Ut i skogen og inn i tresmia. Innleveringsoppgave(vann og olje), diamantbryner og stor brynstein og ut fra dette har funnet ulike stålkvaliteter mellom de norske og svenske øksene

Torstein Jakobsen Innleveringsoppgave, Side 1

Ut i skogen og inn i tresmia.

Innleveringsoppgave

Torstein Jakobsen, Hobºl den 27.02.2012

Oppgavebeskrivelse:

A - Dokumentere 2 ºkser i forbindelse med tºmmerhugging og rying av tºmmer.

B - Lage en arbeidsbukk i 5X5" eller 6X6" tºmmer

C - Lage en l§sskjºt i 5X5" eller 6X6"


Forord

gjennomføring av oppgavene: Jeg har valgt å gjennomføre tildelte oppgaver som et prosjekt. Dette har jeg gjort for å få en kognitiv forståelse med de ulike prosessene som er tema for oppgaveløsningen. Prosjektet har gitt meg verdifull læring samtidig som jeg har fått knyttet nye kontakter med flere museer og med private verktøysamlere.

Forutsetninger og forventninger:

- Arbeidsbukk og låsskjøt skal utføres med bruk av lokalt tømmer, og tømmeret skal jeg selv felle og bearbeide. Jeg har ikke satt spesielle krav til grana utenom at den skal være rettvokst, ha små og få grener, ha lite storkvist og helst uten tenar. Trebukken trenger ikke å ha trevirke med spesielle egenskaper, men normalt vil det stilles strengere krav til virke som skal inngå i berende konstruksjoner i forhold til trykk, strekk og krymp og da vil uttak av riktig virke som skal brukes til en låsskjøt være kritisk.

- Valg av økser til felling, kvisting, barking og rying skal helst ha en lokal tilknytning og skal også som en del av oppgaven restaureres, slipes og skeftes om. Hovedoppgave er dokumentasjon av økser, men jeg har valgt å ta med vedlikehold av økser som en del av besvarelsen.

- Etter fullført prosjekt skal jeg ha fått bedre kjennskap til bruk av ulike øksetyper til ulike arbeidsoppgaver og etter beste evne beskrive prøvingen og ta frem positive og negative resultater i evalueringen.


Oppgave A:

Dokumentasjon av øks nr. 1

Dokumentasjon: Svenskprodusert ryarbile/täljbila. Bila kan betegnes som en hybrid, der nakke og skaftehull likner Helsinglandsbila, og façon bjelkebile. Skjegg med bakkant og fremkant har elementer fra façon Smålandsmodellen Antatt produsert mellom 1840- 1890 Vekt og mål: Ryarbila veier 2.9 kg inkl. skaft. Lengde på eggstål(vigg) fra grev til nebb er 33 cm. Slik jeg fant bila så var ho knivslipt, men ho har ulike vinkler på slipfasen og kan godt ha vært sakseslipt tidligere. Eggtype benevnes jf. Hults bruk som midtre, høyre og venstre egget. Skaftlengde: 64cm

Merker/ kjennetegn: Bila har utpåliggende eggstål og dette indikerer at bila er smidd om. Merke ”L” er slått inn i nytt eggstål.



Bila hadde jeg med til en øksesamler som heter Alf Tangen fra Aremark og som besitter 1196 økser i sin samling. Ingen av ryarbilene han hadde i samlingen matchet min bile, men etter noe gransking i svenske priskuranter fant vi ut at den kunne være en hybrid eller en ukjent modell. Alf Tangen antar at den er "privat smidd", men dersom den kommer fra en produsent, vil den kunne være en Hults bruk bile.

