Strategiplan Sandnes Bibliotek 2016-2020 · 2017. 6. 15. · STRATEGIPLAN SANDNES BIBLIOTEK 2016-2020 side 5 1.1.3 Kulturarenaplan 2014-2020 Bystyret gjorde følgende vedtak i sak

Sandnes kommune

Strategiplan Sandnes Bibliotek 2016-2020

Svihus, Helene H. (Bibliotek)

Sandnes Kommune

[Dato]

STRATEGIPLAN SANDNES BIBLIOTEK 2016-2020

side 1

SAMMENDRAG

Bruken av biblioteket har endret seg fra at bibliotek kun var et sted for å innhente informasjon,

kunnskap og kulturuttrykk i form av fysiske medier til å bli en arena for opplevelser, aktiv

formidling, produksjon, møteplass og debattarena. Dette endrer rollen som biblioteket har.

Det stilles derfor nye krav og forventninger, - informasjon og kulturuttrykk er blitt ferskvare,

der øyeblikkelig tilgang og tilgjengelighet avgjør bruk. Staten har også gitt nye føringer i Lov

om folkebibliotek 1 . Retningslinjer for hvordan de bibliotekpolitiske mål skal oppnås er

utarbeidet i Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 20182.

Det er den enkelte kommune sitt ansvar å utvikle gode bibliotek. For å kunne gi best mulig

bibliotektjenester innenfor bevilgende rammer vil Sandnes bibliotek være aktive i

utviklingsarbeid. De rollene som er gitt folkebibliotek i revidert Lov om folkebibliotek 2014

skal synliggjøres. I loven fremheves rollen folkebibliotek har som møteplass og debattarena,

samt behovet for å utvikle biblioteket som aktiv kunnskapsformidler der både digitale, fysiske

og sosiale ressurser skal ses i sammenheng.

Biblioteket legger til rette for kunnskapsdeling, sosial læring og produksjon. Fra å være tause

bærere av kunnskap skal biblioteket utvikle seg til aktive formidlere. I dag handler bibliotek

i stor grad om å identifisere, skape og dele kunnskap. Kunst og kulturuttrykk skal stimulere

og skape tilhørighet og identitet

Sandnes bibliotek skal utvikle seg til å bli et levende litteratur hus. Biblioteket skal være en

smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap, stimulere til frie tanker og ytringer, skape

gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk og debatt, lokalt, regional og globalt.

Strategiplanen gir en oversikt over de mål og visjoner, strategier og tiltak som skal utvikle

Sandnes bibliotek til et godt og framtidsriktig folkebibliotek i Sandnes. Dokumentet består

av 2 deler: bakgrunn for strategien med visjoner, mål og verdier etterfulgt av strategier og

tiltak. Det er utarbeidet strategier og tiltak til tre hovedområder:

o Sandnes bibliotek som kunnskapssentrum

o Sandnes bibliotek som kultursentrum

o Sandnes bibliotek som møteplass

1 https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2013-06-21-95 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/e1dd0466444d4d5d9d02e8d6897d38fb/nasjonal_bibliotekstrategi_2015-2018.pdf

https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2013-06-21-95

https://www.regjeringen.no/contentassets/e1dd0466444d4d5d9d02e8d6897d38fb/nasjonal_bibliotekstrategi_2015-2018.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/e1dd0466444d4d5d9d02e8d6897d38fb/nasjonal_bibliotekstrategi_2015-2018.pdf


side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE

Sammendrag ............................................................................................................................................. 1

1. Innledning ......................................................................................................................................... 4

1.1 Sandnes kommune- Biblioteket i planverket .................................................................................. 4

1.1.2 Kommunedelplan kultur 2011-2020 ........................................................................................ 4

1.1.3 Kulturarenaplan 2014-2020 ..................................................................................................... 5

2. Situasjonsbeskrivelse av Folkebibliotek ............................................................................................. 5

2.1 Biblioteket – kommunens største kulturinstitusjon ......................................................................... 5

3. Hvorfor bibliotek ................................................................................................................................ 6

3.1 Bibliotekets formål ......................................................................................................................... 6

3.2 Bibliotekets grunnpilarer .............................................................................................................. 7

3.2.1 Ytringsfrihet ............................................................................................................................. 7

3.2.2 Fellesgoder ............................................................................................................................... 7

3.2.3. Kvalitet ................................................................................................................................... 8

3.3 Bibliotekets roller ............................................................................................................................ 8

3.3.1 Kunnskapssentrum for alle ......................................................................................................... 8

3.3.2 Kultursentrum og møteplass for alle ........................................................................................... 8

4. Muligheter og utfordringer ................................................................................................................. 9

4.1 Bibliotekets ulike roller .................................................................................................................. 9

4.2 Brukerne i sentrum ......................................................................................................................... 9

4.3 Digital teknologi og globalisering ................................................................................................ 10

4.4 Brukerundersøkelse ...................................................................................................................... 10

4.4.1 Kunnskapssentrum ................................................................................................................. 10

4.4.2 Kultursentrum og møteplass .................................................................................................... 11

4.5 S W O T ....................................................................................................................................... 11

4.6 Framtidsbeskrivelser fra fagansvarlige bibliotek .......................................................................... 12

4.7 Framtidsbeskrivelse fra prosjektgruppe og styringsgruppe ........................................................... 13

5. Biblioteket visjon, verdier og Hovedmål ............................................................................................ 15

5.1 Visjon ........................................................................................................................................... 15

5.2 Verdier .......................................................................................................................................... 15

5.2.1 Kultur og kunnskap til alle ....................................................................................................... 15

5.2.2 En viktig og sentral møteplass i Sandnes ................................................................................. 15

5.2.3 Sandnes bibliotek i sentrum for framtiden ................................................................................ 15

5.3 Hovedmål ..................................................................................................................................... 16

5.3.1 Bibliotek som kunnskapssentrum .......................................................................................... 16

5.3.2 Biblioteket kultursentrum ...................................................................................................... 16

5.3.3 Biblioteket som møteplass ..................................................................................................... 16

6 Sandnes bibliotek mål og strategier ................................................................................................... 17


side 3

6.1 Kunnskapssentrum ........................................................................................................................ 17

6.2 Kultursenter og møteplass ............................................................................................................. 21

6.3 Handlingsplan ............................................................................................................................... 24


side 4

1. INNLEDNING

Formannskapet vedtok i møte den 11.09.2012 oppstart av Strategisk plan Bibliotek. Strategisk plan for

Sandnes bibliotek skal beskrive hvordan biblioteket skal utføre sitt samfunnsoppdrag. Planen skal

inneholde mål og tiltak for å videreutvikle et framtidsrettet bibliotektilbud og krav til omstilling og

nytenkning.

Som et sentralt grunnlag for strategiplanen ligger revisjon av «Lov om norske folkebibliotek», iverksatt

01.01.2013. Denne loven gir folkebibliotek en styrket rolle i forhold til møteplass funksjon og

debattarena. I Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018 er det føringer for hvordan staten skal nå sine

bibliotekpolitiske mål. Det er opp til hver enkelt kommune å sikre en strategi som underbygger

målformuleringen i denne planen. Sandnes bibliotek gjennomførte en omfattende brukerundersøkelse i

2013. Målet med brukerundersøkelsen var å sikre brukerinnflytelse i tjenesteutviklingen. Det var et

eksternt byrå som gjennomførte denne undersøkelsen for Sandnes bibliotek. Resultat og analyser av

brukerundersøkelsen danner ett av grunnlagene for utarbeidelsen av en strategiplan for Sandnes

bibliotek.

Arbeidet med strategiplanen startet høsten 2012 og vil fullføres i 2015. Arbeidet har hatt en politisk

styringsgruppe og en administrativ styringsgruppe.

1.1 Sandnes kommune- Biblioteket i planverket

1.1.2 Kommunedelplan kultur 2011-2020

Folketallsutviklingen, utviklingen av befolkningssammensetningen og Sandnes utvikling mot

en stor-by stiller krav til et utvidet kulturformidlingstilbud for alle. Kommunedel plan kultur

omfatter forslag til mål og strategier innenfor en rekke dybdeområder og omfatter tiltak

innenfor ansvarsområdet til alle kulturinstitusjoner og kommunale enheter som arbeider med

kultur. Planen tar utgangspunkt i et kultursyn som ser på kultur som en ressurs, både for

personlig utvikling, for samfunnsbygging og for identitetsbygging. Planen tar dessuten

utgangspunkt i at kultur er for alle.3

Kommunedelplanen for kultur har som et av sine mål at det skal være tilstrekkelige og

egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling. Både planlegging av nye bydeler og

fortetning i eksisterende områder krever en gjennomtenkning av hvilke konsekvenser dette

skal få for arbeidet med kulturbygg.

