Upload
phungthuy
View
214
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser
– en farlig kombinasjon
Line Wisting, postdok
Regional Seksjon Spiseforstyrrelser
Klinikk for Psykisk Helse & Avhengighet
Oslo Universitetssykehus
� Bakgrunn
� Spiseforstyrrelser
� Komorbid T1D og spiseforstyrrelser
� PhD
� Brittle diabetes
� Konklusjon
Innhold
Artikkel 1
Artikkel 2
Artikkel 3
Spiseforstyrrelser
� ICD-10 (1)
� DSM-5 (2)
i. Anoreksia Nervosa
ii. Bulimia Nervosa
iii. Other Specified Feeding and Eating Disorder
iv. Binge Eating Disorder / Overspisingslidelse
1- World Health Organization (1992); 2- American Psychiatric Association (2013)
BAKGRUNN
Anoreksia Nevrosa (AN)
� Restriktivt energiinntak
� Lav kroppsvekt
� Intens frykt for vektoppgang og å bli tykk
� Tvangsmessig trening
� Forstyrret kroppsbilde
� Overevaluering av kroppsform og vekt (1)
� To subtyper
� Livstidsprevalens ca 0.8% (2)
1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)
BAKGRUNN
Bulimia Nevrosa (BN)
� Gjentakende episoder med overspising (tap av kontroll), etterfulgt av kompensatorisk atferd (1)
� Normal kroppsvekt for alder og kjønn
� Overevaluering av kroppsform
og vekt
� Forstyrret kroppsbilde
� Livstidsprevalens ca 2.6% (2)
1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)
BAKGRUNN
Binge Eating Disorder (BED)
� Gjentakende episoder av
overspising (tap av
kontroll), uten påfølgende
kompensatorisk atferd (1)
� Overvekt og fedme
� Livstidsprevalens 3% (2)
1- American Psychiatric Association (2013); 2- Stice et al (2013)
BAKGRUNN
Uspesifiserte/subkliniske
spiseforstyrrelser
� Forstyrret spiseatferd
a. Kaotisk spisemønster
b. Restriktiv spising
c. Overspising
d. Kompensatorisk atferd
a. T1D: insulinseponering
� Kvalifiserer ikke til en formell SF diagnose (1)
� Betydelige somatiske og psykologiske konsekvenser
� Prevalens 10-25% (2-3)
1- Olmsted et al (2008); 2- Johnson-Sabine et al (1988); 3- Morande et al (1999)
BAKGRUNN
T1D risikofaktor for spiseproblemer
� Vektnedgang ved sykdomsutbrudd
� Vektoppgang ved behandlingsoppstart
� Jenter med T1D veide 7 kg mer (1)
� Fokus på kosthold
� Insulinseponering (ca 30-40%) (2, 3, 4)
BAKGRUNN
1- Engstrøm et al. (1999); 2- Peveler et al. (2005); 3- Goebel-Fabbri et al. (2011); 4- Wisting et al. (2013)
Forekomst
� Fordoblet forekomst av spiseforstyrrelser ved T1D
� Varierer mellom 10-50% (1-3)
� Usikker forekomst i Norge (4, 5)
BAKGRUNN
1- Nielsen (2002); Mannucci et al. (2005); 3- Young et al. (2012); 4- Robinson & Rosenvinge (1990); 5- Haug (2010)
Komorbiditet T1D og
spiseforstyrrelser (1-3)
� Bulimi
� Uspesifiserte spiseforstyrrelser
� Subkliniske spiseproblemer
� Insulinseponering
� Ingen økt forekomst av anoreksi
BAKGRUNN
1- Nielsen (2002); 2- Mannucci et al. (2005); 3- Young et al. (2012)
Dårlig prognose
� Spiseproblemer ved T1D er vedvarende og
forverres over tid (1)
� Dårligere metabolsk kontroll (1)
� Somatiske komplikasjoner utvikles tidligere og er
mer alvorlige (2)
� Økt dødelighet (2)
BAKGRUNN
1- Colton et al. (2015); 2- Young et al. (2012)
Økt dødelighet
� Dødelighet ved 10 års oppfølging (1)
� AN: 6.5%
� T1D: 2.5%
� AN + T1D: 34.6%
� Insulinseponering
� 30% økt dødelighet ved insulinseponering etter 11 års
oppfølging (2)
BAKGRUNN
1- Nielsen et al. (2002); 2- Goebbel-Fabbri et al. (2011)
PhD
Comorbid type 1 diabetes and disturbed eating
behaviors – assessment, prevalence, psychological
correlates and metabolic control
Forskningsspørsmål
� Hva er de psykometriske egenskapene til den
norske oversettelsen av the Diabetes Eating
Problem Survey – Revised (DEPS-R)?
ARTIKKEL 1
Metode
� Delstudie av Barnediabetesregisteret (BDR)
� 770 gutter og jenter med T1D i alderen 11-19 år (380
gutter, 390 jenter)
� Spørreskjemaer i forbindelse med konsultasjon hos
diabetespoliklinikken
� Somatiske data fra BDR
ARTIKKEL 1 + 2
Resultater
� De psykometriske egenskapene til DEPS-R er
gode, og spørreskjemaet kan anbefales til klinisk
bruk
ARTIKKEL 1
Forskningsspørsmål
� Hva er forekomsten av spiseproblemer hos norsk
ungdom med T1D?
� Hva er frekvensen av insulinseponering hos norsk
ungdom med T1D?
� Er spiseproblemer og insulinseponering
forbundet med dårligere metabolsk kontroll?
ARTIKKEL 2
Resultater (forekomst)
All Males Fem ales Chi-test
W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001
11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns
14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001
17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001
Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns
Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001
Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01
Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns
ARTIKKEL 2
Resultater (forekomst)
All Males Fem ales Chi-test
W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001
11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns
14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001
17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001
Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns
Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001
Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01
Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns
ARTIKKEL 2
Resultater (forekomst)
All Males Fem ales Chi-test
W hole sam ple 18.3% 8.6% 27.7% < .001
11-13 years (n=252) 7.2% 7.1% 9.4% ns
14-16 years (n=365) 19.2% 7.3% 32.8% < .001
17-19 years (n=153) 32.7% 14.5% 49.4% < .001
Underweight (n=38) 8.1% 6.3% 9.1% ns
Norm al weight (n=533) 14.9% 6.9% 23.3% < .001
Overweight (n=147) 28.9% 15.2% 42.0% < .01
Obese (n=22) 38.1% 14.3% 53.3% ns
ARTIKKEL 2
Resultater (insulinseponering)
• 31.6% av deltakerne tar mindre insulin, noen
ganger eller oftere etter overspising
• 6.9% av deltakerne dropper insulin helt, noen
ganger eller oftere etter overspising
ARTIKKEL 2
Resultater (metabolsk kontroll)
DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction
Not insulin-restriction
Sig.level
HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001
Note: mean (SD)
ARTIKKEL 2
Resultater (metabolsk kontroll)
DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction
Not insulin-restriction
Sig.level
HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001
Note: mean (SD)
ARTIKKEL 2
Resultater (metabolsk kontroll)
DEB Not DEB Sig.level Insulin-restriction
Not insulin-restriction
Sig.level
HbA1c 9.2 (1.6) 8.4 (1.3) < .001 9.0 (1.7) 8.3 (1.2) < .001
Note: mean (SD)
ARTIKKEL 2
Forskningsspørsmål
� Er det sammenheng mellom
spiseforstyrrelsespatologi, psykologiske aspekter
og metabolsk kontroll?
ARTIKKEL 3
Metode
� Delstudie av Barnediabetesregisteret
� 105 gutter og jenter med T1D i alderen 12-20 år
(44 gutter, 61 jenter)
ARTIKKEL 3
Mål
� Child Eating Disorder Examination (ChEDE)
� Adolescent Coping Orientation for Problem Experiences
(ACOPE)
� Brief Illness Perception Questionnaire (BIPQ)
� HbA1c (metabolsk kontroll)
� zBMI (BMI justert for kjønn og alder)
� Somatiske variabler (T1D varighet, somatiske
komplikasjoner, insulin behandling)
ARTIKKEL 3
Resultater (sammenheng med HbA1c)
All Females Males
BIPQ consequences .277** .355** .121
BIPQ personal control .365** .484** .106
BIPQ coherence .155 .328** -.263
BIPQ concern .198* .340** -.083
ChEDE eating restraint .265** .287* .188
ACOPE ventilating negative feelings -.163 -.260* .034
BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent
Coping Orientation for Problem Experiences
ARTIKKEL 3
Resultater (sammenheng med HbA1c)
All Females Males
BIPQ consequences .277** .355** .121
BIPQ personal control .365** .484** .106
BIPQ coherence .155 .328** -.263
BIPQ concern .198* .340** -.083
ChEDE eating restraint .265** .287* .188
ACOPE ventilating negative feelings -.163 -.260* .034
BIPQ = Brief Illness Perception Questionnaire; ChEDE = Child Eating Disorder Examination; ACOPE = Adolescent
Coping Orientation for Problem Experiences
ARTIKKEL 3
Resultater (regresjonsanalyse)
� Inkluderte de signifikante korrelasjonene hos
jentene i en regresjonsanalyse
� Hele modellen forklarte 30% av variansen i HbA1c
� Personlig kontroll (illness perception) forklarte
alene 23% av variansen i HbA1c
ARTIKKEL 3
Konklusjon PhD
� Spiseproblemer og insulinseponering er vanlig blant ungdom
med T1D
� forbundet med dårligere metabolsk kontroll
� Rutinemessig screening av spiseproblemer anbefalt
� Spiseforstyrrelsespsykopatologi og psykologiske aspekter er
forbundet med dårligere metabolsk kontroll blant unge jenter
med T1D, men ikke gutter
Tilleggsartikler
ARTIKKEL 4
ARTIKKEL 5
ARTIKKEL 7
ARTIKKEL 6
Eating patterns in adolescents with type 1 diabetes – associations with metabolic
control, insulin omission, and eating disorder psychopathology
Case series on insulin omission as a weight loss strategy
Psychological barriers to optimal insulin therapy – more concerns in adolescent
females than males
Adolescents with type 1 diabetes – the impact of gender, age, and health-related
functioning on eating disorder psychopathology
Brittle diabetes
� Svingende blodsukker, alvorlige hypo- og/eller
hyperglykemier, vanskelig å kontrollere
� Tidligere studier fokuserte på fysiologiske mekanismer,
mens senere studier viser at majoriteten av brittle
diabetes kan forklares av psykologiske faktorer (1, 2)
� Spiseproblemer kan være en av veiene inn til brittle
diabetes (3, 4)
� Mekanismer og omfang lite beskrevet
1- McCulloch et al. (2017); 2- Cartwright et al. (2011); 3- Nielsen (2002); 4- Voulgari et al. (2012)
Faresignaler
� Insulinseponering
o Forhøyet HbA1c som man ikke finner annen årsak til
o Lite undring hos pasienten selv
o Negative oppfatninger om / holdninger til insulin
� Spiseforstyrrelser
o Bekymring for kroppsform og vekt
o Kompensatorisk atferd
� Anoreksi
o Undervekt
o Perfeksjonisme
o Kontrollert blodsukker
� Spiseforstyrrelsessymptomer holdes ofte skjult
� Screening kan være et nyttig innledende verktøy (1)
1- Voulgari et al. (2012)
Veien videre
Postdok
i. Fire års oppfølgingsstudie
ii. Forekomst og psykologiske aspekter hos voksne pasienter med T1D
Søknader om midler
i. Intervensjonsstudie
ii. Spiseproblemer hos pasienter med T1D før og etter
pankreastransplantasjon