Trafikkregler for Fotgjengere Og Syklister 2006

Trafikkregler for fotgjengere

og syklister

32

I sitater fra Vegtrafikkloven medtilhrende forskrifter brukes formenveg, i henhold til regelverkets utforming. I Trygg Trafikks egen tekst velger vi skrive vei. Vi skriverveitrafikklovgivningen nr lovverketomtales uten direkte sitater.

Trygg Trafikk 2006 Illustrasjoner: Ina FrimannslundDesign og dtp: TOTAL/FdesignFoto: Samfoto og Jarle NyttingnesHeftet er stttet av:Skadeforsikringsselskapene i Norge og erutviklet i samarbeid med TrafikksikkerhetLillehammer med nullvisjonen i sikte ogVesta Forsikring.

Regelverket i trafikken 4Hovedregel for all trafikk 5

Trafikkregler for fotgjengere 6G langs en vei 7Krysse veien i gangfelt 8Krysse veien uten gangfelt 9

Trafikkregler for syklister 10Pbudt utstyr p sykkel 10Aldersgrense for sykling? 12Hvor kan vi sykle? 14Krysse veien 16Vikeplikt 16Sykling i veikryss 18

Sykle rett fram i kryss 19Svinge til hyre 19Svinge til venstre 20

Sykling i rundkjring 22Sykling i mrket 23Sykling med passasjer 24Forenklet forelegg (bot) 25

Trafikkskilt 26

Trygg Trafikk har i dette heftet valgt ut sentraletrafikkregler og skilt og gitt noen anbefalingeri forhold til trafikkopplring med barn.Utvalget og anbefalingene er gitt utfra det vivurderer som det viktigste for trafikkopplringmed elever p barnetrinnet. Samtidig kan heftetmed fordel brukes av alle som vil ha en rask tilnrming til trafikkreglene for fotgjengere ogsyklister.

Velg de trafikkreglene og eksemplene som ermest aktuelle for dere. Planlegg en systematiskgjennomgang av flere regler over tid, men knytthele tiden lringen til aktuelle utfordringer i skolens og barnas nrmilj. La gjerne barna f ioppgave forklare hver enkelt regel med sine egneord, og komme med eksempler p situasjoner derregelen er viktig.

Husk at samarbeid mellom skole og hjem styrkeropplringen.

Hele Vegtrafikkloven med tilhrende forskrifterfinnes p www.tryggtrafikk.no/lenker. Beskogs vre hjemmesider for mer informasjon samttips og ideer til trafikkopplringen.

Forord Innhold

54

Veitrafikklovgivningen er en samlebetegnelsefor de lover og forskrifter som gjelder i trafikken.

I dette heftet henvises til flgende lover ogforskrifter:

Vegtrafikkloven

Forskrift om gende og kjrende trafikk (trafikkregler)

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger

Forskrift om krav til sykkel

Forskrift om bruk av kjrety

Forskrift om forenklet forelegg for vegtrafikksaker

Vegtrafikkloven med disse forskriftene finnes pwww.tryggtrafikk.no/lenker.

Regelverketi trafikken

Dette er den viktigste regelen og gjelder for alle som er i trafikken, enten vi gr, kjrer, sykler eller er passasjerer.

Som trafikanter plikter vi vre oppmerksomme p altomkring oss. Vi har et ansvar for se andre trafikanter,skilt og veimerking og vre forberedt p at noe uventetkan skje. Vi m oppdage ting i trafikken s tidlig at viunngr farlige situasjoner og at noen kan bli skadet. Vi skal ogs oppfre oss slik at det blir lettere for andre klare seg i trafikken. Dette krever full konsentrasjon heletiden. Alle har et ansvar for at trafikken ikke blir hindret ogat vi ikke forstyrrer andre.

Enhver skal ferdes hensynsfullt og vre aktp-givende og varsom s det ikke kan oppst fareeller voldes skade og slik at annen trafikk ikke undig blir hindret eller forstyrret.Vegfarende skal ogs vise hensyn mot dem sombor eller oppholder seg ved vegen.

Fra Vegtrafikkloven 3

Hovedregel for all trafikk

76

I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger oggende. Denne gruppen omfatter ogs de som brukerrullestol, sparkesykkel, rullebrett, rulleski, rulleskyter,trehjulssykkel og annet lekety.

Trygg Trafikk anbefaler: Benytt alltid gangveier og fortau der det finnes.

G s langt ut p siden som mulig, lengst fra bilene.Dette gjelder ogs p fortau.

Gr flere sammen langs en vei uten fortau, er det tryg-gest g etter hverandre, ikke ved siden av hverandre.

