Lær båltypene. Side 10Lag deilig turmat. Side 5TIPS OG TRIKSBLI EKSPERT 10

-16

Medlemsblad for Norges speiderforbund :: desember 2011 :: #4Medlemsblad for Norges speiderforbund :: Medlemsblad for Norges speiderforbund :: desember 2011 :: #4

Alt om ildTurmat på bål, fakler, leirbålsaktiviteter og brannvern er noe av det du kan lese om i tipsbladene denne gangen. Temaet er ild og tipsene mange!

Utgiver: Norges speiderforbund

Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo

Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: 22 99 22 30

E-post: nsf@speiding.no

Web: www.speiding.no

Ansvarlig redaktør: Ragnhild Langeland

ragnhild.langeland@speiding.no

Design: Løwehjerte design

Trykk: Eco Print

Opplag: 19 500

Forsidefoto: Espen Willersrud

Redaksjonen avsluttet: 18.11.2011

Generalsekretær: Karen Johanne Strømstad

Speidersjef: Solveig Schytz

Landsleir Stavanger 2013 side 20

MasterChef 2011 side 29

side 6

side 31

side 28side 10JOTA/JOTI Speiderhistorien

Speidermat

Mekket på emnekurs

← Ekstra tipsblad i midten! Napp ut!

2

Bidragsytere: Erik Grøtnes, Daniel Engvig Amundsen,

Bendik Fjeldstad, Jan Edvin Blomkvist,

Peter Eik-Andresen, Kristin Junker Jensen,

Ksenia Sazonova, Anders Myhr Nielsen,

Silje Høysæter, Vinjar Wærenskjold,

Arnt J. Øvreness, Carsten Pihl, Kine

Stenersen, Fairtrade Norge, Lise Larsen

Kjelstrup og Venusia Vinciguerra.

Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifi sert som et miljøfyrtårn.

Speiderhilsen

Ragnhild Langelandansvarlig redaktør

Abonnere på Speideren?Er du ikke medlem av Norges speiderforbund, men ønsker å abonnere på medlemsbladet Speideren? Har du lyst til å gi et abonnement på Speideren i gave til noen? Speideren kommer ut fi re ganger

i året og inneholder mye godt

lesesto� . Et abonnement på bladet

for aldersgruppene 6–10 år og 11–16

år koster kr 300 per kalenderår. Et

abonnement på bladet for aldersgruppen

16+ koster kr 500. Ved å abonnere på

Speideren støtter du også arbeidet til

Norges speiderforbund. Send en e-post

til nsf@speiding.no og oppgi hvilken

aldersgruppe abonnementet gjelder og til

hvilken adresse bladet skal sendes.

Redaksjonsråd:Martine Firing – martine.fi ring@gmail.com

Alexander Vestrum – vestrum@gmail.com

Stian Seland – stian@kometat.no

Espen Willersrud – espen@willersrud.no

Karoline Tetzla� B. Hauge – karoline2506@hotmail.com

Even Ellingsen - even_ell@hotmail.com

Nina Therese Blix – nina.blix@speiding.no

Ina Storteig – ina_cs1@hotmail.com

14.01Kick-o� - Nettverk for samfunnsengasjement, Oslo-området

20.01. - 22.01.Kontaktseminar sjø 2012

27.01. - 29.01.Nasjonal ledertrenersamling 2012, Lena/Toten

04.02. - 12.02.Fjellederkurset 2012, Solstølen

22.02.Tenkedagen 2012, hele landet

16.03. - 18.03.Toppledermøtet våren 2012, Bodø

16.03. - 18.03.Roverbirken, Sjusjøen

23.03. - 25.03.Ledertrenerkurset 2012, Tredalen

20.04. - 22.04.Roverløft 2012, Tredalen

23.04. - 29.04.Speideraksjonen 2012, hele landet

Se hva som skjerHva er speidingens verdigrunnlag? Kristen eller ikke?

Leder:

Et spørsmål jeg har fått fl ere ganger når jeg forteller ikke-speidere hvor jeg jobber, er om Norges speiderforbund er den kristne speiderorganisasjonen? Det er fort gjort å svare nei på det spørsmålet, og tenke at KFUK-KFUM-speiderne jo har et sterkere fokus enn oss på formidling av det kristne budskapet. I det siste har jeg tenkt litt igjennom dette spørsmålet. Norges speiderforbund bygger speiderarbeidet på et kristent grunnlag, og speiderne må av og til delta på religiøse aktiviteter som formidler den kristne tro. Er det dermed riktig å svare nei på dette spørsmålet?

Da speiderbevegelsen ble grunnlagt stod kristen tro sentralt i speiderarbeidet. Siden har speiderbevegelsen spredt seg til resten av verden, og den er i dag en multikulturell og multireligiøs bevegelse med 40 millioner medlemmer. Det gjenspeiles også i Norges speiderforbund, som har både kristne og muslimske speidere som medlemmer, og også enkeltpersoner som er tilknyttet det internasjonale nettverket for buddhistiske speidere. Flere av speidergruppene i Norges speiderforbund har imidlertid ikke en slik tilknytning, og det varierer i hvilken grad det religiøse aspektet ved speidingen er synlig.

Speiderlovens paragraf 1 sier at «En speider er åpen for Gud og Hans ord», og gir en forankring av speiderarbeidet

3

Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifi sert som et miljøfyrtårn.Forbundskontoret til Norges speiderforbund er

19112011

i kristen tro. Men grunnreglene i Norges speiderforbund er tydelige på at også speidere med en annen tro enn den kristne er hjertelig velkommen i speideren, og skal kunne utvikle sin tro innenfor den religionen de tilhører. Speiderloven er felles for alle speidere i Norge, og en arbeidsgruppe oppnevnt av Speidernes Fellesorganisasjon med speidere fra både Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere har startet en prosess med en verdidebatt i hele speiderbevegelsen med sikte på å revidere speiderloven. Arbeidsgruppa ser på om speiderloven refl ekterer dagens speiding, og hva speiderloven betyr 50 og 100 år frem i tid. I den sammenheng er revidering av speiderlovens paragraf 1 et av fl ere viktige punkter.

Verdensspeiderorganisasjonen World Organization of the Scout Movement (WOSM) har publisert et dokument som skal hjelpe ledere å arbeide med religion og åndsliv i speideren. Der står det at mennesker fra ulike religiøse trossam-funn er velkommen i speiderbevegelsen, og at speideren har et ansvar for at medlemmene får hjelp til å utvikle troen sin. På side 12 og 13 i denne utgaven av Speideren kan du lese om det nye doku-mentet og om revideringen av speiderlo-ven. Du kan også få vite mer om det brede tilbudet av speideraktiviteter med kristen ramme som nå er lagt inn i Speiderbasen.

Speidingens religiøse dimensjon er utfordrende å debattere, og det er mange meninger og følelser å ta hensyn til. Det som er viktig er at de som ønsker å bli speidere kjenner seg inkludert i Norges speiderforbund, uansett hvilken religion de tilhører. Mye spennende arbeid er på gang, og tiden vil vise hvilken vei speiderne i Norge går.

Speiderboka fi kk tredjeplassSpeiderboka kom på en fi n tredjeplass, da «Årets fjellbok» ble kåret på Fjellitteraturfestivalen 14. – 16. oktober på Finse. I juryens begrunnelse stod det:«Speiderboka er et must for alle jenter og gutter med oppdagelses- og mestringstrang. Boka viser deg alle friluftslivets røvertriks på en pedagogisk og estetisk overbevisende måte. En skjønner fort hvorfor det er ekstra artig å være på tur med en speider etter å ha lest speiderboka». Morten Stensland Løwe og Johan Hval er redaktører av Speiderboka, som er utgitt av Norges speiderforbund og Tun forlag. Speiderboka var blant fem nominerte til «Årets fjellbok», der Eivind Eidslotts bok «Fjellbarna» ble den heldige vinneren.

Foto

: Rag

nhild

Lan

gela

nd

Hvilket land? Speiding fant nylig veien inn i quizen til Aftenposten. Spørsmålet lød: «I hvilket land med over 200 millioner innbyggere har speiderbevegelsen fl est medlemmer?». Hadde du - som speider - visst at svaret er Indonesia? WOSM oppgir at det er cirka ni millioner speidere i Indonesia.

Pris til Evje-leder Harald AasHarald Aas fra Blå Kors-speiderne på Evje i Sørlandet krets er tildelt kommunens frivillighetspris. Prisen ble delt ut i Evjemoen kino i oktober. «Harald har vært med i Evje Blå Kors Speidere i 30 år, og har lagt ned ufattelig mye arbeid i foreningen. Gratulerer med velfortjent pris!», skriver Evje og Hornnes kommune i begrunnelsen.

Loppe-suksess i Brønnøysund Siste helg i oktober fylte speiderne i Brønnøysund i Nordland hele storsalen i samfunnshuset med loppemarked. Blant ting man kunne kjøpe, var gardiner, kopper og kar, leker, sykler, bøker, lamper, møbler og vesker, skriver Helgeland Arbeiderblad. Inntektene fra loppemarkedet gikk til lokal drift, samt til et landsbyprosjekt i Sri Lanka. – Det har vært folk her hele dagen, de sto faktisk i kø utenfor her da vi åpnet, sier loppemarkedsjef Kirsten Østergård. Som en del av arrangementet var det også auksjon. Det ble kamp om en klassisk Remington Steele-skrivemaskin. Vinnerbudet ble 75 kroner, skriver Brønnøysunds Avis

Avis-ros til Follo-speidere 1. Vestby i Follo krets fylte nylig 75 år. Det ble feiret av 70 unge og eldre speidere, som stelte i stand bål og pølser i skogen. Dette synes Østlands Blad var så bra at avisa tildelte speiderne «Dagens ros» 29. oktober.

Laget Ungdommen vant Rover-5-kampenØyvind Haug, Kine Løland Rege og Jørgen Strømstad tok førsteplassen i Rover-5-kampen siste helg i september, og kunne ta vandretrofeet Pagos sverd med seg hjem. Til sammen deltok 100 rovere på kappestriden, som foregikk på Nylenna i Follo krets. Roverne konkurrerte både i orientering, teori, woodcraft, hemmelige oppgaver, og ikke minst hinderløype. Laget Gnistfykjar tok andreplassen, med Vidar Nyløkken Hagen, Magnus Fossum og Bjørn Helge Rønning på laget. Laget H7 med Yngvar Amlien, Erling Husby og Sara Margrete Gilberg tok tredjeplassen. Flere bilder fra Rover-5-kampen kan du se på www.speiding.no/bilder

Britiske bevere inntok Legoland Som en del av de britiske beverspeidernes 25-årsjubileum dro 13 000 av dem til Legoland i Windsor, vest for London, en helg i oktober i år. Det gigantiske arrangementet har vært under planlegging siden 2009, skriver Scouts.org.uk.

-----

Foto

: The

Sco

ut A

ssoc

iatio

nFo

to: I

rene

Fal

ck J

ense

n/Ev

je o

g H

ornn

es k

omm

une

Foto

: Ing

er E

ide

Nor

dset

hFo

to: I

ngeb

org

Engh

4 Tekst: Alexander Vestrum og Ragnhild Langeland

Speideren retterI forrige nummer ble det presentert feil vinner i kakekonkurransen i kategorien «Flottest». Riktig vinner skal være troppen i 1. Vegsund speidergruppe. Navnet på de fl inke bakerne er: Kristine Kvalvaag, Ole Andreas Alstadsæter, Magnus Helland, Henrikke Alstadsæter, Stina Alstadsæter, Daniel Berg og leder Jon Arne Kristiansen. Vi gratulerer!

Speidermessig dekkbytte i FolloSpeiderne i 1. Nesodden/Jaer i Follo krets stilte opp med dekkskift den siste helgen i oktober. I tillegg tilbød speiderne rengjøring av dekkene, skriver Akershus Amtstidende. – Under ventetiden vanker det både kaffe og deilige vafl er, sa leder Anette L. Hokholt Wiik til lokalavisa før arrangementet.

30 000 fra Kiwanis til Konnerud-speiderne Da Kiwanis Club Konnerud i Drammen fylte 25 år nylig, var det noen andre som fi kk gaver. Klubben ga 30 000 kroner til Konnerud speidergruppe i Nedre Buskerud krets, skriver Drammens Tidende. – En organisasjon som ønsker å ta på alvor at vi alle er skapt som hele mennesker, og at det skal synes i deres arbeid og i verdiene som formidles. En organisasjon for våre hjerter, skriver Kiwanis på den såkalte erkjentlighetsplaketten. Gruppa trenger mye utstyr, blant annet nye telt, økser, sager, kjøkkenutstyr, førstehjelpssaker og undervisningsmateriell, heter det i begrunnelsen fra Kiwanis.

Erna skrøt av frivilligheten Til den årlige høstkonferansen som Moby-stiftelsen og idrettslaget Gneist arrangerer i Ytrebygda i Bergen, hadde arrangørene hentet inn fl ere kjente personer til å inspirere de unge. Blant dem var Høyre-leder Erna Solberg, skriver Fanaposten. – Frivilligheten er limet i det norske samfunnet. Det er ikke offentlig og ikke privat, og det gir noe til dem som gir og dem som får, sier hun. Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har bakgrunn fra speideren. – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å sette seg delmål for å nå det man drømmer om.

