Upload
dafydd
View
29
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Velkommen til Dobbelkompetanseprosjektets nettverkseminar 2007. Dobbelkompetanseprosjektet: Bakgrunn og status. Odd E. Havik Solstrand 15. – 16.11.07. Bakgrunn - rekrutteringsproblemer. Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
odd e. havik 1
Velkommen til Dobbelkompetanseprosjektets
nettverkseminar 2007
Dobbelkompetanseprosjektet: Bakgrunn og status
Odd E. Havik
Solstrand 15. – 16.11.07
odd e. havik 3
Bakgrunn - rekrutteringsproblemer
Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse– Få psykologer med spesialistkompetanse og
doktorgrad– Snitt 15-20 år? Feil rekkefølge?– Svak rekruttering: NIFU rapport 5/1999– Tidligere stimuleringstiltak: Program for klinisk
psykologisk forskning, RSF/NAVF. Program for mental helse, Medisin og helse, NFR. MH-gruppe i klinisk forskning, Tromsø.
odd e. havik 4
Bakgrunn - økt behov og utbygging av psykologutdanningen
Opptak økt med ca. 90% i løpet av i løpet av 90-tallet (oppstart UiTø og NTNU, økt opptak UiO og UiB).
Svikt i tilførsel av stipendiatstillinger Opptrappingsplanen for psykisk helse
– Økt antall psykologstillinger
– Vekt på kompetanseutvikling og forskning Møte mellom universitetsmiljøene og UFD & HD juni 2000. Nasjonal gruppe (UiO, UiB, NTNU, UiTø, NPF, Helseforetak)
avga utredning 1.10.2001 UiB bedt å lede arbeidet med prosjektplan - ferdig 1.10.2002
odd e. havik 5
Hvem bidro inn i utredningene:
Hildegun Bomnes, Oslo HF Odd E. Havik, UiB Monica Martinussen, UiTø Erik Rakoczy, Oslo HF Bjørn Rishovd Rund, UiO Audun Rivedal, UiB Ole Johan Sandvand, Modum Bad Ingunn Skre, UiTø Anders Skuterud, NPF Tore Stiles, NTNU
– og mange samtalepartnere
odd e. havik 6
Dobbelkompetanseløp - foreslått modell 7 årige løp
– 4 år spesialistutdanning: Finansieres av HOD via SHdir og skjer ved et helseforetak
– 3 år doktorgradsstipend: Finansiert av UFD som øremerket del av stipendiatstillinger til universitetene
28 stillinger fordelt slik: 2*9 (UiB, UiO) og 2*5 (NTNU, UiTø)
Prosjektorganisering: Leder og 4 lokale koordinatorer, NPF og Helseforetak
Driften av den kliniske delen av prosjektet forankres i randsonen ved UiB: Halos, Unifob.
odd e. havik 7
Prosjektstyret og koordinatorer
Leder Odd E. Havik, UiB Arild Gjertsen, Aker Universitetssykehus HF Siri Gullestad, UiO Gerd Kvale, UiB Ingunn Skre, UiTø Anders Skuterud, NPF Tores Stiles, NTNU Administrasjon: Anne Kristin Aanstad UiB/Unifob
odd e. havik 8
Utfordringer: Hvordan sikre samarbeid?
odd e. havik 9
Utfordringer - sikre samarbeid og felles forståelse av stipendiatstillingene ved universitetene
Bevilgninger til universitetene– Bevilgningsbrev til de fire universitetene 10.02.02
» "For 2002 foreslås det etablert to kombinerte stillinger ved Universitetet i Bergen og Oslo og en kombinert stilling ved Universitetet i Tromsø og NTNU".
– Gjenfinne de øremerkede stillinger og føre disse frem til miljøene.
odd e. havik 10
Utfordringer – samarbeid mellom universitetene
Stipendiatstillingene utlyses ved det enkelte universitet og sluttvurderes der, men en nasjonal oppgave å sikre kvalitet og relevans: – Komité:
» Sikre en felles vurdering av prosjektkvalitet, veileder, forskergruppe. Samme komité for fire universiteter.
