STRENGERE KRAV FOR BANKENE –

HVA ER KONSEKVENSENE?

Knutepunkt Wien adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

16. oktober 2013 Wien,

USA, Europa og Kina Veksten har fått fotfeste Fortsatt svært stimulerende

pengepolitikk, men finanspolitisk usikkerhet

Tegn til bedring i boligmarkedet

Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og

reduserte underskudd på driftsbalansen

Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet

Svak vekst i i-landene påvirker også Kina

Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for

”hard landing”

21.10.2013 2

USA

Eurosonen

Kina

Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi

21.10.2013 3

Arbeidsledigheten har økt noe

Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer

Svakere prisutvikling i boligmarkedet, lavere gjeldsvekst

Privat forbruk utvikler seg svakt

Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover

Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13

Hva driver boligprisene? Inntektsvekst ser ut til å kunne forklare mye

0

100

200

300

400

500

600

700

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Nominell og reell boligpris. 1985-2012. 1985=100

Nominell boligpris

Deflatert med KPI

Deflatert med disponibel inntekt

21.10.2013 4

Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå

Hva driver inntektsveksten? Underliggende makrovariable forklarer mye, men de kan snu!

21.10.2013 5

0,00

50,00

100,00

150,00

200,00

250,00

01.03

.1990

01.07

.1991

01.11

.1992

01.03

.1994

01.07

.1995

01.11

.1996

01.03

.1998

01.07

.1999

01.11

.2000

01.03

.2002

01.07

.2003

01.11

.2004

01.03

.2006

01.07

.2007

01.11

.2008

01.03

.2010

01.07

.2011

Perc

ent

Husholdningenes gjeldsbelastning. Gjeld som andel av disponibel inntekt, %. 1990Q1-2012Q4

Husholdningenes gjeld/ disp. inntekt

Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1990

:01:00

1991

:01:00

1992

:01:00

1993

:01:00

1994

:01:00

1995

:01:00

1996

:01:00

1997

:01:00

1998

:01:00

1999

:01:00

2000

:01:00

2001

:01:00

2002

:01:00

2003

:01:00

2004

:01:00

2005

:01:00

2006

:01:00

2007

:01:00

2008

:01:00

2009

:01:00

2010

:01:00

2011

:01:00

2012

:01:00

Bytteforholdet mot utlandet. 2000=100 1990Q1-2012Q4

Eksportpriser/ Importpriser

Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning

Næringseiendom

21.10.2013 6

0,00

20,00

40,00

60,00

80,00

100,00

120,00

140,00

160,00

180,00

200,00

01.0

6.19

8101

.03.

1983

01.1

2.19

8401

.09.

1986

01.0

6.19

8801

.03.

1990

01.1

2.19

9101

.09.

1993

01.0

6.19

9501

.03.

1997

01.1

2.19

9801

.09.

2000

01.0

6.20

0201

.03.

2004

01.1

2.20

0501

.09.

2007

01.0

6.20

0901

.03.

2011

01.1

2.20

12

Realpriser på næringseiendom.* 1998=100. Q2 1981 - Q2 2013 Årlig vekst i leiepriser

i investeringseiendom. Prosent

Kilde: Norges Bank *salgpriser på kontorlokaler i Oslo, deflatert med BNP-deflatoren (Fastlands-BNP)

Kilde: Norges Bank

Myndighetenes bekymring

7

Kilde: Norges Bank

*Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt

Markert vekst i samlet gjeldsbelastning

2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel

inntekt (≈ 1,3 ganger bruttoinntekt). Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til

høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper

0,00

50,00

100,00

150,00

200,00

250,00

01.03

.1988

01.04

.1989

01.05

.1990

01.06

.1991

01.07

.1992

01.08

.1993

01.09

.1994

01.10

.1995

01.11

.1996

01.12

.1997

01.01

.1999

01.02

.2000

01.03

.2001

01.04

.2002

01.05

.2003

01.06

.2004

01.07

.2005

01.08

.2006

01.09

.2007

01.10

.2008

01.11

.2009

01.12

.2010

01.01

.2012

Husholdningenes gjeldsbelastning*. Prosent. Q1988-Q42012

13.09.2013

Løsningen er å begrense kreditt?

