DRANGEDAL KOMMUNE Sektor for kunnskap, mangfold og kultur

SKOLEPOLITISK PLATTFORM,

OVERORDNEDE MÅL OG PEDAGOGISK

UTVIKLINGSPLAN FOR SKOLENE I

DRANGEDAL KOMMUNE

2017 – 2020

Det er noen sammenhenger

Det er noen overlappinger

Det er noen dialoger

2

Innhold BAKGRUNN OG INNLEDNING .................................................................................................................. 3

SKOLEPOLITISK PLATTFORM .................................................................................................................... 3

Skolepolitisk plattform bidrar til god skolestruktur ............................................................................ 3

Skolepolitisk plattform besluttes av folkevalgte skoleeiere................................................................ 3

Skolepolitisk plattform forutsetter og skoleledelse ............................................................................ 4

Skolepolitisk plattform forutsetter dyktige lærere ............................................................................. 4

Skolepolitisk plattform forutsetter nære relasjoner mellom aktørene i skolen og tett samarbeid

med støttende tjenester ..................................................................................................................... 4

OVERORDNEDE MÅL FOR SKOLENE I DRANGEDAL ................................................................................. 5

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN............................................................................................................... 6

Økt læringsutbytte og øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. .................................. 6

1. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. ...................................................................................... 6

2. Vurdering for læring. ............................................................................................................... 7

3. Klasseledelse – «den gode timen». Motivasjon og mestring. ................................................. 8

4. Grunnleggende ferdigheter. .................................................................................................. 11

5. Analyse av læringsresultater ................................................................................................. 13

Forbyggende, helsefremmende tiltak i skolemiljøet ......................................................................... 14

Elevenes skolemiljø ....................................................................................................................... 14

Sosial kompetanse ......................................................................................................................... 14

Relasjonskompetanse .................................................................................................................... 15

Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø .......................... 16

Forebyggende tiltak ....................................................................................................................... 17

FREMTIDENS SKOLE ............................................................................................................................... 18

Ludvigsenutvalget la fram sin innstilling: «Fremtidens skole» i NOU 2015:8. .................................. 18

3

BAKGRUNN OG INNLEDNING Bakgrunnen for å utarbeide en skolepolitisk plattform, peke på overordnede mål og plan for utviklingsarbeidet i skolene i Drangedal kommune henger sammen med flere aspekter:

Vilje til å samordne utviklingsarbeidet kommunalt.

Foreta nødvendige prioriteringer i læringsarbeidet som følge av tilsyn i skolen 2015, bearbeiding av og godkjent tilsyn i 2016 og informasjon fra tilstandsrapporten.

Et sterkere fokus på økt læringsutbytte og forbedring av resultater.

Styrket og synlig innsats i arbeidet med elevenes læringsmiljø og psykososiale skolemiljø.

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Skolene i Drangedal er viktige deler av bærekraftige lokalsamfunn og lokalt demokrati. Derfor er utviklingen av skolene en av de viktigste oppgavene i kommunen. Lokalsamfunnet skal gi barn og unge et helhetlig utdanningsløp. I Drangedal kommune omfatter dette barnehage og grunnskole, mens elevene må andre steder for å gjennomføre videregående opplæring. Skolemiljøet skal preges av og fremme helse, trivsel og læring. Skolene skal forberede elevene til aktiv samfunnsdeltakelse, til fremtidens arbeidsmarked og til å kunne realisere seg selv på måter som styrker fellesskapet. En god skole løfter fram det gode samarbeid og forståelse mellom mange aktører.

Skolepolitisk plattform bidrar til god skolestruktur

Gode skoler utvikles ved å ta i bruk ny kunnskap basert på forskning samt erfaringsdeling.

Den beste skolen er den som utvikler et profesjonelt læringsfellesskap der det arbeides for å videreutvikle praksis, felles holdninger og god skolekultur preget av refleksjon og deling.

Elever og foresatte involveres i arbeidet for et godt skolemiljø.

Gode skoler bygger lag rundt elevene der det dras nytte av kompetanse fra mange faggrupper i og utenfor skolen.

Skolepolitisk plattform besluttes av folkevalgte skoleeiere

Kommunestyret har som innbyggernes valgte representanter ansvar for at alle barn og unge skal kunne lære og utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger og muligheter.

Kommunestyret og hovedutvalget finner en god balanse mellom nasjonal politikk, lokalt demokrati og profesjonenes handlingsrom.