– Prosjektstyre: » Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene.» Sikre rekruttering i forhold til Opptrappingsplanens prioriteringer. » Koordinere prosjekt og klinisk spesialistutdanning.» Driftsmidler» Fremdrift
– Bygge opp en nasjonal forskerskole/forskernettverk?
odd e. havik 11
Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene – to første utlysningene
UiO: 1. Klinisk voksen, med spesifikk prioriteringer innen behandlingsforskning. 2. Klinisk barnepsykologi 3. Rus- og stoffmisbruk.
UiB: 1. Klinisk barnepsykologi, 2. Klinisk nevropsykologi, 3. Alvorlige psykiske lidelser. Områdene er likestilte.
NTNU: 1. Klinisk nevropsykologi, 2. Klinisk barne- og ungdomspsykologi, 3. Rettspsykologi, 4. Klinisk voksenpsykologi. Områdene er rangert.
UiTø: Dersom søkere ellers står likt, ønsker en å prioritere prosjekter innen klinisk nevropsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi, alvorlig psykopatologi, rettspsykologi og klinisk relevante prosjekter knyttet til etniske minoriteter i nordområdene UiTø
odd e. havik 12
Opptrappingsplanens prioriteringer – to siste utlysningene
Psykiske lidelser hos barn- og ungdom Alvorlige psykiske lidelser Forbygging av psykiske lidelser Lokalt baserte tiltak vil være sentrale.
Utvide til rus- og stoff. Utvalgte tilstander som bl.a. psykoser,
spiseforstyrrelser, angst- og tvangslidelser.
odd e. havik 13
Utfordring – koordinere med NPF og helseforetak
NPF – Kandidat sender inn spesialistplan og NPF vurdere
denne. Helseforetak: Inngå rammeavtaler og individuelle avtaler
som gir muligheter for fleksible opplegg for den enkelte kandidaten. – Prosjekt - helseforetak: Rammeavtale og fast
basisbevilgning per kandidat – Kandidat - helseforetak: Individuell lønnsinnpassing
og støtte til spesialistutdanning.
odd e. havik 14
Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak
Stipendiater/spesialistkandidater som tilsettes i Prosjektet skal i henhold til utlysningen forplikte seg til en individuell plan for gjennomføring av forskerutdanningen ved Universitetet i ……………. og for spesialistutdanningen ved en samarbeidende institusjon, Klinikk ………. innenfor Helseforetak ……….
Når det gjelder spesialistutdanningen i psykologi skal kandidatenes plan godkjennes i henhold til Norsk psykologforenings bestemmelser.
odd e. havik 15
Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak
– Spesialistkandidaten/ psykologen er forpliktet til å utføre ordinære kliniske arbeidsoppgaver som tilligger den psykologstilling de er tilsatt i ved Klinikken. Vedkommende skal ikke pålegges oppgaver ved Klinikken ut over de krav som følger av spesialistutdanningen
– Klinikken forplikter seg til å legge forholdene til rette slik at den enkelte spesialistkandidat som gis opptak kan realisere sin spesialistutdanning som del av Prosjektet. Det vil omfatte støtte til veiledning, spesialistkurs og å sikre tilgang på praksis i henhold til spesialistkravene.
odd e. havik 16
De to først var
Margrethe Bals og Anne Lene Turi ble ansatt 1.1.04 som de først i Dobbelkompetanseprosjektet
Nå er det 28 på plass – oppstartsfasen er fullført og mer enn halvparten nærmer seg halvgått løp
odd e. havik 17
Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet
BUP Alvorlig Behand Nevro Etnisk Foreb Rett
UiB 1 1 1 1 1 (b)
UiB 2 2 2 1
UiB 3 1 1
UiB 4 1 1
UiO 1 1 2 1
UiO2 2 2
UiO3 2 1 1
UiO 4 1 2
BUP Alvorlig Behand Nevro Etnisk Foreb Rett
UiB 1 1 1 1 1 (b)
UiB 2 2 2 1
UiB 3 1 1
UiB 4 1 1
UiO 1 1 2 1
UiO2 2 2
UiO 3 2 1 1
UiO 4 1 2
odd e. havik 18
BUP Alvorlig Behand Nevro Etnisk Foreb Rett
NTNU1 1 1 (v)
NTNU2 1 1
NTNU3 1 1
NTNU4 1 1 1
UiTø1 2 2
UiTø2 1 1
UiTø3 1 1
UiTø4 1 1
Tot 10 11 14 7 2 1 2
Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet
odd e. havik 19
Hvor starter kandidatene?
