Vingehjulet 2-2016

VINGEHJULET / 2 - 2016 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET02/2016

NSb har aldri tjent mer

bygger over sporene

13 14 25 ommøblerer roM

NSBs persontog har aldri tjent mer penger enn i 2015. Et driftsresultat på 1 208 millioner kroner er nesten en fordobling fra året før, og kundene fortsetter å strømme til toget også i år. Totalt ble overskuddet i NSB-konsernet 2,8 milliarder kroner i 2015. Både CargoNet, Nettbuss, Mantena og ROM Eiendom leverer veldig gode resultater, med ROM som «best i klassen» med 1 307 millioner kroner i driftsresultat i 2015. NSB-konsernet står nå foran store endringer. Les mer om de gode resultatene og hva som skjer i hele konsernet på sidene 4-13.

fremtidens kunder

foto: mads kristiansen

vh2-3.indd 1 08.03.2016 19:31:09

2 VINGEHJULET / 2 - 2016

det er mulig å lykkes hvis vi har viljen”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Pris og kvalitet” Tore arntzen i roM Eiendom i Trondheim har fin utsikt fra det unike kontorbygget

over sporene på Trondheim S. Halve Trapphuset er nå utleid.

fyller opp Trapphuset

Jernbanereformen medfører konkurranse innen persontrafikk på jernbane i Norge. Hva skal vi konkurrere om?Vi skal konkurrere om å vinne anbud. I første omgang er det be-skrevet to trafikkpakker som skal ut på anbud. Det er Sørlandsba-nen og «Nordområdene». Det detaljerte konkurransegrunnlaget vil bli lagt fram i februar neste år. Vi tror det vil bestå av en minimumsruteplan med tilhørende materiell, trolig med en viss fleksibilitet slik at de enkelte tog-selskapene kan føye til ekstra tilbud dersom de mener det er økonomisk fordelaktig.Anbudet vil bli bedømt etter anbudspris og kvalitet. Anbudspri-sen bestemmes av kostnadene fratrukket inntektene fra billettsal-get. Den dominerende kostnaden for togselskapene vil være lønn, trolig med togleie som nummer to. I henhold til samferdselsmi-nisteren skal det ikke konkurreres på lønnsnivå og arbeidsvilkår. Det som gjenstår da er utnyttelsen av arbeidstiden og togene. Kort sagt vil den ligge best an som planlegger den mest effektive turnusen for folk og tog innen eksisterende lov- og regelverk. Inntektene fra billettsalget bestemmes av antall passasjerer og billettpris. Jo flere kunder togselskapene tror de klarer å trekke til seg, desto lavere vil anbudsprisen kunne bli. Billettprisen vil trolig være fast innen lokaltrafikken, men ha en viss fleksibilitet på lengre strekninger slik vi ser innen flybransjen og for ekspress-bussene.

Kvaliteten er det vanskeligere å bedømme i et anbud. Den vil vise seg i praksis først etter at kontrakten er tildelt. Togselskapene vil bli bedt om planer for forbedring av kvaliteten. Trolig vil det bli avkrevd store bøter dersom kvaliteten ikke er oppfylt. Togsel-skapet må derfor utarbeide gode kvalitetsplaner som de senere klarer å oppfylle. Vi er nødt til å se med nye øyne på vår egen virksomhet. Det grunnleggende spørsmålet hele tiden er om vi kan gjøre ting mer effektivt og med høyere kvalitet enn det vi gjør i dag. Det er ikke et nytt spørsmål for oss. NSB har hatt stor framgang de siste årene, men fortsatt er det mye vi kan forbedre.Vingehjulet bringer en oversikt over endringsprogrammet innen persontog, «Kompass», i dette nummeret. Ledelsen, fagforbunde-ne og de ansatte skal sammen finne fram til de forbedringene vi må gjøre, og legge en plan for å gjennomføre dem. Klarer vi ikke å gjennomføre endringene raskt nok, vil vi tape anbudene. Taper vi anbudene, er det begynnelsen på slutten for NSB. Det er stort alvor i dette arbeidet. Men det er mulig å lykkes hvis vi tar realiteten inn over oss og har viljen til å vinne. Vi har ressursene, og kan gjennomføre omstillingene på en ordentlig måte. La oss gjøre det!

Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

1413

vh2-3.indd 2 08.03.2016 19:31:12


Innhold

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

04

06

08

09

13

14

16

18

20

23

25

27

Uslåelig rekord?

Mange endringer

Stor usikkerhet

To pakker klar

Trapphuset fylles opp

fremtidens kunder

flybussen tar av

Ta appkurset!

Inn i roMs ledelse

Syk etter pendling

roM ommøblerer

beltekampanje i Nettbuss

Miljøambassadører i NSb persontog, konduktørene Jan rørmyr (t.v.) og Michael Gunneng, tok ivrige elever med på NSbs Miljøtog.

Tok miljøtoget til Teknisk Museum14

bedriftssykepleier i bHT, Terhi Urhonen, har påvist at NSb-ansatte som langpendler har høyere sykefravær.

Langpendlere med dårlig helse22

vh2-3.indd 3 08.03.2016 19:31:15


Driftsinntekter: 1 096 millioner kr (1 032)Driftsresultat: 89 (-90)

Driftsinntekter: 5 583 millioner kr (5 907)•Driftsresultat: 172 (120)

NSb persontog

Driftsinntekter: 7 534 millioner kr (7 087)Driftsresultat: 1 208 (659)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 15 372 millioner kroner (15 336) Driftsresultat: 2 814 millioner kroner (2 001)

buss Gods

resultat i NSb-konsernet 2015

– Det er gledelig at vi nå kan levere det beste resulta-tet i NSBs historie. Men vi har ikke tid til hvileskjær nå. De neste årene står NSB overfor store og kreven-de endringer, sier NSBs konsernsjef Geir Isaksen.– Det er gledelig at alle NSB-konsernets forretnings-områder nå leverer styrkede resultater – og alle leverer positive driftsresultater, sier Isaksen.– Det er spesielt gledelig at omstillingen i godsvirk-somheten nå gir gode resultater. For første gang på åtte år leverer nå CargoNet et positivt driftsresultat på 89 millioner kroner mot -90 millioner kroner i 2014, sier Isaksen.Persontogvirksomheten hadde et driftsresultat på 1 208 millioner kroner i 2015, opp fra 659 millioner kroner i 2014.– I fjor var det 72,4 millioner reiser med NSBs tog. Dette er en betydelig vekst fra 2014. Veksten i antall reiser i Norge de siste fire årene er på 26 prosent. Vi ser av foreløpige tall at denne økningen har fortsatt inn i 2016, sier Isaksen.Nettbuss hadde et driftsresultat på 172 millioner kroner i 2015, mot 120 millioner kroner i 2014, mens ROM Eiendom hadde et driftsresultat på 1 307 millioner kroner, mot 1 246 millioner kroner i 2014. Mantena hadde et driftsresultat på 51 millioner kroner, mot 47 millioner kroner i 2014.

Litt vemod – Både reisetall og økonomiske tall viser at det jobbes svært godt i alle NSB-konsernets virksomheter. Det er derfor vemodig å vite at vi nå RoM Eiendom har levert betydelige resultater til NSB-konsernet de siste årene. Knutepunktutvikling har gitt penger i kassa. Her er det bygd like ved stasjonen i fredrikstad.

2 800 millioner kroner i overskudd i fjorNSb fikk sitt beste resultat noen gang i 2015 med et driftsresultat på 2 814 millioner kroner mot 2 001

millioner kroner året før. driftsinntektene var 15 372 millioner kroner mot 15 336 millioner kroner året før.

vh2-3.indd 4 08.03.2016 19:31:18


TogvedlikeholdEiendom

Driftsinntekter: 1 096 millioner kr (1 032)Driftsresultat: 89 (-90)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 15 372 millioner kroner (15 336) Driftsresultat: 2 814 millioner kroner (2 001)

Gods

Driftsinntekter: 1 187 millioner kr (1 461)Driftsresultat: 1 307 (1 246)

Driftsinntekter: 1 367 millioner kr (1 367)Driftsresultat: 51 (47)

skal gi fra oss viktige deler av vår virksomhet til annet statlig eie som følge av jernbanereformen, fortsetter Isaksen.Som følge av jernbanereformen skal Mantena overfø-res til Samferdselsdepartementet, mens ROM Eien-dom vil bli et selskap under det nye Jernbaneinfra-strukturforetaket. Ifølge jernbanereformen skal NSBs togmateriell overtas av staten og mest sannsynlig blir også salgs- og distribusjonsløsninger løftet ut av NSB.– Selv om vi lar oss motivere av forestående konkur-ranse og allerede er godt i gang med å forberede oss, går vi inn i svært krevende endringer de neste årene. Vår største utfordring er å bli kostnadseffektive nok til at vi kan vinne konkurransene som kommer på norsk jernbane, sier Isaksen.

Ambisiøs vekst Isaksen uttrykker likevel sterk tro på en god utvikling i den virksomheten som blir igjen i NSB.– Vi har brukt tid på å jobbe frem en ambisiøs vekst-strategi som vi tror er nødvendig for at vi skal lykkes med å skape verdier på lang sikt for våre eiere og samtidig være en attraktiv arbeidsplass for våre ansatte, sier Isaksen.– Vår ambisjon er krystallklar: vi skal være ledende i Norden på passasjertransport med buss og tog, og vi skal styrke vår posisjon i transport av gods på jernba-nen. I tillegg ser vi også på reiseliv som et interessant vekstområde for NSB-konsernet, sier han.

RoM Eiendom har levert betydelige resultater til NSB-konsernet de siste årene. Knutepunktutvikling har gitt penger i kassa. Her er det bygd like ved stasjonen i fredrikstad.

