Ved skilleveien Sa er da spenningen endelig over for denne gang og siste ars altoverskyg­

gende sp0rsmal for var bedrift har funnet sin !0sning: Ved kongelig resolusjon av 18. juni 1971 (hvis tekst vi enna bare kjenner fra avisenes omtale) er de skattetekniske sp0rsmal l0st ved overdragelsen av A/S R anheim Papirfabrik - aksjeselskapet fra 1907 - til de nye eiere, Nordenfjelske Treforedling A jS, og i skrivende stund gjenstar det bare dager til g jennomf0ringen. Ikke lenge deretter vii vi fa et nytt styre som vil fungere til vart selskap oppl0ses og inngar som en del av Nordenfjelske, det vi kaller en fu sjon eller en sammen­slutning. Dette vii vel finne sted a lt i innev1:erende ar. De n0dvendige konse­sjoner til ervervelse av bedriftens jord, skog og vannkraft er formodentlig avgjort i mellomtiden.

Enna gjenstar mange ul0ste sp0rsmal: Hva med fremtiden for var gamle, men s lett ikke umoderne fabrikk, hva med cellulosefabrikken, hva med din arbeidsplass? Dette er vel ikke jeg den rette til a svare pa , men det er min overbevisning og sikkert ogsa de nye eieres, at R a nheim Papirfabrik gar en interessant og 1:ererik fremtid i m0te. Kanskje ikke pa cellulose-siden, dog tror jeg vi ogsa her har en god sjanse. Vi blir en betydelig hj0rnesten i Norges tredje st0rste treforedlingskonsern. Va r fabrikk er ikke kj0pt for a bli kvitt en ubehagelig konkurrent, men for a g j0re den til et viktig ledd i det hel­integrerte tr0nderske skogbruk og skogindustri. Ranheirn KTaft vii i 0kende utstrekning bli etterspurt pa verdensmarkedet.

Det er med et visst vemod jeg konstaterer at dette er siste gang jeg som bedriftens Ieder henvender meg til mine mange medarbeidere. Nar jeg n a gar fra borde, t a kker jeg de a nsatte for mange ars positivt og hyggelig sam­arbeide. J eg er glad over a t jeg fa r en sa dyktig etterf0lger som FTedTik K iceT.

Ikke minst vii jeg t a kke fabrikkens styTe sam a lltid ha r v1:ert til god inspirasjon og st0tte, et styre som g jennom generasjoner har v1:ert preget av kontinuitet, levende opptatt av bedriftens og de a nsattes ve og vel , og som det a lltid har vrert en forn0yelse a arbeide for og sammen med.

En takk gar ogsa til de mange som gj0r en god innsats for Ranheim langt herfra: Yare agenteT i inn- og utland og til vare mange forretningsforbindelser som matte vrere lesere av Ranheirns-Nytt, mange av dem er blitt mine goc1e venner.

Og siden dette nu kommer pa trykk i det blad som har statt mitt hj erte nrer i 15 a r , takker jeg redakt0r og kolleger i redaksjonskomiteen for hva Ranheims-Nytt har betydd for meg som avveksling og avkobling .

Hjertelig takk a ile sammen'

Innhold:

Sjefskifte Direkt0r Kirer . .. . ... . . Av R. P.s historie Bedriftsutvalget 60 a r . E. E. C. Protokoll Arsregnskapet 1970 F lakt-Tork PM VI .. En musikalsk familie Vern og velferd . . . L0nn over bank .. Personalia m . m.

Omslagsbildet:

Side

1

3 4

6 7 9

11 14 18 19 20

Direkt0r Th. Overwien

* Redaksjonskomiteen:

Th. Over w i en

E. Ahlberg

T. Barstad

K. H i lmarsen A . W ceraas

Redakt0r: B. Moksnes

~~ A/S RANHEIM PAPIRFABRIK

RAN HElM

Sj efskifte Nlir direkter Theodor O verwien nu

ved halvarsskiftet gar over i fJ ensjoniste­nes rekker) er del en glede a kunne bringe ham en takk og hyldest fra den bedrift han har vie t hele sin arbeidskraft siden

han kom til Ranheim som nybakt kjemi­ingenii!Jr fra NTH for 45 ar siden.

Direkti!Jr O verwien kom snart i leder­stilling ved bedrift en) han ble overinge­nii!Jr i 1936) teknisk disponent i 1938 og administrerende direkti!Jr i 1966. Bedrif­

ten har under hans ledelse g jennomgatt en sterk ekspansjon og rik teknisk og I!Jko­nomisk utvikling) og hva han har maktet a utrett e vil for allid gi ham en fr em ­tredende plass i bedrift ens historie.

I li!Jpet av disse ar er papirfabrikkens fJroduksjon seksdoblet. D er er installert 2 sodahus og 4 papirmaskiner) og det er g jennom arene ogsa etablert en mang­foldig foredlingsvirksomhet. O verwien har m ed star fagkunnskap) innsikt og fr em syn ledet og preget d enne utvikling pa en m eget fortj enstfull m ate.

I sin ledergjerning fikk O verwien an­ledning til a utfolde sine administrative

1

evner pa alle omrader au virksomheten. I kke minst skulle organisasjonen

bygges ut og forholdene lcgges til rett e for et fruktbart samarbeid m ellom de ansatte. O verwien har Ledet denne ut vikling m ed heldig h!lnd, og han har inspirert sine m edarbeidere til a yte sit t beste. M ed sin rett ­

skaffenhet og sosiale innstilling og en vaken interesse for sine m ed­arbeidere er O verwien en hrJyt respektert og avholdt sjef.

D e patrengende strukturendringer og de vekslende konjunkturer har i de senere ar frJrt m ed seg sanegne problemer og en rJkende arbeidsbyrde for bedrift ens ledelse . O verwiens lederegenskaper har i denne tiden kommet til sin fulle rett. M ed fasthet og m ed rolig nrJktern vurderings­evne har han utfrJrt sitt lederskap under d isse vanskelige forhold til gagn

for bedrift en og dens ansatte. O verwien har en stor arbeidsevne. S elv har han tatt seg au og nedlagt

et omfattende og grunnleggende arbeid i store og viktige saker for bedrift en. D et gjelder sfJrJrsmal som bedrift ens virkesforsyning, vann­rettighetene i .1 onsvannet og pensjonssaken. I denne sammenheng m a ogsa nevnes nanvanende organ Ranheim s-N ytt som i sin 15-arige eksi­stens i O verwien har funn el sin m est interessert e og trofaste bidragsyter.

O verwien kan i dag m ed stor glede se tilbake pa sine 45 ar pa R an­heim. Ganske sikkert ser han nu ogsa frem til a kunne dyrke sine mange interessefelter der vel de littercere interesser, reiser og friluft sliv er de

sentrale. V i rJnsker ham mange rike og lykkelige ar . St y r e t

2

Direl{_t0r Fredril{_ var nye Ieder

l(irer

Fra 1. juli i Ar overtar direkt0r Fredrik Kirer som dag lig Ieder og 0verste sjef ved R anheim P apirfa brik. Som s0nn av tidligere direkt0r Thorry Kirer, er det spesielt g ledelig A kunne 0nske Fredrik Kirer velkommen som a ndre generasjon i sjefstolen pA R a n­heim.

Fredrik Kirer er f0dt 11. mars 1923. Foruten handelsgymnasium og real­a rtium ha r ha n kjemiingeni0reksa ­men fra NTH i 1949 og er Mast er of Sience in Chern. Engineering fra Princeton University 1951.

Sin praksis som ingeni0r har ha n fra T ennessee Copper Company og

3

Orkla Met a l A /S, til han kom til R an­heim i 1956. H er ble h a n laboratorie­s jef i 1962, overingeni0r for utvik­lingsavdelingen i 1963, og fra 1966 har ha n vrert assisterende direkt0r. H a n var ogsA disponent for A /S Hom­melvik Bruk i Ar ene 1960- 1964.

Som mangeArig Ieder a v bedriftens utv iklingssektor ha r de a n satt e a lle­r ede stor respekt for direkt0r Ki rer's faglige dyktig h et, og har lrert A sette pris p A hans gode m ennesk elige egen­sk aper.

Bedriftens a nsatte ser m ed stor til­lit frem til ha ns ledersk a p.

K . H.

Av Ranheim Papirfabriks historie ( F oTt S. fm nT. !1 1970)

R anheim T eglveT k omkTing Ci:r 1900

Ombygging a v soda huset m il. ha st ll.tt overst p ll. prioritet slist en . Direk­tor Kirer ha dde la tt utarbeide over­slag dertil, som vist e a t ombyggingen ville koste kr. 225.000, m en den ll.rlige besparelse ville bli kr. 70.000,- i brensel og a rbeidskra ft. Pla nen m ll.tte forelegges «ba nken>>, som m il. a nta s ll. h a g itt sitt samtykke og tilsagn om pen gemidler, idet i et septembermot e, hvor forste gan g et nytt na vn opptrer som deltager i direks jonsmot e, Sejer­sted Bodtker , bemyndiger direk s jonen direktor Kirer til ll. gil. i gang m ed om­byggingen . Den ble imidlertid som folge a v de knappe tider ikke g jen­nomfort.

Teglverket, som h a dde st ll.tt siden 1916, va r nu modent, enten for hoved­r epa ra sjon eller n edlegging. Det ble n edlegging, verket ble revet .

Produksjonen gikk m ed full drift hele ll.r et , ll.rsproduksjonen ble en r e­kord, 11 722 tonn pakket papir. Den kom ikke til ll. blir overskredet for

4

1936. Ogsll. produksjonsomkostninge­ne viste ytt erligere nedgang - f ra kr. 308,30 pr. t onn pakket papir i 1928 t il k r. 286,33 i 1929. Som r esym e av n edgangen i produksjonsp r isen sk a l oppstilles for ll.ren e 23{24- 1930 :

1923 ........ kr. 575,50 p r. tonn 1924 . . » 538,00 » » 1925 . . . . . . . » 461,50 » » 1926 . » 432,20 » » 1927 .. . . . . .. » 341,75 » » 1928 . . . . . . . . » 308,30 » » 1929 . . . » 286,33 » » 1930 . . . » 270,00 » »

som synes ll. vrere en slags nor m for ll.r ene videre fremover.