Interiør eller speiding? Ja, takk! Har du sett plakaten for leiren «Back to basic - Norwegian Rovermoot» sommeren 2012? Mange av tingene du ser, tilhører bloggeren «Magdalena». Hun skriver om bildet på magdalenany.blogspot.com.– Interiørbilde?? Reklame for roverleir, «rovere» kalles de speiderne som er fra 16 år og oppover. Ser mine egne ting i bildet, kopper, kanne, duk og lysestake, alt dette tok minstejenta mi (til høyre) med på fotoseanse i skogen. Får datteren min spørsmålet interiør eller speider? sier hun nok, «ja takk, begge deler», skriver «Magdalena».

Næringslivet liker Gilwell Park Folk fra næringslivet og såkalte eventselskaper ble imponert over mulighetene for teambuilding, da de nylig besøkte det britiske speideranlegget Gilwell Park, skriver Scouts.org.uk. – Jeg tror dere har et unikt salgsargument sammenlignet med andre aktivitetssentre. Dere har historie, og alt blir ordnet under ett tak, sa en av deltakerne.

Inkluderende speiding på BBC BBCs TV-seere fi kk nylig se hvordan speideren inkluderer barn med spesielle behov. I programmet «Something Special» fulgte den britiske kanalen beverspeideren Emily i gruppa 1st Hook i Royal Kingston-distriktet.– Emily har det

fantastisk med beverne. Hun er med på alt og har vært på to overnattingsturer. Moren eller faren hennes er med på møtene og hjelper til hvis hun trenger det, sier lederen Anne-Marie Howells. Emilys mor, Shelley, trodde ikke datteren kunne bli med i speideren, men ble overtalt av lederen. – Å bli beverspeider er noe av det beste som har skjedd Emily. Det har hjulpet henne til å utvikle selvtilliten og har gitt henne muligheten til å delta på en mengde aktiviteter, sier moren.

Siste nytt om landsleiren? Har du allerede begynt å glede deg til landsleiren i Stavanger om halvannet år? Planleggingen er allerede godt i gang. Les siste nytt på www.stavanger2013.no

Foto

: Silj

e H

øysæ

ter

Foto

: The

Sco

ut A

ssoc

iatio

n

5

Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer Som medlem i en frivillig organisasjon mener hun at man lærer å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har

– Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å sette seg delmål for å nå det man drømmer om. sette seg delmål for å nå det man drømmer om. sette seg delmål for å nå det man drømmer om. sette seg delmål for å nå det man drømmer om. sette seg delmål for å nå det man drømmer om.

å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har å ta ansvar å bli en del av et demokrati, sa Erna, som selv har

– Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, – Den beste demokrati-arenaen fi nner du i frivillig sektor, fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de fortsatte hun. Blant de andre som snakket inspirerende for de unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å unge, var motorsykkelartisten Ailo Gaup. Han snakket om å

19112011

Lørdag 15. oktober møtte speidere i 1. Langhus speidergruppe opp på speiderhuset ved Langhus skole for å delta på årets JOTA/JOTI. I løpet av helgen fi kk speiderne lære å kommunisere med andre speidere både innenlands og utenlands.

Tradisjonen tro ble det arrangert JOTA/JOTI på den idylliske Brulihytta helgen 14. – 16. oktober, der 40 ivrige speidere og ledere var samlet. Alle speiderne fi kk anledning til å snakke i amatørradio med speidere fra andre steder. Vi fi kk fl est kontakter i Danmark og Norge, men hadde også kontakter i Sverige, England, Polen, og til og med Australia.

Felles språkDet å snakke over radio er ikke alltid så lett. Speiderne får virkelig brynt seg. De lærer det fonetiske alfabetet slik at det er lettere å stave navnet sitt «over eteren», og de får praktisere det å prate langsomt og tydelig, og gi så klare og entydige beskjeder som mulig. Gjennom Internett er det enklere. Vi hadde kontakt med speidere over hele verden. Utfordringen gjennom Internett er mer å fi nne et felles språk å snakke. Engelsk og «J-kode» er greit å kunne. Speiderne fortalte ivrig at de hadde overnattet ute, at de var glade i å lage mat på bål, og at det er trygt å drikke av vannet like utenfor hyttedøra – ikke alle speidere rundt i verden kan gjøre det.

– Kult og gøy med JOTA/JOTI

Japan, Russland, England og Pakistan var noen av landene speiderne i 1. Langhus speidergruppe fi kk kontakt med på årets JOTA/JOTI. Kult og gøy, var speidernes klare mening etter helgen med radiospeiding.

Teks

t og

foto

: Dan

iel E

ngvi

g Am

unds

en

Snakket i radioenTil sammen 30 speidere var med på JOTA/JOTI på Langhus. Her fi kk speiderne blant annet snakket ved hjelp av det fonetiske alfabetet over radioen, og de lagde et Google Earth-kart over hvem de fi kk

kontakt med på JOTI. Det var blant annet speidere fra Japan, Russland, England, Malta, Pakistan og Portugal. I tillegg demonterte de datamaskiner og lagde kabler. Jeg spurte noen speidere om hvordan de synes JOTA/JOTI var. – Jeg synes JOTA/JOTI er ganske kult! Det er spesielt gøyalt med språket man bruker på radioen, sa Arthur Fossheim Lauritzen. Kristian Andreassen deltok for første gang på JOTA/JOTI. – Jeg synes det er veldig gøy! Det gøyeste er å snakke i radioen, mener Kristian Andreassen.

Fikk kontakt med speidere over hele verden

I år var det rekordstor deltakelse på JOTA/JOTI både i Norge og på Bruliheia. I Norge var det 154 registrerte deltakende speidergrupper, og Vågsbygd FSK var én av gruppene som deltok både på JOTA og JOTI.

Teks

t og

foto

: Eri

k G

røtn

es

← Speiderne får brynt seg når de skal snakke over radioen.

6

Meld dere på Gyldne tastetrykkDet er klart for den årlige konkurransen for beste nettside, «Det Gyldne tastetrykk». Krets- og korpssider er automatisk med i konkurransen, mens grupper må melde seg på selv.

En jury vil kikke på alle påmeldte nettsider og gjøre en vurdering basert på blant annet brukervennlighet, innhold, bildekvalitet, språk og oppdatering. Siden mange av gruppene og kretsene har gått over til forbundets løsning vil utseende på sidene bli mindre viktig i årets kåring, mens gode bilder, gode tekster og relevant informasjon vil være viktigere.

Til vinneren vanker selvsagt heder og ære, vinnerbanner til å legge på egen nettside og en premie. I tillegg til vinnere i begge kategorier, vil det også bli gitt anerkjennelse for god kvalitet. I fjor var det 18. Bergen speidergruppe og Nedre Buskerud krets som vant konkurransen. Er det din tur i år?

Send en mail til ragnhild.langeland@speiding.no innen 18. desember for å melde deg på konkurransen.

Nettbutikken i ny draktI sommer og høst har nettbutikken vår alltidberedt.com lansert Fairtrade speiderskjorter og ullplagg i kolleksjonen «Speiding kler meg». Samtidig har det blitt jobbet med å rydde opp både i menystrukturen og i det visuelle uttrykket i nettbutikken. Nå er dette arbeidet i havn, og målet er at speidergrupper og enkeltspeidere skal kunne få tak i relevante produkter på en enkel og oversiktlig måte. Selv om arbeidet med nettsiden nå er avsluttet, vil det jobbes kontinuerlig med å gjøre butikken bedre. Fokuset i tiden som kommer vil være å gå igjennom hva slags produkter som det er ønskelig at butikken skal tilby i framtiden.

Av B

endi

k Fj

elds

tad

Alltidberedt.com har fått en ansiktsløfting, men vil allikevel være gjenkjennelig

for gamle brukere.

Teks

t: B

endi

k Fj

elds

tad

ne

0yne

st

2tttttt

rrryyyyyyyyyyykkkkkkk

kkkkkkkkkkkk 2 yyyy000000000000 1111 011

trsssssssssstttttttttttkkkkkkkk

tssssss tt rrt rr ttss tt rrr kttt yyyyyyy rrrrrrrrrrrrrryyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyy ssssssssssss

ttttssss

tttttttttssssssssssssssss ttttttttttttttt rrrrrrrrr kkkk

e ne

nnnnnnnnn eee GGyyyyn

eeeetttt yyyyyyyyyyynn ll

ynet

st

ryyk

11 21100

ynet yy

st

ryyk

1

yy0

11111yy rrn yye

11kk

111111111111st00

ryk 2

0y rrn yyyye kkt

st

1111100

111111111111111ykk 00 2 yy

0y n e t s tt rr yy kk 22 00

y n e tyy s t r y k 2yy

0

I 1. Langhus speidergruppe fi kk speiderne kontakt med fl ere land på årets JOTA/JOTI.

FAKTA OM JOTA/JOTI:• JOTA betyr Jamboree On The Air (speiderleir «på lufta»),

hvor speidere fra hele verden får prate sammen via amatørradio.

• JOTI betyr Jamboree On The Internet (speiderleir på Internett), og er et parallelt arrangement hvor speiderne «chatter» sammen via Internett.

• Det var i år 54. gang JOTA ble arrangert, og 15. gang JOTI ble arrangert.

• Oversikt over alle JOTA/JOTI stasjoner – se hvor stort arrangementet er: http://www.jotajoti.org/maps/

• Den nordiske JOTA/JOTI siden: http://www.jotajoti.no

Teks

t: Er

ik G

røtn

es •

Fot

o: C

hris

toph

er P

arch

es

GPS på turNår speiderne ikke chattet på Internett eller snakket i amatørradio, lagde de mat på bål, padlet kano, lekte med speiderkarusellen eller pratet i walkie-talkie. De lærer mye om kommunikasjon en slik helg. Noen tok med seg GPS og en amatørradio på en liten rusletur, og lot radioen sende posisjonen digitalt til en mottaker som viser patruljens posisjon på et kart. APRS, kaller radioamatørene dette.En stor takk rettes til ledere og radioamatører. Takket være dere gikk arrangementet som på skinner.

↑ Over Internett hadde speiderne i Vågsbygd FSK kontakt med speidere over hele verden.

7

i nettbutikken. Nå er dette arbeidet i havn, og målet er at speidergrupper og enkeltspeidere skal kunne få tak i relevante produkter på en enkel og oversiktlig måte. Selv om arbeidet med nettsiden nå er avsluttet, vil det jobbes kontinuerlig med å gjøre butikken bedre. Fokuset i tiden som kommer vil være å gå igjennom hva slags produkter som det er ønskelig at

speidergrupper og enkeltspeidere skal kunne få tak i relevante produkter på en enkel og oversiktlig måte. Selv om arbeidet med nettsiden nå er avsluttet, vil det jobbes kontinuerlig med å gjøre butikken bedre. Fokuset i tiden som kommer vil være å gå igjennom hva slags produkter som det er ønskelig at

19112011

Kulinarisk speideropplevelse

1. Fredrikstad speidertropp fikk en aldri så liten kulinarisk speideropplevelse, da de besøkte vennskapstroppen sin i Lymm i England. Her fikk de servert engelsk mat på sitt beste, langt unna vanlig norsk turmat.

Vi i 1. Fredrikstad speidertropp har siden 2006 hatt en vennskapstropp i Lymm, en liten landsby mellom Manchester og Liverpool med cirka 15 000 innbyggere. Vi prøver å få til et felles arrangement med dem en gang i året enten i Norge eller i England, og i år var det vår tur til å dra vestover.

Temapark22 speidere på ungdomsskoletrinnet samt seks ledere dro til England 16. – 21. september. Den første delen av oppholdet var viet til leir på en leirplass kalt Linnet Clough, nær Manchester, hvor vi bodde i telt sammen med engelske speidere. Området var som tatt fra tv-serien «Med hjartet på rette staden»; vakkert og med grønt gress som på en golfbane. Leirområdet består av et permanent oppsett av aktiviteter, og kan huse opp til 3 000 speidere av gangen. Opplegget ble nesten som en speider-temapark hvor man betalte for de aktivitetene en ønsket. Vi klatret, hadde

bueskyting og gjorde masse annet.

KultursjokkDet vi sannsynligvis kommer til å huske best er maten. Engelsk speiding har et tungt innslag av catering fra foreldre, og det skal være egg og bacon morgen som kveld. Med fire måltid med søtt brød og offensiv steking, fikk alle norske mager et lite kultursjokk. I tillegg til foreldrestøttede måltider fikk vi «Rolls-Royce catering» i felt med helgrillet gris og deilig tilbehør servert på blanke fat av kokk med hatt. Det var veldig kjekt, og et stykke fra norsk «Real turmat» i en pose.

God kontaktIngen mat uten dessert, noe som satte prikken over i-en for en kulinarisk speideropplevelse. Kaker og krem med marengs, is og masser av chips! God mat skaper god stemning, og engelske og norske speidere ble godt kjent i løpet av leiren. Det som derimot ga mest utbytte for å oppleve engelsk kultur og bli kjent, var tre dager

med Home Hospitality. Det å bo hjemme hos engelske familier gir et lite innblikk i deres hverdag. De norske speidere hadde eget program på formiddagene, da dette jo var alminnelige arbeids- og skoledager i England. Alle fikk svært god kontakt med sine vertsfamilier, og knyttet varige bånd. En liten tåre i øyekroken var det hos mange da vi tok farvel.