2 800 millioner kroner i overskudd i fjorNSb fikk sitt beste resultat noen gang i 2015 med et driftsresultat på 2 814 millioner kroner mot 2 001

millioner kroner året før. driftsinntektene var 15 372 millioner kroner mot 15 336 millioner kroner året før.

vh2-3.indd 5 08.03.2016 19:31:20


Som følge av jernbanereformen skal Mantena overføres til Sam-ferdselsdepartementet, mens ROM Eiendom vil bli et selskap un-der det nye Jernbaneinfrastrukturforetaket. Ifølge jernbanerefor-men skal NSBs togmateriell overtas av staten og mest sannsynlig blir også salgs- og distribusjonsløsninger løftet ut av NSB.I tillegg er det varslet konkurranse på norsk jernbane. I løpet av 2017 blir det konkurranse på togstrekninger som tilsvarer rundt en fjerdedel av NSB persontogs omsetning.Styret og ledelsen i NSB-konsernet er imidlertid enige om at NSB må satse offensivt på vekst også i årene som kommer.

Nordisk mArkedsLeder – Vi har brukt tid på å jobbe frem en ambisiøs vekststrategi som vi tror er nødvendig for at vi skal lykkes med å skape verdier på lang sikt for våre eiere og sam-tidig være en attraktiv arbeidsplass for våre ansatte, sier Isaksen.– Vår ambisjon er krystallklar: Vi skal være ledende i Norden på passasjertransport med buss og tog, og vi skal styrke vår posisjon i transport av gods på jernbanen. I tillegg ser vi også på reiseliv som et interessant vekstområde for NSB-konsernet, sier han.NSB skal i årene som kommer både vinne konkurranser i Norge og vokse i resten av Norden. – Vi skal også i årene som kommer levere gode resultater til våre eiere, samtidig som vi er en solid og interessant arbeidsplass for våre ansatte. Dette blir en krevende, men også en spennende reise for oss i NSB, sier Isaksen.For å styrke konkurransekraften og øke NSBs evne til å levere på ny strategi vil organiseringen i konsernet endres fra 1. juni 2016. Marianne Broholm Einarsen går inn i konsernledelsen som konserndirektør for det nye forretningsområdet Reiseliv. Persontogvirksomheten i NSB står foran store endringer. Derfor styrkes både ledelseskapasitet og endringskraft her ved at

konserndirektør strategi og forretningsutvikling Erik Røhne og konserndirektør HR, IT og juridisk Ståle Rooth går ut av konsernledelsen og inn i ledelsen av NSB persontog. Konserndirektør økonomi og finans Kjell Haukeli går også ut av konsernledelsen for å prioritere arbeidet med transaksjonene av de enhetene som skal ut av NSB-konsernet. Nåværende økonomidirektør i NSB persontog Irene Katrin Thunshelle går inn i konsernledelsen som ny konserndirektør økonomi og finans, og det blir ansatt ny konserndirektør for strategi og selskapsfunksjoner.

NSb-koNSErNET SkaL VokSEJernbanereformen innebærer at store de-ler av NSb-konsernets virksomhet skal over i annet statlig eierskap. – Vi har likevel am-bisjon om å vokse i årene som kommer, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSb.

– NSB både vil og kan vinne konkurransene, og skal vokse både i Norge og Norden, sier konsernsjef Geir Isaksen. (foto: Mads Kristiansen).

tEKSt: kenneth kvalvik

Homble inn i konsernledelsenSynne Homble (bildet) er ansatt som ny konserndirektør for strategi og selskapsfunksjoner med ansvar for strategi, juridiske forhold, HR og kommunikasjon. i NSB-konsernet. Hun er kon-serndirektør med samme ansvarsområder i Cermaq, Homble er cand. jur. fra Universitetet i Oslo, eer nestleder i styret i Statnett SF, styremedlem i ROM Eiendom og medlem av Nor-ges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, oppnevnt av Utenriksdepartementet.– Jeg gleder meg til å bidra i det vik-tige arbeidet med å bygge NSB videre som et ledende nordisk transportkon-sern. Det er ekstra motiverende at NSB nettopp har lagt frem en ambisiøs vekstrategi med fremtidsrettet satsing på tog, buss, godstransport og reiseliv. Dette gir en spennende ramme for å utvikle NSB videre, sier Homble. Hun starter i NSB-konsernet 1. juni.

vh2-3.indd 6 08.03.2016 19:31:24


– Vi erkjenner at det er behov for betydelige endringer i NSB persontog. De kartleggingene vi har gjort det siste halve året viser at det er et stort forbedrings-potensial på en rekke områder i vår virksomhet. Skal vi klare å få til disse endringene, må vi også endre hvordan NSB persontog er organisert og ledes, sier Ingulstad (bildet).

skAL viNNe ANbudeNe Ingulstad påpeker at samtidig som NSB persontog skal levere togtjenestene som staten kjøper i dagens trafikkavtale, så skal NSB regne på og vinne anbud både på trafikkpakke Sør - Sørlandsbanen, Jærbanen og Aren-dalsbanen, og trafikkpakke Nord - Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Meråkerbanen.– Det krever kapasitet i vår ledelse, slik at vi både kan sikre at vi leverer godt på dagens drift, at vi klarer å vinne anbudene som kommer, og at vi klarer å gjennomføre de endringene som må til for å sikre et konkurransekraftig NSB på sikt, sier Ingulstad.Organisasjonsendringene vil gjelde fra 1. juni.

sikre koNkurrANsekrAfteN I første omgang innebærer de konkrete endringene at Erik Røhne (bildet) går

ut av NSB-konsernets ledelse og blir endringsdirektør i NSB Per-sontog med ansvar for implemen-tering av endringsprogrammet Kompass, anbudsarbeid, strategi og økonomi og oppfølgingen av NSB Gjøvikbanen AS og Tåg-kompaniet AB. Røhne blir også stedfortreder for konserndirektør Tom Ingulstad.– Utfordringene NSB Persontog

står overfor i tiden som kommer er store. Vi skal nå legge all kraft inn i å gjøre krevende endringer i vår virksomhet. Det er nød-vendig for å stå sterkt i de kommende konkurransene på norsk

jernbane, sier Røhne.Også Ståle Rooth (bildet) går ut av konsernledelsen og blir endrings-direktør i NSB Persontog med ansvar for stabsfunksjoner. Han vil i første omgang ha ansvar for trafikksikkerhet, IT, kommunika-sjon, HR og oppfølgingen av NSB Fellestjenester.– Det er viktig at vi har stabs- og støttefunksjoner som er riktig

dimensjonert og som styres effektivt. Stabs- og støttefunksjoner skal støtte opp om togdriften og gi NSB slagkraft i konkurran-sene. Derfor sentraliserer vi styringen av disse funksjonene i NSB Persontog under én leder, sier Rooth.NSB fellestjenester overføres som helhet til NSB Persontog, som største bruker, men vil fortsette å levere tjenester til de andre enhetene i konsernet.

utreder videre e NdriNger Persontogdirektør Tom Ingulstad er tydelig på at det vil komme ytterligere endringer i NSB Persontogs organisering.– Vi skal i løpet av dette året både utrede hvordan vi skal være or-ganisert for å sikre størst mulig konkurransekraft - og gjennom-føre det vi bestemmer oss for, sier Ingulstad, og gjentar ordene til konsernsjefen:– 2016 kommer til å være endringens år for oss i NSB Persontog.Endringer i organisering skal likevel ikke tappe kreftene til det viktigste vi gjør - sikre at togene går og at kundene er fornøyde.– Det er viktig at vi fortsetter å levere godt hver eneste dag. Det er vår beste garanti for at vi skal få være med i konkurransene helt frem til målstreken, sier Ingulstad.

NSb-koNSErNET SkaL VokSE

forbErEdEr ENdrINGENE I NSb PErSoNToGNSb persontog står foran store utfordringer i forbindelse med jernbanereformen og konkurranse. – Vi gjør derfor noen endringer i organisasjonen slik at vi er godt rustet til å møte konkurransen, sier konserndirektør Tom Ingulstad.

KoNSERNSjEf Geir Isaksen

NSB PERSoNtoGKonserndirektør tom Ingulstad

NEttBUSSAdministrerende dir Arne Veggeland

CARGoNEtAdministrerende direktør Arne fosen

REISELIV Konserndir Marianne Broholm Einarsen

øKoNoMI oG fINANS Konserndir Irene Katrin thunshelle

StRAtEGI oG SELSKAPSfUNKSjoNERKonserndir Synne Homble

vh2-3.indd 7 08.03.2016 19:31:27


Stemningen på DA-bygget i Oslo er preget av at de første kon-kurransene på jernbanen nylig ble kunngjort. Dette betyr store endringer for NSB persontog. Medarbeiderne etterlyser mer informasjon fra sine ledere.– Jeg har ikke fått mye informasjon om reformen av lederen min. Jeg har hentet mye av det jeg kan fra mediene og samtaler med kolleger, sier lokfører Halvard Hovtun.

mer syNLig. – For konduktørgruppen vil det være enda viktigere å være synlige og tilgjengelige for kundene i togene framover, sier overkonduktør Iben Christine Høy som også er tillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund. Lokfører Roar Orvedal påtar seg noe av skylden for manglende kunnskap om reformens innvirkning på NSB. – Jeg har aldri har gått ordentlig dypt inn i sakene. Mine syns-punkter er derfor mest basert på personlige meninger og politisk overbevisning, sier han.

frykter for tiLbudet Lokfører Halvard Hovtun tror ikke reformen vil ha en dramatisk innvirkning på jobben hans, men han er bekymret for reformens utfall for kundetilbudet. – Jeg tviler på at togtilbudet vil være godt for folk flest. Overkonduktørene Zülfikar Özdemir og Kwame Addo er enige med Hovtun. Özdemir tror at kostnadseffektivitet vil bli brukt som et argument for å gi et dårligere kundetilbud i fremtiden.– Jeg tror at noen selskaper vil satse på å tjene mest mulig penger. Siden tog i rushtiden er det de vil tjene mest på, er det veldig sannsynlig at de vil kutte ned på avganger som gir dårlig avkastning, sier han.

trAvLere hverdAg Jernbanereformen vil innebære større krav til effektivitet, tror lokfører Kristine Shay Dufey. Hun frykter færre pauser og tøffere turnuser.– Jeg tror at det vil medføre en mer monoton arbeidshverdag. Vi som ansatte vil få mindre innflytelse på eget arbeidsmiljø og organisasjon. Så må vi regne med at det blir tap av pensjon og muligens lønn på sikt, sier Dufey.

må bLi mer effektive Konserndirektør Tom Ingulstad har forståelse for at de ansatte etterlyser mer informasjon om reform, konkurranse og hva som skjer i NSB.– Det gjenstår stadig en rekke praktiske avklaringer rundt innhol-det i jernbanereformen. Men meldingen vi fikk om de to kom-mende konkurransene på jernbanen neste år er en tydelig beskjed. – Det betyr at vi må gå gjennom alt vi gjør i NSB persontog, både i selve driften og i alt støttearbeidet vi gjør rundt togdriften. Han er tydelig på at dette innebærer endringer. Kanskje spesielt for de som ikke jobber direkte i togene. – Men vi må også gå gjennom hvordan vi drifter togene. Vi ser når vi sammenlikner oss med andre at vi ikke er like effektive. Det blir uansett ikke slik at vi «trer løsninger over hodet» på de ansatte. Vi er opptatt av å jobbe tett sammen med tillitsvalgte og de ansatte for å finne de gode løsningene som gir oss den konkur-ransekraften vi trenger for å vinne konkurransene, sier Ingulstad.Persontogsjefen er spesielt glad for tilbakemeldingene fra ansatte om at viljen til å vinne er så stor. – Vi jobber alle for å sikre at det er NSB som vil fortsette å kjøre togene. Er kundene våre fornøyde, blir det mye vanskeligere å takke nei til NSBs tilbud, sier Ingulstad.