Den samlede n edgang i p roduk ­s jonspr is, hvor ogsll. k ronestigning og prisnivll. spiller inn, er vesentlig storre. Sll.ledes var produksjonsprisen i 1922 kr. 575,50 p r. tonn mot k r. 286,33 pr. tonn i 1929.

Alt i a lt var dett e et lyst bilde. Men ifolge den st a tistikk som fore lll. ved

a rsskiftet 1929/30 va r a rbeidsutg if­t ene pr. tonn ved R anheim fremdeles h0yere enn ved de 0vrige norsk e kraft­papirfa brikkene.

Etter hva som er a nf0rt fora n un­der 1928 var bildet av salgsmarkedene ikke sa lyse. Visstnok ble aret 1929 i fagt idsskriftenes arskronikker beteg­net som noenlunde tilfredsstillende. Men prisene var fait pa verdensmar­k edet for papir, m ed storste nedgang for kraftpapir. R a nheims agent for United Kingdom, Mr. Mutimer i fir­maet Davies & Royle, var en tur i Norge pa varparten og droftet situa ­sjonen m ed R a nheims direk sjon. H a n m ente a t pa grunn av opprettelsen a v kra ftp apirfa brikker i Eng land, som ville vrere i gan g i lopet av aret, ville R anheim bli trengt ut av U.K., og Ranheim matte redusere sin pris med ca. 30/, for ia llfa ll forel0pig a be­holde sine gamle kunder. Direksjonen fant ikke a ville ga til en slik 0ye­blikkelig reduksjon, m en f0rst s0ke a forsere salget pa a ndre m ark eder -Tyskland, Belgia og Fra nkrike. Det lyktes ogsa a erverve n ye kunder pa kontinentet , spesielt for sementsekk­papir. De bredder som forla ngtes for sem entpapir passet ikke godt for maskinene pa R anheim, m en m a n m a tte likevel t a imot ordrer pa dette spesia lpapir i tykke vekter for a holde maskinene i full drift uten i «utrengs­m a l a sla ned prisene pa det engelske m a rked for ordinrer Wrapp ».

Ordrem appen ble i arets lop tyn­n ere, fra midtsommers ha dde m a n til enhver tid ikke spesifikasjoner for m er enn en maned, og fra oktober hadde ma n m a ttet g jore seg fortrolig med a t «produksjonen videre selges, selv om dette m atte skje pa bekost­ning av prisen.»

R a nheims mangearige ba nkforbin­delse, Andresens og Bergens Kredit­bank, var satt under offentlig a dmini­strasjon for likvidasjon. R anheims g jeld til ba nken ha dde ved utgangen a v 1928 vrert kr. 2.400.000,- . R an ­heim m a tte saledes omlegge sine bankforbindelser, parallelt med mo­derselskapet Meraker Brug. Bruket s0kte, og fikk st0tte hos H a mbros Bank, London , via Power Investment Corporation, London , hvis ut0vende h and var den foran n evnte J . Sejer­sted B0dtker. Den ordning direktor

5

Kirer fikk i stand, uavhengig av di­rekte st0tte fra H a mbros Bank, var a t Den Norske Creditbank ga R an ­heim en trasseringskreditt pa 100.000 p und sterling, mot sikkerhet i en pa ntobligasjon pa kr.l.850.000,- med opptrinnsrett etter restg jeld pa pa nt­obligasjonslanene av 1909 og 1920, til sammen til rest 1.784.000 kroner. Vi­dere ha dde dir ekt0r Kirer oppnadd et kommanditrerla n pa 400.000 kroner , a vdragsfritt i 5 ar. Disse to la n ble brukt til innl0sning av R anheims g jeld til Andresens og Bergens Kre­ditbank u. o. a dm. i likv.

Ved disse ordninger kunne R a n­heims ba nkgjeld, i stedet for 2.400.000 !l:r oner til Andresens og Bergens Kre­ditbank pr. 31/12 1928, ved utgangen av 1929 presentere seg som en a ksept­g jeld pa 1.730.000 kroner til Den nor­sk e Creditbank.

Det ble na foretatt en omgrupper­ing a v R a nheims direksjon. P a gene­ralforsamlingen i m a i 1929 ha dde dis­ponent Melhuus m eddelt at han av helbredshensyn ikke 0nsket a motta g jenva lg . H ans plass ble staende ube­satt til gen era lforsamlingen februar 1930, da Sejersted B0dtker ble valgt sam m edlem. Ved samme anledning ble som fast m edlem valgt godseier Nils 0. Young F earnley etter skips­reeler Ths F earnley, som hadde utta lt onske om a tre ut a v direksjonen som ordinrert m edlem. Direksjonen besto a ltsa n a av:

Grosserer Elias Kirer Disponent H. E liassen Godseier N.O. Young Fearnley J . Sejersted Bodtker

med Elias Kirer som formann. Denne sammensetning beholdt direksjon~n

til 1934. De samme h errer, m ed ur:ln­tak a v Eliassen, utgjorde fra 1930 Meraker Br ugs direksjon, hvor R an­heims affrer er kunne bli beha ndlet, bade n a r det g jaldt saker som t0m­m erkj0p for R a nheim, og selve fa­brikkdriften og salget. Fra november 1930 ble Meraker Brugs verneting be­sluttet overf0rt fra Ma lvik til Strinda og Brugets kontor flyttet fra Hom­melvik til R anheim.

R a nheims a rsregnskap for 1929 viste et driftsoverskudd pa 265.000 kroner . Dera.v ble anvendt 235 .000 kroner til avskrivninger. Det ble ikke delt ut noe utbytte.

(Forts.)

BedrittsuttJalgcl pa Ranhcim Gcircr 25-ars iubilcutn

Fm et m0te i bed?'iftsutvalget 1966 Fra venstre : H . K . H anssen, T. Ronces, P . Myhre, A. Ellingsen, A. Brekk e, G. Borhaug, E. Dyblie, Th. Overwien , J . Gu ldberg, M. Haugan , A.M0ller, K. W iig

I h enhold til de politiske pa rtiers f ellesprogram i 1945 ble det den 7. desember samme Ar inngAtt overens­komst · m ellom La ndsorganisasjon en og Norsk Arbeidsg iverforening om opprettelse av produks_jonsutvalg ved bedrifter med m ere enn 200 a nsatte. Blant dem som utarbeidet overens­komsten og ha r en stor a ndel av 1eren herfor nevnes direkt0r Erling Ing e­mann To1·p ved Nob0 F a brikker A.s i Trondheim.

F0rste m0te i vArt produksjonsut­va lg fa nt sted 27. mai 1946, ogsA det ekstra ordin:Er e m0te vi h a dde 26. mai i Ar (for informasjon om utviklingen av samarbeidet m ellom vAr bedrift og Nordenfjelske Treforedling A /S) min-

6

t es jubileet som fikk en ekstra spiss ved at det, sA vidt vites, var m0te nr. 100 i utvalget , som i mellomtiden har fora ndret na vn til bedriftsutvalget. Jubileet vil bli feiret ved en enkel tilstelning i slutten av juni mAned.

Allerede fra starten fikk utva lget bred oppslutning sa vel fra de a nsa t­tes som fra bedriftsledelsens side. I ma nge Ar ha dde bedriftsledelsen etter felles 0nske formannsvervet, men dette alternerer nu m ellom gruppene.

Den f0rste tid beskjeftiget utva lget seg hovedsak elig m ed de sosiale tilta k og forholdene pa a rbeidsplassen . Men etter hvert ha r utva lget funnet sin form og dmfter en rekke produktivi­tetssp0rsmAl og har p Avirket l0snin-

gen av en lang rekke saker, som det blir for la ngt a ga mermere inn pa her. Etter undert egnedes oppfatning har hovedoppgaven a llikevel vrert a skape bedre kontakt mellom ledelse og an­satte, og i de informasjonsforedrag som innleder hvert eneste m0te, gir bedriftsledelsen inngaende orienterin­ger om sa a si a ile de forhold som pavirker utviklingen av var bedrift, inna d som utad. H er fremlegges a lle planer for utbygging som medf0rer forandringer pa arbeidsplassen, og det ligger i sakens na tur a t de s iste 10 a rs begivenhetsrike utvikling av den tr0nderske treforedlingsstruktur som nu synes a finne sin form, har

vrert viet stor oppmerksomhet. For oss som g jennomlevde «de harde tredveara» og det sterke motsetnings­forhold som den gan g preget industri­milj0et, har det vrert en stor opp­Ievelse a konstatere hvorda n samar­beidstanken etterhvert er akseptert av partene.

Mitt st0rste 0nsk e for bedriftsut­valgets fremtid ved dette jubileum er at vi igjen rna fa opprettet avdelings­utvalg hvor utviklingen av produk­s jonen pa kort sikt og l0sningen a v mange praktiske sp0rsmal kan finne en rask l0sning.

Th. Overwien

Ta,f.r,cede~~du~tcieF1- r,~ F1-CJc&k medeem..s.lul-ta- i elC

Ved Th. 0

Mens debatten om norsk medlem­skap i fellesmarkedet tilspisser seg og en avgj0relse kanskje vii finne sted i a nnet halvar, k a n det vrere av interesse a studere hva fagfolk mener om konsekvensene for var industri av a bli delta k er eller a sta utenfor EEC. Direkt0r 0yvind Nossen, Saugbrugs­foreningen i Halden, en av var bran­sjes mest m arkante personligheter, har i en samtale med Asbj0rn L arsen , og referert nedenfor, utta lt seg i N orsk Rikskringkasting i fjo r h0st. Det skulle vrere overfl0dig a opplyse a t Nossen gar fullhjertet inn for med­Iemsk ap, og det er ikke sa rart nar man betenker at norsk ek sport til EEC-Ia ndene m0ter en tollmur pa 12-16 prosent for kraftpapir, en tollmur som forsvinner om Norge blir med­lem av fellesskapet. D ette betyr en enorm 0k et konkurranseevne for R an ­heim s produkter.