Konklusjon etter oppsett og bruk av bila til rying av tømmer:

Jeg fikk ikke bila til å bite skikkelig i granstokken og følte at vinkel på skaftet ikke stemte riktig for meg. Jeg pusset ned bila med drill og nylonbørste, da dette ikke gir skader i stålet. Deretter filte jeg slipfasen fri for hakk og ujevnheter og fikk brynet slipfasen skarp. Nytt skaft laget jeg av tettvokst bjerk og jeg valgte en mindre radie samt at jeg gjorde skaftet noe tykkere for å få godt hold i skaftet. Etter å ha innøvet en teknikk som passet meg og bila, ble det en fin ryarbile og jobben med rying gikk relativt greit. Jeg har til gode å prøve ut en sakseslipt ryarbile, men jeg ser for meg at en sakseslipt bile vil kunne være enklere å bruke i alle fall for en nybegynner, men uansett hva som er å foretrekke så kreves mye øving for å bli effektiv og med et godt resultat. Dette må selvsagt prøves ut i praksis for å kunne bevises og er bare antakelser fra min side.


Dokumentasjon av øks nr. 2:

Dokumentasjon:

Gränsfors hoggarøks etter amerikansk modell. Façon turpentine.

Vekt og mål:

Skogsøksa veier 1,040kg inkl. Skaft. Skaftet er i hickory og er 62,6 cm langt. Slipefasen er målt til 28 grader.

Merker og kjennetegn:

Stemplet Gränsfors og med gotisk nr.7 ved skafthull som bildet viser.



Turpentine beskriver flikene i nedre del på skaftehullet. Å kalle dette for en amerikansk oppfinnelse medfører ikke en korrekt historisk beskrivelse. I sverige vil denne ha benevnelse type "tvåflikad huggyxa" og funn gjort på Gotland i Sverige beviser at skjeggøkser som tvåflikad ble tatt i bruk på Gotland og andre deler av Norden på rundt 600 tallet. (Ref.http://www.gransfors.com/htm_sve/produkter/replikor/p_tvaflikadhuggyxa.html) Øksa stammer opprinnelig fra et dødsbo i Østfold og jeg var heldig som fikk kjøpt denne for en billig penge. Modellen ble populær og er produsert ved de fleste store økseprodusentene i Norden på 1920 tallet og frem til nyere tid. Konklusjon etter oppsett og bruk av bila til rying av tømmer:

Dette er en lett og hendig hoggarøks og jeg ble overrasket over hvor nøyaktig jeg klarte å plassere hugget i stokken. Den er litt lett og smal for kvisting av stammen, men er veldig bra til fellingshogg. Vedlikehold av økser:

Jeg har prøvd ulike teknikker for sliping av økser; filing, handbryning med ulike steiner (vann og olje), diamantbryner og stor brynstein og ut fra dette har funnet ulike stålkvaliteter mellom de norske og svenske øksene. Jeg ville prøve ut å justere slipefasen med Øberg filer som vist i en Øberg katalog fra 1964, hvor jeg spenner fast fila og for hånd filer til øksa ved "pussing" av øksa fram og tilbake på fila. For de svenske øksene var dette en lett sak og jeg fikk en fin og jevn slipfas, men dette var ikke tilfellet for de norske øksene. Her fikk jeg ikke fila til å bite på stålet i det hele tatt og jeg konkluderer med at det ikke er tradisjon for dette i Norge, og en årsak til dette kan være at eggstålet er hardere i de norske øksene. Det er selvsagt variasjoner i hardheten i de norske øksene også, men dette er en tese som kan være interessant å følge opp videre.

De norske øksene må rett og slett brynes på tradisjonelt vis, men en må rett og slett prøve seg frem. Det kan være variasjon i herding på ofte like modeller.



Oppgave B

I januar mnd var jeg og blinket ut egnede granstokker i kommuneskogen på Knapstad i Hobøl. Jeg kombinerte uttak av farlig tørrgran og osp med å ta ut en frisk granstokk med diameter på 33,5 cm.

Jeg barker av nedre del på rotstokken slik at kvistingen blir enklere, samtidig viser dette også litt tilstand til treet. Jeg brukte motorsag til fellingen av praktiske årsaker.

Her har jeg felt grana og fått lagt den slik at kvistingen skal gå greit og uhindret. Jeg har kvistet stokken med øks, da jeg føler dette er tryggest og går nesten like fort som ved bruk av motorsag.


Til kvistingen valgte jeg og bruke en amerikansk modell som vist på bildet og skissen under. Denne hoggarøksa brukte jeg til kvisting av stokken. Øksa bygger på en amerikansk modell turpentine og façon Kentucky og Sør Kentucky.(ref. Waren Axe & Tool CO – catalog nr. 14/1937) Øksa veier 2,120 kg og har hickoryskaft på hele 76,6 cm. Øksa er stemplet HAGEN, men dette kan indikere at den er laget til Hagen og referere muligens ikke til en bestemt smed. Jeg har ikke klart å finne noen smeder i Norge som har stemplet øksene med HAGEN.

Jeg laget nye skaft av bjerk til 3 av øksene jeg brukte til oppgaveløsningen og bjerka virker solid og er absolutt egnet til skaftemner.



Her har jeg merket opp stokken til 6"X6" etter piquer au plomb metode og jeg bruker krittsnor til dimensjonering av stokken.

Tradisjonelt ble det brukt pjeks festet til en hampsnor som ble slått inn i stokkenden, men dette har jeg ikke klart å oppdrive ennå, så snora holdt jeg fast med en stift. Hampsnora ble gnidd inn i sot fra trekull før i tiden, men i dag godtas kritt og da helst blåfarget som er lettest å få vekk fra overflaten. Stokken festes med tømmerbindhaker.

Jeg hugger skår i stokken for å forenkle ryingen. Smal øks gir best resultat ved hugging av skår. Her er jeg i full gang med rying til 6"X6" bjelke. Ryarøksa jeg bruker er dokumentert i oppgave A.


Jeg måtte bevege meg under tak i tresmia mi for det var flere bjelker som måtte ryes for å få nok bjelker til hjemmeoppgavene. Her merker jeg opp stokken med en metode som heter piquer au plomb på fransk. Oversatt betyr dette å stikke med loddet.

Jeg har fått tak på noen bilder fra en gammel fransk bok som viser teknikken piquer au plomb, og en får gå ut fra at teknikken har vært kjent i Norden tidlig. Loddet er en forgjenger til vater. (ref.http://www.charpentiers.culture.fr/lesoutils/outilsdetracage/filsplomb/piquageauplomb)

Da er jeg i gang med ryingen igjen og nå under litt varmere forhold.


Bildet viser øksene jeg har brukt til rying av bjelkene

Slik ser den ferdige bjelken ut. Dette er 5"X5" som jeg skal bruke til oppgaven med og lage låsskjøt.


Et hvert stykke arbeid trenger en plan. Noen mener dette ikke er så viktig, men planlegging og utarbeide skisser er en viktig del av prosessen. Her har jeg laget en arbeidsskisse i 1:10 for trebukken som jeg utfører i 6"X6" med gjennomgående tapper og sliss.

Jeg tegner her opp i målestokk 1:1 der strekene indikerer yttermål. Teknikken er en del av piquer au plomb metoden, og jeg skal videre legge de største bjelkene på gulvet etter strekene og ha de mindre opp på disse igjen, etter strek.


Jeg sager her ut for hånd de ulike lengdene. Saga jeg bruker er en Spear & Jackson antakelig fra 1950 tallet.

Her stikker jeg med loddet, piquer au plomb. Teknikken fungerer godt, men man må være stødig på hånden.

Jeg handborer meg igjennom bjelken. Her bruker jeg 20 mm bor. Dette gjøres for å forenkle tappingen av slissen, samtidig får man riktig retning på slissen.


Til tapping har jeg brukt 2 stk lockbeitler på 10 og 11 mm, samt en kjevle som er gjort om til en kneppert.

Klenodiet her er en B & O LIBERG – ROSENFORS(Sverige/Sweden). Antakelig smidd 1780- 1830, men dette må undersøkes nærmere.

Jeg sager her ut spor for å lage tapp. Tappen skal være sentrisk og ha bredde 3/B, dvs. 1/3 bredde av bjelken.

Jeg bruker øks for å hogge ut tappen, da dette er en effektiv metode samtidig som man får en fin og nøyaktig overflate. Bila jeg benytter her er en Øyo 246- 1,1 nr.7.


Her monterer jeg sammen bena. Jeg måtte tilpasse bjelkebeinet til foten som var litt avrundet pga dimensjonen på tømmeret.

Videre så var det å feste ben og fot til overstykket.

Her er overstykket på plass og vi ser at det er kraftige tapper jeg har brukt.


Her er det ferdige resultatet. Bukken ble tung og solid.


Konklusjon etter utført arbeidsbukk:

Arbeidet var mer tidkrevende enn jeg hadde forventet og mye skyltes egenskapene til granstokken jeg valgte ut. Grana var lettklyvd og ryinga gikk greit, men jeg fikk med noe myk yteved som ga meg utfrodringer underveis i snekeringen av arbeidsbukken. Grana hadde ikke noe tenar av betydning, men der var en del kvist som ble plagsom å handtere og jeg måtte gå forsiktig frem spesielt når jeg øksa til emnene.

Det var mye kvae som utskiltes på overflata og dette pågikk underveis i hele produksjonsfasen og verktøy og økser ble tilgriset.

Jeg vil foretrekke å barke stokken helt neste gang jeg går i gang med liknende prosjekt og deretter la den tørke i en stund.


Litt om bila jeg har brukt under snekkerarbeidet: Jeg har vært i kontakt med Øyo AS for å få informasjon om denne bila, men uheldig vis har ikke Øyo AS tatt vare på all dokumentasjon på sine tidligere øksemodeller. Det jeg vet om bila er at den var å få kjøpt på 1940 tallet. Bila veier 1,050 kg inkl. skaft som er av hickory med en lengde på 43 cm. Skaftet har dyrefot i enden og dette er en amerikansk variant. I følge Øyo As har denne bila innlagt eggstål.



Oppgave c

Som vanlig starter jeg med å lage en arbeidsskisse for det jeg skal lage og jeg valgte å lage en fransk låsskjøt i 5"X5". I utgangspunktet så bør en lage de mer avanserte låsskjøtene med bjelker som er saget og ikke rydd/økset til, men jeg har valgt skjøttypen mest av interesse for å lære teknikken.

Her sager jeg ut låsetappene med en bakksag type PAX 1776 med 20 tagger per cm. Saga er perfekt der en treng presise kutt.


Jeg hugger her ut hjørnene der saga ikke nådde til, og jeg bruker her et hjørnejern på 20x20mm fra amerikanske Swane (1877-1951)

Jeg sager spor ned til merkingen for å lette tilhuggingen med øks.


Her hugger jeg etter strek med øyobila mi. Denne bila er bra til småarbeid og en har brukbar kontroll med hugginga.

Jeg sager her ut sliss og bruker bakksagaen til dette arbeidet.


Slik type hugging bør bare utføres med en lockbeitel, da det er viktig å holde retningen i lodd mens en hugger. Knepperten som er vist her er fra en bjerkekjevle som jeg har dreid skaftet på.

Slissen/nota hugges ut med lockbeitelen.


Her begynner vi å nærme oss å bli ferdig med den ene delen til låsskjøten. Overflatene finhøvler jeg med en liten støthøvel og simshøvel.

Her er jeg ferdig med første delen.


Og jeg gjentar prosessen med del nr. 2.

Her er jeg klar til å teste om alt er gjort riktig og etter boka.


Her har jeg fått sammen låsskjøten, den er trang og uvøren å dra fra hverandre og jeg må bruke en stor gammel skrutrekker for å lirke den opp forsiktig.


Her har jeg samlet alt jeg har brukt av verktøy til gjennomføring av oppgavene.


Konklusjon etter utført fransk låsskjøt:

Arbeidet gikk greit og jeg brukte ikke så mye tid som jeg hadde satt av og forventet på oppgaven. Jeg erfarte flere utfordringen med å lage denne låsskjøten med denne bjelken da mindre avvik etter øksehugg gjorde det vanskelig å streke opp bjelkestykkene.

Det var stort sett de samme utfordringene med denne oppgaven som med arbeidsbenken, da materialet stammer fra samme grantreet. Jeg vil bruke saget bjelke neste gang, eventuelt at skjøtområdet høvles helt rett.

Documents

Ut i skogen og inn i tresmia. Innleveringsoppgave(vann og olje), diamantbryner og stor brynstein og ut fra dette har funnet ulike stålkvaliteter mellom de norske og svenske øksene