ENdrINGEr SkaPEr USIkkErHETJernbanereformen innebærer store endringer for NSb persontog. det skaper usikkerhet hos de medarbeiderne. Samtidig etterlyser de mer informasjon.

Mange er usikre, sier lokføreraspirant Vegard Solem, overkonduktør Zulfikar Özdemir. lokfører Kristine Shay Dufey, lokfører Halvard Hovtun og konduktør og tillitsvalgt Iben Christine Høy

tEKSt oG foto: nicole rafiki

vh2-3.indd 8 08.03.2016 19:31:28


En fjerdedel av NSb Persontogs omsetning blir konkurranseut-satt neste år. bare seier er godt nok, mener ledelsen både i sør og i nord.

I februar kunngjorde Samferdselsdepartementet at det i løpet av 2017 vil bli gjennomført konkurranse om togtrafikken på Sørlands-banen, arendalsbanen og Jærbanen – trafikkpakke sør. I tillegg blir det konkurranse om trafikkpakke nord: dovrebanen, raumabanen, rørosbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen.konkurransene avgjøres i løpet av 2017, med oppstart av togtilbu-det i pakkene fra desember 2018.

Går for GULL

foRtSEttER NEStE SIDE

– Vi skal vinne denne konkurransen, sier konduktørleder Amund Kjelland, her flankert av konduktørleder Roald Stallemo til høyre og konduktørleder på Sørlandsbanen, Vidar fiskodde.

vh2-3.indd 9 08.03.2016 19:31:31


På oppholdsrommet på Trondheim S er stemningen noe trykket. Men de ansatte har ikke mistet motet.– Jeg tror vi kan vinne. Men skal vi få det til, må vi spare der vi kan spare, sier overkonduktør Geir Pettersen.For de ansatte er klar over at det blir en tøff konkurranse, der NSB blir møtt av profesjonelle utenlandske aktører.Pettersen har vært så lenge i jernbanen at han har sett store end-ringer før. Selv startet han som trafikkstyrer, TXP, i Gudbrandsda-len. Det var en jobb som forsvant. – For oss var det en stor endring. Men i dag ser jeg jo at jeg har det mye bedre i jobben her i NSB enn jeg hadde det da. Usikkerheten rundt arbeidsgiver og lønns- og arbeidsvilkår er til stede. Likevel ligger smilet på lur.– Vi må ikke svartmale alt. Det kan faktisk gå bra også. Vi må være positive, fortsette å yte vårt beste hver eneste dag – og utføre opp-gavene våre med glans, sier overkonduktør Thea Marie Vivang.Endringer kan også føre noe godt med seg. Overkonduktør Eivind Haugen så på nært hold hvordan Tågkompaniet ble tatt imot med åpne armer da de første gang vant – og videreutviklet – togtrafikken i Norrland og mot Narvik. Konkurranse kan også gi bedre tjenester til kundene. Enn så lenge bekymrer han seg ikke så veldig over konkurransen som kommer.– Jeg vil se anbudspapirene, se hva det skal konkurreres om, før jeg tenker så fryktelig mye på dette, sier Haugen.

det beste for kuNdeNe – Samferdselsministeren har med dette gitt oss klar beskjed om at han ønsker et bedre togtil-

bud til kundene. Det skal vi huske på når vi nå setter våre beste hoder sammen for å lage et tilbud til kundene som ministeren ikke kan si nei til, sier direktør Marianne Broholm Einarsen i NSB Riks.Det er satt i gang to prosjekter som nå skal ta frem de tilbudene som skal vinne konkurransene. Disse skal presentere forslag til hvordan NSB skal jobbe for å vinne de to første konkurransene.– Vi må tro at vi kan vinne dette. Vi vet at det blir krevende. Vi må grave dypt for å finne de mest effektive løsningene. Men vi skal også bruke all vår kreativitet for å lage knallgode løsninger for kundene våre, fastslår Einarsen. Hun får støtte fra den lokale strekningsledelsen på Sørlandsbanen.– Vi skal vinne. Vi går for gull. Vi har jo ikke noe alternativ til det, sier Amund Kjelland, lokomotivførerleder på Sørlands- og Jærbanen.Strekningsleder Rune Ophus er klar på at arbeidet nå er startet for å lage et vinnende tilbud på Sørlandsbanen er av største viktighet.– Vi vinner ingen konkurranse ved å operere som vi gjør i dag. Vi er helt avhengig av en omstilling, kostnadene må ned og vi må effektiviseres, og ikke minst må organisasjonen tenke kommersi-elt om vi skal vinne anbudet, sier Ophus.Konduktørleder Roald Stallemo er tydelig på at det blir tøft å vinne Sørlandsbanen.– Det er utrolig mange steiner som skal snus. Vi må kutte kost-nader i hele driften vår. Det vil påvirke hele organisasjonen, sier konduktørleder Roald Stallemo.

- Må IkkE SVarTMaLEtEKSt oG foto: kenneth kvalvik

– Vi går for gull, sier overkonduktørene Geir Pettersen (f.v.), Eivind Haugen og thea Marie Vivang. Her sammen med Børge Nilsen som er strekningsleder på Dovre- og Raumabanen.

vh2-3.indd 10 08.03.2016 19:31:34


Konduktørleder Vidar Fiskodde har jobbet i NSB i 33 år. Han ser med spenning på tiden som kommer.– Nå går vi inn i et ukjent terreng. Det er skummelt, men også litt spennende. Jeg tror at endringene vi skal få til også kan føre med seg mye positivt. Jeg tror vi som ansatte vil føle større eier-skap til togstrekningen vår. Det tror jeg kan slå positivt ut på kundeleveransene våre, sier Fiskodde.kreveNde Konserndirektør Tom Ingulstad i NSB Persontog underslår ikke at NSB Persontog må gjennom en stor omstilling for å kunne vinne konkurransene.– Vi har brukt tid på å analysere både konkurrenter og de kon-traktene som vi gjennom Tågkompaniet har vært med på å kon-kurrere om i Sverige. Når vi setter sammen dette får vi et første bilde av hvor effektive vi må bli. Og svaret er at vi må bli mye mer effektive enn vi er i dag. Vi kan ikke kvantifisere dette, men vi kan fastslå at i en konkurranseverden er det veldig høye krav til effektivitet – altså hvor billige må vi være, sier Ingulstad.Pris i tilbudene kommer til å være en viktig faktor. Og det er ingen sølvmedalje til nummer to i konkurransen.– Nå setter vi opp et endringsprogram som skal skape den kon-kurransekraften vi trenger for å vinne anbudene. Men det er ikke nok å være billige og effektive. Vi må også finne ut hva vi skal være ekstra gode på, slik at vi kan overbevise både oppdragsgiver og kunder om at vi vil levere et attraktivt togtilbud i årene som kommer, sier Ingulstad.

viLje tiL å viNNe Børge Nilsen er strekningsleder for

Dovre- og Raumabanen. Han merker godt at folk er spent på konkurransen som kommer.– Vi kommer et steg nærmere konkurransen for hver milepæl vi nå når. Jo nærmere finalen vi kommer, desto mer skjerpet, nervøse og stresset blir man jo, sier Nilsen.Selv om konkurransen kommer tidligere enn ventet, mener han at NSB har nok tid til å finne frem til de gode løsningene som gjør at vi kan vinne.– Og viljen vår til å vinne er stor. Med all den kompetansen vi har, alle de dyktige menneskene, tror jeg vi skal kunne greie det. Vi er jo vant til å vinne i Trøndelag, her vet vi ikke hvordan det er å ikke gå for gull, fastslår Nilsen.

må Levere Han er tydelig på at det er viktig nå å gå gjen-nom hele virksomheten, for å finne ut hvordan man kan levere et så konkurransedyktig togtilbud som mulig. – Samtidig må vi huske at ikke alt dreier seg om effektivisering og kostnadskutt. Vi må også bruke energi for å se på muligheter for å øke passasjertallet og inntektene, sier Nilsen.Han understreker samtidig viktigheten av å fortsette de gode leveransene. – Vi har en god kundetilfredshet, tallet på kunder øker, og det gjør inntektene også, samtidig som driftsstabiliteten er bra. Dette må vi ta med oss helt inn til målstreken: når kontraktene under-skrives, sier Nilsen.

