REKORD FOR TESTAMENTARISKE GAVER side 16MIKROLÅN FORANDRER LIV side 22

FOTOREPORTASJEN: BARNDOMSHJEM I EUROPA side 11

SOS-mødre i Bergen

bygger trygghet for SØSKeN side 4-10

ET MAGASIN FRA SOS-BARNEByER / nr 3 • 2012

LEDER2

Det Store bILDet

FOTO

: SO

S-B

AR

NEB

yER

ELF

ENB

ENK

ySTE

N

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboes gt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.noAnsvarlig redaktør: Svein Grønnernredaktør: Camilla Delbekk

Design og layout: Itera GazetteTrykk: Color Print Norge ASOpplag: 140 000Forsidefoto: Reinhard Winklerred. avsluttet: 17.8.12Kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

SvEin GrønnErn generalsekretær

Utdanning er nøkkelen som gjør at barn kan bryte ut av fattigdommen de ellers er dømt til å arve fra sine foreldre. Derfor er det positivt at antallet skolebarn er høyere enn noensinne, nes-ten 90 prosent av barn i utviklingsland går nå på skole. Men antallet har omtrent ikke økt de siste årene. Dette demper, ifølge FN, utsiktene for å nå tusenårsmålet om utdanning for alle innen 2015.

For at tusenårsmålet skal oppnås, er det ikke nok at barna begynner på skolen, de må også fullføre. Tall fra FN viser at bare 87 av

Utdanning er en ressurs

SOS-barnebyer i Europa I denne utgaven retter vi oppmerksomheten mot ulike sider ved SOS-barnebyers virksomhet i Norge og Europa. Over 100 av 518 barnebyer i verden befinner seg i Europa – i øst og vest. Barns rett til en trygg familie er en offentlig oppgave. Men det offentlige deler dette ansvaret med pri-vate organisasjoner som SOS-barnebyer, som har en etablert modell for barne- og familievern.

Antall barn som ikke kan leve sammen med sin biologiske familie øker i Europa og i Norge. Den svært kritiske økonomiske situasjonen i store deler av Europa i dag fører til enda større utfordringer for bar-nevernssektoren. Alt tyder i dag på at det i Vest-Europa, så vel som i Norge, i fremtiden vil være et økende behov for en langsiktig og stabil omsorgsmodell som SOS-barnebyer. Vårt mål er å utvikle barna til å bli selvstendige og økonomisk uavhengige voksne. Familiehuset i barnebyen er barnas hjem. Kan ikke fosterforeldrene lenger ha omsorgen, er det de som flytter ut. SOS-barnebyer er også det eneste fosterhjemstilbudet i Norge som er spesielt tilrettelagt for søsken. Anbefalingen fra norske myndigheter er at man som hovedprinsipp skal plassere søsken i samme fosterhjem og bare unntaksvis i forskjellige hjem.

Dette er svært viktige elementer i et barnevernstilbud i et hvilket som helst land, og i Norge, der SOS-barnebyer er et supplement til det offent-lige barnevernstilbudet.

I 2008 etablerte SOS-barnebyer en barneby i Laksevåg i Bergen, og nå ønsker vi å gå i gang med et nytt barnebyprosjekt,

denne gang på Østlandet. En rekke kommuner er interessert i samarbeid med SOS-barne-

byer. Vi har en modell som både er relevant og nyttig over hele verden,

og vi tilbyr denne modellen til stadig flere barn også i Norge, i nært samarbeid med nor-ske myndigheter lokalt og nasjonalt.

DET STORE BILDET 3

Det Store bILDetEt trygt hjem for alle barn

SOS-bArnEbyEr inTErnASjOnAlT

Stiftet i 1949 av østerrikeren Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe foreldre-løse barn etter 2. verdenskrig. Den første SOS-barnebyen ble etablert i Imst i Tyrol. SOS-barnebyer arbeider for å gi barn et trygt hjem ved å styrke deres egen familie eller gi dem et ny framtid i en SOS-familie. SOS-barnebyer er etablert i 133 land, og over to millioner barn og deres familier får hjelp gjennom mer enn 2100 SOS-program. SOS-barnebyer sørger for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, og påvirker myndigheter og beslutnings-takere. Slik kan forholdene for barn, familier og lokalsamfunn over hele verden endres til det bedre.

SOS-bArnEbyEr nOrGE Snart 100 000 SOS-fadderskap og 150 000 øvrige givere. Bedrifter, skoler, barnehager, orga-nisasjoner og privatpersoner bidrar med støtte. 550 frivillige over hele landet. SOS-barnebyen i Bergen åpnet i 2009.

vår viSjOnAlle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

vårT OppDrAGSOS-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.

100 barn fullfører de fem første skoleårene i utviklingsland. I halvparten av de 50 minst utviklede landene slutter to av fem barn før de har fullført grunnskolen.

Det er mange årsaker til at barn dropper ut av skolen, men tre går igjen på statistik-ken: å være fattig, jente eller bo i et konflikt-fylt område. Derfor nytter det ikke bare å bygge skoler og sørge for kvalifiserte lærere. Barns sosiale og økonomiske forhold og le-vekår må også forbedres for å skape en hver-

dag hvor skolegang har en selvsagt plass. Å sørge for utdanning og yrkesopplæ-

ring er en essensiell del av SOS-barnebyers arbeid for barn og familier. Alle barn i SOS-familiene går på skole, og SOS-barnebyer jobber tett med familier i lokalsamfunnet for å gi dem den støtten de trenger for å kunne sende barna sine på skolen. Utdan-ning bygger ressurssterke mennesker og ressurssterke samfunn.

Utdanning er en ressurs

tryggheteN hoS tIttI

4 TEmA BARNEBy I NORGE

– Vi lever et helt normalt familieliv, sier SOS-mor Britt-Kirsti, som har plass til flere barn i livet sitt.

tryggheteN hoS tIttI

p

SOS-mor Britt-Kirst Larsen (Titti) bygger trygghet hos to søsken som har opplevd omsorgssvikt. Hun er rolig, raus og tålmodig. Det må man være når man skal fylle et stort tomrom med omsorg, tillit og tilhørighet. – Når de kommer hjem fra skolen og ser at alt er slik det var da de dro, ser jeg små skuldre komme på plass, sier hun. Tekst: CAMILLA DELBEKK

5TEmA BARNEBy I NORGE

FOTO

: B

JøR

N-O

WE

HO

LMB

ERG

HUN TAr IMOT med et varmt smil og trygge øyne. Britt Kirsti Larsen (47) fra Lofoten rusler rundt i olakjole og lilla strømper. radioen småprater fra kjøkkenet. Strikketøyet er plassert ved godstolen i stua der utsikten byr på fjelltoppen Lyderhorn, stødig og sterk på andre siden av dalen. Katten Tinka har fast plass i hjørnesofaen og lar oss hilse på. Barna er på skolen.

Å høre til i en familieHer finnes den roen som var så etterlengtet i livet til to søsken for ett år siden. En gutt på 12 og ei jente på 16. Et søskenpar som etter hvert begynte å smile og ta med venner hjem.

