Pi l . -4 ?.?•, i;V'i'-! S '" f •:: '■;>:->„ »,' '.'I ' / -.si,

H E M M E L I G Nr. _/_ av 7 e k s .

X'/Fyyy P R O T O K O L L

for rn0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg torsdag 19. mars 1964 kl. 0900 ­ 0950 i Statsministerens m0terom

Til stede: Statsminister Gerhardsen og statsradene I_e_ Harlem og Himle.

Forfall: Utenriksminister Lange og statsradene Gundersen og Cappelen. Statssekretasr Boyesen m0tte for utenriksministeren.

Sekretzsr: Ekspedisjonssjef Andreas Andersen. ■— , J___LJ_^LJ____J Ekspedisjonssjef E. F0ien, Samferdselsdepartemen

Sak nr. 1. Sp0rsmalet om sserlig avtale med sikte pa a skaffe ! husrom for den planlagte arbeidsstyrke under NETSO­

organisasjonen. Statsrad Himle redegjorde for saken. Regjeringens sikkerhetsutvalg har tidligere behandlet og

godkjent retningslinjer for NETSG (NORTH EUROPE TRANSIT SHIPPING ORGANIZATION). Det er truffet avtale mellom Norge, Danmark og Forbundsrepublikken Tyskland om planlegging og for­beredelser i fred og tillatelse til omlasting i krig. (Se protokoll for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg fredag 25. august 1961 samt Samferdselsdepartementets hemmelige notat

(>■'■" t av 23. august 1961.) Planene for omlastningsorganisasjonen er i det vesentlige

ferdige. De forutsetter at NETSO i krigstid vil beskjeftige ea. 1400 tyske og ca. 400 danske arbeidere i Norge. Innkvarter­

ingssp0rsmalet er delvis ul0st. Mens danskene iss har tenkt a basere seg pa losjiskip, har

tyskerne ikke funnet a kunne godta en slik ordning. Da det ikke kan anvises kvarterer i de omrader der omlastningen skal forega, har tyskerne foreslatt at det skal settes i gang bygging av kvarterer for arbeidsstyrken. For a dekke over det egent­lige formal skal byggene presenteres som moteller, og drives som sadanne under fredsforhold.

Byggingen finansieres av tyskerne, mens administrasjon og utnyttelse av motellene skal skje gjennom norske forretnings­folk. Motellene tenkes reist pa strekningen Haugesund­Farsund, der de utpekte omlastningsplasser ligger.

2 _ft& E M M E L I G Side 2 av 3.

?!~r,: 33-., Av hensyn til arbeidet med det neste tyske budsjett,

har man pa tysk side anmodet om en hurtig norsk stillingtagen. Statsrad Himle hadde store betenkeligheter ved a ga

med pa det tyske forslag. Han mente det var betydelig risiko for at det. egentlige formal med reisingen av motellene ville bli kjent.

En hemmelig avtale av denne art var lite 0nskelig og kunne bli vanskelig a formulere pa en for Norge tilfreds-stillende mate. Konstitusjonelle sp0rsmal kunne ogsa melde seg

Statsrad Harlem delte statsrad Himles betenkeligheter. Han mente at saken burde sees i en videre sammenheng. Det forela na flere anmodninger fra tysk side om arrangementer pa norsk omrade i tillegg til dem man allerede hadde im0te-kommet. Man kunne ikke se bort fra at f0lgene av a im0tekomme ytterligere tyske anmodninger ville bli en betydelig tysk baseorganisasjon i S0r-Norge. En slik utvikling kunne igjen fa innvirkning pa hele var forsvarsplanlegging for S0r-Norge. Statsraden hadde funnet a matte henlede Forsvarsstabens opp-merksomhet pa dette problem.

Ekspedisjonssjef F0ien ga endel opplysninger om den foreliggende plan. Man regnet med at det daglig ville forega omlasting av ca. 30 skip, og dette ville n0dvendiggj0re en arbeidsstyrke pa ca. 1800 mann. Unders0kelser hadde vist at det neppe ville kunne skaffes mer enn 5-600 norske arbeidere. Disse var i planene holdt i reserve.

*4l ■: i forb. med Ekspedisjonssjef/opplyste at han i oktober 1963 hadde,, UD om saken, og v£Qrt ± f o r b i n d e l s e m e d Forsvarsdepartementet. Ved begge 1 desember 1963 y hadde han _. - ~" anledninger var det satt opp notater i departementene.

Statssekretaer Boyesen delte de betenkeligheter som vas kommet til uttrykk. Han antok at det ville vasre a foretrekke om NETSO kunne framsta som et rent NATO-organ.

Ekspedisjonssjef; Andersen opplyste at man fra norsk side hadde 0nsket a unnga dette fordi en slik ordning kunne medf0re st0jtoe 0konomiske forpliktelser for Norge enn etter den dansk-norsk-tyske avtale.

Statsminister Gerhardsen mente man pa. ny burde foresla for tyskerne at de baserte seg pa losjiskip.

Statsrad Lie delte de betenkeligheter som var frem-kommet og trodde ikke det ville vsere mulig a holde sakens rette sammenheng hemmelig. Statsraden 0nsket a vite hvor-ledes eiendomsforholdene tar tenkt ordnet i tilfelle det tyske forslag ble godtatt.

- 3u . Zz£/£*£~ S i d e 3 av 3,

H E M M E L I G

'■yy^<y

■ : >

Statsrad Himle antok at byggene i realiteten matte bli tysk eiendom, selv om man i det ytre kunne fa i stand visse pro_forma arrangementer. Men slike proforma arrange­menter var etter statsradens mening meget uheldigr*" Statsraden fant Iikevel a matte minne om at NETSO var et viktig ledd i det allierte forsyningsapparat og derfor matte tillegges betydning.