Nordlandsbanen er en av strekningene i trafikkpakke nummer to. (foto: Lasse Storheil).

vh2-3.indd 11 08.03.2016 19:31:35


– Vi er opptatt av å lære av andres erfaringer. Hva gjorde de riktig, hva gjorde de feil – og hva angrer de på at de ikke gjorde? Det er nyttig for oss i NSB når vi går inn i de største endringene for NSB på mange år, sier Arne Vidar Hesjedal, prosjektleder for Kompass-prosjektet «Tilpasse NSB persontog til nye rammebe-tingelser».Han understreker at NSB slett ikke er alene som togoperatør i endring. Prosjektet har utvekslet erfaringer blant annet med svenske SJ og danske DSB.

hvA må Nsb gjøre I endringsprogrammet får NSB støtte fra Boston Consulting Group. Direktør Mirko Pahl er en del av dette teamet. Han har 17 års erfaring fra Deutsche Bahn, og var sentral i flere av de store endringsprosessene den tyske jernbane-giganten har vært gjennom.Han påpeker at de endringene den norske jernbanen nå er inne i er en del av en større europeisk trend.– Felles for den liberaliseringen av jernbanemarkedet vi ser i flere land, er et mål om å redusere kostnader, styrke kvaliteten i leveransene og øke kundeorienteringen, sier Pahl.Tidligst ute var Storbritannia og Sverige, med Tyskland rett bak.– Det betyr at man nå begynner å opparbeide seg mye erfaring på hva konkurranseutsetting betyr, og hva en togoperatør må gjøre for å tilpasse seg konkurransen.

tror på stor iNteresse Pahl har inntrykk av at omorganiseringen av jernbanesektoren, og konkurranseutsetting, går raskt i Norge.– Det tyder på at det er sterk politisk vilje til å gjøre disse end-ringene nå, sier Pahl.Han tror det vil være stor interesse blant utenlandske togoperatø-rer for de to konkurransene som nå er kunngjort.– Norske myndigheter har vist at de er villige til å bruke mye penger på å utvikle jernbanen. Det norske transportmarkedet anses å være stabilt voksende i årene som kommer. De fleste

selskapene vil i hvert fall vurdere størrelsen på de norske trafikk-pakkene og mulighetene for lønnsom drift. Det er svært profe-sjonelle aktører, mange med statlig eierskap i ryggen, fastslår Pahl.

styrket Nsb Det betyr ikke at NSB bør fortvile understre-ker han.– Optimismen bør være stor i NSB. Sjansen til å vinne er abso-lutt til stede. Samtidig er dette en mulighet for NSB til å åpne opp for nye diskusjoner, forbedre driften og bli mer endrings-dyktige, sier han og legger til:– NSB har svært lang erfaring som jernbaneselskap. Jeg er ikke i tvil om at NSB vil komme styrket ut av denne endringen dere nå går inn i, sier han.

jerNbANemeNNesker Han er imidlertid på at NSB må forberede seg på en tøff konkurranse.– NSB må se på kostnader, på effektive prosesser og på kvalitet. Men kanskje like viktig er det at NSB involverer de ansatte, at de bygger en kultur bygd på kvalitet og service, der de ansatte hver eneste dag bidrar til felles resultater.Og det er mye godt å bygge på i NSB, sier Mirko Pahl, etter å ha vært rundt om i bedriften.– Dette er ekte jernbanemennesker. NSB har en åpen kultur, og man våger å snakke om vanskelige problemstillinger. Det bør man bygge videre på, slik at man ser på alle aspekter ved hele driften med nye briller for å finne de beste løsningene.

god på it Han roser også NSB for gode IT-løsninger; det være det seg nettbrett til togpersonalet eller gode billettløsninger for kundene.– Her bør NSB bruke IT-løsningene i enda større grad for å få fart i prosesser og gjøre ting på enklere og raskere måter, sier han.– Det er ingen grunn til å være pessimistisk. Hvis de ansatte blir med, bidrar gjennom godt arbeid hver eneste dag, så har NSB gode sjanser til å vinne konkurransene, fastslår han.

HENTEr ErfarING fra UTLaNdETNSb forbereder seg på konkur-ranse og ny organisering av jernbanen. Til det har NSb hen-tet erfaringer fra flere andre land.

Direktør Mirko Pahl i Boston Consulting Group har lang erfaring fra omstilling i Deutsche Bahn. Både han og pro-sjektleder Arne Vidar Hesjedal i NSB er enig om at det er viktig å involvere medarbeiderne for at NSB skal bli vinne de kommende konkurransene på norsk jernbane.tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

vh2-3.indd 12 08.03.2016 19:31:37


Nylig fikk ROM Eiendom overlevert Trapphuset fra Skanska, som har stått for byggingen. Nå gjenstår bare selve innredningen av bygget på fire etasjer. Trapphuset er på 4 600 kvadratmeter, og er ganske så unikt i europeisk sammenheng. Det er nemlig få som har bygd over togsporene. – Det har vært en krevende byggeprosess, spesielt siden vi ikke skulle påvirke togtrafikken. Et veldig godt samarbeid med Jernba-neverket har gjort at dette har gått veldig bra, sier Tore Arntzen, regiondirektør nord i ROM Eiendom.

uNik beLiggeNhet Halve bygget er utleid, og ROM Eiendom er i samtaler med flere andre for å fylle opp bygget som ligger med fantastisk utsikt og en svært så sentral plassering midt i Trondheim s entrum.– Leiemarkedet i Trondheim er veldig trangt for tiden, men vi er optimistiske. Det er bare et tidsspørsmål før vi har en ny stor leietaker på plass, sier Arntzen.Den helt sentrale plasseringen midt på knutepunktet Trondheim S er det som potensielle leietakere setter aller størst pris på. – Trapphuset har jo en unik beliggenhet her, bare et steinkast fra Trondheim sentrum. Vi har også tilrettelagt for sykkelparkering,

fyller opp Trapphuset

Halve Trapphuset, det unike kontorbygget over sporene på Trondheim S, er nå utleid. Innen sommeren skal bygget være ferdigstilt.

og vi har garderober i kjelleren, så folk skal kunne komme seg til jobb uten å bruke bil.Broen Sjøgangen, som binder Trondheim sentrum med sjøen, vil også få en helt sentral plass for det nye bygget. Restauranten Røft har fått plass her, og når sommeren nærmer seg blir det både uteservering og aktiviteter på broen.– Her skal det bli mye liv og røre etter hvert, fastslår Arntzen.

Nye troNdheim s ROM Eiendom har vært opptatt av at Trapphuset skal forbedre tjenestetilbudet også for de mange reisende som passerer gjennom Trondheim S hver dag. Samtidig understreker Arntzen at dette bare er det første bygge-trinnet i det som skal bli den nye Trondheim S.På sjøsiden av sporene er det planlagt en storstilt utbygging av både næring, boliger, service og handel. Dette skjer i tett samar-beid både med fylke og kommune. Dette arbeidet er imidlertid bare i startgropen, ettersom reguleringsplan ennå ikke er god-kjent.– Vi opplever et veldig godt samarbeid med Trondheim kommu-ne. Vi ser jo at det å bygge høyt og tett på knutepunktet nettopp er noe det politiske miljøet ønsker, fordi det jo bygger opp under kollektivtransporten og gir så gode miljøgevinster, sier Arntzen.

tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

HENTEr ErfarING fra UTLaNdET

Et godt samarbeid med jernbaneverket har gjort at dette har gått veldig bra, sier tore Arntzen, regiondirektør nord i RoM Eiendom

vh2-3.indd 13 08.03.2016 19:31:39

14 VINGEHJULET / 2 - 201614 VINGEHJULET / 2 - 2016

Rød skole i Fredrikstad var gjester på miljøtoget midt i februar. 39 elever fikk en minnerik tur.NSB har laget et flott opplegg for barneskoler i Østfold. Reisen går til Teknisk museum i Oslo, med mye moro underveis. Tilbudet er åpent for alle skoler og passer fra 2. – 5. trinn. – Da ordføreren i Fredrikstad hørte om NSBs Miljøtog, ble han med på en tur og så hva barna opplevde på toget. Det han så likte han så godt at det ble besluttet at kom-munen skulle betale togbillettene for elevene, forteller markedsansvarlig på Østfoldbanen Terje Andersen.

eNgAsjereNde Overkonduktør Jan Rørmyr er en av miljøambassadørene som følger elevene hele veien, og han sier at det er en glede å få lov til å engasjere barna på togturen mel-lom Fredrikstad og Oslo. Han har vært med på 15 turer.– Ungene er meget interesserte, og vi sikrer oss på denne måten god kontakt med en fremtidig kundegruppe. Samtidig blir det en «snakkis» blant barna, og stadig flere ønsker å bruke Miljøtoget. Terje Andersen bekrefter at åtte turer er booket i ukene fremover.Miljøtoget drar fra Fredrikstad kl 08:38 og er fremme i Oslo kl 09:49. NSBs miljøambassadører tar imot på toget, og i en

fremtidens togkunder får nå første-hånds kunnskaper om det miljø-vennlige alternativet – toget. NSbs Miljøtog har avgang fra forskjellige stasjoner rundt om i landet.

rød skole testet Miljøtoget

Via en iPad-mini gjennomgår elevene et interaktivt miljøprogram før turen går til teknisk Museum. (foto: terje Andersen.)

tEKSt oG foto: lasse storheil

vh2-3.indd 14 08.03.2016 19:31:41

VINGEHJULET / 2 - 2016 15 VINGEHJULET / 2 - 2016 15

reservert togvogn får alle barna låne hver sin iPad-mini.

iNterAktivt Her får de et interaktivt læringsopplegg knyttet til miljø som handler om blant annet kildesortering, transport og sommerfugleffekten. Elevene får også være med på en kildesorteringskonkurranse: – Hvem sorterer raskest? Det pedagogiske opplegget inneholder også et hemmelig opp-drag barna tar med seg hjem for å teste ut i praksis. Opplegget tar ca 20-30 minutter og ledes av NSBs miljøambassadører.I Oslo er det togbytte til Gjøvikbanen til Teknisk Museum på Kjelsås. Miljøambassadøren følger klassen helt frem og hjelper til

med togbyttet. På Teknisk Museum er det også undervis-ningsopplegg som man kan bestille ved å kontakte museet.

fLere steder i LANdet Markedsansvarlig på Østfoldbanen, Terje Andersen, forteller at interessen tar seg gradvis opp etter hvert som tilbudet er blitt godt kjent i Fredrikstadskolene. – Frem mot våren vil flere hundre elever få seg en tur på Miljøtoget, sier han. Miljøtoget koster kr 50,- per elev (og lærer). Miljøtoget kjøres også på Gjøvikbanen, Jærbanen, Vossebanen, Dovrebanen, Trønderbanen og Nordlandsba-nen, alle steder med lokale opplegg for elevene.