Mange hevder - det g jelder mot­standerne av EEC - a t vi kan da som hittil konsentrere oss om ekspor­t en til EFTA-Ia ndene, f0rst og fremst vart viktigste marked Storbritannia. Meget tyder imidlertid pa a t Stor­brita nnia blir fu llverdig medlem av EEC og den fordel vi i dag har g jen­nom va rt medlemskap i EFTA vii forsvinne. Det ville vrere en kata-

7

strofe for var industri om vi skulle m0te en tollbarriere ogsa i dette vart hovedmark ed. Utestengt fra de vest­europeisk e m a rkeder, kan vi kanskje bli tvunget til a sla ig jen portene. FoT en rekke kval iteteT av norsk papir sorn leveres til de kontinentale kj0pere . utgj0T . rnerbelastningen i form av gjeldende toll og avgif ts­satser et lwyere bel0p enn de totale aTbeidsornkostninger ved frernstilling av papir fra rnassestadiet.

Direkt0r Nossen har formulert dette pa en annen illustrer ende mate: For papir til ukebla d utg j0r EEC­tollen i dag henimot 150 kroner pr. tonn og for finpapir la ngt bort i det dobbelte. (For kraftpapir ca. 200 kr. pr. t onn ). R egner vi dette til bake til det a nta ll kubikkmeter t 0mmer som blir brukt for a lage dette papiret, 1·epresenterer tollen 40- 50 k roneT pT. kttbikkrneter.

Efter dette gir vi ordet til direkt0r Nossen :

Vi som er knyttet til treforedlings­industrien, vi er g la de over a t Norge na er kommet i forhandlingsposisjon overfor Fellesma rkedet om fullt med­Iemskap. Var industri er internasjo­na l, og bare en Iiten del av det vi produserer blir brukt her hjemme. Det er ute i verden at vi f a r fastlagt

va r e konkurra nseforhold, og det er a vgj0rende a t vi ikke m 0t er for m a nge h andelshindringer. Eksportverdien a v treforedlingsindustriens produkter blir i a r 2 millia rder kroner. Det er om­trent 16 % a v den norsk e va r eeksport. Vi ha r greid oss g jennom m a nge a r i internasjona l konkurra nse, a v og til bra , a v og til mindre bra . Konkur­ransen 0k er imidlertid st a dig, og vi rna da glig a nstrenge oss for a holde oss konkurransedyktige.

Va rt na turlige fort r inn, m ed r ela ­tivt rikelig og rimelig vannkraft er i ferd m ed a forsvinne. I !0pet a v noen a r er vi i full gang med a tomkra ft ­vcrk , hvor andre la nd k a n bygge st0rre og derfor billigere enheter enn oss. Va r indust r i er storforbruker av olje til da mpfrem stilling . Der ha r vi h eller ingen na turlige fortrinn hvis da ikke funnet i N ordsj0en skulle bringe et slikt utslag.

Vi ha r etter hvert ogsa k ommet opp i et ganske h0yt niva na r det g jelder !0nnskostna der , og Jigger pa a nnen­plass i Europa.

Et a v Norges natur lige r astoffer er t 0mmeret. Men m ed de store a v­st a nder som det er i vart la nd, og m ed det til dels va nskelige t erreng vi ha r , er det dyrt ba de a hugge t0mmeret og a bringe det f rem til produksjons­enhet ene. Den begrensede t 0mmertil­gang gj0r dessuten a t vi ikke k a n f0l ge m ed na r det g jelder a bygge de virkelig store enhet er, og for bulk­varer vii st0r re!sen pa a nleggene bli h elt a vg j0rende. Europa ha r a llerede et stort underskudd pa trefiber , selv om vi t a r de nordiske land m ed. Og dette vii bli fordoblet i de kommende 10 a r . Europa rna derfor importer e fiber, enten som t0mmer , som h a lv­fabrika ta eller som f erdigva re. J eg tror va re mulighet er vii vrere st0rst for skreddersydde va rer. Der t eller a vgang for ukentlige skipninger til europeiske forbruker e st erkest, og det betyr intimt sama rbeid m ellom pro­dusent og forbruker m est. Det er dessverre n ettopp disse typer a v varer som stort sett er belagt m ed toll i F ellesm a rkedet. Likevel gar omtrent h a lvpa rten a v va r pa pireksport dit . For pa pir til ukebla d utg j0r EEC­tollen i dag h enimot 150 kroner pr. tonn, og for finpapir la ngt bort i det dobbelte. R egner vi dette tilbak e til

8

det a nta ll kubikkmet er t0mmer som blir brukt for a !age dette papiret , r epresenterer t ollen 40- 50 k roner pr. kubikkmet er .

Ingen rna tro at vi i Norge vii f a hele denne fordelen. N aturlig a rbeids­deling sk a l jo f0re m ed seg et bedre utva lg a v va rer til Iaver e priser enn f0r . Likevel illustrerer det h vilken bet ydning en tollfri adgan g vii ha fo r den r ela tive k onkurransedyktighet. Det betyr ikke a t behovet fo r fortsatt strukturendr ing blir borte. Men det vii t rygge a rbeidsplassene innenfor va r industr i, hvor det arbeider ca. 20 000 m ennesk er. Og det vii fa av­g j0rende bet ydning fo r fortsatt 0ko­nomisk utnyttelse av va re skoger, med den bet ydning det ha r , bla nt a n­net for va r bosetting i la nddistrik­t ene, og for var e va luta inntekter .

Medlemskap i F ellesma rkedet b0r ogsa fa positiv innflytelse pa k apita l­tilgan gen og a ndre viktige fo r hold for var industri. P a den annen side vii det utstette oss fo r 0kt k onkurranse fra de a ndre la nds pa pirprodusenter pa vart hjemmemark ed. Men dette er en na turlig k onsek vens, og en utford­r ing vi er beredt til a m0te. Fullt medlem sk ap i F ellesm a rkedet vii der­for for var industri tot a lt bety en vesentlig fordel, sammenlignet m ed i dag. Det er ogsa grunn til a minne om a t i en situasjon hvor Da nma rk og Engla nd skulle bli m edlemmer , og vi ble staende utenfor , ville vi ig jen bli belast et med toll pa disse m a r­k eder , og deer ogsa av stor bet ydning for oss. En slik situas jon ville derf or bli skjebnesvan ger for h ele den nrer­ing som skogbruk og treforedlings­industri r epresenter er , og som betyr sa m eget for va rt la nd.

Hva m ener a nnen norsk industri om E .E.C.? Vi Ja r gen era ldirekt0r J ean M ichelet utta le seg :

Genera ldirekt0r J ean M ichelet i AJS Ardal og Sunnda l Verk :

Aluminiumsindust r ien i Norge har i a r ene etter krigen ha tt en m eget st erk vekst, og den sist e tia r sperioden har den a rlige vekstra te i g jennom­snitt ligget pa 15 o/o . Produksjons­vek st en i norsk industri tota lt har i samme periode ligget pa 5,5 o/o . U t­byggingen a v va r a luminiumsindustr i

h a r skjedd ved a t det er bygget opp nye bedrifter fler e st eder i la ndet. Disse nye bedriftene er blitt plasser t i distrikter som har h att et sterkt be­hover for nye a rbeidspla sser . De st eder som ha r f att a luminiumsverk etter krigen er Arda l, Sunda!s0ra, Mos j0en, Husnes, K a rm0y, og sna rt vi! ogsa List a fa et a luminiumsverk t drift. Denne utbyggingen innen a lu­miniumsindustrien ha r gitt distrikter som tidliger e ha dde et svak t merings­grunnlag, over 5000 nye arbeidsplas­ser. De steder som h a r tatt disse a lu­miniumsbedrifter , er i dag st erkt a v­h engig av disse virksomhet er , ba de na r det g jelder sysselsetting og kom­muna l 0konomi.

Den rask e vek st i norsk a lumini­umsindustri ha r f0rt til a t N orge n a er den femte st0r st e a luminiumsp ro­dusent i verden . Det er bare Sta t en e, Sovjet, Ca na da og J a pan som Jigger fo r an oss. N a r det g jelder eksport av a luminium, er det ba re Ca na da som

er st 0rre. Omlag 90 % a v va r produk­sjon a v primreraluminium blir eks­portert. Vare st0r st e ek sportma rke­der er F ellesm a rkedet , Storbrita nnia og Sta tene. Sist e a r eksporterte vi aluminium for bort i mot 1,8 millar­der kroner . Det sva rte til ca. 13 % a v va r tota le var eeksport . N est etter skip er a luminium Norges st0r st e eksportva re. Gjennom sine store eks­portinntekter og valuta bidrag, h a r a luminiumsindustrien en m eget stor betydning for norsk utenriks0konomi og beta lingsba la nse.

Norsk a luminiumsindustri er , som a llerede nevnt, sterkt a vheng ig av ek sportma rkedet . Det er derfor a v st0r st e bet ydning a t norsk e bedrifter far a nledning til a k onkurrere pa eks­portma rkedet pa de sa mme vilka r som k onkurrentene. F ellesm a rkeds­la ndene omgir seg i dag m ed en toll­m ur pa hele 9 % for pr imrer a lumi­nium.

PROTOKOLL J'RA MlJTE I BEDRIFTSUTVALGET

Ekstraordinrert m0te ble holdt i konferanser ommet i hovedkontoret 26. ma i 1971 fra kl. 1400.

Til st ede: Th. Over wien, Fredrik Kirer, Alf Efschen , Erling Dyblie, A u­dun M0ller, Kjell Hilma rsen , Gud­mund H aavi, F eder Myhre, E gil Gip­ling, Aud Eidem, Arnfinn Knudsen, Aksel Berge, J ostein Hongslo, Svein Mosand .

Dagsorden : 1 ) 0 1·ienterende meddelelse f ra

bedrij ts leclelsen .

Direkt0r Overwien apnet m ed a opplyse a t m0tet va r ekstra ordinrert i fler e h enseender . M0t et var nr. 100 i r ekken , og det f0rst e bedriftsut­valgsm0te ble holdt for n0yaktig 25 ar siden .

H ensikten m ed m0tet va r a orien­t ere utva lget om en pressem elding som Nordenfjelsk e Treforedling A/S og A/S R anheim P apirfabrik i felles­sk a p ville sende ut samme dag.