Statsrad Harlem bad unders0kt pa ny om det kunne tenkes at militeare etablissementer i S0rvest­Norge kunne utnyttes til innkvartering, eventuelt om det fantes bygninger som kunne utpekes for rekvirering i krig, Losjiskip­

sp0rsmalet burde ogsa unders0kes pa ny. Statsministeren slo fast at det i Regjeringens

sikkerhetsutvalg radde meget store betenkeligheter ved a godta det tyske forslag om bygging av innkvarteringssteder for tyske arbeidere under NETSO i form av moteller.

Fra norsk side b0r man meddele tyskerne at vi ikke er innstilt pa a godta en slik l0sning. Man b0r anmode tyskerne om pi ny a overveie en ordning med losjiskip.

Resultatet av den nye kontakt med tyskerne b0r at/ventes f0r en tar stilling til sp0rsmalet om eventuelt a omgj0re NETSO til et rent NATO­organ pa linje med NATO's 0vrige sivile krigstidsorganer«>

D Sak nr. 2. Forslag om sivile beredskapsbevilgninger jgor 1965 Ekspedisjonssjef Andersen opplyste at Koordinerings*'

radet for sivilt beredskap hadde avgitt innstilling om sivile beredskapsbevilgninger for 1965.

Sikkerhetsutvalget samtykket i at forslaget blir sendt Regjeringens medlemmer.

Andreas Andersen

■ )­■ ­::

Jay, 4$$/m A, 0X3,3

til wmMmmmmi® m l®gj©«si«ge^si »ilsl§»ri»timtvaii|«

fenytiilag t i l reg^wlagal&nferftMMWi t&ro&m ?» Juli* Bftftxardaat 1) &iX4«¥to planar angaaatie fearayaiagffiesulisbeter i SftHNarga*

(4*r. aiataraa' Earlasa notat av a* Jwai 1964 t i l Sil&«Mr)tet«tttv»lsftt)«

3) B@@0& av utotelaiMtelie 'silltawa *ly'» (etatar&H Barlaas notat av 99• $mm& 3.964 t i l $ikig.or33© tsstv&ig® t)«

4) l@t»&sig$i;iifsj©f> for KoeiNii^^i^pmtralgot vuador Ba&jeriogaaB aild^hetautvalg* ($»tat aaadt fMHUMwtaaa av iik%©s,fe#ts»tvaig#t 28. april 1984,

€ls3i.&» 4* j B i i 1@§4,

Afii$*©ns A)Bil^r@©»

;;,.,0 X7>XX<?7*

y,.:.. - P_S-' FORTROLIG

Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Regjeringens sikkerhetsutvalg finner £.t det arbeid som er palagt Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg er av en slik art at det ikke er hensiktsmessig a gi detaljerte regler i direktivs form. Regjeringens sikkerhetsutvalg har i stedet i m0te godkjent f0lgende retningslinjer som en ramme for utvalgets arbeid:

i) Utvalget skal vesre koordinerende og radgivende organ for de tjenestemenn som er medlemmer og derigjennora for de tjenestegrener som de representerer. Medlemmene skal etter beste skj0nn holde hverandre underrettet om saker av betydning for arbeidet innenfor sikkerhets-sektoren.

ii) Utvalget har ingen ut0vende myndighet. Det er heller ikke et ekspedisjonsorgan, og behandling av en sak i utvalget trer ikke istedet for vanlig departements-behandling.

iii) Utvalget skal holde Regjeringens sikkerhetsutvalg underrettet om saker av betydning for landets indre og ytre sikkerhet. Utvalget kan ogsa avgi uttalelser og tilradinger til Regjeringens sikkerhetsutvalg.

iv) Utvalget ut0ver de funksjoner som er tillagt det i kgl. res. av 15/8-1953 oppnevnte interdepartementale kontrollutvalg. Eikkerhetsinspekt0ren deltar i behandlingen av saker under dette utvalg. Han kan, om det ansees hensiktsmessig, palegges a virke som utvalgets sekretrsr.

/9-sP??*

- 2 - FORTROLIG

II. Medlemmer. Regjeringens sikkerhetsutvalg bestemmer utvalgets

sammensetning. Representanten for Statsministerens kontor er formann.

Utvalget har for tiden f0lgende medlemmer: - Ekspedisjonssjefen for beredskapssaker ved Statsministerens kontor, representant for Statsministeren, formann.

- Sjefen for Politiets overvakingstjeneste, represen­tant for justisministeren.

- Sjefen for Forsvarsstaben/E. - En representant for forsvarsministeren. - En representant for utenriksministeren.

'ft-:'

III. Utvalgets arbeidsmate. (i) Formannen sammenkaller til m0te etter behov og har

ansvaret for f0ringen av protokollene for utvalgets m0ter.

(ii) Medlemmene utveksler informasjoner og legger fram saker til felles dr0fting pa utvalgets m0ter. Forslag om koordinerende tiltak som fremmes under

'"") m0ter i utvalget, skal innf0res i utvalgets proto­koll dersom ikke ssarlige grunner taler mot dette. Protokollen sendes gjennom Koordineringsutvalgets medlemmer til de medlemmer av Regjeringens sikkerhets­utvalg som har representanter i utvalget. Det enkelte medlem skal dessuten i den utstrekning han finner det pakrevet, personlig orientere det medlem av Regjeringens sikkerhetsutvalg som han er represen­tant for, om saker og forhold som er brakt fram i utvalget.

7/4-1964.

\ 4 - i -j

Li ­

■ :,,., ^cr STATSMINISTERENS KONTOR Jnr. 306/012/64 A. FORTROLIG

Til Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens Sikkerhetsutvalg ble godkjent av Sikker­hetsutvalget 4. mars 1954.

Koordineringsutvalget har funnet det 0nskelig a ta retningslinjene opp til revisjon. En antar at de b0r kunne forenkles.

Koordineringsutvalget har utarbeidet et utkast til retningslinjer. Utkastet ble dr0ftet i m0te 8. ds., og det radde enighet om a tilra at de reviderte retnings­linjer blir godkjent av Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Det vil vsere hensiktsmessig at sp0rsmalet om god­kjenning av de reviderte retningslinjer behandles sammen med sp0rsmalet om instruks for sikkerhetsinspekt0ren, Forslag til instruks ble oversendt Regjeringens sikker­hetsutvalg med brev av 15. april d.a.

Oslo, 28. april 1964. 0 «

dj iL iGy r~ Andreas Andersen .X,,J i__. *-7 ■ I w w 17 * -J

/.■/GRACERV H E M M E L I G N O T A T Data . /XY/^7*' o

C ,i x — — - E k s . n r . o av 15

(vteU- Vj> IsM, Till Regjeringens Sikkerhetsutvalg Era: Forsvarsdepartementet ^ Dato* 2 9 . j u n i 1964 J ,■';;, TSMi NiSTEREN

| ] k 0 0 0 4 0 1 A 30.JUNI64

1. Forsvarsstabens forslag til endring av de eksisterende klareringsregl^r er laget fordi cn vil finne frem til en ordning hvor en ansvarlig instans skulle ivareta de nasjonale interesser i forbindelse med utenlandske bes0k av militasre fly. Denne instans skulle da til enhver tid ha den fulle oversikt over den utenlandske flyvirksomhet og ville kunne ko­ordinere denne med den virksomhet Luftforsvaret selv har.

2. De eksisterende regler ble godkjent av Regjeringen 18. oktober I960 og tatt i bruk samme ar, og er lagt opp slik at klareringsmyndigheten er delt i tre trinn. Sjefen for Luftkommando Sor­Norge (tidl. Luftkommand0ren tar imot soknadene om flyginger og sorterer dem etter f0lgende skala:

a. S0knader om flyginger som Sjef Luftkommando SorrNorg na legge fram for Forsvarsdepartementet via Luft­forsvarets overkommando.

b. S0knader om flyginger som Sjef LKS ma legge fram for Sjefen for Luftforsvaret. S0knader om flyginger som Sjef LKS kan godkjenne ute a henvende seg til hoyere myndighet.

c.

5. De restriksjoner som er fastlagt i de naveerende regler er forskjellige for Sor­ og Nord­Norge, og fylkesgrenser Nord­Tr0ndelag/Nordland er skillelinje. I korthet gar reglene ut pa at FD skal godkjenne, eventuelt i sarnrad med Regjeringen eller Regjeringens sikkerhetsutvalg:

a. Flyginger som antas a f0re med seg ssrrskilte poli­tiske eller 0konomiske konsekvenser for Norge.

b. Flyginger av st0rre enheter enn 1 skvadron sycl for

HEMMELIG ­ 2 ­

X^x?..^..?*....

fylkesgrensen Nord­Trondelag/Nordland. Flyginger av st0rre enheter enn 3 fly nord for denne fylkesgrense.

c. Flyginger som medf0rer opphold av en uke eller mer syd for fylkesgrensen Nord­Trondelag/Nordland.

Flyginger som medforer opphold pa mer enn 3 dager nord for denne fylkesgrense.

d. Flyginger som er ledd i storre NATO­ og/eller nasjonale 0vinger.

e. Enhver utvidelse av flyginger i forbindelse med ovinger som tidligere er godkjent.

f. Flyginger til/over Svalbard og Jan Mayen. g„ Ethvert tilfelle nar det er tvil tilstede.

Anmodninger opp til disse begrensninger kan klareres av Sjefen for Luftforsvaret eller Sjef LKS.

Videre har en i de navasrende regler: Utenlandske militeerfly skal ikke ­ uten Regjeringens samtykke ­ klareres for flyging over, landing pa eller avgang fra norsk territorium, hvis noen del av flygingen skal foretas ost for 24­°0 over norsk eller internasjonalt territorium. Klarering vil heller ikke bli gitt for flyging ncermere Norges grense■mot Sverige og/eller Finnland enn 20 nautiske mil, med mindre flygingen er nodvendig i forbindelse med vanlige innflygingsprosedyrer ved landing pa eller avgang fra norsk landingsplass. Disse bestemmelser kommer dog ikke til anvendelse ved kryssing av grensen med formell klarering av flyging fra/til vedkommende land.

FST's forslag til nye regler, som er utarbeidet i sam­rad med LOK, forutsetter at Sjefen for Luf tf orsvaret blir den klarerende myndighet for rutineflyginger, dvs. flyginger i trenings­ og 0velses0yemed og transportfly­

' _ 3 - HEMMELIG

ginger som ikke forer rued seg saerskilte politiske eller 0konomiske konsekvenser for Norge. Sjefen for Luftfor-svarets klareringsmyndighet skal ha folgende begrens­ninger :

a. Utenlandske militaer fly skal ikke klareres for flyging over norsk territorium hvis flyet har vaert eller skal fly ost for 27°0st, Klarering skal ikke gis for fly­ging naermere Sveriges og Finnlands grenser enn 20 nautiske mil, med mindre flygingen gjelder kryssing av grensen pa luftied pa vanlig Air Traffic Control (ATC) klarering. Inn- og utflyging ved Rygge flysta-sjon kan forega i samsvar med fastsatte prosedyrer,

ftf selv om flyene derved kommer naermere grensen til Sverige enn 20 nautiske mil.

b. Pa flystasjoner i Luftkommando Nord-Norge filiates inntil 9 fly samtidig, begrenset til 5 fly samtidig pa en flystasjon og med bare dagbesok pa Banak. (0600 - 1800). Flyging uten landing i Luftkommando Nord-Norge vest for linjen Troms0 - Bardufoss filiates i den utstrek­ning Luftforsvaret kan kontrollere flyene med maksi-raum 23 fly samtidig innenfor Luftkommando en.

c. Flyging og landing innenfor Luftkommando Sor-Norge ^ filiates i den utstrekning Luftforsvaret kan kontrol­

lere flyene og yte dem tjenester med maksimum 25 fly samtidig innen Luftkommandoen.

d„ Besok med avdeling av skvadrons storrelse skal god-kjennes av Forsvarsdepartementet.

Videre skal FD's tillatelse innhentes for flyging til/ over Svalbard og Jan Mayen.

LV. Forskjellen mellom de eksisterende regler og FST's for­slag er at:

a) all klareringsmyndighet innenfor forannevnte begrens­ninger er foreslatt tillagt Sjefen for Luftforsvaret, mot tidligere delt pa Sjef LKS- og Sjefen for Luftfor-

4 - HEMMELIG

XF/X-?^

0

svaret samt om nodvendig FD.

b) Sjefen for Luftforsvaret foreslas a kunne klarere inntil 25 fly ad gangen til Luftkommando Sor-Norge, mot tidligere inntil en skvadron i en uke.

c) Han skal kunne klarere inntil 9 fly for landing i Nord-Norge, hvorav 5 fly samtidig pa en flystasjon, mot tidligere 3 fly i inntil 3 dager, I tillegg foreslas at han kan klarere overflyginger av LKN inntil et totalt antall av 25 fly innen LK'ens grens er.

d) Den ostre begrensning for utenlandske militaerfly foreslas flyttet til 27°E, mot tidligere 24°E av hensyn til Banak.

e) Klarering av bes0k med avdeling av skvadrons ster-relse foreslas tillagt FD, mot tidligere var dette Sjefen for Luftforsvarets ansvar i Sor-Norge.

5. De viktigste grunner for a foresla endringer av de eksisterende regler er:

a) at klarering av rutineflyginger, slik de er katego-risert i draft STANAG 3393, blir tillagt en klareren­de instans." Denne instans er ogsa den som har ansvar for overvaluing av luftrommet over norsk territorium og vil til enhver tid ha den fulle oversikt over trafikken og stasjonenes beredskap og kapasitet. En vil i tilfelle av behov for assistanse utenfra, f.eks. i forbindelse med overvaluing av havomradene utenfor Norge, kunne sette i verk de nodvendige til­tak for a ta i mot utenlandske fly uten forsinkelser. Som eksempel kan nevnes at det under ovelse "Bargold" i 1963 (en britisk-amerikansk-norsk maritim rekogno-seringsovelse i forbindelse med russiske flateovelser i det nordlige Atlanterhav) ikke kunne delta mer enn 3 RAF maritime patruljefly samtidig pa flyplasser i LKN til tross for at RAF Coastal Command var innstilt pa a lane ut en skvadron. Grunnen til dette var at det tilslutt oppsto tidsnod fordi de forberedende

5 HEMMELIG

,,,, ; -7^ . instanser ikke viet ovelsen fiistrekkelig oppmerk-somhet, Slike situasjoner vil en kunne unnga med de foreslatte bestemmelser fordi en innenfor de gitte begrensninger, vil kunne klarere et storre antall fly innenfor en kortere tidsfrist.

b) Den utvidelse av antall fly som Sjefen for Luftfor­svaret skal kunne klarere vil for Sor-Norges ved­kommende bety at han kan klarere inntil 25 fly mot tidligere en skvadron, mens klareringsmyndigheten av den faktiske enhet skvadx'ori na er tillagt FD. Forandringen her er ikke sa omfattende som for Nord-Norges vedkommende. Begrunneisen for den foreslatte

•{' endring er at den minste faktiske enhet bestar av 4 fly, og under de navaerende bestemmelser ma FD's til­latelse innhentes nar en slik enhet skal fly samlet til Nord-Norge. For det andre vil det med den foreslatte utvidelse gjore det enklere a nyttiggjore seg den assistanse som RAF Coastal Command og US Navy kan yte i forbindelse med rekognosering/over-vaking over de tilgrensende sjoomrader i Nord-At-lanteren. Videre vil K & V-tjenesten i Nord-Norge, som na pa det naermeste er utbygd, fa aniedning til a oke sine treningsmuligheter og derved oke sin evne til overvaking og kontroil av luftrommet.

, c) Den ostre begrensningslinje pa 24°E er foreslatt ' o

flyttet til 27 E. Dette utgjor i malt distonse ca. 46 1cm dvs. at avstanden til grensen mellom. Sovjet-Russland og Norge reduseres fra ca. 185 km til ca. 140 km. (Det ma her iakttas at avstanden til den finsk-norske grensen skal vaere 20 n.m. (37 km)). Hensikten med forslaget er at Banak flystasjon da vil kunne trafikkeres ogsa med utenlandske militaer-fly. Flystasjonens gode innflygingsforhold og re-lativt stabile vaerforhold gir den gode muligheten som alternativ plass for Rarrlnf'ns.q og ligger ogsa gunstig an for nesrltime fly som kommer fra eller skal pa patruljetjeneste. Bruk av Banak flystasjon er tidligere i noen utstrekning tillatt av Regje­ringens sikkerhetsutvalg, da i forbindelse med

6 _ HEMMELIG

fttetc xxxx^^ CP,,... ^ . - T C T

ovelser. Forutsetningen er at Banak bor kunne benyttes av bade egne og utenlandske NATO-fly. Be­grunneisen for at den ostre begrensning er foreslatt satt til 27°E er at det da vil vaere mulig under ugunstige vserforhold og uten a overskride bestemmel­sene, a kunne fly inn eventuelt ut Porsangerfjorden.

6, Hensikten med a fremme forslag om en utvidelse av kla-reringsmyndigheten skulle ga frem av foranstaende. Det er dog ikke meningen at en automatisk skal oke antall anlop for a fylle den gitte rammen. LOK har i den for­bindelse uttalt:

"Forslaget til nye regler skulle hverken gi grunnlag for en flyaktivitet som vil stride not norske inte­resser eller medf0re uansket flyvirksonhet idet alle militaere NATO-fly ifolge reglenes punkt 2 skal ha positiv klarering for de komner inn over norsk om­rade. Det vil da vaere opp til Luftf orsvaret a. vurdere forholdene omkring flygingene og nekte kla­rering hvor flygingen vil stride mot norske inte­resser eller av annen grunn er uonsket."

Departementet har dessuten palagt Luftforsvaret rappor-teringsplikt over antall anlop av utenlandske militaerfly til Norge, og vil gjennom de manedlige rapporter kunne folge med, og eventuelt regulere i nodvendig utstrekning. Departementet er derfor av den oppfatning at det ikke vil forarsake utglidninger.

7. FST har til slutt i sitt folgeskriv nevnt mulighetene for a la allierte transportfly fa tillatelse til a an-lepe Hoybuktmoen, eksempelvis nar Sjefen for Nordkom­mandoen var pa inspeksjon i Ser-Varanger. Min fornem-melse er her at det vil vaere uklokt a for andre pa de navaerende regler. Det er intet som tyder pa at det foreligger noe som skulle foranledige at de navaerende regler pa dette punkt skulle endres.

- 7 - -ci, XPyXZPp -X.: ~~7^S

Forsvarsdepartementet vil derfor foresla at Forsvars-stabens forslag til Regler for klarering av flyginger over og landing pa norsk territorium av militaere luft-fartoyer tilhorende NATO-land blir godkjent.

FD I/SW/IB

y

lluix y/ixA{< S -X M., 3

Statsrad Gudmund Harlem, Forsvarsdepartementet, 29. juni 1964.

/^XX^'X

H E M M E L I G Uten vediegg kan no ta t e t nedgraderes t i l "Fortrollg11

Ekspl. nr . A, av 15.

N o t a t t i l

'SH

^S7£ReN m^m AU 64

Medlemmene av Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Besok av utenlandske militare fly. ■ ■■iI.I _ m i _ _ _ — _ , _ — ■ , ... . — . | _ % | _ _.i

Vedlagte tykke notat inneholder forslag om en viss utvi­delse av det antall fly som kan klareres av militcer myndighet uten at departementet bringes inn. Erfaring viser at de regler som her foreslas ikke gar ut over det departementet godkjenner i spesielle tilfeller. Jeg anbefaler derfor forslaget. Det foreslas videre at grensen mot ost flyttes slik at Banak flyplass kan motta alli­erte fly, noe som vil vaere av verdi for den hjelp vi far til den maritime overvaking. Det er 140 km fra den nye ostlige begrens­ning til den russiske grense. Jeg anbefaler forslaget.

Det foreslas videre at vi sier nei til unntaksvis a gi allierte fly adgang til Hoybuktmoen. Selv om det er norsk ­terri­torium, tror jeg ikke det cr tilstrekkelige sterke grunner til a endre den linje vi hittil har fulgt med sikte pa storst mulig ro i grenseomrddet.

<-y

(j 4* ffj y

HEMMELIG vediegg.

O .,• , ,J- „ 1 / 'J XI f^^\jL^L^Ujh

Instruks for Sikkerhetsinspekt0ren ved ~-s.'c XXXX'PX7^ Det interdepartementale kontrollutvalg. ioa. " «CST (Nedenfor kalt Kontrollutvalget.)

A. Oppnevning og ansvarsforholdi 1) Sikkerhetsinspekt0ren er en offiser av Forsvarsstaben

som er stiiiet til radighet med hjemmel i kgl, res. av 26. juni 1953, jfr. kgl. res. av 4. mai 1962. Han er administrativt og kommandomessig underlagt sjefen for FST/E.

2. For utf0ringen av de oppdrag som han i samsvar med denne instruks utf0rer i sivile institusjoner, er han ansvarlig overfor Kontrollutvalget. Under tjeneste som angar Forsvarsdepartementet og institusjoner og etater underlagt Forsvarsdepartementet er sikkerhetsinspekt0ren ansvarlig overfor sjefen for FST/E, slik det er fastlagt i instruks utferdiget av Forsvarssjefen.

3. Til utf0ring av sine oppdrag i sivile institusjoner kan sikkerhetsinspekt0ren i n0dvendig utstrekning gj0re bruk av tjenestemenn knyttet til FST/E.

B. Sikkerhetsinspekt0rens arbeids- og ansvarsomra.de. Sikkerhetsinsp,ekt0ren skal:

4. I samarbeid med departementene s0ke a legge forholdene i departementene og de etater som h0rer under deres administrasjonsomrade til rette for gjennomf0ringen og handhevingen av Instruks for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ma beskyttes.

5. Vurdere de fysiske sikkerhetsforhold i departementene og underlagte etater og eventuelt komme med forslag til bedring der hvor forholdene ikke anses betryggende.

/?XX?¥ bion. =z_r

- 2 -

y

6. Ved inspeksjoner og studier av arbeidsgangen i departe­mentene og underlagte etater, samt ved kontroil i de arkiver som oppbevarer dokumenter som omfattes av instruksen, pase at de gitte bestemmelser handheves. Inspeksjoner i departementene foretas sammen med eller etter avtale med den embets- eller tjenestemann som departementsjefen har oppnevnt til a f0re kontroil med de sikkerhetsmessige forhold som omfattes av instruksen.

7. Holde Kontrollutvalget underrettet om sitt arbeid, normalt gjennom meldinger hvert kvartal.

8. Sikkerhetsinspekt0ren palegges searskilt plikt til gjennom hyppig kontroil a pase at sikkerhetsforskriftene for A-paktsamarbeidet (C-M(55)15(Final)) f0lges. Han utf0rer denne kontrollen i samarbeid med sentral-arkivet i Forsvarsdepartementet og med de sivile og militeare underarkiver.

9. Sikkerhetsinspekt0ren er norsk representant til NATO-radets sikkerhetskomite og deltar i komiteens m0ter. Han utarbeider forslag for Kontrollutvalget til innstil-linger som de norske myndigheter blir anmodet om a avgi til NATO-r&dets sikkerhetsbyra. Herunder skal han holde near kontakt med FST/E og legge sBerlig vekt pa a sikre at det hlir tatt et samordnet og enhetlig standpunkt i alle saker som behandles i forhold til internasjonale organer eller fremmede makter.

10. Han holder Kontrollutvalget a jour med de militsere og sivile sikkerhetsbestemmelser som blir stillet i forslag eller gjennomf0rt av NATO-radets sikkerhetskomite.

11* Han tilrettelegger bes0k fra NATO-radets sikkerhetsbyra i forbindelse med inspeksjoner av henholdsvis sivile og militsare A-paktarkiver.

6/4-1964.

Jft'ft ■;:■'■■'.",(''

# - 3 - Dato

Siqn.

xxxx^x

Under disse forhold er formannen sterkt i tvil om det ikke ville vsare mer hensiktsmessig a ga over til en ordning med en sivil sikkerhetsinspekt0r som stilles til radighet av Politiets overvakingstjeneste og en mili­taer sikkerhetsinspekt0r som stilles til radighet av FST/E. De to sikkerhetsinspekt0rer burde i safall vare underlagt og rapportere til sine sjefer (Sjefen for Overvakingstjenes­ten og Sjefen for FST/E).

Rapportering til utvalget kunne da skje gjennom de to sjefer. De matte ogsa vsere forpliktet til a bringe inn koordineringsproblemer for utvalget.

Formannen tillater seg a anmode om at Regjeringens sikkerhetsutvalg Vil vurdere og traffe en avgj0relse i det foreliggende sp0rsmal.

Oslo, 15, april 1964.

Andreas Andersen formann

/fi{ AA^^X <W f&X^4 J ■ iiy) DET INTERDEPARTEMENTALE KONTROLLUTVALG Jnr. 274/013.2/64 A.

FORTROLIG

Sign.: ' ~?S Til

Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Instruks for sikkei'hetsinspekt0ren. If0lge den kgl. resolusjon av 26. juni 1953

som godkjente instruksen for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ma beskyttes, og som gav hjemmel for oppnevning av en sikkerhetsinspekt0r, kan ut­valget gi sikkerhetsinspekt0ren oppdrag. Utvalget har tolket dette slik at det kan fastsette instruks for sikkerhetsinspekt0ren, Utvalget utferdiget i 1954 en midlertidig instruks, som senere har vsert i bruk.

Siden ifjor sommer har utvalget i en rekke m0ter dr0ftet sikkerhetsinspekt0rens arbeidsomrade og ansvarsforhold. Det er herunder blitt klart at den midler­tidige instruks b0r revideres, og dette sp0rsmal har vsert behandlet i en rekke m0ter i utvalget.

I m0te i utvalget 8. april d.a. behandlet man ./. det endelige utkast til instruks. Utkastet vedlegges.

Sjefen for Politiets overvakingstjeneste fant ikke a kunne godta punktene 1 ­ 3 , som fastsetter at sikkerhetsinspekt0ren skal veere en offiser av Forsvars­staben, og som nsermere fastlegger hans forhold til Det interdepartementale kontrollutvalg for sa. vidt angar hans funksjoner under dette.

Overvakingssjefen foreslo at pkt. 1 i stedet skulle ha denne ordlyd: "Sikkerhetsinspekt0reri oppnevnes av Det interdepartementale kontrollutvalg." Punktene 2 og 3 vil etter dette forslag utga som overfl0dige.

Overvakingssjefen pointerte at hans forslag ikke i seg selv ville medf0re en endring av den ordning man na hadde. Han ville Iikevel fremholde at det er Politiets overvakingstjeneste som i sikkerhetssakene vil

Dgto: x?//?"?? - 2 - ft-ion.

ha etterforskningsarbeidet, og at det derfor vil V2ere en fordel om ogsa kontroil og tilsyn legges til overvakings-tjenesten. Overvakingssentralen var etter overvakingssjefens oppfatning slik utstyrt med personell at den kunne pata seg ansvaret for a stille til radighet en sikkerhetsinspekt0r med n0dvendig hjelpepersonell.

Oberst Heyerdahl, FST/E, som m0tte som sted-fortreder for Sjefen for FST/E, opplyste at Forsvarssjefen ansa den navserende ordning med en felles sikkerhetsinspekt0r for den sivile og militsere adrainistrasjon som en fordel. Forsvarssjefen ville derfor tilra at den navserende ordning ble opprettholdt, og han kunne godta det forslag til revi-dert instruks for sikkerhetsinspekt0ren som forela til behandling i Kontrollutvalget.

Forsvarsdepartementets representant i ut­valget opplyste at Forsvarsdepartementet delte Forsvars-sjefens syn og ville tilra. at det foreliggende utkast ble godtatt med visse mindre redaksjonelle endringer.

Utenriksdepartementets representant var ny i utvalget og fant ikke a burde ta standpunkt.

Formannen hadde i august ifjor reist sp0rs-malet om en nyordning slik at man fikk en sikkerhetsinspek-t0r for den sivile administrasjon og en for den militsere . Den sivile burde i sa fall komme fra Politiets overvakings-tjeneste.

Under h0stens dr0ftinger av sp0rsmalene om organisering av sikkerhetsinspekt0rens tjeneste kom det imidlertid fram at personellkravene var st0rre enn man f0r hadde regnet med, og at disse lettest kunne fylles av FST/E. Pa denne bakgrunn fant formannen a hurde tilra at den na­gjeldende ordning fortsetter.

Senere opplyaiinger tyder Iikevel pa at FST/E ikke har fatt den personellutvidelse i sikkerhetssektoren som man ifjor h0st regnet med. S?mtidig synes det som Overvakingstjenesten ikke bare kan stille til radighet en sikkerhetsinspekt0r, men ogsa det n0dvendige assisterende personell.

£ juni 1964 Statsrad Gudmund Harlem B_e.gr_en_s.e_t.

Dalo XXXX^'^

N O T A T

Til: Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Overvakings sjefen 0nsker a overta en del av det arbeidet som hittil har vsert utf0rt av Forsvarets sikkerhetstjeneste.

Sett fra mitt synspunkt er dette et fristende forslag* Det samme ( ) gjelder Forsvarssjefen som ser de store oppgaver Forsvaret har

pa dette felt; Han synes imidlertid vaere opptatt av at ikke den innsikt og erfaring Forsvarets sikkerhetstjeneste har, skal ga tapt for arbeidet utenfor Forsvaret. Selv har jeg ikke klart hvilke saklige momenter som her taler for den l0sning en etablerte i 1953 og hvilke som taler for na a. flytte arbeidsoppgaven.

Jeg vil derfor t i lra at vi far en konkret fremstilling av problemet med klarlegging av hva det er enighet om og hva det eventuelt er uenig-het om, med hensyn til hva en oppnar og hva en taper ved en omorga-nisering, saerlig hvilken annen virksomhet som ma reduseres innen

O overvakingst jenesten hvis den skal ta denne oppgaven.

Til grunn for dette b0r imidlertid legges visse klare prinsipper som Regjeringens sikkerhetsutvalg straks b0r vurdere og fastlegge. Hovedretningslinjen b0r etter mitt syn vaere at ansvaret for sikkerhet klart legges til enkelte statsrader, og at Statsministeren ikke b0r kunne paf0res noe direkte ansvar for feil som matte gj0res.

Det b0r ogsa gj0res klart at Koordineringsutvalget ikke kan ta noe selvstendig ansvar, men ma vaere et radgivende organ. Som en yt ter­ligere forholdsregel t ror jeg radet b0r oppnevnes av og sortere under enten Just is- eller Forsvarsminister (men med samme sammensetning og formann som na) .

Dato : Z^T/Zl^...... - 2 - sign..- . 7 ^ 3 " B e g r e n s e t .

/ For behandling av sikkerhetsgraderte dokumenter gjelder en instruks som er fremmet i Statsrad av Statsministeren den 4. mai 1962.

Dersom det er behov for andre instrukser eller ny utforming av instrukser, b0r dette fremmes av den statsrad som far ansvaret for Koordineringsutvalget.

For den praktiske iverksetting av denne instruks og for andre sikkerhetstiltakj ma den enkelte statsrad vasre ansvarlig innen sitt arbeidsfelt. Det ma saledes ikke vsere noen tvil bm at Forsvars-ministeren alene er ansvarlig for sikkerheten innen Forsvaret, Uten­riksministeren alene ansvarlig for Utenriksdepartementet og utenriks-tjenesten og det personell som til enhver tid arbeider der.

Vi har et saerlig ansvar overfor NATO for behandlingen av de militasre og andre dokumenter som kommer derfra, og for sikring av bygninger og anlegg mot etterretningsvirksornhet og sabotasje. Jeg antar Forsvarsministeren ma vsere ansvarlig for dette.

Det problem som da star igjen og som jeg synes vi b0r fa mer klart, er om den radgivnings- og tilsynsvirksomhet de enkelte statsrader vil trenge nar det gjelder den forebyggende, mer a d m i n i s t r a t e pregete sikkerhet, skal gis av Forsvarets sikkerhetstjeneste, eller om det vil vsere mer fordelaktig at en slik virksomhet utbygges i politiet for "den sivile sektor".

Gudmund Harlem

/« k*u(.

x^xx^x^

^eJh yuj- ­wo

l

1(UyUi_

Statsrad Harlems notat av 5. juni 1964

Bakea gjelder to ting: 1) Skal det vssre en felles gikkerhets­

inspekt0r for den militaere og sivile scMinistrasjonp

e&ler skal man ha'Sn militsar og <§n sivil sikkerhets­inspekt0r.

•■•• 2) Det radgivende organ (Koordinerings­

utvalget) b0r etter forgvargattiaisterens oppfatning ikke ligge under statsministeren, men under forsvars­

mlnisteren eller juatisrsiinisteren. Ved endring av instrukser eller utforming av nye b0r ©like fremmes av den statsrad BOB. fir anisvaret for ICoordiner 1 ags­utvalget'/' *••­' '••• "'" ■ •'■','.' :-'r ■" ■■ ;

­:; •"" '•■"'■'•

Denne 'sak henge'r sammen med sak nr. 4 pa ; dagsordenen; "Eetaiagsiinjer for. Koordinerings­utvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg."

Som det vil sees av notatet av 28. april d.i,, understrekes det i de foreslatte retningslinjer at Koordineringsutvalget er et rent radgivende organ uten noen myndighet' til a iverksette tiltak. Bet sies videre ar behaadiirg av saker i loordinerings­utvalget ikke kan tre i stedot for vanlig departe™ Bientsljehandling. ■;. ■ . .,• ....

Oslo,' 6. juli 1084,

Andreas Andersen

t ; : ! " i / - : ; j

Xxxxx^ 5 . m a i 1 9 o H- !-'<=-iQ E F / R B R A P P 0 R T ' . ~X^> HEMMELIG

' Sion.:

SP0RSMALET OM S/ERLIG AVTALE MED SIKTE PA A SKAPPE HUSRGM FOR DEN PLANLAGTE ARBEIDSSTYRKE UNDER NET30-ORGANISASJONEN

Ref.: ni0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg den 19-mars 1964.

Undertegnede var oppnevnt som formann i den norske del gas j on til mate i Koordineringskorniteen for Nord-regio en (CCTP) den 28. og 29. april i K0be.nh.avn.

For motet oppsakte jeg kolleger i Handelsdepartementet Sjafartsavdeli.ng og departementssjefen i Trafikministe et og fikk tilsagn om a kunne nytte danske passasjer-skip som skal evakueres til norske fjorder som losji­skip. for tyske losse- og iastearbeidere „

Etter det ordinsre mate i CCTP ble det sa holdt en konferanse med de tyske og danske representanter om underbringelsesproblemet. Jeg meddelte der resultatet av matet med de norske ansvarlige myndigheter. Jeg sa videre at jeg ettear oppdrag hadde undersokt forskjelli andre muligheter for a underbringe arbeider.ne, Fra norsk side vil vi kunne stille noen losjiskip og fra dansk side vil det kunne stilles sa mange skip at den beregnede mannskapsstyrke kan underbringes. Det vil bli sarget for forsvarlige ankringsplasser med sikre forbindelser til lands m.v.

Til et tysk forslag om bygging av feriehjem for funksj /den typke nearer fra/sentraladmiuistrasjonen sa jeg at de norske"

myndigheter f.t. sikkert ogsa ville ha betenkeligheter ved en slik I0s.ni.r1g. Det ble sa enighet om a godta de danske tilbud. Saken skulle saledes vare i orden og det tidligere for slag om en avtale om bygging av motels e.l, er dermed bortfalt.

A

b h p*> |$, J§ feu th Is*- h | ^~*>

STATSMINISTERENS KONTOR ^ 4 O M'*l 1^ L § v J A K E R S G T . 42, O S L O - D E P .

T E L E F O N : 41 78 00

Jnr. 317/012/64 A. H S M M E L I G Nr. J__ av 9 eks.

Sy-x. w X AMU J-? L'x ;.---yi >■■■■-■

Sign.: 27^21.. Til

medlemmene av Regjeringens sikkerhetsutvalg.

Sssrlig avtale med sikte pa? a skaffe husrom for den planlagte arbeidsstyrke under NETSO-organisasjonen.

Under m0tet i Regjeringens sikkerhetsutvalg 19. mars d.a. ble det redegjort for de forslag som forela med sikte pa a skaffe husrom for den planlagte arbeidsstyrke under NETSO-organisasjonen. Ekspedisjonssjef E. F0ien, Samferdsels-departementet,var til stede under behandlingen av saken.

Regjeringens sikkerhetsutvalg anmodet ekspedisjonssjefen om under de fortsatte forhandlinger a ta sikte pa at sp0rsmalet kunne l0ses ved anvendelse av losjiskip.

/. Vedlagt f0lger en rapport fra ekspedisjonssjef P0ien om de forhandlinger som har funnet sted om saken i K0benhavn 28. og 29. april d.a. i Koordineringskomiteen for Nord-regionen.

Oslo, 11. mai 1964.

Andreas Andersen

STATSMINISTERENS KONTOR AKERSGT. 42, O S L O - D E P .

TELEFON: 41 78 00

Jar, 403/64 A, 012,8

feign.

mnm&hm

t i l Medlepstesi© av Segjeriageiia fd!&e?ii$tatit¥alg«

&« £ jtofi^riqgeaa sifcfeerhetsutval^ tiratdaa 7. .jvtii xs-64, S t t w aiir^e^sii®; fra Forstv«r««lni*t©r®n Mr statstt£a&8t@~-ii

oift,ft-;ioKlsajie logjcwtegeag EJitefefftetsuit^ali t i l m#t© 3, t i l« knytaing t i l r©gJ«n*ii)tgB;kOtt:£eranse& ftlvsdag 7. Jtili ,

I) Allierte plaster aag&a&g* f@r»5?aiag»jauligi?i«t#r 4 80i i©ffi@g9

a) Ovdniogen ©¥ siteicerfeetstjeaeataia!,,

8> B©s0& av utiwXandake Bilitasre fly, Cstate&'dci Kavlens aeotat air 39. Jnai 5,964 t i l Si&b0S'b@f eiutvalgot >.

4> Itetaingalinjer i@w Koordinsx'ingsutvsiXgttt ttadaff Begjovingeais slldserfc@ti3ttfrpal$« (Netat wemA% aedlemmeae m likfe®rhet»utvalg«t 2S. apri l i§@4.

©si©* 4, _*U 1934.