Velg alltid g p den tryggeste siden av veien. Der detikke er fortau er dette vanligvis venstre side, for da ser vilettere de bilene som kommer mot oss. I noen tilfeller erdet bedre oversikt eller bedre plass p hyre side, og dakan denne siden velges.

Er det tryggest g p hyre side av veien, for eksempeli en uoversiktlig venstresving, er det viktig lre barnanyaktig hvor de skal g over veien. Veien m krysses deroversikten er best, og i god tid fr en sving eller bakke-topp.

Til sm barn er det lurt benytte konkrete kjennemerker i nrmiljet i tillegg til hyre og venstrebegrepene. Foreksempel: Nr vi gr til butikken, gr vi langs det gulegjerdet.

Srg for vre godt synlig i trafikken. En refleksvestker synligheten ogs i dagslys.

Bruk alltid refleks i mrket.

Trafikkregler for fot-gjengere

G langs en vei Gende skal nytte gangveg, fortau eller vegensskulder. Er det ikke rimelig p grunn av farten m.v.

eller mulig gjre dette, kan gende nytte sykkel-veg, sykkelfelt eller kjrebane.Gende som nytter kjrebane, skal g ytterst tilvenstre i gangretningen, men ytterst til hyre der-som han leier sykkel. Motsatt side av kjrebanenkan nyttes dersom den gende ellers ville bli utsattfor fare, eller hvis srlige forhold tilsier det.

Fra Forskrift om kjrende og gende trafikk (trafikkregler) 19

98

De fleste ulykker med fotgjengere skjer nr veien skalkrysses. Skal vi over veien, er det svrt viktig at vi er spe-sielt oppmerksomme og forsiktige (jfr. Vegtrafikkloven 3).

Ellers skal gende g rett over kjrebanen ogfortrinnsvis ved vegkryss.

Fr kryssing av kjrebanen utenfor gangfelt skalgende forvisse seg om at det ikke volder fare foreller undig hindrer eller forstyrrer annen trafikant.


Trygg Trafikk anbefaler: Benytt alltid gangfelt, gangbru eller undergang der det

finnes, selv om det blir en omvei.

Barn m lre alltid stanse helt opp, se godt til allekanter, lytte etter biler eller andre kjrety og vurdere omdet er klart lenge nok til at veien kan krysses trygt. Dem lre at de skal g rett over veien, for da oppholderde seg kortere tid i kjrebanen enn om de gr p skr.

Selv om kjrende har vikeplikt for fotgjengere i gangfelt,m barn lres opp til ha yekontakt med sjfren, for-sikre seg om at han eller hun blir sett og at sjfren harstanset helt, fr veien krysses. Samme vurdering mgjres nr barnet har krysset halvveis, og mter trafikkensom kommer fra hyre.

Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politieller ved trafikklyssignal, har kjrende vikeplikt forgende som befinner seg i gangfeltet eller er pveg ut i det.


Gende skal krysse kjrebanen i gangfelt, p gang-bru eller i gangtunnel nr det finnes i nrheten.


Krysse veieni gangfelt

Krysse veienuten gangfelt

1110

Sykkelen er et kjrety. Syklisten er frer av et kjrety oger ansvarlig for at sykkelen er i forsvarlig stand og har detutstyret som er pbudt. Det er viktig vre klar over atnye sykler ikke alltid selges med pbudt utstyr.

Trygg Trafikk anbefaler: Det er foreldrenes ansvar srge for at barna har en

sykkel som er passe stor. Setet og styret m justeres ogtilpasses etter behov.

Nr skolen skal ha sykkelopplring eller benytte sykkelsom transportmiddel i skoletiden, m foreldrene f informasjon om hvilke krav som stilles til sykkelen i sgod tid at de har anledning til se over og eventuelt reparere barnas sykler.

Alle m bruke sykkelhjelm nr de sykler. Sykkelhjelmenbegrenser hodeskadene ved en eventuell ulykke.

Sykkelhjelmen m tilpasses og festes skikkelig. En skadet hjelm m byttes ut.

Srg for vre godt synlig i trafikken. En refleksvestker synligheten ogs i dagslys.

Trafikkreglerfor syklister

Pbudt utstyrp sykkel 4. Bremser 1. Sykkel skal ha minst to separate bremser, som er

slik at bremsingen kan kontrolleres og sykkelenkunne stanses p sikker, effektiv og hurtig mte.

2. Den ene bremsen skal virke p forhjulet og denandre p bakhjulet.

3. Betjeningsinnretningene (hndtak, pedaler) skalvirke uavhengig av hverandre. Den m kunnebrukes med begge hendene p styret.