Lærerne Espen Bekhus og Anne Lydia jacobsen fra Rød skole på onsøy var med barna på turen.

vh2-3.indd 15 08.03.2016 19:31:42


Første halvår 2015 gikk trått for Flybussen, med en passasjerned-gang. Men så snudde det.– Men utviklingen de siste månedene av 2015 og starten av 2016 viser at vi nå tar markedsandeler fra de andre transporttilbudene. Også den økonomiske utviklingen er igjen bedre, forteller Bjørn Myhre, regiondirektør for fly- og turbuss i Nettbuss. Hvert tiende minutt det meste av døgnet sju dager i uka kjører Flybussen passasjerer til og fra Værnes flyplass. I rushtiden går det bare 7,5 minutter mellom hver buss.Dette gjør bussen i konkurranse med et annet flybusselskap, tog, taxi – og ikke minst personbil. Likevel er altså utviklingen positiv.

Positiv utvikling i flybussenMed nærmere 80 000 avganger i året tilbyr Nettbuss flybussen et unikt tilbud til og fra Værnes flyplass utenfor Trondheim.

tAr ANdeLer – Det ser vi både i antall reisende med våre busser og i andelen av flypassasjerer som velger våre busser, sier Myhre.Han påpeker at man også i Midt-Norge har merket oljenedturen, med betydelig nedgang i tallet på forretningsreisende. – Likevel tar vi nå markedsandeler. Det er kjempehyggelig, sier Myhre og legger til: – Vi tror heller ikke at vi har tapt veldig mange passasjerer til toget, selv om det har blitt et bedre togtilbud til Værnes. I januar 2015 startet Nettbuss Flybussen et samarbeid med Trøn-derTaxi om et nytt produkt: FlybussenExtra. Her kan de som bor litt unna Flybussens trasé bestille taxitur til nærmeste holdeplass for overgang for en rimelig penge.– Selv uten at vi har markedsført dette aktivt ser vi at stadig flere benytter seg av dette tilbudet. Vi skal nå forsøke oss på mer aktiv og direkte markedsføring med enkle budskap gjennom sosiale medier, sier Myhre.bLir kopiert Han er sikker på at dette nye tilbudet som Nettbuss tok initiativ til har truffet en nerve.– Vi ser jo at opplegget vårt nå blir forsøkt kopiert ved et par andre norske flyplasser, smiler Myhre.Han er opptatt av å fronte Flybussens interesser også overfor det politiske miljø, ettersom Flybussen lett blir glemt i kollektivdebat-ten. Den bare går der, hvert tiende minutt, uten ett øre i offentlige tilskudd.– Vi er opptatt av å synliggjøre betydningen av Flybussen, blant annet for å sikre en god utvikling av traseer for bussen, sier Myhre.– Det tilbudet vi har i Trondheim er helt unikt. Det er vel ikke én eneste flyplass i Norden som har en tilsvarende flybussproduksjon, sier Myhre.

tAkker sjåføreNe Totalt er det godt over 20 flybusser i sving i løpet av driftsdøgnet – med totalt nærmere 80 000 årlige avganger. Bussene kjører med biodiesel iblandet rapsolje og er mindre forurensende enn noen gang. I en hektisk oppstart i et nytt år og inn under nytt selskap, innførte Flybussen nylig også nye online betalingsterminaler.– Her er det bare å rette en stor takk til administrativt ansatte og sjåførene som har gjort en solid jobb. Dette har vi faktisk fått til uten store problemer. Det er vi stolte av.Flytrafikken ved Værnes vil øke, i dag har den nærmere 5 mil-lioner reisende i året. Flyplassen skal bygges ut for å kunne frakte nesten det dobbelte fram mot 2029. I dag er det rundt 30-35 prosent av de reisende som bruker kollektive transportmidler til og fra flyplassen. Målet er at kollektivandelen skal økes til 60 prosent innen 2020. Bjørn Myhre er regiondirektør for fly- og turbuss i Nettbuss

tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

vh2-3.indd 16 08.03.2016 19:31:43


Positiv utvikling i flybussen

Helt siden 2012 har det vært en nedgang i tallet på passasje-rer, og påfølgende økonomisk tap. Det er flere ganger kuttet i rutetilbudet uten at lønnsomheten har blitt bedre.Nettbuss fastslår at konkurransen med toget har blitt for tøff. Tilbudet på Kongsvingerbanen har blitt styrket, samtidig som bussene sliter inn og ut av Oslo i rushtiden.Disse utfordringene har i sum påført Nettbuss betydelige økonomiske tap og som en direkte konsekvens av dette har styret i Nettbuss Travel vedtatt å legge ned bussruten fra 1. mai.Siste avgang fra Kongsvinger blir lørdag 30. april kl. 17 30 fra Kongsvinger til Oslo, med retur kl. 19.30 fra Oslo til Kongs-vinger.

Legger ned busslinjeTimekspressens linje 2 mellom kongsvinger og oslo blir lagt ned etter å ha gått med tap over lang tid.

Nettbuss flybussen tilbyr ikke mindre enn 80 000 avganger i året fra Værnes flyplass.

vh2-3.indd 17 08.03.2016 19:31:46


Punktlighet hittil i 2016 til og med uke 9

GoDKjENt IKKE GoDKjENt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

98

76

GoDStoG

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

RørosbanenREGINtoG

NAtt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - Stavanger

REGIoNtoG øStLAND

oslo - Halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

østfoldbanen

jærbanen

Bergen - Arna

Bergen - Voss

trønderbanen

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

østfoldbanen

Nordlandsbanen

74

69

85

75

88

74

95

84

93

93

79

74

72

89

82

87

89

Er du litt usikker på hvordan NSb-appen fungerer? Eller har du lyst til å sjekke ut din basiskunnskap, eller ønsker bare en repetisjon? da er det bare å ta det nye e-læringsprogrammet, www.ekurs.nsb.no .

– NSB-appen er veldig godt likt av kundene, og bygger et posi-tivt omdømme for NSB persontog. Vi ønsker at flere kunder blir brukere og vi ønsker flere kunder som utnytter appen maksimalt. Derfor er det viktig at alle med kundekontakt (og andre) kjenner til de mest vanlige funksjonene og fordelene med appen, sier ap-pansvarlig i NSB persontog, Jon Olimstad.– E-læringsprogrammet er først og fremst et hjelpemiddel til å komme i gang for de som fremdeles ikke har satt seg inne i ap-pens fordeler og funksjoner, sier Olimstad.Men for å bli en dreven bruker bør den enkelte teste ut appen ved å trykke og leke seg litt på egenhånd, og følge med på opp-dateringer. For de som har togbrett er det bare å teste NSB-appen som ligger der, for andre er alternativet å benytte egen telefon.

test deg seLv Til slutt tester du kunnskapen din ved å svare på 20 spørsmål. Appen som vises i e-læringsprogrammet er hentet fra Apples iPhone (iOS). På togbrettene ligger den såkalte Android utgaven. Oppbygningen er ganske lik, men det kan være lurt å teste de ulike plattformene på egen hånd. 60 prosent av kundene benytter i dag iPhone (iOS). Derfor har vi valgt å ta utgangpunkt i denne. 38 prosent har Android løsning, og bare to prosent har Windows.

87

86

87

77

Lær deg NSb-appen!

91

92

90

91

91

94

vh2-3.indd 18 08.03.2016 19:31:47


Hvis bare jeg hadde vært rik, hadde alt vært bra.Jeg vet om mange rike, som ikke har det det så bra.

Hvis bare jeg var frisk, ville alt vært topp.Jeg kjenner mange friske som føler at de er i bånn.

Hvis jeg bare var gift ville jeg vært lykkelig.Andre sier det motsatte.

Det er som regel forholdene utenfor oss det er noe galt med. – Hadde det bare... eller – hadde det ikke vært fordi... ja, så hadde alt vært bra.Den som uttrykker seg ved modale hjelpeverb løser sjelden problemer.

– Det er ikke min skyld, sa Fændrik i Alfred Maurstads skikkelse i spil-lefilmen «Fant» etter at han hadde skutt og drept en mann i en motorbåt.For det skal noe til å innrømme eget bidrag når det får negative konse-kvenser. Vi vil gjerne ha en syndebukk, en å skylde på.En syndebukk er ikke en bukk som har syndet. I følge opprinnelsen er det en bukk som får skylda for noe andre har gjort.

En narkoman uttrykte seg meget tydelig. – Hadde det ikke vært for meg, hadde jeg ikke vært narkoman. Han døde riktignok etter en overdose, men erkjennelsen bar han med seg hele livet. Det var hans ansvar.

Hvis bare

SKISSE BLOGGEN tEKSt preben colstrup

GU

Nd

Er

En synde-bukk er ikke en bukk som har syndet

Lær deg NSb-appen! brit fikk medalje

brit Søraa fikk Norges Vels med-alje for lang og tro tjeneste.

