Sykepleielederen Nr.2 2005

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 2-2005 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 2-2005 • ISSN 0807-7002

L e d e r e n h a r o r d e t

ANSVARLIG UTGIVER:Styret i NSF´s Landsgruppeav Sykepleieledere

REDAKTØRKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post:[email protected]: www.ordtekst.no

LAYOUT OG PRODUKSJON:Designtrykkeriet ASPostboks 3171 Årstad, 5829 BergenTlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89E-post: [email protected]: 55 29 61 00

ANNONSER:Karl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post: [email protected]: www.ordtekst.noForsidebilde er tatt av

Karl Henrik Nygaard

Når du åpner tidsskriftet vårtdenne gangen har det blitt valgtnytt styre for Landsgruppenav Sykepleieledere. Det gamlestyret har nå overlatt stafett-pinnen til det nye.Arbeidsfordeling og nødvendigeprioriteringer er gjort.

Landsgruppen har i dag nesten800 medlemmer. Potensialet erlangt større. Vi har en særdeles dyktig lokal-gruppe i Oppland, og haretablert nettverk for ledereder alle landets regioner errepresentert.Faglige kurs og seminarer omledelse og organisering, et godttidsskrift og etablerte ledernett-verk er og skal være vår kjerne-virksomhet. Vi skal være en

viktig del av Norsk Sykepleier-forbund der ledelse og organi-sering settes på dagsorden bådefaglig og politisk.

På Generalforsamlingen påLillestrøm i mars var det engrundig diskusjon om veivalgog videre prioriteringer forgruppen vår. Dette blir denviktigste oppgaven for det nyestyret fram mot neste General-forsamling høsten 2007.

Modernisering og omstillingstiller nye krav til ledere.Endringene har pågått i flereår, og vil også fortsette inn ifremtiden. Å tilpasse seg enhet-lig ledelse har vært, og er enutfordring. Lederrollen settes påprøve. Den enkelte sykepleier-leder stilles overfor store utfor-dringer og avgjørende veivalg.Krav til effektivisering ogomstilling er det som pregerhverdagen. Sykehusreformen eri seg selv den største snuopera-sjon innenfor offentlig sektor vihar sett i Norge. Utflating avorganisering av omsorgstjenes-tene i kommunene stiller ogsåstore krav til den enkelte leder.

Hovedutfordringen er og vilvære hvordan en kan forenekrav om effektivisering og

optimal ressursutnyttelse oppmot krav om faglig forsvarlig-het i virksomhetene.

Det er nå til sammen 31Faggrupper i NSF. Vår gruppedeltar i Sentralt Fagråd på liklinje med de andre. Vår opp-gave her er å fronte ledelse somfag. Det vi opplever her er at visom ledere i mange tilfeller haren annen forståelse av de utfor-dringene faggruppemedlem-mene opplever til daglig. Somledere er vi nødt til å foretavanskelige prioriteringer innen-for knappe rammer.

Ledergruppen har en viktigfunksjon og naturlig plass iSentralt Fagråd, men vi opp-lever likevel at det ofte ervanskelig å oppnå forståelse forledernes spesielle utfordringerblant faggruppene.

NSF er en arbeidstagerorganisa-sjon. Det skal den være. Ensterk røst i utvikling av arbeids-livet i Norge også i fremtiden.Et sterkt tillitsvalgtsapparat eravgjørende for å oppfylle de for-pliktelsene organisasjonen har.Drøftinger og forhandlinger,

tvister og rettsmål er kjernevirk-somheten til organisasjonen vår.

Til nå har vi ikke hatt et basis-dokument om ledelse ogorganisering av helsevesenet.Mye godt arbeid har likevelblitt gjort i forhold til å påvirkeledelse og organisering. At NSFogså organiserer ledere har blitten selvfølge. Disse har hatt desamme rettighetene som øvrigemedlemmer.

Etter hvert er det tre hoved-utfordringer som knytter segtil dette. For det første er detvanskelig for mange ledere åforstå de ulike utspillene orga-nisasjonen kommer med bådefra sentralt hold, og fra fylkene.Vel kan det være uverdigeforhold som blir beskrevet avsykepleiere ute i kommunenenår NSF ber om dette. Alle erenige om at det gis for smårammer til å drive eldreomsorg.Det som mangler er imidlertidfokus på hvilke rammebeting-else som er for ledelse i kom-munene. Mange ledere har føltseg dolket i ryggen, og har opp-levd at det som var en strategifor å påvirke sentrale myndig-heter istedenfor ble en utidigkritikk mot lederne i egen orga-nisasjon.

For det andre oppleves det somvanskelig å skulle bli ivaretattav en tillitsvalgt som en selv erleder og motpart til i det daglige.Egne tillitsvalgte for ledere harvært prøvd, uten at dette harlyktes i særlig grad.For det tredje trenger NSFlederne sine. De kan være etviktig redskap for å oppnåpolitiske mål. Og ledere trengernettverk og kunnskap mer ennandre.

På bakgrunn av dette ønskerLandsgruppen fortsatt å bidra iutarbeidelse av NSF’s strategifor ledelse. Vi er godt i gangmed å drøfte hvilke prinsipielleholdninger organisasjonen vårskal ha til ledelse og organise-ring, og hvilke grep som ernødvendig å ta for å ivareta demedlemmene som er ledere.Hva trenges av nettverk ogoppfølging? Hva trenges avkunnskap og veiledning?

Generalforsamlingen på Lille-strøm bad oss om å være med.Være sentrale innspillere og deltagere i prosessen. Sørge forat vår dype bekymring for våreledere blir hørt. Sørge for poli-tisk forankring i organisasjonen.Sørge for at tilstrekkelige ressurser stilles til disposisjon.

På Sykepleiekongressen 2005deltar vi på parallellsesjonen omledelse. Her tar vi noen av dis-kusjonene, og presenterer noenav resultatene av dette arbeidet.Utgangspunktet er spørsmål omNSF også skal være en organi-sasjon for ledere? Ut fra nyekrav til lederrollen i omstil-lings- og moderniseringstiderspør vi om sykepleielederen eren saga blott eller en viktigaktør for videre utvikling avhelsetjenesten. Hva bør NSF'sstrategi for ledelse inneholde,og hvordan skal NSF ivaretasine ledere?

Vi ser fram til denne begiven-heten som blir et viktig treff-punkt for ledere på alle nivå.Legg merke til at vi ogsååpner for diskusjon og sterkemeninger.

Senere på høsten planlegges enlansering av tiltakene, men detvil vi komme tilbake til…

Vi er i gang med arbeidet!Ledere trenger NSF, og NSFtrenger ledere!

La det være mottoet når vi skalsette ledelse på dagsordenen ide to neste årene!

JAN MORTEN ANDREASSEN

leder NSF-LSL

4

5

Bjørn (46 år) jobber 60 – 70timer i uken. Han ser lite tilkone og barn. Det blir ogsålite fritid og mosjon, selvom han har kjøpt ny offroadsykkel. Bjørn har kommet tilden erkjennelse at fortsetterhan å jobbe like mye, blirhan utbrent om senest to år.Han har gitt seg selv en fristpå seks måneder for åkomme ned i 40 timer pr.uke. Administrerende harbedt han ta kontakt med encoach. Undertegnede haddeførste samtale med Bjørn forto måneder siden. Siden harjeg ikke hørt noe. Avtalenvar klar: Bjørn skulle ringemeg dersom han virkeligønsket å satse på coaching.Bør jeg ringe ham?

AnsvaretEr mennesket et objekt pregetav determinisme, eller et sub-jekt som fatter frie valg? I hvil-ken grad er mennesket styrt avubevisste tanker/instinkter(psykodynamisk teori) og/ellerkrefter fra omgivelsene (behavi-orisme)? I hvilken grad kanindividet velge å retolke egensituasjon, reformulere mål ogeksperimentere med nye formerfor atferd (eksistensialisme)? De fleste av oss vil selvfølgeligsvare at vi selv kan realisere detlivet vi ønsker. De teoriene ogmetaforene som brukes iledelse, kan tilsi noe annet.Tradisjonelle modeller i ledelseer preget av ordre- og kontroll-teorier som igjen bygger påbehaviorisme. Dette gjelder

spesielt transaksjonsteorier,men også transformasjonsle-delse og situasjonsbestemtledelse. Intensjonene i teorienekan være gode, men det ervanskeligere å gjennomføredem. Individene blir lettobjekter som "blir presset" tilå endre seg ved bruk av ytre"straff" og belønning.Coaching forutsetter stort settat Bjørn er ansvarlig for hvor-dan han tenker og hvilke valghan fatter. Bjørn er selv ansvar-lig for det livet han lever, påjobben og i fritiden. Han kanikke attribuere og skylde påomgivelsene: "Alt det som ernegativt i organisasjonen, er pågrunn av andre. Alt det som erpositivt i organisasjonen, skyl-des meg".

Executive coaching:

Ansvar, erkjennelseog selvoppfyllendeprofetier

TEMA ledelse

Tekst: MORTEN EMIL BERG

Foto: KARL-HENRIK NYGAARD

6

Ringer jeg til Bjørn og opp-fordrer han til å fortsette medcoaching, kan jeg redusere hansansvar for egen utvikling. SkalBjørn kunne endre seg, må hanførst vise vilje til å ta ansvar foregen utvikling.

Erkjennelse

Coaching antar at individet haret stort potensiale i form avskjulte talenter og kreativitet.Individet må imidlertid hahjelp fra andre for å identifisereog utvikle dette potensialet.Gregory Bateson sa det påfølgende måte: "Det trengsto for å bli kjent med én".

Alle mennesker driver en formfor selvprat. For mange er selv-praten positiv og optimistisk,for andre er den negativ ogpessimistisk. Selvpraten kanbygge på en tro om at mennes-ket må kontrolleres og styresfor at det skal gjøre jobben sin.

Coachen bør hjelpe individet tilå reflektere over og erkjenne sinegen selvprat. Energien i dennegative selvpraten bør omfor-mes til en positiv selvprat. Dethjelper imidlertid ikke medpositiv selvprat og gode inten-sjoner. Individet må utfordresog støttes til å overvinne "kno-wing-doing" gapet og gjennom-føre handringer, slik at det blirkonkrete resultater.

Selvoppfyllende profetier

Allerede for 50 år siden påpekteDouglas McGregor at lederenkan få bekreftet en menneske-forståelse, som egentlig er feil,gjennom de konsekvenser hanslederstil har. Hvis lederen foreksempel er for autoritær, kande underordnede vise motviljemot å arbeidet. Lederen kantolke dette som han må driveen enda sterkere form forordre- og kontrolledelse, for åredusere motviljen. En selv-oppfyllende profeti er en anta-gelse som til å begynne med eren feil tolkning av situasjonen.Tolkningen fører til en form foratferd som igjen resulterer i atden opprinnelige feile tolkning-en oppleves som riktig.(Merton, 1948:195). Er vi ikkebevisst slike mekanismer, erdet vanskelig å endre seg.Vi handler ikke ut fra det somer den objektive virkeligheten,men det som er våre mentale

kart av virkeligheten. Bjørnbruker kanskje noen mentalemodeller som innebærer atmedarbeidere må følges opp ogkontrolleres, samt at ledere børvære nøye med detaljer og atregler følges. Selv om anta-gelsene er gale, kan de likevelbli selvoppfyllende: Bjørn læreropp sine medarbeidere til å bliavhengige av han, miste selvtil-lit og bli lite selvstendige.Bjørn får erfaring på at dersomhan ikke føler opp og kontrol-lerer, vil medarbeiderne ikkegjøre jobben. Resultatet er atjobbe til Bjørn bli meget tid-krevende. Det er ikke merkeligat han trenger 60 – 70 timerpr. uke for å gjøre den.

Thomas Kuhn hevder at vi ikkekan se virkeligheten før vi hargode metaforer for å forstå den.Sjefen til Bjørn sier at Bjørn ersom en ubåtkaptein. Bjørn måvære med problemene helt i tilbunns. Med et slikt alternativ

Figur 1: Coaching er bl.a. å hjelpe individet til å utvide sitt repertoar

Utvikle tenkemåte Utvikle væremåte

Utvikle følelser Utvikle læremåte

Coaching

7

metafor, skulle Bjørn kunne seen annen virkelighet. Endrer vivåre mentale kart, har vi godemuligheter til også å endre vårehandlinger. Forståelsen av selvoppfyllendeprofetier eller tro er viktig,men ikke tilstrekkelig. Dersomdet finnes en nøkkel i coaching,må det være at det ikke finnesèn enkelt nøkkel. Det bør gjer-ne gjøres mange endringer.Hver endring kan gjerne væreliten. Skal coachi (den somcoaches) lykkes, bør han videre-utvikle sitt repertoar av tanker,følelse, atferd og læremåter.Den som har et stort repertoar,vil normalt lykkes bedre ennden som har et lite repertoar.

Det bør settes i gang en prosessmed sentrale spørsmål vedrø-rende selverkjennelse, presisering av mål- og atferds-kriterier, identifisering avbarrierer og oppfordring til

handling, for å utfordre og støt-te Bjørn i hans endringsprosess.

Skal endringen bli varig, er detikke tilstrekkelig å jobbe medegne tanker, følelser og atferd.Det er lett å falle tilbake tilgamle vaner og fortsatt la segstyre av den rådende organisa-sjonskultur. Coachi må derforogså gjøre noe med sine omgi-velser. Kan han få sjefen til å haen mer coachende lederstil?Bør medlemmene i eget teambli dyktigere i kollegacoaching?Bør mål- og atferdskriterierklargjøres? Kan det uformellebelønningssystemet endres?Bør vi gi mer ros og anerkjen-nelse hverandre? Hva vi velger å gjøre, er ikkedet viktigste, men at vi gjør noemed strukturen omkring oss, erviktig. Atferd er som kjent enfunksjon av personlighet, tea-met vi er en del av og kontek-sten.

Etterord

Bjørn har nettopp sendt enmail til meg. Han ønsker å gåvidere i prosessen. Da tar hanansvaret og det er en betingelsefor lykkes. Neste fase ererkjennelse om hvordan jobbennå fungerer, samt drømmenom hvordan jobben hans burdevære. Jo større avstand, jo merenergi til handling. Èn spesiellutfordring må imidlertid over-vinnes, og det er Greshams lov:Kortsiktige og presserendeoppgaver fortrenger langsiktigeog viktige utfordringer.

Artikkelen er tidligere værttrykt i ukeavisen Ledelse.

Morten Emil Berger amanuensis ved Handels-

høyskolen BI. Han arbeider

med ledertrening, teamutvik-

ling og organisasjonsendring

og har bl.a. skrevet bøkene

Coaching. Å hjelpe ledere og

medarbeidere til å lykkes.

Universitetsforlaget 2002,

samt Ledelse. Verktøy og vir-

kemidler. 2. utgave. Univer-

sitetsforlaget 2003.

E-post: [email protected]

Figur 2: Fem spørsmål som del av metoden i coaching

Hvilkemotkrefter møter du?Identifisere barrierer

Hvorer du idag?

Forstå nå-situasjonen

Hvavil du i fremtiden?

Klargjøre ønsket situasjon

Hvordannå ønsket situasjon?Bruke verktøykassa

Hvorfornå ønsket situasjon?

Oppnå det hele og fulle liv

8

9

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

Da Siri Hovde begynte åstudere sykepleie vartvillingene hennes to år.Det må ha vært en tra-vel tid. Med de leder-egenskapene hun har,klarte nok institusjons-sjefen på Fyllingsdalenundervisningssykehjem,å organisere både ekte-mann, fem barn og mertil. Nå er barna voksneog Siri Hovde er ikkelenger hjemmeværendemor og ektefelle, menen tydelig leder for detsom lenge har værtNorges største kommu-nale sykehjem.

Hun har fartet mye rundt ilandet. Hun har misjonert fordet hun tror på lenge. Hunlegger aldri skjul på sin kristnebakgrunn, men er ikke påtreng-ende i sin væremåte. Fire årsteologistudium har gitt henneoversikt over kristendommensverdi- og menneskesyn.Religionen betyr mye forhenne. Hun henter styrke fraandre kristne ledere og fremtre-dende personer i media ogunderholdning når hun skaltenke stort og utvikle en tung-drevet institusjon som for lengesiden har sett sine beste dager.Nå bygges det nytt en kilome-ters steinkast unna. Løvåsensykehjem skal være ferdig omhalvannet år. Det gleder SiriHovde seg til. Trangboddhetenhar vart lenge nok for bådehenne og de nærmere to hun-dre pasientene og noen hundreansatte.

Analytisk

Siri Hovde er en reflektert oganalytisk leder. Det er noemonalisa-aktig over hennessmil. Hun innbyr gjerne tilsamtaler der hun liker å bliutfordret på egne meningerog holdninger.

Mange års erfaringer i kirkeligeorganisasjoner og det å ha hattansvar for store seminarer ogmøter har gitt henne styrke ogtrygghet i rollen som leder.Dessuten har hun lært å væreanalytisk gjennom å studereBibelen og diskutere den medandre. Hun har vist gjennom

sitt arbeid at hun makter åtrekke de store linjene og sesammenhengene ikke bare ilivet, men og i den politiskehverdagen som hun skal admi-nistrere et stor virksomhetinnenfor. For henne handler

En markert lederMøte med institusjonssjef Siri Hovde

LEDER portrettet

10

det mye om å ha perspektiverut over det helt lokale. Detgjelder å se seg selv og arbeideti en større sammenheng.

Ingen ting kommer av seg selv

Siri Hovde tror ikke lærdom ogkunnskap kommer av seg selv.Det hjelper å være systematisk,men sjelden kommer kunn-skap og resultater uten en godporsjon fysisk og åndelig svette.Hun har lært mye av gledene ilivet, men mest kunnskap harhun likevel fått gjennom desorgene hun har vært igjennom.Det er imidlertid ikke tristhetensom preger henne. Hun frem-trer som en pågående leder somalltid vil videre – lære, finne detnye, skape det nye og dra andremed seg mot noe som er bedre.For institusjonssjefen finnes detikke noen avsluttet skolegang.Hun som tok sin hovedutdan-nelse i voksen alder, har fortsattmed å utdanne seg og - danneseg. Det er blitt en livsstil forhenne. Helse og sosialadminis-trasjon, veiledning, kurs isamspill og ledelse osv. Hun harså mye innabords – så mye hunkan meddele og så mye hunkan bruke til å reflektere overen bedre eldreomsorg med.

Kjenne seg selv

Det er en personlige utviklingen

som er viktigst. Å veilede andrebetyr at man først må kjenneseg selv. Finne sin indre styrkeog å se seg selv i en sammen-heng og relasjon til andre. Åfinne det menneskelige i segselv kommer gjennom felles-skapet med andre mennesker.

Fra Østlandet til Bergen

Det var i 2000 hun begynte istillingen som institusjonssjefved Fyllingsdalen sykehjem.Hun bodde da på Østlandet,men da så hun mulighetene foren ny tilværelse i det som varhennes barndomsby – Bergen.Blant mange søkere var hunden som ble foretrukket.Utfordringene stod i kø påsykehjemmet da hun kom dit.Fraværet var høyt, institusjonenvar nedslitt, personalet slitenog kommunen lå etter i sinhandlingsplan for eldre. Hervar det nok av utfordringer å tafatt på.

Det tok ikke så lang tid før hunså behovet for endringer. Medsin klokskap fant hun imidler-tid fort ut at det gjelder å ikkebuse frem. Det gjelder å lyttetil de som har skoen på ogkjenner hvor trykket er størst.Endringer skjer best når deansatte er med i prosessene. Ådelegere myndighet og ansvarer viktig, mener Siri Hovde,samtidig som hun er fullt klar

over sin egen myndighet oghvor viktig det er å være entydelig leder.

Styremedlem

Det var ikke lenge før hun blelagt merke til i de kommunalekorridorer. Kommunen trengtesårt tydelige ledere og herhadde de fått en i sin midte. DaTønne hadde fått gjennom sinforetaksreform på kort tid, blehun kontaktet som et potensieltstyremedlem i Helse Bergen.Hun nølte ikke med å si ja. Enny spennende oppgave. Gripedagen, gripe sjansene – dett varjo det hun likte. Nå var barnavoksne – nå kunne hun få reali-sere andre sider av seg selv ennden omsorgen hun hadde gittsine barn. I ettertid mener hunat det å være styremedlem i enav landets største institusjonerhar vært en lærerik erfaring.Det har gitt henne kunnskapog erfaring om ulike arenaer ogom andrelinjetjenesten. Hunhar lært mer om hvor viktig deter å se helhetene i helsetjenes-tene. Det handler jo ikke om åvære seg selv nok, men å seegen virksomhet som en del avet større samspill med andre.

Samspill

Som ett av landets undervis-ningssykehjem spillerFyllingsdalen sykehjem mye

11

sammen med andrelinjetjenes-ten. Sykehjemmet ble perma-nent etablert som undervis-ningssykehjem i 2004. Somleder her har hun faste møtermed Helse Bergen, fylkeslegenog rektorene på Betanien syke-pleiehøgskole og Høgskolen iBergen. Ellers er det jevnligemøter med byrådsavdelingenfor helse og sosiale tjenester itillegg til de møtene hun harmed fagsykepleiere i Bergenkommune.

Undervisningssykehjem

Siri Hovde legger vekt på atdette skal være et undervis-ningssykehjem for hele regio-nen. Her skal det forskes ogutarbeides gode rutiner for enbedre eldreomsorg. Det er ogsåen av regionens viktigste utdan-nelsesinstitusjoner for syke-pleiere, leger, vernepleiere,tannleger og annet helseperso-nell. Sykehjemmet har vaktoppsikt ved at det har utdannetsine egne hjelpepleiere og nåhar rekruttert og lært opp syke-pleiere fra Litauen.I 2000 var det 12 studenter her– i år er her 150. 20 av demhar vært medisinerstudentersom har vært her noen dager.

Siri Hovde lengter til den andresiden av Dalen. I det vakre ogkuperte landskapet begynnerdet å tegne seg konturene av

noe som skal bli et nytt stortbygg. Det blir færre pasienter åholde rede på enn nå. Det skalbli slutt på de store og sykehus-aktige korridorene. I det fremti-dige undervisningssykehjemmeti Løvåsen skal det være enheterpå 8- 10 pasienter. Her skal detvære plass til undervisning ogforskning. Siri Hovde tror pånytten av forskning. Hun hartillit til at god forskning skapergod praksis. Det lover hun detskal bli mye av i de lokalenehun skal ta med seg alle sinemedarbeidere og sine fire sek-sjonsledere til.

Berlin og Sachsenhausen

Det er ikke så lenge til 2006,men med det tempoet SiriHovde holder rekker hun nokmye. Dagen etter vi snakketsammen skal hun ut å reise.Turen går til Berlin og Sachsen-hausen. Det er ikke noen ferie-tur, men avslutningen på et fireårs studium i filosofi og ledelse.Å besøke denne toturens ogforfølgelsens monument, vethun gir et nytt utgangspunkt tilå reflektere over livets meningog det ondes problem. Det harhun gjort så mange ganger før,bøyd over sin egen Bibel og ikristne samtalegrupper. Dethandler om vidsyn – se leder-skap og det å være menneske ien større sammenheng. I som-mer har hun vært på Kypros –

her hun nok begjærlig pustetdypt inn den varmen luftensom strømmet mot henne frahumanismens og den kristne-jødiske kulturens kilder.Hvorfor smiler Mona Lisa? Det kan sikkert Siri Hovde gisvar på.

12

Tekst. Karl-Henrik Nygaard

Nyttige innspill, laveresvarprosent enn forventet

Som en del av NSF satsingoverfor ledere ble det ved års-skiftet gjort en medlemsunder-søkelse blant avdelingssyke-pleiere, avdelingsledere og grup-peledere i Helse Bergen,Diakonissehjemmets sykehusHaraldsplass, Stord sykehus ogVoss sykehus. Spørreskjema bleog sendt ut til tilsvarende grup-per i hjemmebaserte tjenesterog sykehjem i kommunene somer knyttet opp til disse sykehu-

sene. Navn og adresser ble hen-tet inn via hovedtillitsvalgte.Undersøkelsen var anonym ogdet er ikke mulig å søke tilbaketil den enkelte respondent. Detble i alt sendt ut 215 skjemainkludert femten som ble brukt

i en pilotundersøkelse vedKvinneklikken og Fyllingsdalensykehjem. Svarprosenten var 30%. Det er lavt og mye lavereenn forventet ut fra de signalerforbundet har fått fra ledere omi større grad å bli hørt og tattvare på av organisasjonen. Deble sendt ut en purring. Det erikke alle som har svart på samt-lige spørsmål. Undersøkelsenfalt sammen med at flere kom-muner og særlig Bergen kom-mune gjennomførte omfattendestrukturendringer knyttet tilledernes ansvarsområder.Med bakgrunn i så lav svarpro-

sent er undersøkelsens reliabi-litet svært usikker. De innkom-ne svarene er imidlertid i storgrad i overensstemmelse medresultatene i den landsdekkendemedlemsundersøkelsen.Innspillene når det gjelder for-

slag og skriftlige kommentarervil og være nyttige i en fremti-dig utforming av NSFs strategifor ledere.

I det følgende vil noen av demeste aktuelle svarene bli pre-sentert. I lesingen av tallene erdet viktig å være oppmerksompå at det er svært få som harsvart på noen av spørsmålene.Dette gjør reliabiliteten sværtlav.

NSF og ledernes interesser

24 (83%) av29 har vurdert å

melde seg ut av NSF. 23 (82%)av 28 mener at forbundet ikkefremmer ledernes interesser.55% har aldri deltatt på NSFsledersamlinger. 62 % har aldrideltatt på seminarer i regi avledergruppen (NSF LSL).

Undersøkelse blantledere i Hordaland

TEMA ledersatsing i NSF

13

Kontakten med fylkeskon-tor og hovedkontor

52% (33) har aldri hatt kontaktmed fylkeskontoret iHordaland. De som har hattkontakt (45%) oppgir at derekontakt i hovedsak ha værtknyttet til lønn, lov og avtale-verk 72 % (19 av 29) oppleverat deres henvendelse har blitttatt på alvor. Ca. 17 % menerat deres henvendelse ikke erblitt behandlet slik de ønsket.67% (19)mener de fikk klaresvar 30 % mener de ikke fikkklare svar.41 av 57 har aldri hatt kontaktmed hovedkontoret i Oslo.16 har hatt kontakt. Dennekontakten har i hovedsak værti forhold til medlemsservice ogforsikringskontor. Servicen frahovedkontoret vurderes av allesom god.

Lederrollen

55% (33) mener av lederollener en naturlig del av sykepleier-faget. 61 % mener de er ledere ikraft av å være erfarne syke-pleiere. Alle har hatt et ønskeom å være ledere. 60 % menerdet ikke er noen konfliktmellom det å ivareta det syke-pleiefaglige ansvaret og lederan-svaret. 93 % (av 58) setter for-svarlighetskravet i første rekkenår det blir stilt opp mot bud-sjettbalanse. Dersom forsvarlig-hetskravet blir satt på prøve er

det naturlig for 29 % å ta detteopp med NSFs fylkeskontor.

Forholdet til NSF og tillit-svalgte

72% (av 59) mener det ikke ernoen konflikt å være organiserti samme organisasjon somandre sykepleiere. 68 % ser påplasstillitsvalgte som sin tillit-svalgte. 61 % vurderer hovedtil-litsvalgte som sin tillitsvalgte. 25 % (av 59) mener at NSFgjør en god jobb for ledere. 39% har svart "vet ikke" på dettespørsmålet. 37 % mener at detville ha vært lettere å være med-lem i en egen interesseorganisa-sjon for ledere enn i NSF. 34 % vet ikke hva de mener omdette. 70 % mener at det burdevære egne tillitsvalgte for ledere.

Kommentarene

Når deg gjelder forventninger iforhold til NSF er lønn og for-hold knyttet til fag og ledelsedominerende. Det er også ster-ke forventninger knyttet tilinformasjon om arbeidsmiljø,avtaleverket og turnus. Behovetfor egne seminarer for lederetrekkes frem av mange. Når detgjelder å vurdere egne leder-egenskaper er evnen til å moti-vere, lytte og kommuniserefremhevet som de mest domi-nerende trekkene. Når det gjel-der hvordan NSF bør være

organisert i forhold til ledere,kommer behovet for egne tillit-svalgte og kontaktpersonertydelig frem. Behovet for støttei forhold til egne posisjoner iomstillingsperioder er det ogmange som trekker frem. Herer det viktig å være oppmerk-som på at undersøkelsen blegjort i en periode da flere kom-muner reduserte antall leder-stillinger.

Eksempler på kommentarer

"…. Som avdelingssykepleiersavner jeg et større fora.Avdelingssykepleier har kunmøter med avdelingssykepleierei egen institusjon. Selvsagt erjeg avdelingssykepleier når jegog er i stell. Etter hvert som deøkonomiske midlene blir min-dre i overføring til kommunenblir det nedtrekk i bemanning-en og avdelingssykepleier måvære mer ute i avdelingen.Avdelingssykepleier får etterhvert flere og flere oppgaveretter hvert som et omorganise-res andre steder. Min tid til ågjøre mine oppgaver bare min-ker , selv om mengden avarbeid øker. Savner NSF påbanen. Mine 20 % strekkerikke til, til å gjøre min jobb.Må derfor ta med jobb hjem,dersom 10 min ledig tid i løpetav dagen jeg er "ute i avdeling-en." er det inne på kontoret.

14

Ofte jobber jeg i lunsjpausenfor å komme litt videre."

Kommentar: I noen kommunerer det nå blitt vanlig at avde-lingssykepleiere defineres somen type "arbeidende formenn"der kun 20 % er satt av tilledelse. Resten forventes å bru-kes i direkte pasientkontakt.(khn)

"Ivareta ledere, ledere ersamarbeidspartnere."

"Ledere er utsatt , men derforkunne det være på sin plass aten i saker der ledere er invol-vert går grundigere inn for ånettopp avdekke om det ersvikt hos lederen eller det skyl-des profesjonskonflikter – tiltakderetter !"

Har du synspunkt på hvaNSF kan gjøre for ledere ?

En del hadde svart på dettespørsmålet. Det er ikke noenentydighet i svarene. Mer opp-merksomhet rundt ledere ogderes lønns. og arbeidsvilkårgår igjen. Det gjelder ikkeminst i forhold til de omstil-lingsprosessene som skjer bådei kommuner og sykehus.Seminar og kurs for lederetrekkes og fram av mange somviktig. De følgende kommenta-rene er tilfeldig valgt ut:

"Være tilstede i vanskeligeomstillingsprosesser."

"Som leder opplever jeg at denarbeidstakerorganisasjonen deter vanskeligst å samarbeide meder NSF. På sikt tror jeg at dettekan få negative konsekvenserfor sykepleietjenesten. Hvordaner "kursing" av TV ? Oppleverat jeg aldri har fått svar fra plas-stillitsvalgt – må til hovedtillit-svalgte."

"Være mer synlig i media og idebatter , formidle at jobbenjeg/ledere gjør er viktig. Visestørre vilje til å stå på for å fåoss til å bli i stillingen. Vise ossstøtte i langt større grad ennnå."

"Hyppigere og mer til-gjengelig møte/ seminarfor ledere."

"Bør fokusere på ledelsesjob-ben. For at en avd. og institu-sjon skal fungere er ledelse enviktig faktor. Jobbe for at lede-ren og ansatte ikke ligger likt iutbetaling. Når sykepleiere iavdelingen får tillegg utbetalt,kan sykepleiere tjene mer ennmeg som leder. Føles urettfer-dig når avdelingssykepleierengår 37,5 t uke og har ansvarethele uken."

"Synliggjøre hva de gjørfor ledere."

"Gi sykepleieledere mer støtte iomorganiseringsprosesser. Væremed å påvirke til at sykepleierefår lede eget fag, slik som dethar vært tidligere ( slik det serut til å bli nå er at legene vilvære ledere, men sykepleierneskal gjøre jobben for dem."

"Ha fokus på ledelse og for-midle en leders arbeidsoppga-ver. Stillingsinnstruks forledere.Lederrollen er ensom, væremed å skape et fellesskap forledere."

"Fremme både sykepleieres ogledernes kompetanse istedenforå være fastlåst idet jeg oppfattersom 70-årenes kvinnekamphvor kvinner og dermed ogsåsykepleiere fermstilles som offeri lønnskampen. Oppleves somsyting og gjør jobben som ledervanskelig."

15

Stor satsingfor ledere!

Den sterke satsingen på

ledere i NSF vil denne høs-

ten få sitt høydepunkt

20.oktober. Det vil da bli

arrangert et større dags-

eminar på Lillestrøm der

400 ledere fra hele landet

vil delta. Disse lederne er

valgt ut av de ulike fylkes-

ledere til å være nett-

verksbyggere som får ta

del i et omfattende kurs-

program i 2006. I tillegg til

de 400 har NSF invitert

nøkkelpersoner i helsetje-

nesten og andre som

arbeider for sykepleiens

og sykepleierledernes sak.

16

SeniorrådgiverØyvindNorbø i NSFs

fagavdelingen fortellerom stor begeistring fordenne satsingen. Hantrekker også fram denpositive holdningen somfylkeslederne har hatt,som svært viktig. - Dette er en satsing somstår på tre søyler. Dethandler om fag, ledelseog kvalitet. Vi har for-bundsledelsens fulle støt-te i dette arbeidet.Forventningene er store.Dette er noe vi ser fremtil å kunne gjennomføre.Spørreundersøkelse blantledere, eget hefte om NSFs synpå ledelse, to dager med ledelsesom tema påSykepleiekongressen iSeptember, seminar, festfore-stilling i Det Norske Teater ogfem temadager for utvalgteledere i 2006, er noe av detNordbø oppsummerer som enav de største satsingene forledere noen sinne i NSF. Hanhar stor forståelse for at de somikke er valgt ut til å delta idenne omgang, kan føle segforbigått i denne omgang.- For å sikre en hensiktsmessigfordeling av deltakelse på semi-nar og temadager i forhold tilstillingskategorier, arbeidsstederog fylker har vi i første omgangvalgt å invitere noen fra hvert

fylke. Det er dessverre ingenledige plasser på dette semina-ret/"kurspakken" nå. Vi vil der-for anbefale de ledere som ikkeer kommet med i denneomgang å følge med på kurstil-bud fra våre fylkeskontor ogandre kurstilbud for ledere somannonseres i tidsskrifteneSykepleien og Sykepleielederen.Landsgruppen av sykepleielederehar vært en viktig aktør i arbei-det med satsingen på ledere iNSF. Landsgruppens leder JanMorten Andreassen og nestle-der Linda Warelius har beggedeltatt på mange av de forbere-dende møtene sammen medfylkesleder Inger Skjæveland fraRogaland, seniorrådegiver AnneMarie Flovik og konsulentKarl-Henrik Nygaard i NSF.LSLs to toppledere er begge

godt fornøyd med detarbeidet som til nå ergjort. Jan MortenAndreassen er sikker påat også landsgruppen vilhøste fruktene av detarbeidet somFagavdelingen har lagtned i dette.

Øyvind Nordbø har trav-le tider for tiden. Det ermye som skal på plassbåde når det gjelder fore-lesere, lokaler, hefter,brosjyrer etc. Han serimidlertid frem til åmøte ledere fra hele lan-

det allerede på lederseksjonenpå sykepleierkongressen.

- Dette er en av de seksjonenesom har flest påmeldte. Detblir som et stort lederseminar iseg selv. Vi tror satsingen påkvalitet har mye for seg. Detviser den positive tilbakemel-dingen vi har fått. Gode forele-sere med viktige perspektiv, ergrunnleggende for et vellykketseminar.

Til seminaret på Lillestrøm 20.oktober lover den vel ansetteseniorrådgiveren i NSF,også kvalitet. Administrerende

direktør Tove Strand på Ullevåluniversitetssykehus, journalistAnne Hafstad i Aftenposten ogkomikeren Kristine Kohtburde være kjent for de fleste.

17

Kristine Koht som er blitt nor-geskjent for sin jakt på dentypiske norske mann; JanJohansen, vil den 20.oktober tafor seg den gode lederen i helse-sektoren. Hvem er hun egent-lig? spør Koht. I tillegg til dissetre vil fagsjef Lisbeth Normannog forbundsleder Bente Slaattenvære viktige inspirasjonskilder.Øyvind Nordbø har store for-ventninger – nå gjenstår intenstarbeid med å få alle brikkene påplass.

Hva skjerlokalt ?

Fylkesvise arrangementer forledere høsten 2005

Oppland

NSF-LSLs aktive gruppe iOppland arrangerer studie-tur til Finland 12.-15.okto-ber. Fokuset på turen er"God samarbeid mellomprimær og spesialisthelse-tjenesten". I innbydelsenvises det til at Finland ersærlig interessant fordi desom medlem av EU er merEuropaorientert ennNorge. Det forventes der-for at Finland kan gi ossnye aspekter på ledelseknyttet opp mot samarbei-det mellom helsenivåene.

Under Finlandsturen er detlagt opp til besøk både i detfinske helseministeriet ogDet FinskeSykepleierforbundet.Fokuset vil være hvordanhelsevesenet fungerer iFinland. Det er også lagtopp til et omfattende sosialtprogram. Lokalgruppen harsatt opp en del kriterier forå kunne delta. Det meste avoppholdet og flyreisen dek-kes av lokalgruppen for desom er så heldige å få delta.

Rogaland

4. november arrangerer NSFRogaland temadag for ledere ogtillitsvalgte med temaet"Ledelse i en flerkulturell helse-tjeneste". Fokuset vil være pålederutfordringer og etiskeaspekter ved en flerkulturellhelsetjeneste.

Foreleser vil bl.a. være leder avfaglig etisk råd i NSF, MarieAakre. Temadagen er gratis ogholdes i Stavanger.

Hordaland

17.november legges det opp tilen bredt anlagt lederkonferanse

på SAS-hotellet påBryggen. Programmet sen-des ut i begynnelsen avoktober.

Nordland

15.november.Lederkonferanse i Bodø.Hele programmet er ennåikke klart. Det er imidler-tid klart at Anders Vege fraGRUK skal forelese omKjenner du deg alene somleder ?

Mary-Anne Golten - fylkesleder i Hordaland

Inger Skjæveland - fylkesleder i Rogaland

18

Tekst: Hans Arne PettersenFoto: Karl-Henrik Nygaard

NSF, Oslo arrangerte 27. aprilfagseminar for ledere og tillit-svalgte. Seminaret ble arrangertpå Ingeniørenes hus under tit-telen "Faglig dyktig sykepleiele-delse – en forutsetning for hen-siktsmessig organisering av hel-setjenesten!" 275 deltagere fraulike deler av helsetjenesten iOslo fikk høre interessantetemaer presentert av dyktigeforelesere.

Foredragsholderne klartegjennom sine innledninger åsette fokus på hvor viktig det erat ledelse av sykepleietjenestentar utgangspunkt i sykepleiefa-get og omsorgsdimensjonen.Deltagerne på fagseminaretkunne heller ikke unngå å blibevisstgjort at politiske trenderog måter å organisere helsetje-

nesten på har stor betydningfor utøvelsen av faget vårt ogkvaliteten på sykepleietjenesten.

I løpet av dagen ble det ogsågitt innspill i forhold til temaerav betydning for organisering

og ledelse av helsetjenesten.Blant annet ble kvalitet i syke-pleietjenesten, faglig identitetog lojalitet drøftet.

Før den faglige delen av semi-naret startet, fikk nyvalgt lederi NSFs Landsgruppe av syke-pleieledere, Jan MortenAndreassen, anledning til å pre-

sentere Landsgruppen. Hanfokuserte blant annet på at deter viktig for ledere i sykepleie-tjenesten å etablere nettverk.Da det ikke er etablert lokal-gruppe av landsgruppen i Osloog Akershus, oppfordret han

forsamlingen til å bidra til atdette ble mulig. Mer informa-sjon om landsgruppen er til-gjengelig på hjemmesiden tilNSF, velg sykepleieledere underfaggrupper.

Ta tilbake omsorgen!

Første innleder var Rolf

Rønning. Han er ansatt somprofessor i sosialpolitikk vedAvdeling for helseog sosialfag,Høgskolen i Lillehammer og erprofessor II ved NTNU.Rønnings tema var"Sykepleiere – ta tilbake

Konsulent Hans Arne Pettersen og Fylkiesleder i Oslo Eli Gunhild By

Fagseminar i Oslo

19

omsorgen". Om bestiller - utfø-rermodellen (BUM) i sykepleie-tjenesten.

Rønning innledet med å slå fastat sykepleiere har ansvaret foromsorgen i helsetjenesten. Handrøftet videre hvorfor det ervanskelig å måle kvaliteten påomsorg. Han viste til at detteinntil for tre år siden også varmyndighetenes forståelse. I daglegges det opp til å "telle" kva-litet. Myndighetene fokusererpå brukerundersøkelser, indika-torer og benchmarking via web.Rønning gjennomgikk ogsåbestiller-utfører modellen isykepleietjenesten. Han menerat modellen bidrar til å reduserekvaliteten på sykepleietjenesten.Dette skyldes at BUM medførerat pasientenes behov må for-håndsdefineres, pasienter/bru-kerne av tjenestene må katego-riseres og kontrakter som repre-senterer en form for mistillit tilhelsearbeiderne brukes for åstyre tjenesten. Konsekvensenav dette er blant annet atomsorg blir en vare og ikke ensosial relasjon. I dennesammenheng spurte Rønningforsamlingen om omsorgen erfor viktig til å overlates syke-pleierne alene.

Hva er faglig ledelse?

Andre innleder før lunsj varØyvind Nordbø som jobber

som seniorrådgiver i NSF,Fagpolitisk avdeling. Hansarbeidsområder er ledelse ogspesialisthelsetjenesten. Nordbøsnakket over temaet "Fagligledelse - hva er nå egentligdet?"

Nordbø foretok en raskgjennomgang av utfordringer idagens helsetjeneste. Her komhan blant annet inn på at deter meget sterkt fokus på øko-nomi og krav ominnsparing/effektivisering, samtfærre sykepleiere i ledende stil-linger.Nordbø foredro videre om:"Faglig ledelse - teori og prak-sis", "Faglige ansvarsområderfor ledere" samt "Veien videre".Sistnevnte punkt omhandletNSFs strategiarbeid for ledelsesom har følgende utgangs-punkt:

1. Sykepleie er et kjerneområdei norsk helsetjeneste.

2. Sykepleiere skal være lederepå de ledelsesnivåer der hvorsykepleiefaglig kunnskap oginnsikt innebærer en positivforskjell for pasientene.

3. Sykepleiens sentrale plass ihelsetjenesten skal avspeiles iledelsesstrukturer i primær-og spesialisthelsetjenesten.

Sykepleiens legitimitet

Etter lunsj hadde Maj-Len

Sundin ansvaret for det fagligeinnholdet i seminaret. Hun harlang og bred utdannelse ogledererfaring fra Finland, Norgeog Sverige. Hun har vært sjefsy-kepleier på Ullevål, samt direk-tør ved Aker Sykehus ogKarolinska Sjukhuset iStockholm. Hun jobber nå sområdgiver og forfatter.

Sundins tema var:"Sykepleielederes legitimitet iforhold til struktur, rolle ogsamspill i organisasjonen".

Maj-Len Sundin innledet omorganisasjonsteoretiske pro-blemstillinger (utviklingsarbeid,læring i organisasjoner, foran-dringsprosesser) lederskap iframtiden og i forandringspro-sesser, samt legitimitet, fagfor-ståelse og rolle. Hun klarte åpresentere teorietiske og akade-miske utfordringer i en praktiskvirkelighet. Sundin holdt for-samlingen i ånde og formidletmye engasjement for sykepleie-faget og ledelse i helsetjenesten.

Ingen motsa Maj-Len Sundinsom avslutningsvis i sitt fore-drag framholdt at tiden nå erinne for ledere og tillitsvalgtetil å fokusere på fag.

Det var ingen uhell eller ufor-utsette hendelser i løpet avdagen, og fylkeskontoret vurde-rer fagseminaret som vellykket.

20

Tekst: Kirstin BrulandNsf-lsl/ressursgruppaFoto: Karl-Henrik Nygaard

Landsgruppa for sjukepleie-

leiarar, i samarbeid med

Helse Førde, samla 32 sjuke-

pleieleiarar i primær- og spe-

sialisthelsetenesta til tema-

dag i Førde 22. april.

"Nettverksbygging for sjuke-

pleieleiarar – hand i hand

med andre satsingsområde."

Målsettinga er å nytte

erfaringsutveksling og nett-

verksbygging til betre leiing

av sjukepleietenesta.

Adm. dir. i Helse Førde, JonBolstad (som òg er sjukepleiar),innleia dagen med å snakke omleiing; som eit møte mellom

enkeltpersonar. Verdiar somskal leggast vekt på er mellom-menneskelege spelereglar;respekt og likeverd, openheit,lagånd, skape nytt, forpliktelse,gjere kvarandre gode – og pasi-enten i sentrum. Leiar må fåhøve til å forvalte sine oppgåversjølv. Eit godt arbeidsmiljø erviktig for å lukkast som leiar, viskal ha det moro på jobb, viskal vere handlekraftige og harvi system for samhandling, vildet senke angsten både hosleiar og medarbeidar. Kva kjen-neteiknar leiarar som skapargjennombrot? Søkjer det umo-gelege og utfordrar det – tenk-jer utanfor "boksen". Ein slikleiar gir kraftfulle løfter ogkommuniserer tru, evne til å taavgjerd, konsistens, uthalden-heit og indre kontroll.

Jon Bolstad snakka òg om rol-

lekrav til leiarar; at vi som leia-rar må vere bevisste rolla vår, atvi må fylle rolla. Kva signalise-rer vi som leiarar? Er dette eirolle vi vil ha? Han seier vidareat vi bør sjå på: Funksjon vsRolle vs Person = ?

Korleis er arbeidskulturen? Someit isfjell, med mykje som erskjult? Sentrale spørsmål allesom er i eit arbeidsforhold børha eit svar på: Kva gjer deg stoltved å arbeide hos oss? Kva kangjere deg endå stoltare? Å vereredeleg vil seie at vi deler vårkunnskap og vit med andre, atvår væremåte er med på åbygge ein positiv kultur, at viikkje skjuler noko andre bør fådel i og at våre handlingar ermotiverte av å nå våre fellesmål. At vi er ansvarlege tyder atvi er bevisste rolla vi har, at vikan grunngje våre avgjerder, at

Nettverksbygging for sjukepleieleiarar i Sogn og Fjordane

21

vi er tilsett for aktivt å bidramed vår innsikt og kunnskapog det at vi er del av ein orga-nisasjon forpliktar oss.Jon Bolstad ønskte sjukepleie-leiarane lukke til med læreset-ninga:" Du må ønske at dinemedarbeidere skal lykkes!"

Fagavdelinga i HelseFørde, v/ass. fagdir. JannyStrøm Dvergsdal, haddeinnlegg om samhandlingmellom primærhelsetenes-ta og spesialisthelsetenesta,samt fagutvikling sett if.h.t. nettverk. Det nyelovverket som kom i 2001førte med seg ein del nyerettar/plikter."Pasient/brukar har einrett og då har helsevesenetei plikt!" I sitt innleggkom Janny StrømDvergsdal inn på ein delav desse rettane og plik-tene og arena for sam-handling både mellombrukarane og helsetenestaog mellom tenestenivåa.

Det skjer stadig ou-prosessarbåde i primær- og spesialisthel-setenesta. Det er auka krav tilsamhandling mellom tenesteneog behov for kjennskap tilkvarandre. Kirstin Brulandkom inn på, i sitt innlegg omnettverk, korleis nettverk kanbidra til utveksling av informa-sjon, skape gjensidig forståing,

skape felles haldningar og felleshandlingar, utdjupe usemje ogstyrke den einskilde deltakarsom leiar. Fokus i ei nettverks-gruppe for sjukepleieleiararkan/bør vere leiing; fagutvik-ling/leiing av faget, rolla somleiar, erfaringsutveksling, ulike

leiingsutfordringar, det å veresjukepleiar og leiar.Nettverksgruppa bør ha fokuspå relevante tema, evt. arran-gere konferansar/temadagar ogkan vere eit høyringsorgan. Detmå vere struktur og framdrift inettverket med målsetting åskape eit lærande nettverk.Mandatet er viktig for progre-sjon i gruppa og for å halde"stø kurs".

Etter lunsjhadde fysio-terapeut og"sjonglør"Kristian Byeeit talandeog biletleg innslag. Ved hjelp avballar, kjegler og "knivar"

sjonglerte han seggjennom ulike former forkommunikasjon, leiing ognettverk.

Sjukepleieleiararne fekk trespørsmål som blei drøfta igrupper:

"Treng sjukepleieleiararnettverk?" "Korleis nytte eit nett-verk?" "Korleis organi-sere eit nettverk?"

Konklusjonen er at sjuke-pleieleiarane i Sogn ogFjordane ønskjer nettverk.Fylket er stort og "krong-lete" med lange avstandarog vi bør difor danne regi-

onvise nettverksgrupper. Vi serføre oss at sjukepleieleiarar fråprimær- og spesialisthelsetenes-ta dannar nettverksgruppe bådei Nordfjord, Sunnfjord ogSogn. Fokus i gruppene bør først ogfremst vere faget leiing og deter viktig å bli "synlege" i orga-nisasjonen. Gruppene bør fåhøve til å legge fram sine syns-punkt og meiningar i ulike

Fylkesleiar Oddgeir Lunde

22

fora, t.d.fylkesle-gen/fyl-kesman-nen sineårlege

tverrfaglege nettverksamling-ar. Økonomien i nettverksgrup-pa blir viktig å avklare. Ei gruppe på seks sjukepleie-leiarar, fordelt på dei tre regi-onane og primær- og spesia-listhelsetenesta, skal arbeidevidare med korleis organiserenettverka.

Tidlegare styremedlem iNSF-LSL, Marit Slettevold,snakka varmt omLandsgruppa sitt arbeid.Hensikt, funksjon og sat-singsområde framover bleitydeleg gjort greie for.Kirstin Bruland orienterteom ressursgruppa sitt man-dat og funksjon.Landsgruppa sitt flotte med-lemsblad "Sykepleielederen"blei delt ut, så no håpar vipå fleire nye medlemer fråSogn og Fjordane.

Temadagen blei avslutta medfylkesleiar i NSF Sogn ogFjordane, Oddgeir Lunde,sitt innlegg om korleis NSFivaretek sjukepleieleiarar. Eitav innsatsområda til NSF i2005-2007 er organiseringog leiing av helsetenesta..

NSF satsar på leiarar bådegjennom samarbeid sen-tralt, regionalt og lokalt.Det skal m.a. arrangerastulike leiarkonferansar ogsamlingar, fagpolitisk avde-ling er eit viktig fora, leiar-undersøkingar er gjennom-ført. Andre element i arbei-det er leiarutdanningspro-gram for avdelingssjuke-pleiarar, prosjekt om rett-leiing for sjukepleiarar somer mellomleiarar/avdelings-sjefar, utarbeide eit status-og strategidokument;"sykepleier og leder". I føl-gje fylkesleiaren vert vegenvidare å definere fellesutfordringar for NSF somorganisasjon og leiaranesom medlemer, å skape eingod organisasjon for allemedlemer og nettverksbyg-ging. Skal sjukepleieleiaranet.d. ha eigen tillitsvald?

MEDLEMMER I NSF-LSL STYRET

Leder: Jan Morten AndreassenAdresse:Schjøllshagen2850 LenaTelefon: 61 16 98 44 / 971 83 460mobil 99408230 E-mail : [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Akershus og Nordland

Nestleder: Linda WareliusAdresse: Dalsrudåsen 263070 Sandetlf 33776956 arbeid : tlf 33308221mobil 91140795e-mail: [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finnmarkog Troms

Kasserer: Eli LinnerudAdresse:Vesetvegen 8322827 Hunndalentlf 61170984arbeid : tlf 61136703 mobil 91117299e-mail: [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark

Sekretær og Web-ansvarlig: Astrid EnbergetAdresse:Kaptein Hannevigsvei 93619 SkollenborgTlf 32 76 60 09mobil 47259212 E-mail: [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark ogØstfold

Medlemsansvarlig: Marianne DalenAdresse:Bøneskogen 375152 Bønestlf 55123043 Jobb: tlf 55973510mobil90645131E-mail: [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Hordaland, Møre ogRomsdal og Sogn og Fjordane

Seminarransvarlig: Anne Helene FrostestadAdresse: Syftesokkbakken 30B4046 HafsfjordTlf 51 59 15 83arbeid: Tlf 51 50 80 39mobil 99516723E-mail: [email protected]

Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder ogAust Agder

Seminaransvarlig og LNL-ansvarlig: Målfrid BogenGrensen 197300 Orkangertlf 72486339 arbeid: tlf 72471900 mobil 41306313e-mail: må[email protected]

Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og NordTrøndelag

23

LEDELSE

HELSETJENESTEPERSPEKTIV

1100 – 1130 Myndighetenes forventninger tilledere i helsetjenestenEkspedisjonssjef Per S. Bleikelia,Helse- og omsorgsdepartementet

1130 – 1200 Ledelse i kunnskapsorganisasjoner• Viktighet av en sterk faglig identitet• Tverrfaglig samarbeid• Lederutfordringer i endringsprosesser• Internasjonale

erfaringer medhelsereformer

Dekan Inger MargretheHolter,Høgskolen iBuskerud,Avdeling Drammen

Onsdag 14. september 1200 – 1230 Nye tider for ledere i helsetjenesten• Hvilken tid har vi hatt?• Hvilke nye utfordringer• Lederkarriere – hva og hvordan• Den fremtidige lederen – fag

eller blåruss?Viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad, Helse Bergen

1230 – 1300 Å være leder er ikke en jobb for pyser …..• Sykepleieledere står i dag overfor tøffere

utfordringer enn noen gang• Dette gjelder enten de har lederansvar i spesialist- eller

kommunehelsetjenesten• Sykepleiere i lederstillinger må,

foruten å være faglig godt kvalifisert, ha pågangsmot,kraft og vilje til å lede

Fagsjef Lisbeth Normann, Fagpolitiskavdeling, Norsk Sykepleierforbund

Årets sykepleierkongress har et bredt tilbud til ledere.Spennende forelesinger og viktige tema i to dager.Øyvind Nordbø og Karl-Henrik Nygaard er møteledere begge dager.

24

1300 – 1430 Lunsj med besøk i utstillingen

ORGANISATORISK PERSPEKTIV

1430 – 1450Mot i brystet – vett i pannen• Endringsledelse• Omstilling• Ledelse• Reduserte kostnaderAdministrerende direktør Erik K. Normann,Akershus universitetssykehus HF

1450 – 1510God ledelse i kommunens flate struktur – hvordan er det mulig?• Overgang fra etatsmodell til to-nivå modell som

organisering• Viktighet av bred deltakelse i prosessen• Viktighet av kompetansehevingRådmann Margrethe Hagerupsen,Lenvik kommune

1510 – 1530Små skritt i grenseland eller grensesprengende helsetjeneste …Samhandlingstiltak i Asker og Bærum

LEDELSE

UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER

1100 – 1130Fagledelse – viktigere enn noen gang• Hva fagledelse er?• Hvorfor ledelse av eget fag er nødvendig• Synliggjøring av sykepleiefagets bidrag i pasientresultat• Fag er makt

Fagsjef Ellen Beccer Brandvold, Kreftforeningen

Prosjektleder Christine Furuholmen,Helse Asker og Bærum

1530 – 1600 Kaffe med besøk i utstillingen

ØKONOMISK PERSPEKTIV

1600 – 1630Den økonomiske målestokken• Økonomistyring i pleie- og omsorgstjenesten• Er effektivisering mulig parallelt med en god

fagutøvelse i pleie- og omsorgstjenesten?• Økonomisk ansvarliggjøring av faglige ledere

Sykepleier og økonom Lasse Fure, Bydel Gamle Oslo

1630 – 1700Muligheter ved trangebudsjettrammer

Høgskolelektor Torstein Dale,Høgskolen i Bergen

Torsdag 15. september

25

1130 – 1200Sjefsykepleierfunksjonen i en ny tid• Enhetlig ledelse og statlig foretak, konsekvenser

for sykepleiefag og ledelse St. Olavs Hospital• Utfordringer i skjæringspunktet

mellom markedstenking og profesjonstenking

• Hvem er vi her for? Hvorfor møtet med pasientenmå være alles fokus

• "Kampen" om å få påvirke de langsiktigemålene

Sjefsykepleier Grete Samstad,Enhet for helsefaglig rådgiving,St. Olavs hospital

1200 – 1230Profesjonsuavhengig ledelse• Profesjonsuavhengig ledelse – til beste for hvem?• Viktigheten av visjon og mål• Hvordan få alle til å trekke i samme retning?• Riktig kompetanse

Klinikksjef Bente Skulstad Austrått,Klinikk for medisin, Lovisenberg Diakonale Sykehus

1230 – 1300Hva skal til for å lykkes som leder i kommunens pleie- og omsorgstjeneste?• Få del i erfaringer som leder på flere nivå i

spesialisthelsetjenester og kommuner• Fokus på leder og lederrollen• Lederens etiske

utfordringer• Nødvendige organisa-

toriske "grep"

Virksomhetsleder Sissel Glomseth,Gjøvik kommune

1300 – 1430Lunsj og besøk i utstillingen

UTFORDRINGER I ULIKE LEDERROLLER forts.

1430 – 1500 NSF, en organisasjon også for ledere?• Nye krav til lederrollen i omstillings- og

moderniseringstider• Sykepleielederen – en saga blott eller en viktig

aktør for videre utviklingav helsetjenesten

• NSFs strategi for ledelse – hva bør deninneholde?

• Hvordan skal NSF ivareta sine ledere?

Leder Jan MortenAndreassen,NSFs landsgruppe av sykepleieledere

1500 – 1530Spørsmål og diskusjon

1530 – 1600 Kaffe og besøk i utstillingen

LEDELSE OG "HELSE I ALL HEMMELIGHET"

1600 – 1700Lederes lojalitet overfor arbeidsgiver – "et sted må da grensen gå"

Førsteamanuensis, Cand.jur. Olav Molven,Avdeling for forskning og utvikling DiaForsk,Diakonhjemmet Høgskole

Sesjonen avsluttes med spørsmål og dialog med deltakere.

27

Tekst og foto:Karl-Henrik Nygaard

Han har mer enn de fleste tatttak i grunnleggende og destruk-tive trekk ved europeisk historieog kultur – det gjør han sinsiste bok, slik han har gjort deti så mange bøker tidligere. Hansendte meg noen artikler hanhadde skrevet, et foredrag hanhadde holdt i radioens P2-aka-demi. Det var ikke vanskelig å

invitere ham til Bergen – herhar han mange venner og hvor-for ikke kombinere et portret-tintervju med hyggelige venne-besøk i begynnelsen av mai?Det ble en lang samtale somskulle handle om omsorg ogetikk, om indremisjon og jøde-forfølgelse, men ikke minstskulle det handle om hvordanmennesker med avvik har blittbehandlet i det Tyskland hankjenner så godt.

Berlin

Øyvind Foss krøp tidlig ut avskapet. Han var en av de førstenorske homofile som stod fremmed sin legning. Han haddestudert teologi i Tyskland ogskrev allerede i 70-årene bokom sin kjærlighetsaffære medJan Karl Raspe som var medlemi Bader Meinhoff-gruppen. "Jegelsket en terrorist", het boken.Før det hadde han skrevet

Omsorg og ondskap – livetsmotsetningerMøte med teologen Øyvind Foss

Samtalene med teologen Øyvind foss på telefonen varte lenger enn vanlige telefonsamtaler. Det var hans nye bok om omsorgsetikk som på nytt vakte min interesse for denne mannen med den milde rogalandsstemmen. Til daglig arbei-der han ved universitetet i Stavanger som seniorforsker i sosialetikk ved det huma-nistiske fakultet der. Våre telefonsamtaler ble lange fordi denne 68eren har så myepå hjertet. Han har så mye livserfaring og så viktige meninger.

TEMA etikk

28

rapport fra Berlin. Han haddegrunnleggende kjennskap til detvenstreradikale miljøet det.Han var bekjent av student-lederen Rudi Dutschke. Fossstuderte teologi sammenDutchkes kone. Han løftet rødefaner i Berlins gater. På lik linjemed andre av sine samtidigeskrek han opp mot urettferdig-het og undertrykkelse. Hanville ha et annet samfunn – hanville ha frihet – frigjøre men-nesket fra de bånd som holderdet nede. Hans sambygdinger iStavanger ville sikkert sagt athan befant seg i en syndes pøl,men unge Øyvind Foss følte seghjemme i Tyskland. Hans morvar av dansk-tysk slekt og hanbehersket det tyske språket somsitt eget. Han forsto tyskerne ogde forstod ham. Men var det mulig å forståhvordan nesten et helt folkkunne la seg fascinere av en galmanns ideologi og følge hamslavisk i mer enn ti år? Hvordankunne et europeisk kulturfolkpå det mest bestialske vis drepe6 millioner jøder, hundre tuse-ner sigøynere, homofile, psykia-triske pasienter og utviklings-hemmede i tillegg til alle deøsteuropeere som arbeidet seg ihjel for tysk kapitalmakt ogekspensjon. Dette må ha plagetden unge Øyvind Foss meget.Han har søkt til kildene, prøvdå trenge inn i tankene til desom planla, tenkte ut og orga-

niserte masseutryddelser. Særlighar han vært opptatt av denazistiske eutanasiprogram-mene – hvordan lærde, kristne,indremisjonsfolk og ledendemedisinere argumenterte for årydde ut utskuddene - de svake- de som ikke strakk til.

Det var ikke noen samlet pro-test mot forfølgelsen og utryd-delsen av de sinnsyke, de utvik-lingshemmede, homofile ogandre. Foss forklarer det med atde levde i en totalitær politistat.Det kan regnes på en hånd desom sa fra og protesterte."Guds åker måtte ryddes forukrutt", sa en av de ledendeindremisjonslederne.Utskuddene i samfunnet bleførst verdige i Himmelen.Foss undrer seg over hva somgjør at diakonien er så forank-ret i en autoritær tradisjon.Han mener at dette handlermye om en konservativ reak-sjon mot den liberale teologiensom var forankret i humanis-men.

Øyvind Foss inviteres ofte tilTyskland og Heidelberg. Haner mann tyske studenter, intel-lektuelle og de som er opptatt ålære av fortiden gjerne lytter til.Selv legger han vekt på at hanalltid både har vært praktikerog forsker. For ham har detvært viktig det møtet medmennesker har gitt ham.

- Disse møtene med mennes-kene har vært helt nødvendigsom korrektiv til mine egnestudier og forskning. Det er velogså derfor jeg flere ganger harblitt invitert som gjesteprofes-sor ved Det diakonivitenskape-lige institutt ved Universitetet iHeidelberg.

I sin posisjon som prorektorved Universitetet i Stavangerhar Øyvind Foss fått forent sineteoretiske og administrativekvaliteter. Det er en dobbeltrol-le han har trivdes godt i.

Barmhjertigheten – kristen-dommens viktigste side

For Øyvind Foss er ikke Jesusen åndelig guru – det synetoverlater han gjerne til karisma-tikerne. Han er skeptisk tilkarismatiske kristendomsvek-kelser av typen Levende ord.Foss mener de er for fiksert pådet seksuelle forholdet mellommennesker. De overser harmo-nien og tryggheten som måprege et forhold enten det er avheterofil eller homofil karakter. Det er mannen fra Nasareth ogBergpreken Øyvind Foss tilber

og ser opp til.Barmhjertigheten er det sentra-le. Den ligger i fortellingen omden barmhjertige samaritanen.Dette er kristendommens vik-tigste side, hevder Foss. DenneBergprekenens etikk er det

29

eneste som ligger i Jesus etikk.Vi er alle i den skapte virkelig-heten.

Sykehuspresten

Øyvind Foss har sett mennes-kers lidelse. Han har hatt smer-ten og nederlagene tett inn påseg i ulike faser av sitt liv. Slikvar det ikke minst i de 17årene har arbeidet som syke-husprest i Tyskland ogDanmark. Men det var ispenningsfeltet mellomforskning og praksis Foss opererte. Mens han skrevdoktorabeidet vedUniversitetet iHeidelberg, arbeidethan samtidsom prest i psykiatrien.I Danmark skrev hansenere sitt postdocto-rabeid om "Eutanasi og forsøkmed menneskerunder nazismen" og forelesteved Aarhus Universitet. Hanvar i en periode sokneprest iVejle i tillegg til å være sykehus-prest. Han påpeker i vår samta-le at uten praksis ville forsk-ningen ha blitt ren teori.Øyvind Foss har møtt mennes-ker som kjemper for å holdefast ved livet – som vil unngådøden for enhver pris, men ogdem som har hatt et sterktønske om å få dø en rask ogsmertefull død – de som har

tryglet om en lindrende sprøyteog avslutning før naturen selvavslutter det hele. Disse møteneog den refleksjonen det harfrembrakt hos ham, han sam-men med hans historiske per-

spektiv gitt

grunnlaget forhans dype refleksjoner omkringemnet eutanasi.

Omsorgens motivasjon

Øyvind Foss er i år er aktuellmed boken Omsorgsetikk Søkelyspå omsorgens motivasjon påCappelen forlag. Dette har sittutgangspunkt i hans genuineinteresse for mennesker somstår i grenselandet mellom

friskhet og sykdom, mellom livog død.

- Jeg henvender meg til allesom er opptatt av, eller somstuderer etikk, sosialfilosofieller diakoni. Jeg henvender

meg særlig til studenterinnen teologi,sykepleie, diakoni-,helseog KRL-fag,og til studenter somtar sikte på magister-grad.

Foss håper at bokenstimulerer til selvreflek-sjon og kritisk ettertan-ke. Selv er han dypt for-ankret i en kritisk kristen-domstradisjon med fokuspå den historiske Jesus.Dette er en tradisjon dernobelprisvinneren AlbertSchweitzer var fremtredende.I bokens innledning henviserog siterer Foss Schweitzer. Etsitat som godt synliggjør Fosssitt eget sosiale engasjement.

Albert Schweitzer

Sitatet er hentet fra en prekensom Schweitzer holdt i 1902.

Den handler om Bymisjonensvirksomhet, noe Foss vier myeplass til i denne boken.Prekenen er skremmendeaktuell mer enn hundre årsenere.

30

"Vi vil i denne morgenstundtale noe alvorlige ord i tilknyt-ning til liknelsen om den barm-hjertige samaritan, som nettopper bymisjonens liknelse. Denstår i samme kapittel der Jesussender ut sine 70 disipler til ågå ut i byene….Hver er bymi-sjonens anliggende ? Det er denordnede og organisertesammenslutning av alle barm-hjertighetens virksomheter, somer blitt så nødvendig i vår tid.Under dagens rådende sam-funnsforhold er riktignokrøvere og mordere ikke lengernoen landeplage på gater ogveier, men derimot er de nyeforhold selv glirtt som røvere ogmordere for mange menneskereksistens. Industrien med kapi-talens makt utbytter mennes-kene og gjør dem til arbeids-maskiner. Det truer helsetil-standen, river folk ut fra sinehjemlige omgivelser og førerdem inn i storbyene. Det truerhelsetilstanden, river folk ut frasine hjemlige omgivelser ogfører dem inn i storbyene for åtjene til livets opphold.Familielivet går i oppløsningunder de umuligste boligfor-hold og fratar menneskene dentrygghet som er så nødvendigfor ikke å gå til grunne. Mødretas fra barna, solens lys og derøde kinn. De moderne forholder skyld i at så mange barn blirsvakelige og forkrøplete i opp-veksten, utsettes for utallige og

unevnelige fristelser og oftehavner på skråplanet, mens deunder andre og mer ærbare for-hold ville ha fått et bedre liv.Våre moderne livsforhold ervirkelig blitt verre enn bådemordere og landeveisrøvere,ofrene teller ikke bare et titalls-eller hundretalls, men tusenerog atter tusener. Og arbeidetblant de mange forslåtte,anstrengelsene for å rette oppskadene, det er nettopp bymi-sjonen. Det er barmhjertighe-tens verk, vår plikt er barmhjer-tighet. Men også mer: den er ettroens og forsoningens verk. Iliknelsen om den barmhjertigesamaritan kommer de sammen,den utstøtte og den troende, ogden herlige avslutningen på for-tellingen, samaritanen ogjøden, som ellers var fylt avmistro og har overfor hverandreblir forsonet, ved at den enerekker ut en reddende håndmot den andre…"

Knud E. Løgstrup

Det er omsorgens motivasjonog liknelsen om den barm-hjertige samaritan Foss gripertak i bokens første kapitel. Han

tar utgangspunkt i den dansketeologen Løgstrups refleksjoneromkring denne liknelsen.Løgstrups begrep om de suve-rene livsytringer er viktige forFoss.

- Hos Løgstrup står nestekjær-ligheten sentralt. Denne erimidlertid ikke noen spesifikkkristen egenskap. Løgstrupmener at ethvert menneske ivisse situasjoner kan være usel-visk og vise omsorg for andre,uavhengig av tro eller religiøsmotivasjon.

Tillit, barmhjertighet og talensåpenhet er ytringer som opp-står spontant, utvunget og bak-tanker. Øyvind Foss delerLøgstrups oppfatning om atdisse "spontane livsytringene"skaper stadig nye muligheterslik det også gjør det for enselv.

I boken skriver Foss at de "hol-der liv i tilværelsens karakter avmulighet, mens mistillit, uopp-riktighet og utbarmhjertighetberører tilværelsen dens karak-ter av mulighet, og gjør den tilet tvangsforløp av "kretsendelivsytringer" som er innestengteog derved avskåret fra denspontane livsytring det er åbefri et annet menneske fra detlidelser.

Samspillet mellom sinnelagog handling

Øyvind Foss understreker atsamspillet mellom sinnelag oghandling er selve nerven i denspontane barmhjertigheten ogde er, slik han utlegger

31

Løgstrup, førmoralske. De erknyttet til det å være menneskeblant mennesker og la seg sporetil handling av den andres blot-te tilstedeværelse. Han trekkerfram Den gyldne regel om at"Alt hva dere vil at andre skalgjøre mot dere, skal også deregjøre mot dem." Foss delerLøgstrups oppfatning om atdette er regel som strekker seglangt utover det å gjøre gjen-gjeld. "Den forlanger at vi fan-taserer oss til hvordan vi villeønske å bli behandlet hvis vi variden andres sted - for så å hand-le deretter.", siterer han sinavdøde danske kollega.

Paul Ricoeur

Ved siden av Løgstrup basererØyvind Foss sin argumentasjonpå filosofen Paul Ricoeur,Emmanuel Levinas og KariMartinsen. De tre representererdet som gjerne kalles nærhets-etikken. - Ricoeur er viktig fordi han hargitt viktige bidrag til en fordyp-ning i forståelsen av etikken i toversjoner av Den gyldne regelsom vi har i Bergprekenen iMatteus og Lukasevangeliet.

For meg er det viktig at hansetter den gyldne regel inn i engrunnleggende konflikt mellomto diametralt motsatte etiskeforståelsesformer – selvopp-ofrelse og egeninteresse. HosRicoeur utelukker ikke det ene

det andre, men det foreliggeren balanse mellom den allmen-ne forståelse av Den gyldneregel og det kristne budet omfiendekjærlighet, som utfyllerog korresponderer med hveran-dre på en spenningsfylt måte.For meg er det berettiget åspørre om Den gyldne regel iJesu budskap er så allmenn somden vanligvis blir oppfattet; omikke konteksten som regelenbefinner seg i, krever noe merenn å oppfylle den likverdighe-tens logikk som styrer hver-dagsetikken og de allmennmen-neskelige forhold.

Den etiske fordringen som lig-ger i denne teksten blir for Fossgrenseoverskridende. Den pekeri retning av de enestående ogekstreme forpliktelser som kantilskrives Den hellige Franz avAssisi, Mahatma Gandhi ogMartin Luther King.- Det handler etter min meningmer om sivil ulydighet, i stedetfor aksept av påbud fra øvrighe-ten til enhver tid, konsekventavvisning av våpenbruk og enfullstendig omfordeling av sam-funnsgodene til fordel for defattige.

Ingen spesifikk kristenmotivasjon

Øyvind Foss legger stor vekt påat det i sentrum for historienstår en ikke rett-troende sam-

aritan som har medfølelse ogviser barmhjertighet med enfremmed, et såret og forslåttmenneske i et farfullt fjellter-reng. Den nestekjærlighet somGud forventer oppfylles i tek-sten på en forbilledlig måte aven som ikke har et uttalt religi-øst motiv for å vise barmhjertig-het. Han spør om det ikke erslik at dersom liknelsen om denbarmhjertige samaritan viser tilgode gjerninger overfor mennes-ker i nød som veien til evig liv,må det vel være et verdigrunn-lag, ,en transcendens som fore-ner det humane, med det men-neskelige?

- Jeg finner ikke noe grunnlagfor at denne liknelsen gir noenspesifikk begrunnelse for en spe-sifikk kristen motivasjon til åhjelpe. Fortellingen gir slettintet grunnlag for en nedvurde-ring av en allmenn menneskeligmotivasjon for å hjelpe. Tvertimot!

Den humane motivasjon

Foss mener at det er denhumane motivasjon som eravgjørende når barmhjertighet

blir til handling. Det er likegyl-dig om det ligger en pliktmoral,et imperativ til å hjelpe eller ensuveren livsytring til grunn omdet står om liv og død.Handlingen er i seg selv avgjø-rende.

32

- Det er imidlertid ikke likegyl-dig om mennesker som trengerhjelp, blir til objekter eller sub-jekter for våre handlinger. Detgår an å se mennesker uten å sedem, idet man registrerer deresakutte livssituasjon uten å enga-sjere seg personlig, og helleroverlater initiativet til myndig-heter og offentlige tjenester.Det er enklere å skyve ansvaretfra seg og konsentrere seg omsine egne gjøremål, og gå uten-om.

Emauel Levinas

Den fransk-jødiske filosofEmauel Levinas snakker om åse Den andres ansikt og aner-kjenne at Den andre er heltunik og samtidig forskjellig fraen selv. Øyvind Foss trekkerinn Levinas som viktig for åutdype vår forståelse av barm-hjertighetsbegrepet. Det gjelderenten vi ser dette ut fra en kris-ten eller humanistisk synsvin-kel.

- Både Kant og Levinas fremhe-ver etikkens krav foran hen-synet til lykke og nytte. Det erimidlertid viktige forskjeller

mellom de to. Kant taler om atvi skal handle ut fra plikt ogikke bar i samsvar med plikten.Levinas taler derimot om atansvaret må forståes som enappell om som kommer fraDen andres ansikt. Det handler

ikke om ord, men om en kom-munikasjon gjennom det blott-stilte ansiktet. Å kommuniseresom ansikt er å gi seg over tilmottageren, og tre betingelses-løst inn for ham.

Foss sammenligner Løgstrup ogLevinas ved å trekke frem at debegge fremhever den moralskeutfordring som særskilte feno-mener i den mellommenneske-lige tilværelsen. - Mens Levinas snakker omappellen fra Den andres ansikt,fremhever Løgstrup de spon-tane livsytringene som tillit,talens åpenhet og barmhjertig-het. Disse livsytringene er vifødt med og gitt oss somgrunnvilkår i vår menneskeligetilværelse. Den etiske fordring-ens ensidige ansvar for Denandre, er hos Løgstrup, gitt avtilværelsen selv, og at livet somgave innbærer at livet krevernoe av oss.

Foss viser til at Løgstrups synom at vi ikke selv er årsaken tilvårt liv. Det er kun overlatt tiloss å ta ansvar for, hva vi selvhar mottatt, at livet er skjenketoss.

Kari Martinsen

Kari Martinsens omsorgsetikker sentral i Øyvind Foss sindrøfting av omsorgsetikken.Han redegjør i boken godt for

en rekke av hennes standpunktog utlegginger av Løgstrup sintenking. Han viser tilMartinsens begrep om " å semed hjertets øye". Han argu-menterer for at Kari Martinsenstår for en omsorgsfilosofi somhar nær forbindelse til kirkensdiakoni på sykepleiens område.

- Det at hun legger så stor vektpå sykepleie som et engasje-ment der det gjelder å investerenoe av seg selv i møte medandre, og at det hele tiden er,som Løgstrup understreker, etspørsmål om å sette den andre isentrum, være "andreorientert",kan minne om den kallsbevisst-het som diakonien har stått fori sykepleiens historie.

I boken viser han til detMartinsen har skrevet om dia-konissene Rikke Nissen ogElisabeth Hagemann. I likhetmed Martinsen peker han påforskjellen mellom den autori-tære tradisjon og plikt somknyttet seg til diakonissene ogden allmenne utfordringen ombarmhjertighet og omsorg somLøgstrup formidlet.

- Løgstrup knyttet seg ikke tilen teologisk dogmatikk. Hanstod for en forpliktende huma-nitet i en gjensidig avhengighetav hverandre, enten en er kris-ten eller ikke.

33

Eutanasi

I løpet av vår lange samtale somvarte fra mai til begynnelsen avaugust via telefonsamtaler ogutallige mailer formidletØyvind Foss hele tiden sitt ster-ke engasjement og sin vennlig-het. Dette engasjementet harikke minst vært knyttet opp tilde overgrepene som ble gjortunder nazismen i Tyskland.Foss sendte meg tidlig bokenDrap i videnskabens navn.Eutanasi og forsøg med mennes-ker under nazismen. Dette er ettema som den tysk-norsk-dan-ske teologen har vært engasjert igjennom mange år. Boken komut i 1988 og var en del av Fosssitt postdocarbeid. Han ganoen år senere også ut en boksom delvis bygget på dettearbeidet. Denne boken knyttetdebatten om eutanasi i Norgeopp mot den type dødshjelpsom ble drevet under naziregi-met i Tyskland. Mange syntesdette var en usakelig tilsnikelseog at debatten om rett til verdigdød ikke kunne sammenlignesmed det som hadde skjeddfemti år tidligere i Tyskland.Diskusjonen om eutanasi ogrett til å bestemme over eget livog egen død, er mer aktuell ennnoen gang. I sin bok fra 1988skriver Øyvind Foss innled-ningsvis:"Spørsmålet om medlidenhets-drab er blevet aktualisert i den

senere tids debat, ikke mindstved at en rekke seriøst tenkendemennsker i ind- og udland harstillet sig positive overfor tan-ken om en legalisering af etdødelige indgreb (eutanasi), nårpatienten selv ønsker det. Derer al mulig grund til for teologiog kristen etikk at gå ind idenne debat ved at lytte til desynspunkter som der kommerfrem. På den anden side er detogså nødvendig at lytt til histo-riens stemme…"

Forakten for svakhet

For Øyvind Foss har det værtviktig å formidle at en liberalholdning til eutanasi som tilla-ter medlidenhetsdrap ut frabestemte premisser, for eksem-pel når det foreligger et uttryk-kelig ønske fra pasienten selv,vil kunne gis en helt annen for-tolkning i et totalitært samfunneller i et samfunn som ikkevedsetter livet og gir alt livsamme verdighet, slik vi påstårat vi gjør i våre vestlige sam-funn. Forakten for svakhet, etuttrykk som den norske moral-filosofen Harald Ofstad, brukerfor å karakterisere den nazistis-

ke ideologien, er også en hold-ning som er lett gjenkjennelig isamfunn som setter konkurran-se og vinnerens overlegenhetsom et fremtredende trekk. Iflere artikler, bøker og foredraghar Øyvind Foss vist hvordan

forakten for svake mennesker,mennesker som har lyter ogsosial atferd som bryter med desmåborgerlige og borgerligenormer, har blitt sett på medforakt. Dette er holdningersom også har preget deler avdiakonien. I et meget interes-sant foredrag i radioens P2-aka-demi tidligere i år, to han oppdette temaet under tittelen:"Da Guds åker skulle renses forukrutt."En forskers dilemmamellom Auschwitz og denkristne kirke.Her sa Øyvind Foss blant annetat: " Det bemerkelsesverdigeved disse innrømmelser er at deogså avslører at forskere tilknyt-tet kirkelige kretser var invol-vert i medisinske eksperimentermed mennesker i Auschwitz.."

Rasebiologien

Forakten for mennesker somvar annerledes og som kunneligge samfunn til byrde økono-misk og sosialt, som var såfremtredende i nazismen, varogså tilstede i andre politiske ogvitenskapelige miljøer.Sterilisering av tatere og men-nesker med sosiale avvik var

lenge akseptert her i Norgeunder demokratiske og sosial-demokratiske regimer. Ledendesosialmedisinere og helseperso-nell så på dette som helsefor-byggende arbeid. Dette var enutbredt holdning i de nordiske

34

landene. Bøkene Kortskaller oglangskaller og Farfar var rasbio-log av henholdsvis stipendiatJon Røyne Kyllingstad og densvenske forfatteren EvaDahlgren , dokumenterer godtdette. Dahlgren gir leseren enpersonlig fortelling om de mot-setningsfylte følelsene hun har iforhold til sin egen farfar. Hanvar professor i botanikk og hyl-let den nordiskerasen. Han hevdet at"foräldrskapet i störstamöjliga utsträckningborde anförtros åt derasdugligaste elemen-ten". Dahlgren skriverlevende om hvilke kon-sekvenser hans hold-ninger fikk for helefamilien. Hun trekkerimidlertid perspektivenevidere til den modernenåtidsbiologien. Hun skri-ver og om hvordan hunselv, i Berlin, overmannes avskyldfølelse når hun i møtetmed en mann som har en byllpå halsen, undrer seg over hvor-for han ikke har fjernet den. "Efter et tag skämdes jag. Jaginnså att jag var en levande illu-stration till hur vi tar till oss detetnologerna kallar: "Det tekno-logiske imperativet". Det villsäga: När tekniken fins, så ärdu också skyldig att användadig av den! Med dette följerintoleransen. För om jag tänkerefter, vad ¨r det för fel med at

ha en böld på kinden ? Och vargår gränsen? Hur perfekt måsteman vara för att inte andramänniskor ska uppfatta en somoestetisk, kanske rentav som en"sanitär olägenhet"?"Kyllingstad viser i sin bok godthvordan rasisme var en naturligdel av vestlige menneskers tan-keverden frem til midten av

forri-

ge århundre. Raser var noe detble forsket på, spesielt den fysis-ke antropologien. Det var imid-lertid en strid om hvilke rasei-deer som var vitenskapelig kor-rekte, og hva samfunnet kunnebruke disse til. Disse motset-ningene ble satt på spissen etter1933, da tyske antropologer varmed å utforme nazistenes rase-politikk.

Liten motstand

- Det var ytterst få blant frem-tredende tyske forskere, som

under naziregimet, verbalisertesin motstand mot slike inhu-mane eksperimenter det her ertale om. Såkalt arvelig belastedeeller degenererte og avvikendeindivider fra det som var ansettfor sunt og normalt, hadde mis-tet retten til å bestemme oversine liv. En vitenskapsmannsom i sitt forskningsinstituttaksepterte forsøk med mennes-

ker, måtte forutsetteat forsøkspersonenekunne bli skadet forlivet eller avgå veddøden; det var dealvorlige risikomo-menter han måtte ta ibetraktning, fortellerØyvind Foss.

Sosialdarwinisme

Han forteller videre atvitenskapelige fremskrittsom disse eksperimenterangivelige skulle frembringe i

realiteten var viktigere ennenkeltmenneskers liv og verdig-het. Den rekke av vitenskaps-folk det her er tale om, varberedt til å ofre mennesker forat andre skulle få leve et bedreliv.

- Nå var begreper som "uverdi-ge og mindreverdige individer"en arv fra de mer vulgær ret-ninger innenfor sosialdarwinis-men, og i første halvdel av det20.århundre gått inn de euro-peisk språk, som allment aksep-

35

tert på det sosialmedisinskeområdet. Når man i det kristneomsorgsarbeidet akseptertetvangssterilisering av såkalteasosiale personer, innebar detteat man heller ikke motsatte segsærbehandling av spesielt van-skelige personer, som straffetil-tak i form av isolasjon eller kor-porlige straffemetoder. For kri-minelle og mange asosiale iTyskland kunne dette føre rettinn i en konsentrasjonsleir ellerinn i forsøkslaboratoriene.For lojale statsborgere, kristneeller ikke, forelå det i 1930-årene, heller ingen nevneverdigkritisk holdning til nazistatensrasehygiene og de konsekvenserdette fikk for mennesker somikke tilhørte den ariske rase.Kirkens diakoni opptrådte helti pakt med statens interessernår den oppfordret sine diako-ner og sosialarbeidere i sykehusog pleieanstalter til å tre innsom medlemmer i SA og SS,som et vitnesbyrd om sittnasjonale sinnelag og kampbe-redskap. Det gav dem selvsagtinnsikt i rasehygienens ideologiom kampen for den sunne ogrene rase, - og hvorfor det varnødvendig " å rense Guds åkerfor ukrutt", som det ble uttryktmed en bibelsk metafor. I dengrad såkalt vanlige, lojale bor-gere overhodet fikk en smuleinnsikt i de rasehygieniske til-tak, som de forskningsmessigeeksperimenter med mennesker,

var det de terapeutiske mulig-heter det i offentligheten blefokusert på, mens torturen,mishandlingen og mordeneikke ble nevnt. Den hemmeligeversjon, blant de som i kraft avsitt embete var innviet i de stat-lige folkemord, var at det i kon-sentrasjonsleirenes laboratorierble gjort forsøk med menneskersom kunne karakteriseres som"mindreverdige undermennes-ker" av forskjellige kategorier.Beslutningen om hvem som faltinn under denne karakteristikklå alene hos SS-sjefen HeinrichHimmler.

Farlig å akseptere mennes-ker som mindreverdige

Øyvind Foss forteller at i dengråsone kirkens diakoni befantseg i, var det neppe mulig åoverskue alt som foregikk iAuschwitz, men man ante selv-følgelig konsekvensene, at depasienter som havnet der eller iandre konsentrasjonsleirer gikken dødelig skjebne i møte. Detvar leger og prester som protes-terte, eller i det minste gjordeinnsigelser, men det kom aldritil en samlet og entydig protest

fra den protestantiske diakonisside. - Hadde man i utgangspunktetprinsipielt godtatt at det fantesmennesker som var mindrever-dige, og en belastning og farefor den fremtidige sunnhet og

vekst i folkelivet, var sprangettil å også å godta midlene for ånå målet ikke langt.

Det er blitt august når jegavslutter min kontakt medØyvind Foss. Han har igjendratt til Danmark for å forskesom gjesteforeleser der. Det harvært en spennende prosess.Øyvind Foss er gjennom sineforedrag, sitt sterke engasjementog sin dype kunnskap, en viktigstemme i en tid der mennes-kene sliter mellom å anerkjennedet svake hos seg selv og andreog lengselen etter det perfekte.Han har vist hvordan religionenikke nødvendigvis gir beskyt-telse mot overgrep og at detviktigste for mennesket tross alter å opprettholde sin integritetog sin evne til å tenke kritiskom vår egen samtid og hvordanvi behandler hverandre. De bar-rikadene Øyvind Foss stormet iBerlin, er for lengst borte, debarrikadene han nå stormer, erjeg redd vil forbli minnesmer-ker for vår egen tid.

Aktuell litteratur:Øyvind Foss. Omsorgsetikk.Cappelen forlag 2005.Jan Røyne KyllingstadKortskaller og langskallerSpartacus forlag, 2004.Eva DahlgrenFarfar var rasbiologWahlström & Midrband, 2003

36

Den norske makt og demokAktuell litteratur Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

TEMA Makt i Norge

37

Makt og demokratiutredning-ens skrifter og bøker gir et sjel-dent godt bilde av den norskesamfunnet 100 år etter unions-oppløsningen. Utredningen harvekket mye debatt, men og storbeundring og interesse i utlan-det. Debatten i Norge har for-gått i fagtidsskrift og periodevisi enkelte aviser og media. Dethar også vært en omfattendedebatt knyttet til uenighet ikomiteen om utredningenskonklusjoner og sluttrapport.To av komiteens medlemmer,Hege Skjeie og Siri Meyer, gikkikke god for sluttrapporten oghar som et tillegg til rapportenpresentert sine egne synspunkt.

I debatten i Stortinget pekteInge Lønning (H) at samfunns-vitenskap ikke er en eksaktvitenskap. Det ble og pekt på atdet paradoksale i at den danskedemokratiutredningen i hoved-sak finner alt i sin skjønneseteorden der. Den norske utred-ningen peker derimot på enrekke svakheter og utfordringeri det norske demokratiet.Debatten i fagpressen og en delallmenntidsskrift har i stor gravvært knyttet til grunnlaget forog tenkemåtene hos de forsker-ne som har stått bak de ulikeprosjektene. Internasjonalt pre-senterte det prestisjefylte engel-ske litteraturmagasinet TimeLiterary Supplement, utred-ningen i en større forsiderepor-tasje i fjor. Det har værtgjennomført liknende prosjek-ter og studier i Danmark ogSverige i samme periode.I denne artikkelen vil noen avde bøkene som foreligger imaktutredningsseriene tilGyldendal Akademisk Forlagog Pax Forlag bli presentert.Bøkene gir et unikt bilder avdet norske samfunnet i. Bøkene

presenteres ut fra tema. Det ermange bøker. Det sier seg selvat omtalene derfor blir overfla-diske. Vi håper likevel at vi pådenne måten skal kunne gi etgodt bilde av omfanget oginspirere våre lesere til å finnefrem noen av disse bøkeneenten på biblioteket eller i bok-handelen. Hovedfokuset vil hervære på de områdene som viantar har mest interesse forledere i helsevesenet; arbeidsliv,kjønn, helse og velferd. Deøvrige bøkene vil kun bli over-fladisk behandlet.

Makt- og demokrati-utredningen

Mot en ny maktutredning

Hensikten med en ny makt- ogdemokratiutredning var å bely-se folkestyrets vilkår underendrede betingelser. Med enfellesbok1 i startfasen inviterteforskergruppen, som besto avØyvind Østerud, FredrikEngelstad, Siri Meyer og PerSelle til en diskusjon om prio-riteringer og perspektiver påmakt og demokrati i Norge.De pekte på at norsk politikkog samfunnsliv har gjennom-gått store endringer siden denforrige offisielle maktutredning-en i 1970-årene. Det ble ogsåpekt på at Internasjonaliser-

kratiutredningen

I juni behandletStortinget proposisjo-nen knyttet til Makt ogdemokratiutredningen.I denne artikkelen presenteres aktuell litteratur knyttet tilutredningen.

38

ingen har bidratt til å omformesamfunnet på en rekke områ-der. Den offentlige politikken,forholdet mellom statsorganeneog mellom stat, marked ogorganisasjonsliv er også vesent-lig endret de siste tjue årene.Mediesituasjonen er en annen,teknologien utviklet, og like-stillingsprosessene står i fokusbåde i offentlig og privat sek-tor. Identiteter og forståelses-former har tatt nye retninger.Mange av de utfordringenesom ble tatt opp i den førsteboken ble også fulgt opp i densiste og oppsummerende bokenMakten og demokratiet.2 Denga en bredere og mer utdy-pende presentasjon enn det detvar plass til i NOUen.Her ble det pekt på at demo-kratiet som styreform gjennomfolkevalgte organer er sterktsvekket. Partier og folkebeve-gelser engasjerer ikke lenger, oghvem som vinner i valg avgjør iliten grad hvordan landet blirstyrt. Myndighet er overført tilflernasjonale konserner, mar-kedsaktører, uavhengige for-valtningsorganer og rettsligeinstitusjoner både ute og hjem-me. Balansen i systemet for fol-kelig deltakelse er forskjøvetbort fra de valgte forsamling-ene og over til aksjonsgrupper,rettighetstildeling og organisertlobbyisme. Store deler av denraskt voksende innvandrerbe-folkningen står utenfor det

norske politiske systemet, mensglobaliseringen endrer styrke-forholdet mellom ulike interes-segrupper. «Norge» lanseressom en merkevare i internasjo-nal politikk, men synes i min-kende grad å være et politiskfellesskap. De folkevalgte orga-nenes avmakt har et motstykkei en mer transnasjonal rettsor-den rundt konkurranseregler ogrettigheter for individer oggrupper.

I denne sluttboken ble det stiltgrunnleggende spørsmål omfolkestyrets vilkår i en ny histo-risk epoke. Boken gir og en godoppsummering av det de andrebøkene fra GyldendalAkademisk Makt og demokrati-serie tar opp.

Om makt og maktens strateger

For å redegjøre for utredning-ens og maktteoriens grunnlagredigerte Fredrik Engelstad3 enbok om de viktigste teorienesom har preget debatten ommakt i de to siste tiår. Det blesatt fokus på de enkelte teoreti-kerne. Det ble også diskuterthvordan maktens mange ansik-ter trer frem i mellommennes-kelige forhold og i samfunnetgenerelt. Iver B. Neumann4

redigerte en liknende bok påPax forlag som han hadde kaltMaktens strateger. Mange av de

samme teoretikerne ble analy-sert og gjort rede for her.

Det politiske Norge

Iver B. Neumann, som ogsåhar skrevet bok om diskursana-lyser, bruker en diskursanalysenår han skriver om europade-batter i Norge siden 1800-talletog frem til i dag. Boken Norge– en kritikk5 er gitt ut i mak-turedningsserien til Pax forlag.Det er ikke en vanlig kronolo-gisk norgeshistorie, men enbegrepshistorisk fremstilling avhvordan ordet "Norge" harblitt forstått gjennom tidene,fra århundrene før 1814 ogfrem til dagens Europa-debatt.Dette var en viktig bok somførte til debatt i enkelte tids-skrift og aviser.Ivar B. Neumann har ogsåredigerte boken Regjering iNorge6 sammen med Ole JacobSending. Forfatterne viser herat det skjedd en forskyvning fradirekte til inndirkete maktutø-velse i Norge. De mener at detskjer ved at det fremsettes klareog detaljerte modeller for hvasom er normal oppførsel somvi så er forventet å bekrefte ivåre daglige gjøremål. Hverenkelt medarbeider i en bedrift,hver enkelt trygdemottaker,hver enkelt forbruker trenes tilå regjere seg selv. Man makterikke å få tak på den makt somgjennomsyrer vårt dagligliv om

39

man kun ser på den makt somutøves av den norske regjering istatsråd og andre offisielle insti-tusjoner. Det forventes at hverenkelt av at den enkelte av ossregjerer seg selv. I boken drøf-ter de ulike forfatterne hvordanregjeringen står i forhold tilandre maktformer, og hvordanden slår ut på sentrale sam-funnsformer som minoritetspo-litikk, fattigdom, livssyn, skole,miljø, helse osv. Ida Hydle somhar doktorgrad både i sosialan-tropologi og medisin, har skre-vet et kapitel som omhandlerhelse. Hun avslutter sin interes-sante artikkel med å konklu-dere med at "Skiftet fra befolk-ningsrett til individrettet fore-byggende praksis og fra pasien-ter til risikanter danner til sam-men identiteter knyttet tilhelse. Denne identitetsdrei-ningen er overensstemmendemed den generelle dreiningen inyliberal retning på andrekunnskaps- og politikkfelt"Hun knytter dette blant annettil den økte genetiske kunnska-pen som er også er en risiko-kunnskap om det enkelte men-neskes mulighet til å bli syk."De nyliberale formene for risi-kokunnskap gjør det mulig åavdekke og dermed forhindresykdom i fremtiden, for eksem-pel kreft. Kunnskapen i seg selvmuliggjør en form for planleg-ging ikke bare av befolkning,men også av hvert enkelt indi-

vid, ved at den anslår noe ombefolkningens og individetsfremtid. Samtidig er dennekunnskapen, og de praksiser ogteknikker som er forbundetmed den og holder den oppe,ikke koblet til styringspraksiserog teknikker som vanligvis for-bindes med slik planleggings-kunnskap. Det er risikanteneselv som forvalter informasjonom mulig, fremtidig sykdomEnhver blir sin egen helsemi-nister i sin egen regjering."

Politikk og politikere

Det synes å være et viktig trekkved dagens samfunn at mer ogmer makt overføres fra de poli-tiske organer til andre maktsen-tra i samfunnet. Dette ble tattopp i flere av bøkene og var etav de kjerneområdene somutredningen skulle fokusere på.Kan vi snart si farvel til norskfolkestyre, til det representativedemokrati? Er vi på vei i ret-ning av en politikk uten folke-

Maktutreder Per Selle

40

lig forankring? Dette er ognoen av de spørsmålene somTommy Tranvik og Per Sellereiste i boken Farvel til folkesty-ret?7 I boken viser de hvordande politiske partiene og organi-sasjonene, som før var mer per-manente kommunikasjonskana-ler mellom folket og statensmaktapparat, er svekket. Det erblitt mer varierte og spesialiser-te deltagelsesformer – og samti-dig mer politisk sentraliseringog mindre kontroll fra grunn-planet.Årsaken finner de blant annet isterke innenlandske og uten-landske endringsprosesser. Herer konsekvensene avInternettets fremvekst viktig.Forfatterne analyserer ogsåhvordan det nye informasjons-samfunnet og nettverksutvik-lingen påvirker folks tilknyt-ning til statsapparatet, og hvor-dan staten tilpasser seg teknolo-gidrevne globaliseringstenden-ser. Medias rolle blir ogsåbelyst.

Medborgerundersøkelse

Som en del av makt og demo-kratiutredningen ble det gjort

en rekke større spørreundersø-kelser. Medborgerundersøkelsenblir analysert i boken Folketsmakt.8 Den gir et oversiktsbildeover deltakelse både når detgjelder valg, parti- og organisa-sjonsarbeid og gjennom aksjo-

ner, direkte kontakt og bruker-deltakelse. I tillegg til å se ihvilken grad den politiske del-takelsen og engasjementet vari-erer i forhold til sosiale ressur-ser, blir det lagt vekt på betyd-ningen av politisk sosialisering,tilknytning til sosiale nettverkog den tid den enkelte har tilrådighet. Folkets makt viser atnorske borgere mener at stem-megivning er den mest effektivemåten å påvirke politisk.Samtidig er det totale bildetomkring politisk deltakelse ogmedborgerskap i endring.Forfatteren spør avslutningsvisom endringene i den politiskedeltakelsen betyr en forringelsei dialogen mellom borgere ogmyndigheter. Det vises til atpartienes folkelige forankring ersvekket og at de har problemermed å fange opp det engasje-mentet som tross alt finnes ibefolkningen. Dersom vi får enmindre folkelig deltakelse, kandet bety at vi får et mer atomi-sert samfunn. Dermed kan denfolkelige kontrollen med denpolitiske eliten svekkes.Forfatteren mener derfor at detsom er partienes problem lettkan bli demokratiets problem.

De politiske partiene

De politiske partiene blir analy-sert i boken Hva skjer med par-tiene? og Vanens makt. Hvaskjer med partiene?9 viser for-

fatterne at de politiske partienemister medlemmer og at det erblitt en skjerpet kamp om flyk-tige velgere, om taletiden ioffentligheten, og om dagsor-den. Samtidig styrkes partiene,gjennom statsstøtten. Partieneer også mer preget av uformellenettverk. I boken stilles endiagnose om at makten i parti-ene har flyttet seg oppover oginnover i partiorganisasjonen:Beslutningsprosessene er merpreget av de uformelle nettverk,og makten sitter mer hosenkeltpersoner på alle nivåerenn hos dem som kontrollererde foremelle beslutningsproses-sene. Dette er imidlertid ten-denser. Forfatterne fremhever atstabiliteten likevel er slående.Medlemmene er fremdeles pre-get av tradisjonelle konflikt-strukturer, de formelle organi-sasjonsprosessene er stabile,og landsmøtene viktige sompolitisk møteplasser. Arbeiderpartiet er det enestepartiet som er viet en egen boki serien. Dette er neppe så over-raskende siden det er dette par-tiet som har vær dominerende iden perioden der den norskevelferdsstaten har vokst frem. Iboken Vanens makt10 analyse-rer Hege Skjeie styringstradisjo-ner i Arbeiderpartiet. Hun harsom sitt utgangspunkt at det åkomme i regjeringsposisjontilhører partipolitikkensviktigste mål. Det norske

41

Arbeiderparti har hatt en særligsterk vilje og evne til å realiseredenne ambisjonen.Arbeiderpartiets styringstradi-sjon strekker seg - om ikke heltubrutt - over mer enn femti år.Boken følger Arbeiderpartiet iregjeringsposisjon gjennomovergangen fra flertallsstyre tilmindretallsstyre - fra«Gerhardsen-epoken» til «Gro-epoken» i norsk politikk.Forfatteren diskuterer politisklederskap i ulike typer av treng-selstider for partiet: når konflik-tene har rast om utenrikspoli-tiske og sikkerhetspolitiske pri-oriteringer, når det faglig-poli-tiske samarbeidet har kommetunder press, når statsministereer blitt satt på oppsigelse, nårnye regjeringskabaler er blittlagt. Boken tar opp styrings-strevet gjennom Alta-demon-strasjoner, rakettstrid, kvinne-politiske krav, økonomiske snu-operasjoner og EF/EU-kamp.Men den handler ikke bare ompartipolitikkens høydramatiskeøyeblikk. Den handler også ommaktens trivialiteter - om demange møtene, de langedagene, de stadige sondering-ene, om all den snakkingensom er nødvendig for å byggeog opprettholde tillit mellomparti og regjering. I slike tillits-forhold kan den personligeutformingen av lederskap fåstor betydning. Boken løfterderfor fram særpreget i leder-

profiler og styringsstrategier hosArbeiderpartiets aller mest sen-trale tillitsvalgte gjennom peri-oden: Einar Gerhardsen, TrygveBratteli og Gro HarlemBrundtland.

Oppsplitting ogfragmentering

Et av de viktigste kjennetegne-ne ved det norske og de vestligesamfunn de siste årene har værten større grad av markedstenk-ning, modernisering, og frag-mentering av offentlig sektor.Dette er forhold som en rekkeav bøkene har tatt opp til dis-kusjon. I boken Den fragmen-terte staten11 blir det pekt påat disse reformene har startetsenere i Norge. Reformene harimidlertid også her fulgt etinternasjonalt mønster - selvom prosessen med fristilling ogmarkedsretting griper dyperemange andre steder. Norge harvært forskånet for ekstremomstilling. Dette har sinhovedsak i vår sterke nasjonal-økonomi som følge av olje oggassressursene i Nordsjøen.Liberaliseringen og markedsret-tingen av offentlig sektor harlikevel fått sterk gjennomslag iforvaltningen både lokalt ognasjonalt. Disse omstillingenevil også være viktige diskusjons-tema i den forestående valg-kampen. Boken er et viktigbidrag til å forstå fremveksten

av disse omstilingene. Det gjel-der i alle deler av helsetjenes-ten, kommuner og foretak.Innledningsvis spørres det omhvorfor vi har fått dennereformbølgen og hvilke reson-nementene som har kommetfrem blant pådriverne i reform-arbeidet. Begrunnelsen foreffektivisering har i stor gradvært knyttet til kostnads- ogetterspørselsdrevet vekst ioffentlig sektor.De rådende argumenter harifølge boken vært at:"Offentlige tjenester er kjenne-tegnet ved at etterspørselenetter dem gjerne øker sterkereenn veksten i private inntekter.Med økende inntektsnivå stigeretterspørselen etter velferds-,kultur- og utdanningsgoder;dermed vokser offentlig sektor.Veksten forsterkes av sosialeendringer. Mer omfattendeyrkesaktivitet for kvinner gjørat omsorgsoppgaver i størregrad overføres til det offentlige,og en voksende andel eldreøker behovet for offentligomsorg og trygdeytelser.Utviklingen av ny – men dyr –livsforlengende medisinsk tek-nologi gjør at etterspørselenetter helsetjenester kan virkeubegrenset. Den endredealderssammensetningen, iNorge så vel som i andre vestli-ge industriland, innebærer atinntjeningen til offentlig sektormå sikres av en relativt mindre

42

yrkesaktiv befolkning. Dermedkommer den offentlige utgifts-veksten under sterkere press.Samtidig er det gradvis blittrelativt dyrere å produsereoffentlige velferdstjenesterennandre goder. Dette skyldes at dekrever høyere arbeidsinnsatsenn annen produksjon, og attekniske reformer med redusertbemanning gjerne rammer kva-liteten på tjenestene, i motset-ning til effektiviseringsmulighe-tene i mye annen produksjon.

Skal lønnsnivået ligge påsamme nivå som i mindrearbeidsintensive næringer, vilkostnadene ved å produsere vel-ferdsgoder stige uforholdsmes-sig sterkt. Dersom disse økendekostnadene dekkes over offent-lige budsjetter, ved bl.a. skatte-finansiering, vil etterspørselenkunne stige uavhengig av dereelle kostnadene. Slik vokseroffentlig sektor på bekostningav mer produktive deler avøkonomien, der overskuddet til

offentlige velferdsgoder skulleskapes. Kombinasjonen av kon-sentrerte fordeler av velferdstje-nester og spredte kostnader ifinansieringen av dem gjør atkravene om slike tjenester økersterkt, med et betydelig over-forbruk (Rattsø og Sørensen2000, Busch m.fl. 2001)."Boken har ellers kapitler omspenninger i styrings- og for-valtningspolitikken, New PublicManagement, beslutningsproses-ser og detaljert gjennomgang avde omstilingene som har vært iTelenor og Posten, for å nevnenoe. Dette er etter min meningen av de bøkene som gir bestoversikt over forhold knyttet tilNew Public Management ogomstilling i offentlig sektor iNorge. Den setter omstillings-arbeidet inn i en både nasjonalog global sammenheng. Bokenleses best i sammenheng medde to bøkene om globaliseringsom også foreligger i maktseri-en til Gyldendal. I boken argu-menteres det for at statsmaktenikke er blitt mindre viktig i englobalisert verden. Det hevdes iboken at:" Politisk autoritet,statlig tilrettelegging og rettsligeformer er avgjørende både forhvordan de enkelte land – ogderes innbyggere – klarer seg iet globalt landskap, og for sta-biliteten i et globalisert mar-ked." Reformene i offentlig sektorhar i hovedsak det private

Maktutreder Heidi Haukelien

43

næringslivet som modell. Menogså i nærings og arbeidslivskjer det betydelige omstillingeri Norge og ellers i verden. Våregen økonomi er blitt mer glo-balisert, norske bedrifter inves-terer i større grad i utlandet ogglobale aktører er blitt meraktive i Norge. Samtidig er helevårt arbeidsliv underlagt størrepress gjennom konkurranse frabilligproduserende land. Detgjelder både innen tradisjonellindustri, som synes å for-svinne, og ikke minst innen ser-vice og databrasjen.

Arbeidslivet i Norge

Arbeids- og næringsliv var sen-tralt i en rekke av bøkene ogpublikasjonen som ble gitt utmaktutredningsseriene. FredrikEngelstad, Jørgen Svalund,Inger Marie Hagen og AagothElise Storvik pekte innlednings-vis i boken Arbeidslivet iNorge,12 på de store endring-ene som har vært i arbeidslivetde siste årene. Her ble det gittet relativt dekkende bilde avmaktforhold i norsk arbeidsliv– i hovedsak slik det fortonerseg for den enkelte arbeidstakerog bedrift. Fokuset var lagt på noen deomfattende endringer somarbeidslivet har gått igjennom itiden etter 1980:Sysselsettingen i industrien hargått tilbake. Flertallet arbeider

med ulike former for tjenestey-ting. Ledelsesformene er anner-ledes. Fagforeningene harendret seg. Det sosialdemokra-tiske hegemoniet har langt påvei forvitret. Økt individualise-ring, mindre tro på sentral sty-ring, større betydning av eier-skap, er viktige trekk. I arbeids-markedet er økt yrkesdeltagelseblant kvinner og større betyd-ning av kompetanse de viktig-ste endringene.I boken spørres det blant annethvordan disse endringene harvirket inn på arbeidstakernesmuligheter for utfoldelse ogselvbestemmelse. Boken ga mange og ulike svarpå sentrale spørsmål, basert pågrundige analyser av tilgjengeligmateriale: levekårsundersø-kelser, arbeidslivs- og bedrifts-undersøkelser og lederundersø-kelser.

Kapitalistisk demokrati?

Fire historikere fra BI satte iboken Kapitalistisk demokra-ti?13 søkelys på norsk nærings-liv gjennom 100 år. De drøftethvilke utfordringer norsk kapi-talisme representerer for demo-kratiet. I boken fremheves detat forestillingene om den særeg-ne norske demokratiske og ega-litære kapitalismen er kommetunder sterkt press.Kapitaleiernes samfunnsansvarhar fått svekket fokus. Det er

ikke lenger det gode samfunnsom settes i sentrum, men dekapitalistiske institusjoner selv– med fokus på aksjonærverdi.“Share holders value” har blitt etmer viktig begrep også for nor-ske næringslivsledere. De fireforskerne skriver blant annet at:"Vi finner et flerfasettert bilde.Når det gjelder næringslivsbe-slutningene, er det opplagt atde i dag avspeiler et allmentkrav om å skape aksjonærverdi-er. Dette går på bekostning avsynet på bedriften som sam-funnsinstitusjon." De pekerellers på at internasjonalefinansmarkeder har fått mermakt, og staten og politikernemindre. I boken ble det og pektpå at den generelle liberalise-ringen av økonomien de sistetiårene har gått hånd i håndmed en internasjonalisering avnæringslivet. Det er bygget oppnye produksjonssystemer somstrekker seg langt utover nasjo-nalstatens grenser. Norsk stor-industri integreres i internasjo-nal storindustri på linje medandre land. Den økende inter-nasjonale konkurransen harskapt hardere press og størrejobbusikkerhet enn før. Den ene av forfatterne KnutSogner, tar opp spørsmålet omhvordan makten over beslut-ningene i storindustrien harforflyttet seg gjennom det 20.århundret. Han spør om en slikdreining fra en demokratisk

44

kapitalisme til et kapitalistiskdemokrati bare fremstår somnegativ. Historikeren Sverre A.Christensen har et av sine fokuspå fremveksten av statlig eier-skap og hensynet til nasjonalkontroll slik dette utspilte seg iNorsk Hydro. Han kritiserer atArbeiderpartiet ikke i størregrad har argumentert positivtfor statlig eierskap. "Det erunderlig at partiet ikke argu-menterer positivt for og kraft-fullt for statlig eierskap. Ikkefor eierskapet i seg selv, men foreierskap som et virkemiddel ogsymbol på at næringslivet ogkapitalismen skal tjene felles-skapets interesser." EirinnLarsen undersøkte kvinners valgav utdanning for næringslivet,med henblikk på hvordankvinner ble integrert i arbeidsli-vet sammenliknet med bådenorske menn og franskekvinner. Hennes studie har værtbegrenset til å se i hvilken gradkvinnelige kandidater vedNorges Handelshøyskole(NHH) begynte å arbeide i detprivate næringsliv etter endtutdannelse i 1970 og 1980årene. Hun sammenliknetNorge med Frankrike. I kon-klusjonen skriver hun blantannet med at: "I lys av franskeelitisme antyder det at NHHsom "eliteutdanning" i mindregrad har evnet å gjøre nærings-livet mer tilgjengelig forkvinner. Med andre ord: den

norske elitismen har på ingenmåte klart å utligne betydning-en av kjønn i norsk næringsliv,til tross for at flere av NHHsforhenværende kvinnelige stu-denter sitter i meget høye stil-linger i områdene politikk,undervisning og forskning,samt offentlig forvaltning." Detfjerde fokuset knyttet HaraldEspeli til hvordan næringslivetsorganisasjoner er blitt utformetog har fungert over tid. Hanhar særlig fokuset på industrienog NHO. Avslutningsvis iboken pekte han på at den nor-ske kapitalismen har vært merdemokratisk sammenlignetmed hva som har vært tilfellet iSverige.

Kjønn og arbeidsliv

Fokus på likestilling og kvin-ners posisjon i arbeidslivet vartema for flere av bøkene imakt- og demokratiutredning-en. I boken KjønnsrettferdighetUtfordringer for feministisk poli-tikk14 ble det pekt på at utfor-dringene for feministisk poli-tikk er mange og sammensatte.Med utgangspunkt i feministiskteori og politisk filosofi disku-

terte forfatterne her problema-tiske sider ved statsfeminismenog den norske velferdsstaten.Alt er ikke slik det bær være i"likestillingslandet", mente de.Artiklene i boka ble skrevet atsyv yngre kvinnelige forskere

med filosofisk, kultur- ellersamfunnsvitenskapelig fagbak-grunn. Noen av de viktigespørsmålene de reiste var hvor-dan samfunnets institusjonerbør utformes og om de skalvære demokratiske og rettferdi-ge også med hensyn til kjønn?

Et kjønnet arbeidsliv

I boken Den usynlige hånd?15

hadde forfatterne som premissat arbeidslivets kjønnsmakt måforstås på bakgrunn av arbeids-livets egne institusjoner, ogman ikke uten videre kan trek-ke på maktperspektiver somprimært har vært rettet motandre kontekster. De viser ellerstil at arbeidslivet er en avhovedarena hvor modernekjønn utformes. Dette arbeids-livet er i sterk forandring. Detskjer blant annet en generellfeminisering av arbeidsstyrken,en overgang fra vareproduksjontil tjenesteproduksjon og kravom større fleksibilitet.Tidsorganisering, kompetanse,ledelse, klasse, lønn, emosjoneltarbeid og nye former for kunn-skapsvirksomhet danner iboken et utgangspunkt for endiskusjon av forholdet mellomkjønn, makt og arbeid. Et avbokens sentrale premisser er atarbeidslivets kjønnsmakt ikkeuten videre kan gripes gjennompolitikkens maktforståelse.Mens det politiske feltet i

45

Norge på mange måter hargjennomgått en «kjønnsrevolu-sjon», har ikke en tilsvarendeendring skjedd i arbeidslivet.Norge har fremdeles et avEuropas mest kjønnsdeltearbeidsmarkeder. Vi har færrekvinner i ledende stillinger ennmange andre industrialiserteland. Dette paradokset er forforfatterne, en viktig utfordringtil en generell maktanaly-se. Boken sprang ut fradet treårige forsknings-nettverket Kjønn i arbeid– nye relasjoner, ny teori-er? som har fungert siden1997 og har vært finansi-ert av NorgesForskningsråd.

Gutteklubbenes makt

De to forskerne HegeSkjeie og Mari Teigenforsøkte i boken Mennimellom16 å forklarehvorfor vi ikke har lykkesmed å bygge "likestillings-landet" Norge. De la her vektpå at de skriver om likestillingsom et offentlig ansvar, som etområde for institusjonell poli-tikk. Visjonen om likestillings-landet er en del av en sosialde-mokratisk visjon om at helearbeidsstyrken skal være iarbeid – ikke bare halvparten."Det vil si at idealet om økono-misk uavhengighet har værtden offentlige likestillingslærens

første bud. Slik vi ser det, hardette budet tatt opp så storplass at andre måter å tenke omlikestilling på ofte er blitt for-trengt. Likestilling handler ommye mer enn lønnsarbeid ogfødselspermisjon, karrieremu-ligheter og styreverv, barneha-getilbud eller arbeidsdelingen iheimen. Likestillingens norma-tive fundament er et frihets-

prinsipp: rett til selvbestem-melse og frihet fra diskrimine-ring, desavuering og krenkelsersom har grunnlag i kjønn."I boken presenteres leseren foren analyse av holdninger tillikestilling på toppnivåene i detnorske samfunnet. Mer enn1700 ledere i blant annetnæringsliv, forvaltning, poli-tikk, kulturliv, forskning ogmedier er blitt intervjuet. Bare

deler av partipolitikken, organi-sasjons- og kulturlivet viserunntak fra regelen om at mak-tens posisjoner er menns posi-sjoner. Svært mye samfunnssty-ring formes med andre ord«menn imellom».Bokens forfattere spør hva alldenne mannsdominansen betyrfor hvordan likestillingen tarform som institusjonelt forank-

ret politikk. De diskute-rer og hvilke konsekven-ser mannsdominansenhar for de prioriteringenesom blir gjort.Forfatterne tar opp ogsådet de kaller “likestilling-ens vikeplikt” medeksempler fra bl.a. lønns-forhandlinger, omsorgsre-former og kvoteringspoli-tikk. I tillegg presentererboken omfattende dataom holdninger til like-stilling i befolkningen.De viser blant annet atuenighetene er store ogsåi yngre aldersgrupper.

Mens jenter i dag har likestil-ling som «ryggmargsrefleks», ergutter klart mer ambivalente.

Norske makteliter

Boken Norsk makteliter17 pre-senterer en undersøkelse av hvasom kjennetegner norske elite-grupper både i forhold til elite-teori og i forhold til de spesieltnorske verdiene så som likhet,

Maktutreder Halvard Vike

46

konsensus og stabilitet.Undersøkelsen bygger på spør-reskjemaundersøkelser og per-sonlige intervjuer med i alt1725 norske toppledere der

alder, klassebakgrunn, utdan-ning, oppvekstkommune ogkjønnsfordeling fremkommer.De sitter alle i sentrale posisjo-ner innenfor politikk, forvalt-

ning og organisasjoner, inæringsliv, kulturliv og forsk-ning og kirke. Boken viser hvoreksklusive disse beslutningseli-tene er i forhold til befolkning-en; hvilke meninger de har omsentrale samfunnsspørsmål;hvordan de forholder seg tilhverandre; hvilke veier de gårfor å påvirke gjennom medierog politikk. I boken legges detvekt på at den norske makteli-ten står overfor store utfor-dringer knyttet blant annet tilglobalisering, medieutviklingog fragmenterte styringssyste-mer. Avslutningsvis fremhever forfat-terne at dataanalysen tydelig-gjør godt at det finnes en kløftmellom elitene og befolkningennår det gjelder deres forståelseav avstanden mellom toppeneog de øvrige samfunnslagene imuligheter for politisk innfly-telse. De fremhever og at detpåfallende at elitene har en heltannet forståelse av denne for-skjellen enn folk flest. Dersomdenne avstanden blir for stor,mener forfatterne at den kankomme i motsetning til demo-kratiske verdier. "Elitene ståralltid overfor den krevendeoppgave å skape nye løsningerog opprettholde legitimitet påèn gang. Å "lutre og modererefolkeviljen" blir neppe mindrekrevende i kommende år."

Universitetets makt?

47

Velferd og sosialrettferdighet

Likhet under press

Velferdsstaten har de siste årenestått under sterkt press. I bokenLikhet under press18 ble detsatt søkelys på hvordan dettepresset blant annet ytrer seg.Her besvares spørsmålene ved åse nærmere på hvordan denskandinaviske samfunnsmodel-len virker. Forfatterne leggervekt på at den skandinaviskefordelingsmodellen, gjennominstitusjonene i arbeidsmarke-det og en stor velferdsstat, leve-rer forsikringsordninger somdet private markeder ikke viltilby. Boken framhever at denskandinaviske modellen er etpolitisk økonomisk system,som opprettholdes av enbestemt maktkoalisjon. Ytrepåvirkninger, skapt av økono-misk internasjonalisering, ogindre påvirkninger, skapt avmodellen selv, kan endre forut-setningene for den maktbalan-sen som systemet hviler på.Erfaringer fra Skandinaviasammenlignes med erfaringerfra andre rike OECD-land.I kapitlet som omhandler soli-dariske lønnsforhandlingerfremhever forfatterne at solida-riske lønnsforhandlinger har toviktige fordelingseffekter. Forførste er det å øke lønnen til

lavtlønnede i forhold til høyløn-nede arbeidstakere. Den andreer å endre fordelingen av inn-tekt mellom lønn og overskuddi favør av arbeidsgiverne.Forfatterne legger vekt på at deviktigste taperne i en slik solida-risk lønnspolitikk, er godt løn-nede lønnsmottakere.. Deresinntekter er holdt tilbake medlønnslikhet som begrunnelse.Solidarisk lønnsforhandlingervar, slik forfatterne ser det, en"utbytting" av middelklassen.En av spenningene i lønnssyste-met er nå knyttet til om storegrupper av høyt kvalifisertearbeidstakere får mer makt. Ikapitlet om velferdsstaten frem-heves det at "jo mer sammen-presset lønnsforskjellene er,desto større blir støtten til vel-ferdsstatens sosialforsikring." Avdette følger også at fattigdom-men i Skandinavia er lav. Denskandinaviske velferdsstatenssuksess er truet, mener forfatter-ne. I kapitlet "Trøbbel i paradi-set" argumenterer de for atmodellen står overfor storeutfordringer i kunnskapssam-funnet der den kapitalen somden enkelte medarbeider sittermed i form av kunnskap og ini-tiativ blir mer dominerende.Dette gjør det vanskeligere medsentrale forhandlinger derlønnsmessige utjevning står sen-tralt. Det vil stimulere til indivi-duelle kontrakter, lokale lønns-forhandlinger, og kunne bidra

til større lønnsforskjeller. Dettemener forfatterne vil kun endrehele den samfunnskontraktensom velferdsstaten bygger på.

Svekket kvinnemakt?

Boken Svekket kvinnemakt? 19

viser hvor stor innflytelse de fri-villige organisasjonene haddefor fremveksten og utbyggingenav den norske velferdsstaten,spesielt på helseog sosialfeltet.Forfatterne mener at organisa-sjonene samtidig er blittgjennomgående blitt neglisjert ifremstillinger om velferdssta-tens utvikling. Kanskje fordimye av det viktige arbeidetskjedde "i stillhet", og i hoved-sak ble utført av kvinner?Kanskje også fordi gjengs sam-funnsforskning har begrensetoppfatningen av hva "organisa-sjonssamfunnet" er, til arbeids-og næringslivsorganisasjoner, ogheller ikke alltid har undersøkthva historien viser? Forfatterne,som er historikere og sam-funnsforskere, tydeliggjør kvin-nenes betydning, ikke minst forutviklingen av selve ideen omhva en velferdsstat er. Samtidigviser de at kvinnenes rolle i de

frivillige organisasjonene, ogogså organisasjonene selv, er iferd med å endres - og svekkes.Her er spennende kapitler omkvinner som politiske aktørerfør og etter stemmerettsutvi-delsen, om Sanitetsforeningens

48

betydning som kunnskaps-grunnlag, om forskjellenemellom norske og danske kvin-neorganisasjoner og om de fri-villige organisasjonenes rolle forutviklingen av den hjemmeba-serte omsorgen i Finland,Sverige og Norge. Her er oginnsiktfulle artikler om ideerom kjønn fortsatt viser seg påarbeidsmarkedet, om hvordantradisjonelle forestillinger førertil kjønnsdiskriminering avfedre. Den siste artikkelen viserhvordan kvinnene i våre dagerstår i fare for å miste sine orga-nisasjonssamfunn. En viktigpolitisk infrastruktur og detforfatterne kaller " en skole idemokrati" forsvinner lang-somt. Forfatterne mener det eret åpent spørsmål om dette blirerstattet av noe annet.

Maktens samvittighet

Få fagbokforfattere og bøkerhar fått så stor oppmerksomhetav sykepleiere som bokenMaktens samvittighet.20

Bokens ene forfatter HalvardVike, har blitt behørig presen-tert i dette bladet og på enrekke kurs og konferanser i

NSFs regi. Vi viser derfor tiltidligere omtaler iSykepleielederen for mer utdy-pende omtale av boken. Detteer en obligatorisk bok for alleledere og sykepleiere med inter-esse for politikk. Ikke minst når

det gjelder forholdene i kom-munehelsetjenesten.Det pekes i boken på at det idet offentlige Norge ofte gisinntrykk av at problemene ihelsetjenesten er av praktisk art.Fokuset har vært på manglendestyring, dårlige politikere og laveffektivitet. Forfatterne menerat det viktige er misforholdetmellom ambisjonene og de res-sursene som stilles til rådighet.Dette er misforhold som skapersystematiske dilemmaer på flereområder og nivåer i velferdssta-tens utøvende ledd.Dilemmaene skaper fundamen-

tale styringsproblemer og krys-spress blant lokalpolitikere ogkommunalt ansatte. Resultateter blitt at velferdsstaten hargjort seg avhengig av arbeids-kraft som er villig til å strekkeseg ekstra langt for å få endenetil å møtes: sykepleiere, hjelpe-pleiere og andre – som kommerklientene nært inn på livet, og

som ikke har samvittighet til atde skal lide unødig. De utgjørvelferdsstatens mer eller mindreusynlige og ikke altfor godtbetalte omsorgsreservoar, somtrår til når budsjetter skjæresned, ansvar fraskrives og dilem-

Maktutreder Runar Bakken

49

maer desentraliseres. Bokenviser svært godt på hvilkenmåte strukturell makt gjør seggjeldende i lokal- og sosialpoli-tikk. Den er basert på intervju-er med omsorgspersonell ogpolitikere og på observasjon påmøter i to ulike kommuner oget sykehus. Boken har og engrundig diskusjon om forholdknyttet til den feminine vrid-ning i sykepleieryrket. Hergjenkjenner vi mange av depoengene som den tidligeresykepleieren Runar Bakken harstått for i boken Modermordet.Han er og en av forskerne somstår bak denne boken.Modermordet ble behørig debat-tert i tidsskriftet Sykepleien førdebatten raskt ebbet ut.

Teknologiske endringer.Kommunikasjon og media

Forhold knyttet til media, bleberørt i flere av bøkene. Iboken Digital makt21 tokredaktøren Tore Slaatta oppkonsekvensene av digital kom-munikasjonsteknologi. Hanhadde fått med seg en bredtsammensatt gruppe av forfat-tere fra blant annet det nasjona-le forskningsprogrammetSKIKT (Samfunnsmessige ogkulturelle forutsetninger forinformasjons- og kommunika-sjonsteknologi) ved Norgesforskningsråd. I boken viser dehvordan utviklingen og utbre-

delsen av den digitale informa-sjons- og kommunikasjonstek-nologien (IKT) er blitt vår tidsmålestokk på fremskritt ogmakt i den globale kunnskaps-økonomien. Forbrukervennlig,digital kommunikasjonstekno-logi har for lengst forandret vårhverdag, og er på kort tid blitten del av våre omgivelser og vårnatur. Som kulturelt og estetiskfenomen er den digitale tekno-logiens nærvær i ferd med å bliusynlig for oss. Boken retter søkelys mot hvor-dan IKT påvirker, endrer ogskaper nye former for maktfor-hold, maktutøvelser og makt-forståelser i samfunnet. IKT erikke bare et nytt medium, slikradio kom etter avis og fjernsynkom etter radio, men en tekno-logisk plattform for alle typerkommunikasjon og interaksjonmellom mennesker, organisa-sjoner og samfunn. Utviklingenav informasjons- og kommuni-kasjonsteknologi griper inn iomfattende kulturelle og sosialendringsprosesser, der institu-sjoner, praksisformer og forstå-elsesformer ligger i støpeskjeen.Den digitale makten represen-terer dermed både muligheterog begrensninger for dem somønsker å delta i den fremtidigeutformingen av samfunnet.

Den norske medieorden

Media er en viktig premissleve-

randør for den offentlige mak-ten. Media setter i større ogstørre grad dagsorden for hvilkespørsmål og saker som blir pri-oritert i samfunnet og hos depolitiske partiene. Media harmed andre ord mye av defini-sjonsmakten i samfunnet. ToreSlaatta gir i boken Den norskemedieorden Posisjoner og privile-gier22, en analyse av den sym-bolske makt dagens norskemedier produserer og reprodu-serer. Han søker å gi en ny for-ståelse av medienes stilling, slikat man ser tydeligere hvilketyper makt som fremtrer i dethan kaller «den norske medi-eorden»: det som skjer mellommediene, mellom journalister,og mellom ulike symbolkrets-løp i samfunnet. Både de ulikemedietyper – bøker, aviser,radio, film, fjernsyn, Internett– og de enkelte medier trekkesinn i analysen.I tillegg til å gi en ny teoretiskinnfallsvinkel for belysning avmediene går boken også nyeveier når den analyserer i enviss bredde den økonomiskenyhetsjournalistikkens frem-vekst i Norge – et viktig feno-men i pressens utvikling deseneste tiårene

Journalistikken

Media og journalistikk ble ogsåtatt opp i boken Til dagsorden!Journalistikk, makt og demokra-

50

ti. Denne ble redigert avMartin Eide. Forfatterne retterher søkelyset mot sentrale felterav samfunnslivet der de menerat journalistikken opptrer somen formende kraft. I boken blirjournalisten betraktes både somdramaturg og iscenesetter - ikkebare når det gjelder politikk ogmaktkamp, men også når detgjelder hverdagsliv og populær-kultur. Premissmakten til jour-nalistene er stor. I boken visesdet hvordan norsk journalistikkhar frigjort seg fra de tradisjo-nelle bindinger til politiske par-tier og andre grupperinger. Nåsetter den selv sin dagsorden.På markedet er den avhengig avsin uavhengighet. Den smigrersitt publikum. Og en bestemtform for journalistisk logikk ogmediemekanikk slår igjennom.I boken spør de tretten bidrag-syterne om hva det om hvadette vil føre til.

Norge i verden

Norsk politikk berøres sterkt avdet som skjer internasjonalt. Enrekke av bøkene som kom utsom resultat av makt og demo-kratiutredningen tok oppNorges plass i det internasjona-le samfunnet og hvordan inter-nasjonale forhold påvirkernorsk politikk og hverdagsliv.

Globaliseringen og nasjonalstaten

Globalisering innebærer atovernasjonale nettverk - økono-miske, teknologiske, politiske,kulturelle - binder verden sam-men. Globaliseringen virkerujevnt. Den har vidt forskjelli-ge konsekvenser for ulike folke-grupper og områder. Den erikke en overordnet prosess,men et knippe av motstridendeutviklingstrekk. Fragmenteringog forsvarsreaksjoner er mot-stykker til globalisering.Nasjonalstaten har vært rammeom moderne prosjekter somdemokrati og velferdsstat.Professor Øyvind Østerudbehandlet en i en de førstebøkene i serien til Gyldendal23,forholdet mellom globaliseringog nasjonalstat. Han viste herhvilke konsekvenser undermi-nering av nasjonalstatene kanha, men også at statene fortsatthar betydning for stabiliteten ien mer globalisert verden. Idebattene omkring utredningenvar forholdet mellom nasjonal-stat og globalisering ofte ettema.Et par år etter at Østerudhadde gitt ut sin bok kom deten bredere bok24 som diskuter-te de rettslige bindingene, øko-nomiske føringene og det poli-tiske handlingsrommet Norgehar i en globalisert verden.Økonomer, jurister, statsvitere

og sosiologer tok her for segulike sider ved utviklingen, ogviste hvordan situasjonenendrer seg for myndighetene ogandre norske aktører. De rettsli-ge bindingene endrer dennasjonale suvereniteten,gjennom internasjonale miljø-forpliktelser, Norges EU-rettedeavtaler, inkorporeringen avmenneskerettskonvensjoner inorsk lov, kvinnerettigheter ogdilemmaer knyttet til det fler-kulturelle samfunn. De økono-miske føringene avtegner seg iutenrikshandelen, i den "nyeøkonomien", i bedriftsfusjone-ne, i skattekonkurransenmellom land og i de økono-misk-politiske følgene av detåpne, internasjonale kapital-markedet. Det politiske hand-lingsrommet er under omfor-ming. Dette er særlig synlig iden økonomiske styringen, ipetroleumsøkonomien og destatstilknyttede selskapenesinternasjonale strategier, i land-bruks- og miljøpolitikken.

Utviklingshjelp,utenrikspolitikk og makt

Professor Terje Tvedt har i enrekke artikler og publikasjonerkritisert den norske modellenfor utviklingshjelp og vår hold-ning til den tredje verden.Boken25 han skrev om norskutviklingshjelp fikk mange til ågripe ordet og delta i en viktig

51

debatt. Tvedt rørte ved noe avgrunnlaget for vår selvforstå-else. Etter hvert har imidlertidogså denne debatten forstum-met, slik det ofte skjer nårmedia endrer fokuset. Her gis

en beskrivelse av det norskesørpolitiske systemet. Detfremstilles som en eneståendesammenveving av utenrikspoli-tikk og utviklingshjelp – somhar formet landets institusjo-

nelle arkitektur og nasjonaledanning. Tvedt bruker uttrykk som detnasjonale godhetsregime, nasjo-nalkoporatisme, godhetsmakt,godhetstyrrani etc. for å for-

Kapitalens makt?

52

klare den mentaliteten som harpreget Norges forhold til u-hjelp. Tvedt viser til at Norge iløpet av noen få tiår har utvik-let et helt nytt sosialt systemmed hundrevis av organisasjo-ner, tusenvis av forskere ogjournalister, byråkrater og stats-etater som aktive pådrivere –organisert omkring et enestå-ende nasjonalt prosjekt: å skapeutvikling i fattige land og åfremme Norges rolle somhumanitær stormakt.Han spør hvordan dette høylyt-te prosjektet for å endre verden,radikalt, men i det stille, harpåvirket utviklingen av Norge.Gjennom de perspektivene ogde nye begrepene som Tvedtinnførerer gir han godt grunn-lag for å forstå hva som harskjedd i den perioden som hankaller «Det internasjonalegjennombrudd» i norsk moder-ne historie. I eskrivelsen oganalysene av kampen om uliketyper makt innenfor det norskesystemet for utenrikspolitikk ogbistandspolitikk, gir Tvedtgrunnlag for bedre å forstå dengenerelle utviklingen av detmoderne Norge. Knut Nustad går også sværtkritisk til verks i sin vurderingav norsk u-hjelp i bokenGavens makt.26 Han viser herat Norsk utviklingshjelp harvært en integrert del av norsksikkerhets- og utenrikspolitikk iårene etter den andre verdens-

krig. Nustad mener atUtviklingshjelpen tok over forkolonitiden som en ny forestil-ling om forholdet mellomVesten og resten av verden. INorge skulle denne forestillingtil dels virke som en positivmotvekt til Norges engasjementpå vestmaktenes side i denkalde krigen. Nustad viserhvordan de ulike modellene fornorsk utviklingshjelp konse-kvent har fremstilt årsakene tilfattigdom som interne i de fat-tige landene og som mulige åløse gjennom en målrettet inn-

gripen utenfra. Norsk utvik-lingshjelp har derved produsertmakteffekter gjennom å for-trenge forbindelser mellom glo-bal rikdom og fattigdom,mener forfatteren.

Siri Meyer

Kulturforskeren Siri Meyer varredaktør av flere av bøkene iMakt- og demokratiutredning-en. Gjennom bøkene og sinedebattinnlegg reiste hun viktigespørsmål knyttet til både forsk-ningsmetode og det synet på

Maktutreder Siri Meyer

53

kunnskap som lå til grunn forutredningen. I sluttrapportenhadde hun et viktig innlegg derhun oppklarte hvorfor hun ikkekunne stå bak flertallets syns-punkt.I boken Kunnskapsmakt27 somMeyer var med å redigereønsket forfatterne å sette i gangen debatt blant forskere for åfremme andre forskeridealerenn de eksisterende. Her finnervi mange av de argumentersom Siri Meyer reiser i sin dis-sidens - uttalelse. Forfatterneønsket med denne boken ågripe tak i det formålsrasjonelleog instrumentelle som demener preget den forrige makt-utredningen. De ville blantannet bringe opp til debattspørsmålet om hva staten ogpolitikken har vært og hva denskal være i fremtiden. Medutgangspunkt i ulike typerforskning, genteknologi, miljø-forskning, geografi, samfunns-vitenskap, oppdragsforskingosv., søkte forfatterne kritisk åundersøke og stille spørsmålved kunnskapens og vitenska-pens makt. De spørsmålenesom ble reist har også storbetydning for maktdiskusjoneninne sykepleiefaget (ref. artikkelav Kari Martinsen og JeanneBoge i Sykepleielederen nr12005). Hva slags maktspill inn-går kunnskapen i? Hvem eraktørene og hvordan skal vi for-

stå spillet? Er det mulig å kriti-sere makten? Er viktige spørs-mål som ble forsøkt besvart.

Maktens tekster

Siri Meyer var også medredak-tør av boken Maktens tekster.28

Den hadde som utgangpunktat grundige tekstanalyser trengsfor å få øye på staten og mak-ten i dagens samfunn. Språk ermakt. Det kan frigjøre, menlike ofte virke maskerende forinnsyn i virkeligheten. Tekstensform kan fremme autoritet ogundertrykke mennesker, menog skape innsyn og fremmedemokrati og frihet. Tekstenesbetydning for analyse av makt-forhold har øket i det modernesamfunn. Siri Meyer argumen-terte innledningsvis for at sta-ten er nå avindividualisert sam-tidig som det sosiale livet erindividualisert. Staten taler tiloss gjennom tekster i større ogstørre grad gjennom rundskriv,informasjon og lover. Den reel-le makten blir dermed mindresynlig og vanskeligere å forhol-de seg til.Kjell Lars Berge analyserer densvenske teksten "ABC ombosteder". Han finner her atmakten til staten unndrar segsin maktposisjon når den i tek-sten prøver å innynde seg hosleseren ved å være en slagskompis med leieboeren.Amund Børdahl skriver gene-

relt om maktprosa. IngridKristine Hasund skriver omfyllordene vi bruker i vårt ufor-melle språk som viser hvordanord hvordan for eksempel etord som "liksom" utgjør en delav spillet om makt. En artikkelviser hvordan bilder og visuellefremstillinger er særlig gode tilå ramme og uttrykke en allere-de eksisterende følelse elleroppfattelse. Flere artikleromhandler vitenskapens språkog forholdet mellom journalis-tikk og vitenskap. Jill MeretheLogas skriver om godhetsdis-kursen slik den kom frem idebatten omVerdikommisjonen for noen årsiden. Med godhetsdiskursenforstår hun en velmenende ogidealistisk tale som søker åmotvirke likegyldighet overfor"de svake" og ren egoisme.Godhetsdiskursen bæres oppeav begreper som omsorg, etikk,verdighet, toleranse etc. Dennediskursen får makt gjennomgodhetens karakter. Hennesegen diskusjon tar utgangs-punkt i tre aspekter ved godhe-ten: godhetens skulte versusåpne karakter, godhetens asym-metri og godhetens manglendeopposisjon. Som motsetning tilden norske verdikommisjonensetter hun det danske etiskeråd. Det etisk råd i Danmarkhar hatt som oppgave å disku-tere hva de er imot og å settegrenser. Den norske verdikom-

54

misjonen har derimot hatt somoppgave å skulle fremme godeverdier. Logas diskusjon er, iforhold til sykepleierfaget, vik-tig fordi det ligger i deler avsykepleielitteraturens natur åville fremme det gode heller åfremme en kritisk og analytiskholdning. I godhetsdiskursenligger skjult en asymmetri i for-holdet mellom den svake ogden sterke. Den "bygger på enasymmetrisk maktrelasjon ifavør av den barmhjertige".Denne makten blir også tatt ibruk av dem som snakker igodhetsdiskursen. Den somsnakker innen denne diskursenfremstår selv som god, ikke pågrunn av sine handlinger, menpå grunn av sine ord. Loga harog et viktig poeng når hun skri-ver at asymmetrien i diskursenskaper en offerrolle. Det liggerderfor en sterk skult makt idenne diskursen fordi ingenønsker å bli assosiert med god-hetens motsetning. Ved å oppo-nere mot godheten fremståropponenten lett som kynisk,selvopptatt og ond. "Den somtaler i diskursen, besitter altsåen makt som er uangripelig forkritikk, fordi man som kritik-ker blir stilt i den ondes stå-sted". I et eget kapitel diskuteresmetaforiske forestillinger omseksualitet og hvordan de virkerbestemmende for individ ogsamfunn. Diskusjonen tar

utgangspunkt i den førsteoffentlige abortdebatten somvar i Norge i 1913, og i 1930-tallets debatt om "den nyemoral". Metaforen har en evnetil å styre vårt blikk på verden.Det vises til Roland Barthes oghevdes at metaforen har mangelikhetstrekk med det borgerligemytespråket. Dette dekker oversammensatte årsaksforhold og

komplekse sammenhenger. Detfungerer inkluderende og utstø-tende overfor samfunnsmed-lemmer som befinner seg iulike situasjoner og foretar for-skjellige valg. Ved å fokusere pånoen få egenskaper ved engruppe eller et menneske , oggjøre dette til "hovedsaken" omdem, kan enkeltindivider for-dømmes og plasseres utenfor

55

det gode selskap. I artikkelenforholder forfatteren seg hoved-sakelig til kvinner og seksua-litet, men understreker i sinkonklusjon at metaforer og harog har hatt føringer for synet påandre grupper som innvandrere,homofile og rusmisbrukere.Hun påpeker imidlertid og aten ny metafor kan gi oss nyinnsikt og endre vårt perspektiv.Metaforer er viktige og noe viikke kommer utenom. Det gjel-der både den som vil endre ogden som vil konservere sam-funnsforhold.

Normalitet og identitetsmakt

Boken Normalitet og identitets-makt i Norge29 redigerte SiriMeyer sammen med ThorvaldSirnes Normalitet og identiteter temaer som er relativt nye ien maktsammenheng.Forfatterne inviterer derfor tilen nytenkning av selve maktbe-grepet. Bokens åtte bidragsyterebehandler temaer som skole- ogutdanningspolitikk, bistandspo-litikk, politi- og pressemaktsamt presenterer nye tankefigu-rer på identitetsfeltet og gir inn-blikk i nye dimensjoner vedmaktbegrepet.Forfatterne etterlyser en norskidentitetspolitikk. Det er noe vier nødt til å ha i fremtiden. Vihar en landsbrukspolitikk, enfiskeripolitikk etc. men hva

med en politikk for vår nasjo-nale identitet? Det som harvært grunnlaget for norsk poli-tikk i etterkrigstiden - de kol-lektive eller sosiale identiteteneknyttet til yrker, klasser ognasjoner – har endret seg. Deter disse endringsprosessene idet norske samfunnet, medpolitikken som en sentral nor-maliseringsmakt, er tema forboken. Særlig er det de skjulte dimen-sjonene ved identitetene somligger forfatterne på hjertet. Deviser at i prinsippet allmeningsproduksjon er bundetav bestemte tankefigurer, og atde styrer individ og samfunn,forskning og politikk. Våreforestillinger om «normalitet»er innebygget i oss selv - entendet er som nordmann, manneller kvinne, forsker ellerbistandsarbeider. Ikke bare villeforfatterne avsløre vår tendenstil å «naturalisere» det historis-ke og kulturbestemte i vårenormalitetsoppfatninger, mende ville også avsløre normali-tetsdiskursens økende makt.

Religion og livssyn

Det har vært hevdet at vi lever iet samfunn som blir mer ogmer sekularisert. Parallelt med denne sekularise-ringen har vi også fått en indi-vidualisering av religionen. Dethar i større grad blitt vanlig at

enkeltindividet lager sin egenreligiøse mix . Det er ikke kir-kens konkordiebok som dannergrunnlaget for den enkeltestrosutøvelse, men hva som er"sant for den enkelte".Forholdet mellom samfunn ogreligion har også blitt satt påspissen ved at religionen i størregrad enn på mange år influererpå politiske valg og tendenser.Verdens mektigste mannGeorge Bush jr., USAs presi-dent, støtter sin makt i storgrad på kristne grupper i USA.Samtidig motiveres den ver-densomspennende terroren somislamistiske grupper utøver, istor grad av religiøs retorikk ogforestillinger. I kjølvannet av enøkokatastrofe, usikkerhet iarbeidsliv og samfunn, et mermangfoldig bilde når det gjelderverdier og holdninger, snakkesdet og oftere om en rereligiøsi-sering av Europa. Afrikanskemisjonærer, som har vært opp-lært av kristne misjonærer fraEuropa, ser nå Europa som sittviktigste forkynnelsesmarked.Innen den kristne trossfæresynes også de mer karismatiskeretningene å ha størst fremgang.Det gjelder i uland, men også iNorge der det som tidligere varå regne som yttergrupper avtypen Livets ord og Levendeord, i større grad enn før til-trekker seg søkende mennesker.Disse religøse retningen repre-senterer heller ingen form for

56

askese eller nøkternhet, menpriser tvert imot personlig suk-sess og materiell lykke.Det slike forhold som gjør reli-gionsforskeren Pål Repstadsbok Dype, stille milde30 særligviktige. Han prøver her blantannet å besvare spørsmålene ompå hvilke måter har religionmakt over mennesker? Hvemhar hva slags makt i det organi-serte religiøse liv i Norge? Repstad tar utgangspunkt i atmakt og maktbruk ofte ikkeerkjennes klart i religiøse miljø-er. Samtidig har nyere sam-funnsvitenskapelig maktforsk-ning i for liten grad interessertseg for religion. Han drøfterdrøfter også ulike maktforstå-elser, og hvordan de kan anven-des på religion. Han konstate-rer at selv om religionen idagens samfunn har mindremakt over sinnene til folk flestenn før, kan religiøs makt likefullt gjøre seg sterkt gjeldende ienkelte miljøer. Og hangjennomgår, avdekker og drøf-ter formelle og ikke minst ufor-melle maktforhold i statskirken– på bakgrunn av bl.a. inngå-ende intervjuer med norske kir-keledere og politiske ledere. Eteget kapittel er viet kvinnensstilling i Den norske kirke.Boken behandler tar ellers oppovergrep i religiøse miljøer ogforholdet mellom kirke og stat.

Gud i norsk politikk

Hvilken rolle spille religionen ipolitikken i dagens Norge.Lever virkeligheten opp til for-ventningen om at religion ogpolitikk skal være atskilte sfæ-rer? ReligionshistorikerenTorkel Brekke viser i bokenGud i norsk politikk Religion ogpolitisk makt31 gjennom flereeksempler at dette ikke er tilfel-le. I et historisk perspektiv erideen om to sfærer også ganskespesiell, mener forfatteren.Religon var maktens eneste vir-kelige kilde til legitimitet i allesamfunn i førmoderne tid. IEuropa fra 1600-tallet utvikletdet seg imidlertid en ide om atreligion bør være en privatsak,mens politisk makt og stats-makt bør være frikoblet fra reli-gion. Denne tradisjonen utfor-dres nå fra flere hold i fleredeler av verden, også i Norgemener Brekke.

Det flerkulturelle Norge

Norge er blitt et mer mangfol-dig samfunn. Det å være norsker blitt mer komplisert enn detvar for noen tiår siden. Det er

ikke den lusekoftekledde nord-mann som danser halling somrepresenterer der moderneNorge. Det kan like godt væreen ung mann med pakistanskeforeldre, islamsk tro som snak-ker bred oslodialekt, eller en

mann med samisk bakgrunnsom har en høy stilling i enledende norsk industribedrift.Dette flerkulturelle Norge harblitt viet oppmerksomhet iflere av bøkene i makt ogdemokratiutredningen. Noenskal nevnes her:

Samene

Sametinget, som ble opprettet i1989, og tilknyttede forvalt-ningsorganer var en nyvinningi og en videreutvikling av dennorske demokratiske styrings-formen hevder forfatterne avboken Samer, makt og demokra-ti.32 Aldri før er et etniskbasert representativt politisk ogadministrativt organ blitt eta-blert. Men hva skjer nå, hvahar skjedd, og hvilke proble-mer står man overfor i tidensom kommer? Boken gir et inngående stu-dium av Sametinget som poli-tisk system, den drøfter urfolksstilling innenfor folkeretten ogbetydning i EU-sammenheng,og samiske sedvaners betydningsom rettsgrunnlag. Den tarogså for seg kvinnerepresenta-sjonen på Sametinget, samisktilhørighet og registrering somvelgere, og viser hvilke lokalediskusjoner og stridsemner somgjør seg gjeldende. Og den gårnærmere inn på identitetspro-sesser, samisk offentlighet ogdemokrati. Også mediene og

57

det norske samfunn drøftes, ogdessuten: svensk samepolitikkog mulighetene for en felles-nordisk offentlighet..Det flerkulturelle Norge stårogså i fokus i boken Sand imaskineriet.33 Her presentererleseren for en rekke paradokserog dilemmaer som gjelder vel-ferdsstaten, arbeidsmarkedet,elitedannelser, religion ogkjønnsroller når det gjelder demange, nye minoritetsgrup-pene i Norge. Boken drøfterførst hvilken rolle staten kanog bør spille i utformingen avdet flerkulturelle samfunn,med vekt på citizen-begrepet.Den retter deretter søkelysetmot arbeidsliv og skole: Skjerdet egentlig en integrasjon iarbeidslivet – med positiveringvirkninger? Virker det fel-

les religionsfaget mer splittendeenn samlende? Sentralt er ogsådrøftingen av motsetningermellom individers og gruppersrettigheter, og hvem som kanformulere og representereminoritetenes interesser. I til-legg til å drøfte prinsipiellespørsmål på bredt grunnlag erboken også et høyaktuelt, inn-legg i den pågående debattenom det flerkulturelle Norge.

Ungdomssamfunn og konsum

Det hevdes av mange at vi leveri et samfunn som dyrker ung-dommen og det ungdommeli-ge. Samtidig vet vi at en stordel av den unge arbeidsstyrkenhar problemer med å få arbeid,mange sliter med krav til

utdannelse og store forvent-ninger fra samfunn og foreldre.Det er også et paradoks at mensvi vektlegger det ungdommeligså sterkt, bruker vi mer og merressurser på den eldre del avbefolkningen. Det har værthevdet at vårt samfunn bevegerseg mot en konflikt mellomgenerasjonene mer uttalt ennoen gang før.Boken Ungdom, makt ogmening34 tar for seg ungdom-mens liv og livsbetingelser påen rekke områder. Sentralt stårskolen: Er det slik at den bidrartil kunnskaper om og menings-full deltagelse i demokratiskeprosesser? Og organisasjonsliv:Hva skjer i ungdomsrådene?Hvordan fungerer de frivilligeungdomsorganisasjonene? Ogden nye teknologien – er den et

Universitetet i Oslo - kunnskapens makt?

58

nytt tyranni, eller gir den nyemuligheter? Hva med rekla-mens makt? Og ungdomskultu-ren: Hva med jenters forestil-linger om kjærlighet og likestil-ling? Innvandrerungdommensmuligheter til å finne seg selv?Hvilken rolle har musikken?Boken gir et allsidig og oppda-tert bilde av den spenningsfylteungdomstiden i vårt samfunn,da så mange opplever at debefinner seg i konformitetensrandsone. Skolen står sentralt idenne diskusjonen. Mangesøker seg til praktisk rettedeutdanninger innen helse ogsosialfag. Dette er for mange enutfordring fordi disse fageneofte ikke er førstevalget og der-med er elevene lite motivert.Boken kommer i liten grad innpå disse problemstillingene,men får godt frem hvordan kra-vet om utdannelse og vekten påmiddelklassens verdier, prestisjeog språk dominerer i skolen."Dette har særlig gått ut over deunge som ønsker praktisk oghåndverksmessig utdannelse.Deres rom blir snevrere, bådeutdannelsesarenaer og i yrkesli-vet, og som premissleverandøreri samfunnet. Og viser ser at enminoritet av ungdomsgruppenfaller utenfor. De passer ikkeinn i samfunnets institusjoner,og av ulike grunner kan de ikke– eller vil ikke- gå inn i et stri-gent utdanningsløp. Slik settlykkes Frihetens Generasjon så

lenge de velger innenfor fastsat-te rammer. For dem som fallerutenfor vil marginaliseringenforplante seg til flere arenaer."

Varene tar makten

Forbrukersamfunnet er merenn et ungdomsfenomen, selvom mye av ungdommens selv-bilde realiseres gjennom kon-sum og verdier i forbrukermar-kedet. Siri Meyer og ErlingDokk Holm har redigertboken Varene tar makten.35

Her går de bak fasadene ogmaskene for å tegne et nytt kartover dagens Norge der forbru-kerkulturen har blitt en domi-nerende trekk. De griper bådetil historiske eksempler, sam-tidsanalyser og studier avenkeltpersoner, enten det er denyrike, shoppingkulturen, iden-titetskonstruksjoner, kvinne-makt, klær eller lettøl som leg-ges under lupen. Forfatternestiller seg kritisk til den hold-ning at forbruk er en motset-ning til "meningen med livet",og hvor eliten moraliserer overfolkets konsum. Boken stillerutfordrende spørsmål i forholdtil den offentlige debatt der kri-tikken av økende materialismeog forbruk også synes å blitema i høstens valgkamp.

Det skal også nevnes at serienhar viet miljøutfordrningenestor oppmerksomhet i boken

Miljøvern uten grenser36. Selvom dette nok er en av vår tidsstørste utfordringer både i for-hold til livskvalitet og helse, vilvi ikke gå særlig inn på denher. Boken handler om maktog demokrati innenfor miljø-vernfeltet i Norge. Hvem er detsom har makt til å definere etpolitisk felt som dette? Hvorviktige er de frivillige miljø-vernorganisasjonene i detnasjonale demokratiet, og hvorviktig er demokratiet internt iorganisasjonene?Fokuset er blant annet på detpolitiske felts bredde og bån-dene mellom det lokale og detnasjonale organisasjonsnivåetnår det gjelder miljøarbeidet..

Kunnskap om Norge

Vi vil i senere numre av Syke-pleielederen komme tilbake tilnoe av den omfattende kunn-skapsmassen som ble samletinn som en del i makt- ogdemokratiutredningen. Vi vilda særlig ha fokus på arbeidsli-vet og også ta for oss annenaktuell litteratur knyttet opp tildet samme feltet. Bøkene somher er nevnt bør inngå i ethvert fagbibliotek som har sommålsetting å gi et realistiskbilde av Norge i 2005 – jubi-leumsår og valgår.

59

Litteratur

1) Mot en ny maktutredning Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad,Siri Meyer, Per Selle og Hege Skjeie Gyldendal akademisk forlag

2) Makten og demokratietEn sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen (1998-2003)Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle

3) Om makt. Teori om makt, Teori og kritikk Fredrik Engelstad (red.). Gyldendal akademisk forlag

4) Maktens strateger Iver B. Neumann (red), Pax forlag.

5) Norge – en kritikk Begrepsmakt i Europa-debatten Iver B. Neumann, Pax forlag

6) Regjering i Norge Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending (red.)Pax forlag

7) Farvel til folkestyret? Nasjonalstaten og de nye nettverkeneTommy Tranvik og Per Selle Gyldendal akademisk forlag

8) Folkets makt, Medborgerskap, demokrati, deltakelse Kristin Strømnes, Gyldendal akademisk forlag 2003

9) Hva skjer med partiene? Knut Heidar og Jon Saglie Gyldendal akademisk forlag 2002

10) Vanens makt. Hege Skeje, Gyldendal akademisk forlag

11) Den fragmenterte staten Reformer, makt og styring Gyldendal akademisk forlag 2001 ISBN: 82-05-28116-5

12) Arbeidslivet i Norge. Mellom tradisjon og risikosamfunnMakt og demokrati i arbeidslivet. Gyldendal akademisk forlag

13) Kapitalistisk demokrati? Norsk næringsliv gjennom 100 år.Sverre A. Christens, Harald Espeli, Eirin Larsen, Knut SognerGyldendal akademisk forlag, 2003

14) Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikkCathrine Holst (red.). Gyldendal akademisk forlag

15) Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim (red.) Gyldendal akademisk forlag 2002

16) Menn imellom, Hege Skjeie og Mari Teigen Gyldendal akademisk forlag 2003

17) Norske makteliter, Trygve Gulbrandsen, Fredrik Engelstad,Trond Beldo Klausen, Hege Skjeie, Mari Teigen og ØyvindØsterud

18) Likhet under press, Utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen, Erling Barth, Kalle Moene,Michael Wallerstein, Gyldendal akademisk forlag

19) Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstatenNina Berven (red.) og Per Selle (red.) Gyldendal akademisk forlag 2001

20) Maktens samvittighet. Halvard Vike, Runar Bakken,HeidiHaukelien, Randi Kroken. Gyldendal akademisk forlag 2002.

21) Digital makt Informasjons- og kommunikasjonsteknologiensbetydning og muligheter, Tore Slaatta (red.) Gyldendal akademiske forlag

22) Den norske medieorden Posisjoner og privilegier. Tore SlaattaGyldendal akademisk forlag

23) Globaliseringen og nasjonalstaten. Øyvind Østerud.Gyldendal akademisk 1999

24) Mot et globalisert Norge? Rettslige bindinger, økonomiske føringer og politisk handlingsrom Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Gyldendal akademisk forlag 2001

25) Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellenTerje Tvedt, Gyldendal akademiske forlag

26) Gavens makt, Norsk utviklingshjelp som formynderskap Knut Nustad, Pax Forlag 2003

27) Kunnskapsmakt, Siri Meyer (red.) og Sissel Myklebust (red.)Gyldendal akademisk forlag 2002

28) Maktens tekster, Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom AreTrippestad (red.) Gyldendal Norsk Forlag AS 2003

29) Normalitet og identitetsmakt i Norge,Siri Meyer (red.) og Thorvald Sirnes (red.)

30) Dype, stille, sterke, milde Religionens makt i dagens NorgePål Repstad, Gyldendal akademisk forlag

31) Gud i norsk politikk, Religion og politisk makt, Torkel Brekke,Pax forlag

32) Samer, makt og demokrati, Sametinget og den nye samiskeoffentligheten, Bjørn Bjerkli (red.) og Per Selle (red.) Gyldendal akademisk forlag 2003

33) Sand i maskineriet, Makt og demokrati i det flerkulturelle NorgeGrete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Christian RogstadGyldendal akademisk forlag 2002

34) Ungdom, makt og mening, Fredrik Engelstad (red.) og GuroØdegård (red.), Gyldendal akademisk forlag 2003

35) Varene tar makten, Siri Meyer (red.) og Erling Dokk Holm (red.)Gyldendal akademisk Forlag.

36) Miljøvern uten grenser? Øystein Bortne, Per Selle, KristinStrømsnes, Gyldendal akademisk Forlag AS 2002

Tar du en utfordringSom medlem i styret av NSF LSL har jeg lyst til å komme med en utfordring tilalle medlemmeri landsgruppen. I disse snart to årene jeg har sittet i styret, harverving av nye medlemmer, å gjøre NSF LSL bedre kjent og utvikling av samar-beidet med NSF sentralt vært oppgaver jeg har sett på som viktige.

Dette er ikke gjort i en håndvending. Derfor er min utfordring.Kan dere som medlemmer av landsgruppen være med på en dugnad?Hvis vi alle verver 2 av våre kollegaer, vil medlemstallet øke med ca 1500.Vi blir da en landsgruppe med godt over 2000 medlemmer. Det sier seg selv atmuligheten for å påvirke NSF sentralt øker med antall medlemmer.I dag er vi ca 750 medlemmer, og vi er ca 11.000 sykepleieledere på alle nivå-er, så vervingspotensialet er stort. Man trenger ikke være leder for å være med-lem i NSF LSL, det er nok å ha interesse for ledelse.

Jeg håper at dere tar utfordringen og at dere på den måten er med på å hjelpeoss i styret med å komme et kjempesteg videre i to av målene i handlingspla-nen.

Trenger du mer informasjon om landsgruppen, kan du gå inn på vår hjemmesi-den via www.nosf.no/sykepleieledere eller via www.sykepleierforbun-det.no så til faggruppe og deretter på sykepleieledere.

En kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Derfor er vi i styret avhengig avat vi alle arbeider sammen om dette.

Innmeldingsblankett finner dere i bladet eller på hjemmesiden, ta kopier og tafatt på dugnaden.

Jeg håper dere tar utfordringen!

ASTRID ENBERGETSekretær NSF LSL

MED

LEM

SVER

VIN

G

Redaktøren har ordet.

Det tar lang tid å lage et tids-

skrift av denne typen. Noen

ganger tar det lenger tid enn

planlagt.

Bladet du nå har i hånden

kommer et par måneder etter

utgivelsesplanen. Vi beklager

dette..

Ledersatsingen som NSFs fag-

avdeling arbeider med, vil

denne høsten gi konkrete utslag

i opplæringstilbud og oppføl-

ging av ledere over hele landet.

Sykepleierkongressen i septem-

ber og nasjonalt lederseminar i

oktober er deler av denne sat-

singen. Et eget hefte om NSFs

syn på ledelse vil også bli publi-

sert. I denne sammenheng blir

Sykepleielederen viktig. Her vil

du finne reportasjer om det

som skjer.

Jeg har gjort avtale om å redi-

gere bladet i ytterligere to år. I

hovedsak vil jeg følge den profi-

len som bladet har hatt de siste

årene. Som leser vil du finne

intervjuer med ledere, forskerer

og ressurspersoner som har vik-

tige synspunkt på den sektoren

vi arbeider i. En god leder har

en bred orientering til sitt leder-

skap. Vi vil derfor også gjerne

bidra med innslag knyttet til

kultur og samfunnsliv ut over

det som vanligvis assosieres med

lederskap. Du vil finne omtale

av aktuell faglitteratur, tidsskrift

og skjønnlitteratur. Det viktig-

ste er imidlertid at bladet skal

være til inspirasjon for deg som

leder.

Sykepleielederen sendes til alle

fylkeskontor. I ledersatsingen til

NSF har fylkeslederne en vikti-

ge oppgave i å rekruttere ledere

til nye ledernettverk. Det er

også viktig at fylkeslederne bru-

ker Sykepleielederen til å for-

midle nyheter om det skjer

lokalt i forhold til ledere.

Denne gangen har vi stoff fra

Oslo og Sogn og Fjordane. Jeg

regner imidlertid med at det

også skjer saker og ting for

ledere i andre fylker. Bruk

Sykepleielederen til å formidle

det som skjer.

Karl-Henrik Nygaard

redaktør

62

Tekst og foto:Karl-Henrik Nygaard

Helse-Norge i støpeskjeen.Søkelys på sykehusreformen.Ståle Opedal og Inger MarieStigen (red.)Fagbokforlaget 2005 ISBN 82-450-0255-0

En av de største reformene

Statens overtakelse av sykehu-sene i 2002 er en av de størstereformene i Norge noensinne.Reformen ble gjennomført medrekordfart, 100 000 arbeidsta-kere fikk nye arbeidsgivere ogstore verdier ble flyttet fra fyl-keskommune til staten. I løpetav kort tid mistet fylkeskom-

munene en av sine viktigste ogstørste sektorer. Reformen harfått mye motbør, men og storstøtte fra de dominerende parti-ene på Stortinget. Andre menerat dette i utgangspunkt er endødfødt reform. Mange har kri-tisert at markedstenkingen harfått for stor plass i sykehusene.Det har og blitt hevdet at inn-føring av foretaksstyrer har fra-tatt politikerne makt og myn-dighet. Det påståes og at refor-men har ført til en overfokuse-ring på de økonomiske resulta-tene og budsjettbalansen.

Tre år med forskning

Selv om tre år er kort tid, er detlikevel imponerende hva desamfunnsvitenskapelige miljø-

ene i Norge har gjort av studierog forskning omkring helsere-formen. Boken Helse-Norge iStøpeskjeen – søkelys på syke-husreformen som nå foreliggerpå Fagbokforlaget, synliggjørgodt dette. Ståle Opedal,Rogalandsforskning (RF) ogInger Marie Stigen, Norskinstitutt for by - og region-forskning, har redigert boken.De har samarbeidet om flereomfattende studier av reformeri sykehussektoren. I tillegg tilde to bidrar 13 andre forskerefra Nordlandsforskning,Rokkansenteret vedUniversitetet i Bergen, SINTEFHelse i Trondheim, Høgskoleni Agder og Institutt for statsvi-tenskap og Institutt for helsele-delse og helseøkonomi ved

Sykehusreformen – til fordel eller ulempefor Helse-NorgeOmtale av bokenHelse-Norge i støpeskjeen. Søkelys på sykehusreformen.

63

Universitetet i Oslo, i tillegg tilde to forskningssentrene somredaktørene tilhører.

Hvorfor søkelys på reformen?

Professor Tore Hansen stillerdette spørsmålet innlednings-vis i boken. Han viser herblant annet til at man kanobservere to sentrale utvik-lingstrekk i spørsmålet omen desentralisert forvalt-ning av offentlig tjenestey-ting. Han mener det kanargumenteres for behovetfor storskalaorganisasjo-ner, der eksisterendelokale eller regionaleenheter skal inngå istørre og bredereorganisasjoner.Debatten om kom-muneinndelingenog kommunenesstørrelse er toeksempel på dette.Avvikling av detfylkeskommuna-le eierskap ogetableringen av statlige regionerfor forvaltningen av sykehuseneer andre viktige eksempel. Tore

Hansen mener det og er vok-sende erkjennelse av behovet forå desentralisere offentlige opp-gaveløsninger til mindre organi-satoriske enheter. Han nevnerflere eksempler på dette.

Regionalisering og NewPublic Management

Tore Hansen mener videre atregionaliseringstrenden inne-bærer en erkjennelseav at en fullstendig sentralise-ring og nasjonalisering av opp-gaver med regionalekonsekvenser er lite effektiv.

New Public

Management er ogen dominerende tendens. Dettemener han innebærer en muligavdemokratisering av styringenog forvaltningen av det offent-lige oppgaveansvaret.Folkevalgte organer blir i størreog større grad erstattet av pro-fesjonelle styrer og organer.

Dette er en internasjonal utvik-ling som det i stor grad oppfor-dres til fra for eksempelOECD. Det forventes at politi-kerne bare befatter seg med detsom betegnes som overordnedespørsmål. Det mener Hansen irealiteten innebærer at den fol-kevalgte styringen i økendegrad er av indirekte og kontrol-lerende karakter. "Dette gjelder

i forhold til oppgaversom ivaretas av bådestatlige og kommuna-le organer. En slik for-valtningsideologi inne-bærer blant annet at denløpende beslutningsfat-tingen skjer i regi av detadministrative apparat.Dette betyr samtidig atden tradisjonelle ombuds-rollen som de folkevalgtealltid har ivaretatt, er i ferdmed å viskes ut."

Brukerperspektiv

Hansen viser videre til at dendemokratiske svekkelsen i noengrad oppveies av et forsterketbrukerperspektiv og bruker-medvirkning. Han gjør et vik-tig poeng av at det i liten gradhar vært en prinsipiell debattom "hvordan de ulike styrings-messige og organisatoriske ord-ningene bidrar til å ivareta demange og til dels motstridendemålsettinger som tiltakene erment å ivareta".

64

Han redegjør ellers i kapitletfor en rekke utfordringer knyt-tet til helsereformen, som hanhåper den forskningen somdenne boken bygger på, vilkunne gi svar på. Med bak-grunn i den medisinsk-fagligeutviklingen mener Tore Hansenat det er viktig at man ikkelåser helsetjenesten fast i orga-nisatoriske strukturer som erlite fleksible overfor nyebehandlingsmuligheter og nyekrav fra den befolkningen somskal betjenes.

En omfattende spørreundersøkelse

Inger Marie Stigen redegjørgodt for bokens innhold og detdatagrunnlaget som ligger tilgrunn, i bokens innledningska-pitel. Det er blant annetgjennomført spørreundersø-kelser til styremedlemmer ogadministrative ledere i regionaleog lokale helseforetak både i2003 og 2004. I 2004 ble detogså sendt ut spørreskjema tilet utvalg divisjonsdirektører,klinikksjefer og avdelingslederei de lokale helseforetakene.Totalt var det 401 responden-

ter. Disse er fordelt på 293 sty-remedlemmer og administrativetoppledere i regionale og lokalehelseforetak og 108 divisjonsdi-rektører, klinikksjefer ogavdelingsledere. Den totalesvarprosenten er 70, og repre-

sentativiteten i materialet erdermed tilfredsstillende. I til-legg er det gjennomført inter-vjuer i Helsedepartementet og iregionale og lokale helseforetaki 2002 og 2004. Forskerne hardessuten gjort omfattendedokumentanalyser og observertstyremøter.

Mellom stabilitet og fornyelse

I bokens andre kapitel skriverInger Marie Stigen omEierskap, organisering og ledelse– mellom stabilitet og fornyelse.Hun viser her hvordanSykehus-Norge i hovedtrekk erorganisert, og hvem som lederde nye helseforetakene. Kapitletviser en blanding av nytt oggammelt som kan sikre forny-else kombinert med stabilitet.Blandingen kan imidlertid ogsåmedføre «kulturkollisjoner» oguklar rolleforståelse med nyekonflikter eller manglende auto-ritet som resultat.

Etternøler eller pioner?

I kapittel 3 Norge i Norden: Fraetternøler til pioner i reformeringav sykehussektoren? setter HaldorByrkjeflot og Simon Neby, fraRokkansenteret i Bergen, refor-men inn i et nordisk kompara-tivt perspektiv. De to har sattfokus på nordiske forskjeller ogutviklingstrekk når det gjelder

valg av organisasjonsform forsykehusene. De to forskerneviser hvordan Norge har gåttfra å være en etternøler til etmulig foregangsland når detgjelder sykehusreform, i denforstand at styringen av sykehu-sene er sentralisert og statensrolle styrket. Denne utviklingenfinnes også i de andre nordiskelandene, men det ser ikke utsom om selve foretaksreformener et forbilde for de andre lan-dene. Det er snarere tvert imot,mener de to.Kapitlet til Byrkjeflot og Nebyer interessant lesning også ut fraet lederperspektiv.

Fokus på ledelse

De to viser hvordan ledelse istadig større grad er blitt etselvstandig fagområde.Tidligere var det sett på somforlengelse av fag eller en kon-sekvens av lang erfaring. Detteer i overensstemmelse med detfokus som New PublicManagement har på lederesoppgaver og perspektiv.Lederens selvstendige og per-sonlige ansvar poengteres.Dette personlige ansvaret for

organisasjonens resultater syn-liggjøres gjennom begrepene«enhetlig ledelse», «entydigledelse» og «ansvarsledelse",mener Byrkjeflot og Neby. Derepeterer og kort historien bakinnføringen av enhetlig ledelse

65

ved norske sykehus."I Norge ble prinsippet omenhetlig ledelse for alvor satt pådagsordenen da Stortingetvedtok å innføre et slikt prin-

sipp som en konsekvens av enkonflikt på Rikshospitalet i1995. Inntil da hadde prinsip-pet om todelt lederansvarmellom oversykepleier og over-lege dominert på norske syke-hus. Etter dette stortingsvedta-

ket ble det nedsatt en komitéfor å vurdere hva slags ledelses-prinsipper som skulle gjelde inorske sykehus, og resultatetble at alle norske sykehus ble

pålagt å gjennomføre et systemfor enhetlig ledelse fra 2001. I 1999 hadde bare 20 prosentav sykehusene innført enhetligledelse på alle nivåer, mens tal-let i 2003 hadde økt til 80 pro-sent (Kjekshus 2004)."

I diskusjonen om sykehusrefor-men var ledelsessystemene etviktig tema. De to forskernesetter dette i sammenheng medbehovet for styrbarhet slik at

"slik at ansvarliggjøring avledere skulle føre til større gradav kontroll ovenfra." Ideen omat ledelse er en profesjon i segselv mener de har blitt videre-utviklet gjennom det nasjonaleledelsesutviklingsprogrammet

Haldor Byrkjeflot har formidlet viktig innsikt i norsk helsevesen.

66

som ble gjennomført i 2002 til2004.

Sverige

Byrkjeflot og Neby skriver atden direkte forbindelsenmellom posisjonen det å væreoverlege og det å være øversteadministrative leder ble oppløsti Sverige med den såkalte "över-läkarereformen» i 1971."Flere overleger kunne heretterarbeide ved samme klinikk, noesom betydde at de andre overle-gene var underlagt en klinikk-sjef. I 1983, gjennom innfø-ringen av «Hälso- ochSjukvårdslagen», ble det åpnetfor at andre yrkesgrupper ennleger kunne ta ansvar for ålede den administrative delenav sykehusarbeidet. Imidlertidkom den såkalte «chefsöverläka-rereformen» i 1991, hvorledelse ble knyttet til en sjefso-verlege som skulle være ansvar-lig for både personaladministra-sjon, økonomi og medisinskespørsmål."

Byrkjeflot og Neby mener atdet delte lederskapet ikke tålteså veldig mye siden lederskapetså fort ble samlet under en stil-ling igjen. De mener dettetyder på at den medisinske pro-fesjonen har en relativt sterkstilling i Sverige. Dette begrun-nes med at enhetlig ledelse i såstor grad er knyttet til overlege-

funksjonen. Den er også inte-grert i selve definisjonen avsykehusledelse i Sverige.

Danmark

I Danmark mener de to atutviklingen mot enhetligledelse har gått mye saktere enni Norge og at legene der i størregrad holder på lederposisjone-ne. "En annen interessantutvikling i det danske sykehus-systemet er ideen om funk-sjonsbærende enheter – opera-sjonelle, faglig styrte spesialist-tjenester på tvers av sykehus.Disse har skapt nytt rom forlegefaglig ledelse gjennom opp-rettelse av egne sentre medegen legefaglig senterledelse(Borum 2000) – noe somunderstreker profesjonenes sen-trale rolle i det danske helseve-senet."

England

Byrkjeflot og Neby viser til atdet i forbindelse med den nor-ske sykehusreformen ble vist tilEngland som eksempel. Herhar det vært innført såkalt «cli-nical governance" – et prinsippom klinisk lederskap. Her leg-ges det opp til at legeprofesjo-nen spiller en sentral rolle ikvalitetsutviklingen. Det leggesog opp til metodevurdering ogkvalitet må forankres i ledelsenog gjennomsyre hele organisa-

sjonen. Byrkjeflot og Neby visertil at denne tankegangen ogsåligger til grunn for at en iNorge opprettet Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenes-ten. Ut fra dette oppsummererde med at: "En kan slik vanske-lig hevde at profesjonene harblitt skjøvet ut av sykehusenesledelse i Skandinavia. Ledelsehar i stedet blitt et viktigeretema blant alle de ulike profe-sjonene, men det kan se ut somom det først og fremst erlegenes rolle som premissgiverepå det overordnede nivået somer på vei til å bli styrket."Byrkjeflot og Neby konkludereravsnittet om ledelse med åhevde at: "ledelse (kan) verkenreduseres til driftskontroll ellerstrategiske visjoner, siden utø-velsen av lederskapet fordrer enkombinasjon av flere roller. Imange tilfeller er det endrings-kompetanse som etterspørres,det vil si at en nærmest ønskerseg en politisk leder, en ledersom evner å knytte sammenmange interesser i et mini-mumsprogram for endring."

Mellom politisk styring ogselvstendiggjorte sykehus

Bokens andre del er kalt:Sykehusreformen: balansegangmellom politisk styring og selv-stendiggjorte sykehus. Her ret-tes oppmerksomheten mot for-holdet mellom Stortinget, den

67

sentrale helseforvaltningen ogde nye helseforetakene.Balansegangen mellompolitisk styring og helseforeta-kenes frihet til selv å avgjørehvordan sentrale helsepolitiskemålsettinger skal nås, er et avhovedtemaene. I kapitlet Foretaksfrihet ellerstortingsstyring? belyser StåleOpedal og HilmarRommetvedt Stortingets syke-huspolitiske engasjement før ogetter sykehusreformen. De harog en interessant diskusjon omfenomenet New PublicManagement i denne sammen-heng. De mener at reformenbygger på en handlingslogikkforankret i et strukturelt-instru-mentelt perspektiv på hvordanatferd i organisasjoner kanpåvirkes og forstås. De menerreformen inneholder mangeelementer av New PublicManagement, men at de somhar utformet reformen har gjorten rekke modifikasjoner i for-hold til de mer rendyrkedeNPM-prinsippene. De skriverblant annet at: " Vi har imid-lertid også sett at sykehusrefor-men var preget av tvetydigheterog modifikasjoner i forhold tilprinsippene for NPM. Dissemodifikasjonene kan oppfattessom et uttrykk for NPM-prin-sippenes møte med det norskepolitiske systemets institusjona-liserte normer, verdier og prak-siser."

Hovedkonklusjonen deres er atStortinget utviser et stort syke-huspolitisk engasjement.Stortingsrepresentantene taropp en lang rekke store og småsaker, ikke bare overordnede ogprinsipielle saker slik den over-ordnede styringsmodellen tilsi-er. Gjennom sitt omfattendeengasjement utfordrerStortinget det balanseforholdetmellom politisk styring ogautonomi for helseforetakenesom reformen bygger på. Iundersøkelsen blant ledere somartikkelen bygger på, kommerdet klart fram at Stortinget haren betydelig grad av innflytelsepå virksomheten i foretakene.Ståle Opedal og HilmarRommetvedt mener at stor-tingsrepresentanter også hargjort fremstøt mot mål bakfronten, "langt inne på det ter-ritoriet som helseforetakene sty-rer er satt til å forvalte. På denandre siden gjør også helsefor-takslederne framstøt utenom"tjenestevei", direkte overforStortinget." Under tittelen Helsedeparte-mentets styring av helseforeta-kene – rollemangfold og sty-ringsutfordringer setter StåleOpedal søkelys på det statligeeierskapet og Helsedeparte-mentets styring av helseforeta-kene. Han konkluderer med atHelsedepartementet har benyt-tet eierposisjonen til en aktiv ogstadig sterkere styring av de

regionale helseforetakene.Denne styringen er kommet itillegg til den sentrale helsefor-valtningens myndighetsstyringog kontroll- og tilsynsvirksom-het. Den sentrale helseforvalt-ningen står overfor et dilemmanår den både skal forsøke åskille statens mange roller ogsamtidig samordne de sammerollene i en mest mulig helhet-lig og koordinert styring av hel-seforetakene, mener Opedal.Han hevder i sin konklusjon at:"I stedet for frislepp av sykehu-sene ser vi konturene av en ster-kere statlig sektorpolitisk sty-ring av sykehusene som vel åmerke ikke alltid er like konse-kvent." Han referer her til atmange foretaksledere synes sta-ten opptrer uryddig i forhold tilsine roller. Dette begrunnerhan blant annet med at forsø-kene på omgjøre sykehusene tilselvstendige statlige foretak harstøtt på krefter som har gjortdette til en mindre radikalreform enn det som var tenkt iutgangspunktet. Dette får StåleOpedal og Hilmar Rommetvedttil å spørre om vi her har ågjøre med en reform mer i nav-net enn i gavnet.

Fri dressur eller samspill

Inger Marie Stigen, NilsFinstad, Trude Gjernes og DagTorjesen analyserer de regionalehelseforetakenes roller og sty-

68

ringsfunksjon i kapiteletRegional styring av lokale helse-foretak – fri dressur eller sam-spill. Med utgangspunkt iutviklingen i Helse-Nord viserde hvordan helseforetakenehåndterer et stort mangfold avroller og kryssende hensyn. Utfra sin studie viser de hvordandette foretaket har utviklet sinstyringsrelasjon fra en selvsten-dig foretaksmodell med frag-mentering og utvikling av loka-le institusjoner og foretak til enmer forvaltningspreget modell.Denne nye modellen preges avensretting, standardisering ogen felles utvikling ut fra regio-nale premisser og krav. De regi-onale helseforetakene oppfatteså ha autoritet og innflytelse vis-à-vis de lokale helseforetakene.Selv om styringsrelasjonene istore trekk oppfattes som ryddi-ge og avklart, understrekes detat det også er behov for en meruformell konsulterende sty-ringsdialog. De er nøkterne isin vurdering av undersøkelses-materialet og mener at det ikkeer noe svart-hvitt-bilde som trerfram fra det innsamlede data-materialet. De mener bildet avde regionale helseforetakene erlangt mer nyansert enn det somhar kommet frem i media. Defire mener at behovet for enmer fleksibel styring og sterkereeierstyring har ført til en meruformell og konsulterende dia-log, men også en mer ensartet

regional organisering som tyde-liggjør behovet for eierstyring.

Fylkespolitikernes rolle

Pål E. Martinussen og BårdPaulsen ser i kapitelet Ny rollefor fylkespolitikerne: fra eier tilombud nærmere på fylkeskom-munens rolle etter reformen.Kapitlet bygger på en rapportde to har gjort for SINTEF.Innledningsvis argumenterer defor at prioriteringene i helseve-senet fortsatt vil verre en poli-tisk prosess. Det er et stadigpress om mer ressurser pågrunn av den medisinske ogteknologiske utviklingen. Deviser hvordan reformen kom påplass nesten uten at en drognytte av den kompetansen ogerfaringen som fylkespolitiker-ne representerte. Pål E.Martinussen og Bård Paulsenmener at sykehusreformen klartbygger på grunnfilosofien iNPM. Her handler det om å laledere lede. De to mener atsykehusreformen like mye kansees på som en ansvars – ogledelsesreform som en eier-skapsreform. De viser her til atde sentrale stikkordene i refor-men er de som samme som iNPM: klare målsettinger, resul-tatkrav og mer profesjonell ogresultatorientert ledelse. Dentilskuerrollen som fylkespoliti-kerne er tildelt i reformen, stårderimot i sterk kontrast til

deres egne ønsker om å spilleen rolle også innenfor den nyemodellen. De foretrekker enhørings- og rådgivningsfunk-sjon, ombudsrolle og represen-tasjon i helseforetakenes styrer.Holdningene varierer imidler-tid, blant annet etter partitilhø-righet. Pål E. Martinussen ogBård Paulsen avslutter kapitletmed at det er et åpent spørsmålhvordan tilliten til de regionaleog lokale helseforetakene vilutvikle seg i framtiden.Helseforetakenes legitimitet kani lokalsamfunnet kan settes påen alvorlig prøve dersom deoppleves som lukket for innsynog påvirkning, mener de to.

Hva er oppnådd med sta-ten som sykehuseier?

Bokens tredje del har tittelenHva er oppnådd med statensom sykehuseier? Sissel Hovikog Ståle Opedal spør innled-ningsvis om staten er flinkereenn fylkeskommunen til åeffektivisere sykehusstrukturen.Det er særlig erfaringene fraakutt- og fødeområdet de harvurdert. De to konkluderermed at det i begrenset, menvarierende grad er gjennomførtomfattende arbeids- og funk-sjonsfordelingstiltak etter at sta-ten overtok sykehusene. Demener å kunne dokumentere atdet har vært lettere å få til eneffektivisering av administrative

69

stabs- og støttefunksjoner ennav mer pasientnære og konflikt-fylte tjenester som akuttbered-skap og fødetilbud. De viserher til blant annet forhold iLærdal og Gjøvik som eksem-pler på at det vært politisk uak-septabelt å gjennomføre tiltakmed store konsekvenser forpasientene. "Når foretakene harfremmet upopulære tiltak, harmange av politikerne toet sinehender og skapt et inntrykk avat det ikke var det de mente.De regionale helseforetakenehar blitt hoggestabber for kri-tikk fra eier, folkevalgte påStortinget, fylkes- og lokalpoli-tikere, lokale aksjonsgrupper ogtil dels ansatte og ledelse iberørte lokale helseforetak."Fristillingen av de lokale helse-foretakene har ikke bare gittdem handlefrihet, men ogsåmulighet til å motsette seg regi-onale krav om effektivisering avsykehusstrukturen. God sty-ringsdialog mellom regionalt oglokalt helseforetak, samt lokalautonomi innenfor klare ogforutsigbare rammer, er viktigebetingelser for å få til endringerlokalt.

Harde og myke budsjett-skranker

Trond Tjerbo og Terje P. Hagentar opp reformens effekter påkostnads- og budsjettkontrolleni helseforetakene. Harde og

myke budsjettskranker og deregionale helseforetakenes effek-tivitets- og aktivitetsutvikling,er tittelen på kapitlet der demener å vise at et nytt svarte-perspill har tatt det gamles sted.Staten har ikke klart å etablere«harde» budsjettskranker, og deregionale helseforetakene for-venter ikke at de må bære deendelige konsekvensene av dår-lig aktivitetsstyring og svik-tende budsjettdisiplin. TrondTjerbo og Terje P. Hagenmener imidlertid at det kanvære mulig å bryte ut av denspiralen systemet er kommetinn i. De viser her til at HelseØst har greid å oppnå budsjett-balanse uten at dette leder tillengre ventetider. Tjerbo ogHagen avslutter med at: "Ved ådesentralisere ansvaret forunderskuddene til hvertenkelt helseforetak, pressetHelse Øst gjennom vesentligeeffektivitetsforbedringer, klarteå redusere ventetidene og sam-tidig innfri kravet om budsjett-balanse – altså Helse Østs egetkrav om balanse." Her bør detvel imidlertid og være viktig ånevne den kritikken som harkommet fra foretak andre ste-der i landet om en mulig skjev-fordeling når det gjelder midlerfra Staten i favør av Helse Øst.

Til beste for hvem?

Sykehusreformen - til organisa-sjonens eller pasientens beste?Sissel Hovik og Terje Lie reiserdette viktige spørsmålet i eteget kapitel. De mener at det erfor tidlig å felle noen endeligdom over reformen. Det er enlangsiktig oppgave å løse deutfordringene som sykehussek-toren står overfor, mener de to.Det avhenger av flere forholdenn eierskap og organisering avvirksomhetene. De to viser tilat både den offentlige statistik-ken og sykehusledernes svar påspørreundersøkelser, tyder på attilgjengeligheten til sykehusenestjenester, forstått som kortereventetid og ventelister, er blittbedre i årene etter sykehusrefor-men. Kvaliteten på tjenestene,uttrykt i andel korridorpasien-ter, epikrisetid og preoperativliggetid for lårhalsbruddpasien-ter, er derimot ikke vesentligendret i disse årene, mener deto. Det synes heller ikke å væreen entydig utvikling i retningav større geografisk utjevning.De tydeligste resultatene er åfinne innenfor administrativefunksjoner og ledelsesfunksjo-ner. Også forskning, opplæringog utvikling er områder hvordet har skjedd forbedringer, slikforetaksledelsen vurderer det.Lokal foretaksautonomi, bredlokal aksept og tillitsbaserte sty-ringsrelasjoner er viktige

70

betingelser for resultatoppnå-else.

I sin konklusjon skriver deblant annet at: "Vår analyseindikerer at deres bidrag førstog fremt skjer ved å gi de lokaleforetakene forutsigbare og tyde-lige rammer gjennom å ansvar-liggjøre og myndiggjøre foreta-kene og i liten grad gjennom enegendefinert policy. Det blir daet viktig spørsmål om et sen-tralt statlig direktorat, eller fol-kevalgte regionale forsamlingerfor den saks skyld, kan gi fore-takene de samme rammevilkå-rene. Det er kanskje heller tvil-somt. Den sentrale styringen avsykehussektoren synes å ha til-tatt i styrke I en slik kontekster kanskje den viktigste funk-sjonen til de regionale helse-foretakene å være en buffermellom en styringsaktiv stat oghelseforetak som trenger forut-sigbare rammer og lokalt arms-lag."

Sykehuspolitikk: Lange linjer og rask reform

Sykehuspolitikk: Lange linjerog rask reform er tittelen påbokens siste del. Her skissererHaldor Byrkjeflot og ToreGrønlie flere framtidsbilder forden videre utviklingen av syke-hussektoren. De ser dette i ethistorisk perspektiv. De skisse-rer videre alternative fortolk-

ninger av sykehusreformen ogveien til helseforetaket, medutgangspunkt i henholdsviset New Public Management-perspektiv og en historisk-insti-tusjonell fortolkning. Deresdiskusjon om NPM er grundigog interessant. De ser på NPMi et instrumentelt perspektiv ogi et såkalt nyinstitusjonalisertperspektiv. Det instrumentellefaller sammen med det de kal-ler praktikerperspektivet. Detteperspektivet mener de har sittopphav i såkalte think-tanks oginternasjonale organisasjonersom er direkte involvert ianvendte policyanalyser. Detnyinstitusjonelle perspektivettar utgangspunkt i forsknings-baserte tradisjoner. Det har etstort innslag av forskere frastatsvitenskapelige og forvalt-ningsorienterte miljøer.Innenfor denne måten å vur-dere NPM på, blir den sett påsom i hovedsakelig ideologiskmotivert og å være en prosessder ideer sirkuleres på tvers avland og sektorer. De menerbegge disse betraktningsmåteneer relevante når man skal analy-sere utviklingstendenser i sam-funnet. De har valgt tre ele-menter som utgangspunkt forsin studie av sykehusreformen:1) Autonomisering og fristilling2) Markedslignende løsningerog 3) Innføring av mer enhetli-ge ledelsesformerI forhold til det tredje elemen-

tet peker de særlig på ansvarlig-gjøringen av ledere ved hjelp atresultatskontrakter. De hevderog at "det spesielle medNorge i internasjonal sammen-ligning er at enhetlig ledelseikke lanseres som en av fleremåter å organisere helsevesenetpå, men at en slik ordning skalinnføres i alle sykehus somet pålegg ovenfra. Det foregårogså, spesielt i sykehusene, storsatsing på ledelsesutvikling,både gjennom det nasjonalelederutviklingsprogrammet iNorge og en rekke lokale leder-utviklingsprogrammer."Dette er tiltak som er i henholdtil New Public Management-perspektivet. De mener imidler-tid at det på en del områder erimidlertid avvik fra denne nor-men. Her viser de til OECD-rapporten om regulering iNorge (OECD 2003). I denneblir det norske reformoppleggeteksplisitt kritisert for ikke ågjøre et klart nok skille mellombestillerroller og utførerroller,slik det for eksempel er gjort iEngland og i mange svenskelandsting.

Hovedvekten til Byrkjeflot ogGrønlie legges på det institusjo-nelle perspektivet. Det viserhvordan sykehussektoren er etfelt med nedarvede spenningerog konfliktlinjer og med en his-torisk utviklingsdynamikk. Deto mener at den fylkeskommu-

71

nale perioden i norsk sykehus-organisering fremstår som enovergangsperiode fra velferdslo-kalisme til velferdsstat om manser dette i langtidsperspektiv.De har en hypotese om at dennye styringsformen er så litestabil og så konfliktpreget atden neppe vil videreføres overlang tid uendret.Problembildene kan imidlertidendres med bakgrunn i økendeinternasjonalisering av sykehus-tjenester. Dette mener de imid-lertid ikke vil være noen stortrussel: "Men til så lenge vilogså framtidens helsereformer iNorge først og fremst dreie segom balansen mellom det sen-trale og desentrale – likeveletter alt å dømme innenforrammen av tung velferdsstatligstyring og kontroll."

Reform på rett vei?

Til slutt spør redaktørene omsykehusreformen er på rett vei,og hvordan reformen kan møteden legitimitetsutfordringensom har stått så sentralt i denoffentlige debatten om sykehus-reformen.De avslutter med å peke på at:"Avslutningsvis er det et åpentspørsmål hvor dypt sykehusre-formen stikker i forhold til demedisinsk-faglige miljøene. Erendringene i det politiske ogadministrative systemet av enslik karakter at de har styrings-

messige konsekvenser for fag-folkene?

Denne boken belyser styrings-relasjonene fra Stortinget, viaden sentrale helseforvaltningenog de regionale helseforetakene,til divisjonssjefer og klinikksje-fer i de lokale helseforetakene.Hvordan styringslinjene internti helseforetakene er påvirket avsykehusreformen, sier bokenlite om. I de lokale helseforeta-kene møter reformen på enmedisinsk logikk der helbre-delse kommer foran økonomi.Manglende samsvar mellomreformlogikk og det medisinsk-faglige handlingsmønsteret kanføre til at sykehusreformen fra-støtes eller omformes på ulikemåter.

Men sykehusreformen er ikkealene om å representere enmulig endringsimpuls i forholdtil det medisinsk-faglige miljø-et. De forholder seg også til enrekke andre reformelementer,slik som for eksempel innføringav enhetlig ledelse og fritt syke-husvalg. Hvordan de mangereformelementene i sum påvir-ker fagmiljøene, vet vi lite om.Kan hende er endringene iden politiske og administrativeoverbygningen så fjerne fra fag-miljøene at de mer oppfattessom rituelle handlinger ennsom reelle organisatoriskeendringer av betydning for

pasientbehandling og kvalitetpå tjenestene!

En viktig bok

Vi har i gitt Helse-Norge i støpe-skjeen en særdeles bred omtale.Boken er et viktig bidrag tilforståelsen av det som har værten av de viktigste reformene inorsk helsevesen noen sinne.Boken baserer seg på solidforskning og bred dokumenta-sjon. Etter min mening børsykepleieledere bruke tid til å tafor seg en rekke av bokenskapitler på en grundig måte.Bokens forfattere har gjort ensolid innsats. Her er det refe-ranser til videre studier og les-ning. Fagbokforlaget har hergitt oss viktige argumenter nården politiske og faglige debat-ten om sykehusforetakene pånytt dukker opp. Det er ikkelenge til – 12.september er detStortingsvalg.

72

Rokkansenteret er et flerfagligforskningssenter for sam-funnsstudier knyttet tilUniversitetet i Bergen.Forskningen er i hovedsakfinansiert av Norges forsk-ningsråd. Rokkansenteret harom lag 50 forskere. Dr. poli-tikk Haldor Byrkjeflot harflere i år vært knyttet til dettesenteret. I tillegg til å habidratt til flere viktige artikleri boken Helse-Norge i støpe-skjeen, leder han prosjektet:Autonomy, Transparency andManagement, three reform pro-grams in health care: a compa-rative project. Dette prosjektet

har et stort fokus på ledelse ihelsesektoren.

Haldor Byrkjeflot har tidli-gere redigert to bøker påFagbokforlaget. Det er Fra

styring til ledelse og TheDemocratic Challenge toCapitalism. Management andDemocracy in the NordicCoutries. Fra styring til ledelsekom ut i 1997, men er fort-satt en svært aktuell og viktigbok. Boken gir en bred innfø-ring i debatten omkrig ledelsei Norge. Den reiste tidligspørsmålet om i hvilken graddet er personlige egenskaper,allmenn ledelseskompetanse,eller kjenskap til den aktuellevirksomheten som skal gjeldesom kriterium for å velge utog gi tillit til ledere. I innled-ningen til boken nevnerByrkjeflot seks grunner til atledelse blir viktigere:• Næringslivet er blitt mer

konkurranseutsatt og orien-tert mot globale markeder.

• Ansvaret for at stadig flere

statlige oppgaver er blittdelegert til kommunene ogmer brukernære nivåer iforvlaningen. Det er opp-rettet flere fristilte aksjesel-skaper.

• Det er skjedd endringer ibefolkningens verdier ogholdninger i retning av merpluralisme og ved at vi nåer mer kritiske til autorite-tene.

• Vi har vært gjennom enperiode med kritikk avpositivisme og teknokrati isamfunnsfagene og i poli-tikken.

• Det er skjedd viktigeendringer i vår oppfatningav demokratiet.

• Det er skjedd en ekspan-sjon innefor kompetansefel-tet for ledelse, noe sombetyr at ledelse i større grad

Haldor Byrkjeflot og ledelse på norskAv karl-Henrik Nygaard

Fra styring til ledelseFagbokforlaget 1997. ISBN: 82-7674-198-3The Democratic Challenge to Capitalism. Management and Democracy in the Nordic Countries.Fagbokforlaget 2001. ISBN: 82-7674-764-7

73

framstår som et eget yrkes-felt og fagfelt.

Boken har sytten kapitler somspenner vidt. Det er en vel-skrevet bok som også gir etgodt innblikk i hvordan synetpå ledelse har utviklet seg.Her er også artikler som taropp ledelse i helsesektoren.Wenche Sommervold skriverinteressant om ledelse i syke-pleien som en strategi forprofesjonalisering. ElinKvande og Bente Rasmussengir i kapitlet Omorganiseringav helse og omsorgsarbeid:nye muligheter for kvinneligledelse? spennende synspunkt.Kapitlet er basert på data fraprosjektet "Mulighetsstruk-turer i private og offenligeforetak". Selv om boken ogprosjektet ikke er nytt, børdet likevel vies oppmerksom-het når det gjelder de omstil-lingene som i dag skjer ikommunehelsetjenestene. Isin konklusjon skriver de toblant annet at: “Ansvaret forpleie og omsorg til dem somhar behov for det, desentrali-seres til enhetene og avdeling-ene i institusjonene. De måsørge for at dem som harbehov for det får nødvendigpleie og omsorg, med de har

ikke mulighet til å sette innde nødvendige ressurser tildette. Den typiske "kvinnele-derjobben", avdelingssykplei-er, blir erstattet med "koordi-natoren", som har jobb bådesom hjemmesykepleier ogsom daglig og faglig leder.Koordinatoren har alt ansvar,men uten makt over ressurser.Hun får typiske "kvinneleder-funksjoner" med praktiskearbeidsoppgaver i tillegg tillederjobben. Disse degradertearbeidslederjobbene eller"feminiserte" lederstillinger,slik Maile (1995) beskriverdet fra sin studie av britisktjenesteyting, er det vi finneri den desentraliserte organisa-sjonen."Min egen erfaring de to sisteårene som konsulent i NSFog møte med ledere i kom-munehelsetjenesten, bekrefternettopp dette. Det er slåendehvordan kvinnelige ledere måta på seg flere og flere praktis-ke oppgaver i tillegg til skullelede.Byrkjeflots egne artikler idenne boken gjør den og lese-verdig. Kapitlet om Ledelse ogkunnskap – angloamerikanskeog tyske kontraster er spen-nende og nyttig lesning slikogså sluttkapitlet fra Ledelse

til managment? er det. Dettekapitlet gir en sjelden godoversikt over hvordan synetpå ledelse har utviklet seg iNorge. Fra styring til ledelse eren åtte år gammel bok. Denbør imidlertid igjen taes nedfra hyllene og forlaget bør tapå seg ansvaret for å oppda-tere en viktig bok i norskledelseslitteratur.The Democratic Challenge toCapitalism. er beregnet på etinternasjonalt marked. Dentar for seg hvordan ledere iindustrien møtte utfordring-ene fra de folkelige og demo-kratiske bevegelsene iNorden. Industriledernemåtte utvikle nye typer strate-gier, innflytelseskanaler oglederstil. I denne boken dis-kuteres hvordan de enkeltenordiske landene utviklet sinesærpregede modeller for kapi-talisme. Byrkjeflot har skrevetbokens første kapitel som hanhar kalt "The Nordic Modelof Democracy andManagement". Han reiser herproblemstillingen om det harvært en endring i betydning-en av den nordiske demokra-timodellen, og hvilke konse-kvenser det vil ha for bådemanagment og ledelse.

74

En genistrek

Det må ha vært en genistrek at NSF for noen år siden kjøpte for-laget Akribe. Det ga forbundet mulighet til å produsere bøkerknyttet til sykepleierfaget og dermed også i større grad kunnevære en ideologisk pådriver. Den som har kontroll med ordene,har og større grad av definisjonsmakt enn andre. Slik sett hand-let oppkjøpet også om å sikre seg makt og posisjon. Selv omforlaget står fritt og på mange måter lever sitt eget liv isjette etasje i Tollbugata 22, er tilknytningen til for-bundet særdeles viktig. Viktig var det også at manher ikke bare fikk et nytt forlag, men og at manfikk Marit Landsem Berntsen inn i "moderhuset".Marit Landsem Berntsen har stå på vilje" og grün-derånd mer enn de fleste. Da jeg første gang møtteMarit Landsem Berntsen stod hun på stands iGrieghallen i Bergen der NSF arrangerte sykepleier-kongress. Få år tidligere hadde hun vært redaktør iUniversitetsforlaget. Nå stod hun på egne bein ogvisste tydeligvis godt hvilke trekk og valg hun måttegjøre for å sikre sin egen "baby" et langt og godtliv. PPS-prosjektet (Praktiske prosedyrer i sykepleietje-nesten) var en slik baby. Nå er vel de fleste syke-pleiere kjent med hva det står for. Her har både forla-get og Berntsen fulgt alle reglene for merkevarebyg-ging eller branding som det så fint heter i markedsfø-ringsspråket. PPS er et dataverktøy som skal kunne bru-kes av alle som søker etter forsvarlige prosedyrer i syke-

Det friske og det syke mennesket

Av Karl-Henrik Nygaard

75

pleietjenesten. Det oppdatereskontinuerlig og vil være til-gjengelig for alle som abonnererog har en datamaskin tilgjenge-lig. Noe av det geniale meddette konseptet er imidlertid atlærebøkene som Akribe nå pro-duserer er knyttet opp til PPS.Slik er det og med anatomi- ogfysiologiverket Det friske og detsyke mennesket. Det var en stoltMarit Landsem Berntsen somtidligere i vinter kunne presen-tere bilder og konseptet somskulle bli dette læreverket for etnytt århundres sykepleierstuden-ter. Her var det tydeligvis påtrappende et bokverk som fåhadde sett maken til i Norgefør. Forventningene var store –Nå foreligger bind 1, 2 og 3 avDet friske og syke mennesket.

Vegard Bruun Wyller

Den unge legen Vegard BruunWyller brukt nok tiden sin flit-tig da han underviste vordendesykepleierstudenter tidlig i sinkarriere. Han har nok hatt godepedagogiske evner og skjønt hvaproblembasert læring betyr.Han er under spesialisering ipediatri og arbeider for tiden

som doktorgradsstipendiat i etsamarbeidsprosjekt mellomBarneklinikken, Rikshospitaletog Fysiologisk institutt vedUniversitetet i Oslo.Målsettingen med dette pro-sjektet er å kartlegge mekanis-

mer for blodstrømsreguleringhos ungdom. Bruun Wyller erellers faglig medarbeider iTidsskrift for den norske læge-forening og styremedlem iNorsk barnelegeforening. Den33 år gamle legen har tydeligvisbrukt tiden sin godt i livet. Athan har mye kunnskap kommerskinner godt gjennom i tek-stene i bokverket han har skre-vet. Tekstene er kvalitetssikretav professor dr.med. Per AlfBrodal.Det har vært en lang prosess.Han ante nok ikke helt hva hangikk til da Marit LandsemBerntsen kontaktet ham forfem år siden og spurte om hankunne utarbeide et læreverk forgrunnutdanningen i sykepleie.- Det er imidlertid med stolthetog lettelse at jeg nå fullførerprosjektet. Det er ikke fritt forat jeg har angret under veis.Det er likevel et stort privile-gium å få skrive sitt fag, ogsamtidig virkeliggjøre en visjonom formidling.

Wyller skryter av den støttenhan har fått fra Akribe. I tilleggtil Marit Landsem Berntsentrekker han frem forlagsredak-tørene Hilde Lærum, og AnneMarie Gjeldnes. De har værtviktige for å legge manuset tilrette for den aktuelle lesergrup-pen.

Det friske versus det syke

Bøkene har en radikal ognyskapende utforming. Hvertbind er delt i to deler der hverdel er selvstendig bok somhenger sammen med denandre. Når man bretter utbøkene har leseren boken omdet friske mennesket på venstreside og boken om det sykemennesket på høyre side.Dermed sikres et helhetlig bildeav mennesket der det friske ogdet syke ikke fremstår sommotsetninger men to sider avhelheten.I begynnelsen av august forelig-ger de tre første bindene.

Bind 1 har fokus på grunnleg-gende biologi og medisin. Nårdet gjelder det friske mennesketfremheves det innledningsvis atmennesket til alle tider har værtutsatt for sykdommer. "Sykdomhindrer normal livsutfoldelse.Det syke mennesket er svakt ogvergeløst og trenger hjelp fradet friske mennesket. Slik hjelpbygger imidlertid på to forut-setninger: for det første må denfriske ha et oppriktig ønske omå hjelpe den syke, for det andremå den friske ha tilstrekkeligmed kunnskaper om den aktu-elle sykdommen." Det poengte-res at her ligger spiren til helse-fagene. Den medisinske kunn-skapens forankring i naturvi-tenskap, barmhjertighetsten-king og humanisme understre-

76

kes. Det legges opp til et hel-hetlig syn på mennesket dertrøst og omsorg og empati ervesentlige begreper. I den delensom omhandler det friske men-nesket beskrives hvordan krop-pen vår fungerer i frisk tilstand. Noe av det pedagogisk genialeer her at forfatteren tarutgangspunkt i historier omaktuelle mennesker som syke-pleieren vil møte i praksis.Disse fiktive fortellingenekommer først i hvert kapitel.

Disposisjon og struktur

Wyller gjør et poeng av atde fleste studenter føler segforvirret når det tar tak ipensumslitteraturen.Pensumet er stort og detkan virke uoversiktlig.Mange vet ikke hvilkenende de skal begynne i. - For meg som lære-bokforfatter har detvært viktig å ordnefagstoffet på en logisk og sys-tematisk måte. Et læreverk børforsøke å skape struktur og sys-tem i en overveldende mengdeav fakta. Her har vi valgt å tautgangspunkt i organer og

organsystemer. Det er en struk-tur som vil gjelde hele dettelæreverket.

I Det friske mennesket omtalesførst det aktuelle organets ana-tomi, deretter beskrives fysiolo-gien og tl slutt tar man opp

hvordan funksjonen er regulert.I det syke mennesket omtalessykdommene i det aktuelleorganet etter tur; innenfor hversykdom beskrives de underlig-gende prosesser og årsaksmeka-

nismer, undersøkel-

sesmetoder og behand-ling. Pensumskravene i mikro-biologi, generell patologi oggenerell farmkologi dekkes iførste del av innledningskapitleti Det syke mennesket.

Cellen

Kapitlet om cellen omtaler cel-lens bygning, cellevekst og cel-ledeling, energiomsetning og

reguleringen av cellens indre ogytre miljø. Kapitlet avsluttesmed differensiering og kommu-nikasjon mellom celler.Kapitel 3 tar opp vev og orga-ner. Vi kan lese om hvordandifferensierte celle rgår sammenog danner vev med bestemte

funksjonelle opp-gaver. Deretter gisdet en innføring ihvordan ulike vevdanner ulike organerog organsystemer. Tilslutt fokuseres det påhvordan funksjonen tilorgansystemene regule-res for å opprettholde etstabilt indre miljø iorganismen.. I kapitletom arv og evolusjon gisdet en enkelt innføring iarvelæren og evolusjonsteo-rien. Det understrekes atkunnskap om disse emneneer nødvendig for å forståmange av de tema som tasopp i bokverket. Det visessærlig til det å kunne forståhvordan bakterier og andremikroorganismer kan utvikle enmotstandsdyktighet mot anti-biotika.

Mikrobiologi, patofysiologi,farmakologi og klinisk medisiner rammene for det som gjelderdet syke mennesket i bind 1.Her diskuteres det hvordan enbestemt form for systematisktenkning, et klinisk resonne-

Vegard Brun Wyller

77

ment, setter oss i stand til åhjelpe det syke mennesket bestmulig. Det gis en generellomtale av sykdomsprosessenesom kan ramme de forskjelligedelene av kroppen. I bokens tosiste kapitler gis det en innfø-ring i bruken av aktuelle under-søkelser og ulike former forbehandling.

Fortellinger

Det friske og det syke mennes-ket bind II har fokus på sirkula-sjons- og respirasjonsorganene.Bøkene presenterer case fraulike deler av helsetjenesten.Dette bindet åpner med histori-en om Eldar Krogsveen somstadig er plaget med neseblød-ninger. Fortellingen foregår pået sykehjem. Temaet er blodetsom forfatteren også klarer åsette inn i en filosofisk historisksammenheng ved å vise tilAristoteles som hevdet at blodetvar viktig i forhold til mennes-kets temperament. Noe av detfascinerende ved disse bøkene erhvordan forfatteren balansererden faktiske anatomiske ogfysiologiske kunnskap medhumanistiske innslag i form av

litterære tekster og dikt.

Humanistiske innslag

I overgangen mellom blodet ogårene starter han kapitlet medet kjærlighetsdikt av Wildenvey

: "Første gang vi såes vi to/ rød-met ditt jomfru-kinn./Merkedet, kjære, det måtte jegjo,/men ingenting ville jegtenke og tro, jeg bilte meg ing-enting inn." Deretter følgerhjertet, luftveiene og lungene.Det syke mennesket i bind IItar opp hjertesykdommer. Åre-sykdommer, hjertesykdommer,sykdommer i lungene og luft-veiene.Språket er konsist og faglig,men uten overdrevet bruk avfremmedord. Under emnetastma definerer Wyller denneutbredte lidelsen som "Astma eranfall med økt luftveismotstandpå grunn av allergi eller bronki-al hyperaktivitet." Deretter føl-ger en nærmere beskrivelse medtilhørende illustrasjoner. Demest aktuelle forhold knyttet tilden enkelt lidelse står meduthevet skrift slik at det er lett åfå oversikten over det sentrale.Det friske og det syke mennesketbind tre kom ut i august. Herer det fordøyelsesorganene somstår i fokus. Sykdommer i for-døyelseskanalen, spyttkjertlene,bukspyttkjertelen og galleveienblir grundig omtalt slik tilstandhos det friske mennesket ogsåblir det.

Illustrasjonene i disse bøkene erperfekte. Hovedillustratør erKari C.Toverud. Hun har enBachelor of Arts i kunst og bio-logi og en Master of Science i

medisinsk illustrasjon, begge fraUSA. Som billederedaktør avdette verket har hun samarbei-det med to amerikanske firma.Hilde Lærum, Sissel Tollefsenog Vigdis Grøndahl har værtsykepleiefaglige konsulenter fordette verket..Alle bøkene har gode referansertil annen litteratur og pps. Herog gode stikkordregister. Deteneste svakhet jeg finner ut frade betingelsene bøkene er lagetetter, er at skriften på omslagetkunne vært tydeligere. Hvit ogliten skrift på grønn bunn ervanskelig å lese.Dette er et bokverk som vilvære viktig å ha i avdelingensbibliotek. Her vil ikke bare stu-dentene, men også den erfarnesykepleier kunne hente myeviktig kunnskap.

78

Tekst og foto: Karl-HenrikNygaard

Fyllingsdalen undervisningssy-kehjem er at av flere undervis-ningssykehjem i Norge. Måletfor undervisningssykehjemmethar vært :1. Bidra til å heve og sikre kva-

liteten og kompetanse rela-tert til gamle, med særligvekt på sykehjemstjenestene.

2. Løfte deler av geriatriskomsorgsarbeid opp på ethøyt faglig nivå som et bidratil å heve omsorgsarbeidets

faglige prestisje og bedrerekrutteringen. Tanken erikke å rekruttere folk tiladministrative funksjoner,men til praktisk virksomhet.

3. Etablere et akademisk miljøpå sykehjem for å stimulere

til økt interesse for fagutvik-ling og forskning på praktis-ke spørsmål knyttet til fysis-ke, psykiske og sosial helseog funksjonsevne for bebo-erne i norske sykehjem.

4. Utvikle gode praksismiljøerfor helsefaglige og medisin-ske studenter i grunn – ogvidereutdanning, oggjennom dette å øke kom-petansen knyttet til eldre ogbedre rekrutteringen tilelderomsorgen.

I samarbeid med sosial- og hel-sedirektoratet ble det med bak-grunn i det siste punktet i2004 inngått avtale om å tilset-te 9 sykepleiere fra Litauen. Deni har en kontrakt på to år.Forutsetningen for avtalen varat sykepleierne var utdannet

etter 1994 og at de var arbeids-ledige i hjemlandet.Sykepleierne var uten norskautorisasjon og haddegjennomført et norskkurs iLitauen. Kun en av de nihadde barn eller var gift iLitauen.

Engasjerte ledere

I vårt møte med en engasjertgruppe som har hatt ansvaretfor å gjennomføre dette pilot-prosjektet legges det vekt påden suksessen dette har vært.

Institusjonssjef Siri Hovdesynes dette ser lovende ut.- Det er modell som lett kanoverføres til andre.

Hun mener en videreføring avdenne modellen vil heve kva-

Kvalitetssikring av sykepleiere fraLitauenBred satsing på Fyllingsdalen sykehjem gir flere sykepleiere og bedre kvalitet

79

liteten på eldreomsorgen både

lokalt, nasjonalt og internasjo-nalt. Dersom noen av dissesykepleierne returnerer tilLitauen etter de to pliktårene iNorge, mener Siri Hovde, at devil kunne gi positive bidrag tilhelsetjenesten der.

- Og ikke minst, har vi gitt dem

mulighet til å leve et bedre liv.

Behov for kunnskap omnorsk kultur og rettspraksis

Ifølge Edith Blåsternes fraHøgskolen i Bergen, er det

ingen enhetlig utdannelse avsykepleiere i Litauen.Standarden på sykepleierutdan-nelsen varierer fra høgskole tiluniversitetsnivå. Sammen medTerje Åsvold Olsen harBlåsternes hatt ansvar for å gide ni den faglige ballasten de

Edith Blåsternes, Terje Åsvold Olsen, Kari Sunnevåg, Siri Hovde (bak) Ingfrid Andersen og Liv Berven.

80

mangler for å få norsk autorisa-sjon. De to viser til at sykepleieresyrkesrolle og ansvarsområdevarierer mellom ulike land ogkulturer. Ved å hente frembredden i kursdeltagernes egenerfaringer, belyses disse ulikhe-tene.- I kurset legger vi vekt på åhente frem bredden i kursdelta-kernes egen erfaringer. På denmåten belyser vi ulikehetene.Vi fokuserer på det selvstendigfaglige ansvaret som følger dennorske autorisasjonen. Målethar vært å videreutvikle kurs-deltakernes faglige trygghet,identitet og kompetanse i en nykultur. Dette er viktig for å iva-reta pasientenes sikkerhet ogsikre kvalitet og tillit til helse-tjenesten.

Blåsternes og Åsvold Olsenviser og til at samhandlingenmellom ulike grupper helseper-sonell, for eksempel leger ogsykepleiere, er annerledes iLitauen enn i Norge. Det er enmer patriarkalsk kultur der detikke er så vanlig som her iNorge, å uttrykke sine mening-er og synspunkt overfor andrefaglige autoriteter.

Kurset som de litauiske syke-pleierne har deltatt på, tilsvareren arbeidsinnsats på 160 timer.Pensum har vært på rundt 400sider. Ifølge de to høgskolekto-

rene stilles det krav om at del-takerne har deltatt på samlingerog/eller innlevering av studi-eoppgave. Kurset har ikkeutløst studiepoeng, men harvært beregnet til å kreve enarbeidsinnsats tilsvarende 6 stu-diepoeng. Blåsternes og Åsvold Olsen for-teller at kurset er bygget opprundt tema beskrevet i Forskriftom tilleggskrav for autorisa-sjon. Denne forskriften erhjemlet i Helsepersonelloven.Tilbakemeldingene fra bådestudenter og lærere har værtpositiv. Integreringen av teoriog praksis har fungert godt foralle kursdeltakerne.

Nettbasert norskundervisning

Integreringen mellom praksisog teori har og vært viktig fornorskundervisningen. Dennehar prosjektleder InfgridAndersen ved Nygård skole,avdeling for eksamensrettetvoksenopplæring, hatt ansvarfor. Hun arbeider med prosjek-tet nettbasert norskopplæringfor innvandrere. - Kravet til norskkunnskaper ergrunnleggende i helsesektoren.Det gjelder ikke minst overforpasienter, men også overforkolleger og pårørende. I helse-sektoren kan misforståelser lettfå alvorlige konsekvenser.

Andersen peker på at prosjektetpå Fyllingsdalen sykehjem harvært både en nettbasert ogfysisk norskopplæring. Det harhandlet om å gjøre arbeidsplas-sen til en læringsarena. Delitauiske sykepleierne har tidli-gere hatt et norskkurs i Litauenvar på seksten uker. Dette blearrangert av Universitetet iOslo. I den opplæringsfasensykepleierne nå står i er det lagtopp til at deltakerne skal brukenoe av arbeidstiden til å jobbemed den nettbaserte opplæ-ringen. I tillegg deltar delitauiske sykepleierne på norsk-opplæringen på Nygård skole.

- Vi har gode erfaringer meddenne undervisningsformen.Deltakerne har sin egen nettlæ-rer som veileder dem gjennomhele kurset. Nettlæreren kom-menterer muntlige og skriftligeinnsendingsoppgaver og hjelperdeltakerne å ta i bruk de ulikedatatekniske verktøyene somstår til disposisjon. Nettlærenhar også tett samarbeid medkontaktpersonene på arbeids-plassen.

Ingfrid Andersen understrekerog viktigheten av at deltakernekan jobbe med kurset når oghvor de selv ønsker, eller nårdet passer for arbeidsgiver.Denne fleksibiliteten er vesent-lig for at opplæringen skal blivellykket.

81

Det nettbaserte opplæringstil-budet i norsk er et samarbeids-prosjekt mellom Nygård skole,forlaget Grieg Multimedia,Helse Bergen, Haukeland uni-versitetssykehus og Voss syke-hus i tillegg til Fyllingsdalenundervisningssykehjem.

Egen koordinator

For skape trygghet og å inte-grere de ni sykepleierne bestmulig i institusjonen, har syke-

pleier Kari Sunnevåg værtkoordinator. Hun har fulgtdem opp hele den tiden de harvært i institusjonen. Lokalt påpostene har hver sykepleier hatten fadder. Disse fadderne harselv hatt opplæring i flerkultu-rell forståelse i tillegg til at KariSunnevåg har hatt jevnligemøter med dem. Både syke-pleiere og hjelpepleiere har værtfaddere.

- For meg har dette vært en

positiv opplevelse. Jeg synesdette er gode representanter forVilnius og Litauen. I en perio-de slet noen av dem med dennegative omtalen som ble gittav litauere generelt i media.Vår erfaring er at dette er dyk-tige og positive medarbeidere.De har gode holdninger og ersvært samarbeidsvillige og tak-knemlige.

Seksjonerleder Liv Berven haransvar for forskning, fag og

Entusiastiske sykepleiere fra Litauen.

82

kompetanseutvikling vedFyllingsdalen undervisningssy-kehjem. I dette prosjektet harhun ansvar for å formidle erfa-ringene videre til andre.

- Fra myndighetenes side er detlagt store ressurser ned i detteprosjektet. Som undervisnings-sykehjem har vi et særlig ansvarher. I region Vest har vi et hoved-ansvar for å formilde våre erfar-inger også til Stavanger og Førde.

Undervisningssykehjemmet eregen post på Statsbudsjettet.Statusen som undervisningssy-kehjem er og hovedårsaken tilat Fyllingsdalen undervisnings-sykehjem har fått midler tildette prosjektet. Så snart pro-sjektet er avsluttet er det LivBervens oppgave å skrive enendelig prosjektrapport. Dettevil være en av de mange pro-sjektrapporter som foreligger fradet kreative sykehjemmet iFyllingsdalen.

- Dette har vært et viktig pro-sjekt for alle parter. Vi føler atdet har vært godt forberedt. Iutgangspunktet sprang det utav en samarbeidsavtale mellomOslo kommune og Vilniuskommune. De to kommuneneer vennskapskommuner.Norsk Sykepleierforbund var ogmed i innledningsfasen for åkvalitetssikre prosjektet.

I den tiden de litauiske syke-pleierne har arbeidet påFyllingsdalen undervisningssy-kehjem har de vært lønnet somhjelpepleiere. Når autorisasjo-nen foreligger i nærmeste frem-tid vil de lønnes i henhold tilgjeldende tariffavtaler.

De som ingen kan hjelpealene

Institusjonssjef Siri Hovde harlang erfaring med å gjøre nytteav utenlandsk kompetanse isykehjemmet. På sykehjemmetarbeider det personell fra entitalls nasjoner. Hun er genuintopptatt av sikre kvaliteten tilden pasientgruppen hun haransvar for.

- Den pasientgruppen som økermest, er de som ingen kan hjel-pe alene. Samhandling er herhelt nødvendig. I dette prosjek-tet er samlingen med andre vik-tig. Vi ønsker og å være modellfor andre. Derfor blir det viktigå nå ut med informasjon omdet vi driver med. Vårt mål erfå flere sykepleiere til å arbeide igeriatrien.

Det er ikke så mange år sidendet var mye negativt fokus påFyllingsdalen sykehjem.Rekrutteringen av fagpersonellvar dårlig, belastningene store,sykefraværet stort og personaletnærmest utslitt til tross for en

unik kjærlighet til egen arbeids-plass. Dette synes nå å hasnudd. De siste årene har poli-tikere og eksperter valfartet tilbygget som for lenge sidenhadde trengt oppussing. Hergjelder det imidlertid ikke åskue hunden på hårene. Bakden nedslitt fasaden yrer det avinitiativ og prosjekter. Statusensom undervisningssykehjem ernok mye av årsaken til dette,men og den tydelige og plan-messige måten sykehjemmetledes på. Det går nesten an åsnakke om et paradigmeskifte.Sykehjemmet er løftet opp ogfrem som et mønstersykehjemder kvalitet er fokus. Det skalvære et sted å la seg inspirere av–selv om alt ikke er slik SiriHovde ønsker det skal være.Den tykke samlingen med arti-kler fra aviser og tidsskrift somomtaler sykehjemmet viserimidlertid at dette er et sted forhandling - som det leggesmerke til.

Først hjelpepleiere – nåsykepleiere

For å sikre nødvendig rekrutte-ring, startet sykehjemmet sinegen utdanning av hjelpe-pleiere. Nå kan de høste fruk-tene av dette ved at 21 assisten-ter nå er ferdig utdannede hjel-pepleiere.

83

Blide latviske sykepleiere

I den nærmeste fremtid vilde ni litauiske sykepleiernehar levert sine eksamens-besvarelser og få sinenorske autorisasjoner.Fyllingsdalen undervis-ningssykehjem vil da pånytt kunne rose seg med ensuksess. Det er lenge sidenårsmeldingen fra sykehjem-met hadde tittelen "Dethar vært et jævlig år!". Nåsynes alt å gå så megetbedre…

Norsken har vært den største utfordringen !

Vaida Latonaite er en av de nilitauerne vi har avtalt å møte enmandag ettermiddag på Nygårdskole. Det lyser positivitet ogentusiasme av dem der de erklar for fotografering i sine blåog hvite dresser. På spørsmåletom hvordan de har hatt det iden opplæringsperioden de harvært igjennom svarer de uni-sont at det har vært svært nyt-tig og en stor glede over åkunne få ta del i dette tilbudet.De roser undervisningen påNygård skole og skryter uhem-met av det engasjement somKari Sunnevåg har investert idem.Vaida Latonaite er fra Villinus.Den 26 år gamle sykepleierenhar sin utdannelse fra høgskolei Litauen. Hun trives godt i

Norge og synes det er flott athun har kunnet få dennemuligheten til å arbeide i etannet land.Internettundervisningen harvært nyttig, men hun synesspråket har vært vanskelig ålære. Å lære norsk har vært denstørste utfordringen, fortellerhun på et litt forsiktig, mennesten helt perfekt norsk.Tidligere var hun organisert iLSSO – den latviske sykepleier-organisasjonen. Nå er hun i lik-het med alle de andre prosjekt-deltakerne medlem i NorskSykepleierforbund.

Spennende prosjekt !

Fylkesleder i NSF HordalandMary-Anne Golten er sværtpositiv til den sykepleiersatsing-en som prosjektet ved

Fyllingsdalen sykehjemrepresenterer. - Nytteeffekten er ikke barefor oss selv. Dette prosjek-tet er jo og tuftet på at vikan bidra til å heve kompe-tansen innen eldreomsor-gen der disse sykepleiernekommer fra. Det handlerikke alene om å skaffe nokfagkompetanse til vår egeneldreomsorg.

Mary- Anne Golten erimponert over kvaliteten idette prosjektet. Hun frem-hever og hvor viktig det er

at Fyllingsdalen gjennom detteprosjektet satser så sterkt påkompetanse. Det kunnskapstil-fanget som tilbyes de litauiskesykepleierne håper hun og vilkomme norske sykepleiere tilgode. Å styrke kunnskapsfoku-set og kvaliteten i eldreomsor-gen, har lenge vært en viktigkampsak for NorskSykepleierforbund.

Når det gjelder arbeids oglønnsbetingelser forutsetterMary- Anne Golten at uten-landske sykepleiere får sammelønns og arbeidsbetingelser somnorsk kolleger.

- Det er alltid en viktig oppgavefor NSF å påse at utenlandskemedarbeidere og kolleger blirbehandlet i forhold til norskevilkår.

Vaida Latonaite

84

Jorund Liland, Marianne Dalen og Ingrid Johanne Garnes håper på en bedre dialog mellom tillitsvalgte og ledere og et NSF

som tar dem på alvor. Satsingen på ledere i NSF håper de skal få reelt innhold og ikke bare være vakkert glansbilde uten kon-

sistens.

Når NSF er i konflikt - ledere mellom barken og Eksempelet Helse Bergen.

85

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

Avdelingsleder Jorund Liland,fag- og systemansvarlig sykeplei-er Marianne Dalen og klinikko-versykepleier Ingrid JohanneGarnes i Helse Bergen har, sam-men med over seksti andresykepleierledere, forfattet etbrev med mistillit til foretakstil-litsvalgte ved sykehuset og NSFved forbundsleder BenteSlåtten. I samtale med de tre imidten av juli understreker deat de stiller fortsatt spørsmålved forbundets håndtering avdenne saken. Brevet om mistillitble sendt i midten av mai etterat det gjennom lengre tid haddevært strid mellom NSF og syke-husets ledelse om innholdet iturnusavtale knyttet opp tilkalenderplan med gjennom-snittsberegning av arbeidstiden.

En fastlåst konflikt

Det var i midten av april atsykehusets direktør AnneBogsnes, proklamerte at syke-pleierne måtte forvente å arbei-de 35,5 timers uke siden detikke var kommet til enighetmellom partene. Hun begrun-net dette med behovet for åsikre den nødvendige fagligeberedskapen ved sykehuset iforhold til en sommerferie somsnart stod for døren. Det blegitt oppfordringer til enkeltesykepleiere om å inngå personli-ge avtaler. Det ble også søkt omdispensasjon til Arbeidstilsynetom mulighet for gjennomsnitts-beregning. Både NSF ogarbeidsgiver innkalte til oriente-ringsmøter der flere hundresykepleiere møtte opp.Sykehuset og NSF Hordalandga en grundig dekking av kon-flikten og partenes ståsted påsine hjemmesider. Den kortevarslingsfristen medførte bety-delig merarbeid for lederne påde enkelte avdelinger som måttelage nye turnuser på kort varsel.Som et resultat av knappe fristerble det i noen tilfeller laget tur-nuser med svært korte vakter ogvakter der ansatte måtte gåhjem midt på natten. Mangesykepleiere var fortvilet overendringene som kom og somville skape vansker for dem iforhold til de planer de haddeprivat. Representanter for syke-

pleiere, sykehuset og NSF bleintervjuet i presse, tv og radio.Innholdet i konflikten var kom-plisert og vanskelig å formidlepå en god og forståeligmåte.For de tillitsvalgte ble deten utfordring å redegjøre forkonfliktens innhold til medlem-mene på den enkelte avdeling.

Da konflikten tilspisset seg komogså forbundsleder BenteSlåtten på banen med sterk kri-tikk av sykehusets direktør.Hun hevdet og at "Vurderingen er at årsturnusensom foreslås gir sykepleiernebåde mindre fritid og mindrepenger. I tillegg er altså forsla-get til avtale ulovlig og i stridmed avtaleverket. Jeg antaringen er overrasket over at dettevurderes som en dårlig avtale. " Det var i denne tilspissete situa-sjonen at sentrale sykepleierle-dere tok initiativet til å uttrykkesin mening overfor eget for-bund, og mistillit til foretakstil-litsvalgte.

Var nødt til å gjøre noe

- Vi opplevde en frustrasjonover at vårt eget forbunds frem-ste representanter ødela mye avtilliten mellom ledere og ansattei avdelingene. Det har overho-det ikke vært noen dialogmellom oss som ledere og deforetakstillitsvalgte.

veden

86

De tre lederne er samstemte idette. De understreker at desom sykepleierledere skal bæredet faglige ansvaret. De menerat denne konflikten ikke barehandler om turnus for denenkelte ansatte, men også om ålegge til rette for verdiskapningomkring pasienten.De sentrale sykepleierledernemener at kalenderplan er etnødvendig redskap både i for-hold til faglig forsvarlig syke-pleie og personalets mulighet tilå kunne planlegge sin fritid ogarbeidstid på en god måte.Dette var også et av hoved-punktene i det åpne brevet somble sendt til NSF Hordaland.Her heter det blant annet :" …. En kalenderplan /årstur-nus bygges omkring pasientensbehov for tjenester. Dette betyrtilstrekkelig bemanning på detidspunkt vi utfra aktivitetstallhar høy/lav aktivitet.Pasientenes behov for faglig for-svarlig sykepleie er varierendeut fra lidelse og problemstilling.Sykepleiere må, for å kunnemøte dette behovet; utvikle ogbygge opp sin kompetanse. (jfrHelsepersonell loven) Paralleltskal pasientene motta sammekvalitet på tjenestene (jfr Lovom spes helsetjeneste.) – døg-net gjennom. I en tradisjonell rullerende tur-nus kan man ikke gjennomførekompetanseheving uten å redu-sere aktiviteten.

Arbeidstidsplanlegging slik vigjennomfører i kalenderplan,gir oss anledning til å iverksettekompetanseheving i forhold tilde anbefalingene som NSF giross i sitt hefte : "Faglig forsvar-lighet i sykepleietjenesten".

Tillitskrise

Liland, Dalen og Garnes menerat påstandene som NSFs for-bundsledelse og tillitsvalgtekom med i denne saken, bidrotil at de ansatte utrykte bådeskepsis og tvil overfor sineledere. Stemningen omkring påpostene var svært dårlig, etterderes mening.- Vi har i denne saken erfart atdet tar lang tid å bygge etomdømme og kort tid å øde-legge det, sier de tre.- Mange av oss bruker fortsattmye tid og krefter på å gjenska-pe tillit mellom ansatte ogledere.

Harde ord

De tre sier at det har vært enmanglende kommunikasjonmellom foretakstillitsvalgte ogsykepleierlederne i hele denneprosessen. De fremhever attonen har vært unødvendig hardog at dette har satt dype spor.Det er enighet om at det her ermye å rydde opp i for NSF.Dette handler ikke bare omuenighet om turnus, men like

mye om samhandlingsstil ogkommunikasjon. De tre er opptatt av å ha engod dialog mellom ledelse ogansatte. De håper at den pro-sessen som har vært etter at deter oppnådd enighet mellompartene, kan bidra til konstruk-tive prosesser i fremtiden. Deopprettholder imidlertid sinmistillit til NSFs håndtering avdenne saken og foretakstillit-svalgte.

Viktige møter og oppføl-ging

Etter at partene kom frem tilenighet i midten av juni om enavtale om gjennomsnittsbereg-ning på årsbasis, har fylkeslederMary Anne Golten hatt møtermed gruppen som stod bakmistillitsforslaget. Det er plan-lagt flere møter utøver høstenfor å gjenskape den tillitenmellom partene som de tremener ble svekket i løpet avturnuskonflikten. De menerforbundets nestleder ErikBårdseng gjorde en god jobb daforbundets fremste representan-ter og de kritiske sykepleierle-derne møttes etter at det varskrevet en ny avtale. De treuttrykker også stor tillit tilNSFs fagavdeling. De menerdet er en dyktig drevet avdelingsom de ønsker skal komme merpå banen og at fokuset på syke-pleiefaget skal forsterkes.

Abonner på Sykepleielederen!Nå kan andre enn medlemmer i NSF LSL få Sykepleielederen i postkassen. Individuelt abonnement: kr. 300,- pr år.Institusjoner og biblioteker: kr. 350,-.Du får et tidsskrift i postkassen som holder deg oppdatert påfaglitteratur og utviklingen av helsevesenet. Her vil du og finneaktuelle reportasjer og intervjuer med fremtredende ledere ogforskere.

Bibliotek/Institusjoner som er medlem i NorskBibliotekforening, kan bestille abonnement her:

NBF TidsskriftfformidlingenMalerhaugveien 20, 0661 OsloTlf.: 23 24 34 30 Faks: 22 67 23 68E-post: [email protected] NBFT Interaktiv (www.norskbibliotekforening.no)

Abonnementsadresse : Sykepleielederen v. Karl-Henrik Nygaard, Nygårdsmyren 19, 5164 Laksevåg eller E-mail: [email protected].

Hold deg oppdatert om ledelse! Les Sykepleielederen.

Følg med på :

www.sykepleierforbundet.no/sykepleieledere

Bli medlem av

LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE

Medlemsnummer i NSF:

Navn:

Adresse:

Postnummer: Poststed:

Tittel: Arbeidssted:

Sendes til:

LSL v/Marianne Dalen, Bønesskogen 37, 5152 Bønes

www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/s.ledere.nsf

B Returadresse:Karl Henrik NygaardNygårdsmyren 195169 Laksevåg

Vi gir lederne tid til å lede.

–i o

ppdr

ag fo

r en

bedr

e hv

erda

g

Telefon: 23 33 33 00Telefax: 23 33 33 01

E-post: [email protected]: www.achima.no

Adresse: Thereses g 14 B0452 Oslo

Bemanningsløsninger for helsesektoren.

Documents

Sykepleielederen Nr.2 2005