Upload
c-media-as
View
229
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
En utgivelse for Lofoten og Vesterålen Petro
Citation preview
muligheterNye
Ja takk, begge deler
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Konsernsjefen i StatoilHydro og lederen i Norges Fiskarlag er overbevist om at det er plass til dem begge utenfor Nordlandskysten. Ørjan Robertsen i LoVe Petro jobber for at dette skal bli realitet. Side12 - 13
Side 4
Flertallet av befolk-ningen i Lofoten og Vesterålen vil ha leteboring.
Flertallet sier Ja
andre olJe-eventyr
Klar,ferdig
reddende Olje:
Næringslivet om-stiller seg for å hente oljen inn. Nå venter de bare på ”gå.”
Side 18
Side 8
Side 6
Aukra og Hammerfest er gode eksempler på sameksistens.
Skaper vekst, utvikling & arbeidsplasser
Nå vil nordlendingene eksportere olje i stedet for ungdommer
02
ksport av fisk og
fiskeprodukter har
vært motoren i Lo-
foten og Vesterålen i mange
generasjoner. De siste 20
årene har vi dessverre ek-
sportert ungdom i et omfang
som vekker stor bekymring.
Netto utflytting av ungdom
over tid er et sykdomstegn
for ethvert samfunn.
For Lofoten og Vesterålen
haster det med å ta nye grep
for å motvirke den negative
utviklingen. I denne sam-
menheng er det naturlig å
rette søkelyset på å utnytte
flere av de naturressursene
vi har. Utnyttelse av pe-
troleumsressursene som vi
muligens har utenfor vår
kyst kan gi oss et løft og de
kompetansearbeidsplas-
sene vi trenger for å beholde
ungdommen og snu flytte-
strømmen.
Det er politikerne som av-
gjør konseptvalget for nye
felt, og selskapene som øn-
sker å utvinne disse ressur-
sene vil måtte følge de po-
litiske føringene. De fleste
politikerne er samstemte i
dette: Petroleumsutvinning
i våre farvann skal skje på
en måte som er miljømessig
forsvarlig, skaper arbeids-
plasser og gir positive ring-
virkninger lokalt.
Den omfattende kunnskaps-
innhentingen som regjerin-
gen har satt i gang i havom-
rådene utenfor Lofoten og
Vesterålen skal være ferdig
i 2010. Basert på kunnskap
skal politikerne da ta stilling
til når farvannene skal åp-
nes for petroleumsleting.
Dessverre har debatten om petroleumsaktivitet i Lofoten og Vester-
ålen utviklet seg til en uheldig sammenblanding, hvor globalt klima,
næringskonflikter, lokalt miljøperspektiv og en god porsjon følelser
blandes. Vi synes debatten om dette viktige spørsmålet fortjener rik-
tig informasjon og et høyt saklighetsnivået. For å nyansere bildet gir
vi deg dette bilaget.
Vi som bor her har verdens mektigste natur rett utenfor stuedøra. Vi
har høstet av naturressursene og ønsker å fortsatt gjøre det. Vi er i
samme båt, og både lokal og nasjonal verdiskapning er avhengig av
en åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
Det er anslått at blokkene Nordland VI og VII og
Troms II inneholder ca. 3,4 milliarder fat oljeekvi-
valenter. Med dagens oljepris representerer dette en verdi
på ca. 1312 milliarder kroner.
Debatten om åpning for leteboring for å få bekreftet disse
anslagene er både intens og polarisert. Mange ser petro-
leumsvirksomhet som en helt nødvendig vekstimpuls for
verdiskaping og arbeidsplasser, som kan snu en negativ
utvikling. Andre er prinsipielt i mot av miljøhensyn, men
har ingen realistiske alternativer å vise til.
allerede i gangNorne feltet, som ble satt i drift i 1997 som en flytende
produksjonsenhet kan på mange måter sees på som star-
ten på olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge. Norne har
nå i tolv år vist at driften kan gjennomføres uten skade på
havmiljø eller konflikt med fiskerier.
Kompetanseutviklingen som har funnet sted i Nordland
i etterkant av Norne viser at en har kommet godt i gang.
NorLense, Rapp og Nexans utgjør gode eksempler. Ak-
tiviteten knyttet til olje- og gassvirksomheten utenfor
Nordland vil øke i årene fremover. Felt som Skarv, Victo-
ria, Stetind og Luva vil gi grunnlag for å bygge videre på
den kompetansen som allerede finnes.
arbeidsplasserPetroleumsvirksomheten i Norge omfatter ca. 150.000
arbeidsplasser og står for en tredjedel av Statens inntek-
ter og 50 prosent av Norges samlede eksport. Inntektene
fra petroleumsvirksomheten har gitt oss muligheter til å
kunne møte finanskrise og resesjon uten å måtte pant-
sette landet for fremtidige generasjoner.
Verden trenger norsk olje og gass, som i dag produseres
med ca. en tredjedel av gjennomsnittlig klimautslipp for
den globale petroleumsindustrien og gir et miljøbidrag ved
å fortrenge mer forurensende kull. Vi har i dag en inter-
nasjonal omsetning av miljøeffektiv offshoreteknologi og
Vi trenger flere ben å stå på
Forord
E
avgjørende for norge
løsninger på ca. 100 milliarder. Grunnlaget for denne ver-
densledende industrien er stabil aktivitet på norsk sokkel.
Det er ikke gjort store funn i løpet av de siste ti årene. Vi
kan forvente et vesentlig fall i produksjonen av olje og gass
etter 2015. Fallet i investeringsnivå, og dermed både Sta-
tens inntekter og sysselsetting i leverandørindustrien med
ringvirkninger kysten rundt, kan bli mer dramatisk dersom
prospektive nye områder ikke åpnes for aktivitet.
velferd og miljøNordland VI og VII og Troms II må sees i denne sammen-
hengen. Det er anslått at åpning vil kunne medføre en in-
vestering på 200-250 milliarder kroner i perioden 2022 til
2040. En betydelig andel av disse investeringene vil være
leveranser fra nordnorske bedrifter. I forbindelse med
driftsfasen er det antatt 1000-2000 varige arbeidsplasser i
tillegg til engineering, fabrikasjon og tjenester til støtte for
drift og modifikasjoner.
Bruker vi Snøhvit som eksempel ser vi at de norske leve-
ransene var ca 65 prosent eller ca. 30 milliarder kroner. De
nordnorske leveransene var estimert til 600-700 millioner
kroner, men har for lengst passert tre milliarder. Statoil-
Hydro sysselsetter i dag 220 personer i driften, der nesten
70 prosent er rekruttert fra Nord-Norge. Med tilknyttede
vareleveranser, service og tjenester er den direkte sysselset-
tingen 400-500 årsverk. Økte skatteinntekter og en eien-
domskatt fra StatoilHydro på ca. 150 millioner kroner har
gitt Hammerfest muligheter til å bygge ut velferdstilbud og
andre offentlige tiltak.
Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan
drives uten varig skade på havmiljø eller fiske. Virksomhe-
ten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og
sikkerhet.
Rolf Hestenes
Bransjesjef
Norsk Industri Olje og Gass
Lofoten og Vesterålen Petro
et nei til åpning av oljefeltene utenfor Hålogaland kan gi dra-matiske følger lokalt og nasjonalt.
Ørjan Robertsen,Direktør i LoVe Petro
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Prosjektleder: Andreas Totland Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Skribenter: David André Østby, Andreas Hasseløy og Rakel Berntzen Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro: Therese Holt Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten, Harstad Tidende, Lofotposten, Lofot-Tidende, Fremover Nordland og Bladet Vesterålen. For informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon 909 18 109 / 21 37 70 76, [email protected]
C MEDiA ER ET AViSFoRETAk SoM pRoDuSERER AViSBiLAg i RikSpRESSEN. www.CMEDiA.No
LoVe petro er en interesseorganisasjon for næringslivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen, som skal bidra til optimalt samfunnsmessig utbytte av en petroleumsindustri i regionen.