Meldingen va r salydende: A JS R anheim P apirfabri k - NoT­denfjelske TTefoTedl ing A S

9

Som det vi! vrere kjent fra tidli­gere m eldinger til pressen, ha r det i lengere tid vrert f0rt forhandlin­ger om et nrert sama rbeid m ellom A/S R a nheim P apirfabrik og Nor­denf jelsk e Treforedling AfS. Disse forha ndlinger er na sluttf0r t. P a rtene ha r inngatt avtale om at N ordenfjelsk e Treforedling A/S sk a l overta sa mt lige aksjer i AfS Ra nheim P apirfa brik, og a t Nor­denfjelske Treforedling AfS et ter ak sjeerver velsen s0ker selsk apet oppl0st og inkor porert i Norden~

fj elske Treforedling AfS. A vta len er betinget a v a t R egjeringen ak­septer er visse sk a tteordninger i forbindelse m ed tra nsak s jonen . Li­k eledes er det den forutsetning a t konsesjon blir g itt. Med ba k grunn i de forha ndlinger som ha r vrert f0rt m ed Finansde­pa rtem entet i denne sak , r egner partene m ed a t Finansdepa rtem en­tet i n rer fremtid vi! fremme forslag til k on gelig r esolusjon om lemp­ning i besk a tningen av gevinst ved salg a v a ks jer etter lov av 9. juni

1961 pa basis av den avtale som er inngatt mellom partene, og a t sa­ken dermed vii finne sin l0sning .»

Etter opplesning a v pressem eldin­gen kunne direkt0r Overwien opplyse at de siste forhandlinger m ellom Fina nsdepartementet , N ordenfjelske Treforedling AfS og A/S R a nheim P apirfa brik munnet ut i et brev fra Finansdepa rtementet datert 4. mai m ed forslag til l0sning av de skatte­sp0rsmal som vii oppst a ved overta­gelsen a v aksjene i AfS Ra nheim P a ­pirfa brik - sakalt flat besk a tning.

Begge bedrifters eksperter i skatte­sp0rsmal har i m ellomtiden vurdert Finansdepart~mentets fors lag, og i brev a v 21. m ai 1971 undertegnet av direkt0r Lindseth ved Nordenfjelsk e Treforedling AfS og direkt0r Per P a l­m er ved AfS R a nheim P a pirfa br ik, ble Finansdepa rtementet underrettet om a t m a n var blitt enige om sam­menslutning pa basis av departem en­t ets forslag og under forutsetning av a t de n0dvendige konsesjoner for skogeiendommer, vann og kraftret­tigheter ble g itt.

Dette er dagens situasjon, og begge bedrifter a vventer na regjeringens endelige a vgj0relse. Ma n b0r imidler-

tid g j0re regning med a t det enda vii ta noen uker f0r slik a vgj0relse vii finn e st ed, m en Nordenfjeldsk e Tre­foredling AfS var interessert i at dette ble avgjort innen 1. juli 1971.

Direkt0r Kirer supplerte direkt0r Overwiens orientering med a opplyse at nest e steg i utviklingen etter re­g jeringens avgj0relse var a innka lle til et utvidet bedriftsutvalgsm0te m ed representanter fra Nordenfjelske Tre­foredling AfS til stede.

Det er en klar forstaelse mellom partene a t virksomheten pa R anheim sk a l fortsette og utvikles i tra d m ed de planer som a llerede er trukket opp, dog med forbehold om plasseringen av den fremtidige cellulosefabrikk.

P a sp0rsmal fra Arnfinn Knudsen bekreftet direkt0r Kirer at samtlige a ksjer i AfS R anheim Papirfa brik vii bli solgt til Nordenfjelsk e T refored­ling A/S og at ha n selv g jorde reg­ning m ed a fortsette pa R a nheim.

P eder Myhre opplyste a t han pa sp0rsm a l i forbindelse m ed presse­meldingen ha dde kunnet bekrefte a t de a nsatt e var blitt l0pende orientert om de forha ndlinger som h a r pagatt. H a n ha dde m eddelt at problem ene m ed virkesforsyningen var en av ho­vedarsakene til sammenslutningen .

REDAKSJONELT Dette nummer a v R a nheims-Nytt er

det siste som direkt0r Overwien er m ed i r edigeringen av.

Vi skriver i dag 16. a rgan g, m en da f0r st e a r gan g 1956 ba r e besto av ett nummer , er det faktiske forhold at vi enna mangler et nummer pa 15 fylte argang'er.

Det var Overwien som 11. april 1956 innkalte til konstituerende m0te i det sakalte «Fiberrommet» i Folkets Hus for a fa i gang en bedriftsavis. Bedriftens produks jonsutva lg (som det den gan g h et) h a dde fremmet forslaget, og bedriftens styre hadde gitt godkjennelse.

Fra 1956 til i dag er det holdt 60 r edaksjonsm0t er, og a v disse har Overwien vrert fravrerende pa ett . N a r en t enker pa det a rbeidspress og

10

de mange g j0remal Overwien h a r hatt, og nar ha n da likevel h a r tatt seg tid til dette, vitner det om h ans store interesse. Atpatil har h an i hvert eneste nummer h att en eller fler e artikler . Det er neppe mange av la ndet s bedriftsblad som k a n oppvise a t adm. direkt0r i den grad tar seg a v bedriftens avis.

Denne h ans store interesse har selv­f0lgelig ogsa gitt redaksjonskomi­teens 0vrige m edlemmer inspirasjon og pagangsmot, - noe vi er t a kk­n emlig for.

Skulle R a nheims-Nytt fortsatt fa livsbetingelse vii redaksjonskomiteen ogsa i fra mtida 0nsk e direkt0r Over­wien velkommen m ed innlegg i bla­det s spa lter.

R ed.

ARSREGNSKAPET 1970 I kommenta r ene til r egnskapet for

1969 ble det gitt uttrykk for et hii.p om a t den a lminnelige konjunktur fortsa tt ville forbedres og hjelpe oss i va re m a nge bestrebelser pa a styrke va r e driftsresulta t er og var 0konomi.

Vi kunne glede oss over denne kon­junkturstim ula ns i ca. 2/3 av a ret 1970 - m en fra sensommeren inn­tra ff dessverre en markert a vsla p­ning a v konjunkturen e, og denne t en­dens h a r forsterk et seg hittil i 1971. Omslaget m ed a vsetningsva nsker kom da det a ller ede va r et a blert et h 0yer e omkostningsniva pa t 0mmer­og r astoffs iden inkL olje og kra ft samt en kraft ig l0nnsstigning som

- - ---------r------, Avsl<rt vnmger. skatter og over ­skudd

12 % 9 % 7 %

-- --- ------ r---~

L0nninger og sos1ate omk . 25 °~ 26 %

- ----------1---1

RAvarer, materialer , tjenes ter , fr akter, re nter e tc.

63 % 66 % 67 %

- ----- - - -- _ L__ _ _j

1963 1965 1966

Ser vi pa diagrammet, gikk ca. 64 % eller nest en 2/3 a v br utto om­setning m ed til a dekke r a varer , tje­nester og y telser fra fremmede. Til l0nninger og sos ia le omkostninger ble brukt ca. 28 %, m ens resten , ca 8 %, ble ig jen til dekning av ordinrere a v­skrivninger og overskudd. Dette er en

11

f0lge a v t a riffoppg j0r og press pa arbeidsm a rkedet .

Tota lt set t ga likevel a r et 1970 h0ye p roduks jonst a ll i cellulose- og pa pirfa brikk og i konverteringsavde­lingene - som sammen m ed et g jen­nomsnittlig h0yere niva for va r e salgspriser - bragte tota lomsetnin­gen opp i ny r ekordh0yde - selv etter a t «momsen » er fratrukket. I tillegg fikk vi sa fra a prilfm a i omsetningen fra b0lgepa ppfa brikken . Disse r ekord­t a ll g ir delvis uttr ykk for bedre k apa­s itet sut nyttelse a v va re produksjons­faktorer og fo rkla rer hvorfor vi h a r !da rt oss uten st0rre fo rskyvninger i de r ela tive tall i nedenst aende dia ­gram:

7 % 8 %

28 % 28 % 28 % 28 %

66 % 67 % 65 % 64 %

1967 1968 1970

forbedring pa bare noe over 1 % fra 1969, men m a n rna da vrere oppmerk­som pa at igan gkj0ringsomkostninger a v b0lgepa ppfabr ikken og ek stra ordi­mere r eparasjonsomkostninger i cel­lulosefa br ikken er fratrukket.

T . Schjetne

f-' I\:)

DEBET GEVINST OG TAPSKONTO FOR 1970 KREDIT

Eiendomsskatter, avgift pa el.kraft Avsatt til skatter til stat og kommune for aret 1970 ...... .

Renteutgifter .... Ordimere avskrivninger pa anlegg Andre a vskri vninger fa vsetninger

iflg. skattelovene . . . . . . . . . .... Avskrevet pa bindende vare-kontrakter 1970 . . . . . . . . . 2.432.200

-o- tilbakef0rt avskrivning 1969 1.103.000

P ensjoner og pensjonspremier for arbeidereffunksjonrerer

Bidrag til forskning . . Utbytte til aksjonrerene Avsatt til reservefond Overf0res til neste ar

278.775

0 2.274.956 5.279.968

20. 363

1.329.200

179.409 73 .929

0 35.100

296.140

9.767.840

Driftsresultat f0r avskrivninger, renter skatter etc. er trukket fra ................. . 8.121.468

Gevinst ved salg av varige driftsmidler . . . . . . . . 33.340 Hus- og grunnleier ,vann- og stmmavgifter 227.091 Diverse renteinntekter og n0ytrale inntekter 932.730 Tilbakef0rsel av tidligere nedskrivninger

pa beholdninger og diverse avsetninger . . . .. . Tilbakef0rsel fra delkrederefond . .

/

155.500 297.711

9.767.840

f-' CJ,.l

AKTIVA

Tomter, bygninger, maskiner, tra nsport-midler, anlegg under arbeid

Verdipapirer . . . . . .. . . Varebeholdninger ink!. varekontrakte r Diverse tilgodehavender Bankinnskudd og kontanter .. . . . . . . . . . . .. . Skattetrekksmidler . .

~~

STATUS PR. 31-12 1970

45.175.095 330.371

16.971.300 11.966.929

493.668 733.913

Aksjekapital Reservefond U disponert overskudd Tilf0rt 1970 . .. .

Disposisjonsfond

9.580 319.287

Avsatt til dekning av mulige tap pa fordringer .. .. . . . .