Brit Arvesen Søraa startet sin karriere i NSB i 1970 på Vestbanen som kontoraspirant. Hun gikk Jernbaneskolen i 1971 og ble utdannet kontoras-sistent/telegrafassistent.Hun jobbet på Vestbanen i Telegrafen og på sta-sjonsmesterens kontor.I 1981 kom hun til Trondheim og ble ansatt som sekretær/konsulent på skrivestua i Trondheim Distrikt. I 1984 ble hun ansatt som sekretær på forkontoret til Asbjørn Øye.I årene siden har hun arbeidet som sekretær for forskjellige ledere i Trondheim, blant annet for persontogsjef Tom Ingul stad.- Brit har i alle år vært ressurs som har bidratt po-sitivt, og vi ønsker henne en flott pensjonstilværel-se i årene som kommer, sier Asle Nordbotten som er leder for Trønder-, Røros- og Meråkerbanen.

vh2-3.indd 19 08.03.2016 19:31:50


Portrettet

tEKSt: Preben colstrup foto: LASSE StoRHEIL

Lise Sunsby (44)Samboer: Øysteinbarn: Christine (15) og Helene (12)Tittel: direktør for teknisk stab i roM Eiendom

det skjer noe!

vh2-3.indd 20 08.03.2016 19:31:52


For fire år siden holdt hun tale for sin far på hans 70 årsdag. Som barn trodde hun alle hadde slike foreldre, nå var det på tide å gi uttrykk for takknemlighet. En fantastisk oppvekst. Det var uproblematisk å ha pappa som lærer i matte og fysikk på Røros videregående skole. – Jeg har aldri fått inntrykk at jeg ikke kan gjøre det samme som gutter. Det har aldri vært uttalt, men jeg er oppvokst i et hjem der foreldrene var likestilt. Ingen fordommer. Det er vanskelig å sette ord på, men jeg setter stor pris på det.

reAList Etter 19 år i gruvebyen ble hun østlending. Hun tok sine eksamener ved Universitetet i Oslo, fant sin Øystein som er Asker-gutt i 11. generasjon og hun snakker som en østlending. Med mindre hun kommer hjem på ferie. Som sin far er Lise realist og det ble grunnfag i matte, mellom-fag i kjemi og hovedfag i organisk kjemi. Det ga henne status som cand. scient. organisk kjemi. Herfra kunne hun gå videre og forske, men valgte å jobbe med ytre miljø.svANe Den første jobben handlet om miljømerking. Her gjorde hun det lettere for oss som ikke skjønner bæret av alt det som kan stå på etiketten til en flaske med såpe. Men står det en grønn svane, kan du regne med at Lise har tatt jobben med å sjekke at innholdet ikke belaster helse og miljø.Så ble hun miljø- og sikkerhetssjef i Rica Hotels som senere ble solgt til Scandic. I den tiden gjorde hun gledelige erfarin-ger. Alle smarte miljøgevinster ved å bruke mindre vann, bedre kildesortering og færre kjemikalier førte til bedre økonomi.

gode LøsNiNger – I Rom er vi huseiere og vil forsøke å få leietakerne til å ta rette miljøvalg, sier hun. Teknisk direktør er en nyopprettet stilling der hun tar med den gamle jobben som fagansvarlig miljø og energi inn i den nye som i tillegg har ansvar for IT, innkjøp, tegninger og jord-skifte og tekniske anlegg. Ulik fagkompetanse er her samlet i en stabsfunksjon, og Lise ønsker å være en pådriver for gode løsninger.Hun har ikke direkte ansvar for bygg, men skal sørge for at byggene får smarte løsninger både teknisk, innovativt og mil-jømessig.

overgANgeN Den 15. februar gikk hun inn i denne job-ben. En av de viktige oppgavene er å forberede seg på over-gangen til ROMs nye eierskap.Hun liker godt å jobbe i NSB, der gevinsten har gått til å kjøpe tog som igjen har kommet samfunnet til gode.

– Jeg blir stolt av å se de nye togene fra kontoret, sier hun. Dette har hun vært med på. Utviklingen av knutepunktene er i seg selv en verdi. Salg av tomter er en annen. Særlig etter det er byg-get miljøvennlige løsninger som kommer private til nytte. Men gevinsten går altså til samfunnet.Hun er opptatt av at ROM eiendom får forbli et AS etter over-gangen til jernbaneforetaket slik at de kan bidra til at jernbanen blir bedre. – Det er jo som regel ikke NSBs skyld at togene står.Hun snakker med begeistring om Barcode, Ø, Lillehammer, Drammen, Jessheim og Grefsen. Stasjoner og boliger ligger slik til at mennesker kan leve godt uten bil. Og i Trondheim bygger de kontorer over sporet.

trives på «bygdA» Lise bor i et rekkehus på Brendsrud-toppen i Asker. Når man skal bli i storbyen, er Asker som ei bygd å regne. Her går man ikke utendørs uten å si hei til noen. Det er ett sentrum i Asker, mens i Bærum er det mange. Barna er svært aktive. Christine driver friidrett på høyt nivå, mens Helene er fotballspiller, går langrenn og turner akrobatikk. De tilhører den lille klubben Dikemark og Lise er styreformann i skiforeningen.Selv løper Lise Birken og går mye på ski. Hun kan ta med seg kollegaer og gå Marcialonga, noe hun gjorde for en tid siden og hun vet hvordan hun skal ta vare på helsa. Det er nok mer enn teorien hun har fra sin far.Da hun i fjor deltok i Holmenkollmarsjen tok hun toget fra Asker, bussen til Sørkedalen, spiste middag på Ø og reiste hjem med tog. Sånn for å beskrive hvordan hun ser for seg framtidens by. Transportbehovet må løses kollektivt. drømmer Lise føler seg heldig som alltid har hatt spen-nende jobber. Når ressursforbruket og kjemikalier herjer med kloden, har hun hatt mulighet til å videreutvikle uten å ødelegge. Men alt går ikke veien. I løpet av få år mistet barna tre bestefor-eldre, noe som preget dagene ved at de ikke ble så selvfølgelige.Hennes drømmer er knyttet jorden og miljøet. – I tillegg til håpet om en bærekraftig fremtid, drømmer jeg om lange, veldig lange fjellturer både hjemme og i utlandet, som avsluttes med gode venner og familie på hytter og hotell. Likevel trives hun best der hun til enhver tid er. Det finnes neppe noe bedre enn hver dag å spise måltid som en gleder seg til og å ønske det beste for barna sine.

Noen mennesker er alltid der ting skjer. Andre lever sånn at det skjer noe der en er.

da Lise strøk til sin første universitetseksamen, brukte faren mye tid på datteren. Men da hun fikk toppkarakter semesteret etter, var ikke det noe å bruke mye energi på. det var naturligvis hyggelig, men som det skulle være.

vh2-3.indd 21 08.03.2016 19:31:52


- Jeg er glad for at vi har fått på plass et kompetent styre som nå er klare til å ta tak i mange spennende utfordringer for det nye foretaket, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.Det nye Jernbaneinfrastrukturforetaket skal være operativt fra 1. januar 2017, og mye av året vil bli brukt til å få på plass personalressurser, utarbeide forretningsplan og formulere avtaler med det nye Jernba-nedirektoratet, som for øvrig skal ledes av Elisabeth Enger.– Jernbaneinfrastrukturforetaket vil ha en tydelig rolle som leverandør av funge-rende infrastruktur, sier Solvik-Olsen. Han påpeker at jernbanereformen innebærer et tydelig skille mellom leverandør og bruker av tjenester.

Beboere i området har kritisert høyden på byggene som er plan-lagt satt opp på jernbanetomten i Paradis, sentralt i Stavanger.ROM Eiendom og samarbeidspartneren, K2, har derfor redusert høyeste bygg fra i utgangspunktet 18 etasjer til 12 etasjer i pla-nene som fikk støtte i bystyret.Hovedargumentet til partiene som vedtok planene er at fortetting i sentrumsnære områder nær kollektivakser er riktig og klima-vennlig byutvikling.

klarsignal for Paradisbystyret i Stavanger har gått inn for roM Eiendoms reviderte planer for utbygging av Paradis.

– Revidert plan for Paradis i Stavanger er nå konfirmert av bystyret i Stavanger, sier RoM Eiendoms Nicolay Schreuder. (foto: Lasse Storheil).

Nytt foretak på plassJernbaneinfrastrukturforetaket er stiftet og har fått styre. Styret i den 30-bokstavers lange enheten, som blir navet i utviklingen av norsk jernbane når jernbanerefor-men gir effekt, skal ledes av er Siri Hatlen.

Styret i det nye foretaket: fra venstre, Auke Lont, Ane Breivega, olaf Melbø, samferdselsminister Ketil Solvik olsen, toril Nag og leder Siri Hatlen.

dette er Jernbaneinfrastrukturforetaket- Foretaket vil ha ansvar for operative oppgaver som i dag ivaretas av Jernbaneverket, eksempelvis forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av infrastruktur.- Foretaket vil ivareta rutetildeling og trafikkstyring.- Foretaket overtar eierskapet til ROM Eiendom AS fra NSB AS.- Foretaket vil ha operativt ansvar for sikkerhetsarbeid, beredskap og krisehåndtering.- Foretakets hovedkontor etableres i Oslo.

vh2-3.indd 22 08.03.2016 19:31:54


Dette viser mastergradstudiene om sammenheng mellom lang-pendling og subjektive helseplager blant ansatte i jernbanesekto-ren som bedriftssykepleier Terhi Urhonen i BHT har gjort.Studien viser at det er høyere forekomster av subjektive helsepla-ger blant ansatte som langpendler, sammenlignet med gruppen som hadde kortere reisevei.– Langpendlere rapporterer også høyre alvorlighetsgrad for alle andre helseplager, for eksempel muskel/skjelettplager, mage/tarmplager, allergiplager, influensa og forkjølelse og subjektive helseplager generelt, sier Urhonen.

LANg vei tiL jobb Mange mennesker har lang vei til og fra jobb og antallet er økende i Norge og i de andre nordiske land. I følge bo- og flytteundersøkelsen er det ca ni prosent av de yrkes-aktive i Norge som er langpendlere. For mange yrkesaktive mennesker er pendlingen en mental og fysisk belastning. En positiv sammenheng mellom langpendling og helseplager er rapportert i tidligere internasjonale studier. Må-let med denne studien var å se på mulige sammenhenger mellom langpendling og selvrapporterte subjektive helseplager.

pLANLegge bedre – Det er viktig å kunne identifisere mulige risikofaktorer ved langpendling. Funnene i studien kan være med på å belyse viktigheten av bruke ekstra ressurser i trans-portplanlegging og ha større oppmerksomhet rundt pendlernes hverdag, sier Urhonen. Hun mener det er viktig å få mer kunnskap om dette samfunns-fenomenet og hvordan det påvirker den generelle folkehelsen. – Det er sosiale, familiære og helsemessige fordeler av å bedre selve reiseopplevelsen for arbeidstakere som er langpendlere, påpeker Urhonen.

Data om langpendling og subjektive helseplager ble samlet inn ved hjelp av et elektronisk spørreskjema i perioden 10. - 29. mars 2015. - Målgruppen var alle registrerte medlemmer i Norsk lokomo-tivmannsforbund (NLF) og Norsk jernbaneforbund (NJF). - Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål om arbeidsreise, reisemetode, helse, mestring og fysisk aktivitet.

