1

Rapport publisert 26.01.2017

Ferdighetstrening og simulering Bruk av ferdighetstrening og simulering i kompetanseutvikling for å møte krav til kvalitet og pasientsikkerhet.

2

Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................ 3

1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................ 5

1.2 Prosjektets hensikt og mål ............................................................................................................. 5

2.0 Organisering....................................................................................................................................... 6

2.1 Prosjektgruppe............................................................................................................................... 6

2.2 Pilotavdelinger ............................................................................................................................... 6

3.0 Observasjonskompetanse og handlingsberedskap NR ...................................................................... 6

4.0 Metoder benyttet i prosjektet ........................................................................................................... 7

4.1 Utarbeidelse av kartleggingsskjema ............................................................................................... 7

4.2 Modellens metoder ....................................................................................................................... 7

5.0 Kartlegging ......................................................................................................................................... 7

5.1 Kartlegging av utstyr ...................................................................................................................... 7

5.2 Kartlegging av kompetanse ............................................................................................................ 8

6.0 Resultater ........................................................................................................................................ 10

6.1 Forslag til standardutstyr ............................................................................................................. 10

6.2 Kostnadsoverslag for standardutstyr ........................................................................................... 10

6.3 Forslag til modell .......................................................................................................................... 10

6.4 Utprøving av modellen ................................................................................................................ 12

6.5 Ferdighetssenter på Rolvsrudhjemmet ........................................................................................ 13

7.0 Evaluering ........................................................................................................................................ 13

7.1 Evaluering av Grunnleggende ferdigheter ................................................................................... 13

7.2 Evaluering av proACT ................................................................................................................... 13

7.3 Evaluering av HLR......................................................................................................................... 14

8.0 Prosjektgruppas anbefalinger .......................................................................................................... 15

8.1 Oppfølging av proACT instruktører .............................................................................................. 15

8.2 Prosedyrer ................................................................................................................................... 15

8.3 Forslag til implementeringsplan................................................................................................... 16

8.4 Forslag til finansiering .................................................................................................................. 16

Vedleggs oversikt ................................................................................................................................... 17

3

Sammendrag Prosjektet Ferdighetstrening og simulering har vært et internt kompetansehevingsprosjekt i helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune, finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hensikten med prosjektet var å etablere en læringsarena med bruk av ferdighetstrening og simulering som metode for å ivareta nødvendig kompetanse innenfor observasjonskompetanse, prosedyretrening og HLR. Prosjektet ble gjennomført med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten. Prosjektgruppen har kartlagt ansattes kompetanse og utstyr tilgjengelig ved virksomheter/avdelinger i helse- og omsorgssektoren. Deretter ble det utviklet en modell for ferdighetstrening og simulering ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen.

Modellen består av fire elementer, Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse, HLR og Prosedyrer. Innholdet i Grunnleggende ferdigheter er de ferdighetene som ligger til grunn for å kunne gjennomføre systematiske ABCDE-observasjoner. Modellen fordrer at Grunnleggende ferdigheter er gjennomført, før opplæring i Observasjonskompetanse. Observasjonskompetanse handler om den

kompetansen som erverves gjennom proACT konseptet, som gjør ansatte i stad til å observere, vurdere, iverksette tiltak for den akutt syke pasient. HLR handler om BHLR for voksne, oppbygd etter samme struktur som HHLR kurset til Norsk Resuscitasjonsråd, med fokus på praktisk trening på ferdigheter og demonstrasjon av defibrillator. Den siste delen av modellen, Prosedyretrening, er ikke ferdig utarbeidet og organisering av denne delen anbefales at det arbeides videre med våren 2017. Prosjektet har utarbeidet forslag til standardutstyr. Utstyret som anbefales er det utstyret som trengs for å gjennomføre en systematisk ABCDE-observasjon.

� Manuelt Blodtrykksapparat � Mansjett i alle størrelser � Stetoskop � Blodsukkerapparat � Temperaturmåler � Saturasjonsmåler � Lærdalmaske � Lommelykt

I tillegg bør det være tilgjengelig på hvert sykehjem � Blærescanner � EKG- apparat � O2 konsentrator/O2 kolbe � Ernæringspumpe � Vekt

I lys av evaluering og erfaringer fra prosjektet anbefaler prosjektgruppa følgende:

4

x Modellen bør integreres i Helse og omsorgs opplæringsplaner, samt at innholdet bør være fokus i virksomhetenes årsplaner

x Prosjektgruppen anbefaler at implementering av proACT gjennomføres med gjennomføring av Grunnleggende ferdigheter 3-4 uker i forkant av proACT kurs.

x Anbefalt standardutstyr bør være på plass ved alle avdelinger hvor modellen skal implementeres, før oppstart av Grunnleggende ferdigheter.

x Det anbefales å vente med implementering av NEWS, som er en del av proACT konseptet, til en felles kommuneversjon er utarbeidet.

x Alle ansatte får tilbud om praktisk trening på HLR årlig. Avdelingene bør legge opp til HLR trening en uke, to ganger årlig. Instruktøropplæring av HLR instruktører bør tilbys to ganger årlig.

x Det anbefales at det tilbys opplæring til flere HLR instruktører i kommunen x Prosjektet anbefaler at kompetanseheving på Prosedyrer ikke implementeres i avdelingene

våren 2017, men planlegges og organiseres som et eget prosjekt x Det anbefales også at det settes ned en tverrfaglig gruppe hvor både

lege/sykepleiere/hjelpleiere er inkludert, som utarbeider en ny rutine for akuttsituasjoner, gjeldende både for sykehjem og hjemmetjeneste.

Prosjektgruppen har også lagt frem et forslag til hvordan sykehjemmene og hjemmetjenesten kan implementere Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT og HLR. Forslaget legger opp til en tre-ukers periode med opplæring av Grunnleggende ferdigheter, før to uker med proACT kurs. Det anbefales at alle avdelinger har relevant utstyr på plass før opplæring med Grunnleggende ferdigheter starter. Opplæring i HLR anbefales gjennomført virksomhetsvis.

5

1.0 Innledning Prosjektet Ferdighetstrening og simulering har vært et internt kompetansehevingsprosjekt i helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og gjennomført med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten, i perioden januar til desember 2016.

1.1 Bakgrunn En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. God observasjonskompetanse og faglig forsvarlig handlingsberedskap er en forutsetning for å sikre kvalitet på tjenestene og redusere risiko for pasientskader. Dette ble også bekreftet av Helsetilsynets årsrapport fra 2011 hvor det ble understreket at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten økt observasjonskompetanse og kompetanseheving av det kliniske blikk i kommunehelsetjenesten. Fra tidligere har Lørenskog kommune erfaring med implementering av kompetansehevingskonseptet ALERT. I tillegg har kommunen gått sammen med kommunene på Nedre Romerike om et felles prosjekt for gjennomføring av opplæringstiltak (proACT) som bidrar til å bygge og vedlikeholde observasjonskompetanse hos ansatte i kommunehelsetjenesten.

1.2 Prosjektets hensikt og mål Hensikten med prosjektet er å etablere en læringsarena med bruk av ferdighetstrening og simulering som metode for å ivareta nødvendig kompetanse innenfor observasjonskompetanse, prosedyretrening og HLR. Mål: 1. Det er utviklet en modell for kompetanseheving gjennom simulering og ferdighetstrening

1.1 Modellen for simulering og ferdighetstrening er prøvd ut av 45 ansatte i kommunen 1.2 Det er gjennomført kurs i grunnleggende observasjonskompetanse for 45 ansatte sentralt i kommunen 1.3 Det er utviklet og prøvd ut et modell for vedlikeholdslæring (lavdose-høyfrekvent læring) 1.4 Det er utarbeidet en implementeringsstrategi for modellen som integreres i strategisk kompetanseplan for Helse og omsorg

2. Det er utviklet en driftsmodell for opplæring i hjerte – lungeredning både for barn og voksne 3. Det er gjennomført kompetanseheving for instruktører ifht simulering og HLR som pedagogisk virkemiddel.

3.1 Instruktørene har gjennomgått opplæring i simulering og debreefing 3.2 Instruktørene er godkjent som HLR instruktører 3.3 Instruktørene har erfaring i HLR gjennomgang ved eget arbeidsplass

4. Behov for utstyr knyttet til grunnleggende observasjonskompetanse, HLR og simulering er kartlagt 4.1 Det er utarbeidet en standard for hvilket utstyr hver enhet skal ha og kostnadsberegning av dette

5. Det er utarbeidet tiltak for opplæring, sertifisering og resertifisering av HLR, simulering, proACT og ferdighetstrening

5.1 Det er utarbeidet en lokal strategi for oppfølging av proACT instruktører

6

2.0 Organisering 2.1 Prosjektgruppe Prosjektet har vært organisert med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten:

� Siv Linnerud, USH Akershus � Ada Solberg, Lørenskog sykehjem � Kristine Guldberg, Lørenskog sykehjem � Marianne Westervik, Hjemmetjenesten � Sayna Madsen, hjemmetjenesten � Hanife Gashi, Lørenskog sykehjem � Kari Os, USH Akershus (prosjektstøtte) � Eva Linnerud, Ahus (rådgiver)

Eva Linnerud fra SIM senteret på Ahus har vært involvert som rådgiver og Kari Os ved Utviklingssenteret har bistått som prosjektstøtte. Prosjekteier har vært kommunaldirektøren og styringsgruppen har vært virksomhetslederne i Helse og Omsorgssektoren i kommunen. Prosjektledelsen har vært lagt til USH Akershus.

2.2 Pilotavdelinger Modellen utarbeidet av prosjektgruppen ble pilotert av to avdelingen, avdeling Granheim ved Lørenskog sykehjem og avdeling Øst ved Hjemmetjenesten. Følgende antall ansatte har vært involvert i piloteringen:

Ansatte Grunnleggende ferdigheter

proACT HLR Prosedyrer*

Sykepleiere/Vernepleiere 16 15 16 12

Hjelpepleiere/Helsefagarbeidere 12 11 12

Total antall ansatte 28 26 28 12

3.0 Observasjonskompetanse og handlingsberedskap NR Kommunene på Nedre Romerike har gått sammen om et prosjekt som handler om kompetanseheving av observasjonskompetanse og handlingsberedskap, etablert gjennom kommunaldirektørnettverket. Gjennom prosjektet skal følgende oppnås:

x Instruktøropplæring etter Train-the-Trainer prinsippet x Kvalitetssikring av rutiner/prosedyrer x Kvalitetssikring av utstyrsbeholdning x Samstemt bruk av EWS system – bistå i utvikling av relevant respons x Bistå i instruktørenes kursgjennomføring i den enkelte kommunene x Etablere instruktørnettverk

7

Oppdraget om å lede prosjektet er lagt til USH Akershus. Prosjektet «Ferdighetstrening og simulering» kan ansees som en modell for hvordan Lørenskog kommune skal implementere prosjektet «Observasjonskompetanse og handlingsberedskap på Nedre Romerike» ved å se dette i sammenheng med kompetanseheving innenfor andre relevante og sammenhengene områder som grunnleggende ferdigheter, prosedyrer og HLR.

4.0 Metoder benyttet i prosjektet Modellen som er utviklet bygger på den didaktiske relasjonsmodellen og har derfor en pedagogisk tilnærming. Den didaktiske relasjonsmodellen ble benyttet som verktøy for å planlegge, gjennomføre og evaluere de ulike elementene i modellen. Utprøving av modellen bygger på forbedringsmodellen med småskalautprøving. Ved å benytte en slik metode kunne modellen tilpasses lokale behov og endringer gjøres etter nær relasjon til avdelingen.

4.1 Utarbeidelse av kartleggingsskjema Det ble utarbeidet to kartleggingsskjemaer etter lokale behov i prosjektet. Det ene kartleggingsskjema ble brukt til å fremskaffe opplysninger om hvilke utstyr som finnes ved kommunens virksomheter i HOS. Det andre kartleggingsskjema ble utarbeidet for å innhente informasjon om hvilke prosedyrer ansatte ved pilotavdelingene trengte mer kompetanse/opplæring i. Begge skjemaene ligger som vedlegg.

4.2 Modellens metoder De ulike delene av modellen innbefatter også ulike metoder: Observasjonskompetanse bygger på NEWS/MEWS, ISBAR og ABCDE. Grunnleggende ferdigheter og Prosedyrer bygger på det kunnskapsbaserte verktøyet PPS, Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten, versjon 12.0. Det er også utarbeidet et ferdighetskurs for BHLR som bygger i stor grad på samme struktur som HHLR kurset til Norsk Resuscitasjonsråd.

5.0 Kartlegging 5.1 Kartlegging av utstyr For å kunne utføre opplæring i grunnleggende observasjonskompetanse ble det gjennomført en kartlegging av utstyr for alle virksomheter ved HOS. Resultatene viste ujevn fordeling av utstyr, men felles for virksomhetene var lavt antall Lærdalsmasker og blodtrykksmansjetter i ulike størrelser. Hjemmetjenesten hadde et lavt antall utstyr, sammenliknet med hvor mange brukere, ruter og soner de har. Sykehjemmene hadde god dekning av utstyr, men enkelte avdelinger har lavt antall av ulikt utstyr. I tillegg manglet ett av sykehjems byggene EKG og Blærescanner. Helsefremmende og forebyggende hadde utstyr tilgjengelig på helsestasjoner, mens BOT og Rus/psykisk helse hadde lite utstyr tilgjengelig. Ulikheter i utstyr må sees i sammenheng med behov. Et annet viktig resultat av kartleggingen var lokalisering av blant annet HLR dukker, hvor kommunen har totalt 12 dukker (både voksen, barn og spebarn) lokalisert hos Fysioterapi og ergoterapi tjenesten og Helsefremmende og forebyggende.

8

5.2 Kartlegging av kompetanse Det ble gjennomført en anonym kartlegging av kompetanse innen ferdigheter og opplæringsbehov i prosedyrer ved pilotavdelingene. Kartleggingen besto av et spørreskjema med avkrysningsmuligheter ved ulike prosedyrer. Det ble gitt forskjellig spørreskjema til sykepleier/vernepleier og helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider basert på yrkesgruppenes ulike ansvarsområder. Totalt svarte 30 ansatte på kartleggingen og behovene.

Figur 1: Kartlegging av sykepleieres behov for økt prosedyrekompetanse

Figur 1 viser resultatene fra kompetansekartleggingen for sykepleiere fordelt på kategoriene «Dette kan jeg» og «Trenger oppfriskning/dette kan jeg ikke». Svarene fra sykepleierne viser gjennomgående sterke tall på at de selv mener de har kompetanse på mange prosedyrer. Sykepleierne oppgir at de kunne trenge oppfriskning eller at de ikke kan prosedyrer som eksempelvis bruk av blærescanner, nedleggelse av nasogastrisk sonde eller hjerte-lungeredning. En mulig årsak til dette kan være at dette er prosedyrer som ikke brukes ofte i hverdagen ved avdelingene. Hjerte-lungeredning er heller ikke noe som er påkrevet opplæring/oppfriskning i fra arbeidsgiver. Om man ser på prosedyrer innen grunnleggende observasjonskompetanse viser svarene at nesten alle mener de kan disse. En svakhet

0 20 40 60 80 100

Telle puls

Respirasjonsfrekvens

hjerte-lunge redning

måle BT

Ta blodprøver (venøst)

Ta blodprøver kapilært(CRP,HB,INR)

Innleggelse, observasjon og stell av perifert…

Subkuntane injeksjoner

Intramuskulære injeksjoner

Observasjon og stell av PICC-line

Inneleggelse og stell av permanent kateter

Engangskatetrisering kvinner

Engangskatetrisering menn

Observasjon og stell av stomi

Nedleggelse av nasogastrisk sonde

Blæreskylling

Måle Blodsukker

Bruk av EKG

Bruk av blærescanner

Prosedyrer ved obstipasjon

Kompresjonsbehandling

Sårestell og prøvetaking av sår

Uristix/Bact/Hemofec

Øreskylling

Bruk av sug ved sliming

Smitteregime

Dette kan jeg

Trenger oppfrisking/dette kan jegikke

9

ved spørreskjemaet var at måling av saturasjon og kapillær fylling ikke var inkludert. Ved å se de oppsummerte dataene kan det konkluderes med at det er behov for en oppfriskning eller opplæring i en del prosedyrer, men også samtidig sikre at kompetansen innen grunnleggende observasjonskompetanse blir videreført.

Figur 2: Hjelpepleiere/helsefagarbeideres behov for økt kompetanse

Figur 2 viser resultatene fra hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Her ser man flere likheter med sykepleierne om hvilke prosedyrer de føler seg utrygge på eller trenger mer kompetanse i forhold til. Hjelpepleierne oppgir at de kan mange av de grunnleggende observasjonene, men at de har behov for opplæring av avanserte prosedyrer. På spørsmålene om prosedyrer som normalt sett blir utført av sykepleiere, men som hjelpepleiere kan observere, ser man også et behov for oppfriskning. Et aspekt som er viktig å merke seg, er at avdelingene opererer med ulike oppgaver for hjelpepleiere, ut ifra kompetanse og tidligere opplæring. Dette gjelder blant annet for prosedyrer innen kateterisering. En sammenligning av gruppene viser at hjelpepleiere selv vurderer at de har behov for opplæring i prosedyrer innen grunnleggende observasjoner, med tyngde på blodtrykksmåling manuelt og respirasjonsfrekvens. Som nevnt innledningsvis i bakgrunn for prosjektet ser man at det er behov for en god og styrket observasjonskompetanse og faglighet innen kommunehelsetjenesten, også ved avdelingene som piloterte modellen.

0 20 40 60 80 100 120

Telle puls

Respirasjonsfrekvens

Hjerte-lungeredning

Måle blodtrykk manuelt

Observasjon av perifer venekateter

Observasjon av PICC-line

Stell og observasjon av permanent…

Engangskatetrisering kvinner

Engangskatetrisering menn

Observasjon og stell av stomi

Bruk og observasjon av…

Blæreskylling

Måle blodsukker

Bruk av EKG

Bruk av blærescanner

Prosedyrer ved obstipasjon

Kompresjonsbehandling

Sårstell og prøvetaking sår

Urinstix/Bact/Hemofec

Øreskylling

Bruk av sug ved sliming

Smitteregime

Dette kan jeg

Trenger oppfriskning/dette kanjeg ikke

10

6.0 Resultater 6.1 Forslag til standardutstyr Prosjektgruppen har utarbeidet følgende forslag til standardutstyr som bør finnes på hver avdeling på sykehjem, for hver bil i hjemmetjenesten og ved alle kommunale boliger hvor det ytes nødvendig helsehjelp. Utstyret som anbefales er det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre en systematisk ABCDE-observasjon.

� Manuelt Blodtrykksapparat � Mansjett i alle størrelser � Stetoskop � Blodsukkerapparat � Temperaturmåler � Saturasjonsmåler � Lærdalmaske � Lommelykt

I tillegg bør det være tilgjengelig på hvert sykehjem � Blærescanner � EKG- apparat � O2 konsentrator/O2 kolbe � Ernæringspumpe � Vekt

6.2 Kostnadsoverslag for standardutstyr Oversikten under viser kostnadsestimat for oppgradering av anbefalt standardutstyr for sykehjem og hjemmetjenester.

6.3 Forslag til modell Modellen er bygget opp av fire elementer, Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT, HLR og Prosedyrer. Innholdet i Grunnleggende ferdigheter er de ferdighetene som ligger til grunn for å kunne gjennomføre systematiske ABCDE-observasjoner slik beskrevet i observasjonskompetanse/proACT. Disse to elementene er derfor koblet opp mot hverandre og det er en forutsetning at Grunnleggende ferdigheter er gjennomført før

Utstyr Pris eks.mva Hjemmetjenesten Rolvsrudhjemmet Lørenskog sykehjemSekk 2190 17 0 0Pulsoksometer 1700 17 4 5Manuelt BT apparat 490 17 2 5Mansjett str S 215 17 3 4Mansjett str M 237 - 1 0Mansjett str L 237 17 1 7Stetoskop 220 17 3 4Glukose app Gratis 17 0 0Lærdalsmasker 145 17 2 9Termometer 42/846 17 0 2Lommelykt 159 17 8 14Sum 100.000 12.000 20.000

11

observasjonskompetanse/proACT kan gjennomføres. I HLR ligger foreløpig BHLR for voksne med hovedfokus på de praktiske ferdighetene. Prosedyretrening handler om de praktiske prosedyrene som er nødvendig for å gjennomføre pålagte arbeidsoppgaver og kan variere etter ulike behov i tjenesten.

Grunnleggende ferdigheter Mål: Målet med grunnleggende ferdigheter er at ansatte skal kunne utøve de

ferdigheter som ligger til grunn for en systematisk ABCDE-observasjon slik beskrevet i PPS.

Målgruppe: Sykepleiere og hjelpepleiere i hjemmetjenesten og sykehjem

Innhold: Prosedyrer på gjennomføring av ferdighetene fra PPS: Manuelt blodtrykk Puls Respirasjons-frekvens Blodsukkermåling Saturasjonsmåling Temperatur

Organisering: Gjennomføres lokalt på hver avdeling. Utvalgte ansatte med gode pedagogiske evner får opplæring og ansvar for å spre kompetansen i egen avdeling Sjekkliste med minstekrav 1 gang/år Gjennomføres tett opptil proACT kurs.

Observasjonskompetanse/proACT Mål: Målet er å kunne identifisere kritisk syke pasienter gjennom ABCDE

observasjoner, handle deretter og kunne kommunisere etter ISBAR

Målgruppe: Sykepleiere og hjelpepleier/helsefagarbeidere i hjemmetjenesten og på sykehjem som har gjennomført grunnleggende ferdigheter de siste 12 måneder

Innhold: Systematiske ABCDE observasjoner

Grunnleggende ferdigheter

Observasjons-kompetanse

HLR

Prose-dyre-

trening

12

MEWS/NEWS ISBAR CASE trening

Organisering: Avdelingsvis opplæring med høy intensitet Felles instruktører som bidrar med kurs uavhengig av arbeidssted Årlig repetisjonskurs på avdelingen

HLR Mål: Kunne utøve BHLR for egen pasientgruppe, vite når og til hvem HLR skal

iverksettes

Målgruppe: Ansatte med pasientkontakt

Innhold: Basal hjerte-lungeredning til voksne Hjertestarter

Organisering: Gjennomføres som lokale øvinger på hver avdeling, 4 ganger i året Øvingen varer i to timer og hver instruktør kan ha seks deltakere per øving Sjekkliste med minstekrav 1 gang/år Minst 1.ressursperson per avdeling som selv får oppfriskningskurs årlig

Prosedyretrening Mål: Sikre at ansatte som har behov for å kunne ulike prosedyrer får god opplæring

Målgruppe: Ansatte som skal kunne gjennomføre den aktuelle prosedyren

Innhold: Prosedyrer slik beskrevet i PPS Organisering: Organisering av denne delen i modellen anbefales som et videre prosjektarbeid.

6.4 Utprøving av modellen Modellen ble prøvd ut hos to pilotavdelinger og 26 ansatte har vært delaktig i utprøvingen. Før oppstart av modellen ble det anskaffet anbefalt utstyr for begge pilotavdelingene. Pilotavdelingene startet med gjennomføring av «Grunnleggende ferdigheter» og brukte 2-3 uker på dette. Deretter ble det gjennomført tre felles heldagskurs med proACT. Parallelt med proACT kurset startet avdelingene med HLR kurs. HLR kursene ble gjennomført ulikt på avdelingene, den ene avdelingen satt av 3 hele dager til kurs og gjennomførte 2 timers opplæring med tre til fire ansatte per gang. Den andre avdelingen gjennomførte 2 timers HLR opplæring med en til to ansatte over flere uker.

På grunn av sykdom ble ikke prosedyre-delen av modellen testet ut ved den ene pilotavdelingen, men på den andre avdelingen gjennomførte de opplæring av en valgt prosedyre med alle ansatte. Den valgte prosedyren var innleggelse av permanent kateter og opplæring av prosedyren skjedde på dukker/ferdighetstrenere. Opplæringen av prosedyren ble kun gjort på dukke og ansatte er således ikke blitt formelt godkjent i å kunne gjennomføre prosedyren på pasienter. Årsaken til dette er at det

13

ikke foreligger en avgjørelse på hvilke prosedyrer som kan gjennomføres av hjelpepleiere, men gjennom opplæring på dukker har avdelingen gjort seg viktige erfaringer.

6.5 Ferdighetssenter på Rolvsrudhjemmet Parallelt med prosjektet etableres det en arena for ferdighetstrening på Rolvsrudhjemmet. Det gjenstår en del arbeide med organisering, logistikk ol, men tanken er at dette skal være et sted hvor utstyr kan samles og hvor det er mulig å trene på prosedyrer og ferdigheter, HLR og gjennomføre senariobasert trening. USHT Akershus har kjøpt inn utstyr til simulering og ferdighetstrening, blant annet 3 stikkarmer, 3 underliv til trening på ferdigheter som blant annet sårstell og kateterisering, 3 HLR torso med skillguide og 2 Ressusianne med respirasjon, puls og blodtrykk til senariotrening.

7.0 Evaluering 7.1 Evaluering av Grunnleggende ferdigheter I etterkant av prosjektet ble grunnleggende ferdigheter evaluert. Evalueringsskjema ligger som vedlegg. 19 deltakere svarte på evalueringen, som gir en svarprosent på 86%. 90 % av deltakerne mente det var nyttig med repetisjon, og alle var kjent med at ferdighetene lå i PPS og hvor de skulle dokumentere resultatene i pasientjournalen. 90% mente det nyttig å ha gjennomgått grunnleggende ferdigheter før proACT kurset. 21% oppga at de følte seg like trygg etter opplæringen, mens 79% mente de var blitt tryggere etter opplæring.

Knyttet til organisering av opplæringen i grunnleggende ferdigheter mente 63% at alle som selv hadde fått opplæring burde kunne gi denne videre, 16% mente at kun ansatte med sykepleierutdanning skulle kunne gi opplæringen videre, mens 21% mente det krevdes spesiell kompetanse for å gi opplæringen videre til kollegaer. I samtale med avdelingslederne ble det anbefalt at ikke alle skulle kunne gi opplæringen videre. De påpekte at det krevde både pedagogiske egenskaper og språklige ferdigheter for å drive med opplæring.

7.2 Evaluering av proACT I etterkant av proACT kurset ble det delt ut et evalueringsskjema. Til sammen svarte 22 deltakere på skjema, hvilket utgjør en svarprosent på 77. 54 % av de som svarte var sykepleiere og 45 % hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Mesteparten av de som svarte hadde 16-25 års arbeidserfaring fra yrket.

Generelt sett var kursdeltakerne veldig fornøyd med deltakelsen på kurset. På en skala fra 1-6, hvor 1 utgjorde i «i svært liten grad», 3 var «vet ikke» og 6 utgjorde «i stor grad», scoret deltakerne i snitt 5,9 på om kurset hadde vært relevant for dem. På om de følte seg mer kompetent til å identifisere akutt syke pasienter lå gjennomsnittet på 5,4 og på spørsmål om de kjente seg tryggere til å håndtere akutte situasjoner lå snittet på 5,6. Dette kan være et tegn på at kurset er relevant også etter flere år i arbeidslivet som sykepleiere eller hjelpepleier.

14

Alle delene i kurset, forelesningene og stasjonstreningen ble også vurdert på en skala fra 1-6 ut ifra nivå og relevans. 1 utgjorde lavt nivå/lav relevans, mens 6 utgjorde høyt nivå/relevans. Som vist i Tabell 3 ble alle forelesningene og stasjonstreningen scoret mellom 5 og 6 på både nivå og relevans. I alle de fem kategoriene var snittscoren på nivå litt lavere enn på relevansen, hvilket kan bety at nivået i kurset kan være høyere enn det er i dag.

Hvordan vurderer du: Nivå Relevans

Forelesning: Introduksjon av proACT kurs med presentasjon av ABCDE… 5,2 5,6

Forelesning: Etikk 5,2 5,5

Forelesning: A-B-C-D-E-F 5,5 5,7

Forelesning: Teamarbeid og kommunikasjon 5,2 5,5

Stasjonstrening 5,7 5,8

Tabell 3: Gjennomsnittlig respons på vurdering av forelesninger og stasjonstrening

Ved erfaringsutveksling med lederne kom det frem at det var viktig med lederforankring og at lederne var tilstede og deltok på selve opplæringen. Det ble også fremhevet at innholdet i kurset var bredt og det var mye som skulle læres på kort tid.

7.3 Evaluering av HLR Det ble gjort en ferdighetstest ved hjelp av skillguiden som tilhører HLR dukken, som gir tilbakemelding på kvaliteten på kompresjoner og innblåsinger. Kompresjonskvalitet vurderes gjennom en total score for den tiden kompresjonene ble gjort, hvor både kompresjonsdybde, rate, hvorvidt du slipper opp og rett plassering av håndbak er en del av vurderingen. 13 ansatte gjennomførte pre-testen før de hadde opplæring i HLR og 7 av disse gjennomførte post-testen fire uker etter de hadde HLR opplæringen. Tabellen under viser hvordan den gjennomsnittlige kvaliteten fordelte seg i gruppen før og etter HLR opplæring, samt gjennomsnittlig endring blant de som tok begge testene.

Pre-test (n=13) Post-test (n=7) Endring blant de som tok begge tester (n=7)

Kompresjoner 58,1% 75,9% 17,8%

Innblåsinger 51,6% 72,7% 26,7%

Tabell 4: Gjennomsnitt av kvalitetsmålinger av kompresjoner og innblåsinger før og etter HLR opplæring

I tillegg til ferdighetstesten ble HLR evaluert ved utdeling av et spørreskjema (se vedlegg X). Alle svarte at de kjente seg trygge på HLR som prosedyre og syns det var viktig med opplæring i HLR. Deltakerne bekreftet også at de vet hva HLR- betyr og kjenner kriteriene for når de skal starte med HLR. Alle syns det var nyttig med repetisjon og relevant for egen avdeling. De fleste (84%) oppga at de kunne dette fra før.

15

8.0 Prosjektgruppas anbefalinger I lys av evaluering og erfaringer fra prosjektet anbefaler prosjektgruppa følgende:

x Modellen bør integreres i Helse og omsorgs opplæringsplaner, samt at innholdet bør være fokus i virksomhetenes årsplaner

x Prosjektgruppen anbefaler at implementering av proACT gjennomføres med gjennomføring av Grunnleggende ferdigheter 3-4 uker i forkant av proACT kurs.

x Anbefalt utstyr bør være på plass ved alle avdelinger hvor modellen skal implementeres, før oppstart av Grunnleggende ferdigheter

x Det anbefales å vente med implementering av NEWS, som er en del av proACT konsptet, til en felles kommuneversjon er utarbeidet.

x Alle ansatte får tilbud om praktisk trening på HLR årlig. Avdelingene bør legge opp til HLR trening en uke, to ganger årlig. Instruktøropplæring av HLR instruktører bør tilbys to ganger årlig.

x Det anbefales at det tilbys opplæring til flere HLR instruktører i kommunen x Prosjektet anbefaler at kompetanseheving på Prosedyrer ikke implementeres i avdelingene

våren 2017, men planlegges og organiseres som et eget prosjekt x Det anbefales også at det settes ned en tverrfaglig gruppe hvor både

lege/sykepleiere/hjelpleiere er inkludert, som utarbeider en ny rutine for akuttsituasjoner, gjeldende både for sykehjem og hjemmetjeneste.

8.1 Oppfølging av proACT instruktører Prosjektgruppa anbefaler en oppfølging av proACT instruktører to ganger årlig, fire time hver gang. Oppfølgingen skal inneholde erfaringsdeling, internopplæring/repetisjon og praktisk casetrening.

8.2 Prosedyrer Erfaringene fra avdelingene er at det er liten tid i hverdagen til å gjennomføre strukturert kompetanseheving på avdelingene. Prosjektgruppen anbefaler derfor at prosedyreopplæring gjennomføres utenfor avdelingen, ved ferdighetssenteret på Rolvsrudhjemmet. Denne delen av prosjektet er ikke utprøvd nok til at prosjektgruppen ønsker å komme med direkte anbefalinger til gjennomføringen, men at det etableres et eget prosjekt om etablering av prosedyreopplæring ved ferdighetssenteret og at det søkes om finansiering til dette.

1. januar 2017 trer Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i kraft som sier at virksomheten har plikt til å gjennomføre følgende oppgaver: §7b) sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfelt, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystem. §7c) utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeide for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Dette betyr at Helse og omsorgssektoren i kommunen får et økt krav til kompetanseheving og utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for økt pasientsikkerhet. Lov om helsepersonell §5 Bruk av medhjelpere sier at Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.

16

Før opplæring av prosedyrer må det avklares internt i HOS om hvilke prosedyrer som skal kunne gjennomføres av ulike faggrupper i hht Helsepersonelloven. Det må avklares om det skal være likt for faggruppene uavhengig av arbeidsplass eller om hver avdeling/virksomhet skal kunne avgjøre hvilke behov for kompetanse som er nødvendig ved den aktuelle virksomhet, eller om det skal være relatert til den enkeltes egnethet. Samtidig må det avklares hvordan delegeringen skal dokumenteres.

8.3 Forslag til implementeringsplan Det legges frem et forslag til hvordan sykehjemmene og hjemmetjenesten kan implementere Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT og HLR. Det legges til grunn for forslaget at avdelingene melder inn behov for antall som skal delta på proACT kurs, ønsket tidspunkt for implementering og at det tas høyde for fellesferier og høytider. Prosjektgruppen anbefaler at anbefalt utstyr er på plass før oppstart med Grunnleggende ferdigheter. I tillegg anbefales en kartlegging av behov ved resterende virksomheter i HOS knyttet til HLR opplæring, samt Grunnleggende ferdigheter og proACT. Forslag til implementering inkluderer ikke Prosedyrer siden prosjektet anbefaler at det arbeides videre med denne delen.

8.4 Forslag til finansiering Siden det ikke foreligger lik fordeling av instruktører fra sektorens virksomheter anbefales det at instruktører til proACT frikjøpes for hvert kurs de bidrar til. Virksomhetene/avdelingene bør ha egne HLR instruktører, men ved lån fra andre avdelinger bør bruk av instruktører kompenseres gjennom at virksomheter som benytter seg av kompetansehevingen spleiser på frikjøp av instruktører. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene søker kompetanse og innovasjonstilskudd fra FMOA til frikjøp av instruktører for hele modellen.

Aktivitet: X

Virksomhet/avdeling: Uke: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21HLR instruktøropplæring X X

Hjemmetjenesten: Vest XSentrum X

ØstBofellesskapet Rolvsrudhjemmet X

Rolvsrudhjemmet: Avdeling1 XAvdeling 2 X

Lørenskog sykehjem: Fiolbakken XKløverenga X

Furulund XKrydderhagen X

Finstad XLosbyveien X

Granheim

Gjennomført:

Oppstart med opplæring i Grunnleggende ferdigheter:Forslag til implementeringsplan

Grunnleggende ferdigheter:ProACT:

HLR:

17

Vedleggs oversikt Vedlegg 1: Prosjektdirektiv

Vedlegg 2: Kartleggingsskjema for utstyr

Vedlegg 3: Kartleggingsskjema for sykepleiere

Vedlegg 4: Kartleggingsskjema for hjelpepleiere

Vedlegg 5: Evalueringsskjema av proACT kurs

Vedlegg 6: Evalueringsskjema av ferdighetstrening og simulering

PROSJEKTDIREKTIV for

Prosjektnavn

Kortnavn Utfylt av Dato

Planlagt startdato Planlagt sluttdato

Oppdragsgiver

Prosjekteier

Prosjekt type

A. OrganiseringForklaring til punktene

Forklaring til punktene Prosjektgruppe Tittel Navn Antatt dagsverk- Prosjektleder

- Prosjektdeltakere

Styringsgruppe Tittel Navn Virksomhet- Leder

- Deltakere

- Deltakere

Virksomhetsleder Mona Linnes Bo og omsorgstjenesten

Virksomhetsleder Heidi Linnstad Ness Bolig/rus/psykisk helse

Virksomhetsleder Kit Iversen Samhandling og forvaltning

Referanse-

personer/ -gruppe Tittel Navn Virksomhet

HOS

HIOA Kjeller

USHT Vestfold

Fastlege ? Lørenskog kommune

NTNU Gjøvik

Amublerende sykepleieteamAnette Melsnes Ahus

USHT Oslo

USH akershus

01.01.2016

Ferdighetstrening og simulering

01.09.2016

18.11.2015

Helse og omsorgssektoren

Selvstendig Prosjekt

Kommunaldirektør Gry Røste

Ledergruppa HOS

Bruk av ferdighetstrening og simulering i kompetanseutvikling for å møte krav til kvalitet og pasientsikkerhet.

HOSKommunaldirektør

FOU leder/prosjekt støtte

HOS

Lørenskog sykehjem

Hjemmetjenesten

HOS

Rolvsrudhjemmet

Arnfinn Gisleberg

Forklaring

Spesialrådgiver

ProAct istruktør og spl

Oversykepleier

Hanife Gashi

ProAct istruktør og spl

Siv Linnerud

Marianne Westervik

Eva Linnerud

Kari OS

Marte Sveinall

Forskn. Spl

ProAct istruktør og spl

Rådgiver

Virksomhetsleder

Virksomhetsleder

Kommuneoverlege

Eirik Lehren

Akram Ahmadi

Randi Mjøen

Gry Røste

Virksomhetsleder

Karoline Amkoff

Prosjektleder

Lærer Vibeke Alvestad

Hanne Merethe Årstein

Fag og konpetansegruppaHanne Merethe Årstein

Henriette Ruud

Førsteamanuensis Randi Beate Tofterud

Fagutv. Spl Sølvi Andersen

Angi navn og tilhørighet for medlemmene av referanse-gruppen. NB! Det er ofte mer hensiktsmessig å benytte referansepersoner enn referansegrupper! Består prosjektorganisasjonen av andre grupper kan de også listes her.

Angi navn og tilhørighet for medlemmene av styrings- gruppen

Angi navn og tilhørighet for de sentrale personene som skal arbeide i prosjektet. Angi også antatt dagsverk i prosjektet.

© Prosjektforum AS

Prosjektforum AS Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Telefon: +47 64943570 Epost: post@prosjektforum.no

© Prosjektforum AS Side 1 av 6

Fagkonsulent Ivar Søndreaaø MU, HOS

Saksbehandler Helene Engh MU, HOS

LærdalSelger/ansvarlig østlandetGunnar Norvik

© Prosjektforum AS © Prosjektforum AS

Side 2 av 6

B. Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse

EffektmålEffektmålene skal angi virkningene av en vellykket gjennomføring. Tidsperspektiv, vanligvis 3-5 år. Beskriv presist hvem som er målgruppen(e), 1-4 effektmål per målgruppe. Bruk gjerne bidra til foran målene.

Her skal det gis en forståelse og begrunnelse for hvorfor prosjektet er nødvendig: - Å håndtere et akutt eller potensielt problem - Å utnytte en mulighet Angi også forankring til planer og overordnede vedtak.

© Prosjektforum AS

En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. Kortere liggetid for pasientene i helseforetakene fører til nye oppgaver for kommunehelsetjenesten i behandlingsforløpet til alle pasientgrupper. God observasjonskompetanse og faglig forsvarlig handlingsberedskap er en forutsetning for å sikre kvalitet på tjenestene og redusere risiko for pasientskader. Pasienter på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester er også utsatt for akutt sykdom og forverring av helsetilstand som følge av høy alder, kroniske tilstander og lavt funksjonsnivå. Det ytes også medisinsk behandling og sykepleie av økende kompleksitet i kommunehelsetjenesten, noe som fører til et stort behov for kvalitetssikret prosedyre- og ferdighetstrening for å ivareta pasientsikkerheten og den faglige forsvarligheten. Helsetilsynet understreker i sin årsrapport i 2011 at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten økt observasjonskompetanse eller grunnleggende kompetanseheving av det kliniske blikk i kommunehelsetjenesten. Prosjektet vil bygge på erfaringene Utviklingssenter for sykehjem i Lørenskog har gjennom et tidligere prosjekt med tilpassing og implementering av opplæringstiltaket proACT (tidl«ALERT»). proACT opplæringen vil integreres i de nye tiltakene som utvikles i prosjektet.

Pasienten: Bidrar til at pasientene får tjenester av god kvalitet og ivaretes på en god måte Alle pasienter har fått tilbud om forberedende samtaler ifh til sykehusinnleggelse, livsforlengende behandling og gjenopplivning. Det foreligger en dokumentert vurdering av gjennopplivning hos alle pasienter i sykehjem og et forhåndsdefinert utvalg av pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester Personalet: Bidrar til at ansatte i kommunehelsetjenesten har tilgang på ferdighetstrening som bidrar til økt trygghet i yrkesutøvelsen, økt kvalitet på tjenesten og bedret pasientsikkerhet. Bidrar til rask implementering av nye prosedyrer. Bidrar til å sikre kompetanse hos sine ansatte for å ta imot pasienter med sammensatte lidelser og i økende grad behov for avansert behandling og prosedyrer. Organisasjonen: Tiltaket vil bidra til å videreutvikle tjenestene som lærende organisasjoner. Opplæring av ressurspersoner vil bidra til å sikre oppfølging og kvalitet lokalt.

Side 3 av 6

Resultatmål

Hovedtiltak

© Prosjektforum AS

Hovedmål: 1. Det er utviklet en modell for kompetanseheving gjennom simulering og ferdighetstrening

1.1 Modellen for simulering og ferdighetstrening er prøvd ut av 45 ansatte i kommunen 1.2 Det er gjennomført kurs i grunnleggende observasjonskompetanse for 45 ansatte sentralt i kommunen 1.3 Det er utviklet og prøvd ut et modell for vedlikeholdslæring (lavdose-høyfrekvent læring) 1.4 Det er utarbeidet en implementeringsstrategi for modellen som integreres i strategisk kompetanseplan for Helse og omsorg

2. Det er utviklet en driftsmodell for opplæring i hjerte – lungeredning både for barn og voksne 3. Det er gjennomført kompetanseheving for instruktører ifht simulering og HLRsom pedagogisk virkemiddel.

3.1 Instruktørene har gjennomgått opplæring i simulering og debreefing 3.2 Instruktørene er godkjent som HLR instruktører 3.3 Instruktørene har erfaring i HLR gjennomgang ved eget arbeidsplass

4. Behov for utstyr knyttet til grunnleggende observasjonskompetanse, HLR og simulering er kartlagt 4.1 Det er utarbeidet en standard for hvilket utstyr hver enhet skal ha og kostandsberegning av dette

5. Det er utarbeidet tiltak for opplæring, sertifisering og resertifiserin av HLR, simulering, proACTog ferdighetstrening

5.1 Det er utarbeidet en lokal strategi for oppfølging av proACT instruktører

1. Rekruttere prosjektgruppe 2. Kartlegge relevante ferdigheter og prosedyrer for virksomhetene som deltar i prosjektet 3. Kartlegge medisinteknisk utstyr for virksomhetene som deltar i prosjektet 4. Beslutte omfang og organisering av ferdighetsarena 5. Utvikle informasjonsstrategi 6. Modell utvikling 7. Utvikle evalueringsstrategi 8. Opplæring av instruktører i HLR 9. Opplæring av instruktører i simulering og scenariobasert metode 10. Opplæring av instrultører i grunnleggende ferdigheter 11. Utprøving av modell 12. Evaluering av modell 13. Utarbeide implementeringsplan 14. Rapportering

Beskriv de mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden, altså hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe. Vær konkret og kvantifiser gjerne.

Beskriv gjøremål og metodevalg i prosjektet som er spesielle og/ eller kostbare. Unngå å ramse opp selvfølgeligheter. Hvert av tiltakene må klart og tydelig peke mot ett eller flere av resultatmålene.

© Prosjektforum AS

Resultatmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effektmålene blir nådd på lengre sikt. Antall resultatmål bør være fra ett til fire.

Side 4 av 6

Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger - kritiske suksessfaktorer

Grunnlagsdokumentasjon og aktuelle linker

C. Ressursrammer og økonomi

Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.)Kostnader Inntekter/finansiering

Tekst Beløp Egne midler FMOA Komp. SUM

Arbeid - tidsforbrukProsjektmedarbeidere (20t møte + 20t egenarbeid) 122 50 60 12 122Prosjektleder (20t møte +arb) 40 40 40Prosjektstøtte 30 20 10 30Frikjøp kompetanse Ahus 30 30 30

Opplæring instruktører 3,5 dagerHLR 25 10 15 25Simulering og debreefing 25 10 15 25Kurstjenester Ahus 15 15 15

Interne kursFrikjøp instruktører 30 15 15 30

AnnetEvt anskaffelse av standard med tek utstyr 50 50 50Div møtekostnader 3 3 3

Sum budsjett 370 158 200 12 370

Rammebetingelser: - Det skal kun foreligge plan for implementering, implementering i hele sektor er ikke en del av selve prosjektet - Prosjektet omfatter ikke innkjøp av simuerlingsutstyr - Ferdighetsarenaen skal opprettes ved tilgjengelige lokaler kommunen allerede disponerer - Prosjektet skal ikke legge opp til andre implementeringskostnader enn timebruk og anbefalinger om anskaffelser Kritiske suksessfaktorer: - Lederforankring - Samarbeid med relevante fagligemiljøer - Tilgang på fagpersoner - Oppdatert medisinsktekniske utstyr til bruk ved grunnleggende ferdighetstrening

- Helsedirektoratet (2005). …og bedre skal det bli – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005-2015 - Sosial- og helsedirektoratet (2006). …og bedre skal det bli! Bli med på å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet Forbedre ledelse og organisasjon. Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak, oktober 2006 Ødegården, T., Struksnes, S. og Hofmann, B. (2015).Pasient simulering i helsefag - en praktisk innføring. - Helse- og Omsorgsdepartementet (2014-2015). "Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet", Meld. St. 26 - Meld. St. 10 (2012-2013). Meld. St. 10. God kvalitet – trygge tjenester – Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet - Helse- og omsorgsdepartementet (2015-2020). "Omsorg 2020" Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. - PPS: praktiske presedyrer i sykepleietjenesten - Lørenskog kommune. Helse og omsorgsplan 2015-2026 - Lørenskog kommune. Strategisk kompetanseplan - USHT Vestfold (2013) Rapport Pilotprosjekt- kommunalt Ferdighetssenter

Med rammebetingelser menes forhold prosjektet ikke har innvirkning på. Det kan f.eks. være faglige, økonomiske og organisatoriske betingelser.

Angi dokumenter, rapporter eller annet materiale som inneholder viktig informasjon for prosjektdeltakerne. Det kan være metodebeskrivelser, forprosjektrapporter eller utredninger, vedtak, instrukser eller mandat fra ledelsen.

Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk/dagsverk/ukeverk, og angi den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos. kostn. m.v.)

Investeringer som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet . F. eks. kjøp av varer utstyr og tjenester

Driftskostnader i prosjektet.

Øvrige kostnader i prosjektet

© Prosjektforum AS

Med avgrensninger menes en presisering av hva prosjektet IKKE skal befatte seg med. Med kritiske suksessfaktorer for prosjektet menes f.eks. tid kvalitet, ressurstilgang, forankring, etc.

Side 5 av 6

D. Planverk - RapporteringForklaring til punktene

Forklaring til punktene Prosjektplaner

- Milepælplan Ansvarlig: Prosjektleder

- Prosjektansvarskart Frist: 01.03.2016

Andre plandokumenter

Rapportering

- Statusrapportering Ansvarlig: Prosjektleder

Mottaker: Styringsgruppa

Frekvens: Kvartalsvis

Første rapport: 01.04.2016

- Sluttrapport Ansvarlig: Prosjektleder

Frist: 15.09.2016

- Sluttevaluering Ansvarlig: Prosjektleder

Frist: 01.09.2016

E. UnderskrifterE. Underskrifter

- Leder av styringsgruppen

- Prosjektleder

- Prosjekteier

- Involverte linjeledere

F. Merknader

Angi hva som i tillegg til prosjektdirektivet skal inngå i det samlede planverket.

Angi om det er krav om utarbeiding av annen underlagsdokumentasjon i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Det kan være: - Kost- og nytteanalyse - Ressursplan - Risikoanalyse - Plan for kompetanseheving

Angi om det skal utarbeides en faglig sluttrapport og frist for denne. Rapporten er i så fall ofte siste milepæl i prosjektet.

Angi om det skal utarbeides en prosjektfaglig sluttevaluering: - ble målene nådd? - ble ressursbruken som forutsatt? - var samarbeidsforh. gode? - hvordan fungerte styringsgruppen Rapporten bør utarbeides senest innen 14 dager etter prosjektavslutning!

Hensikten med en formell godkjenning av prosjektet er å gi prosjektleder de nødvendige fullmakter og rammer for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Planverket kan derved fungere som en kontrakt mellom linjeledelsen og prosjekt- leder. Som et minimum bør leder av styringsgruppen og prosjektleder undertegne.

Statusrapportering i prosjektet bør minimum skje månedlig. Fra prosjektleder til styrings- gruppe og/ eller oppdragstaker og på grunnlag av milepælplan og/ eller prosjektansvarskart.

Side 6 av 6

Kartleggingsskjema for medisinsk-teknisk utsyr i helse og omsorg, Lørenskog kommune

I forbindelse med prosjektet «Ferdighetstrening og simulering» som pågår i helse og omsorg i 2016, skal vi kartlegge hvilket medisinsk-teknisk utstyr som finnes i de forskjellige virksomhetene i helse og omsorg. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til å utarbeide et forslag til hvilket utstyr som bør være tilgjengelig. Har dere annet utstyr enn hva som er beskrevet, skrives dette inn i de tomme radene. Fyll ut skjema, scann og send tilbake til sivlin@lorenskog.kommune.no Takk for hjelpen! Vennlig hilsen Prosjektgruppa i «Ferdighetstrening og simulering».

Skjema er fylt ut av:__________________________________________

Virksomhet:________________________________________________

Avdeling:__________________________________________________

Antall ansatte pr vakt:________________________________________

Antall brukere/pasienter ved avdelingen:_________________________

Utstyr Antall Behov for fler? (Oppgi antall)

Evt kommentar:

Manuelt Blodtrykksapperat Automatisk Blodtrykksapperat Blodtrykksmansjett str S (13-22cm) Blodtrykksmansjett str M (22-32cm) Blodtrykksmansjett str L (32-44cm) Stetoskop Blodsukkerapperat Temperaturmåler Personvekt/ heisvekt/stolvekt Saturasjonsmåler/Spo2 måler O2 kolber/konsentratorer Sug Jordmorsug Svelgtuber Blærescanner EKG Ernæringspumper/infusjonspumpe Smertepumpe Monitor for vitale tegn Otoskop Lærdals bag Lærdalsmaske HLR dukke/SimMan

Ved deres avdeling, har dere tilgjengelig følgende utstyr: Utstyr Ja (sett X) Kommentar O2 masker, med reservoar

O2 masker, uten reservoar

O2 nesebrille Ved deres avdeling, har dere mulighet til å ta: Utstyr Ja (sett X) Kommentar Urinstix CRP Hemoglobin/hemicue Utstyr til urinbact Blodprøver Sentrifugere blodprøver

Sårbact Hemofec Utstyr avdelingen har behov for, men ikke har pr i dag: Utstyr Antall

Har avdelingen ansatte som er godkjente HLR instruktører? Ja Nei Hvis ja, oppgi antall og hvor kompetansen godkjenningen kommer fra:

Har avdelingen noen form for akuttskrin? Ja Nei Hvis ja, oppgi hva akuttskrinet inneholder:

Kartlegging av ferdigheter og opplæringsbehov ved Lørenskog sykehjem og hjemmetjeneste i Lørenskog kommune. For sykepleier/vernepleier

Jeg er : sykepleier vernepleier

Hvilken avdeling arbeider du på:

Granheim

Kløverenga

Furulund

Fiolbakken

Finstad

Losby

Krydderhagen

Hjemmetjeneste

Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett kryss):

Ja, dette kan jeg

Ønsker oppfriskning

Nei, dette kan jeg ikke

Telle puls

Respirasjonsfrekvens

Hjerte-lungeredning

Måle Blodtrykk manuelt (med stetoskop og mansjett)

Ta blodprøver (venøst)

Ta blodprøver kapilært (CRP, HB, INR)

Innleggelse, observasjon og stell av perifer venekateter (PVK)

Subkutane injeksjoner

Intramuskulære injeksjoner

Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett Ja, dette Ønsker Nei, dette

kryss): kan jeg oppfriskning kan jeg ikke

Observasjon og stell av PICC-line

Innleggelse og stell av permanent kateter

Engangskatetrisering kvinner

Engangskatetrisering menn

Observasjon og stell av stomi

Nedlegging og observasjon av nasogastrisk sonde

Blæreskylling

Måle blodsukker

Bruk av EKG

Bruk av blærescanner

Prosedyrer ved obstipasjon

Kompresjonsbehandling (kompresjonsbandasje, strømper ol).

Sårstell og prøvetaking av sår

Urinstix/Bact/Hemofec

Øreskylling

Bruk av sug ved sliming

Smitteregime

Annet:

_______________________________________________________________________

Kartlegging av ferdigheter og opplæringsbehov ved Lørenskog sykehjem og hjemmetjeneste i Lørenskog kommune. For hjelpepleier/helsefagarbeider/omsorgsarbeider

Hvilken avdeling arbeider du på:

Granheim

Kløverenga

Furulund

Fiolbakken

Finstad

Losby

Krydderhagen

Hjemmetjeneste

Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett kryss):

Ja, dette kan jeg

Ønsker oppfriskning

Nei, dette kan jeg ikke

Telle puls

Respirasjonsfrekvens

Hjerte-lungeredning

Måle Blodtrykk manuelt (med stetoskop og mansjett)

Observasjon av perifer venekateter (PVK)

Observasjon av PICC-line

Stell og observasjon av permanent kateter

Engangskatetrisering kvinner

Engangskatetrisering menn

Observasjon og stell av stomi

Bruk og observasjon av nasogastrisk sonde

Blæreskylling

Måle blodsukker

Bruk av EKG

Bruk av blærescanner

Prosedyrer ved obstipasjon

Kompresjonsbehandling (kompresjonsbandasje, strømper ol).

Sårstell og prøvetaking av sår

Urinstix/Bact/Hemofec

Øreskylling

Bruk av sug ved sliming

Smitteregime

Annet:

________________________________________________________________

Kursevaluering proACT grunnkurs, Lørenskog kommune

Arbeidssted og avdeling/sone: :____________________________________________________________________________________________

� Mann � Kvinne

� Lege �Sykepleier � Hjelpepleier/helsefagarbeider

� Pleiemedhjelper Annet ................……………………….

Antall år i yrket: � 0 -5

� 6 -10 � 11- 15 � 16 - 25 � 26 - 35 � 36 -

Kryss av for påstand under, der 1 = nei, i svært liten grad, 3 = vet ikke og 6 = ja, i stor grad

1. Har kurset vært relevant for deg?

1 2 3 4 5 6

2. Etter kurset, mener du at du er mer kompetent til å identifisere akutt syke pasienter? 1 2 3 4 5 6

3. Etter kurset, kjenner du deg tryggere i å håndtere akutte situasjoner?

1 2 3 4 5 6 Kommentar:__________________________________________________ _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ SNU ARKET-

Evaluer videre ut i fra to ulike perspektiv; nivå/vanskelighetsgrad på undervisningen og relevans for deg i din yrkesutøvelse, på en skala fra 1 til 6 (sett ring) Nivå (i fht innhold) 1 = lavt nivå til 6 = høyt nivå

Relevans 1 = lav relevans til 6 = høy relevans

4. Hvordan vurderer du

4.1 Forelesning: Introduksjon av proACT kurs med presentasjon av ABCDE, NEWS, ISBAR

Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6

Kommentar: 4.2 Forelesning: Etikk

Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6

Kommentar: 4.3 Forelesning: A-B-C-D-E-F

Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6

Kommentar: 4.4 Forelesning: Teamarbeid og kommunikasjon

Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6

Kommentar: 4.5 Stasjonstrening

Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6

5. Er det områder/tema du fortsatt kjenner deg:

a) Usikker på b) Behøver mer informasjon om?

5. Øvrige kommentarer:

Takk for tilbakemeldingen!

Evaluering av prosjektet Ferdighetstrening og simulering

Tidligere i høst gjennomgikk du en opplæring i Grunnleggende ferdigheter (blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, saturasjon, temperatur og blodsukker) og HLR. Vi ønsker gjerne en tilbakemelding på hvordan du opplevde denne opplæringen og håper du tar deg tid til å svare på spørreskjema. Hva er din utdanning:

Sykepleier/vernepleier Hjelpepleier/helsefagarbeider

Annet:________________________________

Hvor jobber du? Lørenskog sykehjem, avd Granheim Hjemmetjenesten, avd Øst Annet:

_____________________________________

Grunnleggende ferdigheter

1. Hvordan opplevde du opplæringen? Det var nyttig med repetisjon Det var unødvendig fordi jeg kunne dette fra før av Jeg lærte mye nytt Annet:________________________________________

2. Var du kjent med at disse ferdighetene lå i PPS? Ja Nei Delvis

3. Var du klar over hvor målingene skulle dokumenteres? Ja Nei Noen av dem, men ikke alle

4. Var det nyttig å ha gjennomgått disse ferdighetene før du var på proACT kurs? Ja Nei Jeg har ikke vært på proACT kurs

5. Føler du deg tryggere på grunnleggende ferdigheter etter å ha gjennomgått opplæringen i dette? Nei, i liten grad Jeg er like trygg som jeg var tidligere Ja, jeg opplever selv jeg har blitt tryggere

6. Hvem mener du bør kunne gi denne opplæringen videre til andre? Alle som selv har fått opplæring Kun sykepleiere Kun ansatte med spesiell kompetanse Annet:

De neste spørsmålene er kun hvis du har gitt opplæringen videre til andre:

7. I hvilken grad trengte du å forberede deg ekstra til opplæringen I stor grad I liten grad Ikke i det hele tatt

8. Hvordan opplevde du det å gi opplæring til kollegaer?

____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________

Opplæring i Hjerte-lunge redning (HLR)

9. Kryss av på om du er enig eller uenig i utsagnene: Enig Vet ikke Ikke enig Jeg kjenner meg trygg på HLR som prosedyre Jeg synes det er viktig med opplæring i HLR Jeg vet hva HLR -minus betyr Jeg kjenner til kriteriene for å starte HLR

Det var nyttig med repetisjon Jeg kunne dette fra før av

Jeg synes ikke dette er relevant for vår avdeling

10. I hvilken grad var du fornøyd var du med opplæringens innhold?

I stor grad I liten grad Ikke fornøyd i det hele tatt

11. Hva er dine tanker om HLR- opplæringens lengde

Det var passe tid Det var for liten tid og jeg ønsket meg mer tid til teoretisk kunnskapsstoff. Det var for liten tid og jeg ønsket meg mer tid til praktisk trening Det var for mye tid og repetisjon.

12. Kryss av på om du er enig eller uenig i utsagnene Enig Vet ikke Ikke enig Det var lett å henge med på teoridelen Instruktøren demonstrerte den praktiske utøvelsen Instruktøren ga meg god veiledning Instruktøren var trygg i rollen og virket engasjert

Det var rom for å spørre spørsmål underveis Man fikk svar på stilte spørsmål enten via instruktør eller andre deltakere

Det var vanskelig å ha opplæring foran andre kolleger Det var trygt og bra å ha opplæring med kolleger

13. Er det noe du skulle ønske å ha med på HLR-kurset som ikke ble inkludert?

____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Lørenskog sykehjem

Gamleveien 104

1475 Finstad

Telefon: 67 91 59 50

E-post:

www. utviklingssenter.no