ÅRSRAPPORT 2018 · 2019-06-11 · Innovasjon, kapital og kompetanse Digitalisering Styrende organer Arrangementer Internasjonalt Funksjonsområde / strategisk grep / tiltak Måleparameter

ÅRSRAPPORT2018

INNHOLD

FORORD...................................................................................................................................... 4MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM........................................................................... 6Måltavle....................................................................................................................................... 6Antall arrangementer, seminarer og workshops hvor GS har en sentral rolle.................. 7Våre prosjektpartnere............................................................................................................... 7Deltakelse i styrende organer og ressursgrupper................................................................. 8KLYNGEOVERSIKT..................................................................................................................... 9KOMPETANSE...........................................................................................................................10Strategisk Næringsplan............................................................................................................10Årskonferansen........................................................................................................................ 10Norway Pumps & Pipes............................................................................................................11Europakontoret......................................................................................................................... 11Mulighetsterminalen................................................................................................................ 12DIGITALIERING......................................................................................................................... 14Triangulum................................................................................................................................. 14Automasjon og elektronikk og RoboLab................................................................................ 14Smartkommune........................................................................................................................ 15KAPITAL..................................................................................................................................... 16MIT REAP Sommerskole i entreprenørskap...........................................................................16Ocean of Opportunities............................................................................................................16INNOVASJONSEVNE................................................................................................................ 18Nordic Edge Expo 2018.............................................................................................................18Stavanger Smart Region........................................................................................................... 19Smart City Innovation Cluster.................................................................................................. 19Smart City Expo Barcelona....................................................................................................... 19SXSW........................................................................................................................................... 22ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT........................................................................................... 24Invest In Stavanger Region....................................................................................................... 24Omdømme og markedsføring................................................................................................. 25Standutvikling og messeprofilering......................................................................................... 25Vertskapskontoret..................................................................................................................... 25ONS2018..................................................................................................................................... 26OTC Houston.............................................................................................................................. 26Ruteutviklingsforum.................................................................................................................. 28Arealguiden................................................................................................................................ 29Samfunnspåvirkning................................................................................................................. 29The Tall Ships Races 2018......................................................................................................... 30

2 ÅRSRAPPORT 2018

KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFIERING................................................................................ 31Matindustrien................................................................................................................................31Delice-nettverket.......................................................................................................................... 31Aqua Technology.......................................................................................................................... 32STIIM Aqua Cluster....................................................................................................................... 32Partnerskapet Verdens energibyer - WECP.............................................................................. 33Fornybar energi............................................................................................................................ 33Norwegian Offshore Wind.......................................................................................................... 34Oppfølging av olje- og gassklyngen............................................................................................34Norwegian Energy Solutions.......................................................................................................35Alloyance....................................................................................................................................... 35Helse.............................................................................................................................................. 36Medieklyngen............................................................................................................................... 36NORCE- RAPPORT: VERDISKAPINGSINDIKATORER.............................................................. 37NORCE- RAPPORT: BRUKERUNDERSØKELSE 2018............................................................... 63SPØRREUNDERSØKELSE PARTNERKOMMUNER 2018....................................................... 103

ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie)

ÅRSRAPPORT 2018 3

FORORD

Kristin Reitan Husebø (Foto: Greater Stavanger)

4 ÅRSRAPPORT 2018

Denne årsrapporten er en ny forbedret utgave hvor Verdiskapingsindikatorer for regionen og MRS systemet til Greater Stavanger er fullt implementert.

Greater Stavanger har siden oppstart av inneværende partnerskapsperiode, gjennomført en betydelig snuoperasjon. Innovasjon og nyskaping, teknologioverføring mellom sektorer, akselerert markedsføring av regionen utad, samt klyngeutvikling er noen sentrale virkem-idler som har blitt utviklet og forsterket. Kursendringen i Greater Stavangers prioriteringer begynte umiddelbart og ble ytterligere forsterket gjennom prosessen med revidering av Strategisk Næringsplan i 2017.

I 2018 har vi hatt stø kurs i forhold til dette. Situasjonen for næringslivet i regionen er i ferd med å normalisere seg, men behovet for langsiktig satsing på et bredere og mer robust næringsgrunnlag er i aller høyeste grad fortsatt tilstede.

Verdiskapingsindikatorene for regionen som inngår i denne rapporten, viser at Stavanger-regionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden 2009-2014. Etter 2014 er regionen imidlertid forbigått av Oslo, og avstanden er økende. De fleste indikatorer viser den negative effekten av oljeprisfallet i 2014, det vil si at regionen er ekstremt sårbar og oljeavhengig. Vi ser ennå få spor av diversifisering. Etablering av nye klynger er ett område som legger til rette for diversifisering av næringslivet. I tillegg ser vi blant annet en markant økning i FOU i bedriftene og noe diversifisering ved hjelp av skattefunnmidler.

I Brukerundersøkelsen overfor industri og næringsliv gir respondentene uttrykk for å ha opplevd kvalitet og nytte av Greater Stavangers aktiviteter.

I spørreundersøkelsen til partnerkommunene og fylkeskommune får Greater Stavanger høy score på evnen til å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av den enkelte kommune og partnerskapet.

Rapporten er ment å skulle gi en god oversikt over regionens utvikling, samt Greater Sta-vangers prosjekter, aktiviteter, roller og resultater i 2018. Vi har utrettet mye og lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med å skape flere arbeidsplasser og et bredere næringsliv i regionen, men dette er et langsiktig arbeid og det vil ennå ta lang tid før næringsstrukturen endres markant.

Kristin Reitan HusebøAdministrerende direktør

MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM

Greater Stavangers regionale fotavtrykk Aktiviteter

Strategiske grep og tiltak

Fellestjenester til partnerkommunene

Måleparameter

Måleparameter

2018

2018

Deltakelse i formaliserte partnerskap

Omvisninger på messer og konferanser

Klynger og bedriftsnettverk

Invest in

MIT REAP

Ruteutviklingsforum

Ocean of Oppotunities

Samfunnspåvirkning

Antall totalt i regionen

Utarbeide markedspakke

Summer School (ant. Bedrifter fra vår region)

Ansettelse

Scale up Program (ant. Bedrifter)

Antall tverrsektorielle seminar/ workshop

Antall seminarer for partnerkommuner

Antall deltakere

Pumps & Pipes

Stavanger Smart Region

Antall saker og prosesser

Gjenopprette FrankfurtruteAntall internasjonale direkteruter

Scale up Program (ant. Bedrifter)

Deltakelse på internasjonale konferanser og messer

Investeringsbeslutning fiberkabel UKAntall bedrifter kontaktet

Deltakelse på nasjonale konferanser og utstillinger

Deltakelse på internasjonale konferanser og messer

Markedspakke kraftkrevende industri til Rogaland

Antall med tildelt status

Antall med tildelt status

9

-

25

-

-

6

3

150

-28

-

--

-

-

-

3

0

9

Pågår

17

2T

10

5

2

215

10

Pågår30

0

2

Pågår60

9

5

3T

6

2

≥9

2T

21

2T

10

6

4

150

(ad hoc)

3T‘≥28

5

3T50

3T

4

1

Smartkommune prosjektetArealguiden

Deltakelse i styrende organerArrangementer, fagprogram og seminarer

Internasjonal dimensjon

Antall

ONS Antall deltakere fra partnerkommuner

Antall partnerkommunerAntall partnerkommuner

Nordic Edge, antall deltakere fra partnerkommuner

AntallAntall arrangementer hvor GS har hatt sentral rolle

Antall prosjekterAntall delegasjoner

Antall delegaterBrukertilfredshet OTC delegater (skala 1-6)Brukertilfredshet Barcelona delegater (skala 1-6)

Antall deltakere på arrangementer

31

150

1416

100

30106

273

2885,05,0

2899

Måltavle

Partnerskap

Fellestjenester

Diversifisering

Attraktivitet

Innovasjon,kapital og kompetanse

Digitalisering

Styrende organerArrangementer

Internasjonalt

Funksjonsområde /strategisk grep / tiltak Måleparameter Baseline

2017**Mål 2018 Resultat

2018Resultat

2018

** Målepunkt 2017 for de indikatorer hvor det finnes data

6 ÅRSRAPPORT 2018

Våre prosjektpartnereAkademia, 24

Grunder, 7Kapital, 7

Offentlig, 87Industri, 136

Prosjekt

Sum 105 2899

Antall arrangementAntall deltakere på

arrangementene

ONSAqua TechnologyArealguidenAvansert mekanisk industri

EuropakontoretFornybar energiInvest In Stavanger Region

MatindustriMedieklyngenMIT REAPMorgendagens industri

Nordic Edge ExpoNordic Edge smart city in clusterNæringssjefmøter

Ocean of opportunitiesOppfølging av olje- og gassklyngen OTC HoustonPumps and Pipes

Ruteutviklingsforum FlySCE BarcelonaSmartkommuneSouth By SouthwestStavanger Smart RegionStorby Marin

TriangulumVelferdsteknologiVerdiskapingsforumÅrs- og rådsmøterÅrskonferansen

2715

851

1314

114

75

251

141131

21423

300845

90

13020020

12556560

1004060

205125300100

1560

2101040

120

7015

110100198

Antall arrangementer, seminarer og workshopshvor GS har en sentral rolle

TotalsumAkademia Offentlig Industri Kapital Grunder

24 87 136 7 7 = 261

ÅRSRAPPORT 2018 7

MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM

Delice-nettverketNordic Edge Expo

Nordic Edge Smart City Innovation Cluster

Norwegian Energy Cluster

Norwegian offshore Wind ClusterNorwegian Smart Care ClusterNorwegian Smart Care Cluster

Ocean of opportunitiesONS

ONSPumps & Pipes

Pumps & PipesPumps & Pipes

Samhandlingsforum for innovasjonsinitiativ og konferanser, UiSStavangerregionens Europakontor

Stavangerregionens EuropakontorSTIIM Aqua ClusterStorby MarinTriangulumTriangulumTriangulum

TriangulumEntreprenørskaps sommerskolen, UiS

Verdiskapingsforum, UiSWECP (Verdens energibyer)

Leder av regional styringsgruppeMedlem av kommunikasjonsgruppen

Medlem av styringsgruppen

Medlem av styret

Medlem av styretMedlem av styringsgruppenMedlem av Advisory board

Medlem av styringsgruppenMedlem av Clean Energy Commitee

Medlem av Communication CommiteeLeder av styringsgruppen

Sekretær for styringsgruppenMedlem av kommunikasjonsgruppen

LederDaglig leder

HjemmesekretariatMedlem av styringsgruppenVaramedlem av styretProsjektleder for arbeidspakke kommunikasjonMedlem av eiergruppenMedlem av styringsgruppen

Medlem av regnskapsgruppenMedlem av organisasjonskomiteen

MedlemLeder av Economic Development Commitee

Deltakelse i styrende organer og ressursgrupper

8 ÅRSRAPPORT 2018

KLYNGEOVERSIKT

Medlem av styringsgruppen

Har som mål å være en drivende kraft forutviklingen av smartere byer og lokalsamfunn,og bli ledende aktør i Norden innen 2021

50

53

51

40+

16

115 bedrifter+

45 kommuner/offentlige aktører

18

15

14 Nettverk

Nettverk

Nettverk

Arena

Arena

Arena

Arena

Arena

Søker omnodestatus

under NCE MediaBergen

Utgangspunkt er den komplette verdikjeden for olje og gass som regionen har, med fokuspå læring på tvers i verdikjeden og omstillingtil lavkarbonutvinning/fornybarløsninger

Akselerere etableringen av en norsk verdikjedefor havvind

Selskaper som jobber medoppdrettsteknologi og nye teknologiske løsninger for oppdrett i havet eller på land

Vær en foretrukket partner i større prosjektersom krever den høyeste mekanisk kompetansen

Fokuserer på innovasjon, forskning ognæringsutvikling innen velferdsteknologi (eHelse, mHelse, integrert omsorg, helse IKT og relaterte omsorgsdisipliner) som et middeltil å forbedre helse og omsorgstjenester

Nettverk for selskaper som jobber innen robotikk, automasjon og elektronikk.Identifiserer felles områder hvor bedriftenekan jobbe sammen, blant annet innenetablering ab testsenter i regionen

Teknologinettverk som jobber sammen med å utvikle framtidens løsninger for effektivmatproduksjon fra havbrukssektoren

Ønsker å utvikle en MediaLab for forsknings- og utviklingsformål i Stavangerregionen. Videre skal det etableres møteplasser, leggegrunnlag for nettverksbygging og relasjoner,og bygge kollektiv kompetanse på tvers avfagmiljøene i klyngen. Det skal også stimulerestil konkrete utviklingsprosjekter mellomulike aktører i klyngen

Medlem av styret, bidragsyteri søknadsprosessen

Medlem av styringsgruppen,bidragsyter i søknadsprosessen

Medlem av styringsgruppen,samt deltakelse iprosjektledelse

Medlem avstyringsgruppen ogadvisory board

Prosjektleder

ProsjektlederKlynge innenautomasjon og elektronikk

Medieklyngen

Aqua Technology

Norwegian SmartCare Cluster

NorwegianMechanical Cluster(Alloyance)

STIIM Aqua Cluster

Norwegian OceanWind Cluster

Norwegian EnergySolutions

Nordic Edge SmartCity Innvation Cluster

Midlertidig prosjektledelse,bidragsyter i søknadsprosess

Prosjektleder

Klynger og nettverk

GS-rolle Hovedmål Antall aktører Status

ÅRSRAPPORT 2018 9

KOMPETANSE

Strategisk Næringsplan

Årskonferanse

GS-ROLLE: Ledende rolle i utarbeidelse og gjennomføring av planen

GS-ROLLE: Arrangør

Strategisk næringsplan 2018-2025 er regionens plan og det er derfor viktig at sentrale aktører og institusjoner i regionen bidrar til at planen blir gjennomført. Det er en klar målsetting at det sterke regionale engasjementet i forbindelse med utarbeidelsen av planen nå videreføres til gjennomføring av planen.

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:

Årskonferansen er et viktig redskap for Greater Stavanger til å utøve funksjonen som regional tankesmie. Konferansen setter viktige forhold for regionens utvikling på dagsordenen, i perspektiver som favner både nærings- og samfunnsutvikling. Konferansen skal gi kunnskap og formidle scenarier som er nyttige i langtidsplanlegging for aktører i både privat og offentlig sektor. Målgruppen til konferansen er ledere og øvrige beslutnings¬takere i næringslivet, akademia og offentlig sektor.

Høstens konferanse var den niende i rekken. De siste seks årene har konferansen samlet over 200 deltakere fra næringsliv, kunnskaps-sektoren og offentlig sektor. Konferansen ble avholdt på Clarion Air Sola den 7. november. Ny strategisk næringsplan for regionen dannet bakteppe for konferansen, med et spesifikt fokus på flere arbeidsplasser og styrking av et bærekraftig diversifisert næringsgrunnlag.

I underkant av 200 deltakere deltok på konferansen. Relevante foredragsholdere var hentet inn som både satte fokus på ramme-betingelser for vekst, samt sentrale globale trender som vil påvirke regionen vår i årene som kommer. Sterkt fokus var det også på de regionale initiativene fra næringslivet, som virkelig begynner å blomstre, og hvordan vi som region mobiliserer sammen for å støtte opp om disse initiativene.

I møtene for næringsansvarlige har det blitt gjennomført en systematisk gjennomgang av kommunenes aktiviteter rettet inn mot de strategiske grepene i strategisk næringsplan. Dette har vært veldig nyttig både for kommunene og Greater Stavanger. Gjennomføring av strategisk næringsplan planlegges derfor også i fortsettelsen å være et fast tema på møtene med næringsansvarlige

Første møte med det rådgivende styret for Strategisk næringsplan ble gjennomført i september. Det rådgivende styret har et overordnet fokus på oppfølging av strategiske grep og tiltak i Strategisk næringsplan. Herunder følge med på den regionale utviklingen, bla ved hjelp av verdiskapingsindikatorene som nå er utarbeidet. Videre skal det rådgivende styret fungere som en pådriver for at de strategiske grepene og tiltakene blir gjennomført og ha fokus på å identifisere eventuelle hindre for at grep eller tiltak blir gjennomført. Det rådgivende styret skal også eventuelt bidra til å justere tiltakene under de respektive strategisk grepene dersom det er behov for det. Verdiskapingsindikatorer som da var under utarbeidelse av NORCE ble gjennomgått og diskutert på møtet

NORCE (tidligere IRIS) har på oppdrag fra Greater Stavanger utviklet et sett med Verdiskapingsindikatorer for Stavangerregionen. Formålet er å synliggjøre regionens utvikling og resultater knyttet til målsettinger og ambisjoner i Strategisk Næringsplan

Videreutviklet og tatt i bruk mål- og resultatoppfølgingssystemet (MRS) for Greater Stavanger. Formålet er å tydeliggjøre aktiviteter, mål og resultatoppnåelse

Verdiskapingsindikatorer og MRS rapporteres for første gang for 2018 i Greater Stavangers årsrapport

•

•

•

•

•

10 ÅRSRAPPORT 2018

Norway Pumps & Pipes

Europakontoret

GS-ROLLE: Leder styringsgruppen, sekretær for styringsgruppen, medlem av kommunikasjonsgruppen

GS-ROLLE: Daglig leder og hjemmesekreteriat



Sikret statlig (engangs)finansiering for prosjektet

Gjennomført tverrfaglige seminar og lagt til rette for møteplasser for kunnskaps- og teknologioverføring mellom helse- og oljesektor

Stand og profilering under ONS2018

Gjennomført Norway Pumps og Pipes konferanse i oktober 2018

Støttet tverrfaglige forprosjekt for teknologioverføring mellom olje- og helsesektorene

Bidratt i kommunikasjonsarbeidet

Stavangerregionens Europakontor (SrE) har i 2018 bidratt til å synliggjøre den smarte Stavangerregionen i Norge og i Brussel ved å holde presentasjoner for en mengde norske og europeiske byer og regioner. I tillegg har SrE deltatt i program- og profileringsarbeid for Nordic Edge Expo (NEE) 2018. SrE har mobilisert omkring de strategiske satsningene smartby og helse. Samtidig som SrE har mobilisert for bruk av Horisont 2020, samt deltakelse i regionale nettverk som Horisont Vest, og europeiske nettverk som ERRIN, CPMR, EUROCITIES, og POLIS samt plattformer som innovasjonspartnerskapene. SrE var representert i ERRINs styre og i ledelsen av ERRINS smartby-arbeidsgruppe i året som gikk

For å øke kunnskapsnivået om EU og EØS, har SrE arrangert Lynkurs i EU/EØS i Brussel for folkevalgte. Kontoret har også vært med å arrangere RegioNor under European Week og Regions and Cities, hvor en rekke aktører fra regionen deltok for å lære mer om EU/EØS

SrE har utarbeidet fire skreddersydde program for partnere på studiebesøk i Brussel. Videre har SrE profilert regionen i møter med eksterne aktører samt informert om relevante EU-saker via hjemmesider, nyhetsbrev og sosiale medier

I 2018 er det gjennomført to styremøter og en generalforsamling i tillegg til fire arbeidsgruppemøter. Vårens styremøte fant sted i Danmark. I tillegg ble det avholdt et ekstraordinært styremøte og en ekstraordinær generalforsamling for oppdatering av Serviceavtale og vedtekter i forbindelse med ny partnerskaperiode fra 2020

SrE har arbeidet for å utnytte lærings- og markedspotensialet for Stavangerregionens aktører. Det har vært et sentralt mål å hente prosjektfinansiering gjennom EUs programmer, primært Horisont 2020, på grunn av programmets størrelse, tematisk innretning og samt orientering mot kvadruppel-helix-samarbeid

Formålet med Norway Pumps & Pipes (NP&P) er å være et verktøy som skal bidra til kunnskapsutvikling, verdiskapning, teknologioverføring og skape arbeidsplasser i regionen, basert på faglig samarbeid mellom medisin og energisektoren. Prosjektet startet i 2015 og er inspirert av en modell som Houston har utviklet og benyttet med suksess. NP&P skal fungere som en plattform for å bringe sammen grupper av fagfolk som ellers ikke ville hatt mulighet til å samhandle. Målet er å skape nye innovasjonsteknologier på tvers av sektorene.

Greater Stavanger leder og ivaretar sekretariatsfunksjoner for styringsgruppen, der SUS, UiS, NORCE, Stavanger kommune, Validé, NOV og NSCC deltar. NORCE har prosjektlederansvar. Greater Stavanger deltar også i kommunikasjonsgruppen som består av kommunikasjons-medarbeidere fra hver partner.

Stavangerregionens Europakontor (SrE) har vært drevet siden 1993 som et ledd i regionens tilstedeværelse i Europa. Dette sikrer nærhet til EUs beslutningsmekanismer og muligheter til å følge relevante politiske felt på nært hold. Kontoret i Brussel sikrer et bredt kontaktnett av både offentlige og private aktører på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene som står bak Greater Stavanger utgjør største-delen av partnerskapet bak kontoret. De andre regionale partnerne er Haugaland Vekst med kommunene Bokn, Tysvær, Utsira ogHaugesund, og videre Rogaland fylkeskommune, Lyse, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, NORCE, Stavangerregionen Havn IKS, Helse Stavanger HF (SUS) og Nordic Edge AS.

I slutten av året ble også Haugaland Kraft tatt opp formelt av styret som medlem av kontoret. Europakontorets organisering med felles daglig leder som Greater Stavanger, og et hjemmesekreteriat lokalisert i Greater Stavanger, bidrar til gode synergier og tettere relasjoner mellom regionen og Europa.

• • • • • •

•

•

•

•

•

ÅRSRAPPORT 2018 11

KOMPETANSE

MulighetsterminalenGS-ROLLE: Prosjektledelse

Mulighetsterminalen har vært et samarbeid mellom Stavanger kommune, NAV og Greater Stavanger. Tilbudet har bestått av aktiviteter som jobbmesser, foredrag, kurs, informasjonsmøter og CV-verksteder. Det har vært en møteplass for arbeidssøkere, og et sted å hente inspirasjon og tips til hvordan du kommer tilbake i jobb eller skaper din egen arbeidsplass.

Fra oppstarten i 2015 har det blitt gjennomført arrangement med innhold rettet mot brukergruppen jobbsøkere. Kurs, workshop, jobb-messer etc med fokus på å bedre muligheten for arbeidsledige å komme raskere tilbake til jobb. Totalt 38 000 besøkende de siste tre årene.

Da Mulighetsterminalen åpnet i desember 2015 var over 10.000 rogalendinger uten jobb, og arbeidsledigheten i regionen hadde en dramatisk utvikling. Fra høy aktivitet i arbeidsmarkedet og lavest arbeidsledighet i landet over mange år, var situasjonen snudd på hodet. Arbeidsledigheten doblet seg på ett år. I januar 2017, da arbeidsledigheten var på sitt høyeste, var rundt 15 000 mennesker (5,7%) i Rogaland helt uten jobb eller i et tiltak via NAV.

Situasjonen har nå endret seg, pilene peker oppover og arbeidsledigheten er på et mye lavere nivå. Bruttoarbeidsledigheten i fylket er per november var på 3,1%, noe som utgjør rundt 8000 personer i Rogaland. Mulighetsterminalen ble derfor avviklet ved utgangen av 2018.


12 ÅRSRAPPORT 2018

Nordic Edge Expo 2018 (Foto: ShotbySkeie)

ÅRSRAPPORT 2018 13

DIGITALISERING

TriangulumGS-ROLLE: Leder kommunikasjonsarbeidet og er representert i eiergruppen, styringsgruppen og regnskapsgruppen

Triangulum-prosjektet er et fyrtårnsby-prosjekt og del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, som har som formål å vise, dele og gjenta smarte løsninger. Stavanger kommune har prosjektlederansvaret, og hovedpartnerne består ellers av Lyse Energi, Rogalandfylkeskommune, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger.

Greater Stavanger leder kommunikasjonsarbeidet for å spre kunnskap om Triangulum-prosjektet regional, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg sørger Greater Stavanger for utveksling av erfaringer til regionens kommuner og aktører. Kommunikasjonsgruppen består av en kommunikasjonsrådgiver fra hver partner og er ledet av Greater Stavanger. Denne gruppen er blant annet ansvarlig for produksjon av filmer, arrangementer og informasjonsmateriell som viser løsningene i prosjektet og betydningen av Triangulum-prosjektet til regionens innbyggere.

Automasjon og elektronikk og RoboLabGS-ROLLE: Prosjektledelse



Hovedfokus i 2018 var planlegging av et eget seminar under Nordic Edge Expo for kommunikasjonsmedarbeidere fra samtlige Europeiske fyrtårns- og følgebyer. Målsettingen for seminaret er kunnskap og erfaringsutveksling mellom de ulike byene samt å formidle resultat og erfaring fra Triangulum-arbeidet i Stavanger. Samme dag var det i tillegg et åpent seminar for NEE-deltakere til inspirasjon for bedre kommunikasjon for økt innbyggerinvolvering. I tillegg var kommunikasjonsgruppen bidragsyter til en rundtur, Tour de Triangulum, for å vise noen av prosjektene som inngår i Triangulum. Over 70 representanter fra andre fyrstårns- og følgebyer deltok

Produksjon av film om Lyses løsning for brukermedvirkning for styring av lys og varme på eget rom ved Bergåstjernet sykehjem

Månedlige møter med kommunikasjonsgruppen

Workshop for utarbeidelse av kommunikasjonsplan 2019

Gjennomført to fellesmøter hos Creator Makerspace og ABB for presentasjon av lab og studentoppgaver, samt diskusjoner om felles muligheter i nettverket der bedriftene ønsker å ha felles initiativ

Med utspring fra nettverket er det satt i gang en prosess for å etablere testsenteret, RoboLab. Målet med RoboLab er at grundere, etablerte bedrifter, akademia og det offentlige får et senter i Stavanger-regionen hvor de kan få støtte og kunnskap til å utvikle, forbedre, fornye sine tjenester og produkter gjennom bruk av kunstig intelligens og automasjonsteknologi

I 2018 innvilget Forus Næringspark et forprosjekt til Greater Stavanger for å videreutvikle konseptet RoboLab. Det er blitt utarbeidet grafisk uttrykk for testsenteret og gjennomført flere møter med industrien for å forankre konseptet. I november ble det gjennomført studietur med nøkkelaktører i regionen til DTU Skylab utenfor Købenavn og robotklyngen i Odense. Målet var å lære og bli inspirert av hvordan de har bygget opp sine satsinger, med spesielt vekt på samhandling mellom industri og akademia

Greater Stavanger leder et nettverk for 17 bedrifter i regionen innen automasjon og elektronikk. Dette er en voksende klynge som har som mål om å bli bedre kjent med hverandres kompetanse- og teknologiområder samt å identifisere felles problemstillinger som bedriftene kan samarbeide om. Felles kunnskapsinnhenting relatert til Industri 4.0, analyse av big data, maskinlære er eksempler på områder hvor nettverket ønsker å skape kunnskapsarenaer rundt. I tillegg har Universitetet i Stavanger i løpet av møtene fått anledning til å bygge tettere relasjoner til flere av bedriftene i nettverket rundt et samarbeid om studentoppgaver.

Følgende bedrifter deltar i nettverket; ABB Robotics, Laerdal Medical, Zaptec, Roxar, Westcontrol, Westcontrol Robertson, Kverneland Group, Creator Makerspace, IKM Electro, Tine Meieri Jæren, Bartec-Pixavi, Trolltunga Robotics, Creater Makerspace, UiS, Simens, Lyse, Robotic Innovation, Omron og Kaefer Energy.

•

• • •

•

•

•

14 ÅRSRAPPORT 2018

SmartkommuneGS-ROLLE: Prosjekteier og prosjektsekretariat

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Gjennom 2018 har det vært gjennomført en strategiprosess i Smartkommune. Målsettingen for strategiprosessen har vært å reorientere og spisse Smartkommune sin rolle i den nasjonale og regionale konteksten. Det er konkludert med følgende strategisk retning for Smartkommune:Forenkling, fornying og forbedring av den samlede plan- og byggesaksforvaltningen i regionen, gjennom

I september ble det arrangert heldagssamling for Smartkommune med 110 deltakere

Tett samarbeid med sentrale brukergrupper i regionen Utvikling og implementering av nasjonale og regionale digitale løsningerKompetanseheving og forbedring av prosesser

Gjennom Smartkommuneprosjektet har kommunene i Stavangerregionen kommet et langt skritt nærmere den regionale næringsplanens målsetting om å utvikle en samordnet og effektiv offentlig sektor innenfor plansak-, byggesak- og geodatafeltet.

Asplan Viak har i flere år vært engasjert som prosjektsekretariat for prosjektet. I juli 2018 tok Greater Stavanger over denne funksjonen. Målsettingen med dette er blant annet å komme tettere på prosjektet med sikte på å kunne ta ut synergier mellom Smartkommune prosjektet og andre prosjekter Greater Stavanger gjennomfører. Blant annet ønsker vi å kunne bidra til å skape bedre kontakt mellom Smartkommuneprosjektet og næringslivet. I tillegg gir denne løsningen en betydelig økonomisk innsparing.

•

•

• • •

(Foto: Felix Laate)

ÅRSRAPPORT 2018 15

KAPITAL

MIT REAP Sommerskole i entreprenørskapGS-ROLLE: I prosjektteamet

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018UiA og Kristiansand var vertskap for årets Entreprenørskaps sommerskole. Her deltok 15 representanter fra Rogaland og tilbake-meldingene fra deltakerne var svært gode. UIS skal han ansvaret for MIT REAP Summer School i 2019 sammen med Greater Stavanger

Etablering av lokal organisasjonskomite for MIT REAP sommerskole programmet 2019 hvor UIS er faglig ansvarlig. Tidspunkt for entreprenørskaps sommerskolen i på UIS er slutten av mai 2019. Greater Stavanger deltar i dette arbeidet sammen med aktører som Skap, Innovation Dock, Næringsforeningen, Valide og de lokale IN klyngene

Hensikten med MIT REAP programmet er å stimulere og akselerere innovasjonsdrevet entreprenørskap. Prosjektet er basert på bred involvering av aktører innen offentlig sektor, akademia, entreprenører, store selskaper og kapitalmiljøene.

Prosjektet favner næringsklyngene knyttet til havrommet (olje & gass, marint og maritimt), i Ålesund, Bergen, Kristiansand og Stavanger, hvor over 70% av norsk eksport ligger. I disse klyngene ligger det sterk internasjonal konkurransekraft og komparative fortrinn som kan danne grobunn for innovasjon og entreprenørskap.

Greater Stavanger sin rolle i prosjektet er å være regional koordinator for Stavangerregionen/Rogaland. Vår region har to deltakere i kjerneteamet som jobber på tvers av Sørvest-Norge: Kristin Reitan Husebø (Greater Stavanger) og Tore Medhus (SR- bank). I den rådgivende styringsgruppen, sammen med flere departementer og statlige institusjoner som Forskningsrådet og Innovasjon Norge, deltar Birger Haraldseid fra Greater Stavanger. MIT i Boston er faglig ansvarlig, og professor Torger Reve fra BI er leder av det norske teamet.

•

•

Ocean of OpportunitiesGS-ROLLE: Prosjektledelse

VIKTIGE AKTIVITETER I 201821 selskaper søkte seg inn til programmet. 10 av selskapene fikk anledning til å følge hovedprogrammet over seks måneder

Gjennomført alle 10 samlingene i programmet

I juni deltok programpartneren i Ocean of Opportunities, sammen med de 10 vekstselskapene og bedriftsnettverket Aqua Technology, på en 2-dagers samling på Byrkjedalstunet. Over 30 selskaper var representert, og vekstselskapene gjennomførte B-2-B møter med de etablerte selskapene. En rekke av selskapene som deltok på samlingen, har bitt enige om å jobbe sammen i etterkant. Både konkrete avtaler og intensjonsavtaler

Programmet ble avsluttet med lukkede investorpresentasjoner for nasjonale og internasjonale investorer, for kobling mot de 10 vekstbedriftene

Ny runde av Ocean of Opportunities programmet lanseres februar 2019.

Invest in Stavanger Region: beskrevet under «Attraktivitet og bærekraft»

I samarbeid med Skretting, Egersund Net, Akva Group, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, SR-Bank, UiS, Valide og Blue Planet etablerte Greater Stavanger i 2018 et vekstprogram for havbruksnæringen. Greater Stavanger er prosjektleder for programmet som har fått navnet Ocean of Opportunities. Programmet skal legge til rette for at selskaper på Sør-Vestlandet som har startet et innovativt selskap innen havbruksnæringen, får tilgang til beslutningsverktøy for videre vekst, tilgang til kunder og mentorer fra industrien og muligheten i siste fase å presentere forretningsideen for investorer.

Programmet strekker seg over en periode på seks måneder. Selskapene som kvalifiserer seg for deltakelse får uvurderlig tilgang på kunder, investorer og de store industriaktørene i bransjen. Målet med programmet er å øke mulighetene for at selskapene oppnår suksess. Programmet er blant annet støttet av Stavanger kommune sitt Vekstfond.

Følgende 10 bedrifter var en del av vekstprogrammet 2018; Aqua Cutter, Seafarming Systems, Aqua Solution, Integrate Renewables, Bravo Marine, Askvik Aqua, Blue Lice, Fish Globe, Norwegian Lobster Farm, Happy Prawns.

Andre prosjekt som bidrar under Kapital er:

•

•

• •

•

16 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 17

INNOVASJONSEVNE

Nordic Edge Expo 2018GS-ROLLE: Initiativtaker, eier av Nordic Edge AS, hovedsponsor Nordic Edge Expo og medlem av kommunikasjonsgruppen

Omvisningene ble delt opp i to kategorier:Skreddersydde omvisninger for strategiske partnere som Greater Stavangers medlemmer, eiere av Nordic Edge AS, Regionale utviklingsaktører, norske kommuner og utenlandske delegasjoner. Det ble gjennomført i alt 12 slike omvisinger med i alt 91 deltakere

Det ble arrangert åpne tematiske omvisninger for øvrig publikum. Gitte tidspunkt og satt besøksrunde gjorde mulig for publikum å få en særlig god innføring i temaene helse, mobilitet og ny teknologi. Det ble gjennomført 10 slike omvisninger med ca 70 deltakere tilsammen

1.

2.

Nordic Edge AS ble etablert i 2016 og er eid av Greater Stavanger, Lyse, ONS, Hey-Ho-Let’s Go, Region Stavanger, Smedvig Eiendom, Sparebank 1 SR-Bank, IRIS, Validé, Næringsforeningen. Hensikten med selskapet er å profesjonalisere arbeidet med konferansen samt å være en pådriver for næringsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn utover konferansen og utstillingen Nordic Edge Expo.

Konferansen og utstillingen er en sentral del av Stavangerregionens satsing på smarte løsninger for byer og samfunn. Hensikten med Nordic Edge Expo er å forsterke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal foregangsregion innenfor smartteknologi, og dermed bidra til mer forskning og næringsutvikling innen området. Målet er å gjennomføre en internasjonal Smart City-konferanse etter modell fra ONS, som inneholder både konferanse, utstilling og demosights.

Greater Stavanger ivaretar en regional vertskapsrolle i forbindelse med Nordic Edge. Herunder omvisninger for partnerkommuner og andre.

Administrasjonen i Nordic Edge har fått gode tilbakemeldinger på dette tilbudet og det er en aktivitet som blir trukket frem som et særlig godt tilbud. Deltakerne peker på at de ved organiserte omvisninger ble i stand til å komme i bedre kontakt med utstillere enn de ellers ville har gjort. Omvisningene bidro også til at utstillerne fikk merverdi ut av standene sine ved at det gjorde dem i stand til å komme i kontakt med potensielle innkjøpere.

Greater Stavanger la i 2018 , i tråd med evalueringen, mer til rette for å få frem Greater Stavanger og vårt budskap. Det ble laget kommunikasjonsmateriell for å understøtte dette, samt at alle omvisningene startet ved Greater Stavanger sin stand. Standen var godt strategisk plassert i et trafikkert område midt i Expo hallen og i umiddelbar nærhet til partnerkommunenes stander. Utformingen hadde fokus på omvisningene og Greater Stavanger som vertskap for den Smarte Stavangerregionen. Videre ble det gjenbrukt messevegg og møbler fra ONS standen 2018. Det var mange besøkende på standen som fremsto som innbydende og med et klart budskap.


18 ÅRSRAPPORT 2018

Stavanger Smart RegionGS-ROLLE: Prosjektledelse



Møterekken Stavanger Smart Region forsatte i 2018. Fokus har etter hvert i stadig økende grad blitt konseptet «testregionen», som skal svare på utfordringen som er gitt i Strategisk Næringsplan på dette området. Planen beskriver dette som et av flere områder som regionen kan vinne fram på, og Greater Stavanger jobber nå aktivt med å synliggjøre eksisterende ressurser i regionen og med å skape bevissthet rundt temaet hos aktørene. Det har blitt gjennomført et møte i Time kommune rundt dette temaet, som oppfølging av forrige møte i Sandnes kommune. Representanter fra kommuner, privat næringsliv og akademia var samlet hvor det blant annet ble diskutert hva som kan gjøres for å gjøre regionen til en mer attraktiv testarena med de konkurransefortrinnene som trengs

Etablert samarbeid med Stavangerregionens Europakontor og Smart City Innovation Cluster

Greater Stavanger deltar i klyngens styringsgruppe, er tilstede på klyngemøter og jobber aktivt med å utvide og forsterke samarbeidet med klyngen

I 2018 ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom klyngen og Greater Stavanger

Samarbeidsarena hvor man legger til rette for kunnskapsdeling på tvers av kommunegrenser, samt arbeide med å skape aktiviteter som bygger opp under Testregionen.

Greater Stavanger sitt arbeid innenfor dette området skal ha fokus på næringsutviklingsdimensjonen. Dette er først og fremst gjort ved å forsterke innsatsen i regionens smartbyklynge.

Årets delegasjonsreise og messeprofilering i forbindelse med Smart City Expo Barcelona ble gjennomført etter planen. Målsettingen med delegasjonsreisen, er å hjelpe små og mellomstore bedrifter i og rundt olje- og gassklyngen ut i verden, å gi de nye impulser, og å tilby de nettverksarenaer hvor de kan utvikle sine nettverk og gjøre business.

Delegasjonen bestod av 60 delegater som var en tredobling fra 2017. 68,4% av delegatene var menn, mens 31,6% var kvinner. En grov fordeling av delegatene viser at 35% av delegatene var fra næringslivet, 15% var fra FoU og 50% fra offentlig sektor. Det betyr at det er en markant økning i andelene fra næringslivet og FoU, noe vi vurderer som svært positivt.

I tillegg til Innovasjon Norges omfattende program, arrangerte vi egne programposter. Blant annet et besøk til CISCO sitt innovasjonssenter i Barcelona hvor delegatene lærte om hvordan selskapet har et lavterskeltilbud til selskaper med innovasjonsprosjekter innen Smart City og inn mot selskapets plattform. Vi organiserte også felles omvisning på messeområdet for delegatene. God planlegging og konkrete avtaler med utstillere gjorde at omvisningen ble veldig godt tatt i mot av deltakerne.

Spørreundersøkelser viser at delegatene opplever mest utbytte av mulighetene til å bygge og utvikle nettverk. Det ble organisert møteplasser for delegasjonen og andre nesten hver dag. Delegatene oppgir nettverk og inspirasjon som de viktigste målene ved deltakelsen. At nettverk er viktig, er noe vi har erfart fra andre delegasjonsreiser som feks den til OTC Houston. Inspirasjon kommer så høyt opp på listen og viser at selve messen også er viktig for delegatene.

•

•

•

•

Smart City Innovation Cluster

Smart City Expo Barcelona

GS-ROLLE: Medlem av styringsgruppen

GS-ROLLE: Delegasjonsledelse

ÅRSRAPPORT 2018 19

INNOVASJONSEVNE

HVA VAR DIN MÅLSETTING MED Å DELTA PÅ SMART CITY EXPO BARCELONA?

I HVILKEN GRAD BLE MÅLSETTINGEN MED REISEN OPPFYLT?

Hele 83,4% av delegatene oppgir å ha oppnådd sin(e) målsetting(er) på en god eller svært god måte.

Smart City Expo Barcelona

88,9%

100%

80%

60%

40%

20%

0%Nettverk Inspirasjon Kompetanse Forretning Markedsføring Vet ikkeProsjekt/mobilisering

44,4% 44,4% 44,4%

27,8%

0%

100%

80%

60%

40%

20%

0%1 2 3 4 5 6

0%0%0%

55,6%

27,8%

16,7%

77,8%

20 ÅRSRAPPORT 2018

HVOR ER AVTALEPARTNEREN / AVTALEPARTNERNE LOKALISERT?

LEDET REISEN TIL KONKRETE KONTRAKTER ELLER AVTALER?

Delegasjonsreisen har en viktig funksjon med å hjelpe bedrifter ut i verden. Det viser seg at omtrent 31,3% av de nye avtalepartnere er lokalisert utenfor Norges grenser. Samtidig ser vi at også en stor del av de nye kontaktene er fra andre regioner i Norge. Det underbygger vår strategi om å samarbeide med andre norske regioner når det gjelder internasjonalisering der det måtte være hensiktsmessig.

Ved å være en del av en større delegasjon, oppnår delegatene gode muligheter for å få nasjonale/internasjonale kontakter.

Under Smart City Expo Barcelona deltok vi på felles stand med Nordic Edge, Stavanger kommune, Sandnes kommune og UiS. Standen var plassert på den nordiske paviljongen. Messeprofileringen er en del av Greater Stavanger sitt arbeid med å profilere regionen på relevante internasjonale arenaer. Vi markedsførte Invest in Stavanger Region som en åpen, energisk og nyskapende smartregion med korte avstander og fantastisk natur. I tillegg er det viktig for Greater Stavanger å understøtte Nordic Edge sitt markedsarbeid. Standen fungerer godt som møteplass på messen for delegatene, som base for nettverksarbeid på messeområdet og for å promotere regionen. Den gir også fordeler som vi kan dele med delegatene, feks i form av rimelige konferansebilletter.

100%

80%

60%

40%

20%

0%Ja

100%

80%

60%

40%

20%

0%I samme region som vår

bedrift

Nei

44,4%

55,6%

Et annet sted i Norge I Europa (utenom Norge) I USA eller Canada Andre steder i verden

31,3% 31,3%

0% 0%

37,5%

OPPSUMMERT:Sterkt stigende deltakelse, både fra næringsliv, akademia og det offentlige

I ferd med å etablere seg som en viktig arena for regionens smartby-aktører

Viktig arena for promotering av Nordic Edge og regionen generelt

•

•

•

ÅRSRAPPORT 2018 21

INNOVASJONSEVNE

SXSW

Greater Stavanger var arrangør for årets Stavanger-delegasjon til SXSW (South by Southwest i Austin TX) i april. Konferansen i seg selv bød på et omfattende program med foredrag og utstillinger innen ny teknologi og nye trender innenfor digital kommunikasjon. Utover det offisielle programmet og utstillingen hadde Greater Stavanger satt sammen et program for delegasjonen som i år hadde hovedfokus på helse. Målet for delegasjonen var å knytte kontakter og få nyttig informasjon i arbeidet med HelseCampus Ullandhaug og initiativet for å etablere medisinutdanning ved Universitet i Stavanger. Det deltok i alt 23 stykker på delegasjonsreisen.

Delegasjonen ble tatt godt i mot på nye Dell Medical School av Maninder Kahlon, Vice Dean for Strategy & Partnerships» og Ruben Rathnasingham, Assistant Dean for Health Product Innovation.

På Austin sitt eget “Capitol Hill” fikk delegatene høre mer om prosessen rundt Dell Medical School, blant annet hvordan de jobber med å få aksept for, og finansiering til ny medisinerutdanning.

Ved Austin Technology Incubator (ATI) var innovasjonsprosjekter tema. ATI har 90% finansieringssuksess på sine prosjekter og finansieringen kommer primært fra kjente, små investorer i deres eget nettverk. Noe av det som ble trukket frem som særegent ved Austin innen helseinnovasjon, var at de hadde et sterkt tverrfaglig miljø med medisinere, ingeniører, kodere etc, mens en del av de miljøene de sammenlignet seg med hadde overvekt av lik kompetanse.

Norway Health Tech frokost var et møte mellom Kronprins Haakon og ulike helseaktører fra Norge og Austin. Møtet ble ledet av Kjetil Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo. Det var deltakere fra sykehus, akademia og næringsliv fra både Austin, Oslo og Stavanger. Under møtet fikk delegasjonen presentert HelseCampus Ullandhaug, Norway Pumps & Pipes og Norwegian Smart Care Cluster. Møtet ble avsluttet med samtaler mellom norske aktører og Austin om hvordan man kunne lære av hverandres modeller innen helseinnovasjon og mulige samarbeidsområder.

I etterkant av delegasjonsreisen har aktørene fra delegasjonen og Austin fortsatt dialogen. SUS har invitert aktører fra Austin i en prosjektsøknad og Dell Medical School holdt et innlegg under Norway Pumps & Pipes konferanse 17.-18.oktober 2018.

GS-ROLLE: Delegasjonsledelse


OPPSUMMERT:

ANDRE PROSJEKTER SOM BIDRAR UNDER INNOVASJONSEVNE:

SXSW er fortsatt en inspirerende arena

Årets helsefokus ga viktig informasjon ifm arbeidet med helsecampus

Det ble knyttet kontakter som er blitt fulgt opp ved gjensidige besøk

MIT REAP, beskrevet under «Kapital»

Ocean of opportunities, beskrevet under “Kapital”

Norway Pumps & Pipes, beskrevet under “Kompetanse»

•

• • •

•

•

22 ÅRSRAPPORT 2018

(Foto: Anne Hjelle)

ÅRSRAPPORT 2018 23

Invest In Stavanger RegionGS-ROLLE: Prosjektledelse

Invest In Stavanger Region Invest in Stavanger Region representerer en viktig og stor satsning for regionen og for Greater Stavanger. Gjen-nom dette prosjektet intensiverer og profesjonaliserer vi arbeidet med å attrahere bedrifter, talenter og risikokapital til regionen. Greater Stavanger leder det regionale arbeidet i samhandling med en rekke aktører i regionen. Invest in Stavanger Region skal være med å sikre regionens fremtid, noe som utrykker et ansvar for fremtidige arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning.

VIKTIGE MØTEPLASSER FOR NETTVERKSBYGGING OG MARKEDSFØRING AV REGIONEN HAR I 2018 VÆRT: VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:

Spaceport Norway: Deltaker på seminar for å markedsføre regionen samt få et innblikk i hvordan forskning, teknologi, infrastruktur og data fra romfartsindustrien kan overføres til andre industrier

ME Convention Stockholm: Dette er et samarbeid mellom Mercedes-Benz og SXSW og er en konferanse hvor hoved-temaene er fremtidens teknologi, innovasjon og startup-programmer. Utenom et faglig utbytte og relasjonsbygging møtte vi her arrangørene hvor vi presenterte Stavanger-regionen som en mulig plass å avholde denne konferansen i fremtiden. Dette ble gjort i samarbeid med Stavanger Forum

Nordic place branding: Branding, markedsføring av regioner, byer og land

Invest in Norway (innovasjon Norge): Foreign design investment workshop.

Norway Summit: Denne møteplassen har et mål om å bygge bruer mellom Norge og Internasjonal innovasjon med et spesielt fokus på Silicon Valley miljøet

ONS 2018: profilering av Invest in Stavanger Region med egen stand og aktiviteter

OTC 2018: Promotere Invest in Stavanger Region under den årlige olje- og gassutstillingen i Houston

Smart City Barcelona: Deltakelse på Smart City Expo i Barcelona med proaktiv markedsføring av Stavanger regionen til internasjonale selskaper med fokus på næringsutvikling

Slush 2018: En studentdrevet «non-profit» konferanse og utstilling med fokus på entreprenørskap og start-up. En plass hvor selskaper møter investorer

Vi har hatt et spesielt fokus på vilkår og muligheter for kraft-krevende industri i Stavangerregionen. Her jobber vi strategisk sammen med Ryfylke IKS for å kartlegge mulighetene for at aktører kan etablere datasenter og muligens også batteri-produksjon samt hydrogenproduksjon. Et veldig spennende og krevende prosjekt

Energisektoren er i fremgang og olje- og gassbransjen er igjen blitt et marked hvor aktørene ser til vår region, enten for å vurdere muligheter for etablering eller utvidelse av eksisterende virksomhet. Det er viktig for oss å få inn nye aktører, men vel så viktig er det å beholde de vi har

Det har blitt gjennomført gode og konstruktive samtaler med andre aktører i regionen som har samme mål i form av å skape aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser. Fokuset går på samhandling og se på muligheten for at regionens aktører samarbeider på en bedre måte og at vi kan lage verktøy for å markedsføre regionen på en kostnadseffektiv og samlet måte. Det er viktig at alle aktører forteller den samme historien og at vi prøver å ha samme språk mot våre potensielle fremtidige kunder

Kontinuerlig dialog med næringslivet, investormiljøet, kommunene, eiendomsutviklere og andre aktører for å mobilisere regionen til felles målrettet innsats for nærings-utvikling med mål om å sikre regionens fremtid

• •

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•


ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT

24 ÅRSRAPPORT 2018

Omdømme og markedsføringGS-ROLLE: Prosjektledelse, bidragsyter

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:En markedsføringspakke for Invest in Stavanger Region har blitt utarbeidet. Dette inkluderer logo, nye nettsider, nye visittkort, film, ppt-maler og brosjyrer. Designet er basert på form og farge hentet fra Greater Stavanger sin visuelle identitet slik at de to identitetene passer godt sammen og det er lett å se hvem som er prosjekteier. Vi opplever god tilbakemelding på denne nye profilen og skal videre jobbe med mer segmentert innhold i 2019

Elementer fra Investin in Stavanger region profilen ble også inkorporert i Greater Stavanger sin grafiske profil slik at man lett kan sesammenhengen mellom de to. Det er utviklet nye powerpointmaler og e-post signaturer basert på det nye grafiske uttrykket samt tatt nye profilbilder av alle ansatte.I tillegg til å lage ny nettside til Invest in Stavanger Region har vi jobbet med å oppdatere design, innhold og funksjonalitet på Greater Stavanger sin nettside. Dette arbeidet er snart ferdigstilt og den nye siden lanseres i mars 2019

Greater Stavanger har også arbeidet med eksternt informasjonsarbeid for å fortelle om våre aktiviteter og prosjekter. Vi har spesielt fått mye omtale av det nye vekstprogrammet for havnæringen «Oceans of opportunities». En film om programmet har også blitt produsert og brukt i markedsføringen. Du kan se den her.

Den overordnede målsettingen er å bygge opp om regionens vertskapsattraktivitet og omdømme, internasjonalt og nasjonalt, for å under-støtte eksisterende og fremvoksende næringer. Samtidig er det også viktig å synliggjøre Greater Stavanger sitt arbeid og posisjon slik at flere får innsikt i det arbeidet organisasjonen gjør og kan dra nytte av det.

•

•

•

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018


ONS2018: Invest in Stavanger Region-stand med omvisninger (se eget avsnitt)

OTC2018: fellesstand med ONS (se eget avsnitt)

Smart City Expo Barcelona: regional fellesstand (se eget avsnitt)

Nordic Edge Expo: Stand med omvisninger (se eget avsnitt)

Utarbeidet og gjennomført program for besøkende delegasjoner fra ut- og innland som vil se på ulike næringsutviklingsaspekt og knytte forretningskontakter

Tilstedeværelse på de store internasjonale messene i inn- og utland er ett av våre virke-midler for å skape muligheter for næringslivet og markedsføre regionen.

Hovedformålet med vertskapskontoret er å bidra til at Stavangerregionen fremstår som et godt vertskap og en attraktiv region ved å tilby delegasjoner fra nasjonalt og internasjonalt næringsliv, samt offentlig forvalting, besøksprogram som er godt tilpasset hensikten med besøksreisene. Tiltaket er et tilbud til næringsliv, institusjoner og det offentlige om å planlegge og gjennomføre program for besøkende delegasjoner som vurderes som viktige i et regionalt. næringsutviklingsperspektiv.

Ved noen anledninger tar vertskapskontoret hånd om alt fra den direkte dialogen med oppdragsgiveren, foretar logistikkhåndtering, foreslår program-innhold og avtaler møter/presentasjoner og bistår i gjennomføringen. Andre ganger er vertskapskontoret bidragsyter når kommuner eller andre aktører er vertskap for delegasjoner.

•

•

•

• •

Standutvikling og messeprofilering

Vertskapskontoret

GS-ROLLE: Prosjektledelse, medarrangør

GS-ROLLE: Prosjektledelse

Dato01. feb Bergen kommune, næringsavdelingen 7

1015

121

1634

6623

13. feb Follorådet

11. apr Nærings- og fiskeridepartementet19. apr Scottish enterprise, UK

18. jun Texas Medical Center, TMCx29. aug Asker kommune, formannskapet29. aug Aberdeen City, economic development

04. nov Turkish Airlines

14. des Ningbo Kina10. des Xiamen, Kina

27. jun COMB+, Kina15. okt Israelske Ambassadør

Beskrivelse Antall deltakere Nasjonal Internasjonal

ÅRSRAPPORT 2018 25

https://www.youtube.com/watch?v=FQisOGP_TgE&t=21s

ONS2018ONS er en av de største møteplassene for den internasjonale energiindustrien og et viktig sted for Greater Stavanger å markedsføre seg på. Greater Stavanger stilte med stand, omvisninger og var medarrangør på vindseminar under årets ONS.

For Greater Stavanger er det en viktig oppgave å gi representanter fra kommunene et innblikk i energisektoren gjennom omvisninger til utvalgte bedrifter og organisasjoner. Hensikten er å gi et bedre overblikk over mangfoldet på ONS samt besøke bedrifter fra egen kommune. Tilbudet om omvisninger blir stadig mer populært og Greater Stavanger tilrettela for omvisninger til over 150 politiske og administrative ledere fra regionen. Tilsammen besøkte vi rundt 100 bedrifter, i et spenn fra de store multinasjonale til de minste gründerselskap.

Greater Stavanger var også en bidragsyter når Stavanger kommune inviterte norskepolitikere til seminar og frokost. Et tilsvarende opplegg er også skredder-sydd for internasjonale besøkende som har strategisk interesse for regionen ved å være toppledere i selskap med avdelinger her, eller at de ser på muligheten for etablering i regionen.

Tema for årets stand var Invest in Stavanger Region. Standen var utformet på en slik måte at den 6 meter høye veggen med ny film fungerte som «fluefanger» og tiltrakk seg folk. Arealet forøvrig var designet som en møteplass med ståbord, sittergrupper og kaffeservering fra Coffee Bike. Den nye nettsiden ble vist på iPads og brosjyren ble utdelt til alle besøkende. Vi opplevde stor pågang på stand, spesielt tirsdag og onsdag. Totalt fikk vi inn 15 leads med potensielle samarbeid-spartnere til Invest in Stavanger Region-prosjektet som ble fulgt opp av prosjek-tleder.

Greater Stavanger er representert i to av ONS sine hovedkomiteer: Kommunikasjonsskomiteen med Kristin Reitan Husebø og Clean Energy-komiteen med Birger Haraldseid. Å delta i disse komiteene gir både et unikt nettverk og gir innsyn og deltakelse i problemstillinger og prosesser som vi vanligvis ikke får anledning til å delta.

Greater Stavanger var også stolt medarrangør av heldagsseminaret «Business opportunities in offshore wind» sammen med ONS og Norwegian Energy Partners. Seminaret tiltrakk seg over 200 deltakere.


OTC HoustonGS-ROLLE: Delegasjonsledelse

Årets utgave av delegasjonen besto av 230 delegater. Dette var en markant oppgang fra i fjor, noe som kan forklares med at det er bedre tider i industrien. 71,5% av delegatene var menn, mens 23,5% var kvinner. Det betyr at kvinneandelen holder seg nokså stabil. En grov fordeling av delegatene viser at 75% av delegatene var fra næringslivet, 4% var fra FoU og 21% fra offentlig sektor. Det betyr at det er en markant økning i andelen fra næringslivet, noe vi vurderer som svært positivt.

Som tidligere år, så hadde vi lagt stor vekt på god planlegging i forkant av reisen og dessuten på infrastrukturen. Informasjonsstrømmer, HMS opplegg og fysisk infrastruktur fungerte meget bra. Vi hadde denne gangen lagt vekt på å optimere bruken av de tekniske ressursene, noe som gjorde det mulig å avholde flere arrangementer enn i 2017, men til en lavere kostnad.

Med stadig flere programpartnere in Norway2OTC, er det faglige programmet blitt bedre og mer omfattende. Fagprogrammet startet i år tidlig med en ekskursjon til Statoil sitt senter for landoperasjoner i Austin og til NOV sin forskingssenter i Navasota. På det tradisjonelle frokostseminaret mandag morgen var tema det globale markedsbildet generelt og det amerikanske spesielt. Det ble også lagt vekt på fornybar energi og digitalisering. Mandag ettermiddag avholdt Arctic Frontiers er seminar om muligheten i arktiske strøk. Tirsdag var det et fagseminar i regi av NCE Subsea og Subsea Valley og det ble også arrangert et seminar om økonomisk utvikling, spesielt rett mot deltakerne fra offentlig sektor. Onsdag gikk NorTex sin heldagsworshop av stabelen og Norwep hadde et frokostseminar om eksport. Det ble samme dag arrangert et besøk til gründerhuben Station i downtown Houston. For offentlig sektor var det i tillegg et besøk hos Statoil og et frokost-møte med NACC (Norsk-Amerikansk handelskammer).

Hele 86,1% av delegatene oppgir å ha oppnådd sin målsetting på en god eller svært god måte. Dette er en framgang på nesten 10% fra 2017.


26 ÅRSRAPPORT 2018

45,0% oppgir at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler. Dette er en svak nedgang i forhold til tidligere år, men ikke uventet med tanke på den økte deltakelsen. Erfaringen viser at i trange tider så øker relevansen blant delegatene og det gir en større treffprosent i forhold til konkrete resultater.

Delegasjonsreisen har en viktig funksjon med å hjelpe bedrifter ut i verden. Det viser seg at omtrent 40% av de nye avtalepartnere erlokalisert utenfor Norges grenser.

I HVILKEN GRAD BLE MÅLSETTINGEN MED REISEN OPPFYLT?

LEDET REISEN TIL KONKRETE KONTRAKTER ELLER AVTALER?

HVOR ER AVTALEPARTNEREN / AVTALEPARTNERNE LOKALISERT?

20%

3,5%

10,4%1

I samme region som vår bedriftEt annet sted i Norge

I Europa (utenom Norge)

I USA eller Canada

Andre steder i verden

Nei

2

Ja

34

5

6

66,1%

55%

45%

30,5%

11,6%

26,3%

2,1%

29,5%

ÅRSRAPPORT 2018 27

OTC HoustonDelegatene fikk i gjennomsnitt 6,19 nye nasjonale og 4,71 nye internasjonale kontakter. Dette er også en svak nedgang i forhold til tidligere år. Ved å være en del av en større delegasjon, oppnår delegatene gode muligheter for å få nasjonale/internasjonale kontakter.

Delegatene fra det offentlige bør i størst mulig grad følge programmet til resten av delegasjonen. Dette fordi delegasjonen er en utmerket plattform for relasjonsbygging med bedriftene. Samtidig har de offentlige egne behov som det er viktig å ta hensyn til. Vi hadde derfor også i år tilrettelagt opplegg for regionens politikere og byråkrater. Spesielt vil vi her nevne overnevnte seminar om økonomisk utvikling, som var en oppfølging av tilsvarende seminar i fjor, hvor vi igjen så på byene Austin og Houston sitt arbeid med diversifisering og vekst. Denne gangen fra innovasjonsaktørers synsvinkel.

Det ble gjennomført skreddersydde omvisninger på messen med besøk på stand til selskaper som var spesielt relevante for grupper av delegater.

Greater Stavanger hadde felles stand med ONS som var plassert i Innovasjon Norges paviljong. Innsatsen i år var primært rettet mot det å tiltrekke seg bedrifter. I tillegg til dette, formidler vi som alltid at vi er en åpen, energisk og nyskapende region med korte avstander og fantastisk natur. Standen fungerer godt som møteplass på messen for delegatene, som base for nettverksarbeid på messeområdet og for å promotere regionen. Likevel fungerte den nok kanskje aller best for å promotere ONS.

OPPSUMMERT:230 delegater fra hele landet

Økende andel fra næringslivet

Konkrete resultater i form av delegatenes måloppnåelse

45% av delegatene fikk konkrete kontrakter eller avtaler som følge av reisen

• • • •

Ruteutviklingsforum

Med utgangspunkt i regionens behov for omstilling og nyskaping er det avgjørende at regionens attraktivitet og konkurransekraft opprettholdes. Flyrutetilbud er blant faktorene som bedrifter legger størst vekt på ved vurdering av lokaliseringssted. I tillegg spiller et godt og veltilpasset flyrutetilbud en viktig rolle i satsingen på reiseliv, kongresser og arrangementer som er viktige strategier i regionens omstillingsarbeid.

Etter flere år med nedgang i rutetilbudet på Stavanger Lufthavn Sola, ble det tatt grep for å gjøre noe med denne situasjonen. I 2016 ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide en ny strategi for ruteutviklingsarbeidet. Dette resulterte i at Ruteutviklingsforum gjenoppstår i ny form, med ny styringsgruppe og en offensiv satsning på flyruteutvikling. Gjennom et samarbeid mellom Avinor, Rogaland Fylkeskommune og medlemskommuner i Greater Stavanger er det avsatt midler til en nyopprettet prosjektstilling for ruteutvikling i en prosjektperiode på tre år.

Den nye strategien legger opp til at det nå arbeides langt mer offensivt med ruteutvikling enn tidligere. Regionen har historisk sett vært et attraktivt sted for flyselskapene å fly til og fra, og tilgangen på internasjonale flyruter har vært bra. Med nedgangen i oljebransjen, har man sett en rekke flyselskaper forsvinne og en sterk reduksjon i rutetilbudet fra Stavanger Lufthavn. At bunnen er nådd og pilene peker oppover for veldig mange bedrifter i regionen, har foreløpig ikke gjort at flyselskapene automatisk vender tilbake og gjenopptar trafikken sin til Sola. Dette faktum bekrefter viktigheten av å aktivt drive med ruteutvikling fra et regionalt perspektiv.

Vi må være til stede der beslutningene tas og aktivt være en pådriver for å promotere regionen og potensialet som ligger her for fly-selskapene. Ved at Greater Stavanger nå har en egen prosjektleder for flyruteutvikling har vi nå mulighet til å være tett på flyselskapene, og bidra med verdifull informasjon de trenger i sine analyser og beslutningsgrunnlag for å åpne nye flyruter.


VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Opprettelse av ny styringsgruppe, ledet av Fylkesordføreren

Ansettelse av prosjektleder

Det er etablert et godt samarbeid med Avinor, hvor flyruteutviklere fra begge parter jobber med spesifikke rutemuligheter, og utveksler informasjon og kunnskap. Avinor har stilt til rådighet kontorplass til vår ruteutvikler, som har arbeidsdager på flyplassen med jevne mellomrom

• • •


28 ÅRSRAPPORT 2018

ArealguidenGS-ROLLE: Prosjektleder og eier av løsningen

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:I andre kvartal 2018 kjøpte også Vestfold fylkeskommune seg inn i arealguiden.no. I tillegg er det gjennomført møte med Innovasjon Norge som har vist interesse for å bidra økonomisk inn i arealguiden med sikte på at denne kan benyttes inn i det nasjonale Invest in Norway prosjektet.

Målsettingen med www.arealguiden.no er å gi bedrifter som er på flyttefot oversikt over regionens tilbud av tomter og lokaler på en enkel måte. På www.arealguiden.no er det lett å finne tomter og lokaler som tilfredsstiller aktuelle behov som bedriften kan ha både med hensyn til type areal og med hensyn til avstand fra flyplass, tilgang til kai og lignende.

Arealguiden for næringsarealer ble lansert i april 2011, og er nå innarbeidet som et verktøy for tilbydere og etterspørrere av næringsarealer i regionen. Nettsiden er oversatt til engelsk slik at den vil nå ut til enda flere. Business Region Bergen, Haugaland Vekst, Lister Nyskaping, Hardangerrådet IKS, Grenland Vekst og Arendalsregionen har kjøpt bruksrettigheter til verktøyet i sine respektive regioner.

•

Samfunnspåvirkning

GREATER STAVANGER HAR JOBBET MED FØLGENDE SAKER I LØPET AV 2018:Fornybarfondet Nysnø: Dialogen med Nysnø er løpende, og deres viktigste anliggende nå er jobbe opp mot nasjonale politikere for at fondet skal bli tilført tilstrekkelig arbeidskapital i forbindelse med Statsbudsjettet for 2019

Forsvaret: Oppfølging av prosesser rundt reduksjon av styrken i HV08. Vedtaket tilsier samme antall HV mannskaper, prosessen er delegert til forsvarssjefen, men ennå ikke avklart. Vårt oppdrag har vært kontakt med Distriktsrådet i HV08 og formidling av informasjon til regionale politiske ledere

Bymiljøpakken: Greater Stavanger er invitert inn i en referansegruppe for næringstransport av sekretariatet bymiljøpakken. Som et resultat ble det utarbeidet et felles innspill til styringsgruppa for bymiljøpakken. Innspillet klargjør hvilke løsninger næringstransport-aktørene mener er viktigst å beholde, i forkant av at det skal gjøres endringer, for å holde budsjettrammene

Utlysing av fremtidige havvind lisenser på norsk sokkel: Greater Stavanger koordinerer sammen med klyngen for havvind en prosess med å holde høy beredskap for hvordan Rogaland skal kunne bli posisjonert for å bli det framtidige senteret for norsk havvind satsing. Anbefalingen fra NVE til OED er de anbefalte områdene er Søndre Nordsjø (sør for Ekofisk feltet) og Utsira Nord (nordvest for Utsira). Formålet er å understøtte og gi innspill i prosessen som støtter denne anbefalingen sammen med å beskrive og fremsnakke den industrielle klyngen fylket allerede har på plass. Et viktig poeng er å promotere at Met Senteret er det eksisterende nasjonale testsenteret for havvindsteknologi, dvs at det ikke behøves å et nytt demofelt som blant annet krefter i Bergen jobber for. Deltakere i denne foreløpige arbeidsgruppa er aktører fra regionen, fylkeskommunen og Haugalandet. Det er etablert god kontakt med fylket sine representanter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Neste steg på veien mot utlysning er at OED skal utarbeidet regelverk for utlysing og tildeling. Greater Stavanger har deltatt på innspillsmøtet arrangert av OED samt hatt dialog med Stortingets energi- og miljøkomite om saken. Forslag om utlysing av områder og muligens også rammevilkår vil bli sendt på høring høsten 2018 fra OED

Nytt fengsel til regionen: Kriminalomsorgen region Sør-Vest er i gang med en Konsekvensutredningsprosess for framtidige behov for nye soningsplasser. Vi har hatt dialog med Kriminalomsorgen og rapporten forventes nå framlagt i løpet av første halvår 2019

Innspill til regjeringen sin Dronestrategi: Greater Stavanger ble utfordret til å sørge for at vår region ble synliggjort i forbindelse med at regjeringen har framlagt en strategi for hvordan utfordringer og muligheter rundt økende bruk flygende droner treffer samfunn og marked.To forhold framsto svart tydelig: Ingen eksempler på aktivitet og kompetanse fra vår region var nevnt, på tross av at noen landets største droneoperatører har tilhold i vår region. Ei heller var kompetansemiljøet rundt luftfartsklyngen på Sola nevnt. Greater Stavanger tok derfor initiativ til å samle aktørene og få en oversikt over kompetanse og aktivitet. Denne samlingen medførte i første omgang at det ble sendt inn et felles innspill til regjeringen sin Dronestrategi fra aktørene i Stavangerregionen. Arbeidet følges nå videre framover i 2019 ved deltakelse på Næringsdepartementet sin invitasjon til å gi innspill på behovet for Nasjonalt Kompetansesenter for Droner. Vårt inn-spill vil bygge på at det bør bli en kompetansenode for dette i Stavangerregionen med forankring i drone- og luftfartsmiljøet i regionen. Det pågår også sonderinger for å kunne lansere en egnet lokasjon for test, demo og trening for droneaktørene

Å ivareta regionen sine interesser i forhold til nasjonale prosesser framstår som stadig viktigere for en Stavanger-region i omstilling. En del av Greater Stavanger sitt oppdrag er å ivareta og forberede prosesser for det lokale lederskapet i forbindelse med saker av regional betydning. Vår oppgave er ofte å lede team som forbereder saksunderlag og som jobber på tvers av næringsliv, akademia og offentlig sektor. Kanskje viktigst av alt er å ha en beredskap for saker som kommer på den politiske agenda og som har betydning for regionen.

•

Innsamling og analyse av data fra regionalt næringsliv er en viktig faktor i arbeidet med å kartlegge behovet og ønskene for direkteruter. Dette gjøres gjennom direkte kontakt og dialog med bedrifter, organisasjoner og andre aktører i regionen for å kartlegge hvilke volum og reisemønster som finnes. Å ha kjennskap til sitt eget hjemmemarked er alfa omega i den videre dialogen med flyselskapene

Tilstedeværelse på ruteutviklingskonferansen AviaDev. Slike konferanser er en viktig møteplass for flyselskaper, flyplasser, reiselivsaktører og ruteutviklere. Her får man møte og knytte relasjoner direkte med beslutningstakerene i flyselskapene. I tillegg til faglig utveksling og nettverksbygging får man muligheten til å presentere spesifikke business caser til flyselskapene i forhåndsreserverte møter

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:•

•

ÅRSRAPPORT 2018 29

GS-ROLLE: Bidragsyter

Greater Stavanger har bidratt i forbindelse med The Tall Ships Races 2018, først og fremst ved å sikre at fotavtrykket i regionen slik at det ble utvidet til å inkludere enn Stavanger havn. På ruten fra Esbjerg til Stavanger hadde skutene muligheten til å besøke mindre havner langs norskekysten. Greater Stavanger sin rolle var å kople disse andre havnene med skuter slik at det kom på plass avtaler om besøk og ramme-betingelser for dette.

SLIK BLE HAVNEBESØKENE:Sirevåg med 18 skuter og 10 000 besøkende

Tananger med 13 skuter og 4000 besøkendeJørpeland 12 skuter og 1500 besøkendeSandnes med 1 skute og 1000 besøkende

• • • •

The Tall Ships Races 2018


30 ÅRSRAPPORT 2018

MatindustrienGS-ROLLE: Koordinator

Verden trenger mer mat og matfylket Rogaland har en sterk posisjon innen både grønn og blå sektor som kan danne grunnlag for videre næringsutvikling. Felles for begge sektorene er at regionen har ledende teknologi- og kompetansemiljøer i hele verdikjeden.

KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFISERING



Bioøkonomistrategi: Greater Stavanger har i 2018 bistått Rogaland fylkeskommune i deres arbeid med utvikling av Bioøkonomi-strategi 2018-2030. Strategien skal støtte opp om en ønsket utvikling for å utnytte og forvalte biologiske ressurser fra jorda til havet i en sirkulærøkonomi

Grønn arbeidsgruppe i Strategisk Næringsplan 2018-2025: I den nye Strategiske Næringsplanen er det blant annet satt ned en arbeids-gruppe for grønn sektor. Arbeidsgruppen består av næringsaktører, FoU-aktører og offentlige aktører. I 2018 er det gjennomført et møte i arbeidsgruppen med fokus på oppfølging av de strategiske tiltakene som ligger i næringsplanen. Et hovedfokus i arbeidet til gruppen har vært hvordan vi kan etablere et sterkere nav for matklyngen i Rogaland. Etter NCE Culinology og Gastronomisk Institutt ble avsluttet/nedlagt, mangler det et kraftsenter for matklyngen i Rogaland. Det er satt i gang en prosess for å utforske hvordan etablering av et nytt kraftsenter kan utvikles i regionen

Aktiv deltakelse i prosessen med å få en styrebeslutning om å legge Delicé sitt årsmøte i 2019 til Stavanger. Vedtatt at Delicé blir samarbeidspartner med Nordic Edge Expo og «smart food» blir del av programmet. Årsmøte vil finne sted i Stavanger samtidig med NEE fra 24-26 september 2019. Målsettingen er at koblingen skal kunne gi ringvirkninger og skape ny muligheter for lokalt næringsliv innenfor reiseliv og grønn sektor, i tillegg til regional omdømmebygging

Nye medlemsbyer i Delicé i 2018 er Kobe (Japan), Buson (Korea), Tucson (USA) og Gaziantep (Tyrkia)

Ny hjemmeside er utarbeidet hvor Stavanger har valgt å promotere 3 regionale hovedsatsninger innenfor mat: Det norske måltid, Det regionale matmanifestet og Gladmat. Målsettinger er først og fremst oppføling av regionalt matmanifest med omdømmebygging og stolthet for lokalt produsert mat og unike måltidsopplevelser for å styrke næringsutvikling både for produsenter og restaurantbransjen

•

•

•

• •

Delice-nettverket

Delicé er et globalt matby-nettverk bestående av 27 byer fra 4 kontinenter som bruker mat som strategisk virkemiddel i næringsutvikling, identitetsbygging, utvikling og profilering. Nettverket skal være et verktøy for Stavangerregionen til omdømmebygging og internasjonal kunnskaps- og erfaringsutveksling. I 2018 har deltakelsen i nettverket blant annet fokusert på oppfølging av satsningsområder innenfor det regionale matmanifestet utarbeidet for Rogaland.

GS-ROLLE: Prosjektleder, leder regionalstyringsgruppe bestående av Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, UiS, Region Stavanger og Greater Stavanger

ÅRSRAPPORT 2018 31

HOVEDOMRÅDENE DET ER PLANLAGT Å ARBEIDE MED ER:


Nytt areal for havbruk med fokus på lukket land- og sjøproduksjon og eksponert oppdrett

Teknologioverføring

Ny vekst og entreprenørskap – nye bedrifter

Nye markedsmuligheter

Møteplass og nettverk

Greater Stavanger, Norce, UiS, Valide, UiS, Blue Planet, Rogaland fylkeskommune og over 40 bedrifter, har i 2018 søkt og vunnet arena klyngestatus for ny havbruks-klynge fra Rogaland, STIIM Aqua Cluster. Greater Stavanger sitter i styringsgruppen til STIIM

•

STIIM Aqua Cluster

STIIM utfordrer havbruksnæringen til å nå sine vekstmål gjennom nye innovasjoner. Teknologioverføring er grunnpilaren i STIIM. Klyngen skiller seg fra andre havbruks-klynger ved å ha skapt en arena hvor sterke teknologimiljøer innen olje- og gass, automasjon og elektronikk, robotikk, maritim, avansert mekanisk industri og IT,jobber tett sammen med den etablerte havbruksnæringen for å akselerere veksten globalt.

-

GS-ROLLE: Leder regional styringsgruppe, deltar i det internasjonale nettverket

1.

2.3.4.5.

Aqua TechnologyGS-ROLLE: Prosjektledelse

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Gjennomført en møteserie i nettverket mot mulighetene som ligger i landbasert produksjon/smolt-produksjon. Utviklingen i næringen går mot større anlegg på land for å oppdrette frem en større smolt opp mot 1 kg før den settes ut i merd i sjø. Gevinsten man oppnår ved dette er at fisken vil stå kortere tid i sjø, som reduserer tiden den blir utsatt for lakselus og andre virussykdommer. I tillegg vil næringen kunne produsere mer på anleggene i fjordene ved kortere produksjonssykluser

Nettverket har besøkt Tytlandsvik Aqua og Marine Harvest i Hjelmeland

To nye bedrifter har kommet inn i nettverket; Prosjektil AS og Glassfiber Produkter AS

Aqua Technology nettverket samarbeider med vekstprogrammet Ocean of Opportunities, for å utforske mulige samarbeid med vekst-selskapene innen næringen

Nettverket gjennomførte to dagers samling med Ocean of Opportunities programmet for B2B møter. I tillegg gjennomførte nettverket en workshop for muligheten nettverket kan ta mot landbasert produksjon. Nettverket vil søke Innovasjon Norge for konseptutvikling av et nytt selskap som tar en posisjon i markedet mot landbasert

Deltatt med nettverket på Nor-Fishing i Trondheim, hvor man blant annet besøkte Fosen Yard hvor en av de nye merdene som er blitt utviklet av en av bedriftene i nettverket, Seafarming Systems, er produsert og klar for å settes på lokalitet for produksjon

Aqua Technology nettverket har deltatt aktivt i etablering av ny arenaklynge for havbruksteknologi, STIIM Aqua Cluster

Greater Stavanger og Blue Planet har prosjektledelsen i bedriftsnettverket Aqua Technology. Rogaland har verdens fremste teknologi-bedrifter innen offshore og havbruk. De 18 bedriftene i Aqua Technology har utgangspunkt fra dette miljøet og en ambisjon om å være med å utvikle framtidens løsninger for effektive matproduksjon i sjø.

Følgende bedrifter deltar i nettverket; Aibel, Roxel, Malm Orstad, Global Maritime, Byberg, OneCo, Nordic Steel, Blue Logic, Aqua Solution, Online Logistics, GMC Maritime, Seafarming Systems, Blue Planet, Blue Farm, Depro, Prosjektil og Glassfiber Produkter.

•

• • •

•

•

•

32 ÅRSRAPPORT 2018

Partnerskapet Verdens energibyer - WECP


GS-ROLLE: Leder komitéen for næringsutvikling, innehar funksjon som Stavanger’s WECP officer for løpende dialog og samarbeid med sekretariatet i Houston

WECP (World Energy cities partnership) ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston for å skape en nettverks-organisasjon mellom ledende energibyer i verden. Organisasjonen har nå 19 byer fra fire verdensdeler som medlemmer og utgjør et svært viktig internasjonalt nettverk for vår region.

Stavanger kommune er medlemsby, men kommunen har lagt forvaltningen av medlemskapet til Greater Stavanger for å sikre et regionalt perspektiv. Greater Stavanger innehar ledelsen av fagkomiteen for næringsutvikling (Economic Development Committee). Komiteen sitt mandat er å fremme næringsutvikling mellom byene og gir en unik mulighet til å lære og formidle hvordan de ulike byene takler utfordringer med omstilling og deres kontinuerlige arbeid med å utvide sitt næringsgrunnlag.



Greater Stavanger deltok på WECP samlingen under OTC og på årsmøtet i Kuala Lumpur

Vi bidrar også i planleggingen av et seminar om mulighetene for leverandører i Gulf of Mexico i mai 2019 og en tilsvarende mulighet under 2109 årsmøtet i Aberdeen

Regelmessig kontakt, dialog og møter med politisk og administrativ ledelse i verdens energibyer for erfaringsutveksling og relasjons-byggingEksponering av Stavanger-regionen som Europas energihovedstad

Kunnskapsutveksling og møter med de største vertskapsbyene for energisektoren med involvering av næringssektoren, akademia og andre nøkkelaktører

Samarbeid om tiltak for å styrke B2B-relasjon mellom næringsaktører i byene

Oppfølging av sektoren i forhold til strategisk næringsplan

Sørge for at de forskjellige deler av sektoren møtes – jevnlig 1-2 møter i året på tvers av aktørbildet

Samarbeid med UIS om den årlige Science Meet Industry konferansenDeltar i Næringsforeningen sin fornybar energigruppe

Satsingen på kraftoperatørutdanningen i Eigersund har nå etablert en solid plattform, og treningssenteret for vindkraftoperatører som åpnet i september. Det har vært et samarbeid innen aktørbildet rundt vindenergi leverandører i flere år

•

• • • •

•

•

•

• •

•

Fornybar energi

Vi ser høye investeringer i vindkraftutbygging. Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2018 er nå anslått til 41,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Anslaget ligger hele 23 prosent over tilsvarende anslag for 2017. Veksten kan hovedsakelig knyttes til svært høye investeringer innenfor produksjonsleddet. Denne oppgangen skyldes blant annet utbygging av flere nye vindparker.

Strekningen fra Sandnes til Lister er i ferd med å bli Norges heftigste vindkraftklynge. Sammen med utbyggingene på Fosen er dette Norges største. Utviklingen av disse ressursene har de siste årene gitt mye arbeid til anleggssektoren for bygging av veier og fundamenter i vind-parkene. Vår region har også økende produksjon og kapasitet på Biogass med blant andre IVAR involvert. Det er prosjekter som jobber med konvertering av både biogass og elkraft til hydrogen. Det arbeides med nye overføringslinjer inn til regionen for å etablere sikrere kraft-forsyning. Det skal planlegges utlyst to områder til kommersiell utbygging av hav-vind og i begge tilfeller er regionen posisjoner til å ta en rolle. Utsira Nord og Søndre Nordsjø.

GS-ROLLE: Koordinator i styringsgruppen for Norwegian Offshore Wind Cluster, bidragsyter inn i andre grupper og initiativ

ÅRSRAPPORT 2018 33

Norwegian Offshore WindGS-ROLLE: GS deltar i styringsgruppa for klyngen og deltar aktivt i det daglige arbeidet


Norwegian Offshore Wind ønsker å akselerere etableringen av en norsk verdikjede for havvind. Medlemmene består av over 50 selskaper i verdikjeden, med Kværner og MET senter som noen av de ledende aktørene. Klyngen samler selskap fra Lister til Stord. To tydelige noder I Rogaland, Met senteret med testing av ny teknologi og Egersundsmiljøet med fagopplæring og treningssenter for vindoperatører.

Oppfølging av prosessen rundt den planlagte første utlysningen av havvind lisenser er et viktig fokus i nær framtid. Klyngen vil også jobbe for at fagopplæringen for energiteknikere ved Dalane Videregående Skole skal bli landslinje.

Greater Stavanger har bidratt i søknadsprosessen for klyngestatus

Samarbeid om å arrangere flere workshops i Stavangerregionen om flytende havvind

Samarbeid med Norwegian Offshore Wind og forskingsnettverket Norcowe om å arrangere Science Meets Industry for 5. gang i Stavanger

• • •

Oppfølging av olje- og gassklyngen

Optimismen er tilbake i store deler av olje- og gassektoren. Operatørselskapene som har inntektsstrømmer fra produksjon har aldri hatt bedre inntjeningsmarginer enn i 2019 har fra norsk sokkel. Selskapene budsjetterte ifølge en Pareto-rapport med en oljepris på USD 51 mens dagens pris er rundt USD 60 per fat. Som en følge av dette og et generelt mer optimistisk syn på utviklingen framover har SSB øket anslagene for investeringer til sektoren med 6,2% for 2019. Nå har selskapene skaffet seg midler som de vil bruke til leting og utbygging av nye ressurser.

Nye aktører på sokkelen er også blitt til gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vår Energy oppstår når HitecVison slår sin portefølje sammen med Eni Norge sin. Neptune som var Engie slår seg sammen med VNG. Wintershall vil kjøpe DEA og Aker BP vokser.

Andre underliggende faktorer er en vedvarende svak krone som gjør at norsk leverandørindustri står seg godt i forhold til eksport muligheter. Eksempler på dette er blant annet at Rosenberg WorleyParsons sikrer seg kontrakten for modulen som skal bygges til det britiske Buzzard-feltet. Dette er på mange måter en endelig bekreftelse på at norsk leverandørindustri er friskmeldt. Det er lenge siden en større modul er bygd i Norge for bruk på annet land sin sokkel. AF Decom sitt oppdrag med fjerning og gjenvinning av den britiske Murchison-plattformen, er også en slik milepæl. Ifølge Oljedirektoratet pågår det 20 utbygginger på norsk sokkel per i dag. I tillegg har Wintershall levert utbyggingsplan for Nova og Equinor overleverte PUD for Johan Sverdrup fase 2 under ONS. Dette vil sørge for høy aktivitet i store deler av industrien de neste fire-fem årene.

Det vil fortsatt være felter å bygge ut som Lundins Alta/Gohta og OMVs Wisting(begge i Barentshavet), men det er grunn til å tro at både antallet og størrelsen på utbyggingene vil krympe drastisk etter 2022. Leverandørkjeden får glede av oppturen, men ikke på noen måte i samme grad som operatørene. Kontraktene de har tegnet er i en periode hvor alle kjempet for å overleve ved å vinne volum. Effekten er at leverandørindustrien er blitt normalisert med marginer og lønnsnivå som er nærmere annen norsk industri og virksomhet.

Faren er nå at det økende trykket mot arbeidskraft vil få lønnskostnadene til å øke. En av de viktigste utfordringene regionen kan møte fremover er hvordan vi kan sørge for at industrien får arbeidskraften de trenger for å unngå trykket på lønninger og andre kostnader. En annen utfordring vi kan møte er at bedrifter som så etter andre marked forlater omstillingsarbeidet til fordel for mer lukrative leveranser av varer og tjenester til en energisektor som igjen har økonomi og vilje til å betale mer enn andre sektorer. Mange mindre olje- og gass-leverandører har i dag fortsatt en anstrengt økonomi både på grunn av at de har tæret på egenkapitalen siden 2014/15, og fordi marginnivået i dag er svært lavt. Omstillingen av bransjen er ikke over i dette segmentet, her kan vi fortsatt forvente nye konstellasjoner og konkurser.

GS-ROLLE: Koordinator av aktiviteter og kontakt

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Leder arbeidet med å definere og kommunisere Stavangerregionen som energihovedstad

Oppdateringer til styret

Kontaktmøter med oljeselskapene og oljeserviceselskapene

Lagt til rette for en-til-en møter med industrien

Deltar i Næringsforeningen sin energigruppe

Jevnlige en til en møter med industriaktører

Koordinerer fagprogram OTC og ONS

• • • • • • •

34 ÅRSRAPPORT 2018

Norwegian Energy Solutions


GS-ROLLE: Representert i styret for klynga og samhandler tett med prosjektlederen

Utgangspunkt er den komplette verdikjeden for olje og gass som regionen har, med fokus på læring på tvers I verdikjeden og omstilling til lavkarbonutvinning/fornybarløsninger. 53 selskaper er medlem i klyngen med eksempelvis Shell og Equinor som ledende medlemmer. Tydeligste prosjekt så er langt reformering av biogass til hydrogen.

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Greater Stavanger har bidratt i søknadsprosessen for klyngestatus

Jobber tett sammen med prosjektlederen i det daglige abeidet mot medlemmer og spesielt med å kople NES mot noen av de internasjonalenettverkene som GS har tilgang til

Nes ble også inkludert og integrert i den arbeidet med å kartlegge og beskrive Stavangerregionen som Norges fremste innen energi-sektoren

• •

•

VIKTIGE AKTIVITETER I 2018:Deltatt i markeds- og styremøter for strategidiskusjoner om viktige utviklingsprosjekt nettverket bør satse på. Styret i Alloyance besluttet i 2018 om ikke å søke seg inn som en formell Arena-klynge, men ha fokuset rettet mot salg og identifisere muligheter for nettverket inn mot nye markeder

Greater Stavanger, sammen med kommunene, er opptatt av å videreføre det sterke samarbeidet som er etablert via Alloyance nettverket. Vi har i 2018 jobber tett med styret for å lande ny strategiene fremover for nettverket

Innovasjon Norge, Greater Stavanger, Næringsforeningen og Alloyance har hatt møter om hvordan vi sammen kan posisjonere industrien i Rogaland mot gjenkjøpsavtaler som relaterer seg til forsvarskontrakter med amerikansk og europeisk industri. Flere selskaper i regionen er i posisjon mot de store ubåtkontraktene som kommer fra og med 2019

•

•

•

Alloyance

Alloyance består av 16 selskaper innen avansert mekanisk industri, som arbeider tett sammen for å lykkes i nye internasjonale markeder, bygge felles kompetanse og jobbe mot felles FoU-prosjekter. Greater Stavanger, sammen med kommunene, har støttet nettverket siden oppstarten i 2015.

I 2019 har ikke nettverket lenger finansiering fra Innovasjon Norge sitt bedriftsnettverksprogram. Bedriftene ønsker å fortsette samarbeide, men redusere innsatsen på markedssiden. Det betyr at ansatt prosjektleder går ut, og Greater Stavanger kommer inn som prosjektleder igjen.

Følgende bedrifter deltar i nettverket: Norse, JB Maskinering, Aarbakke, Metallteknikk, Byberg, Depro, GMV, Maskinering og Sveiseservice, Nordic Steel, NOT, Ole G, Roxel, Tubedrill, UniMek, Aarbakke Innovation, Årdal.


Årskonferansen 2016 (Foto: ShotbySkeie)

ÅRSRAPPORT 2018 35


HelseGS-ROLLE: Medlem av styringsgruppen og advisory board i Norwegian Smart Care Cluster. Medlem av arbeidsgruppen i Helsecampus Stavanger



Greater Stavanger ønsker å forsterke innsatsen på helseområdet. Det skyldes blant annet at regionen får nytt sykehus, at universitetet har ambisjoner på området, at vi allerede har en næringsklynge for velferdsteknologi og at, fra et økonomisk perspektiv, området kan gi mange nye høyproduktive arbeidsplasser. Det siste er et særlig viktig moment, og er framhevet i Strategisk Næringsplans hovedmål. Greater Stavanger ser på arbeidet rundt Helsecampus Stavanger som en svært viktig faktor for at regionen skal lykkes med sine mål. Forskning og empiri fra andre steder viser at det er et enormt næringsutviklingspotensial dersom man lykkes i å etablere medisinerutdanning ved universitetet. Arbeidet med helsecampus sees som en av mange brikker i å realisere dette.

Greater Stavanger deltar både i styringsgruppen og i arbeidsgruppen i regionens velferdsklynge. Klyngen har i løpet av 2018 gjort store framskritt i sitt arbeid med å realisere Norwegian Smart Care Lab. Greater Stavanger har støttet opp om denne prosessen, da vi anser laben som en viktig brikke i å realisere «testregionen». Testing og kvalitetssikring er avgjørende faktorer dersom regionens næringsliv skal lykkes i dette segmentet

Greater Stavanger har ledet arbeidet med å arrangere en studiereise til Houston/Austin. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med SUS, UiS, Helsecampus Stavanger og regionens Houstonrepresentant. Arbeidet er godt i gang, og man regner med at reisen skal gå av stabelen som planlagt i første tertial 2019

Det har blitt arbeidet med en langsiktig finansieringsmodell i samarbeid med NCE Media og Innovasjon Norge. Arbeidet med å etablere en medieklynge i regionen har i løpet av 2018 møtt på utfordringer i forhold til finansiering. Søknader ble sent til Stavanger kommune sitt vekstfond og til fylkeskommunens HP Næring uten suksess. Samtidig arbeider man videre med NCE Media i Bergen og Innovasjon Norge med å finne en langsiktig løsning. En slik løsning vil kunne være en såkalt hub-node-løsning, hvor miljøet i Bergen fungerer som hub for en node i Stavangerregionen

Det har gjennom året blitt arrangert tre nettverksmøter med stigende deltakertall. Møtene har gitt innblikk i spennende relevant teknologi i tillegg til å være en god nettverksarena

•

•

•

•

Medieklyngen

Medieklyngen ønsker å utvikle en MediaLab for forsknings- og utviklingsformål i Stavangerregionen. Videre skal det etableres møteplasser, legge grunnlag for nettverksbygging og relasjoner, og bygge kollektiv kompetanse på tvers av fagmiljøene i klyngen. Det skal også stimuleres til konkrete utviklingsprosjekter mellom ulike aktører i klyngen.

GS-ROLLE: Greater Stavanger er midlertidig prosjektleder i klyngearbeidet og har ansvar for å arrangere nettverksmøter

36 ÅRSRAPPORT 2018

Strategisk NæringsplanGreater Stavanger

Mål og status

Hovedmål

Stavanger-regionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet

- Verdiskaping pr innbygger- Antall konsern over 1 mrd. i omsetning

med hovedkontor i regionen

Konklusjoner

• Stavangerregionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden 2009-2014. Etter 2014 er regionen forbigått av Oslo, og avstanden er økende

• De fleste indikatorer viser den negative effekten av oljeprisfallet i 2014, dvs. regionen er ekstremt sårbar og oljeavhengig

• For få spor av diversifisering: De siste fem årene reduseres sysselsettingen i olje og gass, industri og forretningsmessig tjenesteyting, mens undervisning, helse- og sosialtjenester øker

• De lokale eiermiljøene er knyttet til olje- og leverandørindustrien, det samme er de fleste store bedrifter

Konklusjoner 2• Ledigheten er nesten tilbake til før 2014 nivå, men antall sysselsatte er

lavere. Arbeidsmarkedet ikke friskmeldt: fortsatt forhåndsmeldes driftsinnskrenkninger

• Halvdelen av sysselsatte i Oslo har høyere utdanning, kun 1/3 her• Rogaland skaffer flest læreplasser, men likevel for få• Tilbudet på studier med digitalisering øker, spesielt IKT, men antall

sysselsatte i IKT næringen reduseres• Markant økning i FoU i bedriftene og noe diversifisering vha

skattefunnmidler• Etablering av nye klynger (ARENA) legger til rette for fornybar og

diversifisering av næringslivet

Konklusjoner 3

• Etter 2014 lavest befolkningsvekst blant storbyregionene, har ikke tatt seg opp

• Bra, men avtakende overlevelsesevne for nye foretak• Stavanger Lufthavn taper terreng når det gjelder utenlands flyreiser, det

gjør regionen mindre internasjonalt attraktiv

Anbefalinger1. Det blir krevende å ta tilbake førsteplassen. Det kan skje ved at

- olje- og leverandørindustrien når tilbake til gamle høyder, dvs. nivået før 2014- at regionen diversifiserer, og at nye næringer har tilsvarende verdiskaping som olje- og leverandørindustrien

2. Gitt mål om en mer diversifisert næringsstruktur, må det tas strategiske grep- for å høyne utdanningsnivået i regionen-for å høyne regionens attraktivitet ut over olje- og leverandørindustrien- for å reise kapital som evner å utvikle nye eller restrukturere eksisterende bransjer

Anbefalinger

3. Diversifisering bør skje til høyproduktive arbeidsplasser for å beholde regionens høye lønnsnivå4. Formuende personer bør stimuleres til å investere mindre i eiendom og mer i industriell virksomhet5. Flere læreplasser bør etableres for å øke kvalitet og omfang av fagutdanningen6. Regionen må være attraktiv for nye innbyggere, spesielt for flere med høyere utdanning7. Regionens internasjonale attraktivitet må gjenerobres ved flere internasjonale flyforbindelser.

Nest høyest verdiskaping, forbigått av Oslo

Lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner, kapitalinntekter

A1

Stavangerregionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden 2009-2014. Etter 2014 er regionen forbigått av Oslo.

KOMMUNE/2016

Mange store bedrifter, de fleste knyttet til olje

1 Statoil18 Subsea 7 Norway22 Seadrill27 Total E&P Norge31 Norske Shell44 ConocoPhillips Norge48 ENI Norge65 Aibel76 Engie E&P Norge79 DONG E&P Norge88 DEA Norge90 Sparebank 1 SR-Bank98 Schlumberger Norge

105 Lyse111 Skretting113 Solveig Gas Holdco118 Miklagruppen120 Folke Hermansen126 Coop Sørvest147 Fatland150 Repsol Norge165 Prosafe

A2

Oslo og Akershus har flere store bedrifter enn Rogaland, hvor de fleste er knyttet til olje- og gassektoren. Hovedkontorene til disse bedriftene kan ta betydelige strategiske beslutninger til fordel for denne regionen

Delmål 1: Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser

- verdiskaping pr ansatt i samme næring over tid (produktivitet)

Verdiskapning Rogaland 2017, mill. NOK pr ansatt A3

Finans og varehandel størst økning i verdiskapingA3

Verdiskapning Rogaland 2017; endring pr ansatt siden 2012

Delmål 2: Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur

Endring av næringsstrukturenGraden av konsentrasjon av næringer

Dette delmålet er svært viktig. Regionen er langt mer oljeavhengig enn andre regioner i Norge. Olje- og gassnæringen har en lønnsevne som overgår andre næringer, derfor er det vanskelig å skaffe tilstrekkelig ressurser til andre næringer.

Sammensetning av arbeidsmarkedet

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Anta

ll sy

ssel

satt

e

Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon

Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagr ing Overnattings- og serveringsv irksomhet

Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdri ft Forretningsmessig tjenesteyting

Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting

Uoppgitt

Figuren viser sammensetningen av arbeidsmarkedet over de ti siste årene. Den antyder noen endringer, men er vanskelig å lese. Derfor vises tallene på neste slide

Små spor av diversifisering, offentlig sektor øker2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Jordbruk, skogbruk og fiske 3.3 3.3 3.1 2.9 2.6 2.5 2.4 2.4 2.5 2.5

Bergverksdrift og utvinning 7.4 7.7 8.9 9.6 10.4 10.5 10.6 10.0 9.2 9.0

Industri 13.1 12.3 10.8 10.7 10.6 10.8 10.8 10.3 10.0 10.0

Elektrisitet, vann og renovasjon 0.9 0.9 0.9 0.9 0.9 1.0 1.0 1.0 1.2 1.2

Bygge- og anleggsvirksomhet 7.6 7.5 7.7 7.9 7.8 8.0 8.1 8.0 7.9 8.0Varehandel, reparasjon av motorvogner 13.7 13.3 13.2 12.8 12.5 12.3 12.2 12.1 12.2 12.0

Transport og lagring 5.1 5.1 5.0 5.0 4.9 4.9 4.9 5.0 4.9 4.8Overnattings- og serveringsvirksomhet 3.3 3.1 3.2 3.2 3.1 3.1 3.1 3.0 3.2 3.2

Informasjon og kommunikasjon 2.5 2.5 2.5 2.5 2.6 2.6 2.6 2.6 2.5 2.5

Finansiering og forsikring 1.4 1.3 1.3 1.2 1.1 1.0 1.0 1.0 1.0 1.0

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 5.5 5.7 5.9 5.9 6.0 6.2 5.9 5.7 5.5 5.6

Forretningsmessig tjenesteyting 5.4 5.0 5.2 5.6 5.8 5.5 5.4 4.7 4.8 5.0

Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3.9 4.1 4.1 3.9 4.0 4.1 4.1 4.1 4.3 4.4

Undervisning 6.8 7.1 7.1 6.9 6.9 6.9 7.1 7.3 7.6 7.7

Helse- og sosialtjenester 16.9 17.6 17.6 17.6 17.4 17.5 17.7 18.8 19.4 19.2

Personlig tjenesteyting 3.0 3.0 3.0 3.0 2.9 2.9 2.9 3.3 3.4 3.4

Uoppgitt 0.4 0.4 0.5 0.4 0.4 0.4 0.4 0.6 0.5 0.5

Oljeindustrien økte sysselsettingen tom 2014, og har avtatt siden. Industriarbeidsplasser er redusert jevnt og trutt over helle perioden., det samme har varehandel. Undervisning, helse- og omsorg vokser.Det er vanskelig å lese økt diversifisering av denne tabellen. Den forteller heller ikke sannheten om oljeindustriens dominans. På den annen side skjer atskillig differensiering innen de respektive næringskategoriene, f eks overgangen til mer bærekaftige løsninger

Strategisk grep: Kompetanse

Andel sysselsatte med høyere utdanning

Andel ansatte med fagutdanning

Antall læreplasser

Yrkesfrekvens for ulike aldersgrupper og kjønn

FoU i næringslivet

Lav andel sysselsatte med høyere utdanning

KOMMUNE/ 2017

A5

Rogaland skaffer flest læreplasser, men likevel for få

FYLKE/2017

En større andel får plass i Rogaland (og Oslo). Rogaland har vært best i landet over flere år, det tyder på at fylket tar fagutdanning på alvor. Men fortsatt er det mange som ikke får plass.

AntallFordeling

A6

22% uten læreplass, bedre enn «kriseårene» 2015-16

FYLKE/2017

Historikk Rogaland

A6

Bedriftene tilbyr færre læreplasser i dårlige tider (2015-2016). En naturlig respons for bedriftene, men ugunstig for regionen. Fylkeskommunen har en tendens til å kutte undervisningstilbud når læreplasser mangler. Da er regionen dårlig rustet nå markedet snur.

TIP fagene mest populære, men hver fjerde uten læreplassA6

I fagene knyttet til teknikk og industriell produksjon (TIP) og elektro undervises i digitalisering. Men en relativt stor andel søkere får ikke plass. I bygg- og anleggsteknikk får de aller fleste plass.

Tilbake til 2010-nivå for sysselsetting

92

94

96

98

100

102

104

106

108

110

112

2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 2 015 2 016 2 017

Sysselsatte 2010=100

Asker/bærum Oslo Kristiansand Stavanger/Sandnes Bergen Trondheim

Menn rammes hardest av arbeidsledighet

FYLKE / JUN 2018

Arbeidsledigheten i fylket ble mer enn doblet i løpet av 2015, fra ca 2 til ca 5%. Utviklingen har vært positiv i 2017 og 2018, men arbeidsmarkedet er ikke helt friskmeldt. Figuren er nok et eksempel på at oljeavhengigheten er mer dominerende i Rogaland. Menn rammes mer enn kvinner, som oftere jobber i offentlig sektor

Arbeidsmarkedet ikke helt friskmeldt

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

2014 2015 2016 2017 2018

Forhåndsmeldte driftsinnskrenkninger tom nov 2018 (Fylke)

Akershus Oslo Vest-Agder Rogaland Hordaland Nord og Sør-TrøndelagKilde: NAV

Driftsinnskrenkninger som meldte oppsigelser og permitteringer på over 10 ansatte. Meldeplikt til NAV siden 2014. Rogaland mer enn dobbelt så høy som Hordaland og Trondheimsregionen

Strategisk grep: Digitalisering

Tilbud på universitet

Tilbud videregående skole

Utvikling i antall registrerte ansatte i bedriftsenheter i regionen innen software/IT

Tilbudet på studier med digitalisering øker, spesielt IKT A9

Figuren er en indikator for utdanningstilbudet innen digital kompetanse. Det er spesielt utdanning i IKT som øker.

Antall sysselsatte i IT næringen har gått ned

Endring fem siste år:Stavanger: -7%Bergen: +8%Trondheimh: +4%

A10

Strategisk grep: Kapital

Vekst i bedriftsmarkedsutlån i regionens viktigste banker, fordelt på ulike marked

Tilgang på såkornkapital

Antall registrerte ansatte i virksomheter med hovedkontor i regionen

Andel nye bedrifter med ansatte som blir værende i regionen lenger enn tre år

Kapitalbase: Kapitals 400

Forvaltningskapital aktive eiere

Sum forvaltnings-kapital (mrd.): 54

A11

Hitec Vision og Energy Venture er de to dominerende eierselskapene i regionen. De etablerer fond som tjener penger på å omstrukturere eksisterende virksomheter. Begge eierselskapene prioriterer olje og oljerelaterte selskaper og tar eierposisjoner i 6-8 år. Nysnø har som kjent en helt annen profil, og forventes å vokse.

Moderat økning i utlåntil bedrifter

Figuren til høyre viser totale utlån til sektoren ikke-finansielle foretak på fylke i perioden 2005 til 2017 (etter mottaker)

Lånefinansiering viser bare moderat økning i Rogaland etter finanskrisen i 2008, mens Hordalands-bedriftene er mer aktive

FYLKE/2017

A12

Lån til husholdninger øker mer enn bedriftsutlån

Figuren under viser at den største økningen i utlån i perioden har vært til husholdninger. Lån til bedriftene holder seg stabilt. Det gjelder alle fylker.

FYLKE/2017

A12

Moderat utlånsvekst i bedriftsmarkedetA13

Både Sandnes Sparebank og SR-Bank hadde negativ utlånsvekst på bedriftsmarkedet inntil slutten av 2017. Sparebanken Vest har hatt positiv vekst gjennom hele perioden.

Solid kapitalbase på private hender, stabilt siden 2014

130 personer

1 person

13 personer

26 personer

19 personer

A14

De rikeste personene bor i Oslo, og vi ser deres formuer har steget vesentlig i perioden 2014-2017.Stavangerregionen huser 26 av de 400 rikeste i landet, men formuen deres har holdt seg konstant rundt snaue 50 milliarder i sum. I snitt disponerer de rikeste i Oslo ca 3,5 milliarder, dobbelt så mye som de rikeste i Stavangerregionen.Formålet med denne figuren er å vise at kapital finnes i regionen, spørsmålet er hvordan kapitalen disponeres til verdiskapende virksomhet og nye arbeidsplasser

Strategisk grep: Innovasjonsevne

Andel innovative bedrifter

Utvikling i antall nyregistrerte selskap med ansatte i regionen, evt. fordelt på type næring

FoU utgifter pr innbygger

Meddelte patenter, næringsfordelt

Skattefunn

2 av 3 bedrifter har utviklet nye produkter

0

10

20

30

40

50

60

70

Rogaland Vestland Resten av landet

Produktinnovasjon Radikal prod.inn.

Figuren viser at to av tre bedrifter i Rogaland har utviklet nye produkter og tjenester de siste tre årene. Halvdelen av disse innovasjonene er nye på markedet (ikke bare nye for bedriften). Rogaland utmerker seg med en noe større andel nye produkter og tjenester på markedet

Grønne og digitale innovasjoner

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Grønn produktinnovasjon Grønn prosessinnovasjon Digital produktinnovasjon

Rogaland Vestland Resten av landet

Tallene er hentet fra samme survey som foran. Den viser at ca. 40% av bedriftene har tilpasset seg til «grønne» produktinnovasjoner de tre siste årene. En langt mindre andel, spesielt i Rogaland, har innført grønne prosessinnovasjoner. Digital produktinnovasjon innebærer at de inneholder digitale komponenter eller digital teknologi. Rogaland skårer høyere enn resten av Vestlandet og landet.

Antall nye foretak stabilt de fire siste årene

KOMMUNE/ K3 2018

A15

Det etableres ca. 1000 nye foretak hvert kvartal. Det er ca. 200 mindre enn i Bergensregionen. Vi ser at hyppigheten av nye bedrifts-etableringer avtar når arbeids-markedet tar seg opp i 2018. Det gjenstår å se om dette blir en varig trend.

A15

Flest nyetableringer innen eiendom

A16

God overlevelse nye foretak, men avtakende

Figuren viser hvor god grobunn regionen tilbyr for nyetablerte bedrifter.Relativt til de andre regionene er den god. Størst overlevelsesevne har bedrifter som ble etablert i perioden 2004-2007. Finanskrisen i 2008 reduserte antakelig tilgangen til kapital, og bedriftene som ble etablert i 2010-11 møtte oljenedturen og redusert etterspørsel.Litt i underkant av 40% av nyetablerte bedrifter rekker sin egen treårsdag.

Markant økning i FoU i bedriftene

FYLKE/2016

Antall FoU årsverk i fylket øker med 32% i perioden 2010-2016. Mest gledelig er den formidable økningen i bedriftenes egenutførte FoU. Det tyder på at virksomheten blir mer forskningsbasert. Neste slide viser at FoU innsatsen pr sysselsatt er størst i Rogaland.

Kostnader til egenutført FoU (mill. kr)

2016.Endring

siden 2010 2016.Endring

siden 2010

Rogaland 1 519 32 % 2 641 104 %

Hordaland 1 280 18 % 1 773 60 %

Vest-Agder 590 59 % 773 84 %

Sør-Trøndelag 2 139 32 % 3 228 61 %

Oslo 4 604 6 % 6 262 15 %

FoU-årsverk i alt

A17

A17

Økt egenutført FoU i bedriftene

per sysselsatt (1000 kr

Flere patentsøknader i «kriseåra»

http://statistics.patentstyret.no/Patent/County/Rogaland

16% av alle patentsøknader fra Rogaland

Grafikken viser aktive prosjekter i 2017.

A18Skattefunn, tilløp til diversifisering

Figuren kan tas som en indikator på graden av diversifisering av næringsstrukturen. Olje og gass har ca. 1/3 av prosjektene, og vi registrerer betydelig aktivitet innen IKT, sjømat, bygg og anlegg og maritim sektor. Jordbrukssektoren kan skilte med 50 prosjekter.

Skattefunn øker kraftig 2014 - 17

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

2014 2017Olje og gass Marin/Sjømat Maritim IKT Bygg/anlegg Jordbruk/mat Helse Kraft/energi Miljø

Strategisk grep: Klyngeutvikling og diversifisering

Antall klyngeorganisasjoner og evt. et mål på deres aktiviteter

Løpende utvikling i antall registrerte ansatte per klynge

Formaliserte bedriftsnettverk

Klynge Medlemmer Partnere

Norwegian Tunnel Safety Cluster. 100https://www.tunnelcluster.no

The Nordic Edge Smart City Innovation Cluster 30 50

https://www.nordicedgecluster.org/

Norwegian Smart Care Cluster 115 45https://www.smartcarecluster.no/

Norwegian Energy Solutions 55

Norwegian Offshore Wind 60STIIM Aqua Cluster

Uten klyngestatus

CIAM: https://www.uis.no/research-and-phd-studies/research-centres/ciam-cluster-on-industrial-asset-management/

Alloyance: https://www.alloyance.com/

RoboLab: http://www.greaterstavanger.com/Om-oss/Aktuelt/Studietur-for-aa-styrke-satsingen-innen-robotikk-og-automasjon

Flere nye klynger

Strategisk grep: Attraktivitet og bærekraft

Utvikling i innbyggerantallAntall ruteanløp regulær lufttrafikk til/fra utlandetYrkesrelaterte og private hotellovernattingerBo- og levekårAlderssammensetning demografiAndel kollektivreiserStudenter inn og ut av fylket

Lav befolkningsvekst

Stavanger regionen hadde lavest befolkningsvekst i perioden 2014-18 og forventes å stabilisere seg på et lavere nivå.

KOMMUNE/ 2018

A19

Lufttransport, Bergen vinner terreng

Passasjerflygning i regelbunden trafikk , passasjerer om bord per kvartalLUFTHAVN/ SEP2018

A20

Utenlandske flyvninger er en indikator på regionens internasjonale orientering og attraktivitet. Flesland og Bergen er i en klar oppadgående trend, motsatt Sola.

Noe økt kollektivtransport med buss

Stavangerregionen ligger lavt mhtbusstransport på de fleste måleparameter. Denne situasjonen er velkjent, det positive er likevel veksten siden 2013. Bergen (og bybanen?) skiller seg ut de siste par årene.

BYREGION/ 2017

A21

Stabilt antall hotellovernattinger

Figuren viser antall hotellovernattinger pr årFor Rogaland er nivået flatt fra 2013 til i dag, motsatt de regioner vi vanligvis konkurrerer med: Oslo, Bergen, Trondheim

FYLKE / MAI 2018

A22

FYLKE / MAI 2018

Antall ferie og fritidsovernattinger øker

Ferie og fritidsandelen av hotellovernattingene har økt siden 2010.Antall ferie og fritidsovernattinger har økt med 62% i Rogaland siden 2010, 49% i Hordaland, 77% i Oslo, 30% i Sør Trøndelag og 11% i Vest-Agder.

A22

–

–

: GS’ bidrag t: GS’ bi

• • • • •

ved svaralternativ ‘Annet’:

• • • • • • • • • • • •

hvordan de vurderte kvaliteten på GS’ aktiviteter. Figuren nedenfor viser likevel at alle de 10

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

–

–

GS’ bidrag til felles retning i nærings

GS’ bidrag til å samle næringsliv, off. myndigh

–

–

•

•

•

lleggsinformasjon fylt inn ved svaralternativ ‘Annet’:

•

–

–

•

•

Tilleggsinformasjon fylt inn ved svaralternativ ‘Annet’:

•

–

–

–

–

–

–

•

•

•

Greater Stavanger har engasjert NORCE for å undersøke hvordan deres arbeid og aktiviteter oppleves av virksomheter i regionen. Denne surveyen tar ca. 5 minutter å besvare og din tilbakemelding er viktig. Alle svar blir behandlet konfidensielt. Tips: Før levering er det mulig å gå tilbake/sideveis og justere avgitte svar. 1. Hvor godt kjenner du til Greater Stavanger? Vurder på skala fra 1 (ingen kjennskap) til 6 (veldig godt):

1

2

3

4

5

6 2. Arrangementer og prosjekter På hvilken måte har du eller din bedrift vært i befatning med Greater Stavanger? (Flere valg er mulig)

Deltatt på arrangement/kontaktmøter arrangert av Greater Stavanger

Deltatt i klyngeprosjekter og/eller bedriftsnettverk

Deltatt i prosjekt(er) ledet av Greater Stavanger

Deltatt på delegasjonsreise(r) organisert av Greater Stavanger

Annet: ________________________________ 3. Ang. arrangement/kontaktmøte(r) som dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på arrangementet (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av arrangementet (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant 4. Nytte av deltagelse i arrangement/kontaktmøte Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig):

Ny kunnskap

Nye kontakter / utvidet nettverk

Ny(e) kontrakt(er)


Strategisk endring

Annet: ________________________________ 5. Ang. klyngeprosjektet/bedriftsnettverket dere deltok i Hvordan vurderes kvaliteten på klyngeprosjektet eller bedriftsnettverket (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av klyngeprosjektet eller bedriftsnettverket (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant 6. Nytte av å delta i klyngeprosjekt eller bedriftsnettverk Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig):

Ny kunnskap


Ny(e) kontrakt(er)


Strategisk endring

Annet: ________________________________ 7. Ang. deltagelse i prosjekt ledet av Greater Stavanger Hvordan vurderes kvaliteten på prosjektet (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av prosjektet (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant 8. Nytte av å delta i prosjekt ledet av Greater Stavanger Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig):

Ny kunnskap


Ny(e) kontrakt(er)


Strategisk endring

Annet: ________________________________

9. Ang. delegasjonsreise dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på delegasjonsreisen (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av delegasjonsreisen (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant 10. Nytte av delegasjonsreise Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig):

Ny kunnskap


Ny(e) kontrakt(er)


Strategisk endring

Annet: ________________________________ 11. Angående annen aktivitet som dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på den aktiviteten (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av den aktiviteten (1 lav - 6 høy)?

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant

12. Nytte av å ha deltatt i annen Greater Stavanger-aktivitet Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig):

Ny kunnskap


Ny(e) kontrakt(er)


Strategisk endring

Annet: ________________________________ 13. Arbeid med næringsutvikling i Stavangerregionen I hvilken grad mener du at Stavangerregionen har en felles retning i næringsutviklingsarbeidet? (1 lav - 6 høy)

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant I hvilken grad mener du at Greater Stavanger bidrar til at Stavangerregionen har en felles retning i næringsutviklingsarbeidet? (1 lav - 6 høy)

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant Hvordan oppfatter du Greater Stavangers arbeid med å samle næringsliv, offentlige myndigheter og FoU-institusjoner? (1 Ikke viktig - 6 Svært viktig)

1

2

3

4

5

6

Ikke relevant 14. Ev. kommentarer relatert til spørsmålene eller andre tilbakemeldinger angående Greater Stavangers aktiviteter: _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________ _____________________________________________________________________

62 | RESULTAT- OG EVALUERINGSRAPPORT 2016-2018

Hovedtrekk fra partner-kommunenes evaluering av Greater Stavange1. BAKGRUNN

Det er november 2018 gjennomført en spørreundersøkelse overfor partnerkommunene (kommuner og fylkeskommunen), for inneværende partnerskapsperiode. Undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert undersøkelse og spørreskjema som inngår i Greater Stavangers nye Mål- og Resultatoppfølgings-System, er anvendt.

Undersøkelsen er sendt til ordførere, rådmenn og næringssjefer hos partnerne. Det er i alt 29 respondenter, noe som gir en svarprosent på 56,9 %. Det foreligger med dette svar fra 15 av 17 partnerkommunene.

Hensikten med undersøkelsen er å få en overordnet tilbakemelding fra partnerkommunene i Greater Stavanger når det gjelder Greater Stavangers arbeid med regional næringsutvikling, effekter på regionsbygging, relevans av Greater Stavangers aktiviteter og prosjekter for regionen og partnerkommunen, samt kvalitet på kontakt og samhandling.

Undersøkelsen har en skala fra 1-6 for gradering fra liten til stor grad, samt svaralternativ for vet ikke og ikke relevant. I tillegg er det åpne felt til kommentarer og innspill til forbedringer.

Undersøkelsen er utført av Greater Stavanger og er anonym.

2. HOVEDRESULTAT

Alt i alt gir partnerkommunene Greater Stavanger høy score på evnen til å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av den enkelte kommune og partnerskapet. 76% av svarene scorer Greater Stavanger 4-6 på dette spørsmålet.

3. DELRESULTATER

Strategisk Næringsplan oppleves som svært relevant av partnerkommunene når det gjelder næringsutviklingsarbeidet i regionen som helhet med score på 86% score 4-6. Relevans av Strategisk Næringsplan for egen kommune er noe lavere med score 69% score 4-6. Dette er samtidig i tråd med hensikten i planen og rasjonale bak organisasjonen Greater Stavanger.

Partnerkommunene er godt kjent med innholdet i Greater Stavangers handlingsplan for inneværende år og opplever at handlingsplanens prioritering av prosjekter er relevante i forhold til å nå målene i Strategisk Næringsplan. Kjennskap til planen gir 79% score 4-6 og 72% scorer 4-6 for handlingsplanens prioritering av prosjekter.

Greater Stavanger får høy score på bidrag til samhandling mellom kommunene og næringslivet i regionen med 79% score 4-6, men har fortsatt noe å gå på når det gjelder bidrag til samhandling mellom kommunene og universitets- og forskningsmiljø i regionen med 66% score 4-6.

Greater Stavanger scorer relativt høyt når det gjelder bidrag til samhandling mellom kommunene, men oppfatningene har hovedtyngde på midten med 59% score 3 og 4. Svarene er i tillegg noe delte – fra i liten grad til i stor grad.

Opplevelsen av om Greater Stavanger bidrar til at regionen opptrer helhetlig utad i næringsspørsmål er overveiende positiv med 59% score 4-6. Her er det imidlertid en relativt stor gruppe på 17% som svarer vet ikke.

SPØRREUNDERSØKELSE PARTNERKOMMUNER 2018

Når det gjelder Greater Stavangers bidrag til samhandlingmellom næringsliv, akademia og offentlige aktører ertilbakemeldingen svært positiv med 82% score på 4-6.Dette bekrefter Greater Stavangers gjennomgåendemodell for triple helix samarbeid i prosjekter.

Greater Stavanger sine prosjekter og aktiviteter ble gruppert i noen kategorier for å avdekke relevans forkommunene. Resultatene fordeler seg slik:

Kommunens egne rutiner for å informere internt omGreater Stavangers aktiviteter får middels til lav score med38% score 4 og 52% score 1-3.

Kommunens kapasitet til å følge opp forespørsler fraGreater Stavanger får overveiende positiv score med 59%score 4-6 og 28% score 1-3. 14% svarer vet ikke eller ikke relevant.

Partnerkommunene deltar i høy grad på Greater Stavangersine arrangementer:

Partnerkommunene bruker også i stor grad tekniskeløsninger som tilbys gjennom partnerskapet:

Deltakelse fra partnerkommuner på utvalgte GreaterStavanger arrangementer:

4. OPPFØLGING

Undersøkelsen inngår som del av Greater Stavangers Mål-og Resultatoppfølgings-System og vil inngå som underlag i rapportering, samt i arbeid med kontinuerlig forbedring.

Næringssjefmøtene får positiv score. 83% av de som svarergir score 4-6. Høy andel vet ikke på 29% kan skyldes at noen ordførere og rådmenn har svart vet ikke i stedet forikke relevant.

Informasjon fra Greater Stavanger i rapporter og møter får høy score med 86% score 4-6.

Greater Stavangers tilgjengelighet for kommunen ved behov får høy score med 83% score 4-6.

Bidrag til utvikling av klynger og bedriftsnettverk: Høy score med 82% score 4-6.Smartbysatsinger: svært høy score med 90% score 4-6.Invest In Stavanger Region: middels score med 54% score4-6. Relativt høy andel score 3 med 32% og 14% vet ikke. Dette er gamle kjerneaktiviteter i Greater Stavanger, menprosjektet er nytt og i en relativt utviklingsfase.Stimulere til innovasjon og oppskalering av bedrifter med vekstpotensial: Overveiende positive score med 62%score 4-6. men også en andel lavere score og vet ikke på10%.Markedsføring av reionen gjennom internasjonale nettverk og på internasjonale møteplasser: høy scoremed 75% score 4-6.Samfunnspåvirkning: overveiende positiv score med 63%score 4-6. Relativt høy andel score 3 med 26% og 4% vetikke.Ruteutviklingsforum: høy score med 72% score 4-6. Andel vet ikke på 14%.

93% deltok på Årsmøtet89% deltok på Rådsmøtet

68% anvender Smartkommune (eByggWeb)85% anvender Arearguiden

93% deltar på omvisninger på internasjonale messer37% deltar i internasjonale delegasjoner93% deltar på Årskonferansen70% deltar på Stavanger Smart Region møter

•

•

•

•

•

•

•

•

•

••

•

•

•

•

Evaluering av Greater Stavanger 2018 04.12.2018 10:35

Evaluering av Greater Stavanger 2018 1. Hvor relevant er Strategisk Næringsplan for næringsutviklingsarbeidet i regionen som helhet?

Navn Prosent 1 (i liten grad) 0,0% 2 0,0% 3 13,8% 4 27,6% 5 44,8% 6 (i stor grad) 13,8% Vet ikke 0,0% Ikke relevant 0,0% N 29

0.0% 0.0%

13.8%

27.6%

44.8%

13.8%

0.0% 0.0%

1 (i liten grad) 2 3 4 5 6 (i stor grad) Vet ikke Ikke relevant0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




2. Hvor relevant er Strategisk Næringsplan for næringsutviklingsarbeidet i din kommune?


[email protected]: Ikke relevant

0.0%

6.9%

20.7%

55.2%

6.9% 6.9%

0.0%

3.4%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent


RESULTAT- OG EVALUERINGSRAPPORT 2016-2018 | 65


4. I hvilken grad kjenner du innholdet i Greater Stavanger sin handlingsplan for inneværende år?

Navn Prosent 1 (in liten grad) 0,0% 2 0,0% 3 20,7% 4 27,6% 5 37,9% 6 (i stor grad) 13,8% Vet ikke 0,0% Ikke relevant 0,0% N 29

0.0% 0.0%

20.7%

27.6%

37.9%

13.8%

0.0% 0.0%

1 (in liten grad) 2 3 4 5 6 (i stor grad) Vet ikke Ikke relevant0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




5. I hvilken grad vurderer du handlingsplanens prioritering av prosjekter å være relevante i forhold til å nå målene i Strategisk Næringsplan?


[email protected]: Ikke relevant

0.0% 0.0%

24.1% 24.1%

41.4%

6.9%

0.0%

3.4%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




7. I hvilken grad bidrar Greater Stavanger til samhandling mellom kommunene og næringslivet i regionen?


0.0%

6.9%

10.3%

27.6%

41.4%

10.3%

3.4%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




8. I hvilken grad bidrar Greater Stavanger til samhandling mellom kommunene og universitets- og forskningsmiljø i regionen?


0.0%

6.9%

17.2%

34.5%

31.0%

0.0%

10.3%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




9. I hvilken grad bidrar Greater Stavanger til samhandling mellom kommunene?


3.7%

7.4%

14.8%

44.4%

18.5%

11.1%

0.0% 0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




10. I hvilken grad bidrar Greater Stavanger til at regionen opptrer helhetlig utad i næringsspørsmål?


3.4% 3.4%

17.2%

31.0%

17.2%

10.3%

17.2%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




11. I hvilken grad bidrar Greater Stavanger til samhandling mellom næringsliv, akademia og offentlige aktører?


3.6% 3.6%

7.1%

50.0%

32.1%

0.0%

3.6%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




13. Bidra til utvikling av bedriftsnettverk og klynger (Norwegian Energy Solutions, Norwegian Offshore Wind Cluster, Alloyance, Norwegian Tunnel Saftey Cluster, Aqua Technology, Nordic Edge Smart City Innovation Cluster, Nettverk for automatisering, robotisering og simulering, Medieklyngen mfl)


0.0%

7.1%

10.7%

28.6%

50.0%

3.6%

0.0% 0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




14. Smartbysatsninger (Triangulum, Nordic Edge, Norwegian Smart Care Cluster, Stavanger Smart Region)

Navn Prosent 1 (i liten grad) 0,0% 2 3,4% 3 6,9% 4 37,9% 5 51,7% 6 (i liten grad) 0,0% Vet ikke 0,0% Ikke relevant 0,0% N 29

0.0%

3.4%

6.9%

37.9%

51.7%

0.0% 0.0% 0.0%

1 (i liten grad) 2 3 4 5 6 (i liten grad) Vet ikke Ikke relevant0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent


15. Invest in Stavanger Region (prosjekt for å attrahere bedrifter, kapital og talent, herunder Vertskapskontoret)


0.0% 0.0%

32.1%

17.9%

28.6%

7.1%

14.3%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




15. Invest in Stavanger Region (prosjekt for å attrahere bedrifter, kapital og talent, herunder Vertskapskontoret)


0.0% 0.0%

32.1%

17.9%

28.6%

7.1%

14.3%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




16. Stimulere til innovasjon og oppskalering av bedrifter med vekstpotensial (Ocean of Opportunities, MIT REAP gründerskole og oppskaleringsprogram, Pumps & Pipes teknologi-overføring mellom O&G og helse)


3.4%

6.9%

17.2%

41.4%

20.7%

0.0%

10.3%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




16. Stimulere til innovasjon og oppskalering av bedrifter med vekstpotensial (Ocean of Opportunities, MIT REAP gründerskole og oppskaleringsprogram, Pumps & Pipes teknologi-overføring mellom O&G og helse)


3.4%

6.9%

17.2%

41.4%

20.7%

0.0%

10.3%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent


17. Markedsføring av regionen gjennom internasjonale nettverk og på internasjonale møteplasser (OTC, ONS, Nordic Edge, Offshore Europe, Smart City Expo Barcelona, SXSW, Delicé, WECP mfl)


3.6% 3.6%

17.9%

42.9%

28.6%

3.6%

0.0% 0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




18. Samfunnspåvirkning (koordinering av høringsuttalelser knyttet til planer og utredninger av betydning for næringsregionen (feks Regionalplan Jæren), ansvar for og bidrag til aksjonsteam for å få statlige arbeidsplasser til regionen (feks Nysnø, Landbruksdirektoratet mfl), unngå utflagging av arbeidsplasser (feks Forsvaret)


0.0%

7.4%

25.9%

51.9%

3.7%

7.4%

3.7%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




19. Ruteutviklingsforum (prosjekt for utvikling av flyruter ved Sola flyplass som står i forhold til næringslivets behov)


0.0% 0.0%

13.8%

34.5%

24.1%

13.8% 13.8%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




20. Hvordan fungerer Næringssjeftsmøtene? (besvares av næringsansvarlig)


0.0%

4.2% 4.2%

25.0%

16.7%

4.2%

29.2%

16.7%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




20. Hvordan fungerer Næringssjeftsmøtene? (besvares av næringsansvarlig)


[email protected]: Ikke relevant [email protected]: Ikke relevant

0.0%

4.2% 4.2%

25.0%

16.7%

4.2%

29.2%

16.7%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent


21. Hvordan fungerer informasjonen fra Greater Stavanger til kommunen (tertial- og årsrapporter, Næringssjefsmøter, Årsmøte og Rådsmøte)

Navn Prosent 1 (i liten grad) 0,0% 2 0,0% 3 10,3% 4 48,3% 5 37,9% 6 ( i stor grad) 0,0% Vet ikke 3,4% Ikke relevant 0,0% N 29

0.0% 0.0%

10.3%

48.3%

37.9%

0.0%

3.4%

0.0%

1 (i liten grad) 2 3 4 5 6 ( i stor grad) Vet ikke Ikke relevant0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




22. I hvilken grad er Greater Stavanger tilgjengelig når kommunen har behov?


0.0% 0.0%

17.2% 17.2%

48.3%

17.2%

0.0% 0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




23. I hvilken grad har kommunen etablert rutiner for å informere internt om Greater Stavangers aktiviteter?


3.4%

20.7%

27.6%

37.9%

3.4%

0.0%

6.9%

0.0%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent




24. I hvilken grad har kommunen kapasitet til å følge opp forespørsler fra Greater Stavanger?


[email protected]: Ikke relevant [email protected]: Ikke relevant

0.0%

6.9%

20.7%

37.9%

17.2%

3.4%

6.9% 6.9%


10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pros

ent


26. Deltok kommunen på Årsmøtet?

Navn Prosent Ja 93,1% Nei 6,9% N 29

93.1%

6.9%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




26. Deltok kommunen på Årsmøtet?


93.1%

6.9%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




27. Deltok kommunen på Rådsmøtet?


89.3%

10.7%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




28. Smartkommune (eByggWeb mm)


68.0%

32.0%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




29. Arealguiden


85.2%

14.8%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




30. Omvisninger på OTC, ONS eller Nordic Edge Expo


92.6%

7.4%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




31. Internasjonale delegasjoner (OTC, SXSW, Offshore Europe eller Smart City Expo Barcelona)


37.0%

63.0%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




32. Årskonferansen


92.9%

7.1%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




33. Stavanger Smart Region


70.4%

29.6%

Ja Nei0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent


35. Hvor fornøyd er du med Greater Stavangers evne til å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av din kommunen og partnerskapet?

Navn Prosent 1 0,0% 2 6,9% 3 17,2% 4 41,4% 5 31,0% 6 3,4% N 29

0.0%

6.9%

17.2%

41.4%

31.0%

3.4%

1 2 3 4 5 60%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent




35. Hvor fornøyd er du med Greater Stavangers evne til å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av din kommunen og partnerskapet?

Navn Prosent 1 0,0% 2 6,9% 3 17,2% 4 41,4% 5 31,0% 6 3,4% N 29

0.0%

6.9%

17.2%

41.4%

31.0%

3.4%

1 2 3 4 5 60%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent



greaterstavanger.com

Oppsett: D

ataTrykk AS

http://datatrykk.no/

Documents

ÅRSRAPPORT 2018 · 2019-06-11 · Innovasjon, kapital og kompetanse Digitalisering Styrende organer Arrangementer Internasjonalt Funksjonsområde / strategisk grep / tiltak Måleparameter