Kravene som stilles til kulturlokaler endres. Mange kulturaktiviteter preges nå av at

kulturuttrykkene smelter sammen slik at en og samme aktivitet kan ha elementer av både

musikk, dans og ulike visuelle uttrykk. Dette stiller nye krav til utforming av, utstyr i og

drift av lokalene. Også kravene til kvalitet i innhold i aktivitetene stiger, også i

fritidskulturlivet. Dette gjør at kravene til fleksibilitet i lokalene stiger slik at de kan

tilpasses de ulike kulturaktivitetene som skal foregå i lokalene.

Følgende tiltak gjelder for Folkebiblioteket:

Sandnes bibliotek skal styrkes som kultur-formidler, som formidler av kunnskap og som

senter for informasjon og integrering

Styrking av Den kulturelle skolesekken med vekt også på lokalproduserte tiltak

Formidlingsarbeidet ved byens kulturinstitusjoner opprettholdes

Koordinering av aktivitet i hver bydel.

3 Kommunedelplan kultur Sandnes kommune 2011-2020; https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/resultatenheter/kultur/kommunedelplan_kultur/Komm unedelplan_for_Kultur_i_Sandnes_2010_2020_endelig.pdf

https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/resultatenheter/kultur/kommunedelplan_kultur/Komm%20unedelplan_for_Kultur_i_Sandnes_2010_2020_endelig.pdf

https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/resultatenheter/kultur/kommunedelplan_kultur/Komm%20unedelplan_for_Kultur_i_Sandnes_2010_2020_endelig.pdf


side 5

1.1.3 Kulturarenaplan 2014-2020

Bystyret gjorde følgende vedtak i sak 74/13 under behandlingen av kulturmeldingen for 2013:

” By-styret ber om at det legges frem en kulturarenaplan første halvår 2014”. Følgende

strategier bør også kunne gjelde folkebiblioteket grunnet ny lov om folkebibliotek:

Behovet for kultur- og fritidsarenaer som kriterium ved overordnet planlegging

Flerbrukstenkning ved alle nye kommunale bygg og ved større renovering

Bedre tilrettelegging av eksisterende bygg

Prioritering av bydeler med dårlig dekning

2. SITUASJONSBESKRIVELSE AV FOLKEBIBLIOTEK

Folkebibliotekene eies og driftes av kommunen. Folkebibliotekene er et ledd i et nasjonalt

biblioteksystem som består av Nasjonalbiblioteket, Fylkesbibliotek, bibliotekene i

grunnskolen, bibliotekene i de videregående skolene, fagbiblioteker som eies og driftes av

offentlige og private institusjoner.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for nasjonale bibliografiske funksjoner, og innsamling,

oppbevaring og formidling av norske medier og andre nasjonale bibliotekoppgaver.

Fylkesbibliotek har ansvar for faglig rådgivning, kurs og møter.

Fag- og forskningsbibliotek er del av et universitet, høyskole, forskningsinstitutt eller annen

offentlig eller privat institusjon

Skoleverket har ansvar for skolebibliotek, med Utdanningsdirektoratet som fagorgan.

Folkebibliotekene eies av kommunen

Kulturutredningen 2014 4 beskriver situasjonen som «bekymringsvekkende, gitt den

kjerneoppgave folkebibliotekene har som kulturell og kompetansegivende møteplass og

kunnskaps- og kulturformidler for helde befolkningen.» Bekymringen begrunnes med at

bibliotekene er «systematisk underfinansiert og nedprioritert.»

2.1 Biblioteket – kommunens største kulturinstitusjon

Sandnes bibliotek ble opprettet i 1876. Bokstammen i Sandnes bibliotek er bygget opp

gjennom 139 år med bøker som er utgitt så tidlig som 1810. Samlingen til biblioteket består i

dag av 140 000 titler der mye av Sandnes lokalhistorie er bevart.

Biblioteket består av hovedbiblioteket og filialer på Høle og Riska. Organisasjonen har til

sammen 17,3 årsverk fordelt på 18 ansatte. Virksomheten består av drift av biblioteket, aktiv

litteratur og musikkformidling, programvirksomhet, nettsider og sosiale medier.

Hovedaktiviteten er ved Hovedbiblioteket og i tillegg drives bydelsrettede tjenester tilbud til

4 https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdf


side 6

eldre som ikke kan komme til biblioteket på egen hånd, tilbud til alle skoler om veiledning og

utvelging av litteratur til leseprosjekter, målrettet formidling til alle barnehagene i kommunen,

leksehjelp, språkkafe og tilretteleggelse for å avlegge eksamener, språkkurs og filialer på Høle

og Riska.

Sandnes bibliotek hadde i 2014 et besøk på 288 940 og trenden øker. Totalt ble det utlånt

264 723 medier. I tråd med kommunens målsetning om satsning på barn og unge var 50% av

totalt utlån til denne målgruppen. Biblioteket har i 2014 gjennomført 100 ulike arrangement,

derav 40 for barn. Biblioteket som kultursentrum gjenspeiles i tilbudet som omfatter

forfattermøter, konserter, fortellerstunder, trylleforestillinger, møter med terapidyr, debatter og

litteraturfestival i november.

3. HVORFOR BIBLIOTEK

Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, jo større behov er det for arenaer der man kan

møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Slike arenaer oppstår ikke

spontant. En kvalitet bibliotekene har er de brukes på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske

skillelinjer. Generelt bibliotekbruk øker med høyre utdanning, mens andre bruker biblioteket

mer som en variert møteplass. Dette åpner for å utvikle møteplass funksjonen og kultur

aktivitetene til et fellesskap på tvers av skillelinjer.

Det er anslått at 80% av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser.

Befolkningens kunnskap, kompetanse og holdninger er ikke statiske med utvikles og blir

dermed avgjørende for samfunnet.5

Biblioteket kjennetegnes ved at det har en mer sammensatt betydning for brukerne enn andre

institusjoner. Det er et åpent tilgjengelig rom der man kan veksle mellom ulike roller, som for

eksempel forelder, venn, arbeidstaker, student eller samfunnsdebattant.

3.1 Bibliotekets formål

Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til

informasjon og kunnskap er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne delta i den offentlige

debatten og kunne fremme sine interesser ovenfor de som styrer. Det er dessuten et mål å legge

til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet

er viktig.

Enhver bibliotekstrategi må etableres med utgangspunkt i lovverket som regulerer all

folkebibliotekvirksomhet i Norge. Lov om folkebibliotek, iverksatt fra 01.01. 2014, peker ut

en kurs for folkebibliotekene. Det legges mer vekt på aktiv formidling, offentlig samtale og

uavhengig debatt.6 Oppdraget er formulert slik:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen

kulturellvirksomhet gjennom i aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til

disposisjon for alle som bor i landet.

5 Jf. ST. meld. Nr30(2003-2004): Kultur for læring kap. 3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?q=kultur for læring&ch=3 6 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-135-l-20122013/id724286/?ch=1&q=

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?q=kultur%20for%20læring&ch=3

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/?q=kultur%20for%20læring&ch=3

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-135-l-20122013/id724286/?ch=1&q


side 7

Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og

aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem 7

Den nye formålsparagrafen vektlegger rollen som arena og som litteraturformidler. Biblioteket

er lokalt forankret og vil alltid befinne seg i spennet mellom de gode nasjonale løsningene og

lokale tilpasninger.

Samfunnsoppdraget til biblioteket tilpasses derfor en ny tid. I spennet mellom tradisjon og

nyskapning. Biblioteket skal skape debatt, sette ting på dagsorden og biblioteksjefen har fått

rollen som uavhengig redaktør. Samtidig skal biblioteket og ta vare på kulturarv, tradisjon og

ivareta felles grunnverdier i samfunnet slik som retten til deltakelse, identitetskapning og

tilhørighet. Biblioteket forvalter dermed en viktig del av kulturarven og bidrar til

demokratiforståelse, representerer vår felles hukommelse og er en institusjon som binder

samfunnet sammen.

3.2 Bibliotekets grunnpilarer

Bibliotekenes grunnpilarer tar utgangspunkt i at den enkelte skal ha mulighet til opplevelse,

læring og personlig utvikling gjennom hele livet. Praksis bygger blant annet på «Veiledende

etiske retningslinjer for bibliotekansatte»8. Denne fremhever spesielt tre verdier som er viktig

for bibliotekene; ytringsfrihet, fellesgoder og kvalitet.

