42
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser – en farlig kombinasjon Line Wisting, postdok Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser –en farlig … Nevrosa (AN) Restriktivt energiinntak Lav kroppsvekt Intens frykt for vektoppgang og å bli tykk Tvangsmessig trening Forstyrret

Embed Size (px)

Citation preview

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser

– en farlig kombinasjon

Line Wisting, postdok

Regional Seksjon Spiseforstyrrelser

Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet

Oslo Universitetssykehus

� Bakgrunn

� Spiseforstyrrelser

� Komorbid T1D og spiseforstyrrelser

� PhD

� Brittle diabetes

� Konklusjon

Innhold

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 3

Spiseforstyrrelser

� ICD-10 (1)

� DSM-5 (2)

i. Anoreksia Nervosa

ii. Bulimia Nervosa

iii. Other Specified Feeding and Eating Disorder

iv. Binge Eating Disorder / Overspisingslidelse

1- World Health Organization (1992); 2- American Psychiatric Association (2013)

BAKGRUNN

Anoreksia Nevrosa (AN)

� Restriktivt energiinntak

� Lav kroppsvekt

� Intens frykt for vektoppgang og å bli tykk

� Tvangsmessig trening

� Forstyrret kroppsbilde

� Overevaluering av kroppsform og vekt (1)

� To subtyper

� Livstidsprevalens ca 0.8% (2)

1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

BAKGRUNN

Bulimia Nevrosa (BN)

� Gjentakende episoder med overspising (tap av kontroll), etterfulgt av kompensatorisk atferd (1)

� Normal kroppsvekt for alder og kjønn

� Overevaluering av kroppsform

og vekt

� Forstyrret kroppsbilde

� Livstidsprevalens ca 2.6% (2)

1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

BAKGRUNN

Binge Eating Disorder (BED)

� Gjentakende episoder av

overspising (tap av

kontroll), uten påfølgende

kompensatorisk atferd (1)

� Overvekt og fedme

� Livstidsprevalens 3% (2)

1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)

BAKGRUNN

Uspesifiserte/subkliniske

spiseforstyrrelser

� Forstyrret spiseatferd

a. Kaotisk spisemønster

b. Restriktiv spising

c. Overspising

d. Kompensatorisk atferd

a. T1D: insulinseponering

� Kvalifiserer ikke til en formell SF diagnose (1)

� Betydelige somatiske og psykologiske konsekvenser

� Prevalens 10-25% (2-3)

1- Olmsted et al (2008); 2- Johnson-Sabine et al (1988); 3- Morande et al (1999)

BAKGRUNN

T1D risikofaktor for spiseproblemer

� Vektnedgang ved sykdomsutbrudd

� Vektoppgang ved behandlingsoppstart

� Jenter med T1D veide 7 kg mer (1)

� Fokus på kosthold

� Insulinseponering (ca 30-40%) (2, 3, 4)

BAKGRUNN

1- Engstrøm et al. (1999); 2- Peveler et al. (2005); 3- Goebel-Fabbri et al. (2011); 4- Wisting et al. (2013)

Forekomst

� Fordoblet forekomst av spiseforstyrrelser ved T1D

� Varierer mellom 10-50% (1-3)

� Usikker forekomst i Norge (4, 5)

BAKGRUNN

1- Nielsen (2002); Mannucci et al. (2005); 3- Young et al. (2012); 4- Robinson & Rosenvinge (1990); 5- Haug (2010)

Komorbiditet T1D og

spiseforstyrrelser (1-3)

� Bulimi

� Uspesifiserte spiseforstyrrelser

� Subkliniske spiseproblemer

� Insulinseponering

� Ingen økt forekomst av anoreksi

BAKGRUNN

1- Nielsen (2002); 2- Mannucci et al. (2005); 3- Young et al. (2012)

Dårlig prognose

� Spiseproblemer ved T1D er vedvarende og

forverres over tid (1)

� Dårligere metabolsk kontroll (1)

� Somatiske komplikasjoner utvikles tidligere og er

mer alvorlige (2)

� Økt dødelighet (2)

BAKGRUNN

1- Colton et al. (2015); 2- Young et al. (2012)

Økt dødelighet

� Dødelighet ved 10 års oppfølging (1)

� AN: 6.5%

� T1D: 2.5%

� AN + T1D: 34.6%

� Insulinseponering

� 30% økt dødelighet ved insulinseponering etter 11 års

oppfølging (2)

BAKGRUNN

1- Nielsen et al. (2002); 2- Goebbel-Fabbri et al. (2011)

Forebygging og behandling

?

BAKGRUNN

PhD

Comorbid type 1 diabetes and disturbed eating

behaviors – assessment, prevalence, psychological

correlates and metabolic control

ARTIKKEL 1

Forskningsspørsmål

� Hva er de psykometriske egenskapene til den

norske oversettelsen av the Diabetes Eating

Problem Survey – Revised (DEPS-R)?

ARTIKKEL 1

Metode

� Delstudie av Barnediabetesregisteret (BDR)

� 770 gutter og jenter med T1D i alderen 11-19 år (380

gutter, 390 jenter)

� Spørreskjemaer i forbindelse med konsultasjon hos

diabetespoliklinikken

� Somatiske data fra BDR

ARTIKKEL 1 + 2

Resultater

� De psykometriske egenskapene til DEPS-R er

gode, og spørreskjemaet kan anbefales til klinisk

bruk

ARTIKKEL 1

ARTIKKEL 2

Forskningsspørsmål

� Hva er forekomsten av spiseproblemer hos norsk

ungdom med T1D?

� Hva er frekvensen av insulinseponering hos norsk

ungdom med T1D?

� Er spiseproblemer og insulinseponering

forbundet med dårligere metabolsk kontroll?

ARTIKKEL 2

Resultater (forekomst)

All Males Fem ales Chi-test

W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001

11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns

14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001

17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001

Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns

Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001

Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01

Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

ARTIKKEL 2

Resultater (forekomst)

All Males Fem ales Chi-test

W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001

11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns

14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001

17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001

Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns

Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001

Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01

Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

ARTIKKEL 2

Resultater (forekomst)

All Males Fem ales Chi-test

W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001

11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns

14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001

17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001

Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns

Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001

Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01

Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns

ARTIKKEL 2

Resultater (insulinseponering)

• 31.6% av deltakerne tar mindre insulin, noen

ganger eller oftere etter overspising

• 6.9% av deltakerne dropper insulin helt, noen

ganger eller oftere etter overspising

ARTIKKEL 2

Resultater (metabolsk kontroll)

DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction

Not insulin-restriction

Sig.level

HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001

Note: mean (SD)

ARTIKKEL 2

Resultater (metabolsk kontroll)

DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction

Not insulin-restriction

Sig.level

HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001

Note: mean (SD)

ARTIKKEL 2

Resultater (metabolsk kontroll)

DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction

Not insulin-restriction

Sig.level

HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001

Note: mean (SD)

ARTIKKEL 2

ARTIKKEL 3

Forskningsspørsmål

� Er det sammenheng mellom

spiseforstyrrelsespatologi, psykologiske aspekter

og metabolsk kontroll?

ARTIKKEL 3

Metode

� Delstudie av Barnediabetesregisteret

� 105 gutter og jenter med T1D i alderen 12-20 år

(44 gutter, 61 jenter)

ARTIKKEL 3

Mål

� Child Eating Disorder Examination (ChEDE)

� Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences

(ACOPE)

� Brief Illness Perception Questionnaire (BIPQ)

� HbA1c (metabolsk kontroll)

� zBMI (BMI justert for kjønn og alder)

� Somatiske variabler (T1D varighet, somatiske

komplikasjoner, insulin behandling)

ARTIKKEL 3

Resultater (sammenheng med HbA1c)

All Females Males

BIPQ consequences .277** .355** .121

BIPQ personal control .365** .484** .106

BIPQ coherence .155 .328** -.263

BIPQ concern .198* .340** -.083

ChEDE eating restraint .265** .287* .188

ACOPE ventilating negative feelings -.163 -.260* .034

BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent

Coping Orientation for Problem Experiences

ARTIKKEL 3

Resultater (sammenheng med HbA1c)

All Females Males

BIPQ consequences .277** .355** .121

BIPQ personal control .365** .484** .106

BIPQ coherence .155 .328** -.263

BIPQ concern .198* .340** -.083

ChEDE eating restraint .265** .287* .188

ACOPE ventilating negative feelings -.163 -.260* .034

BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent

Coping Orientation for Problem Experiences

ARTIKKEL 3

Resultater (regresjonsanalyse)

� Inkluderte de signifikante korrelasjonene hos

jentene i en regresjonsanalyse

� Hele modellen forklarte 30% av variansen i HbA1c

� Personlig kontroll (illness perception) forklarte

alene 23% av variansen i HbA1c

ARTIKKEL 3

Konklusjon PhD

� Spiseproblemer og insulinseponering er vanlig blant ungdom

med T1D

� forbundet med dårligere metabolsk kontroll

� Rutinemessig screening av spiseproblemer anbefalt

� Spiseforstyrrelsespsykopatologi og psykologiske aspekter er

forbundet med dårligere metabolsk kontroll blant unge jenter

med T1D, men ikke gutter

Tilleggsartikler

ARTIKKEL 4

ARTIKKEL 5

ARTIKKEL 7

ARTIKKEL 6

Eating patterns in adolescents with type 1 diabetes – associations with metabolic

control, insulin omission, and eating disorder psychopathology

Case series on insulin omission as a weight loss strategy

Psychological barriers to optimal insulin therapy – more concerns in adolescent

females than males

Adolescents with type 1 diabetes – the impact of gender, age, and health-related

functioning on eating disorder psychopathology

Brittle diabetes

� Svingende blodsukker, alvorlige hypo- og/eller

hyperglykemier, vanskelig å kontrollere

� Tidligere studier fokuserte på fysiologiske mekanismer,

mens senere studier viser at majoriteten av brittle

diabetes kan forklares av psykologiske faktorer (1, 2)

� Spiseproblemer kan være en av veiene inn til brittle

diabetes (3, 4)

� Mekanismer og omfang lite beskrevet

1- McCulloch et al. (2017); 2- Cartwright et al. (2011); 3- Nielsen (2002); 4- Voulgari et al. (2012)

Voulgari et al. (2012)

Voulgari et al. (2012)

Faresignaler

� Insulinseponering

o Forhøyet HbA1c som man ikke finner annen årsak til

o Lite undring hos pasienten selv

o Negative oppfatninger om / holdninger til insulin

� Spiseforstyrrelser

o Bekymring for kroppsform og vekt

o Kompensatorisk atferd

� Anoreksi

o Undervekt

o Perfeksjonisme

o Kontrollert blodsukker

� Spiseforstyrrelsessymptomer holdes ofte skjult

� Screening kan være et nyttig innledende verktøy (1)

1- Voulgari et al. (2012)

Veien videre

Postdok

i. Fire års oppfølgingsstudie

ii. Forekomst og psykologiske aspekter hos voksne pasienter med T1D

Søknader om midler

i. Intervensjonsstudie

ii. Spiseproblemer hos pasienter med T1D før og etter

pankreastransplantasjon

Takk for oppmerksomheten

[email protected]