1.950.000 10.616.000

328.867 8.800.000

PASSIVA

---- 21.694.867

500.000 Langsiktig gjeld . . . . . . . . . . . 32.383.800 Ilignet, ubetalt skatt 117.918 Trukket forskuddsskatt . . . . . 733.925 Diverse gjeld ink!. varekontrakt-forpliktelser

75.671.276

Ga ra ntiforpliktelser

R a nheim 31. desember 1970 ' 10. mars 197!

I styret for

20.240.766 ---- 53.476.409

75.671 .276

531.953

A /S RANHEIM P APIRF ABRIK

P er Palme1·

R evidert 10. mars 1971 Ola v Skreen

s ta tsaut. r eviso r

H alv o1· N . A st1·up Sven A . Solberg Fredrik K icer Th. Ov erwien

Konkurra nseforholdene har i de se­nere Ar f0rt med seg et stadig ster­k ere krav til sekkepapirets kvalitet. Vart sekkepapir fra PM 6 kunne ikke i a ile henseender hevde seg sa godt som 0nskelig. Det var spesielt tverr­t0yningsegenskapene for midtbanen som ikke var gode nok.

Flere l0sninger som kunne avhjelpe problemet ble diskutert, og vi bes0kte et par av de fremste sekkepapirpro­dusenter i Sverige og besa deres ma­skiner. Til slutt ble vi staende ved den etter var mening sikreste og best e m en ogsa kostbarest e forbed­ring, installasjon av et t0rkeskap -Fla kt Tork - fra AB Svensk a Fla kt­fabriken. I et slikt t0rkeskap «flyter» papirbanen pa luft istedenfor som ved et konvensjonelt t0rkeparti A bli pres­set mot sylinderne, papiret far derfor a nledning til A krympe praktisk t a lt fritt og oppnar p i\ den m aten best mulige t0yningsegenskaper.

FLikt.,tork PM 6 n

14

Det vesentligste av papirets krymp­ing finner sted i t0rkeintervallet 60- 85 % t0rrstoff. Luftt0rking b0r derfor finne sted innen dette omradet. Samtidig k a n papiret ikke vrere for fuktig ved inngangen til t 0rkesk apet, og rnA h eller ikke vrere ferdig t0rket ut fra skapet. Det sist e innebrerer at t0rkeskapet ikke bar e kan skj0tes til etter et bestaende t0rkeparti. I de tre eksisterende inst a llasjoner for sekke­papir i Sverige og J apan var skapet montert mellom sylinderpartier, pa PM 6 ville imidlertid en slik l0sning k oste uforholdsmessig m eget . Skapet ble derfor isteden plassert i kjelleren under fort0rkepartiet. Denne plas­sering virket umiddelbart noe frem­med, og var h eller a ldri pr0vet f0r. Den medf0rte imidlertid store bespa ­relser i forhold til et konvensjonelt arrangement.

For a g i plass til t0rk esk apet m Atte en del utstyr flyttes og filtf0ringen i

sekkepapirkvaliteter

kjelleren forandres. Dette ble delvis utfort i fjor sommer, og resten ble t att i helgene fram til februar i ar, da torkesk a psmontasjen tok til. Mon­tasjearbeidet, som delvis gikk over to skift, ble utfort av to svenske spesial­montorer og en del av vare folk samt montorer «fra byen». Arbeidet g ikk greit unna og forarsaket ikke store problemer for den r egulrere driften, som hele tiden g ikk for fullt over hoden e pit montasjefolkene. Allerede den 1. a pril var det k lart for prove­kjoring, og to dager senere, «pa lme­lordag», ble det forste FHikt-Tork­papiret produsert. Siden har vi kjort stadig storre kvanta av denne kvali­t et , i begynnelsen for egen sekke­fabrikk for utproving, m en senere ogsa for salg eksternt.

Plassering av torkeskapet i kjel­leren var som nevnt noe nytt, og det medforte en del spesielle problemer som m a tte loses. Dette g ja ldt forst og

15

fremst spissfremforingen, innbygging av soyler, s lik at h ele konstruksjonen skulle vrere sa lav a t det ble plass for 4 «etasjer» over hverandre.

Det mest interessante med nyan­skaff elsen er imidlertid kombinasjo­n en m ed Clupa k -enhet en, som setter oss i stand til - og noe vi er helt a lene om - a produsere Clupak-Fla kt Torket papir. Denne kvalitet har of:i'i­siell salgsbet egn else« Clupak eros­seX», mens Usatinert FHikt Torket papir betegnes «Usatinert AD». -«CrosseX» henspeiler pa «cross ext en­sible», hvilket pa da r!ig trondersk be­tyr toybart pa tvers ,og «AD» star for «a ir dried» eller lufttorket.

I fig. 1 er a rra ngementet av torke­parti, Clupak og torkesk ap pa PM 6 vist. Baneforingen ved kjoring av «Clupak CrosseX» er t egnet inn, det f innes i tillegg 3 a lterna tive foringer, idet ba de torkeskapet ogfeller Clupak­enhet kan forbikjores. Skissen skulle

F ig. 2

gi et inntrykk av hvor st erkt plassen i kjeller en na er utnyttet.

I fig. 2 vises blasek assene, som en k a n si er grunnstenen i Fliikt Tork­konstruksjonen. Luften bia ses med h0y h astigh et ut g jennom de spesielt utformede hullene i k assen e og ban en «flyter » ovenpa denne luften . Den h 0ye lufthastighet en g ir god va rme­overgang og forda mpning f ra papir­ban en , men samtidig tjener hastig­het en pa r a doksalt nok og sa til a holde banen pa pla ss inne i sk apet . En skulle tro a t den kraftige blast en ville fa ban en til a flagr e vilt og ukontrb llert pa sin vei g jennom t 0r­k eska pet, m en t akket vrere den gamle lovgiver Benoulli skjer ikke dette. Han viste nemlig a t hvis det bia ses luft m ellom to f!ater , vi! disse S0k e a nrerme seg hvera ndre til en bestemt a vsta nd som a vhenger a v blasetryk­k et. Og det er nettopp dette fenomen Svenska Fliiktfa briken utnytter i sin k onstruksjon. Luft bia ses ut m ellom bla sek assenes lokk og papirba nen og st a biliserer derved ban en sa den g lir pent og rolig ca. 2 mm over k a ssen . Sa mtidig hjelper se!vf0lgelig t yn gde­kraften til a holde banen pa pla ss,

16

m ens vekten a v banen er likevel ve­sentlig mindre enn st a biliseringskref­t ene p .g.a. Bernoullis effekt. Det skulle derfor i og for seg vrere mulig a snu syst emet og Ia banen «henge» under blasek a ssene, dog ble det k a n­skje va nskelig a finne folk som kunne pata seg a fa f rem spissen .

For a sk affe n 0dvendig overtrykk i blasekassene er t 0rkesk a pet utstyrt m ed 12 kraftige spesia lvifter, 6 i hver la ngside. Disse suger «brukt» luft fra spa ltene m ellom k assene, luften pas­serer filt er e og da mpoppva rmet e va r­m eba tterier og biases sa via forde­lingskana ler til bla sekassene. Luften brukes om ig jen g jennomsnittlig ca. 20 ganger f0r den rna skiftes ut, dvs. i virkeligheten ordnes dette ved at st a dig en liten del a v luften suges ut a v system et og varmeveksles m ed t0rr erst a tningsluft fra kjeller en . N ormal t 0rkelufttempera tur inne i ska pet Jigger pa 120- 160°C - av­hengig av hvilken kva litet som kj0res - nest en samme tempera tur som kona ha r i st ekovnen na r hun bak er k ak ebunner .

Spissfremf0ringssyst emet for t0r­k eska pet best a r av et 120 mm bredt

endel0st ba nd lag t i dobbel sl0yfe slik at spissen g jennom skapet klemmes m ellom de to partene. Bandet drives av en separat likestr0msmotor. Frem­f0ringssystemet kj0res bare na r spis­sen skal tres, ved normal drift kobles det ut.

T0rkeskapet er utstyrt m cd 4 stk. 3,4 HK thyristormat ede likestr0ms driftsmotorer . Den nesten spennings­frie t0rkeprosessen gj0r a t det bare er luftmotstand og papirets b0yestiv­het som skal overvinnes slik at m o­torst0rrelsen k an holdes pa et meget beskjedent niva. Alt det elektriske utstyret er Ievert a v Siemens her i byen, vare egne elektrikere h a r imid­lertid utf0rt det m est e av montasje­arbeidet. Siem ens har ogsa Ievert styrepulten og den omfattende instru­m enteringen.

Har na t0rkeskapet hittil svart til forventningene? Sva ret rna ubetinget bli ja, enten en tenker pa driften av utstyret eller kvalitetsforbedringen som er oppnadd. Selvf0lgelig var det enkelt e problemer til a begynne med,

17

a nnet skal en ikke vente nar det dreier seg om delvis nykonstruert ut­styr, men vanskelighetene er na over­vunnet eller er under utbedring. Ma ­skinen kan i dag produsere 120- 130 tonn sekkepapir av god kva litet pr. d0gn, «Usatinert AD» med tverr­t0yning 6 % eller «Clupak CrosseX med 7 % malt midt pa banen. T0rke­skapet h a r a ltsa forbedret papirets elastisitet pa t vers vesentlig, det har gitt en betydelig kapasitets0kning pa maskinen, det har videre medf0rt noe 0kning i la ngselastisitet og rivstyrke, og t0rkeskapet har sist m en a bsolutt ikke minst satt oss i stand til a pro­dusere et «firka ntet» sekkepapir m ed 7- 8 % forlengelse i begge retninger.

T0rkeskapet er blitt en vesentlig berikelse av var maskinpark og et interessant teknisk bekjentskap. Vi har her fatt et sterkt kort pa ha nden som nok vil hjelpe oss godt i den fremtidige k a nskje enda ha rdere kon­lmrransesituasjon.