3.2.1 Ytringsfrihet

Lov om folkebibliotek gir bibliotekene en uavhengig rolle som garantist for ytringsfrihet. Alle

skal gis muligheten til å oppleve tilhørighet og eierskap til biblioteket. Ved å gi tilgang til all

slags viten og alle slags meninger, skal biblioteket fremme ytringsmangfold og demokrati.

Samlinger eller tilbud skal ikke begrenses eller sensureres med mindre de er i strid med norsk

lov.

3.2.2 Fellesgoder

Bibliotekenes grunnleggende funksjon har vært å dele informasjons- og kunnskapsgoder. Med

informasjonssamfunnet er knappheten på informasjon endret til overflod. Bibliotekene må søke

fram og gi befolkningen reel tilgang til informasjon som finnes digitalt. For å unngå å

ekskludere brukere, må bibliotekene basere sine digitale tjenester på åpen kildekode der det er

mulig, framfor å involvere kommersielle selskaper med egne interesser. Bibliotekene deler og

skaper verdier 8

7 Lov om folkebibliotek, kap 1, §1. Kommunen har uthevet endringene. 8 Se http://norskbibliotekforening.no/ressurser/etikk/

http://norskbibliotekforening.no/ressurser/etikk/


side 8

3.2.3. Kvalitet

Kvalitetsbegrepet er i denne sammenheng nær beslektet med relevans. Det gjelder spesielt på

to områder: tjenester og service. Bibliotektjenester av høy kvalitet forutsetter at de ansatte har

gode kunnskaper om publikum og hva biblioteket har å tilby. God service krever gode

relasjoner til brukerne, basert på engasjement, kunnskap og erfaring.

3.3 Bibliotekets roller

Folkebibliotekene er åpne og gratis for alle, uansett språk og kultur, og er en viktig formell og

uformell flerkulturell læringsarena. Samfunnsoppdraget er tilpasset en ny tid i spennet mellom

tradisjon og nyskaping. Biblioteket ivaretar viktige felles grunnverdier i samfunnet, slik som

retten til deltakelse, identitetsskaping og tilhørighet. Det forvalter en viktig del av kulturarven

og bidrar til demokratiforståelse, representerer vår felles hukommelse og er en institusjon som

binder samfunnet sammen.

3.3.1 Kunnskapssentrum for alle

Et godt folkebibliotek med sine

kunnskapsressurser er en berikelse for

lokalsamfunnet.

Biblioteket skal være fysisk og digitalt

tilgjengelig for innbyggerne.

Folkebibliotekene er åpne og gratis for alle,

uansett språk og kultur, og er en viktig

formell og uformell flerkulturell

læringsarena. Biblioteket skal også

formidle og legge til rette for uformell

kompetanse. Som kunnskapssentrum gir biblioteket tilgang til all den kunnskap som finns

tilgjengelig i trykte eller digitale medier, enten gjennom egne samlinger eller gjennom å

samarbeide med andre bibliotek. Å gjenfinne og samle den beste informasjonen på internett,

fra andre bibliotek, arkiv, universitet og undervisningsinstitusjoner er mer påkrevet enn noen

sinne.

Som et tverrfaglig kunnskapssentrum indikerer det samarbeid mellom bibliotek og mellom

bibliotek og andre institusjoner. Det skal finnes et nært samarbeid mellom skolen og

biblioteket, biblioteket har også en god oversikt over hvilke behov finnes blant studenter, i

voksenopplæringen og de som mer uformelt fordyper seg i ulike emneområder.

3.3.2 Kultursentrum og møteplass for alle

Dette temaet er den viktigste endringen i den nye bibliotekloven:

«Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og

debatt». I den gamle lova var ikke dette nevnt. Likevel har det utvikla seg en praksis der

biblioteket har møte og arrangement, både aleine og sammen med andre.

Biblioteket er et lavterskeltilbud, der alle har rett og anledning til å finne et rom som kan passe.

I og med at det er gratis er det heller ikke noe kjøpepress. Den uformelle møteplassen er også

viktig. En skal ikke på noe arrangement, men møter kjentfolk og slår av en prat. Mange


side 9

opplever også å komme i kontakt med nye folk i lokalsamfunnet, f.eks. ved at en oppdager

felles interesser når en ser på samme plass i bokhylla eller i tidsskrifts avdeling.

4. MULIGHETER OG UTFORDRINGER

4.1 Bibliotekets ulike roller

Det er til enhver tid brukeren og samfunnsutviklingen som definerer bibliotekets rolle. Bruken

har endret seg fra at bibliotek kun var et sted for å innhente informasjon, kunnskap og

kulturuttrykk i form av fysiske medier til å bli en arena for opplevelser, aktiv formidling,

produksjon, møteplass og debattarena.

Dette endrer rollen som biblioteket har. Det stilles nye krav og forventninger, - informasjon og

kulturuttrykk er blitt ferskvare, der øyeblikkelig tilgang og tilgjengelighet avgjør bruk.

Som kunnskapssenter har biblioteket ofte blitt betraktet som en silo der kunnskapsorganisering

har handlet om lagring, koding og gjenfinning av dokument. Rollen som silo eller bunkers har

tradisjonelt stått sterkt. Struktur og systemer har styrt virksomheten.

Ny teknologi og mer fokus på brukerne har endret rollen. Fra å være et lukket rom har

bibliotekene brutt ut av dette ved mer digitalt innhold, tilgjengelighet og deling av kunnskap.

I dag handler bibliotek i stor grad om å identifisere, skape og dele kunnskap.

Biblioteket legger til rette for kunnskapsdeling, sosial læring og produksjon gjennom å være

møteplass. Fra tause bærere til kunnskap til aktive formidlere. Kunst og kulturuttrykk skal

stimulere og skape tilhørighet og identitet

4.2 Brukerne i sentrum

Det er brukernes behov i tiden fremover som skal være styrende for utviklingen av Sandnes

bibliotek og i og da særlig hovedbiblioteket i Sandnes sentrum. Brukernes behov er i sterk

endring som følge av både ny teknologi, nye medievaner, globalisering og ikke minst overflod

av informasjon fra internett og ulike kommersielle aktører.

Målgruppen til folkebibliotek er alle. Hvert individ, hver institusjon og organisasjon med mer,

er unike brukere av bibliotek. Spennvidden i tjenestetilbudet er dermed stort. Det legges til

rette for at hver enkelt bruker skal kunne føle seg spesielt ivaretatt. Samtidig unngås sterk

segregering av brukergrupper unngås. Inndeling etter alder, aktivitetsgrad, tidsbruk,

aktivitetstype, innholds interesse, mediekategori eller teknologibruk har sine fordeler og

ulemper som må veies mot hverandre.

Biblioteket bidrar til at innbyggere og tilreisende kan optimere sine utviklingsmuligheter

gjennom at de får trene sitt språk, leseferdigheter og utvikle sin fantasi, sin nyfikenhet og sin

kritiske sans. Biblioteket er åpent for alle innbyggere for leseopplevelser, kulturopplevelser,

kunnskapsinnhenting, og utdanning. 9

9 Biblioteket for det neste århundret, https://vimeo.com/127240204

https://vimeo.com/127240204


side 10

4.3 Digital teknologi og globalisering

Den internasjonale bibliotek organisasjonen IFLA har definert 6 trender som forventes å

forandre informasjonsmiljøet globalt:

Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon.

o Informasjonskompetanse blir mer verdt. Mennesker som ikke mestrer

grunnleggende leseferdigheter og digitale verktøy, vil møte stengsler på stadig

flere områder.

Nettbasert undervisning vil demokratisere global læring. Livslang læring vil øke i verdi,

og ikke-formell og uformell læring vil bli mer anerkjent

Grenselinjene for personvern og databeskyttelse vil bli definert på nytt.

Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi innflytelse til nye stemmer og grupper

Offentlige tjenester blir mer bruker-fokuserte, og offentlig forvaltning mer åpen for

innsyn.

Trendene utvikler seg raskt og er ofte på kollisjonskurs med hverandre. De får

ringvirkninger for bibliotekenes rolle og tjenester verden over, og bibliotekene må ta inn

over seg de ulike scenarioene som trendene åpner for. 10

4.4 Brukerundersøkelse

Det er gjennomført en undersøkelse blant befolkningen i Sandnes kommune. Undersøkelsen

kartlegger forhold til Sandnes bibliotek blant brukere og ikke-brukere når det gjelder

omdømme, opplevelse av tilbudet, samt tilfredshet blant brukerne.

