Under samme himmel 3 Elevbok

PÅL WIIK | RAGNHILD BAKKE WAALE

3 Elevbok

Under samme himmel

Bokmål

ush3_materie_070498:Original 14-05-08 12:43 Side 1

© J. W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007

www.cappelendamm.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskiltavtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse-organ for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Under samme himmel 1–3 følger læreplanen i fagetreligion, livssyn og etikk, og er lagd til bruk på ung-domstrinnet i grunnskolen.

Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond.

Grafiske illustrasjoner: Kent Enström

Øvrige illustrasjoner: Anne Kristin Hagesæther, Justyna Nykaog Atle Lillehovde

Omslagsillustrasjon: Anne Kristin Hagesæther

Grafisk formgiver/omslagsdesign/sats: Terje Langeggen

Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola

Forlagsredaktør: Unni Wiel

Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2008

Utgave 1Opplag 2

ISBN 978-82-02-26794-0

http: //undersammehimmel.cappelen.no


Under samme himmel 4Hva nå? 7

Valg og verdier 12Livet og døden 15I gode og onde dager 29Abort 36Ungdomskultur og skjønnhetsideal 43Demokrati og fredsarbeid 51

Kulturarv 60Spor i språket 63Bøker og film 69Jesus i musikken 83

Kristendom 92Fra papyrus til pc 94Hvem var Paulus? 103Paulusbrevene 113Romerbrevet 121

På samme jord 128Religioner og livssyn 131Hellige steder og hellige tekster 138

Himmel og jord 158Gud og mennesker 161

Røde tråder 180Religioner og livssyn i hverdagen 183

Mangfold 206Norge i dag 208Kristendom 209Human-Etisk Forbund 223Jødedommen 227Islam 233Hinduismen 239Buddhismen 244Nyreligiøsitet 251Nye utfordringer i dag 259

Egenvurdering 263

Innhold


Hvilke religioner og livssyn forbinder du med disse symbolene?


Under samme himmel


6


7

� Hvilke forventninger har du til tiende skoleår?

SkolesystemetI Norge er det slik at alle har plikt og rett til ti års grunnskole. Etter tiende skoleår har alle rett til en plass i videregående opp-læring. På videregående skole er det mervalgfrihet i forhold til fag og fordypningenn det er i grunnskoleopplæringen.Mange velger fag og linjer som er i den retningen de har interesser og tenker seg en utdanning.

Du har nå begynt på 10. trinn, det sisteåret av grunnskolen. Det er et viktig år ilivet ditt. I løpet av dette året kan du gjørevalg som kan påvirke store deler av livet ditt videre.

Bli med til 10c !I 10 c på Mesterfjellet ungdomsskole er det 24 elever, mange av disse har annenetnisk bakgrunn enn norsk. De har for-skjellig utgangspunkt i kultur og religion. I en av de første timene på 10. trinn snak -ket de sammen om hvilke tanker de hadde

Hva nå?


8

når skolen nå begynte igjen etter sommer -ferien. Her er noen uttalelser:

� Nå kjenner vi hverandre godt etter tre år på samme skole. Det er trygt. Da kan vi være mer oss selv

� På 9. trinn var det liksom ikke så nøyemed skolearbeidet

� På 10. trinn er det mer som da vibegynte i åttende, nå blir det litt merpress. Det er litt skremmende også

� Det vi gjør på 10. trinn, får konsekven-ser for oss senere. Det er dumt å angre

� Jeg tenker på framtida, hva jeg skal bli

� Foreldrene passer på at jeg gjør skole -arbeidet. Jeg vil ikke skuffe pappa, selvom han er dum noen ganger

� Det er fint å være ungdom, ha litt merfrihet og være lenger ute om kvelden

� Vi må ha det morsomt også. Jeg vilvære med på treninga, være sammenmed vennene mine, le og tøyse

� Det beste er at det er jeg selv som vilvelge å gjøre en god jobb med skolen

Mesterfjellet skole ligger i en by i Vestfold.Tror du elevene tenker det samme på etannet sted i Norge? Hvor skulle de even -tuelt ha tenkt på en annen måte? Hvorfortenker de eventuelt annerledes der? Hvor-dan tror du elever på samme alder tenkerfor eksempel i Kina eller i USA? Hva tror du de tenker som er på samme alder iAfghanistan eller i Sierra Leone, verdensfattigste land? Hva tenker du nå om at dubegynner i tiende klasse?

Hva er viktig?Elevene i 10 c fikk beskjed om å tenke grun-dig gjennom hva eller hvem som er viktigsti livet deres akkurat nå. Her er noe av det dekom fram til:

� mamma og pappa

� venner

� glede

� kjæreste

� skolen

� melkesjokolade

� gjøre ting riktig

� penger

� sjømat

� å bestemme selv

� å kunne si nei når jeg ikke vil være med på noe dumt

� Hva vil du si er viktig i livet ditt akkurat nå? Hvorfor er dette viktig for deg?

Hva med RLE?Da elevene i 10 C begynte med RLE pååttende trinn, snakket de om hva de skullearbeide med i faget. De fikk beskjed om å skrive ett ord som var viktig i RLE foranpå arbeidsboka. På niende og tiende trinngjorde de det samme. Noen elever skrevordet respekt over hele arbeidsboka. Andreskrev ord som valg, verdier, tro, kunnskap.Hva ville du ha skrevet som et samleord for RLE? Ville du brukt ett eller flere ord?Fortell om hvorfor du velger de ordene du gjør.


9

Hva kan disse perlene symbolisere?

Mulighetene er dine!Du er et helt spesielt menneske. Ingen ermaken til deg i hele verden. Du bor iNorge, verdens rikeste land. Du har mat,klær og varmt hus. Du har rett til skole-gang og muligheter for å velge deg enutdanning og et yrke. Hvordan har du tenkt å ta tak i mulighetene dine? Hva trordu at du tenker om dette når du er ferdigmed halve tiendeklasse til jul? Hva tror dunå at du tenker når du er helt ferdig medgrunnskolen til sommeren?

Hva handler denne boka om?I kapitlet «Valg og verdier» handler denneboka om ungdomskultur, sex og samliv.Andre temaer er demokrati, krig og fred,

liv og død. Vi skal også arbeide medsammenhengen mellom etikk, religion og livssyn.

Kapitlet «Kristendom» forteller om en av de første og største misjonærene i ur -kirken, nemlig Saulus Paulus. Gjennom åarbeide med hans engasjement og brev iDet nye testamente skal vi repetere sentralesider ved kristen tro. «Kulturarv» handlerom spor fra kristendommen i språk og lit-teratur, film og musikk.

«På samme jord», «Himmel og jord» og «Røde tråder» er viktige hovedkapitler i boka. Gjennom å arbeide med disse kapitlene skal vi forklare særpreg ved ulikereligioner og livssyn, finne grunnleggendelikheter og peke på forskjeller. Det sistekapitlet i boka heter «Mangfold». Der vil vi kort skissere noe av det religiøse og livs-synsmessige mangfoldet som vi kan opp-leve i Norge i dag.

Bok 1, 2 og 3Emnene i RLE-bøkene bygger på hveran-dre, det gjør elevbøkene også. Det gjelderfor eksempel innenfor området filosofi. I Under samme himmel 1 er det stoff om denfilosofiske samtalen. Dette kan utviklesvidere i de neste skoleårene.

Emnene i RLE er disponert slik at alleelevbøkene Under samme himmel 1,2 og 3handler om de store religionene og omlivssyn. Under samme himmel 1 gir for eksem-pel grunnleggende kunnskap om de storereligionene og om livssyn. Dette utvidesmed flere temaer i Under samme himmel 2. Når dere har arbeidet med den siste elev-boka, skal dere ha så mye kunnskap omdette at dere er i stand til å forklare grunn -leggende likheter og forskjeller.


10

Mål og vurderingerHvert underkapittel i elevboka begynnermed «Hva skal du lære?» Her finner dumålene du skal arbeide etter i hvert kapittel.Et mål er noe du arbeider mot, det viser retning for arbeidet. Underveis kan du kon-trollere at du er på rett vei og nærmer degmålet ved å arbeide med oppgavene på slut-ten av kapitlet. Oppgavene er bygd opp slik at nummer 1 er lettest og nummer 3er vanskeligst. Bak i elevboka er det et regis-ter som viser hvor det står om ulike emnerog begreper.

Spredt utover i boka er det noen spørs-mål med stjerne foran. Disse spørsmåleneer ment som et utgangspunkt for å undreseg eller filosofere. De kan være igangset-tere for dine egne tanker rundt temaer ogvære grunnlag for diskusjoner i klasseneller grupper.

Når du er ferdig med et kapittel, bør du

kontrollere om du har nådd målene for det du har arbeidet med før du går videre.Det er ulike måter å gjøre dette på. Du kanfor eksempel skrive en logg eller leggearbeid i en mappe. Du kan fortelle om stof-fet i arbeidsboka, i klassen, i grupper ellerut fra en individuell prøve. Bak i denneboka finner du et kapittel om egenvurde-ring. Der er spørsmål som kan hjelpe deg å finne ut om du har nådd målene for dettemaet du har arbeidet med.

NettsidenDet er laget et eget nettsted til Under sammehimmel 1, 2 og 3. Der finner du kunnskaps-spørsmål til hvert kapittel i elevboka. Dukan også få hjelp til å kontrollere om du harfått med deg viktig kunnskap fra kapitlet.Nettstedet finner du på www.cappelendamm.no.

Under samme himmel 2Under samme himmel 3


11

Bli kjent i boka1a. Hva handler kapitlet «Valg og

verdier» om?

b. Hvor i boka kan du finne stoff om egenvurdering?

c. Hvor kan du finne stoff om islam i denne boka?

d. Hva handler kapitlet «På sammejord» om?

2a. Finn en illustrasjon av ungdommeri boka. Hvorfor tror du denne erplassert her?

b. Hvilke store religioner er det stoffom i denne boka?

c. Hvilken sammenheng er detmellom omslaget på boka og innholdet i den?

d. Finn en illustrasjon fra en av destore religionene. Fortell om illustrasjonen.

3a. Hvorfor er Paulus en viktig personinnenfor kristendommen?

b. Hvorfor tror du respekt er et viktigord i RLE?

c. Skriv et brev til deg selv der du forteller hvilke tanker du har når du nå begynner på 10. trinn. Hvatenker du om skolearbeidet? Hva er viktig for deg akkurat nå? Av-slutt brevet med å skrive om hvor-dan har du tenkt å leve opp til detankene du har.

Der er det mer bakgrunnsstoff om temaene i bøkene. Du kan også få hjelp tiltil å arbeide med aktuelle spørsmål somulike religioner og livssyn er opptatt av.

Lærerens bok og cdDet er laget Lærerens bok til hver elevbok.Denne inneholder bakgrunnsstoff til tema-ene, metodiske tips og flere arbeidsopp -gaver. Det er også laget en cd til hver elev-bok. Denne inneholder blant annet salmer,sanger, musikk fra ulike religioner, igang-settere til diskusjoner og intervjuer medungdommer fra ulike religioner og livssyn.

Under samme himmel 1


Hvilke valg står du foran i livet ditt?


Valg og verdier



15

Umar Ibn al-Khattab

�

q

Hva har sitatet til Umar Ibn al-Khattabmed tanker rundt liv og død å gjøre?

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

reflektere over filosofiske temaer knyttet til liv og død som:

� hva er meningen med livet

� hva er det gode liv

� er mennesket fritt

� er det alltid riktig å redde liv

� hvem skal bestemme når et menneske skal dø

Hvorfor er mennesket til?Mennesket står i en særstilling blant altlevende på jorda. Vi kan for eksempel plan-legge hva vi skal gjøre i lang tid framover. Vi kan skrive ned erfaringene våre og spredem til andre over hele verden, og vi kantenke over om handlingene våre er retteeller gale. Men er det en grunn til at akku-rat mennesket er til?

Dette er et spørsmål som mange religio-ner har forsøkt å gi svar på. Jødedommen,kristendommen, islam og hinduismenlærer at Gud skapte universet og mennes-ket. Tilhengerne av disse religionene har et svar på hvorfor mennesket er til. Budd-histene tror ikke på en Gud som har skaptalt eller som er alle tings begynnelse.

Livssynshumanistene har ingen sann -heter som er eviggyldige. Mange filosofe-rer over livet, og med bakgrunn i mennes-kerettighetene har de klare meninger omhva som er menneskets rolle i livet.

Vitenskapen søker også å finne svar.Innenfor naturvitenskapen er det evolu-sjonslæren som dominerer. Denne teorienble utarbeidet av Charles Darwin. Hanmente at livet på jorda hadde utviklet seggjennom et tilfeldig utvalg der den artensom var best tilpasset, overlevde. Mennes-ket er derfor bare et resultat av denne ut -viklingen. Evolusjonslæren tar i utgangs-punktet ikke stilling til om det fins enskapergud eller ikke. Den prøver å forklareutviklingen av livet på jorda.

Livet og dødenFire ting kommer ikke tilbake: en avfyrt pil, et uttalt ord, en forspilt anledning og et tilbakelagt liv.


16

Vet du atI 1992 svarte 46,9 prosent av norske ungdommer i en undersøkelse at de enten var usikre (23,6 prosent) eller ikke trodde at det fantes noen gud (23,3 prosent). I 2002 hadde den samlede prosenten økt til 55,4 %.

Kilde: Undersøkelsen, Ung i Norge 2002

� Hvorfor tror du mennesket er blitt til?

Er det en mening med livet?Et viktig spørsmål som de fleste undrer seg over, er: Hva er meningen med livet?Det er nær knyttet til spørsmålet Hvorfor er mennesket til?, og for noen er spørs -målene egentlig like. Det er mange som har forsøkt å gi svar på spørsmålet ommeningen med livet. Tilhengerne av reli -gioner søker å finne svaret innenfor reli -gionen, mens de som ikke hører til noenreligion, prøver å finne sine.

Mange i Norge føler av og til at daglig -livet er fylt med oppgaver og plikter.Dagene blir et jag der det ikke er mye tid til å sette seg ned å tenke over om det vigjør er fornuftig eller ikke. De er fylt medaktiviteter som jobb eller skole og lekser,idrettsaktiviteter eller medlemskap i frivil-lige organisasjoner og plikter og forvent-ninger i forhold til venner og dem man bor sammen med. Eller dagene kan væreganske kjedelige. Det skjer ingen ting, og er det meningen med livet?

I andre deler av verden er det andreutfordringer mennesker møter. Mange barn dør før de er fylt fem år på grunn avsykdommer som de ikke får vaksine mot.Andre barn vokser opp uten foreldre som


17

er døde av AIDS. Andre igjen er barne-arbeidere eller barnesoldater. Disse spør segnok også om hva som er meningen medlivet, men med et annet utgangspunkt ennmennesker i Norge.

Det gode livDe fleste mennesker søker etter det somkalles det gode liv. Da tenker vi oss et liv dervi har det godt og er lykkelige. Men hva vil det si å ha det godt og være lykkelig?

Mange hevder at lykke ikke har sammen-heng med hvor mange penger vi har. Menblir vi ikke lykkeligere hvis vi har økono-misk frihet til å skaffe oss det vi har lyst på?Til en viss grad er det sant. Undersøkelserhar vist at hvis økonomien bedrer seg i fat-tige land, sånn at familienes inntekt blirbedre, sier de også at de er mer lykkelig. Det betyr at en inntekt som sikrer tak overhodet, mat, klær, helsetjenester, utdanningog arbeid er viktig for at mennesker skalføle seg mer lykkelige. Men når man kom-mer over et visst inntektsnivå, virker detikke som om mennesker blir lykkeligere av å skaffe seg mer. Markeds- og medie -instituttet har siden 1985 gjennomførtundersøkelser av nordmenns viktigsteønsker for hvordan livet bør være. Disseviser at den norske befolkningen ikke har blitt lykkeligere siden 1985 selv om flertallet har fått en mye bedre økonomi.

«Kunsten å være lykkelig er å klare seg uten alt vi har lyst på.» Bertrand Russel

� Hva mener du om sitatet fra Bertrand Russel?


Silvia Papas: «Storbyliv»


19

Mange unge på 10. trinn ønsker å få godekarakterer og gjøre det godt på skolen.Noen fordi det er viktig for å komme inn på den videregående skolen eller denstudie retningen de ønsker seg, andre igjenfordi en god karakter gir en følelse av lykke der og da. Men hva hvis du har gjortså godt du kan, og likevel ikke greier å fåden eller de karakteren du ønsker deg? Blirdu ulykkelig da? Var det realistisk å tro at du skulle lykkes? Hvis du ikke får de karak-terene du forventer, er det en katastrofe,eller har du andre muligheter i livet?

Noen sier de er lykkelige fordi de trivesmed familien sin og har gode venner. Å være sammen med familie og gode ven-ner er viktig. Du kan snakke med dem om ting det er vanskelig å snakke medandre om. Du får en bekreftelse på at det er andre som liker deg, og du kan støttevennene dine når de trenger deg. Sammenmed venner gjør man også ting som fleresyns er morsomme å gjøre sammen. Men er du alltid lykkelig sammen med venneneog familien? Hvordan har du det hvis dukrangler med en av vennene dine, eller dekrangler med hverandre? Er det greit når en av søsknene dine får mer oppmerksom-het enn deg?

«Hvis du var alene i Universet uten åha noen å snakke med, ingen å delestjernenes skjønnhet med, ingen å lesammen med eller ingen å berøre, hva ville da være hensikten med livet?Det er andre liv, og det er kjærlighetsom gir livet ditt mening. Vi må opp-dage gleden ved å ha hverandre, gleden ved utfordringer og gleden ved å vokse.»Mitsugi Saotome

� Hva mener du om sitatet av Mitsugi Saotome?

Mange unge drømmer om å bli for eksem-pel berømte popstjerner, filmstjerner,modeller eller profesjonelle fotballspillere.Serien Idol som flere sesonger har gått på norske tv-skjermer, viser at det er mangesom kan tenke seg en popkarriere. De fleste unge har drømmer og mål. Noenarbeider hardt for å nå målene, mens andremer drømmer at det hadde vært fint å være berømt. Men blir du lei deg hvis duskjønner at du ikke har talent til å kommeså langt du vil, selv om du øver og trenerhardt? Er det vanskelig å godta den man erog være fornøyd med seg selv?

En del sier de er lykkelige når de kangjøre det de vil. Når skolearbeid og andreplikter er unnagjort, har de tid til å gjøredet de selv ønsker, særlig hvis det har værtmye å gjøre. Da kan man slappe av medvenner, se på en tv-serie man liker, gå påkino eller lese en spennende bok. Men må man alltid gjøre det andre forventer?Blir man glad da? Kan man ikke selv velge å gjøre det man vil i stedet for oppgaver og plikter? Er det greit at andre gjør hva devil hvis det på noen måte går ut over deg?

Har mennesket frie valg?De fleste mennesker mener at vi selv kanbestemme hvilke valg vi skal gjøre. Vi kan gjøre gode eller dårlige valg. Avsnittetovenfor, om det gode liv, forutsetter også at vi kan bestemme hvilke valg vi gjør. Også religionene lærer at mennesket er fritt til å velge. Samfunnet vårt bygger også på dette. En person som begår en for-


20

brytelse, kan bli straffet fordi han valgte å gjøre noe kriminelt. En soldat kan blidømt hvis han deltar i en massakre av sivile,selv om han har fått ordre om det. Vi stårsom mennesker ansvarlige for de valgeneog de handlingene vi gjør.

Vet du atI middelalderen gjennomførte man en rekke rettssaker mot dyr. I 1268 dømte en tysk domstol en gris til døden for å ha myrdet og spist et menneskebarn.

Den franske filosofen Jean-Paul Sartre hevdet at mennesket var absolutt fritt. Det var ingen ting som kunne hindre oss fraå gjøre de valgene vi ville. Han skriver:«Mennesket er bare hva det selv gjør seg til,hva det yter.» Hva jeg har gjort og erfart og

hvilke evner jeg har, sier noe om hvem jeger, men det skal ikke begrense meg i å treffede valgene jeg ønsker. Jeg må overskride debegrensningene som er. De skal ikke hindremeg. Jeg er ikke den jeg er en gang for all-tid. Hvem jeg er, er avhengig av valgenemine. Det er mitt ansvar som et fritt men-neske å ta ansvar for mine egne valg og formitt eget liv. Jeg kan ikke klage og si at jegaldri fikk muligheten til noe jeg ønsket, atandre har hindret meg fra å gjøre det jegville. Hvis jeg lar meg hindre, så er det ogsået valg jeg gjør. Jeg kan ikke skylde på noeeller noen.»

Et motsatt standpunkt av Sartre er demsom hevder at mennesket ikke har noenegen fri vilje. Disse kalles determinister, oghevder at alt er forutbestemt. Det er alltidårsaker til at vi handler slik vi gjør. Disse


21

årsakene bestemmer hvordan vi må handle.At årsakene kan være mange, og at det ervanskelig å få en oversikt over alle, betyrikke at de ikke er der. Noen hevder også atting som skjer, skyldes skjebnen. Det kanvære uklart hva skjebnen er, men den styrerhendelser vi opplever.

De fleste mener at mennesket kan handlefritt, men at det er begrensninger som viikke har kontroll over. Hvor jeg er født, oghva jeg har arvet av evner og anlegg, kan jegikke gjøre så mye med. Er jeg født i et fattigland og ikke får skolegang, begrenser detmine muligheter. Jeg kan ønske å bli kon-sertpianist, profesjonell fotballspiller ellerlege, men så har jeg ikke gode nok evner.Selv om det er begrensninger, kan jeg like-vel i mange tilfelle velge fritt. Når det gjel-der valg som handler om hva som er rett oggalt i forhold til meg selv og mine med-mennesker, kan jeg handle fritt og ta ansvarfor valgene mine. Men ofte krever valgenemot, at jeg overskrider begrensninger i megselv. Hvis jeg for eksempel ikke tør å snakkehøyt i store forsamlinger, kan jeg arbeidemed meg selv og få det til.

� Hvor fritt mener du et menneske er i sine valg?

Skal livet alltid reddes?De siste hundre årene har medisinsk forsk-ning gjort fantastiske framskritt. Ved hjelpav nye medisiner, nye behandlingsformerog ny teknologi har mange mennesker somtidligere ville dødd, blitt reddet. Denneutviklingen har bidratt til at menneskerlever lenger, og at de som er rammet av syk-dom og ulykker, likevel kan bli friske og

leve fullverdige liv. Men den raske utvik-lingen innenfor legevitenskapen stiller ogsåmennesket overfor nye etiske utfordringer.Etikk er læren om hva som er rett og galt.Ved hjelp av ny teknologi og nye behand-lingsmetoder kan legene i dag holde liv imennesker som ellers ville dødd. Er dettealltid riktig?

Når legen ikke vil behandle pasienterLegene har som oppgave å hjelpe sykemennesker og å redde liv. I enkelte tilfelleroppstår det situasjoner der leger likevel ikke vil behandle en som er alvorlig sykeller en som har vært utsatt for en ulykke.Det kan være flere årsaker til dette.

En årsak kan være at behandling ikkehjelper. Pasienten kan for eksempel ha værtutsatt for en ulykke og ligger i koma, oglegene mener at han eller hun er så skadetat det bare er teknologien som gjør at ved-


22

kommende fortsatt lever. Ingen behandlingvil kunne få pasienten tilbake til livet. Menhvordan kan de pårørende være sikre på at legene har rett? Kanskje har de hørt omtilfeller der slike pasienter er blitt friskeigjen? Skal man bare godta det legene sier?

En annen årsak kan være at det rett ogslett ikke fins noen behandlingsmetodesom hjelper. Da står legene maktesløse. Devet at de metodene de kjenner, ikke virker.En behandling vil kanskje gjøre situasjonenfor pasienten verre, eller pasientens livs -kvalitet vil bli kraftig forverret. Skal da pasienten utsettes for en slik behandling?Men igjen: Hvordan kan legene være sikre?Er det ikke bedre å prøve ulike former forbehandling for sikkerhets skyld?

I situasjonene ovenfor er det vanskeligevalg som må tas. Samtalene mellom lege,pårørende og også pasienten, hvis det ermulig, er helt avgjørende. De pårørende er i en svært vanskelig situasjon. De ønskerat deres kjære skal leve videre. Å akseptereat livet snart vil være slutt, er ikke lett, og deønsker at alt som kan gjøres, må bli prøvd.Det er viktig at de er overbevist om at denavgjørelsen legene tar, er den riktige.

� Hva ville du krevd av legene hvis de ikke ville behandle en som sto deg nær?

Hva er døden?Mennesker har ulike oppfatninger av hvadøden er. En ting alle er enige om, er at deter slutten på livet slik vi kjenner det. Men er det slutten på alt? Religioner og livssynhar forskjellige svar. Noen tenker at dødener begynnelsen på et evig liv sammen meden gud eller atskilt fra ham. Andre tenker

at det evige livet vil være sammen medgud, selv om man for en kortere ellerlengre periode vil være atskilt fra ham.Andre igjen tenker at sjelen vil fortsette inye kropper, at de blir gjenfødt. Atter andretenker seg at livet bare er slutt. Det er ikkenoe mer. Vi blir en del av naturen.

� Hvilke tanker har du om døden?

Rett til å dø?Skal mennesket selv bestemme når livet,slik vi kjenner det, skal ta slutt, eller skal vi la naturen gå sin gang? Denne diskusjo-nen om aktiv dødshjelp dukker opp medjevne mellomrom i mediene, og den enga-sjerer mange. En del mennesker som har en uhelbredelig sykdom, er engstelige forat livet skal bli meningsløst i sluttfasen. De vet at de kommer til et punkt der de ersikre på at de snart skal dø. De er redde for at smertene vil være uutholdelige, og de vil være avhengige av andres hjelp. De vil bli holdt i live ved hjelp av tekniskutstyr, kunstig tilførsel av ernæring ogmedisiner. Skal et menneske i slike tilfellerkunne bestemme at livet skal avsluttes? Skal pasienten få hjelp til å dø? Hvem skal i så fall hjelpe han eller henne? Og hvispasienten ikke er i stand til å gjøre det selv,skal noen avslutte livet til vedkommende?Hvem skal gjøre det?

Noen viktige begreperDet er to hovedformer for aktiv dødshjelp,eutanasi og assistert selvmord.

Eutanasi er et ord som kommer fra greskog betyr god død, eu betyr god og thanatos


Bjørg Holene: «Nekrolog». Hvilke spor har den døde personen satt etter seg?


24

betyr død. Eutanasi er når en pasient berom å få dø, og legen tar livet av pasientenved for eksempel en giftsprøyte.

Assistert selvmord er når en pasient berom å få dø, og en lege hjelper pasienten ved for eksempel å skrive ut en dødeligdose medisin. Det er pasienten som selv tarsitt eget liv mens legen er en medhjelper.Verken eutanasi eller assistert selvmord ertillatt i Norge i 2006.

Behandlingsavståelse eller å unnlate å gi behandling er når en pasient ber om atbehandlingen som holder vedkommende i live, blir avsluttet eller ikke blir satt i gang.I Norge har vi i dag rett til å bestemme om en livreddende behandling skal settes i gang eller avsluttes når sykdommen for-verrer seg kraftig, og det er kort tid tildøden inntrer. Dette må pasienten det gjel-der ha bestemt på forhånd, før vedkom-mende kommer i den vanskelige situasjo-nen, og legene må vite om beslutningen.En del mennesker har derfor skrevet et livs-testamente.

Argumenter for aktiv dødshjelpMed aktiv dødshjelp tenker vi både på eutanasi og assistert selvmord. De som erfor, mener det er særlig fire forhold som er viktige:

� Respekten for det enkelte menneskesrett til selv å bestemme. Når et men-neske blir alvorlig sykt og over tid haret sterkt ønske om å dø, må pasientenselv få bestemme om livet har noenmening og hva som vil være en verdigdød. Ingen andre kan dømme hva somer rett og galt.

� Vi skal vise barmhjertighet med men-nesker som lider. Når livet går mot sinslutt, er det umoralsk å forlenge pasi-entens lidelse unødvendig når man vetat vedkommende har kort tid igjen, og pasienten selv ønsker å dø.

� Ikke-diskriminering av syke og rett -ferdighet for alle er viktige prinsipper.Hvis en pasient ønsker å dø, men ikkeer i stand til å ta sitt eget liv, er det rett rettferdig å hjelpe vedkommende.Selvmord er ikke straffbart i Norge, og andre som ikke er hjelpeløse, hardenne muligheten.

� Aktiv dødshjelp foregår allerede i detskjulte, og derfor bør det bli lovlig. Det er bedre at vi får regler og ret -nings linjer for når og hvordan aktivdødshjelp kan skje. Da kan vi kontrol-lere at det ikke skjer noe som er motpasientens ønske.

Argumenter mot aktiv dødshjelpMotstanderne av aktiv dødshjelp leggersærlig vekt på følgende forhold:

� Det er galt å ta liv. Menneskerettig -hetene slår fast at alle har samme men-neskeverd. Begynner vi å tillate å ta liv, kan det føre til at menneskeverdetsvekkes.

� Aktiv dødshjelp vil føre til et kalderesamfunn, og det er en fare for utglid-ning. Bruken av aktiv dødshjelp kankomme ut av kontroll, og det blir lov-lig å ta liv. Dette kan igjen føre til at vi tar livet av svakere grupper. Gamle



26

og syke kan begynne å se på seg selvsom en byrde for pårørende og forsamfunnet. De vil kanskje se på seg selv som noe unyttig som vi bare måbli kvitt. Og hvor skal grensen gå forhvem som kan få aktiv dødshjelp? Hvamed dem som har alvorlige psykiskelidelser? Det disse pasientene trenger,er omsorg og medmenneskelighet.

� Aktiv dødshjelp er en lettvint løsning.Lidelse er en del av livet, og alle har rett til å oppleve den siste tiden av livet sitt.

� Det er galt å kreve av leger og helse -personell at de skal ta et annet mennes-kes liv. Deres oppgave er å redde liv, og de kan ikke pålegges en motsattoppgave.

Det alle er enige omBåde tilhengere og motstandere av aktivdødshjelp er enige om at ingen bør opp-leve ulidelige smerter ved livets slutt. Ut -viklingen av smertelindrende behandling i Norge må styrkes og gjelde hele landet.Ved livets slutt skal alle bli tatt godt vare påog oppleve omsorg og medfølelse.


27

�

Sammendrag� Mennesket står i en særstilling blant

alt levende på jorda.

� Mennesket søker etter det gode liv.

� Den som har dekket sine grunn -leggende behov, er jevnt over lykke-ligere enn den som ikke har det.

� Familie og venner teller mest nårmennesker blir spurt om hva som er viktig i livet.

� Religioner og livssyn mener atmennesket har frie valg.

� Noen mener at de valgene vi gjør, er forutbestemt.

� Leger kan unngå å behandle pasien-ter hvis de mener behandlingenikke hjelper.

� Det er to hovedformer for aktivdødshjelp, eutanasi og assistert selvmord.

Oppgaver1a. Hvilke religioner lærer at mennes-

ket er skapt av en gud?

b. I hvilke situasjoner er du lykkelig?

c. Hva mente filosofen Jean-Paul Sartre om menneskets frie vilje?

d. Hva menes med eutanasi og assistert selvmord?

2a. Hva mener du er meningen med livet? Drøft det med andre elever eller i hele gruppa.

b. Lag en illustrasjon som du kaller«Lykke».

c. Skriv en dagboktekst der du reflek-terer over menneskets frie vilje.

d. Hvilke tanker gjør du deg når du ser bildet på side 16–17?

3a. Undersøk hva de forskjellige religi-onene mener er meningen medlivet. Sammenlikn hva som er liktog ulikt. Hva tror du er årsakene tillikhetene og ulikhetene? Du fårhjelp på nettsiden vår.

b. Tenk deg at du var til stede på finalen i Idol. Lag en reportasje omhva som skjedde og der du får fram noen tanker om selve showet.

c. Gjennomfør en diskusjon i elev-gruppa om aktiv dødshjelp. En dellager argumenter for, og en del lager argumenter mot.

Hva har du lært, og hvordan har du arbeidet? Se side 263.



29

Knut Hamsun

Henrik Ibsen

�

q

Hva mener du om sitatene til Knut Hamsun og Henrik Ibsen?


reflektere over etiske temaer knyttet til mellommenneskelige relasjonersom; forelskelse, kjærlighet, samlivs-former, ungdom og seksualitet, heterofili og homofili

Forelsket? Jeg?Forelskelse kan være en herlig følelse. Duser så ofte du kan på den du er forelsket i.Og når du er nære, kribler det ekstra i helekroppen. Vil han eller hun snakke til deg? Se deg? Har du en sjanse? Vil dere bli sam-men? Tankene og følelsene kretser rundtden man er forelsket i. Det er ikke lett åfølge med i timen eller gjøre lekser. Duskriver kanskje navnet i skriveboka, på per-men, på pennalet. Hele tiden dukker denman er forelsket i, opp i tankene. Vennenedine merker det, og er du trygg på dem,

kan du fortelle det. Men tør du gå bort til den det gjelder og si: «Jeg er forelsket i deg.»?

Forskjellige forelskelserForelskelser kan også være forskjellige.Noen blir så oppslukt av den man er for -elsket i at nesten alt dreier seg om han eller henne.

Andre opplever at de er forelsket, menforelskelsen blir ikke altoppslukende. Fortsatt er andre ting som venner, familieog hobbyer viktige i livet. Noen igjen blirikke forelsket i det hele tatt. Slik er vi men-nesker forskjellige, og det fins ingen typerforelskelse som er riktigere enn en annen.

� Enkelte hevder at den alt-oppslukende forelskelsen kan sammenliknes med en midler-tidig sinnsforvirring. Hva mener du om det?

Ubesvart forelskelseDe fleste opplever en eller flere ganger at den man er forelsket i, ikke føler det

I gode og onde dagerÅ hvor søtt og ondt det er å være forelsket, begge deler!

Man kan ikke velge når man vil forelske seg.


30

Ulf Valde Jensen: «Kjærlighetspar»

samme. Særlig ille kan det føles hvis haneller hun blir kjæreste med en annen. Noentar lett på slike hendelser og går videre ilivet. Andre kan oppleve en slik kjærlighets-sorg som en dyp krise. De fleste vil opp-leve å bli avvist eller ikke lagt merke til av en man er forelsket i. Det er en del av det å være menneske.

KjæresterNår forelskelsen blir gjengjeldt av denandre, blir de to som er forelsket ofte sammen. Et kjæresteforhold kan være fint.Mange kjærester er mye sammen, snakkerom alt mulig, er åpne mot hverandre ogføler nærhet. De lærer hverandre å kjennepå en ny måte. De er opptatt av hva denandre syns er morsomt, interessant ogspennende, men også hva som kan være leit og trist, og hva den andre syns er kjedelig, vanskelig eller skremmende.

Også når det gjelder det intime og seksu-elle, kommer kjærester etter hvert nærmerehverandre. Fra hete kyss og omfavnelser til mer intime kjærtegn. Er forholdet godtog de to respekterer hverandre, vil de etterhvert finne ut hva som er godt og riktig for dem.

Kjærlighet gjør blindMen parforhold er ikke bare enkle. Når man blir sammen og er forelsket, er detmange sider ved den andre man ikke kjenner. «Kjærlighet gjør blind,» heter etnorsk ordtak. Det betyr at de egenskapeneved den andre som man har falt for, over-skygger andre sider ved personen. Kanskjevar det ikke drømmegutten eller drømme-jenta man hadde truffet? Når man blirbedre kjent, kan det komme fram sider ved den andre som man misliker. I slike tilfeller blir forholdet gjerne slutt.

Hvor går grensen?I alle parforhold dukker det opp problemersom må løses. Da er det viktig at de to sam-men finner ut hva som er riktig og godt.Skal man bruke mer tid sammen med fellesvenner, og ikke være så mye alene sammen?Er det greit å gjøre ting hver for seg? Erintime kjærtegn gode for begge, eller fården ene dårlig samvittighet? Det er mangespørsmål et par må ta stilling til. Når denene opplever at noe er galt, at nå gjør jegnoe jeg egentlig ikke vil, er det viktig å siifra til den man er sammen med. Men erdet lett å si ifra? Hva hvis den andre gjør det slutt? Er det et godt forhold hvis manikke tør å si ifra?


Hvilke tanker om kjærlighet gjør du deg når du ser dette bildet?


32

� Hvordan mener du et godt kjæresteforhold bør være?

Religioners og livssyns syn på ungdom og seksualitetDet å være intime med hverandre og gihverandre kjærtegn handler om våre inner-ste følelser. Sex, kyss og kjærtegn er noe avdet fineste og mest personlige som kan skjemellom to som elsker hverandre. Derforhevder de fleste som hører til ulike religio-ner, at seksuelt samliv er knyttet til ekte -skapet. De mener at det er innenfor ekte -skapets rammer at mennesker kan oppleveen trygghet og åpenhet som vil føre til etgodt seksualliv. Mange mener dessuten atettersom samleie er knyttet til det å få barn,så er ekteskapet det eneste naturlige stedet.Livssynshumanistene mener at menneskerfritt må velge den samlivsformen de ønsker.De mener unge likevel må tenke seg godtom før de ligger sammen, sånn at det erklart at dette er noe begge ønsker.

I Norge og i deler av den vestlige verdener det vanlig at ungdom er kjærester hvis de selv ønsker det. Likevel mener mangesom hører til en religion at samleiet hørerekteskapet til, og at man bør vente med åligge sammen til man er gift.

I andre deler av verden, og i en del andre kulturer enn den vestlige, er det ikkevanlig at unge mennesker blir kjærester. Der blir alt som angår intimitet og seksua-litet knyttet til ekteskapet, og det kan opp-fattes som en skam for familien hvis noenblir kjærester.

� Hva mener du om at det å ligge sammen hører til i ekteskapet?

Hvem er jeg?Når ungdom kommer i puberteten, lurernoen på hvilken seksuell legning de har. De har nære og gode venner av sammekjønn, som de liker å være sammen med og prate med, og som de er veldig glade i. De kan bli usikre på om de er homofile,bifile eller heterofile. Andre derimot er sikre på legningen sin. En homofil er til-trukket av en av samme kjønn. En heterofiler tiltrukket av en av motsatt kjønn, mensen bifil er tiltrukket av begge kjønn.

Det vanligste er å være heterofil, og deter derfor allment akseptert i samfunnet.Synet på homofili har endret seg kraftigsærlig de siste tiårene. Tidligere kunne en homofil mann risikere å bli dømt forseksuell kontakt mellom menn. I dag har vi en lov som forbyr diskriminering av lesbiske og homofile.

Europride-paraden. Fra den europeiske festivalen for homofile og lesbiske i Oslo.


33

Vet du atHomofilt samliv var straffbart i Norge fram til 1972.

Selv om homofile i dagens Norge stort settkan leve ut sin seksualitet, kan de fortsattmøte trakassering og vold i en del miljøer.Mange har fortsatt sterke fordommer mothomofile og bifile. Å diskriminere mennes-

ker på grunn av deres seksuelle legning, kan sammenliknes med diskriminering på grunn av tro, rase eller kjønn. Å mot -arbeide diskriminering av homofile ogbifile blir tatt på alvor i det norske samfun-net. Flere kommuner arbeider nå med en handlingsplan mot diskriminering avhomofile, lesbiske og bifile, av samme typesom Oslo vedtok sommeren 2006.

� Hva mener du om homofili?

SamlivsformerI det norske samfunnet fins det i dag mangeulike samlivsformer. Ekteskapet er fortsattden vanligste samlivsformen, men mangeunge velger først å bli samboere. Det gjørde enten for å se om forholdet kan utviklesmed tanke på et senere ekteskap, eller fordide mener denne samlivsformen er best. I2006 var det 26% av den voksne befolk-ningen over 16 år samboere. Samboere harikke de samme økonomiske rettighetene iforhold til hverandre som det gifte har, ogderfor oppfordres de til å inngå egne sam-boeravtaler. Det var i 2006 bare 25% somhadde skrevet en slik avtale.

I 1993 vedtok Stortinget en lov om regis-trerte partnerskap som gir homofile og les-biske en del rettigheter og plikter.

Mange mennesker lever alene. Det kanvære fordi de syns det er best, eller fordi etforhold har gått i stykker. I Norge er detogså mange familier som består av en vok-sen og barn.

Oslo.


34

Hvordan finne en å leve sammen med?I den vestlige verden er kjærlighetsekteskapdet vanlige. Det betyr at to unge menneskertreffer hverandre, forelsker seg og bestem-mer seg for å gifte seg. Det er de to ungesom selv bestemmer, mer eller mindre uav-hengig av hva foreldre og andre mener.

I store deler av verden er arrangerte ekte-skap vanlig. Det betyr at foreldrene har myeå si når to unge skal gifte seg. Det kan væreforeldre og venner som foreslår hvem manskal gifte seg med. Så treffes de unge, oghvis de liker hverandre, godtar de et ekte-skap. Når man skal finne partnere, leggesdet vekt på hvilke familie man kommer fra,sosial og økonomisk bakgrunn, utdanningog personlige egenskaper. Tanken bakarrangert ekteskap er at unge må få hjelp avandre med erfaring for å skape best muligeforutsetninger for at samlivet skal fungere

godt. Det blir mer og mer vanlig at ungetreffer hverandre og foreslår for foreldreneat de skal gifte seg. Det er viktig at de fårforeldrenes samtykke. I Norge har diskusjo-nen om arrangerte ekteskap vært knyttet tilmuslimer. Men denne ekteskapsformen erogså vanlig blant hinduer og sikher, ogmange av dem mener at dette er den bestemåten å inngå ekteskap på.

Tvangsekteskap betyr at de unge må gifteseg med den personen foreldrene har valgt,selv om de ikke vil. Både gutter og jenterkan bli utsatt for dette. Ingen religion god-tar tvangsekteskap, og den norske regjeringarbeider med tiltak for å forhindre dette.

� Hva mener du om kjærlighets-ekteskap i forhold til arrangert ekteskap?

De har flyttet fra hverandreMange ganger blir forholdet mellom ekte-par eller samboere så vanskelig at de velgerå flytte fra hverandre. Antallet skilsmisserøker i Norge. I 2005 var det omtrent likemange som giftet seg som dem som bleskilt eller separert. For samboere fins detingen statistikk. I de fleste tilfellene har desom er involvert, det vondt.

Det er sorg knyttet til et slikt oppbrudd,selv om de to har vært enige om at det vardet beste. Mange barn opplever det somsærlig trist at foreldrene flytter fra hveran-dre. De kommer også i en helt ny situasjon,der de skal bo hos foreldrene hver for seg.Barn skal ikke måtte ta parti for en av forel-drene. Flere opplever også skyldfølelse nårforeldrene flytter, men det er aldri barnasom har skyld. Det er de voksne som ikkehar funnet ut av sine problemer.


35

�

Sammendrag� Forelskelse kan være en herlig følelse.

� Kjærester må være åpne mot hverandre og tørre å si hva de tenker og føler.

� Å tvinge kjæresten til noe er aldri en god løsning.

� Det er ikke uvanlig å være usikkerpå sin egen seksuelle legning i ungdomsårene.

� Mange som hører til verdens -religionene, tar avstand fra homofilpraksis.

� Humanetikerne aksepterer homofileog homofil praksis.

� Ekteskap er den vanligste samlivs-formen i Norge.

� Antallet samboere øker.

� Arrangerte ekteskap er vanligst istore deler av verden.

� En skilsmisse eller et samlivsbrudder de voksne sitt ansvar.

Oppgaver1a. Hva vil det si å være forelsket?

b. Hva menes med uttrykket «Kjærlig-het gjør blind»?

c. Hva vil det si å være heterofil,homofil og bifil?

2a. Skriv en tekst om hvordan din«drømmegutt» eller «drømme-jente» skal være.

b. Hva mener du om å fortsette i etforhold der man bli tvunget til ågjøre noe man ikke liker?

c. Hvilke tanker gjør du deg når dusammenlikner bildene på sidene 28

og 34?

d. Hvordan tror du det er å skjule sinlegning når man er homofil?

3a. Lytt til cd-en til Under samme himmel 3,og undersøk hva ulike religioner og livssyn mener om homofili.

b. Undersøk hva myndighetene gjør i kampen mot tvangsekteskap.

c. Undersøk hvor barn og unge kan få hjelp i forbindelse med en skilsmisse.

Du får hjelp til de to siste opp -gavene på nettstedet vårt.



36

�

q

q


reflektere over etiske temaer knyttet til abortfortelle om hvilket syn religioner og livssyn har på abort

Når et svangerskap blir avbrutt, kaller vi det abort. Vi regner med to typer aborter.Spontanabort er når morens kropp støterfra seg fosteret. Det er mange forskjelligeårsaker til at dette kan skje. Den andre typen blir kalt provosert abort. Det er nårmennesker bevisst bruker medisiner ellerforetar et kirurgisk inngrep for å fjerne fosteret. Det er den siste typen aborter dukan lese om her.

I Norge kan kvinnen selv bestemme omhun vil foreta en abort fram til fosteret ertolv uker. Etter det må hun søke en nemnd.Der sitter det to leger som avgjør søknaden.Det er sjelden det blir foretatt abort etter at fosteret er 18 uker gammelt.

Tidligere måtte kvinnene søke en nemnd for å få abort. Fikk de avslag, måttede enten bære fram barnet eller de kunne

prøve å få en ulovlig eller illegal abort. Illegale aborter ble ofte utført av menneskersom ikke hadde medisinsk utdannelse, og av og til kunne det gå forferdelig galtslik at kvinnen også døde. Abortlovgiv-ningen i verden varierer fra land til land.Der det er vanskelig å få innvilget abort, erfortsatt illegale aborter et stort problem.

De siste årene har antallet aborter i Norge ligget på ca. 14 000 per år, det vil siat 13 av 1000 kvinner hvert år foretar abort.Statistikken gjelder kvinner i alderen fra 15 til 49 år. Antallet tenåringsaborter har desiste årene vært synkende, fra 23 per 1000

i 1980-årene til 15,4 per 1000 i 2005. Ten -åringer er i denne sammenhengen jenterfra 15 til 19 år. Årsaken til denne nedgangenmener man er bedre seksualundervisning i skolen. I tillegg er det enklere tilgang tilprevensjonsmidler. Et mål som alle er enigeom, er at det er viktig å arbeide for å få nedantallet aborter.

� Hva mener du om den seksualundervisningen du har fått på skolen?

Hva mener du om påstanden over?

AbortÅ foreta en abort er alltid en nødløsning.(ukjent)


Per Kleiva: «Mennesker»


38

For kvinner som blir ufrivillig gravide vilvalget stå mellom å bære fram barnet eller å ta abort. Hvilke konsekvenser vil det få å bære barnet fram? Vil det ødelegge formuligheten til utdannelse? Hvis kvinnen er ung og går på skole, hva vil foreldrene si eller venner og medelever eller barne -faren? Vil det være friskt? Vil hun måtteslutte på skolen og kanskje ikke få seg enutdannelse? Vil det være vanskelig å tautdannelsen senere?

Å ta abort er for de fleste et vanskeligvalg. Er fosteret et eget liv? Vil det i så tilfel -le være rett å ta et liv? Hvilke konsekvenservil det få? Vil kvinnen lure på hvordan bar-net ville blitt? Vil hun få psykiske proble-mer sånn at livet blir vanskelig? Vil det fånoe å si hvis hun senere ønsker seg barn?

Det er ikke bare ved ufrivillig graviditetat kvinner velger å ta abort. I en del tilfellerder kvinnen ønsker seg barn, viser det segat det er noe galt med fosteret. Gjennomfostervannsprøver eller blodprøver kanlegene i dag si noe om muligheten for atbarnet vil få en alvorlig arvelig sykdomeller funksjonshemning. Kvinnen kan sam-men med barnefaren og andre ta stilling til om hun skal bære fram barnet eller ikke.Hva vil det bety å føde et barn med alvorligsykdom eller funksjonshemning? Er kvin -nen i et stabilt parforhold? Vil de sammeneller hun alene greie å ta på seg oppgavenmed å oppdra barnet? Hvilken hjelp vil hun eventuelt kunne få? Er det riktig over-for barnet?

Hvis en ungdom blir ufrivillig gravid og er usikker på hva hun skal gjøre, er detviktig å få hjelp. De nærmeste å snakke medvil i de fleste tilfellene være foreldrene. Erhun blitt gravid, vil hun trenge en oppføl-ging fra de nærmeste uansett hva hun vel-

ger å gjøre. I Norge kan alle unge også oppsøke helsesøster ved skolen eller helse-stasjoner for ungdom. Her kan de få råd og veiledning. Er den gravide over 16 år,trenger ikke foreldrene å bli informert. Erhun mellom 12 og 16 år vil legen vurdereom det er nødvendig å informere for -eldrene eller ikke. Det er også frivilligeorganisasjoner som kan kontaktes, som for eksempel Stiftelsen Amathea og Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet (SUSS).

Vet du atStiftelsen Amathea tilbyr

• informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort

• samtale underveis og etter fullført svangerskap

• samtale før og etter abort

Både Stiftelsen Amathea og SUSShar kontakttelefoner for dem som er gravide.


39

Den som er faren i en ufrivillig graviditet,har ifølge loven ingen rettigheter når detgjelder om kvinnen skal ta abort eller ikke. I en del tilfeller legger mannen press påkvinnen for at hun skal ta abort. Men i noen tilfeller ønsker mannen at kvinnenskal bære fram barnet, og han vil ta på segansvaret for det.

� Hva mener du om at mannen ikke skal ha noen rettigheter? Kan han kreve at kvinnen skal bære fram barnet hvis hun ikke vil?

Religioners og livssyns mening om provosert abortDe store religionene mener at menneske -livet er hellig og at det er galt å drepe. Derfor er de i utgangspunktet negative tilabort. De mener fosteret er et liv, fosterethar ingen andre som beskytter det ennmoren, og det er galt å drepe uskyldige. Det er likevel ulike synspunkter mellomreligionene og innenfor den enkelte reli-gion på om det fins situasjoner der man kan godta at en abort blir gjennomført.

Innenfor kristendommen godtar ikkeDen katolske kirken, verdens største kirke-samfunn, abort i noen sammenheng, mendet er ikke alle katolikker som deler dettesynet. Andre kristne kirkesamfunn kan der-imot godta abort i tilfeller der for eksempelmorens liv er i fare hvis hun gjennomførersvangerskapet, ved voldtekt og incest ellerder fosteret har så alvorlige skader at detbare kan leve en kort tid og vil ha storesmerter. En del kristne mener også at spørs-målet om abort er så vanskelig at det bare er kvinnen selv som kan ta avgjørelsen.

Vet du atNicaragua innførte i 2006 verdens strengeste abortlov. Der risikerer kvinnen og den som utfører abort, inntil seks års fengsel. Det er ingen unntak som gir tillatelse til abort, selv ikke hvis kvinnens liv er i fare.

Jødedommen ikke bare godtar, men menerman skal ta abort i de tilfellene der morensliv er truet. Bakgrunnen for dette synet er at morens liv er mer verdt enn fosterets.Jødedommen anser et foster som et mulignytt menneske, men det er ikke et fulltmenneske før hodet kommer fram underfødselen. Oppstår det vanskeligheter på det tidspunktet, er barnet og morens livlike viktige. Den som ønsker å få gjennom-ført en abort, må uansett ta kontakt med en rabbiner som har religionsetisk kunn-skap om slike spørsmål.