– Ja, det er godt å høre at de sier hjem, det er den stør-ste gleden. Det er viktig å gå sakte fram, og det er godt å se at barna slapper av og føler tilhø-righet etterhvert.

Hun er førskolelærer, har jobbet med barn hele livet, vært støttekontakt, besøkshjem og avlastningshjem. Drømmen om å være fostermor har vært der lenge, men fordi hun var alene med liten leilighet begrenset mulighetene seg. I en årrekke jobbet hun frivillig for SOS-barnebyer, før hun fant sin plass i barnebyen.

Tittis tålmodighet og tilstedeværelse er de viktigste byggeklossene i arbeidet med å etablere trygghet. Det å bli kjent og bli trygge på hverandre er et stort puslespill. Den første brikken er å være trygg på seg selv. Deretter er det hardt arbeid.

– Selv om barn slår og skriker, er det ikke det de egentlig vil. Innerst er det en redd liten sjel som trenger å bli sett. Det er da du må ha tro på hele barnet, sier Titti. Hun har rukket å bli ordentlig glad i de to barna hun har bodd sammen med i et lite år. Året som har gått har forandret livene til dem alle tre.

– Det er veldig viktig at jeg er hjemme når de kommer fra skolen. Og hvis jeg ikke er hjemme må de få beskjed på forhånd hvor jeg er. Min oppgave er tross alt å være tilstede. Det er fint å høre at de kommer inn døren her, rope litt søkende hallo. Jeg ser

små skuldre komme på plass når de ser at jeg er her.

Titti klarer det som mange foreldre synes er svært utfordrende, å være konsekvent. Hun gir de samme beskjedene mange ganger, og gir ofte bekreftelser. Men hvis en regel endres skal den diskuteres først, og

da skal barna være med å bestemme. – Men noen regler blir bestemt av meg, jeg har ikke telling på hvor mange ganger vi har disku-tert leggetider, smiler hun.

Utvikle barnas egne ressUrserBarnevernspedagog Ann Grete Aasheim er faglig ansvarlig og nestleder i SOS-barne-byen i Bergen. «Hva kan vi gi dette barnet?» er spørsmålet som alltid stilles når et nytt barn skal flytte inn i barnebyen. Et helt team med fagkompetanse innen barnevern støtter SOS-foreldrene og barna, og to ganger i året leveres rapport til barnevernstjenesten og Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), ofte med svært gode utviklingstrekk.

– Det finnes mange veier til trygghet og oppgaven vår er å utvikle barnas ressurser, forteller Aasheim.

Forskning viser at alternativ omsorg i en familie gir den beste utviklingen hos de aller fleste barn, og fosterhjem er derfor den vanligste formen for alternativ omsorg

her i landet. 9200 barn, eller ni av ti barnevernsbarn bodde i fosterhjem i 2010. Det er en øk-ning på 50 prosent siden 1990. 1425 barn bodde på institusjon samme år.

god forandringDe ler mye sammen nå, og innimellom får Titti en klem. Skoleresultatene blir bedre hos barna, fraværsdagene færre. De er mer avslappet, kan krangle og leke og ta med venner hjem.

Titti er der for dem på alle måter, men også en fostermor trenger avlastning. Da trer familiens faste assistent inn, en person som også hjelper til i hverdagen.

– Jeg har mine fridager, men det er vanskelig og veldig rart å dra fra barna. Jeg merker at de ikke liker det, skuldrene kom-mer opp, og min samvittighet blir litt grå når de spør hvor lenge jeg skal være borte.

søsken sammenSOS-barnebyer er det eneste fosterhjemstilbudet i landet som er spesielt tilrettelagt for søsken. Undersøkelser viser at søskenrelasjonen har vært vik-

tigere enn kontakten med foreldre i tilfeller der barna har vokst opp utenfor hjemmet. FNs føringer sier tydelig at søsken helst ikke skal splittes hvis de blir flyttet fra sin biologiske familie. Anbefalingen fra norske myndigheter er at man som hovedprinsipp skal plassere søsken i samme fosterhjem og bare unntaksvis i forskjellige hjem. Men det har ofte vist seg vanskelig å finne fosterhjem som har plass og ressurser til flere barn. Søskenrelasjonens betydning for barnevernbarn har også vært lite prioritert både i forskningsmiljøer og i velferdstilbud.

relasjonen er livslang og identitetsska-pende, og i en ustabil oppvekst kan det å finne støtte, beskyttelse og forståelse hos en

6 TEmA BARNEBy I NORGE

ILLUSTRASJONSFOTO: SOS-BARNEByER øSTERRIKE

7

FOTO

: B

JøR

N-O

WE

HO

LMB

ERG

FOTO

: S

yNN

E R

øN

NIN

G

Barnebyen i Bergen ble åpnet i 2009, og består av åtte familiehus i en grend.

– Ja, det er godt å høre at de sier hjem, det er den største gleden, sier SOS-mor Britt-Kirsti Larsen i SOS-barnebyen i Bergen.

TEmA BARNEBy I NORGE

FOTO

: B

JøR

N-O

WE

HO

LMB

ERG

8

Tre søsken får hjelp av barnevernetDet kommer en bekymringsmelding til bar-nevernet fra barnehagen. De har lenge vært bekymret for to søsken.

De har forsøkt å innkalle mor, men hun møter aldri til samtalene. Det er alltid store-søster som leverer og henter de to små, som nesten alltid er forkjølet, overtrøtte og viser økende aggressivitet overfor andre barn. Barnevernet avdekker etter hvert at mor har et stort alkoholproblem, fester mye sammen med skiftende kjærester og overlater alt an-svar for husarbeid og innkjøp til storesøster på 14 år og de to små. Mor er ute om natten, kommer hjem beruset og har ofte med en fremmed mann. Barna våkner og storesøster er redd. Det er ofte høylytt krangling og skri-king mellom mor og hennes venn. Storesøs-ter er utslitt og får ikke gjort lekser eller nok søvn. Mor er ofte sint og kjefter mye på barna når hun ønsker å sove ut rusen på formidda-gen. Mor nekter å samarbeide med barne-vernet, og benekter alle rusproblemer. Etter

utallige forsøk på å få til et samarbeid med mor, beslutter fylkesnemnda at barna skal plasseres i fosterhjem. Aldersforskjellen på søsknene medfører at de ble splittet; de to små får ett fosterhjem, storesøster et annet. For storesøster ble dette svært vanskelig da hun hadde tatt morsrollen og ble bekymret siden hun ikke lenger daglig kunne følge med på hvordan de to små hadde det.

(BARNA I HISTORIEN BOR IKKE I BARNEByEN, MEN ER VOKSNE OG HAR DET BRA I DAG.)

ILLU

STR

AS

JON

SFO

TO:

SO

S-B

AR

NEB

yER

RO

MA

NIA

«Det er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er der hvor et menneske føler seg helt trygg.» fOrfatter Peter egge

søster eller bror være utslagsgivende. Søs-ken som vokser opp sammen i et fosterhjem får bedre selvfølelse, viser mindre aggresjon og depresjon, og anklager seg selv i mindre grad. Bare i de tilfeller hvor søskenrelasjo-nen er skadelig eller destruktive i seg selv, bør søsken skilles.