9 starter i klinisk stilling
10 starter i stipendiatstilling
7 starter i en kombinasjon
Ulike løp frem til sluttpunktet, men to hovedtyper– Sekvensielle: 14– Parallelle: 11 - overvekt UiO
odd e. havik 20
Hva har vi av tid og hva har vi brukt?
Brukt Rest
BruktRest
BruktRest
Totalt
Klinikk
Stipend
odd e. havik 21
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Et sted hvor alle behov ivaretatt - minst to ganger?
odd e. havik 22
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Krevende balanseakt som går over 7 år?
odd e. havik 23
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Jevnt arbeid i tospann over 7 år?
odd e. havik 24
Halvveisevaluering kan gi noen svar
Vi har startet egenevalueringen – – De som er kommet 2 år + i løpet inngår – Tilbakemelding fra stipendiater, veiledere og administrativt personale– Fristen for å svare er 15.11.07 – eller i dag!
SHdir arbeider med den eksterne evalueringen
Kan gir føringer på hvor man skal gå videre– Justering av interne forhold– Drøfting med HOD, RHF og universitetene om å føre prosjektet videre
odd e. havik 25
Andre føringer: Helse- og omsorgsdepartementets styringsdokument til RHF
Fire hovedoppgavene for RHF– Pasientbehandling– Utdanning– Forskning– Opplæring av pasienter og pårørende
I styringsdokumentene til RHF de siste 3-4 er psykisk helse blitt høyt prioritert både innen pasientbehandling og forskning.
Utvikling av lokale strategier
odd e. havik 26
Andre føringer: Bestillardokument
”Bestillardokument 2005” til de regional helseforetakene, HOD.
2.3 Forsking– Dei regionale helseføretaka skal prioritere forsking, forskarutdanning,
formidling og implementering av forskingsresultat. Det er behov for ei auka satsing og tiltak for å styrkje forsking innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbrukarar. Ressursbruk og tiltak for å styrkje forsking innanfor desse områda skal dokumenterast særskilt. Det skal leggjast til rette for auka rekruttering frå profesjonsutdanningane til forsking, medrekna dobbelkompetanseprosjektet med kombinert spesialist- og forskarutdanning i psykologi.
odd e. havik 27
Andre føringer: Helse – og omsorgsdepartementet: St.prp. nr. 1 2007 (s. 292)
odd e. havik 28
Andre føringer for RHF
Prioritere forskning og forskerutdanning Universitetssykehuset skal være i front og understøtte
forskning og forskerutdanning i helseregionen Samarbeid med universiteter og høyskoler om
forskningsoppgaver Klinisk forskning prioriteres Innen psykisk helse skal tverrfaglig forskning prioriteres
særskilt Opptrappingsplanen for psykisk helse
odd e. havik 29
Ande spor av føringer: Statsbudsjettet for Helse- og sosialdepartementet: Hvor mange ganger forekommer ordene ”psykisk” og ”kvalitet”/antall sider
1,9
1,6
1,81,7
0,80,9
1,2
1,5
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
1,6
1,8
2
2004 2005 2006 2007
Psykisk
Kvalitet
odd e. havik 30
Andre føringer: NFRs evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning: Oppfølging
Panel 1 (’Klinisk’): Følgende anbefalinger ansees som de viktigste:
– forskningen ved kliniske avdelinger må organiseres i større, veldefinerte forskningsgrupper med rammebetingelser som gjør det mulig for klinikere å drive forskning
– translasjonsforskning, dvs. forskning som integrerer klinisk og basalfaglig forskning bør styrkes
– samarbeid må styrkes mellom fagområder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
For å få ønskede resultater innen disse områdene, er det en forutsetning at endringene initieres lokalt/ regionalt.
odd e. havik 31
For optimal utnyttelse av ressursene innen sektoren må det stimuleres til samarbeid både på tvers av profesjoner/ faggrupper /fakulteter og institusjoner.
Det blir av særlig betydning å styrke samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene.
Joint Committee. Betydningen av samarbeidfor å fremme klinisk forskning
odd e. havik 32
Andre føringer: Kunnskapsbasert praksis - SHdir-modellen
Forskningsbasert kunnskap
Erfaringsbasert kunnskap
Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Kunnskapsbasertpraksis
Kontekst