Det er forskjellig oppfatning blant jøderom abort også kan godtas i andre sammen-henger. De fleste rabbinere vil godta enabort hvis kvinnens psykiske tilstand er slik at hun vil prøve å ta sitt eget liv hvissvangerskapet blir gjennomført. Også abortetter voldtekt og incest vil bli tillatt, menbare hvis hendelsen kan føre til alvorligelivstruende psykiske lidelser for moren.Noen rabbinere godtar også abort hvis barnet vil bli født med store fysiske ellerpsykiske avvik.

Også innenfor islam godtar lovskoleneat det blir foretatt abort hvis morens liv er i fare. Det blir sett på som det minste av toonder, et prinsipp som er vanlig i islamsklov. En slik abort kan foretas i hele svanger-skapet. Andre former for abort må skjeinnenfor 120 dager av svangerskapet. Noenlovskoler vil også godta abort hvis fosteret


40

har så store skader at barnet vil få storesmerter og ikke kunne leve et normalt liv.De vil også godta abort i forbindelse medvoldtekt og incest, mens andre lovskolerikke vil godta det som grunn.

Hinduismen og buddhismen lærer atmennesket blir født på nytt og på nytt i nye kropper. De regner derfor at detenkelte livet begynner når egget blirbefruktet. Buddhistene godtar abort hvismorens liv er i fare, men da må alle mulig-heter være vurdert slik at man er sikker påat abort er det mest barmhjertige. En delbuddhister mener også at abort kan tillatesder barnet vil bli født med store psykiskeog fysiske handikap og vil skape store van-sker for foreldrene. Buddhister er ikke

ansvarlige overfor en Gud, men overfor seg selv. Derfor mener mange buddhister,særlig i Vesten, at det er opp til den enkelteå avgjøre spørsmål om abort eller ikke.Hver enkelt må avgjøre om det er en godgjerning.

Hinduismen legger blant annet ahimsa,prinsippet om ikke-vold, til grunn når de skal vurdere om abort er rett eller ikke. I utgangspunktet godtar de fleste bareabort når morens liv er i fare.

Livssynshumanistene mener at det er kvinnen selv som skal bestemme. De arbeider for at samfunnet skal legge for-holdene til rette for at flest mulig skalkunne få barnet.


41

�

Sammendrag� Vi har to typer aborter, spontanabort

og provosert abort.

� I Norge har kvinnen rett til abortinntil 12. svangerskapsuke.

� Antallet tenåringsaborter har vist ensynkende tendens de siste årene.

� Religioner og livssyn har ulikt synpå provosert abort.

Oppgaver1a. Hva er forskjellen på spontan og

provosert abort?

b. Hva tilbyr Stiftelsen Amathea?

c. Hvor gammel må du være når duselv kan bestemme om du skal ta en abort?

2a. Hva mener de forskjellige reli gionene og livssynshuma-nismen om abort?

b. Skriv et leserinnlegg der du legger fram ditt syn på skolens seksualundervisning.

c. Skriv et diskusjonsinnlegg for eller mot abort.

3a. Tenk deg at du eller den du var sammen med, ble gravid. Skriv endagboktekst der du får fram hvilketanker og følelser du har.

b. Undersøk hvilke organisasjonersom kan hjelpe dersom man bliruønsket gravid. Lag en presentasjonav en slik organisasjon. Du får hjelp på vår nettstedet vårt.



Fra opptøyene utenfor Sentrum kino

i Oslo da «Rock around the clock»

hadde premiere i 1956.


43

�

q

Hva mener du om sitatet over?


reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, ungdomskultur og kroppskultur

Hva er ungdomskultur?Med ungdomskultur tenker vi på en kul-tur skapt av og for unge mennesker. Begre-pet ungdomskultur er relativt nytt. Det oppsto i 1950-årene da rock ble en populærmusikkform. Rock var en musikk foreldre-generasjonen hadde liten forståelse for den gangen, og mange tok avstand fra den.Mange ungdommer likte den. Det var enmusikk med heftige, harde rytmer, og ogsåklesdrakten med olabukser og skinnjakkerskilte seg fra foreldregenerasjonens kles -moter. En annen viktig årsak til at vi kansnakke om ungdomskultur, var den økono-miske framgangen i den vestlige verden

etter den andre verdenskrigen. Økonomientil de fleste familier ble bedre, og ungdomble en egen gruppe som etter hvert fikk godøkonomi. De ble en egen forbrukergruppesom blant annet klesindustrien ble interes-sert i. Slik var grunnlaget lagt for at ungdomkunne utvikle sin egen kultur og også bli en mottakergruppe for moter, musikk ogfilm rettet direkte mot dem.

I dag tenker vi også på ungdomskultursom noe som skiller ungdom fra barndomog voksenverden. Som barn er vi ofte merknyttet til aktiviteter sammen med foreld -rene eller som foreldrene er med på å be stemme at vi skal delta i. Som ungdomløsriver vi oss mer fra foreldrene. Vi vil be -stemme hvilke klær vi skal gå med, hvilketype musikk vi skal høre på og hva vi skalgjøre på fritiden sammen med venner. Motsetninger mellom generasjoner har detalltid vært, men først de siste femti årenehar det utviklet seg til en egen kultur.

� Hvor viktig mener du det er å gjøre noe som skiller deg ut fra foreldrene dine?

Ungdomskultur og skjønnhetsidealDet er utseendet som fanger oppmerksomheten, men det er personligheten som binder den.(ukjent)


44

Ungdom og språkUngdom har alltid markert seg i forhold til voksne gjennom språket. De har utvikletsine egne slangord som de voksne i ut -gangspunktet ikke forsto. I dag er dennetendensen enda tydeligere. Noen ord erhentet fra engelsk som for eksempel rulesom betyr å være best, beherske sceneneller dominere, eller disse som er å snakkestygt til eller om noen, og som kommer av det engelske ordet disrespect. Andre ord er lånord fra andre språk som går underbetegnelsen kebabnorsk. Ord som lø somkommer fra arabisk og kurdisk og betyrnei, ikke, dårlig eller stygg, eller kæbe somkommer fra arabisk og berbisk, og betyrjente, er ord foreldregenerasjonen vanlig -vis ikke kjenner.

� Hvilke slangord bruker du som foreldrene dine ikke bruker?

I dag utvikler ungdom også et eget språkgjennom bruk av MSN. Mange logger segpå MSN når de kommer hjem for å følgemed på hva vennene gjør og for å være tilgjengelig hvis noe skjer. På MSN brukesmange forkortelser som er felles for MSN-språket, men grupper av ungdom lagerogså sine egne forkortelser som andre ungdommer ikke forstår. Slik er også skrift -språket, og ikke bare talespråket, i ferd med å forandre seg.

Mange forskjellige ungdomskulturerDet er ikke bare én ungdomskultur akkuratsom det ikke bare fins én voksenkultur.Ungdomsgrupper skiller seg fra hverandreblant annet gjennom klesstil, frisyrer,musikksmak og fritidsinteresser.

� Hvilke ulike ungdomskulturer eller ungdomsgrupper kjenner du til?Hva kjennetegner ungdom som tilhører disse kulturene?

I dag blir ungdomskultur tatt på alvor. Imange kommuner legges det til rette for at ungdom som er interessert i musikk, skal få steder der de kan øve. Idrettslagetetablerer nye aktiviteter for ungdom som er interessert, og det drives ungdomsklub-ber og liknende der ungdom selv er medog bestemmer. Samtidig er ungdom enutsatt gruppe, så når kommunen må sparepenger, er ofte ungdomstilbudene i fare -sonen.




47

Ungdom og moteMange unge er opptatt av den klesmotenvenner bruker. De ønsker ikke å skille segut, men være en naturlig del av ungdoms-miljøet de vanker i. Nye trender dukker stadig opp. En periode skulle jentene gåmed navlen bar, uansett temperatur, og gutter skulle ha på seg lue eller caps innen-dørs. Men er det ungdommen selv sombestemmer moten, eller blir de påvirket av reklame og forbilder innenfor foreksem pel musikk og film?

Et annet eksempel er mobiltelefonen. For noen år siden kunne ingen tenke seg at ungdom ville bruke masse penger på å kunne sende tekstmeldinger. Men mobil-telefonen har forandret hvordan vi for -holder oss til hverandre. Vi sender en tekst-melding og spør hvor vennene våre er oghva som skjer. Og i dag er MMS omtrentlike vanlig.

� Hva mener du om at mange bytter mobiltelefon minst en gang i året?

I dag ser næringslivet på ungdom som enkjøpesterk gruppe. De bruker mye tid ogpenger på å lage reklame som vil få ung-dom til å kjøpe deres produkter. Reklamener også ofte rettet mot bestemte ungdoms-kulturer. Men lar ungdom seg påvirke av reklame? Og hvem i ungdomsgruppabestemmer hva som er kult?

En utfordring når det gjelder trender og moter er at i noen tilfeller må man hadet siste nye for å være fullt godtatt av de andre i gruppa. Dette kan gjelde spill-maskiner, mobiltelefoner eller klær. Det

er ikke de nære vennene som ikke godtardeg, men andre i ungdomsgruppa di somkan komme med antydninger om at duikke er helt med. Men er det viktig å bligodtatt av andre på grunn av ytre ting?

� Hvor annerledes mener du man kan være før man ikke blir godtatt av dem man omgås?

Ungdom og kroppUngdomsblader, ukeblader og andre maga-siner har annonser for alle mulige produk-ter med unge, slanke vellykkede mennesker.Bildet vi får av den perfekte unge kvinnen,er at hun er tynn, har vakre, jevne hvite tenner, en pen, rett nese, skinnende øyneosv. Gutten har blant annet en kraftigkropp, skarpe ansiktstrekk og flotte tenner.Hvis vi ser oss om blant dem vi kjenner, er det svært få som ser ut som dem iannonsene. Men blir vi påvirket og ønskerat vi skal likne litt mer på dem i bladene,eller bryr vi oss ikke om det?

Vet du atBildene i annonsene er retusjert. Det vil si at bildene er manipulert for at ungdommene skal se ut som idealene.

� Hva mener du om skjønnhets-idealet for gutter og jenter som presenteres i annonser?

Noen mennesker er så misfornøyde medhvordan de ser ut at de bruker det meste av tid og energi på enten å slanke seg kraf-tig eller bygge opp store muskler.


48

Det vi kaller nervøse spiseforstyrrelser somanoreksi og bulimi, er mest vanlig blantjenter, men det er også mange gutter somer plaget av denne spiseforstyrrelsen. Vi regner med at ca. 100 000 personer er ram-met av denne sykdommen i Norge.

� Hva kan du gjøre hvis du får mistanke om at en venn eller venninne er i ferd med å ut-vikle spiseforstyrrelser?

En del gutter ønsker å få litt større musklerog begynner å pumpe jern på trenings -studio. Normal trening er sunt. Tanken omå få større muskler kan ta overhånd og blidet viktigste i hverdagen. Denne sykdom-men kalles megareksi. Mens anorektikerenaldri kan bli slank nok, kan megarektikerenikke få store nok muskler. Et alvorlig pro-blem knyttet til megareksi er også bruk avdopingmidler som anabole steroider.

� Hva vil du gjøre hvis du får mistanke om at en venn er i ferd med å utvikle megareksi?

I dag er legevitenskapen kommet langt nårdet gjelder kosmetiske operasjoner. Dette er flott når vi tenker på mennesker som pågrunn av sykdom eller ulykker kan få til-bake et vanlig utseende. Men hva skjer nåralminnelige mennesker begynner å brukepenger på å få større bryster, rette på nesaeller fjerne rynker? På tv går det serier somviser hvordan mennesker kan endre ut -seende og bli lykkelige bare de får rettet på ulike kroppsdeler. Når operasjonen ergjennomført, treffer disse personene sinefamilier og alle sier at den som er blitt operert, er blitt helt fantastisk.

� Hva er din mening om operasjonersom skal rette opp utseendet til alminnelig utseende mennesker?


49

�

Sammendrag� Med ungdomskultur tenker vi på

en kultur skapt av og for unge mennesker.

� Egne ord og uttrykk har alltid værtviktige i ungdomskulturen.

� Grupper av ungdom lager sine egnekulturuttrykk.

� Klesmote kjennetegner ulike ungdomsgrupper.

� For sterkt fokus på kropp kan føretil spiseforstyrrelser.

� Det er viktig å ha en sunn kropp.

� Gjennom kosmetiske operasjonerønsker noen å forandre utseendet.

Oppgaver1a. Hva kjennetegner din egen

ungdomskultur?

b. Hvorfor tror du det er viktig forungdom å utvikle ord og uttrykkforeldregenerasjonen ikke kjenner?

c. Hvorfor tror du bildene av ungdomsom reklamerer for klær, er retusjert?

d. Hva er anoreksi?

2a. Hvordan passer du på at kroppendin er sunn?

b. Hvilke tilbud fins det for ungdompå hjemstedet ditt?

c. Hvilke tanker gjør du deg om megareksi og anoreksi når du serbildene på sidene 46 og 48?

3a. Undersøk hvor anorektikere ogmegarektikere kan få hjelp.

b. Finn forskjellige annonser der ungdom reklamerer for klær. Hvordan blir ungdommene fram-stilt? Hvilket ideal gjelder for ulike ungdomsgrupper?



Else Hagen: «Bilde i et lite liv»

Hva tror du er viktig i livet til jenta på bildet?


51

Nordahl Grieg

�

q

Hva mener du om sitatet av Nordahl Grieg?


drøfte verdivalg og aktuelle temaer som angår fredsarbeid og demokrati

Norge et godt land å bo iDe siste årene har FN kåret Norge til detbeste landet å bo i. Det betyr ikke at vi erdet lykkeligste folket i verden, eller at detikke fins utfordringer i Norge, men når det gjelder den grunnleggende trygghetenmennesker trenger, kommer Norge godt ut. Gjennom ulike velferdsordninger haralle i Norge krav på penger til mat og bolig,rett til utdanning og medisinsk hjelp hvisde trenger det. Om alle tilbud er gode nok,er en annen sak. Vi kan for eksempel lese iavisene om eldre som må ta sovemedisinerog legge seg tidlig på ettermiddagen fordikommunen ikke har penger til å ansettenok pleiere på aldershjem, eller om unge

som ikke får den psykiatriske behandlingende trenger fordi det ikke fins et behand-lingstilbud for dem der de bor. Likevel ersituasjonen for de aller fleste at grunnlageter lagt for å kunne leve et godt liv.

Noe av bakgrunnen for at Norge kom-mer så godt ut på denne målingen, er landets gode økonomi. Etter at Norge fantolje i Nordsjøen for flere tiår siden, harøkonomien i all hovedsak vært god. Mendet er ikke bare den gode økonomien i segselv som har vært viktig. Også fordelingenav de store ressursene har betydd mye. Det skyldes blant annet at det norske folklever i et demokrati.

Demokrati og fredsarbeidSkaper vi menneskeverd, skaper vi fred.


52

� Hva mener du om atNorge er et av de landene i verden der forskjellenpå rike og ikke-rike er minst?

Demokratisk styreformVi sier at Norge er et demokrati. Ordetdemo krati betyr folkestyre og kommer av de greske ordene demos, som betyr folk, og kratos, som betyr styre. Det vil si en styreform der flertallet har avgjø-rende innflytelse, men der også mindre -tallets interesser blir tatt hensyn til.

Et demokrati kjennetegnes ved at allemennesker, både kvinner og menn over en viss alder, har stemmerett. Det kaller vi allmenn stemmerett. For å sikre at min-dretallets interesser også blir tatt hensyn til, har vi organisasjons- og ytringsfrihet.Det betyr at menneskene kan danne orga -nisasjoner ut fra sine interesser, og de har rett til å si sin mening fritt. Det er også rettssikkerhet som sikrer at alle er like for loven og at menneskenes rettig-heter blir ivaretatt. Et viktig kjennetegn på demokratier som fungerer godt, er atFNs menneskerettighetserklæring er en del av lovverket i landet.

I enkelte andre land er diktatur styre -formen. Der er makten konsentrert til noen få personer. Der er det ikke ytrings -frihet, organisasjonsfrihet og frie valg.Mennesker som blir oppfattet som en trussel mot makthaverne, kan bli arrestertog torturert.

� Hva mener du om demokratiet i Norge?

Pressen den fjerde statsmaktI Norge sier vi at pressen eller mediene er den fjerde statsmakt. De tre andre er Stortinget, som lager lover, regjeringen som setter i verk det Stortinget har vedtatt,og domstolene som dømmer dem sombryter lovene. Pressen har en fri stilling og verner om ytringsfriheten. Den driverogså undersøkende journalistikk og av -slører ulike former for maktmisbruk. Slik

Jens Stoltenberg og Trond Giske. Hvordan syns du mediene behandler politikere?


53

kan pressen fremme alminnelige mennes-kers rettigheter hvis de blir oversett, eller i verre tilfeller direkte undertrykt. Gjennommediene kan også vanlige mennesker deltai ulike debatter om forhold i det norskesamfunnet, eller skrive leserinnlegg omting som opptar dem. Aftenposten har foreksempel en egen side, Si:d, der ungdomsender inn leserinnlegg.

� Hvorfor er en fri debatt en forutsetning for et demokrati?

Men kan vi si og skrive hva vi vil? I Norgeer det for eksempel ikke tillatt å kommemed hatefulle eller diskriminerende ut -talelser knyttet til hudfarge, nasjonal elleretnisk opprinnelse, religion eller livssyn,homofil legning, leveform eller oriente-ring. Også i arbeidslivet er det mange steder regler som begrenser hva de ansattehar lov til å si offentlig.

� Hva mener du om at det ikke er absolutt ytringsfrihet?

Mediene har stor makt. Derfor har de egneregler som er retningslinjer for hvordan de skal bruke makten sin. Disse reglene ernedfelt i redaktørenes «Vær varsom»-plakat. Mennesker som føler seg uthengt imediene, kan klage dette inn for Pressensfaglige utvalg. Utvalget behandler klager fra mennesker som mener mediene harbrutt reglene i «Vær varsom»-plakaten. Eteksempel er en kvinne som i et tv-programble navngitt som en som hadde kjørt over et menneske og ikke stoppet. Kvinnen blerenvasket av politiet. Tv-kanalen ble felt i Pressens faglige utvalg. Andre saker kandreie seg om kjente mennesker som det blir tatt bilder av i private sammenhengeruten at de vet det.

� Hva mener du om at medier tar bilder av kjente personer uten at de vet det?


54

De siste årene har det vært mye kritikk imediene av politikerne som er valgt til årepresentere befolkningen. Mange menerdet har eller er i ferd med å utvikle seg det vi kaller politikerforakt. Det vil si at viikke lenger har tillit til at politikerne fattervedtak som er til beste for befolkningen.Noe av bakgrunnen for denne utviklingen,kan skyldes at pressen som oftest kritisererdet politikere gjør og sjelden roser dem for arbeidet.

� Kan en utvikling der befolkningen får mindre tillit til politikerne, være en trussel mot demokratiet? Hva mener du om måten vi i Norge behandler politikere på?

Ungdom og demokratiI Norge er stemmerettsalderen 18 år. Alleover 18 år kan være med å velge represen-tanter til Stortinget, fylkeskommunen ogkommunen. Men det er ikke bare gjennomvalg at vi kan ha demokratisk innflytelse på de beslutningene som skal fattes.

� Hva mener du om dagens stemmerettsalder?

På skolen skal elevene ha innflytelse på sinegen situasjon og på hva de lærer. Gjennomsamtaler i klassen og elevrådet kan elevenefremme krav om at noe skal endres, eller de skal tas med på råd i saker som angårdem. Skolen er den viktigste arenaen for atungdom skal lære om demokrati og lærehvordan demokrati skal praktiseres. I eninternasjonal undersøkelse i 2002, somundersøkte ungdoms kunnskaper om og

ferdigheter i demokratiske avgjørelser, skåret Norge svært høyt. Men blir elevenehørt i viktige saker? Er det bare uviktigesaker elevene kan bestemme noe om?

� Hvordan er elevenes medbestemmelse på din skole?

I en lang rekke kommuner er det også opp-rettet egne ungdomsråd. Her kan repre -sentanter for ungdommen i kommunenkomme med sine meninger. Det er ung-dom som kjenner ungdommens behov, og politikerne får gode råd og innspill når de skal fatte sine vedtak.

� Hvorfor tror du mange unge sier de ikke er opptatt av politikk?

Demokratiets framtidEt demokrati er ikke noen fast og uforan-derlig. Det kan styrkes eller svekkes. Etdemokrati er i seg selv ikke noen garantimot et diktatur hvis det ikke blir utviklet.Hitler og nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland 1933 ved et valg. I dag er det mange diskusjoner om hvordandemokratiet kan gjøres bedre: Om hvor-dan folkevalgte organer skal styrke sitt innsyn og kontrollere at virksomheter gjør det de skal, og om hvordan vanligemenneskers innflytelse skal bli bedre i hverdagen.

� Hvor fornøyd er du med den innflytelsen du har på din hverdag?


Jarle Rosseland: «Livets tre». Hvorfor tror du kunstneren har kalt dette bildet for «Livets tre»?


56

Fredsarbeid I 2006 var det 31 væpnede konflikter i verden der regjeringen i landet var inn -blandet som en av de krigførende partene.De alvorligste konfliktene der flest men -nesker blir drept, foregår i Afghanistan,

Irak og Midtøsten. Det er ulike meningerom hvem som har rett og hvem som har feil og hvordan man skal få slutt på devæpnede konfliktene. Uansett hva manmener om konkrete konflikter, så er krigødeleggende. Mange mennesker blir drept,

Pablo Picasso: «Guernica». Hvorfor tror du dette bildet har blitt et klassisk bilde på krigens lidelser? Hva tror du blomsten midt i bildet symboliserer?


57

andre mister sine hjem, økonomi, veier,kraftstasjoner og vannforsyning blir øde -lagt og mennesker lever i frykt.

Tiåret 2000–2010 er FNs tiår for å utvikleen kultur for fred og ikkevold blant verdensbarn. Dette tiåret skal fokusere på å lære

barn og unge fredsforebyggende arbeid.Målet er gjennom utdanning å danne en ny visjon for fred ved å utvikle en kultur for fred blant annet ved å arbeide for enbærekraftig sosial og økonomisk utvikling. I fattige land med en skjev fordeling av rik-


58

dommen, vil det alltid være et grunnlag for væpnede konflikter. Først når økono-mien i landet blir bedre og fordelingen avgodene jevnere, vil grunnlaget for en varigfred bli lagt. Derfor er arbeidet for å styrkeøkonomien i den fattige delene av verden et viktig arbeid for fred. Men fredsarbeidhandler også mye om hvert enkelt mennes -ke. Vi kan drive fredsforbyggende arbeidved å arbeide med våre egne holdningersom forståelse, toleranse og solidaritet i forhold til andre mennesker og ved å delta i demokratiske prosesser i Norge.

� Hva mener du om at hvert enkelt menneske må arbeide med seg selv for at verden skal bli et fredelig sted å bo?

Vet du atI 2006 fikk Muhammad Yunus og Grameen Bank Nobels fredspris. De har hjulpet et stort antall kvinner ut av fattigdommen ved å tilby mikrokredittlån.

Nytter det?Kan vi bli kvitt krig når det er så mye urett-ferdighet i verden? Og kan vi bli kvitt urettferdighet når det er så mange somønsker makt? Dette er vanskelige spørsmålsom ikke er lette å finne svar på. Mangemennesker er med i frivillige fredsorgani-sasjoner fordi de tror det nytter. I Norge er 28 av disse organisasjonene samlet i Norges Fredsråd. Norges Fredsråd arbeiderfor en rettferdig verden hvor konflikter erhåndtert uten bruk av vold og våpen.

Norge har også som land vært aktive iulike fredsprosesser rundt om i verden for å finne løsninger på væpnede konflikter. FN er en organisasjon som arbeider for fred blant annet gjennom sine tusenårsmål.Gjennom arbeidet for en mer rettferdig verden, tror mange at fred er et gode ver-den kan oppnå.

� Hva tror du ungdom kan gjøre for å bidra til at det en gang skal bli fred i verden?


59

�

Sammendrag� Demokrati betyr folkestyre.

� FN har flere år på rad kåret Norgesom det beste landet å bo i.

� I Norge har alle rett til å få dekketsine grunnleggende behov.

� Elever har rett til medbestemmelseover arbeid og undervisning.

� Politikerforakt kan være en trusselmot demokratiet.

� 2000–2010 er FNs tiår for å utvikleen kultur for fred og ikkevold blantverdens barn.

� Bærekraftig sosial og økonomiskutvikling er viktig for at det skal bli fred.

� Norge er aktivt med i forskjelligefredsprosesser.

Oppgaver1a. Hva betyr ordet demokrati?

b. Hva er stemmerettsalderen i Norge?

c. Hvorfor kalles pressen den fjerdestatsmakt?

d. Hva er Norges Fredsråd?

2a. Hvorfor tror du arbeid mot fattig-dom også er fredsarbeid?

b. Lag en illustrasjon til FNs tiår for åutvikle en fredskultur blant barn og unge.

3a. Lag en oversikt over hvilke frivilligeorganisasjoner som fins på hjem -stedet ditt, og der ungdom kanvære medlemmer. Presenter en avdem for klassen.

b. Finn ut hva som står i pressens«Vær varsom»-plakat. Hvordan kan denne sikre at pressen ikke misbruker sin makt? Du får hjelp på nettsiden vår.

c. Finn ut bakgrunnen for bildet«Guernica» på side 56–57. Hvorfor laget Picasso bildet pådenne måten?



Reinli stavkirke i Sør-Aurdal, Oppland. Hvorfor tror du kirkene er en del av kulturarven i Norge?


Kulturarv


Norges riksvåpen er et eksempel på at kristendommen er endel av den norske kulturarven. Det brukes i mange offentligesammenhenger. Riksvåpenet er verdens eldste i sammenheng-ende bruk. Det stammer fra kong Eirik Magnusson i 1280.Løven er et symbol for styrke. Eksperter mener at løven ogsåkan være et bilde på Kristus, som i Bibelen er kalt «løven avJuda stamme». Kronen symboliserer makt. Den norske kon-gekronen er et verdighetstegn som hver konge har i lån fralandets «evige konge» Olav den hellige. Tradisjonen sier atOlav den hellige falt på Stiklestad med to øksehogg. Øksen bleetter dette helgenkongens og kirkens merke. Korset som tro-ner over kronen er kristendommens fremste symbol og siernoe om at Gud er overordnet kongenes makt. Symbolene iriksvåpenet kan altså sees på som verdslige maktsymboler ogsom symboler med et kristent budskap.


63

�

q


forklare hvordan kristendommen kan ha påvirket dagligdagse ord og uttrykk

En kildeKristendommen har vært en del av norskkultur i over 1000 år. Tradisjoner knyttet til Bibelen har vært med å forme den kul -turen vi er en del av i dag. Kulturen i Norgeer igjen påvirket av tradisjoner fra Europaog den vestlige verden der kristendommenhar stått sterkt i århundrer. I vår tid er sam-funnet preget av impulser fra ulike religio-ner og kulturer.

I dette kapitlet skal vi arbeide med noensider av kulturarven. Denne har vært på -virket av ulike elementer gjennom tidene. Vi skal arbeide med de sidene som er sær-lig knyttet til at kristendommen har vært en sentral påvirkningsfaktor.

Bank i bordet!Mange uttrykk som brukes i dagligtalen,har røtter i bibelske tradisjoner. Et av demer bank i bordet. Skikken med å banke i bordetnår man har sagt noe litt overmodig ellerdristig, er kjent i flere land. Det heter foreksempel på engelsk touch wood, på tysk Holzanfassen og på fransk touchez du bois. Opprin -nelig trodde folk at man kunne sikre segmot ulykker ved å røre ved en flis av Kristikors. Senere kunne det greie seg å røre vednoe som var inne i en kirke eller ei kirke-dør. Gjenstandene måtte være av tre slikJesu kors var. Handlingen var et symbol påat man søkte beskyttelse under korset.

Det er flere forklaringer til uttrykket åbanke i bordet. En av dem er at folk søktebeskyttelse ved å gripe fast i alteret elleralterbordet i kirken. Dette var av tre og bleregnet som det helligste i kirken. Det varblant annet fordi relikviene befant seg der.En relikvie er en del av en helgens lik ellereiendeler som man trodde hadde under -gjørende kraft. Det var mange kirker somhadde en treflis de mente stammet fra Jesukors som relikvie ved alteret.

Spor i språketHvilke ord og uttrykk med røtter i kristen-dommen kjenner du til?


64

To pinner i korsUttrykket å legge to pinner i kors for noeman ønsker seg, brukes i dagligtalen. Detkan også brukes når noe uventet skjer, foreksempel slik: «Hun fikk en god karakteruten å ha lagt to pinner i kors».

Det viktigste midlet for å avverge noevondt i vår kultur, har vært korstegnet. Fragammelt av skar kvinnene korset i brød -deigen før de satte den i ovnen. Folk tegnetogså kors over vuggen for å beskytte dennyfødte mot vonde makter. Mennesker harbåret kors som smykker. Mange korser segnår de skal gjøre vanskelige eller farligeoppgaver. Å korse seg betyr å tegne et korspå pannen eller brystet med hånden.

Uttrykket å krysse fingre stammer ogsåfra tanken om at korset beskytter. Når vikrysser fingrene, former disse et kors. Tan-ken er at dette skal hjelpe i en vanskeligsituasjon.

� I hvilke sammenhenger har du sett mennesker korse seg?

Per og PålMange navn har bakgrunn i bibelske perso-ner og i sentrale personer i kristendom-mens historie. Per og Pål er forkortelser forapostlene Peter og Paulus. Mange ganger er disse apostlene nevnt sammen. I katolsktradisjon har de en felles høytidsdag. Det er29. juni, og denne ble i norsk tradisjon kaltPetri og Pauli dag. I dagligtalen i dag er Perog Pål blitt et uttrykk for hvem som helst.

Judas var den disippelen som forrådteJesus før han ble korsfestet. I vårt språk eren judas uttrykk for en som er troløs ogsom svikter. Uttrykket en uriaspost beskri-ver en utsatt posisjon. Det skriver seg frafortellingen fra Det gamle testamente dersoldaten Uria ble satt på en farlig post i


65

krigen. Bakgrunnen var at kong David villeha kona hans. Uria falt, og David giftet segmed enka.

Goliat fortelles det om i Det gamle testa-mente. Han tilhørte et folk som stadig var i krig med israelittene. I en mektig rust-ning utfordret han en dag israelittene tilkamp. Den spede gjetergutten David tokopp kampen. Mot alle odds slo David kjem-pen Goliat med fem glatte steiner som han kastet med slynga si. I vårt språk er en Goliat uttrykk for en som har spesieltstor styrke eller makt. Uttrykket «David mot Goliat» blir også brukt for å si noe omet ujevnt styrkeforhold mellom to parter.Det blir for eksempel brukt når to fotballagfra forskjellige nivå møter hverandre.

� Hva mener du en uriaspost kan være i vår tid?

Sikkert som amen i kirkenI kirken blir amen brukt som en avslutningpå en bønn, og i kirken er bønn en viktigdel av det som skjer der. Uttrykket «Det erlike sikkert som amen i kirken» er en for-sikring om at noe faktisk er sikkert og sant.

Uttrykket «hun hadde englevakt» blirofte brukt om en farlig situasjon der men-nesker kom underlig godt fra det. Det kanfor eksempel bli brukt når en person nær-mest kommer uskadd fra en ulykke. Enengel er i Bibelen Guds sendebud. Englenehar blant annet i oppgave å passe på men-nesker. «Du er en engel» brukes når viønsker å si noe pent til et menneske somhar gjort oss godt.

Ordet «syndebukk» brukes om en per-son som alltid får skylda, blir hakket på eller mobbet. Uttrykket stammer fra Det

gamle testamente, der en bukk bar folketssynder ut i villmarken på den store forso-ningsdagen (3 Mos 16,22). Presten la alt det gale og vonde menneskene hadde gjort,på bukken og sendte den bort fra folket. Det var en symbolhandling som uttrykte atsynden var gjort opp og tilgitt, og mennes-kene kunne begynne fra nytt.

� I hvilke sammenhenger fins syndebukker i vår tid?

Vet du atHer er noen uttrykk som stammer fra Bibelen :

• Det fins ikke noe nytt under sola. (Fork 1,9)

• Ingen vannflom slokker kjærligheten. (Høys 8,7)

• Spis, drikk og vær glad! (Luk 12,19)

• Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt 6,34)

• For det hjertet er fullt av, det sier munnen. (Matt 12,34)

• For en arbeider er verd sin lønn. (Luk 10,7)

• Kast ikke perler til svin. (Matt 7,6)

• Selv når en ler, kan hjertet lide. (Ordsp 14,13)

• Bær hverandres byrder. (Gal 6,2)

• Gammel og mett av dager. (1 Mos 25,8)

• Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Luk 6,41)

• Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, å være avholdt er bedre enn sølv og gull. (Ordsp 22,1)

� I hvilke sammenhenger tror du disse uttrykkene brukes i dag?


Hva forbinder du med engler?


67

�

Sammendrag� Kristendommen har vært en del

av norsk kultur i over 1000 år.

� Norges riksvåpen har symbolermed røtter i kristendommen.

� Jesu kors er utgangspunkt foruttrykk som «bank i bordet» og«legge to pinner i kors».

� Uttrykk i forbindelse med urias-post, englevakt og syndebukk harrøtter i kristendommen.

Oppgaver1a. Forklar bakgrunnen for uttrykket

«bank i bordet».

b. Hva menes med en uriaspost?

c. Tegn riksvåpenet og forklar sym -bolikken.

2a. Lag en illustrasjon til en situasjonmed overskriften: «Hun hadde englevakt».

b. Lag et avisoppslag som har over-skriften: «David mot Goliat».

c. Fortell om en situasjon der det var en judas med.

3a. Gå sammen i grupper og beskriv ensituasjon fra skolehverdagen der deter en syndebukk. Drøft ulike avslut-ninger på fortellingen der synde-bukken får hjelp. Dramatiser.

b. Finn flere uttrykk med røtter i kristendommen.

c. Finn ulike navn med bakgrunn ikristendommen.

Du får hjelp til 3 B og C på nett-stedet vårt.




69

�

q

q


forklare hvordan sider ved kristendommen kan ha satt spor i litteraturenforklare hvordan noen filmer kanha røtter i bibelske tanker

Bibelen og litteraturDet er skrevet mye litteratur som har direk-te tilknytning til Bibelen. Det kan være ulike tolkninger av innholdet og om tidenBibelen ble til i. Det er skrevet en rekkebøker om bibelske fortellinger og personerfor forskjellige aldersgrupper. Det kan foreksempel være bildebøker om skapelsen og romaner med utgangspunkt i bibelskepersoner, som Rut og Ester. Bønnebøker og andaktsbøker er direkte inspirert av inn-holdet i Bibelen.

Bibelen har inspirert ulike forfattere til å skrive litteratur. Det kan være ved å av -speile temaer og problemstillinger som er sentrale i Bibelen. Kampen mellom detgode og det onde er et eksempel på det.Ulike sjangere som sanger, viser, salmer,

dikt, fortellinger, eventyr, legender, novel-ler og romaner kan være inspirert av tradi-sjoner knyttet til Bibelen.

Vet du atEn legende er en fortelling om en helgen. En helgen er en hellig person som på en spesiell måte har pekt på Gud i livet sitt. En legende kan være knyttet til minnet omhelgenen. Fortellingen har noe faktastoff og kan i tillegg være fantasifulle. Opprinneligble slike fortellinger lest opp ved gudstje -nesten eller messen på helgenens minne-dag i katolske kirker.

Jesusbarnet og edderkoppenFortellingen om Jesusbarnet og edder -koppen er et eksempel på en legende. Den handler om da Josef og Maria med den nyfødte gutten måtte flykte til Egypt.Kong Herodes ville slå i hjel alle gutte-barn i Betlehem fordi han var redd for en konkurrent til tronen. Slik forsetterlegenden:

Så en dag under reisen måtte Josef ogMaria skjule seg i en hule i berget, for

Bøker og filmHvilke bøker og filmer vet du om som kan være inspirert av kristendommen?


70

Glassmaleri av St. Olav i Träkumla kirke påGotland. Olav var den viktigste nordiske hel-genen gjennom hele høymiddelalderen. Hvatror du jordkloden med kors på i hånden tilOlav symboliserer? Hva kan øksa være etsymbol på? Hvorfor tror du Olav har glorie?

soldatene var like etter dem. To av knek-tene kom helt bort til hulen, men da dedrev og lette mellom buskene, dalte enedderkopp ned fra en gren og begynte å spinne et nett foran inngangen. Dentrakk tråd etter tråd så dyktig og fort at da mennene kom helt fram til hulen, var åpningen dekket av en finmasketspindelvev som glitret i sollyset. Og såstor og vakker en vev var aldri sett før, og både renning og veft var av finestesølvtråd.

«Kan hende de skjuler seg i hulen,» sa den ene knekten og ville gå inn.

«Du ser vel at det er spindelvev foranåpningen,» sa den andre.

«Dit inn kan de ikke komme uten årive i stykker veven.»

Så snudde de og vendte tilbake til deandre like tomhendte som de kom.

Men da Josef ville trekke eselet ut avhulen, ba Maria ham om å vente, og så løste hun veven og nøstet tråden oppmed lette fingrer. Så kunne de kommevidere uten å rive noe i stykker.

Edderkoppen hang i tråden sin og så Jesusbarnet som hvilte på armen tilMaria. Barnet løftet hånden og tegnetmed fingeren et kors på ryggen til vev-kjerringa, og så dro de videre.

Men fra den dag av spinner edder -koppen bare i godvær, for da minnes den barnet som den en gang berget. Ogpå ryggen lyser korset den dag i dag, og derfor blir den kalt korsedderkopp.Fra «Barnets Legender» gjenfortalt av Leif Wærenskjold

Vet du atKorsedderkopp er en vanlig edderkopp iNorge. Den er 7–18 mm lang og har en kors-figur av hvite flekker på bakkroppen. Fang -nettet har form som et hjul med eiker.

Helgener og legenderMange legender er knyttet til Maria, Jesumor. Hun fikk en sterk posisjon i folke -religiøsiteten. Hun ble framstilt som kvin-nenes beskytter, de fødendes hjelper ogbarnas trøster.

Olav den hellige er Norges nasjonal -helgen. Han falt på Stiklestad i 1030. Ifølgetradisjonen er Nidarosdomen i Trondheimbygd på det stedet der liket hans var gravdned i sanden. Like ved alteret sprang detfram en kilde som ble kalt Olavsbrønnen.


71

Tusener av pilegrimer kom til Nidaros for å drikke av kilden og bli helbredet fra syk-dommer. Det fins også andre olavskilder fra den tiden Olav red rundt i landet. Det ermange legender knyttet til Olav den hellige.

� Hvorfor tror du det fins mange legender om Maria og Olav den hellige?

Folkediktning og eventyrNoe av folkediktningen er preget av kris-ten tankegang. I folkevisa «Olav og Kari»tok Jomfru Maria imot Kari ved himmel -rikets port etter at hun ble slått i hjel avmannen sin. I noen eventyr fortelles det at folk kunne verge seg mot troll og hulderved å si Jesu navn eller slå korsets tegn.Noen la salmeboka eller Bibelen i vuggentil nyfødte for å verne den lille mot syk-dom og onde makter.

Mange eventyr handler om kampenmellom godt og ondt der en helt står i detgodes tjeneste. Ofte står det gode på desvake og fattiges side. Den som blir sett ned på, får det ofte godt til slutt. Den litthjelpeløse askeladden er for eksempel munter og hjelpsom og blir den somvinner prinsessen. Mobbeofferet Askepottvinner også til slutt prinsen.

� Hvilke eventyr kjenner du til der det er en kamp mellom det gode og det onde?

En bred kulturstrømDorothe Engelbretsdotter levde på 1600 -tallet og var en av de første kvinnelige for-fatterne i Norge. Hun var også den førstesom fikk diktergasje i landet. Det skjeddeved at kongen innvilget henne fullt skatte-fritak. Hun hadde et stort navn i samtidenog skrev blant annet mange salmer.

Samtidig med henne levde dikterprestenPetter Dass. Med humor og fantasi skildrethan blant annet den storslåtte nordnorskenaturen gjennom dikterverket «Nordlandstrompet». I diktet går gudsfrykt og folkelig-het hånd i hånd. Han ville at folk skulle læreom moral og kristendom gjennom å synge.Derfor diktet han sentrale kristne sannheterpå vers og er kjent som en stor salmedikter.

Forfatteren Henrik Wergeland levde på1800 -tallet. Han var utdannet teolog, menhadde aldri noe presteembete. Noen gangervikarierte han for faren, som var prest. Dadiktet han ofte salmer som ble brukt i guds-tjenesten. Bibelen var viktig for Wergeland,den ga dybde og tyngde til diktningenhans. Hovedverket «Skabelsen, Mennesketog Messias» regnes som det største bibel-diktet i norsk litteratur. I et frodig og lyriskspråk skildrer han verdens skapelse, men-neskenes historie og Jesu liv.

Ibsen og Bjørnson«Jeg læser ikke andet enn Bibelen – den erkraftig og sterk,» skrev Ibsen til Bjørnson i 1865. Henrik Ibsen bodde da i Roma ogarbeidet med «Brand». Diktverket handlerom presten Brand som står steilt på det han mener er hans kristne plikt og kall. Detender med at han ensom og forlatt av allegår til grunne fordi han ikke forsto at Gud


Fra teateroppsetningen av Henrik Ibsens Brand i Fjæreheia i Grimstad, 2006


73

også er kjærlighet. Etter dette skrev Ibsen«Peer Gynt». Peer er Brands motsetning.Han fabler og fusker seg fram i livet, påflukt fra seg selv og sitt innerste kall. Menhan favnes til slutt inn av den trofaste Sol-veigs kjærlighet. Det kan være et bilde på den guddommelige kjærlighet der til -givelsen ikke har noen grenser. Flere avIbsens dramaer har tanker og bilder fraBibelen. I det siste diktverket hans «Når vidøde vågner», er sluttreplikken på latin:«Pax vobiscum!» Det er Jesu hilsen til disi-plene da han oppsøkte dem etter oppstan-delsen: «Fred være med dere!» (Joh 20,19)Denne hilsenen brukes i dag i forbindelsemed nattverdfeiringen i kirken.

Bjørnstjerne Bjørnson var prestesønn oghadde tidlig en kjærlighet til og ærbødig-het for Bibelen. Det kommer for eksempelfram i bondefortellingene «En glad gutt»og «Synnøve Solbakken». Senere i livet bleBjørnson kritisk til sider ved kristendom-men. Hans mest kjente novelle er «Fade-ren», som blir regnet som en mønster -novelle i norsk litteratur. Her møter vi denrike bonden Tord Øverås som har en enestesønn. Han oppsøker presten i bygda etterhvert som han skal ha sønnen døpt, konfir-mert og gift. Novellen får en dramatisk vending da gutten druknet på vei til bryl-lupsforberedelsene. Storbonden var opp-tatt av penger og prestisje, men erfarte atdet ikke var mulig å kjøpe seg til lykke. Sønnen blir først til velsignelse etter sindød, da faren hadde solgt gården for å taseg til «noe bedre».Tittelen «Faderen» kan symbolisere både storbonden, prestenog Gud.

Sigrid UndsetSigrid Undset levde på 1800–1900 -tallet.Hennes mest kjente verk er Kristin Lavrans -datter, en trilogi som består av bøkene Kransen, Husfrue og Korset. Det er et storverk i norsk litteratur og var trolig hovedgrun-nen til at Undset fikk nobelprisen i littera-tur i 1928. I 1996 var Liv Ullmann regissørpå en film med utgangspunkt i Kransen.

Bøkene handler om den vakre og egen -rådige Kristin fra hun var ei lita jente tilhun som gammel ligger syk under svarte-dauden på 1300 -tallet. Kristin var som ganske ung lovet bort til Simon Darre, sønn av en storbonde. Men så ble Kristinlidenskapelig forelsket i den kjekke, menupålitelige Erlend Nikulaussøn. Kristinhadde et nært og inderlig forhold til farensin, men det ble en trassig kamp mellomdem da faren først nektet å godta Erlendsom svigersønn. Kristin fikk en sønn ethalvt år etter at hun giftet seg med Erlend.Hun følte at hun hadde trasset seg til ekte-skapet, syndet mot Gud, sviktet faren og ætten. Hun skriftet for presten, tok sinnyfødte sønn med seg og gikk barbeint til kirken i Nidaros for å få tilgivelse.

Et sentralt tema i bøkene til Undset erkampen mellom menneskenes egenvilje

Kristin og Erlend i filmen om Kristin Lavransdatter


74

og Guds vilje. Forfatteren skildrer bådeetiske og religiøse brytninger i mennes-kene. Kirken i landet var på Kristin Lavrans-datters tid katolsk, og troen på Gud pregetmenneskenes liv. Trilogien slutter med å skildre hvordan Kristin ofret seg for åhjelpe dem som var rammet av svartedau-den. På den måten gjorde hun opp medGud og mennesker for det gale hun haddegjort i livet sitt.

Arnulf ØverlandArnulf Øverland er først og fremst kjentsom lyriker og levde i første halvdel av1900 -tallet. Han regnes som ateist. Det kom blant annet til uttrykk i foredraget i1933 «Kristendommen – den tiende lande-plage». Der angrep han kristendommen og plassen den hadde i samfunnet. Likevelbrukte Øverland ofte bibelske motiver, bilder og allusjoner i diktningen sin.Bibelsk tankegang var kjent for folk flest, og det utnyttet han som virkemiddel i det han skrev.

Et av Øverlands mest kjente dikt ble skrevet i 1937 og heter «Du må ikke sove».Diktet advarer mot grusomheten han tenkteen kommende verdenskrig ville føre medseg. Han oppfordret til å ta ansvar, viseengasjement og ikke unnskylde seg. Hansier om fiendene: «Tilgi dem ikke; de vethva de gjør!» Her spiller forfatteren på et kjent ord i Bibelen. Da Jesus hang på korset, ba han for fiendene, men han baslik: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34)

� Hva mener du om uttalelsene til Øverland og Jesus om forholdet til fiendene?

«Du ska få en dag i mårå»Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,med blanke ark og fargestifter tel,og da kæin du rette opp att æille feil ifrå i går,og da får du det så godt i mårå kveld.Og om du itte greie det og æilt er like trist,så ska du høre suset over furua som sist,du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,og med blanke ark og fargestifter tel.

� Hvilke likhetstrekk kan det være mellom budskapet i denne visa og tanker i kristendommen?

Borghild Rud: Illustrasjon til «Julekvelds-visa» av Alf Prøysen.


75

«Du ska få en dag i mårå» er en av Alf Prøysens kjente viser. Den handler om nyemuligheter og å begynne forfra. Dette har paralleller til Bibelens tanke om nåde,tilgivelse og nye muligheter.

Prøysen skrev om hverdagsmennesker på en nær, lett og munter måte. Det handletom blåklokker, brennesler, småkårsfolk ogVår Herre. Han diktet småstubber, eventyr,noveller og viser. Han formidlet verdier ogholdninger som er allmenne, og noen avtankene hans er sentrale i kristen tenking.Gjennom den kjente «Julekveldsvisa» harPrøysen plassert Bibelens juleevangelium

midt inn i en norsk virkelighet. Den hand-ler om å vaske gulvet, bære ved og ruggelillebrors vugge samtidig som julestjernaover jordmor Matjas hus viser veien til denlille, reine gutten i krybba.

Astrid LindgrenAstrid Lindgren var en svensk forfatter, men bøkene hennes er oversatt til mangespråk og er blitt en del av den norske kul-turarven. Forfatteren formidler allmenne og moralske verdier i fantasiens form. Noen av temaene i bøkene har kristendom-men som bakteppe.

Boka Brødrene Løvehjerte fra 1974 handlerom døden. Forfatteren fører leseren inn i et fantasilandskap. I boka er kampenmellom det onde og det gode satt på spis-sen. De to brødrene unnslipper det ondeved å dø. Boka skildrer kjærlighet og leng-sel. Gjennom myter og fantasi skapes enfølelse av tro og håp. Livet er forstått som en episode på veien mot døden som er enbefrielse inn til en ny virkelighet.

Harry PotterI bøkene om Harry Potter er også kampenmellom det onde og det gode sentral.Joanne Rowlings bøker om Harry Potter er oversatt til over 30 språk og lest over hele verden. Den onde Voldemort har dreptalle i Harry Potters familie, bare Harry slapp unna. Voldemort gir ikke opp håpetom å drepe Harry også som vokser opp hos den slemme tante Petunia. Da Harry ble 11 år, viste det seg at han egentlig var en trollmann. Han blir tatt opp ved GalvortHøyere Skole for Hekseri og Trolldom ogmystiske ting begynner å skje. Virkelighet,


76

Edvard Munch: «Golgata»

Dette maleriet er et av krusifiksene i Ærlighetsminuttetav Bjørn Sortland. Se side 78.

Hva forteller menneskenes kroppsspråk? Hva kan fargene symbolisere?

Hvordan understreker naturen hovedmotivet i bildet? Hvilket budskap tror du kunstneren vil

formidle med maleriet?


77

fantasi, spenning og humor er virkemidler i bøkene. Harry er helten som kjemper forsannheten og hjelper folk i vanskeligheter.Det er også laget filmer av Harry Potterbøkene.

Vet du atHos tante Petunia bodde Harry Potter i et kott under trappa. Sønnen i huset hadde to rom, ett til å sove i og ett til å ha lekene sine i.

� Hvilke bøker kjenner du til som handler om urettferdighet?

Jostein GaarderJostein Gaarder er en kjent nålevende for -fatter. Hans berømte bok «Sofies verden»fra 1991 er en roman om filosofiens histo-rie. Den er oversatt til mange språk, og deter laget både musikal, teaterstykke og filmav boka. «Julemysteriet» fra 1992 er en for-telling om en merkelig, bortgjemt juleka-lender Joakim finner i en bokhandel. Bokahandler blant annet om et underlig reise-følge som ender i stallen i Betlehem på jule-natta, samtidig sitter mennesker med ulikehistorier rundt julemiddagen hos Joakim.

«I et speil i en gåte» er tittelen på en av Gaarders bøker. Tittelen på boka er etsitat fra et av Paulusbrevene i Det nye testa-mente. Boka handler om den dødssykejenta Cecilie som en dag får besøk av enge-len Ariel. Disse utvikler et varmt og nærtvennskap. Cecilie forsøker å få Ariel til årøpe noen av de himmelske hemmelig -hetene, og Ariel vil ha Cecilie til å fortelleom hvordan det er å være et menneske avkjøtt og blod.

� Tenk deg at du møtte en engel. Hva ville du spurt engelen om?

Da Vinci-kodenDan Browns bok Da Vinci-koden kom ut pånorsk i 2004. Boka har vært den størstebestselgeren gjennom tidene verden over.Den er oversatt til 40 språk, i 2006 solgtden i 340 000 eksemplarer her i landet.Boka er en spenningsroman som bygger på at Jesus skulle ha giftet seg med MariaMagdalena og fått et barn med henne.Denne slekten ble ført videre igjennommerovinger-dynastiet i Frankrike. Tittelenhenspiller på at noen av løsningene påbokas gåter ligger i maleren Da Vincis verker. Det gjelder både Mona Lisas gåte-fulle smil og det kjente maleriet av Jesus og disiplene der de sitter til bords og natt-verden blir innstiftet. Noen mener at disip-pelen på Jesu høyre side egentlig kan væreMaria Magdalena.