Langpendlere har dårligere helseNSb-ansatte som langpendler rapporte-rer flere helseplager som kan kobles til pendling, de har generelt noe dårligere helse og mindre tid sammen med fami-lien og til fritidsaktiviteter.

bakgrunn for undersøkelsen- Informasjon om subjektive helseplager ble samlet inn ved Subjective Health Complaints (SHC) Inventory. Langpendling defineres som rutinemessige reiser mellom bosted og arbeidsplass som overstiger én time hver vei. - Det var totalt 668 langpendlere med i studien. De mest vanlige transportmidler i hele utvalget var personbil og tog. - Gjennomsnittsalderen var 45,5 år.

Mastergradstudiene som bedriftssykepleier i BHt, terhi Urhonen, har foretatt viser at NSB-ansatte som langpendler har høyere sykefravær. Det er helse-messige konsekvenser av å langpendle til jobben.

tEKSt oG foto: lasse storheil

vh2-3.indd 23 08.03.2016 19:31:56


HELSEØrneråd

1 Sett et realistisk sykefraværsmål ut fra bransje, historikk og forventet effekt av tiltak- Fravær sortert etter om det er arbeidsrelatert eller ikke

2 Ha klare rutiner for sykefraværsoppfølging både for arbeidstaker og leder- Tett oppfølging/dialog leder og ansatt fra dag 1- Rutiner for å følge opp at rutinene blir fulgt

3 Gi alle ledere med personalansvar nødvendig opplæring i rutinene- Gi støtte og oppfølging i enkeltsaker til leder er trygg på å utføre oppgaven- Ha en klar personalpolitikk som følges opp konsekvent og med klare ansvarsområder

4 Gi alle ledere med personalansvar rammer som gjør det mulig å utføre oppgavene- Ikke for mange å være leder for (maks. 15?), må ha tid til å utvikle «nærhetsledelse»- Før en får tillit må en gi tillit (fra leders leder til leder og fra leder til arbeidstaker)- Egenmelding 16 dager, eller helst 365 dager

5 Evaluer utførelsen av lederoppgaver og MTA, og intervener ved opplevd misnøye- Ikke spør noen om du ikke har tenkt å bruke resultatene konstruktivt

6 Gi systematiske tilbakemeldinger til ansatte som melder inn avvik og problemer- Utvikle kultur for å vise at det nytter å si fra, ingen negative sanksjoner ved å melde- Også tilbakemelding i saker som «legges i trend» eller hvor leder ikke har fullmakt til å løse saken for å forsikre den som melder om at saken allikevel følges opp

7 Prioriter det systematiske HMS-arbeidet med registrering av hvilke sykdommer og skader som skyldes forhold på jobben og vær proaktiv med å avdekke farlige forhold og tilløp - Vurder mulig arbeidsrelatert sykdom ved alle sykefravær og registrer som hendelse om sykefraværet mistenkes å skyldes jobben - Involver vernetjenesten, BHT og fagekspertise i HR eller annen stabsfunksjon i risi-kokartlegging og vurdering av korrigerende tiltak

8 Iverksett forebyggende tiltak som det er faglig godt grunnlag for å gjennomføre:- Bedre skiftordninger for å redusere belastningen med å jobbe skift- og nattarbeid- Ha tjenester tilpasset redusert arbeidsevne/graviditet/eldre før det blir akutt behov- Prioriter økt sikkerhet/trygghet for å redusere risiko ved vanskelige kundesituasjoner

9 Iverksett helsefremmende tiltak som det er faglig godt grunnlag for å gjennomføre - Grunnleggende velferds- og trivselstiltak som gjør det attraktivt å ha NSB som arbeidsgiver - Tiltak for å øke fysisk aktivitet, garderober/sykkelstativ, turforslag og treningstilbud- Tilby intervensjon for ansatte med livsstilsrelaterte plager eller sykefravær

10 Mindre «jalla-jalla» og mer synlig og tilstedeværende toppledelse- Ingen møter bare for å ha møte, mindre bruk av konsulenter og «questback»

Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB persontog HR

beste praksis med tanke på tiltak som fungerer for reduksjon av sykefravær

aktiv fritidNJa er den eldste fritidsorganisasjonen i jernbanen i Norge, med røtter helt tilbake til 1893.

Fra start var det viktigste totalav-hold. Det gikk man bort fra i 2002. NJA står for Norske Jernbaners Avantgarde, som nå er en aktiv fritidsorganisasjon, som jobber med et edruelig jernbanemiljø samt livs-tilssykdommer som diabetes, hjerte/kar, fedme og spilleavhengighet. – Aktivitet skaper helse, og hvert år arrangerer vi aktiviteter, kurs og samlinger i rusfrie omgivelser land og strand rundt, sier leder i NJA, overkonduktør Karin Rysst i NSB. Hun er den første kvinnelige leder i organisasjonen.Hvis du vil vite mer om NJA, kan du logge deg inn på www.nja.as-Noen av samlingene og aktivitetene til NJA: Vinterkurs på Sanderstølen, Storefjell og Bardøla. Høsttreff på Lampeland, Askim og Larvik. Akti-vites- og actionturer til Hunderfos-sen. Rafting og brevandring i Jølster. Kanalturer, og tematurer. Flåm med omvisning. Karting i Oslo. Dressin-sykling i Numedal og omvisning på Nomeverkene i Rødberg. Teater i Drammen og mye, mye mer.

– NjA er for alle, både store og små, sier Ka-rin Rysst. Her sammen med busskoordinator Knut Andersen i NSB, som leder aktivitets- og studienemnda i organisasjonen.

vh2-3.indd 24 08.03.2016 19:31:58


Jernbanereformen innebærer endringer for ROM Eiendom. Derfor er det gjort endringer i ledergruppen.Et resultat av reformen er større oppmerksomhet rundt serviceanleggenes betydning for jernbanens effektivitet. For å imøtekomme dette, deles eiendomsvirksomheten i to, stasjoner og verksteder. Jan-Tore Nicolai Iversen er hentet inn fra Mantena og blir ny direktør for verksted.Utfordringene er ulike for disse to områdene. For verksteder er det viktig å utvikle flerbrukerløsninger som er tilpasset fremtidig konkurranse. For stasjoner blir det enda viktigere å skape gode servicetilbud for de reisende samt å sikre et godt inntektsgrunnlag fra handel og serveringsfunksjoner. Ledergruppen i ROM Eiendom har tre kvinner, og består nå av følgende:Petter Eiken - administrerende direktør, Lise Sunsby - direktør teknisk stab, Jørn Sel-jelid - direktør økonomi og administrasjon, Signe Horn - direktør eiendom, Morten Austestad - direktør utvikling, Jan-Tore Nicolai Iversen - direktør verksted (tiltrer i stillingen 1. mai) og kommunikasjonsdirektør Kristin Paus.

Drift og vedlikehold var de to temaene som ble desidert mest omtalt i media i januar, og denne kategorien hadde også flest negative artikler. Avvikene kom hovedsakelig i den strenge kul-deperioden. Særlig Østfoldbanen fikk mye omtale med strøm og kuldepro-blemer. Også Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen fikk negativ omtale knyttet til driftsavvik. Kaos, forsinkelser og innstillinger var dominerende i mange av meldingene. – Selv om en del av avvikene forårsaket av kulde ble vurdert som nøytral, var en stor del av disse også belastende for NSB. I tillegg var det mange andre avvik som preget måneden, noe som forkla-rer den negative tendensen, sier seniorrådgiver Geir Hammer. Blant de positive sakene i januar var uttalelser fra Tom Ingulstad knyttet til økt rutetilbud på Østlandet, omtale av nytt matkonsept på regiontogene og at NSB har vunnet kunder fra Flytoget. I NSBs omdømmemåling spørres det om man oppfatter at medieomtalen av NSB har vært positiv, nøytral eller negativ. 30 prosent satt igjen med et inntrykk av at medieomtalen hadde vært positiv mot 40 prosent i desember.

mer tiL å stoLe på Totalpunktlighet med delvis innstil-linger for januar var 83,5 prosent mot 87,8 prosent i desember. Hovedårsak til nedgang i forhold til desember er økning i forsin-kelsestimer med årsak i trafikkavvikling og signalanlegg.Fire av 10 kunder svarte at de hadde opplevd forsinkelser eller

innstillinger siste tre måneder.32 prosent var fornøyd med infor-masjonen de fikk, 43 prosent var misfornøyd.

Svak punktlighet, regularitet og avviksinformasjon resulterer ofte i negativ medieoppmerksomhet, som igjen kan skade NSBs omdømme. Samtidig viser tendensen at stadig flere oppfatter at NSB er til å stole på. – I januar var 50 prosent helt eller delvis enig i at «NSB er til å stole på». Det er «All time high». Da dette ble målt første gang i juli 2014 var det 39 prosent som var helt eller delvis enig i på-standen. Som kjent er grunnleggende tillit det viktigste som skal til for å bygge et godt omdømme, sier Hammer.

omdømmet skal opp i 63 i åromdømmet ble på stedet hvil i januar. 60 prosent hadde et godt inntrykk av NSb, som er på nivå med resultatene siste seks måneder. Målet for 2016 er 63 prosent.

roM ommøblererkristin Paus er roM Eiendoms nye kommunikasjonsdirektør fra 1. mars. Hun kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Coop Norge.

Ingen store endringer i omdømmet i januar. Målet i år er 63, sier seniorråd-giver Geir Hammer. (foto: Lasse Storheil).

vh2-3.indd 25 08.03.2016 19:31:59


Mellom oss

Medalje til astridastrid bjella Vien fikk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste etter 42 års tjeneste i NSb.

Hun har en mangslungen karriere bak seg i NSB, og er kjent for mange medarbeide-re. Hun har vært tilknyttet innkjøpsavde-lingen i mange år. En lang periode jobbet hun med uniformer, på det som den gang het uniformskontoret.Gjennom sitt arbeid i de ulike innkjøps-avdelingene og på uniformskontoret har Astrid vært i kontakt med omtrent alle som arbeider i NSB Persontog og andre steder i konsernet. Astrid er morsom, raus, inkluderende og genuint opptatt av sine kolleger og NSBs beste.

DNB og NSB har inngått avtale om Vipps i NSB-appen. Denne mobilbetalingsløs-ningen blir stadig mer vanlig, og er enkel å bruke for kundene.Vipps vil fungere som betalingsløsning for alle billetter som selges i NSB-appen, inkludert Ruter-billetter og periodebil-lett for buss i kombinasjon med tog i flere fylker. Løsningen vil komme i markedet fra sommeren 2016 og gjøre at kunden kun trenger å forholde seg til én app for å gjennomføre hele billettkjøpet. Både NSB-appen og Vipps har allerede rundt halvannen millioner nedlastinger hver og det gjør denne avtalen til en av de største digitale samarbeidsavtalene mellom to etablerte aktører i Norge.Vipps er i likhet med andre mobilbeta-lingsløsninger godt egnet til enkel hver-dagsbetaling på farten, og er først ute med betaling på tog i Norge,

bli medlem i Jernbanepensjonistenes forbund. Vi har foreninger og underliggende avdelinger i de åtte gamle jernbanedistriktene: Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim, Hamar, Kristiansand, Stavanger og Narvik. Kontakt oss på tlf. 913 11 867 eller besøk vår hjemmeside: www.jernbanepensjonistene.origo

Jernbanepensjonist

– CargoNet er opptatt av å hjelpe kunde-ne med å fremføre godset på tog og unngå overføring til vei. Dersom dette godset i en kortere eller lengre periode blir tvunget over til vei, vil det erfaringsmessig være svært krevende å flytte det tilbake til tog. CargoNet har derfor iverksatt tiltak for å opprettholde jernbanens konkur-ransekraft, sier markedssjef Carl Fredrik Karlsen.Selskapet jobber nå konkret med å øke dagens kapasitet på banestrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger.

Pensjonsutvalget i NSB AS er nå ferdig med sitt arbeid. Det partssammensatte utvalget startet sitt arbeid i fjor høst, og hadde et avsluttende møte ved utgangen av januar.Basert på sitt mandat har pensjonsut-valget diskutert seg frem til en mulig retning for fremtidig pensjonsordning utenfor SPK for NSB AS. Utvalgets faglige samarbeidspartner i denne prosessen, AON, jobber nå med å utarbeide en rapport med forslag til detaljløsninger. Rapporten vil være utgangspunkt for sluttføring av detaljdis-kusjonene rundt ny pensjonsordning i NSB AS.

CargoNet øker togtilbudetCargoNet øker togtilbudet etter at Cargolink meldte at selskapet avvikler virksomheten.

– Vi har søkt jernbanemyndighetene om flere ruter, og tar sikte på å tilby dette fra 29. mars. Dette legger til rette for at gods som går på tog på disse strekningene kan fortsette å gå på tog, sier Karlsen.CargoNet kjører i dag ikke tog på Rau-mabanen. – Imidlertid har vi blitt oppfordret fra våre kunder til å se på muligheten for å tilby en godstogløsning også på denne streknin-gen. CargoNet ser på endringer i grunn-laget, og vil diskutere alle mulighetene som åpner seg med de største brukerne, sier Karlsen.

Samarbeid dNb og NSb

Slik vil det fungere i NSB-appen:- Når du skal betale for billetten vil du få et valg om å betale i Vipps.- Vipps-appen åpnes Deretter taster du telefonnummeret ditt og du godtar kjøpet- Vipps så har du gyldig billett!

Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke (t.v.) og konsernsjef Geir Isaksen i NSB har gjensidig nytte av enkel betalingsløsning ved kjøp av billett på toget.framtidig pensjon

vh2-3.indd 26 08.03.2016 19:32:01


Søknadsfrist

forretningsutvikler og CIo, Nettbuss oslo 25.03 2016

Studentoppgave/mulig sommerjobb i NSB persontog 01.04 2016

Sommervikarer bussjåfør hos Nettbuss i Kristiansand 13.03 2016

Lokomotivførere NSB øst 15.03 2016

Stedfortreder for depotsjef Nettbuss Ulricehamn 13.03 2016

tilkallingsvikar bussjåfører Lund og Hässleholm 29.03 2016

Sommervikarer billettsalg på Bergensbanen 31.03 2016

Vikarer til Nettbuss Stjørdal 03.04 2016

terminalarbeidere i CargoNet 23.03 2016

Mer om disse og andre stillinger finner du på http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

Ledige stillinger

Statens vegvesen har hatt en stor spør-reundersøkelse og flere kontroller i 2015 for å finne ut hvor mange som bruker belte i buss, der det er påbudt. Et skrem-mende høyt antall passasjerer gjør det ikke.Halvparten av de spurte i en undersøkelse svarte at de ikke bruker setebelte i bussen. I fjor ble 40 500 passasjerer kontrollert. En fjerdedel av disse brukte ikke belte.Statens vegvesen viser til flere bussulykker der passasjerer har omkommet. Grans-kningen av ulykken har påvist at dødsfall kunne vært unngått i dersom passasjerene hadde brukt setebelte.Dette er bakgrunnen for at Nettbuss nå deltar i kampanjen for å få flere til å bruke belte.I de bussene som er utstyrt med belte er det viktig at sjåføren gir informasjon. Spesielt har de et ansvar for passasjerer under 15 år.

må tA ANsvAr – Som busselskap er det viktig at sjåførene deres tar ansvar og at dere har det kampanjematerialet som vi har delt ut, så dere får spredt budska-pet, sier Ingrid Heggebø Lutnæs, leder for seksjon for Trafikantatferd i Statens vegvesen.Det kan være store konsekvenser for sjåføren hvis de ikke passer på barn under 15 år i de bussene der belte er påbudt. Hvis passasjerer under 15 år ikke bruker belte risikerer bussjåføren anmeldelse.– Når det gjelder manglende sikring av mindreårige,så er i utgangspunktet et gebyr på 2 000 kroner og to prikker på sertifikatet, straffen hvis det skjer en ulykke. Så spørs det om det er andre ting ved hendelsen som spiller inn hvis det blir snakk om en strengere straff, sier Eric Lindset fra Oslo Politidistrikt.Det er ikke bare passasjerer som ikke bruker belte. I kontrollene som ble gjort i

Vil du ha en elefant på nakken?bruk setebeltet i bussen! det er oppfordringen fra både Nettbuss og Statens vegvesen.

2015 var det totalt 2 444 bussjåfører som ble stoppet, og hele 156 av dem brukte ikke belte.– De gode beltevanene blir igjen i bilen. I bussen kan det se ut til at det er sosial aksept for ikke å bruke belte, sier Lutnæs.Dette kommer spesielt frem blant unge. Hele 33 prosent av ungdom mellom 15

og 20 år svarte at de ikke gidder å ta på belte. 28 prosent svarte det var fordi ingen andre gjør det.– Nå vil vi først og fremst øke bevissthe-ten og kunnskapen til folk. Man er mye mer utsatt for ulykker uten belte og man utsetter ikke bare seg selv, men også andre, sier hun.

Setebeltet er viktig – også i buss. (foto: Nettbuss).

vh2-3.indd 27 08.03.2016 19:32:03


tEKSt oG foto: nicole rafiki

Returadresse:NSB

PB 1800 Sentrum0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

– Jeg er en NSB-traver, forteller Nina ivrig. I mai passerer hun sitt 36 år som NSB-ansatt. – Før følte jeg meg ung i organisasjonen. Nå føler jeg meg litt gammel, sier hun og ler. Selv om Nina kommer fra en jernbanefamilie var det en ren til-feldighet at hun ble en del av den profesjonelle jernbanefamilien. Hun vokste opp med en far og en farfar som begge jobbet i den delen av NSB som senere ble Jernbaneverket. Selv var hun ikke interessert i å jobbe på verksted.

ut på tur Reiseglade Nina så en ledig stilling i reisebyrået til NSB. Den søkte hun med en gang og var overlykkelig da hun fikk den. – Jeg likte jobben min i reisebyrået veldig godt, men jeg visste også at jeg var glad i tall sier hun. Mens hun jobbet i reisebyrået fikk hun to barn og begynte samtidig på en utdanning i økonomi. I 1985 fikk hun sin første økonomijobb i NSB. Siden har hun jobbet i ulike avdelinger. Nå er hun økonomisjef for konsernets interne leverandør av administrative støttetjenester, fellestjenester, der hun har det overordnede ansvaret for økonomi- og regnskapstjenester. Hun har også vært med på omstillinger i selskapet. – Jeg har vært med mange omstillinger. Den største av dem så

langt skjedde i 1996, da vi ble delt mellom NSB og Jernbane-verket. Men jeg vil si at endringene som skjer nå er mye større enn noen av dem jeg har vært med på tidligere, sier hun. Nina er likevel ikke bekymret for fremtiden. – Jeg trives i jobben min og gleder meg til å komme på jobb hver dag. Mange av kollegene mine har vært med ganske lenge de også. Fordelen med å jobbe på et sted over lengre tid, er at man får god kjennskap til både menneskene og organisasjons-strukturen. Vi vet ikke så mye om hvordan fremtiden blir for alle, men jeg er en av dem som velger å ta en dag om gangen. Jeg liker job-ben min og gleder meg til å gjøre den hver dag, sier Nina

– Jeg liker å jobbe med tall Nina Tvedte benth (60) har jobbet i NSb siden 1980 og ser frem til mange flere lykkelige år.

Min jobb

dette jobber Nina med: - NSB fellestjenester er NSB konsernets interne leverandør av administrative støttetjenester.- Enheten har ansvar for leveranse av økonomi- og regnskapstjenester, lønns- og personaltjenester, bedriftshelsetjeneste, IKt-drift og systemforvaltning, dokument- og arkivtjenester, lokale servicetjenester, samt operative innkjøps-tjenester

Nicole Rafiki er overkonduktør i NSB og har hatt praksisplass i NSB persontogs kom-munikasjonsavdeling i seks uker. Hun har permisjon fra jobben for å ta en master i samfunnskommunikasjon ved universitet i Agder.

vh2-3.indd 28 08.03.2016 19:32:06

Documents

Vingehjulet 2-2016