8

Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes

egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere

kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, vurderer økte egenkapitalkrav for bankenes

boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet

til å finansiere boliglån med OMF

”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre

de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III

og i EU-kommisjonens forslag til regler.”

13.09.2013

3,4 4,5 4,5 4,5 4,5

4,6 3,5 3,5 3,5 3,5

2,5 2,5 2,5 2,5

2,0 3,0 3,0 3,0

1,0 2,0 2,5

2,5 2,5

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Tidligereminstekrav

1. juli 2013 1. juli 2014 1. juli 2015 1. juli 2016

Strengere kapitalkrav i Norge

9

Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016

Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

I

III

V

VI

I I

II II II II

III III III

IV IV IV IV

V VI

VI

I Minstekrav til ren kjernekapital

Annen ansvarlig kapital

Bevaringsbuffer

Systemrisikobuffer

Systemviktighetsbuffer

Maksimal motsyklisk buffer

13.09.2013

I

II

Krisehåndteringsdirektivet (RRD)

”Bail-in” – nytt verktøy ved avvikling av banker Formålet er å beskytte offentlige midler (skattebetalere) når

banker får problemer Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld

og/eller konvertering til egenkapital Minimumskrav til kvalifiserte ”bail-in”-forpliktelser Innskuddspreferanse (innskytere er de siste til å ta tap) Trolig store konsekvenser for prising av kapital

Opprettelse av bankavviklingsfond Finansiert av landets banker (årlig avgift) Skal bidra med kapital når banker avvikles

Ny bankregulering - hva blir konsekvensene?

13.09.2013 11

Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold!

Nye rammevilkår

Bankene som finansieringskilde for norsk næringsliv

Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder

Banknæringen i Norge er ikke stor

Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

0

100

200

300

400

500

600

700

Bankkonsern. Totale eiendeler som andel av BNP. Prosent. 2011.

13.09.2013

Markedsstruktur

13

-

20.000

40.000

60.000

80.000

100.000

120.000

140.000

160.000

1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121

Norske banker*. Forvaltningskapital per bank og sektorgjennomsnitt**. NOK mill.

2012

Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *Norske banker og utenlandske datterbanker. Filialer av utenlandske banker ikke inkludert. **DNB Bank og Nordea Bank Norge er ikke inkludert i søylediagrammet, men inngår i sektorgjennomsnittet Per 31.12.12 var FVK i DNB og Nordea 1 737 NOK mrd.og 512 NOK mrd. (morbank)

Source:Norges Bank

DNB Bank 32 %

Datterbanker av utenlandske

banker 13 %

Filialer av utenlandske

banker 10 %

SpareBank 1-alliansen

19 %

Terra-Gruppen 9 %

Øvrige sparebanker

14 %

Øvrige forretnings-

banker 3 %

Brutto utlån personmarked

13.09.2013

Utlån fra banker og kredittforetak

21.10.2013 14

Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner

12440001246000124800012500001252000125400012560001258000126000012620001264000

2013M01 2013M02 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07

Alle næringer

506000508000510000512000514000516000518000520000522000524000526000

2013M01 2013M03 2013M05 2013M07

Omsetning ogdrift av fasteiendom

Tegn til nedbygging av lån til næringslivet

Utlånene til nærings- eiendom har flatet ut

Utlån fra banker og kredittforetak

21.10.2013 15

Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner

100000

105000

110000

115000

120000

125000

130000

135000

140000

145000

2013M01 2013M03 2013M05 2013M07

Tjenesteyting

Utenriks sjøfartog rørtransportog bygging avskip og båter

Bygg oganleggsvirksomhet

60000

65000

70000

75000

80000

85000

2013M01 2013M03 2013M05 2013M07

Transport ogkommunikasjon

Varehandel ogreparasjon avmotorvogn

Industri ogbergverksdrift

35000

37000

39000

41000

43000

45000

47000

49000

2013M01 2013M03 2013M05 2013M07

Kraft ogvannforsyning

Jordbruk ogskogbruk

Fiske, fangst,fiskeoppdrettog klekkerier

14500

15000

15500

16000

16500

17000

17500

18000

2013M01 2013M03 2013M05 2013M07

Olje og gass

Hotell ogrestaurant

Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3. kvartal 2013

21.10.2013 16

0

5

10

15

20

25

30

35

1. kv. 20122. kv. 20123. kv. 20124. kv. 20121. kv. 20132. kv. 20133. kv. 2013

Forretningsmessigetjenester

Bygg og anlegg

NHO total

Reiseliv

Industri

Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Prosentandel som svarer ja

Samlet sett svarer 1 av 4 NHO-bedrifter ja

Av reiselivs-bedriftene svarer 1 av 3 ja

Kredittskvis i Europas pereferi

21.10.2013 17

Kilde: Financial Times, 11.okt

Faktisk kredittvekst Tall fra Statistisk sentralbyrås K2-statistikk

21.10.2013 18

Tolvmånedersvekst i K2-kreditt til ikke-finansielle foretak, basert på ukorrigerte beholdningstall. Prosent

-5

0

5

10

15

20

25

30

2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 2013M08

Obligasjons- og sertifikatgjeld Banker og kredittforetak

Norske bedrifter låner stadig mer i verdipapir- markedene

Tilnærmet nullvekst i bankenes utlån til næringslivet

Strengere krav slår ut i priser

19

”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

13.09.2013

Konsekvensene akseptert?

20 13.09.2013

Noen forstår sammenhengene

21

”Det vil jo kunne dempe oppgangen i

boligmarkedet og samtidig øke overskuddet

- og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

13.09.2013

Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at…

21.10.2013 22

Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom

Næringslivet melder om redusert kredittilgang

Tall fra SSB viser ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer

Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet

Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?

-30,00

-20,00

-10,00

0,00

10,00

20,00

30,00

-30,00

-20,00

-10,00

0,00

10,00

20,00

30,00

01.1

2.19

7501

.09.

1977

01.0

6.19

7901

.03.

1981

01.1

2.19

8201

.09.

1984

01.0

6.19

8601

.03.

1988

01.1

2.19

8901

.09.

1991

01.0

6.19

9301

.03.

1995

01.1

2.19

9601

.09.

1998

01.0

6.20

0001

.03.

2002

01.1

2.20

0301

.09.

2005

01.0

6.20

0701

.03.

2009

01.1

2.20

1001

.09.

2012

21.10.2013 23

Kilde: Norges Bank, PPR 3/13

Nøkkelindikator for Norges Bank

Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent

Baselkomiteens anbefaling

øvre terskelverdi

nedre terskelverdi

Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer

Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på mer enn 30 milliarder kroner!

Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer

Grunn til bekymring…

21.10.2013 24

Kilde: Oliver Wyman rapport (2013)

”The shape of things to come” Noen spådommer

1 • New competitive structures slow to emerge

2 • Increasing role of non-banks in financing

3 • Deleveraging likely to accelerate

4 • Smooth withdrawal of public capital and funding

5 • Improving returns and valuation

6 • ’Utility’ banking increasingly attractive

7 • Sharper operating models will emerge

8 • Better customer service

21.10.2013 25

Hovedutfordringer for europeiske banker i 2014 Banker står ovenfor tre hovedutfordringer i tiden fremover:

21.10.2013 26

Choosing between bond-like or an equity-like strategy

Getting deleveraging and decoupling right

Channeling investment

27

”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions,

while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.”

1. mars 2013

Nye rammevilkår – Den store utfordringen…

13.09.2013

Takk for oppmerksomheten!