1

Perspektiver på kunnskapsledelse(knowledge management)

KunnskapsarbeidereKunnskapsledere og kapitaleiere

Hvordan kan en skape og utnytte kunnskap for å oppnå konkurransefortrinn?

(Managementperspektiv)

Hva gjør ’management’-mentaliteten med kunnskapen?(Kunnskapsarbeiderperspektiv)

Fuller 2002, s.IX

2

KunnskapsformerEr kunnskapen gitt en konkret form?

Er kunnskapen forankret i en sosial kontekst?JA NEI

JA Ideologi TeknologiNEI Informasjon Vitenskap

3

IT: Designet og designer• Teknologien kan aldri vite mer enn sin designer• Teknologien kan ikke tilpasse seg endrede omgivelsene

på samme måte som mennesket• En allmenn adferdskonsekvens av teknifisering er

standardisering• En datamaskin er (i mange sammenhenger) funksjonelt

ekvivalent med et menneske – vi kan få samme informasjon ut av begge

• I likhet med andre teknologier har datamaskinen evnen til å prege menneskers tankemodeller, inkludert å endre formene for ”høyere-ordens” tenkning”

4

Kan kunnskapsarbeidet automatiseres?

• Tese: Mange av de menneskelige kapasiteter som vi kulturelt sett verdsetter mest kan utføres mer effektivt med maskiner

• Dette besørges blant annet av ”ekspertsystemer” – datamaskinbaserte systemer som behandle informasjon på et avansertnivå, men raskere og til lavere kostnader enn mennesker

• Eksempler på slik automatisering er deler av det arbeidet som utføres av leger, bibliotekarer, ingeniører, advokater og finansrådgivere

5

En trenger ikke fuglevinger for å kunne fly!

Menneskers drøm om å fly var lenge inspirert av fuglenes anatomi – et ønske om mekanisk å reprodusere vingebevegelser

Løsningen var ikke å kopiere, men å oppnå hensikten (å fly) med andre midler

Tilsvarende kan en tenke seg at automatisering av

kunnskapsarbeidet ikke forutsetter kopiering av det

spesifikt menneskelige i form av for eksempel

kunstig intelligens, men at en kan få til det samme

(løse kompliserte problemer) med andre

midler

6

Under hvilke betingelser og i hvilke henseende kan utnyttelsen av logiske slutningsrekker og simulering gjennom bruk av IT (ekspertsystemer) erstatte menneskelige resonnementskjeder og vitenskapelige eksperimenter (den menneskelige ekspert)?

7

En ny sosio-teknisk realitet

Datamaskiner ”mekker” med vår identitet – den endrer folks opplevelse av hva som er ønskverdig og hva som skal til for å realisere våre ønsker.

IT konstruerer nye identiteter ved endre folks fundamentale forståelse av det spesifikt menneskelige. Det er et slags utvortes medikament som permanent endrer vår mentale tilstand og våre interaksjonsmønstre. (Eks.: Virtualisering av det som før var konkret mellommenneskelig)

8

Regularitet og reproduserbarhet

IT får oss til å tenke mer som datamaskiner –i stedet for at maskinene får kunstig intelligens får vi ”datamaskinhjerne”

Er det at både lærere og studenter (tilsynelatende) liker bruk av Power Point i undervisningsøyemed et eksempel på dette?

9

Informasjonsteknologi og sosiale relasjoner

Teknologien forstås som:

Rasjonali-tetsform

Det skrevne ord

Det elektro-niske ord

En standard Substansiell Hellig tekst Generell problemløser

En agent Kommu-nikativ

Ekspert-mening

Ekspert-system

Et verktøy Funksjonell Populær-litteratur

Personlig datamaskin

10

Formidlingens historie: Fra faste standarder til fritt marked

Bøkenes bok somstandard

Teknologisk revolusjon I:Boktrykkerkunsten

Autoritetskrise som løses ved å institusjonalisere sekulær ekspertise og gi den statlig lisens

Teknologisk revolusjon II:Datateknologien

Utvikling av et fritt marked for informasjonsoverføring

Ekspertise en vare?

11

Eksperten

• Opprinnelig: En som kan gjenkjenne et mønster• Kan i kraft av sin spesialiserte utdannelse uttale seg

med autoritet på et avgrenset område• Mens den intellektuelle inngår i kontroverser og har en

omstridt autoritet er eksperten beskyttet innenfor sitt spesialområde

• Ekspertise innebærer et erkjennelsesmessig overtak

12

Den sosiale konstruksjon av ekspertise• Ekspertise er fundamentalt sett et sosialt fenomen i den

forstand at:– Kompetansen forbundet med ekspertise er et produkt av

spesialisert opplæring– Både eksperter og legmenn anser ekspertisen som relevant bare

i bestemte sammenhenger– Ekspertise er avhengig av de kollegiale mønstre de er omgitt av

– av ekspertenes samhold internt (Jfr. K. Norum vs. F. Lindberg)

– Den kognitive betydningen av ekspertise er påvirkes av forholdet mellom tilgangen på og behovet for en bestemt form for ekspertise

13

Når den menneskelige ekspert får konkurranse• Å engasjere en ekspert betraktes i dag som bare en av

flere mulige måter for å oppnå samme mål• Når en endrer konteksten for utnyttelse av

ekspertkunnskap endres også kunnskapens karakter• De menneskelige eksperter må i økende grad tilpasse

sine arbeidsmønstre til maskinene• Med ekspertsystemer dekvalifiseres eksperter uten at

klienten rekvalifiseres• Etter hvert som konsumenter blir bedre i stand til å

oppfylle sine ønsker blir de mindre tilbøyelig til å ville endre disse (urefleksiv modernisering?)

14

Tilnærminger til intellektuell ”kapital”:Spenning mellom to tendenser

• Den liberalistiske• Kunnskapsprodukter bør

frambys på et åpent marked• Gjør seg uavhengig av

offentlige bevilgninger og insentiver

• Fallgruve: Den hektiske jakten på nye markeder kan redusere produksjonen av bredt orientert kunnskap

• Den totalitære• Kunnskapsprodukter er

produsentens eksklusive eiendom

• Det utvikler seg kunnskapsdomener styrt av de som eier de ulike domenene

• Det blir et skarpt skille mellom det hemmelige (beskyttede) program og de ulike variantene av brukervennlige grensesnitt

15

Alternative legal-økonomiske modeller for sosiale IT-relasjoner

Teknologien forstås som:

Økonomisk logikk

Verdi-modell

Legale privilegier

Rettferdig-gjøring

En standard Monopol Eiendoms-renter

Perma-nente

Invester-ingsrisiko

En agent Bytte Arbeids-inntekter

Tidsav-grensete

Krevde startinnsats

Et verktøy Konkur-ranse

Salgs-profitt Ingen Innsatsen var frivillig

16

To teknofilosofier

• Cyberplatonisme (Harnad)

• Den hellige gral er det friksjonsløse tankens medium som uavhengig av tid og sted kan fremme SANNHETEN

• Betrakter IT som et medium for direkte, sikker og billig overføring av informasjon

• Cybermaterialisme (Fuller)• CP ignorerer de materielle føringer i

det nye mediet• En form for friksjon erstattes med en

annen• Det skjer en massiv tilpasning til det

nye mediet uavhengig av forskjeller i tilgang

• Det skjer en eksternalisering av kostnader

• Det er en rekke uløste konflikter knyttet til blant annet opphavsrett

17

Trusler mot samfunnets kollektive problemløsningskapasitet

• Utfordring: Hvordan kan feilbarlige aktører organisere seg slik at deres kollektive kapasitet blir større enn summen av deres enkeltkapasiteter? Dette kan undergraves ved at:– Aktørene pga systemets design eller ignorans går i veien for

hverandre slik at bare noen kan oppnå det de ønsker (knapphet på objekt-nivå)

– Den utilsiktede virkning av at alle oppnår det de ønsker er verdien i det de ønsker å oppnå reduseres (meta-knapphet)

18

TankekorsHovedgrunnen til at akademikere ikke kan mobilisere kolleger til å lese sine arbeider er at det skrives for mye som interesserer for få.

19

Ulike ”markedsføringsskoler”

Holdninger til markeds-føring

Forretnings-messig publisering

Esoterisk publisering

Cyber-platonistiske

Gesellschaft Gemeinschaft

Cyber-materialist-iske

Profitt på kort sikt

Profitt på lang sikt

20

Hvorfor er ikke papirløshet en patentløsning?• Harnad: Trusselen om papirløshet vil tvinge

forleggerne (syndebukkene) i kne• Fuller: WWW vil ikke redusere papirmengden, bare

spre den og totalt sett øke mengde forbrukt papir• Papiret består, ikke av gammel vane, men fordi det er

hensiktsmessig blant annet som en sikkerhetsforanstaltning

• Ideen om det friksjonsløse medium er basert på skille mellom medium og budskap – et skille som viser seg ikke ha vesentlige praktiske konsekvenser (Jfr. McLuhan)

21

Den elektroniske samtale: Velorganisert eller anarkisk?

• Cyberplatonisme i Harnads versjon vil bare innebære en overføring av eksisterende akademiske hierarkier til det nye mediet

• Harnad undervurderer Internetts sammensatthet og har en urealistisk forventning om om at den intellektuelle samtalen på WWW kan bringes i velorganiserte, sømmelige former

• Inspirert av Platons dialoger kan WWW åpne for den ”frie undersøkelse” – et legalisert anarki der enhver er fri til å kaste seg inn i enhver tankerekke uansett hvor den måtte føre

22

Teknologisk transformasjon og faser i kapitalismens utvikling

Skaper Skapt

Produsent-drevet

Håndverk (før-tayloristisk)

Arbeidsdeling(Tayloristisk)

Konsument-drevet

Skreddersydd konsum (Post-Fordistisk)

Masseproduk-sjon (Fordistisk)

23

Kunnskapsledelsens dobbelte rotmetafor

• Militær• Kunnskapsproduksjon

styrt av klare mål som ikke alltid realiseres (slag tapes og vinnes)

• Parole: Få det beste ut av situasjonen

• Aristokratisk• Kunnskap ”oppnås”

• Industriell• Kunnskapsproduksjon

som en møysommelig akkumulasjon av noe en aldri kan få nok av

• Parole: ”Hardt arbeid gir avkastning”

• ”Pleibeiisk”• Kunnskap ”produseres”

Fuller 2002, s.252-53