5. Lys og refleks1. Sykkel skal ha rd refleks bak. P begge sider av

pedalene skal det vre hvit eller gul refleks.Refleksanordningene skal vre av godkjent type.

2. Sykkel, som brukes i mrket eller usiktbart vr p alminnelig beferdet veg eller omrde, skalforan ha lykt som gir hvitt eller gult lys og bak ha lykt som gir rdt lys og/eller lykt som gir blinkende rdt lys.

3. Lyktene skal vre festet til sykkelen.4. Lykten foran skal gi tilstrekkelig lys uten virke

blendende.5. Lykten bak skal kunne sees tydelig i en avstand

p 300 m. Lykt som gir blinkende lys skal blinkemed minst 200 blink pr. minutt.

6. Lydsignal Sykkel skal ha signalklokke. Annet varselapparat erforbudt.

Fra Forskrift om krav til sykkel

Rdt lysRd refleks

Bakbrems

Forbrems

Signalklokke

Hvitt/gult lys

Hvit/gul pedalrefleks

1312

Veitrafikklovgivningen har ingen aldersgrense for sykle iblandet trafikk, men gir allikevel noen klare fringer. Medblandet trafikk mener vi veitrafikk der bde fotgjengere,syklister og motoriserte kjrety kan ferdes. Syklisten erfrer av et kjrety og m derfor kjenne til og flge dereglene som gjelder for kjrende. Syklisten m til enhvertid ha fullt herredmme over sykkelen og kunne vurdereog forst trafikkbildet. Dette krever opplring, trening ogmodning.

De fleste skoler har bestemte grenser for nr elevene harlov til bruke sykkel p skoleveien. I tillegg m foreldreneselv vurdere om deres barn er modne nok til sykle tilskolen alene. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger itrafikken m bedmmes individuelt, og noen barn harbehov for ytterligere trening og modning fr de beherskersyklingen p egenhnd.

Trygg Trafikk anbefaler: Trening p sykkel m frst skje p trygge omrder uten

trafikk.

Den frste treningen i trafikken m alltid foreg sammenmed voksne.

Barn m mestre sykkelen godt (for eksempel ha godbalanse, kunne gi tegn, snu hodet, stanse) og kunnegrunnleggende trafikkregler fr de sykler i trafikken.

Barn br vre 10-12 r og ha gjennomgtt sykkel-opplring over tid, for sykle alene i blandet trafikk.

Aldersgrensefor sykling?

Freren skal alltid ha fullt herredmme over kjretyet.Fra Vegtrafikkloven 6

1514

Syklister kan bruke kjrebanen, gang- og sykkelveier, sykkelveier, sykkelfelt og kollektivfelt. Det er imidlertid viktig vite forskjellen p de forskjellige omrdene.

Gang- og sykkelvei og sykkelvei er egne veier som liggerved siden av kjrebanen og som er atskilt fra denne medgrft, gjerde eller p annen mte. De skal vre skiltet (se siste kapittel).

Sykkelfelt er atskilt fra kjrebanen med en linje og skalvre markert med skilt.

Det er ogs lov sykle p fortau og gangveier, men herm syklisten ta hensyn til fotgjengerne. Det betyr at detm sykles i tilnrmet gangfart, eventuelt at man triller sykkelen som fotgjenger.

Sykling i ggate og p gatetun skjer etter de sammereglene som ved sykling p fortau.

Noen steder er det ikke lov sykle, for eksempel pmotorveier. Dette skal vre tydelig merket med trafikk-skilt.

Hvor kan visykle?

Syklende m bare bruke sykkelfelt p hyre sideav vegen. Fra Forskrift om kjrende og gende trafikk (trafikkregler) 4

S langt forholdene tillater det skal kjrety fresp hyre side av vegen. Sykkel eller andre kjrety som ikke er motor-vogn, kan kjres p vegens hyre skulder.


1716

Syklister som krysser veien, har vikeplikt for all annen trafikk i kjrebanen. Dette gjelder ogs ved kryssing igangfelt. Det er alts tillatt sykle over veien i gangfelt,men her har andre kjrende ikke samme plikt til stansefor syklister som for fotgjengere.

Trygg Trafikk anbefaler: Barn br benytte sykkelvei, gang- og sykkelvei eller sykkel-

felt der det finnes. Det er de tryggeste stedene sykle.

P gang- og sykkelvei br man sykle p hyre side og gp venstre side.

Barn br ikke sykle i kollektivfelt.

Nr barn skal krysse veien, er det tryggest g av sykkelen og trille den over.

Veien m krysses der oversikten er best, og i god tid fren sving eller bakketopp.