Det er ikke uvanlig at ett av barna i en søskenflokk som opplever omsorgssvikt tar på seg rollen som reserveforelder, og føler stort ansvar og behov for å passe på de andre. En av oppgavene til fosterforeldre er å lære barna av med å føle dette ansvaret, og lære dem å bare være barn.

SOS-familiehusene har plass til fem barn, og et tilgjengelig støtteapparat med ekstra ressurser gjør at foreldrene ikke er alene om oppgaven. Man kan banke på døra til naboen eller be om rådgivning fra rådgiverteamet nesten døgnet rundt. Det trengs noen ganger.

et sted Å komme tilbake tilHjemme hos Titti føler ikke barna lenger at de må passe på hverandre. Det er Titti som har omsorgsrollen. Barna kan nå være som søsken flest, krangle, bryne seg på hveran-dre og dele gode hverdagsøyeblikk. Trygg-het bygges dag for dag i Laksevåg i Bergen, og derfor har de tillatt seg selv å legge framtidsplaner. De kunne godt tenke seg småsøsken har de sagt. Det er jo plass til en til. Det er de enige i alle tre.

– Det har alltid vært sånn i livet. At det var plass til folk, sier Titti, og minnes opp-veksten langt nord og ute ved havet. Hun smiler mens hun forteller at bilder av barna skal opp på veggene her. De ønsker det nå, huset i barnebyen er hjemmet deres. Det er også i orden at bilder av hennes egen slekt får plass, de kan dele henne litt nå.

– Men samtidig vet vi alle tre at de in-nerst inne har en lengsel til familien sin. De var store barn da de flyttet, det er vanske-ligere å løsrive seg. Men så lenge de ikke kan være hos mamma, er dette deres hjem. Derfor snakker vi mye om det å høre til, og det å kanskje skulle flytte en dag.

Titti lukker døren og låser, de skal ut et ærend. Noen skritt foran går fostersøn-nen. Storesøster har gått til venninner, men har lagt igjen skolesekken på rommet sitt, i hjemmet som alltid vil være en del av henne. – Når jeg blir voksen og får egne barn kan jeg komme hit å besøke deg, fikk Titti høre fra storesøster en dag. Det er sterkt. Hun hå-per hun alltid har en plass i hjertene deres.

TEmA BARNEBy I NORGE

9

KoNfIrmaSjoN I barNebyeN– Det var spennende å møte barna, nesten som en ny fødsel. Vi begynte på nytt alle tre, men nærheten har bygget seg fort opp, sier Ella Aasen (57), som er SOS-mor til en gutt på 15 og ei jente på 13.

Konfirmasjonsfesten for fostersønnen ble holdt i barnebyen, og gjester fra både bio-logisk familie og barnebyen var til stede. Ella forberedte dagen akkurat slik hun gjorde for sine egne barn, som i dag er 25, 30 og 35 år gamle.

– Det var veldig hyggelig å planlegge konfirmasjonen i fellesskap. Vi fant ut hvem som skulle bes og laget invitasjoner sammen. Jeg er så glad i fosterbarna mine, og jeg merker at jeg har like mye omsorg for dem som for mine egne barn. Jeg håper at det går dem godt og at de en dag kan tenke tilbake på dette som et godt sted å være, sier hun.

FOTO

: B

JøR

N-O

WE

HO

LMB

ERG

ELLA Er TiTTiS NABO i BArNEByEN:

FAKTA

SliK blir mAn SOS-mOr EllEr SOS-FOrElDrE

Rekrutteringen er veldig lik prosessen for fosterforeldre. Foreldrepar skal ha et stabilt samboerforhold over tid, ingen store konflikter i nettverk eller familie, en ryddig økonomi, alminnelig god fysisk og psykisk helse. Både enslige og par kan være SOS-foreldre. Videre skal de være trygge voksne som har erfaring med barn, som ønsker å være del av et tett nabofellesskap. – Det er fint å tenke i et 10 års perspektiv når man søker å bli SOS-foreldre. Dette er en livs-stil, ikke en jobb, sier leder for nasjonale program, Sidsel Jordheim.

REKRUTTERING

- Jeg lager takkekort fra konfirmasjonen, kvitrer Ella Aasen, som er helt i innspur-ten av fotobestilling på nettet.

SOS-barnebyen i Bergen er spesielt tilrettelagt for søsken. Collage laget til grunn-steinsnedleggelsen av barnebyen i 2007, fra elever ved 3. trinn, Li skole.

TEmA BARNEBy I NORGE

FOTO

: B

JøR

N-O

WE

HO

LMB

ERG

– barNeverNet har vært mIN heIagjeNg

–Jeg er yngst i en søskenflokk på fire, og var den eneste som ble sendt til andre siden av kloden. Kanskje var det lettest for mamma og pappa å gi bort yngstejenta, jeg vet ikke. Noe svar har jeg aldri fått, selv om jeg ble adoptert innenfor familien.

Livet hos slektsfamilien ble aldri bra for ruzzel. Derfor vokste hun opp både på institusjon og i fosterhjem. Hun ble voksen i stadig skiftende omgivelser og hadde behov for å vite hvorfor alt dette skjedde, og at det var rom underveis til å påvirke livet.

– Hvis du har erfart omsorgssvikt øker behovet for å forstå livet ditt. Hvis ingen forteller deg hvorfor eller gir deg mulighet til å forstå egen historie, skaper det ekstra bølger i et urolig liv, og det kan gå veldig galt. Heldigvis hørte mange på meg under-veis, kanskje fordi jeg var sta og hadde en mening om det meste. Jeg tror min medfød-te stå-på-vilje har ført meg hit, konstaterer hun.

ruzzel er ferdig med andre året på høy-skole og ble valgt som styreleder for LFB

våren 2012, etter å ha vært styremedlem i åtte år.

– Når folk heier på deg blir alt enklere. Barnevernet i Norge har vært min heia-gjeng, og derfor vil jeg bidra til at de kan gjøre arbeidet enda bedre. Man kommer langt med troen på at det går bra.

I dag holder hun foredrag og møter myndigheter. Foran seg har hun ett år på høyskolen og mange timers innsats for å tale barnevernsbarnas sak.

FOTO

: C

AM

ILLA

DEL

BEK

K

10

– Mye kan skje i livet, så jeg liker ikke store framtidsplaner. Men en dag håper jeg på egen familie, sier Ruzzel Abueg.

– Jeg kom til Norge som seksåring i romjula 1992, og jeg husker så godt kulden og mørket, og alt var helt annerledes enn det jeg forbant med trygghet, sier barnevernsbarn ruzzel Abueg (25) fra Filippinene, som nå er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) i Norge.

FAKTA

Norsk barneverns viktigste oppgave er å hjelpe foreldre som sliter med å gi god nok omsorg til barna sine. Nesten 50 000 barn og unge i Norge mottok hjelp fra barnever-net i 2010, tilsvarende fire prosent av alle barn i landet. Det er en rekordøkning på sju prosent fra året før, og skyldes på den ene siden økte ressurser hos barnevernet, men også endringer i familiestrukturer, flere samlivsbrudd, flere enslige foreldre, foreldrekonflikter og manglende sosialt nettverk.