De som bruker Sandnes bibliotek bruker det ofte; en stor andel har besøkt biblioteket 4 eller

flere ganger i løpet av de siste 12 månedene. Kvinner er overrepresentert blant de som bruker

biblioteket hyppigst. Bruk øker med alderen. Menn er overrepresentert blant ikke- brukerne.

Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når det gjelder kundebehandling, utvalg og

kvalitet på låneprodukter. Inntrykket av Sandnes bibliotek er godt, både blant brukere og ikke-

brukere. Innbyggerne snakker positivt om biblioteket, og vil i stor grad anbefale biblioteket til

andre. Det oppfattes som et trygt sted å være. Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når

det gjelder åpningstider. Det er interesse for søndagsåpent, særlig blant brukerne. Interesse for

søndagsåpent er størst i aldersgruppen 20 – 39 år. Brukerne er noe mer tilfreds enn ikke-

brukerne.

4.4.1 Kunnskapssentrum

Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når det gjelder opplevelsen av omfanget av

utlånsprodukt, kvalitet på produktene samt utvalget av bøker og aviser/tidsskrift. Det er rom

for forbedring når det gjelder opplevelsen av tilbudet av lydbøker, DVD-er, samt musikk.

Brukerne er alt i alt godt fornøyd med Sandnes bibliotek og de finner i stor grad det de søker

etter. Det er følgende ønsker når det gjelder utlånsprodukter:

Skjønnlitteratur rangerer høyest på ønskelisten over lånetilbud.

Lydbøker, fagbøker og filmer kommer også høyt

Kvinnene er markant mer interessert i skjønnlitteratur og flere av de andre produktene.

Menn er mer interessert i faglitteratur enn kvinner

10 International Federation of Library Associations and Institutions – IFLA- trend rapport. “ Surfer du på bølgen, eller sitter du fast i en bakevje?»


side 11

Ikke-brukere peker i større grad enn brukere på kategorier som tilgang til spill,

datamaskiner og e-bøker.

4.4.2 Kultursentrum og møteplass

Sandnes bibliotek får anerkjennelse for å spille en viktig samfunnsrolle når det gjelder å

fremme leselyst, å styrke et flerkulturelt samarbeid. Publikum er også opptatt av at Sandnes

bibliotek skal ha et tilbud som når ut til alle, og tilby datamaskiner.

Bruk av biblioteket til ulike arrangement er lavest når det gjelder debatter etc. mens en større

andel har deltatt på utstillinger og konserter. Det er imidlertid store andeler som ikke kjenner

til denne typen arrangement. Det er et potensial i å være mer aktiv med informasjon om hva

Sandnes bibliotek tilbyr når det gjelder ulike arrangement i bibliotekets regi.

4.5 S W O T

Som en viktig del av bibliotekplanen har biblioteket gjennomført en SWOT-analyse. En

SWOT-analyse skal vise organisasjonen styrke (Strenght), svakhet (Weakness), muligheter

(Options) og trusler (Threats). SWOT-analysen har blitt supplert og kommentert av

prosjektgruppen, kulturdirektøren, styringsgruppen for bibliotekplanen.

Muligheter Sterke sider

Møteplass og debatt arena (Flere utstillinger,

flere arrangementer/forfatterbesøk)

Livslang læring

Digitale tjenester

Samarbeidspartnere- internt/eksternt

Selvbetjente bibliotek/mer åpningstid

Utvikle lokalene

Kompetanse(kurs/utdanning)

Målgrupper, mer fokus: unge

voksne og nye innbyggere

Den nye bibliotekloven

Gratis

Service

Media og bok kunnskap

Informasjonskompetanse

Selvbetjente bibliotek

Mange dyktige ansatte

Mange trofaste brukere, godt

omdømme

Gode erfaringer med prosjektarbeid

Utstillinger

Lokaler

Økt konkurranse fra annen underholdning

Lokaler (flere på opplevelses/debattarenaen)

Tyveri

Samlet utvikling (store nedskjæringer)

Digitalt utstyr

Lokaler

Åpningstider

Få ansatte

Kompetanse oppdatering

Lokaler/utstyr

Struktur for prosjektarbeid

Tilstede for publikum

Markedsføring

Verdsette støtte drift

Trusler/hindringer Svake sider/forbedre

Sandnes bibliotek er den mest besøkte kulturinstitusjonen i Sandnes. Organisasjon må ikke

desto mindre jobbe iherdig for å tilfredsstille framtidige bibliotekbrukere, og biblioteket må bli

bedre på å synliggjøre sine tjenester.


side 12

4.6 Framtidsbeskrivelser fra fagansvarlige bibliotek

I tillegg til SWOT analysen har hvert kjerne område innen biblioteket laget en

fremtidsbeskrivelse av området som er brukt som grunnlag for videre arbeid.

Bibliotekets strategi plan må utvikles innenfor rammen av endrede demografiske og

teknologiske rammevilkår. Sett på bakgrunn av de krav til endringer som biblioteket blir stilt

ovenfor i de nærmeste årene, var tiden moden for å lage en strategisk bibliotekplan.

Utfordringene biblioteket og samfunnet møter er blant annet:

- Overgangen fra, og sameksistensen mellom, papirbøker og e-bøker

- Befolkningens stigende utdanningsnivå

- Arbeidslivets økende krav om gode leseferdigheter, IKT-ferdigheter og krav om høy

utdannelse

- Fleksibel læring

- Det flerkulturelle samfunnets behov for gode språkferdigheter, gode

kommunikasjonsformer og god kunnskap om ulike kulturer

- Elektronisk informasjon og kommunikasjon i stadig nye former

- Behovet for gode møteplasser på tvers av skillelinjer

- Demografiske endringer og samhandlingsreformen

- Samfunnets behov for en arena for på den ene siden kontemplasjon og refleksjon, på

den andre siden samhandling knyttet opp mot fritid, yrkesliv og utdanning. SWOT-

Analyse


side 13

4.7 Framtidsbeskrivelse fra prosjektgruppe og styringsgruppe

Det ble gjennomført felles samling for styringsgruppen og prosjektgruppen hvor det ble

kartlagt muligheter for biblioteket. Det som ble diskutert i tillegg til muligheter var hvordan

kommunen kan gjøre folkebiblioteket mer folkelig?

Bygge biblioteket rundt lokal tilhørighet

o Hva er typisk Sandnes?

Industri

Friluftsliv

o Hva er typisk for innbyggerne

Ung By (stor andel med lav alder) Industri/Ingeniør

Tilgjengelig Biblioteket i samarbeid med andre skaper aktivitet der folk bor eller lett

kan reise til (i sentrum og i bydeler/kommunikasjonsknutepunkt) Er tilgjengelig når brukerne vil bruke dem

Bibliotek bør være med i planleggingen av nye bydeler/skoler/bydelshus

etc.

eller når disse byggene skal pusses opp. Finne felles løsninger

I møte kom en frem til følgende muligheter for biblioteket


side 14

Kunnskapssentrum Kultursentrum Møteplass

Utdanning Livslang læring –

bedre formidling av

fagkilder

Videreutdanning

Lære noe helt nytt

Det utilgjengelige

internett(koster)

Fleksibel læring

Opplevelse

Inspirasjon

Kreativitet

Sosial meningsbrytning

Tolkning av tekst

Egen og felles forståelse

Formidling IT kompetanse

Informasjons-

kompetanse

Gjøre seg mer aktuell for

flere språk

Historisk arkiv

Temautstillinger

Formidling av

debatter

Formidling av ulike

kulturuttrykk

Fysisk media

Ikke fysiske media

Tilgang til fysiske +

utlån av e medier

Egne arrangement

i regi av andre med

biblioteket som fasilitator

Stille lokalene gratis til

rådighet for lag og

foreninger

Lokaler Er lokalene

hensiktsmessige

Arrangere i egne lokaler

Arrangere i andre sine

lokaler

Biblioteket ut av egen

lokaler – bydeler

Fungerer lokalene til

dagens og fremtidens

bibliotek?

Det fysiske rommet-

fleksibilitet, Møbler til å

sitte ned i

Kafe

Samarbeid Samarbeid med skoler og

barnehager

Ny løsning for

skolebibliotek sammen

med folkebibliotek-

synergieffekter

Utrede felles bibliotek i

samarbeid med

skoler/bydelshus/barneh

ager der hvor det er

behov (se til

kulturarenaplanen).

Avgrensing av

oppgaver

Samarbeid med

andre aktører på

kulturfeltet f.eks .

Kultur

Hvordan tilpasse

tilbudet til

spesifikke

målgrupper

Eldre

Flerkulturelt

samfunn med

mange

målgrupper

Familier


side 15

5. BIBLIOTEKET VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL

5.1 Visjon

Sandnes bibliotek skal være et levende litteraturhus og en viktig kultur- og kunnskaps

formidleren i Sandnes. Vi skal være en smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap,

stimulere til frie tanker og ytringer, skape gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk

og debatt, lokalt, regionalt og digitalt.

Sandnes kommune har mottoet "Romslig, modig og sunn" – det skal biblioteket leve opp til

gjennom å styrke vår rolle som et inkluderende og godt tilbud til hele Sandnes befolkning

uavhengig av inntekt, alder, etnisitet og kjønn og ved å våge å være aktør og arena for å fremme frie

ytringer og debatt.

5.2 Verdier

5.2.1 Kultur og kunnskap til alle

Da folkebiblioteket oppsto skulle det gi alle innbyggere muligheten til dannelse og utdannelse,

uavhengig av den enkeltes økonomi. Dette konseptet gjelder fremdeles. Bibliotekets tjenester

er gratis og skal sikre at alle som ønsker det får tilgang til kulturelle uttrykk som litteratur,

musikk og film uavhengig av sosial status og inntekt. Tilsvarende skal det være mulig for alle

å få tilgang til faglitteratur og informasjon om emner de interesserer seg for og har behov for

å vite noe om. Vår kompetanse og kunnskap skal gi trygghet i en stadig voksende

informasjonsmengde. På Sandnes bibliotek arbeider vi hver dag for å innfri våre forpliktelser

som aktiv formidler av kultur, kunnskap og opplevelser, samt være en kilde til innsikt og

inspirasjon.

5.2.2 En viktig og sentral møteplass i Sandnes

Sandnes bibliotek er et sted for refleksjon og debatt, for kulturelle og sosiale opplevelser, gode

samtaler og studier, inspirasjon og kunnskap, enten man samles om dagens aviser, låner en pc

eller spillkonsoll, deltar i språkgruppe eller på leksehjelp, er publikum på våre mangfoldige og

gode arrangementer, eller trekker seg tilbake i en av våre studieceller eller lesekroker for ro og

egentid. På Sandnes bibliotek er det stor takhøyde; det er åpent for alle uavhengig av rase,

religion, kjønn, alder og inntekt. Det er viktig å fremheve at i tillegg til å være et fysisk

møtested, ønsker Sandnes bibliotek også å være et digitalt møtested. Vi er derfor aktive

formidlere på sosiale media som facebook og Instagram, nettsider og blogg.

5.2.3 Sandnes bibliotek i sentrum for framtiden

Biblioteket som institusjon har en sterk posisjon og et godt omdømme i samfunnet og folks

bevissthet. Det gode omdømmet er uavhengig av om vedkommende bruker biblioteket og

benytter seg av tjenestene som tilbys, eller sjelden og aldri besøker biblioteket. Dette er et

grunnleggende og godt utgangspunkt for biblioteket. Vi som er ansatt på Sandnes bibliotek tar

vår rolle som kultur- og kunnskapsformidlere på alvor og arbeider hver dag både for å innfri

forventningene byens innbyggere og lokale og sentrale styresmakter har til oss, samt forsterke

og forbedre vårt brede og gode tilbud. Vi gjennomfører hvert år arrangementer av mindre og

større format. Mange kulturutøvere er innom oss og godt samarbeid mellom biblioteket og


side 16

andre institusjoner og personer blir knyttet. Sandnes bibliotek skal i framtiden fortsatt framstå

som et sterkt kultursentrum og en sentral møteplass for byens innbyggere.

5.3 Hovedmål

5.3.1 Bibliotek som kunnskapssentrum

Vi skal vise vei i mengden av informasjon, formidle god faglitteratur og dele raust av vår

kunnskap og kompetanse. Vi skal fortsatt bidra aktivt til å utjevne digitale klasseskiller og

tilrettelegge for gode møter mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion,

språk og kultur. Vi skal støtte opp om utfordringer i samfunnet der gjelder tilbud for eldre,

integrering av nye borgere, tidlig innsats og forbygning av ulikheter, støtte opp om

undervisning i skolen, kunnskap og livslang læring, ytringsfrihet og demokrati.

5.3.2 Biblioteket kultursentrum

Vi skal formidle de gode historiene, stimulere til leselys gjennom bøker som begeistrer og

beriker og gjøre nye generasjoner kjent med og glad i biblioteket vårt. Vi skal tilby små og

store gode kulturopplevelser gjennom våre varierte arrangementer, utstillinger og samlinger.

5.3.3 Biblioteket som møteplass

Vi skal tilrettelegge for medvirkning, deltakelse og debatt i et romslig bibliotek med lav terskel

og stor takhøyde. Hos oss skal det være mulighet for samvær og samtale i større og mindre

grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og som deltakere og tilhørere i den offentlige

debatten.


side 17

6 SANDNES BIBLIOTEK MÅL OG STRATEGIER

6.1 Kunnskapssentrum

Mål 1: Sandnes bibliotek skal vise vei i mengden av informasjon, formidle god

faglitteratur og dele raust av vår kunnskap og kompetanse.

Biblioteket skal fortsatt bidra aktivt til å utjevne digitale klasseskiller og tilrettelegge for gode

møter mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion, språk og kultur. Vi skal

støtte opp om utfordringer i samfunnet der gjelder tilbud for eldre, integrering av nye borgere,

tidlig innsats og forbygning av ulikheter, støtte opp om undervisning i skolen, kunnskap og

livslang læring, ytringsfrihet og demokrati.

Strategi: Hovedbiblioteket og filialene skal være en arena for livslang læring med tilbud til

alle uansett inntekt, alder, forkunnskaper, språk eller fysiske og psykiske forutsetninger.

Biblioteket skaper mulighet for enkeltmennesket ved å gjøre læring (formell og uformell)

enklere gjennom hele livet. Den digitale revolusjonen øker behovet for livslanglæring, og

biblioteket vil forsterke sitt bidrag til verdiskapning i kunnskapssamfunnet. Lov om

folkebibliotek likestiller nå alle digitale medier med andre medietyper.

Biblioteket skal legge til rette for skapende og aktive læringsprosesser der kompetanse utvikles

i samspill med andre. Læringen skal skje på alle nivåer- fra grunnleggende ferdigheter i lesing

og bruk av digitale verktøy, til undervisning på nett med muligheter for å utnytte og selv skape

tilgjengelig lærestoff.

Biblioteket skal legge til rette for bruk av pc er og gi brukerstøtte for å sikre personer og grupper

med lav tilgang eller kompetanse muligheten til å bruke nettet.

Gi tilgang til biblioteket til litteratur for Norsktrening. Dette er litteratur som nevnes” lettlest”

litteratur, og krever kunnskap om brukere og materiell.

Brukerne er de utenfra som vil lære norsk og norskspråklige med lesevansker.

Strategi: Videreutvikle og utvide den fysiske og digitale samlingen. Samlingen skal utvikles

på områdene skjønnlitteratur, faglitteratur, tidsskrifter, aviser, musikk, lydbøker, film,

tegneserier, spill og andre til enhver tid etterspurte medier.

Mediesamlingen er summen av bibliotekets medieinnhold representert ved både fysiske og

digitale samlinger uavhengig av teknologi og utlåns- eller bruksmåte. Dette inkluderer tekst,

lyd, bilde, film, spill og andre relevante kulturuttrykk for bibliotekets brukere, enten disse er

barn, ungdom eller voksne. Mediesamlingen er både et digitalt og fysisk rom med både fag-,

skjønnlitteratur og ulike kunstneriske uttrykk som overrasker gjennom sin aktualitet, bredde og

historiske dybde. Biblioteket skal ha særlig dybde og spisskompetanse på utvalgte

fokusområder og skal formidle tekst og andre kulturuttrykk på en rekke fremmedspråk.

Medier er sentralt i bibliotekets tilbud og omfatter både trykte medier og nye medier. Norsk

skjønnlitteratur og noen andre genre dekkes av nasjonale ordninger, men mange viktige


side 18

grupper faller utenfor, bla fakta litteratur og nye medier, det er i tillegg behov for flere kopier

av populære enkeltprodukter. Bibliotekets innkjøpsbudsjett er svekket de siste årene.

Strategi: Biblioteket skal utvikle nye og formalisere og forbedre etablerte samarbeid med

andre institusjoner (statlige, kommunale og private). Å utvikle seg til en livslanglærings

arena skal skje i samarbeid med helseorganisasjoner, barnehager, grunnskoler, videregående

skoler, høyskoler, universitet og voksenopplæringen. Det er særlig behov for å styrke

samarbeidet med barnehager, skoler for å gjøre det enklere å nå felles mål, som leselyst og

leseferdigheter. Dette kan også gi bedre utnyttelse av offentlige midler.

Barnehagenes bruk av ulike former for litteratur og samtale om litteratur bidrar til

språkstimulering hos førskolebarn. Språkstimulering i førskolealder er tidlig innsats for læring

og legger et godt grunnlag for leseopplæring og videre opplæring i grunnskolen. Forskrift til

opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang til bibliotek gjennom hele skoletiden og at det

skal være tilrettelagt for skolens bruk. Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs kan utnyttes

bedre. Det er nødvendig å kombinere bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse for å utvikle

skolebibliotekene til gode og tilrettelagte læringsarenaer for elevene

Det anslås at nærmere en million nordmenn har manglende digital kompetanse, og grupper

blant eldre og innvandrere står spesielt i fare for å falle utenfor.

Strategi: Biblioteket skal videreutvikle medarbeidernes sin formidlingskompetanse i tale,

skrift, digitalt og visuelt for at de skal kunne synliggjøre hvilke ressurser biblioteket

tilbyr. Det er et uttalt mål at bibliotektjenestene skal være av god kvalitet. Det er derfor viktig

å forbedre veiledningen av den enkelte bibliotekbruker gjennom å frigjøre og utvikle

bibliotekorganisasjonens kompetanse på kildekritikk, gjenfinning av innhold og veiledning i

bruk av digitale medier. For å oppnå dette er det nødvendig med bibliotekfaglig kompetanse.

ABM-skrift #56. definerer kompetanse som” evne til å møte komplekse krav, situasjoner og

utfordringer” (s. 15).11 I same ABM-skriftet blir det slått fast at et personale med brei og

oppdatert kompetanse kanskje er den viktigste faktoren for at biblioteka skal utføre sine

samfunnsoppgaver og gi et godt bibliotektilbud. Et godt folkebibliotek trenger kompetanse

innenfor:

Planlegging, administrasjon og ledelse,

Kontakt med forvaltningen, økonomi, rapportering og avtaleverk

Utviklingsarbeid, prosjektledelse og intern kompetanseutvikling

Samlingsutvikling

Pedagogikk, læringsarenafunksjoner og samarbeid med utdanningssektoren

Kultur- og litteraturformidling rettet mot alle aldersgrupper

Digitale tjenester og IKT

Alliansebygging og profilering av bibliotektjenester

For Sandnes bibliotek er følgende kompetanseområder blir definert som særskilt viktige:

11 AMB skrift 56: Kompetanseutvikling i bibliotek, Rammer og prioriteringer;

http://www.nb.no/nbsok/nb/bf24e4795d8056373a7b3da6c33773f2.nbdigital?lang=no#5

http://www.nb.no/nbsok/nb/bf24e4795d8056373a7b3da6c33773f2.nbdigital?lang=no&5


side 19

Markedsføring av bibliotektilbudet. Ved å satse på kompetanse på hvordan vi møter

brukerne i det fysiske og digitale bibliotekrommet, kan vi synliggjøre biblioteket som en

viktig og aktuell lavterskelarena, styrke posisjonen og få flere brukere.

Formidling - Formidling handler om hvordan bibliotek er aktive mellomledd mellom

bruker og fysiske og digitale samlinger

Digital kompetanse omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og

kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen

også krever kompetansen til evaluering, kildekritikk, tolking og analyse av digitale

sjangrer og medieformer

Strategi: Økt innsats på teknologi og utstyr med selvbetjening og digitale ressurser for

publikum. Moderne brukere forventer mer enn fri tilgjengeliggjøring av innholdet. Det er et

stort behov for organisering og kunnskap om innholdet i de nye digitale allmenningene.

Biblioteket skal holde fast ved sin delingskultur og videreformidle sin posisjon som pålitelig

formidlingsledd.

Biblioteker har samlinger, og en del av dem er lagret på en tradisjonell måte, slik at biblioteket

ikke kan låne ut flere eksemplarer av et medium samtidig. En viktig rolle for bibliotekene er å

tilby allmenn tilgang til informasjon og kunnskap, men brukerne må selv gjøre en aktiv innsats

for å erverve den.

Biblioteket må aktivere og formidle sine samlinger på en måte som frister, inspirerer og lokker

brukere inn i biblioteket. Bibliotekets tradisjonelle kjernekompetanse mht. organisering,

forvaltning og formidling av store informasjons- og tekstsamlinger må spesialiseres og

innrettes slik at dette behovet dekkes.

I moderne bibliotek er digitalt materiale integrert med tradisjonelle medier og tjenester, begge

brukes i lokalene. Utviklingen vil kreve økt tilgang til digitale tjenester. Biblioteket skal

etterstrebe bruk av programvare, som gjør det mulig å kommunisere med andre løsninger.

Biblioteket trenger bedre IKT fasiliteter. Det er behov for spill, utstillingsplass, digitale

ressurser, og plass for folk som trenger hjelp og veiledning.

Strategi: Bibliotekets innredning og utforming skal understøtte bibliotekets rolle som

kultur- og kunnskapsinstitusjon. På biblioteket finnes det godt med arbeids- og studieplasser

og teknikk for å samle inn, lagre, strukturere og presentere ny kunnskap. Lokalene, skiltingen,

informasjonspunkter, medienes systematiske oppstilling på hyllene, den bibliotekkatalogen,

digitale samlinger og informasjonsressurser samt web baserte tjenester- alt skal hjelpe brukeren

til å finne frem.

Hovedbiblioteket og filialene skal arbeide for gjennom en uttynning og fortetting av

samlingene skapes større åpne områder med plass til flere sitteplasser, studie - og

arbeidsplasser for de besøkende, samt muligheten til å skape rom for scene og utstilling. I

tillegg bør det videreutvikles rom og tjenester i hovedbiblioteket for atspredelse, dialog og

kontemplasjon.


side 20

Bibliotek skal være universelt utformet, biblioteket skal være enkelt å orientere seg i og

hovedtyngden av fysiske og digitale tjenester og verktøy skal være tilrettelagt for folk med

særlig behov.

Strategi: Bibliotekstrukturen skal følge kommunens utvikling, ikke minst demografisk.

Spørsmålet om biblioteksservice bør aktualiseres med økt innflytting og planlagt utbygging.

Tilgjengelighet handler om åpenhet både fysisk, digitalt og mentalt. Universell utforming betyr

utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle i så stor utstrekning som

mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Dette er perspektiv som er viktig å ha

med i utforming av bibliotekrommet, det digitale tilbudet og medietilbudet. Bibliotekene må

ligge i områder der folk ferdes, og det er nødvendig med åpningstider som tilfredsstiller de

ulike brukergruppene.

Bibliotekstrukturen skal følge kommunens utvikling, ikke minst demografisk.

Spørsmålet om biblioteksservice bør aktualiseres med økt innflytting og planlagt utbygging.

Tiltak:

Dagens profiler i bibliotekets tilbud videreføres og løftes kvalitativt. Fysiske og digitale

tilbud integreres med hverandre og tilbys i lokalene som et hele.

Bibliotek skal videreutvikle og øke samarbeidet med andre organisasjoner og

institusjoner om formidling. Dette inkluderer bedret samhandling mellom bibliotek og

skolebibliotek, som også styrker den litterære hovedprofilen.

Økt innsats på teknologi og utstyr med fokus på selvbetjening, digitale ressurser for

publikum og forenkling av interne arbeidsoppgaver

Bibliotek skal videreutvikle nettbaserte kanaler for dialog og samarbeid med publikum.

Denne skal gi folk flest rom for å bidra til kunnskapsutvikling og dagsorden.

Øke kompetansen i biblioteket for å håndtere teknologiendringene, øke tilbudet for

brukere som ligger i bakkant av kompetanseutviklingen og teknologiendringen

Behovet for lokalbibliotek som skal være et kriterium i overordnet planlegging, og

vurderes ved renovering av bygg

Økt bok- og medieinnkjøp

Økte personell ressurser grunnet endring i lov og fortsatt befolkningsøkning. Dette

gjøres gjennom mulige samarbeidsløsninger samt nye stillingsressurser

Biblioteklokalene skal være godt vedlikehold, universelt utformet, enkelt å orientere seg

i, og hovedtyngden av fysiske og digitale tjenester og verktøy skal være tilrettelagt for

folk med særlig behov.


side 21

6.2 Kultursenter og møteplass

Mål 2: Sandnes bibliotek skal formidle de gode historiene, stimulere til leselys gjennom

bøker som begeistrer og beriker og gjøre nye generasjoner kjent med og glad i biblioteket.

Vi skal tilby små og store gode kulturopplevelser gjennom våre varierte arrangementer,

utstillinger og samlinger.

Biblioteket skal gi tilgang til og formidle et mangfold av medier gjennom ulike kultur- og

litteraturtilbud. Lov om folkebibliotek understreker at bibliotekene i sine tilbud til barn og

voksne skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekene skal by på attraktive

kulturopplevelser til alle grupper av befolkningen.

Biblioteket skal innta en redaktørrolle og løfte frem variert innhold fra mediesamlingen. Frihet

fra eksternt press på profil og innholds valg, med rett til også å provosere og ta standpunkt,

med brodd mot både sterke og svake grupper i samfunnet.

Strategi: Biblioteket skal videreutvikles kvalitativt, med muligheter for samarbeid med

frivillige organisasjoner og profesjonelle kunst- og kulturaktører.

Som kulturarena er biblioteket også en del av et større partnerskap med barnehager, skolen,

høyskoler. Barnehager og skoler anvender det rike materialet som finns på biblioteket og

biblioteket er også en plass for barns møte med fortellere, drama, musikk og andre kunst og

kulturuttrykk. Biblioteket tilbyr også ulike slags kulturarrangement for voksne, både i egen regi

og i samarbeid med andre.

Biblioteket som møteplass defineres både gjennom sina lokaler og gjennom sitt innhold. Det

skal være kjekt og spennende å gå til biblioteket og å bruke biblioteket og å bruke det på nettet.

Biblioteket skal innby til møter mellom forskjellige kulturer og aktivt arbeide for at alle får

tilgang til informasjon og kulturelle opplevelser uansett etnisk bakgrunn eller språk. De web

baserte tjenestene skal komplementere og støtte disse tilbudene.’

Mål 3: Sandnes bibliotek skal tilrettelegge for medvirkning, deltakelse og debatt i et

romslig bibliotek med lav terskel og stor takhøyde. I biblioteket skal det være mulighet for

samvær og samtale i større og mindre grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og

som deltakere og tilhørere i den offentlige debatten.

Biblioteket som møteplass skal legge til rette for møter mellom mennesker, og mellom

mennesker og ulike former for ytringer, som kunst- og kulturuttrykk. Biblioteket har lang

tradisjon for å skape møter mellom mennesker og grupper som sjelden ellers er i kontakt med

hverandre, såkalte lavintense møter på tvers av interesser, kulturer, generasjoner og sosiale

lag.

Mange innvandrere behersker fortsatt ikke norsk etter at de har fullført norskopplærings-

programmet. Rett etter at man har kommet til et nytt land – mange med traumatiske

opplevelser i bagasjen – er det ikke alltid like lett å konsentrere seg om å lære seg et nytt

språk. Her spiller bibliotekene en viktig rolle. Det bør i samarbeid med skolen utvikles

samlinger for folk som har gjennomført den offisielle norskopplæringen, hvor deltakerne får

tatt i bruk nyervervede ferdigheter og knyttet viktige sosiale bånd.

Strategi: Biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv møteplass. Ved å være et

attraktivt, aktuelt og uforpliktende møtested vil biblioteket kunne være sentrum for kunnskap,

kultur og aktivitet.


side 22

Det legges til rette for frivillige organisasjoners virksomhet ved biblioteket, og at dette inngår

i en demokratisering av institusjonenes dagsordenroller.

I et moderne og mangfoldig samfunn, der vi har større behov enn noensinne for steder der man

kan møtes, vil gode biblioteker også kunne fungere som drivkraft for integrering av minoriteter

i det norske samfunnet. Rapporten Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske

storbybibliotek (ABM-skriftnr. 46) viser at bibliotekbrukere med et annet morsmål er norsk er

overrepresentert i forhold til andelen de utgjør i befolkningen.12

Den sosiale dimensjonen ved å gå på biblioteket synes også å være viktigst for brukere som

ikke har norsk som morsmål. Ikke-vestlige er den gruppen som i størst grad møter kjente på

biblioteket, og det er også denne gruppen som i størst grad bruker noe av tiden på biblioteket

uten å benytte tjenester der.

Rapporten viser også at fremmedspråklige låner mindre enn brukere som har norsk som

morsmål, men at de til gjengjeld bruker datamaskinene og Internett mer. For bruken av

bibliotek som arena for studier og arbeid er det små forskjeller mellom språkgruppene.

Et annet trekk som undersøkelsen viser, er at ikke-vestlige brukere i større grad tilbringer tid

sammen med andre på biblioteket og oppholder seg på biblioteket uten å benytte noen av

tjenestene. Dette viser at biblioteket fungerer som et uformelt møtested for dem som ikke har

norsk som morsmål.

Bibliotekets fysiske rom og digitale plattform skal gi rom for interaksjon og utveksling av

brukeres egne uttrykksformer og meninger.

Biblioteklokalene må utformes etter prinsippene for universell utforming og tilrettelegge for

både formelle og uformelle møter.

Det bør utarbeides en samarbeidsavtale med kommunale enheter (f.eks. kultur) om fremtidig

samarbeid i felles lokaler (eksisterende og nye) med sikte på optimal utnyttelse av lokalene

for begge parter.

Tiltak:

Biblioteket skal være en aktiv partner for byens kunnskaps-, kunst- og kulturliv, med økt

aktivitet også i andres lokaler.

Flerkulturelle tjenester med vekt på norsktrening styrkes.

Flere arrangementer som integrerer eller er rettet mot ulike grupper, med vekt på barn og

unge og familier.

Biblioteket skal stille til disposisjon digitale verktøy og arenaer der brukerne gjennom

kreativt arbeid alene eller i grupper kan produsere og publisere sine uttrykk.

Det utarbeides en samarbeidsavtale med kommunale enheter, organisasjoner og/eller

institusjoner om fremtidig samarbeid i felles lokaler (eksisterende og nye) med sikte på

optimal utnyttelse av ressurser.

Biblioteklokalene må utformes etter prinsippene for universell utforming og

tilrettelegge for både formelle og uformelle møter.


side 23

Biblioteklokalene må utformes slik at det muliggjør lokalene som arrangement- og

debattarena.

Teknisk utrustning må utvikles til å støtte opp om møteplass funksjonen

12 Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i storby bibliotek;

http://www.nb.no/nbsok/nb/dd481cf054dc2a4e96a06817eeb6401a.nbdigital?lang=no#0

http://www.nb.no/nbsok/nb/dd481cf054dc2a4e96a06817eeb6401a.nbdigital?lang=no&0


side 24

6.3 Handlingsplan

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgaver

Etablert/Fullført/igangsatt Ikke startet/ under

planlegging

/videreutvikles

Kunnskaps

senter

Dagens profiler i

bibliotekets tilbud

videreføres og løftes

kvalitativt. Fysiske og

digitale tilbud

integreres med

hverandre og tilbys i

lokalene som et hele.

Bibliotek tilbyr e-bøker i

samarbeid med og

Rogaland

fylkesbibliotek og alle

bibliotekene i Rogaland.

E-bøkene blir levert via

appen eBokBib levert

av Biblioteksystemer og er

tilgjengelig for folk med

telefoner og nettbrett med

iOS og Android (altså

tilgjengelig for mer enn

95% av brukerne av

Tilby e-lydbøker

via appen

eBokBib. (under

planlegging)

Digitalt

samarbeide om

publiserig, her

kan nevnes at i

dag er det

samarbeid

mellom Sandnes

bibliotek og

Deichman, Heavy

metal.no, Eterna


side 25

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgaver


planlegging

/videreutvikles

smarttelefoner og

nettbrett). (etablert)

Sandnes bibliotek

samarbeider med

flerspråklig bibliotek på

Deichman om å tilby

litteratur innen alle

språkgrupper.(etablert)

Biblioteket tilbyr i

tillegg aviser på 18 ulike

språk, og utlån av

språkkurs tilbys på 18

ulike språk.(igangsatt)

Terror,

Sandnesposten.

Dette

samarbeidet er

både regelmessig

og sponant.

(videreutvikles).

Bibliotek skal

videreutvikle

nettbaserte kanaler

for dialog og

samarbeid med

publikum. Denne skal

gi folk flest rom for å

bidra til

kunnskapsutvikling

og dagsorden.