En kaloribombeTuren ble avrundet med en felles middag hvor norske og engelske speidere og ledere, samt vertsfamiliene deltok. Taler ble holdt om vår gode forbindelse, og ulike utmerkelser ble gitt. Vi tror samarbeidet med 4. Lymm gir vår speidertropp en ekstra dimensjon, da våre speidere får innblikk i hvorledes speiding foregår i et annet land, deres språk og kultur, og ikke minst får styrket engelskkunnskapene sine. Vår erfaring er at speiding i England er annerledes, veldig godt organisert og strukturert, men også en kaloribombe!

Teks

t og

foto

: Jan

Edv

in B

lom

kvis

t og

Pete

r Ei

k-An

dres

en

I september dro 22 speidere i Fredrikstad speidertropp til England for å besøke vennskapstroppen sin i Lymm.

8

100 år med speiderhistorieSpeiderarbeidet i Norge feirer 100 år i 2011, og fl ere speidergrupper kan se tilbake på mange aktive speiderår. I Ålesund har 100 år med speiderhistorie nå blitt samlet i en bok på over 200 sider.

Det krever både mye innsats, tid og ressurser å samle 100 år med speiderhistorie. Det har 1. Ålesund speidergruppe erfart. Det var Torgrim B. Finnes far, Jonny Finnes, som hadde ideen til en speiderhistoriebok. Deretter tok Torgrim ideen og initiativet videre. Lokalhistoriker og tidligere speider, Kjell Skorgevik, fi kk oppgaven med å samle inn stoff og skrive boka. Etter to år med arbeid kan de nå stolt vise fram boka «Ålesund speiderguttavdeling. Speiding i Ålesund i 100 år» på over 200 sider. Den tar for seg tallfakta, beskrivelser og historier fra speideren i Ålesund fra årene 1911 til 2011.

Stor interesseDen 10. desember 1910 ble den første speidergruppen i Ålesund stiftet; 1. Ålesund speidergruppe. Interessen for

speiderarbeidet i Ålesund var stor, og allerede den 8. mars året etter ble Ålesund speiderguttavdeling stiftet. I boka er alle troppene og speidergruppene fra 1911 og fram til 2011 beskrevet. Navn på alle speiderledere, kretsstyremedlemmer og de som har fått utmerkelser disse årene, er også kommet med i boka, som er rikelig illustrert med gamle og nyere bilder.

2 000 personerKjell Skorgevik har basert opplysningene i boka på skriftlige kilder. Men å samle inn så mange opplysninger, har vært et krevende arbeid. – Den gamle speiderguttavdelingen var fl ink å ta vare på informasjonen, men den nye generasjonen har ikke vært så fl inke. Noen har tatt vare på protokoller, mens andre ikke har gjort det, sier Kjell Skorgevik, som

mener speideren til slutt blir historieløs hvis ikke opplysningene blir tatt vare på. Også jentespeiderne, KFUK-KFUM-speiderne og Blåspeiderne blir omtalt i boka, for å få med helheten til speiderhistorien i Ålesund. Over 2 000 personer er nevnt ved navn i boka.

Drosje til UngarnFlere morsomme historier blir også fortalt. En handler om da speidere fra 4. Ålesund speidergruppe reiste til jamboreen i Ungarn i 1933. – De fant ut at fellesturen med båt til København og tog gjennom Europa ble så dyr at de like godt tok drosje hele turen fra Oslo til jamboreen i Ungarn. Det ble mye billigere, ler Skorgevik. – Mange tilsvarende historier fi nner du i boka – historier som har godt av å bli fortalt både til dagens speidere og til dem som tidligere har vært aktive speidere, sier Kjell Skorgevik og Torgrim B. Finnes.

En kulturinstitusjonAt det er mange som har vært aktive som speidere i Ålesund, merker vi bare i løpet av intervjuet på en kafé i Ålesund. Flere tidligere speidere kommer bort og mimrer om sin tid som speider. – I løpet av arbeidet med boka har jeg blitt mest overrasket over hvor mange som har vært speidere i Ålesund. Speideren har tydelig vært en kulturinstitusjon i byen. Siden så mange har vært speidere, har det gitt en felles referansebakgrunn og opplæring, og det har hatt en innfl ytelse på holdningene og miljøet i bysamfunnet. De som har vært speidere fi nner du i dag igjen i ledende stillinger og posisjoner, forteller Skorgevik.

Oppvekker og motivasjonInitiativtaker Torgrim B. Finnes er svært fornøyd med den ferdige speiderhistorieboka, og håper man også de neste 100 årene vil se speideraktiviteter i Ålesund.– Grunnlaget er i alle fall lagt, og vi kan bygge historien videre. Vi håper at denne boka kan være en oppvekker og en motivasjon for dem som er speidere i dag, avslutter Torgrim B. Finnes.

Initiativtaker Torgrim B. Finnes (t.v.) og forfatter Kjell Skorgevik med den nye boka «Ålesund speiderguttavdeling.

Speiding i Ålesund i 100 år».

Bilde av Ålesund speiderguttavdelings ledere i 1921.

(Foto: Privat)

Teks

t og

foto

: Rag

nhild

Lan

gela

nd9

– Grunnlaget er i alle fall lagt, og vi kan bygge historien videre. Vi håper at denne boka kan være en oppvekker og en motivasjon for dem som er speidere i dag, avslutter Torgrim B. Finnes.

bygge historien videre. Vi håper at denne boka kan være en oppvekker og en motivasjon for dem som er speidere i dag,

19112011

Fredag 16. september samlet 102 speidere seg på brygga i Terneviga i Kristiansand for å delta på Emnekurs Sjø. Dette var en kurshelg spesielt tilrettelagt for sjøspeidernettverket. – Vi har de siste årene arrangert dette som kombinert leder-, rover- og peff /ass kurshelg med stort hell. Kurset ble avholdt på to forskjellige steder. Lederkurset og Roverne hadde utgangspunkt i hytta (og leirstedet) Randøya hele helgen, mens Peff kurset hadde base i Terneviga første natt, før vi seilte ut til Randøya for fellestreff og kos lørdag, forteller kursleder/prosjektleder Sigurd Ringvoll.

Vått emnekurs med god stemning

I år var det 7. Kristiansand Sjø som hadde tatt på seg ansvaret for gjennomføring av Emnekurs Sjø. I løpet av kurset fi kk deltakerne blant annet oppleve en uforglemmelig brann, seilas i liten kuling og hyggelige leirbål.

Morsomme leker – Første kvelden delte vi inn i patruljer, og hadde bli kjent-aktiviteter som «knyte knuter med mange personer på tauet» og «lag patruljeski». Latteren satt løst og situasjonene ble mange. Etterpå hadde vi den gode samtalen rundt leirbålet i Terneviga. Vi var innom fl ere emner, deriblant hvorfor er jeg speider, lede-og-bli-ledet, speidermetoden til sjøs, speideridealer og vår forståelse av speiderloven. Litt allsang ble det også, men selv om kurslederen synger aldri så falskt

tok det ikke helt av, forteller Ringvoll.

PåhengsmotorLørdagen bød ikke på det beste været, med vind og regn, men det stoppet ikke speiderne, der dagens teori var påhengsmotor. – Vi gikk gjennom service og feilsøking på motor, og fi kk vist en ordentlig miljøstasjon i havna i funksjon. Da barna ble bedt om å fylle bensin på den ene motoren for så og starte, hadde jeg «glemt» vekk den neste innlagte tenningsfeilen, løs plugghette.

Foto

: Kri

stin

Jun

ker

Jens

en

↑ God stemning rundt leirbålet.

10

Dermed sa det boff ! Selvfølgelig ble ingen skadet, men det ble en uforglemmelig brann med «lett panikk» da ingen fant brannslokkingsapparatet! Uansett, bensinsøl alene er en relativt lett brann å slukke med hjelp av vann fant vi ut. Og det hadde vi nok av, forteller Ringvoll.

Dagens seilasEtter hvert var speiderne klare for dagens seilas. Fire seilbåter og to livbåter ble benyttet i tillegg til RIB. – Det var liten kuling rett imot, krappe bølger og piskende regn. Ruta var lagt rundt holmer og skjær etter koordinatmetoden. Ingen hadde lik rute, og kunne dermed ikke jukse med å se på hvor andre seilte. Vi benyttet VHF som kommunikasjonsmiddel med velsignelse fra Tjøme Radio, siden ikke alle båtene hadde VHF-sertifi serte om bord. Seilasen ble våt, skvalpete og spennende nok, spesielt siden noen båter valgte feil kurs. Og VHF er bra, men håndholdte radioer i dette været er ikke alltid godt nok. Litt engstelige foretok mannskapet derfor både, kuvendinger og hjelpemanøvrer. Følgebåten vår, RIB’en, hadde nok den mest spennende turen. Den måtte ta en avstikker til en veltet seilbåt (ikke vår), og kjøre to «drukna katter» i land. Redningsskøyta tok hånd om båten, forteller Sigurd.

Leirbål i skogen– Etter hvert la alle til, våte og kalde, men like hele på Randøya. Vi møtte resten av kurset, som hadde hatt fokus på «Motor i båt» og «Speiding med sjøen som ramme» lørdagen. Vi fi kk installert oss, varme i kroppen og tørt tøy på toppen. Deretter fi kk vi servert nydelig spagetti. Kveldens høydepunkt var leirbålet i skogholtet. Under store graner, og til tross for hardt vær, sørget Kai i 2. Kristiansand speidergruppe med sine raier og presenninger for at alle fi kk sitte varmt og godt, og Trygve, fra samme gruppe, ledet leirbålet på en eminent måte, forteller Ringvoll videre.

Diplomer og merkerSøndagen ble startet med en fi n Scouts Own, og dagens program, som var å rydde, pakke og vaske. Deretter var det lunsj med utdeling av diplomer og merker, før det hele ble avsluttet med speiderbønn og hjemreise. – Alle var enige om at det var en fi n helg, og på vegne av arrangørstaben vil jeg få lov å takke alle deltakere og stabsmedlemmer for at de var med. Og ikke minst en takk til vår mentor Einar Øsleby, som veiledet oss alle gjennom helgen på en forbilledlig måte, avslutter Sigurd Ringvoll.

1. Kursleder Sigurd Øsleby tegner

og forklarer på improvisert vis.

Spørsmålene var mange og kompliserte.

2. På kurset fi kk deltakerne lære hvordan

man får av propellen.

3. Uff – den brakk visst!

4. Den ene påhengsmotoren hadde løs

plugghette, og dermed tok den fyr.

11

19112011

Nytt dokument frå WOSM:

Hjelp til dialog og utvikling i speidaren på tvers av religionar

Verdsspeidarorganisasjonen World Organization of the Scout Movement (WOSM) har nyleg publisert eit dokument for å hjelpe leiarar å arbeide med religion og åndsliv i speidaren.

Mykje har endra seg i verda sidan den første speidarleiren på Brownsea Island i 1907. Den gongen var det naturleg at religion skulle vere del av den nye rørsla lord Baden-Powell starta. I dag ser vi at globalisering har ført til auka etnisk og religiøst mangfald, og at det i vesten er ei auka interesse for det «åndelege» framfor tradisjonell religion, medan religion har fått ein renessanse i enkelte stadar av verda. På grunn av internasjonale konfl iktar med eit religiøst perspektiv, har religion blitt ein del av den politiske agendaen, og speidaren er i følgje WOSM godt utstyrt til å følgje opp dette.

Kjernen For lord Baden-Powell var ikkje religion berre eit element ved speidararbeidet, men ein del av kjernen i det. Verdsspeidarkonferansen vedtok i 1924 at: «Speidarrørsla har ingen tendens til å svekke, men tvert i mot å styrke dei individuelle religiøse trusamfunna. Speidarlova krev at ein speidar oppriktig og ektefølt skal praktisere religionen sin». Samstundes er det eit faktum i dag at speidaren bringer saman medlemer med ulik religiøs tru i ein enkelt organisasjon. Dette

FAKTA: LÆR MEIRRetningslinjene, på engelsk Guidelines on Spiritual and Religious Development, er tilgjengeleg på: http://scout.org/en/information_events/library/spiritual_development/guidelines_on_spiritual_and_religious_development. I den konkrete delen tek dokumentet for seg korleis ein kan arbeide med: • Scouts own• Interreligiøs dialog• Åndeleg og religiøs utvikling på store

speidararrangement

Teks

t: St

ian

Sela

nd •

Fot

o: L

eif E

gil H

egda

l

Youth Programme

GUIDELINES ON SPIRITUAL AND RELIGIOUS DEVELOPMENT

© WSB Inc. / Slovensky Skauting-Romsky Skauting

WOSM har gitt ut dokumentet «Guidelines on Spiritual

and Religious Development» som skal hjelpe leirarar å

arbeide med religion og åndsliv i speidaren.

Scouts own er eit døme på ein åndeleg

aktivitet som kan utformast for å i møtekome

speidarar med ulik bakgrunn og tru.

trua si. Scouts own er eit døme på ein åndeleg aktivitet som kan utformast for å imøtekome speidarar med ulik bakgrunn og tru. Dokumentet, som vart publisert i fjor, er todelt. Den første delen tek for seg generelle og allmenne prinsipp ved religion, åndsliv og korleis dette kan relaterast til speiding. Den andre delen er konkrete framgangsmåtar for korleis ein kan arbeide med religion og tru i speidaren.

er ikkje ein situasjon ein berre har i Norges speiderforbund og i Noreg, men verda over.