Kontaktperson: Direktør - Ørjan RobertsenTelefon: 76 20 00 70Mail: [email protected] For mer informasjon, se www.lovepetro.no
Foto
: Kr
iSto
FFer
SK
jær
iNg
Sru
d
Foto
: HeL
ge
HA
NSe
N /
StA
toiL
Hyd
ro
verdens strengeste: Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan drives uten varige skade på havmiljø eller fiske. Virk-somheten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og sikkerhet skriver Rolf Hestenes, bransjesjef i Norsk Industri Olje og Gass.
03
avgjørende for norge
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
ramtidsutsiktene for Nordland kan
være dystre dersom olje og gass får
bli under havet. Fylket er sterkt
preget av fraflytting, og i enkelte kommu-
ner i Lofoten og Vesterålen er innbygger-
tallet redusert med så mye som 30 prosent
i løpet av to tiår. Dersom utviklingen fort-
setter, kan øygruppene komme til å miste
4300 innbyggere og 700 arbeidsplasser
innen 2020.
Det er særlig den yngste delen av befolk-
ningen som forlater fylket, noe som både
går utover industrien og omsorgssektoren.
– Antall fiskere og bønder har gått ned
som følge av effektivisering. Unge mennes-
ker flytter, men kommer ikke tilbake. De
får ikke bruk for utdanningen sin her. Det
blir for få til å ta seg av de eldre, sier fyl-
kesrådsleder og tidligere næringsminister,
Odd Eriksen.
sammenlignbartHan viser til hvordan Vestlandet fra Sta-
vanger til Møre har utviklet seg som resul-
tat av aktivitet på sokkelen. Rundt 1960
var folketallet i Rogaland og Nordland
omtrent likt. I dag har Nordland 240 000
innbyggere, mens Rogaland har rundt 400
000. Og det er ingen tvil om at veksten i
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og
Møre, skyldes oljeindustri.
Det samme ser man i Hammerfest og Alta.
Med oljen fulgte utdanningsinstitusjoner,
interessante jobber, høyere lønnsnivå og
økt kulturliv.
Oljen kan redde nordland
– verdiene må bli i nord
Jeg tror at økt aktivitet på sokkelen vil være entydig positivt.”
- Det er ingenting som tilsier at det skulle
bli annerledes her. Jeg tror at økt aktivitet
på sokkelen vil være entydig positivt, sier
Eriksen.
nøkterntDet internasjonale rådgivningsselskapet
Econ Pöyry har anslått at oljevirksomhet på
nordlandsk sokkel kan føre til mellom 1000
og 2000 nye arbeidsplasser. Disse tallene er
regnet ut fra at de uoppdagede ressursene
i Norskehavet ligger på rundt to milliarder
fat. Dette er et nøkternt estimat, ettersom
Oljedirektoratet opererer med at et sted
mellom 2,3 og 14,7 milliarder fat olje ligger
utenfor Hålogalandskysten.
Odd Eriksen påpeker at man uansett må
satse på andre næringer enn olje.
Fiskeriminister Helga Pedersen (Ap)
har hele tiden vært positivt innstilt til
oljevirksomhet i nord, selv om Arbeiderpar-
tiet først tar stilling til spørsmålet ved revide-
ringen av forvaltningsplanen i 2010.
– Fremtidig aktivitet knyttet til petroleums-
næringen i nord skal komme den nordlige
landsdelen til gode gjennom lokal verdiska-
ping og arbeidsplasser i nord. Dette er ett krav
som ligger til grunn for vår politikk på dette
området, sier Pedersen.
fiskeri- og kystminister Helga Pedersen mener oljen bør skape nye verdier i den nordlige landsdelen.
Hun forteller at Arbeiderpartiet ønsker en
bredere faglig kartlegging før de fatter en en-
delig beslutning om den fremtidige forvalt-
ningen av havområdene utenfor Lofoten og
Vesterålen.
– All fremtidig petroleumsaktivitet i nord skal
derfor foregå i sameksistens med fiskerinæ-
ringen. Dette har vi klart å kombinere i våre
andre havområder. Jeg er derfor overbevist
om at dette også vil la seg gjøre i de områder
vi velger å åpne for petroleumsaktivitet i nord,
sier Pedersen.
F
odd eriksen, Fylkesrådsleder i nordland
04
- Det går 15-20 år før feltene utenfor Lofoten
og Vesterålen har så stor produksjon at de
kan gi arbeidsplasser. I påvente av dette må
vi jobbe for at andre næringer skal åpne.
avfolkning: Fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen, har tro på at en åpning av oljefeltene utenfor Nordlandskysten kan snu avfolkningen av fylket.
i 1960 var folketallet likt i rogaland og nordland. fylkesrådsleder odd eriksen ser ingen grunn til at hans fylke ikke kan oppleve samme vekst som rogaland har hatt.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Foto
: No
rd
LAN
d F
yLK
eSK
om
uN
e
Foto
: reg
jer
iNg
eN.N
o
Oljen kan redde nordland
– verdiene må bli i nord
odd eriksen, Fylkesrådsleder i nordland
05
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
ukra er som en miniatyr av
Norge, men med enda større
suksess og per dato lav ledig-
het. Vi kan slå fast at det meste har være suk-
sessfylt. Dette området har fått både i pose og
sekk, sa Seniorforsker Arild Hervik under Or-
men Lange-konferansen i april.
Her nevnte han oppdrettsnæringen, som fort-
satt går godt etter at naturgassfeltet Ormen
Lange utenfor Møre og Romsdal startet pro-
duksjon i 2007. Og han nevnte den økono-
miske oppturen kommunen har hatt som følge
av inntekter fra eiendomsskatt, i følge Romsdal
Budstikke
Da Møreforskning i 2000 regnet ut hvilke ring-
virkninger oljeproduksjonen ville få for Aukra
kommune, pekte pilene kraftig oppover. Vir-
keligheten har gjort at de må spå en enda ly-
sere fremtid. I dag er skatteanslaget oppjustert
fra 80 millioner til 130 millioner kroner i året.
Sysselsettingseffekter har økt fra 200 til 1000
årsverk.
– Effekter fra drift er mye sterkere enn forven-
tet og fra investering omtrent som forventet,
oppsummerte Hervik i sin konsekvensanalyse
over Ormen Lange-land.
Nå kan næringslivet i komunen prise seg lyk-
kelig for at Stortinget bestemte at resursene
skulle ilandføres der. Da avgjørelsen ble tatt,
ønsket de ikke dette selv.
vekst i FinnmarkOgså i Finnmark er ringvirkningene av Snø-
Bedre enn forventet framtiden for aukra og Hammerfest er lysere enn først spådd. ikke bare oljenæringen har vokst som følge av produksjon på Ormen lange og Snøhvit-feltene.
” alf e. Jakobsen, stortingsrepresentant (ap)
hvit-prosjektet bedre enn forventet. Stortingsrepresentant Alf
E. Jakobsen (Ap) er tidligere ordfører i Hammerfest. Så snart
Stortingsperioden er over reiser han tilbake til kommunen for å
fortsette som ordfører. Han har sett de positive ringvirkningene
fra oljeproduksjonen på nært hold, både i Hammerfest og i de
nordlige landsdelene for øvrig.
- Vi hadde en negativ utvikling i folketall, og var i en periode
nede på 9000 innbyggere i kommunen. Det vi ser nå er at folke-
tallet har økt til 9500, noe som er mye i Finnmark. Majoriteten
av disse er mellom 20 og 40 år. Mange unge som hadde flyttet
vekk fra Hammerfest har kommet tilbake. Nå finner de interes-
sante kompetansearbeidsplasser i området, sier Jakobsen.