Krysse veien

Det ha vikeplikt for en annen trafikant betyr la dennetrafikanten kjre eller g frst. For syklister gjelder desamme vikepliktsreglene som for andre kjrende.

Trygg Trafikk anbefaler: Syklister er srbare i trafikken og m derfor vre ekstra

forsiktige og aldri stole p at andre overholder vike-plikten.

Alle m kunne den generelle regelen om vikeplikt frahyre og regelen om vikeplikt for fotgjengere i gangfelt.

Fr man tar barna med p sykkel ut i trafikken de frstegangene, er det viktig at de voksne har vurdert denveien som skal sykles. Det m tenkes over hvor det kanoppst vanskelige situasjoner, hvor syklistene har vike-plikt og hvor det er tryggest stanse. Dette br vregodt forberedt med barna fr en sykler ut i trafikken.

Barn br oppfordres til alltid holde lav fart i veikryss.

Vikeplikt

4. Kjrende som kommer fra parkeringsplass,holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, ggate,gatetun eller liknende omrde har vikeplikt forannen trafikant. Det samme gjelder den somkommer fra grdsveg eller annen veg som ikke er pen for alminnelig ferdsel, eller som svingerinn p kjrebanen fra vegens skulder. Kjrendesom vil inn p eller krysse veg fra sykkelveg,gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant p vegen.

5. P veg med fartsgrense 60 km i timen ellerlavere har kjrende vikeplikt for buss nr frerengir tegn om at bussen skal forlate holdeplass.Bussfreren skal unng fare.

6. Om ndvendig skal kjrende som mtes, i godtid vike tilstrekkelig til hyre og kjre sakte ellerstanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen p sin side.


1. Trafikant som det skal vikes for, m ikke hindreseller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydeligvise dette ved i god tid sette ned farten ellerstanse.

2. Kjrende har vikeplikt for kjrety som kommerfra hyre. Det samme gjelder nr kjrende somvil svinge til venstre, vil f kjrety p sin hyreside.

3. Kjrende som vil svinge, har vikeplikt for gendeeller syklende der det skal kjres inn.

1918

For unng misforstelser og for kunne ta hensyn tilandre i trafikken, er det svrt viktig at det gis tydeligetegn. Nr vi sykler, rekker vi ut armen og viser p denmten hvilken vei vi skal sykle. Tegnet m komme i rimeligtid fr vi svinger, slik at de andre trafikantene rekker tahensyn til dette. Begge hendene m vre p styretgjennom svingen.

Sykling i veikryss

Syklisten skal sykle p hyre side av veien, vre ekstraoppmerksom og overholde vikeplikten for trafikk fra hyre.

Sykle rett frami kryss

Ved svinging eller annen vesentlig endring avkjretyets plassering i sideretning skal det tilveiledning for annen trafikant gis tegn.


Kjrende som nrmer seg eller kjrer inn i veg-kryss, skal kjre slik at det ikke m stanses tilundig hinder eller forstyrrelse for trafikant p denkryssende veg.


Ved sving til hyre skal det kjres s nr hyrekant av kjrebanen som mulig.


Svinge til hyre

2120

Syklende som vil svinge til venstre, kan fortsette holde til hyre p vegen og svinge der det er hen-siktsmessig. Syklende har da vikeplikt for annentrafikant. Slik svinging kan gjres uten hensyn tilhva som er angitt om valg av kjrefelt ved offentligtrafikkskilt eller ved oppmerking p veg, nr detikke spesielt retter seg mot syklende.


Svinge til venstre Stor venstresving

Ved svinging til venstre skal kjrende i god tidkjre inn i feltet lengst til venstre.Fra Forskrift om kjrende og gende trafikk (trafikkregler) 6

Liten venstresving

Trygg Trafikk anbefaler: Barn br g av sykkelen og trille den over veikryss,

spesielt der det kan komme biler fra flere kanter.

Ved bruk av stor venstresving, har man plikt til slippeforbi trafikk som kommer bakfra.

Barn br ve i trygge omgivelser p se bakover og tilbegge sider og rekke ut armen, fr de svinger.

Barn m forst hensikten med gi tegn, hvorfor de skalse seg for og hva de skal se etter.

Illustrasjon: Trygg Trafikkanbefaler at barn gr avsykkelen og triller denover veikryss.

Illustrasjon: A: Stor venstresvingB: Liten venstresving

2322

Rundkjringer er laget for oppn redusert fart, effektivtrafikkavvikling og mindre risiko for alvorlige ulykker i vei-kryss.

Det finnes ikke egne regler i veitrafikklovgivningen for sykling i rundkjring. Syklistene m rette seg etter vanligeregler for vikeplikt og de skiltene som er p stedet.

Hensikten med lys og refleks p sykkelen er bde atsyklisten skal bli sett av andre og at syklistene selv skal setrafikanter og hindringer i veien. Med usiktbart vr menesregn, sn, tke eller annet som kan gjre sikten drlig.

Trygg Trafikk anbefaler: Barn br ikke sykle i rundkjringer. De br i stedet g av

sykkelen, trille den og krysse veiene som fotgjenger.

Sykling i rundkjring

Trygg Trafikk anbefaler: Barn br ve p sykle i mrket med lys p sykkelen i

trygge omgivelser, fr de sykler i trafikken. De m forstat det er vanskeligere se og bli sett i trafikken i mrket.

Syklister br bruke refleksvest.

Sykling i mrket 1. Sykkel skal ha rd refleks bak. P begge sider avpedalene skal det vre hvit eller gul refleks.

Refleksanordningene skal vre av godkjent type.2. Sykkel, som brukes i mrket eller usiktbart vr

p alminnelig beferdet veg eller omrde, skalforan ha lykt som gir hvitt eller gult lys og bakha lykt som gir rdt lys og/eller lykt som gir blinkende rdt lys.

3. Lyktene skal vre festet til sykkelen.4. Lykten foran skal gi tilstrekkelig lys uten virke

blendende.5. Lykten bak skal kunne sees tydelig i en avstand

p 300 m. Lykt som gir blinkende lys skal blinkemed minst 200 blink pr. minutt.

Fra Forskrift om krav til sykkel 5

Frer av kjrety skal avpasse farten etter sted,fre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kanoppst fare eller voldes ulempe for andre, og slik atannen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret.

Fra Vegtrafikkloven 6

2524

En sykkel er i utgangspunktet ikke konstruert medpassasjerplass, men det er likevel tillatt ha passasjererp sykkelen. Forutsetningen er at transporten skjer p entrygg mte, og at begrensninger vedrrende alder ogantall passasjerer flges.

Trygg Trafikk anbefaler: Barn br ikke sykle med passasjer p sykkelen. Det vil

vre tilnrmet umulig for et barn ha full kontroll oversykkelen hvis det sitter noen p.

Barn som er passasjerer p sykkel m ha hjelm, og smbarn br i tillegg sitte i godkjent sykkelsete.

Sykling medpassasjer

I tillegg er flgende personbefordring tillatt dersomde tillatte vekter ikke overskrides og befordringener betryggende:

To barn under 6 r eller ett barn under 10 r psykkel. Dersom sykkelen er pmontert tilhenger,kan det bare transporteres ett barn under 10 r psykkelen.

To barn under 6 r eller en person i tilhenger tilsykkel.

Fra Forskrift om bruk av kjrety 3

Syklister kan btelegges dersom det sykles i strid medveitrafikklovgivningen. Flgende trafikkforseelser kan blibtelagt med forenklet forelegg ved kjring av sykkel:

Forenklet forelegg (bot)

a) uten ha foreskrevne lykter montert eller tent,trafikkreglene 15 og forskrift om krav til sykkel 5

b) i strid med trafikksignallys med fast ellerblinkende lys med rd farge, skiltforskriftene 23 og 24

c) i strid med skilt:

302 Innkjring forbudt

306.0 Forbudt for alle kjretyer

306.6 Forbudt for syklende

306.8 Forbudt for syklende og gende

d) p motorveg, trafikkreglene 4

Fra Forskrift om om forenklet forelegg i vegtrafikksaker

Gangfelt

2726

Innkjring forbudtSykling p fortau kan likevel foreg i samsvarmed trafikkreglene.

Trafikkforbud

Forbudt for syklende

Forbudt for gende og syklende

Vikeplikt

Pbudt kjreretning

Sykkelveg

Sykkelfelt

Gang- og sykkelveg

SykkelruteskiltForbudt for gende og syklende

Forbudt for gende

Holdeplass for buss

Gangvei

Trafikkskiltene er satt opp for unng konflikter mellomtrafikantene, forberede p eller advare om farer, og fortelleom hva som er forbudt eller pbudt gjre. Skiltene viserogs hvor vi m kjre for komme til riktig sted, og girinformasjon om ting av interesse langs veien.

Her er et utvalg viktige trafikkskilt, hentet fra Forskrift omoffentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler oganvisninger:

Trygg Trafikk anbefaler: Barn m frst og fremst lre de trafikkskiltene som

finnes i deres nrmilj og som er av betydning for demsom fotgjengere og syklister.

Trafikkskilt

For fotgjengere

For syklister

Documents

Trafikkregler for Fotgjengere Og Syklister 2006