• I 2010 bodde 9200 barn i fosterhjem og 1425 på institusjon. 13 700 nye barn fikk hjelp av barnevernet.

• Det føres ingen statistikk over hvor mange søsken som skilles og blir plas-sert i ulike fosterhjem/omsorgstilbud.

• Det er lite forskning og fokus på søsken-plasseringer i barnevernet, til tross for at det har vært prioritert i andre land de siste ti årene.

KILDE: SSB OG NOVA

OM BARNEVERNET I NORGE

TEmA BARNEBy I NORGE

11

MiTT BArNDOMSHJEM

FOTOrEpOrTASjE

Fattigdom i Europa fører til at millioner av barn vokser opp uten den beskyttelsen de har krav på. Heldigvis får noen et trygt barndomshjem til slutt, som Valera (10) i russland. i Hellas fører den økonomiske krisen til at foreldre leverer barna sine til SOS-barnebyer, fordi de ikke ser noen annen utvei.

Trygt SOS-hjem Valera har fått et nytt hjem i SOS-barnebyen i Pskov, Russland hos SOS-mor Svetlana (42). Hun synes det er trist å høre alt Valera har måttet tåle i sitt ti år gamle liv, men ser også at han trives i sitt nye hjem sammen med henne og sine to småsøsken.

FOTO

: S

yNN

E R

øN

NIN

G

12 FOTOREPORTASJE

Hellas: Nå opplever grekerne den verste økonomiske nedgangen siden krigen og mange barn fra den tidligere middelklassen legger seg sultne hver kveld. Siden starten av 2011 har SOS-barnebyen i Hellas gitt omsorg og et midlertidig hjem til 1000 nye barn fordi foreldrene ikke har råd til å forsørge dem. Guttene i barnebyen i Plagiari har nettopp spist kveldsmat og må pusse tennene før leggetid.

romania: Spillkveld hjemme i SOS-barnebyen i Bukuresti. 13 millioner barn i 27 EU-land, Norge og Island får ikke dekket basisbehov som FN mener er nødvendig, blant annet muligheten til å invitere venner hjem for å leke og spise.

FOTO

: KAT

ERIN

A IL

IEV

SK

AFO

TO: J

OR

IS L

UG

TIG

HEI

D

13FOTOREPORTASJE

Kosovo: Tenåringsjenta foran hjemmet sitt i Pristina. Hun er en av 46000 barn og voksne som får hjelp av SOS-barnebyer i landet. Både krigen på nittitallet og matvarekrisen i 2007 har medvirket til at 37 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

FO

TO: B

AR

BA

RA

MA

IRFO

TO:K

NU

T KO

LLA

ND

SR

UD

russland: Bare tre av ti barn som vokser opp på institusjon i Russland klarer seg godt som voksne. For tolv år siden startet SOS-barnebyer opp et fosterhjemsprosjekt i Murmansk, og i dag finnes det 350 fosterhjem i fylket. SOS-barnebyer har gitt hjelp til 109 av dem. De siste fem årene er antall barn i institusjon blitt redusert med 42 prosent.

tema SIDETITTEL14

NødhjelP til BarN i Sahel

Stort & Smått

FOTO

: EM

MA

NU

ELLE

LA

VEN

AC

bAnK, bAnK! I løpet av mai og juni har SOS-barnebyer banket på 11 000 dører i Oslo og Akershus for å snakke med nåværende SOS-faddere og verve nye. Responsen har vært veldig positiv.

– Jeg var klar over det gode arbeidet til SOS-barnebyer, men da de kom på døren fikk jeg påminnelsen jeg trengte for faktisk å bli fadder selv, sier Christian Aune på Stabekk.

Tusen takk til alle dere som hadde tid til å snakke med oss. Og velkommen til alle nye SOS-faddere.

FAmiliE Er viKTiG99 prosent av danske barn i alderen 10-15 år svarer i en undersøkelse laget av SOS-barnebyer i Danmark at det er viktig eller meget viktig for barn å ha en familie. Og 75 prosent svarer at det verste som kan skje er å miste familien sin. 96 prosent svarer at det er meget viktig eller viktig for et barn å ha en voksen å snakke med. Undersøkelsen ble utført i Danmark i forbindelse med FNs internasjonale familiedag 15. mai 2012. Kilde: SOS-nyt 2 2012.

Lysfest nær deg – hold av 15. desember! 15. desember tennes lys for verdens barn på en offentlig plass nær deg. I 88 lokal-samfunn i hele Norge skal SOS-barnebyer og Odd Fellow Ordenen arrangere lysmar-keringer. Barnehager, skoler, bedrifter, voksne og barn inviteres til et stemnings-fullt arrangement med lys, musikk og sang. Arrangementet ”Tenn et håp. Tenn barnas lys!” setter fokus på barns behov for et trygt hjem, midt i en travel førjuls-tid. Senere samme kveld sendes Artistgal-la på TV 2 hvor målet er å verve flest mulig faddere. Lysmarkeringene skal varme opp til kveldens meningsfulle underhold-ningsprogram. Odd Fellow skal gi flere barn en trygg framtid ved å finansiere en ny barneby i Malawi.

AUF-leder i østfold, Lejla Selaki (17), ble drept på Utøya 22. juli. I juni var hennes foreldre, Elfete og Bajrush i Kosovo og besøkte SOS-barnebyen i Pristina for å overrekke pengene fra datterens minnefond.

Lejla hadde uttrykt et ønske om å hjelpe foreldreløse barn, og derfor bestemte forel-drene at 80 000 kroner skulle gis til barnebyen i deres hjemland. Barnebyen i Kosovo består av barneby, barnehage og fire familieprogram. SOS-barnebyer er svært takknemlig for gaven.

FOTO

: KAT

ERIN

A IL

IEV

SK

A

minnefond for barn i kosovo

SOS-barnebyer gir nødhjelp til tusenvis av barn og familier her. Langvarig tørke og insektsangrep har ført til dårlige avlinger, økte matvarepriser og tomme matvarelagre.

Ifølge FNS kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA) er mer enn 18 millioner mennesker rammet av matvarekrisen. Det rapporteres om stadig flere underernærte barn.

SOS-barnebyer gir nødhjelp i form av næringsrik mat og medisinsk hjelp til barn og deres familier i blant annet Mali og Niger.

SOS-barnebyer gir også nødhjelp til barn i Sør-Sudan og i Øst-Afrika får barn og deres familier hjelp etter hungersnø-den tidligere i år, blant annet gjennom midler fra Katastrofe-fadderskap.

SiTuASJONEN Er KriTiSK FOr BArNA i DEN TørKErAMMEDE SAHEL-rEgiONEN SOM STrEKKEr SEg LANgS BrEDDEN AV SAHArA TVErS OVEr AFriKA.

FOTO

:BJø

RN

-OW

E H

OLM

BER

G

ny president i sos-barnebyer internasjonalt

Siddhartha Kaul er nyvalgt president i SOS-barnebyer internasjonalt. Kaul har jobbet i SOS-barnebyer en årrekke, og har hatt flere lederverv i SOS-barnebyer i India, Sri Lanka, Vietnam og Kambodsja, i tillegg til å være kontinental-direktør for Asia og visegeneralsekretær. Han ledet også nødhjelps- og gjennoppbyggingsar-beidet etter tsunamien i 2004. I sin første tale til generalforsamlingen la han vekt på målet om et trygt hjem til én million barn innen 2012.

– Sammen skal vi strekke oss for å gjøre det som er mulig for å skape trygge hjem for én mil-lion barn før utgangen av dette tiåret. På bildet står Kaul sammen med regionaldirektør for Sør-Asia, Shuba Murthi.

Dette tallet er fra redd Barnas årlige rapport om levekårene for kvinner og barn i verden.

Under- og feilernæring er den vanligste årsaken. rapporten, som i år har ”Ernæring de første 1000 dagene” som undertittel, viser at Niger det verste landet å bli født i. 40 prosent av barna i Niger er un-derernært. SOS-barnebyer bidrar til å redusere barnedødeligheten på verdensbasis gjennom blant annet familieprogram, mor- og barnkli-nikker og medisinske sentre.Bildet er fra SOS-medisinske sen-ter i Bakoteh, Gambia

Kilde: savethechildren.org og Bistandsaktuelt

Niger kOmmer dårligSt uti 2011 DøDE MEr ENN SyV MiLLiONEr BArN Før FyLTE FEM år.

FOTO

: IN

GE

M. B

RU

VIK

FOTO

: CLA

IRE

LAD

AV

ICIU

S

sammen i boliviaDa Camilla og Inge M. Bruvik dro til Bolivia for å hente sin to år gamle adoptivsønn, benyttet de anledningen til å besøke Camillas fadderbarn Karen som bor i en barneby i Bolivia. Det ble et hjertelig møte, og Camilla og Inge ble invitert på middag hos Karens SOS-familie. Camilla har tidligere bodd to år i Bolivia, og kjenner landet godt. De planlegger flere turer til adoptivsønnens hjemland, og neste gang tenker de også å besøke Inges fadderbarn som bor i en annen SOS-barneby i Bolivia. På bildet ser vi SOS-mor, Karen, Camilla og Anton.

FOTO

: KAT

ERIN

A IL

IEV

SK

A

FOTO

: DO

NA

LD B

OS

TRO

M

15

abba støtter sos-barnebyerEt av SOS-familiehusene i barnebyen i Bossangoa i Den sentralafrikanske re-publikk skal finansieres av medlemmene i ABBA. De sponser huset sammen med sitt plateselskap Polar Music og sitt musikkforlag Union Songs. Huset er ett av 12 familiehus i den nye barnebyen som vil stå ferdig om to år og gi et nytt hjem og en trygg oppvekst til 120 barn. Barnebyen i Bossangoa er den andre som bygges til minne om Astrid Lindgren, og hennes familieselskap Saltkråkan AB har finansiert hus i begge barnebyene i Den sentralafrikanske republikk.

– SOS-barnebyer er en svært seriøs aktør som gir langsiktig hjelp til barn. Vi ble imponert av det og tenkte det ville vært fint å finansiere et hus i barne-byen, sier Björn Ulvaeus til den svenske avisen Dagens Industri. Over halvparten av befolkningen i Den sentralafrikanske republikk lever i fattigdom og om lag 370 000 barn regnes å være foreldreløse.

FOTO

: BU

BI H

EILE

MA

NN

TESTAMENTARISKE GAVER16

arveN fra arvid Og BOrgNy er trygge BarN

– Det er hyggelig at flere barn får det trygt på grunn av oss, sier Arvid Alexsandersson, som skrev testamente sammen med sin kone Borgny.

– Jeg føler stor trygghet ved å testamentere til SOS-barnebyer fordi jeg vet at pengene kommer frem og gjør stor nytte. Dette er noe jeg virkelig vil oppfordre andre til å gjøre, sier Arvid.

«

17

– Jeg og kona bestemte for lenge siden at vi ville testamentere til SOS-barnebyer. Vi har ingen egne barn, men tusenvis i barnebyer over hele verden, sier Arvid som har støttet organisasjonen i over femti år. – Det er hyggelig å vite at enda flere barn får det trygt på grunn av oss, smiler han, og minnes sin kone Borgny som døde for 15 år siden.

nysgjerrigDa han flyttet fra leiligheten sin til Am-merudhjemmet i Oslo, bestemte han seg. Han solgte leiligheten han hadde eid i over 60 år, og ga to millioner av salget til SOS-barnebyer.

– Jeg er jo så heldig som bor her, og trengte ikke leiligheten lenger. Dessuten var jeg nysgjerrig på hvor mye den var verdt, og det er veldig hyggelig å få vite at pengene fra salget kan hjelpe barn som kommer etter meg, forteller Arvid.

Arvid er fra Oslo og har fulgt SOS-bar-nebyer i snart 50 år. Han og kona mottok et brev på midten av sekstitallet signert SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner, og dette ble ekteparets første møte med organisasjonen. Arvid forteller om det lille riskornet som lå i konvolutten, akkurat slik historien til SOS-barnebyer beretter:

(…) SOS-barnebyene spredte seg til flere eu-ropeiske land, og så til resten av verden. Utenfor Europa startet det med Sør-Korea, der mange barn var blitt foreldreløse under Korea-krigen. Gmeiner var tvilende til at han skulle klare å skaffe penger til en barneby i Korea, men da han møtte en liten koreansk gutt som ga ham et riskorn som et symbol på ønsket om ”sunnhet, fred og et langt liv”, fikk Gmeiner en idé. Han vendte hjem med kofferten full av ris, fikk hjelp til å lime fast riskorn på kort og solgte dem for en dollar per stykk i Østerrike, Sveits, Tyskland, USA og Skandinavia. I brevet stod det ”Dersom vi en gang i blant er villige til å ofre noe for andre kan vi gjøre denne verden til et lysere og lykkeli-gere sted.”

– Gutten trengte jo mer enn ett riskorn for å bli mett, så da hjalp vi til litt, forteller Arvid underfundig.

Aksjonen var en av de første for SOS-barnebyer i Norge, og inntektene finansierte et familiehus i SOS-barnebyen i Daengu i Sør-Korea – Fritjof Nansens hus.

oppfordrer andreEn av grunnene til at Arvid og Borgny fort-satte å støtte SOS-barnebyer jevnlig, var den lave administrasjonsandelen.

– Jeg føler stor trygghet ved å testamente-re til SOS-barnebyer fordi jeg vet at pengene kommer frem og gjør stor nytte. Dette er noe jeg virkelig også vil oppfordre andre til å gjøre, sier Arvid.

Turid Weisser, ansvarlig for testamen-tariske gaver i SOS-barnebyer, er svært takknemlige over Arvid og Borgnys engasje-ment og støtte. Ikke minst er det hyggelig å kunne treffe Arvid og takke personlig. Jeg setter stor pris på møtene med Arvid, de har vært veldig gode, sier hun.

Hun forteller at det er stadig flere som testamenterer for å gi barn en bedre frem-tid. Mange har voksne barn med solid øko-nomi, og testamenterer bort deler av arven. Andre står uten livsarvinger. Uansett er det å skrive testamente en god måte å sikre at midlene blir brukt slik man ønsker. – Jeg tror mange opplever at det å skrive testa-mente ikke handler om døden, men om å bidra til liv som skal leves videre, avslutter Turid Weisser.

TESTAMENTARISKE GAVER

arveN fra arvid Og BOrgNy er trygge BarN

Han ville selv oppleve gleden ved å dele arven med barn som trenger et trygt hjem. Tekst: CAMILLA DELBEKK Foto: BJøRN-OWE HOLMBERG

FAKTA

• De som ønsker å testamentere til SOS-barnebyer kan få gratis advokatbistand fra vår advokat.

• Det er ikke arveavgift på gaver til SOS-barnebyer.

• Alle kan skrive et testamente og det sikrer at midlene etter deg blir brukt slik du ønsker.

• Du kan skrive testamentet selv. Da tren-ger du to uavhengige vitner som under-tegner samtidig.

• Både penger og eiendom kan testamen-teres bort.

• Har man livsarvinger (barn, barnebarn eller oldebarn) skal de ha to tredjedeler av arven. Resten kan du disponere over som du ønsker.

• Det er lurt å oppbevare testamentet hos tingretten. Det er kostnadsfritt.

• Les mer på sos-barnebyer.no/testament.

I 2011 fikk SOS-barnebyer 22,5 millioner kroner i testamentariske gaver, nesten tre ganger mer enn året før.

GODE RÅD OM TESTAMENTER

ARVID ALExSANDERSSON (98) HAR TESTAMENTERT TIL SOS-BARNEByER.

– Jeg har det godt her og trengte ikke leiligheten lenger, sier Arvid, som bor på Ammerudhjemmet i Oslo. Leiligheten er solgt og pengene gitt til SOS-barnebyer.

Vi HJELpEr DEg

Har du spørsmål om testamenter er du velkommen til å kontakte oss.

Turid Weisser Ansvarlig for testamentariske gaver, SOS-barnebyerTelefon: 48 00 51 67/ 23 35 39 00turid.weisser@sos-barnebyer.no

marianne blystad Advokat Telefon: 99 73 80 00mb@rosom.no

Barna får et trygt hjem i 12 nye familiehus, et godt helsetilbud og skolegang. I dag bor de på barnehjem i nærmiljøet der den nye barnebyen bygges.

omsorg og respektAnne Gjemdal og Malin Skar fra Lilleborg (del av Orkla-konsernet red. anm), besøkte barnebyen i Viet Tri i forbindelse med grunnsteinsnedleggelsen i Pleiku i mars. Det ble et hyggelig møte.

– Det var så mye latter, samtidig som tonen mellom mor og barn, og ikke minst barna seg imellom, var preget av stor øm-het, omsorg og respekt. Det gjorde inntrykk og traff oss midt i hjertet, særlig fordi vi også fikk høre de sterke historiene til noen av barna vi møtte, sier Anne.

familie for alltidUnder lunsjen fortalte en av døtrene i huset, Chu på 14 år, om hvor trygt og godt hun har hatt det helt siden hun kom til barne-byen som fireåring. Hun er ikke foreldreløs, men har ingen kontakt med sin biologiske familie. SOS-familien betrakter hun som sin eneste og hun vet at både den og SOS-moren er hennes i framtiden også. Chu har allerede bestemt seg for å ta høyere utdanning innen reiseliv. Landet er i god økonomisk utvikling, mye på grunn av økt turisme.

– Det er godt å vite at Lilleborg og Orkla nå bidrar til at enda flere sårbare barn skal få det like godt som de barna vi møtte. At de har en trygg framtid, sier Malin, som selv er SOS-fadder.

FOTO

: DO

MIN

IC S

AN

SO

NI

SOS-PARTNERE18

et trygt hjem i PleikuNeste sommer flytter 120 SOS-barn og 12 SOS-mødre inn i den nye barnebyen i pleiku, Vietnam. Orkla finansierer byggingen. Tekst: Camilla Delbekk/ anne GjemDal

• ABB• Ansatte i SAS• Eplehuset• Fagforbundet• F.H Lorentzen• Finn.no• Hjelp 24• Kruse Smith Entreprenør AS• Lilleborg• Macama• NetCom AS• Nexans• NSB og Mantena• OBOS• Odfjell Drilling AS• Oslo Sporveiers Arbeiderforening• Prosafe• Skretting• Stiftelsen Balder• Stor-Bergen Boligbyggelag• Stormberg

«SOS-barnebyers arbeid er en god investe-ring i utviklingen av hele samfunnet, og det gir stor glede og stolthet internt i bedriften å kunne være med å bidra til å gi barn et trygt hjem.»

Erik Bøhler, styreformann i Macama

SOS-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en enhet i en SOS-barneby; et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter. Et bedriftspartnerskap er et langsiktig samarbeid og engasjement for å gi barn de viktige rammene rundt et trygt hjem. Ved å ta ansvar for en større enhet i en SOS-barneby er det enkelt å se resultater og måle fremdrift. SOS-barnebyer gir jevn-lig informasjon gjennom tekst og bilder.

For mer informasjon, kontakt nina Edholm. Telefon: 23 35 39 57 / 23 35 39 00E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

SOS-bEDriFTSpArTnEr

FAKTA

• 13 barnebyer, 13 barnehager, 11 skoler, ett yrkesopplæringssenter, fire sosialsentre og ett medisinsk senter.

• To barnebyer og to barnehager er under bygging.

• Til tross for positiv økonomisk utvikling i Vietnam er velferdstilbudet svakt og beho-vet for omsorgstilbud til barn stort.

• Fattigdom fører til mye barnearbeid.• Pleiku har 170 000 innbyggere og minst

5000 barn lever under svært vanskelige forhold.

• 2000 barn i regionen har mistet en av eller begge foreldrene sine.

SOS-BARNEByER I VIETNAM/PLEIKU

120 barn får om et års tid et trygt hjem og en ny familie i den 15. SOS-barnebyen i landet. Denne gutten bor i barnebyen i Da Lat.

Nesten halvparten av befolkningen i Norge deltar i frivillig aktivitet, men ikke alle har like lang fartstid som Anne-Lis. På SOS-barnebyers landskonferanse for frivillige i slutten av mars ble en håndfull deltakere hedret for sin innsats for barn gjennom mer enn 20 år. Anne-Lis Øvrebotten, tidligere assisterende fylkesleder for SOS-barnebyer i Hordaland, delte æren med fem andre ildsjeler: Else-Marie Saxegaard, Kari Mette Abusland, Svein-Erik rastad, Astrid Thorshaug, randi Lamark og Anne Lise Sandvik.

glede som lønnI tillegg til den humanitære effekten har frivillighet en rekke andre funksjoner i

samfunnet. Lønnen tas ut i form av gleden ved møteplassen, engasjementet, samarbei-det, det sosiale fellesskapet og følelsen av å bety noe for andre. – Jeg vil gjerne takke de andre frivillige i Hordaland som er utrolig flotte og positive mennesker som alltid stil-ler opp. De er min inspirasjon og samar-beidet vårt gjør arbeidet både morsomt og engasjerende, sier Anne-Lis.

I læreryrket tidlig på 90-tallet ønsket hun å engasjere seg selv og sine elever i et prosjekt de kunne følge fra år til år. Selv var hun SOS-fadder for et barn i Vietnam og hadde sans for omsorgsmodellen til SOS-barnebyer. Engasjementet fikk næ-ring gjennom gjentatte aksjoner på skolen, og hun ble både assisterende fylkesleder i

Hordaland og lokal ambassadør for SOS-barnebyer.

sterke møterDet er mange minner og opplevelser som har gjort et sterkt inntrykk på Anne-Lis i årenes løp. Spesielt besøkene i barnebyer i ulike land og innblikket hun fikk i barnas og mødrenes liv har inspirert henne til å fortsette med sitt arbeid. – I mange land betyr arbeidet vårt forskjell på liv og død, sier hun, og avslutter: – Jeg ønsker at enda flere skoler i bergensområdet engasjerer seg i SOS-barnebyers arbeid. Det gir elevene en annerledes forståelse av hvordan barn har det i andre deler av verden.

– Det viktigste er å se resultatet

av hva jeg bruker fritiden på, at

barn får et meningsfylt og trygt

liv, sier Anne-Lis øvrebotten fra

Bergen.

Tekst Camilla Delbekk/joanna merker

20 år med frivillig iNNSatS

19

frivillige for sos-barnebyer

Akershus: Ingrid Steen Malt91 82 30 09buskerud: Grith Overgaard Fosnæs 93 44 51 14Finnmark: Rosel Olsen95 04 66 15Hedmark:Astrid Thorshaug 95 99 38 50

Hordaland:Svein-Erik Rastad97 73 69 86møre og romsdal: Kari Mette Abusland 95 12 55 60/Gerd Watten, 90 93 58 74nordland:Ståle Bakken95 90 13 31nord-Trøndelag: Ingrid Hallan, 99 58 24 12

Oppland: Eva Engenes 97 78 65 63Oslo: Solveig Hauge 41 60 46 27rogaland: Ragne Rødstøl91 82 35 07Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen 48 27 55 96

Svalbard: Anne Lise K. Sandvik 91 71 31 63Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg41 21 56 10Telemark: Sissel Berit Hoell91 36 50 81Troms: Bodil Skotnes91 57 92 30

vestfold: Bente Hammer 90 20 56 81østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen 95 80 43 95

ønSKEr Du å biDrA SOm SOS-FrivilliG? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

Anne-Lis har et stort hjerte for frivilligheten og for barn som trenger et trygt hjem.

inTErESSErT i unG SOS?Kontakt: Mats Hvalsengen: 23 35 39 81/ 23 35 39 00

FOTO

: SyN

NE

Rø

NN

ING

Elever fra tre av SOS-barnebyers aksjons-skoler ble med til Swaziland for å bli bedre kjent med landet og programmet de støtter. Gjennom å samle inn midler til SOS-barne-hagen i Siteki, gir elever fra videregående skoler barn i Swaziland et barnehagetilbud. Sannsynligheten for at barna starter på grunnskolen er stor når de først går i bar-nehage. 83 prosent av barna i Swaziland går

på skole, og barnehagen er derfor et godt bidrag til å nå FNs tusenårsmål om at alle barn skal fullføre grunnskole innen 2015.

sterke inntrykkElevene fra Atlanten, rælingen og Sørum-sand videregående skoler er med i en film laget spesielt for ungdom som ønsker å støtte SOS-barnebyer. De besøkte SOS-pro-

gram i Mbabane og Siteki, og fikk et sterkt møte med hverdagen i Swaziland gjennom besøk hos de fattigste familiene som trengte hjelp for å overleve. Nærmere 100 000 barn i Swaziland er foreldreløse.

– Da vi besøkte disse familiene gikk det opp for meg hvor hardt aids rammer. Jenter på min egen alder var alene om omsorgen for mange småsøsken fordi foreldrene var

elever BeSøkte SOS-BarNeByer i SwazilaNd

Elevrådet fra Atlanteren videregående skole tok kontakt. – Vi vil øke det humanitære engasjementet blant elevene ved å samarbeide med SOS-barnebyer! i dag støtter flere videregående skoler SOS-barnehagen i Siteki, Swaziland, og i vår reiste noen elever på besøk. Tekst: lene aarnes/ Camilla Delbekk Foto: maTs HvalsenGen

barN hjeLper barN

« SOS-barnebyen i Siteki er så preget av kjærlighet, trygghet og fellesskap som jeg aldri har sett maken til. martiNe Berg (19)

Elever fra Atlanten, Rælingen og Sørumsand videregående skoler besøkte Swaziland i mars. F.v. Vetle Wang Soleim, Anne-Li Fossgård Gudmundsen, Martine Berg, Andrine Idehen, Silje Melnes, Pia Johnsen, Tale Dahl-Audunson og Thomas Helmich Pedersen.

tema SIDETITTEL 21

Skoleåret 2006/2007 samlet elever i Bærum inn 1,3 millioner til SOS-barnebyen i Livingstone, Zambia. Familiehuset Bærum House ble en realitet, og ti barn fikk en ny familie og et trygt hjem. Nå vil elevene igjen være med på en felles innsats for SOS-bar-nebyer. 15 skoler i kommunen går sammen om å finansiere byggingen av et familiehus i barnebyen i Mwanza, Tanzania.

Å bety noe for andre Da invitasjonen om å være med på et nytt prosjekt gikk ut til skolene i Bærum, var responsen svært positiv. På Eiksmarka skole var det en selvfølge at inntektene fra skolens aksjonsuke skulle gå til barn i Mwanza.Skolen har i mange år vært en trofast støttespiller for SOS-barnebyer.

– Å kunne bety noe for andre er en viktig del av det å være menneske, sier rektor ved skolen, Mari Amundsen. Våre elever får mulighet til å gjøre en innsats for barn som ikke har det like godt som dem selv. Inn-samlingen på Eiksmarka har enorm støtte blant foreldre og i nærmiljøet.

165 000 pÅ en UkeI løpet av en uke før sommeren tjente elev-ene penger ved å gjøre små og store jobber hjemme, som å ta oppvasken, gå tur med hunden eller passe småsøsken. Flere saft- og bolleboder ble også observert i nærmiljø-et. SOS-barnebyer er imponert over engasje-mentet, og elevene var stolte og glade over å kunne overrekke en sjekk på mer enn 165 000 kroner til SOS-barnebyer.

Bærum hOuSe 2

21barn hjelper barn

døde, og kanskje hadde jentene egne barn å ta vare på i tillegg. Uten utdanning, jobb eller medisiner var de helt avhengig av hjelp utenfra, sier Martine fra Atlanten videregående skole.

ser hvert enkelt barnDet gjorde også inntrykk på ungdommene å møte barna i barnebyen i Siteki.

– SOS-barnebyer ser hvert enkelt barns behov, de utnytter de midlene som finnes til det ytterste, og det er så tydelig at alt handler om å hjelpe barna slik at de en dag kan ta vare på seg selv, tydeliggjør Martine.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var å se samholdet i barnebyen. Alle var likeverdige. Jeg fikk oppleve en gjestfrihet og velkomst jeg aldri før har erfart i Norge, det var litt av en opplevelse, bekrefter Vetle Wang Soleim, også elev fra Atlanteren.

– Etter jeg kom hjem har jeg fått meg et fadderbarn i Swaziland. Det er i hvert fall noe jeg skal bidra med i alle år framover. Det går helt fint å betale 250 kroner i må-neden, selv om jeg skal leve på studielån de neste årene, avslutter Martine.

FAKTA

• 990 skoler i Norge støtter SOS-barnebyer.• De har aksjoner, bøssebæring,

arbeidsdager, jobb-lekseplan og Omvendt julekalender.

• Å følge samme prosjekt over tid og gle-den over å gjøre noe for andre er viktig motivasjon for å bidra.

• SOS-barnebyer har gratis undervisnings-materiell og filmer for alle trinn i grunn-skolen og videregående skole.

• Vil du vite mer om prosjektreiser kontakt lene.aarnes@sos-barnebyer.no

• Se filmen om møtet med Swaziland på www.sos-barnebyer.no/brydeg, eller se filmen på din mobil ved å scanne inn QR-koden.

ENGASJEMENT I SKOLENE

15 SKOLEr SAMMEN OM NyTT FAMiLiEHuS

FOTO

: HIL

AR

y AT

KIN

S

Skoleelever i Bærum bryr seg om andre og er igjen i gang med en innsamlingsaksjon for SOS-barnebyer – et nytt familiehus i Tanzania.

TeksT: lene moen vik

22 mikrOlåN

Det er lørdag morgen i Mwanza, Tanzania, og spare- og lånegruppen Solidaritet møtes under en presen-ning i den sterke morgensola. Formålet med gruppen er å gi de mest sårbare i samfunnet en mulighet til å spare og låne penger for å styrke sitt inntekts-grunnlag. Familiene står sterkere og foreldreløshet forebygges. I løpet av halvannet år har medlemmene i Solidaritet spart 20 000 norske kroner, en stor sum i tanzaniansk målestokk.

styrket selvfølelse”Dere ser at jeg er ubrukelig? Nå som jeg har mistet synet har jeg ingen fremtid, så hva kan jeg gjøre?” Dette var Apolinarys første respons da han ble spurt om å være med i en spare- og lånegruppe. 52 år gamle Apolinary er blind, og har forsørgeransvar for syv

barnebarn i alderen 2 til 17 år. Hans tro på egen evne til å forsørge barnebarna var liten. Men støtte fra SOS-familieprogrammet til å etablere egen bedrift og deltagelse i mikrofinansgruppen fikk avgjørende innvirkning på livet hans.

– At medlemmene i gruppen betrodde meg et lån har gitt min familie en ny hverdag, forteller han.

Gruppen i Mwanza består av 39 medlemmer i alle aldre. Gruppen avgjør i felleskap hvem som får lån ut fra hvor stort behovet er og hvor lenge søkeren har ventet. For å hjelpe dem som ikke kan lese og skrive, blir lånesøknadene fylt ut i samarbeid med gruppens medlemmer. Lån signeres med fingeravtrykk. Antall søknader som godkjennes, avhenger av hvor mye pen-ger gruppen har. Ettersom gruppen vokser og sparer mer, kan de gradvis tilby større lån til deltakerne.

– Jeg mistet håpet da jeg ble blind, sier Apolinary (52), som har omsorgsansvar for syv barnebarn. Etter han ble med i en spare- og lånegruppe, utviklet med støtte fra SOS-familieprogrammet i Tanzania, kunne han gi barna både mat og skolegang.

Tekst: CaTHinka lersTaD/Camilla Delbekk

Når mikrolån

Hver deltaker har en bok med oversikt over hvor mye de har spart.

Mwanza, Tanzania:

Gruppen Solidaritet ledes av en formann, en sekretær, en refererende sekretær, en kasserer og tre ”nøkkelhol-dere” som tjener som vitner under møtene. Nøkkelholderne må være til stede for at pengeskrinet skal kunne åpnes. Ved å distribuere ansvaret for pengene på tre nøkkelholdere, unngår gruppen tyveri.

forandrer liv

BEG

GE

FOTO

: TR

INE

G. C

HR

ISTE

NS

EN

23

gjennomsiktigAlle søknader blir vurdert i fellesskap og medlem-mene diskuterer åpent hvem søkeren er, selve planen for hvordan midlene skal brukes og hvordan lokal-samfunnet kan ha nytte av investeringen. Dersom et lån ikke innvilges, kan ny søknad leveres.

Ofte møter ungdommer opp på vegne av sine for-eldre. Da unngår medlemmene bøter for ikke å møte opp, samtidig som ungdommene ansvarliggjøres gjennom å bidra i prosessen. reglene for bøtelegging ble gruppens medlemmer enige om da de startet opp.

Gjennom spare- og låneprosessen har deltakerne lært om regnskap og journalføring. Da de først ble presentert for ideen om å starte en spare- og låne-gruppe var kommentaren ”Vi har ikke noen penger, hvordan kan vi spare?”. Nå erfarer de at selv om sum-

mene er små, så gir sparingen resultater.Gruppen spiller en stadig viktigere rolle i lokal-

samfunnet. Sterke vennskapsbånd er knyttet og tilliten mellom medlemmene er styrket. Sammen støtter de hverandre i utviklingen av små bedrifts-idéer og hjelper hverandre å sette disse ut i praksis. Et eget ”velferdsfond” er opprettet for medlemmene av gruppen, som blant annet brukes for å dekke utgifter ved sykdom. Ettersom Solidaritet blir sterkere, håper de å gradvis kunne ta større ansvar for sårbare barn i lokalsamfunnet i tillegg.

mikrOlåN

SOS-familieprogramSOS-barnebyer jobber for

at foreldre og omsorgs-personer skal bli i stand

til å gi barn god omsorg. Gjennom programmene får familier hjelp ut fra behov,

som rådgivning, helse-oppfølging og støtte til

utdanning og inntektsbrin-gende arbeid. SOS-familie-

program gir i dag hjelp til 430 000 barn og voksne på

verdensbasis.Mikro finansgrupper er av

mange hjelpemetoder.

Hvis vi styrkes, kan vi utrette. Hvis vi kan utrette, kan vi hjelpe andre. SlagOrdet til gruPPeN SOlidaritet

Apolinary med sine syv barnebarn. Gjennom å delta i spare- og lånegruppen har Apolinary startet et kyllingprosjekt hvor han kjøper nyfødte kyllinger billig, fôrer dem og selger dem for en høyere sum når de er voksne. Med inntektene har han nedbetalt lånet sitt, og kan fortsette å gi barnebarna mat og skolegang.

«FO

TO: C

ATH

INK

A L

ERS

TAD

Returadresse:

SOS-barnebyer

PB 733 Sentrum

0105 Oslo

B-Postabonnement

sos-barnebyer.no/testamentTlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

Ingeborg hadde Ikke bare husrom, men

også hjerteromSkriv et testament som handler om livet

Visste du at én leilighet kan bli til flere hjem i en SOS-barneby? å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. tilgodeser du sos-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. For alle barn skal arve jorden.

arv som går til sos-barnebyer er unntatt fra arveavgift. er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp.