The Sun, nr 1 - 2011, Solbakken folkehøgskole

1

2

Redaksjonen

Tone Lovisa Djønne – Journalist

Line Kaupang – Journalist

Sol Horten – Journalist og Fotograf

Lise Lotte Henriksen – Ansvarlig Redaktør

Ledern

Plutselig skjedde det så mye på en gang.

Glåmdalsrevy, Woyzeck og ikke minst

opptaksprøver. Når jeg sitter her og tenker

over dette og samtidig ser at mars bare er 1

time og 18 minutter unna, begynner jeg å

lure på hva som har skjedd med tiden. 2

måneder, 1 avis, 1 produksjon, 1 ferie, 63

dager og 252 måltider igjen så er det over.

Det gjør litt vondt å tenke på. Jeg synes jeg

akkurat har kommet hit og lurer på om det

virkelig kan være over så fort?

1 time og 8 minutter så er det blitt mars. Når

jeg tenker på hvor fort disse månedene etter

jul har gått får jeg også en stolthetsfølelse.

Stolthet over hva jeg har oppnådd, lært og

hvordan jeg har utviklet meg bare disse to

månedene. Mest av alt er jeg stolt av gruppa

mi og hva vi får til sammen, jeg stolt over 2.

klasse som lagde en så bra forestilling som

de gjorde, jeg er stolt over alle som sang i

Master Clasene til Øiunn og jeg er ikke minst

stolt over alle de som har vært på

opptaksprøve oppi alt dette.

Jeg gratulerer dere alle, og jeg er stolt av å

kjenne dere. Gi dere selv et klapp på

skulderen og finn motet til å stå på like hardt

framover.

Ansvarlig Redaktør

Lise Lotte Henriksen

Redaksjonen trenger hjelp til hade/takke-tekster til

neste nummer. Vi setter pris på om så mange som

mulig vil skrive en liten tekst og gi til en av oss i

redaksjonen. Mer informasjon vil dukke opp på

oppslagstavla når det nærmer seg. Start gjerne

allerede og tenk på om det er noe/noen du er

spesielt takknemlig for med dette året, eller

kanskje du ønsker å skrive en hade-hilsen?

Redaksjonen gratulerer Ane,

Ingrid og Sindre med skoleplass

på HiNT

3

Tid for valg

Hva slags holdning har vi til oss selv og andre når vi skal ta valg. I rektors time ble vi for

noen uker siden kjent med de 7 søstre og dere holdninger til valg. De hadde veldig ulike

meninger i forhold til om vi tar frie valg eller ikke. De ulike søstrene så det slik:

Mennesket står helt fritt, du kan hva du vil.

Mennesket er prisgitt familietradisjoner, eplet faller ikke langt fra stammen.

De individuelle anlegg er avgjørende, du blir hva du er.

Utvikling og modenhet er det sentrale, du endrer deg livet gjennom.

Mennesket har ulike muligheter, du må ta hva du kan få.

Samfunnet har en skjult sortering, du tror du selv velger.

Den sosiale arv er avgjørende, du blir hva dine sosiale vilkår bestemmer.

De siste tre dagene har jeg snakket med ca 50 unge mennesker som lurer på om Solbakken er

stedet for dem til høsten. I tillegg er elevene på Solbakken i gang med å tenke på neste år.

Noen på førsteåret lurer på om de skal fortsette her mens flere både på førsteåret og andreåret

på Solbakken skal møte til ulike opptaksprøver.

Det er mye nerver i gangene.

Valgene vi tar har stor betydning for vår utvikling og fremtid. En av elevene jeg snakket med

i går hadde søkt på alt fra politi til utviklingsstudier, i tillegg til at hun skal på flere

opptaksprøver. Det er uendelig med muligheter både for valg av utdanning og jobber. Disse

valgene påvirker hvem du møter i livet, kanskje hvor du vil bo og kanskje også hva du vil

mene. For vi blir jo påvirket av de rundt oss.

Mitt valg var lett. Jeg kom til Solbakken for å bli her ett år. Dette er forlenget. Jeg synes

Solbakken er et utrolig flott sted å være. Samtalene, refleksjonen, latteren i matsalen gjør meg

glad og levende. Lyttegruppene får meg til å senke skuldrene og snart er det vår. Volleyball

gleder jeg meg masse til.

Valgene er aldri enkle, men jeg tror virkelig på en ting. Undersøk hva som påvirker deg til å

ta valget du tar. Forsøk å finne ut hvor mye valget ditt påvirkes av andre rundt deg og hvor

mye det er ditt eget, fordi du har lyst og har tro på noe. Om vi tar gode valg for oss selv tidlig

i livet så tror jeg vi i mye større grad vil få liv vi er fornøyd med.

Godt valg!

Hilsen rektor Rune

4

Etter mange forestillinger med til sammen ca 150 besøkende, er 2. klasse ved Solbakken fornøyde

med jobben de har gjort. Etter forestillingen lørdag (22. Januar), var det en imponert Tom Sterri som

forlot teatersalen på skolen vår. Sterri likte best musikken og var imponert over hvilken løsning de

hadde valgt i dette vanskelige stykket. Tom Sterri sier videre at han ble satt ut av det høye nivået til å

være en folkehøgskole.

Her er noen bilder fra forestillingen. Fotograf: Sol Horten.

5

6

Sindre og Modou om det å jobbe med Woyzeck

Tekst: Tone Lovisa Djønne og Line Kaupang

Hvordan jobbet dere med manuset?

Begge: In the end var det Heidi som bestemte, men vi fikk selvsagt være med på prosessen. Vi fant vel egentlig rekkefølgen helt til å begynne med, men så endret vi litt på scenene underveis. Det var veldig deilig å føle at det var vår forestilling.

Hvordan jobbet dere for å finne karakterene deres?

Modou: Vi jobbet fysisk. Prøvde gester og lignede. Jeg personlig prøvde litt forskjellige måter for å finne karakteren min.

Sindre: Jeg vet ikke helt hvordan jeg jobbet, men jo mer jeg jobbet med teksten, jo mer kom jeg fram til den endelige karakteren.

Og hvilket forhold har karakterene deres til hverandre? Sindre: Tror ikke jeg hadde noe forhold til noen av de andre egentlig. Min karakter skulle være et bilde på galskapen til Woyzeck. Jeg endte opp med å se på karakteren min som et bilde på noe som finnes i alle mennesker. Noe dyrisk og instinktivt. ”Naturen, naturen Woyzeck”.

Modou: I forhold til rollen til Sindre? I utgangspunktet skulle alle sitte i salen, men til slutt var det bare jeg som satt alene nedenfor scenen. Sindres karakter kan være Woyzecks tanker om hva han tenker at de andre tenker om han.

Sindre: Det er jo en eller annen sammenheng mellom oss, men hva vet vi ikke.

Hvordan var samarbeidet mellom regissør og skuespillere?

Begge: Bra! Modou: Det var masse samarbeid.

Sindre: Veldig mye arbeid.

Begge: Vi hadde mye frihet. Vi prøvde ut forskjellige ting hver forestilling selv om noe var koreografert.

Modou: Det ble aldri kjedelig. Det utviklet seg til det bedre for hver forestilling, den siste forestillingen var helt klart best.

Positive og negative ting om å jobbe så få i sammen?

Modou: Samspillet blir så utrolig mye bedre, men om en ikke er påskrudd vil det påvirke alle. Alt er mye synligere. Det kunne skje ofte at starten ble litt tung, så det gjaldt å være påskrudd hele tiden.

7

Sindre: Du lærer veldig å være konsentrert både av og på scenen. Negativiteten blir lettere påvirkende og man kan absolutt ikke være egoistisk. Modou: Man blir kjent med hverandre på en helt annen måte.

Sindre: Gøy å jobbe så få. Spennende!

Ble dere fornøyd med resultatet, eller er det noe dere ville gjort annerledes? Sindre: Ble veldig fornøyd. Skulle ønske vi kunne hatt 100 forestillinger. Modou: Sitter bare igjen med gode og positive erfaringer. Det negative blir glemt på premiere dagen. Jeg følte at vi fikk frem det vi ville.

Sindre: Jeg er glad for at vi klarte å sette i gang en prosess hos publikum. Modou: Noe av det største var å høre ens egen tolkning fra et utenforstående publikum. Da følte jeg at jeg hadde gjort jobben min som skuespiller.

Hva var den største utfordringen?

Modou: Å være gal, ikke spille gal.

Sindre: Å finne min plass i stykket. Jeg var mye musiker og lite skuespiller, følte jeg selv. Det var en veldig vanskelig periode å være så – ikke en del av forestillingen – på samme måte som de andre. Jeg har vært veldig etterlatt til meg selv, men jeg lærte utrolig mye av det.

Hva var det dere hovedsakelig ville få frem av oppsetningen /Hovedtema i stykket? Modou: Jeg vil si at det vi gjør er å stille spørsmål til publikum, vi vil ikke gi noen svar eller være moralske.

Sindre: Det er tydelig at vi har gjort noe riktig når vi har fått i gang tankeprosesser. Modou: Vi hadde ingen skjulte agendaer. Eller hadde vi det? Hvem vet?

Var det gøy? Modou: Dette er den største rollen jeg har gjort siden jeg begynte å stå på en scene. Og det morsomste. Det var virkelig en utfordring, veldig gøy! Sindre: Det har vært en utfordring, men har hatt det utrolig gøy. Gøy å være sprø. Det er det morsomste jeg har gjort, bortsett fra hest da. Haha.

Føler dere dere kjekkere nå som dere er ferdige? Modou: Ganske mye kjekkere!

Sindre: Veldig mye kjekkere! Bortsett fra da jeg spilte hest da. Modou: Det var ikke noe gøy. Da fikk jeg en kommentar: ”Den andre hesten hadde six-pack”. Jeg har gått ned 15 kilo fra da til nå. Begge: Vi er single og har som sagt aldri vært kjekkere. Hvor single vi er på en skala fra 1 – 10: 10!

Har dere hatt sex med hverandre? Begge: Ingen kommentar!

8

Navn: Ranja Wengàr

Alder: 19

Hjemby: Myre

Drømmeyrke: Skuespiller

Skal du på no’ opptaksprøve i år? I tilfelle, føler du

deg forberedt?

Ja, skal på KHIo-audition. Kunne vel egentlig følt meg mer forberedt, men det går seg vel til

tenker jeg.

Hvordan har den første måneden etter jul vært synes du?

Mye stress med tanke på det å finne monolog, og videre utdanning, men det var veldig godt å

starte på et nytt år.

Er du fornøyd med Glåmdalsrevyen?

Ja, er fornøyd! Vi jobba veldig hardt og intenst, og jeg synes det vi endte opp med var bra,

spesielt ut i fra hvor kort tid vi faktisk hadde. Jeg er veldig stolt av det vi gjorde!

Hvis du kunne vært en annen på huset kun for en dag, hvem skulle det vært?

Hilde. Ho er så KICK-ASS på piano! Om jeg hadde hatt hennes ferdigheter og kunnskap ville

jeg låst meg inne på vevle og spilt alt mulig hele dagen.

9

Navn: Linn Hofsøy Tolsrød

Alder: 19

Hjemby: Andebu

Drømmeyrke: Skuespiller

Skal du på no’ opptaksprøve i år? I tilfelle, føler du deg forberedt?

Ja, skal på musikkteaterskolen, NISS og forstudium i teater. Jeg føler at jeg er på god vei. Har

rammene rundt, så må bare jobbe på nå. Monologen er ikke helt klar, men jeg har ideer.


KJEMPEGØY, men samtidig stressende og slitsomt. Det har gått utrolig fort!


Ja, det er jeg! Det er kjempegøy uansett hva du gjør på en scene, omtrent, bare du koser deg

som skuespiller mener jeg. Var veldig lærerikt å være med på riggingen også!


Oi, vanskelig. Andrè! Det hadde vært gøy hvis folk, om bare for en dag, kunne sett opp til

meg… (haha)

http://www.facebook.com/photo.php?pid=5253994&id=582356135

10

Husker du den første gangen du tok dine steg inn på plassen? Når du gikk opp den første

bakken? Gikk av bussen? Tenkte du noen gang på at du kom til et sted med mye historie, da

du først så Elisabethstua? Kjenner du egentlig din skole? Solbakken?

Tekst: Sol Horten

Eiendommen til Solbakken gård, som skolen

ligger på, er en utskilt del fra gården Os

(Ting-Os). Den har hatt sin opprinnelse

tilbake til tidlig vikingtid (800-tallet)

og heter opprinnelig Østre Os. Navnet

Solbakken stammer fra 1880 – tallet

(Ref. Bj. Bjørnson ”Synnøve

Solbakken”), og har også vært

lensmannsgård.

Solbakken Folkehøgskole ble først opprettet i 1946, etter at ekteparet Dramstad hadde solgt

gården til DNT på betingelse av at det skulle drives folkehøgskole. Det var Ivar Nesse,

formannen i Skarnes avholdslag, som ønsket å få til folkehøgskolen. Sjansen grep han da den

gamle fylkesskolen på Skarnes brant det siste krigsåret. Han ble styrer i et halvt år, før Ola

Arne styrte til midten av femtitallet. Etter han var det Reidar Garnes som tok over som rektor

(1957 – 72) under utbygningen av skolen. I alle år har det vært folkehøgskole her, med unntak

av ett, da det var for få søkere til skolen.

Det var først i 1986 at bygningene fikk navn. Ivarstua og Elisabethstua var i starten både

undervisningsbygg og internat. Reidar Garnes var den som var mest ivrig på å bygge ut, så på

60 – tallet fikk skolen, i den midterste delen av Asbjørn Kloster bygningen, gymsal,

klasserom, matsal og skolekjøkken. De to eldste byggene ble gjort om til internat, hvor blant

annet Elisabethstua ble gutteinternat, og Ivarstua jenteinternat. På starten av 60 – tallet ble det

andre internatet bygget, Sven Aarrestad. På den tiden var det da tremannsrom i stedet for to,

og skolen hadde 110 elevplasser på det meste.

11

Hovedbygningen ble i 1985 – 86 renovert, og ble også tilpasset rullestolbrukere. Det ble lagt

isolasjon og panel på utsiden, og pusset opp innvendig.

På slutten av 70 – tallet sank elevtallet på skolen, de besluttet dermed å ta inn utenlandske

elever. Ett år var det 30 utenlandske og 20 norske ved skolen, og det ble derfor satt en

maksimumskvote på inntaket av elever fra utlandet.

Mot slutten av 80 – tallet gikk skolen inn i en krise og DNT og styret vedtok i 1990 å legge

om fagplanen på skolen. Dette gjorde at Solbakken ble den første folkehøgskolen i Norden

som bare hadde én felles linje, revyteater.

Navnet Revyskolen Solbakken Folkehøgskole ble først godkjent av departementet våren

2001.

12

Først noen små fakta. Hilde Njøs er oppvokst i Hermansverk i Sogn og bodde der til

hun ble 20 år. Veien gikk fra Hermansverk til Bergen og så videre til Solbakken og

har nå jobbet i 26 år som pedagog. På CV’en sin kan hun også skryte av å ha jobbet

med innstuderingen av musikken på oppsetningen av Les Misérables på Oslo Nye

Teater.

Tekst: Lise Lotte Henriksen

Da Hilde var liten pleide de å leke ”Kruttrøyk”, da var de mange unger som samlet

seg og lagde ”Long Branch Saloon” i vedskjulet. Da var det full fart og

Hermansverk var fylt med cowboyer og indianere, og det var alltid de eldste som

fikk de kuleste rollene. Hilde forlot hjemstedet for å studere i Bergen. Der studerte

hun musikk, drama, teatervitenskap og 3 årig lærerstudie. Selv ønsket hun å bli

skuespiler, men alle andre mente hun burde bli lærer. I så fall måtte det bli musikk!

Hilde begynte å spille piano da hun var 4 år gammel, hun spiller også blokkfløyte,

munnharpe, hånd perkusjon og litt gitar. Så nå er Hilde musikk og teaterlærer. Etter

å ha tatt utdannelsen ferdig i Bergen, bare veien rett til Solbakken Folkehøgskole.

På den tiden var det mange flere elever (mellom 80 og 90) på Solbakken og skolen

var linjedelt. Hilde var med og kjempet for å gjøre Solbakken Folkehøgskole om til

Revyskolen, og i 1990 ble Solbakken Folkehøgskole til Revyskolen med en felles

linje. Njøs jobbet også for å få startet Musikkteater-linja Bårdar Akademiet, og jobbet der fra 1985 til

1997. I 2000 ble hun rektor på Musikkteater-linja, og det var hun helt til i 2006. I 2006 forlot hun

Bårdar og ble rektor på Revyskolen i stedet. Det var hun helt til Revyskolen igjen skiftet navn til

Solbakken Folkehøgskole. Den største forskjellen på å være rektor og lærer ved skolen er at hun

slipper å bruke så mye energi og krefter på papir og administrasjonsarbeid. Hun er glad for at hun nå

kun bruker energien sin på elevene.

Hilde har lang fartstid på Solbakken og har sett utviklingen av skolen, fra folkehøgskole til revyskole

og til folkehøgskole igjen. Skolen har blitt mer eksklusiv, det er ikke så mange som kommer inn og

hver elev blir mer synlig. Vi er mer nøye på at ting skal være ordentlig, vi er for eksempel veldig

strenge på inntaket. Vi er opptatt av å lage en gruppe som fungerer sammen, vi vil ha oppegående,

motiverte elever som driver seg selv. Når jeg spør om tankene hennes rundt årets kull smiler hun lurt.

Hun mener det var en tung start, det var første gang på veldig lenge at disiplin har vært et problem i

sangtimene hennes. Det ble en utfordring siden det satt lærevillige motiverte elever sammen med de

umotiverte som helst ville vært et annet sted. Hun føler at ting falt på plass under ”Dompapmosedag”

og nevner følelser som glede og mestring. Hilde kan oppriktig si at hun er veldig, veldig begeistret for

årets kull.

Visste du at Hilde er kommunemester i baneskyting? Eller at hun forstuet en finger en gang hun falt av

en hest i fart?

13

Navn: June Moe

Alder: 20

Hjemby: Spydeberg

Drømmeyrke: Sanger


Det er snakk om Bårdar(musikaldans og musikkteater). Og så musikkteaterskolen. Ikke helt

klar, så må jobbe på nå.


Har egentlig vært mye syk, så det har vært ganske slitsomt, men opplegget på skolen har vært

veldig gøy! Glåmdalsrevyen har helt klart vært høydepunktet hit til.


Ja, syntes det ble dritbra! Var spesielt, i og med at det var første gangen jeg stod på en scene

og sang foran så mange mennesker. Helt fantastisk!


Ranja. Kunne synge fint hele dagen? Ja takk!

14

Torbjørn Eriksen gikk ut av Teaterhøgskolen i 2003 og er i dag ansatt ved Det Norske

Teateret. Han har vært å se i roller som blant annet Hamlet - Hamlet, Artur - Få meg på, for

faen, Werther - Unge Werthers Lidingar og Bernard - En handelsreisendes død. Torbjørn er

glad for å være til hjelp, og tar seg gjerne tid til å svare på spørsmålene våre.

Tekst: Line Kaupang

Hvorfor valgte du å gå på Solbakken fhs, og hvor gammel

var du da du begynte?

- Det er vel flere grunner til at jeg valgte Solbakken. Jeg kjente

ikke til så mange folkehøgskoler, så jeg fikk tilsendt en oversikt

og tok valget ut fra det. Jeg var sikker på at jeg ønsket meg en

folkehøgskole med en teaterlinje. I tillegg var det viktig for meg

at utfordringene var varierte og at skolen ikke la for mange

føringer på mine vegne, slik at jeg kunne få utvikle meg og

utfolde meg fritt. Solbakken virket som en skole som ga både

rom og utfordringer. Jeg var 19 år da jeg startet på Solbakken.

Hva husker du best fra Solbakken?

- Sånn i farten kommer jeg ikke på noen spesiell hendelse som skiller seg ut. Men jeg husker

godt følelsen av å ha et helt år til fritt og trygt å kunne teste ut hva jeg hadde anlegg for, til å

bli kjent med nye mennesker og til å bli bedre kjent med meg selv. Å ha full tilgang til alt som

hører til en scene, til instrumenter, til medelever som var mer enn villige til å teste ut de

merkeligste ideer, og til lærere som kunne veilede, - det var som en stor lekestue som jeg

utnyttet så mye jeg kunne.

Forresten så husker jeg en liten slags hendelse, noen medelever skulle lage en film. Jeg fikk

kun se resultatet av dette, men synet av det kommer nok aldri til å forlate minnet mitt. Første

bilde er altså en ung mann som leser en avis på en benk ved et tre. Det hele ser veldig idyllisk

og koselig ut. Så zoomer kamera ut, og på en grein over den unge mannen kommer en annen

mann til syne. Han sitter altså på denne greinen som en fugl, og han er kliss naken. Så skjer

det at denne fuglemannen gjør fra seg som fugler gjør når de må, ned på den fredelige unge

mannen med avisen. Her begynner selvsagt kameramannen å skjelve, men man klarer

allikevel å se at den fredelige unge mannen leser videre med en bæsj hengende på ansiktet. Og

det er slutten på denne lille kortfilmen. Den ble kun vist for noen få. Jeg tror ingen lærere fikk

se den.

15

Hva gjorde du etter Solbakken, og hvordan var det å skulle

"ut"?

- Jeg startet på Statens teaterhøgskole like etter Solbakken. Dette

ble mulig for meg også takket være en medelev. Jeg var usikker

på om jeg i det hele tatt skulle søke. Kanskje det var en litt

skremmende tanke, jeg vet ikke. Men denne medeleven spurte

meg om jeg ikke skulle gjøre det, og gjorde meg da oppmerksom

på at søknadsfristen snart utløp. Så jeg skyndte meg å sende inn

en søknad. Og det gikk bra til slutt.

Det å skulle "ut" var ukjent, - både spennende og skremmende. Å gå på Solbakken var,

utfordringer til tross, ganske uforpliktende og hadde blitt trygt, så teaterhøgskolen virket

krevende i forhold. Det var den også. Etter teaterhøgskolen jobbet jeg halvannet år på

Rogaland Teater. Så flyttet jeg tilbake til Oslo og søkte på regilinjen på teaterhøgskolen. Jeg

klarte meg helt til siste opptaksprøve, men jeg kom ikke inn. Deretter startet jeg på Det

Norske Teatret og jobbet der i 4-5 år. Men nå nylig har jeg startet som frilansskuespiller og

trives med det.

Hva har Solbakken betydd for deg?

- Da jeg søkte på Solbakken var det viktig for meg at jeg ikke kjente noen. Jeg hadde lyst til å

bli kjent med helt nye mennesker, jeg hadde lyst til å lære mer om, og forstå mer av meg selv,

mest mulig uavhengig av gamle bekjentes forståelse av meg. Jeg hadde lyst til å finne ut mer

om hva jeg var god på, jeg hadde lyst til å utvikle meg på alle måter, og jeg mener jeg fikk

god uttelling for mine ønsker med året. Så det har betydd mye for min forståelse av meg selv,

for min selvtillit, det har betydd mye å få nye venner og selvsagt også har det vært veldig

viktig for mitt valg av yrke.

Har du alltid visst at du ville bli skuespiller, eller har du også hatt andre tanker om valg

av yrke?

- Nei, det har jeg ikke. Tanken om å bli skuespiller kom nok for fullt på Solbakken. Men

fremdeles lurer jeg på hva jeg skal bruke resten av mitt liv til. Foreløpig trives jeg godt i

arbeidet mitt, men jeg er åpen for hva som eventuelt måtte komme.

Har du noen gode tips til de som ønsker seg en karriere innenfor skuespiller/artisyrket?

- Generelle tips er jeg nok ikke så god på. For det jo ofte sånn at det som skulle treffe eller

hjelpe en, kanskje er et hinder for en annen. Men, he he, nå kommer det likevel et slags tips,

men det har ikke først og fremst med yrkesvalg og karriere å gjøre. Det er to ord på sanskrit,

tre ord på norsk: Sva marga - følg din vei.

16

Navn: Line Kaupang

Alder: 20

Hjemby: Kvelde, Larvik

Drømmeyrke: Skuespiller/Musikalartist


Ja, jeg skal på KHIO-audition. Det nærmer seg nå! Får nesten litt panikk… Blir man noen

gang helt klar? Må bare gjøre så godt jeg kan.


Veldig bra, veldig intens og veldig lærerik!


Er veldig stolt av det vi fikk til. Jeg storkosa meg virkelig! Liker veldig godt melodiene vi

sang til. Kick-ass! Kostyme ble jo også urolig kule!


Helt klart Endre! Lenge siden jeg har hatt langt hår… Og så kunne jeg spilt masse FIFA, og

kjørt rundt i verdens kuleste bil.

17

Tekst: Tone Lovisa Djønne

Hvis du kunne vært en annen her på huset, hvem ville du vært og hvorfor?

Mats: Øivind for en dag. Fordi han er liksom det helt motsatte av meg pluss at han har en

humor som jeg liker.

Line T: Rune. Fordi jeg blir så fascinert av at han tar alt med ro. Han er så avslappet, men

samtidig får han gjort alt.

Julie: En blanding av Anna, June og Susanne. Susanne bare kjører på og er seg selv hele

tiden, hun er super myk og sterk. Anna fordi hun er så flink til alt hun vil gjøre. Drit kult. June

er morsom og kompis med alle, noe som er veldig fint.

Lise Lotte: Hilde. For da kunne jeg forstått alt hun vil at jeg skal forstå.

Ellen: June. Hun har super mye energi og er over alt.

Tone Lovisa: Karen. Fordi hun er så utrolig snill og søt. Hun har en syk kontroll på alt, og får

til alt hun vil. Synger også vanvittig fint.

18

19

20

Vi støtter lokal

kultur og idrett

Sand Mo Skarnes Kongsvinger

Kløfta

Sentralbord: 62 97 00 66

NettBank: www.odal-sparebank.no

E-post: [email protected]

Documents

The Sun, nr 1 - 2011, Solbakken folkehøgskole