Bokas innhold er sterkt kritisert. Det erblant annet fordi den bygger på en forut -setning om at Jesus giftet seg med MariaMagdalena, noe som teologer og forskeremener faktisk ikke fant sted. Flere andremomenter i boka er i strid med det forskeremener kan være historisk holdbart. Forfat-teren Dan Brown karakteriserer seg selvsom en engasjert kristen.

I 2006 er det premiere på den filmati-serte utgaven av boka. Denne er også sværtomdiskutert blant annet fordi to forfattereav boka «Hellig blod, hellig gral» menerBrown har skrevet et plagiat, at han har stjålet ideen i deres bok.


78

ÆrlighetsminuttetRomanen Ærlighetsminuttet er en ungdoms -roman om kunst, tro, håp og kjærlighet.Den handler om Frida som får vite at hunlider av en alvorlig øyesykdom som kangjøre henne blind. Da bestemmer hun segfor å flykte fra alt, fra skolen, vennene ogfra faren som ikke svarer på mobiltelefo-nen. Hun låner penger av moras konto uten at mora vet det, kjøper interrailbillettog reiser på måfå til Italia alene. Frida vil se det vakreste i verden før det er for sent. I Firenze møter hun kunstnerden Jakob.Han reiser for å se trettitre krusifikser, malerier av Jesus på korset. Litt motvillig tar Jakob henne med på en reise i kunstensverden. De utvikler et nært forhold, ogJakob lærer Frida å se med nye øyne påkunsten, på seg selv og på reisevennen.Ærlighetsminuttet kom ut i 2005 og er skrevetav forfatteren Bjørn Sortland. Han har skrevet bøker for barn, ungdom og voksne.

Bøkene hans er oversatt til mange språk og han har fått flere norske og internasjo-nale priser.

Vet du atFrida har noe hun kaller ærlighetsminuttet.Hun mener det ikke går an å gå rundt å væreærlig hele tiden. Vi lyver stadig, mener hun. Vi lyver om lekser, hva vi spiser, hvor vi er oghvem vi er sammen med. Vi lyver for oss selv og for andre. Men av og til prøver Frida å være bare ærlig og si det som er helt sant i ett helt minutt. I slike ærlighetsminutt fortel-ler Frida noen av sine innerste, ærlige tankerom seg selv, om vennene, om skolen og omforeldrene. Noen ganger skriver hun dem ned i dagboka.

� I hvilke sammenhenger mener du det kan være lett å lyve, og når kan det være enkelt å snakke bare sant?


79

Fra filmen Prinsen av Egypt

Flere filmerDen første offentlige filmvisningen i ver-den var i Paris i 1895. I Norge ble den første filmen vist året etter. I filmer er dethentet mye stoff fra Bibelen. Det er ogsålaget filmer med temaer som er inspirert av bibelske tanker, som for eksempel KristinLavransdatter.

Den første store bibelfilmen var Kongeneskonge fra 1927 som handler om Jesu liv. Deter laget filmer om ulike personer i Bibelen,som Moses, Abraham, Rut og Paulus. Det er også laget film om hvordan Bibelen bletil, og om temaer fra Bibelen, som skapel -sen, de ti bud og Noah og storflommen.Filmene Matteusevangeliet og Jesus fra Nasaret erogså eksempler på bibelfilmer. I 1970 skrevAndrew Lloyd Webber rockemusikalen JesusChrist Superstar. Tim Rice skrev tekstene somtar utgangspunkt i evangelienes beskrivelseav Jesus. Det er også laget en filmversjon av denne musikalen. Filmen Prinsen av Egypt

handler om Moses og hans liv ved faraosslott og som israelsfolkets befrier fra slave-kårene i Egypt. Den kom i 1998 og ble en av tidenes store tegnefilmer.

Ringenes HerreFilmene Ringenes Herre er basert på bøkerskrevet av den britiske forfatteren Tolkien.Han var professor ved universitetet i Ox -ford, og var opptatt av historie, eventyr ogmyter. Bøkene og filmene har oppnådd stor popularitet. Forfatteren har skrevet trebøker i serien. Filmene er en storsatsingmed mange effekter og storslagne scener.De framstiller en fantasiverden med men-nesker, alver, dverger, troll, magi og overna-turlige fenomener. Det er en overveldendeog omfattende historie i en eventyrverdenskapt med nøyaktighet ned til minste detalj.«Ringenes Herre» handler på mange måterom hvordan man drar fra det trygge og


80

velkjente, ut i den vide verden med storefristelser og farer.

Fortellingene har paralleller til Bibelenved at kampen mellom det gode og detonde er tema. Filmen viser hvilke grusom -me krefter det ligger i ondskapen. Drøm-meren og eventyreren Frodo er helten og hovedpersonen. Han er utpekt til å øde-legge ringen, knekke det ondes makt og redde Midgard, som er menneskenesverden.

� Hvorfor tror du filmer som framstiller en magisk fantasiverden, er populære?

Drømmen om NarniaI 1950-årene skrev den engelske forfatterenC.S. Lewis sju bøker om Narnia. Bøkene er oversatt til mange språk. De er blitt klas-sikere og gitt ut i flere nye opplag. I Norgehar fortellingene vært vist som tv-serie. I2002 ble «Drømmen om Narnia» satt oppsom teaterstykke. I 2005 ble det laget filmut fra Narnia-bøkene: «Løven, heksa ogklesskapet».

Disneyfilmen om Narnia er en spen-nende fantasifilm. Den inneholder bådedramatikk, humor og magi. Barn fra vår egen verden blir gjennom et kles-skap ført til et sted bortenfor vårt univers,Narnia. Der møter de den onde heksa Hvitog den mektige løven Aslan som blåser liv i eventyrverdenen Narnia. Der fins detfabelvesener, snakkende dyr, kjemper ogdverger. Landskapet er iskaldt, den ondeheksa Hvit er blek om nebbet, men med enblendende kraft. Hun gjør sine uvenner

om til stein. Aslan er dyrenes konge ogbruker sin trolldom i kampen for det gode.

Bøkene og filmen har flere hentydningertil evangeliene og Jesus slik vi kan lese omdette i Det nye testamente. Den mektigeløven Aslan er mild samtidig som han ersterk og kraftfull. Han er filmens Kristus-skikkelse og ofrer seg for at forræderen skal gå fri. Forræderen er gutten Edmundsom svikter sin bror og søster og lar segselge til heksa Hvit for en boks gelétopper.«Hele historien handler om Kristus», harforfatteren Lewis selv skrevet i et brev.


81

�

Sammendrag� Noen legender og eventyr har røtter i

tankegang fra kristendommen.

� Dorothe Engelbretsdatter, PetterDass, Henrik Wergeland, HenrikIbsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset, Arnulf Øverland, Alf Prøysen og Jostein Gaarder er eksempler på norske forfatteresom bruker temaer fra bibelsk tankegang.

� Ringenes Herre og Narnia-bøkene ereksempler på litteratur med elementer fra kristen tradisjon.

Oppgaver1a. Hva er en legende?

b. Fortell om Kristin Lavransdatter.

c. Hva er det i Narnia-bøkene som kanha med bibelske tanker å gjøre?

2a. Skriv et referat fra legenden «Jesusog edderkoppen». Lag en illustra-sjon som passer til innholdet.

b. Fortell om noe av Alf Prøysens diktning som er inspirert av kristen-dommen. Illustrer gjerne til.

c. Les om Ærlighetsminuttet. Skriv en dagbokside der du forteller ærligom deg selv. Fortell om dine godeegenskaper og om noe du kan blibedre på.

3a. Lag en anmeldelse av en bok ellerfilm om Harry Potter.

b. Fortell om litteratur der kampenmellom det onde og det gode ersentral.

c. Gå på biblioteket og finn litteratursom er inspirert av kristendommen.



Carlos Taborda Vlame Frey: «Fire engler spiller instrumenter»


83

�

q


forklare hvordan kristen tradisjon kan ha inspirert musikk

Kristendommen har vært en kilde i ut -viklingen av musikkhistorien. PersonenJesus har inspirert mange store komponis-ter og musikere, både innenfor klassiskmusikk og i populærmusikk. I dette kapit -let skal vi gi noen eksempler på dette.

Musikk i Det gamle testamenteI Det gamle testamente kan vi lese om at det var musikk, sang og dans ved guds -tjenesten i tempelet i Jerusalem. Det blebrukt instrumenter som harpe, sitar, fløyte,trompet, trommer og cymbaler. Det varogså både solosang og korsang. Noen avtekstene som ble sunget, kan vi finne i Salmenes bok i Bibelen. Der er lovsanger,klagesanger og sanger israelittene bruktemens de var på reise til høytidene ved tempelet i Jerusalem.

� Hvorfor tror du musikk, sang og dans er viktig for mennesker i ulike kulturer og tradisjoner?

Den gregorianske tradisjonenDe første kristne sang salmer og lovsangernår de kom sammen til gudstjeneste. Detvar ofte en enkel og stillferdig sang utenmusikk til. Sangen skulle opphøye Gud ogstyrke troen deres. Slik ble den gregorianskesangen etter hvert til. Denne sangen har fått navn etter pave Gregor den store somvar pave på 600-tallet.

Pave Gregor den store tok initiativ til å samle sanger til bruk i gudstjenesten. De som han godtok, ble skrevet ned i enbok. Denne boka ble ifølge et sagn lenketfast til alteret i Peterskirken i Roma. Gregor startet også den første musikkskolefor kirkemusikere og prester. Etter dennepaven blir den katolske kirkesangen kalt den gregorianske sang. Det er en enstem-mig korsang som blir brukt under guds -tjenesten.

Jesus i musikkenHvilken musikk og hvilke sanger kjenner du til som kan ha bakgrunn i kristendommen?


Haydn Corner: «Johann Sebastian Bach med paradisfugler»


85

Vet du atPaulus var urkirkens største misjonær. På sin reise rundt i Romerriket, ble han både arrestert, pisket og satt i fengsel. Det nye testamente forteller at en gang han var arrestert i Filippi, sang han lovsanger for sine medfanger midt på natten.

Kirken var motorenGregoriansk sang regnes som selve ur -formen som annen musikk har utviklet seg fra i den vestlige musikktradisjon.Denne tradisjonen la også grunnlaget forvårt notesystem. Gradvis ble den enstem-mige gregorianske sangen til sang medflere stemmer og med ulike instrumenter.Det var lenge kirken som var motoren idenne utviklingen. Til å begynne med bledet sunget på latin, som var språket messeneller gudstjeneste foregikk på. Etter hvertsang man på morsmålet med tekster ogmelodier som appellerte til folk flest.

Johann Sebastian BachJohann Sebastian Bach levde i Tyskland på 1700 -tallet. Han var en tid organist iThomaskirken i Leipzig. Elevene hans sangved hver gudstjeneste. Bach skrev all musik-ken selv. I flere år laget han en ny kantate til hver søndag som kor og musikere fram-førte. En kantate er et stort verk som erskrevet for kor og orkester. Bach har skrevetover 200 kantater. Til gudstjenester i påskenskrev han pasjoner. Det er musikkverk somforteller Jesu lidelseshistorie. Matteuspasjo-nen og Johannespasjonen er to kjente verkav Bach. Han regnes som en av de størsteformidlere av evangeliet om Jesus Kristus i musikkens verden.

Vet du atBach skrev alltid «S.D.G.» under sine kom -posisjoner når de var ferdig skrevet. Forkor-telsen står for «Soli Deo Gloria» eller «Gudalene skal ha æren». I Bachs personlige liv var troen på Jesus drivkraften i arbeidet. I Detnye testamente forteller de fire evangelieneom Jesu liv, død og oppstandelse. Bachs sær-egne evne til å illustrere evangeliets budskapgjennom sine komposisjoner gjør at han blekalt den femte evangelist.

Händels MessiasGeorg Friedrich Händel regnes som Englands nasjonalkomponist og levde ogsåpå 1700 -tallet. Hans mest kjente verk er«Messias». «I did think I did see all heavenbefore me, and the great God himself!»,sa Händel da han hadde fullført verket. Davar han blek, tårene rant, og han hadde enspesiell glød i kinnene, forteller tjenerensom ga han mat. Han hadde arbeidet medverket sammenhengende i 24 dager, spistelite, sovet lite og arbeidet intenst. Det ble et mesterverk på 260 sider med noter, ogdet tar nærmere tre timer å framføre det.Verket handler om Jesus Frelseren som skalkomme, Jesu lidelseshistorie, den opp-standne Kristus og det evige liv. «Messias»er et av musikkhistoriens mest framførteverk, og inneholder blant annet det kjente«Hallelujakoret».

Vet du atEn gang «Messias» ble framført i London var kong Georg II til stede. Dypt grepet av det mektige «Hallelujakoret» reiste kongen seg spontant under framførelsen. De femtenhundre andre tilhørerne i salenfulgte kongens eksempel. Siden har det vært tradisjon i England at tilhørerne stårunder framførelsen av «Hallelujakoret».


86

Tre genierHayden, Mozart og Beethoven levde på1700–1800 -tallet. I musikkhistorien be -tegnes de som wienerklassikere. En del av arbeidet deres er knyttet til den kjentebyen Wien. De komponerte musikk av ulike sjangere, men også kjent kirkemusikk.Hayden opplevde suksess mens han levde.Kjente verk er «Skapelsen» og «Die SibenWorte» bygget på Jesu sju ord på korset. I perioder begynte han dagen med en bønnestund før han satte seg til klaveret for å lete etter musikalske motiver å kom-ponere over.

Mozart ble regnet som et vidunderbarnog holdt konserter fra han var ni år. Da hanvar 12 år, hadde han komponert sitt førsteverk. Musikkverket «Rekviem» er blanthans kjente verk. Beethoven er kjent for sittvoldsomme temperament, og han var svært dyktig til å improvisere ved flygelet.Han komponerte flere kjente musikkverk.

Negro spiritualsPå 1800 -tallet ble mange mennesker iAfrika fanget av slavehandlere og ført tilAmerika der de ble tvunget til å arbeidesom salver. De skapte en sangtradisjon som ble kalt negro spirituals. Sangene hartradisjoner fra afrikanske stammekulturerog fra europeiske tradisjoner. Med røtter i negro spirituals utvikles etter hvert ulikemusikksjangere, som blues, jazz, gospel,rock ‘n’ roll, soul og pop. Negro spiritualavspeiler slavenes vanskelige forhold medhåp om et bedre liv etter døden. Noen avdisse sangene er blitt sunget både i og uten-for kirken verden over siden den tid. Her er et eksempel:

Nobody knows the trouble I’ve seen,nobody knows but Jesus.Nobody knows the trouble I’ve seen.Glory hallelujah!

Sometimes I’m up, sometimes I’m down, oh yes, Lord.

Sometimes I’m almost to the ground, oh, yes, Lord

Gospelsangere i Jackson, Mississippi, USA


87

Although you see me goin’long so, oh yes LordI have my troubles here below, oh yes, Lord

I never shall forget the day, oh yes Lord.When Jesus washed my sins away, oh yes, Lord

(«Syng livet. Allsang for hele Norge» utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1993, nr. 152)

� I hvilke sammenhenger tror du denne sangen blir sunget?


88

The KingElvis Aaron Presley vokste opp som ene-barn i beskjedne kår. Han ble oppdaget som sanger da han gjorde et privat plate-opptak som han skulle overraske sin mormed. Han har sunget ulike sjangere, be -gynte som countrysanger og ble fremstefrontfigur i den musikalske stilen rock ‘n’roll. Elvis vokste opp i en kristen familie i sørstatene, og i sin ungdom gikk han i kirken hver søndag. Den gospelmusikkenhan møtte der, var hele tiden en del av Elvis’ musikalske liv. Han sang sanger som«Peace in the Valley», «His hand in mine»og «How Great Thou Art».

Rock og gospelDe første artistene som så rocken som enmåte å formidle kristendommen på, kom i 1970-årene. Det var artister som LarryNorman, Barry Moguire og grupper som2nd Chapter of Acts og Petra. Petra har solgt flere plater enn de fleste innenfordenne sjangeren. Gruppa spiller på storekonserter og på gudstjenester. DC Talk var kristenpopens bestselger i flere år og er særlig kjent for albumet «Jesus Freak».Mary Mary er et søskenpar fra USA som slo gjennom med «Shackles». De har ogsåinnslag av rapp i noen av låtene sine.

I 1970 arrangerte Edwin Hawkins spiri-tualen «Oh happy day» på en ny måte.Denne ble en stor hit. I Norge er sangenogså kjent gjennom Oslo Gospel Choirstolkning av denne. Andraé Crouch fra LosAngeles har sunget sanger som har tradi -sjoner både fra Beatles og spirituals. Hanhar hatt stor betydning for utviklingen av gospelstilen i Norge. Crouch er kalt«The king of Gospel Music».

Bob DylanBob Dylan er kunstnernavnet til RobertAllen Zimmermann fra USA. Han er kjentsom sanger, musiker, komponist og tekst-forfatter. Han skrev ofte med utgangs-punkt i bibelske tekster og bilder. Mange av sangene hans er samlet i en Dylan-messe som er bygd opp som en guds -tjeneste. Låten «Knockin’ on Heaven’sdoor» er skrevet til en film der en soldatligger på slagmarken og skal dø.

Elvis Presley (1935–77)


89

U2Gruppa U2 startet opp som et samarbeidmellom fire irske skolekamerater i Dublin i 1976. Bandet har holdt seg aktuelle og itoppsjiktet i internasjonal rock i 25 år.Gruppas frontfigur og vokalist er Bono. Han skriver også mange av låtene deres.Gruppa har et stort samfunnsengasjementog mange referanser til kristen tro i tek-stene sine.

Vet du atSommeren 2005 holdt U2 en konsert på Valle Hovin i Norge med 40 000 tilhørere. Kritikerne brukte ord som innertier, et magisk øyeblikk og et gigantiskshow. Noen ga en sjuer på treningen. Budskapet var frihet, forsoning og fred mellom mennesker og religioner. Vi er skapt til sameksistens – med Gud og mennesker. På storskjermen og på Bonos pannebånd sto det «Coexist» som betyr «Lev sammen». C-en var laget som en muslimsk halvmåne, X-en som en Davidsstjerne og T-en som et kors.

� Bono mente vi er satt på jorden for å bære hverandre, for å elske vårneste og vår fiende. Hvordan mener du vi kan gjøre det?

Sang og musikk i norske kirkerKristendommen har stått sterkt i Norge, og det er en rik sang- og musikktradisjon ilandet med røtter i kristen tro. I 1889 komden første salmeboka til bruk under guds-tjenestene. Det var presten Landstad somhadde samlet salmer. Sammen med OleaKrøger samlet og ga Landstad også ut«Norske folkeviser» i 1853. Denne og salmeboka ble regnet som de viktigste norske bokutgivelsene på 1800 -tallet.

Landstads salmebok ble omarbeidet i1923. I 1985 kom «Norsk Salmebok» somennå brukes i kirkene. «Salmer 97» er et tillegg til denne med flere nyere salmer. I denne er det mange norske salmediktererepresentert. Det er for eksempel Olav Hillestad, Svein Ellingsen, Trygve Bjerkrheim, Liv Nordhaug, Eivind Skeie og Vidar Kristensen.

Organistene i kirkene er nøkkelpersonernår det gjelder kirkemusikk. Egil Hovlander Norges mest framførte komponist og enkjent kirkemusiker. Trond Kverno og IverKleive er også sentrale i nyere norsk kirke-musikk. Erik Hillestad startet Kirkelig Kul-turverksted i 1974. Kulturverkstedet harvært med på å fornye og formidle et mang-fold av kulturuttrykk.

Ten sing-bevegelsen har hatt stor betyd-ning for ungdomsarbeidet i mange norskemenigheter. Denne sang- og musikkstilenkom fra USA i 1960-årene, og sanggrupperav unge mennesker ble dannet over helelandet. Disse ungdomskorene er kjent forfrisk sang fra ulike sjangere.

Bono i gruppa U2


90

Sangartister i dagDet er flere artister i Norge i dag som harkristne sanger som en del av sitt repertoar.Den som er mest kjent utenfor landetsgrenser, er trolig Sissel Kyrkjebø. CarolaHäggkvist er fra Sverige, men har gitt utplater og holdt konserter i Norge. SigvartDagsland er også en kjent artist som har gitt ut cd med kristne sanger.

En sangartist som har vært aktuell i over30 år, er Bjørn Eidsvåg. Han er kjent som en norsk rockepoet og har gitt ut over 20

cd-er. Bjørn Eidsvåg er prest og arbeidet en periode i psykiatrien. Han har skrevettekster og melodier til en rekke sanger som har vært bestselgere i Norge. Han harogså skrevet salmer som brukes i kirkene. Sangen «Eg ser» er blitt en klassiker.

Eg ser

Eg ser at du er trøtt,men eg kan ikkje gåalle skritta for deg.Du må gå de sjøl.Men eg ve gå de med deg.Eg ve gå de med deg.

Eg ser du har det vondt,men eg kan ikkje grina alletårene for deg.Du må grina de sjøl,men eg ve grina med deg.Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp,men eg kan ikkje levalivet for deg.Du må leva det sjøl.Men eg ve leva med deg.Eg ve leva med deg.

Eg ser at du er redd,men eg kan ikkje gå i døden for deg.Du må smaka han sjøl,men eg gjør død til liv for deg,eg gjør død til liv for deg.Eg har gjort død til liv for deg.Eg har gjort død til liv for deg.

(«Syng livet. Allsang for hele Norge», utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1993, nr. 190)

� «Det meste vi mennesker baler med under sola handler om vårt ønske om å bli sett,» har Bjørn Eidsvåg sagt. Hva tror du han mener med det? Hva mener du om det?

Bjørn Eidsvåg


91

�

Sammendrag� Det var sang, musikk og dans

ved tempelet i Jerusalem.

� Gregoriansk sang er en enstemmigkorsang som har navn etter paveGregor den store.

� Bach og Händel på 1700 -tallethadde stor betydning for musikkensutvikling.

� Negro spirituals la grunnlaget for ulike musikksjangere, somblues, jazz, gospel, rock‘n’ roll, soul og pop.

� Noen av sangene til Elvis, Bob Dylanog U2 er inspirert av kristendom-men.

� Sissel Kyrkjebø, Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg er norske artistersom også synger kristne sanger.

Test deg selvPå nettstedet vårt finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Har dufått med deg det viktigste?

Oppgaver1a. Fortell om Bono.

b. Hva er negro spirituals?

c. Bach skrev alltid «S.D.G.» undersine komposisjoner. Hvorfor gjordehan det?

2a. Hva er gregoriansk sang?

b. Fortell om Händels Messias.

c. Lag en illustrasjon til en av sangenesom er gjengitt i kapitlet. Fortellhvorfor du illustrerer slik.

3a. Lytt til sangen «Eg ser» på cd-ensom hører til Under samme himmel 3.Fortell med egne ord hva sangenhandler om.

b. Tenk deg at du var en slave sommåtte arbeide på en bananplantasjei sørstatene i USA. Skriv ned noen av de tankene du tror slaven kan hahatt. Form det gjerne som et breveller en dagbokside. Skriv også littom hvorfor slavene sang negro spirituals.

c. Presenter en norsk og en utenlandskmusiker eller musikkgruppe som erinspirert av kristne tanker.

d. Presenter en artist eller musikk-gruppe som er aktuell i dag og somer inspirert av kristne tanker. Du får hjelp på nettstedet vårt.



Altertavla i Dombås kirke er laget av Greta Thiis. Hvorfor tror du tro-nen Kristus sitter på, er en regnbue?Hva kan glorien rundt hodet sym -bolisere? Rødt er kjærlighetensfarge. Den er også martyrens farge.Blått symboliserer himmel, sannhet,trofasthet og uendelighet. Hvorfortror du Kristus er kledd i rødt ogblått? Hva tror du det kan bety atJesus har føttene på jordkloden?Hvorfor tror du han har en bok ivenstre hånd? Hvorfor tror du hanhever høyre hånd til velsignelse? Hva kan stjernen over Kristus sym-bolisere? Rundt Kristus er de fireevangelistene framstilt. Hvorfor trordu de er der? Hva forteller de småmaleriene rundt Kristus om hans liv?

Altertavla i Dombås kirke


Kristendom


94

�

q

q

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du

forklare om Bibelens utvikling fra den ble skrevet på papyrus til den er å finne på pcgjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamente handler om slik kristendommen forstår dette

BibelenBibelen er kristendommens hellige bok.Ordet bibel kommer fra gresk og betyrbøker. Bibelen er en samling av 66 mindrebøker, 39 bøker i Det gamle testamente og 27 bøker i Det nye testamente.

Fra bokrull til bokBibelen er skrevet av ulike forfattere til forskjellige tider. Det begynte som munt-lige fortellinger som ble fortalt videre fra slekt til slekt. Det første som ble skrevetned, var på 1000-tallet f.Kr. Da ble det skrevet for hånd på papyrus. Papyrus erlaget av kjernen i stilken til papyrusplanten.Senere ble det skrevet på pergament. Det

Fra papyrus til pcHva vet du om Bibelen?


95

er bearbeidede dyrehuder og mer holdbart.På 1400-tallet kom boktrykkerkunsten. Det gjorde at det ikke lenger var nødvendigå skrive bøker for hånd. Etter hvert bleBibelen en bok for folk flest og oversatt til ulike språk. I dag er Bibelen den mestsolgte boka i den vestlige verden.

Vet du atPapyrusplanten ble skåret i tynne strimler. Disse ble lagt oppå hverandre i lag, først den ene veien, så den andre. Så ble strimlene presset sammen til ark som det var mulig å skrive på. Arkene ble limt sammen til bokruller.

Bibelen på norskDet gamle testamente ble opprinnelig skrevet på hebraisk, og Det nye testamentepå gresk. Bibelen har gjennom historienvært oversatt til ulike språk. I Norge ble detlenge brukt danske oversettelser av Bibelen.I 1904 kom den første bokmålsbibelen som var oversatt fra grunnspråkene. I 1921

kom den første nynorskbibelen. Det er Det Norske Bibelselskap som arbeider medoversettelser ev Bibelen til norsk. Denneorganisasjonen ble stiftet i 1816 og er enorganisasjon de kristne kirkene i landet står sammen om.

Når Bibelen blir oversatt til norsk, blirgamle håndskrifter studert nøye. Den sisteoversettelsen av Det nye testamente kom i


96

2005. Denne teksten bygger på over 5000

håndskrifter eller deler av disse fra år 125

til 1400 e.Kr. Dette gjør Det nye testamentetil en av de sterkest bevitnede skriftsamling-ene fra antikken. I 2005 arbeides det meden ny oversettelse av Det gamle testamente.

Vet du atNår Bibelen skal oversettes, oppstår det oftenoen kulturkollisjoner. På Papua Ny-Guineahar det norske misjonærparet Ingjerd og Sigmund Evensen arbeidet med å oversetteBibelen til lokalbefolkningens språk. Det første de måtte gjøre, var å etablere et skrift-språk, for språket i den kulturen var baremuntlig. I samarbeid med lokalbefolkningenbegynte de med å lage et alfabet. Etter hvertgikk de i gang med oversettelsen av Bibelen.Mange ord og uttrykk måtte tilpasses denlokale kulturen for at folk skulle forstå inn -holdet. Lokalbefolkningen kjente for eksempelikke til begrepet snø. Det var en utfordring å oversette uttrykket «Kappen til engelen erhvit som snø». Dette ble til at kappen til engelen er «hvit som en kakadue». Den duen var det hviteste folket kjente til.

Noen fakta

Her er noen fakta om bibeloversettelser:

� I 2005 var hele Bibelen oversatt til 422 språk

� Det nye testamente var oversatt til 1079 språk

� Minst en bibelsk bok er oversatt til 2377 språk

� Det fins ca. 6500 språk i verden

� I dag er det 2644 folkegrupper som verken har skriftspråk eller deler av Bibelen oversatt

Vet du atDen lengste setningen i Det nye testamenteer på 158 ord. Det korteste verset i norskoversettelse er : «Jesus gråt» (Joh 11,35). Denkorteste setningen på grunnspråket er : «Vær alltid glade» (1 Tess 5,16).

Fra bok til SMSI dag blir bibeltekstene formidlet på mange måter. Fremdeles er det bokutgavenav Bibelen som dominerer. Men Bibelenfins også som lydbok, den er på tegnspråk,på DVD og skrevet med blindeskrift. Bibelen ligger på internett og som data-bibel på cd-rom. Bibelord kan også blisendt som e-post eller som SMS- og MSN-meldinger.

Vet du atBønnen «Fader Vår» heter i den nye bibeloversettelsen av 2005 «Vår Far». Her er en variant av denne bønnen slik en ungdom skrev den på MSN:

Far i himmeln.

Du r hellig.

Kom!

M8 du rule jorda

som i himmeln.

Gi oss mat.

Tilgi oss d gale.

Hold oss unna fristelse

og d onde.

Alt r ditt. Du ruler. Ærn r din.

Amn.

Det gamle testamenteDet gamle testamente begynner med at Gud skapte verden og ordnet alt fra begyn-nelsen av. På et tidspunkt kom det onde inn i verden og ødela. Da grep Gud inn og


97

Rafael: «Disputa». Hva tror du dette bildet forteller om?

opprettet en pakt med israelittene. En pakter en avtale. Israelittene var Guds eien -domsfolk og han deres Gud. Det gamle tes-tamente handler om israelittenes historie.Det er uttrykt i ulike litterære sjangere, somhistoriske bøker, poetiske bøker og profe-tiske bøker. Profetene var paktens vokter.Her er noen viktige personer og hendelserfra Det gamle testamente:

� Abraham, Isak og Jakob levde på 1800 -tallet f.Kr. og er israelittenes stamfedre

� Israelittene bodde 400 år i Gosen iEgypt. De kom som æresgjester, menble slaver

� Moses fridde folket ut fra Egypt, og defikk de ti bud på Sinaifjellet

� Kongene Saul, David og Salomoregjerte i Israels gullalder på 1000-tallet f.Kr.

� Etter kong Salomo ble riket delt ogopplevde nedgangstider

� Folket levde i fangenskap i Babylonia i 50 år fra 587 f.Kr.

� I 538 f.Kr. vendte folket hjem til Israelog bygde opp landet, Jerusalem ogtempelet


98

Kristendommen forstår det slik at det er enrød tråd i Bibelen. Den handler om Gudspakt med menneskene. Det gamle testa-mente er den gamle pakt som forberedernoe nytt som skal komme.

� Fortell om det som gjorde mest inn-trykk på deg fra Det gamle testamente.

Det nye testamenteDet nye testamente handler om det nye som ble forberedt i den gamle pakt, Detgamle testamente. Det nye er at Gud sendtesin eneste sønn til jorda for å opprette en ny pakt. Gjennom sitt liv, sin død og sinoppstandelse opprettet Jesus Kristus dennepakten. Den gjelder alle mennesker og er et tilbud om fellesskap med Gud slik Detnye testamente forteller om. Her er noenviktige personer og hendelser i Det nye testamente:

� Evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes forteller om Jesu liv dødog oppstandelse. Bøkene forteller ogsåom Jesu 12 disipler og kristen tro.

� Apostlenes gjerninger er en fortsettelseav evangeliet Lukas. Boka handler omde første kristne og den første kristnekirke. Den forteller også om disippelenPeter og apostelen Paulus.

� De 21 brevene handler om de førstekristne menighetene, hvordan de fungerte og hva de var opptatt av.

� Johannes Åpenbaring er Bibelen sistebok. Den inneholder syner om Gudssiste skaperhandling. Det er en ny him-mel og en ny jord der det skal værerettferdighet og harmoni i naturen ogmellom mennesker i all evighet.

� Hva vet du om Jesus som har gjort inntrykk på deg?

Nicholas Herrera: «Treenigheten». Hva kan denne skulpturen i tre fortelle om treenigheten?


Justyna Nyka har laget denne illustrasjonen til salmen «Navnet Jesus». Hvorfor tror du hun har laget den slik?


100

Navnet JesusNavnet Jesus kommer fra gresk og betyr«Herren Frelser». Navnet sier noe sentraltom personen som har det. Jesus er sentrumi Bibelen slik kristendommen forstår dette.Det nye testamente forteller dette slik i Joh 3,16: «For så høyt har Gud elsket ver-den, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gåfortapt, men ha evig liv.» Dette verset er kalt «Den lille Bibel» fordi den er kristen-dommen i et nøtteskall.

Til alle tider har sentrale sider ved kris-ten tro blitt satt ord på i salmer og sanger. I 2005 ble salmen «Navnet Jesus» kåret til århundrets salme. Den er slik:

Navnet Jesus blekner aldri,tæres ei av tidens tann.Navnet Jesus det er evig,ingen det utslette kan.Det har bud til unge, gamle,skyter stadig friske skudd.Det har evne til å samlealle sjeler inn til Gud.

Navnet Jesus må jeg elske,Det har satt min sjel i brann.Ved det navnet fant jeg frelse,intet annet frelse kan.

Jesu navn! Hvor skjønt det klinger,la det runge over jord!Intet annet verden bringerhåp og trøst som dette ord.For det navn må hatet vike,for det navn må ondskap fly.Ved det navn skal rettferds rikeskyte friske skudd på ny.

Midt i nattens mørke blinkersom et fyrlys Jesu navn,og hver hjelpeløs seiler vinkerinn til frelsens trygge havn.Og når sola mer ei skinner,Jesu navn, det lyser enn.Da den frelste skare syngerhøyt dets pris i himmelen!

(David Welander, Norsk salmebok nr. 86)

� Hvilke sider ved kristendommen peker denne salmen på?

Vet du atSalmen «Navnet Jesus» er skrevet av David Welander i 1923. Han var offiser i Frelsesarmeen. Året før han skrev salmen,hadde han hørt en fengende zulumelodi som han likte svært godt. En dag hørte han en tale i Frelsestempelet i Oslo overSalme 72,17: «La hans navn bestå til evig tid; la det skyte friske skudd så lenge solaskinner». Talen gjorde et sterkt inntrykk. På toget hjem fra møtet arbeidet tekst-ordet og zulumelodien i han. Mens toget slingret i vei, satt Welander i lys av blaf-rende oljelamper og skrev de to første versene og refrenget av salmen «NavnetJesus». Det tredje verset skrev han sammenatt da han var kommet hjem. Sangen er mye brukt av kristne i mange land. Det er få norske sanger som er oversatt til så mange språk som nettopp denne salmen.


101

�

Sammendrag� Bibelen med sine 66 bøker er

kristendommens hellige bok.

� Bibelen ble først skrevet på papyrusog oppbevart som bokruller.

� Den siste oversettelsen av Det nyetestamente fra gresk til norsk kom i 2005.

� Det gamle testamente handler omGuds pakt med israelittene.

� Det nye testamente handler om dennye pakt gjennom Jesus Kristus.

Oppgaver1a. Hvor mange språk var Det nye

testamente oversatt til i 2005?

b. Hva betyr navnet Jesus?

c. Skriv ned «Den lille Bibel».

2a. Fortell hva Det gamle testamentehandler om. Framstill det gjernesom tankekart.

b. Fortell hva Det nye testamentehandler om. Framstill det gjernesom tankekart.

c. Les bønnen Vår Far på side 96. Hvorfor tror du denne bønnen erviktig for kristne uansett hvilket kirkesamfunn de tilhører? Lag en illustrasjon du mener passer til bønnen.

3a. Fortell om hvordan Bibelen harutviklet seg fra den ble skrevet påpapyrus til den er å finne på pc.

b. Lag omslaget til en cd som inne -holder Bibelen.

c. Lytt til sangen «Navnet Jesus» påcd-en som hører til Under samme himmel 3. Fortell med egne ord hvasalmen handler om. Lag en illust -rasjon til salmen. Fortell hvorforillustrasjonen passer til salmen.



Studer lyset, fargene og menneskenes kroppsspråk. Hvordan forteller kunstneren om Paulus’ omvendelse?

Michelangelo Merisi da Caravaggio: «Paulus’ omvendelse»


103

�

q

q

q


gjøre rede for hvem Paulus var, om omvendelsen, strategen og misjonærenforklare om formaningene i Paulusbrevenedrøfte Paulus’ tenking om kvinners roller

KildeneVi kan lese om Paulus i Apostlenes gjer-ninger og i brevene i Det nye testamente.Apostlenes gjerninger er den femte boka i Det nye testamente og kommer etter defire evangeliene. Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av Lukasevangeliet og hartrolig samme forfatter, nemlig den lærdelegen Lukas. Boka begynner med å fortelleom Kristi himmelfart og hvordan disipleneble utrustet med mot og kraft til å forkynneevangeliet ved at de fikk Den hellige ånd på pinsedagen. De første kapitlene handlerom apostelen Peter som disiplenes fremstetalsmann i den første kristne kirken. Frakapittel 6 handler Apostlenes gjerninger

om Paulus eller Saulus Paulus som hanegentlig het.

Det er 13 brev i Det nye testamente somer knyttet til Paulus. Brevene ble skrevet forå svare på spørsmål, oppmuntre og veiledede første kristne menighetene. I disse bre-vene er det en del kunnskap om Paulus oghans syn på den kristne tro.

RomerriketRomerriket er et av historiens mektigsteimperier. På den tiden Paulus levde, strakte Romerriket seg rundt hele Middel-havet. Riket ble ledet av en keiser sombodde i Roma. Da Jesus ble født, het keise-ren Augustus. Det var keiser Nero som hersket da Paulus reiste rundt på sinemisjonsreiser. Romerriket var delt inn i landområder eller provinser. Paulus bodde i Palestina som var en romersk provins.Gresk var et verdensspråk som ble brukt i Romerriket. Paulus snakket og skrev gresk. Romerne hadde steinsatt noen veierrundt i det mektige riket sitt. Alle disse forholdene gjorde det mulig for Paulus og reise rundt og misjonere.

Hvem var Paulus?Hva vet du om Paulus?


104

Vet du atTo uttrykk i språket vårt er knyttet til Paulus. Det ene er «å si noen et Pauli ord». Det betyr å snakke noen til rette. Det andre er å «bruke apostlenes hester». Det er et uttrykk for å gå. Når Paulus reiste rundt som misjonær, gikk han på beina.

Saulus PaulusPaulus ble født rundt år 10 i storbyen Tarsos. Byen lå ved en gammel handelsveifra Egypt til Efesos og ligger i dag i Tyrkia.Foreldrene hans var velstående jøder avBenjamins stamme, og de ga sønnen enoppdragelse etter jødiske tradisjoner. Gutten fikk to navn. Han fikk det jødiskenavnet Saulus. Det var trolig en oppkallingetter sin fjerne slektning kong Saul, sominnledet Israels storhetstid på 1000-talletf.Kr. Det andre navnet var det romerske eller latinske navnet Paulus. Det nye testa-mente bruker navnet Paulus etter at han ble kristen.

Paulus fikk en grundig utdannelse av en ansett skriftlærd i Jerusalem og var skolert både i teologi og jus. Han fikk ogsåopplæring i et håndverk slik skikken var.Han var teltmaker. Paulus hadde arvet denromerske borgerretten av sin far. Det var en stor ære å ha en slik tittel, og det ga noen privilegier. Ikke mange jøder haddedenne rettigheten.

Paulus brant for jødenes sak og forfulgtede kristne. Jesus var jøde, disiplene og de første kristne var også jøder. Kristen-dommen vokste fram med røtter i jøde-dommen, og de kristne mente Jesus og det han sto for, var en videreføring og oppfyllelse av Det gamle testamente. Menjødene mente de kristne tok helt feil.

Derfor ble de første kristne forfulgt. Paulusgikk hardt fram. Han trengte seg inn ihusene til de kristne og fikk dem fengslet.Han var til stede da Stefanus ble steinet. Stefenus er kristendommens første martyr(Apg 7). En martyr er en som dør for dethan tror på.

Det store lyset«Saulus raste fremdeles mot Herrens disi-pler og truet dem på livet. Han gikk tiløverstepresten og ba om brev til synago-gene i Damaskus for å kunne finne demsom hørte til Veien, både menn og kvin-ner, og føre dem i lenker til Jerusalem.Underveis, da han nærmet seg Damaskus,strålte plutselig et lys fra himmelen om -kring ham. Han falt til jorden og hørte enrøst som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølgerdu meg?» «Hvem er du, Herre?» spurteSaul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han somdu forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skalgjøre.» Mennene som fulgte ham, sto mål-løse; de hørte røsten, men så ingen. Saulusreiste seg og åpnet øynene, men han kunneikke se. Så de tok ham i hånden og leideham inn til Damaskus. I tre dager var hanuten syn, og han verken spiste eller drakk.»

Slik forteller Apostlenes gjerninger 9,1–9 om Paulus’ møte med Jesus. Etter dette ble han døpt. Han forteller slik omDamaskusopplevelsen i Galaterbrevet:«Men Gud, som utvalgte meg allerede imors liv og kalte meg ved sin nåde, beslut-tet i sin godhet å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangelietom ham for folkeslagene.» (Gal 1,15–16).


Blomsten St. Paulia er også kalt Pauli øye.


106

Vet du atNavnene Pål, Paul og Pauline er avledet av Paulus.

Blomstene St. Paulia eller Pauli øye har fått navn etter Paulus. De viser til at Paulus trolig hadde en øyesykdom.

I Oslo er det en kirke som har fått navn etter apostelen, Paulus’ kirke.

I Minnesota i USA er en by kalt opp etter han, St. Paul.

I Brasil er byen Sao Paulo også oppkalt etterapostelen Paulus.

Apostelen PaulusPaulus refererer flere ganger til Damaskus-opplevelsen i brevene sine. Den forandrethan fra å være en som forfulgte de kristnetil å være «Jesu Kristi apostel». En apostel er en som er sendt med et oppdrag, og somrepresenterer oppdragsgiveren. Jesu disiplerble kalt apostler. De hadde en spesiell auto-ritet som øyenvitner til Jesu liv, død ogoppstandelse. Paulus var 10 år yngre ennJesus. Han hadde aldri møtt Jesus mens hanlevde. Men møtet med Jesus på veien tilDamaskus ga Paulus autoritet som apostel.

StrategenPaulus var en strateg når han reiste rundtsom misjonær. En strateg er en taktiker, en som vet hvordan det er klokt å arbeidefor å oppnå resultater. På sine reiser besøktePaulus store byer innenfor Romerriketsgrenser. På den tiden bodde det flere jøderutenfor Israel enn i hjemlandet. Mange byerhadde egne jødiske bydeler. Der fant hanfram til synagogene, jødenes gudshus. Isynagogen traff han landsmenn og kunne få husly. Paulus visste hvordan han skulle

forkynne for sine egne, de kjente jo til inn-holdet i Det gamle testamente. Dersom han ble avvist i synagogene, oppsøkte hanandre mennesker og steder.

Paulus var en uredd og radikal forkyn-ner. Han hadde en sterk personlighet,kunne være tydelig og krass, men ogsåomsorgsfull og mild. Han mente at kristen-dommen gjaldt alle mennesker, jøder oghedninger. Hedninger er en betegnelse på ikke-jøder. Ofte ble det dannet kristnemenigheter med utgangspunkt i dettearbeidet. Paulus lærte opp medarbeideresom kunne videreføre arbeidet når han selv dro videre til andre byer.

MisjonsreiserI 15 år reiste Paulus rundt som misjonær.Apostlenes gjerninger forteller at Paulus laut på tre store misjonsreiser. Den førstemisjonsreisen var i det indre Middelhavet.De to andre hadde en rute som gikk innomflere store byer langs Middelhavet. Hensik-ten var å danne nye menigheter og se til de som allerede var etablert. I noen byeroppholdt han seg lenge. I Efesos bodde hanfor eksempel i 3 år. Han reiste rundt medulike medarbeidere. Noen ble igjen når handro videre til neste by.

Paulus forteller om utfordringene på reisene i 2 Korinterbrev 11,23–28: «Jeg hararbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel,fått flere slag og mange ganger vært i døds-fare. Av jødene har jeg fem ganger fått detrettini slagene. Tre ganger er jeg blitt pis-ket, én gang steinet, tre ganger har jeg liddskipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttetreise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i


107

0 1000 kmKreta

Rhodos

Kypros

Attalia

Antiokia i Pisidia

Perge Antiokia

Pafos

Tarsus

Ikonium

Derbe

Lystra

Selevkia

Salamis

Makedonia

Asia FrygiaGalatia

Syria

Kreta

Rhodos Kypros

Samos

Chios

Kos

Lesbos

M I D D E L H A V E T

S VA R T E H AV E T

0 1000 km

AthenKorint

Troas

Antiokia i Pisidia

Antiokia

Cæsarea

Kenkrea

Jerusalem

Efesos

FilippiTessalonika

Berøa

Ikonium

DerbeLystra

Neapolis

Makedonia

AsiaFrygia

Galatia

Syria

ArabiaEgypt

0 1000 km

Kreta Rhodos

Kypros

Samos

Lesbos

Kos

S VA R T E H AV E T

M I D D E L H A V E T

Filippi

Miletus

CæsareaPtolemais Tyrus

Korint

Tessalonika

Troas

Mitylene

Antiokia

Kenkrea

RomaMalta

Jerusalem

Berøa

Antiokia i Pisidia

Ikonium

DerbeLystra

Patara Myra

Godhavn

Neapolis

Efesos

Makedonia

AsiaFrygia

Galatia

Syria

ArabiaEgypt

fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare iørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, i arbeid og slit, ofte i natte-våk, i sult og tørst, ofte fastende og utenklær i kulden. I tillegg til alt det andre harjeg det som daglig ligger på meg, omsor-gen for alle menighetene.»

Etter Jesus er Paulus den personen Detnye testamente forteller mest om. Han varmed på å legge grunnlaget for at kristen-dommen ble en verdensreligion. Han reg-nes som urkirkens største misjonær.

� Hva tror du skal til for at en religion blir en verdensreligion?

Vet du atFengslene på Paulus’ tid var dårlige. Ofte var det bare en hule i fjellet. Fangene lå på jordgulv, ofte med lenker på hender og føtter. I Filippi møtte Paulus noen menn som gikk rundt med en kvinne med en spå-domsånd. Hun ropte og skrek, og mennenetjente penger på det hun spådde. Paulus helbredet henne, og hun sluttet å rope. Da ble mennene sinte fordi de ikke lenger kunne tjene penger på henne. De laget opp-tøyer, og Paulus og en medarbeider ble kastet i fengsel. De ble pisket og satt i detinnerste fangehullet med føttene festet motjordgulvet. På den tiden ble fangene pisket på offentlig sted. De fikk 39 slag på bar rygg.Da sa Paulus ifra om at han var romersk borger. Rettsbetjentene ble skremt, ba omunnskyldning og løslot fangene. De dro videre til neste by og misjonerte.

� Hvorfor tror du noen fort-setter å arbeide selv om det de holder på med kan føre til forfølgelse og fengsel?

Paulus’ første misjonsreise

Paulus’ tredje misjonsreise. Den stiplede linjen viser Paulus’ reise som fange til Roma.

Paulus’ andre misjonsreise


Terje Grøstad: «Paulus». Hva kan kroppsspråket, glorien, fargene på klærne og bokrullen fortelle om Paulus?


109

FormaningFormaninger er oppfordringer til hvordanmennesker skal leve. Å formane betyr åoppfordre sterkt. Flere steder i Bibelen erdet veiledning og oppfordring til hvordanmenneskene skal leve. Paulus formanerkristne til å leve i et rett forhold til Gud, til hverandre i menigheten og til folk ellers.Han formaner blant annet slik: «Gjengjeldikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred medalle, om det er mulig, så langt det står tildere.Ta ikke hevn, mine kjære, men overlatvreden til Gud. For det står skrevet: Hevnenhører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Her-ren.» (Rom 12,17–19).

I Efeserbrevet formaner Paulus slik:«La ikke et eneste råttent ord komme overleppene. Si bare det som er godt, og sombygger opp der det trengs, så det kan bli tilvelsignelse for dem som hører på… Sluttmed all hardhet, hissighet, sinne, bråk,spott og all annen ondskap. Vær gode mothverandre, vis medfølelse og tilgi hveran-dre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» (Ef 4,29–32).

� Hvilke tanker gjør du deg når du leser disse formaningene?

Skal kristne kvinner gå med slør?«Bedøm selv! Sømmer det seg for enkvinne å be til Gud uten noe på hodet?Lærer ikke selve naturen dere at det er enskam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitthenne som slør.» Slik skriver Paulus i 1 Kor 11,13–15. Dette er et av flere skrift-

sted som er diskutert opp gjennom histo-rien. I mange kulturer har det vært skikk at kvinnene dekket til hodet, særlig når de var i kirken. Paulus var i sin tid opptatt av å følge kulturelle skikker for ikke å støtenoen. I dag er det nokså bred enighet om at dette var en skikk i en annen kultur, menikke nødvendig å følge i vår tid.

Innenfor kristendommen drives bibel-kritisk forskning. Det betyr at forskere gransker tiden Bibelen ble skrevet i og ulikeskriftlige overleveringer. Et formål meddette er å skille Bibelens sentrale budskapfra ulike kulturelle skikker og tradisjoner.

Paulus og kvinneneDet står om kvinners og menns roller flereganger i brevene. I det første Korinter-brevet står det for eksempel: «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tienår menigheten samles. Det er ikke tillattfor dem å tale; de skal underordne seg» (1 Kor 14,33–34). I dag mener de fleste atdette var talt i en spesiell kulturell sammen-heng og hadde bare betydning den gang.

I tidligere oversettelser av Det nye testa-mente ble det brukt betegnelsen brødre iforhold til andre mennesker. Ordet brødrepå gresk kan bety vår neste eller våre med-mennesker. I oversettelsen av 2005 blir det brukt søsken istedenfor brødre, som foreksempel slik: «Jeg formaner dere, søsken,ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere måvære enige. La det ikke være splittelse blantdere, men stå sammen i syn og tanke.» (1 Kor 1,10).

I den kulturen Paulus levde i, var det van-lig at kvinnene var underordnet mannen.Kvinnen ble oppfattet i forhold til mannen:Hun ble regnet som datter til, gift med eller


110

mor til en mann. Hun hadde sjelden status i seg selv. Det nye testamente forteller atJesus hadde en annen holdning til dette.Han inkluderte kvinnene i fellesskapet ogga dem selvstendige roller og oppgaver. Det var for eksempel en kvinne Jesus møtteførst etter oppstandelsen. Hun spilte enframtredende rolle og ble sendt til disiplenemed evangeliet.

Paulus var en mann av sin tid. Han varopptatt av det som sømmet seg, det vil si det som var vanlig praksis på den tiden.Han hadde derfor flest menn som med -arbeidere. Men det fantes også kvinner inøkkelposisjoner. Paulus hadde kvinnersom venner og medarbeidere. Den inn -flytelsesrike forretningskvinnen Lydia var en frontfigur i menigheten i Filippi. Priskilla opptrådte som læremester for enmisjonær. I brevene sendte Paulus hilsenertil medarbeiderne sine. Brevene vitner om at flere av dem var kvinner. Det viser at Paulus aksepterte deres arbeid og posisjo-ner. I forholdet mellom kvinner og mennlegger kirken vekt på at de skal underordneseg hverandre i kjærlighet. Noen kristnemener at kvinner og menn skal ha ulike roller.

� Hva tror du det betyr at kvinner og menn skal underordne seg hverandre i kjærlighet?

