ARBEIDSKRAV 1: OPPLEVE, UTTRYKKE OG REFLEKTEREAv Gro Lisbeth Aker Arkitektur og Rom HiOA 2013

OPPLEVELSE:For å komme til min arbeidsplass kjører jeg bil 15-20 minutter. Jeg velger å unngå kjappeste vei gjennom byen, med kø, snilekjøring, bilstøy, eksosduft og stress. Jeg kjører en indre vei med noen og tjue humper, gjennom landlig bebyggelse, kornåkre og skog. Denne veien gir meg ro i sjela og bidrar til at jeg starter arbeidsdagen min med glede, håp og forventning, til både meg selv og ”de andre”. Jeg elsker faget mitt, og jeg elsker å ha en jobb på et sted jeg er i trivsel!

Det første som blir

naturlig når jeg ankommer Eik skole(1.-7. kl), er å parkere bilen min på oversiden av de fire bygningene som møter meg. Skolen ligger der rødmalt med endevegger i rød teglstein, med asymmetrisk skråtak mot naturen, gjennom årstidene. De enetasjes bygningene er plassert harmonisk i terrenget og er omgitt av barnehage, bo og behandlingshjem, idrettshall(gym), eneboliger og kirke. Den er omgitt av naturlig skogsmiljø hvor alt av lekeapparater og hinderløyper er integrert. Et helt fantastisk uteområde, med fem bordtennisbord, basketballstativer, skatepark, fotballbinge, fotballbaner, og myldrende, lekende barn. Jeg finner også barn som roer ned på mer stille steder. Det jeg ser virker lyst og positivt på meg; her er det godt å være, her er det godt å ha tilhørighet, her får jeg arbeidslyst!

Jeg synes det er stort samsvar mellom eksteriør og interiør, særlig liker jeg når materialets egen farge råder. Jeg opplever at denne asymmetriske takhøyden, som er gjennomgående for samtlige bygg, gir spenning rent visuelt på eksteriørsiden, mens denne takhøyden oppleves fra interiørsiden å gi rommene et luftig og romslig preg. Ikke alt er like praktisk når rom endrer bruksområde, det kommer klarere frem om litt. Personalrom var gymsal, nå hems med plass til trinnarbeidsrom, det at man har beholdt takhøyden i en kvart del av rommet gir en romslig, luftig opplevelse og samme røde teglstein som uteveggen løper helt opp til taket. Rommet er malt lyst og med mørk rødbrun parkett. Vi kan se deler av den rødmalte, bærende stålkonstruksjonen, med rødmalt limtredragere oppunder taket. Digre ventilasjonsrør ligger helt åpent. Det er enkelt bygd til lavest mulig kost, men ser solid ut. Skolen er godt vedlikeholdt gjennom tiden.

I alle byggene er materialer som stål, trestolper, rødmalt bekledningspanel, rød teglstein, hvitmalte fastvegger og lettvegger, linoleumsgolv, rødmalte limtredragere, grått bølgeblikk- tak, åpne ventilasjonsrør, åpne nærvarme rør som samkjøres med offentlige bygg i vårt nærområde.Bakre vegg i alle bygg er konstruert med større høydeforskjell, slik at et sterkt utslag i skråtak dannes. Geometrisk vil en rettvinklet trekant ligge på toppen av et rektangel. Skolen er tegnet av et lokalt arkitektfirma som også har stått for den første tilbyggprosessen, som i kraft av sin profesjonalitet har gjort alle brukerundersøkelser for at bygget skal bli mest mulig funksjonelt,

X

1. Oppr. Mortenåsen 1 parallell.2. Smn.sl Eik/Mortenåsen 2 paral.3. Smn.sl Klokkeråsen/Eik 3 paral.X. Parkeringsplass

5-7.kl

Adm+Sfo+K&H 1-2.kl+ Sfo

3-4.kl+K&H

+Bibliotek

Skolekjøkken.+Musikk

x

dette arbeidet finnes nedfelt i en perm. Funksjonalitet er ingen fast størrelse, skolebygg blir gjerne hurtig for små og interne endringer gjøres gjerne uten arkitektrådgiving.