De regionale ringvirkningene var et viktig argument for god-
kjenningen av Snøhvit-utbyggingen i 2002 og åpningen for hel-
årig petroleumsvirksomhet i Barentshavet året etter. Forvent-
ningene ble skrudd ytterligere opp da Soria Moriaerklæringen
høsten 2005 utpekte nordområdene som regjeringens viktigste
strategiske
satsingsområde. «I nordområdene står vi nå
overfor det som kan bli Norges fjerde indus-
triløft», lød det samtidig fra NHO-sjef Finn
Bergesen jr.
samarbeid med fiskerneOgså andre næringer har blomstret i kjølvan-
net av oljeproduksjonen.
- Næringslivet har opplevd positive ringvirk-
ninger av at det nå finnes petroleumsnæring i
landsdelen. Dessuten er fiskerinæringen tjent
med det, sier Jakobsen.
- Om man gjør ting på riktig måte, er det fullt
mulig for olje- og fiskenæring å leve side om
side. I forbindelse med Snøhvit-prosjektet var
det tett dialog mellom StatoilHydro og Finn-
mark Fiskarlag lenge før Stortingsvedtaket. Da
traseen skulle legges var fiskerne med for å si-
kre at det ikke gikk utover fisken, sier han.
Snøhvit er den første utbyggingen i Barentsha-
vet. Uten installasjoner på havoverflaten føres
store mengder naturgass til land og kjøles ned
ved verdens nordligste og Europas første ek-
sportanlegg for flytende naturgass.
om man gjør ting på riktig måte, er det fullt mulig for olje- og fiskenæringen å leve side om side.
–A
06
Kort
Hammerfest
- Investeringsfasen ga
oppdrag til en verdi av
3,5 milliarder kroner
til nordnorske bedrif-
ter, der mesteparten
gikk til lokale bedrifter
i Nordland og Troms.
- 4649 personer var sys-
selsatt i investeringspe-
rioden. 300-400 lang-
siktige arbeidsplasser
er så langt knyttet til
Melkøy-anlegget.
Aukra
- 2130 årsverk nye års-
verk er direkte knyttet
opp mot petroleumsin-
dustrien, og 1385 nye
årsverk på grunn av
ringvirkninger fra olje
og gass.
- Antatte skatteinntek-
ter er oppjustert fra 80
millioner til 130 millio-
ner kroner i året. Dette
viser en ny rapport fra
Møreforskning Molde
AS.
I 2025 er Nord-Norge
forvandlet fra et ty-
pisk utkantområde til
landets økonomiske
kraftsenter, skal vi tro
ECONs framtidsbilde
for utvikling i nordom-
rådene.
Rapporten går ut fra at
det vil skje en omfat-
tende olje- og gassut-
bygging i Barentsha-
vet, som blir til «Gulf
of Barents». Videre
spår de at Norge og
Russland vil innlede
et nært samarbeid om
utvinning og forvalt-
ning av ressursene.
Norske selskaper får
også en solid forank-
ring som operatører og
leverandører av tekno-
logi, varer og tjenester.
Tyngdepunktet flyttes
nordover og Norges-
kartet snues på hodet.
norgeskartet snudd på hodet
slik har oppturen vært
ormen lange-land: Utbyggingen av Ormen Lange anlegget har gitt Aukra komune en opptur over all forventning.
snøhvit: Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen foran Melkøyanlegget i Hammerfest.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Foto
: SH
eLL
Foto: oddgeir iSAKSeN, FiNNmArK dAgbLAd
Bedre enn forventet
07
ormen lange-land: Utbyggingen av Ormen Lange anlegget har gitt Aukra komune en opptur over all forventning.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
08
ehovet for oljeekspertise i Nord-
Norge er skrikende. Bare de to neste
årene kan opptil 5000 ingeniørstil-
linger komme til å bli utlyst.
Derfor er næringslivet i Hålogaland (en fel-
lesbetegnelse for Lofoten, Vesterålen, Ofoten
og Sør-Troms) allerede i gang med å omstille
seg for å hente oljen inn. Mange bedrifter har
som mål å bli leverandører til petroleumsin-
dustrien, men sliter med de samme utfor-
dringene.
- Nettverksbygging og samarbeid er ofte nøk-
kelen til økt innovasjon og bedre lønnsom-
het, sier Svein J. Grønhaug, industrikoordi-
nator i Statoil Hydro.
StatoilHydro og Innovasjon Norge i Nord-
land, Troms og Finnmark har i samarbeid
med industri-inkubatorene i Hammerfest og
Harstad, Norges forskningsråd, Petro Arctic
og LoVe Petro initiert og satt i gang et pro-
gram for leverandørutvikling i Nord-Norge
(LUNN). Hele 80 bedrifter, 47 av dem fra
Hålogaland, har allerede deltatt i seminarse-
rien, som er programmets første fase.
I den andre fasen får hver enkelt bedrift en
mer individuell oppfølging.
gjør klart for oljen
nytt oljevernsenter i nord
Et titalls aktører innen oljevernteknologi skal holde til på Fiskebøl på grensen mellom Lofoten og Vesterålen. Senteret som vil være en totalleverandør innen oljevern, skal stå ferdig i 2010.
Herfra vil de supplere Kystverket, Kystvakten, kommuner og oljeindustrien, og bygge kunstige strender for opplæring i strandsaering oljevern, vaskeplass for oljevernutstyr og testtank til fors-kning, utvikling og opplæring innen oljevern.
Det vil bygges sjøhus for overnatting og nytt kaianlegg med fasiliteter tilpasset kystfiskere og oppdrettsanlegg lokalt.
Flere tusen skoleelever fra Finnmark
i nord til Vest-Agder i sør til har de
siste årene konkurrert om å finne olje i det
virtuelle dataspillet Oilsim. Lag på tre eller
fire elever starter med $100 millioner og læ-
rer hvordan oljebransjen arbeider når den
allerede er næringslivet i Hålogaland i gang med å omstille seg for å hente oljen inn.
virtuell oljefeber blant skoleeleverOlje- og gassindustrien er avhengige av at ungdom-mer velger utdannelser næringen trenger.
- Som operatør er vi avhengig av et oppegå-
ende leverandørmarked. Dette er en hånds-
rekning til nordnorsk næringsliv for at de
kan få grunnleggende informasjon og forstå
bedre hvilke krav vi stiller, sier Grønhaug.
Best på sikkerhetDa Statsminister Jens Stoltenberg la fram
Nordområdestrategi trinn to, hadde olje-
vernberedskap en sentral plass. Å beskytte
havressursene står også høyest på priorite-
ringslista til tolv nordnorske bedrifter. Gjen-
nom Arena Beredskap jobber de for å utvikle
beredskapen mot akutt forurensning på en
konkurransedyktig måte.
- Vi mener at ambisjonen til regjeringen ikke
bør være lavere enn at Norge skal bli verdens
beste på dette. Det er i så fall i tråd med hva
partnerne i Arena Beredskap mener: Verdens
vakreste kyst fortjener verdens beste bered-
skap, sier styreleder Terje Olav Hansen.
internasjonaltHan mener de unike havressursene utenfor
kysten tvinger dem til å bli best på beredskap.
- Det er ingen tvil om at hvis de åpner opp for
oljeleting her, må vi møte verdens strengeste
Åpnes det for oljeleting her, må vi møte verdens strengeste krav til oljeberedskap.” terje olav Hansen, styreleder i arena Beredskap
Bkrav til oljeberedskap. Det er fordi vi vil være
ekstra forsiktige med havressursene våre, sier
han.
Som en første spin-off av Arena Beredskap er
selskapet Arctic Protection etablert.