Helga Haugland Byfuglien, biskop i Borg bispedømme


111

�

Sammendrag� Vi kan lese om Paulus i

Apostlenes gjerninger og i de 13 Paulusbrevene.

� På Paulus tid strakte Romerriket seg rundt Middelhavet.

� Paulus var kristen, strateg, misjonær og brevskriver.

� Formaningene er oppfordringer til hvordan mennesker skal leve.

� Paulus hadde kvinner som venner og medarbeidere.

Oppgaver1a. Hvor mange brev i Det nye

testamente er knyttet til Paulus?

b. Hvor mange store misjonsreisergjorde Paulus?

c. Fortell om Paulus som misjonær.

2a. Hvorfor er Paulus kalt strategen?

b. Lag en illustrasjon til 2 Kor 11,25–28.

c. Paulus skrev formaninger til dekristne. Skriv med egne ord hva de handlet om.

d. Skriv en formaning til en du kjen-ner godt. Det kan være til foreldre,søsken, en venn eller deg selv.Begynn formaningen med noepositivt.

3a. Studer kartene over Paulus’ misjons-reiser på side 107. Lag fem spørsmåltil kartene. La noen elever i klassensvare på spørsmålene dine.

b. Les om steiningen av Stefanus i Apg 6,8–8,1. Lag et sammendrag av hendelsen.

c. Lytt til fortellingen om Paulus’omvendelse på cd-en. Lag et inter-vju med Paulus etter denne hendelsen.

d. Finn ut mer om Romerriket på Paulus’ tid.



Altertavla i Reinli stavkirke, Sør-Aurdal i Oppland. Altertavla er et helgenskap fra omkring 1300. Maleriene på skapet er utført av Siwerts i 1923.

Hovedfeltet viser Kristi himmelfart. Hva betyr symbolene over Kristus? Hva ser du på sidefeltene av helgenskapet? Hvilket budskap tror du altertavla formidler?


113

�

q

q

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette, skal du kunne

forklare om brevene Paulus skrev og om brevsjangeren. En sjanger er en uttrykksmåte, art og stilgjøre rede for kristendommens fundament, frihetsbrevet, brevet om gleden og kjærlighetens høysang

PaulusbrevDet er 13 brev i Det nye testamente som er knyttet til Paulus. Forskere er usikre påhvor mange av disse som er skrevet av hanselv fordi de er forskjellige i språk og inn-hold. Noen er trolig skrevet av en sekretær,og noen av hans tilhengere.

Paulus skrev brev til menighetene hangrunnla på sine misjonsreiser. Han villeholde kontakt med menighetene, veiledeog oppmuntre dem. Brevene ble en viktigdel av aposteltjenesten hans. De kan grup-peres slik:

1. Hovedbrev: Romerne, korinterne (2),galaterne

2. Fangenskapsbrev: Efeserne, filipperne, kolosserne

3. De eldste brevene: Tessalonikerne (2),

4. Pastoralbrevene: Timoteus (2), Titus

5. Privatbrev: Filemon

Hovedbrevene er blant de lengste breveneog handler om sentrale temaer Paulus varopptatt av. De har fått navn etter byene dermenighetene holdt til. Brevet til romerne er for eksempel til menigheten i Roma. Brevet til galaterne er et rundskriv tilmenighetene i landområdet Galatia i Lille asia, dagens Tyrkia.

I tre av brevene går det fram at Paulus satt i fengsel når han skrev, derfor er de kaltfangenskapsbrev. Brevene til menighetene i Tessalonika er de første han skrev, derfor er de kalt de eldste. Pastoralbrevene er skre-vet til lederne i menighetene. Lederne erogså kalt pastorer eller hyrder. Brevet tilFilemon er et privatbrev.

PaulusbreveneHva vet du om Paulusbrevene?


114

Paulus skrev trolig flere brev som har gåtttapt for ettertiden. Et av dem er kalt tåre -brevet. Det er fordi Paulus forteller omdette slik: «I stor nød, med angst i hjertetog med mange tårer skrev jeg til dere. Jegville ikke gi dere sorg, men la dere forståhvor høyt jeg elsker dere» (2 Kor 2,4).

Vet du atBrevene er skrevet på 50–60-tallet. De eldste brevene er trolig skrevet en gang på 50-tallet. De er de eldste skriftlige kildene om Jesus fordi de ble skrevet før evangeliene. Det er bare noen tiår mellom brevene og Jesu liv. På den tiden levde også mange som hadde levd samtidig med Jesus, såkalte øyenvitner.

BrevsjangerenEvangeliene forteller hva Jesus sa og gjorde.Brevene forklarer hva de første kristnemente dette betydde. De er uttrykt i ulikelitterære sjangere. Det kan være små fortel-linger, formaninger, hymner eller lovsangerog argumentasjonsrekker. De er stort settbygd opp etter et mønster som ble brukt iantikken. Her er noen hovedtrekk:

Inngangshilsen. Brevene begynner med en hilsen der det blir fortalt hvemdet er som skriver. I Romerbrevet erdenne hilsenen slik: «Paulus, Kristi Jesutjener, hilser dere, jeg som er kalt tilapostel og utvalgt til å forkynne Gudsevangelium» (Rom 1,1).

Takkeavsnitt. Etter hilsenen følger ofteet takkeavsnitt. I dette avsnittet formule-rer Paulus seg positivt om det som skjer i menighetene. I Filipperbrevet er det

formulert slik: «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, ialle mine bønner, ber jeg for dere allemed glede.» (Fil 1,3–4).

� Hva har du å takke for i livet ditt?

Formaninger. Etter takken går Paulusover til formaningene. Å formane betyrå oppfordre sterkt. Han belærer mot -takerne om den rette lære og hvordan de skal leve. Han veileder og refser. I Efeserbrevet begynner dette avsnittet slik:«Så formaner jeg dere, jeg som er fangefor Herrens skyld, at dere lever et liv somer verdig det kall dere har fått, i mildhet,ydmykhet og storsinn, så dere bærer overmed hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1–2).

Avslutning. Paulus avslutter brevenemed en hilsen fra seg selv og sine med -arbeidere. I det andre brevet til menighe-ten i Korint står det: «Hils hverandremed et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere» (2 Kor 13,12). Til slutt vel-signer han dem han skriver til. Dennevelsignelsen brukes i kirken i dag som et ledd i gudstjenesten. Den er kalt denapostoliske velsignelse fordi den stam-mer fra en apostel. Den er slik: «VårHerre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighetog Den hellige ånds samfunn være meddere alle!» (2 Kor 13,13).

Kristendommens fundament1 Kor 15 er kalt oppstandelseskapitlet i brevene. Paulus er opptatt av dette. Hanbegynner med å si at han kunngjør det.


115

Det er høytidelige formuleringer som viserat han kommer med et spesielt viktig bud-skap. Kapitlet begynner slik:

«Jeg kunngjør for dere, søsken, det evan-gelium jeg forkynte dere, det dere harmottatt og står på. Gjennom det blir dereogså frelst, når dere holder fast på ordetslik jeg forkynte det, ellers blir det for-gjeves at dere kom til tro. For først ogfremst overga jeg til dere det jeg selv hartatt imot,at Kristus døde for våre synder som

skriftene har sagt,at han ble begravet,at han sto opp den tredje dagen som

skriftene har sagt,og at han viste seg for Kefas (Peter) og

deretter for de tolv (disiplene).Deretter viste han seg for mer enn femhundre troende søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.» (1 Kor 15,1–6).

Viktigheten av budskapet i oppstandelses-kapitlet blir understreket ved å henvise til øyenvitner. På den måten oppfordret han tilhørerne til å oppsøke øyenvitneneslik at de kunne bekrefte budskapet.

Paulus peker på at Jesu oppstandelse erkristendommens fundament, selve grunn-laget for troen. «Men er ikke Kristus ståttopp, da er vårt budskap tomt, og deres troer også tom.» (1 Kor 15,14). Paulus under-streker videre at fordi Kristus har stått oppfra døden, skal de som tror på ham, også stå opp til evig liv.

FrihetsbrevetGalaterbrevet er kalt frihetsbrevet. «Til fri-het har Kristus frigjort oss», begynner det femte kapitlet i galaterbrevet. Paulus var på sin tredje misjonsreise og bodde entid i Efesos da han skrev dette brevet. Noenmente at de kristne skulle følge jødisk lovsom for eksempel det å la seg omskjære.Dette gikk Paulus hardt ut mot. «For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om ener omskåret eller uomskåret; her gjelderbare tro, virksom i kjærlighet» skriver han(Gal 5,6). Omskjæring var en jødisk skikk,dette gjaldt ikke i kristendommen. Pauluspresiserte at kristne var frie fra de jødiskelovene. Det sentrale i kristendommen vartroen på Jesus.

I Galaterbrevet står også det som er kaltBibelens menneskerettighetserklæring:«Her er ikke jøde eller greker, her er ikkeslave eller fri, her er ikke mann og kvinne.Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28).Paulus beskriver et nytt og annerledes fel-lesskap enn det som var vanlig på den tiden. Slaver og kvinner skulle ikke lengervære underordnet, alle er frie og likever-dige uansett nasjonalitet, rase eller kjønn.


Hanna Varghese: «World of life, Receive one another». Hvilke symboler og fortellinger knyttet til kristendommen kan du se på bildet? Hva tror du bildet vil formidle?


117

Vet du at«Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste,men den andres beste.» (1 Kor 10,23). Slik oppfordrer Paulus til at de kristne skulleleve. Han hevdet at friheten har grenser. Han var opptatt av å opptre slik at ingen skulle ha noe å utsette på ham. Derfor innrettet han seg etter forholdene og tok hensyn til dem han var sammen med.

� Mange mener at frihet er umulig uten grenser. Hva mener du om det?

Brevet om gledenFilipperbrevet er kalt brevet om gleden.«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si:Gled dere! La alle mennesker få merke atdere er vennlige. Herren er nær!Vær ikkebekymret for noe! Men legg alt dere har påhjertet, fram for Gud. Be og kall på hammed takk! Og Guds fred, som overgår allforstand, skal bevare deres hjerter og tankeri Kristus Jesus.» (Fil 4,4–7). Slik skriverPaulus i brevet til menigheten i Filippi.Ordet glede er brukt 15 ganger i brevet.

Paulus besøkte Filippi på sin andremisjonsreise (Apg 16,11–40). Han haddetatt båt fra halvøya der Tyrkia ligger i dag,og gått i land i en liten havneby. Han lastraks i vei til den ledende byen i området.En romersk imperievei førte ham innoverdet kuperte landskapet til Filippi, som lå pået høydedrag litt inne i landet.

Det måtte være ti jødiske menn til stedefor å holde en gudstjeneste. Så mange jøderfantes ikke i Filippi, derfor hadde de hellerikke noen synagoge der. Jødene møttes veden elv for å be på sabbaten. Det møtestedetfikk Paulus oppsporet. Der ble han kjent

med en kvinne som het Lydia. Det viste segat hun var en velstående og innflytelsesrikforretningskvinne. Hun ble en nøkkelper-son i den kristne menigheten som vokstefram med tilholdssted i hjemmet hennes.Paulus og hans misjonsfølge bodde hoshenne ved noen anledninger, noe som viserat han anerkjente hennes tro og posisjon imenigheten.

Senere skrev Paulus brev til menigheten i Filippi, filipperbrevet. I det brevet kan vi få et lite innblikk i hvordan det kristne fel-lesskapet i byen fungerte. Paulus satt i feng-sel da han skrev brevet (Fil 1,13). Likevel er det preget av takknemlighet og glede.«Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker pådere, og alltid, i alle mine bønner, ber jegfor dere alle med glede,» forteller Paulus (Fil 1,3).

� Hvilken betydning tror du det kan få å være mer opptatt av gleder enn vanskeligheter?

Kjærlighetens høysang1 Kor 13 er kalt kjærlighetens høysang. Den begynner slik:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,da er jeg bare drønnende malm eller en

klingende bjelle.Om jeg har profetisk gave,kjenner alle hemmeligheter og eier all

kunnskap,om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,men ikke har kjærlighet,da er jeg intet.Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,


118

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,men ikke har kjærlighet,da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitteget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,men har sin glede i sannheten.Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt,

tåler alt.Kjærligheten tar aldri slutt.(1 Kor 13,1–7)

Kjærlighetens høysang er formulert i et rytmisk og klangfullt språk. Den inneholdermalende bilder og har preg av en lovsangeller hymne. Forbildet er Guds kjærlighet.Den er helt oppofrende og uten gjenkrav.Gud gir denne kjærligheten til mennes-kene. Paulus avslutter kapitlet med å slå fast:

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten. (1 Kor 13,13).

� Hva tror du Paulus mente med at «kjærligheten tar aldri slutt»?

Urkristen hymne

Han var i Guds skikkelseog så det ikke som et rovå være Gud lik,men ga avkall på sitt eget,tok på seg tjenerskikkelseog ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,fornedret han seg selvog ble lydig til døden, ja, døden på korset.Derfor har også Gudopphøyet ham til det høyesteog gitt ham navnet over alle navn.

I Jesu navn skal derforhvert kne bøye seg,i himmelen, på jorden og under jorden,og hver tunge skal bekjenneat Jesus Kristus er Herre,Gud vår Far til ære!(Fil 2,6–11)

Denne hymnen stammer fra urkirken. En hymne er en lovsang eller en salme. Den ble trolig brukt av de første kristne ifor eksempel gudstjenestene. I poetiskevendinger summerer denne hymnen oppvesentlige sider ved kristendommen.

� Hva forteller denne hymnen om Jesus?


119

�

Sammendrag� Det er 13 brev i Det nye testamente

som er knyttet til Paulus.

� Brevene inneholder hilsen, takk,formaninger og avslutning.

� Oppstandelsen er kristendommensfundament.

� Galaterbrevet er kalt frihetsbrevet og filipperbrevet er kalt brevet om gleden.

� 1 Kor 13 er kalt kjærlighetens høysang.

Oppgaver1a. Hvilke grupper kan vi dele

Paulusbrevene inn i?

b. Hvilke hovedtrekk hadde Paulusmed i brevene han skrev?

c. Hvorfor tror du oppstandelsen erkalt kristendommens fundament?

2a. Hva mente Paulus om frihet oggrenser? Hva mener du?

b. Fortell om noe du kan glede degover i livet ditt.

c. Lag en illustrasjon til avsnittet omkjærlighetens høysang. Fortell hvor-for du mener illustrasjonen passertil teksten.

3a. Hva sier Paulus om kjærligheten?Hva mener du kjærlighet er?

b. Skriv en tekst om kjærlighet. Detkan være et dikt, et brev eller endagbokside.

c. Skriv et brev til deg selv. Begynnmed et takkeavsnitt og ta med noen formaninger. Avslutt med en hyggelig hilsen.



Grønt er farge for vekst, håp, framgang og udødelighet. Hvorfor tror du Paulus er kledd i grønt? Hva kan de andre fargene på bildet symbolisere? Hva forteller kroppsspråket til Paulus? Hvorfor tror du han har bok og penn i hendene? Hva kan sverdet stå for?

Rembrandt: «Den gamle Paulus i Roma»


121

�

q

q

q

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette, skal du kunne

forklare hvorfor Romerbrevet er et hovedbrevforklare sentrale kristne begreper som synd, frelse, tro og nådeforklare om sakramentene og nådegaver

Et hovedbrevRomerbrevet er et hovedbrev i Det nye testamente. Det er det skriftet som bestsammenfatter den kristne lære slik Paulusforsto dette. Det er det mest generelle ogprinsipielle av alle brevene. De temaenesom Paulus behandlet her, har fått avgjø-rende betydning for kristen tro og lære.

Romerbrevet gir likevel ikke en helhetligframstilling av kristendommen. Brevene fra Paulus behandler de problemene ogutfordringene den enkelte menighet hadde.De inneholder derfor ikke en fullstendigteologisk tenking, men gir innblikk i uliketemaer Paulus mente var viktige for demhan skrev til.

Paulus roser menigheten i Roma i innled-ningen til brevet: «Først av alt takker jegmin Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om derestro» (Rom 1,8). Mye av Romerbrevet hand-ler om tro og troens konsekvenser.

Med autoritetPaulus hadde ikke vært i menigheten iRoma da han skrev romerbrevet. I brevetpresenterer han seg selv slik: «Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynneGuds evangelium» (Rom 1,1). Gjennomdenne presentasjonen understreker han sin myndighet når han skriver. Budskapethans kommer ikke fra han selv, men fra Gud.

� I Romerbrevet formaner Paulus: «Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! (Rom 13,8). Hva tror du det kan bety?

RomerbrevetHva vet du om Romerbrevet?


2. trosartikkel

Gud skaperen

Jesus frelseren

1. trosartikkel

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen,

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen

for å dømme levende og døde.


123

Den Hellige Ånd,

trøsteren

3. trosartikkel

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

SyndDet er en indre sammenheng mellom desentrale spørsmålene Paulus tar opp iRomerbrevet. Utgangspunktet er at allemennesker er syndere. Synd er det som skiller mennesker fra Gud. Mennesker erfanget av det onde og ute av stand til åredde seg selv. Synden har ødelagt mennes-kets natur så de ikke lenger forstår hva som er Guds gode vilje. Dette gjelder alle:«Det fins ikke én som er rettferdig, ikke én» (Rom 3,10). Synd fører til at mennes-ker er utenfor fellesskap med Gud. «Syn-dens lønn er døden,» sier han (Rom 6,23).Døden står som motsetning til evig liv.

FrelseFordi menneskene gjennom synden er skilt fra Gud, trenger de å komme i kontaktmed ham. Dette kalles frelse. Det skjergjennom Guds eneste sønn, Jesus Kristus.Han er også kalt Frelseren. Gjennom sitt liv,sin død og sin oppstandelse gjorde Jesusdet mulig for mennesker å komme i kon-takt med Gud igjen. Den nye pakten Jesusstiftet er en forutsetning for frelse.

TroTro er en hovedsak i Romerbrevet. Det ertroen på Jesu liv, død og oppstandelse somgir frelse og et rett forhold til Gud. Detteevangeliet «er en Guds kraft til frelse forhver den som tror» (Rom 1,16). Troen erikke en prestasjon. Den er en Guds gavesom vokser fram når mennesker hører bud-skapet om Jesus: «Så kommer da troen avdet budskapet en hører, og budskapet kom-mer av Kristi ord» (Rom 10,17).


124

Frelse ved troen på Jesus kalles rettfer dig -gjørelse. Ordet rettferdiggjøre kommer fra en rettssammenheng. Det betyr at denanklagede blir frikjent. Guds rettferdigheter frikjennelse fra synd ved Guds dom.Mennesker blir gjort rettferdig for Gud ved at de tror på Jesus. Dette prinsippet om rettferdiggjørelse ved tro er sentralt ilutherske kirker. Få tekster i vår kultur har skapt så store endringer som Romer -brevet og dets omtale av troen og rettfer-diggjørelsen.

NådePaulus understreker at Gud ønsker kontaktmed menneskene. Det er et tilbud til dem som vil. At Gud tilbyr fellesskap uten å kreve noe tilbake, kaller Bibelen nåde. I Romerbrevet står dette slik: «Syndenslønn er døden, men Guds nådegave er evigliv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23).

Nåde er et nøkkelord i kristendommen.Det betyr å få noe gratis eller ufortjent. Paulus’ forståelse av nåden henger sammenmed opplevelsen på veien til Damaskus.Han som forfulgte de kristne, ble tatt tilnåde. I menneskelige øyne fortjente hanstraff for det han hadde gjort, men Gud ga han tilgivelse og nåde.

SakramenteneEt sakrament er en hellig handling somJesus innstiftet for at mennesker skalkomme til tro eller bli styrket i troen. I denlutherske kirken er det to sakramenter. Det er dåp og nattverd. I Romerbrevetsammenlikner Paulus det som skjer i dåpen,med det som skjedde da Jesus døde og

sto opp igjen. Den som blir døpt, druknerdet gamle livet der det er skilt fra Gud.Gjennom dåpen reises den døpte opp tilnytt liv i fellesskap med Gud: «Vi ble be -gravet med ham da vi ble døpt med dennedåpen til døden. Og som Kristus ble reistopp fra de døde ved sin Fars herlighet, skalogså vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,4).

Nattverden betyr egentlig et måltid omnatten. Det kommer av at Jesus innstiftetnattverden natten før han ble arrestert.Nattverden er at brød og vin deles ut somJesu legeme og blod til minne om paktenhan innstiftet ved sin død og oppstandelse.Gjennom nattverden får den som mottarsakramentet, tilgivelse og en ny start påkristenlivet. Paulus behandler nattverden i Korinterbrevet (1 Kor 11,17–34).

Nådegavene«Vi har én kropp, men mange lemmer, allemed ulike oppgaver. På samme måte er vialle én kropp i Kristus, men hver for oss ervi hverandres lemmer.Vi har forskjelligenådegaver, alt etter den nåde Gud har gittoss. Den som har profetisk gave, skal brukeden i samsvar med troen, den som har entjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den somer lærer, skal undervise, og den som trøster,skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget,skal gjøre det uten baktanker, den som ersatt til å lede, skal gjøre det med iver, densom viser barmhjertighet, skal gjøre detmed glede.» (Rom 12,4–8).

Slik forteller Paulus om nådegavene iRomerbrevet. En nådegave er en gave Gudgir til dem som tror på ham, for at de skalbygge opp troen sin og tjene det kristne fellesskapet. Akkurat som en kropp har for-skjellige kroppsdeler som alle har sin funk-


Ikonet «Mysteriets nattverd» malt av Hæge Aasmundtveit i 2003. Kalken midt i bildet er et beger til nattverdvin. Hva kan det som er malt oppi begeret, symbolisere? Hvitt er farge forfest, renhet, seier og hellighet. Hvorfor tror du Kristus er malt i hvitt? Hva forteller kropps-språket hans? De greske bokstavene i glorien betyr: «Han som er.» Hvorfor tror du det ofte er malt i glorien til Kristus? Hva kan menneskene på ikonet signalisere?


126

sjon i helheten, har kristne forskjellige oppgaver og tjenester i menigheten.

Videre fortsetter Paulus å forklare nåde-gavene. Noen kan helbrede syke, andre kan tale profetisk om hva som er Guds vilje.Noen kan tale i tunger, det vil si snakkemed Gud på en måte som ikke alle forstår.Noen kan også oversette tungetale, slik atmenigheten forstår budskapet.

Vet du atPaulus formanet medlemmene i kirken slik: «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær bren-nende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, ut-holdende i bønnen.» (Rom 12,9–12).

PlaneneRomerbrevet er skrevet rundt år 56. Paulusvar da på sin tredje misjonsreise og boddefor en tid i Korint. Han var på vei til Jerusa-lem og hadde tenkt seg videre. Han ønsket å bruke menigheten i Roma som utgangs-punkt for en ny reise: «Men nå har jeg gjortdet jeg skulle i landene her, og jeg har iflere år ønsket å komme til dere og så dravidere til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil ut -ruste meg for reisen dit, når jeg først harfått glede meg over å være sammen meddere en stund.» (Rom 15,23–25).

Det nye testamente forteller ikke om enslik reise. Trolig fikk Paulus aldri realisertdisse planene.

Forfølgelse og fengselEtter sin tredje misjonsreise ble Paulusfengslet for siste gang. Da var han i Jerusa-lem og ble anklaget for å ta med en hed-ning inn i tempelet. En hedning var enikke-jøde. Det kunne vanhellige tempeletog var ikke tillatt. Fordi han var romerskborger kunne han anke sin sak til keiseren i Roma. Han ble ført sjøveien til Roma sammen med andre fanger. Underveis opp-levde han et dramatisk forlis, og fangenemåtte overvintre på øya Malta.

I Roma satt Paulus i husarrest mens hanventet på at saken hans skulle bli prøvd. Her slutter Apostlenes gjerninger og bre-vene som forteller om Paulus. Etter tradisjo-nen skal han ha lidd martyrdøden i Romapå 60-tallet. Det skjedde trolig under keiserNeros forfølgelser. Nero ga de kristneskylda for en stor brann som herjet byen i år 64, og mange kristne ble drept.


127

�

Sammendrag� Romerbrevet regnes som

et hovedbrev.

� Synd, frelse, tro og nåde er sentralt i Romerbrevet.

� Dåpen gir nytt liv i fellesskap med Gud.

� I nattverden får mennesker tilgivelseog en ny start på kristenlivet.

� En nådegave er en utrustning Gudgir for at kristne skal bygge opptroen og tjene fellesskapet.

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunn-skapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste fakta-stoffet?

Oppgaver1a. Hva er et sakrament?

b. Hvordan presenterer Paulus seg i Romerbrevet?

c. Hvorfor er Romerbrevet et hovedbrev?

2a. Forklar begrepene synd, frelse, tro og nåde.

b. Forklar hva dåp og nattverd er.

c. Fortell om nådegavene.

d. Studer illustrasjonen av trosbekjen-nelsen. I hvilken sammenheng hardu sett disse symbolene? Tegn tresymboler du syns er lette å forstå og forklar symbolikken. Tegn tosymboler du syns er vanskelig å forstå og forklar hvorfor du syns de er vanskelige.

3a. Sett opp en skisse over hvilke scenerdu vil ha med i en film om Paulus.

b. Les om Paulus’ reise til Roma i Apg27 og 28. Lag et referat fra reisen.

c. Lag et portrettintervju med Paulus.

d. Lytt til fortellingene fra Det gamleog Det nye Testamente på cd-en tilUnder samme himmel 3. Skriv noenpunkter om hva de handler om?



Hvordan kan vi leve godt sammen?


På samme jord


1800 f. Kr. e. Kr.

1600 1800 2000 1600 1400 1400 1200 1200 1000 1000 800 800 600 600 400 400 200 200 0

BUDDHISMEN

KRISTENDOMMEN

1000 Kristen- dommen kommer til Norge

300 Det nye testamente samlet

1537 Kirken i Norge blir luthersk

1500 Reforma- sjonen

Ca. 100 Det gamle testamente samlet enhet

0 Jesus

1800 Flere ulike kirkesamfunn etablerer seg i Norge

1054 Skille mellom katolsk og ortodoks kirke

Ca. 400 Siddharta Gautama

386 Hellige skrifter Tripitaka

Ca. 250 Ashokas kongedømme

Ca. 200 Splittelse theravada, mahayana

Ca. 600 Vajrayana- retningen

1800 Buddhistisk misjon i vestlige land

ISLAM

570–632 Muhammed

650 Koranen samlet

685 Skille sunni og shia

1380–1918 Ottomanske riket

HINDUISMEN

1200 Veda

600 Upanishadene

200 Bhagavadgita

100 Første shivaittiske og vishnuittiske retninger

200 Ramayana

700 Første shakti- grupper

1800 Reform- bevegelser

JØDEDOMMEN

1800 Patriarkene Abraham, Isak og Jakob

1250–1210 Utvandringen fra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90 Tanak. Skriftene endelig bestemt

600 Den babylonske Talmud Muntlig Tora

1948 Staten Israel

1800 Opprettelse av reformjødedom og konservativ jødedom

300 Mahabarata

Tidslinjer for de fem religionene


131

�

q

q

q

q

q


forklare hva religion og livssyn erforklare begrepet helligforklare likheter mellom religioner med bakgrunn i Midtøstenforklare likheter mellom religioner med røtter i Indiafinne ut hva som er viktig når vi sammenlikner religioner og livssyn

Hva er religion?Ordet religion kommer fra latin og betyr åvære bundet til noe. Felles for menneskersom tilhører en religion, er at

� de hører til i et fellesskap eller en organisasjon, som for eksempel en menighet

� de deler en felles tro på en gud ellerflere guder, en vilje eller en kraft

� de deltar i bestemte handlinger, somfor eksempel feiring av høytider

� de har en oppfatning av noe som er hellig

Innenfor religionene tror mennesket på noe utenfor dem selv, noe mer enn det somvanligvis oppfattes med sansene. Religio-nen gir en dypere mening med livet somleves her og nå. Den sier noe om hvordanmennesker bør leve sammen med andre.Troen handler også om livet etter døden.

De fleste mennesker lever ut sin religion i et sosialt fellesskap. I et slikt fellesskap ermennesker sammen om religiøse hand-linger. Det kan være å feire gudstjenestersammen i en kirke eller i en synagoge, ha et bønnefellesskap i en moské eller ha sam-linger i et tempel. Det kan være å feire over-gangsriter som å gi barn navn, feire bryllupog delta i begravelser.

Fem verdensreligionerI dette kapitlet skal vi arbeide med verdens-religionene kristendom, jødedom, islam,hinduisme og buddhisme. Alle disse religi-onene fins i Norge. Innenfor hver religioner det et mangfold av retninger, men i dettekapitlet skal vi behandle det som de flesteretningene innenfor en religion kan væreenige om.

Religioner og livssynHvilke likheter kan du finne mellom religioner og livssyn?


132

Hva er hellig?Felles for alle religioner er at de oppfatternoe som hellig. Ordet hellig kan ha flerebetydninger. I dagligtale kan det bety noesom er spesielt betydningsfullt, som foreksempel når en fotballspiller sier at treninga er hellig for han eller henne. Det kan være noe som en person oppfat-ter som dyrebart og ukrenkelig, som for eksempel et kjærlighetsbrev eller enspesiell gave.

I religiøs betydning er hellig noe gud-dommelig, noe opphøyet og totalt anner -ledes. Det er det som er atskilt fra det daglige og profane. Det profane betyr detverdslige eller ikke-religiøse. Det helligekan være bøker eller tekster, hellige stedereller hus, hellige handlinger eller hellig tid, som for eksempel høytider. Religio-nene har forskjellige oppfatninger av hva som er sentralt innenfor det som er hellig.

� Hvilke hellige steder eller hus vet du om?

Hva er et livssyn?Et livssyn er en helhetlig måte å tenke ommenneskelivet og virkeligheten på. Detomfatter synet på de store spørsmålene ilivet, som hvordan alt er blitt til, hva som er viktigst å oppnå i livet og hva som er rett og galt. Alle religioner inneholder etlivssyn, men ikke alle livssyn er religiøse.

Livssynshumanismen eller humanetik-ken er et livssyn som setter menneskelivet i sentrum. Det er livet her på jorda, men-neskenes erfaringer, kunnskap og evne tilempati som er det grunnleggende. Empati


133

betyr evne til innlevelse med andre men-neskers liv og situasjon. Humanetikere opplever at menneskelivet er spesielt, verdi-fullt og mangesidig. Livet, utviklingen ognaturen er noe fascinerende, vakkert ogmagisk i seg selv. Humanetikere mener atmenneskene selv kan skape et godt liv utentroen på en Gud. Human-Etisk Forbund eren organisasjon i Norge som bygger pålivssynshumanismen.

Vet du atOrdet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er et livssynpreget av å verne, utvikle og vise omsorgfor mennesket. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig.Mennesker innenfor forskjellige religionerog livssyn er humanister. Noen humanisterkaller seg humanetikere eller livssynshuma-nister. I denne boka bruker vi begrepethumanetikere om humanister som har et livssyn der mennesket er i sentrum, og som ikke tror på noen gud eller har religiøse forestillinger.

Religioner med bakgrunn i MidtøstenVerdensreligionene kristendom, jødedomog islam har utgangspunkt i Midtøsten.Religionene har hver sine særpreg, menogså noen fellestrekk. Religionshistorisk er det en sammenheng mellom disse reli-gionene. Jødedommen er den eldste reli-gionen, og kristendommen har sprunget ut fra jødedommen. Islam har arv både fra jødedom og kristendom. Mange av personene som er sentrale i jødedommenog kristendommen, regnes for eksempelsom profeter i islam. Dette gjelder blantannet personer som Adam, Abraham, Moses og David.


134

Her er fire fellestrekk ved jødedom, kristendom og islam:

� De er monoteistiske. Ordet mono betyr én. Jødedom, kristendomog islam lærer at det fins én enestegud, som ikke har noen ved siden avseg. Men synet på Gud er forskjelliginnenfor religionene.

� De er åpenbaringsreligioner.Gud har skapt verden, åpenbart seggjennom historien og vil ha felles-skap med menneskene. Å åpenbarebetyr å gjøre kjent noe som har vært skjult. Religionene har forskjel-lig syn på hvem som har formidlet den grunnleggende og avgjørendegudsåpenbaringen. I jødedommen er det Moses, i kristendommen er detJesus og i islam er det Muhammed.

� De er skriftreligioner. Det betyrat religionene har hellige skrifter. Jødedommen har Tanach, kristendom-men Bibelen og islam Koranen. Inn-holdet og synet på de hellige skrifteneer forskjellig.

� Synet på historien. Religionenemener at verden er skapt av Gud. Den har en markert begynnelse og en slutt. Alle mennesker skal stilles til regnskap for livene sine. Det betyr at det de har gjort, tenkt og trodd fårkonsekvenser for livet etter døden.

Vet du atTilhengerne av kristendom, jødedom og islamer i noen sammenhenger kalt Abrahams barn.Det betyr at Abraham er en viktig person i detre religionene. Innenfor jødedommen regnesAbraham som israelittenes første stamfar. Denandre stamfaren er Sara og Abrahams enestebarn, Isak. Abraham hadde også en sønn medtrellkvinnen Hagar. Han het Ismael og regnessom stamfar til araberne. Muhammed var ara-ber. Kristendommen har sitt utgangspunkt ijødedommen, derfor er Abraham sentral. Hanregnes også som et forbilde fordi han var sterki troen på Gud.

Religioner med røtter i IndiaVerdensreligionene hinduisme og budd-hisme har bakgrunn i India. De har hversine særpreg, men også felles trekk. Her er to fellestrekk:

Hvilke religioner er dette symboler for?


135

� Synet på verden er at den ikke haren fast begynnelse og slutt. Verdenerskapes, endres, går under og skapes pånytt i et evig kretsløp.

� Samsara kan oversettes med gjen -fødelse og betyr å bli født om igjen tilnytt liv på jorda. På samme måte somverden gjennomlever menneskene fødsel, liv, død og ny fødsel i en evigsirkel. I hinduismen og buddhismenoppfattes det som negativt å være bun-det til dette kretsløpet. Det gjelder å bli fri fra denne bindingen, men de toreligionene har forskjellig syn på denveien man må gå for å oppnå dette.

� Hvilket syn har du på verdens skapelse?

Det sentrale i religioneneReligionene har noe de mener er svært sentralt, noe spesielt viktig som kommer til uttrykk i deres tanker og tro. Det sentralei kristendommen kan uttrykkes i ett ord;Jesus. Han er Guds eneste sønn og verdensfrelser. Å tro på Jesus slik vi kan lese om han i Det nye testamente og leve i felles-

skap med han, er det viktigste i kristen-dommen. Innenfor jødedommen er Toraendet sentrale. Det handler om å holdebudene i Toraen og leve etter dem. Lydig-het mot loven i Koranen slik Muhammedfikk den overlevert fra Allah, er islams sentrale punkt.

Hinduismen er en svært mangfoldig religion. Et av kjennetegnene er tilbedelsenav en rekke forskjellige guder. Buddhismenssentrale punkt er å følge Buddhas lære for å nå oppvåkning, nirvana.

Humanetikernes sentrale punktHumanetikerne mener at menneskets liv på jorda er det viktigste. Det fins ikke noenferdig oppskrift på hva et godt liv er. Dethandler om å ta ansvar for sitt eget liv oggjøre det meningsfullt for seg selv og demsom vi lever sammen med. Det er livet herog nå som er utfordringen. Humanetikernemener de ikke kan vite noe om livet etterdøden. Det en humanetiker tenker om vir-keligheten, er preget av egne vurderingerog resonnement, vitenskap og faktakunn-skap ved siden av viktige verdier, som men-neskerettigheter, empati og gjensidighet.


136

En forenklingÅ snakke om det svært sentrale innenforreligioner og livssyn er å forenkle store,sammensatte temaer. Videre i dette og i de to neste kapitlene skal vi arbeide medflere sentrale temaer i religioner og livs-syn. I dette kapitlet skal vi arbeide med hellige steder og hellige tekster. I kapitletHimmel og jord skal vi ta opp spørsmål knyttet til Gud og mennesker, frelse og livet etter døden. I kapitlet Røde tråder skal vi arbeide med overgangsriter eller seremonier og høytider.

Når vi sammenliknerFordi vi ikke kjenner alle religioner og livs-syn like godt fra innsiden, er det en storutfordring å sammenlikne disse. Vi har lettfor å ta utgangspunkt i det vi selv kjennerbest og overføre begreper og forestillingerpå andre religioner og livssyn. Begrepetbønn oppfattes for eksempel forskjellig frareligion til religion, og buddhismen harikke noen skapergud slik de andre storereligionene har det. Humanetikerne er opptatt av mennesket og av tekster somverdsetter menneskets egenskaper, menoppfatter ikke slike tekster som hellige.

Noen områder er sentrale for alle reli -gioner og livssyn, mens andre områder erviktig bare for noen. For å forstå en reli-gion eller et livssyn er det viktig å finne uthva som er sentralt og viktig i deres egenforståelse av dette, hvordan de forstår detfra innsiden. Her er to spørsmål som kanvære viktig å tenke gjennom når visammenlikner religioner og livssyn:

� Hvordan kan en åpen, lyttende holdning påvirke vår læring om andres tanker og tro?

� Hvordan kan vi vise respekt for andre menneskers måter å leve ut sin religion og sitt livssyn på?


137

�

Sammendrag� Alle religioner oppfatter noe

som hellig.

� Humanetikerne setter menneske -livet og menneskeverdet i sentrum.

� Jødedom, kristendom og islam har utgangspunkt i Midtøsten.

� Hinduisme og buddhisme har røtter i India.

� Religioner og livssyn har ulik opp-fatning av hva som er sentralt.

Oppgaver1a. Forklar hva en religion er.

b. Forklar hva et livssyn er.

c. Hva har jødedom, kristendom og islam felles?

d. Hva har hinduisme og buddhisme felles?

2a. Tegn et symbol fra de store religio-nene og et fra humanetikken.

b. Forklar begrepet hellig.

c. Hva mener humanetikerne er viktig i deres livssyn?

3a. Hvordan kan det være vanskelig åsammenlikne religioner og livssyn?

b. Hva må vi tenke gjennom før visammenlikner religioner og livs-syn? Skriv ned noen av dine tankerom dette. Sammenlikn dine syns-punkter med det andre i klassen har skrevet. Lag gjerne en felleslistefor klassen.



138

�

q

q

q


fortelle om hellige hus og hellige steder i ulike religionerforklare om religionenes hellige teksterforklare om humanetikernes forsamlingshus og tekster

Innenfor religionene er det ulike helligesteder og hellige hus der tilhengerne samles. På disse hellige stedene mener de at de guddommelige kreftene er nær på en spesiell måte. Det blir møtestedermellom mennesker og det hellige. Å værepå disse stedene innebærer å få en spesiellkraft og velsignelse. Det er ulike aktiviteterpå slike steder. Det kan være gudstjenester,bønnehandlinger, ofringer og feiringer avhøytider og merkedager.

Alle religioner har hellige fortellingereller tradisjoner. Disse kan være både muntlige og skriftlige. De har autoritetfordi de regnes som hellige. Autoritet betyranseelse, status, makt eller myndighet. Til-hengerne bruker disse på forskjellige måteri sitt religiøse liv. Det kan være til guds -tjenester, i forbindelse med høytider ogmerkedager og i det personlige gudslivet,som for eksempel når man ber.

Hellige stederog hellige tekster

Hvilke steder og bygninger vet du om som er hellige?


139

Humanetikernes forsamlingshus og teksterHumanetikerne samles i forskjellige huseller seremonirom. De er opptatt av at husetskal være en vakker og stemningsfullramme rundt samlingene og seremoniene.Human-Etisk Forbund har lagt mye arbeid i at det skal fins rom på ulike steder rundtomkring i landet der utsmykningen er slikat rommene kan brukes av mennesker medforskjellig livssyn.

Medlemsmøter og sammenkomster foregår på ulike steder. Human-Etisk Forbund arrangerer ofte temamøter ogdebattmøter der for eksempel miljøvern og menneskerettigheter blir diskutert. For-bundet arrangerer også seremonier, somnavnefest, vigsel, konfirmasjon og gravferd.Seremonier som navnefest og vigsel fore-går ofte i Rådhuset eller kulturhuset på detlokale stedet. Noen vigsler arrangeres også på et sted ute der naturen kan være envakker ramme rundt den stemningsfullehøytideligheten. Gravferd kan finne sted i et rådhus, eller det kan være i et kremato-rium der det er kunst som kan appellere tilalle uavhengig av livssyn.

Humanetikere er opptatt av kunst og tekster som framhever mennesket, detsansvar og muligheter til å leve et godt livher på jorda. Likeverd, gjensidighet, respektog toleranse er verdier som humanetikeresetter høyt og som gjenspeiles i tekstene.

Oppgaver1. Hvilke steder bruker human-

etikerne når de samles?

2. Hva kjennetegner human-etikernes kunst?

3. Hva kjennetegner human-etikernes tekster?

Gerrit Greve: «Feiringen av fødselen til Jake»


140

Hellige hus i kristendommenKirken er kristendommens hellige hus. Den kan være bygd i ulike fasonger og stør-relser. Mange kirker er formet som et kors.Felles for alle kirker er at de er vigslet, detvil si innviet til Gud. Kirken er derfor helligog et møtested mellom Gud og mennesker.

Det viktigste som foregår i en kirke, erfeiring av gudstjenester eller messer. I kir-ken mottar mennesker også sakramentene,som dåp og nattverd. I tillegg er det ulikeaktiviteter for mennesker i forskjelligealdersgrupper. Det kan være barnegrupper,kor, ungdomsklubber, bibelgrupper, ungehjems grupper, misjonsforeninger og ulikesammenkomster for eldre. Høytider somjul, påske og pinse blir feiret med guds -tjenester i kirkene. Det er også seremonierknyttet til merkedager, som dåp, konfir -masjon, bryllup og begravelser.

Det fins ingen faste regler for hvordanmennesker skal oppføre seg i en kirke. Det er likevel tradisjon for at folk kler segpent. Det er også tradisjon for at gutter

og menn ikke skal ha noe på hodet. Luer,hatter og caps skal være av. I katolske ogortodokse kirker er det skikk å ha klær somdekker skuldre og knær. Det er også vanlig å opptre rolig og lavmælt i gudstjeneste-rommet i ærefrykt for Guds hellige hus. Fra gammelt av ble det bygd et inngangs-parti som ble kalt våpenhus. Der skulle folklegge fra seg sine våpen, fordi kirkehuset er en fredet plass.

I Norge er det rundt 2000 bedehusspredt omkring i landet. Et bedehus er etforsamlingshus for kristne organisasjonerinnenfor Den norske kirke. Det er ulikemøteaktiviteter for barn, ungdom ogvoksne i bedehusene.

Vet du atI løpet av et år er det 6,7 millioner mennes-ker som går til en gudstjeneste i Den norskekirke. Gjennomsnittlig er det hver søndag70 000 mennesker som er på en guds -tjeneste i Den norske kirke et sted i landet. Itillegg er det mange som går til gudstjenestei andre kirkesamfunn og i bedehusene.

Hellige steder innenfor kristendommenInnenfor kristendommen er det også andresteder enn kirkene som regnes som hellige.Det kan være spesielle steder der det harhendt noe viktig i kristendommens histo-rie. Israel kalles for eksempel «Det helligeland» fordi Jesus levde der. Innenfor katolskog ortodoks tradisjon er det hellige stederder man tror Maria, Jesu mor, har vist segfor mennesker. Steder der helgener er grav-lagt, regnes også som hellige. En helgen er en som på en spesiell måte pekte på Gudi livet sitt. Mange kristne oppsøker helgen-steder og helgenkirker.

Fra en kirke


141

I vår tid er det fornyet interesse for kirkerog hellige steder. Mange mennesker går for eksempel hele eller deler av den gamlepilegrimsleden eller pilegrimsveien fraOslo til Norges nasjonalhelligdom, Nida-rosdomen. Underveis bruker pilegrimenetid på å finne ro, be og meditere over siderved tanker og tro.

� Hvorfor tror du mennesker i vår tid går gamle pilegrimsveier?

Kristendom og kunstKunsten i kirkene kan variere. Noen kirkerer rikt utsmykket, nærmest overdådig. Mantenker at bare det beste i kunsten er godtnok i Guds hellige hus. Storslåtte kirker ogmektige kunstverk lovpriser og framhever

det guddommelige. Andre kirker er enkeltutstyrt. Det kan være ut fra tanken om at Jesus selv levde et enkelt liv da han var på jorda. Enkel kunst framhever det enkleevangeliet. I kristen kunst er det ulikeuttrykk for Gud og hellige personer, bådekonkrete og abstrakte.

Hellig bok i kristendommenBibelen med Det gamle og Det nye testa-mente er kristendommens hellige bok. Detgamle testamente inneholder de sammefortellinger og skrifter som jødenes helligeskrifter, som på hebraisk kalles Tanach. Selvom disse tekstene er de samme, blir de tol-ket, forstått og brukt svært forskjellig ijødedom og kristendom.

Det gamle testamente begynte medmuntlige fortellinger for flere tusen årsiden. På 1000-tallet f.Kr. ble noe av det før-

En pilegrim har kommet fram til Nidarosdomen. Hva kan symbolet til venstre bety?


142

ste skrevet ned. Det gamle testamente harhovedfokus på ett folk, israelittene. Fortel-lingene om Jesus i Det nye testamente haradresse til alle folkeslag. Bibelen forelå medde skriftene som den inneholder i dag,rundt år 300 e.Kr.

Kristendommen lærer at Bibelen inne-holder Guds ord til menneskene. Den erskrevet av mennesker som trodde på Gudog ble inspirert av Gud til å skrive. Dette er religiøs litteratur med troen på Gud oghans åpenbaring i historien som sentrum.Det viktigste i Bibelen er Guds åpenbaringgjennom Jesus Kristus slik vi kan lese omdette i Det nye testamente. Innholdet i Bibelen er preget av det samfunnet og denkulturen som stoffet ble til i. Det drives historisk-kritisk forskning på Bibelen. Deter for å finne mer ut om tiden de ulikeskriftene ble til i, og for å forstå mer av demange avskriftene av Bibelens ulike bøkergjennom historien. Bibelen kan oversettestil andre språk fordi Guds ord er gyldiguavhengig av språkdrakt.

Det er ingen spesielle regler knyttet tilhvordan kristne skal behandle sin helligebok. Det er likevel tradisjon for å ta godtvare på den. Mange kristne har Bibelen pået sentralt sted i hjemmene sine. I kirkeneligger det en oppslått bibel på alterbordet.

Oppgaver1. Hvilke steder er hellige innenfor

kristendommen?

2. Hva kjennetegner kristen kunst?

3. Hvilke hellige tekster er det innenfor kristendommen?

Hellige steder i jødedommenSynagogen er et forsamlingshus der jødene samles til gudstjeneste. I synagogenopp bevares Torarullene som det leses fra i et eget skap. Toraskapet står alltid på veg-gen som vender mot Jerusalem. Forhengetsom henger foran skapet er rikt utsmykketmed jødiske symboler og symboliserer detforhenget som var foran arken i tempelet iJerusalem. Arken var en kiste der de 10 budble oppbevart. Kvinner og menn sitter ikkesammen i ortodokse synagoger. Det er eteget rom eller galleri for kvinnene.

En jødisk gudstjeneste kan foregå hvorsom helst der mer enn ti voksne jødiskemenn er samlet. Synagogen er likevel blittet sentralt samlingssted i den jødiskemenigheten. Her holdes gudstjeneste påhverdager, i forbindelse med den ukentligehelligdagen som heter sabbat og andrejødiske høytider. Under gudstjenesten leses det høyt fra Toraen.

Fra en synagoge


143

Vet du atNår man besøker en synagoge, må gutter ogmenn ha på seg en kipa på hodet. En kipa eren liten kalott. Denne kan man få ved inn-gangen. I mange ortodokse synagoger er detvanlig at også de gifte kvinnene dekker hodet.

Israel er et hellig land for jøder. I Toraen står det at Gud lovet Abraham og hans etter-følgere landet Kanaan, som er et gammeltnavn på landet Israel. Senere gjentok Guddette løftet flere ganger, blant annet tilMoses: «Jeg har steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dettelandet til et godt og vidstrakt land, et landsom flyter med melk og honning.» (2 Mos 3,8).

Jerusalem er en hellig by for jødene.Kong David gjorde byen til hovedstad, ogsønnen Salomo bygde det første templether. Templet var det helligste for jødene. Av templet står det i dag bare igjen en mursom kalles Vestmuren. Dette er det viktigstepilegrimsmålet for jøder som besøker Jerusalem i dag.

Kunst i jødedommenIfølge jødisk lære er det forbud mot å lagebilder eller andre kunstneriske framstil-linger av Gud:

På grunn av bildeforbudet har jødisk religiøs kunst i hovedsak utviklet seg innen-for kalligrafi, ornamentikk og utsmykning.Kalligrafi er skrivekunst som er utviklet iforbindelse med avskrifter av Toraen. Den er skrevet for hånd av en utdannet skriver,og han må bruke en spesiell skrift som kalles K’tav Asjuri.

Ornamenter og andre utsmykninger eren del av den jødiske kunsten. Den som

leser Toraen i synagogen, bruker en lese -pinne til å følge linjene i teksten, fordiToraen ikke skal berøres av hendene. Lesepinnene har ofte flotte ornamenter i sølv. Selve Torarullene er dekket av et klede av stoff.

I synagogen finner vi forskjellige jødiskesymboler, blant annet davidsstjernen ogsteintavlene Moses fikk de ti bud på. Påsteintavlene er de to første ordene i hvert avde ti bud skrevet på hebraisk. Mange syna-goger har en svært rik utsmykning. En delmoderne synagoger har også glassmalerier.

� Hvorfor tror du noen mener det kan være galt å lage bilder av Gud?

Hellige tekster i jødedommenJødedommen har flere hellige tekster:

� Tanach er navnet på den hebraiske Bibelen.

� Talmud er den muntlige tolkningen av Tora

� Siddur er jødenes bønnebok

Tanach inneholder de samme tekstene som i kristendommens Det gamle testa-mente, men tekstene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning enn i kristendommen. For jødene er det uinteressant hvordan andre religionertolker tekstene i Tanach. Den er først ogfremst deres hellige tekst.

Tanach består igjen av tre tekstsamlinger:Tora, Profetene og Skriftene. Tora er navnetpå de fem mosebøkene. Navnet kommer frahebraisk og betyr å undervise. Ortodoksejøder lærer at Toraen var hos Gud før jorda


Jødisk gutt med kippa og bønnesjal bærer en torarull.Torarullen er dekket med et rikt utsmykket stoff og viser jødiske symboler som steintavlene og kronen.


145

ble skapt, og at den ble åpenbart for Mosespå Sinai. I Toraen kan vi lese om israelit-tenes tidligste historie, om hvordan Gudinngår pakter med israelfolket og om hvor-dan Han har grepet inn i historien for å hjelpe dem når de var i nød eller straffedem når de brøt pakten. I Toraen finner vi også hvilke religiøse forpliktelser jødeneer pålagt å følge når de skal leve som et hellig folk etter Guds vilje. Tekstene i sam-lingen Profetene er etter tradisjonen skrevet av mennesker med profetiske evner. I den siste tekstsamlingen, Skriftene,er de øvrige tekstene i Tanach samlet.

