Taran Fæhn:Taran Fæhn:

Norsk økonomi og Norsk økonomi og klimapolitikkklimapolitikk

CICEP og CREE brukerkonferanse 2012

Målene Målene for norsk klimapolitikkfor norsk klimapolitikk

- jf. klimaforliket- jf. klimaforliket

GENERELLE MÅL:

- Bidra til globale utslippsreduksjoner Kyoto+10% (2008-2012), 2020-mål, Kyoto-II (>2020), karbonnøytral (2030/50)

DELMÅL:

- Europeiske bidrag (via EUs kvotemarked)

- Stimulere andre til å sette høye klimamål- Reduserte utslipp i Norge

VirkemidlerVirkemidlerGlobale reduksjonsbidrag:- fleksible mekanismer forutsettes CDM, JI, AAU

- Internasjonal kvotehandel (europeisk…)

- tiltak i u-land/regnskogbevaring

Stimulere andre land/internasjonal avtale:- inititativ, møter

- forskning om klima og klimateknologier for eksport

- vise at det er mulig…

Norske reduksjoner: - Sektorovergripende økonomiske virkemidler, forurenser betaler

- Hjelpe til der kostnadseffektive tiltak ikke utløses av dette • FoU/teknologiutvikling• langsiktig forbruksomstilling feks. bygg, transport)

Klimakur 2020: TiltakKlimakur 2020: TiltakGJENNOMFØR DE MEST KOSTNADSEFFEKTIVE

- investering i nye teknologier

- substitusjon og effektivisering av fossile brensler

- reduksjon i utslippsintensive aktiviteter/produksjoner

PÅSTAND:

Alle er egentlig enige om dette,

men strides noe om hva som er kostnadseffektivt

- hvilken tidshorisont?

- hvordan håndtere usikkerhet?

- hvilke mål (delmål og tilleggsmål utover klimaeffekt)?

5

Kvantitativ analyse av hvilke tiltak som er kostnadseffektive med horisont 2020

(Klimakur 2020)

ULIKE MÅL:i. Kun hovedmålet: Globale utslippsreduksjoner (samt det europeiske)

ii. i. + Det innenlandske målet (Klimaforliket: ”2/3 realistisk å anta”)

iii. ii. + Skjerme kvotepliktig sektor fra mer enn EU-ETS-kvoteplikten

i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål

GLOBALE:KYOTO FORPLIKTELSENE 2008-2012Tak: 10% overoppfyllelse = 44,9 mill tonn CO2-ekv. årlig

LØFTER FOR 2020 TIL FNTak:

2020: 35 millioner tCO2e (= 30% reduksjon fra norske 1990-utslipp (50 tCO2e)

2013-2020: Antar: Som i Kyoto-periodenEUROPEISKE: INKLUDERTE SEKTORER: 2008-12: Olje&gass, Raffinering, Prosessindustri (uten aluminium), kraft

(= 40% av norske utslipp)

Fra 2013: Også aluminium

( >50% av norske utslipp)

(Fra 2012: Luftfart (ikke modellert!)

7

0

10

20

30

40

50

60

70

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Mil

lio

ner

ton

n C

O2-e

kviv

ale

nte

r

Referansebane totalt

Globalt bidrag

Referansebane EU-ETS

Europeisk bidrag

Referanseutslipp og tak

i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål

8

De internasjonale kvoteprisene

-50

50

150

250

350

450

550

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

eu-ets

f leksible mek

offshore

Gratiskvoter i EU ETS:

-fase II (2008-2012) 87 prosent for industrien og 0 prosent for offshore

-Fase III (2012-2020): 67 prosent for alle

i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål

9

Hvor tas kuttene mest kostnadseffektivt gitt målene?

Prosentpoeng fra referansebanen

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

30,00

35,00

40,00

45,00

2010 2020

Purchases Kyoto

Domestic residual

Purchases EU ETS

Domestic EU ETS

i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål

Kostnader pr tonn redusert globalt i 2020: 300 kr/t

De dyreste utslippsenhetene koster 550 kr/tonn (norsk offshore)

Samfunnsøkonomiske kostnader:Samfunnsøkonomiske kostnader:

i. Globale og europeiske måli. Globale og europeiske mål

11

0

10

20

30

40

50

60

70

2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

mil

l to

nn

co

2-ek

v.

= referansebanen

= innenlandsk tak

= globalt tak

Det innenlandske og det globale taket

ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet

12

Den nødvendige uniforme utslippsprisen innenlands

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

NO

K/t

on

n C

O2-

ekv.

ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet

13

The home-biased strategyThe transboundary

strategy

- Innenlandske kutt (lyse farger) firedobles

- EU ETS sektorene slutter å kjøpe kvoter (mørkegul)

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

30,00

35,00

40,00

45,00

2010 2020

Purchases Kyoto

Domestic residual

Purchases EU ETS

Domestic EU ETS

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

30,00

35,00

40,00

45,00

2010 2020

Purchases Kyoto

Domestic Residual

Purchases EU ETS

Domestic EU ETS

Hvor tas kuttene mest kostnadseffektivt gitt målene?

ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet

14

• Kostnader pr tonn redusert globalt i 2020: 830 kr/t

• De dyreste utslippsenhetene koster 1500 kr/tonn

• Tilsvarer en tredobling fra den globale strategien

Samfunnsøkonomiske kostnader:

ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet

15

Mange utelatte og usikre momenter

Noen taler for å…..ha innenlandsk delmål:

• Stimulere andre til å sette høye klimamål

• Noen tiltak gir nasjonale og globale teknologi-gevinster på lengre sikt som ikke kommer frem

• Tiltak hjemme gir bedre selvfølelse

• Kvotealternativet utenom EU ETS kan falle bort innen 2020…?

• Noen billige tiltak er ikke inkludert (tiltak i jordbruk og skogbruk, enda mer energieffektivisering?….)

16

• Hjemlige tiltak har mindre effekt pga karbonlekkasjer– 100% fra kvotepliktig sektor i Norge til EU! – Relativt lite fra ikke-kvotepliktige sektorer (mindre konkurranseflate)

• EU-kvoter er gode alternativer, men har lekkasjer til andre land (5-30%?)

• Kvotene skal være veldig ineffektive (> 80% forsvinne) for at globale strategien skal gi mindre global effekt per krone

• Sannsynligvis overestimerte kvotepriser? Enda billigere å handle kvoter?

• Tilpasningskostnader utelatt (Nasjbud’11: ”25–50 prosent merkostnad”)

• Optimal provenybruk er optimistisk

• Lik utslippspris for alle er optimistisk….enda flere tilleggsmål iii): dobling

Mange utelatte og usikre momenter

Noen taler for ….fokus på det globale hovedmålet:

17

Konklusjoner

• Innenlandske kuttmål er IKKE DYRT, men DUMT• Har vi råd til dem, har vi råd til høyere globale mål!• Og kanskje har vi råd til enda mer også?

• Horisont 2020 er uinteressant. På lengre sikt:– Innenlandske mål og virkemidler for teknologiutvikling og

teknologioverføring, snarere enn for innenlandske utslipp Karbonprising holder ikke (ikke troverdig, påvirker ikke

globale markeder, virker ikke direkte nok til økt FoU) Bidra til billigere tiltak ute viktigst for en avtale Internasjonalt fond for spredning til u-land

18

Takk for oppmerksomheten

tfn@ssb.no

19

De globale målene i 2020:

12-14 mill tonn (uten 3 mill skog)

45-47 mil tonn (uten skog)

Kilde: Klimakur 2020 (2010)

20

Fortsatt “realistisk å anta”?

Siden januar 2008:

• Lite skjedde i København

• EUs kvotepriser er lave, dvs. mindre kutt i norske bedrifter

• Månelandingen lar vente på seg

• Vi finner olje

• Klimakur 2020 (2010): Høye marginale kostnader;

• Nasjonalbudsjettet 2011 så enda dystrere på det

21

0

10

20

30

40

50

60

70

Mil

lio

ner

to

nn

CO

2-ek

viva

len

ter

Referansebane totalt

Innenlandsk bidrag totalt

Globalt bidrag

Referansebane EU-ETS

Innenlandsk bidrag EU-ETS

Europeisk bidrag

2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020

Hva foregår i EU ETS?

ii. + Det innenlandske måletii. + Det innenlandske målet

22

The Climate Cure 2020 Two approaches:

TOP-DOWN approach :Makroeconomic CGE analysis :Computations of totale adn marginal costs of

the sum of measures necessary – Drawback : existing teknologies– Innovation: integrating information from 1)

BOTTOM-UP approach:

Sector by sector analyses:

Detailed information on costs and potentials for abatement of different measures

23

THE MODEL MSG-TECH of the Norwegian economy

Top-down features:

- Economy-Energy-Emission CGE model (6 Kyoto-gases and 6 local pollutants)

- Small, open economy features (no terms-of-trade effects)

- Relatively disaggregate (40 industries, 60 goods) to capture substitution and composition effects

- Second-best features of the real economy (market failures and policy distortions)

- Recycling through labour taxation and endogenous labour supply responses

24

THE MODEL MSG-TECH

Bottom-up features:

- Current and future technological options modelled within:- four process manufacturing industries (metals, chemicals, mineral products, pulp and paper) - petroleum industry- road transport within industries, households, public sector- power production

- Data and modelling: - detailed, plant-specific project studies of costs and abatement potentials- marginal abatement cost curves attributed to each industry- simultaneous determination of technological adaptation and other

adjustments to GHG policy instruments

(- Other technological change: Exogenous TFP growth and substitution)

25

Modelling technological abatement costsill: Petroleum industry:

VVVX

CVV

XU

DUU

UUdccfcDC

UUcfD

/~

)( )6(

~ )5(

/ )4(

~ )3(

0./)( )2(

0./)( )1(

D = 9E-07c2 - 0,0003c + 0,0118

R2 = 0,9696

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

Marginal cost

Aba

tem

ent m

ill to

nnes

The detailed projects:Electrification

Wind power installations

Power efficiency improvements

CCS

The equations:

The abatement curve:

26

C: Sheltering the EU ETS sector

Emissions price in non-EI ETS (2020): 3400 NOK/t

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

NO

K/t

on

n C

O2-

ekv.

utslippspris rest

utslippspris EU-ETS