De skal være i stand til å levere tjenester til ope-
ratører over hele verden, men organisasjonens
tyngdepunkt skal være gjennom den daglige
driften i Harstad hvor virksomheten ledes fra,
og Fiskebøl, hvor basestrukturen etableres.
når uhellet er ute: Da lasteskipet M/S
Server grunnstøtte utenfor Hellesøy Fyr rett
sør for Fedje i Hordaland I 2007, ble lenser
fra Norlense AS brukt i ryddearbeidet.
Foto
: oLF
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
09
virtuell oljefeber blant skoleelever leter etter olje og gass i et uutforsket område
i et fiktivt land.
Simulatoren er et av tiltakene Oljeindustri-
ens Landsforening (OLF) bruker for å øke
kunnskapen om olje- og gassindustrien blant
norske ungdommer.
Thina Hagen, fagsjef kompetanse i OLF, hå-
per at Oilsim kan bidra til økt interesse blant
elevene, både for oljebransjen og for studie-
retninger som er viktige for industrien.
– Her får elevene en smakebit av det virkeli-
ge livet i oljeindustrien. Målet er at gjennom
økt kunnskap vil også interessen bli større,
både for industrien og for realfag, teknologi-
fag, språk og samfunnsfag, sier hun.
Oilsim er tilpasset flere fagplaner i den vi-
deregående skolen og dermed et tilskudd til
den daglige undervisningen. Lo Ve Petro har
arrangert regionale konkurranser for videre-
gående skoler, blant annet i Melbu og Stok-
marknes. Rogaland Fylkeskommune har
samarbeidet med OLF om å tilby Oilsim til
skoler over hele landet.
Foto
: jo
NA
S eL
LiN
gSe
NFo
to: j
oN
AS
eLLi
Ng
SeN
i sving allerede: - Verdens vakreste kyst fortjener verdens beste beredskap, sier styreleder i NorLense, Terje Olav Hansen (t.v.). Her sammen med Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, på Fiskerbølvika olje-vernsenter. NorLense AS er bare en av leverandørene som gjør seg klar til oljevirksomhet i nord.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
10
1994 ble deler av Nordland VI
åpnet. Det ble tildelt to konse-
sjoner, èn til tidligere Statoil og
en til tidligere Hydro olje- og gassdivisjon.
Statoil boret i sin lisens uten å finne noe.
Hydro hadde planer om å bore i sin lisens
noe senere, men fikk på det tidspunktet ikke
tillatelse, fordi myndighetene krevde nye ut-
redninger.
I 2006 behandlet Stortinget sist forvalt-•
Her finnes svart gull
ningsplanen for Barentshavet og havom-
rådene utenfor Lofoten. Området ble ikke
åpnet for petroleumsvirksomhet, men
heller ikke permanent lukket. Forvalt-
ningsplanen la opp til ulike forsknings-
og kartlegginsprosjekter, blant annet
kartlegging av havmiljøet og geologiske
forhold i havområdne utenfor Lofoten og
Vesterålen. Kartleggingen skal være med
og danne grunnlaget når Stortinget skal
vurdere forvaltningsplanen på ny i 2010.
I Nord-Norge er det foreløpig produksjon •
på oljefeltet Nornefeltet 200 kilometer
utenfor Helgelandskysten og gassfel-
tet Snøhvit 140 kilomenter nordvest for
Hammerfest.
Utenfor Finnmark er det antatt at oljefun-•
net Goliat vil bli besluttet utbygd. I tillegg
er det gjort enkelte funn der muligheten
for utbygging er uavklart.
Tromsø
5
3
4
12
Narvik
Bodø
Harstad
Andenes
Svolvær
Leksnes
Stokmarknes
Sortland
Senja
Røst
nordland viOmrådet sørvest for Røst, det såkalte Ribbanbassenget og på Utrøsthøgda er hvor det er mest sannsynlig å finne olje og gass. Feltene her vil ligge 100-200 kilometer fra fastlandet og cirka 100 kilometer fra hovedøyene i Lofo-ten. Det er rimelig å anta at det kan gjøres både store og små funn her – et stort oljefunn på størrelse med Norne (6-700 millioner fat, med anslått verdi til 240-280 milliarder kroner*), et mel-lomstort olje- og gassfunn på størrel-se med Njord eller Mikkel (2-300 mil-lioner fat, med anslått verdi til 80-120 milliarder kroner*), samt noen mindre funn som kan knyttes til disse etter hvert.
–I
Oljeeventyret - i 1979 åpnet Stortinget for olje- og gassleting nord for 62. breddegrad. Året etter ble de første utvinningstillatelsene i norskehavet og Barentshavet tildelt.
iLLu
Str
ASj
oN
: HeN
riK
eK
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
nordland vii Den nordlige og den sentrale delen av Nordland VII er rangert høyt på listen over de mest attraktive områdene i nord. Her kan gjøres funn av både olje og gass. Områdene er imidlertid lite kjent, og ressurspotensialet er svært usikkert. Det anslås at det på dette feltet kan gjøres et gassfunn på størrelse med Frigg-feltet (rundt 100 milliarder Sm3 gass), et mellomstort olje- og gassfunn på 200-300 millioner fat med anslått ver-di til 80-120 milliarder kroner*, samt noen mindre funn som kan knyttes til de større feltene. Olje- og gassres-sursene i Nordland VII kan ligge svært nær land. Utenfor Andøya ligger de mest inter-essante områdene bare 20-40 kilometer fra land. Utenfor Lofoten strekker de seg ut 60 kilometer fra kysten.
troms ii I dette feltet ligger utenfor Senja i Sør-Troms har også Olje-direktoratet samlet inn seismikk. Her er det ventet å finne både olje og gass.
*Regjeringen legger til grunn en ol-jepris på NOK 400/fat de nærmeste årene (dvs 2010-2012). Oljepris for alle år regnet i 2009-kroner.
11
Oljeeventyret
På lag med lokalsamfunnet - Vi ønsker det beste for lokalsamfunnet, og er ingen lobbyvirk-somhet for oljebransjen, sier Ørjan robertsen i loVe Petro.
Økt sysselsetting og vekst i folketallet.•
Ny dynamikk i nærings- og samfunnsliv - fra •
konservering til utvikling.
Økt kompetanse i næringslivet, også i bran-•
sjer uten direkte petroleumstilknytning.
Havbunnsutbygginger med ilandføring – gir •
betydelige lokal ringvirkninger.
Forsyningsbase og beredskapsbase i LoVe.•
Bedre utdanning/studietilbud.•
Økt innovasjonsevne som følge av ”ny” kom-•
petanseintensiv næring.
Bedring av kommuneøkonomien som følge •
av befolkningsvekst, eiendomsskatt og skatt
fra ”nye” skattebetalere.
love Petros forventninger
I
Foto
: Kr
iSto
FFer
SK
jær
iNg
Sru
d
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
solid innsats: Ørjan Robertsen, administrerende direktør i LoVe Petro, jobber for optimalt utbytte og nye arbeidsplasser når det åpnes for oljeutvin-ning utenfor Lofoten og Vesterålen
nteresseorganisasjonen LoVe Petro
representerer over 200 bedrifter med
rundt 3000 arbeidsplasser i Lofoten
og Vesterålen. De jobber for å skape et sterkt
engasjement for virksomheter som ønsker å
posisjonere seg som leverandører til petrole-
umsindustrien.
- Målet er at flest mulig lokale bedrifter skal
høste sin del av verdiskapningen i petroleums-
næringen, fordi dette vil skape vekst og nye
arbeidsplasser, sier Ørjan Robertsen, direktør
i LoVe Petro. Han understreker at de ikke er
en lobbyorganisasjon for oljebransjen.
- Vi spiller hundre prosent på lag med lokal-
samfunnet, sier han.
dramatisk avfolkningHver gang SSB legger frem befolkningsstati-
stikk bekreftes fraflyttingen. Dette har sam-
menheng med omstillingen i fiskerinæringen.