70 ar: Odd Smith Anthon Ellingsen Oskar W estberg

60 M : Krist ian Ebbesen Anette Stav Ole Gjengst0

50 ar: Arne Ekelund Edith Bjerkhaug Oddmund Faksvag

G. S .

4f9 -71 6{9 - 71

30/9-71

18{7 -71 29{7 - 71

3{8 - 71

13{7 - 71 19/7-71 10{8 - 71

~"- mwikulJk rf-amilie

Paulsen's farniliekorps

Aile som har bodd pa R a nheim en tid har sikkert lagt merke til a t vi har to meget gode musikkorps pa R a nheim. Det er R a nheim Musikkfor­ening og R a nheim Skolemusikkorps.

Ranheim Musikkforening er na 65 ar og Skolekorpset f eiret nylig 25 ars jubileum.

Disse to korpsen e har betydd meget for musikklivet pa Ranheim, og Ra n­heim Ma nnskor er ogsa opprinnelig stiftet av Ranheim Musikkforening.

Det som de a lter fleste ikke er opp­m erksom pa er a t ba de Musikkforen­ingen og Skolekorpset f aktisk har en grunnstamme fra en og samme fa ­milie, nemlig P a ulsen-fa milien .

Det begynte m ed 4 br0dre: Oskar, Erling, Einar og Gustav. Og etter hvert som disse giftet seg kom barne-

18

barnsbarn og svigers0nner med korpset.

I dag har denne familien da nnet et eget familieork ester med h ele 22 mu­sik ere fra 10 t il 73 ar, og dette er en m eget s jelden foreteelse.

Storbasen i ordets r ette forstand -midt pa bildet med stortromma - er Oskar P a ulsen . Ved h a ns side sitter dirigenten Einar. Oskar har 5 s0nner med, 1 bror og 12 barnebarn og svigers0nn. Eina r har 2 s0nn er med. Ellers er det s0nner og d0tre a v de andre Paulsen-bmdrene.

N ar Paulsen-familien har «stor ­dager» leies Folkets Hus, og nar a ile er samlet er de ca. 80 til sammen m ed smatt og stor t , og da er det san g og musikk «for a il pa:mgan».

TB

Vern og velferd og skader

70-arene er pa mange mater blitt det tia r der ma n forventer st0rre for­andringer enn noens inne innenfor et decennium. Ikke minst ha r man visjo­ner og vyer nar det g jelder utviklin­gen innen industrien.

P a Vern og Velferds la ndsm0te i Oslo nylig ble det ogsa sterkt papekt a t 1970 var et m erk ear hva verne­arbeidet a ngar . Den 0kende interes­sen for vernearbeidet har gitt seg ut­slag i en rekke artikler og program­mer i presse, kringkasting og TV. For a t man skal fa virkelig fart i vernearbeidet, rna staten inn i bildet og st0tte 0konomisk.

Arbeidstilsynskomiteen av 1970 er kommet til at en omlegging til et ar­beidstilsyn som tilfredsstiller 1970-a renets krav vii koste oss omkring kr. 12.150.000,- i tilleggsutg ifter. Man rna g j0re inndelingen av distrik­t ene for a rbeidstilsynet m er naturlig og bala nsert, 0ke den faglige kompe­tansen ved avdelingskontorene og k anskje ogsa knytte Ieger og jurister til a vdelingen e.

For a oppna a lt dette rna . 157 nye Stillinger opprettes, nye kontorer eta­bleres og en rekke omorganiseringer finne sted.

Men vi rna vel si at de kostna der landet tar pa seg g jennom en slik be­tydelig omlegging, vel er verdt !0ftet.

Arbeidsulykker koster nemlig vart land ca. 1 milliard kroner a rlig.

Hvordan star det sa til med var be­drift i denne sammenheng?

Generelt kan vi si at i Jikhet med andre store bedrifter er vi i en meget gunstig posisjon. Det forholder seg i regelen slik at srerlig sma bedrifter, som samtidig ogsa Jigger !itt avsides, lider under mangelen av tilsyn og vern. De savner kontakt med tilsynet og legger liten vekt pa vernearbeidet.

Var bedrift har p.g.a. sin st0rrelse og sentrale plassering bade et godt utbygd vern og god kontakt med det stedlige tilsyn. Derfor opererer vi med et beskjedent anta ll skader, og i de fleste tilfeller er skadene ubetyde­lige.

I 1. kvartal va r a nta llet skader 14, og disse representerte et fravrer pa 73

19

dager. Dette tilsvarer et skadefravrer pa ca. 1.7 promille.

Likevel k an vi ikke vrere forn0yd og rna vel sp0rre oss om hva a rsaken til disse sk adene er. Som regel skyl­des de menneskelig svikt.

Vi rna srerlig vrere oppmerksom pa at skadene ofte oppstar nar vi blir irritert over at ikke a lt gar som det skal eller far ekstr a hastverk.

Derfor er det viktig at vi husker a stenge maskinen for eks. selv om pa­piret kiler seg fast i rullene flere ganger.

Ha ikke en «finger med i spillet» mens maskinen gar. Hvis vi merker at irrtasjonen vokser, rna vi likevel holde hodet kaldt.

H .M.

Faretruende utvikling

Det h0ye fravrer 0ker fortsatt! Fravrer sstatistikken for 1. kvartal

1971 viser en ytterligere 0kning i fra­vrerstallene.

For menn var fravreret 2692 dager, eller 7,2 % , mot 6,4 % i 1970.

Kvinene ha dde 1099 fravrersdager, det er 17,7 % . mot 12,4 % i 1970.

Totalt var fravreret 3791 dager -som er 8,7 % . mot 7.2 % i 1970.

Det er a ll grunn til a se a lvorlig pa disse t a ll , idet et st adig 0kende fra­vrer setter driften av enkelte avdelin­ger i fare. Som eksempel betyr oven­nevnte tall i praksis eksempelvis for celluloseavdelingen, at 12 arbeidere gjennomsnittlig var fravrerende pa grunn av sykdom og 5 arbeidere pa grunn av skoft. Tilsammen var g jen­nomsnittlig 17 aTbeideTe boTte fTa av­clelingen. Vi vet a ile hvilke negative f0 lger dette har bla nt annet ved a t opplrering ikke kan gjennomf0res ef­fektivt, belastningen blir st0rre for de 0vrige a nsatte, og de mange inn­virkninger det ha r pa trivselen i av­delingene.

Ska l vi unnga a risikere at driften stopper opp pa g runn av manglende bema nning , ma blant a nnet fravrers­tallene ned. L a oss hape at vi ved felles anstrengelse kla rer dette.

K . H.

Lenn over bank Det var nok en del sk eptisk e mst er

som lot seg h0re da de f0rste r ykter gikk om a t ordningen m ed l0nn over ba nk til a lle ansatte va r pa trappene.

Ordningen ble som kjent innf0rt ved !0nnsuke nr. 8, og ha r saledes vrert i funksjon i noen tid. Om syst e­m et st yrker solvens og prestis je, sk a l ikke her vurderes nrerm ere. P ersonlig ser jeg m eg f r emdeles i st a nd til a styre min begeistring over den nye m a te a l0nne va re p rest a sjoner pa. Men det er en a nnen sak. Imidlertid ha r vi h0rt om et par ma nn som enna ikke har m rt sin k onto, og det rna sies a vrer e st erkt.

Nar det g jelder ordningen m ed I0nn over ba nk, fungerer sa denne etter forutsetningene? Bestyrer Bjerka n ved Forretningsba nkens filia l her pa R anheim sva r er :

- J a, det ser slik ut. Det gar gan­sk e bra, og vi er forn0yd slik det hele ha r utviklet seg.

- Vi er flinke til a bet a le m ed s jekk na r vi er ute og h andler ?

- J a, det er n ok r iktig . Vi h a r et bestemt inntrykk a v a t fler e og flere betaler m ed s jekk. I h vert fa ll !itt st0rre t ing.

- Sa dett e er virkelig 70-a renes bet a lingsma t e?

- J a, inntil videre sa er det nok det. N a f inns det jo flere og m ere a va nserte system er som m a n har a n­dre st eder, f . ek s. i Amerika. Men det k r ever et h elt annet opplegg, m ed bl. a. ba nkapning hele d0gnet , og det vii n eppe passe hos oss.

- F orek ommer det overtrekk av l0nnskontoen ?

- Det har nok forekommet, ja , Men det er svrer t lite i forhold til a n­t a ll a nsatte.

- Hva g j0r dere m ed disse? - Vi fa r dem til a bet a le det inn

ig jen. Enten ved trekk i !0nn eller pa a nnen m ate.

Sa la ngt bestyrer Bjerka n . Vi har interpellert en r ekke kjente

m enn rundt om i bedriften : J ohan Ka mbuas, celluloseavd., sy­

nes det er det samme for seg hvilken ut10nnsordning en h a r . Men h an synes ogsa a t denne ordningen er gansk e

20

bra. St0rre innkj0p bet a ler h an m ed s jekk. Eller s sa ha r ha n jo banken nest en til n abo , sier ha n , og m ener ha n derved h a r en fo rdel f r emfor de som bor lengere unna og saledes f a r en ek stra tur. Og det er det sikkert noe i.

Fredrik Brurok, huggeriet , er og sa pos itivt innstilt til dette med !0nns· utbet a ling over ba nk. Som en god del andre bruker h an ikke s jekken til a g je re opp for seg m ed.

- J eg venter g jerne, sier ha n , til jeg har et pa r l0nninger liggende. Sll. skriver jeg ut en sjekk pa h ele bel0pet .

Iva r Husby, pr0verommet. var ikke sa begeistret for ordningen a t det g"jorde noe. H an h a dde to gan ger be­t a lt m ed s jekk, og det var R anheim Samvir k elag som i begge h0ve ble g jenst a nd for denne sjeldne gest.

- Det er ikke det a t jeg er konser­vativ, sier ha n , m en jeg synes gam ­melordningen var like bra. Denne ek ­st ra svingen opp til banken synes jeg ikke noe om. Og jeg h a r h0rt fler e bor tover her som har sa mme synet.

Joha n Brem seth, sekkefabrikken , er bla nt dem som synes denne ord­ningen er fin.

- Du skj0nner det , sier ha n , a t for oss som er !itt opp i a r a kommen og som har hus og utg ifter og slikt, sa er dette et bra system. Vi slipper pa denne m ate bryet m ed a Iegge unna penger til slike ting.

H an forteller videre a t st0rre inn­kj0p beta les m ed sjekk m ens h a n der ­imot t a r ut til kost pen ger .