Scouts ownDet blir framheva i dokumentet frå WOSM at menneske frå ulike religiøse trusamfunn er velkomne i speidarrørsla, som har eit ansvar for at medlemene får hjelp til å utvikle

12

I dag er det slik at dei fl este aktivitetane med kristen ramme Norges speiderforbund har i stor grad er knytt til Scouts own eller andakt. Gjennom eit fellesprosjekt med Norges KFUK-KFUM-speiderne er dette i ferd med å endre seg. – Vi er på jakt etter å gjere programtilbodet breitt, seier Morten Qvenild Andersen i Komité speiding. – Dette er eit bonustilbod til dei gruppene

- Eit bonustilbod

For første gong har Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speiderne samarbeida om utvikling av programaktivitetar for begge treningsprogram.

Teks

t: St

ian

Sela

nd.

Teks

t og

foto

: Rag

nhild

Lan

gela

nd Arbeidsgruppen er et samarbeid på tvers av Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne. Ingjerd Knutsen, Håvard Otto og Carsten Pihl representerer Norges speiderforbund i arbeidsgruppa, og de skal sammen mot Speidertinget i 2015 se på revisjon av speiderloven.

I startfasen– Speiderloven har ikke blitt endret siden tidlig på 1970-tallet. På grunn av et forslag om å endre speiderlovens paragraf 1 «En speider er åpen for Gud og Hans ord», har vi sett det som fornuftig å se på speiderloven som helhet. Noen av spørsmålene vi stiller oss er om speiderloven refl ekterer dagens speiding og hva den vil bety om 50-100 år fram i tid, forteller Håvard Otto. Revisjonen av speiderloven er et langsiktig prosjekt, og er ennå helt i startfasen. Gjennom møter med KFUK-KFUM-speiderne og tilstedeværelse på felles arrangement, er målet å få til en revisjon som kan brukes i treningsprogrammene til begge forbund. – Dette er en formell prosess, og det er til slutt representantskapsmøtet i Speidernes fellesorganisasjon som avgjør hva speider-loven skal inneholde, sier Otto og Knutsen.

Flotte innspillArbeidsgruppa vil snakke med speidere i begge forbund for å få fram alle synspunkt og en god debatt. På Toppledermøtet

(tidligere KL/KS) i oktober hadde Håvard Otto og Ingjerd Knutsen fl ere spørsmål de ønsket at speiderlederne skulle refl ektere over: Hva betyr det for deg at en prosess er åpen? Hva er en speider? Hvilke mål og verdier bør speiderloven inneholde? I grupper fi kk

Skal revidere speiderloven

Refl ekterer speiderloven dagens speiding? Hva betyr speiderloven i 2011? Hva betyr den om 50 og 100 år? Det skal en arbeidsgruppe se nærmere på, med sikte på å revidere speiderloven.

Ingjerd Knutsen, Håvard Otto og Carsten Pihl (ikke til stede da bildet ble tatt) skal sammen med representanter i

KFUK-KFUM-speiderne vurdere en revisjon av speiderloven.

speiderne komme med sine synspunkt på disse og mange fl ere spørsmål. – Det var et stort engasjement, og vi fi kk mange fl otte innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, sier Håvard Otto og Ingjerd Knutsen.

men innhaldsmessig er dei like, fortel Morten. Aktivitetane vil ikkje berre bli knytt til livskvalitet, men også friluftsliv, venskap og fl eire programområde.

Blir implementertDei nye aktivitetane med kristen ramme har allereie vore implementert i KFUK-KFUM-speidernes treningsprogram nokre år og blir no implementert i Norges speiderforbund sitt, etter godkjenning i Komité speiding og speidarstyret. Det har vore brukt frivillige og administrative ressursar frå både KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund i utviklinga. – Her har det vore med mange fl inke folk, seier Morten.

som ønskjer å jobbe meir med livskvalitet.

Innhaldsmessig likeNorges KFUK-KFUM-speiderne tok for nokre år sidan initiativ til fellesprosjektet. – Dette er så vidt eg veit første gong vi har samarbeida om å lage fellesaktivitetar, og det ser eg på som veldig positivt. Dei vil vere strukturmessig tilpassa treningsprogramma i dei ulike forbunda,

13

speiderforbund sitt, etter godkjenning speiderforbund sitt, etter godkjenning i Komité speiding og speidarstyret. Det i Komité speiding og speidarstyret. Det har vore brukt frivillige og administrative har vore brukt frivillige og administrative ressursar frå både KFUK-KFUM-speiderne ressursar frå både KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund i utviklinga. og Norges speiderforbund i utviklinga. – Her har det vore med mange – Her har det vore med mange

i Komité speiding og speidarstyret. Det i Komité speiding og speidarstyret. Det har vore brukt frivillige og administrative har vore brukt frivillige og administrative ressursar frå både KFUK-KFUM-speiderne ressursar frå både KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund i utviklinga. og Norges speiderforbund i utviklinga. – Her har det vore med mange – Her har det vore med mange

19112011

105 speidere på to måneder!

Vanvikan har vært uten speidergruppe i 11 år. I august startet Vanvikan speidergruppe opp igjen, og nå kan de telle hele 105 medlemmer.

– Vanvikan er en liten bygd med 150 elever på skolen, fra 1. til 10. klasse. Miljøet er tett og fi nt, både blant barn og foreldre. Jeg og fl ere hadde snakket om å starte opp speideren en stund, så det var en modningsprosess, forteller gruppeleder Frode Sollie i Vanvikan speidergruppe, Sør-Trøndelag krets.

FacebookVanvikan har en lang speidertradisjon, men siden 2000 har det ikke vært speidergruppe i bygda. – Den gangen ble det ledermangel og uro mellom ledere og foreldregruppa, samt dalende medlemstall. Så frem til i høst, har

vi vært 11 år uten speidergruppe, sier Sollie. I november i fjor lagde den nye gruppelederen en gruppe på Facebook, og inviterte alle potensielle venner. – Saken var da å fi nne ledere, og planen var å starte med bever og fl okk. Jeg krevde minst seks ledere med et langsiktig perspektiv. I løpet av en times tid var det over 80 medlemmer i gruppen, og på et par dager hadde vi nok ledere, forteller Sollie.

LederkursI løpet av vinteren var åtte ledere på plass, og de gjennomførte lederkurs i Molde i april. Deretter ble det samlet inn og søkt etter penger utover våren, og andre uka

Her er noen av de 105 nye speiderne i Vanvikan speidergruppe på troppstur til Rotaheia.

etter skolestart besøkte de alle klassene på skolene og viste presentasjon og reklamevideo, samt leverte ut reklamemateriell. – Tirsdag 30. august var første møte med cirka 75 speidere. Siden da har vi vokst jevnt og trutt, og teller i dag 105 medlemmer. Vi er dermed over dobbelt så stor som nest største gruppe i kretsen, og nummer 30 av 378 grupper i Norge. Og det på to måneder, forteller Frode Sollie. – Suksessen vår tror jeg beror på savnet av speideren i bygda, godt håndplukket lederteam, og tilrettelegging og opplæring av ledere før oppstart, avslutter gruppelederen i Vanvikan speidergruppe.

Gjennom samarbeidet med Stormberg har speidergrupper i Norges speiderforbund hatt mulighet til å søke på utstyrspakker fra Stormberg. De som har fått disse utstyrspakkene har fått velge ut klær og annet utstyr for cirka 8 000 kroner, og Stormberg har samlet delt ut turutstyr til en verdi av 55 000 kroner hvert år siden samarbeidet startet.  Fokus på friluftslivI år fi kk blant annet Horten MS Speidergruppe velge ut en utstyrspakke fra Stormberg.

Glade for nytt turutstyrDet kom inn fl ere gode søknader til Stormberg depotpakke for 2011. Horten MS Speidergruppe var en av gruppene som var så heldige å få en utstyrspakke, og er svært glad for utstyret de har fått.

– Vi søkte på en slik utstyrspakke fordi vi er en speidergruppe med sterkt fokus på friluftsliv, og vi ønsker å kunne gi et reelt tilbud om speiding også til dem som av forskjellig grunner ikke har så mye turutstyr. Speideren er kanskje en lavkost-aktivitet sammenlignet med mye annet, men fullt turutstyr er likevel en betydelig kostnad. Med en utstyrspakke fra Stormberg tror vi at vi vil kunne nå ut til fl ere, og vi vil ikke trenge å sette som betingelse at alle speiderne må ha alt turutstyr selv for å kunne være med,

forteller Øyvind Jacobsen i Horten MS Speidergruppe.

Valgte turutstyr– Vi føler oss heldige som kunne krysse av for tre sett med gode jakker og bukser i forskjellige størrelser, samt to fi ne ryggsekker. I tillegg har vi utfordret speidere og foreldre på å donere pent brukt turutstyr for å supplere utstyrsdepotet. Målet er å kunne kle opp nye speidere eller speidere som av en eller annen grunn mangler utstyr. Speiderne har tatt det nye utstyret i øyensyn. Etter reaksjonene å dømme ser det ut til at fl ere av speiderne kommer til å ha behov for å låne utstyr til neste tur! Gruppa takker Stormberg for utstyret, sier Øyvind Jacobsen.

Teks

t: R

agnh

ild L

ange

land

• F

oto:

Van

vika

n sp

eide

rgru

ppe

Teks

t: R

agnh

ild L

ange

land

14

De tre kvinnene får Nobels fredspris for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid. Norges speiderforbund har gjennom Speideraksjonen og i samarbeid med Flyktninghjelpen satt fokus på utdanning for barn og unge i Liberia, landet hvor to av fredsprisvinnerne kommer fra. Også i 2012 vil pengene som kommer inn på Speideraksjonen gå til Liberia. Speideraksjonen skal gi barn og unge utdanning, muligheter og tro på framtida.

– Speidingen spiller en rolle i Malawi. Spei-derjentene har fått kunnskap om hvordan de kan hjelpe vanskeligstilte, foreldreløse og sårbare mennesker. De tar også del i samfunnsutviklingen lokalt og nasjonalt, sier Rose Msonda, som er leder for komiteen for treningsprogrammet og kursleder.

Flere prosjekterMary Ngwale er regionsleder for midtregionene i Malawi og er med i speiderstyret. Hun kan fortelle at speidingen har gjort og gjør mye lokalt og for landet.– Jenter som droppet ut av skolen fortsetter utdannelsen sin og de jobber hardt slik

Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf var en av

fredsprisvinnerne i 2011. Hun kommer til Oslo lørdag

10. desember for å ta imot prisen.

Fredspris til sterke kvinner

I oktober ble det klart at Nobels fredspris går til Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og menneskerettsaktivist og journalist Tawakkol Karman fra Jemen. Lørdag 10. desember kommer de til Oslo for å ta imot prisen.

Speidingen betyr mye!– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati, sa Nobelkomiteens leder Torbjørn Jagland. Speideraksjonen går også til Norges speiderforbunds samarbeidsprosjekter med jentespeidere i blant annet Malawi. Vi har intervjuet tre Girl Guides fra Malawi, og de kan fortelle at speidingen betyr mye i lokalsamfunnet deres.

at de består eksamen. Unge ledere har lært forskjellige yrkesferdigheter slik at de kan tjene penger på det. Jenter deltar i diskusjoner og på alle nivåer i beslutningsprosessen. Speiderne deltar i selvhjelpsprosjekter i lokalsamfunnet og informasjonsarbeidet rundt HIV/AIDS. Noen steder har speiderne også startet Climate Change prosjekter og deltatt i treplantingsprosjekter, forteller Mary Ngwale.

Lært myeI Malawi samarbeider Norges speiderforbund

med de to speiderforbundene Scout of Malawi og Malawi Girl Guides Association. Norges speiderforbund har samarbeidet med speiderforbundene i Malawi siden begynnelsen av 2000-tallet, og samarbeidet innebærer utvikling av speiderforbundene. Memory Ngalande Chowawa er bare 28 år og medlem av regionskomiteen for Afrika. Hun mener det viktigste ved speidingen er betydningen av å endre liv ved å få frem potensialet hos jenter. – De fl este jenter utnytter ikke sitt fulle potensiale og trenger speidingen til å hjelpe dem med dette, mener Memory. Hun har lært mye i sin speidertid. – Jeg har utviklet en sterk personlighet gjennom min tid som speider. Alt man lærer i speideren, livsferdigheter, praktiske ting og holdninger har hjulpet meg til å bli den

jeg er i dag. Speidingens verdisystem omfatter alle sider av livet og har formet min oppførsel på en

positiv måte.

Aktuell aksjon– Jeg er svært glad for at fredsprisen går til sterke kvinner som jobber for demokrati og fredsbygging i Liberia. Prisen gjør også Speideraksjonen enda mer aktuell, og det er viktig å bidra til Flyktninghjelpens arbeid i Liberia, sier speidersjef Solveig Schytz om fredsprisen. I tillegg til prisutdelingen er det Fredspriskonsert i Oslo søndag 11. desember til ære for fredsprisvinnerne, der mange kjente artister opptrer.

Rose Msonda (f.v.), Mary Ngwale og Memory Ngalande Chowawa er alle speidere i Malawi, og kan fortelle at

speidingen betyr mye i lokalsamfunnet deres.

Teks

t: R

agnh

ild L

ange

land

Fot

o: A

stri

d Se

hl

Teks

t: R

agnh

ild L

ange

land

Fot

o: P

riva

t15

19112011

Visste du at:

• ild er et fenomen som oppstår under forbrenningsprosesser?

• for at ild skal dannes, trengs varme, oksygen og brennbart materiale? Dette kalles branntrekanten, og tar du bort én av de tre forutsetningene er det ikke mulig å lage ild. Tenk på det neste gang du skal gjøre opp et bål!

• det er en eneste stor brennende ildkule som gir liv til jorda vår? Nemlig sola! Over 5 500 grader er det der. Til sammenligning har bålet en temperatur på 7-800 grader.

• fl ammen er den synlige delen av en ild? Flammen består av varme, glødende gasser. Hvilken farge fl ammen har og hvordan den ser ut avgjøres av hvilke kjemiske reaksjoner som oppstår når noe brenner.

• i antikken ble ild regnet som et av de fi re grunnstoff ene? De andre grunnstoff ene var vann, jord og luft.

• ild ble brukt første gang for rundt 300 000 – 400 000 år siden i Kina? I Europa er det funnet ildsteder som stammer fra rundt 30 000 år tilbake.

• landet Aserbajdsjan ut fra navnet blir kalt «ildens rike» eller «evige fl ammers land»? I Aserbajdsjan fi nnes det brennende fjell. Dette oppstår som resultat av naturlige gassforekomster i grunnen.

Brennende fakta om ild

TIPSBLAD TIL Å NAPPE UT!

Tipsbladene i denne utgaven av Speideren har temaet ild. For å gi deg en liten smakebit på hva ild er og kan brukes til, får du de harde fakta presentert her.

I 10-16 fi nner du:• Innledende tekst om ild• Kunnskap: Viktig med brannvern• Bli ekspert: Båltyper og ildsted• Bli ekspert: Laks og muffi ns på bål• Bli ekspert: Den perfekte

leirbålsunderholdning• Aktivitetstips: Klipp og brett aksjonskua• Aktivitetstips: Lag lykter og fakler• Peff ens hjørne: Patruljens særpreg og

seremonier• Ta et merke: Fyrbøter

I 16+ fi nner du:• Aktivitetstips: Back to basic Roverleir 2012• Aktivitetstips: Røyk med fi ngrene og

verdens minste varmluftsballong• Bli ekspert: Fyring med alternative metoder• Ekspert vs. speider• Aktivitetstips: Klipp og brett aksjonskua• Bli ekspert: Italiensk turfl ørt• Portrett: Raymond Homme og Solveig

Rivelsrud i Komité speiding• Ta et merke: Sofamerket

Innholdet i tipsbladene:I 6–10 fi nner du:• Innledende tekst om ild• Aktivitetstips: Lag lykter og fakler• Bli ekspert: Hvordan få fyr på bålet?• Kunnskap: Brannverntips til julen• Bli ekspert: Mat på tur• Aktivitetstips: Klipp og brett aksjonskua• Myrvoll speidergruppe: Fikk refl ektorovn

i premie• Historie om Børre, Ulrikke og Jump som

tenner bål i høstkulda• Miljøtips: Lag lys av gamle lysstumper

Teks

t og

foto

: Mar

tine

Firi

ng

Det brennende fjellet i Aserbajdsjan.

TEMA: ILD

16

I fyr og fl amme med treningsprogrammet

Speidere og ledere, gled dere, nå blir det enklere å jobbe med treningsprogrammet! Speideren har tidligere presentert en oversikt over forbedringene som er gjort. Denne gangen ser vi på noen konkrete eksempler som vil gjøre spesielt de pyreglade speiderne fornøyd. Så les videre om du er en av dem.

Én av endringene er at mål i programmerkene er blitt forbedret (du kan gå på speiderbasen.no og ta en titt på dem hvis du ikke har gjort det ennå). I denne artikkelen har vi gleden av å presentere ett av to nye mål i programmerket Friluftsliv, nemlig «Utvikle gode ferdigheter for bruk av bål og åpen ild». Det er laget for å vise at vi synes det er viktig at speidere kan lage og bruke bål, og for å gjøre det enklere å loggføre speidernes innsats på dette området.

Vi gjør det enklere!Poenget med målene i programmerkene er å vise hva alle speidere skal lære uavhengig av alder, i dette tilfellet at de skal lære å bruke bål. Derfor er målene i programmerkene formulert likt for alle. Men du lurer kanskje på hvordan du kan lage alderstilpassede aktiviteter til dette målet? For å gjøre det enklere å forstå hva målene betyr for de forskjellige aldersgruppene, har det nå kommet forslag til alderstilpassende delmål til alle målene. Eksempelet nedenfor viser hva speidere skal lære og kunne om bål, avhengig av hvor gamle de er:

Mål for alle: Utvikle gode ferdigheter for bruk av bål og åpen ildHva dette betyr for bevere:• Kjenne til og følge regler for oppførsel ved

bålet, og forstå hvorfor vi har disse reglene.• Hjelpe til med å lage et bål.

Hva dette betyr for småspeidere:• Være med på bygging av forsvarlig

bålplass, og tenning av bål.• Kjenne til og følge regler for oppførsel ved

bålet, og forstå hvorfor vi har disse reglene.• Vite når og hvor det er lov til å brenne bål.

Hva dette betyr for stifi nnere:• Kjenne til forskjellige typer bål.• Kunne lage et hensiktsmessig

og forsvarlig bål.

Hva dette betyr for vandrere: • Kjenne til forskjellige båltyper og

båltypenes bruksområder.• Vite hvilke tresorter som passer til

opptenning.• Ha ansvar for sikringstiltak i forbindelse

med bålbrenning.

Hva dette betyr for rovere:• Gjennomføre sikkerhetstiltak ved

bålbrenning sommer og vinter.• Prøve å lage ulike former for bål som

vi sjelden benytter som råbjørkbål, bål i snøen, nying og så videre.

Disse delmålene er forslag som refl ekterer utviklingen i ferdigheter, kunnskaper, og ikke minst speidernes ansvar for egen læring. Er du en uerfaren leder eller peff , vil delmålene hjelpe deg å fi nne aktiviteter på riktig nivå. Men er du leder med mer erfaring, kan du gjerne fi nne dine egne delmål som

passer bedre i din enhet. Pass bare på at progresjonen mellom enhetene blir ivaretatt.

Mer enn bare bålTreningsprogrammet gir et helhetlig bilde av speidernes utvikling. Bålet er et godt eksempel på det. I tillegg til å ha opplæring i bålopptenning og sikkerhetsregler, bruker vi minst like mye tid på å kose oss ved bålet, med mat, sang, moro eller en god samtale. Alt dette fi nnes i treningsprogrammet i form av fl ere andre mål til programmerker. Her er noen av dem, men du kan sikkert fi nne fl ere: • Utvikle kunnskap om og erfaring med

matlaging på ulike varmekilder. • Oppleve stemninger og skjønnhet i naturen,

både alene og sammen med andre. • Være med på leirbål. • Delta på en leirbålsprat.

Så fi nn fram fyrstikkene, da!

Nå, som for 60 år siden og til og med helt fra første speiderleir, er bål brukt både som et samlingspunkt, et nyttig

hjelpemiddel og en ramme for mange morsomme aktiviteter.

Teks

t: K

seni

a Sa

zono

va F

oto:

Esp

en W

iller

srud

I fyr og fl amme med

17

Oppleve stemninger og skjønnhet i naturen, både alene og sammen med andre.

Så fi nn fram fyrstikkene, da!

både alene og sammen med andre.

Så fi nn fram fyrstikkene, da!

19112011

Navn: ..........................................................................................................................................................

Adresse:.....................................................................................................................................................

Postnr./sted: .............................................................................................................................................

Telefonnummer: ......................................................................................................................................

E-post: .......................................................................................................................................................

Klipp ut siden og send til: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Merk konvolutten med «Speideren»

Finn riktige svar på spørsmålene i quizen ved å bla rundt i bladet, og vær med i trekningen av tre Speiderbøker og to T-skjorter fra Superkviss! Svarfrist er 16. januar.

Vinnere forrige utgave:Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. De tre som får Speiderboka er:• Heidi Baumann Rønning, Porsgrunn• Elsa Emilie Opheim, Steinkjer• Espen Lønes, Ski

Hvilket land fi nner du et brennende fjell?

Kazakhstan Aserbajdsjan Afghanistan

Hvor mange speidere er det i Vanvikan speidergruppe?

105 125 115

Når er det landsleir i 2013?

20. – 27. juli 13. – 20. juli 6. – 13. juli

Hva het patruljen som vant MasterChef 2011?

Gaupe Falk Ulv

Hvor ble det arrangert Emnekurs Sjø i september?

Stavanger Bergen Kristiansand

Når blir fredsprisen delt ut?

8. desember 10. desember 12. desember

Hvilken frukt deler speiderne i 4. Bergen speidergruppe ut til deltakerne som har nådd toppen i løpet «Stoltzekleiven opp»?

Bananer Epler Appelsiner

Hvor mange innbyggere har landsbyen Lymm?

15 000 10 000 13 000

Når ble speiderloven sist revidert?

1960-tallet 1970-tallet 1980-tallet

Hva het laget som vant Rover-5-kampen?

Gnistfykjar H7 Ungdommen

Premiequiz

.............................................................................................................................................

......................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................

VinnSpeiderboka og Superkviss t-skjorte

18

19

19112011

– vi vil ha utlendinger

I 2013 skal vi ha landsleir i Stavanger. Forberedelsene er godt i gang, og i høst var mange fra staben samlet til en helg ved leirplassen for å planlegge. Det er mye å glede seg til! Blant annet blir det ekstra mange deltakere fra andre land.

Alle som var på forrige landsleir, Utopia på Åndalsnes i 2009, vil merke stor forskjell i Stavanger i 2013: Vi blir dobbelt så mange! En viktig grunn til dette er at vi nå har startet et målrettet arbeid for å få med mange internasjonale speidere på leiren. Allerede har mange meldt sin interesse, men for å få tak i riktig mange trenger vi hjelp fra norske grupper. Si i fra til vennskapsgruppen i et annet land om at de må komme til Norge i 2013. Særlig grupper som bor langt unna trenger mye tid på seg til å planlegge og samle inn penger til en norgestur, så derfor er det viktig at de blir kontaktet tidlig.

Lyst til å være en god nabo?Det er mange speidergrupper som ikke har vennskapsgrupper et annet sted i verden fra før. Da kan landsleiren være en ypperlig mulighet for å gjøre noe med dette. Og det er hverken en stor eller skummel utfordring. Leirstaben ønsker nemlig å sette norske grupper i kontakt med utenlandske grupper som ønsker å komme på leiren, men som ikke får fraktet med seg alt de trenger av leirutstyr. Da ønsker vi at norske grupper

som har litt ekstra utstyr kan si i fra om dette, slik at de kan få en spennende, utenlandsk gruppe som nabo på leiren. Så får de låne litt kjøkkenutstyr og kanskje noen telt av dere under leiren. Og som en bonus får både speidere og ledere nye, gode venner fra en annen kant av verden. Noen vil kanskje også arrangere såkalt Home Hospitality; noen dagers opplegg hjemme i

egen gruppe, for den utenlandske troppen enten før eller etter leiren, men dette bestemmer man helt selv.

Skal vise hvor bra vi erTemaet for leiren tar utgangspunkt i klassisk speiding og tradisjonelle speideraktiviteter. Men i forbindelse med landsleiren blir alle nå utfordret til å vise hva de er gode for. Nå skal vi vise verden hva vi kan, og at vi gjør mer enn det som forventes av oss. Derfor har også leiren fått mottoet «Ganske Imponerende / Quite Impressive». Mottoet vil brukes både på norsk og engelsk for å markere at leiren har en tydelig internasjonal profi l. I begynnelsen av 2012 vil temaet for leiren og den grafi ske profi len få en skikkelig lansering, men nå vet du i alle fall litt!

Teks

t: An

ders

Myh

r N

iels

en •

Fot

o: A

nder

s M

yhr

Nie

lsen

og

Silje

Høy

sæte

r

FAKTA OM LANDSLEIREN• Sted: Stavanger• Når: 6. – 13. juli 2013• Størrelse: 15 000• Leirnavn: Stavanger 2013• Motto: Ganske imponerende/Quite

impressive• Profi l: Lanseres januar 2012• Web: www.stavanger2013.no• Program: Tur til verdens fi neste

utsiktspunkt (Kåret av Lonely Planet 2011); Preikestolen. Haik med overnatting ulike steder i regionen. Gruppebidrag og markedsdag. Kveldsaktiviteter, torg, store show, bra mat og spennende møteplasser.

I høst var mange fra staben samlet til en helg ved landsleirplassen i Stavanger for å planlegge.

Landsleiren Stavanger2013 trenger flinke folk

For å lage en best mulig landsleir i Stavanger i 2013 utlyser vi for tiden følgende stillinger:

Facebook-ekspert og spillutviklerI januar skal kommunikasjonsetaten i Stavanger 2013 offentlig-gjøre grafisk profil og konsept for leiren. Samtidig skal vi opp-gradere Facebook-siden vår, og vi ønsker å komme i kontakt med deg som er ekspert på å utvikle gode Facebook-sider og som kan lage ei side som skaper aktivitet og engasjement om leiren fram til sommer 2013. Vi søker også en spillutvikler som gjennom Stavanger 2013 får en unik mulighet til å skape et produkt som 15 000 mennesker vil benytte seg av i forkant av og under leiren. Kontakt kommunikasjonsansvarlig Anders Myhr Nielsen på e-post: anders@stavanger2013.no hvis du er interessert.

Leder og redaksjonsledere til leirradioenNå har du sjansen! Stavanger 2013 søker tre personer med høye ambisjoner, spennende ideer og stort pågangsmot til å lede leir-radioen før og gjennom leiruka. Kontakt kommunikasjonsans-varlig Anders Myhr Nielsen på e-post: anders@stavanger2013.no hvis du er interessert.

Ledere til Åpen troppTil Åpen tropp søker vi en ansvarlig troppsleder og tre-fire troppsassistenter. Vi ønsker oss ledere fra hele landet som har lyst på en ny utfordring, og som er klare for å bygge opp en fantastisk tropp i løpet av en fantastisk leiruke. Kontakt ambassadøransvarlig Johannes Førde på e-post: johannes@stavanger2013.no hvis du er interessert.

For mer informasjon om de ledige stillingene og om hvordan du kan få andre oppgaver i landsleir-staben, se: www.stavanger2013.no.

Nære havet: Staben fi kk seg en fi n gåtur rundt på

leirområdet. Og for noen heldige blir det ikke mer enn

noen meter fra teltet og ned til vannkanten.

Hjelp!

20

Annonse

Landsleiren Stavanger2013 trenger flinke folk

For å lage en best mulig landsleir i Stavanger i 2013 utlyser vi for tiden følgende stillinger:

Facebook-ekspert og spillutviklerI januar skal kommunikasjonsetaten i Stavanger 2013 offentlig-gjøre grafisk profil og konsept for leiren. Samtidig skal vi opp-gradere Facebook-siden vår, og vi ønsker å komme i kontakt med deg som er ekspert på å utvikle gode Facebook-sider og som kan lage ei side som skaper aktivitet og engasjement om leiren fram til sommer 2013. Vi søker også en spillutvikler som gjennom Stavanger 2013 får en unik mulighet til å skape et produkt som 15 000 mennesker vil benytte seg av i forkant av og under leiren. Kontakt kommunikasjonsansvarlig Anders Myhr Nielsen på e-post: anders@stavanger2013.no hvis du er interessert.

Leder og redaksjonsledere til leirradioenNå har du sjansen! Stavanger 2013 søker tre personer med høye ambisjoner, spennende ideer og stort pågangsmot til å lede leir-radioen før og gjennom leiruka. Kontakt kommunikasjonsans-varlig Anders Myhr Nielsen på e-post: anders@stavanger2013.no hvis du er interessert.

Ledere til Åpen troppTil Åpen tropp søker vi en ansvarlig troppsleder og tre-fire troppsassistenter. Vi ønsker oss ledere fra hele landet som har lyst på en ny utfordring, og som er klare for å bygge opp en fantastisk tropp i løpet av en fantastisk leiruke. Kontakt ambassadøransvarlig Johannes Førde på e-post: johannes@stavanger2013.no hvis du er interessert.

For mer informasjon om de ledige stillingene og om hvordan du kan få andre oppgaver i landsleir-staben, se: www.stavanger2013.no.

Bananer på toppen

«Stoltzekleiven Opp» har ord på seg å være verdens bratteste løp. Speiderne i 4. Bergen-Sandviken gjør det litt bedre for deltakerne når de har nådd toppen, med blant annet å dele ut bananer og drikke.

Hver høst arranger Idrettslaget Varegg «Stoltzekleiven Opp». Stoltzekleiven starter i Fjellveien, og har med sine mer enn 800 trappetrinn en stigning på 313 meter, før den ender ved Sandvikspilen. 4. Bergen-Sandviken speidergruppe er nærmeste nabo til Stoltzekleiven, og har i en årrekke samarbeidet med IL Varegg ved å ta seg av Stoltzen-løperne etter at de er kommet i mål. Her får løperne mulighet for energipåfyll med bananer og solbærtoddy. På løpsdagene – fredag og lørdag – fyrer vi opp bål og koker opp mer enn 1 000 liter vann til drikke, og deler ut 25 kasser med bananer. Hvis det er riktig kaldt eller vått, kan løperne skifte tøy i oppvarmet lavvo. I tillegg sørger vi også for at de mange tusen posene med skiftetøy,

som kjøres opp med bil fra startområdet, blir utlevert til riktig eier.

Fullt kjørFør løpet har troppen vært i aksjon for å samle ved til bålet. Første løpsdagen, fredagen, baserer vi oss på innsats fra ledere, foreldre og noen sporty besteforeldre. Roverne og speiderne kommer opp i løpet av fredag og lørdag, og tar seg av hovedløpet lørdag – da er det fullt kjør med båltenning klokka sju om morgenen, til sistemann har passert oss – nærmere 12 timer etterpå. Etter hovedløpet arrangerer speidergruppa sin egen familiedag på søndagen. Her får deltakerne anledning til å gå opp Stoltzekleiven i sitt eget tempo, og gjennomføre en aktivitetsløype på Sandviksfjellet. Den mest populære posten var i år uten tvil

fl askekanonene, ellers hadde vi poster med spørsmål om hus og bygninger som var synlige fra Sandvikspilen, livline og woodcraft. I boden solgte vi kaff e og annen drikke, kaker og varme og kalde pølser. Alle som starter får, i likhet med deltakerne i hovedløpet, en egen Stoltzen-T-skjorte etter fullført løype.

SpeiderleirVæret var tålig bra til Bergen å være, og en nyrestaurert Stoltzekleiv lokket nok ekstra mange bergensere. Totalt hadde vi cirka 550 betalende startende på søndag. I tillegg deltok også en god del foreldre og besteforeldre som «ledsager». For å gjen-nomføre familiedagen, har vi uvurderlig hjelp fra foreldrene til postvakter, bod og kakebaking. I løpet av helgen har vi også en liten speiderleir med 10-15 overnat-tende ledere og speidere på toppen av Stoltzekleiven. 4. Bergen-Sandviken har drevet disse arrangementene i over ti år, og de har etter hvert blitt en av vår viktigste inntektskilder, samtidig som de gir oss en strålende anledning til å profi lere oss i bydelen.

Teks

t og

foto

: Vin

jar

Wæ

rens

kjol

d

Hvert år gis det bort massevis av gaver som går rett i søpla.

Logg deg inn på Bra Gaver og ønsk deg noe!

Speiderne som hjalp til under hovedløpet, sammen med to kjente Stoltzen-løpere - Odd-Bjørn Hjelmeset og Tarjei Bø.

Annonse

Mange iherdige – både små og store – i kø opp ett av

de brattere partiene i «Stoltzen»

Stor aktivitet rundt boden og pølsebålet.

22

Teks

t og

foto

: Eve

n El

lings

en

Inspirerende besøk

I tidligere Speideren har du lest om hva Inspiratorene er og hva de jobber med. I dette nummeret tok redaksjonen turen på et møte, for å se hvordan gruppene mottar en Inspirator.

Stedet er Nittedal rådhus, og her skal Romerike krets ha sitt kretsstyremøte. Dagens agenda blir noe spesiell, da Inspirator Geir Larsen skal være med. Kretsleder i Romerike, Håvard Djupvik ønsker han velkommen, og Geir går rett i gang med å fortelle om bakgrunnen for Inspiratorprosjektet og hva de håper å få ut av det. De enkelte gruppene fulgte spent med på hva Geir kunne fortelle. Da innlegget var ferdig fi kk hver gruppe utdelt en brosjyre med oppgaver, hvor de skulle kartlegge egen gruppe i forhold til ambisjoner og lagånd for å fi nne ut hvor «attraktiv» gruppa er. Diskusjonene gikk høylytt for seg i hver av gruppene, og

engasjementet var stort.

Får ny motivasjonOdd-Arne Diseth, leder i 1. Bjørkelangen, var en av de som deltok på Inspiratormøtet. – Inspiratorprosjektet virker veldig spennende. Det kan absolutt være en god ting for å få et «spark» bak og få ny motivasjon, sier han. Gruppa til Odd-Arne er ikke helt i målgruppa, da det kreves et visst antall ledere og enheter for å delta i Inspiratorprosjektet. Likevel kom han på møtet, og fi kk ta del i innlegget som Geir Larsen hadde lagt frem. – Innlegget var veldig inspirerende. Det jeg

sitter igjen med etter dette, er at vi kan bli mye bedre på å planlegge. Føler også at dette kan være til hjelp hvis en bare gjentar et opplegg år etter år og ikke fornyer seg, sier Odd-Arne.

– Må ha ambisjonerUtfordringer er noe alle grupper har, også i 1. Bjørkelangen, og Odd-Arne forteller litt om akkurat det som rører seg i gruppa hans. – Vår utfordringer er å ha ambisjoner. Vi er nok dårlige på å ha høye ambisjoner, og satser heller på alt som er trygt. Vi bør nok også være fl inkere til å ha ledermøter for å snakke sammen og planlegge, sier han, og legger til slutt til at hjelp fra en Inspirator ikke er utelukket i fremtiden, men at gruppa hans ikke er i målgruppen for prosjektet per i dag.

– En del å forbedreEn speidergruppe som hadde fl ere speidere til stede på møtet, var 3. Eidsvoll. Representanten for gruppa er Lena Frantzen. – Vi har ikke snakket om det tidligere, men etter ledermøtet i kretsen, så kan vi absolutt tenke oss et besøk til vår gruppe, sier hun. – Gruppa har egentlig et godt ledermiljø, men etter den lille oppgaven vi gjorde nå, ser vi at det er en hel del som vi kan forbedre. Vi trenger å starte en foreldregruppe for å avlaste lederne og få fl ere medlemmer. Vi kommer til å kontakte forbundet for å søke om å få en Inspirator på besøk, sier Lena, som ønsker seg et kort opplegg til å begynne med. Etter møtet har Romerike krets fått et innblikk i hva Inspiratorene kan gjøre for dem. Etter ansiktene å bedømme, så var det en tydelig inspirert krets, og tiden vil vise om en eller fl ere grupper i kretsen søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» speidergruppe.

Geir Larsen snakker om Inspiratorprosjektet til

Romerike krets.

Ivrige ledere under gruppeoppgaven.

23

dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var dem. Etter ansiktene å bedømme, så var det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv»

det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil det en tydelig inspirert krets, og tiden vil vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen vise om en eller fl ere grupper i kretsen søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv» søker om hjelp for å bli en mer «attraktiv»

19112011

Digitalspeideren

Studier med mye stillesitting førte bare til at Morten Ødegaard ble enda mer aktiv innen friluftsliv. I disse dager fullfører han mastergraden sin, der et X-Box-kamera har stått sentralt.

Speideren treff er Morten i kantina til SINTEF på Blindern i Oslo. Han sitter midt i innspurten på oppgaven om sanntidsanalyse av 3D-video. – Kort fortalt vi det si et kamera som tar opp dybde fra bildepunkter, og analyserer dette for å se hvordan ting beveger seg i bildet over tid, forklarer han. Men selv om kameraet han bruker er hentet fra en dataspillkonsoll, kan bruken av teknologien være høyst praktisk og nyttig, og ingen lek. – Det handler om å spore noe i bildet over tid, og det kan brukes for eksempel til å overvåke trafi kk, se at biler kjører som de skal og ikke stopper opp for eksempel inne i en tunnel.

StillesittingNår Morten i midten av desember avslutter masterstudiene med en eksamen, setter han punktum for fem og et halvt års studium på universitetet, samt ett år på høyskole. Tidlig engasjerte han seg i fjellsportgruppa på Blindern, og han har også sittet i styret der. – En av grunnene til at jeg ble så aktiv der, er at det er mye stillesitting på studiet, og da er det fi nt å komme seg ut i helgene. Det er en stor kontrast, men det er bra, synes Morten.Turtoppen nådde han for et par år siden. – Midtveis i studiene var jeg på tur annenhver helg, enten med speideren eller studentgrupper for friluftsliv, husker han. Det siste halvåret har det blitt færre turer

enn tidligere på grunn av arbeidsmengden ved studiet.

Fjell og bre Fjell og særlig bre ligger nærmest turhjertet til Morten Ødegaard, til tross for at avstanden fra Oslo til steder der slikt er å fi nne er lang. – Bre er spennende og fascinerende. Jeg har vært med som fører på turer med folk som aldri har vært på bre før, og alle blir like fascinert. Det anbefaler jeg! sier Morten. Også tekniske fjellturer er noe av det han liker. – Snakker vi om risikosport? spør vi. – Jeg vil jo ikke kalle det risikosport. Men de som ikke har peiling, synes sikkert det høres skummelt ut, svarer Morten kjapt.

NSFs kurs Som et generelt turråd anbefaler han friluftskursene til Norges speiderforbund, der han har vært aktiv både som deltaker og instruktør. Brekurset i fjor var på Bøverbreen ved Krossbu på Sognefjellet, en av breene han virkelig også anbefaler, sammen med Eventyrisen på Svelnosbreen i Jotunheimen.– Det er mange fi ne breer i Norge. Og fl ere av de fl otteste er også blant de mest tilgjengelige hvis man først er i området. Nigardsbreen i Jostedalen er veldig fl ott. Der kan man ta båt nesten helt til brekanten hvis man ikke gidder å gå den halvtimen det tar, forklarer Morten. Selv har han lyst til å å

utforske den nordnorske naturen mer.

16-timersdager Men før planene for de store turene kan legges, må Morten altså gjennom siste innpurt på masteroppgaven. Den er på 100 sider, og få dager før levering handler det blant annet om hva som må ut av oppgaven. – Det har vært en del 16-timersdager i det siste, men jeg må nok innse at det ikke øker produktiviteten så fryktelig mye, smiler Morten. Hva som blir konklusjonen er fortsatt ikke sikkert, når vi møter ham en tirsdag ettermiddag i slutten av oktober. «Detta går bra, aldri i verda», skriver han på Facebook mandagen etter, men et drøyt døgn senere lyder statusen «Master levert!». I løpet av arbeidet har han også vært innom følgende status:«Naaaais! Velta et glass eplejuice oppi laptopen i helga, og når jeg nå skrudde den sammen igjen funger alt. Hurra for ThinkPad!»

Stavanger 2013 Morten Ødegaard, som også tidligere har vært med i landsleirstaber, har sagt ja til å jobbe med tekniske ting i kommunikasjonsetaten på landsleiren Stavanger 2013. – Jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe av det jeg kan, for en gangs skyld, ler han.

Teks

t: Al

exan

der

Vest

rum

Fot

o: E

spen

Will

ersr

ud

24

Digitalspeideren

SPEIDER-CV Navn: Morten Ødegaard Alder: 24 år Gruppe: 1. Kolbotn, Follo krets Aktuell: Har sittet i kretsstyret i Follo i snart to år. Deltaker og instruktør på en rekke av Norges speiderforbunds friluftskurs. Studerer informatikk på Universitetet i Oslo.

25

19112011

Hvor går neste tur?Korte eller lange turer. Små eller store oppdrag. Kontakt oss for leie av turbuss.

speider@tide.no | tidereiser.no | tlf. 05505

Vi kjører speiderne!Trygt - miljøvennlig - sosialt

Foto

© 2

011

Jean

ette

Lar

sen

Annonse:

Bålet og speider-arbeidet i Malawi

Bålet har vært menneskets følgesvenn gjennom mange år. Det varmer både kropp og sjel. Det samler mennesker, og gir rom til både samtale og ettertanke. En annen viktig funksjon oppleves der det ikke fi nnes annen varmekilde for å lage mat.

På samme måte som speidere bruker bål som varmekilde ved matlaging, bruker speidere i Malawi også bålet til å lage varm mat eller varme vann. Men bålene er forskjellig fra våre. De snakker om bål med steiner og bål uten steiner.

Med og uten steinerBål uten steiner er i hovedsak leirbål hvor speiderne underholder hverandre på forskjellig vis. Bål med steiner er kokebål. Tre steiner lagt i en trekant på bakken, og hvor tre stokker møtes inne i trekanten. Stokkene er greiner eller stammer fra trær med en hensiktsmessig diameter. Veden er tettvokst og brenner lett. Vedlikeholdet av bålet er enkelt, det er bare å skyve stokkene inn etter hvert som de brenner opp. Kasserollen plasseres på steinene. Der står den uten å velte.Kasserollen brukes også til steking.

Praktisk leirlivNøysomhet er en innarbeidet egenskap. Det opplevde jeg på kurset «Adult Leader Wood Badge Training» jeg var med på i Malawi. I tillegg til andre oppgaver ønsket jeg å lære hvordan speiderledere i Malawi trener på praktisk leirliv, og mat er et sentralt element – alltid. Frokosten bestod av brød, delvis uten smør, hardkokt egg som pålegg, og te. Lunsj og middag var stekt kjøtt fra geit, maisgrøt og masse av forskjellige grønnsaker. Høyre hånd ble brukt som spiseredskap. Vask av hender før måltidet var en innøvd og viktig prosedyre, likeså vask eller skylling av alt som inngikk i matlagingen.

PatruljeområdetBåde matlaging og samlingen omkring bordet hadde klare sosiale engasjement.

Praten gikk livlig omkring aktuelle tema. På kurset var det mye fokus omkring hvordan patruljeområdet blir utviklet, og likeså de personlige utfordringer som var gitt fra kursledelsen. Her var det krav om kunnskap som skulle høres og godkjennes av patruljens veileder.

Refl eksjonHjemreisen gav god tid til refl eksjon over hva jeg hadde opplevd. Det var tid til å trekke tråder fra et tidligere opphold i Sør-Sudan, og møtet med speidere der for mange år siden. Speiderarbeidet har to mål. Det ene er å lære seg praktiske og nyttige egenskaper. Det andre er samtidig å utvikle sosiale egenskaper som tjener landet. Dette skjer i patruljen hvor aktivitet utfordrer patruljens sosiale utvikling. Det kan være at vi har noe å lære – vi også.

Teks

t og

foto

: Arn

t J. Ø

vren

ess

Arnt J. Øvreness fi kk lære hvordan speiderledere i Malawi trener på praktisk turliv.

27

å lære seg praktiske og nyttige egenskaper. Det andre er samtidig å utvikle sosiale egenskaper som tjener landet. Dette skjer i patruljen hvor aktivitet utfordrer patruljens sosiale utvikling. Det kan være at vi har noe

Det andre er samtidig å utvikle sosiale egenskaper som tjener landet. Dette skjer i patruljen hvor aktivitet utfordrer patruljens sosiale utvikling. Det kan være at vi har noe

19112011

Bli med og skriv speiderhistorien!Speidermuseet har startet sitt eget Speider-historiske Leksikon – et wikipedia som nå har over 2000 artikler. Bli med og skriv din gruppes historie.

I fjor høst startet Speidermuseet med Speiderhistorisk leksikon. Et nettbasert leksikon som tar mål av seg til å samle norsk speiderhistorie.– Speidermuseet har forholdsvis god oversikt over de sentrale delene av forbundshistorien. Men gruppenes historie er ikke samlet på noen god måte. Det forsøker vi å bøte på nå. Mange grupper har egne jubileumsbøker og hefter, men de er spredt, og museet har ikke kopi av alt, forteller redaktør Carsten Henrik Pihl.

Foto

: Rag

nhild

Lan

gela

ndTe

kst:

Rag

nhild

Lan

gela

nd

SPEIDERHISTORISK LEKSIKON • Leksikon om norsk speiderhistorie,

basert på samme teknologi som wikipedia.

• Alle kan bidra, man må være registrert bruker.

• Over 2 000 artikler om grupper, personer, leirsteder og speiderhus.

• Maler for sider for grupper og personportretter.

• Å lage gruppens historieside kvalifi serer til Speidermuseets 100-årsmerke.

• Hvis du trenger hjelp til å legge inn informasjon - send en epost til red@speidermuseet.no.

• For hjelp - se http://leksikon.speidermuseet.no/hjelp.

• Du fi nner speiderhistorisk leksikon på http://leksikon.speidermuseet.no.

– Vi har i norsk speiding vært forholdsvis fl inke til å nedtegne organisasjonens historie. Men ikke i like stor grad å fortelle hva de enkelte har gjort. Det klarer vi nå å samle opp gjennom vårt leksikon. Wiki-teknologien gjør at det er lett å linke sammen informasjon om de ulike personene. Blant annet har vi samlet informasjon om alle 108 som har fått utmerkelsen Sølvulven opp gjennom tidene, sier Carsten Pihl.

Kalender og sakerPå Speiderhistorisk leksikon er det en kalender som gjør at du kan se hvilke hendelser som skjedde på hvilke datoer og hvilke år i speiderhistorien. Her ligger det inne stiftelsesdatoer til grupper, fødselsdager til kjente speidere, innvielse av speiderhus og hytter, dato for leirer og så videre.– Hver uke presenterer vi også «ukens artikkel», der vi trekker frem en artikkel som har gode historiske poenger og som er godt skrevet. Dermed kan man både få inspirasjon og lærdom, avslutter Carsten Pihl.

Redaktør Carsten Pihl oppfordrer alle speidere til å være med å skrive

gruppenes historie på Speiderhistorisk leksikon på internett.

Trekløver-Gilwell på Brownsea IslandFra den 28. juli til 4. august neste sommer er det klart for Trekløwer-Gilwell, og denne gangen er det på selveste Brownsea Island i England. Bli med og få muligheten til å utvikle deg selv som leder og menneske!

Flere har allerede meldt seg på Trekløver-Gilwell, og deltakertallet er så pass stort at det garantert blir kurs. Det er fortsatt mulighet til å melde seg på, og påmeldingen er fortløpende. – Trekløver-Gilwell blir avholdt i samme periode som OL i London. Vi anbefaler derfor at du søker tidlig. Jo tidligere du melder deg på, desto billigere er

reisemulighetene. Melder du deg på tidlig, vil du også være med på å påvirke innholdet i kurset, sier prosjektleder Hanne Mette Lundberg.

Utfordringer i ledelseTrekløwer-Gilwell er åpen for medlemmer i Norges speiderforbund som har fullført ny eller gammel grunntrening, har fylt

20 år og har vært aktiv leder i minst to år. Ledere fra Norges KFUK-KFUM-speidere og fra andre nordiske speiderforbund med tilsvarende erfaring, er også velkommen til å delta. På Trekløver-Gilwell får du utfordringer i ledelse. Speidermetoden blir brukt i praksis, og «patruljesystemet», «friluftsliv», «learning by doing» er sentrale elementer gjennom hele kurset. Kurset har en stor grad av deltakermedvirkning. Å være med på Trekløver-Gilwell gir deg blant annet personlig utvikling gjennom fellesskap og samarbeid med andre ledere, og økt kunnskap om og erfaring i ledelse.

DugnadSiden oppstarten i fjor høst har det til nå kommet over 2 000 artikler på Speiderhistorisk leksikon – informasjon lagt inn av speiderledere landet rundt.– Vi har til nå fått cirka 80 bidragsytere fra landet rundt. Mange har lagt inn litt informasjon, og så har vi en kjernegruppe som leverer mye stoff , forteller Carsten.Han peker også på at en del av historien som manglet har vært å se personers historie i sammenheng.

28

Hver post måtte beseires av oslospeiderne for å få ingredienser til kveldens kokkekonkurranse og måltid.

det du trives med- der du trives

Praktiske turartikler for alle speidere !www.eagleproducts.no

ARS Tursag, Japansk kvalitet,sammenleggbar, 17 cm blad,

turbo-cut, dobbelt herdet carbon stål,buet sagflate.

Kjelesett, anodisert aluminium.Vekt 850 g.

2 kjeler, 1,8 og 1,4 L, 1 stekepanne,1 kaffekj., 1 lokk, 1 håndtak, 2 kopper.

Army-kniv, vekt 150 g.Består av:

kniv, skje, gaffel, hermetikkåpner samt etui for belte.

Speiderkoppen, originalen.Vekt 74 g.

Sprekkgaranti.

Art.LW296

Art.TW62320

Art.800511

Art.GR17

Matglade oslospeidere på tur gjennom Østmarka

– Jeg er kjempefornøyd med helgen, og det virker det som at de andre er også, sa prosjektleder Eirik Riisnæs etter en hektisk, men veldig gøyal helg, da åtti speidere var samlet i Østmarka til MasterChef 2011.

Teks

t og

foto

: Kin

e St

ener

sen Det var Eirik og ti andre rovere fra 1. Nordstrand og

Manglerud speidergrupper som dro i trådene da omtrent åtti speidere rundet Mosjøen tredje helgen i september til det årlige storarrangementet MasterChef 2011. Det var totalt ti poster gjennom Østmarka som speiderne skulle besøke. Blant annet fi kk de prøve seg på pil- og bueskyting, kanopadling og pølsespising med bind for øynene. Hver post måtte beseires for å få ingredienser til kveldens kokkekonkurranse og måltid.

Falk vantDommerne bemerket at alle patruljene hadde fått seg et ordentlig og godt måltid, men det var til slutt Falk fra 1. Nordstrand som gikk av med seieren. Bjørn fra samme gruppe og 1. Vålerenga tok henholdsvis andre og tredje plass. Senere på kvelden, og på tross av litt regn, var det tid for nattkino. Passende nok så hele gjengen fi lmen «Det regner kjøttboller». På søndag var det også opplegg for småspeiderne. Etter at hinderløypa var gjennomført både en og to ganger, var det deres tur til å prøve seg på kokkekunsten og pannekakesteking - og - spising. Alt i alt, en spektakulær turopplevelse med mye god mat og mye moro.

29

tid for nattkino. Passende nok så hele gjengen fi lmen «Det regner kjøttboller». På søndag var det også opplegg for småspeiderne. Etter at hinderløypa var gjennomført både en og to ganger, var det deres tur til å prøve seg på kokkekunsten og pannekakesteking - og - spising. Alt i alt, en spektakulær turopplevelse med mye god mat og mye moro.

«Det regner kjøttboller». På søndag var det også opplegg for småspeiderne. Etter at hinderløypa var gjennomført både en og to ganger, var det deres tur til å prøve seg på kokkekunsten og pannekakesteking - og - spising. Alt i alt, en spektakulær turopplevelse med mye god mat og mye moro.

19112011

Teks

t: Si

lje H

øysæ

ter

• Fo

to: E

spen

Will

ersr

ud

Bli med på Fjellederkurset!

Drømmer du om hvite vidder hvor bare fantasien og snøskredfaren setter grenser for hvor du kan gå? Tenker du at snø gir fantastiske muligheter for lek, friluftsliv og som alternativ bolig? Har du lyst til å lære mer om turliv vinterstid?

– Vårt mål er at du skal utvikle deg som leder og øke din egenferdighet i vinterfriluftsliv, forteller kursleder Heidi Ryen. Med utgangspunktet: «Tur etter evne» legges det vekt på hvordan man planlegger og gjennomfører sikre

Teori og praksisStore deler av kurset foregår utendørs, men Norges speiderforbunds fjellhytte Solstølen vil også bli nyttet til noen av overnattingene. Solstølen ligger stemningsfullt til i spennende og variert terreng på Haugastøl. Programmet er en kombinasjon av teori og mye praksis. Mye av læringen skjer gjennom erfaring, opplevelser, diskusjon, ettertanke, prøving, og kanskje feiling, for så å få til.

For å være med på Fjellederkurset må du beherske å gå på ski med sekk pakket med overnattingsutstyr. – Turene varer det meste av dagen, men vi skal oppleve, prøve og lære, ikke prestere kilometre eller sette løyperekord, presiserer Heidi.

22 millioner barn er på flukt fra krig og konflikt.

17. desember kan du gjøre en forskjell.

Lørdag 17. desember er TV2 sin innsamlingsaksjon, Artistgallaen. I år går inntektene til Flyktninghjelpen og barn på flukt. Målet å få flere nye faste givere. Vi har fått med oss mange engasjerte og profilerte mennesker som vil delta på TV-sendingen. Dette vil dermed bli en skikkelig dugnadskveld på TV2 hvor vi sammen bidrar til å gjøre en forskjell.

Hold av 2.5 timer til julens viktigste program Bli fadder - send ‘fadder’ til 1960

og opplevelsesrike turer i vinterfjellet.Deltakerne blir delt inn i patruljer, hvor lederrollen går på rundgang, og den enkelte vil få god erfaring i å lede andre i ulike aktiviteter som skigåing og lek på ski, veivalg og orientering, overnatting og matlaging.

30

Ingredienser (4 porsjoner):600 gram valgfritt kjøtt1 rødløk4 båter hvitløk2 ss ingefær2 ss matolje2 dl kokosmelk1 ss brunt sukker2 ts saltgrillspyd

250 gram couscous2 ½ dl vann1 hakket rødløk1 glass soltørkede tomater4 ss olivenolje

Marinerte grillspyd og couscous

Rask og god turmat på bål eller grill, med noen enkle forberedelser før turen starter.

1 ss malt spisskummen2 ss karri2 ts grovhakket pepper1 ts salt

Fremgangsmåte:• Før avreise kuttes kjøtt opp i passende

store biter, og legges i en boks sammen med rødløk, hvitløk og ingefær som fi nhakkes. Matolje, kokosmelk og brunt sukker tilsettes sammen med saltet. Alt blandes godt og settes i kjøleskapet frem til avreise.

• Rødløk hakkes, og puttes i en boks sammen med de soltørkede tomatene, pepper og olivenolje. Spisskummen, karri

Teks

t og

foto

: Esp

en W

iller

srud og salt puttes i en pose eller boks.

• En halvtimes tid før maten skal tilberedes, legges grillspydene i vann.

• Kok opp vann til couscous mens du trer kjøttet på grillspydene. Grillspydene legges på grillen, og stekes til kjøttet er gjennomstekt og gylden på begge sider. Restene av marinaden kan godt freses i pannen for å få en liten ekstra saus til kjøttet.

• Couscous tilsettes vannet når det har kokt opp, og kjelen settes av med et lokk etter at krydderet er tilsatt.

• Legg opp couscous på en tallerken med rødløk, soltørket tomat, pepper og olivenoljeblandingen, og legg et ferdiggrillet grillspyd på toppen.

31

Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt Couscous tilsettes vannet når det har kokt opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at

Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og olivenoljeblandingen, og legg et olivenoljeblandingen, og legg et olivenoljeblandingen, og legg et ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen.

opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at opp, og kjelen settes av med et lokk etter at

Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken Legg opp couscous på en tallerken med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og med rødløk, soltørket tomat, pepper og olivenoljeblandingen, og legg et olivenoljeblandingen, og legg et olivenoljeblandingen, og legg et olivenoljeblandingen, og legg et ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen. ferdiggrillet grillspyd på toppen.

19112011

Hva er Fairtrade?De nye speiderskjortene er Fairtrade-merket, men hva betyr egentlig det?

Internasjonal merkeordningFairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan bønder og arbeidere selv bekjempe fattigdom. Fairtrade-systemet er bygget opp rundt et sett internasjonale standarder som følges av dem som dyrker råvarene og dem som er involvert i handelen. En ekstern kontrollorganisasjon sertifi serer og kontrollerer kooperativer, plantasjer og handelsleddene. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket bidrar du direkte til fattigdomsbekjempelse.

Alle kan bidraTanken bak Fairtrade er at du og jeg skal kunne gjøre en forskjell i våre daglige gjøremål. Fairtrade har en e� ekt hver gang det kjøpes et produkt med merket på. Uten forbrukere vil ikke merkeordningen fungere. Og jo fl ere varer vi kan kjøpe og velge imellom, desto større e� ekt oppnår vi i fattige land.

Bønder og arbeidere i fattige landMange av varene vi kjøper i Norge kommer fra fattige land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.Varene er dyrket av bønder og arbeidere som ofte lever i ekstrem fattigdom. Det er krevende å bekjempe denne fattigdommen, men ved hjelp av Fairtrade tar de store skritt i riktig retning hvert eneste år. Først og fremst får bøndene en rettferdig betaling for råvarene sine, og bedre arbeidsforhold. Videre jobber Fairtrade for å bygge opp lokalsamfunnet med en «premium», som er en ekstra pott penger som leverandørene må betale gjennom merkeordningen. «Premiumen» skal brukes til sosiale prosjekter i lokalsamfunnet, som skole, sykehus, rent vann eller vei. Arbeiderne har også rett til å organisere seg, det er forbud mot barne- og slavearbeid, og dessuten er det strenge krav til sikkerhetsutstyr.

Ønsker du mer informasjon om Fairtrade, se www.fairtrade.no.

32

Stolt ambassadør

Charlotte Thorstvedt, mest kjent som dj, programleder og modell, bestemte seg for å bli Fairtrade-ambassadør for omtrent et år siden.

Charlotte er levende opptatt av samfunnsansvar, rettferdighet og Fairtrade. Hun liker Fairtrade spesielt godt fordi hun mener det er et effektivt og konkret virkemiddel. – Jeg er veldig stolt av å være ambassadør for Fairtrade. I februar fi kk jeg lov å være med til Ghana for å se hvordan Fairtrade fungerer med egne øyne. Det var en fantastisk opplevelse å høre historiene til arbeiderne på plantasjene. De fortalte entusiastisk om hvor bra

Fairtrade-sertifi serte bønder i India dyrker bomullen som speiderskjortene er laget av. (Foto: Kennet Havgaard)

40 øre ekstra per kilo

Bomullen som speiderskjortene er laget av, er dyrket av bønder i India som er Fairtrade-sertifi serte. Ved å selge bomull gjennom Fairtrade-systemet mottar bøndene stabile inntekter.Hva er Fairtrade?

Dyrking av bomull er en spesielt viktig inntektskilde i Vest- og Sentral-Afrika, India, Pakistan og Sentral-Asia. Det dyrkes også bomull i vestlige land, men da ofte med statlige subsidier. Et resultat av dette er svært lave råvarepriser på bomull, noe som gjør livet særdeles vanskelig for mange bomullsbønder i Asia og Afrika. I tillegg til lave råvarepriser, er store skader på både mennesker og miljø et annet resultat av bomullsproduksjonen. Det sies at en fjerdedel av alle sprøytemidler i verden brukes på bomullsavlinger.

Fattige bønderI India fi nnes det millioner av bønder som prøver å livnære seg på bomullsproduksjon. Majoriteten av bøndene er svært fattige og lever på under 1,25 dollar per dag. Landsbyer mangler både infrastruktur, medisinske fasiliteter og mulighet for skolegang, og det er dårlig med sanitære forhold og lite rent drikkevann. Speiderskjortene er laget av bomull som er dyrket av bønder i India, men i tillegg er speiderskjortene Fairtrade-merket. Det betyr at bomullene som skjortene er laget av, er dyrket av bønder i India som er Fairtrade-sertifi serte.

Får stabile inntekterVed å selge Fairtrade-sertifi sert bomull mottar bøndene stabile inntekter, samt Faitrade-premium. Det er en ekstra pengesum som på bomull er 40 øre per solgte kilo. Disse pengene blir satt på en egen konto som skal gå til fellesskapet, i form av for eksempel helsetilbud eller skole. Bøndene kan også motta 60 prosent betaling på forhånd, noe som gjør at de slipper å ta opp dyre lån i starten av innhøstingen. Fairtrades mijøstandarder krever blant annet at man minsker bruken av sprøytemidler og at det er tiltak mot jordrotasjon. Dette fører til bedre helse og livskvalitet både for bomullsbøndene og menneskene som lever i områdene.

Charlotte Thorstvedt er Fairtrade-ambassadør og har sett

med egne øyne at Fairtrade fungerer. (Foto: Fairtrade)

Fairtrade-ordningen var for dem, at de følte seg trygge på sin arbeidsplass, og at Fairtrade-premium-pengene virkelig hadde hjulpet hele landsbyen. Vi traff barn som hadde fått uniformer, skolebøker og ordentlige klasserom. Det var en rørende opplevelse, og det bekreftet for meg at Fairtrade er noe som virkelig fungerer, sier Charlotte Thorstvedt.

33

19112011

MedlemskontingentÅ drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Vi oppfordrer derfor alle som ønsker å være speidere til å betale kontingenten innen betalingsfristen. Betaler dere innen den oppgitte fristen, unngår dere betalingspåminnelse. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer.

Medlemsfordeler• Mange nye venner• Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets

beste ledertreninger• Mange fl otte opplevelser på møter

og turer• Medlemsbladet Speideren og et

eget tipsblad for din aldersgruppe 4 ganger i året

• Rabatt på leie av fl otte speidereiendommer og speiderbåter

• Ulykkesforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund

• Rabatt på kjøp hos Boots apotek. • 10% rabatt på ordinære varer og

10% tilleggsrabatt på tilbudsvarer i nettbutikken www.stormberg.no. Oppgi rabattkode nsf2011.

Som medlem i Norges speiderforbund har du noen rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap.

Medlemsnummeret dittAlle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no.

Norges speiderforbundBesøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 OsloPostadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 OsloTelefon: 22 99 22 30E-post: nsf@speiding.nowww.speiding.no

Medlemsinformasjon

NSFs Hederstegn• Bjørn Gabrielsen, tildelt fra Fredrikstad

FSK speidergruppe• Anders Myhr Nielsen, tildelt fra Komité

speiding• Hans Olav Hygen, fra Komité speiding• Ole Johansen, fra Speiderstyret• Jan-Erik Kihlgren, fra Tåsen

speidergruppe• Helge Gabrielsen, fra Madla

speidergruppe/Stavangerspeiderne• Tor Magne Andersen, fra Madla

speidergruppe/Stavangerspeiderne• Arve Saastad, fra Vestfold krets

Æreskniv• Toril Margrete Nelson, Arna MSK

speidergruppe• Helge Nelson, Arna MSK speidergruppe• Eldrid Grytøyr, Arna MSK speidergruppe• Jarle Lysebo, Arna MSK speidergruppe• Adeline Bøhn Karlsen, 1. Fredrikstad

speidergruppe• Beate Bertheau Johannessen, 1.

Fredrikstad speidergruppe• Jostein Træen, 1. Laksevåg

speidergruppe• Anne Kristine Sirnes, Strand Jørpeland

Utdelinger av Hederstegn og Æreskniv

speidergruppe• Dag Olav Brækkan, 1. Eidsvoll

speidergruppe• Per Arvid Lunden, Evje BK speidergruppe• Bjørn Johannes Neef, Metodistkirkens

speiderkorps• Leif Tore Markman, Metodistkirkens

speiderkorps

• Knut Olav Seland, Metodistkirkens speiderkorps

• Nottolv Vangstad, 1. Vegårshei MSK speidergruppe

• Inger Solvang, Oslo FA 3. korps speidergruppe

• Gerdine Selbekk, Sør-Trøndelag krets• Bente Karin Roel, Gudbrandsdal krets• Laila Hole, Gudbrandsdal krets

Hederstegn for ikke-speidere• Kjell Arnesen • Anne Sjømæling

Flere har fått tildelt Norges speiderforbunds Hederstegn og Æreskniv til nå i år.

Torsdag 1. september delte Rolvsøyspeidernes foreldreforening ut Norges Speiderforbunds Hederstegn til

ikke-speidere til Kjell Arnesen.  Kjell har vært med i foreldreforeningen i over 30 år, og har gjort en spesiell stor

innsats for speiderarbeidet på Rolvsøy. Her får Kjell Arnesen overlevert hederstegnet av gruppeleder Lasse

Kristiansen. (Foto: Privat)

34

drives for Speider-Sport og Norges speiderforbund av Bli – Sett Via Scandinavia.

SPEIDING KLER MEG

599,- 699,-

Turklær utvalgt etter Speidermetoden

400,-

120,- 450,-500,-120,-2 par kr

599,-599,-1. lag

699,-699,-699,-2. lag

Ny speiderskjorte Barne str. 8-14 år + skjerf + knute = kr.

Ny Speiderskjorte dame eller herre modell + skjerf + knute kr.120,-

str.inndeling. 34-36, 37-39, 40-42, 43,45

+ + +

Julegavetilbud

+ ++ 400,-

Vått, kaldt og trangtEn fi n høstlørdag lot noen vandrere fra Nedre Buskerud Krets en tørr og fi n høstdag være som den var, og gikk under bakken der vannet renner og det er kaldt og trangt. Grottene ved Skrim var målet for helgens tur, og fl ere fi kk testet egne grenser når man måtte legge seg ned i det kalde vannet og krype inn i mørket.

Tekst og foto: Espen Willesrud