Når jeg spør kollegaer om hvordan de opplever eksteriør og interiør på egen arbeidsplass får jeg mange forskjellige svar. Noen synes arkitekturen her er kjedelig, tradisjonell, tidstypisk og lite moderne. At bølgeblikktaket er stygt og kunne tenke seg et mer påkosta tak. Noen opplevde seg helt nøytrale, de tenkte ikke noe som helst over det, men var mer opptatt av at de opplevde trivsel med folket som fyller bygninger og rom. De fleste som har jobbet her så lenge at de har vært med på alle prosesser fra den første sammenslåingen av gamle Eik skole (på gamle Lærerhøgskoletomta) og Mortenåsen (1 og 2) synes alt bare er blitt til det bedre. Mange setter pris på utearealene våre. For de som arbeider med teknisk og vedlikehold kan naturen være en stor utfordring; lave bygninger, enormt mye bladverk legger seg på tak og i takrenner. For å drifte bygget må de ofte klatre på nedfellbare, spinkle loftsstiger. Våre eminente kontormedarbeidere sitter i en åpen og imøtekommende hall, her skal de yte service og samtidig få unna papirer. Alltid lyd og avbrytelser er en del av deres arbeidsdag og de behersker det til fingerspissene! Vaskepersonalet opplever det ryddig, men materialer og møblering kan være krevende for rengjøringsprosessen. Det er fint her, det er gøy her, vi er bortskjemte, er noen elevkommentarer, Jeg sendte en klasse på bygningsinspeksjon og uteinspeksjon som ekstraoppgave; Å se rektors kontor og hilse på han, var gjevest.

UTTRYKKET : Denne helheten i formkomposisjon av takt, rytme, temaer, sekvenser, overganger og kontraster og materialer(mitt tillegg)(Ole Rømer Sandberg, Arkitektur og omgivelser 1977, s69)sammen med skolebyggenes plassering i terrenget, her naturlig skogsterreng, i sambruk med Samfunnshall/idrettshall, kirke og bo og behandlingshjem utgjør et harmonisk uttrykk.Dette harmoniske samspillet kommer til uttrykk gjennom samkjørt byggeskikk for alle disse byggene, de har felles materialbruk og formuttrykk i konstruksjonen av bygningene. Spenningen ligger inni harmonien, ved at bo og behandlingshjemmet kan ha flatt tak, mens kirken har høyt spir og noe buet og teglsteinene er hvitmalte, idrettshallen er et mye større og høyere bygg, med stort, svartfarget takpapp tak.

Totalt må skoleeier/ledere og utbyggere gjennom samtlige ombyggingsfaser hatt en god kommunikasjon og samkjørt estetisk forståelse. Her er ingen tilfeldig klatting eller stilbrud. Stilen kommer til uttrykk gjennom byggmaterialer og formuttrykk. Det virker moderne på meg. Stilmessig så er utrykket sikkert likt mange offentlige bygg fra 70-tallet med stålkonstruksjoner, digre limtredragere, trepanel, røde teglstein og bølgeblikktak, flate tak i kombinasjon med skråtak og vinduer samlet i vindusbånd, med vekt på funksjonalitet. Bygningene har sine røtter i modernismen og i funksjonalismen (Arne Gunnarsjaa s.81 og s.84 En kort innføring i Arkitekturhistorie). Enkle, rimelige materialer er benyttet for å holde kostnadene nede.

REFLEKSJON: Jeg opplever at skolens inne og utemiljø gjennom lange tidsrom er kontinuerlig i forandring. Man er på søken etter å tilfredsstille ulike rammebetingelser mest mulig optimalt og funksjonelt. Det kan virke som det i norsk skole er tradisjon for å rasere funksjonelle K&H- rom når man desperat trenger nytt areal. For noen år siden mens jeg ennå fløt rundt som ”stand-up”vikar i alle andre fag og sporadisk i mitt eget, så kunne rom her virke negativt på meg.

Sløydsalen vår ble før min tid degradert til et rom på halv størrelse av et vanlig klasserom og det ble utstyrt med fem utslitte høvelbenker, uten tilgang på vann, vi må inn i tekstilrommet for vask, med følge av forstyrrelser og uro for de som er der. Jeg sto inni musikkrommet som ligger i forlengelsen av ”sløydsalen” og utbrøt; ”Dette hadde vært et flott sløydrom!” Ja, her var sløyden for tre år siden! var svaret .Jeg kunne få uhygge stemning når jeg gikk forbi og søkte å unngå å forholde meg til stedet. Så fikk jeg fast stilling som faglærer og jeg fikk samlingstyrer ansvaret, med det endret noen rammebetingelser. Jeg var nå i posisjon til både å mene noe og kunne gjøre noe med situa- sjonen. Ole Rømer Sandberg skriver om dette i boken Arkitektur og Omgivelser, om indre faktorer som hele tiden påvirker oss i vår persepsjon;” påvirkninger som medfødte egen- skaper, oppvekst og miljøpåvirkning, sosial og kulturell påvirkning, kunnskap og erfaring, forventning og sinnstilstand i øyeblikket”(s.10).Rommet er det samme, begrensninger gir seg naturlig i forhold til tradisjonell sløydunder- visning til 25 elever, likevel byr det på bruksmuligheter. I snøfrie måneder benyttes uten- dørsarealet, her er benker, og det spikkes potetstikker, kakepinner, krympebokser og fantasidyr. Sløydsalen virker ikke uhyggelig på meg lenger, og vi skal snart slå inn veggen og utvide med skolekjøkkenet, som skal få nytt bygg.

Ellers skorter det alltid på lagrings og tørke muligheter for elevarbeider. Sambruk av rom kan også by på problemer. Alle klasserom er blitt pusset opp, malt hvite og alt møblement er standardisert, lys bøk, prosjektorer med pc, samt 5 elevpc´r. En kollega nevnte hvordan denne renoveringen av standard klasserom virket sterilt på henne, med begrensninger i hva som kunne oppbevares, gjøres og henges opp i klasserommet, men man vender seg raskt til det. I K&H rommene fyller vi opp med avlagte gamle skap og hyller. Prosjektor og lerret tar noe mer tid før kommer på plass. Jeg mener det burde vært en nasjonal standard på alle spesialrom, utarbeidet av dyktige arkitekter og interiørarkitekter i samarbeid med et utvalg av faglærere og håndverkere. Det skal ikke være opptil den enkelte faglærer på en skole å stå for interiør og innredning av spesialrom. Det skal ikke være store ulikheter fra skole til skole i vårt land. Lokale variasjoner skal være et positivt supplement til stødig” grunnfjell”! På min arbeidsplass opplever jeg at faget blir tatt på alvor, jeg har et solid budsjett og mange som heier K&H-faget fram. Jeg har meget god selvfølelse på K&H-fagets vegne selv om det i status ligger lavt. (Jvf. funnene til professor Anne Bamford, University of the Arts, London, forskningsoppdrag for Unesco, Morgenbladet 5-11/4-13)

Eik skole er planlagt i samarbeid med arkitekter, ansatte og kommune gjennom en grundig saksgang. Derfor er stilen helhetlig. I siste byggetrinn ved skolen i 2009, ble det ikke benyttet arkitekt, de ansvarlige ved skolen og i byggeteknisketat tok utgangspunkt i helheten slik den fremsto og tegnet bygget selv. Det synes jeg de klarte helt utmerket. Standard klasserom skal ha en hvis størrelse i kvm. pr. person. Luft og ventilasjon må tilpasses antall brukere. Støyhemmende materialer og byggetekniske løsninger som ivaretar dette. Standard klasserom må være utstyrt med tavler, kart og elektronikk som dekker alle fag, med unntak av praktisk-estetiske fag som bruker spesialrom. Materialene som benyttes til en skole må ha en hvis soliditet, det må kunne vedlikeholdes lett og ha flater som hurtig lar seg rengjøre.Et annet hvorfor bygningene inne og ute er slik som de er, vil jeg tilegne det metafysiske: En skole er et sted hvor barn, unge og voksne gjør dannelsesreiser! Her skal våre indre rom få næring slik at de vokser og ekspanderer. Skolen som bygning og sted må gi rom for identitets og selvfølelsesskapende prosesser i tillegg til kunnskaper. Dette luftige og romslige uttrykket i nær sagt alle bygninger på Eik skole symboliserer og i varetar noe i dette metafysiske feltet, for meg.