- Kona liker ikke ordningen noe srerlig, smiler h a n . Hun synes det gar !itt for lan g tid imellom h ver gang det t as ut kostpen ger!

Sig urd W ahlber g, hollenderiet , er ogsa bla nt dem som m ener det er det samme hvilken ut10nnsordning det er. Men h an mener ogsa a t den na vrer­ende or dning er g rei. Ellers tilh0r er ha n den gruppen som la r s jekkheftet ligge hjemme n a r han er ute pa star­h andel.

Borge La rsen , gummieringsavd ., synes a t ordningen m ed l0nnskonto stort sett er ganske grei.

- J eg g j0r det slik, forteller h an , a t jeg tar ut til kostpenger og ben­sinpenger. H a ndler jeg st0rre ting, betaler jeg m ed sjekk. R esten Jar jeg stil. til andre utgifter. Jeg betaler a ile

~algi Kjempesalg til dvergpriser pa m0b­

ler er ikke uvanlig a finne i dags­pressa pa denne tid av a ret .

Men hvis du ha r syn for linjer og kombinasjoner na r du f erdes i skog og fjell, vii du der finne na turkompo­nerte stilm0bler mer sagt over a lt . Med nevenyttighet og god hjelp av en snekkerkyndig settes de forskj ellige deler sammen , og du f a r ihvertfall m0bler som ingen har m ak en til.

Pa bildet viser vi bord og stol som er grodd opp i tr0ndersk skog. Un­derstellet eller foten til bordet er kan­skje fler e hundre a r . Det er furu som er gatt over til det vii k a ller «gaidd». A ltsa bade antikt og moderne.

Det er Odd Trosterud som har «fun­net » disse m0blene, og de star i dag i hans hytte Niseter ved Sa va len .

B .

I ungdommen vii vi g jerne forandre verden; i a lderdommen vii vi g jerne forandre ungdommen.

B. B.

21

m ine regninger i banken, sa som lys­regning og slikt - og jeg synes som sagt a t dette er en ganske g rei m a t e a g j0re tingene pa.

aw

N a r en mann begynner med a si: «Det er mulig at jeg tar feil, » k a n D e v1:ere t emmelig s ikker pa a t h a n h ar r ett . Earl W ilson

1:\:) 1:\:)

Ca. 25 ar tilbake i tiden ,Kallholm-skiftet" Foneste rekke fra venstTe: Natel LaTsen, A1·ne Ekelund, Ingemar K vithammer, Otto P aulsen, Tormod ETiksen, Olav Skogan, Johan KTognes. - 2. rekke fra venstTe: Mart·in Fossen, Emil AndeTsson, MaTgido Olsen, Klas Kirkvold, lngvald Bj0rnstad, Lars Larssen, B enthard Eggen, Ole Kirkvold, AndTeas Malvik, Arne Falstad, KaTl Granbom. - Tredje rekke f. v.:H eTman Ulstad, Svene Wikdahl, P eder D ahl, H ugo Kiillholm , Oskar

P aulsen , P er SyTstad, Tormod L arsen og Svene H augT0nning

70

J a.lco b H em·i lcsen 9. juni

J akob H enriksen er ekte r eppes­bygg, f0dt og oppvokset i nedre Kleiva og ha r siden hatt tilhold i f0de­st edet s umiddelba re me rhet. Allerede f0r konfirma sjonen m0tte ha n opp i fj re r a og sk affet seg leiligh etsjobber , va nlig vis bunting a v kjetting. Inni­mellom ble det la ndbruksvirksomhet pa Grilsta d. For luking va r l0nnen kr. 2,- pr. ma l, og utbyt et a v ugr as­bekjempelsen ble invest ert i konfir­m asjonsdress. Etter k onfirma sjonen fikk J a kob a nsettelse hos John Jer­va n pa nedre R eppe (Almaasgarden ), hvor ha n a rbeidet til h a n va r 17 a r . Da fant ha n ut a t hvor trivelig det enn va r a drive m ed gardsarbeid, sa va r virksomhet i industrien likevel a foretrekke pa grunn a v et noe h0yere 10nnsniva. J a, sa var det a t a fa tt i fj rer a ig jen , for Sa i tur og Orden a tjenestg j0r e i cellulosefabrikkens for­skjellige a vdelinger .

Det ha r g jennom a rene vrert ma nge dra m a tisk e episoder i forbindelse m ed virksomheten i fj rer a, og H enriksen husk er spesielt en gang han og en a n­nen ungdom va r utla nt til huggeriet

23

0 ar som fliskj0rere. Da frokosten n rermet seg, bef a nt de seg oppe i huggeriet , og for a sikre seg la ng spisepa use, be­s luttet de a ta m ed seg a lle tomtra l­lene n ed i fj rer a . F or a fa m ed seg h ele r eipet , matte de bruke oppkj0-ringssporet og foret a nedfiring ved hjelp av «snora ». Da toget va r kom­m et vel i gang, og m an fikk utsyn nedover sporet , oppdaget de a t et sett m ed tomme s laggvogner va r pa vei oppover . F ebrilsk a vhekting a v snora og pa nikkbremsing med bj0rkekubber som var lagret la ngt sporet , men til ingen nytte. Flisvognene fortsa tte nedover , kollider te m ed slaggvognene inne i tunnelen , og det h ele r a uset n ed i fj rera. De to h adde observert a t s laggtoget i strid m ed tra fikkreglen e va r bem a nnet , og det va r med bange a nelser de st yrtet nedover for a fa oversikt over ulykkens omfan g. Det vi! heist ga bra , og det g jorde det ogsa denne gan g, - dog ikke m ed «Snora», som mk. Skj0ting ble igang­satt, og da a rbeidet sa a s i va r ferdig, va r det en som ytret a t «snora » gikk i k ryss. Men fj re ra basen , som na ikke ha dde tid til m ere t 0ys, ba den obser­vante h erre holde kjeft. H a n ble imid­lertid raskt bemvet illus jonen om a t sak en var i orden. Celluloseforma n­nen , som dukket opp i sam me 0ye­blikk for a orienter e seg om uts ikten til a fa i gang tilf0rselen til huggeriet , og som ikke hadde for va ne a parfy­m ere sine uttrykk i nevneverdig g ra d, slo f a st a t «visst f . i h . . . . . . gar snoren kryss». Ingen vei utenom, det var ba re a begynne pa ny frisk. Det varte lenge den dagen f0r det ble mat pa de to k a rene som sa sma rt ha dde lagt a lt til r ette for en riktig trivelig spisepa use, og det va rte ogsa len ge f0r fj rer a basen tilga den som f0rst kom m ed den frimodige ytringen om «snora»s tilstand.

H enriksens siste st a sjon i cellulose­fa brikken va r soda huset , m en da ny­sodahuset k om i 1936, ble ha n over­f0rt til pa pirfabrikken , hvor ha n bl. a. a rbeidet i rulleri, pakkeri og pa kreppmaskinen. I 1954 ble ha n sm0r er - en stilling som ha n beholdt inntil ha n gikk a v for a ldersgrensen .

r ette i, og som sm0rer var han jo ogsa usedva nlig dyktig . Det falt a v seg selv a t ha n bl. a. overtok arbeidet med skj0ting av spesia lremmer, og han utviklet seg raskt til den suve­reen ekspert, som bade forsto a lage skj0ter som holdt under a lle forhold, og dessuten utnytte m at erialet til siste trevl ved k a pping a v utslitte r emmer ba de pa lan gs og tvers og skj0te dem for bruk i nye posisjoner.

H enriksens store hobby har v~:ert jakt og fiske, m en ogsa sang og mu­sikk star h a ns hjert e n~:e r.

P a sp0rsma l om hvor stort det st0rste jaktutbytte h a r v~:ert, svarer H enriksen a t det som regel ble heller m agert, og minnes i den forbindelse en jakttur sammen m ed sin venn Nils Kvello. De ha dde streifet omkring hele dagen i et forg jeves fors0k pa a nedlegge et eksempla r av ha reslekten, og satt ved Brata n og budde seg pa h eimferden. Kvello satt og bytt et pa seg t0rre stmmper m ens h an sma­filo soferte «No gar vi innom k afeen pa Kuset og far oss k affe. N a r vi kj~:em inn, sp0r kona om k a slags k a r a vi e, og det gj ~:er vi rede for. Sa sp0r a om vi h a r jakta, og t e de ' svare vi som saint e' . Sa sp0r a om vi h a r fa tt na, og da svare vi a t , ja u, det vart da to ha rraa. J a, det va no bra, sei hu. Anei, det pla no varr a lika r , svare vi. »

Som sagt, sa g jort. Det nu for­lengst nedlag te etablissem ent ble av­lagt bes0k , og samtalen utspa nt seg n0yaktig som forutsagt. Da de kom ut ig jen, ga H enriksen uttrykk for at ha n syntes det var vel dm yt a sitte slik og skmne.

- J a, k a dem sp0r for ? H enriksen sa frem til a bli pen ­

s jonist . Bortsett fra ryggen, som har v~:ert noe kranglevoren i de senere ar, er formen prima, og det samme gjel­der hum0r et. Det vil ikke m a n gle pa a rbeidsoppgaver samtidig som det blir god anledning til a dyrke de ymse hobbyer.

H enriksen ble tildelt Norges Vels m eda lje i 1949 og 18. januar i a r festet direkt0r Overwien Kon gens fortj enstmeda lje pa ha ns bryst som erkjentlighet for innsatsen g jennom 52 a r .

24

BernhaTd Eggen 21. juni

B eTnhard E ggen, er, som navnet indikerer, selbygg, og for lot hjem­bygden f0rst i 1945, da h an fikk a n­settelse pa R a nheim som hollender­forer .

Fra barndommen av a rbeidet h a n pa gardene, og i 17 -arsalderen be­gynte h an i t0mmerskogen. I a rene fremover ble det a lternering mellom skogbruk og skogindustri. Skogen om vinteren og Kjeldstads sagbruk om sommeren . H an ble tilbudt hela rsar­beid pa sagbruket, m en kunne ikke t enke seg muligheten av a g i avlm ll pa a rbeidsplassen ute i den fri natur. I 1945 syntes ha n det begynte a bli vel stridt i dette yrket. Gjennom sin bror var ha n vel orientert om forhol­dene pa R anheim, og fant ut at det kunne v~:ere et fors0k verd a ga over fra skog- til treforedlingsindustri. S0ndag 15. a ug ust 1945 m0tte h an etter avta le opp i hollenderiet, og f ant etter hvert ut a t R a nheim a bsolutt var et blivende sted. H a n h a dde imid­lertid ikke bare arvet jobben etter Dragsj0, men ogsa fatt hybelen h ans i Maristua pa kj0pet, og som fa milie­leiligh et var ikke denne s~:erlig egnet . Kone og ba rn h a dde ha n derfor m at­t et etterlate i Selbu. For a kunne for-

H enriksen ha r likt seg godt i de jobben e ha n har ha tt, men det er nok den sist e han ha r funnet seg best til

enes med familien igjen, tok han job­ben som vaktmester i Tj0nnstuggu da den ble ledig. Han likte seg meget godt der oppe, friluftsmann som han er, selv om det ble temmelig anstren­gende, ikke bare pA grunn av den la n ge veien til fabrikken. Det var i den tiden noksA jevnlig tilstelninger l0rdagskveldene, som vanligvis ikke s luttet f0r ved 2-tiden. Da a lt mAtte V!Ere i orden til restauranten Apnet s0ndag morgen , kunne klokken bli bAde 4 og 5 f0r ekteparet var ferdig med «dagens» strev. N Ar E ggen attpA dette hadde korthelg, ble det, som man vi! skj0nn, ikke mange timen e a kvile ut i. Selv om selve arbeidet var A foretrekke fremfor virksom­heten i Selbu, ble tilv!Erelsen likevel like a nstrengende. I 1954 besluttet derfor E ggen A skaffe seg husv!Ere pA et mere h0velig sted, og pA en tomt utskilt fra broder H aldors eien­dom pil. Reppe bygget h a n seg eget hus. Det var m a nge som m ente at skulle han f0rst trekke n ed fra sko­gen, mAtte ha n da se A komme seg n ed i bygda, men det 0ret ville E ggen ikke h0re pA, og han har da heller a ldri angret pA at han slo seg ned pA R eppe. Naturligvis holder h an ogsA forbindelsen med hjembygden ved like. P a Selbuskogen har h a n reist sin hytte, og dit s0ker h an bAde titt og ofte.

I fabrikken hadde det i mellomtiden ogsa v!Ert flyttesjau. Det nye hollen­deriet var tatt i bruk h0sten 1953, og E ggen var en av tre som ble tatt ut som betjening i den nye avdeling. Det gamle hollenderiet var vel egentlig ikke noen s!Erlig trivelig arbeidsplass, sA de utvalgte sA sikkert med g lede frem til den dagen det skulle bli for­a ndring. Hvorvidt E ggen var noe be­t enkt fordi det ogsa innebar a t det istedenfor 3 mann pr. skift for 3 papirmaskiner n a skulle bli 1 m ann pr. skift for 4 maskiner, vet vi ikke. Men han h a dde i hvert fall ingen vanskelighet med A behersk e det nye system, hvor det ble stillet store krav til innsikt og forstAelse av de for­skjellige komponenters virkemate og samspill.

I Selbu h0rer vel ja kt og fiske n a­turlig m ed i tilv!Erelsen , og E ggen danner intet unntak . Disse sports­g rener har han dyrket i a ile ar, og

25

da s!:erlig harejakten. En tid h a dde han en usedvanlig flink hund, som ha n mistet pA en meget tragisk m a t e. En dag p A senh0sten var h an i skogen m ed hunden, som ganske snart fikk los, men sA ble det stille, noe som var noksa forstaelig, for hunden var a ll­tid meget st0 pA losen. H ele dagen gikk uten at E ggen hverken sa eller h0rte noe til hunden. Da det begynte A m 0rkne, kom ha n forbi et tjern hvor det vistes spor etter ha r e og hund i nysn0en pA isen. Ved n!Ermer e under­S0k else oppdaget h a n en m0rk flekk i den hvite flaten, og ble klar over hva som hadde h endt. I sen hadde ikke V!Ert Sterk nok til a b!:ere hunden . Den ha dde kjempet tappert for A redde seg, det fremgikk av det store hullet som den hadde laget under for­sekene pa a komme seg opp.

Siden den dagen ga ikke jakten samme glede som t idligere.

Eggen er en svoren tilhenger av motorisert persontra nsport, og motor­sykkel m ed sidevogn, det er tingen. Dette fremkomstmiddel er jevnlig i bruk fremdeles. Da ha n bodde Tj0nnstuggu utbedret ha n veien fra Kleiva og oppover, slik at det ble mulig a kj0re frem til stued0ra. P A sommerf0re kunne det derfor ga an den lange veien, m en vinters tid m ed kanskje dyp sn0 g jennom skogen var det sannelig !itt av en jobb a ta seg fram.

I de senere arene ha r helsen sviktet noe, sA E ggen har a llerede pmvet pensjonisttilv!Erelsen en tid. H a n sy­nes det er bAde og, noe som er rimelig n Ar man av helsemessige grunner blir tvunget til A ga av utenom beregnin­gen. I dag er h a n sA pass restituert a t han synes h a n har det ganske bra, og forhapentlig vil dagene som f0lger etter passert a ldersgrense bli sA gode a t ha n virkelig k a n nyte sitt otium.

A.M.

anheims evyer

MA.bNill

GAMLE REVYVISER

Er det noen som husker visen om L0kka badestrand? Der hvor vi gikk pa hodet uti salten vann? Det var den gangen det. En tid som ogsa er lmlt de harde tredvea ra. En tid som en heist b0r vokte seg for a nevne i dag. En tid da sj0en var forholdsvis ren, slik at et sj0bad kunne vrere fristende

26

og forfriskende. Livet i dagens sam­funn er stappfullt av fristelser, bort­sett fra sj0bad. Det er ikke fristende Ienger . Det er heller ikke fristende a tenke pa dette. Vi far heller bevege oss pa fa ntasiens vinger og Ia visen om L0kka badestrand fortelle oss hva vi har mistet .

Vil<hamnl ei·lol,ka

NAr sola stA1· og glaner pA himmelen i ser da ve t vi hva vi gjer, kokette og sjarmer. Vi ta r med statens busser til

Lekka badestrancl, og der g fl r vi pA hodet uti salten vann .

R e f. · For de t gjer sfl liddli godt m ed en dukkert D et gjer hodet klart og tankegangen r en. Derfor a il e de sam kan ta e t bad sflnn

dann og vann, plas ke opp og plask e ned d et e r vel livet det

Til a ile dem sam pre ker mora l i nord og i se1· :

D et va1· e i sAdan fer - fy , d e vet e i h va d e g je1·.

D em vii vi fluksen s sende invitt til A komme hit

m ed badedrakt og shorts og van lig tilbeher

R ef.:

N ei, moralen den e r finfin , bli1· vi !itt varm en gang

vi kjeper is pA s ta n g, hvi s ikke neste gang - j eg roper pA min pappa i te lte t li ke ved. Han svarer gla og muntert med A jodie det:

R ef.:

En dag vi b ilte hj emad i pappas nye bil fikk vi e i veldig skur og mamma hu ble s ur M<:n pappa satt ved rattet m en s r egnet

s ilte ned. Ean s milte bart ti l mamma og sA sang

han de t : R ef. :

En dag vi 11\ og p lask a g ikk sv iger m or ti l bun n s.

D a v iste pappa mot, fikk 11\n t en 0rretnot . Sa ha l t e v i d a m utte1' b l ant kup p el st ein

og t an g , 06 pappa drag i ilen m en s h an bre lja san g:

R ef.:

M in lili e s0st er Tulia t i l dAp en s0ndag va 1·. Hun slu ek t i l d en som b ar og v ille ga t il far

Men f a r han satt og dmmte om L 0k k a ba d estran d ,

og han v inket t il si n Tulia m en s han bysset , san g :

R ef.:

Om kveld en n l\r sl\ m An en sil verb lank og fin pi\ sk ye r sei l te bart t il l y k k elandet s port og kj relne b 0lger Iu ll er sin ev igun ge san g d a vAr t r ef r en g v i i g j en tas a t ter

R ef. : ga n g pi\ gang:

BEDRIFTSIDRETT APROPOS D A MEHANDBA LL

Vi er ferdig m ed a r et s innend0r s­ser ie , den som ble s t a rtet sa seierrikt - og den endte ogsa slik. Ikke en enest e k a mp har vi t a pt, og fra h0s­ten a v r ykker vi opp i 1. divisjon.

Vi ligger ikke p a la t siden om som­m er en heller , vi ha r na gaende en utend0r s-ser ie, hvor det sk a l sp illes 13 kamper. D ette er en serie hvor a ile d ivis joner er sa mlet i en a vdeling . Vi h ar spilt 3 k a mper, a v disse er en uavg jort og to vunnet .

KL

BEDRIF T S MES T E R S KAPET I S KOTTHY LL

ble avholdt 29 m a i 1971, og de 10 best e b le :

1 Tore Rust a d 2 K a r l K nutsen 3 Ole B rekka n . . ... . . . 4 Arma nd Solem 5 A lf Darell 6 Wiktor A nder sen 7 Andor Kirkvold 8 John Svendsen 9 H a r a ld Ma lvik

10 Einar Paulsen

710p 620 p 610 p 580 p 570 p 530 p 500 p 480 p 450 p 410 p

Alf B j0Tk ander har f at t dette bilde fra sitt s0skenbw·n J ost ein Moe ·i AmeTika. H v oTdan v il le det bli a f a sl i k t tmnmer ti l ht~ggeriet ?

27

En del ar tilbake i Iiden Ranheims-folk kjenner hele clenne buketten her, paden sakalte E v jen- bakken

Fra venstre : J ette Vullum, Johanne Harberg, Olaug L ernes, Gunda Knutsen, Marie Johansen , Riborg Hot! og Gud1·un Astn~m

Sli k sa den gamle sortersalen ut. D en za i /0rste etasje hvor kliste1·maskin og kreppene na be/inner seg.

28

Fr-a venstTe : Severin Saksv ik, B eTnhaTd Rll!clde, Anders Olsen og Johan L eTnes

A . Holbaek Eriksen & Co. •!s - T rondheim