Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015

Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Noen momenter innledningsvis

• Vi deler myndighetenes bekymring om mulige konsekvenser av rekordhøy gjeld blant husholdningene og historisk høye boligpriser.

• Vi mener at det er fornuftig av myndighetene å sette inn målrettede tiltak på makronivå i et forsøk på å avdempe gjeldsveksten blant husholdningene og stabilisere boligprisene.

• Vi mener at Norge er tjent med robuste og solide banker for å bidra til finansiell stabilitet.

Innføringen av nytt kapitaldekningsregelverk i 2013 gir mer solide banker

• Bankene kan tilpasse seg økte kapitaldekningskrav på ulike måter:

‒ Kapitalutvidelser

‒ Tilbakeholde overskudd

‒ Redusere balansen

‒ Endre balansesammensetningen

• Pilar 2 tillegget vil komme i tillegg

Myndighetene økte risikovektene på boliglån for å styrke bankenes soliditet og samtidig redusere bankenes insentiver til å yte boliglån

PD (Misligholdssannsynlighet)

2007 - 2012

Risikovekt boliglån (IRB)

EAD (Eksponering Ved Mislighold)

LGD (Tapsgrad Ved Mislighold)

10 - 12 %

2013/2014

16 - 20 %

2014/2015

21 - 25 %

Finansdepartementet «Ut fra systemrisikohensyn er det gode grunner for at beregningsmodellene (IRB-

metoden) bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån bør skjerpes..» (Utdrag fra brev fra Finansdepartementet til Finanstilsynet ref. 12/5110 14.12.2012)

Finanstilsynet

«Økt kapitalbinding vil bidra til å redusere bankenes insentiver til å yte boliglån» (Utdrag fra høringsnotat fra Finanstilsynet til Finansdepartementet omhandlende kapitalkrav og risikovekter for boliglån 04.03.2013)

Svakheter i IRB-modellene Økt soliditet i bankene

Myndighetenes antakelse om at økt kapitalbinding på bolig-lån vil redusere bankenes insentiv til å gi boliglån synes vanskelig å identifisere i praksis

Reduserte risikovekter på boliglån synes å øke bankenes utlånsvilje/kapasitet ovenfor næringslivet, mens økte boliglånsvekter synes å ha motsatt effekt.

- Redusert kapitaldekning og kapitalfrigjøring

- Forventning/reduserte risikovekter fra 50 % til 10-12 %. (Regulatorisk effekt fra 2007)

Forsvarlig utlånspraksis I

Forsvarlig utlånspraksis II

Varsel om minimum 9 % ren kjernekapital-

dekning i 2013

- Økte kapitaldekningskrav

- Risikovekter for boliglån dobles til om lag 23 prosent fra 2013 og 2015

- Redusert kapitaldekning og kapitalfrigjøring

- Forventning/reduserte risikovekter fra 50 % til 10-12 %. (Regulatorisk effekt fra 2007)

Varsel om minimum 9 % ren kjernekapital-

dekning i 2013

Finanskrise/ Likviditetskrise

Forsvarlig utlånspraksis I

Forsvarlig utlånspraksis II

- Økte kapitaldekningskrav

- Risikovekter for boliglån dobles til 21- 25 % i 2014 og 2015

Reduserte risikovekter på boliglån synes å øke bankenes utlånsvilje/kapasitet ovenfor næringslivet, mens økte boliglånsvekter synes å ha motsatt effekt.

Myndighetenes antakelse om at økt kapitalbinding på bolig-lån vil redusere bankenes insentiv til å gi boliglån synes vanskelig å identifisere i praksis

Bankenes utlånspraksis på boliglån styres ikke av størrelsen på risikovektene på boliglån, men av bankens risikovilje i forhold til den enkelte kundes betjenings- evne og Loan To Value.

Hvorfor endrer ikke økte risikovekter på boliglån bankenes utlånspraksis ?

Policyregler

• Gjeldsgrad

• Likviditetsindikator (inkl. krav om betjening av høy rente)

• Anmerkningshistorikk

• Loan To Value

Misligholdsrisiko (risikoklassifisering)

• Inntjening

• Tæring

• Adferd

IRB-bankene*) deler ikke Finanstilsynets vurdering om at de økte risikovektene for boliglån reflekterer den direkte tapsrisikoen i boliglånsporteføljene. Historisk har tapene fra boliglån vært moderate.

Dette er også erfaringen fra Danmark og Sverige under finanskrisen

*1) Med IRB-bankene mener bankene som avga felles høring til Finanstilsynet gjennom Finans Norge om økte boliglånsvekter i april 2014. *2) Aktuelle kilder: Norges bank Staff Memo

Hvorfor endrer ikke økte risikovekter på boliglån bankenes utlånspraksis ?

Side 9

Erfaring fra finanskrisen i Danmark viser at boliglåns -kundene er meget robuste

Kilde: Nykredit Realkredit Group sine årsrapporter og pilar 3 rapportering IRB-mislighold (vektet) defineres her som nytt misligholdt volum over 90 dager i prosent av EAD gjennom året.

Erfaring fra finanskrisen i Danmark viser at boliglåns-kundene er meget robuste

Omregnet til en bank med utlån på 100 mrd. kr til boligformål ville dette gitt følgende tap på boliglån i mill. kr – sammen-lignet med norsk regulatoriske kapitalkrav for boliglån

Tap på boliglån i Nykredit Realkredit Group i Danmark er lave gitt konjunktursituasjonen i perioden. Gjennomsnittstap i perioden 2009-2014 er på 0,15 prosent av boligutlånene.

Illustrasjon

De økte risikovektene på boliglån (med tilhørende gulv) fanger ikke i tilstrekkelig grad opp forskjellene i den underliggende kredittkvaliteten på porteføljene

Boliglånsportefølje Bank A

Tap i prosent i stress: 0,02 % Tap i prosent i stresse: 0,20 %

Boliglånsvekt: 21 % Boliglånsvekt: 23 %

Boliglånsportefølje Bank B Illustrasjon

2x

Hvorfor endrer ikke økte risikovekter på boliglån bankenes utlånspraksis ?

Oppsummering

• Bankene har tilpasset seg strengere kapitaldekningskrav gjennom: ‒ kapitalutvidelser

‒ å holde tilbake overskudd

‒ å redusere utlånskapasiteten til næringslivet

‒ å endre balansesammensetning

‒ å prise inn deler av økte finansieringskostnader

• Økte risikovekter på boliglån synes ikke å ha redusert bankenes insentiv til å gi slike lån, men heller gitt en innstramminger i utlån til næringslivet.

• Nye boliglånsvekter er lite risikosensitive, og gir dermed et dårlig uttrykk for bankenes underliggende kredittkvalitet i boliglånsporteføljen.

• Økte risikovekter på boliglån har gjort norske banker mer solide, uten at dette gjenspeiles i den rene kjernekapitaldekningen.

• Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis synes å ha gitt noe innstramming i bankenes policy på utlån til boliglånsformål.

Takk for oppmerksomheten