En god skole krever god dialog mellom folkevalgte, administrasjon og profesjoner.

Kommunestyret og hovedutvalget har høye ambisjoner, gir støtte og føringer og følger opp at skolene arbeider mot nasjonale og lokale mål.

Kommunens administrative skoleeier sørger for nødvendige rutiner og systemer som ivaretar det demokratiske og juridiske ansvaret for skolene samt elevenes læring og skolemiljø.

Kommunens administrative skoleeier søker etter den beste og relevante kompetansen – også gjennom en bevisst videreutdanningsstrategi.

4

Skolepolitisk plattform forutsetter god skoleledelse

Skoleledere har rett og plikt til å organisere og drifte skolen, og har ansvar for arbeidet med å nå nasjonale og lokale mål knyttet til læringsresultater og skolemiljø.

Skoleledere må ha rom til å lede. De skal samtidig møte klare forventninger og ha god støtte fra administrativ og politisk ledelse i kommunen.

Skoleledere sørger for gode arbeidsvilkår for sine lærere og andre ansatte, og sørger for et godt samarbeid med foresatte, tillitsvalgte og lokale aktører.

Skoleledere innehar ledelseskompetanser som sikrer at skolene drives pedagogisk, faglig og økonomisk.

Skolepolitisk plattform forutsetter dyktige lærere

En dyktig lærer har etisk bevissthet og høy faglighet i yrkesutøvelsen.

En dyktig lærer bruker sin tid og kompetanse til beste for elevenes læring og et godt skolemiljø.

En dyktig lærer er en viktig bidragsyter til å fremme skolens kollektive profil, satsninger og praksis – faglig, pedagogisk og sosialt.

Lærerens kompetanse består både av formelle kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper.

Etter- og videreutdanning er viktig for å sikre at lærere innehar nødvendig og relevant faglig og pedagogisk kompetanse.

Skolepolitisk plattform forutsetter nære relasjoner mellom aktørene i

skolen og tett samarbeid med støttende tjenester

Det er noen meget grunnleggende forutsetninger som må danne basis for at skoleeier, skoleledelse, lærere og partssamarbeidet mellom representantene for arbeidsgiver og arbeidstakerne, skal lykkes i arbeidet med at elevene skal få mest mulig glede, utvikling og utbytte av sin tid i grunnskolen.

• Hvordan samhandler vi i Drangedal kommune? • Fra politisk skoleeier til administrativ skoleeier • Fra skoleeier/kommunenivå til skolene/ rektorer/ skoleeier. • På skolenivå mellom skoleledelse og lærere/ personale • På klassenivå mellom lærere/ansatte til elevnivå • Har en behov for å justere noe?

5

Det er også av vital betydning i denne skolepolitiske plattformen at tverrfagligheten styrkes i skolene med innsats fra helsesøstertjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, fysioterapi med flere ved siden av pedagogisk-psykologisk tjeneste – i den erkjennelse at lærerne og skolelederne trenger bistand fra de kompetansene andre fag representerer for at elevene skal bringes i læringsposisjon ved at «det hele mennesket» ivaretas. Viktige verktøy i dette arbeidet er Handlingsveilederen fra arbeidet med «Talenter for fremtiden» i samspill med skolenes egne ressursteam. I et folkehelseperspektiv er det all grunn til også å ta særlig på alvor informasjoner som fremkom i Ungdata16 om barn og ungdom. En del av svarene må ha som konsekvens at tverrfaglig samarbeid mellom skole og andre kommunale tjenester settes høyt på dagsorden.

OVERORDNEDE MÅL FOR SKOLENE I DRANGEDAL Det er særlig tre overordnede mål som må prege skolene i Drangedal kommune de neste årene:

1 Økt læringsutbytte for alle elever. 2 Øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. 3 Bedre trygghet, helse og trivsel for elevene.

Disse overordnede målene er et uttrykk for noe som kan bli bedre. Selv om det er mye som fungerer godt i Drangedals skoler, må disse målområdene prioriteres. Det første overordnede målet knyttet til elevenes læringsutbytte dreier seg om læringsresultater. Resultater på nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng viser over tid at det er nødvendig å se på hva som må til for at elevene får mer ut av den tiden de er grunnskoleelever i Drangedal kommune. Det andre overordnede målet ser kanskje noe malplassert ut all den tid det ikke er noen videregående opplæring i kommunen. Likevel er dette et viktig parameter på om elevene fra Drangedal kommune evner å gjennomføre videregående skoler andre steder. Det altfor store frafallet i videregående skoler har sammenheng med hva elevene fikk ut av grunnskolen; nettopp derfor er det meget viktig å følge opp kommunens elever og deres gjennomføringskraft i videregående opplæring. Dette innebærer at det første overordnede mål om elevenes læringsutbytte må ses i sammenheng med gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Det tredje overordnede målet knyttet til trygghet, helse og trivsel handler om å bringe elever i læringsposisjon. Er noen utsatt for utrygge tilstander, vantrivsel eller krenkelser bidrar det til dårlig helse, dårlig selvfølelse – og dermed også til problematiske, for ikke å si umulige, læringsbetingelser. Nettopp derfor vil et kraftig fokus på elevenes trivsel og trygghet være av vital betydning. Svært viktig i så måte er den kontinuerlige kampen mot mobbing og krenkelser i skolene.

6

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN FOR SKOLENE I DRANGEDAL KOMMUNE

2017-2020 - Konkretisering av overordnede mål

Økt læringsutbytte og øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring.

Utviklingsområder: 1. Tidlig innsats og tilpasset opplæring.

Ved å ha blitt tilført statlige midler til 1 – 4.trinn fra 2016 har staten initiert tidlig innsats i begynneropplæringen som viktig. I dette arbeidet er det essensielt at utfordringer elever står overfor skal avdekkes så tidlig som mulig. Mulige tiltak skal iverksettes slik at hver enkelt elev kan få mulighet til å overvinne disse utfordringene raskt. Istedenfor å bare spre denne ressursen ut til skolene har Drangedal valgt en modell der vi organiserer denne ressursen ut fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som skaffer seg kontinuerlig oversikt over skiftende behov. PPT sender så ut sine ambulerende lærere til innsats for elever og klasser samt til støtte for lærere som har meldt om utfordringene. Ordningen har kommet i gang høsten 2016. Hensikten med dette, ved siden av å bidra der det er utfordringer i begynneropplæringen, er også at ambulerende lærere og lærere med tilknytning til den enkelte skole kommer i konstruktive dialoger som munner ut i nye tilnærminger og utprøvinger i læringsarbeidet – altså ren skoleutvikling i tilpasset opplæring. Over tid vil den enkelte lærer gjennom dialoger og refleksjoner med kolleger, ambulerende lærere og PPT selv utvide og utvikle sin egen «verktøykasse» for å kunne bidra til tilpasset opplæring for den enkelte elev.

Utviklingsarbeid Politisk skoleeier

Administrativ skoleeier

Veiledning Skoleledelsen

Ledelse Lærere

Målsettinger Elevene

7

Ved å utvikle konseptet tidlig innsats og tilpasset opplæring i Drangedals skoler, vil elevenes grunnleggende ferdigheter styrkes – i form av økt læringsutbytte gjennom hele grunnskoleløpet. Dette vil bety mye for elevenes videre utdanningsløp og i mulighetene og evnene til å gjennomføre videregående opplæring. Tiltak

1 Tverrfaglig bredde i oppstarten på 1.trinn for å observere, kartlegge og reflektere omkring elevenes ståsted – som grunnlag for prioritering av aktiviteter og tiltak som vil fremme læringsarbeidet. Ansvar for tiltaket ligger på skolens ressursteam.

2 PPT tar en aktiv rolle i forhold til lærere på 1 – 4.trinn og bidrar med ambulerende lærer der dette vurderes som nødvendig for å sikre enkeltelevers utvikling.

3 Lærere på 1 – 4.trinn viser årvåkenhet i forhold til den enkelte elevs utvikling.

2. Vurdering for læring.

Vurderingens formål er nedfelt i vurderingsforskriften som en del av opplæringslovens kapittel 3. Vurderingsforskriften sier noen om formativ og summativ vurdering.

Formativ vurdering har læring som mål og er grunnlaget for tilpasset opplæring = underveisvurdering, framovervurdering, vurdering for læring

Summativ vurdering = sluttvurdering, skal gi informasjon om elevens kompetanse, vurdering av læring

Vurderingen har dermed to formål

Uttrykke kompetanse

Fremme læring

Vurdering for læring bygger på fire prinsipper: 1 Elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2 Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller

prestasjonen. 3 Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4 Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og

egen faglige utvikling.

For at elevene skal få noe ut av vurderingsarbeidet gjelder:

Elevene må forstå forventningene og tilbakemeldingene

Elevene må være involvert i læringsarbeidet

Forskning viser at blant det som har høyest effekt på elevens læringsutbytte handler om lærernes tilbakemelding som grunnlag for videre læring. Derfor er vurdering for læring et viktig område i skoleutviklingsarbeidet i Drangedal.

8

3. Klasseledelse – «den gode timen». Motivasjon og mestring.

Klasseledelse

God struktur i undervisningen bidrar til å skape et miljø som er så forutsigbart og regulert at det fremmer læring hos elevene. Tydelig struktur som stiller krav til elevenes faglige og sosiale læring skaper forventninger om vekst. Effektiv utnyttelse av tiden innebærer at læreren bruker all tid i klasserommet målrettet med henblikk på elevens læring. God undervisning begynner og slutter i rett tid. Effektiv utnyttelse av tiden forutsetter at undervisningen er grundig planlagt og forberedt. Timene har klare mål, elevene deltar aktivt og undervisningen avsluttes med oppsummering. Variert undervisning er viktig.

9

Struktur og sammenheng,

mål og mening

Fritt etter NIFU rapporten: Den gode timen

“Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte.” T. Nordal

… i gangen,

I trappa… før

timen, smil

og småsnakk

SMIL og HILS

4-7 minutter

“komme på

plass”

startaktivitet

Hente frem

kunnskap

Motivasjon

Introduksjon

Hva skal vi

lære og gjøre.

Lærings-

aktiviteter

Læringsstøtte

Dialog

Feedback

Oppsummering

faglig/sosialt

avslutning

Læringssjekk

10

Motivasjon og mestring Her snakker vi om både faglig motivasjon og grunnleggende motivasjon. Det er viktig å gi elevene anerkjennelse. Fokusere på det som er bra, bevissthet rundt kommunikasjon, refleksjon og hvorfor det gikk bra. Det du fokuserer på, får du mer av, sørge for å feire suksess. Elevene velger oftere å engasjere seg når de tror at de kan få til/mestre. Omgivelser der det er trygt å gjøre feil eller ikke få til, øker sannsynligheten for at de prøver. «For å yte en innsats må eleven oppleve: - å mestre - å komme videre - å medvirke - å bli satt pris på - å bli trodd på « (Egil Hartberg)

11

4. Grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er ikke det samme som fag. Grunnleggende ferdigheter skal være synlige i alle fag, på alle trinn. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling. I tillegg er de også forutsetninger for å oppnå god kompetanse i skolefagene. I kompetansemålene vi finner i læreplanen til fagene, er de grunnleggende ferdighetene integrert. I noen fag og på noen trinn vil enkelte ferdigheter komme tydeligere til uttrykk enn andre. Alle læreplaner har en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevens kompetanse i faget. De fem grunnleggende ferdighetene er:

- å kunne uttrykke seg muntlig å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale

å kunne lese å skape mening fra tekst

å kunne uttrykke seg skriftlig å ytre seg forståelig og hensiktsmessig gjennom tekst, og kunne kommunisere skriftlig med andre

å kunne regne å bruke matematikk på en rekke livsområder

Å kunne bruke digitale verktøy å bruke digitale verktøy for å kommunisere, produsere og innhente informasjon på en hensiktsmessig og forsvarlig måte

Hvordan ønsker vi å utvikle de fem grunnleggende ferdighetene i Drangedalskolen? - Muntlige ferdigheter ønsker vi å utvikle gjennom trening på å uttrykke meninger og

sammenhenger, framføre muntlige tekster, lytte og respondere.

- Leseferdigheten ønsker vi å utvikle gjennom å øve på å lese konsentrert med flyt og sammenheng. Elevene skal gjennom et bredt spekter av tekster utvikle leseforståelse. De skal utvikle kunnskap om og kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet. Tekst i dagens samfunn innbefatter begrepet i en vid forstand. Kritisk blikk på informasjonen i mangfoldet av tekst er sentralt i utviklingen av ferdigheten.

12

- Å kunne skrive ønsker vi å utvikle gjennom å ha fokus på produksjon av tekst fra tidlig alder. Gjennom målrettet arbeid med Skrivehjulet (Skrivesenteret) ønsker vi å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig i ulike sammenhenger både fagtekster og tekster med kreativt innhold. Rettskriving, funksjonell håndskrift og tastaturbruk er viktige redskaper for effektiv skriving. Dernest legges det vekt på planlegging og utvikling av oversiktlige tekster tett knyttet opp mot faginnhold. Gode eksempeltekster i alle fag vil være et viktig hjelpemiddel for elevene.

- Å kunne regne ønsker vi å utvikle gjennom trening på resonnering, valg av metode og bruk av matematiske begreper for å kunne beskrive og løse problemer. Arbeidet med ferdigheten beveger seg fra konkret til abstrakt tankegang.

- Digitale ferdigheter ønsker vi å utvikle gjennom å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Det innebærer gode valg og god bruk av verktøy for oppgaven som skal løses, enten det er å produsere, publisere eller å kommunisere med andre. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet.

Hva er digitale ferdigheter? Bruken av digitale enheter i undervisningen har økt sterkt siste tiåret. Dette har bidratt til at mange lærere har måttet tilpasse seg en ny digital skolehverdag. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Vi må derfor satse på økt IKT kompetanse i undervisningspersonalet, samt at det er behov for bedre lokale planer på hvordan vi oppnår målene når det gjelder digitale ferdigheter. Grunnleggende digitale ferdigheter Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.

13

Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett.

5. Analyse av læringsresultater

Det er av stor betydning at verken elever/foreldre, lærere, skoleledere eller skoleeiere blir passive mottakere av resultater elevene oppnår på skolen på eksamen, i grunnskolepoeng, på nasjonale prøver og obligatoriske kartlegginger. Det samme gjelder forhold som elev-, medarbeider- og brukerundersøkelser avdekker. Resultatene er historie i det øyeblikk de foreligger. Det er viktig å kjenne historien for å forme fremtiden. Derfor må skolene benytte resultatene som et kunnskapsgrunnlag for å reflektere over om prioriteringene i læringsarbeidet var riktige, om utvalget av læringsstoff var bra, om organiseringen av arbeidet fungerte, om formidlingen av lærestoffet virket tilfredsstillende, om elevene opplevde mestringer og sammenhenger i læringsarbeidet – i det hele; etterspørre om praksis er tilfredsstillende, bør fornyes, justeres eller endres. For å nyttiggjøre seg foreliggende og ferske resultater er det viktig at skolens ledelse inviterer til og prioriterer tid til refleksjon og analyse. Som et slående eksempel kan nevnes analysemetodikken Drangedal 10-årige skole benytter i sitt utviklingsarbeid innen Ungdomstrinn i utvikling. Denne metodikken har overføringsverdi til de andre skolene i kommunen vår. I tillegg har skolene gått til anskaffelse av systemet VOKAL, et system som gir hver lærer nyttig informasjon om den enkelte elevs utvikling i fagene og hva som vil være relevante arbeidsoppgaver for å komme videre. Det er viktig at skolens ledelse gir lærerne nødvendig tid og rom til analysearbeidet, felles refleksjon i lærergrupper og i plenum – nettopp for å sikre at planlegging, gjennomføring og etterarbeidet av undervisningsforløp baserer seg på godt analysearbeid basert på elevenes behov i læringsprosessene.

14

Forbyggende, helsefremmende tiltak i skolemiljøet

Drangedal kommune har nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolene våre. En rekke

tilnærminger og tiltak for å forebygge mobbing og krenkelser skal være en viktig del av skolenes

kontinuerlige arbeid.

Elevenes skolemiljø

Elevene i Drangedalsskolen skal oppleve å ha et godt psykisk og fysisk skolemiljø. Skolen skal hjelpe og støtte heimen i oppdragelsen av barna og skal gjennom opplæring og veiledning bidra til at elevene utvikler god sosial kompetanse. God sosial kompetanse er viktig for å lykkes i skolehverdagen, men også senere i livet. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet legger også vekt på dette aspektet ved opplæringen. «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.»

Læreplanverket for Kunnskapsløfte, generell del «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elevene kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Opplæringsloven §9a-3 Ludvigsenutvalget vektlegger også betydningen av sosial kompetanse i sin rapport om morgendagens skole. Den peker på at det bør legges mer vekt på sosial og emosjonell kompetanse i opplæringen. «Å kunne kommunisere, samhandle og delta er et viktig kompetanseområde i skolen framover». NOU 2015: s. 8

Sosial kompetanse Elever kommer til skolen med ulik grad av sosial kompetanse. I samarbeid med heimen skal skolen jobbe for at elevene utvikler sine ferdigheter og da kan det være nyttig å ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjoner.

Empati

Samarbeid

Selvhevdelse

Selvkontroll

Ansvarlighet

Elever med god sosial kompetanse kan blant annet samarbeide godt og vise empati og forståelse for andre. De kan hevde egne meninger og delta i en diskusjon på en saklig måte. De kan beherske seg, vente på tur og følge reglene som er satt. Elever med sosial kompetanse ser når andre har det vanskelig og tilbyr seg å hjelpe. Drangedal kommune har nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolene våre. En rekke tilnærminger og tiltak for å forebygge mobbing og krenkelser skal være en viktig del av skolens kontinuerlige arbeid.

15

Relasjonskompetanse Gode relasjoner er en forutsetning for et godt læringsutbytte. Elever som har en positiv relasjon til læreren, blir motivert til en god arbeidsinnsats, samtidig vil de ha bedre forutsetninger for å utvikle en god selvoppfatning. Godt utviklet relasjonell kompetanse bidrar til:

Læreren får økt påvirkning på elevenes læring

Trivselen for både elever og lærere øker

Mobbing og krenkelser reduseres

Læringsmiljøet i skolen og klassene stimuleres

Faglig resignasjon og frafall forhindres For å skape gode relasjoner må vi som lærere forstå elevene, kjenne deres interesser og få vite noe om deres erfaringer og kunnskaper. Hvordan gjør vi det?

Se eleven og vise interesse for han/henne som person

Skape tillit ved å anerkjenne eleven

Skille klart mellom hva en elev gjør og hva en elev er

Gi handlingsrettede tilbakemeldinger

Utvise rettferdighet

Bruke et positivt språk

Ha klare forventninger

16

Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø

Skolene skal jobbe aktivt med å forebygge mobbing og krenkelser. Kommunen har vedtatt å ha en kontaktperson som tar seg av mobbesaker. Kommunen har utarbeidet en brosjyre om mobbing. Den er delt ut til alle. Skolene har en handlingsplan mot mobbing som skisserer forebyggende tiltak og tiltak når mobbing har oppstått. Planen skisserer konkret hvilke tiltak som skal tre i kraft når skolen avdekker en mobbesak eller får en henvendelse fra elever eller foresatte. Dette er situasjonen i dag, men fra 1. august blir § 9 A revidert, der dette står spesifikt. «Dersom det er mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen lage en aktivitetsplan hvor det står:

- hvilket problem tiltaket skal løse - hvilket tiltak skolen har planlagt - når tiltaket skal gjennomføres - hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket - når tiltaket skal evalueres»

I denne forbindelse må en se på både handlingsplanen og ordensreglene vi har. Skolen skal ta opp mobbing som tema på foreldremøter. Digital mobbing er en utfordring både heim og skole må ta på alvor, og samarbeide om. Mye av barns liv foregår på nett. Ubehagelige opplevelser kan lett skape utrygghet og sette relasjoner i fare. Dette vil igjen kunne gå utover elevenes læringsmiljø. Alle medlemmer av skolemiljøet, lærere, foreldre og elever må samarbeide for at man skal klare å redusere digital mobbing. I saker som omhandler digital mobbing er det viktig at alle parter tar kontakt med hverandre og jobber sammen. Et godt læringsmiljø er med på å forebygge mobbing. Elever som lykkes sosialt klarer seg godt faglig.

17

Uteskole

Aktiv læring i skolenes nærmiljø. Besøk på kjente steder i Drangedal fremmer lokal forankring ofte i kombinasjon med fysisk aktivitet. Forsøk og utforsking i samfunnsfag og naturfag.

Liv og Røre

Faglig trening i kombinasjon med fysisk aktivitet. Modell utarbeidet i Sogndal og tilrettelagt i Telemark av Fylkeskommunen og HSN. Barneskolene tar dette i bruk fra 2017, mens ungdomsskolen starter opp i 2018

Aktivitetslederkurs for elever. De lærer å tilrettelegge aktiviteter for sine medelever i pauser og på aktivitetsdager. Skolene har faste pauser hver uke med forskjellige opplegg. Dette er mobbeforebyggende og fremmer fysisk aktivitet.

Forebyggende tiltak

Utvikling av det psykiske og fysiske skolemiljøet skal gjennomsyre det daglige

arbeidet i Drangedalsskolen. Målet er å skape et trygt og godt læringsmiljø der alle

skal oppleve mestring ut fra sitt nivå og sine forutsetninger. For å skape ytterligere

trykk på den utviklingen har Drangedalsskolen tatt i bruk ulike program som hver for

seg, og sammen, er med på å styrke det fysiske og psykiske miljøet på skolene.

Sunn og aktiv livsstil er viktig for å fremme et godt læringsmiljø. Alle skolene har gode

uteområder i sitt nærmiljø, som kan bidra til variert og aktiv undervisning.

Drangedalsskolen har derfor lagt vekt på dette i valg av tiltak.

18

Undervisningsopplegg for 1.- 4. klasse der elevene får målrettet trening i å snakke om følelser, økt sosial kompetanse og samhandling med andre. Opplegget er støttet av Helsedirektoratet og utarbeidet av foreningen Voksne for barn.

ART

Et treningsprogram for å utvikle sosial kompetanse, sinnemestring og moralsk resonering. Elevene jobber i grupper og gjennom samtaler, dramatisering og bevisstgjøring blir de mer bevisst egne handlingsmønster.

FREMTIDENS SKOLE Drangedalsskolen ønsker å være framtidsrettet og sette elevene i stand til å tilegne seg kunnskap og tilpasse seg de utfordringer samfunnet byr på. Ludvigsenutvalget har i sin rapport pekt på mange viktige elementer for «Fremtidens skole» og vi har lagt vekt på noen av disse i denne planen.

Ludvigsenutvalget la fram sin innstilling: «Fremtidens skole» i NOU 2015:8.

1. Skolen skal tilpasses fremtiden. Hvordan vil den se ut om 20- 30 år? Barna som startet på skolen nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en raskere endringstakt enn vi ser i dag, mener utvalget.

Læreplanen er i dag «sprengt» av kunnskap og ferdigheter. Derfor vil utvalget rydde. Basiskunnskapene og grunnfagene vil bestå, men lærerne må jobbe med hvordan kunnskap og ferdighet skal læres, framfor hvilken kunnskap det skal undervises i. Overordnede temaer: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn, folkehelse og livsmestring. Disse skal gå på tvers av fagene.

2. Elevene må være bevisst egen læring, lære å lære. Ved å gå inn i å lære å lære å gjøre seg tanker om hvordan man tenker om læring, mener utvalget elevene vil komme med bedre løsninger senere i livet.

3. Kreativitet må inn i alle fag. Dette lar seg ikke måle i nasjonale prøver. Utforske og

skape har stor samfunnsverdi pluss at det er verdifullt for hver enkelt. Det er viktig å øve opp evnen til kritisk vurdering, problemløsning og løse problemer sammen med andre.

19

4. Utvalget vil innføre dybdelæring. Det betyr at kunnskapen som læres også skal omsettes i praksis. Dybdelæring betyr ikke at alle skal gå i dybden på alt. Det forutsettes at elevene kan ta valg. Dybdelæring skal bidra til at elevene behersker sentrale deler i fagene bedre og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet og til andre situasjoner. Det skal fokuseres på fagområder- ikke bare enkeltfag.

5. Styrket opplæring i psykisk helse. Elevene må lære hvordan de tar vare på eget liv, og

sette fokus på samspillet mellom det sosiale, kognitive og det emosjonelle.

6. Selvregulering: Begrep som brukes om læring hvor elevene i samarbeid med lærer og medelever lærer å ta initiativ og arbeide målrettet for å lære og lærer og regulere egen tenkning og egne handlinger og følelser.

Disse punktene som Ludvigsenutvalget har lansert som en del av fremtidens skole er ikke endelig vedtatt, men det er all grunn til å anta dette vil være innspill som vil være sentrale i den overordnede skolepolitiske debatten i den nærmeste tiden – som viktige elementer i en ny eller revidert læreplan. Dersom et eller flere av disse innspillene nedfelles i en ny læreplan, vil det selvsagt også medføre at skolene i Drangedal blir berørt – og dermed må eventuelle planendringer få konsekvenser for innholdet i og prioriteringene i denne lokale planen.

Vedtatt i Kommunestyret 15.06.2017.