Portfolio - Jonas Berrum Thallemer

P o r t e f ø l j eJ onas Ber rum Tha l lemerL a n d s k a p s a r k i t e k t u r

2

Født og oppvokst i Oslo. Bor for tiden i Ås, der jeg studerer landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Jeg synes det er spennende å arbeide med utforming av uterom på et detaljert nivå, spesielt med tanke på formspråk og valg av materialer. Jeg synes også litteratur og forelesninger om overordnede temaer som for eksempel byutvikling og bærekraftighet er veldig interessant.

Denne porteføljen består stort sett av prosjekter fra kurs jeg har deltatt i ved universitetet.

Der hvor annet ikke er angitt er illustrasjoner, planer og diagrammer pridusert av undertegnede.

Om meg

Ved siden av min interesse for landskapsarkitektur er jeg interessert i idrett, musikk, film, design og politikk.

Gjennom studiet har jeg fått verdifulle erfaringer fra både indivduelt arbeid og arbeid i grupper. Jeg har arbeidet mye med forskjellige digitale verktøy som AutoCad, Civil 3D, Sketchup, Indesign, Illustrator, Photoshop, Revit, Lumion og Infraworks. Jeg har også vært hjelpelærer i flere kurs der disse programmene var emne. 3D-modellering er noe jeg har arbeidet mye med, og ved mye øving har jeg etterhvert opparbeidet meg en god arbeidsrutine.|

3

Innhold

Introduksjon i Landskapsarkitektur II ................................. 4-5

Forming med vegetasjon............................................................ 6-7

Konstruksjonsdesign .................................................................. 8-11

Arkitektur i byform og byutvikling........................................ 12-15

Planlegging og utforming av gater og byrom................... 16-19

Blå og grønne strukturer i urbane strøk............................ 20-27

Denne våren - masteroppgave .............................................. 29

Annet ................................................................................................. 28

4

Oppgaven i kurset gikk ut på å gjennomføre registreringer og analyser av området. Deretter skulle det fremmes et forslag til en ny utforming av utgangspartiet ved Tøyen t-banestasjon.

Hovedfokuset i forslaget har vært å området gjøre mer åpent, oversiktlig og tilgjengelig. Det er lagt tilrette for en bedre flyt og tydeligere adkomst til de forskjellige nærliggende områder.

Løsningen medfører et større utendørs areal der den tidligere passasjen til utgangen lå, en stor sørvendt trapp med god plass til å sitte eller passere og en ny vintergrønn hekk som gir rommet en tydelig ramme.

Prosjekteringskurs der målet er å tillegne seg grunnleggende kunnskap om blant annet bylandskapets struktur og form.

Illustrasjon av trappa og gangvei mot Munch-museet.

LAA116Introduksjon i landskapsarkitektur II

Individuelt arbeid

Emneansvarlig: Iwan Thomson og Kyrre

Westengen

2. semester, UMB 2011

Oppgaveområde: Tøyen

5

Dette var mitt første møte med analyser, konsept og utforming i studiet. Kurset ga et innblikk i hvilke

Når det kommer til min utforming av plassen merket jeg i ettertid at jeg hadde gått veldig teknisk til verks og at forslaget mitt kunne blitt bedre dersom jeg hadde sett prøvd ut flere alternativer. Dette var for meg en viktig oppdagelse som jeg har tatt med meg videre i studiet.

Illustrasjon av inngangspartiet til stasjonen.

Illustrasjon av forslaget

Refleksjon

6

5

10

1

0

2

3

4

5 10 15 20

5

10

1

0

10 20 30

LAA224

Forming med vegetasjon

Gruppearbeid

Emneansvarlig: Corrina


Oppgaveområde: Campus UMB

Prosjekteringskurs der målet er å skaffe seg en forståelse for vegetasjon som dynamisk system og å kunne anvende prinsipper for plantekomposisjon.

I forbindelse med sammenslåingen av UMB og NVH, var oppgaven å utforme utearealene rundt de nye byggene som er planlagt. Mye av fokuset i kurset lå på utarbeiding av et helheltlig konsept, samt å videreføre dette med bruken av vegetasjon.

7

FELLESBYGGETVETERINÆRBYGGET

KA-BYGGET

JORDFAG-BYGGET

VERKSTEDBYGGET

HUSDYRFAG

Illustrasjonsplan målestokk 1:250

I vårt forslag til utforming av parkeringsarealet har fokuset vært å skape et trivelig og oversiktlig parkeringsareal. Som konsept har vi jobbet med rytme og forsøkt å bruke vegetasjonen til å skape ulike følelser av tempo.

Vi har laget en plan for hele veien fra avkjørsel fra hovedvei, opp gjennom campus, til en går ut av bilen og går ut fra parkeringsplassen.

Gruppemedlemmer: Maria A.C. Borgersen og Monica Løvli.

PRO

DU

CED

BY A

N A

UTO

DESK

EDU

CA

TION

AL PR

OD

UC

T

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRO

DU

CED

BY

AN

AU

TOD

ESK

ED

UC

ATI

ON

AL

PRO

DU

CT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

Dette var et kurs der jeg virkelig satte meg inn i AutoCad og SketchUp, noe som ga meg god trening i disse programmene, i tillegg til at jeg fikk prøvd meg på 3D-modellering.

Kursets fokus på arbeid med konsept og vegetasjon var verdifull trening som ga gode erfaringer. Gruppa ble utfordret i forhold til å stadig videreutvikle løsninger og ikke la oss begrense av grensene i oppgaveområdet, som i utgangspunktet var parkeringsplassen. Dette gjorde at vi utvidet området vi jobbet med betraktelig. Vi endte opp med en stor plan som tok for seg parkeringsplassen så vel som adkomsten til denne, noe jeg følte ga prosjektet bedre sammenheng og styrket forslaget vårt.

Refleksjon

Illustrasjonsplan. Planteplan. Ikke produsert av undertegnede.

Illustrasjoner. Ikke produsert av undertegnede.

Prinsippsnitt av parkeringsplass.

Gruppemedlemmer: Monica Løvli og Maria Borgersen.

8

Prosjekteringskurs der målet er å tillegne seg kunnskap og øvelse i å prosjektere på detaljnivå i en urban kontekst.

LAA215

Konstruksjonsdesign

Individuelt arbeid

Emneansvarlig: Ingrid Ødegaard


Oppgaveområde: Lille Bislett

Lille Bislett er en åpen grusplass som ligger bak Bislett stadion, og har de seneste årene blitt brukt som parkeringsplass. Plassen har en attraktiv beliggenhet og er omkranset av store lindetrær.

Gjennom tidligere erfaringer fra området hadde jeg inntrykk av at det var veldig få som oppholdt seg der. Dette stemte vel overens med befaring og analyser, og jeg kom frem til et konsept som skulle aktivisere plassen.

Oppgaveområdet.

9

Mål:

Dato

Jonas Berrum ThallemerTegnet av:

Lille Bislett

1:200

02.05.2013

Oppgaveområde:

Tegningsnr.

LAA

215

Kons

truk

sjon

sdes

ign

Jona

s Be

rrum

Tha

llem

er

1A

illustrasjonsplan

Sittegruppe

Sjakk

Utegrill

Trening

Prunus sargentii

Basketballbane

Kunstgressbane

BedParkour

Gress

KonseptIdrett til folket - en urban idrettsplass som kombinerer forskjellige aktiviteter og skaper et levende byrom.

Formen på plassen ga opphav til et gangsystem som ga parken en struktur og gjorde det enklere å plassere de ulike aktivitetene. Et stort gressareal sentralt i parken fungerer som flerbruksareal, og er med på å senke tempoet i forhold til de alle aktivitetene som foregår.

I de mest solrike områdene befinner det seg en sittegruppe, sjakkbord og en slakt hellende plen.

Illustrasjonsplan.

10

Forankringsplate 250x250x10mmfestes med M-12 bolter

Betongfundament

400mm

300mm

225mm

Varmgalvanisert stål 60x60x10mm

Varmgalvanisert stål, u-profil 45x36x10mm

Varmgalvanisert stål, H-profil 100x60x10mm

Akrylplate 980x980x6mm

1000mm



16mm over kunstgressdekke 16mm over kunstgressdekke

2000mmAkrylplate 980x980x6mm



2065mm1965mm




920mm

955mm

3080mm

Varmgalvanisert stål, H-profil 100x60x10mm

84,9mm over kunstgressdekke



Plasstøpt betongPlasstøpt betong

SlissedreneringSlissedrenering

SlissedreneringSlissedrenering

Plasstøpt betongPlasstøpt betong

SandSand

Treningsapparater

BedBed

EkspansjonsfugeEkspansjonsfuge

Saget fuge?Saget fuge?

UtegrillUtegrill

KunstgressKunstgress

Asfaltert basketballbaneAsfaltert basketballbane

GressGress

ParkourstativParkourstativ

GummidekkeGummidekke

ParkourelementerParkourelementer

FallFall

GressGress

34.534.5

34.534.5

33.533.533.633.6

3535

34.434.4

34.434.4

34.434.4

34.434.4

34.434.4

34.334.3

34.334.3

3434

3434

3434

343433.733.7

33.733.7

33.733.733.433.4

33.733.733.433.4

SjakkbordSjakkbord

SittegruppeSittegruppe

37.5

35.535.5

34.334.3

36.836.8

geotekstil

matjord 150mm

aco slisserenne

plasstøpt betong

armering

pukk 200 mm 16-24mm

pukk 24-63mm

plasstøpt betong 120mm

pukk 200 mm 16-24mm

markisolasjon 80mm

asfalt

avrettingslag 50 mm, 0-8 mm

Bærelag 200 mm, 0-20 mm

forsterkningslag 200 mm, 20-120 mm

drensrør

aco slisserenne 1:5

rustfri stål 2,5mm

plasstøpt betong, mørk

100mm

200mm

120mm

155mm

1:20

2000 mm

X-tend 2 wirenettCarl Stahl tykkelse 2 mmMW 80mm

Innfesting med X-tend 2 standardsystem

Se detalj

rustfritt stålrør, diameter 21,3 mm/2 mm

1880 mm

1460 mm1400 mm

rustfritt stålrør, diameter 21,3 mm/2mm

2960mm2840mm

varmgalvanisert stål, 60 x 60 x 10mm

Innfesting med X-tend 2 standardsystem

100 mm

stolper sveises sammen

varmgalvanisert stål, 100x100x10mm

2960 mm

1:40

1:20

1:5

2840 mm

1880 mm 2000 mm

Dette var det første kurset der tekniske tegninger var et krav. Dette var en tidkrevende, men lærerik oppgave.

Da mye tid gikk med til de tekniske tegningene ble ikke alle områder av planen like gjennomarbeidet som jeg hadde ønsket. Jeg hadde blant annet planer om å integrere sitteplassene og sjakkbordene på en mer spennende måte.

Illustrasjonen på denne siden er utarbeidet i ettertid, da jeg under kurset ikke hadde tilstrekkelig tid til å presentere min oppgave slik jeg ønsket. Jeg utviklet en ny 3D-modell og arbeidet parallellt i SketchUp og Lumion.

Refleksjon

11

12

LAA350

Arkitektur og byform i byutvikling

Gruppearbeid

Emneansvarlig: Dag Tvilde


Oppgaveområde: Grønlia

Prosjekteringskurs der fokuset lå på sammenhengen mellom bygningen/eiendommen som enkeltprosjekt og byen/tettstedet som struktur og menneskets habitat.

Den generelle hovedproblemstillingen i kurset var boligutvikling i lys av boligens betydning både som program og som arkitektur i byen.

Gruppa skulle utarbeide et forslag til hvordan den østlige delen av Fjordbyen, Grønlia, skal ut se ut og fungere i samspill med nærområdene.

Oppgaveområdet.

13

500m 250m

Bilveier. Gangavstand. Støysoner. Fremtidige bussruter. Fremtidige sykkelruter.

14

Prosjektets hovedmål er å skape en utvikling på Grønlia med boligutbygging. I forslaget skal Grønlia utvikle seg til å bli en del av byen. For å få til dette er det stort fokus på tilgjengelighet, attraksjon og urbanitet.

Som hovedelement i planen er det lagt en bred gate som strekker seg gjennom hele området. Det er her det meste handel og andre offentlige funksjoner vil finne sted. Som en alternativ gangtrase ligger

Andre funksjoner

Bolig

Næring

Deler av areal kan benyttes til lagerareal for omkringliggen-de leiligheter

GangFerge

Buss

Attraksjon

Bolig

Næring

Halvprivat

Offentlig

Halvoffentlig

Funksjoner i øvrige etasjer.Funksjoner i øvrige etasjer. Funksjoner i første etasje.

Hovedgata.

Snitt, hovedgata.

Grad av offentlig/privat uteareal. Tilgjengelighet. Illustrasjonsplan.

Næring Oppbevaring

Offentlig

Halvprivat uterom Halvprivat uterom

det helt nede ved vannkanten en havnepromenade som har et roligere aktivitetsnivå.

Det meste av areal på bakkenivå, unntatt inne i bygårdene, defineres som offentlig uterom. For å kunne tilby beboerne i lammellblokkene et halvprivat uterom legges dette ett nivå over hovedgata. Dette er med på å definere rommet langs hovedgata, bringe urbane kvaliteter, samtidig som det beskytter mot utrivelig lokalklima.

Gruppemedlemmer: Jonas Riffault Andresen, Marit Fjellro Løitegård, Adrian Stjern og Marte Hakavik Braarud.

15

16

LAA325

Planlegging og utforming av gater og byrom

Gruppearbeid

Emneansvarlig: Einar Lillebye

8. semester, NMBU 2014

Oppgaveområde: Kristiansund

Utgangspunktet for oppgaven var Statens vegvesen og Kristiansund kommunes ønske om innspill til planene for bypakke Kristiansund og ny kommunedelplan for Kristiansund sentrum.

Gjennom gruppearbeid arbeidet jeg i sentrum av Kristiansund. Det skal bygges et nytt operahus i tilknytning til Kongens plass og omkringliggende områder hadde behov for opprustning og andre tiltak som kunne bidra til å gjøre sentrum til et område der flere oppholder seg.

Prosjekteringskurs hvor målet var å få en oversikt over overordnede, funksjonelle og fysiske premisser for planlegging og utforming av gater og byrom.

Oppgaveområdet.

17

Gjennom befaringer og analyser kom vi frem til at de ulike funksjonene i sentrum var for spredt til å kunne skape det “pulserende folkelivet” som kommunen etterspurte.

Konseptet vårt gikk ut på å fortette i og rundt sentrum, for så å konsentrere handel og andre funksjoner som skaper folkeliv, rundt dette området.

En slik konsentrasjon av ulike funksjoner krevde en oppgradering av området, der fokuset lå på å prioritere fotgjengere, ved større arealer og frie krysningsmuligheter over vei.

I en by av Kristiansunds størrelse er fortsatt handel avhengig av tilgang med bil, så det ble lagt opp til gateparkering, samt ny parkeringskjeller.

Konsentrasjon av funksjoner (handel). Konsentrasjon av funksjoner. Handel (lilla), rekreasjon (oransj) og kultur (gul).

Vårt forslag til fortetting av Kongens plass.

18

Kongens Plass er utformet som en sammenhengende plass, der gaten er underordnet plassen. I tråd med vårt utformingskonsept har det vært fokus på et enkelt, effektivt og lesbart torg, med stort areal til ulike aktiviteter og arrangementer. I vårt forslag til utforming er et resultat at Kongens Plass er redusert fra ca. 7500 m2 til ca. 4500 m2 og et mindre byrom inne i det nye kvartalet som har en størrelse på ca. 1000 m2.

Kongens plass.

Snitt av kongens plass.

19Illustrasjonsplan og illustrasjoner ikke produsert av undertegnede.

Gruppemedlemmer:

Christian Reinsborg, Esther Helgheim og

PhilipDixon Sandberg.

Det er lagt opp til et variert gangforløp gjennom Kaibakken for å skape en mer innholdsrik opplevelse. Selv om hovedfokuset er på de myke trafikantene er det satt av litt plass til kortidsparkering på siden.

Med to kjørefelt er arealet for fotgjengere blitt betydelig større enn i dag. I øvre del av Kaibakken er det lagt opp til uteservering på opphøyde flater. Der gangarealet beveger seg inn mot fasaden av byggene, er det tenkt at handel og butikker skal holde til, og at det slik skapes en økt interaksjon mellom butikk og fotgjenger/kunde.

Snitt av Kaibakken. Eksisterende situasjon. Kaibakken.Snitt av Kaibakken. Ny situasjon.

20

35

30

35

30

25

20

LAA340

Blå og grønne strukturer i urbane strøk

Gruppearbeid

Emneansvarlig: Kine Halvorsen Thorén

9. semester, NMBU 2014

Oppgaveområde: Mo i Rana

The main focus of this project is to implement a restorative design strategy that will treat the polluted waters of Mobekken river, Mo i Rana.

To remediate Mobekken, this design employs a systemic, functionalistic approach both at the large and small landscape scales. The site’s complexity demanded a heavy intervention, which through design could enhance and create awareness of the environmental challenges related to the industrial areas of the city.

Mobekken

Initially our team wanted to focus on a project that dealt with bioremediation and the possibility of introducing active recreation along the lower part of Mobekken. After a brief overview of the issues involved, the team quickly realized that in order to heal the areas along Mobekken we had to take the entire industrial area into account. With several landfills, both old and new, leaking into the ground water as well as draining directly into the Mobekken, drastic measures are needed.

The map shows the project area suggested by the municipality vs. the extent of the landscape necessary to treat the Mobekken water pollution problems.

Oppgaveområdet.

35

30

35

30

25

20

21

Leachate collected in pipes

Leachate to groundwater

Runoff to river

Groundwater direction

Landfill

Groundwater level

Mobekken

Source of pollutionThe main source of pollution affecting our project area is landfill leachate.

a) Landfill leachateStorm water and industrial water percolates through waste deposited in the landfills. Once this reaches the decomposing waste layer, the water is contaminated. This pollution eventually flows out of the soil into the Mobekken river.

b) Groundwater levelThe groundwater level is high and percolates through the majority of the landfills washing out toxic chemicals into Mobekken. Prior to industrialization, the site featured two ravines which have been

filled up. This contributes to elevating the groundwater levels. In recent years large areas have been paved and vegetated, a measure that helps decrease the groundwater level.

22

Design strategy

A living and teaching machine for Mo i Rana

Our team’s approach envisions the transformation of the project area into a “living machine” system that treats water through landscape architectural forms and aesthetics that are didactic in nature. The story of a green industry that heals the landscape is told through the use of industrial materials, geometrical design and healing vegetation for the bio-remediation of the pollution.

Education and ecological awareness

The landscape of our living machine invites residents, visitors, workers, managers and scientists to learn about “in situ” landscape remediation processes and techniques.

The team has envisioned the creation of a visitor center and a research lab to motivate the community, tourists and professionals to educate themselves about the challenges of healing industrial landscapes to make them available to human and animal use. By handling the large amounts of surface runoff| and groundwater currently flowing into Mobekken, this system tries to relieve the river from its current function as a channel for the draining of polluted waters and allow it to regenerate itself.

23

Stormwater in pipes

Leachate in pipes

Runoff to Mobekken prevented

Destinations

Recreation

Research

Education

Swales

Vegetation

Detail area

New industrial museumMobekken

Wetland

24

Collection and isolation

RemediationExperience

Cleaning waters through the landscape

In order to bring Mobekken waters to levels acceptable for human use, we suggest to handle the polluted waters on two levels, both before and after it becomes contaminated by landfill waste.

First, the team proposes to handle surface runoff before it infiltrates the landfills through an open system of vegetated swales.

Secondly we want to intercept, collect and treat the landfill leachate in a separate, ecological treatment plant.

Diagram ikke tegnet av undertegnede.

25

SwalesThe first system engaged in our strategy is made of vegetated swales that will catch, retain and lead surface runoff to a system of wetlands intended to remove silt and other heavy particles. Along the swales, |rows of trees create an imageable landscape structure that highlights the industrial character of the area, bringing a new order to the existing messy organisation.

Constructed wetlandsThe constructed wetlands contain water, vascular plants and a substrate of soil, sand and gravel. The water is introduced at one end and flows through the wetland at a slow pace, which in return allows sediments to settle.

Interception trenchesThe measures mentioned will greatly reduce the amount stormwater infiltrating into the landfills. This will reduce groundwater levels and prevent them from percolating through the landfills. This allows the landscape system to focus on preventing the leachate from getting to the groundwater and Mobekken, through interception ditches located downstream from the landfills. The intercepted leachate will be eventually be led to the living machine system.

Living machineThe living machine is a bioremediation system that uses aquatic and wetland plants, bacteria, algae, protozoa, plankton, snails and other organisms to remediate polluted water. In colder climates the system is housed in a greenhouse, that prevents freezing while at the same time raising the rate of biological activity. (www.livingmachines.com)

Seal the landfillsGeomembranes can be used to protect and seal the landfills from infiltration of surface water. These actions will greatly reduce the runoff from the landfills directly into Mobekken.

Settlementtank

Equalization tank

Geomembrane

Pipe leading to living machine

Settlement

Filtration

Drainage pipe

Remediation Reuse tank

Diagrammer ikke tegnet av undertegnede.

26

constructed wetlands treats contaminated water

Snitt ikke tegnet av undertegnede.

27

Living machine

Living machine

Living machine

Living machine

Visitor’s center

Lab

WaterflowThe storm water system upstream is led into the detail area with a regulated inlet that feeds the system with water continously. Retention of water is dimensioned to ensure that the water uses 12 hrs to flow through the system. The diagram shows the directions of the waterflow and where the inlets are.

ConnectionsThe detail area will be well connected to the surrounding areas with a thematic trail system that is integrated to the emerging green industry. The highlighted areas on the diagram are points of interest, such as viewpoints that could convey information about bioremediation, ecology, soil science or other educational measures.

Reflection

Illustrasjonsplan.

As an academic team of students, our team had limited time and resources available. The way ahead would necessarily involve further detailing, with more research required to select the necessary plant species to be employed in the wetlands. Also necessary would be to create an interpretive system that could enhance the visitor’s experience through design details that could educate them.

It would also be necessary to look further into the potential actors to be engaged, and on the necessary financial and human investment in long term management of the site and its systems.

28

Annet arbeid

Framtidig parkering

Parkering

Markering indre leir

Info 1

Info 2

Info 3

Falstadmonumentet

Grus

HC

Fri s

ikt

Mar

kerin

g yt

re le

ir

Buss

Byaelv

a

15 m“Institutt for landskapsplanlegging har annet halvår 2013 på grunnlag av vedtak i Falstadsenterets styre vært engasjert av senteret for å utarbeide en strategisk landskapsplan for uteområdene. Arbeidet er utført av førsteamanuensis Annegreth Dietze-Schirdewahn, professor Ola Bettum og landskapsarkitektstudentene Hildegunn Loraas og Jonas Thallemer.”

Jeg utførte i samarbeid med Hildegunn Loraas hovedsakelig grafisk arbeid med planer og illustrasjoner, samt befaring på stedet og bidrag til utforming og overordnet planlegging.

Falstadskogen

Middagsåsen

Falstadsenteret

Byaelva

Dalabekken

Brygge

Skogn

Ronglan

STRATEGISK LANDSKAPSPLAN FOR UTEOMRÅDET PÅ FALSTAD

INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING UMB 2013

Trondheim

Falstad

29

MASTER 2015Jeg har nettopp kommet i gang med min masteroppgave, som skal leveres denne våren. Jeg skriver om tilpasningsdyktige byer, med Nyhavna i Trondheim som case. Oppgaven vil etter innlevering bearbeides, og bli et bidrag til arkitekturkonkurransen Europan.

Documents

Portfolio - Jonas Berrum Thallemer