I følge Nordland fylkes Fiskarlag har 5000 fis-
kere under 30 år fortøyd båten for godt siden
1990 - en nedgang på 75 prosent på 20 år.
- Mitt hjemsted Melbu og anlegget til Aker
Seafoods gir også et godt bilde av omstillingen
i næringen. I løpet av de ti siste år er ca. 250
arbeidsplasser blitt borte, noe som tilsvarer
10 prosent av innbyggerne. Det er det samme
som om Oslo hadde mistet
45 000 arbeidsplasser. Det hadde skapt over-
skrifter og krav om tiltak, sier Robertsen.
Han mener at petroleumsaktivitet kan gi dem
et løft og de kompetansearbeidsplassene de
trenger for å snu flyttestrømmen og beholde
ungdommen.
- Kristiansund-regionen, som ordførerne i LoVe
nylig besøkte for å høste kunnskap, er et levende
eksempel på at petroleumsaktivitet har snudd
den negative trenden. Fiskeriene er fortsatt en
viktig del av næringsbildet i Kristiansund, men
regionen har fått et nytt og solid ben å stå på.
verdens strengeste LoVe-direktøren er overbevist om at åpning av
havområdene utenfor LoVe vil utløse krav til
verdens strengeste beredskap. Dette vil øke sik-
kerheten og redusere risikoen.
- Norsk olje- og gassindustri er verdens reneste,
og i løpet av 40 år har det ikke vært hendelser
med dokumentert negativ innvirkning på mil-
jøet. Den stadig økende skipstrafikken langs
kysten vår utgjør en langt større trussel mot mil-
jøet. Petroleumsaktivitet vil gi oss en garanti for
at beredskapen blir optimal i disse farvannene,
noe som ikke er tilfelle i dag, sier han.
12
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
red og fordragelighet er vel kanskje
ikke de første ordene man tenker
på når toppsjefer i norsk fiskeri- og
oljenæring skal møtes, men stemningen
er faktisk upåklagelig god i møterommet i
StatoilHydros lokaler, der konsernsjef Hel-
ge Lund tar imot lederen i Norges Fiskarlag,
Reidar Nilsen, til lunsj. Det er LoVe Petro-
direktør, Ørjan Robertsen, som har arran-
gert møtet. Samtalen går om sameksistens
mellom de to næringene i Nord-Norge.
- I Fiskarlaget ser vi på dialog som helt
nødvendig for at olje- og fiskerinæring skal
kunne samarbeide på havet. Vi jobber i de
samme områdene og da er det tvingende
nødvendig at vi snakker sammen. Det er
vårt utgangspunkt, innleder Nilsen, og
Gjensidig respekt: Konsernsjef i StatoilHydro,
Helge Lund, og leder i Norges Fiskarlag, Reidar
Nilsen, har tro på at Norges siste olje kan hentes
opp fra havet uten at fisken må svi for det.
Om olje- og fiskerinæring skal leve side om side i nord-norge kreves god dialog. Vi fikk være med da konsernsjefen i StatoilHydro møtte lederen i norsk fiskarlag.
Tillitsfullt toppmøte
Lund er rask med å følge opp:
– Olje og gassindustrien er en langsiktig og
global industri, men alle anleggene våre og all
aktivitet foregår lokalt. Derfor er vi helt avhen-
gige av tillit i de samfunnene vi befinner oss i,
og i Nord-Norge er sameksistens med fiskeri-
næringen helt nødvendig. Det innebærer at vi
respekterer hverandre, og at vi er i dialog om
de faktiske problemstillingene slik at vi kan
skape trygghet begge veier, sier konsernsjefen.
respektHelge Lund mener at StatoilHydros evne til
dialog har gjort dem modne nok for de nye
områdene i nord.
- Oljeindustrien, gjennom dialog med Fiskar-
laget, myndigheter og andre, har blitt bedre
og bedre. Derfor tror jeg vi nå er modne for
å bearbeide nye områder i nord. Det er vik-
tig å hele tiden være opptatt av at vi lever i et
demokratisk samfunn, og det er politikerne
som bestemmer om oljenæring får adgang til
områder eller ikke. De setter sine betingelser
og det er vår jobb å levere innefor disse, sier
Lund.
I følge Reidar Nilsen er det nettopp denne
gode dialogen som har ført til nullutslipp i ha-
vet, ikke miljøvernorganisasjonene.
– Uten å skryte for mye vil jeg si at det sam-
arbeidet som Fiskarlaget har hatt med olje-
industrien er det som har ført til nullutslipp
i havet i dag. Jeg vet at miljøvernorganisasjo-
nene vil si at det er dem som har fått det til,
men jeg mener det nevnte samarbeidet som
har funnet sted er årsaken til at vi har fått
dette til så raskt. Så jeg er veldig sikker på at
miljøet blir ivaretatt, sier lederen for Norges
Fiskarlag.
Bygge på faktaBegge opplever at miljødebatten rundt oljele-
ting i Nord-Norge til tider kan være usaklig.
- All industriell aktivitet har risikoer knyttet
til seg, og nettopp derfor er det viktig at man
arbeider med disse risikopunktene og lager ak-
sjonsplaner for å trygge miljøet. Først og fremst
må vi klare å fortelle lokalbefolkningen i de ak-
tuelle områdene hva som er virkeligheten. Ofte
bringes unøyaktig fakta på banen, noen ganger
ting som er langt fra fakta. Derfor er det viktig
å formidle nøyaktig kunnskap, og så får man ta
stilling til hva man skal gjøre i ettertid basert
på fakta, sier Nilsen.
– Å ta utgangspunkt i fakta man har skaffet
gjennom erfaring, forskning og på andre må-
ter, er den eneste måten man kan løse utfor-
dringer på, sier Lund.
Fortjent tillitLund understreker at de ulike partene i kon-
flikten må utvikle tillit til hverandre, og at tillit
Det samarbeidet som Fiskarlaget har hatt med oljeindustrien er det som har ført til null-utslipp i havet i dag.”
F
reidar nilsen, leder i norges Fiskerlag
13
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
For min del setter jeg pris på dialogen med Reidar Nilsen. Han er direkte både på ting vi gjør bra og ting vi gjør dårlig. Om vi ikke kan ha en dirkekte dialog, kommer vi heller ikke framover. Jeg føler at vi begge er opptatt av utvikling og verdiskap-ning på riktige betingelser. Det gjør at det finnes en grunnleggende forståelse som kanskje ikke hadde vært der om vi satt på to helt forskjellige tuer.
Tillitsfullt toppmøte
først og fremst må fortjenes.
- I media framstilles ofte StatoilHydro og an-
dre aktører som helt skruppelløse selskaper
som vil ture frem på enhver bekostning. Slik er
vi ikke. Vi er nødt til å drive virksomheten vår
forsvarlig, og vi er nødt til å leve opp til de krav
som stilles til oss. Å kunne utvikle tillit og vise
at vi leverer det vi sier, det er utrolig viktig. Fin-
nes ikke tillit er det veldig få utfordringer man
klarer å løse, sier konsernsjefen.
– Kun gjennom tillit kan vi nærme oss de van-
skelige områdene. Man må kunne stole på de
partene som skal inn i omstridte områder. Og
jeg vil si at vi har tillit til StatoilHydro på alle
mulige måter, uttrykker Reidar Nilsen.
Foto
: Kr
iSto
FFer
SK
jær
iNg
Sru
d
reidar Nilsen om Helge Lund
Jeg setter stor pris på samtalene med Helge Lund, og føler meg veldig trygg på at de vil ivareta miljøet i nordområdene. Kun gjennom dialog kan vi løse utfordringene og ta Norge framover. Da er det av stor betydning at vi kan samarbeide om det som skjer på havet.