Biblioteket har egen

blogg «Bokgauken» der

det jevnlig o publiseres anmeldinger

av bøker, musikk, film,

arrangementer,

utstillinger med

mere.(etablert)

Det er også stor aktivitet

på Sandnes bibliotek sin

hjemmeside, facebook

og instgram. (etablert)

I nettversjonen av

biblioteksystemet kan

brukerne blant annet

søke, reservere og

fornye lån, og få

oversikt over egne lån

med leveringsfrister.

(etablert)

En mobilversjon av

bibliotek systemet er

laget for bruk med

touchskjerm (fullført)

Økt

markedsføring.

Det blir derfor

lagt vekt på

sosiale medier

som

formidlingskanal.

Arbeid med ny

nettside (under

planlegging).

Arbeid med

teknologiske

løsninger for å

sikre bruker-

medvirkni

ng av mediekjøp.

(under

planlegging)


side 26

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgaver


planlegging

/videreutvikles

Øke kompetansen i

biblioteket for å

håndtere

teknologiendringene,

øke tilbudet for

brukere som ligger i

bakkant av

kompetanseutviklinge

n og

Teknologiendringen

Omvisning og

opplæring av

asylsøkere og

flyktninger.

(igangsatt)

Omvisning og

opplæring av

skoleklasser.

(igangsatt)

Barn@Bibliotek,

samarbeid med

Francis Kamau -

kreativitet og

løsningsorintering

innen ingeniørkunst

med mere.

(igangsatt).

Utvikle kurs og

tilbud til brukere

som har behov for

opplæring av den

digitale

offentlighet.

(under

planlegging).

Lær kidsa koding –

under planlegging.

Økt innsats på

teknologi og utstyr

med fokus på

selvbetjening, digitale

ressurser for

publikum og

forenkling av interne

arbeidsoppgaver

Biblioteket på Høle

er betjent mandag

fra 17-19, onsdag

fra 10-13 samt

torsdag 17-19. Når

biblioteket er

ubemannet kan den

som vil låne bruke

lånekortet sitt med

tilhørende pinkode

for å komme inn i

biblioteket.(fullført)

Utvidet åpningtid

ved

hovedbiblioteket fra

kl 08.30 til 10.00

med selvbetjening

er innført. (fullført)

Ny mer

organisasjon

inndeling tilpasset

selvbetjente

biblioteks

løsninger og nye

brukerkrav og

trender. (fullført)

Innleverin

gsluka i sentrum

etablert og den er

døgnåpen

(fullført)

Interkommunalt

samarbeid


side 27

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgaver


planlegging

/videreutvikles Nytt biblioteksystem er

innført (fullført)

Nye utlånsautomater

som håndterer både

innlevering og utlån er

innført (fullført)

Skilt for Sandnes

bibliotek er etablert

(fullført)

Et nytt utlåns- og

innleveringssystem(RFI D)

er innført, som øker

selvbetjening og sikrer

materialet. Alt materiale i

Sandnes bibliotek ble

merket om og det ble satt

opp nye alarmporter med

«Gatetracking system»

- noe som gir oversikt

over alt materiale som

enten er på vei ut eller

på vei inn i biblioteket.

All aktivitet ved utlån

og innlevering

loggføres og kan

spores i bibliotekets

data- systemer. Dette

har gitt en betydelig

kvalitetssikring ved

utlån og innlevering.

Videre har det økt

selvbetjeningen

betraktelig, noe som

har frigitt tid til mer

veiledning og bedre

ressursutnyttelse av

personalet. (fullført)

Biblioteklokalene skal

være godt vedlikehold,

universelt utformet,

enkelt å orientere seg

i, og hovedtyngden av

• Ny inngang for biblioteket.

(fullført)

Nye universelle utformete

skrankeløsning (fullført)


side 28

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgav

er Etablert/Fullført/igangsatt Ikke startet/ under

planlegging

/videreutvikles

fysiske og digitale

tjenester og verktøy skal

være tilrettelagt for folk

med særlig behov.

Omorganisering, kassering

av samlingene og katalog.

(fullført)

Skilting og merking av

samlingene (fullført)

Oversiktskart over

lokalisering av ulike

tjenester og innhold i

lokalene. (fullført)

Behovet for

lokalbibliotek som skal

være et kriterium i

overordnet planlegging,

og vurderes ved

renovering av bygg

Bibliotek skal

videreutvikle og øke

samarbeidet med andre

organisasjoner og

institusjoner om

formidling. Dette

inkluderer bedret

samhandling mellom

bibliotek og

skolebibliotek, som også

styrker den litterære

hovedprofilen.

Utkjøring av bøker til

personer med

funksjonshindringer.

Tjenesten er åpen for

alle aldersgrupper, man

majoriteten består av

eldre personer.

Samarbeid med

frivillighetssentralen

(fullført)

Samarbeid med Norske

Veritas DNV om å avlegge eksamen i biblioteklokalene.

(igangsatt)

Forhåndsvalg, både lokalt og

nasjonalt.

Leksehjelp samarbeid med

Røde kors. (fullført)

Språkopplæring. I dag er det

opprettet en egen

språksirkel med møter hver

tirsdag i lokalene, i tillegg

samarbeider Sandnes

bibliotek med ACNOR ;

spansk - norsk

kulturforening. (igangsatt)

Økt bok- og

medieinnkjøp


side 29

Hovedom

råde

Tiltak Deloppgaver


planlegging

/videreutvikles

Økte personell

ressurser grunnet endring i

lov og fortsatt

befolkningsøkning. Dette

gjøres gjennom mulige

samarbeidsløsninger samt

nye stillingsressurser

Samarbeid/sammenslåin

g av Riska filial og

skolebibliotek på Riska

skole (igangsatt)

Orientering mot

prosjektbasert virksomhet

krever flere personressurser

i planlegging og

organisasjon, samt

gjennomføring og

evaluering.

Kultur og

Møteplass

Biblioteket skal være en

aktiv partner for

byens kunnskaps-,

kunst- og kulturliv,

med økt aktivitet også i

andres lokaler.

Biblioteket har

hovedansvar for

prosjektering av

Litteratur dagene

i Sandnes.

Programmet

varierer alt fra

forfattere av

skjønnlitteratur,

musikkutøvere

og fagpersoner

(igangsatt)

Flerkulturelle tjenester

med vekt på norsktrening

styrkes.

Hver tirsdag arrangeres

det språkkafe i

biblioteket.(fullført)

Samarbeid med ACNOR;

spansk- norsk

kulturforening (igangsatt)

Flere arrangementer

med vekt på barn og unge

og familier. Arrangement

ute i byen på andre arenaer

Eventyr Uka

Litteraturuka

Bokormen

Barnetimen målgruppe

barnehager i Sandnes

kommune

Samarbeid med

Melkebaren,

Vitenfabrikken og

Commentum

Samarbeid med

Metrocoon

Biblioteket skal stille til

disposisjon digitale verktøy

og arenaer der brukerne

gjennom kreativt arbeid

alene eller i grupper kan

produsere og publisere sine

uttrykk.


side 30

Hovedområd

e

Tiltak Deloppgaver


planlegging

/videreutvikles

Det utarbeides en

samarbeidsavtale med

kommunale enheter

eller andre aktuelle

partnere om fremtidig

samarbeid i felles

lokaler (eksisterende

og nye) med sikte på

optimal utnyttelse av

ressursene for begge

parter

Hvert år kommer alle i 3.

og 8. klasse til Sandnes

bibliotek for å få

opplæring og kurs. Hver

måned har Sandnes

bibliotek

barneforestillinger på

lørdager. Forestillingene

omfatter

fortellersamlinger, teater,

dukketeater eller sang.

Videre tilbyr Sandnes

bibliotek program i høst-

, vinter- og

sommerferier. (igangsatt)

Knytte

samarbeidsavtaler

opp mot frivillige

som under

arrangement kan

bistå med ulike

former for hjelp .

(under

planlegging).

Biblioteklokalene må

utformes etter

prinsippene for

universell utforming og

tilrettelegge for både

formelle og uformelle

møter.

side 31

Olav H. Hauge «Dropar i austavind», førsteutgaven 1966. Forlag: Noregs boklag

Documents

Strategiplan Sandnes Bibliotek 2016-2020 · 2017. 6. 15. · STRATEGIPLAN SANDNES BIBLIOTEK 2016-2020 side 5 1.1.3 Kulturarenaplan 2014-2020 Bystyret gjorde følgende vedtak i sak