Talmud kalles også den muntlige Tora.Ifølge ortodoks tradisjon mottok Mosesogså denne på Sinai. Navnet henspiller på at den muntlige Tora er overlevert muntligfra generasjon til generasjon. Den muntligeTora inneholder forklaringer på hva de forskjellige forpliktelsene betyr når manskal leve som jøde. Å tolke de ulike forplik-telsene slik at de passer til nye tider, har alltid vært helt sentralt i jødedommen.Dette er en tradisjon som også er viktig oglevende i vår tid. For å forstå jødedommen idag, må man kjenne til denne tradisjonen.

Etter at jødene tapte i opprøret motromerne i 135 e.Kr., ble jødene nektet å bo i Jerusalem. Da fant rabbinerne ut at demåtte skrive ned den muntlige Toraen. Enrabbiner er en jødisk skriftlærd. Først sam-let de den religiøse loven i en skriftsamlingsom kalles Mishna, rundt år 200 e.Kr. Iårene som fulgte var rabbinerne opptatt av å videretolke og forklare den religiøseloven. De var ikke bare opptatt av å tolkeloven, men også å tolke og forstå fortelling-ene i Toraen. Etter hvert ble alle disse tolk-ningene skrevet i en tekstsamling som ogsåinneholder Mishna. Denne ble kalt Talmud.

Talmud regnes for jødenes viktigste reli -giøse tekstsamling, og kalles også et trans-portabelt fedreland.

Siddur, bønneboka, er den tredje helligeboka i jødedommen. Denne bønneboka er en av de første bøkene jøder leser i underoppveksten. Siddur inneholder bønner ogtekster i den rekkefølgen de brukes undergudstjenesten i synagogen. Den inneholderogså bønner og velsignelser som brukes i hjemmet.

� Hva tror du skal til for at en historie skal overleveres fra generasjon til generasjon uten å forandres?

Oppgaver1. Hvilke steder er hellige for jøder?

2. Hva kjennetegner jødisk kunst?

3. Hvilke hellige tekster er det innenfor jødedommen?

Undervisning i Talmud


146

Hellige steder i islamMoskeen er den hellige bygningen i islam.Det er Gud som har pålagt mennesker åbygge moskeer. I sitatet nedenfor omtalesGud i 3. person:

«(Hans lys er) i hellige hus som er reistmed Hans bifall,

hvor Han vil at Hans navn skal påkalles, –og der Han blir lovprist hver morgen

og kveld.» (Koranen sure 24,36).

Selv om moskeen helst skal være en egenbygning, kan det opprettes midlertidigemoskeer hvor som helst. Dette ser vi blantannet i Norge, der mange moskeer er igamle lagerlokaler eller i leiligheter.

I moskeen samles muslimer til de femdaglige bønnene, til fredagsbønnen og til feiring av høytider. Det er anbefalt atmenn ber de fem daglige bønnene i mos-keen, men de kan også utføres andre steder.Fredag er muslimenes helligdag, og mennskal delta i fredagsbønnen i moskeen. I

muslimske land er det mange små moskeerder menn kan utføre de daglige bønnene.Det er vanlig at menn går til de store, riktutsmykkede moskeene for å delta i fredags-bønnen. Kvinner kan også be i moskeen,men det er frivillig. Kvinner har et egetbønnerom, men i flere land går stadig flerekvinner til moskeen, og noen steder harspørsmålet blitt reist om kvinner og mennkan be sammen.

Vet du atDen lille renselsen kalles wudu og skal gjøres før man ber.

«Dere som tror, når dere stiller opp til bønn,vask ansiktet og hendene opp til albuen.

Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene.» (Koranen sure 5,6).

Den store renselsen kalles ghusl og innebærer at man må vaske hele kroppenetter bestemte regler. Ghusl skal blant annet gjøres etter samleie og etter at kvinnen har hatt menstruasjon. Muslimene må i disse tilfellene gjøre ghusl før de besøker moskeen eller tar i en arabisk Koran.

Fra en moské

En muslim utfører den lille renselsen.


147

� Hvorfor tror du noen religioner legger vekt på at menneskene skal være rene når de henvender seg til sin Gud?

Det er ikke bare bønn som foregår i mos-keen. Her samles muslimer for å lære merom islam, om viktige religiøse lover ogregler og om de religiøse ritualene. Her kan de også lære Koran-resitasjon. Å resi-tere vil si å lese på en syngende måte.Mange moskeer har Koranskoler for barn.Moskeen som samlingssted er også viktigfor de voksne. I moskeen samles folk for å feire høytider, og noen samles også for åfeire bryllup eller til fest for et nyfødt barn.

Det er bestemte regler som følges nårman besøker en moské. Alle må ta av seg på føttene, og det anbefales for muslimer å foreta den lille renselsen. Selv om det erstore forskjeller på moskeer utvendig, er det noe som er felles for alle. Det er alltid et bønnerom. Den ene veggen i rommetkalles qiblaveggen og viser retningen motMekka. På qiblaveggen er det en nisje somkalles mihrab. Til høyre for mihraben er det en minbar, som er en liten trapp. Derstår for eksempel imamen når han holderfredagstalen. Det er alltid et sted der det er vann slik at man kan foreta den lille ren-selsen før bønnen. I bygninger som er bygd som moskeer, er det også en minaret.En minaret er et tårn der en bønneutroperkan kalle til bønn.

Mekka er det viktigste pilegrimsmålet for muslimer. Pilegrimsferden til Mekkakalles hadsj. Det er en av de fem søylene i islam som alle muslimer skal følge. Allevoksne muslimer, kvinner og menn, skal en gang i livet gjennomføre pilegrimsrei-sen hvis de er fysisk og økonomisk i stand

til det. Menn som har gjennomført pile-grimsreisen får ærestittelen hadsj ogkvinner ærestittelen hadsja.

Det er også andre hellige steder pilegri-mene ofte besøker i forbindelse med reisen.Profetens moské i Medina er en av dem. Sjiamuslimer benytter gjerne anledningentil også å besøke gravene til tidligere imamer som er gravlagt i området.

Kunst i islamKunsten innenfor islam er laget for å priseden ene Gud. Muslimene har som jødenebildeforbud. Forbudet begrunnes delvis iKoranen og delvis i faren for avgudsdyr-kelse eller bildekult, det vil si dyrkelse avbilder. Bildeforbudet står sterkest i sunni -islam og gjelder først og fremst avbildningav profeter, selv om noen også mener atkunstnerisk framstilling av alle levendevesener bør unngås. Mange sjiamuslimskekulturer har en rik tradisjon der også profe-tene er avbildet. Hvis Muhammed eller

Kaba i Mekka


148

noen av de tidligere profetene er framstilt,er ansiktet vanligvis ikke malt. Ingen vet hvordan de så ut, og ingen kan derforavbilde dem, mener muslimene.

Kalligrafi eller skrivekunsten er høytutviklet innenfor islam. Koranen er bokader Guds endelige åpenbaring fins. Den erskrevet på arabisk, og derfor er det først ogfremst på dette språket kalligrafien harutviklet seg.

Ornamentikk er en egen retning innen-for islamsk kunst som tar utgangspunkt igeometriske figurer. Gud har skapt helekosmos, helt ned til det minste atom. Detsystemet som fins i naturen, der alt eravhengig av hverandre, gjenspeiles i degeometriske mønstrene. Også blomster ogplanter brukes i ornamentikken.

Hellige tekster i islamKoranen er navnet på den hellige boka iislam. Åpenbaringene er Guds ord til men-neskene. Tekstene inneholder lovprisninger

av den ene Gud, regler om hvordan men-neskene skal være mot hverandre, juridiskelover, rituelle regler og korte fortellinger.

Det var i år 610 e.Kr. at profeten Muham-med mottok den første åpenbaringen fraGud. Fram til han døde i 632 mottok hanmange åpenbaringer. De forskjellige åpen-baringene ble lært utenat, og mange avdem ble skrevet ned på skinnbiter, palme-blader og potteskår. I løpet av 20 år etterprofetens død, var den arabiske Koranensamlet til en tekst. Den første tiden var det flere utgaver av Koranen i omløp. Disseble ødelagt slik at det bare forelå én arabiskKoran, som ble den offisielle. I mangeårhundre fantes Koranen bare på arabisk, og arabisk er muslimenes hellige språk.

«Således har Vi åpenbart denSom en arabisk Koran» (Sure 20,113).I denne suren er det Gud som snakker.

Vi-formen viser alltid tilbake til Gud.

I nyere tid er Koranen oversatt til mangespråk, men en oversettelse regnes bare somen gjengivelse av Koranen. Derfor regnesbare den arabiske Koranen som Guds åpen-barte ord i egentlig forstand.

Koranen er delt inn i 114 kapitler ellersurer og er i omfang lik Det nye testamente.Hver sure er igjen delt inn i vers. Surene er ikke ordnet i historisk rekkefølge, menetter hvor lange de er. De lengste kommerførst. Det eneste unntaket er Sure 1,Åpningssuren som brukes i viktige bønner.Hver sure har et navn som for eksempelKvinnene, Nattereisen og Maria. Hver sureinnledes med en innledningsformel«I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikesnavn.» Det er bare sure 9 som ikke hardenne innledningen, og vi vet ikke årsakentil at den mangler her.

Ornamentikk på veggen til en moské


149

Vet du atDet er bestemte regler for hvordan man behandler den arabiske Koranen. Her er noen:

• Man må være rituell ren, ha foretatt den lille renselen, før man rører boka

• Den skal helst plasseres i høyde med hjertet

• Ligger den sammen med andre bøker, skal den ligge øverst

• Den skal aldri legges på bakken eller gulvet

• Det er ikke lov å drikke eller spise når man leser i den

• Kvinner skal ikke røre boka under menstruasjonen

� Hvordan behandler du noe som er dyrebart for deg?

Hadith er en fortelling om hva profetenMuhammed sa og gjorde. Profeten regnessom et eksemplarisk forbilde og «denlevende Koranen». Han er det siste sende-budet og etter ham kommer det ingen nyeåpenbaringer fra Gud.

I Koranen er det mange steder som kanvære utydelige og som derfor må tolkes.

Det står for eksempel i Koranen at muslimerskal be, men ikke hvordan de skal be. Slikprofeten ba, er derfor blitt regelen for hvor-dan bønnen skal gjennomføres.

Etter som tiden gikk, og de som haddelevd samtidig med Muhammed døde, blefortellingene om Muhammed lært utenatog overlevert muntlig fra generasjon tilgenerasjon. Gjennom hundreårene voksteantallet fortellinger til mange tusen, og detble et behov å undersøke hvilke fortellingersom kunne regnes som sanne. På slutten av800-tallet ble man enige om hvilke reglersom skulle gjelde for at en hadith skullevære ekte. For det første måtte man beviseat rekken av fortellere var troverdige men-nesker, og at den som hadde fortalt hadit-hen første gang, var en av Muhammeds føl-gesvenner. For det andre måtte ikkeinnholdet i fortellingen være i strid mednoe som sto i Koranen.

Innenfor sunniislam er det seks hadith-samlinger. Sjiaislam har egne samlinger. Dehar også samlinger som forteller hva deenkelte imamene sa og gjorde. Innenfor sji-aislam regnes imamen, han som ledet detsjiamuslimske fellesskapet, også som ufeil-barlig. Sjiamuslimene mener at imameneble utpekt gjennom en guddommelig åpen-baring. Hadith-samlingene er svært viktigefor å forstå islam i dag.

Oppgaver1. Hvilke steder er hellige for

muslimer?

2. Hva kjennetegner muslimsk kunst?

3. Hvilke hellige tekster er det innenfor islam?

Koranen er beskyttet av pene tøystykker.


150

Fra et hindutempel

Hellige steder i hinduismenTempelet kalles den hellige bygningen ihinduismen. I India er ca. 80% av inn -byggerne hinduer. Der fins det et enormtantall templer. De fleste er små, men det er også mange store tempelkompleksermed flere templer innenfor samme om-råde. Tempelet i hinduismen er gudenesbolig. Menneskene kommer til tempelet for å ofre til gudene i form av gudestatuer.De gir gaver til prestene som bringer demvidere til gudene og utfører tilbedelses -ritualet, puja. Under ritualet resiterer pres-tene mantraer. Et mantra er et hellig ordeller vers fra en hellig tekst og uttales all-tid på sanskrit.

Det viktigste for de troende som besøkertemplet, er å se og bli sett av guden ellergudene de tilber. Å se og bli sett av gudenkalles darsan. Darsan er grunnen til atøynene på gudestatuen ofte er store og malt i sterke farger. Den som tilber guden,

ønsker gjennom dette å få en åpenbaring av guden. Det er guden selv som velger ååpenbare seg for tilbederen. Man må væreren når man besøker tempelet. Kvinner som har menstruasjon regnes i de fleste retninger innenfor hinduismen som urene,og kan i den perioden ikke besøke tempe-let. Før man går inn i tempelet, må man ta av seg skoene.

Tempelets hovedgud er i et eget rom som er det helligste rommet. Mange stederer det bare prestene som har tilgang til det. I andre rom står andre guder som detroende selv kan tilbe direkte.

Fra kumbha-festivalen i Prayag 2001. Mange hinduer tror at å bade i elva der Ganges,Yamanu og den himmelske elva Sarasvati møtes,

kan fjerne all moralsk urenhet og er en vei


151

Mange steder i India regnes som hellige.Det kan være fjelltopper, elver, landområ-der, skoger, byer og liknende. Dette er steder der hinduene mener gudene harlevd, eller der det er guddommer. Et eksem-pel på dette er fjellkjeden Himalaya som er far til gudinnen Parvati, kona til GudenShiva. Et annet eksempel er elva Gangessom blir sett på som en gudinne.

Til alle de hellige stedene er det knytteten guddommelig kraft. Ved å besøke og å tilbe guddommer på disse stedene opp-når man religiøs fortjeneste. Noen stederregner man som så hellige at bare å være

der på bestemte lykkebringende tids-punkt, vil gi frelse.

Kunst i hinduismenHinduistisk kunst kan vise mange eksem-pler på guder som er avbildet og flotte tempelutsmykninger. Avbildningene ellerskulpturene av gudene er ikke et forsøk på å framstille dem slik de virkelig er, men ersymbolske. Grunnen til at guder blir fram-stilt med flere armer, er ønsket om å få framde ulike sidene ved gudene. Gjenstandenesom en gud holder i hendene, symbolisererulike sider ved denne guden.

Gudebildene er også symboler på detsom er virkelig og evig. Bildene er symbolerpå det åndelige og på et møte mellom men-nesket og det åndelige. Et gudebilde kanderfor bli tilbedt gjennom ulike ofringer og bønner, men også være utgangspunktfor meditasjon rundt det åndelige.

Hellige tekster i hinduismenHinduismen er den religionen som har flest hellige tekster. Noe av grunnen til dette er at hinduismen er svært tolerant og består av et mangfold av ulike retninger.Fortsatt kommer nye tekster til. Det kanvære tekster som lages av guruer som til-hengerne ser på som hellige. En guru eren religiøs lærer som har nådd den høyesteåndelige innsikt. Hinduismen er et samle-navn på flertallet av de religiøse tradisjo-nene med bakgrunn i Sør-Asia som ikkehører til en annen religion som for eksem-pel buddhismen eller islam. De hellige tekstene kan grovt deles i to grupper. Denene er åpenbarte tekster, shruti. Den andreer menneskeskapte tekster, smriti.

til frelse. Det gjelder særlig på spesielt lykke-bringende dager. Ca. 70 millioner mennesker deltoki kumbha-festivalen mellom 9. og 21. januar 2001.(Kilde: Knut A. Jacobsen, Hinduismen, Pax Forlag)


Fra veggen i et hindutempel. Nederst til høyre ser vi Ganesha, guden med elefanthode. Øverst til venstre ser vi Brahma, skaperguden.


153

Vet du atShruti betyr «det som er hørt», og smriti betyr «det som er husket».

De åpenbarte tekstene kalles Veda og er hellige tekster for alle hovedretningene.Hinduismen lærer at tekstene ble åpenbartfor vismenn og deretter ble de muntligoverlevert fra generasjon til generasjon.Veda er presentert i språket sanskrit. San-skrit er det hellige språket i hinduismen.Veda består av fire tekstsamlinger, og denførste heter Rigveda. Man regner at den er fra ca. 1200 f.Kr. Rigveda inneholderhymner til gudene. En hymne er en lov-sang eller takkesang til gudene. Andre deler av Rigveda handler blant annet omhvordan prestene skulle utføre offer tilgudene og hvordan hymnene skulle synges. I dag er det få hinduer som leser det hellige språket sanskrit.

Upanishadene heter den siste tekstsam-lingen i Veda. I Upanishadene møter vimange ideer som er viktige for hinduismeni dag. Det er for eksempel læren om:

� at det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman

� at det fins en kraft som er over gudene,kilden til alt som er, brahman

� at mennesket blir født på nytt og pånytt, samsara

� at menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma

� at mennesket, gjennom meditasjon,kan bryte gjenfødelsens sirkel og nåfrelse, moksha

� at man kan komme i kontakt medselvet og bli ett med brahman

I tillegg til Veda fins det egne tekster som regnes som åpenbarte innenfor de trehovedretningene, vishnuismen, shivaismen og shaktismen.

De menneskeskapte tekstene, smriti,består av ulike typer tekster. De store fortel-lingene Mahabharata og Ramayana kjennerde fleste hinduer til. Mahabharata er fireganger så stort som Bibelen. Her finner viBhagavadgita, eller Gita, som mange hin-duer kaller den. Fortellingen handler om en krig mellom fem brødre og deres fettereom et kongedømme. I denne teksten pre-senteres også de ulike veiene til frelse i hinduismen. Ramayana er på størrelse medBibelen. Her finner vi fortellingen omRama og hans kone Sita.

Andre menneskeskapte tekster er Purana-tekster og dikterhelgenenes sanger. IPurana-tekstene finner vi blant annet etstort antall fortellinger om hinduismensguder som Shiva, Vishnu og Gudinnen.Disse fortellingene er viktige for å forståhinduismen i dag. Hinduismen har mangedikterhelgener som laget sanger der de hyllet sin gud. Sangene er ikke skrevet påsanskrit, men på folkespråkene slik at alleforsto dem. For mange hinduer er dissesangene viktige i deres religiøse liv.

Oppgaver1. Hvilke steder er hellige for hinduer?

2. Hva kjennetegner hinduistiskkunst?

3. Hvilke hellige tekster er det innen-for hinduismen?


154

Hellige steder i buddhismenTempelet er navnet på det hellige huset ibuddhismen. Tempelet kan være bare enbygning, men det kan også være store tempelkomplekser med mange bygninger. I de fleste templer er det også en stupa. En stupa er en bygning, gjerne et klokke -formet tårn, som inneholder relikvier avBuddha eller en av hans disipler. En relikvieer noe man tror er en levning etter en hel-lig person. Når et nytt tempel er bygd, er det en stor innvielsesseremoni før detblir tatt i bruk.

Tempelet inneholder forskjellige romeller haller. Meditasjonshallen eller inn -vielseshallen regnes som de helligste rom-mene i tempelet. Buddhahallen er dit men-nesker kommer for å ofre til statuene og for å delta i store høytider og seremonier.Under høytidene er det bønner og ritualer,og munkene leser fra religiøse tekster. Ellersbesøker buddhistene templene som indivi-der og ikke som del av en menighet som er

det vanlige i Midt østens religioner. I storetempelkomplekser i Asia kan det også væresykehus og skole.

Den som kommer inn i templet, tar avseg skoene. Foran buddhastatuene bøyerman seg tre ganger. Der ofrer man også tilstatuen. Det kan for eksempel være frukteller vann. Frukt symboliserer at Buddhaslære skal bære frukter. Vann symboliserer et rolig sinn.

Buddhismen har også andre hellige steder som pilegrimer valfarter eller reisertil. Før Buddha døde, sa han at det var firesteder som skulle være mål for pilegrims-ferden. Det var der han var født, stedet hannådde oppvåkning, stedet der han holdt sin første tale og satte lærens hjul i gang og der han døde. Gjennom pilegrimsreisenhåper man å oppnå religiøs fortjeneste,styrke sin egen tro og få kraft fra relikvienesom er her.

Kunst i buddhismenBuddhistisk kunst er svært rik og variert.Kunsten er først og fremst rettet inn mot å hjelpe buddhistene i meditasjon og i å få større selvinnsikt. De forskjelligebuddha- og bodhisattvafigurene er fram-stilt som overjordiske og skal hjelpe denenkelte i meditasjon og konsentrasjon. Enbodhisattva er et menneske som har avlagtet løfte om å arbeide for å nå oppvåkning,og som vil hjelpe andre mennesker til å nå det samme De mange geometriske figu-rene med sine symboler har samme funk-sjon. Se bildet av mandala side 155.

Fra et buddhisttempel


En mandala i taket på en stupa i Tibet. En mandala brukes i buddhistisk meditasjon og symboliserer kosmos.


156

Hellige tekster i buddhismenBuddhismen har et stort antall hellige tekster. Ingen av de buddhistiske tekstene er åpenbaringer fra noen gud.

Kort tid etter Buddhas død samlet mun-kene seg til et rådsmøte. Her gjenga de alt de hadde hørt av Buddha for å kunnesamle og ta vare på hans lære. Samlingen av tekster ble delt i tre grupper og blir kaltTripitaka, de tre kurvene.

Den første kurven inneholder regler ogveiledninger for klosterlivet til munker og nonner og kommentarer til disse. Denandre kurven inneholder Buddhas taler og hendelser fra Buddhas liv. Dette erhovedkilden til Buddhas lære. Den tredjekurven inneholder kommentarer til og systematiseringer av Buddhas lære slik den kommer fram i den andre kurven.

Tripitaka anerkjennes av alle retningerinnenfor buddhismen som hellige tekster.Denne tekstsamlingen ble de første århun-drene overlevert muntlig. Den ble skrevetned første gang i det 1. århundre f.Kr.

Omtrent samtidig med nedskrivningenav Tripitaka dukket det opp nye tekster som ble brukt av tilhengerne av mahayana-buddhismen. Man sa at disse tekstene også stammet fra Buddha, men at de haddevært gjemt på hellige steder. Grunnen tildet var at de ikke skulle komme i hendenepå buddhister som ikke fullt ut forsto dem.I løpet av de første hundreårene e.Kr. duk-ket det stadig opp nye tekster. De viktigstenye tekstene gir et annet bilde av den histo-riske Buddha enn de som ble gitt i Tripitaka.En slik tekst er Lotussutraen, som framstil-ler Buddha som et evig transcendent vesen.Transcendent betyr noe som er oversanse-lig, som ligger utenfor det vi kan erfare

med sansene våre. En annen kjent tekst erHjertesutraen, som behandler tradisjonenom visdom i buddhismen. Theravada-buddhistene har ikke godtatt disse som tek-ster fra Buddha.

I det 6. århundre e.Kr. kom det fram enny type tekster som ble kalt tantra. De blesagt å stamme fra den historiske Buddhaeller fra andre buddhaer. Gjennom dissetekstene formidles den tantriske veien tiloppvåkning. Disse tekstene beskriver nye,spesielle metoder for å nå oppvåkning.Under ledelse av en lærd kan man nå opp-våkning i løpet av ett liv.

� Hvorfor tror du det kan være viktig å ha en lærer for å nå oppvåkning?

Oppgaver1. Hvilke steder er hellige for budd-

hister?

2. Hva kjennetegner buddhistiskkunst?

3. Hvilke hellige tekster er det innen-for buddhismen?

Bodhisattvaen Guanyin


157

�

Sammendrag� Humanetikere samles i ulike hus

og verdsetter kunst og tekster om mennesker, dets ansvar ogmuligheter.

� Kirken er et møtested mellom Gudog mennesker i kristendommen.

� Kristendommen lærer at Bibeleninneholder Guds ord til menneskene.

� Synagogen er et sted for gudstje-neste, men også for opplæring og et samlingssted for menigheten.

� Tanach heter den jødiske Bibelen.Toraen er den helligste teksten i Tanach og Talmud er den munt -lige Tora.

� Moskeen er en hellig bygning dermenn anbefales å be de fem dagligebønnene.

� Islam lærer at Koranen er Guds ord til menneskene og er en kopi av en bok i himmelen.

� Tempelet er en hellig bygning derhinduer kommer for å tilbe og blisett av gudene.

� Veda er hellige tekster for de flestehinduer. I tillegg har de tekster somheter purana og tantra.

� Tempelet er en hellig bygning der buddhister feirer høytider ogmediterer.

� Tripitaka, de tre kurvene, er helligetekster for alle buddhister.

Oppgaver1a. Tegn et symbol fra hvert av de hel-

lige husene i de store religionene.

b. Tegn noe som kjennetegner humanetikerne.

c. Hvilke religioner har én bok som sin helligste?

d. I hvilke religioner kan man fram-stille bilder eller skulpturer av Gud?

2a. Velg deg ut tre illustrasjoner i dettekapitlet. Hva forteller de om de religionene eller livssynet de repre-senterer?

b. Fortell om et hellig hus i en reli-gion. Hva er likt og hva er forskjel-lig i forhold til de hellige husene i de andre religionene?

c. Hvilke religioner har bestemteregler knyttet til sitt hellige hus?

3a. Lag et intervju med en person som er knyttet til en religion eller et livssyn.

b. Skriv en reportasje fra et pilegrims-mål i en religion. Du får hjelp pånettsiden vår.

c. Besøk et hellig hus eller et stedhumanetikerne samles på hjem -stedet ditt og fortell om utsmyk-ningen der.




Himmel og jordHva kan lys være et symbol på?


Hvilke religioner og livssyn kan du kjenne igjen på dette bildet?


161

�

q

q

q


forklare om gudsbegrep og menneskesyn innenfor de ulike religioneneforklare om frelse, det onde og livet etter døden i religioneneforklare om humanetikernes menneskesyn

I mange religioner fins det noen renselses-ritualer. En renselse har ikke med almin -nelig renhet å gjøre, men er en symbol-handling i ærefrykt for Gud og det hellige. I noen religioner renser personer seg for å delta i religiøse handlinger. Muslimenerenser seg for eksempel når de skal lese i Koranen eller be i moskeen. Kristendom-men har ingen faste renselsesritualer. I katolske kirker er det vanlig å dyppe fingeren i vievann før en går inn i kirken og tegne et kors i panna eller på brystet.Vievann er rester av dåpsvann som er vel-signet av presten.

Gud og menneskerHvordan ser ulike religioner og livssyn på mennesket?


162

Humanetikernes menneskesynHumanetikerne mener at mennesket erutviklet innenfor naturens prosesser. Men-nesket er verdifullt og unikt. Meningenmed livet er at mennesker tar vare på hver-andre og den verden vi er en del av. Alle har frihet til å tenke og tro det man vil ogbør ha respekt for ulike veivalg. Evne tilinnlevelse og empati er grunnleggende.Menneskerettighetene er ukrenkelige. De er laget av mennesker for at de skal levegodt sammen, og de er stadig gjenstand for nytolkning og utvikling.

Humanetikerne forklarer de fleste spørs-mål i livet med utgangspunkt i fellesmen-neskelige erfaringer, fornuften og empa-tien. De kan la seg inspirere av store tenkereog filosofer, men vil aldri akseptere noensannheter som er gitt av mennesker sompåstår de har fått en innsikt av høyere mak-

ter. Mening er noe mennesket må skape ilivet selv, ikke noe som er gitt av en gud.

Etikk handler om hvordan menneskerskal leve. Humanetikerne mener at mennes-ker har evner og muligheter til å tenke,velge og skape gode liv for seg selv og demsom de lever sammen med. Gjensidighets-prinsippet er et ideal. Det handler om ågjøre mot andre det vi selv vil de skal gjøremot oss. Ansvar, respekt og toleranse erverdsatte verdier i all etisk handling.

Kvinner og menn har samme egenverdiog en selvfølgelig rett til å inneha desamme rollene og posisjonene dersom de selv ønsker det. Derfor er likestillings -arbeid høyt prioritert for humanetikerne.Likestilling og likeverd handler ikke bareom kjønn, men også om seksuell legning.Derfor arbeider humanetikerne for athomofile skal ha samme verd og rettighetersom heterofile.

Oppgaver1. Hvordan ser humanetikerne

på mennesket?

2. Hvordan mener humanetikernemennesker skal skape mening i livet?

3. Hva er viktig innenfor etikken?


163

Gud i kristendommenKristendommen forstår det slik at Gud er en personlig Gud som alltid har vært til og alltid vil være til. Han har skapt verden,opprettholder den og skal en gang skape en ny himmel og en ny jord. Det er bareGud som vet når og hvordan det skal skje.Gud er allmektig, det vil si at hans mulig -heter er ubegrenset. Han er hellig, opp-høyet og annerledes. Samtidig er han kjær-lig, barmhjertig og nær i den verden hanhar skapt. Han elsker menneskene og vil ha fellesskap med dem.

Gud har gitt seg til kjenne for mennes-kene ved sin åpenbaring i historien. Jesus er Guds siste åpenbaring. Gjennom Jesuskan mennesker lære Gud å kjenne. Jesus saom seg selv: «Jeg og Far er ett.» (Joh 10,30). Da Jesus dro opp til himmelen etteroppstandelsen, sendte Gud Den hellige ånd som sitt nærvær på jorda. Gud er tre -enig. Det vil si at han er én samtidig somhan er tre, Faderen, Sønnen (Jesus) og Den

hellige ånd. Disse tre personene har alle desamme guddommelige egenskapene.

Gud er ikke bundet til noe kjønn. Likeveler mannlige sider ved Gud ofte framhevet i Bibelen. Jesus kaller for eksempel Gud forfar når han ber. Men Gud beskrives ogsåmed kvinnelige egenskaper, som for eksem-pel når gudsforholdet sammenliknes medet tilfreds barn på mors fang (Salme 131,2).I katolske og ortodokse kirker har Maria,Jesu mor, en framtredende plass som gud-føderske, himmeldronning og kirkens mor.For mange kristne representerer Maria etfeminint aspekt ved kristendommen.

De tre trosartiklene er kristendommen i en sum. De ble formulert av de førstekristne med utgangspunkt i tekster i Detnye testamente. Alle kristne kirker i verdenbekjenner seg til disse. Den første artik-kelen handler om Gud Skaperen, den andreom Jesus Frelseren og den tredje om Denhellige ånd og det kristne livet. Se tros -artiklene på side 122–123.

Menneskesyn i kristendommenBibelen forteller på sine første sider at Gudskapte mennesker i sitt bilde. Det betyr atmennesket tar imot livet av Gud, er ønsketav ham og ment til å leve i fellesskap medGud. Det er en helhet med kropp og sjel.Ethvert menneske er unikt og har en grunn-leggende verdi uavhengig av hvilke evner,kjønn eller rase det har. Mennesket er skaptslik at det har en overordnet rolle i forholdtil alt annet i verden. Gud ga det i oppgave å ta vare på verden og utvikle alt det skaptepå en ansvarlig måte.

I utgangspunktet var mennesket godt,men på et tidspunkt kom det onde inn iverden. Mennesket var skapt med en fri

Symbol på treenigheten


164

vilje og valgte seg bort fra det nære felles-skapet med Gud. Det er opptatt av seg selv,sine egne behov og interesser. Det som ødelegger forholdet mellom Gud og men-nesker, kaller kristendommen synd. Gudopprettet muligheter for mennesker til åleve i fellesskap med seg fordi Jesus levde på jorda, døde og sto opp igjen.

Kristen etikk setter forholdet til med-menneskene høyt. Luk 6,31 uttrykker detteslik: «Som dere vil at andre skal gjøre motdere, skal dere gjøre mot dem.» Kjærlighe-ten til menneskene omkring er ikke en selv-utslettende kjærlighet. Den har utgangs-punkt i at den enkelte har kjærlighet til segselv: «Du skal elske din neste som deg selv»(Matt 22,39). Begrunnelsen for mennes-kers kjærlighet til seg selv og sin neste lig-ger i Guds kjærlighet til menneskene: «Dereskal elske hverandre. Som jeg har elsket dere,skal dere elske hverandre» (Joh 13,34).

Bibelen lærer at kvinner og menn harden samme grunnleggende verdi. Skrifter iDet nye testamente oppfordrer kvinner ogmenn til å underordne seg hverandre ikjærlighet. Noen kristne mener at kvinnerog menn skal ha forskjellige roller. Detbetyr at menn skal utøve lederroller, somfor eksempel det å være prest.

� Hvilke religioner og trosretningerkjenner du til der kvinner kan være den øverste lederen?

Kristendommens syn på frelse og livet etter dødenBibelen forteller at det onde kom inn i verden og ødela. Den forteller ikke hvordaneller hvorfor, men at det er der som en rea-litet. Mennesket har en fri vilje og er i stand

til å gjøre det gode. Men det har også enmedfødt egenskap til å være ulydig motGud og hans vilje. Det som skiller mennes-ker fra Gud, kaller kristendommen synd.

Frelse fra synd og fellesskap med Gud er en mulighet Gud gir til alle. Gud girmennesker et slikt tilbud uten å kreve noetilbake. Det kaller Bibelen nåde. Guds kjær-lighet til menneskene er uttrykt i Joh 3,16:«For så høyt har Gud elsket verden, at hanga sin Sønn, den enbårne, for at hver densom tror på ham, ikke skal gå fortapt, menha evig liv.» Dette bibelverset er kalt «Denlille bibel» fordi det uttrykker kjernen ievangeliet. Kristendommen forstår det slikat å tro på Jesus er den eneste veien til Gud.Jesus sier i Joh 14,6: «Jeg er veien, sann -heten og livet. Ingen kommer til Far utenved meg.»

Bibelen forteller at Gud en gang skalskape en ny himmel og en ny jord. Da skalall synd og ondskap utslettes, og mennes-kene skal leve i et evig fellesskap med Gud.Håpet om et slikt vakkert og harmoniskParadis er en del av den kristne tro. Kristen-dommen lærer at da skal alle mennesker stå opp fra de døde. Sjelen skal forenes meden fornyet kropp, og de som tror på Jesus,skal leve sammen med han i all evighet.

� Hvilke tanker har religioner og livssyn om livet etter døden?

Oppgaver1. Hva kjennetegner Gud i

kristendommen?

2. Hvordan ser kristendommen påmennesket?

3. Hva mener kristendommen omfrelse og livet etter døden?


165

Gud i jødedommenJødedommen lærer at det bare fins én Gudog at Gud er én. Den jødiske trosbekjen-nelsen understreker dette: «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én.» Gud erhimmelen og jordas skaper og er evig, allmektig, barmhjertig og rettferdig. Han er også uten form. Ingen har sett Gud. Han blir likevel omtalt med hankjønn i de hellige skriftene.

Gud er det vi kaller en historiens Gud.Det betyr at han både kan åpenbare seg i

verden, og at han kan gripe inn i historien.Det skjer ved å straffe hvis jødene har gjortgale ting mot Gud og mennesker, eller ved å belønne dem når de har gjort godt oghandlet rettferdig.

Gud er også en personlig Gud som men-nesker kan henvende seg direkte til, foreksempel gjennom personlige bønner. Hanhar skapt hele menneskeheten. Det var det endelige målet med skapelsen. Allemennesker er skapt i Guds bilde og er der-for like mye verdt. At mennesket er skapt i Guds bilde forklares ved at mennesket erutstyrt med intelligens som er overlegendyrene og at mennesket kan skille mellomrett og galt.

� Hvorfor tror du Gud blir omtalt som hankjønn i mange religioners hellige skrifter?

Vet du atI ortodoks jødedom er det en tradisjon for at man på grunn av Guds hellighet ikke skal ødelegge en tekst der navnet Gud var skrevet. Derfor skriver mange ortodokse G-d i tekster for eksempel på internett.

Gud gjorde det jødiske folket til sitt hellige,utvalgte folk. De inngikk en pakt eller av-tale med Gud. I denne pakten har både Gudog det jødiske folket sine rettigheter ogplikter. Det er ikke en underkastelse underGud. Jødene tok imot Toraen som er Gudsåpenbaring, og forpliktet seg til å leve etterde reglene som står der. Gud lovet dem landet Israel. Jødene ser ikke på seg selvsom bedre enn andre, men deres oppgaveer å vise Guds hellighet og hva Gud vil med verden og menneskene.

Barcelona-haggadah fra 1300-tallet


166

Koscherbakeri i bydelen Marais i Paris


167

Menneskesyn i jødedommenDet sentrale i jødedommens menneske-syn er at mennesket er skapt i Guds bilde.Det betyr at mennesket i sin natur har likheter med Gud. Det kan forstå omver -denen, og det kan skille mellom godt og ondt og mellom rett og galt.

Jødedommen lærer at mennesket og verden i utgangspunktet er godt. Dette harbakgrunn i skapelsesberetningen «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det varovermåte godt.» (1 Mos 1,31). Fordi ver-den i utgangspunktet er god, så er mennes-kene det også. Mennesket er født uten synd,og alle mennesker er like mye verdt.

Mennesket er delt i en kropp og en sjel.Kroppen er fra jorden, og sjelen er fra him-melen. «Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn ihans nese.» (1 Mos 2,7). Mennesket erskapt med anlegg for å gjøre godt og ondt.Det gode kan sammenliknes med samvit-tigheten som sier fra om hva som er rett når man er i ferd med å gjøre noe galt. Detonde er knyttet til egoisme. Egoisme er iseg selv ikke galt, for det får oss til å arbeidefor å oppnå gode ting, som for eksempelgode karakterer på skolen. Det er når egois-men går ut over andre eller går mot detGud vil, at det blir ondt.

Synd i jødedommen er at man handlermot Guds vilje ved ikke å gjøre det somToraen sier er jødenes plikter mot Gud ogmedmennesker. Fordi mennesket har ensjel, kan det også velge mellom det gode og det onde. Det er hvert enkelt menneskesansvar å foreta disse valgene. Det kan ikkeskylde på at noe er forutbestemt eller skyveansvaret over på andre. Det er hver enkeltsom har ansvar for seg selv i forhold til sine

medmennesker og i forhold til Gud. Sam -tidig lærer jødedommen at ingen mennes-ker bare kan gjøre godt. For at mennesketskal vite hva det vil si å handle rett, leggerjødene stor vekt på opplæring og overfø-ring av kunnskap.

Verden er til for menneskene, men menneskene har et ansvar for å ta vare påskaperverket. Hensikten med livet ifølgeortodoks jødedom er å leve sitt liv etterToraen og gjøre gode gjerninger mot andre.En kjent rabbiner, Hillel, som levde rundt år 0, formulerte det viktigste i jødenes etikkslik: «Du skal ikke gjøre mot din neste hvadu ikke vil at noen skal gjøre mot deg».Etikk er lære om hva som er rett og galt.

� Hva mener du om Hillels utsagn?

Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde,setter dette krav til hvordan jødene skalbehandle mennesker som ikke er jøder. Selv om de jødiske skriftene handler mestom hvordan man skal leve som jøde i det jødiske samfunnet, understreker de at forholdet til ikke-jøder kan være endaviktigere. Fordi jødene gjennom sine hand-linger skulle ære Gud og vise resten av verden at Gud var hellig, er en dårlig hand-ling mot en ikke-jøde verre enn en dårlighandling mot en jøde. En dårlig handlingvil ikke bare virke negativt for jødene, menogså for deres Gud.

Jødedommen lærer at kvinner og menner like mye verd, men de har forskjelligereligiøse plikter. Mannen har plikter knyttettil faste tider og det religiøse livet utenforhjemmet. Kvinnene har ansvaret for detreligiøse livet i hjemmet. Innenfor ortodoks


168

jødedom kan ikke kvinner bli rabbiner. En rabbiner er en utdannet religiøs leder iden jødiske menigheten. Innenfor andreretninger kan kvinner være rabbinere.

Jødedommens syn på frelse og livet etter dødenDe fleste jøder legger mest vekt på hvordande skal leve sitt liv og er ikke så opptatt avfrelse og livet etter døden. Dette sitatet sierhvordan en ortodoks jøde tenker om dette:

Ikke-jøder spør meg ofte: «Tror du virkelig at du går til helvete hvis du ikkegjør slik og slik?» Dette bringer meg alltid ut av fatning. Spørsmålet hvor jegkommer etter døden, er rett og slett ikke i mine tanker når jeg ønsker å holdeToraens bud. Vi jøder holder budenefordi det er vårt privilegium og helligeplikt. Vi gjør det ut fra kjærlighet ogpliktfølelse, ikke fordi vi vil få noe til-bake. Dette er faktisk et av de første etiskerådene i Pirke Avout (i Talmud): «Ikkevær lik tjenestefolk som tjener herren sinbare for å få belønning. I stedet skal dere likne tjenestefolk som tjener herrensin uten tanke på belønning.

(Kilde: Religioner og livssyn, red. Levi Geir Eidhammar, Høyskoleforlaget 2004)

Jødisk tradisjon har ikke noen fastlagtelæresetninger om frelse og livet etterdøden. De fleste tenker likevel at sjelen lever videre i en verden etter denne. Harman gjort mye galt, vil sjelen gå gjennomen periode med renselse etter døden, men denne perioden er avgrenset til maksi-mum 11 måneder. Når Messias kommer, vil sjel og kropp bli gjenforent. Det er ulike

tanker om Messias i jødedommen. De orto-dokse jødene tenker seg at det skal kommeet menneske som skal bli konge, mensandre retninger tenker at det skal kommeen tid der alle vil leve i fred med hverandre.

� Hva tenker du om et liv etter døden?


jødedommen?

2. Hvordan ser jødedommen på mennesket?

2. Hva mener jødedommen om frelse og livet etter døden?

Menoraen, den sjuarmede lysestaken, er et kjent jødisk symbol.


169

Gud i islamIslam lærer at det bare fins én Gud og atGud er én. Dette kaller vi et monoteistiskgudssyn. Monoteistisk kommer av det latinske ordet mono som betyr en. Gud er den som har skapt verden, og Han er den som opprettholder den. Muslimenemener at det er samme Gud i jødedommen,kristendommen og islam. De lærer at jøderog kristne også har fått åpenbarte skrifterfra Gud, men de har endret på skriftene slikat de ikke lenger er lik tekstene som bleåpenbart for dem.

Sure 112 heter Guds enhet, «Han er Gud,én. Gud, den ene Omsorgskilde. Ikke harhan avlet noen, ei heller har han selv blittavlet. Ingen er Hans like.» Da Gud er én,kan Han ikke deles opp og ingen ting kanheller sidestilles med Han. Koranen avviserden kristne tanken om Jesus som Gudssønn på samme måte som den avviser fore-stillinger om at det fantes flere guder.

Ingen vet hvordan Gud er, og derfor kanHan heller ikke avbildes. I Koranen er Gud

beskrevet med det som kalles de 99 skjønnenavn. Disse sier noe om Guds egenskapersom rettferdig og barmhjertig, men er ikkenoen uttømmende beskrivelse av Gud.

� Hvorfor tror du mange muslimer som bor i Norge bruker Allah som navn på Gud?

Menneskesyn i islamMennesket er som alt annet skapt av Gud. I motsetning til i jødedommen og kristen-dommen er ikke mennesket skapt i Gudsbilde. Gud står over skaperverket. Innenforislam er mennesket det viktigste av Gudsskapninger. Adam var det første mennesket.Han fikk i oppgave av Gud å ta vare på ska-perverket, og selv englene måtte bøye segfor Adam. Da Adam og Eva spiste av kunn-skapens tre og brøt Guds ord, ble de jaget ut av paradiset og måtte leve på jorda. Detteførte likevel ikke til noe brudd mellommennesket og Gud. Gud tilga dem, for devar ulydige fordi de var kommet på vill-spor, og ikke fordi de var onde. I islam blirAdam og Eva behandlet likt. Eva blir ikkeframstilt som den som frister Adam. Synder ulydighet mot Gud, men mennesket erfødt uten synd.

Islam betyr underkastelse. Mennesket og alle andre skapninger skal underkasteseg Guds vilje. Fordi Gud har skapt alt til det gode, vil det å underkaste seg Guds vilje og leve i forhold til Guds lover ogregler, føre til et godt liv. For å hjelpe men-neskene til et godt liv mener mange musli-mer at det er viktig å praktisere islams femsøyler. Det er:

Allah skrevet på arabisk


170

� Trosbekjennelsen (shahada) – «Det eringen Gud uten Allah, og Muhammeder hans sendebud». Dette er en del avbønnen og uttales flere ganger daglig

� Bønnen (salah) – fem daglige bønner

� Fasten (saum) – faste fra soloppgang til solnedgang i måneden ramadan

� Velferdsbidraget (zakah) – betale 2,5%av formuen til de fattige og trengende

� Pilegrimsreisen (hadsj) – gjennomførepilegrimsreisen til Mekka en gang i livet

Mennesket er selv ansvarlige for sine hand-linger. Selv om Gud er allmektig, velger


171

mennesket å gjøre det som er rett og galt.Gud skaper alle handlinger, men mennesketvelger den handling det vil utføre. Menfordi det er Guds vilje som skjer, sier mangemuslimer hvis de snakker om framtiden «in sha Allah», «hvis Gud vil».

Det er en vanlig oppfatning innenforislam at kvinner og menn er skapt likever-dige, men at de har ulike oppgaver. Disseoppgavene utfyller hverandre. Kvinnen har for eksempel oppgaven å være mor. En mor er høyt ansett og respektert i islam.Mannen har oppgaven å forsørge familien.Det anses som best for kvinnen at hun larmannen ha det avgjørende ordet, mensmannen skal vise kjærlighet og omsorg forsin kone. Men forholdet mellom kvinne og mann er et av de mest diskuterte spørs-målene blant muslimer i Europa.

� Hvorfor tror du mange menneskeropplever at det er godt å følge reglene i en religion?

Islams syn på frelse og livet etter dødenMålet for muslimer er å leve et liv i over -ensstemmelse med Guds ord og komme til paradiset når de dør. For mange ermeningen med livet først og fremst å vise at de er lydige mot Gud. Islam lærer at toengler sitter på skuldrene til menneskenegjennom hele livet. Den ene skriver ned det som mennesket gjør galt, og den andredet som mennesket gjør godt. Ved dom-mens dag vil Gud bestemme hvem somkommer til paradiset og hvem som kom-mer til helvete.

Innenfor islam mener mange at alle muslimer før eller siden vil kunne komme

til paradiset og at oppholdet i helvete ikkevil vare evig. Det er en vanlig oppfatning at ikke-muslimer, eller vantro som de oftekalles, kommer til helvete. I Koranen finnervi flere steder vers om at de vantro skalstraffes. Likevel er det en del som mener atogså ikke-muslimer kan bli frelst. De visertil sure 2,62 der det står: «Men de troende,og jøder, kristne og sabeere, alle som trorpå Gud og på dommens dag, og som gjørdet som er rett, de har lønn i vente hos sinHerre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.»

Oppgaver1. Hva kjennetegner Gud i islam?

2. Hvordan ser islam på mennesket?

2. Hva mener islam om frelse og livet etter døden?

Månesigden, et kjent islamsk symbol


Brahman, den absolutte virkelighet, viser seg som tre guder i forbindelse med skapelsen, opprettholdelsen og ødeleggelsen av Universet.

Shiva Brahma Vishnu


173

Gud i hinduismenHinduismen er en svært mangfoldig reli-gion. Det kommer også til uttrykk i hindu-enes syn på det guddommelige. I hinduis-men er det mange forskjellige guder oggudinner som blir tilbedt. Mange hinduermener at alle disse gudene er ulike formerfor én Gud, Brahman. Brahman har både enusynlig form, en upersonlig kraft som er ialt, og en synlig form der Gud framstår somen personlig Gud.

De største retningene i hinduismen i dager vishnuismen, shivaismen og shaktismen.Vishnuismen har Vishnu, Krishna ellerRama som sin hovedgud. Shivaismen harShiva som hovedgud. Shaktismen har Gud-innen som hovedgud. Tilhengerne av disseretningene godtar også de andre gudene ogkan be til dem, men de er underordnetderes hovedgud.

Hinduismen lærer at verden og universetblir skapt og ødelagt på nytt og på nytt i enevig sirkel. Opprinnelig var gudeneBrahma, Vishnu og Shiva knyttet til dennesyklusen. Brahma var skaperen, Vishnu varden som opprettholdt verden, mens Shivavar den som til slutt ødela alt og la grunnla-get for en ny skapelse. I dag er ikke Brahmaså viktig når det gjelder tilbedelse, mensbåde Vishnu og Shiva har fått rollen somskaper, opprettholder og ødelegger av sinetilhengere. Innenfor shaktismen er detGudinnen som har disse rollene.

En annen viktig side ved synet på Gud erat Gud både har en mannlig og en kvinne-lig side. Dette kommer til uttrykk ved atGud framstilles som mann og kone; Vishnuog Lakshmi, Shiva og Parvati, Krishna ogRadha og Rama og Sita.

Vet du atSelv om de fleste hinduer har sin hovedgud,ber de også til andre guder om hjelp i kon-krete situasjoner. De kan for eksempel be tilKrishna når de trenger en veiviser, Durga nårde trenger krefter eller Lakshmi for lykke ogfruktbarhet.

Menneskesyn i hinduismenHinduismen lærer at mennesket består aven sjel og en kropp. Sjelen eller selvet eruforanderlig og kalles atman. Selvet harbolig i en kropp. Men når kroppen dør,lever selvet videre og blir født på nytt, entensom menneske eller som et annet levendevesen. Dette kalles samsara og betyr en uen-delig rekke av gjenfødelser.

Det er menneskets handlinger sombestemmer hva det skal bli gjenfødt som.Gode handlinger fører til gode gjenfø-delser, mens onde handlinger fører til dårli-gere gjenfødelser. Denne loven om at hvaman gjør i dette livet får følger for senereliv, kalles karmaloven. Mennesket har en frivilje til å gjøre gode eller dårlige hand-linger.

Dharma er et annet viktig begrep i hin-duismen. Dharma betyr den hellige ver-

Linga og Yoni, et symbol på Shiva


174

densorden. Ifølge hinduismen er det vedskapelsen av et nytt univers en hellig ordensom må følges for at verden skal være god. Inaturen er det bestemte naturlover, ogmennesket har sosiale og moralske pliktersom det skal følge for å opprettholde ver-densordenen. Menneskets plikter er knyttettil det livsstadiet de er i og den klassen detilhører. Livsstadiene blir behandlet grundi-gere under avsnittet om overgangsriter påside 193. Samfunnet har fra gammel tidvært delt inn i fire klasser. Det er presteklas-sen, krigerklassen, klassen med handels-menn og bønder og tjenerklassen. Mennes-kene som tilhører disse klassene, har hatt oghar bestemte plikter. I India er det er en storgruppe mennesker som faller utenfor dettesystemet av klasser. De kalles de uberørbare,

og er på bunnen av systemet. Mange avdisse er svært fattige, og de kaller seg selvdaliter, de undertrykte. Da India ble selv-stendig og fikk sin egen grunnlov, ble detslått fast at alle mennesker er likeverdige ogfrie. Diskriminering på grunn av klasse bleforbudt, og myndighetene har satt i gangen lang rekke tiltak for å bedre forholdenefor dalitene.

Å følge de pliktene man har og å utførehandlinger som gir god karma er sentraltfor hvordan mennesker skal handle mothverandre. Pliktene skal ikke gjøres ut fraegoisme, men fordi de er et gode for helesamfunnet. I hinduismen er ikkevold ogsået viktig prinsipp. Hinduene kaller detteahimsa eller ikke-beskadigelse, og gjelderalt som er levende.


175

Vet du atMahatma Gandhi hadde ikkevold som et sen-tralt prinsipp i kampen mot engelskmennene.Gandhi er senere blitt et viktig forbilde forandre, blant annet for Martin Luther King jr. ihans kamp for de svartes rettigheter i USA.

Tradisjonelt har forholdet mellom menn ogkvinner vært at det er mannen som harstørst autoritet. Rollen som hustru og morhar vært den viktigste for kvinnene. I hin-duismen har det for eksempel ikke vært til-latt for en kvinne å gifte seg igjen hvis hunble enke. Men hinduismen er svært mang-foldig og kvinner fra presteklassen har ofteen status som er høyere enn de fleste menn.Kvinnene har også tilgang til alle former forreligiøst liv, og det er ofte kvinnene somutfører forskjellige religiøse handlinger.

Hinduismens syn på frelse og livet etter dødenHinduismen lærer at selvet aldri dør, menblir gjenfødt på nytt og på nytt. Det høyestemålet for de fleste hinduer er å bli fri fragjenfødelse. Dette kaller hinduene moksha.Selv om livet på jorda kan være godt og hamange gleder, er det også forbundet medlidelse og sorg. Ifølge teksten Bhagavadgitafins det tre veier til frelse.

Handlingens vei betyr at man skal utføresine plikter ut fra klasse og det stadiet i livetman befinner seg på. Pliktene gjelder bådereligiøse plikter og i forhold til andre men-nesker og samfunnet. De skal utføres utentanke på egen fortjeneste.

Erkjennelsens vei har som mål å erkjennevirkeligheten slik den egentlig er. Dette eren frelsesvei som krever store anstrengelserog tar lang tid. Ofte er det asketer som føl-ger denne veien. De har en guru til å vei-

lede seg i studier av hellige tekster, medita-sjon, yoga og askese.

Hengivelsens vei har som mål å kommetil Gud. Gjennom kjærlighet til og tilbe-delse av en personlig gud, kan alle oppnåfrelse. Det gjelder kvinner, barn, menneskerfra tjenerklassen og de uberørbare. Tilbe-delsesritualet i hjemmene og templene,dikterhelgenenes sanger og mange av for-tellingene er knyttet til denne frelsesveien.Tilbedelsesritualet kalles puja.

De tre veiene til frelse er likestilte innen-for hinduismen, og de fleste hinduer prak-tiserer deler av alle tre.


hinduismen?

2. Hvordan ser hinduismen på mennesket?

2. Hva mener hinduismen om frelse og livet etter døden?

Gudinnen blir tilbedt av andre guder.


176

Gud i buddhismenBuddhismen er den eneste av religionenesom ikke har noen tro på én Gud. De trorikke at det er noen gud som har skapt ver-den eller som kan frelse menneskene. Det ermennesket selv som gjennom å følge Budd-has lære, kan nå oppvåkning og dermedgjøre seg fri fra gjenfødelsens evige sirkel.Da Buddha døde og gikk inn i det endeligenirvana, var han ifølge theravada-buddhis-men helt borte fra denne verden. Hankunne ikke nås verken gjennom bønn ellerandre ritualer.

Innenfor mahayana-buddhismen utvikletdet seg et nytt syn på Buddha. De mener atBuddha utgjør en åndelig kraft og virkelig-het som er i alt. Denne kraften kan vise segsom Buddha eller som andre buddhaer ogbodhisattvaer som lever i andre himmelskeverdener. Disse kan også vise seg som men-nesker. De mange buddhaene og bodhisatt-vaene tilbes av lekfolk. Lekfolk er buddhis-ter som ikke er munker eller nonner.

Tilhengerne av Det rene land-buddhismenmener at en buddha, Amitabha Buddha, haropprettet en egen verden der menneskersom tilber han, kan bli gjenfødt. Tilheng-erne resiterer teksten: «Jeg tar min tilflukttil Amiabha Buddha, og håper å bli gjenfødti Det rene land». Dette betyr likevel ikke atde blir frelst, men under Amitabha Buddhasveiledning vil de etter flere gjenfødsler iDet rene land nå oppvåkning.

Guder i buddhismen er egentlig men-nesker som har fått gjenfødelser i himmel-ske verdener på grunn av de gode livene dehar levd. Men gudene har ingen mulighettil å nå oppvåkning, det er det bare men-nesker som har. Gudene vil etter hvertbruke opp sitt overskudd av gode gjer-ninger og bli gjenfødt som mennesker.

Menneskesyn i buddhismenEttersom buddhismen ikke har noen læreom Gud, er mennesket det viktigste. Hvertenkelt menneske er dyrebart og viktig, oghar muligheten til å utvikle seg til enbuddha, en som har nådd oppvåkning.Dette gjelder både kvinner og menn.Buddha grunnla både munkeordener ognonneordener. I dag fins det ikke nonne -ordener innenfor theravada-buddhismen.Buddhismen lærer at alle levende vesenerblir født på nytt. De er bundet til et uende-lig kretsløp av liv og død. Dette kalles sam-sara eller gjenfødelse. Buddhismen lærerogså at alle ting og tilstander henger sam-men og er et resultat av årsak og virkning.Derfor får de gjerningene man gjør i et liv,følger for hvilket liv man blir gjenfødt til.Gode gjerninger fører til gode resultater foren selv, og til en god gjenfødsel. Onde gjer-ninger fører til dårlige resultater. Utfører

Fra feiringen av Buddhas fødsel i buddhisttempelet i Lørenskog


177

man onde gjerninger, kan ikke disse viskesut, men må overskygges av framtidige godegjerninger. Dette kalls karmaloven innenforbuddhismen. Gode gjerninger fører tilgode resultater. Karmaloven er noe avgrunnlaget for buddhismens etikk, lærenom rett og galt. Tanken bak handlingen erviktig i buddhismen. Hvis du gjør en godhandling, bare for selv å få gode resultater,er det en egoistisk og dårlig handling. Tan-ken bak handlingen må også være god.Mennesket har frihet til selv å velge og er isin natur godt.

Med bakgrunn i karmaloven kan man siat buddhismen i sitt grunnlag er en fredeligreligion. Å gjøre gode handlinger mot altlevende er sentralt i buddhistisk tenking.Man finner ingen steder i buddhistiske tek-ster oppfordringer til å ta liv eller føre krigmot noen. Selv om det fins eksempler påbuddhister som deltar i voldelig aksjoner, erdisse eksemplene få og imot buddhismensnatur.

Både kvinner og menn kan nå oppvåk-ning. Buddha grunnla både munkeordenerog nonneordener. I dag fins det ikke nonne-ordener innenfor theravada-buddhismen. Ienkelte land som Thailand og Sri Lankaarbeider man i dag for å få opprettet nyenonneordener. I land med mahayana-budd-hisme er det nonneordener. Nonnene harflere regler enn munkene.

� Hvorfor gjør du gode gjerninger?

Buddhismens syn på frelse og livet etter dødenBuddhismen lærer at alle ting er forgjenge-lige. En elv som flyter forbi et bestemt steder aldri den samme. Etter mange år vil elvaendre løp og kanskje forsvinne. Også detsom er levende, er forgjengelig. Det fødes,utvikler seg, visner og dør. Det gjelder plan-ter, men også dyr og mennesker. Dette ernoe mange kan være enige i, men i budd-hismen fins det ingen guddom som opp-rettholder skaperverket. Verden bare er.

Buddhismen lærer også at ingen ting harnoen indre fast kjerne. Det har heller ikkemennesket, og derfor kan man ikke snakkeom at mennesket har en sjel som er fast oguforanderlig. Et menneske er ikke detsamme når det er et lite barn, voksen oggammel. Følelser, tanker og ideer sommennesket har, er heller ikke de samme. Deforandres og utvikler seg i løpet av livet,etter hva man har opplevd og hvem vi harmøtt. Menneskets sinn er derfor flyktig ogforanderlig.

Buddhistiske munker i Tibet viser omsorg for fattige.


178

Årsaken til at mennesket opplever skuffelse,lidelse og smerte er fordi det ikke hargjennomskuet at alt er flyktig og forander-lig. Mange er opptatt av å skaffe seg ting forå være lykkelige. De kan være misunneligepå det andre har eller andres popularitet.Man blir skuffet over venner som baksnak-ker, eller en kjæreste som ikke vil være sammen lenger. Buddhismen lærer at det er menneskets sinn som må forandres.Mennesket må slutte å tro at noe er evig oguforanderlig, verden er ikke slik. Uvitenhet,grådighet og hat er de negative kreftene isinnet som gjør at mennesket klamrer segtil ting og følelser som om de skulle væreevige.

Gjennom å følge Buddhas lære kan men-nesket bli fri fra uvitenhet, grådighet og hatog nå nirvana, oppvåkning. De negativekreftene er da fullt og helt borte og erstattetmed følelser som kjærlighet, medfølelse,tålmodighet, trygghet og vennlighet, ogman har gjennomskuet verden slik denegentlig er.

Dharma står i buddhismen for Buddhaslære. Det er den åttedelte veien. Den åtte-delte veien handler om å utvikle sin visdomgjennom rett syn, eller å se klart hvordanting virkelig er, og rett beslutning. Dethandler om å utvikle seg som menneskegjennom rett tale, rett handling og rett leve-måte, og til slutt å utvikle sinnet gjennomrett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rettkonsentrasjon. Å utvikle sinnet kan krevelang tid og flere liv med ulike former formeditasjon og hjelp fra andre buddhister.

Menneskets karma bestemmer hva manblir gjenfødt som. I buddhismen snakkerman om seks forskjellige verdener. Man kan bli gjenfødt i helvete, i dyreverdenen, i de sultne ånders verden, i gudeverdenen, i verdenen til de opprørske gudene eller sommenneske. Dette er imidlertid ikke stederman forblir i til evig tid. Individets godeeller dårlige karma blir brukt opp, og detblir til slutt igjen gjenfødt som mennesket.Det er bare mennesket som gjennom sinfrie vilje kan skape karma, og som også kannå oppvåkning. Mange buddhister mener atde seks verdenene ikke er verdener mangjenfødes i, men som er til stede som til-stander i mennesket. Et menneske som erfullt av hat, vil for eksempel etter hvert opp-leve verden som et helvete.

Oppgaver1. Hvilke tanker har buddhismen

om Gud?

2. Hvordan ser buddhismen på mennesket?

2. Hva mener buddhismen om frelse og livet etter døden?

Lotusen, et kjent buddhistisk symbol på åndelig renhet


179

�

Sammendrag� Humanetikerne legger vekt

på fellesmenneskelige erfaringer, fornuften og empatien.

� Kristendommen mener Gud harskapt menneskene, han elsker demog vil ha fellesskap med dem.

� Jødedommen lærer at det bare er énGud. Han er allmektig, barmhjertigog rettferdig og mennesket er skapti Guds bilde.

� Islam lærer at Gud er én. Alt levendeer underlagt Ham. Ved å under-kaste seg Guds vilje vil mennesket få det godt.

� Hinduismen har mange guder, mende fleste hinduer mener at det er etuttrykk for den ene Gud. De hand-lingene hinduer gjør, vil bestemmehvordan de vil bli gjenfødt.

� Buddhismen tror ikke på noen Gud som skaper eller frelser.Gjennom å følge Buddhas lære vil de nå nirvana, opplysning.

Test deg selvPå nettsiden vår finner du kunnskaps-spørsmål til kapitlet. Har du fåttmed deg det viktigste faktastoffet?


Oppgaver1a. Hvorfor er likeverd og likestilling

viktig for humanetikerne?

b. Hva mener jødedommen og kristendommen når de lærer atmennesket er skapt i Guds bilde?

c. Hva betyr ordet islam?

d. Hva menes med gjenfødelse i buddhismen og hinduismen?

2a. Forklar hva som menes med athumanetikerne legger vekt på erfaring, fornuft og empati.

b. Fortell om en illustrasjon og fortell hvordan den sier noe omreligionens forståelse av Gud.

c. Lag en illustrasjon som sier noe om livet etter døden.

d. Hva er de ulike religioner oghuman etikernes tanker om kvinner?

3a. Hva er likt og hva er forskjellig ireligionenes gudsbegrep?

b. Lag et foredrag om hinduismensmenneskesyn der du sammenliknerdet med menneskesynet i to andrereligioner og hos humanetikerne.

c. Lag en oversikt over de fem religio-nenes syn på livet etter døden.

d. Studer noen dødsannonser i avisene. Hva forteller de om denavdøde og de pårørende?

e. Besøk en kirkegård på hjemstedet.Hvilke symboler kan du finne der? Hva er forskjellen på gamle og nye gravsteder?


Røde tråder


Hvilken betydning har overgangsriter og høytider i menneskers liv?


Kerstin Unger: «The dawn of civilization». Hvilke religioner og livssyn kan du kjenne igjen på dette bildet?


183

�

q

q

q


fortelle om bønn i de ulike religionenefortelle om overgangsritualer og høytider i de ulike religionenefortelle om humanetiske seremonier og høytider

Religioner og livssyn kan fungere som enrød tråd i menneskers liv. Det kan være vedbesøk i hellige hus på forskjellige ukedager.Det kan også være i forhold til feiring avhøytider som kommer på bestemte tider.

Religiøse ritualer er knyttet til det hel-lige. Et ritual er et fast innarbeidet mønstersom blir gjentatt, ofte til en bestemt tid, på et bestemt sted eller på en bestemt måte.Ofring, bønn, omskjæring av guttebarn og fasten under ramadan er eksempler påritualer innenfor religionene. Ritualene kan variere i forhold til ulike kulturer.

Overgangsritualer markerer overganger i menneskers liv. Det kan være navnesere-monier, konfirmasjon og bryllup. Over-gangsritualer knyttet til fødsel og død finsi alle religioner og kulturer. Ofte er over-

gangsritualer en viktig del av religionene.Human-Etisk Forbund bruker begrepetseremoni for ikke å forveksle dette medritualene i en religion.

Hva er bønn?Den vanligste av alle ritualene er bønn. Ofte er bønn en del av et større ritual, somfor eksempel feiring av en høytid. Mennes-ker i alle religioner ber på en eller annenmåte. Bønn er at et menneske henvenderseg til det hellige, til en guddom som erstørre og mektigere enn seg selv. Det hel-lige er oftest en personlig makt som men-nesket har et tillitsfullt forhold til.

Den som ber, uttrykker takk, kommermed ønsker, forhåpninger og bekymringer.Bønnene kan romme alle livets erfaringer,som glede, klage og lovprisning. Menneskerber for seg selv, for andre og for verden. De kan be alene eller sammen med andre.Det kan være faste bønner og frie bønner.Noen ber høyt, andre formulerer bønneneinn i seg.

Bønnen kan være forbundet med ulikekroppsstillinger. Jøder vugger overkroppen

Religioner og livssyn i hverdagen

Hvordan påvirker religioner og livssyn menneskers hverdager?


184

fram og tilbake mens de leser bønnene.Muslimer bruker hele kroppen for åuttrykke hengivelse i bønnen. Mangekristne folder hendene og bøyer hodet nårde ber. Noen løfter armene. I noen religio-ner bruker mennesker bønnekjeder. Kuleneglir mellom hendene samtidig som densom ber, formulerer bønnene sine.

� Hvorfor tror du mennesker i ulike religioner og kulturer ber?

Bønn i kristendommenBønn er en viktig del av gudstjenesten i kirkene og i det personlige kristne livet forbåde kvinner og menn. Kristne ber til Gud i Jesu navn. Jesus ba selv da han levde påjorda og oppfordret vennene sine til å bealene og sammen med andre. En gangspurte disiplene Jesus om han kunne læredem å be. Da lærte han dem bønnen «VårFar».Alle kirker i verden ber denne bøn-nen. Mange kristne bruker rosenkransennår de ber. Da ber de trosbekjennelsen,«Vår Far» og «Ave Maria», som er en bønntil Maria. Bønnen «Vår Far» er slik etteroversettelsen av Det nye testamente i 2005:

Vår Far i himmelen!La navnet ditt helliges.La riket ditt komme.La viljen din skje på jorden slik som i

himmelen.Gi oss i dag vårt daglige brød,og tilgi oss vår skyld,slik at vi også tilgir våre skyldnere.Og la oss ikke komme i fristelse,men frels oss fra det onde.For riket er ditt, og makten og æren i evighet.Amen

Bønn i jødedommenBønn har en svært sentral plass i jødenesdaglige liv. Gjennom bønnen henvenderman seg direkte til Gud, enten alene eller i fellesskap, og Gud kan svare. Bønnen hjel-per også mennesket til å se inn i seg selv og se sin rolle i verden og i forholdet til

Rosenkransen


185

Gud. Derfor legger jødene vekt på å ha etrett sinnelag når de ber. Bønnene skal ikkebli rutine uten innhold. Man skal ha Gud i tankene og være seg bevisst at bønn er å oppfylle en av pliktene mennesket haroverfor Gud.

I ortodoks jødedom er menn pålagt å be tre ganger om dagen. De kan be alene

eller sammen med minst ni andre menn, i synagogen eller andre steder. Når de ber,skal ansiktet være vendt mot Jerusalem.Kvinnene er ikke pålagt faste daglige bøn-ner, men de har også plikt til å be. Den mest kjente jødiske bønnen er «Amida»,som betyr å stå. Bønnen inneholder 19

velsignelser. Hvis man ikke kan delta i mor-genbønnen i synagogen, ber menn dennebønnen stående før frokost. «Shema Israel»heter den andre sentrale bønnen som menn ber når de står opp og når de leggerseg. «Shema Israel» er slik:

«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herrener én! Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av alldin makt. Disse ord og bud som jeg gir degi dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skalgjenta dem for dine barn og tale om demnår du sitter hjemme og når du går påveien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke ogha dem på pannen som en minneseddel.Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og påportene dine.» (5 Mos 6,4–9)

Bønn i islamDe fem daglige bønnene er en av islamsfem søyler. Menn skal helst be disse i moskeen, men det kan være vanskelig hvisdet ikke er en moské i nærheten, sånn sommange steder i Norge. De daglige bønnenekan derfor utføres hvor som helst. Bønnenmå foregå på et rent sted, og derfor brukermuslimer bønnetepper når de ber.

Bønnene framføres på arabisk, og det erde samme bønnene som bes av muslimerover hele verden. Før bønnen må man fore -ta den lille renselsen, og det er viktig at man konsentrerer seg om hengivenhet til

En jøde i bønn med bønnesjal og tefillin


186

Gud når man skal be, sånn at ikke bønnenblir mekanisk. Hele kroppen deltar i bønnen, gjennom at man står, bøyer seg,legger seg ned og sitter på huk.

I moskeene innkalles det til bønngjennom bønneutrop. I muslimske landhører man i byene bønneinnkallinger over hele byen. I Norge er det foreløpigbare moskeen i Åkerbergveien i Oslosom har tillatelse til dette.

I tillegg til de fem daglige bønnene, kanmuslimer også be frivillige eller privatebønner, men disse følger også bestemtemønstre og er ingen direkte henvendelse til Gud som i kristendommen og jøde -dommen.

� Hvorfor tror du det er viktig for muslimene at alle ber de samme bønnene?

Muslimer i bønn


187

Bønn og tilbedelse i hinduismenHinduene praktiserer flere former for bønn til gudene. I forbindelse med ulikeritualer er det prestene som har ansvaret for å si fram bestemte bønner. Disse er på sanskrit og er hentet fra de eldste hel-lige tekstene, Veda.

Mantraer er en annen form for bønn. Det kan være et ord, et uttrykk eller en setning som sies fram med Gud i tankene.

Om, uttales aum, er det mest kjente man-traet. Hinduene regner denne lyden somurlyden i Universet da gud skapte det.Lyden er også et uttrykk for det guddom-melige. Et annet kjent mantra er Gayatri-mantraet:

«Vi mediterer på guden Savitris herlige lysmå det stimulere våre tanker.»

(Rigveda 3.62.10, oversatt fra sanskrit av Knut A. Jacobsen)

En hindu med bønnekjede


188

Mange hinduer får også bestemte mantraerfra den guruen de følger. Mantraene blirgjentatt flere ganger, og det er viktig at manprøver å konsentrere seg om Gud når detsies fram.

En tredje form for bønn er dikterhelge-nenes sanger. Disse synges under høytiderog ved tilbedelse i tempelet. I disse sangeneer det en bestemt Gud som tilbes, og deulike retningene har forskjellige sangerknyttet til sin hovedgud.

Den fjerde formen for bønner er person-lige bønner til ulike guder. Det kan foreksempel være en bønn til guden Ganeshanår man skal begynne med noe nytt, eller en bønn til gudinnen Sarasvati for at man skal gjøre det bra på skolen.

I tillegg til disse bønnene ber mange hinduer faste morgen- og kveldsbønner.

Bønn og meditasjon i buddhismenVi har endret noe på overskriften til detteavsnittet i forhold til de andre religionenefordi bønn ikke er sentralt i buddhismen.Buddhistene har ingen gud å henvende seg til. I den grad de ber til buddhaer ogbodhisattvaer er det mer som resitasjon av enkle setninger og ord, eller ved å gjen-ta de tre verdiene når de bøyer seg treganger i respekt for en Buddhastatue i tem-pelet eller i hjemmet. De tre verdiene elleredelstenene som de også kalles, er:

� Jeg tar min tilflukt i Buddha

� Jeg tar min tilflukt i Dharma, Buddhas lære

� Jeg tar min tilflukt i Sangha, felles skapet av buddhister

Meditasjon i ulike former er en mer sentraldel av buddhisters religiøse praksis ennbønn. Meditasjonen skal gi hjelp til å blibedre kjent med seg selv og sitt eget sinn.Det er å utvikle sitt eget sinn. Den sommediterer, sitter med ryggen rak og medbeina i kors for at kroppen skal slappe av. Så prøver man å få sinnet rolig og forsøkerå la tanker komme og gå uten å feste segved dem. Dette er vanskelig og krever myeøvelse. Noen ganger konsentrerer man seg om pusten for ikke å bli opptatt av tan-kene som kommer. Det er mange formerfor meditasjon.

Tilbedelse i buddhisttempelet i Lørenskog


189

Ulike tilbedelsesritualer knyttet til buddhastatuer i templene og buddhafigu-rer i hjemmet er også vanlig. Her er eteksempel som vi finner hos en buddhist iBangkok, hovedstaden i Thailand:

«Det er tidlig morgen i et lite hus i ut -kanten av Bangkok. Foran et alterbord meden Buddhastatue sitter en mann. Han set-ter to vaser med blomster på hver side avstatuen. Han tenner lysene på alterbordet. I skålen foran statuen brenner en røkelses -pinne. Han holder håndflatene mot hver -andre, hever hendene foran pannen, bøyerhodet mot gulvet og sier:

«For den verdige, den fullkomment selvoppvåknede Buddha bøyer jeg meg ned.»

Han gjentar samme bevegelse og sier:«For Læren, som er godt forklart av Denfullkomne, bøyer jeg meg ned.» Og tilslutt: «For fellesskapet av Den fullkomnesdisipler, som har praktisert godt, bøyer jeg meg ned.»

Han gjentar verset om de tre verdier elleredelstener tre ganger.

Deretter sier han fram versene om defem leveregler:

Jeg forplikter meg til å avstå fra å ta livetav noe levende vesen.

Jeg forplikter meg til å avstå fra å ta detsom ikke blir gitt til meg.

Jeg forplikter meg til å avstå fra uretteseksuelle nytelser.

Jeg forplikter meg til å avstå fra å taleusant.

Jeg forplikter meg til å avstå fra å berusemeg med noe slags rusmidler.

Så sier han fram vers som handler omkjærlighet og medfølelse:

«Må alle levende vesener være fri for hat,sykdom og sorg.

Må de være lykkelige, og må de kunne ta vare på seg selv.»

Så følger en stund med stille meditasjon, og til slutt sier han fram et vers der han beralle levende vesener glede seg over dengodhet i sinnet sitt som han måtte ha skaptdenne morgenstunden. Han ber på dennemåten om at alle andre må få ta del i dennegodheten.

«Måtte den godhet som jeg har skapt, nå eller andre ganger, bli utallige vesener tildel. Ved at de gleder seg over denne gavenav godhet må alle vesener alltid leve et lyk-kelig liv fri fra hat, og må de finne dentrygge veien, og må de få oppfylt alle sinegode ønsker.»

(Kilde: Egil Lothe, Buddhismen,Gyldendal 2001)

� Hva forteller teksten over om buddhisters syn på med-følelse overfor andre levende vesener?

Oppgaver1. Hva er bønn?

2. Hva er meditasjon?

3. Hvem ber man til i de ulike religionene?


190

Overgangsriter i kristendommenDåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er overgangsriter som er en del av kristen-dommens ritualer. Dåp foregår som oftest i forbindelse med en gudstjeneste. Barnetblir i dåpen Guds barn og medlem av denkristne kirken. Foreldre og faddere lover åbe for barnet og være med å oppdra barneti den kristne tro. Navnet har barnet fått iforkant. Noen kirker har barnedåp, andrehar voksendåp.

Konfirmasjon markerer overgangen frabarn til voksen. Ordet konfirmasjon betyrbekreftelse eller stadfesting. Innenfor kris-tendommen er konfirmasjon en bekreftelsepå det løftet foreldrene ga da barnet bledøpt om at de vil oppdra barnet i denkristne tro. Begravelse er en seremoni i kirken med salmer, tale, minnetale over den døde og lesing fra Bibelen om liv, dødog det evige liv. På gravplassen sier presten,mens han eller hun øser tre skuffer jord

over kista: «Av jord er du kommet. Til jordskal du bli. Av jord skal du igjen oppstå.»

Alle norske statsborgere kan inngå ekte-skap i Den norske kirke. Vielsen der blir forrettet av en prest. Presten er offentliggodkjent vigselsmann. Det er skikk atkvinnen er kledd i hvit brudekjole. Hvitfarge symboliserer fest, glede og renhet.Ofte er det faren som følger bruden opp til alteret der han symbolsk gir bruden tilhennes mann. Under seremonien svarerhver av ektefellene ja på å elske og ærehverandre og bli trofast hos hverandre igode og onde dager til døden skiller dem.Seremonien inneholder også skriftlesing,musikk, salmer, bønn og velsignelse over de nygifte. I katolske og ortodokse kirker er ekteskapet et sakrament, det vil si at detblir sett på som en hellig institusjon.

Vet du atKvinner og menn over 18 år som ikke ersøsken eller i slekt i rett opp- eller nedad -stigende linje, kan gifte seg med hverandre.Norsk lov sier at det bare er mulig å væregift med én person. Ekteskapsloven i Norgesier at «En ektefelle som ikke finner å kunnefortsette samlivet, kan kreve separasjon.»Det er nok at én av partene krever skils-misse. Separasjonstiden er ett år. Ingen nye ekteskap kan inngås i løpet av det året.Tvangsekteskap, ekteskap inngått uten rettslig handleevne og overgrep i ekte -skapet gir grunn til skilsmisse ved dom.

� Hva tror du det innebærer å elske og ære hverandre?

Bryllup i en kirke


191

Overgangsriter i jødedommenOmskjæring, bar mitzva og bat mitzva,ekteskap og begravelse er viktige over-gangsriter i jødedommen. Friske gutte-barn omskjæres når de er åtte dager. Dette er et tegn på pakten Abraham inn-gikk med Gud.

Guttene har sin bar mitza når de er tret-ten år. Bar mitzva kalles også forpliktelsenssønn. Før bar mitza har de en lang periodemed opplæring. Bar mitza er tegnet på atgutten er religiøst myndig. Han kan da væreen av ti menn som kreves for å gjennomføreen gudstjeneste. Jentene har sin bat mitzvanår de er tolv år. Bat mitzva kalles også for-pliktelsens datter. De regnes da som myn-dige og er ansvarlige for egne handlinger.

Jødene ser på ekteskapet mellom mannog kvinne som hellig. Seksuallivet hørerekteskapet til og anses også som hellig. Seksuallivet skal være godt for begge parter,men det er kvinnens ønsker som er viktigst.Det blir sett på som en religiøs plikt formannen å få barn. For kvinnen er det ensosial plikt og en menneskelig rettighet å få barn.

Tidligere var det vanlig at ekteskapet vararrangert, men i dag er det bare ultra-orto-dokse jøder som praktiserer arrangert ekte-skap.

Før ekteskapet skal det alltid skrives enekteskapskontrakt, en ketuba. Denne sierhvilke forpliktelser mannen skal ha overforsin kone, som for eksempel hva han må yte økonomisk i tilfelle en skilsmisse. Førbryllupet må bruden gjennomføre et ritueltbad, det vil si en symbolsk renselse. Selvebryllupet består av to deler, forlovelse ogvielse. Tidligere var det vanlig med en for -lovelse først og så kom vielsen noen måne-der senere. I dag foregår disse seremonienesamme dag. Vielsen foregår alltid under en baldakin, selv om den holdes innendørs.Vielsen avsluttes med at brudgommen knuser et glass under foten til minne omødeleggelsen av tempelet i Jerusalem.

Selv om jødedommen ser det som best at ekteskapet varer livet ut, er det ingen religiøse forbud mot skilsmisse. Hvis par-tene er enige om å skilles, gir mannen konaet skilsmissedokument. Når hun tar imot,er de skilt. Hvis kona ikke vil skilles, kanhun nekte å ta imot dokumentet. Hvis man-nen ikke vil, kan han nekte å gi henne et.Kvinnen må få et skilsmissedokument for at hun skal bli skilt. Hvis ikke regnes hunsom gift i ortodoks jødedom. De andre retningene er mer liberale når det gjelderskilsmisse.

Vet du atEn jødisk begravelse skal finne sted så raskt som mulig etter at døden har inntrådt. Et jødisk begravelsesselskap påtar seg å vaske, å gjøre i stand liket ogselve begravelsen. Den avdøde føres til graven i en simpel umalt trekiste. Jødedommen tillater ikke kremasjon.

Jødisk bryllup


192

Overgangsriter i islamRitualer knyttet til navngiving, omskjæringav gutter, ekteskap og død er viktige over-gangsriter i islam. Når et barn blir født, erdet vanlig i mange muslimske tradisjoner å hviske trosbekjennelsen i barnets høyreøre og deretter i det venstre. Trosbekjen-nelsen bør være det første barnet hører, og det siste mennesket hører før de dør.

Omskjæring av gutter er en vanlig praksis. Dette skjer før guttene er fylt ti år.Omskjæring av jenter foregår i noen afrikanske kulturer. Her har også kristnejentebarn blitt omskåret, noe som viser at det er en skikk mer knyttet til kultur enn til religion.

På den sjuende eller førtiende dagen etter fødselen får barnet et navn. Da er detvanlig at hodet på barnet blir barbert og det blir gitt en sum i almisse som tilsvarervekten av håret i gull eller sølv.

I islam er det ingen spesielle religiøseritualer rundt ekteskapet. Bryllupet kanforegå privat eller i en moské. Imamen kanvære til stede ved bryllupet, men behøverdet ikke. Det kreves derimot at ekteskapetregistreres hos landets myndigheter. Ekte-skapet er likevel viktig innenfor islam, og

en god muslim bør gifte seg. I Koranen erdet flere regler knyttet til valg av ektefelle,ekteskapskontrakt, skilsmisse osv.

Det er vanlig med arrangerte ekteskapblant muslimer. Foreldre og venner prøver åfinne en partner som passer, men det er desom skal gifte seg, som har det siste ordet.Et ekteskap forutsetter at begge parter erenige. I noen land og kulturer forekommerfortsatt tvangsekteskap, men tvangsekteskapblir i dag avvist av de fleste muslimer.

Før bryllupet er det vanlig at de som skal gifte seg undertegner en ekteskaps -kontrakt. Og det blir avtalt en brudegave fra mannen til kvinnen. Denne gaven erkvinnens eiendom.

Selve bryllupsseremonien er en enkelaffære. Den tar bare noen få øyeblikk. Manleser fra Koranen, utveksler løfter og ber.Det er nok at to voksne mannlige vitner ertil stede. Men ofte er imamen til stede veden slik anledning.

Etterpå arrangeres det stor fest med venner og familie der man spiser god matog brudeparet får presanger.

Muslimske menn har anledning til å gifte seg med kvinner som er jøder ellerkristne. Muslimske kvinner må gifte segmed muslimske menn. Bakgrunnen er at i islam må barnet ta farens religion.

Islam godtar skilsmisse selv om det ikkeregnes som ønskelig. Reglene i dag gjør atdet ifølge islamsk lov er mye enklere for enmann å bli skilt fra sin kone enn omvendt.

Vet du atNår en muslim dør, skal liket vaskes på en rituell måte så raskt som mulig. Kvinner vaskesav kvinner og menn av menn. Etterpå blir liketsalvet og pakket inn i hvite laken. I graven skalansiktet vendes mot høyre og mot Mekka.Muslimer tillater bare en person per grav.

Muslimsk bryllup


193

Overgangsriter i hinduismenHinduismen utviklet tidlig en lære om firelivsstadier. Disse gjaldt bare menn fra de tre øverste klassene, men har likevel fått storbetydning. De fire livsstadiene er:

� Elevstadiet. Her skal den unge gut-ten få religiøs opplæring. Det gjelderblant annet å lære å lese de hellige tek-stene på sanskrit, og hvilke plikter hanhar ut fra sin klasse.

� Familieforsørgerstadiet: Bare pådette livsstadiet er det riktig å priori-tere makt og rikdom og estetisk ogerotisk nytelse.

� Skogsboerstadiet. Dette skjer nårbarna er voksne og gir mulighet tilegen religiøs utvikling. Dette praktise-res ikke lenger.

� Asketstadiet. Her er målet gjennommeditasjon, yoga og askese å oppnåfrelse, moksha.

I dag praktiseres ikke det tredje stadiet, ogdet er et mindretall som blir asketer.

Til de fire stadiene er det knyttet en rekkeovergangsritualer. Noen hinduer gjennom-går alle overgangsritualene, men for detstore flertallet er det først og fremst ritua-lene knyttet til fødsel, giftermål og død som blir praktisert.

Ved fødselen ofres det smør til ilden. Barnet får en liten klump med smør oghonning og det blir resitert ulike mantraer.

Ekteskapet regnes som en religiøs plikt,og er for de fleste det viktigste livsstadiet.Hinduer kan ikke gifte seg med noen i nærfamilie, som en fetter eller kusine. Det erfortsatt vanlig med arrangerte ekteskapblant hinduer, men stadig flere kjærlighets-ekteskap blir inngått, særlig i storbyer ogblant hinduer som bor i den vestlige ver-den. Ved arrangerte ekteskap er det viktig atforeldre og venner finner to de mener pas-ser sammen. Her bruker hinduene å råd-spørre en astrolog. En astrolog er en somkan tyde hvilken innvirkning stjerner oghimmellegemer har på mennesket. Detgjelder å finne to som passer sammen og ettidspunkt som er best for inngåelse av ekte-skapet. Til selve bryllupet er det en rekke

Hindubryllup


194

seremonier. Disse kan deles i tre hoveddeler.I første del er det ritualer som handler omat foreldrene til bruden gir henne bort tilbrudgommen. Andre del er en hellig ildse-remoni der brud og brudgom lover å væretrofaste mot hverandre. En viktig del avdenne seremonien er når brudeparets klærblir knyttet sammen i en ekteskapsknute ogparet skal gå syv skritt i retning mot nord.For hvert steg sier presten et mantra. Det ergjennomføringen av disse syv skrittene somgjør ekteskapet gyldig. I den tredje delenblir blant annet brudeparet velsignet avpresten.

Skilsmisse er tillatt i hinduismen, mendet blir sett på som en ulykke hvis et parskiller seg. Venner og familie gjør alt de kanfor at det ikke skal skje.

Vet du atNår en hindu dør, blir den døde vasket i hjemmet, smurt med salve av sandeltreog kledd i hvitt tøy. Liket blir lagt i en kiste og dekket med blomster før det blirfraktet til stedet det skal kremeres. Kroppen blir brent og restene fra bålet blir senket i en av de hellige elvene.

Overgangsriter i buddhismenBuddhismen skiller seg fra andre religionerved at det ikke spiller en like viktig rolle når det gjelder ritualene som er knyttet tilmenneskets overgangsfaser. Det var i førsterekke læren og det buddhistiske klosterve-senet som var viktig. Ritualer rundt død ogbegravelse er likevel et unntak. I våre dagerser vi en utvikling i buddhistiske land derreligionen spiller en viss rolle også i andreovergangsriter. I theravada-buddhismen erdet for eksempel vanlig at unge gutter inn-vies til å være munker en kort tid når de når puberteten.

Det er vanlig at buddhister gifter seg hosmyndighetene og ikke i tempelet. Det erikke noen generelle buddhistiske bryllups-ritualer. Det betyr ikke at det ikke står noe

En buddhistisk munk velsigner brudeparet.


195

om ekteskapet i de hellige tekstene. Detbuddhismen legger vekt på, er hvordanmennesker skal være mot hverandre innad i familien. Det er tekster som handler omhvordan ektefeller skal være mot hveran-dre, hvordan man skal være overfor barnaog hvordan barna skal være overfor forel-drene. Mannen skal for eksempel respek-tere sin kone, vise henne hensyn, være tro-fast, la henne være med å bestemme og gi henne gaver. Kona skal for eksempelgjøre sin del av arbeidet ordentlig, ta godtvare på familiens inntekter, være trofast og vise omsorg.

Det er ulike tradisjoner og skikker knyt-tet til bryllup i buddhistiske land. På SriLanka er det for eksempel vanlig at munkerblir invitert til et måltid hos familiene tilbrud og brudgom før bryllupet. Her resite-rer de fra hellige tekster og holder en preken. Etter bryllupet er det vanlig at brudeparet besøker tempelet. Selve bryl -lupet varer i flere dager, og det er mangeritualer knyttet til det.

Det er både kjærlighetsekteskap ogarrangerte ekteskap i buddhistiske kulturer.Buddhistiske tekster behandler ikke spørs-mål som skilsmisse, det er opp til deenkelte, men tekstene understreker at det er ønskelig at de to som gifter seg, skal levesammen hele livet.

Vet du atNår en buddhist dør, skal kroppen til den døde behandles på en verdig ogrespektfull måte. Den døde kan kremeres eller begraves. Hvite klær og hvitt pannebånd er symboler på sorg under seremonien.

Humanetiske seremonierHumanetikere arrangerer seremonier somde kaller livsløpsseremonier. Det er navne-fest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Disseer viktige begivenheter i livet. Seremonienehar et humanistisk innhold. De uttrykkerglede over livet og ydmykhet overfor men-nesket og dens plass i naturen, historien og universet.

Humanistisk navnefest har en høytideligramme der fellesskapet ønsker et barn vel-kommen til verden. Programmet består avmusikk, dikt, tale for barnet og overrek-kelser av navnetavler. Humanistisk konfir-masjon er en markering av en periode ilivet hvor mye er i forandring. Det er et til-bud til ungdom som ønsker et kurs i livssynog etikk. Målet med forberedelsene er åstyrke de unges evne til selvstendig tenkingog etisk handling. Kurset avsluttes med enhøytidelig seremoni som inneholder talefor de unge, musikk, dikt og andre kunst-neriske innslag. Humanistisk gravferd er enseremoni til minne om den avdøde. Det blirtatt et siste farvel og gitt uttrykk for respektog takknemlighet overfor den som er dødog medfølelse med de etterlatte.

Humanistisk vigsel er en høytidelig feiring og bekreftelse av at to menneskerhar valgt hverandre. Seremonien bekrefterden juridiske og etiske avtalen brudeparetinngår med hverandre og med samfunnet.Form og innhold blir til i samarbeid medbrudeparet. Det kan foregå på ulike steder,ofte et sted som paret har et personlig forhold til. Human- Etisk Forbund har egne folk som er offentlig godkjente til ågjennomføre en vigsel. Sentralt i seremo-nien er vigselserklæringen og en personligtale til paret. Andre innslag kan være dikt,


196

musikk og kulturinnslag. Her følger et diktav Halldis Moren Vesaas som noen bruker ien humanistisk vigsel:

Tung tids tale

Det heiter ikkje; eg – no lenger.Heretter heiter det; vi.Eig du lykka så er ho ikkje berre di.Alt det som bror din kan ta imotav lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,må du ta på deg.Det er mange ikring deg som frys,ver du eit bål, strål varme i frå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,barm slår varmt imot barm.Det hjelper da litt, nokre få forfrosne.at du er varm.

(Fra I glede og sorg)

� Hvordan kan diktet si noe om et ekteskap?

Oppgaver1. Hva er et overgangsritual eller

en seremoni?

2. Hvilke overgangsritualer eller seremonier har de ulike religioneneog humanetikerne?

3. Hvorfor tror du overgangsritualereller seremonier er viktige i uliketradisjoner og kulturer?

Bryllup arrangert av Human-Etisk Forbund.


197

Høytider i kristendommenJul, påske og pinse er de tre store høytideneinnenfor kristendommen. Jul feires i slut-ten av desember til minne om Jesu fødsel.De fire ukene før jul er en forberedelsestidsom kalles advent. Ordet advent betyrkomme. Første søndag i advent er kirkensnyttårsdag. Pinse betyr den femtiende ogfeires 50 dager etter påske. Høytiden feirestil minne om at Den hellige ånd kom overdisiplene og utrustet dem med mot og kraft til å forkynne evangeliet om JesusKristus. Pinse er også kalt kirkens fødsels-dag fordi 3000 mennesker hørte evangelietdenne dagen og ble døpt.

Påske er en sentral høytid innenfor kris-tendommen. Den feires til minne om Jesulidelse, død og oppstandelse. Ordet påskebetyr forbigang. Det har sin bakgrunn i for-tellingen fra Det gamle testamente derdødsengelen gikk forbi israelittenes hus ogdrepte alle førstefødte i Egypt før farao lotisraelittene forlate landet. Påske har flytendedatering som er en arv fra jødedommen.Første påskedag feires første søndag etterførste fullmåne etter vårjevndøgn, som errundt 23. mars. Før påske er det en førtidagers fastetid. Det var opprinnelig enalvorstid der man avsto fra fester og kjøtt-mat og levde enkelt og stille. Forut fordenne igjen var det tre dagers karnevalstidder folk slapp seg løs med fester og god matfør fasten.

Påskeuka kalles også den stille uke ellerden hellige uke. Tidligere var det slik at altsom kunne forstyrre helgefreden var for-budt. Alle lyder var dempet, arbeidet fore-gikk stille og kirkeklokkene var tause ellerble slått på med treklubbe. Påskeuka innle-des med palmesøndag til minne om at Jesus

red inn i Jerusalem og ble tatt imot som enkonge. Palmesøndag har fått navn etter pal-megreinene Jesus ble hyllet med den dagen.I vår tid er det mange som tar inn seljekvis-ter med gåsunger i påsketiden.

Skjærtorsdag blir feiret til minne om atJesus innstiftet nattverden. Nattverden betyret måltid om kvelden. Det nye testamenteforteller at Jesus innstiftet en ny pakt derGud i nattverden gir menneskene tilgivelsefor synd og innbyr til fellesskap med seg.Etter nattverden vasket Jesus disiplenes føt-ter. Det var egentlig et arbeid for den slavensom hadde lavest rang, men Jesus ga ven-nene sine et forbilde i hvordan de skulletjene hverandre. Sent på kvelden gikk Jesustil Getsemanehagen for å be. Han kjempetmed dødsangst mens vennene hans sovnet.Jesus ble forrådt av disippelen Judas, arres-tert og forhørt. I løpet av natten nektetdisippelen Peter tre ganger for at han kjentenoe til Jesus. Først da Jesus møtte øynenehans mellom forhør og tortur, forsto hanalvoret og gråt sårt over sviket. Ordet skjærbetyr ren, og dagen ble tidligere regnet forrenselsesdagen. Ingen måtte bruke spissegjenstander som kniv, strikkepinne ellersaks, for det kunne øke Jesu smerte.

Fredagen i påskeuka er kalt langfredag.Jesus gikk gjennom lange forhør, pinefullrettergang og døde til slutt på korset påGolgata, en høyde utenfor byen. Jesus sisteord på korset var: «Det er fullbrakt.» Detnye testamente forteller at et underligmørke spredte seg, sola ble formørket, ogjorda skalv. Langfredag var tidligere en kol-lektiv sørgedag med flagget på halv stang.Dagen ble regnet som den helligste i året,folk spiste lite og snakket lavt sammen. I vårtid er det ingen lys, alterduk eller blomster ikirkene. Alt er avkledd, nakent og sorgtungt.


198

Søndagen er kalt første påskedag og er enfestdag i kirkene. Evangeliene forteller atnoen sørgende kvinner gikk grytidlig tilgraven for å stelle Jesu døde legeme. Mende fant steinen foran graven veltet bort, gra-ven var tom og to engler i skinnende hviteklær fortalte at Jesus var stått opp fra dedøde. Gradvis gikk den store nyheten oppfor dem. De løp til disiplene og fortalte omJesu oppstandelse. Påskemorgen innlederen festtid i kirkene. Blomster, lys og alter-duk pynter kirkene igjen, og kirkeklokkeneringer til høytidsgudstjeneste. Festfrokostmed egg er vanlig påskemorgen. Egg sym-boliserer liv og kraft. Kyllinger, grønt løv oggule og grønne farger symboliserer at nyttliv gror fram. Den kristne påske handler omfest og glede fordi Jesus fullførte oppdragetpå jorda. Han viste menneskene noe avhvem Gud er og ga dem et åpent tilbud omfellesskap.

Vet du atI tillegg til de tre store høytidene er det inorsk tradisjon tre andre merkedager i åretsom det også er knyttet kristne tradisjonertil. Kristi himmelfartsdag feires 40 dageretter påske til minne om at Jesus ble tattopp til himmelen. Den kalles også helge-torsdag fordi den alltid faller på en torsdag.Jonsok eller Sankthans feires 24. juni tilminne om døperen Johannes’ fødselsdag.Døperen Johannes var forløperen eller vei-rydderen for Jesus. Olsok feires 29. juli tilminne om Olav den helliges dødsdag.

William Morris: «Oppstandelsen»Hva kan dette bildet fortelle om oppstandelsen?


199

Høytider i jødedommenJødene feirer mange høytider, og vi kandele dem inn i to hovedtyper.

Den første hovedtypen er høytider tilminne om historiske be givenheter. Dette er begivenheter der Gud grep inn i jøde-nes historie og hjalp dem. Disse høytidenefeires gjennom konkrete handlinger somminner jødene om det som skjedde. Pesacher den jødisk påsken. Den feires til minneom da jødene flyktet fra Egypt underledelse av Moses. Shavout er også kalt uke-festen. Den feires til minne om at israelit-tene mottok Toraen ved Sinaifjellet. Sukkoter løvhyttefesten. Den feires til minne omvandringen i ørkenen etter flukten fraEgypt. Hanukka er lysfesten eller tempel-innvielsesfesten, og feires til minne ominnvielsen av det 2. templet. Purim er detjødiske karnevalet som feires til minne om Ester som hjalp til med å redde jødene i Persia.

Den andre hovedtypen er høytider somkonsentrerer seg om å feire Gud som skaperog opprettholder av naturen. Sabbaten erjødenes helligdag og skal minne om ska-pelsen. Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende. Rosh hashana erjødisk nyttår og feires til minne om dengangen Gud skapte det første mennesket,menneskeslektens fødselsdag.

Vet du atÉn høytid faller utenom disse to hoved typene. Det er Jom kippur, forsoningsdagen. Denne dagen stiller Gud den endelige dom overåret som er gått, og om hvem som blir skrevet inn i «Livets bok» for et kommende godt år.

Sabbat er den viktigste jødiske helligdagen.Feiringen knyttes også til utvandringen fra Egypt og til pakten mellom Gud ogjødene. Sabbaten varer fra solnedgang fre-dag kveld til tre stjerner er synlige på him-melen lørdag kveld. Dette er først og fremsten hjemmets og familiens dag selv om detogså er spesielle gudstjenester knyttet tildagen. Huset er rengjort og det forberedesgod mat som når man ønsker en kjær gjestvelkommen. Kvinnen i huset tenner sab-batslysene og velsigner dem. Senere deltarmannen, og ofte barna, på kveldsgudstje-nesten i synagogen. Vel hjemme etter guds-tjenesten velsignes barna av begge foreldreog sabbatsmåltidet innledes med en velsig-nelse av sabbat og vin og deretter brødetsom innleder måltidet. Måltidet varergjerne lenge, og familien samtaler om ukasTora-tekst og synger sanger som hører til.Lørdag morgen feires ukas gudstjeneste isynagogen. Det er vanlig at rabbineren daogså holder en preken. Hjemme fra guds-tjenesten brukes tiden til hverandre og reli-giøse aktiviteter. Sabbaten er en hviledag oginnenfor ortodoks tradisjon er alle formerfor arbeid forbudt.

Fra et sabbatsmåltid


200

Høytider i islamDen muslimske kalenderen følger månefa-sene. Datoene for høytidene er derfor for-skjellige fra år til år. Fra Profeten Muham-meds tid er det særlig to høytider som blirfeiret av muslimer. Det er id al-fitr, festensom bryter fasten og id al-adha, offerfesten.

Id al-fitr feires når fastemåneden rama-dan er over. Under ramadan faster musli-mer fra soloppgang til solnedgang. Fastener til minne om at Koranen ble åpenbart forMuhammed, og hele Koranen blir resitert imoskeene denne måneden. Festen markererat de har greid fasten. De har mye god matog nye klær, og de gir hverandre gaver.Familie og venner besøker hverandre. Deter vanlig at man gir en spesiell gave til defattige. Denne festen kan sammenliknesmed den kristne julefeiringen når det gjel-der forventning. I Oslo må de største mos-keene ha flere samlinger fordi så mange

ønsker å gå i moskeen denne dagen.Id al-adha blir feiret ved slutten av pile-

grimsreisen. Den feires av muslimer overhele verden. Man skal da slakte et dyr, oftesten sau, til minne om at Abraham ofret enbukk i stedet for sin sønn Ismael. Kjøttetspises under festen, og det som er igjen, gistil de fattige. Muslimer i Norge som harbakgrunn i muslimske land, ber familiender ofre et dyr for dem.

Innenfor sjia-islam er ashura en sværtviktig høytid. Denne dagen ble Muham-meds dattersønn, Hussain, myrdet i slagetved Karbala. Sjiamuslimene markerer dagenmed sørgeprosesjoner, skuespill m.m.

Vet du atEn annen høytid som mange feirer, erMuhammeds fødselsdag. Dagen feires til minne om Muhammeds liv. I noen land bruker muslimene resten av måneden til å minnes Muhammed.

Id-feiring


201

Høytider i hinduismenI hinduismen er det mange høytider og fester. Noen er knyttet til årstidene, mensandre er knyttet til guder. I India med overen milliard mennesker er de ulike tradi -sjonene svært forskjellige alt etter hvor ilandet man bor eller kommer fra.

Navarathi er festen til ære for Gudinnen.Da feires de guddommelige egenskapenedisse representerer, først og fremst det godesseier over det onde. Festen foregår i okto-ber, i ni dager og netter. Ulike dager er vietspesielt til forskjellige gudinner. Også her erdet regionale forskjeller. I Nord-India feirerman for eksempel ved å oppføre skuespillom hvordan Gudinnen hjalp Rama i å vinneover demonkongen Ravana. I dennesammenhengen er også Sita, kona til Ramasentral. De siste dagene er viet gudinnenDurgas seier over bøffeldemonen.

Divali eller Lysfesten feires i måneds-

skifte oktober/november. I nord feirer de Ramas hjemkomst etter kampen motdemonkongen Ravana. I sør feirer de Krish-nas seier. Også gudinnen Lakshmi har enviktig rolle i den feiringen. Dette er den fes-ten hinduene ser fram til med størst glede.Husene vaskes og pyntes med lys. Folk fårnye klær og pynter seg. Det er en gledesfestder det gode har seiret over det onde.

Holi feires i februar/mars ved fullmåne.Flere steder feires Krishnas lek med gjeter-jentene, og man leker ved å sprute fargetvann på hverandre.

Vet du atNyttår feires over det meste av den hinduis-tiske verden. Har man tenkt å begynne mednoe nytt, prøver man å gjøre det i forbindelsemed nyttår. Det kan være et nytt arbeid ellerskolegang. Man har også nyttårsforsetter slik vi kjenner det i Norge. Det er ulike skikkerknyttet til feiringen rundt om i India.

Fra en hinduhøytid


202

Høytider i buddhismenBuddhismens kalender følger månen. Enmåned regnes fra nymåne til nymåne. Ibuddhistiske land er helligdagene knyttet tilmånefasene. Fullmånedagen er den viktig-ste dagen, men også nymånedagen og halv-månedagene er helligdager. Disse dagenebesøker mange buddhister templene. Dermediterer de, lytter til prekener og opples-ning av hellige tekster.

Den viktigste høytiden kalles vesak. Denforegår på fullmånedagen i mai. Da feiresBuddhas fødsel. I theravada-buddhismenfeires både Buddhas fødsel, oppvåkningenog død denne dagen. Tradisjonene rundtfeiringen varierer fra land til land. Felles er at lekfolk besøker templene, der de ofrertil statuer og deltar i meditasjon og hørermunkenes resitasjon av hellige tekster. I noen land er det opptog i byene der Buddhastatuer trekkes rundt på vogner.

En annen høytid er i theravade-buddhis-men knyttet til avslutningen av regntidensom varer fra juli til september. Underregntiden trekker munkene seg mer tilbaketil klostrene for meditasjon og undervis-ning. Også en del lekfolk bruker dennetiden til religiøse aktiviteter. Ved slutten av regntiden er det en fest der kontaktenmellom lekfolk og munkene opprettes som vanlig. Gavmildhet, som er viktig ibuddhismen, markeres ved at lekfolk girmunkene fargerike stoffer, penger ogbruksgjen stander.

Vet du atI Kina og andre land i Øst-Asia feires minne -dagen for de døde. Da samler man seg i templer for å hedre foreldre og forfedre. Også denne dagen kommer lekfolk til tem-plene. Noen steder inviterer de munker tilsine hjem for å holde ritualer for de døde.

Fra en buddhistisk høytidsfeiring


203

Høytider i humanetikkenMange av høytidene vi feirer i norsk kultur,har tradisjoner som har røtter i førkristentid. Det er derfor ikke bare kristne sommarkerer disse. Før kristendommen bleinnført i landet, ble det rundt juletider fei-ret en gammel midtvinterfest. Folk feiret atden mørke tiden var over, at sola snudde ogat det gikk mot lysere tider. Humanetikernemarkerer jul som noen gode fridager på entid da det er mørkest i naturen og det gårmot lysere dager.

Påske feires i Norge på en tid da folk fragammelt av feiret at våren var i anmarsj.Humanetikere markerer disse fridagenesom en ferie der mennesker kan glede segover at naturen igjen våkner til liv etter vin-teren. Jonsok ble i gamle norske tradisjonerfeiret rundt sommersolvervdagen. Huma-netikere markerer denne dagen fordi natu-ren er på sitt lyseste.

Oppgaver1. Hva er en høytid?

2. Hvilke høytider feirer tilhengerne i de ulike religioneneog humanetikerne?

3. Hvorfor tror du at høytidene er viktige for dem som feirer dem?


204

Sammendrag� Bønn er viktig i alle religioner.

� Meditasjon er viktig i buddhismen.

� Dåp, konfirmasjon, bryllup ogbegravelse er overgangsriter i kristen tradisjon.

� Omskjæring av guttebarn, barmitzva og bat mitzva, ekteskap ogbegravelse er viktige overgangsriteri jødisk tradisjon.

� Navngiving, ekteskap og begravelseer viktige overgangsriter i islamsktradisjon.

� I hinduistisk tradisjon er overgangs-ritene knyttet til de fire livsstadiene.Fødsel, ekteskap og begravelse erviktige overgangsriter for de flestehinduer

� Ekteskap og begravelse er viktigeovergangsriter i buddhistisk tradisjon.

� Humanetikere arrangerer livsløps-seremonier knyttet til overganger ilivet, som navnefest, konfirmasjon,vigsel og gravferd.

� Jul, påske og pinse er de tre viktig-ste høytidene i kristendommen.

� Sabbat, pesach, shavout, hanukka og Rosh hasanna er viktige høytideri jødedommen.

� Id al-fitr, festen etter fasten og id al-adha, offerfesten, er de to viktigste høytidene i islam.

� Navarathi, Divali og Holi er viktigehøytider i hinduismen.

� Vesak og minnedagen for de dødeer viktige høytider i buddhismen.

� Humanetikere markerer høytidenesom gode fridager med fest ogglede mellom mennesker.

Test deg selvPå nettstedet vårt kan du finne kunnskapsspørsmål til dette kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?


205

�

Oppgaver1a. Hvordan kan religioner og livssyn

fungere som en rød tråd i menneskers liv?

b. Hva er bønn?

c. Hva er meditasjon?

d. Hvilke overgangsriter har alle reli -gioner og humanetikerne?

2a. Lag en illustrasjon til avsnittet ombønn og meditasjon i buddhismen.

b. Skriv en reportasje fra en over-gangsseremoni du kjenner.

c. Fortell om en høytid du kjenner.Fortell om skikker, tradisjoner, symboler, mat osv. Lag en illustra-sjon til noe av det du skriver om.

d. Hvorfor tror du at folk som ikke erså aktive i en religion likevel feirerhøytidene innenfor religionen?

3a. Skriv et kort til en venn i for -bindelse med en høytid.

b. Lag en sammenlikning mellom enovergangsseremoni i en religion og i Human-Etisk Forbund. Hva er likt og hva er forskjellig? Du får hjelp på nettstedet vårt.

c. Fortell om to høytider i to forskjel-lige religioner. Hvorfor er høytidenviktig i religionen? Du får hjelp pånettstedet vårt.

d. Del klassen i grupper og dramatiserbryllup fra ulike religioner, livssynog kulturer.

e. Finn ut mer om begravelsesskikker i ulike religioner og livssyn. Du får hjelp på nettstedet vårt.

4. På cd-en til Under samme himmel 3forteller representanter fra ulikereligioner og livssyn om hva som er viktigst for dem. Lytt til innslaget og gjengi hoved-momentene i det de sier.



Mangfold


Hvordan kan mennesker fra ulike kulturer berike hverandre?


208

�

I det norske samfunnet i dag er alle de store verdensreligionene til stede. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorgani-sasjonen utenom Den norske kirke. De siste tretti årene er medlemmer av de flestestore verdensreligionene kommet til landetog har dannet nye religiøse samfunn. Debringer noe nytt som storsamfunnet måforholde seg til. Samtidig skal de finne sinnaturlige plass i den norske hverdagen. I tillegg er også nye kristne kirkesamfunnblitt etablert. Ved siden av disse er det blittdannet mange mindre nye religioner ogforskjellige grupper knyttet til New Ageeller alternativbevegelsen. Det modernemennesket påvirkes av alle religionene ogbevegelsene. I 2002 kom det en under -søkelse om hva nordmenn tror.

� 43 prosent tror på Gud.

� 53 prosent tror på et liv etter døden.

� 41 prosent tror på Himmelen.

� 20 prosent tror på Helvete.

� 38 prosent tror på religiøse mirakler.

� 42 prosent mener Bibelen er Guds ord.Kilde VG 5.10.2002

� Hva tenker du om at Norge er blitt et samfunn med mange religioner og kulturer?

I dette kapitlet vil vi kort presentere de stør-ste tros- og livssynssamfunnene i Norge.For å finne ut mer om disse trossamfun-nene kan dere kontakte representanter forreligionen eller livssynet, henvende dere tilbiblioteket eller bruke internett.

Norge i dagHvilke religioner og livssyn kjenner du til i Norge i dag?


209

0 3000 km

�

q

q

q

Kristendommen i verdenKristendommen er verdens største religionmed 2,1 milliarder tilhengere. Det betyr at en tredel av verdensbefolkning tilhørerkristendommen. Den har fått navn etterJesus Kristus som levde i første halvdel avdet første århundret av vår tidsregning, i det området som i dag er Israel. Ordet kris-ten kommer fra Kristus og betyr en som tilhører kristendommen. Kristendommen

Kristendom


gjøre rede for kristendommens stilling i verden og i Norge i dagforklare hva kirken betyr for kristnefortelle om noen kristne kirke-samfunn i Norge

Kristendommens utbredelse

Hva vet du om kristen-dommen i Norge?

Katolskkristendom

Protestantiskkristendom

Ortodokskristendom

NORD-AMERIKA

SØR-AMERIKA

EUROPA

AFRIKA

ASIA

AUSTRALIA


210

kalles en verdensreligion fordi den fins i alle verdensdeler, og fordi alle folkeslagkan slutte seg til den.

I løpet av den siste generasjonen har detskjedd en forskyvning av kristendommenstyngdepunkt i verden fra nord og vest tilsør og øst. Tidligere var det flest kristne iEuropa og på den amerikanske kontinentet,nå er det flest kristne i Afrika og Asia. Talletpå kristne i verden øker. De kristne kirkene i Afrika er de som vokser mest. I løpet av de siste 100 årene har de kristne i Afrika øktfra 9 millioner til 360 millioner. I Asia harantall kristne de siste 30 årene økt fra 97

millioner til 327 millioner. Veksten er sær-lig stor i Øst-Asia, i land som Kina, Korea,Malaysia og deler av India.

Den katolske kirke har rundt 1 milliardmedlemmer. Det betyr at halvparten av de kristne i verden tilhører denne kirken.Rundt 250 millioner hører til Den orto-dokse kirke og rundt 340 millioner hørertil protestantiske kirkesamfunn. Medlem-stallene i disse kirkene er stabile, men de øker i takt med befolkningsveksten i verden.

Det er de karismatiske kirkene i verdensom vokser mest. Ordet karisma betyr å ha nådegave, appell, lederegenskaper ellerpersonlig utstråling. De karismatiske kir-kene er nyere kirker som er opprettet somet resultat av vekkelser der folk har fått et nytt syn på og engasjement for kristen-dommen. Noen har da dannet nye kirke-samfunn fordi de mener at de gamle ikkehar rom for deres oppfatninger og skikker.Flere av disse kirkene har slektskap medpinsebevegelsen.

Opp gjennom historien er det blitt dan-net ulike kirkesamfunn. Kirkene legger vekt på litt forskjellige sider ved den kristne

tro. Noen praktiserer for eksempel voksen-dåp og noen barnedåp. Kirkenes verdensråder et fellesskap av ulike kirker over hele verden som samarbeider om ulike prosjekt.Det gjelder både teologisk forskning ogutdanning, engasjement i samfunnsspørs-mål og ulike former for hjelpearbeid.

� Hvorfor tror du kristne kirker engasjerer seg i ulike former for hjelpearbeid?

Vet du atDet er tre viktige kjennetegn ved en kristen kirke. Det første er at den regner Bibelen som Guds ord. Det andre er at den tror på en treenig Gud, det vil si at Gud er én og samtidig tre, altså Fader, Sønn (Jesus) og Den hellige ånd. Det tredje kjennetegnet er troen på at Jesus både er Gud og menneske. Den apostoliske tros -bekjennelsen og bønnen Vår Far brukes i alle kristne kirker. Trosbekjennelsen finner du på side 122–123 og Vår Far på side 184.

Kristendommen i NorgeKristendommen er den av de store verdens-religionene som har vært lengst i Norge. Vi kan finne spor av kristendommen i lan-det fra 800-tallet. På den tiden drev nord-menn handel med andre land og ble etterhvert påvirket av kristne tanker. Vikingtok-tene førte også til kontakt med en ny måte å tenke og tro på. Olav Haraldsson kjempetpå 1000-tallet for å innføre kristendommeni landet. I denne kampen falt han på Stikle-stad i år 1030 og fikk navnet Olav den hel-lige. 1030 er et merkeår i norsk historie. Fra den tid regner vi at kristendommen varinnført. Det førte til et kulturskifte med nye lover og tradisjoner.

F


Fra iskirken i Alta


212

Da kristendommen ble innført i Norge,ble det bygd kirker der de gamle offerste-dene var. I omtrent 500 år hørte kirken tilDen katolske kirke med paven i Roma somøverste leder. Biskoper og prester sørget for at folk ble opplært i den katolske forstå-elsen av kristendommen. Folkelivet ble innordnet etter kirkens merkedager og høytider. Den gamle kalenderen, primsta-ven, fantes på alle gårder og viste når folkskulle så, høste, fiske, gå til kirke og holdehelg. Mange merkedager var knyttet tilMaria, Jesu mor. Hun var barnas, de fat-tiges og kvinnenes beskytter.

I 1537 ble reformasjonen innført i Norge.Det vil si at den lutherske forståelsen avkristendommen skulle være den rådende ilandet. På den tiden var Norge i union medDanmark, og det var kongen der som gadenne ordren. De katolske prestene ble av -satt eller måtte gå over til den lutherskelæren. Kirkene sto som de hadde stått, menen del kunst ble fjernet eller ødelagt. Det varkunst knyttet til helgener, fordi det å ærehelgener ikke var en del av den lutherskeforståelsen av kristendommen. I 1814 fikkNorge sin egen grunnlov. Den stengte gren-sen for andre religioner og trossamfunnenn den offisielle kirke i landet, Den norskekirke. I 1845 kom en lov som gjorde atandre kirkesamfunn kunne organisere seg ilandet. Etter hvert ble det lagt til rette for atalle religioner og trossamfunn hadde frihettil å etablere seg i landet slik det er i dag.

De ulike kirkene i Norge er knyttet tilorganisasjoner der de kan samarbeide medtilsvarende kirker på det internasjonaleplan. Lutherske kirker samarbeider foreksempel med andre lutherske kirker i verden, blant annet gjennom organisasjo-nen Det lutherske verdensforbund.

Norges kristne råd er et fellesskap av kristnekirker og trossamfunn i Norge. Kirkene i dette rådet samarbeider på det nasjonaleplan. Rådet arbeider blant annet for å frem -me kristen tro og respekt for religionsfri-het og menneskerettigheter.

Vet du atNorges kristne råd arbeider blant annet med utfordringen fra Kirkenes verdensråd om å bekjempe vold. Det arrangerer foreksempel kurset «Temmelig hemmelig» derfokuset er på menns vold mot kvinner og barn i familien. Voldsforskere kaller dette etstort samfunnsproblem og en trussel mot et godt liv i dagens Norge.

� Hvordan mener du vi kan bekjempevold i dagens samfunn?

Kirker og gudshusKirker og gudshus er innviet til Gud og derfor hellige. Den norske kirke har kirker i alle kommuner. I tillegg har andre tros-samfunn og organisasjoner bygd ulikeguds hus. Disse er et møtested mellom Gudog mennesker. Den viktigste samlingen i kirkene er gudstjenesten på søndag for-middag. Det er også gudstjenester og sam-linger i forbindelse med de store høy -tidene, som jul, påske og pinse. I tillegg er det forskjellige aktiviteter for ulikealdersgrupper på ukedagene: speidersam-linger, gospelkor, eldretreff, bibelgrupperog misjonsmøter.

I 2003 vedtok Stortinget trosopplærings-reformen «Størst av alt» som skulle gjeldefor Den norske kirke. Det er et tilbud til alledøpte fra 0 til 18 år om å få opplæring i den kristne tro slik foreldre og faddere lovetved døpefonten. Konfirmantopplæringen


213

er en viktig del av denne reformen. I 2005

var det 66% av ungdommene som sto tilkonfirmasjon i Den norske kirke. Den somkonfirmerer seg, må være døpt først. I 2004

var det rundt 14 000 ungdommer som bledøpt i forbindelse med konfirmasjonsopp-læringen. Dette tallet stiger litt hvert år,noen steder i Oslo er det 10% av konfir-mantene som blir døpt.

Vet du atVed ulykker og i krisesituasjoner er kirkene ofte åpne. Folk kan komme med sin sorg og sine tanker. Mange tenner lys og sitter i stille ettertanke. Noen velger å snakke med en prest eller andre ansatte.

� Hvorfor tror du folk kommer til en kirke i ulike krisesituasjoner?

Kristendommen i hjemmetKristendommen ser på ekteskap og familiesom viktige hjørnesteiner i samfunnet.Familien med mor og far regnes for denbeste rammen for at barn skal vokse oppunder stabile, trygge forhold. Mangekristne foreldre bruker tid på å lese fra barnebibler og kristen litteratur for å lærebarna om den kristne tro. Det er også vanlig å be bordbønn og aftenbønn. Voksnebruker tid på å lese i Bibelen, gjerne etteren bibelleseplan som gjør at de over tidkommer gjennom hele Bibelen. Salme -bøker, andaktsbøker og kristen litteratur er vanlig å ha i kristne hjem.

Søndagen er den ukedagen Jesus sto opp fra de døde og har derfor en spesiellbetydning for kristne. Dagen brukes til å gå til gudstjeneste i kirken og gjøre noehyggelig sammen i familien. Høytidenemarkeres også i hjemmene. Det er for

Åmot kirke, Modum. Modum kirkekontor holder til i Åmot kirke. Sammen med en kirkekafé og kom-munens bibliotek sørger det for at kirketorget er et samlingspunkt for mange mennesker hver dag.


214

Den katolske kirke

Pinsebevegelsen

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Frelsesarmeen

Metodistkirken

Baptistkirken

45 624

46 300

21 320

20 000

12 642

10 260

Antall medlemmer i de største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke (2004)

eksempel vanlig å lese juleevangeliet omJesu fødsel fra Bibelen når familien er samlet rundt middagsbordet på julaften.

� Her er et bordvers som mange kristne i Norge synger før de spiser:

«Herre din jord bærer mat nok for alle. Takk for den delen du vil vi skal ha. Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Amen.»

I hvilke religioner og trossamfunn tror du denne bord bønnen kunne vært brukt?

Ulike kirkesamfunn i NorgeDen offisielle kirken i Norge heter Den nor-ske kirke. Andre kirker kalles frikirker fordide ikke er bundet til staten på samme måtesom Den norske kirke er. De største frikir-kene i Norge er Den katolske kirke, Pinsebe-vegelsen, Den Evangelisk Lutherske Frikirkeog Frelsesarmeen.

Alle kirker legger vekt på arbeid blantbarn og unge. Barn blir sett på som selv-stendige verdifulle mennesker. Derfor erkirken opptatt av å legge til rette for opplæ-ring i den kristne tro på ulike alderstrinn.

Den katolske kirkeDen katolske kirke er det største kirkesam-funnet i verden med rundt 1 milliard medlemmer. Ordet katolsk betyr allmenneller universell, og kirken er for alle men-nesker. Paven i Roma er kirkens overhode.Den katolske kirke bygger sin lære på Bibe-len og på tradisjonen. Det betyr at i tilleggtil Bibelen har andre skrifter og personer i kirkens historie videreført og overlevertnoe som har vært med på å påvirke kirkens

Fra den nyeste katolske kirken i Norge, Veldre i Larvik, innviet oktober 2006.


215

lære. Kirken ærer også helgener. En helgener en person som har pekt på Gud på enspesiell måte i livet sitt. Helgenene er for-bilder for de kristne. Den fremste helgenener Maria, Jesu mor. De fleste kirker har etbilde eller en skulptur av Maria.

Den katolske kirke har sju sakramenter. Et sakrament er en hellig handling som erinnstiftet av Jesus Kristus for at menneskerskal komme til tro og bli styrket i sin kristnetro. Sakramentene følger en katolikk som en rød tråd gjennom livet. Sakramentene erdåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, salving av syke, presteinnvielse og ekteskap.Gudstjenesten i Den katolske kirke hetermesse og er kirkens hovedsamling. Det fei-res alltid nattverd i en messe. Katolske kir-ker er ofte rikt utsmykket med bilder ogskulpturer av Jesus Kristus og av helgener.Det lyser alltid en rød lampe et sted i kirkensom symbol på at Gud er til stede i sitt hellige hus.

Det fins flest katolikker på det amerikan-ske kontinent, og det er katolske kirker i defleste land i verden. I Norge var det i 2004

rundt 46 000 medlemmer, og Den katolskekirken vokser stadig. Nidarosdomen blebygd i den tiden da kristendommen i lan-det var katolsk. Kirken er Norges nasjonal-helligdom med St. Olav som skytshelgen.

� Hvordan tror du helgener kan være forbilder?

Den ortodokse kirkeDet er rundt 250 millioner mennesker somtilhører Den ortodokse kirke i verden.Ordet ortodoks betyr rett tilbedelse og rettlovprisning eller det å holde seg til denrette lære. Kirken mener den har tatt vare

på gudstjenesteformene og læren fra deførste kristne og har bevart den opprinne-lige kristendommen. Den regner seg somverdens eldste kirke. Den ortodokse kirke er egentlig de ortodokse kirker fordi debestår av en rekke selvstendige ortodoksekirkesamfunn. Kirken er også kalt østkirken.Den står sterkt i land som Hellas, Russlandog i andre østeuropeiske land. Kirken erorganisert i områder som kalles patriarka-ter. De er selvstendige kirker med egne kulturelle tradisjoner. Områdene ledes avpatriarker. Patriark betyr overhode, stamfareller leder. Patriarken i Konstantinopel erleder for Den ortodokse kirke.

Den ortodokse kirke står på flere måternær Den katolske kirke. Den bygger sinlære på Bibelen og tradisjonen. Medlem-

Hvorfor tror du dette ikonet av Maria er kalt «Veiviseren»?


216

mene ærer helgener og ser på dem somforbilder og ber dem om forbønn hos Gud.Kirken har sju sakramenter som Den katol-ske kirke har. Bruken av ikoner er et typiskkjennetegn ved Den ortodokse kirke. Ikonbetyr bilde, men det er mer enn et bilde.Kirken lærer at det er fylt med guddomme-lig energi, en hellig forkynnelse i skjønn-het, form og farge. Den som ber og medite-rer ved et ikon, blir også sett av den helligepå ikonet. Det mest vanlige motivet på ikoner er Jesus Kristus, deretter følgerMaria, Guds mor. Den ortodokse kirkesinteriør er preget av ikonostasen som er enbildevegg med ikoner framme i kirken.

Nordmenn fikk kontakt med Den orto-dokse kirke gjennom vikingenes reiser østover. Fra 1500 -tallet har det vært enortodoks kirke i Neiden i Finnmark. Det er den eldste bygningen i Finnmark og eren del av Den Hellige Nikolai ortodoksemenighet. Denne kirken har sentrum i Osloog avdelinger rundt i landet. Det er nær-mere 5000 medlemmer i Den ortodoksekirke i Norge i 2004.

Vet du atI ortodokse hjem er det vanlig å ha en vegg der det henger flere ikoner. Denne veggen kalles det vakre hjørnet. Familien samles der, tenner lys og ber. Mange ortodokse kristne har navn etter en helgen og har et ikon av denne på rom-met sitt eller i det vakre hjørnet.

Den norske kirkeDen norske kirke er landets offisielle kirkeog er den største kirken i landet. Den blir også kalt Statskirken blant annet fordistaten eller kommunen lønner en delansatte og dekker en del av utgiftene til

kirkebygg og drift. Det er diskusjon omhvor sterkt kirken skal være knyttet til staten. Det er for eksempel diskusjon omkirken selv eller representanter for statenskal bestemme hvem som skal være presterog biskoper i kirken. Kirken er også kalt en folkekirke. 86% av folket i Norge til -hører denne kirken.

Den norske kirke er en luthersk kirke.Den lutherske forståelsen av kristendom-men bygger på tre hovedprinsipper. Detførste er Bibelen alene. Det vil si at ingenandre skrifter har like stor betydning. Det andre er troen alene. Bare troen på Jesusgir frelse og fellesskap med Gud. Det er Den hellige ånd som skaper troen i men-neskenes hjerte ved at det blir døpt oghører Guds ord. Det tredje prinsippet ernåden alene. Det vil si at Gud tilbyr tilgi-velse for synd og fellesskap med seg som en gave til menneskene. Dette kaller Bibelennåde. De ti bud, trosbekjennelsen og bøn-nen Vår Far er sentrale deler av lutherskkristendomsforståelse. Trosbekjennelsenstår på side 122–123 og Vår Far på side 184.

Gudstjenesten er kirkens hovedsamling.Kirken har to sakramenter, dåp og nattverd.Dåpen gir fellesskap med Gud og medlem-skap i kirken. Nattverd betyr egentlig etmåltid om kvelden. Det består av brød ogvin som også er Jesu legeme og blod. Det er et tilbud til dem som vil ha tilgivelse forsynd og styrke sin kristne tro.

Det er mange organisasjoner som tilhø-rer Den norske kirke. Noen av disse er Nor-misjon, Misjonssambandet og læstadianskeorganisasjoner. Medlemmene av disse ermedlemmer både i organisasjonen og i Den norske kirke. Noen av disse har egnebedehus eller gudshus. Det er rundt 2000

slike rundt i landet.


217

Vet du atDen norske kirke er organisert i 11 bispedøm-mer som hver ledes av en biskop. Disse bispe-dømmene er delt inn i 100 prostier. Et prostiledes av en prost. Disse er igjen delt inn i 1300sokn som igjen kan ha flere menigheter og flere prester. Den norske kirke har 1620 kirkeromkring i landet. Det største kirkebygget i lan-det er Nidarosdomen. Den største menighetener i Åsane kirke i Bergen med 18 800 medlem-mer. Den minste menigheten er Vega kirke iSør-Trøndelag med 23 medlemmer.

Den Evangelisk Lutherske FrikirkeDen Evangelisk Lutherske Frikirke blir ofte kalt Frikirken. Kirken er evangelisk. Det betyr at den er en del av den verdens-vide kirke som er grunnlagt på evangelietom Jesu liv, død og oppstandelse. Den erluthersk. Det innebærer at kirken bygger

sin lære på de lutherske prinsippene i for-ståelsen av den kristne troen slik Den nor-ske kirke gjør. At kirken er en frikirke, betyrat den er selvstendig i forhold til staten.

Frikirken fins i denne formen bare iNorge og ble grunnlagt i 1880-årene. Denble til som et resultat av protester mot sider ved Den norske kirke. Den mener atdet er kirkens egne medlemmer som skalbestemme det som har med kirken å gjøre.De skal vedta kirkens forfatning og be stem -me hvem som skal være pastorer og menig-hetens ledere. Fra 2005 kan både kvinnerog menn være pastorer eller prester.

Kirken ønsker å være en alt-i-ett kirkemed tilbud om aktiviteter til mennesker i alle aldersgrupper. Gudstjenesten ermenighetens hovedsamling. Kirken har over 21 000 medlemmer fordelt på 80

menigheter rundt omkring i landet.


218

PinsebevegelsenPinsebevegelsen startet i USA på begyn-nelsen av 1900 -tallet og kom til Norge medThomas Barratt. Bibelen er øverste normfor lære og tro. Kirken har to sakramenter,dåp og nattverd. Nattverden blir kalt brøds-brytelse og er et minnemåltid om Jesu dødog oppstandelse. Dåpen blir kalt de troen-des dåp. En personlig tro må være til stedefør dåpen, og dåpen skjer i tenårene ellersom voksen. Pinsevennene legger vekt på åha en personlig erfaring der de møter Jesuspå en spesiell måte. De har en opplevelse avat Den hellige ånd gir en spesiell kraft ogønsker å bli døpt i Den hellige ånd. Densom er åndsdøpt, taler ofte i tunger. Tunge-tale er et bønnespråk som brukes i det per-sonlige gudsforholdet. Tungetale kalles en

nådegave. En nådegave er en utrustningGud gir mennesker til bruk i kristenlivet.Det kan for eksempel være det å helbrede,hjelpe andre, styre, tale i tunger og tolketungetale.

Gudstjenesten er kirkens hovedsamling.Sang, tale og bønn er viktige ledd i gudstje-nesten. Spontane tilrop som amen og halle-luja er ofte en del av helheten. Hver enkeltmenighet er en enhet som styrer seg selv.Fra 2002 har menighetene et kontaktutvalgsom representerer menighetene utad.

Pinsebevegelsen er en verdensomspen-nende kirke med 500 millioner medlem-mer. Den er Norges største frikirke etterDen katolske kirke og har over 45 000 med-lemmer fordelt på 280 menigheter rundtomkring i landet.


219

Vet du atVerdens største kristne menighet fins iSeoul i Sør-Korea og er en pinsemenighetmed over 800 000 medlemmer. Den største pinsemenigheten i Norge er Filadelfiamenigheten i Oslo og består av 1800 medlemmer.

FrelsesarmeenFrelsesarmeen begynte med ekteparetCathrine og William Booth i England på1800 -tallet. Mange i London hadde på den tiden lite mat og dårlige hus. Derforbestemte Catherine og William Booth seg for å føre krig mot fattigdommen. Deville starte en «army without guns». I 1878 tok bevegelsen navnet «The SalvationArmy». Den ble bygd opp etter militærtmønster med soldater og offiserer. Frelses -armeen legger vekt på å være synlige, ogmedlemmene bruker derfor uniform. Deter over 1 million mennesker som tilhørerFrelsesarmeen i verden.

Virksomheten arbeider med hele men-nesket og kan beskrives med tre s-er:«Soup, Soap and Salvation». Trosgrunn-laget er summert opp med 11 trosartiklersom har sitt grunnlag i Bibelen. Lokalet til Frelsesarmeen blir kalt tempel. Mennes-kene utgjør altertavla og hornmusikk ogkor erstatter orgelet i kirken.

Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. Den har 20 000 medlemmer og var fra2005 et eget trossamfunn. Da bevegelsenkom til Norge, var det mye fattigdom her i landet. Det ble derfor tidlig åpnet slum -stasjoner i flere byer der folk kunne få matog hjelp på andre måter. I dag driverFrelses armeen et allsidig arbeid med over100 institusjoner eller arbeidssentre i

landet. Det er for eksempel barnehjem, vernehjem, mødrehjem, aldershjem og attføringsbedrifter. Armeen driver ogsåhjelpearbeid for fattige, innsatte og rus -misbrukere.

� «Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket,» sa ekte-paret Booth. Hva tror du de mente med det?

Noen nyere kirkerDe karismatiske menighetene er i sterkvekst i alle verdensdeler. Den karismatiskebevegelsen kom til Norge med Aril Edvardsens virksomhet i 1960-årene.


220

Han har sitt utgangspunkt i misjonssenteretSarons Dal i Kvinesdal. I 1970-årene oppstodet en karismatisk bølge som virket som enfor nyelse i flere kirkesamfunn. I 1980-åreneble det dannet nye menigheter med bak-grunn i denne bevegelsen. Disse er mangeog sammensatte. Noen kalles trosmenig -heter, som for eksempel Oslo Kristne Senterog Levende Ord i Bergen. Vineyard-menig-hetene er også en del av de karismatiskemenighetene. Mange av de nye kirkene hardannet egne grunnskoler og bibelskoler derkristendommen er integrert i hele virksom-heten. Rundt 15 000 mennesker er med-lemmer i karismatiske menigheter i Norge.

De nye karismatiske menighetene be -toner sterkt pastorens autoritet og posisjonsom leder. Han har øverste myndighet iåndelige spørsmål og utpeker menighetenslederteam. I noen sammenhenger blir hankalt apostel, slik disiplene ble kalt i Det nyetestamente. En så sterk vekt på ledelsen harogså ført til splittelser og nedgang i med-lemstall når det oppstår interne konflikter.

Enkeltmenighetene har stor suverenitettil å organisere seg og velge sin teologiskeprofil. Idealet er å skape en menighet medmønster av de første kristnes menigheter.Ofte har medlemmene en sterk tro på Gudsallmakt slik at mektige gjerninger kan skje i menigheten i Den hellige ånds kraft. Detkan være at medlemmene får åpenbaringer,visjoner, profetier og at de kan gjøre under.Å gjøre under vil si at de har nådegave til å helbrede og gjøre mennesker friske frasykdommer og plager. Kristendommengjelder hele mennesket, også helse og øko-nomi. Subjektive følelser har stor plass iforkynnelsen og i møteformene. Lovsangog bønn er viktig på møtene der folk bådegråter og ler.

Oslo Kristne Senter er et eksempel på en ny karismatisk kirke som også er en del avtrosbevegelsen. Den ble dannet i 1985

og har etter hvert etablert flere menigheterrundt i landet med til sammen ca. 3000

medlemmer. Parolen deres er: «En nymenig het for en ny tid». Grunnleggeren er Åge Åleskjær. Han hadde bakgrunn i pinsebevegelsen. På en studietur til USAfikk han et kall fra Gud om å danne nyemenigheter i Norge. Menigheten har to viktige visjoner. Den ene er å realisere deførste kristnes form for kristendom inn i vår moderne tid. De mener at kristnegjennom troen har del i Kristi autoritet.Troen er en gave, men den kan og bør vokseslik at den enkelte ved tro kan utføre desamme gjerningene som Jesus gjorde dahan levde på jorda. Den andre visjonen er å bygge menigheten slik at den vokser.

Levende Ord i Bergen er et annet eksem-pel på en karismatisk menighet som også er en del av trosbevegelsen. Den ble etablerti 1992 med Enevald Flåten som leder. Da den ble grunnlagt, hadde den 200 med-lemmer. I dag er det 2500 medlemmer.Menigheten ser på seg selv som base forevangelisering og misjon. Den er opptatt av menig hetsplanting, altså danne nyemenigheter i lokalmiljøet. Levende Ord iBergen har for eksempel dannet flere nyemenigheter de siste årene.


221

�

Sammendrag� Kristendommen er den største

av verdensreligionene.

� Kristendommen er den av verdens-religionene som har vært lengst iNorge.

� Den norske kirke er en lutherskkirke og den største i landet.

� Gudstjenesten på søndag formiddager kirkenes hovedsamling.

� Den katolske kirke er den størstekirken i verden.

� Den ortodokse kirke regner seg somverdens eldste kirke.

� Den Evangelisk Lutherske Frikirke,Pinsebevegelsen og Frelsesarmeener eksempler på frikirker i Norge.

� Oslo Kristne Senter og Levende Ordi Bergen er eksempler på nyerekarismatiske kirker eller kirker somhører til trosbevegelsen.


Oppgaver1a. Hva foregår i kristne kirker?

b. Lag noen punkter om kristendom-mens historie i Norge.

c. Fortell om kristendommens stillingi verden.

2a. Fortell om noen forskjeller mellomDen norske kirke og Den EvangeliskLutherske Frikirke.

b. Fortell om noen likheter mellomDen ortodokse kirke og Den katolske kirke.

c. Hva kjennetegner de nyere karismatiske kirkene?

d. Velg en illustrasjon fra kapitlet. Gien kommentar til illustrasjonen ogfortell hvordan den understrekerteksten og hvorfor du tror den erplassert her.

3a. Lag et intervju med en som tilhøreren kristen kirke.

b. Finn nettsiden til en kirke. Hva for-teller denne kirken om seg selv?Hvorfor tror du denne kirken fortel-ler dette?

c. Hvilke trossamfunn fins på hjemste-det ditt? Fortell om to ulike tros-samfunn, om størrelse, kirkebygg,aktiviteter, menighetsblad, kunst,ansatte osv. Hva er likt og hva er for-skjellig ved disse kirkene? Tegn noefra kirkene..


Fra en navnefest arrangert av Human-Etisk Forbund i Oslo Rådhus

Fra en demonstrasjon utenfor den iranske ambassaden i Oslo


223

�

q

q

q


gjøre rede for Human-Etisk Forbund og deres stilling i verdengjøre rede for Human-Etisk Forbund i Norge i dagforklare om saker humanetikere er opptatt av

Humanisme og Human-Etisk ForbundOrdet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er et livs-syn preget av dette. Mennesker innenforforskjellige livssyn og religioner kaller seg humanister. Noen humanister kaller seg humanetikere. Disse bygger sine tankerpå menneskelivet uavhengig av noen reli-gion og tro på noen gud. Det grunnleg-gende er livet her og nå, kunnskapen omdette, menneskets erfaringer og evne tilinnlevelse eller empati. I Norge er det van-lig å bruke begrepet livssynshumanismeeller humanetikk om humanisme i dennebetydningen. Mange humanetikere er med-

lem av Human-Etisk Forbund. I dette kapit-let skal vi arbeide med det Human-EtiskForbund (HEF) står for.

Human-Etisk Forbund og verdenHuman-Etisk Forbund er med i et verdens-omspennende nettverk av humanetikere,nemlig Det humanistiske verdensforbund,International Humanist and Ethical Union(IHEU). Dette verdensforbundet ble stifteti Amsterdam i1952 og har i dag kontorer iLondon. IHEU representerer synspunktenetil over tre millioner humanetikere i over100 nasjonale organisasjoner i 40 land.Visjonen deres er å skape en humanetiskverden, en verden hvor minoritetenes men-neskerettigheter respekteres og alle er istand til å leve verdige liv.

Human-Etisk Forbund er også engasjert i andre internasjonale organisasjoner.HAMU er en forkortelse for Humanistiskaksjon for menneskerettigheter i u-land og er Human-Etisk Forbunds hjelpeorgani-sasjon. HAMU har blant annet en rekkeprosjekter i India og Nepal. Mennesker som

Human-Etisk ForbundHva vet du om Human-Etisk Forbund i Norge?


224

misbrukes eller undertrykkes på religiøstgrunnlag prioriteres, det gjelder særligkvinner og barn.

Menneskerettighetene er en viktig del av det humanetiske verdigrunnlaget, ogarbeid for å fremme og verne om mennes-kers rettigheter og verdighet er et prioritertområde for humanetikere. Det skjer blantannet gjennom Amnesty Internasjonal, somer en organisasjon som undersøker oginformerer om krenking av menneskeret-tigheter over hele verden. Bevaring av naturog miljø er også en prioritert sak og enmoralsk forpliktelse, mener humanetikere.

Human-Etisk Forbund i NorgeHuman-Etisk Forbund i Norge ble stiftet i Oslo i 1956. I 2006 var det 140 lokallagrundt i landet. Forbundet har over 68 000

medlemmer og er den største livssyns -organisasjonen i landet utenom Den norske kirke.

Etikken er viktig i et humanetisk livssyn.Etikk handler om hvordan mennesker bør leve. Gjensidighetsprinsippet er etideal. Det handler om å gjøre mot andre det vi selv vil andre skal gjøre mot oss.Humanetikere mener at mennesket harmuligheter til å gjøre det gode. Det er englede og en lykke å bruke sin fornuft og sineevner til livsutfoldelse. Det skjer i samspillmed andre mennesker og i forhold til naturen. Det er mennesket selv som måskape mening i sitt liv og ta ansvar formoralske avgjørelser.

HEF arbeider for livssynsfrihet og likever-dig behandling av religioner og livs-syn. Derfor arbeider forbundet for et skillemellom stat og kirke. Det er også bakgrun-nen for at forbundet var imot KRL-faget slik

det var, at kristendommen hadde for storplass. HEF har også arbeidet for å endre formålsparagrafene i skole og barnehage.Det er fordi organisasjonen mener at skoleog barnehage skal bygge på verdier vi kanfinne i menneskerettighetene og ikke væreså bundet opp til kristendommen.

� Hva mener du RLE-faget bør inneholde?

ForsamlingshusHuman-Etisk Forbund holder sine møter iulike hus og lokaler. HEF har utviklet sere-monier som kalles livsløpsseremonier. Demarkerer overganger i livet og arrangeres av lokallagene rundt omkring i landet.

Konfirmasjon arrangert av Human-Etisk Forbund i Oslo Rådhus


225

Disse holdes ofte i et rådhus, i et kulturhuseller på et annet egnet sted som kan væreen vakker ramme rundt høytidelighetene.

Humanistisk navnefest er en høytideligfest for familier som har fått et nytt barn.HEF arrangerer humanistisk konfirmasjonfor dem som ønsker det. Ungdommenedeltar på et kurs med vekt på det humane-tiske livssynet der verdier som gjensidig-het, ansvar og respekt er sentrale. HEFarrangerer også humanistiske vigsler oggravferd.

Organisasjonen presiserer at humanetik-ken representerer det fellesmenneskelige og ikke det spesielle. Den arrangerer derforikke egne barnegrupper eller barnearrange-menter. Foreldrene er opptatt av at barnaskal få ulike impulser som setter dem i

stand til selv å velge sitt livssyn med økendealder.

Humanetikken i hjemmetHumanetikken ser på kvinne og mann somlikeverdige i alle forhold og arbeider forlikeverd og likestilling mellom kjønnene.Det er enkeltmenneskets ansvar hvordan deinnretter sine samliv og ser på ekteskap ogsamboerskap som likeverdige.

Humanetikerne har et positivt syn påbarn og oppfatter dem som verdifulle ogfullverdige mennesker. Det er viktig at for-eldre og miljøet rundt barna skaper et trygtoppvekstmiljø og stimulerer dem positivtså de utvikler sine evner og forhindrernegativ utvikling. Prinsippet om likeverd er et vern mot en autoritær oppdragelse.Mange humanetikere legger vekt på å lærebarna å se konsekvensene av handlingenesine framfor å fortelle dem at noe er abso-lutt rett eller galt i seg selv. Humanetikeremener at alle barn har rettigheter som må sikres. All oppdragelse av barn må habarnets beste som mål.

Vet du atHuman-Etisk Forbund utarbeidet i år 2000 det humanistiske manifest. Dette bygger påFNs konvensjon om barns rettigheter ogUNESCOs konvensjon mot diskriminering avbarn. Manifestet sier blant annet: «Foreldrenemå sørge for trygge og kjærlige omgivelser for barna sine. …Små barn, tenåringer ogunge bør konfronteres med ulike meninger og oppfatninger og bli oppmuntret til å tenke selv.»

� Hvordan mener du vi kan sikre allebarns rettigheter i landet vårt?


226

�

Sammendrag� Enkeltmenneskets frihet, fornuft,

muligheter og rettigheter er viktigfor humanetikere.

� Human-Etisk Forbund er engasjert i internasjonale organisasjoner, somet verdensforbund og en hjelpe -organisasjon.

� HEF arbeider for livssynsfrihet oglikeverdig behandling av religionerog livssyn.

� Humanetikken arbeider for likestil-ling og likeverd mellom kjønnene.

� All oppdragelse av barn må ha barnets beste som mål.

Oppgaver1a. Forklar begrepene human,

humanisme og humanetikk.

b. Hvorfor er humanetikere opptatt av menneskerettigheter?

c. Hva tenker humanetikere om for-holdet mellom kvinne og mann?

2a. Fortell hvordan Human-Etisk Forbund engasjerer seg i forhold til verden.

b. Fortell om noen saker medlemmerav Human-Etisk Forbund arbeidermed i Norge.

c. Hvordan understreker illustrasjoneni dette kapitlet det humanetikerestår for?

3a. Lag noen spørsmål du kunne tenkedeg å stille til en humanetiker.

b. Finn nettstedet til Human-Etisk Forbund i Norge. Hva kan du finneom lokallag i Norge? Hva fortellerdenne siden om organisasjonen?Hvorfor tror du denne siden forteller det den gjør?



227

�

q

q

q

0 3000 km

Jødedommen i verdenJødedommen er den eldste av de tre reli -gionene som har sitt utspring i Midtøsten.De to andre er kristendommen og islam.Jødene bor i dag spredt over hele verden. I 2006 bor det omtrent like mange jøder i USA som i Israel. Utviklingen går i ret-ning av at det om noen år vil være flestjøder som bor i Israel. Det vil i tilfellet væreførste gang at det er flest jøder i Israel

Jødedommen


gjøre rede for jødedommens stilling i Norge og verden i dagforklare hva synagogen betyr for norske jøderfortelle om hvordan jøder praktiserer sin religion i Norge

Jødedommens utbredelse

Hva vet du om jødedommen i Norge?

Canada360 000

USA5 600 000

Tyskland100 000 Russland

550 000Storbritannia300 000

Frankrike600 000

Brasil130 000

Argentina250 000

Sør-Afrika106 000

ISRAEL5 400 000


228

siden tempelet ble ødelagt i år 70 e.Kr. I Israel er det den ortodokse retningen som følges. Ortodoks betyr rettroende.

Etter den andre verdenskrigen var det fåjøder som bodde i Tyskland. Den jødiskebefolkningen har de siste årene vokst, og i 2006 ble tre rabbinere ordinert. Dissehadde fått sin utdanning i Tyskland, og var de første som var ordinert siden 1945.

� Hvorfor tror du det har betydning for jøder at rabbinere blir ordinert i Tyskland?

Jødedommen i NorgeDa Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvolli1814, ble det bestemt at jøder ikke skulle få lov til å komme inn i landet. I 1851 bleforbudet opphevet, og etter den tid kom det flere grupper med jøder til Norge. I1940 var det ca. 1800 jøder i landet. Underden andre verdenskrigen ble 758 norskejøder sendt til nazistenes utryddelsesleirermens resten greide å flykte til Sverige. Tyskerne fikk god hjelp fra deler av norskpoliti når de skulle arrestere jødene. Det var bare 25 norske jøder som kom tilbakefra leirene i Tyskland.

I 2006 bor det ca. 1300 jøder i Norge. De fleste, ca. 1100 , bor i Oslo og ca. 150

bor i Trondheim. I disse to byene er detogså egne synagoger og menigheter.Menighetene heter Det Mosaiske Trossam-fund, Oslo og Det Mosaiske Trossamfund,Trondheim. Jødene i Norge avspeiler etstort mangfold, men fordi det er få jøder,har de blitt enige om at de jødiske tros-samfunnene skal følge den ortodokse retningen når det gjelder gudstjeneste ogritualer i forbindelse med høytider.

Vet du atI Trondheim har den jødiske menigheten laget et museum som også har utstillinger vi kan se på internett. Også i Oslo lages det et jødisk museum som skal åpne i2007/2008.

I tillegg til de to menighetene er det ogsåflere andre jødiske organisasjoner. Ung-domsorganisasjonen B’nei Akiva har ukent-lige samlinger med forskjellige aktiviteter. I forbindelse med sommerferien arrangeresinternasjonale samlinger. En annen interna-sjonal organisasjon er Jødisk Nasjonalfondsom arbeider for å gjøre landet Israel grøn-

Synagogen i Oslo. Mellom synagogen og bolig-blokka ligger det nye samfunnshuset.


229

nere gjennom blant annet vannreguleringog utplanting av skog. Jødiske kvinner hardannet en avdeling av Kvinners internasjo-nale sionistiske organisasjon. Den har somoppgave å hjelpe jødiske kvinner og barnover hele verden.

Synagoger og samfunnshusDet er bare menigheten i Oslo som har enfast rabbiner. I Trondheim arrangeres detgudstjeneste to ganger i måneden. I Osloholdes det gudstjeneste i forbindelse medde jødiske høytidene og hver fredag kveld

og lørdag formiddag i forbindelse med sabbaten. I tillegg er det gudstjeneste hverlørdag ettermiddag og kveld og søndag formiddag. I enkelte perioder er det ogsågudstjeneste på hverdager. I store jødiskemenigheter i andre land er det vanlig medtre gudstjenester hver dag. Men mantrenger ikke å være i en synagoge for åholde gudstjeneste. Den kan holdes i private leiligheter og andre steder hvis tijødiske menn er samlet.

I 1960 åpnet menigheten i Oslo et sam-funnshus som ligger ved siden av syna -gogen. I samfunnshuset er det mange akti-viteter. Her er den religiøse skolen. Toettermiddager i uka får jødiske barn ogung dom undervisning i jødedommen.Både gutter og jenter deltar her fram til de er ferdige med ungdomsskolen. I for-samlingshuset holder mange av de ulikejødiske organisasjonene som er i Norgemøter, og det er også en jødisk barnehage.

� Hvorfor tror du mange jødiske ungdommer går på den religiøse skolen?

Jødedommen i hjemmetFamilien er viktigst når det gjelder å kunneleve som jøde. I hjemmene feires denukentlige sabbaten som er jødenes viktigstehøytid. Kvinnen tenner sabbatslysene ogsier fram velsignelsen. Deretter går familientil en kort gudstjeneste i synagogen før degår hjem til et festmåltid. På sabbaten skalfamilien være samlet og ha tid til hveran-dre. Gjennom sabbaten, de andre høytideneog ved å overholde spiseforskriftene, lærerbarna hva det vil si å leve som jøde.


230

Det er store forskjeller på hvor strengtjødiske familier overholder reglene for sab-baten og spiseforskriftene. Flere familieropplever at det er barna og de unge somønsker en strengere praktisering i hjemmet.Å overholde sabbat og spiseregler er viktigfor mange unges identitet. Ofte følger for-eldrene barnas forslag.

Vet du atI jødedommen skilles det mellom mat som er tillatt og mat som er forbudt. Mat og drikke som er tillatt, kalles kosher. Her er noen av reglene:

• Det er lov å spise pattedyr som har kløvede hover og tygger drøv.

• Det er forbudt å spise blod. Dyr må derfor slaktes på en bestemt måte slik at mest mulig blod renner ut.

• Det er ikke lov å blande kjøtt og melk.Dette siste påbudet krever at det i jødiskehjem som overholder reglene for korsher-mat, må ha to sett bestikk, servise, kokekar,oppvaskkummer osv. Dette regnes som helt nødvendig for at ikke melkeprodukterog kjøtt skal bli blandet. Disse reglene praktiseres innenfor ortodoks jødedom.

� Hvorfor tror du jødedommen har regler for hva som er tillatt å spise?

Fra et koscherkjøkken. Kjøttmat til venstre og melkemat til høyre


231

�

Sammendrag� I 2006 var det ca. 14 millioner

jøder i verden.

� For første gang siden år 70 e.Kr. borsnart flertallet av jøder i Israel.

� I Norge bor det ca. 1300 jøder.

� Familien er viktigst for å leve som jøde.

Oppgaver1a. I hvilke to land bor det flest jøder?

b. Hvor i Norge er det synagoger?

c. Hva gjør den jødiske ungdoms -organisasjonen B’nei Akiva?

2a. Tenk deg at du skal feire fødselsdag.I selskapet kommer også jødiskevenner. Hva skal du servere?

b. Skriv en dagboktekst om hvordandu tror det er å være sammen medfamilien hver helg.

c. Se på bildet av et koscherkjøkken på side 230. Beskriv hva du ser, og hvorfor det er slik.

3a. Finn nettsiden til en norsk syna-goge. Hva finner du på denne nett-siden? Hvorfor tror du de opplys-ningene som ligger der er viktige?

b. Lag fem spørsmål du kunne tenkedeg å stille til en norsk jøde og finnsvar på nettsiden til en synagogeeller send en e-post.

Du får hjelp til begge oppgavene på nettstedet vårt.



Minareten i glass på den nye moskeen i Urtegata Oslo.


233

0 3000 km

�

q

q

q


gjøre rede for islams stilling i Norge og verden i dagforklare hva moskeen betyr for norske muslimerfortelle om hvordan muslimer praktiserer sin religion i Norge

Islam

Islam i verdenIslam er den nest største religionen i verden etter kristendommen. Religionenfins i alle verdensdeler og den vokser raskt. I 2005 regnet vi med at det var ca. 1,3 mil-liarder muslimer i verden. På kartet underser du en oversikt over hvilke land derislam er den største religionen. Kartet sierikke noe om hvor mange muslimer det er

Islams utbredelse i verden

Hva vet du om islam i Norge?

EUROPA

ASIA

AUSTRALIA

AFRIKA

Iran

Indonesia

Sunni-islam

Shia-islam


234

i hvert land. I India er det for eksempel 129

mil lioner muslimer, og det er flere enn foreksempel i Bangladesh. Men i India er hinduismen den religionen som har flesttilhengere.

Vet du atIndonesia er det landet som har størst muslimsk befolkning?

Islam i NorgePå slutten av 1960-årene kom muslimer i et større antall til Norge og andre land i Vest-Europa. Landene hadde behov forarbeidskraft, og flere arbeidssøkere fraNord-Afrika, Tyrkia og Pakistan fikk arbeid.I utgangspunktet tenkte de fleste at de bare skulle bo her en kortere tid og tjenepenger, men etter hvert slo de seg ned her og stiftet familie. I Norge er det i 2005

over 120 000 mennesker med muslimskbakgrunn, og av disse er ca. 81 000 med-lemmer i muslimske menigheter. I dag erfamiliegjenforening og fødsler den viktig-ste årsaken til at antallet muslimer vokser i Norge.

Muslimene i Norge er langt fra noenenhetlig gruppe. De kommer opprinneligfra mange forskjellige land og tilhører ulike retninger. I 2003 var det over 90

registrerte muslimske menigheter. Grunn-laget for menigheten er hvilket land ogspråk medlemmene har som bakgrunn, og hvilken retning de tilhører. Sunni- ogsjiamuslimene har egne moskeer, men også innenfor disse gruppene er det ulikeretninger. De største gruppene har oppret-tet flere moskeer. Muslimer med pakistanskbakgrunn hadde for eksempel 14 forskjel-lige menigheter i Oslo og Akershus.

� Hvorfor tror du mennesker som tilhører samme religion har behov for å danne mange menigheter?

Vet du atAhmadiyya-bevegelsen er et religions-samfunn med bakgrunn islam. Den er verdensomspennende, og i Norge er det ca. tusen tilhengere. De mener selv at de står for den rette islamske lære. De godtas ikke som muslimer av de to hovedretningene.


235

I løpet av 1990-årene ble det i tillegg til demuslimske menighetene, dannet en rekkeislamske organisasjoner i Norge. De viktig-ste er Islamsk Råd Norge, Muslimsk Stu-dentsamfunn, Norges Muslimske Ungdomog Islamsk Kvinnegruppe Norge.Islamsk Råd Norge er en fellesorganisasjonder mange menigheter er representert.Målet er å bedre samarbeidet mellom moskeene og å være et talerør i forhold til norske myndigheter.

Muslimsk Studentsamfunn organiserer

muslimske studenter som tilhører ulikemoskeer og som har bakgrunn i forskjel-lige land. De arbeider for religiøse rettig -heter som retten til et eget bønnerom på høyskoler og universitet, og for at demuslimske studentene skal trives og opp-nå gode resultater. De utgir bladet Salam.

Norges Muslimske Ungdom er en orga-nisasjon for muslimsk ungdom mellom 13og 20 år. Her er også medlemskapet åpentfor alle unge muslimer uansett bakgrunn.De arrangerer blant annet møter og deltarpå sommerleirer.

Islamsk Kvinnegruppe Norge har avde-linger flere steder i Norge. De tilbyr ulikeaktiviteter som barneaktiviteter, jentegrup-per, norskkurs, riding, svømming, aerobic,islam- og arabiskundervisning.

Moskeer og kulturhusMoskeene er i første rekke et sted der med-lemmene i menigheten samler seg til bønn og til høytider. I moskeene brukerman det nasjonale språket som medlem-mene har som morsmål, men Koranen ogbønnene blir alltid lest på arabisk, musli-menes hellige språk.

De fleste moskeer har også andre viktigeoppgaver. Koranskole for barn og noenganger unge, er en sentral oppgave. Påkoranskolen lærer barna, både gutter ogjenter, å resitere Koranen på arabisk. Å resi-tere er å lese med en syngende tone. Sam -tidig som de resiterer beveger de kroppen.Alle som praktiserer islam, må kunne heleeller deler av Koranen på arabisk. De fastebønnene er på arabisk og det er viktig åuttale dem rett. I moskeen lærer barna ogsåå be. De lærer hvordan de skal vaske seg forå gjennomføre den lille renselsen, wudu,


236

og hvilke regler som er viktige i forhold tilhvordan Koranen skal behandles.

Muslimer legger også vekt på kunnskapom islam og i mange moskeer er det egnestudierom og bibliotek. Det holdes ogsåforedrag om islam og aktuelle spørsmål.Kvinnene kan ha eget bønnerom, og romder de kan komme sammen og dyrke sineinteresser. Slik er mange moskeer også kul-turhus. De som tilhører menigheten, borofte spredt og treffer hverandre sjelden. I moskeen kan de utveksle erfaringer ogfortelle nytt om bekjente eller fra opprin-nelseslandet.

Vet du atResitasjon av Koranen er en egen kunstform, og det arrangeres konkur-ranser i koranresitasjon.

� Hvorfor tror du kvinner og menn er atskilt under bønnen i moskeen?

Islam i hjemmetMuslimer ser på ekteskapet og familien som svært viktig. I Norge der muslimer er iminoritet, er hjemmet viktig i den religiøseoppdragelsen av barna. Det er ikke allemuslimske barn som går på koranskole imoskeen. De må lære å lese Koranen ihjemmet. Her lærer de også å praktisere de fem daglige bønnene, og reglene forfaste under ramadan. Under fasten skal deverken spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. Det er vanlig at mange barnbegynner å faste litt når de er yngre. De kan faste en halv dag, en lørdag, en helg og så videre til de greier hele måneden. Det er vanlig at ungdommer faster.

Det er også i hjemmet de lærer hva somer tillatt mat, halal, og skikker i forbindelsemed høytidene som id al-fitr, høytiden somavslutter ramadan, og id al-adha, offerfesteni forbindelse med pilegrimsreisen.

Vet du atDet er bestemte regler for hvilken mat muslimer skal spise. Mat deles i halal, det som er lovlig, og haram, det som er forbudt. Kjøtt som kan spises, skal være slaktet på en bestemt måte av en muslimsk slakter for å være halal. Kjøtt som er haram, er for eksempel svinekjøtt.

� Hvorfor tror du mange menneskeropplever at det er godt å følge reglene i en religion?


237

�

Sammendrag� Islam er den nest største religionen

i verden med over 1,3 milliarder tilhengere.

� I Norge bor det muslimer over hele landet, og de har opprettet merenn 90 menigheter.

� Moskeen i Norge er ofte også et kulturhus.

� I tillegg til menighetene er det orga-nisasjoner som er åpne for alle muslimer.

Oppgaver1a. I hvilke land er sjia-islam den

viktigste retningen?

b. Hvor mange muslimer er det iNorge i 2004?

c. Hva gjør Norges Muslimske Ungdom?

d. Hva er en Koranskole?

2a. Tenk deg at du skal feire fødselsdag.I selskapet kommer også muslimskevenner. Hva skal du servere?

b. Skriv en dagboktekst om hvordandu tror det er å faste fra soloppgangtil solnedgang i flere dager. Hvilkenmotivasjon trenger du for å klare en slik faste?

3a. Finn nettsiden til en norsk moské.Hva finner du på denne nettsiden?Hvorfor tror du de opplysningenesom ligger der er viktige?

b. Lag fem spørsmål du kunne tenkedeg å stille til en norsk muslim ogfinn svar på en av sidene til moske-ene eller til en islamsk organisasjon.

Du får hjelp til oppgavene på nett-stedet vårt.



Statuer av Rama og Krishna i tempelet på Slemmestad


239

0 3000 km

�

q

q

q


gjøre rede for hinduismens stilling i Norge og verden i dagforklare hva tempelet betyr for norske hinduerfortelle om hvordan hinduer praktiserer sin religion i Norge

Hinduismen

Hinduismens utbredelse

Hinduismen i verdenHinduismen er den tredje største religio-nen i verden etter kristendommen ogislam. I år 2006 var det over en milliardhinduer i verden. Hinduismen er en verdensreligion, og hinduer har slått segned i alle verdensdeler. Det store flertallet,nesten 900 millioner, bor i India. På kartet under finner du en oversikt over hvor mange hinduer det bor i noen ut -

Hva vet du om hinduismen i Norge?

USA1 million

Norge11 000

Storbritannia600 000

Pakistan2,1 millioner

INDIAca. 900millioner

Nepal23,6millioner

Bangladesh20 millioner

Indonesia4,9 millionerSri Lanka

3 millioner

Mauritius620 000

Sør-Afrika660 000

Malaysia1,4millioner

AUSTRALIA

AFRIKA


240

valgte land. Hinduismen er en av verdenseldste religioner, og oppsto i Sør-Asia. En del hinduer kaller selv sin religion forsanatana dharma som betyr den evige religionen.

Vet du atI forhold til folketallet er Norge et av de europeiske landene der det bor flest hinduer.

Hinduismen i NorgeDen første større gruppa hinduer kom tilNorge i løpet av 1970-årene. Dette var i hovedsak hinduer fra Nord-India somønsket arbeid. Den neste største gruppa var tamiler fra Sri Lanka. Flertallet av dissevar hinduer, og de kom i et større antalletter at borgerkrigen brøt ut i 1983. I beggegruppene var det også flere som kom for å ta utdanning i Norge.

I 2006 regner vi med at det er ca. 12000

hinduer i Norge og mange er født her.Rundt 3000 har sin bakgrunn fra Nord-India og 8000 har bakgrunn fra Sri Lanka.De fleste er bosatt på Østlandet, men det erogså større grupper i Bergen og Trondheim.

De nordindiske hinduene er i hovedsakvishnuitter, som har Vishnu eller en av hansnedstigninger som hovedgud. Hinduene fra Sri Lanka er i hovedsak shivaitter, somhar Shiva eller en av hans sønner somhovedgud.

� Hvorfor tror du flertallet av hinduer i dag er bosatt på Østlandet?

Vet du atISKCON, The International Society ForKrishna Consciousness også kalt «HareKrishna-bevegelsen» hadde flere norske tilhengere som fra midten av 1980-årenehadde et eget tempel i Oslo der de levde som munker og nonner. I dag lever de ikke lenger i tempelet, men er fortsattmedlemmer av ISKCON.

Templer og organisasjonerI 2006 var det fire hindutempler i Norge. I tillegg er det flere hinduistiske trossam-funn som har sine forsamlingslokaler. Hinduene i Norge har etter hvert organisertseg ut fra hvor de kommer fra og hvilketspråk de snakker.

Hinduene som har sin bakgrunn fraNord-India, har innvidd et tempel, Sanatan

Vognfesten, en stor hinduhøytid, feires i Norge.


241

Mandir, på Slemmestad sør for Oslo. Detteskjedde i 1997. De fikk kjøpt et hus som tidligere hadde vært «Folkets hus» oggjorde det om til et hindutempel. Tempeleter et vishnutempel, og de sentrale gudeneer Rama og Sita, Krishna og Radha og gud-innen Durga. Men det er også statuer avandre guder som Shiva, Parvati og Ganesha.Disse er underordnet de andre gudene nårdet gjelder plasseringen i templet.

Hinduene i Oslo-området som har sinbakgrunn fra Sri Lanka, dannet først orga -nisasjonen Norges Hindu Kultursenter. I1998 innvidde de et tempel i en gammelfabrikkbygning på Ammerud i Oslo. Tem -pelet heter Sivasubramanyar Alayam, og er et tempel knyttet til shivaismen. Hoved-guden i tempelet er Murugan, sønnen tilShiva og Parvati. Samme gud kan ha mange

forskjellige navn, og et annet navn forMurugan er Skanda.

Det siste hindutempelet som ble inn-vidd i 2005 er Sri Tiller Ganesha. Det liggeri Trondheim og er knyttet til shivaismen.Medlemmene har bakgrunn fra Sri Lanka.Tempelets hovedgud er Ganesha, en annensønn av Shiva og Parvati.

En innvielse av et hindutempel kreverflere dager med rituelle handlinger. Denavsluttes med at gudene stiger ned i gude-statuene. Hinduismen lærer at Gud er tilstede i statuene når de er innvidd. Alle templer har prester som har ansvaret fortempelet.

Templene i Norge har flere oppgaver enn templene i India. I Norge er templeneogså kulturhus og forsamlingshus for hinduene. Her kommer de sammen til religiøse samlinger hver 14. dag, men sær-lig under høytidsfeiringer. På den måtenfungerer tempelet også til å styrke deresidentitet som hinduer fra Nord-India ellerSri Lanka. De treffer kjente og får høre nytt. Barn og unge får også styrket sin kul-turelle og religiøse identitet. I flere sam -men henger oppfordres også barna til åvære aktive i tilbedelsesritualet, puja, eller i den religiøse lovsangen til Gud.

� Hvorfor tror du det er viktig at barn aktivt deltar i høytids-feiringen i gudshuset?

Vet du atNorges Hindu Kultursenter på Ammerud inviterte alle beboere til flerkulturelt møte i tempelet i forbindelse med bydels -dagene i 2005.


242

Hinduismen i hjemmetDet er ikke noe religiøst krav i hinduismenat man må besøke et tempel selv om det formange hinduer er en viktig del av deres reli-giøse liv. Mange familier er opptatt av atbarna også hjemme skal lære om religionen.

Tilbedelsesritualet, puja, blir i mange hindufamilier utført daglig i hjemmet. Deter i første rekke kvinnen som tar ansvaretfor dette. Mange har satt av en krok eller et skap i et rom der de har et lite alter. Påalteret har de bilder av utvalgte guder ellersmå gudestatuer. Her tenner de lys, ofrerblomster og vann og synger og ber til allegudene på alteret.

Hjemme lærer også barna mange av de viktige fortellingene knyttet til gudene.Hvilke fortellinger det blir lagt vekt på, eravhengig av hvilken retning de tilhører.Ofte er fortellingene knyttet til feiringen av de ulike høytidene.

Vet du atEn del hinduer er vegetarianere. En vegetarianer er en som ikke spiser kjøtt eller fisk. Men det er ikke noe krav om at de skal være det.

� Hvordan lærte du å feire høytider?

Fra puja i et norsk hinduhjem under feiringen av divali.


243

�

Sammendrag� I 2006 bodde det ca. 1200 hinduer

i Norge.

� De to største gruppene kom fraNord-India og Sri Lanka.

� Det er fire innvidde hindutempler i Norge.

� Templene er viktige for hinduenesreligiøse og kulturelle identitet.

� De fleste hinduer bor på Østlandetog rundt Bergen og Trondheim.

Oppgaver1a. Hva betyr sanatan dharma?

b. Når ble tempelet Sri Tiller Ganeshainnvidd?

c. Hva er puja?

2a. Se på bildet på side 240–241.Beskriv det du ser, og hva det handler om.

b. Skriv en reportasje fra feiringen avVognfesten i tempelet på Ammerud.


3a. Finn nettsiden til et norsk tempel.Hva finner du på denne nettsiden?Hvorfor tror du de opplysningenesom ligger der, er viktige?

b. Lag fem spørsmål du kunne tenkedeg å stille til en norsk hindu. Takontakt med en hinduorganisasjonfor å få svar.

Du får hjelp til oppgavene på nett-stedet vårt.



244

�

q

q

q


gjøre rede for buddhismens stilling i Norge og verden i dagforklare hva tempelet og buddhistiske organisasjoner betyr for norske buddhisterfortelle om hvordan buddhister praktiserer sin religion i Norge

Buddhismen i verdenBuddhismen er den fjerde største reli -gionen i verden med ca. 500 millioner tilhengere. Buddhismen er den viktigstereligionen i mange asiatiske land. I løpet av 1900 -tallet spredte religionen seg til alle verdensdeler. På kartet side 247 kan du se i hvilke land buddhismen er den viktigste religionen. Vi deler buddhismeninn i to hovedretninger. Det er theravada og mahayana. Kartet viser hvilke hovedret-ning som er dominerende i de buddhistiske landene.

Buddhismen i NorgeBuddhismen kom til Norge i den andredelen av 1900 -tallet. På begynnelsen av1970-årene var det nordmenn som blebuddhister og dannet de første buddhist -organisasjonene. Senere har det vært en økt innvandring og det har kommet flykt-ninger fra buddhistiske land i Asia. I 2006

Buddhismen

Tem

Hva vet du om buddhismen i Norge?


245

regner man med at det er ca. 20 000 men-nesker med buddhistisk bakgrunn i Norge.

Buddhistene i Norge er ingen enhetliggruppe, men hører til ulike organisasjonerog retninger. Den største gruppen er viet -nameserer som i 1980-årene kom somflyktninger. Den nest største gruppa har sin bakgrunn fra Thailand, men mennesker

fra andre buddhistiske land har også bosattseg her. I tillegg til disse kommer et antallnordmenn som har blitt buddhister. Beggehovedretningene innenfor buddhismen,med noe av sitt mangfold, er i dag til stede i Norge.

Tempelet til Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn, Khuong Viet, i Lørenskog er det fineste buddhisttempelet i Norden.


246

Templer og organisasjonerBuddhistene i Norge har dannet mangeorganisasjoner. Det Vietnamesiske Budd-histsamfunn og Den thailandske buddhist-forening er knyttet til landet medlemmenekommer fra, mens andre i hovedsak harnorske medlemmer, som den tibetanskebuddhistorganisasjonen Karma Tashi Lingbuddhistsamfunn. I Norge har buddhisterdannet en egen paraplyorganisasjon somheter Buddhistforbundet. I 2006 var elleve

forskjellige buddhistorganisasjoner med-lemmer av buddhistforbundet. Mange avdisse har lokalavdelinger flere steder i lan-det. De forskjellige buddhistforeningene erogså medlemmer i større internasjonalebuddhistorganisasjoner.

Det Vietnamesiske Buddhistsamfunnbygde allerede i 1989 et eget tempelet Khu-ong Viet i Lørenskog utenfor Oslo. Tempeletfungerer også som forsamlingslokale forbuddhistsamfunnet. Det bor flere munker

Stupaen på Bjørndal er et fredsmonument. Det er bygget til minne om at Dalai Lama har mottattNobels fredspris og som en støtte til det fredsarbeidet han gjør.


247

0 3000 km

i tempelet. I tillegg til pliktene i tempeletreiser de rundt og besøker andre avdelingerav Det Vietnamesiske Buddhistsamfunnetsom fins i flere byer. I 2001 ble en relikvieav Buddha, en liten beinbit fra Buddhaslegeme, innviet i tempelet. En relikvie er en del av en hellig persons lik eller eien -deler som er ansett for å ha undergjørendekraft. Dette var en stor begivenhet formange buddhister i Norge.

Den vietnamesiske buddhistfamilie er en landsomfattende barne- og ungdoms -organisasjon. Her får barn og unge lære om buddhismen. Organisasjonen har også

mange andre aktiviteter og kan sammen -liknes med speiderbevegelsen i Norge.

Den thailandske buddhistforening inn-viet i 1999 sitt første buddhisttempel. Etterhvert ble dette for lite, så i 2004 innviet de et nytt tempel på Frogner nord for Oslo.Dette tempelet var i et bolighus, og som-meren 2007 vil et nybygd tempel og kul-turhus stå ferdig. Dette blir et viktig sam-lingssted for foreningens medlemmer.

I tempelet bor det to munker som haransvaret for alle medlemmene i foreningen.De reiser rundt til medlemmer i hele lan-det. Når de besøker de større byen, samles

Theravada: Sri Lanka, Kambodsja, Laos, Thailand, Myanmar (Burma)Mahayana: Kina, Tibet, Japan, Korea, Vietnam

Mongolia

Korea

Japan

KinaTibet

Myanmar(Burma)

Taiwan

Laos

Vietnam Therevada

Mahayana

ThailandKampuchea

Sri Lanka


248

buddhister med thailandsk bakgrunn tilseremonier. For dem som bor langt fraOslo, er det bare når de får besøk av mun-ker at de kan holde slike seremonier.

Karma Tashi Ling buddhistsamfunn erknyttet til tibetansk buddhisme. Flertallet avmedlemmene er nordmenn som har blittbuddhister. Dette samfunnet har et tempelpå Bjørndal i Oslo og et retreatsenter i Sør-marka utenfor byen. På retreatsenteret kanman trekke seg tilbake og i fred og ro prak-tisere ulike former for meditasjon. Budd-histsamfunnet har også bygget en stupa påBjørndal. På Bjørndal bor det to munkersom har ansvaret for det religiøse livet i for-eningen.

I templene feirer buddhistene sine høyti-der. Da kommer alle som har anledningsammen. De ærer og ofrer til buddhastatu-ene, hører på resitasjon fra hellige teksterog mediterer. Her treffer de også andre

kjente og hører nytt. For barn og unge erbesøket i templene viktig i deres religiøseoppdragelse. En del besøker også templenei forbindelse med når det er fullmåne, halv-måne og nymåne. Dette er de tradisjonellehelligdagene i buddhismen. I tempelet kanmange buddhister som ønsker det, ogsåvære munk eller nonne for én dag. Da borde i tempelet og må følge reglene som gjel-der for munker og nonner.

Flere av buddhistorganisasjonene i Norgehar ikke egne templer, men bruker møte-rom som de leier eller de bruker å møteshjemme hos hverandre. Felles for alle orga-nisasjonene er at de tilbyr kurs og opplæ-ring i buddhistisk lære og meditasjon.

� Hvorfor tror du det er viktig for buddhistiske barn og unge å besøke tempelet?

Buddhismen i hjemmetMeditasjon er viktig i alle buddhistiske ret-ninger. Mange setter av en bestemt tid hverdag til å meditere. Gjennom meditasjonoppøver de sin bevissthet for å utvikle godeegenskaper som vennlighet, medfølelse,oppmerksomhet forståelse og visdom. Deter ikke noen krav innen buddhismen, såhver enkelt må selv bestemme hvor ofteman vil meditere.

Mange buddhistiske foreldre har detsynet at barna selv må bestemme om de vilbli buddhister når de vokser opp. Det eringen krav til barn om når de for eksempelskal begynne å meditere. De fleste menerlikevel at det er viktig at barna deltar underhøytider og lærer om buddhismen for selvå kunne ta et valg senere i livet.

Norsk buddhist mediterer i hjemmet.


249

�

Sammendrag� I 2006 bodde det ca. 20 000

mennesker i Norge med buddhistisk bakgrunn.

� Tre buddhistorganisasjoner har egne innviede templer der det bor munker.

� Templene er også kulturhus.

� Meditasjon er viktig for buddhister.

Oppgaver1a. I hvilke land er mahayana den

viktigste retningen?

b. Hvor har Karma Tashi Ling budd-histsamfunn sitt tempel?

c. Hva er Den vietnamesiske buddhist-familie?

2a. Se på bildet av tempelet KhuongViet på side 244–245. Hvordan kandu se at dette er et buddhisttempel?

b. Skriv en dagboktekst om hvordandu tror det er å meditere hver dag.


3a. Finn nettsiden til et norsk tempel.Hva finner du på denne nettsiden?Hvorfor tror du de opplysningenesom ligger der, er viktige?

b. Lag fem spørsmål du kunne tenkedeg å stille til en norsk buddhist og finn svar på buddhistforbundetsside eller på en av sidene til en av de buddhistiske organisasjonene.




Joel Nakamura: «Håndflatelesing»


251

�

q

q


gjøre rede for nye religiøse bevegelsersamtale om ulike former for nyreligiøs og natur-religiøs praksis, herunder urfolks naturreligion

Hva er nyreligiøsitet?Nyreligiøsitet omfatter nye religioner ognye religiøse bevegelser som er oppstått i løpet av de siste 150 årene. Vi skillermellom begrepet religion og begrepetbevegelse. Med en ny religion mener vi et trossamfunn med en ledelse og medmedlemmer som har et klart trosinnholdog ritualer. Med en bevegelse mener viulike grupper som har en del felles ellersom arbeider mot samme mål. Et eksem-pel på bevegelser er kvinnebevegelsen eller miljøbevegelsen. Mange mennesker iNorge i dag er påvirket av trekk fra nyreli -giøsiteten. Statistikk viser at:

� hver fjerde til femte nordmann tror på reinkarnasjon og astrologi. Reinkar-nasjon betyr gjenfødelse. Astrologi er læren om himmellegemers innvirk-ning på det som skjer på jorda.

� ved tusenårsskiftet trodde tre av firenordmenn at det fantes en gud, selvom denne guden relativt sjelden bleidentifisert med Kristus

� hele 50% tror på en form for himmel-rike, mens bare 5% tror det fins noehelvete(Kilde: Moderne religiøsitet av Geir Winje)

I dette kapitlet skal vi se på en av de nyereligionene og religiøse gruppene.

NyreligiøsitetHva vet du om nye religiøse bevegelser i Norge i dag?


252

Nye religionerNoen av de nye religionene som vokserraskt, er knyttet til naturreligioner. Et annetord for naturreligioner i våre dager er paganisme. Det er mange nye religionersom er samlet under begrepet naturreli-gion. Flere av trekkene fra de gamle natur-religionene kan vi kjenne igjen i modernenaturreligioner. I urfolks naturreligionertrodde menneskene at alt i naturen haddesjel. Spesielle trær, fjell og steiner var boli-ger for ånder eller guder. Men også sola,vinden og tordenen var guddommeligemakter. I denne kulturen ble den religiøselederen kalt sjaman. Sjamanen var også den som hadde medisinsk kunnskap. Gjen -nom blant annet ved å slå på en tromme,synge og danse kunne sjamanen komme i transe. Da kunne sjelen komme ut av kroppen og reise til andre verdener, entengudeverdenen eller de avdødes verden. På denne reisen fikk de hjelp av ulike hjelpedyr.

� Hvilke førkristne religioner kjenner du til der sjamanen var viktig?

WiccaWicca eller heksekunst er en modernenaturreligion som etter hvert har fått en viss utbredelse i den vestlige verden, også i Norge. Det er en religion som legger vektpå at menneskene skal leve i harmoni medjorden og alt levende. Tilhengerne søkerkontakt med gudene i den åndelige verden.Slik kan vi si at Wicca er en mysteriereli-gion, der man må gjennom en innvielse iulike mysterier før man blir medlem. En

kvinne blir heks og prestinne, og en mannblir heks og prest. For å bli med i Wicca, må man selv be om det. Man må være over18 år og ha vist at man er moden nok til å bli innviet.

Gudene innenfor Wicca er førkristneguddommer som kalles gud og gudinnen.De har mange navn. De fleste heksene bertil Den Trefoldige Gudinne, som ofte sym-boliseres ved månen, og Den Hornede Gud, som blir sett på som den livgivendeSol. Den Hornede Gud må ikke sammen -liknes med djevelen. Hekser tror ikke pådjevelen.

Fra en Wicca-seremoni i Texas


253

I forhold til jorden og alt levende følger tilhengerne av Wicca regelen: «Gjør hva du vil, men skad ingen». Dette er en strengregel som medlemmene prøver å følge for å kunne utvikle seg selv.

Wicca har ingen felles læresetninger ellerhellige skrifter. Mye er likevel felles, somritualer og liknende. Det er vanlig at hekserdanner små grupper som utfører ritualersammen. Et av de viktigste religiøse målene er å oppleve det de kaller Mysteriet– enheten mellom livet og kilden til liv.

AlternativbevegelsenPå slutten av 1900 -tallet utviklet det seg en bevegelse som gikk under navnet NewAge. Bevegelsen besto av mange ulike ny -religiøse grupper og enkeltpersoner. Det er vanskelig å avgrense denne bevegelsenfor den har ingen felles organisasjon.Mange er i Norge knyttet til tidsskriftetVisjon som Alternativt Nettverk gir ut. I dag bruker vi begrepet alternativbevegel-sen om disse gruppene.

Årsaken til at de fikk betegnelsen NewAge var at tilhengerne mente vi nå var kommet til en ny tidsalder. Denne tidsalde-ren ville stå i Vannmannens tegn. Dettehadde de funnet ut med bakgrunn i astro -logien. Astrologi er læren om planetenes og stjernenes innvirkning på jorda og menneskene. Vannmannens tidsalder vil

Rosen-metoden demonstreres på Alternativmessen 2006 i Oslo


254

være preget av et helhetlig syn på verden og menneskene der alt henger sammen.Derfor har også alle mennesker et fellesansvar for helheten. Et slikt helhetlig syn på verden kalles holisme og ble et viktigkjennetegn på mange av gruppene. Holis-tisk forbund er en ny livssynsorganisasjonsom har sine røtter i alternativbevegelsen.

SelvutviklingUtvikling av seg selv eller selvet er et annetsentralt trekk ved alternativbevegelsen.Mennesket blir i seg selv sett på som hellig,og den enkelte har ansvar for å utvikle segselv. Her ser man hele mennesket, det ånde-lige og det fysiske i en sammenheng. I detmoderne samfunnet må mennesket ha flereroller, utnytte muligheter som fins og heletiden prøve å ha det bra med seg selv.Mange innenfor alternativbevegelsen tenkerat det fins et høyere selv som er uforander-lig mens menneskets ego forandrer seg. Detblir et mål å utvikle seg åndelig slik at mankan komme i kontakt med dette selvet.

ReinkarnasjonReinkarnasjon eller gjenfødsel er et annetbegrep som kjennetegner mange av grup-pene i alternativbevegelsen og er hentet fra Østens religioner. Her tenker mange atselvet vil kunne utvikle seg gjennom mangeliv. Ideen om karma, forholdet mellomårsak og virkning, kan gi grunnlag for å forstå hvordan man er i dag. En del tenker at ulike typer behandling, som hypnose,kan gi kjennskap til ens tidligere liv og kan-skje forklare hvorfor man er det mennesketman er blitt. De fleste er ikke så opptatt avframtidige liv.

Yin og YangInnenfor alternativbevegelsen finner vi også ideer hentet fra kinesisk religion. Deter ideen om yin og yang, de kvinnelige og mannlige kreftene som må være ibalanse for at man skal ha et godt liv. I mennesket er energien konsentrert i punk-ter som henger sammen. Akupunktur går ut på å åpne energikanalene mellom punk-tene sånn at mennesket også fysisk er ibalanse.

Ansvar for miljøetMange i alternativbevegelsen er også opp-tatt av miljøet og ansvaret menneskene har for Moder Jord. Etter som de lærer at alt henger sammen, må menneskene ta vare på miljøet og arbeide mot miljøfor-urensning. Mange grupper støtter eller driver selv økologisk landbruk, og de eropptatt av å spise økologisk dyrket mat. I et økologisk landbruk brukes det ikke kun-stig gjødsel eller kjemiske sprøytemidler.

� Hva mener du om bruk av kjemiske sprøytemidler i landbruket?

Alternativbevegelsen ogulike praksiserDe ulike gruppene og menneskene som er en del av alternativbevegelsen har ingenfelles ideer som alle støtter. Når det gjelderpraksis, er mangfoldet kanskje enda større.Vi skal se på noen forskjellige uttrykk.




257

KanaliseringKanalisering kaller vi det når menneskermottar budskap fra andre verdener og vesener. Det fins ikke noe absolutt skillemellom mennesket og andre vesener. Budskapet kan være fra en lang rekke for-skjellige vesener som engler, ånder, guder,avdøde mennesker og utenomjordiskevesener. Budskapene som mottas, handlerofte om budskap som angår hele eller deler av menneskeheten. Det kan være at vi må ta bedre vare på jorda, eller at vi må endre oss og ta bedre vare på hveran-dre, men det kan også være budskap om skjulte verdener, om hvordan vi skalkontrollere våre tanker eller hvordan manskal få suksess i dette livet. De som mottarbudskapet, gjør dette ofte i en form fortranse. En annen, budbringeren, tar kon-troll, og mottakeren blir «tvunget» til å fortelle eller skrive ned budskapet. Bud -skapet blir så spredd gjennom bøker, kurseller gjennom mediene.

Menneskets personlighetEn annen viktig praksis er å analysere menneskets personlighet og å finne ut hvasom vil skje med den i framtida. I dettearbeidet brukes mange teknikker. Astrologistår svært sentralt i mange grupper. Denbygger på hvordan planeter og stjerner sto i forhold til hverandre i det øyeblikket manble født. En astrolog mener da å kunne sihvilken personlighet du har og hva fram-tida vil bringe. Astrologi er brukt fra tidlighistorie og står sentralt i flere store religio-ner som hinduismen. Mange har i dag eteller annet forhold til astrologi. I hvert fallvet de fleste hvilket stjernebilde de er født i.

Andre teknikker for å finne ut noe om menneskets personlighet og framtid er å lese i hånden og å bruke tall og bokstaver i navnet og se hvordan disse står i forholdtil hverandre. Bruk av tarotkort er nestenlike vanlig som astrologi innenfor alterna-tivbevegelsen. Tarotkortene har bilder somsymboliserer verdier, sammenhenger ogmeninger. De legges og kan tolkes for å sihvordan for eksempel framtida vil bli. Mendet er ikke dermed sagt at framtida vil blislik. Tolkningen gir rom for at mennesketkan arbeide med seg selv og sin personlig-het for å styrke eller svekke en framtidigutvikling.

� Hva mener du om at himmellegemer har betydning for hva som vil skje med deg?

Personlig vekstSentralt i alternativbevegelsen er mennes-kets personlige, åndelige vekst. For å ut -vikle seg selv og ha det bra med seg selvbruker mange yoga, meditasjon og man-traer. De dyrker det åndelige i seg selv eller ulike gudinner og guder, og de velgerkurs og bøker om utvikling av mennesketsåndelighet. Det er også viktig at kroppenhar det godt for å kunne utvikle sin ånde-lighet. Mange bruker derfor alternativmedisin, som homøopati, akupunktur ogulike former for massasje. Det er et stortmarked for psykisk og fysisk velvære ogsåblant mennesker som ikke er direkte knyt-tet til alternativbevegelsen. Se bildet på side 253.


258

�

Sammendrag� Alternativbevegelsen oppsto i siste

halvdel av 1900 -tallet.

� Bevegelsen består av mange for-skjellige grupper og er vanskelig å avgrense.

� Mennesket er hellig, og hver enkelthar ansvar for å utvikle seg selv.

� Moderne naturreligioner er en del av alternativbevegelsen.

� Reinkarnasjon og karma er viktigebegreper for mange nyreligiøse.

� Astrologi og alternativ medisin er viktige deler av den nyreligiøsebevegelsen.

Oppgaver1a. Hva er nyreligiøsitet?

b. Hva er Wicca?

c. Hvorfor er astrologi viktig i alternativbevegelsen?

2a. Tenk deg at du har vært hos en astrolog. Skriv i dagboka di om hva du fikk vite.

b. Lag en illustrasjon til begrepet kanalisering.

3a. Lag en presentasjon av en modernenaturreligion.

b. Lag et miniforedrag om alternativ-bevegelsen.

Du får hjelp til de to siste opp -gavene på nettstedet vårt.



259

�

q

Hva skal du lære?Når du har arbeidet med dette kapitlet,skal du kunne

diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møtet mellom religion, kultur og samfunn

Nye møter mellom religioner og kulturerDe siste ti-årene har et stort antall mennes-ker fra andre land og verdensdeler bosattseg i Norge. Mange av disse er nå norskestatsborgere. Å møte mennesker fra andrekulturer gir økt kunnskap og forståelse for at Norge ikke er en isolert øy, men endel av verdenssamfunnet. I et samfunn erdet alltid utfordringer fordi mennesker skal leve sammen og må forholde seg tilhverandre. Noen av spørsmålene som harvært viktige i Norge de siste førti årene, er likestilling mellom kvinner og menn,rett til selvbestemt abort og homofiles retttil partnerskap.

I møte med andre kulturer er disse spørsmålene fortsatt aktuelle, men det har også oppstått nye utfordringer. Vi skal i dette kapitlet se på noen av dem.

Religiøs klesdraktI Norge var det på begynnelsen av 2000-tallet en debatt om muslimske jenter kunnebruke hijab eller skaut på arbeidsplassen.Denne diskusjonen førte til at det nå i defleste sammenhenger er godtatt at hijab kan brukes. Et annet plagg er niqab. Niqabskjuler håret og hele ansiktet bortsett fraøynene. På en skole i Oslo ønsket to jenter å bruke dette plagget og argumenterte medat dette var viktig ut fra deres religiøse over-bevisning. I 2006 ble det bestemt at detteplagget ikke kunne brukes av elever i klasse-rommet. Begrunnelsen var at lærere ogmedelever måtte kunne se ansiktet til ele-vene. Dessuten var det noen ganger vanske-lig å høre hva de sa med et tøystykke foranmunnen. Det var uenighet blant norskemuslimer om hva som var rett.

� Hvilken rett skal mennesker ha til å bruke religiøse klesplagg?

Nye utfordringer i dagPå hvilke områder skaper religion debatt i samfunnet i dag?


260

Ytringsfrihet og religionVinteren 2006 ble det i Norge publisertkarikaturtegninger av Muhammed i norskeaviser. Disse hadde tidligere blitt trykt i endansk avis. Publiseringen av karikatureneførte til kraftige protester blant muslimerverden over. I noen muslimske land var detdemonstrasjoner, og det gikk så langt somat mindre grupper satte fyr på det norskeflagget og på norske ambassader i protest. I Norge tok leder fra Islamsk råd Norge,Norges kristne råd og Den norske kirkeavstand fra karikaturtegningene, men ogsåfra de voldelige reaksjonene.

Bakgrunnen for protestene var at karika-turtegningene virket støtende på muslimersreligiøse følelser. Muslimer oppfattet dettesom blasfemi. Blasfemi er å tale ondt, spotteeller krenke guddommen eller det sombetraktes som hellig. I Norge har det lengevært tillatt å uttrykke seg på forskjelligemåter om kristendommen, som mangekristne har oppfattet som blasfemi.

Et viktig argument blant dem som protesterte, var at ytringsfrihet er viktig,men at den må praktiseres med ansvar og klokskap.

� Hvor mener du grensen for ytrings -frihet i forbindelse med religioner går i et moderne samfunn?

Internasjonale konflikterNoen av de internasjonale hendelsene somhar ført til at mange mennesker i dag følerseg mer utrygge, er terroraksjonen motTwin Towers (tvillingtårnene) i New Yorkden 11. september 2001, krigen i Irak,Hamas’ seier i valgene i palestinske om -råder i Midtøsten og krigen mellom Israelog Libanon sommeren 2006. I Norge hardette blant annet gitt seg utslag i at muslim-ske og jødiske barn og unge har blitt utsattfor mobbing og trakassering. Det alvorligsteutslaget av fiendtligheten mot jødene varskuddene mot den jødiske synagogen iOslo høsten 2006. Muslimske og andrereligiøse organisasjoner tok skarp avstandfra denne hendelsen.

� Hva mener du om at muslimer og jøder i Norge blir mobbet og angrepet for det som skjer i andre land?

Religions- og livssynsdialogI Norge har det i flere år vært regelmessigesamtaler mellom representanter fra ulikereligiøse organisasjoner og trossamfunn.Her har man samtalt om spørsmål sommenneskerettigheter, forholdet mellomminoriteter og majoriteter, familieog

Apoteker med hijab


261

�

ekteskapsspørsmål, helse og mat. Dissesamtalene har økt forståelsen for de uliketrossamfunnenes standpunkt og holdningtil disse temaene, og man har bygd opp en tillit til hverandre. Mange mener dette er en viktig grunn til at det ikke er storereligiøse konflikter i Norge.

En religion- og livssynsdialog kan ogsågjennomføres på skoler og i grupper medelever. En slik dialog eller samtale har ikkesom mål å overbevise andre om at det enselv tror er rett. Her gjelder det å lytte tilhverandre, for bedre å forstå hva de andremener. Ofte er det ikke saklige begrun-nelser, men spørsmål om tro og følelsersom er viktige.

� Hva tror du skal til for at mennesker fra forskjellige religioner skal leve fredelig sammen?

Sammendrag� Kulturmøter skaper nye utfordringer.

� Internasjonale konflikter får følgerfor mennesker i Norge.

� Religionsdialog kan være til hjelpfor at mennesker skal forstå hverandre.

Test deg selvPå nettstedet vårt kan du finne kunnskapsspørsmål til dette kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

OppgaveVelg ett eller flere temaer i kapitlet og gjennomfør en samtale i klassen.

I forberedelsene vil du få mer hjelppå nettstedet vårt.


Anne Lise Knoff: «Eggsamling»



263

Nedenfor ser du forslag til spørsmål du kan bruke i egenvurderingen. Det er viktigat du tenker gjennom hvordan du hararbeidet med de enkelte emnene i rle. Det er ikke nødvendig å svare på alle punk-tene hver gang. Kanskje du og læreren din kommer fram til andre spørsmål sompasser bedre i din egenvurdering. Bruk en arbeidsbok eller logg der du reflektererover egen læring og utvikling.

Emne:

Hva har jeg lært?Hva har jeg lært om emnet som jeg ikkekunne fra før?Hva var mest spennende å lære om?Hva har jeg lyst til å lære mer om?Hvilken nytte har jeg av det jeg har lært, og hva kan jeg bruke den nye kunn-skapen til?

Hvordan arbeidet jeg?Hvordan brukte jeg den kunnskapen jeghadde fra før i arbeidet med emnet?Hva var enkelt å lære? Hvorfor?Hva var vanskelig å lære? Hvorfor?Hvordan arbeidet jeg med det som var vanskelig? Fikk jeg det til?

Hvilke ferdigheter brukte jeg?(I blant annet filosofisk samtale og gruppearbeid er disse ferdighetene viktige)Jeg stilte spørsmål når det var noe jeg ikke forsto.Jeg konsentrerte meg godt om det jegskulle gjøre.Jeg var god til å lytte til andre.Jeg prøvde å sette meg inn i hva andremente.Jeg klarte å uttrykke meningene og ideene mine klart og tydelig.Jeg ga gode begrunnelser for stand -punktene mine.Jeg kom med nye ideer.

Hvordan og hvor godt presenterte jeg det jeg kunne?

Jeg lagde gode illustrasjoner.Jeg deltok i rollespill eller dramatisering.Jeg skrev gode tekster til oppgavene.Jeg forklarte innholdet i emnet for andre i klassen.Jeg presenterte et område muntlig for klassen.Jeg brukte ulike hjelpemidler i fram -føringen som for eksempel PowerPoint, lysark, tavle, musikk, bilder.

Hva vil jeg forbedre når jeg arbeidermed neste emne?

Egenvurdering



265

Aabort 36, 38–40

aktiv dødshjelp 22–24

alternativbevegelse 253, 254

anoreksi 48

arrangert ekteskap 34

ashura 200

assistert selvmord 22

astrologi 251, 257

atman 173

BBach, Johann Sebastian 85

Beethoven 86

Bhagavadgita 93

Bibelen 94, 141

bifile 32, 33

bildeforbud 147

Bjørnson, Bjørnstjerne 73

bodhisattva 154, 156

Brahma 173

Brown, Dan 77

Buddha 154, 156, 176

buddhisme 134

buddhisttempel 154, 246

bulimi 48

bønn 170, 183–185, 187, 188

DDarwin, Charles 15demokrati 51, 54

Den Evangelisk Lutherske Frikirke 217

Den katolske kirke 214

Den norske kirke 216

Den ortodokse kirke 215

Det gamle testamente 96–98

det gode liv 17

Det nye testamente 98–100

dharma 173, 178

dialog 260

Divali 201

dødshjelp, aktiv 22

EEngelbretsdatter, Dorothe 71eutanasi 22–24

Ffaste 170

filmer 79

folkediktning 71forelskelse 29, 30

fredsarbeid 56–58

frelse 164, 168, 171, 175, 177

Frelsesarmeen 219

Register


266

Ggjenfødelse 173, 176

gospel 88

gudsbegrep 161

gudshus 212

Gaarder, Jostein 77

Hhadith 149

Hayden 86

helgener 70

hellig 132

hellige hus 138

hellige steder 138

heterofile 32

hijab 259

hinduisme 134

hindutempel 240

Holi 201

homofile 32, 33

humanetiker 135, 139

Human-Etisk Forbund 208, 223–225

Händel, Georg Friedrich 85

IIbsen, Henrik 71id al-adha 200

id al-fitr 200

ikkevold 174

islam 133

JJesus 100

Kkalligrafi 148

kanalisering 257

karismatisk menighet 219

karma 173

kirke 140, 212

kirkesamfunn 214

kjærlighet 30

kjærlighetsekteskap 34

Koranen 147

koscher 230

Krishna 173

kristendom 133

LLewis, C.S. 80

Lindgren, Astrid 75

litteratur 69–80

livssyn 132

lykke 17

MMahabharata 153

mahayana 176, 244

media 53

medisinsk forskning 21

meditasjon 188

megareksi 48

menneskerettigheter 162

menneskesyn 162, 163, 167, 169,173, 176

misjonsreiser 106, 107

moksha 175

monoteistisk 134, 169

moské 146, 235

Mozart 86

musikk 83–90

månefaser – helligdager 202

NNavarathi 201

negro spirituals 86

nirvana 178

nyreligiøsitet 251

nådegavene 125–126

Oornamentikk 148

overgangsrite 190–192, 193, 195


267

PPaulus 103

Paulusbrev 113pilegrim 141

pilegrimsferd 147

pilegrimsreise 170

Pinsebevegelsen 218

Prøysen, Alf 75

puja 242

påske 197

RRama 173

Ramayana 153

reformasjonen 212

reinkarnasjon 251, 254

religion 131

rock 88

Romerbrevet 121

Romerriket 103

Rowling, Joanne 75

Ssabbat 199

sakrament 124

samlivsformer 33

samsara 173

Sartre, Jean-Paul 20

seksualitet 32

selvmord, assistert 22

seremoni 183, 195

shaktisme 173

shivaisme 173

Siddur 143

sjiaislam 149

skilsmisse 34

skriftreligion 134

Sortland, Bjørn 78

språk 63–65

sunniislam 149

synagoge 229

TTalmud 143, 145

Tanach 143

tempel 150, 154, 240

theravada 176, 244

tibetansk buddhisme 248

Tora 143

tradisjoner 63

Tripitaka 156

trosbekjennelse 170

tvangsekteskap 34

UUndset, Sigrid 73

ungdomskultur 43, 44, 47

Upanishadene 153

Vvalg 19

Veda 153

velferdsbidrag 170

Vishnu 173

vishnuisme 173

Wergeland, Henrik 71

Wwicca 252

Yytringsfrihet 260

ØØverland, Arnulf 74

Ååpenbaringsreligion 134



269

Alamy/1-images.no: s. 6–7, 40, 44, 46, 48, 78, 132/133, 147, 152,Dennis Cox s. 155, 202, 206/207, 217, 236

AllOverPress: s. 79, 80, 88, 150/151, Raghu Rai/MAGNUM, Siv Johanne Seglem/Dagbladet s. 166, MAGNUM s. 170, Ian Bery/MAGNUM s. 193, Abbas/MAGNUM s. 192

Becker, Elke / ARTam Tam Imaging S.L.: «The dawn of civilization» av Kerstin Unger s. 182

Berge, Erik/Østlandsposten: s. 214

Bridgeman Art Library: s. 172 v, Pablo Picasso «Guernica» Suc-cesion Pablo Picasso/BONO 2008 s. 56/57, «Engler og basuner» Carlos Taborda Vlame Frey/National Museum ofAncient Art, Lisboa, Portugal/Giraudon s. 82, «Johan SebastianBach med paradisfugler» av Hayden Corner (1961), «Paulus omvendelse» Michelangelo Merisi da Caravaggio(1571–1610) s. 102, « Den gamle Paulus i Roma» Rembrandt(1606–69) s. 120, Chineese school 14.century p.e. s. 156, «Den gyldne Haggada» s. 172h, «The ascension» William Morris (1834–96) s. 198

Galleri Briskeby: «Kjærlighetspar» Ulf Valde Jensen/BONO2008 s. 30

Galleri Pingvin: «Traffic» Silvia Papas s. 18, «Livets tre» Jarle Rosseland/BONO 2008 s. 55

Getty Images: s. 26

Grøstad, Terje: «Paulus» s. 108

Fotofil: Eli Berge s. 115, 144, 146, 148/149, 172, 173, 176, 186,188, 194, 199, 200, 201, 222ø, 228/229, 234/235, 238, 242,244/245, 246, 248, 255, 260, Erlend Berge s. 177

Havran, Jiri: s. 112

Altertavle Reinli stavkirke s. 112

Herrera, Nicolas fra Jesu liv i kunsten:«Treenigheten» s. 98

Humanetisk forbund s. 196

Lie, Unni Tobiassen s. 213

Mellin, Bo-Aje: Greta Thiis Altertavle Dombås kirke, s. 92/94

Norsk Filmarkiv s. 73

Nyka, Justyna/BONO 2008: «Navnet Jesus» s. 99

Ouaknin, Marc-Alain: «Symbols of Judaism» s. 185

Samfoto: Dag Jensen s. 16–17, Fredrik Neuman s. 21, KarinSmeds/Gorilla s. 25, Mimsy Møller s. 28, 32/33 (begge), AimoHyvärinen/Gorilla s. 38, Markus Hentonen/Gorilla s. 45, Pål Hermansen/NN s. 60/61, Mimsy Møller s. 62, SveinGrønvold/NN s. 68, Svein Erik Dahl s. 105, s. 184, 232, 248,Thorfinn Bekkelund s. 128/129, 158/159, Annelise Jackbo s. 175,Regin Hjertholm s. 180/181, Thorbjørn Tanberg s. 190, OverBergersen/NN s. 203, 224, 225 Bård Løken/NN s. 21

Scala: «Disputa» av Rafael Sanzio de Urbino (1483–1520) s. 97

Scanpix: s. 14, 20, 52/53, 218, 216, Enok Skau/Aktuell s. 42, Bjørn Sigurdson s. 51, Kjell Inge Sørlie s. 72, Jørgen Braastad s. 89, Roger Neuman s. 90, Bjørn Sigurdsøn s. 110, Geir OttoJohansen s. 141, Topham Picturepoint s. 230, Anne CathrineNordli s. 219, Karin Enderud s. 253

Scanpix/Corbis: s. 3, 9, 12/13, 34, 58, 64, 160, Nubar Alexanians. 86/87, 94/95, 136, «Feiringen av Jakes fødsel» Gerrit Greve s. 139, P. Deliss/Godong s. 145, Richard T. Nowitz s. 191, JoelNacamura/Image.com s. 250, Rebecca Mcentee/Corbis/Sygmas. 252/253, Mark Shenley/Camera Press s. 256

Sjøberg press: s. 187

Varghese, Hanna: «Receive one another» s. 116

O.Væring: «Nekrolog» Bjørn Holdene/BONO 2008 s. 23,«Mennesker» Per Kliva/BONO 2008 s. 27, «Bilde av et lite liv»Else Hagen/BONO 2008, s. 50, «Julekveldsvisa» BorghildRuud/BONO 2008 s. 74/75, «Golgata» Edvard Munch/MunchEllingsengruppen/BONO 2008 s. 76, «Eggsamling» Anne LiseKnoff/BONO 2008 s. 261

Aasmundtveit, Hæge: Mysteriets nattverd s. 124

Fra Kirker i Norge Bind 1: St. Olav med attributter, fra Träkumlakirke, Gotland s. 70

Illustrasjoner





Documents

Under samme himmel 3 Elevbok