Helge Lund om reidar Nilsen
etterlyser bedre dialog
Kort
om hverandre
- Mye er gjort bare de
ulike næringene vil
snakke sammen, mener
ordfører Jonni Solsvik
og fylkesrådsleder Odd
Eriksen.
Debatten om havom-
rådene utenfor Lofoten
og Vesterålen har blitt
en betent konflikt. Både
Andøy-ordfører Jonni
Solsvik og fylkesråds-
leder i Nordland, Odd
Eriksen, etterlyser mer
åpenhet og dialog på
tvers av næringene.
- Som i andre konflikt-
områder bør også vi
sette oss ned og snakke
sammen, men dette
blir ikke gjort. I stedet
er konfliktnivået svært
høyt, sier Eriksen.
Solsvik mener at alle
parter er tjent med å
lytte til hverandre.
- Det er viktig at petro-
leumsnæringen lytter til
fiskerinæringen. Samti-
dig må man ikke glem-
me at fiskerinæringen
og mange av kystsam-
funnene er avhengig av
at petroleumsnæring
utvikler seg videre. Jeg
tror at en god dialog
vil resultere i at fiskeri-
næringen kan drive sin
virksomhet som de gjør
i dag, sier han.
- De ulike næringen
bør vise stor respekt
for hverandre og for
ressursene vi skal for-
valte. Det finnes ingen
nedside ved å gå inn i
problemstillingen på en
ærlig måte. Bare oppsi-
der, mener Eriksen.
14
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
15
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
16
et tok litt tid før vesterålingen Re-
nate Dahl Andersen klarte å overta-
le forloveden og østlendingen Toni
Gjessing til å flytte nordover. Men så ble hun
gravid for andre gang.
- Med små barn ønsker vi å bo i roligere om-
givelser. Her har vi en nærhet til familien og
naturen, som vi ikke fant i Oslo, sier Renate.
Da det ordnet seg med arbeid, var ikke Toni
vanskelig å be. Nå bygger de hus på Melbu i
Vesterålen. Tomten kjøpte de av foreldrene
hennes. Renate vokste selv opp med å kunne
løpe mellom husene til besteforeldre, tanter
og onkler. Nå kan barna Julie (3) og Ane (10
mnd) gjøre det samme. Toni er sales manager
i Fri Flyt. Renate har hatt barselpermisjon og
skal begynne i ny jobb for beredskapsfirmaet
NorLense.
enklereParet som har tilbrakt de siste årene i Tysk-
land og Oslo synes overgangen fra storbyli-
vet har vært knirkefri.
Tid til overs familien dahl andersen-gjessing flyttet fra oslo til Melbu for å få mer tid til dem de er glad i.
Her har vi en nærhet til familien og naturen, som vi ikke fant i oslo.”
- Ingen flere lørdager i kaos. Ingen flere et-
termiddager i kø. Skal vi noe, er det aldri
langt unna. Vi planlegger sjeldent et besøk,
men lever på en måte mer som i gamle dager,
sier han.
- Alt er mye enklere her. I et mindre sam-
funn tror jeg også at man får mer hjelp fra
andre. Folk har kanskje mer tid, sier Re-
nate.
KulturlivSelv om de skulle ønske seg flere arbeids-
plasser og grobunn for butikker og nærings-
Dliv, mener hun fordelene ved å bo på en liten
plass veier opp.
- Etter at vi fikk barn har vi helt andre be-
hov. Vi setter pris på nærheten til naturen
og familien og den dugnadsånden og åpen-
heten som finnes på en liten plass. Dessu-
ten har vi vært oftere på kino her enn i Oslo.
Også må du skrive at vi har kafè her også,
sier Renate.
De må innrømme at det er èn ting de savner
med å bo i Oslo.
- Ingen flytter nordover på grunn av været,
men det er en vanesak, sier hun.
renate dahl andersen, mor til to
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
17
Norsk familieøkonomi har gjort en
undersøkelse hvor de har sammen-
lignet kommunale avgifter som kloakk,
renovasjon, barnehagesatser og prisen på
strøm i alle landets 432 kommuner. Hele
12 av landets 20 billigste kommuner ligger
nordpå, og har i snitt 4.600 kroner i kom-
munale avgifter. Dette er nesten halvparten
av hva folk i de største byene må ut med.
Enkelte kommuner i Nordland, og flere
kommuner i Nord-Troms og Finnmark gir
dessuten reduksjon av studielånet. I de
fleste kommunene i Nord-Norge er eien-
domsskatten lik null. I tillegg kan provin-
sen lokke med langt lavere boligpriser enn
resten av landet.
De 10 billigste kraftkommunene ligger også
i Nord-Norge, og selv om du kan kjøpe kraft
hvor som helst i landet, slipper forbrukere
i Nord-Norge moms på kraftprisen i tillegg
til strømavgiften på 5,75 øre p.r kWh.
- Den viktigste grunnen folk oppgir for å
flytte nordover er likevel nærheten til slekt
og den storslåtte naturen, sier Sveinung
Eikeland, forsker ved Norsk Institutt for
By og Regionforskning.
lønnsomt å bo i nord-norgei følge en undersøkelse fra norsk familieøko-nomi kan man spare penger på å bo nordpå.
Bygge og bo: Så fort de fikk jobb, bestemte familien Dahl Andersen-Gjessing seg for å flytte til hjemplassen hennes, Melbu i Vesterålen.Fo
to: j
oN
AS
eLLi
Ng
SeN
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
18
Mens 41 prosent av befolknin-
gen sier ja til dette, er 36 prosent
i mot. Det viser en undersøkelse
Visendi har gjort for DN.no. Særlig i nord er
flertallet overveldende. Her er 52 prosent for
oljevirksomhet i deres egen landsdel. Bare 39
prosent sier nei. I Nord-Norge er det dessu-
ten langt mellom hver ”vet ikke”. Mens fjerde
hver nordmann ellers i landet ikke har tatt noe
standpunkt i saken, er bare ni prosent av nord-
lendingene usikre på hvorvidt området utenfor
Lofoten og Vesterålen bør åpnes for leting og
utvinning av olje.
Blant de som sier ja er ordførere i Lofoten,
Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Samtlige
ordfører vi har snakket med er positive til ol-
jeleting.
- Jeg mener en åpning av oljefeltene vil være
viktig for Norge og distriktet, fordi dette vil
åpne nye muligheter for aktivitet i samfunn og
næringsliv, sier Helge Eriksen (H), ordfører i
Harstad.
MiljøbetingelserOgså ordfører i Narvik, Karen Margrethe Kuv-
flertallet av nordmenn er for oljeleting i nord. ordførere i lofoten og Vest-erålen gir tomlene opp.
Merete GåsværtannlegeassistentMelbu
erling amundsenKystfiskerramberg
Kjell eirik lieMekanikersvolvær
Bjørn Jacobsenoffshore-arbeidersvolvær
4 fra love
- Jeg synes ennå ikke jeg har nok kunnskap til å ta et klart standpunkt. Naturressursene i LoVe er unike, og oljeutvinning i våre farvann utgjør en miljørisiko. Samtidig trenger vi åpenbart vekst og nye arbeidsplasser.
Bør vi åpne for oljeboring utenfor
lofoten og Vesterålen?
Klart flertall for oljeleting
M
ordførere i lange-land: For å se hvordan oljevirksomhet og fiskerinæring kan fungere sammen, besøkte ordførere i Lofoten og Vesterålen Aukra kommune og Ormen Lange-anlegget tidligere i år.
Vi vet for mye til å si nei, mens enkelte mener vi vet for lite til å si ja.” Hugo Bjørnstad, ordfører i vågan komune
Foto
: jo
NA
S eL
LiN
gSe
N
aas (Ap), er positiv. Hun stiller betingelser om
at miljøet ivaretas.
- Jeg er for åpning av oljefeltene utenfor Hålo-
galand, forutsatt at det skjer på en måte som i
størst mulig grad tar hensyn til både miljø og
andre næringer. Nedgang i befolkningen er vår
regions største felles problem. Skal vi snu den-
ne trenden, er gode og varige arbeidsplasser en
nødvendighet. For å få til dette må vi utnytte
de naturgitte muligheten vi har her i nord, og
her utgjør olje og gassressursene et svært viktig
bidrag, sier hun.
Orfører Hugo Bjørnstad (Ap) fra Vågan mener
han vet for mye til å si nei, men vil likevel vente
med å konkludere til han har fakta på bordet.
- I utgangspunktet er jeg positiv til oljeleting,
men jeg vil avvente min endelige konklusjon
inntil jeg har fått all kunnskapen fra forvalt-
ningsplanen lagt på bordet i 2010. Per i dag
mener jeg at vi vet for mye til å si nei, mens
enkelte mener vi vet for lite til å si ja, sier han.
strenge sikkerhetskravBåde Eriksen og Bjørnstad mener det er fullt
mulig å stille strenge krav til oljeindustrien om
hvordan og når de får lov til å hente opp oljen.
- Først må det tillates leteboring for å avklare om her finnes driv-
verdige funn. Ved en utbygging og drift må det stilles strenge
krav i forhold til miljø, beredskap og sameksistens med andre
næringer - fiskeri spesielt, sier Eriksen.
- Jeg tror det er mulig å få til en reell sameksistens mel-
lom fiskeri, industri, turisme og petroleumsindustri. Det
er fullt mulig for det offentlige og konsesjonsinnehaver å
pålegge industrien strenge sikkerherhetskrav og bunninn-
stallasjoner, sier Hugo Bjørnstad.
Krever ilandføringI tillegg til miljøkrav, stiller Karen Margrethe Kuvaas et
krav om at ressursene skal komme landsdelen til gode.
- Et viktig krav må være at ilandføringen skjer her nord.
Det vil ha ringvirkninger både i form av arbeidsplasser,
vekst i øvrig næringsliv og ikke minst utvikling av ny kom-
petanse, sier hun.
lofoten er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 227 km². Distriktet består av de seks kom-munene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Innbyggertallet i Lofoten er 23 595 (1. oktober 2007 SSB).
vesterålen er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som lig-ger rett nord for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareale på til sammen 2 510 km2 og består av de 5 kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.Vesterålen hadde den 1. oktober 2007 (SSB) 29 968 innbyggere.
Fakta om lofoten og vesterålen
KILDE: WIKIPEDIA
- Jeg tror ikke fiskebe-standen blir berørt av ol-jeutvinning utenfor LoVe. Miljøeffektene det snak-kes om er sterkt overdre-vet. Derimot tror jeg olje kan gi et kraftig oppsving for lokale bedrifter, slik som hos Skarvik AS der jeg jobber.
- Vi trenger flere arbeids-plasser og mer aktivitet. Derfor sier jeg ja til olje-boring utenfor LoVe. Etter å ha sett hvordan seien samles ved plattformene i Nordsjøen, er det vanske-lig å kjøpe alle argumen-tene om skadevirkninger. Teknologien og sikkerhe-ten på norsk sokkel holder svært høy standard.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Petroleumsvirksomhet har bygd opp den norske veferdsstaten, og vi bør utnytte disse ressursene mens det ennå er et mar-ked for olje. LoVe trenger et næringsmessig løft.Skade-virkninger for fiskeriene? Olja kan umulig ødelegge så mye som snurrevad al-lerede har gjort.
19
4 fra love
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
20
eismiske undersøkelser og
eventuelle effekter på fisk
og fiske har den siste tiden
vært tema i utallige medieoppslag. Tiden
er overmoden for å heve saklighetsnivået
i seismikkdebatten, sier Per Terje Vold,
administrerende direktør i Oljeindustriens
Landsforening (OLF)
Mikroskopisk dødelighetHan viser til forskning som sier at seismikk
ikke er skadelig for fiskebestandene. Ifølge
Slik påvirker seismikk fisken det har i flere tiår vært utført omfattende studier både i inn- og ut-land for å undersøke eventuelle effekter av seismikk. resultatene er unisone.
Havforskningsinstituttet er den økte dø-
deligheten per dag for egg, yngel og larver
som følge av seismikk 0,45 prosent. Den
naturlige dødeligheten er 5-15 prosent.
- Omfanget er med andre ord mikroskopisk
i forhold til naturlig dødelighet, sier han.
OLFs fagsjef for konsesjonspolitikk, Lars
Christian Alsvik, avliver myten om at det
er snakk om noen teppebombing av havet.
- Når man samler inn seismikk bruker man
en lydkilde som henger rett bak skipet.
Forskning viser kun skader på enkeltfisk
mindre enn fem meter fra lydkilden. Dø-
deligheten øker for fisk som er mindre enn
1,5 meter unna. Fisk i tidlig stadium er
mest utsatt. Lyttekablene derimot dekker
et stort område, men de skader ikke larver
og yngel, sier han.
strenge kravHan legger likevel ikke skjul på at slepet bak
båten krever stor plass, ikke minst for å snu.
Det er dette arealkonflikten mellom oljeindus-
trien og fiskerne går ut på.
- For at oljeindustrien ikke skal legge urimelig
beslag på havområder som fiskerne er avhen-
gig av, må man finne hensiktsmessige ordnin-
ger. Oljeindustrien må planlegge seismikkinn-
samlingen godt på forhånd, også i forhold til
fiskeriene. En god dialog med fiskerne er vik-
tig, og innsamling må i størst mulig grad leg-
ges til tidspunkter der fiske ikke foregår. Hele
operasjonen er vanligvis over på noen få uker,
sier han.
–S
Tiden er overmoden for å heve saklighetsnivået i seismikkdebatten.” Per terje vold, adm.direktør i olF
skremt fiskDa seismikk ble gjennomfør på Ormen Lange-
feltet ventet de til blåkveitefisket var over, og
på den måten gikk det ikke utover fiskerne.
Også i nordområdene vil myndighetene stille
krav til hvor og når oljeselskapene kan samle
inn seismikk. På den måten kan de unngå gy-
teperiodene.
Alsvik legger ikke skjul på at seismikk kan ha
en skremme-effekt på fisken. Men her er fors-
kningen sprikende og usikker både når det
gjelder hvor langt unna fisken blir skremt og
hvor lang tid det tar før fisken vender tilbake. –
– Uansett, lyden skader ikke fisken, sier han.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
21
I oljedebatten hevdes det stadig at et
oljeutslipp i skreiens gytefelt utenfor
Lofoten og Vesterålen kan bli katastrofal.
Havforskningsinstituttet hevdet at så mye
som 30 prosent av en årsklasse gytemoden
torsk kan gå tapt hvis uhellet først er ute.
Tallene er hentet fra Havforskningsinstitut-
tets risikoanalyse ULB7, som var de eneste
beregningene som lå til grunn ved forrige
gangs Stortingsbehandling i 2006.
Som del av arbeidet med forvaltningsplanen
for Norskehavet har Havforskningsinstitut-
tet sammen med Det Norske Veritas (DNV)
og Universitetet i Oslo (UIO) utarbeidet nye
modeller for utregning. Denne rapporten
viser at så lite som 1,4 og 5,7 prosent av et
årskull med fiskeyngel kan gå tapt ved et ol-
jeutslipp.
UsannsynligDisse tallene er langt lavere enn det Havfors-
kningsinstituttet tidligere har operert med. Nå
har instituttet trukket seg fra rapporten, og sier
i stedet sider de at mellom 0 og 100 prosent av
fisken kan bli ødelagt ved et oljeutslipp.
Spesialrådgiver Trond Robert Gulbrandsen
i StatoilHydro synes det er leit at Havfors-
kningsinstituttet har trukket seg fra den nyeste
rapporten:
– Det finnes ikke noe alternativ til å bruke den
- Marine seismiske undersøkelser er det vik-tigste redskapet man har for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass under havbunnen.- Seismikk blir også brukt for å følge utviklingen i reservoarene, slik at det blir mulig å utvinne mest mulig olje og gass fra felt i produksjon.- Seismiske undersøkelser gjennomføres ved å sende lydbølger ned i undergrunnen. Der blir de reflektert av ulike bergarter. Reflekterte lydbøl-ger benyttes til å danne bilder av berggrunnen.
Hva er seismikk?
Ønsker grundige havfaktaOljeindustrien vil ikke sette i gang oljeleting uten solid forskning til grunn.
beste faglige kompetansen vi har sammen med
de beste beregningene. Når HI opererer med
prosenter fra null til hundre, sier de oss ingen-
ting, sier han.
Han mener at instituttets beregninger bygger
på en føre-var-basert risikometodikk som er
svært konservativ og urealistisk. Blant annet
er alle komponenter i oljen gitt samme giftig-
het som de mest giftige komponentene for fis-
kelarver. Det regnes dessuten ingen effekt av
oljeberedskap.
- Instituttets råd er at Storting og forvaltning
bør ta høyde for verst tenkelige hendelse. Dette
har ingen verdi uten at det knyttes til sann-
synligheten for at det skal skje, argumenterer
Gulbrandsen.
sårbartErik Olsen, forsker ved Havforskningsin-
stituttet, mener at havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen er for sårbare for ol-
jevirksomhet. Han erkjenner at også de har
beregnet sannsynligheten for et slikt oljeut-
slipp som svært usannsynlig.
- Vi vet alle at en ulykke like gjerne kan skje i
morgen som om 100 år eller mer. Det må al-
likevel understrekes at oljeindustrien er blitt
svært flink til å forebygge uhell, og det har
ikke forekommet store utslipp fra oljevirk-
somheten på norsk sokkel siden Bravoulyk-
ken i 1977, sier han.
iLLu
Str
ASj
oN
SFo
to: N
or
geS
FiS
KA
rLA
g
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
22
Kort
opptur: Sonja Steen (Ap), leder for Olje- og gassutvalget i Nordland, viser til Aukra. Kommunen har hatt mange oppturer etter at oljeindustrien bestemte å ilandføre gassen fra Ormen Lange-feltet der. Her sammen med Kristiansund-ordfører, Per Christian Øyen, på en studietur til Aukra tidligere i år.
lederen for olje og gassutvalget i nordland, sonja steen, advarer oljein-dustrien: - Vi finner oss ikke i noe annet enn at ressursene ilandføres i nordland.
Petroleumsrelaterte
investeringer i Nord-
Norge er anslått til 300
mrd kroner de neste 20
årene. Det kan gi lokale
leveranser på over 20
mrd kroner. U.S. Geo-
logical Survey antar at
de arktiske områdene
inneholder en fjerdedel
av verdens gjenstående,
uoppdagede petrole-
umsressurser.
Ringvirkningene blir
større og mer synlige
i områder hvor ressur-
sen ilandføres enn der
det velges offshore-
løsninger. Dette viser
Ringvirkningsprosjek-
tet, gjennomført av
Barlindhaug og Grim-
stad i 2006. Her ble
ringvirkningene av økt
petroleumsaktivitet i
Nord-Norge vurdert i
lys av tidligere prog-
noser, erfaringer fra
Snøhvit og andre pro-
sjekter samt virksom-
heten på russisk side.
Rapporten viser også
at effektene av petro-
leumsutbygging er mer
omfattende enn de sys-
selsettingsmessige og
leverandørfokuserte
virkningene som ska-
pes i direkte tilknyt-
ning til anleggsarbeid
og drift.
tjener mest på ilandføring
Gode tider i vente
Krever ilandføringBefolkningen får mest
i ønsker mest mulig igjen for ressursene
utenfor vår kyst, og vi ønsker mest mulig
positive ringvirkninger, sier fylkespoliti-
ker Sonja Steen (Ap). Hun er leder for Olje- og gassutval-
get i Nordland.
advarerDa Konkraft-rapporten ble lagt fram på Stokmarknes tid-
ligere i år, løftet hun en advarende pekefinger mot olje-
industrien.
- Vi blir ganske steile etter hvert. Nordlendingenes krav
om ringvirkninger er svært berettiget. Dere i oljebran-
sjen må forstå hvorfor vi har det utgangspunktet vi har,
advarte hun, i følge Vesterålen online.
Rapporten spår mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplas-
ser i Vesterålen, Lofoten, Senja og på Helgeland hvis man
åpner oljefeltene på Nordland VI, Nordland VII og Troms
II.
Hun synes det er provoserende at man snakker om midt-
norsk sokkel helt til man nesten er oppe i Lofoten. Ba-
sefunksjoner på Brønnøysund er bra, men ikke nok for
Steen.
eneste alternativHun er ikke alene om å stille disse kravene. Regionsråd-
sleder Jonni Solsvik mener at noe annet enn ilandføring
kommer ikke på tale:
Størstedelen av verdiene
fra norsk sokkel tilfaller
det norske folk.
Dersom man tar ut-
gangspunkt i at salgsver-
dien til et fat olje er 500
norske kroner, går hele
380 kroner av disse til
staten og det norske folk.
80 kroner av et fat går
med til drifts- og kapital-
kostnader. Det som blir
igjen som overskudd til
selskapene er 40 kroner.
Etter at Phillips fant Eko-
fisk i 1969 har inntektene
fra sokkelen tilført staten
6000 milliarder kroner
frem til i dag. 2000 av
disse har gått til pen-
sjonsfond og 4000 milli-
arder til Stadsbudsjettet.
I 2009 alene utgjorde
Statsbudsjettet og krise-
pakker hele 120 milliar-
der kroner.
- Det vil være fullstendig uaktuelt å gå inn
for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten
og Vesterålen uten at det gir lokale ring-
virkninger, sier han.
Sonja Steen nevner Aukra og Hammerfest
som eksempler på kommuner som har hatt
sterk vekst, nettopp fordi gassen utenfor
kysten deres ilandføres der.
- Disse utbyggingene har vært en driver for
teknologiutvikling, og er gode eksempler
på at ilandføring er helt avgjørende for lo-
kalsamfunnet. Det finnes ingen grunn til at
dette ikke skal skje i nord også, sier Steen.
teknologisk muligI følge Konkraftrapporten skal ilandføring
Vi ønsker mest mulig igjen for res-sursene utenfor vår kyst.” sonja steen (ap), leder for olje- og gassutvalget i nordland
–Vav ressursene være mulig fra feltene Nord-
land VI og Nordland VI. Området sørvest
for Røst er hvor Konkraft mener det er
mest sannsynlig å finne olje og gass. Fel-
tene som har fått navnet Nordland VI lig-
ger 100-200 kilometer fra fastlandet. En
teknologisk løsning kan være å legge rør til
Røst eller Værøy, hvor det bygges en min-
dre pumpestasjon som sender oljen videre
til landanlegget. Derfra kan oljen sendes i
rør videre over Vestfjorden eller til et sted i
Lofoten eller Vesterålen.
Det mellomstore feltet Nordland VII er
rangert høyt på Konkraft sin liste over de
mest attraktive områdene i nord. Den kor-
te avstanden til land gjøre havbunnsutbyg-
ging med landanlegg til et godt alternativ.
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Foto
: jo
NA
S eL
LiN
gSe
N
23
Krever ilandføring
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro
Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro