UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG PUKKVERK
Del av 91/13, (92/1), 93/5, 93/6, (95/1), m.fl.
LØRENSKOG KOMMUNE
UTARBEIDET OKTOBER 2019
2 av 33
Plannavn DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG PUKKVERK
Arkivsak ID 16/4015
Plan ID 2018‐1
Hensikt med planen
Sikre en langsiktig og forutsigbar utnyttelse av et nasjonalt viktig
byggeråstoff, samtidig som hensynet til naboer, natur, miljø og
folkehelse blir ivaretatt.
Bakgrunn
Vedtak i formannskapet 12.06.2019 fastsatte at planinitiativet
videreføres og at reguleringsarbeid kan startes opp.
Planprogrammet er utarbeidet iht. Forskrift om
konsekvensutredninger § 14
Foreløpig framdriftsplan Varsel om oppstart av plan – kunngjøring og offentlig ettersyn av
planprogram oktober 2019.
Utarbeidelse av konsekvensutredning og planforslag frem til juli
2020
Høring av planforslag oktober 2020
Endelig vedtak av plan januar 2021
Organisering Forslagsstiller Feiring Bruk AS org.nr.: 943142947
Plankonsulent Grindaker AS org.nr. 944389407
3 av 33
Innhold
1. Planprogrammets formål ............................................................................................................................ 6
1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................. 6
1.2 Formål med planarbeidet ................................................................................................................... 8
1.3 Gjeldende tillatelser ............................................................................................................................ 8
2. PLANPROSESS .............................................................................................................................................. 9
2.1 Organisering ........................................................................................................................................ 9
2.2 Fremdriftsplan .................................................................................................................................... 9
2.3 Kunngjøring av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram ................................ 10
2.4 Innkomne merknader ved varsling ................................................................................................... 10
2.5 Behandling av planprogrammet ....................................................................................................... 10
2.6 Reguleringsplan med konsekvensutredning .................................................................................... 10
2.7 Opplegg for medvirkning .................................................................................................................. 10
3. OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER ..................................................................................................... 11
3.1 Statlige og rikspolitiske retningslinjer ............................................................................................... 11
3.1.1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging ................... 11
3.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen ............................... 11
3.1.3 Markagrensa (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) .............................. 11
3.2 Fylkesplaner/ ‐ delplaner .................................................................................................................. 12
3.2.1 Regional plan for masseforvaltning i Akershus ........................................................................ 12
3.2.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene 2018 .......................................................... 12
3.2.3 Regional plan for klima og energi i Akershus ........................................................................... 12
3.2.4 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus .......................................................... 12
3.2.5 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 ................................ 12
3.2.6 Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus fram mot 2025 .................... 13
3.2.7 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016‐2021 ..................................... 13
3.3 Kommunale planer............................................................................................................................ 14
3.3.1 Kommuneplanens arealdel 2015‐2026 .................................................................................... 14
3.3.2 Plan for grønn mobilitet i Lørenskog ........................................................................................ 15
3.3.3 Næringsplan 2019‐2022 Lørenskog kommune ........................................................................ 15
3.3.4 Temaplan for klima og energi ................................................................................................... 15
3.3.5 Kulturminnevernplan ................................................................................................................ 16
3.3.6 Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning ........................................................ 16
4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .............................................................................................................. 17
4 av 33
4.1 Beskrivelse av området og forslag til plangrense ............................................................................. 17
4.2 Eiendomsforhold ............................................................................................................................... 18
4.3 Topografi og landskap ....................................................................................................................... 19
4.4 Omkringliggende bebyggelse, sosial infrastruktur og rekreasjon .................................................... 21
4.5 Kulturminner og kulturmiljøer .......................................................................................................... 22
4.6 Naturmiljø og vann ........................................................................................................................... 23
4.7 Teknisk infrastruktur ......................................................................................................................... 24
4.8 Berggrunn og geologi ........................................................................................................................ 24
4.9 Veistøy ............................................................................................................................................... 25
5. ALTERNATIVER .......................................................................................................................................... 26
5.1 Alternativ 0 (videreføring av dagens situasjon) ................................................................................ 27
5.2 Alternativ 1 (reduksjon av dagens situasjon) ................................................................................... 28
5.3 Alternativ 2 ........................................................................................................................................ 29
6. UTREDNINGER ........................................................................................................................................... 30
6.1 Tema i tabellform .............................................................................................................................. 30
6.2 Nærmere beskrivelse av temaene som skal undersøkes eller konsekvensutredes ........................ 31
6.2.1 Overordnede planer og mål ..................................................................................................... 31
6.2.2 Markedssituasjonen ................................................................................................................. 31
6.2.3 Interessemotsetninger ............................................................................................................. 31
6.2.4 Økonomiske og juridiske verktøy ............................................................................................. 31
6.2.5 Sosial infrastruktur .................................................................................................................... 31
6.2.6 Barn og unge ............................................................................................................................. 31
6.2.7 Energi, ressurs og kretsløpsystem ............................................................................................ 31
6.2.8 Teknisk infrastruktur ................................................................................................................. 31
6.2.9 Lokalklima ................................................................................................................................. 31
6.2.10 Trafikk ....................................................................................................................................... 32
6.2.11 Støy ........................................................................................................................................... 32
6.2.12 Støv og lukt ............................................................................................................................... 32
6.2.13 Forurensning til luft, vann og grunn ......................................................................................... 32
6.2.14 Kulturminner og kulturmiljø ..................................................................................................... 32
6.2.15 Naturmiljø ................................................................................................................................. 32
6.2.16 Gange og sykkel ........................................................................................................................ 32
6.2.17 Grunnforhold ............................................................................................................................ 32
6.2.18 Friluftsliv og rekreasjon ............................................................................................................ 32
5 av 33
6.2.19 ROS‐analyse .............................................................................................................................. 32
7. Vedlegg: ..................................................................................................................................................... 33
6 av 33
1. Planprogrammets formål
1.1 Bakgrunn Planområdet er uregulert og avsatt til råstoffutvinning og LNF i kommuneplanens arealdel 2015‐
2026 for Lørenskog kommune. Uttaket har vært i kontinuerlig drift siden 1962. Den 09.09.2019 ble
Feiring Bruk AS tildelt driftskonsesjon etter mineralloven § 43 for uttak av fast fjell i Feiringåsen på
vilkår om at «driften skal til enhver tid skje i samsvar med driftsplan godkjent av Direktoratet for
mineralforvaltning».
Planprosessen har lang historie helt tilbake til begynnelsen av 1990‐tallet. Historikken er beskrevet
i planinitiativet (vedlegg 1). Planinitiativet ble behandlet i formannskapet den 12.06.2019 og
vedtaket lyder slik:
«Planinitiativ for Feiring Bruk videreføres og det utarbeides reguleringsplan som fremmes for 1.
gangs behandling.
Planarbeidet utløser krav om planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift om
konsekvensutredninger.
Det vises for øvrig til rådmannens vurderinger i saken.
Planens avgrensing skal ikke utvides, hverken mot øst eller vest. Mot øst må avgrensingen være
opprinnelig markagrense, den ulegitimerte utvidelsen må søkes reparert. Avgrensingen mot vest
skal være eksisterende bruddkant, dog skal planen beskrive sikring av det bakenforliggende
området mot bruddkanten
Planen skal beskrive hvordan området skal tilbakeføres til LNF‐området etter opphør av
virksomheten.
Området avsatt til LNF, mellom ny og gammel markagrense, mot Losbydalen frem til markagrensa,
omreguleres ikke, som søkt av Feiring Bruk.»
Dette planprogrammet er utarbeidet i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger § 14.
7 av 33
Figur 1.1‐1 Oversiktskart – Hvit stiplet linje viser foreslått plangrense fra planinitiativet
8 av 33
1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å sikre en langsiktig utnyttelse av et nasjonalt viktig byggeråstoff,
samtidig som tiltakets konsekvenser for omgivelsene begrenses. Planen skal gi forutsigbare
rammer for videreutvikling av uttaket og alt anlegg tilknyttet driften av pukkverket. Hensikten med
planarbeidet er å gi forutsigbare rammer for dagens drift, det er ikke hensikten å utvide driften.
Hvorvidt anlegg for asfalt‐ og betongproduksjon fortsatt skal tillates innenfor området skal avklares
i planprosessen.
Foreslått plangrense skal ivareta nødvendig sikringssone rundt uttaket, vegetasjonsskjerm og areal
til annen driftsrelatert virksomhet, samtidig som det sikrer hensynet til omkringliggende arealer og
overordnede føringer (herunder spesielt markagrensa). Begrepet plangrense er benyttet noe
misvisende i formannskapets vedtak 12.06.2019:
«Planens avgrensing skal ikke utvides, hverken mot øst eller vest. Mot øst må avgrensingen være
opprinnelig markagrense, den ulegitimerte utvidelsen må søkes reparert. Avgrensingen mot vest
skal være eksisterende bruddkant, dog skal planen beskrive sikring av det bakenforliggende
området mot bruddkanten
Området avsatt til LNF, mellom ny og gammel markagrense, mot Losbydalen frem til markagrensa,
omreguleres ikke, som søkt av Feiring Bruk.»
I dette planprogrammet leses vedtaket som at de folkevalgte ikke ønsker en utvidelse av selve
uttaket. Punktet problematiseres videre under hvilke alternativer som skal konsekvensutredes. Jf.
for øvrig rådmannens tolkning av vedtaket i Søknad om tillatelse til oppstart av planarbeid i Marka,
7. avsnitt (vedlegg 2).
1.3 Gjeldende tillatelser Feiring Bruk ble startet i 1962. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen offentligrettslig regulering
av arealbruken utenfor byene. Bygningsloven av 1924 gjaldt etter § 1 som hovedregel kun byer.
Med bygningsloven av 1965 ble virkeområdet utvidet til å gjelde hele landet.
Plan‐ og bygningslovgivningen bygger på det såkalte «byggerettsprinsippet». Kjernen i prinsippet er
at en eier har rett til å bebygge sin eiendom med mindre det er i strid med plan‐ og
bygningslovgivningen. Frem til bygningsloven av 1965 var det ikke noen arealplaner utenfor
bystrøk, og da gjaldt «byggerettsprinsippet» fullt ut her. Bygningsloven av 1965 og de senere lover
bygger på prinsippet om at eksisterende, lovlig virksomhet kan fortsette. Arealet er senere
disponert til råstoffutvinning i kommuneplan for Lørenskog.
Naboloven av 1961 § 2 har forbud mot virksomhet som er urimelig eller unødvendig til skade eller
sjenanse for naboene. Før bygningsloven av 1965 var det domstolene med hjemmel i naboloven
som kunne begrense eller nekte drift av et anlegg som Feiring Bruk i Lørenskog. Etter § 7 kunne
hver av naboene påstevne såkalt forhåndsskjønn for å få avgjort hvordan et tiltak skulle settes i
verk for ikke å komme i strid med naboloven. Det ble avholdt naboskjønn før virksomheten til
Feiring Bruk startet, og forholdet til naboene ble med dette avklart. Det ble avholdt rettsgyldig
naboskjønn (både under‐ og overskjønn) før virksomheten startet, og forholdet til naboene ble
med dette avklart.
9 av 33
Feiring Bruk har søkt og fått ervervskonsesjon for feste av grunnen hvor virksomheten drives. Etter
at selskapet fikk driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning, er det ikke lengre krav om
ervervskonsesjon, jf. konsesjonsloven § 2 annet ledd nr. 4.
Virksomheten reguleres av kapittel 30 i forurensningsforskriften, og har ikke behov for særskilte
utslippstillatelser.»
2. PLANPROSESS
2.1 Organisering Plankonsulent er Grindaker AS, på vegne av Feiring Bruk AS. Det er plankonsulenten i samarbeid
med forslagsstiller som har utarbeidet planprogrammet.
2.2 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen viser en forventet planprosess fram mot endelig vedtak.
Arbeidsoppgave Tidspunkt Varighet Utarbeide planinitiativ og oversende til
kommunen med anmodning om
oppstartsmøte
Innsendt til Lørenskog kommunen
den 11.04.2018. Behandlet som
prinsippavklaring i formannskapet
den 12.06.2019
Arbeidsmøte med avdeling for plan Uke 41 (7.okt)
Varsel om oppstart av planarbeid og
utlegging av planprogram til offentlig
ettersyn og legges ut på høring, samt
invitasjon til informasjonsmøte
Ca. Uke 44
Høringsperiode, samt informasjonsmøte Uke 44 ‐ Uke 50
Informasjonsmøte ca. uke 45
6 uker
Justering av planprogram og
merknadsbehandling
Straks høringsperioden er slutt 1 uke
Fastsetting av planprogram i teknisk utvalg Februar/mars 2020 (avhengig av
møtedatoer)
Utarbeidelse av planforslag
Utarbeide konsekvensutredning
Medvirkningsopplegg
I perioden januar ‐ juli 2020
Førstegangsbehandling og vedtak om
offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut
på høring
September/oktober 2020
Høringsperiode med gjennomføring av
medvirkningsopplegg
Oktober 2020 6 uker
Evt. bearbeiding av planforslaget Etter offentlig ettersyn
10 av 33
Andregangsbehandling av planforslaget,
sluttbehandling/vedtak kommunestyret
Januar 2021
2.3 Kunngjøring av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, slik at overordnede myndigheter,
organisasjoner, berørte grunneiere og andre parter får mulighet til å uttale seg.
2.4 Innkomne merknader ved varsling Innkomne merknader som berører planprogrammet vil bli referert og kommentert av forslagsstiller
og Lørenskog kommune ved fastsetting av planprogrammet.
2.5 Behandling av planprogrammet Etter offentlig ettersyn fastsettes planprogrammet ved politisk behandling i teknisk utvalg.
2.6 Reguleringsplan med konsekvensutredning Med bakgrunn i planprogrammet og i henhold til gjeldende forskrift om konsekvensutredninger for
planer etter plan‐ og bygningsloven, vil planforslag med beskrivelse og konsekvensutredning (KU)
bli utarbeidet som ett dokument. Dersom konsekvensutredningen blir svært lang, kan den legges i
et eget dokument.
2.7 Opplegg for medvirkning I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet skal det arrangeres et åpent
informasjonsmøte i Feiring Bruk sine lokaler på Feiringåsen i uke 48. Invitasjon med tid og dato
følger av varslingsbrevet og annonse i Romerikes Blad.
Det vil også bli gjennomført medvirkningsopplegg i høringsperioden etter førstegangsbehandling av
planforslaget. Innhold og omfang vil avklares i arbeidet med planforslaget.
11 av 33
3. OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER
3.1 Statlige og rikspolitiske retningslinjer
3.1.1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging
Retningslinjene har som formål å sikre samordning av bolig‐, areal‐ og transportplanleggingen og
bidra til mer effektive planprosesser. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.
Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping
og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og kvalitet.
3.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen
Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:
Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling
etter plan‐ og bygningsloven.
Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin
løpende planlegging og byggesaksbehandling.
Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med
andre hensyn/interesser.
3.1.3 Markagrensa (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner)
Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft 1. september
2009. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur‐ og kulturmiljø.
I henhold til markalovens formålsparagraf skal loven fremme og tilrettelegge for friluftsliv,
naturopplevelse og idrett. Dette innebærer blant annet at tiltak innenfor et av formålene med
loven må vurderes opp mot virkningen for de to andre formålene.
I juli 2019 søkte Lørenskog kommune Fylkesmannen i Oslo og Viken om tillatelse til regulering i
marka. Tillatelse ble gitt den 20.08.2019 «under forutsetning at planforslaget kun vil innebære en
stadfestelse av eksisterende situasjon for arealene i marka. Vi forventer at det ikke legges til rette
for noen utvidelse i driften som kan føre til endringer i sikringssonen eller økt belastning på
markaarealet.»
Fylkesmannen ber om at planarbeidet vektlegger følgende momenter særskilt:
Virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for landskap og natur må utredes
og vurderes.
Konsekvenser for naturmiljøet, herunder for eventuelle rødlistearter og naturtyper som
berøres av tiltaket, må minimeres, utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven §§
8‐12, jf. § 7 første ledd.
Alle tiltak må gjennomføres med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig
eksponering.
12 av 33
3.2 Fylkesplaner/ ‐ delplaner
3.2.1 Regional plan for masseforvaltning i Akershus
Målene med planen er bl.a. å sikre byggeråstoff og uttaksområder for framtidige behov i Akershus,
samt redusere miljø‐ og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport.
Planen vektlegger at det er viktig å sikre eksisterende uttakslokaliteter i kommunens
arealplanlegging, siden arealkonflikter gjør det krevende å finne nye fremtidige lokaliteter.
Viktigheten av at hele forekomster av byggeråstoff sikres i aktuelle planer fremheves, f.eks. ved
bruk av hensynssoner. Dette for å legge til rette for at framtidige uttak ikke kommer i konflikt med
andre framtidige interesser.
3.2.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene 2018
Masseforvaltning ble tatt frem som et av flere viktige områder i forventningsbrevet til kommunene
i 2018. Hensikten var å rette søkelyset mot den nasjonale målsetningen om å øke andelen masser
som gjenbrukes. Videre ble kommunene oppfordret til å ta i bruk den regionale planen for
masseforvaltning i den kommunale planleggingen.
3.2.3 Regional plan for klima og energi i Akershus
Den regionale planen setter mål for direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Hovedmålet er at
direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55 % innen 2030 og med 85‐90 % innen
2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991.Hovedmålet vil kreve at klimagassutslippene fra de
fire satsingsområdene for direkte klimagassutslipp reduseres med følgende prosentandeler innen
2030:
Transport: 50 %
Avfall og avløp: 80 %
Stasjonær forbrenning: 90 %
Landbruk: 20 %
Transportsektoren står i dag for nærmere 80 % av det direkte klimagassutslippet i Akershus. Målet
om 50 % reduksjon av transportutslipp vil derfor være avgjørende for å nå hovedmålet.
3.2.4 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus peker ut en felles retning for areal‐ og
transportutviklingen i regionen og er grunnlaget for videre samarbeid mellom stat, fylke,
kommuner, næringsliv og andre aktører.
Hensikten med planen er å definere felles mål for utviklingen av Osloregionen for å; gjøre regionen
konkurransedyktig og bærekraftig i europeisk sammenheng, etablere et arealeffektivt
utbyggingsmønster og bevare overordnet grønnstruktur, legge til rette for et transportsystem som
rasjonelt knytter regionen samme med resten av landet og med utlandet.
3.2.5 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018
Planen er delt inn i fire innsatsområder; bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping.
Innsatsområdene kan defineres slik:
Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler
mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus
13 av 33
Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig
miljø‐ og ressursforvaltning
Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen
for dens betydning i samfunnet
Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av
lokalsamfunn og næringsliv
Hensikten med planen er å avklare roller og ansvar og gi større forutsigbarhet for kommunene og
utbyggere.
3.2.6 Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus fram mot 2025
Planen har som formål å:
Gi et oppdatert bilde av Oslo‐ og Akershusregionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å
se på hvilke deler av næringslivet som har et internasjonalt potensial, og hvilke bransjer
som bidrar mest til regionens samlede attraktivitet som lokaliseringssted.
Etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets
internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings‐ og
kunnskapsmiljøer og det offentlige.
3.2.7 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016‐2021
Vannregion Glomma omfatter hele Glommas nedbørsfelt, vassdrag som drenerer til Indre
Oslofjord, og utenforliggende fjordområder i Ytre Oslofjord og langs Østfoldkysten. Den regionale
vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig
bruk av alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planen viser hvordan miljøtilstanden
er i dag, og hvilke tiltak som trengs for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det
er nødvendig. Forvaltningsplanen skal gi grunnlaget sektorene trenger for å igangsette
miljøforbedrende tiltak. Tiltakene er delt inn i tiltak mot forurensning, tiltak mot biologiske
påvirkninger, tiltak mot fysiske inngrep, og tiltak mot andre påvirkninger.
14 av 33
3.3 Kommunale planer
3.3.1 Kommuneplanens arealdel 2015‐2026
Planområdet er uregulert, men ligger inne i kommuneplanens arealdel 2015‐2026 for Lørenskog kommune som område for råstoffutvinning og LNF. Eksisterende pukkverksdrift ligger i hovedsak innenfor område avsatt til råstoffutvinning. Unntakene er beskrevet under.
Miljøverndepartementet fastsatte 04.09.2015 ny markagrense på øst‐ og nordsiden av Feiringåsen.
Markagrensa i kommuneplanen viser gammel markagrense, og arealet mellom ny og gammel
markagrense er avsatt til LNF. Dette arealet er tatt i bruk av pukkverkdriften til driftsveier
og skjermende voller mot øst, og kontorbygg mot nord.
Pukkverkdriften har to sedimentasjonsdammer i øst, innenfor gjeldende markagrense og innenfor
område avsatt til LNF i kommuneplanen. Dammene ble opprettet i tidsrommet 2008 og 2017.
Figur 3.3.1‐1 Diagram råstoffutvinning/markagrense
15 av 33
3.3.2 Plan for grønn mobilitet i Lørenskog
Plan for grønn mobilitet i Lørenskog er en plan som skal bidra til å hjelpe Lørenskog kommune med
å nå målet om nullvekst i biltransporten. Planen viser både status om hvordan kommunen jobber
med målet i dag, og hvordan vi kan møte transportutfordringene i fremtiden. For å nå målet må all
vekst i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er et ambisiøst mål, som
kommunen arbeider aktivt med å nå.
3.3.3 Næringsplan 2019‐2022 Lørenskog kommune
Lørenskog kommune skal:
Styre nyetableringer til kollektivknutepunkter, primært i og rundt Lørenskog sentrum og
sentralområdet, Ahusområdet, Visperud, Lørenskog stasjon og Fjellhamar
Innta en aktiv rolle i både eksisterende næringsliv og nyetableringer
Bidra til at kommunen blir attraktiv for både kunnskapsbaserte bedrifter og forsknings‐ og
utdanningsinstitusjoner
Medvirke til gode samarbeidsprosesser om næringsutvikling og videreutvikle dialogen med
næringslivet
Sikre tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning
3.3.4 Temaplan for klima og energi
Kommuneplanen (2015 ‐ 2026) har nedfelt følgende overordnede mål for klima og energi:
Lørenskog kommune skal være en pådriver for at utslippet av klimagasser reduseres.
Dette overordnede målet er forsøkt konkretisert gjennom tidsspesifikke og målbare mål:
Lørenskog kommune som bedrift skal redusere sine klimagassutslipp med 20% innen 2020
sett i forhold til 1991. I 2030 skal kommunen som bedrift være klimanøytral.
Lørenskog kommune som bedrift skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi og
redusere kjøpt energi med 20% innen 2020 sett i forhold til 2009.
Lørenskog kommune skal legge til rette for at Lørenskogsamfunnet reduserer sine
klimagassutslipp med 50% innen 2030 sett i forhold til 1991. Lørenskogsamfunnet skal
være klimanøytralt innen 2050.
Lørenskog kommune skal legge til rette for at Lørenskogsamfunnet i større grad tar i bruk
lokal, fornybar energi og reduserer kjøpt energi med 20% innen 2030 sett i forhold til 2009.
For å nå målene som er satt har kommunen utviklet en handlingsplan, som består av en rekke
delmål:
Befolkningsveksten skal komme sentralt, rundt kollektivknutepunkt. Gjennomsnittlig antall
m² bolig per innbygger skal reduseres.
All framtidig trafikkvekst tas med kollektivt, sykkel og gange.
Større andel av motorparken skal være elektrisk eller basert på fornybart drivstoff.
Energieffektive og klimanøytrale bygg der fornybare energiformer tas i bruk.
Lørenskog kommune skal bygge klimanøytralt med lang levetid i egne bygg og anlegg og
bruke miljøvennlige materialer.
Redusere veksten i avfallsmengder, øke andelen til materialgjenvinning og ombruk samt
redusere klimagassutslippene fra avfallshåndteringen.
16 av 33
Lørenskog kommune skal arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede
hendelser eller kriser kan oppstå, samt redusere konsekvenser av slike hendelser.
Lørenskog kommune skal ha en utvikling som er sosial‐, økonomisk‐ og miljømessig
bærekraftig.
Lørenskog kommune skal utvikle og ivareta et rikt naturmangfold både i og utenfor
byggesonen.
3.3.5 Kulturminnevernplan
Lørenskog kommune skal bevare markerte landskapstrekk, kulturmark og kulturminner som viktige
elementer for opplevelse og kunnskapsspredning.
Kulturminnevernplanens formål er å:
Registrere og fremme bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap:
Danne grunnlag for bevaring og forvaltning av kulturhistoriske verdier i kommunen. ‐ Sikre
at Lørenskog kommune ivaretar kulturminner som gir kommunen dens egenart.
Sikre et representativt utvalg verdier slik at minner fra Lørenskogs kulturhistorie kan bidra
til forståelsen av en kontinuerlig kulturhistorisk linje.
Forutsigbarhet i byggesaker:
Skape forutsigbarhet i saker hvor kulturminner inngår.
Kunnskap og formidling av kulturhistoriske verdier i Lørenskog:
Skape forståelse for kulturminnenes verdi.
Åpne for bedre utnyttelse/bruk av kulturminnene i formidling.
Integrering/bruk av kulturminnene:
Synliggjøre de kulturminnene, kulturmiljøene og det kulturlandskapet som finnes i
kommunen slik at dette kan bli tilgjengelig for folk og danne grunnlag for skapelsen av
stedstilhørighet i kommunen.
3.3.6 Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning
Lørenskog har ett hovedvassdrag, Fjellhamarvassdraget, som er del av de vernede
markavassdragene. Fjellhamarvassdraget omfattes derfor av de rikspolitiske retningslinjer (RPR) for
vernede vassdrag som ble vedtatt i 1994. Kommunedelplanen vurderer naturfaglige verdier,
kulturminner og verdier knyttet til friluftsliv, landbruksinteresser, samt resipient og vannkvalitet.
Videre deler planen vassdragene inn i ulike forvaltningsklasser. Til slutt foreslår planen hvordan
verdiene skal forvaltes gjennom planbestemmelser og retningslinjer.
17 av 33
4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
4.1 Beskrivelse av området og forslag til plangrense
Pukkverket ligger på Feiringåsen som er en fjellrygg der de dominerende bergartene er
dioritt/tonalitt/gabbro («Feiringdioritten»). Mot øst ligger Losbydalen, et dalsøkk som strekker seg
opprinnelig helt fra Langvannet i nord til Mønevannet i sør. Mot sør grenser pukkverket til
Losbydalen golfbane, mens i vest fortsetter Feiringåsen og Rudkollen som begge «lander» i
jordbruksarealene mot vest. (For oversiktskart, se figur 1.1‐1 Oversiktskart, s.6)
Planområdet er på ca. 1015 daa, og inkluderer dagens pukkverk (ca. 489 daa), driftsbygninger
direkte relatert til pukkverkvirksomheten, asfaltverket og betongfabrikken, Feiring Bruk sitt
hovedkontor, et hybelhus med 20 enheter, samt randsoner og all teknisk infrastruktur tilknyttet
driften.
Avgrensing av planområdet i øst og sør følger tilgrensende reguleringsplan. Mot nord følges
eiendomsgrense og tilgrensende reguleringsplan, samt at det er lagt til en sone på 50m på hver
side av Feiringveien. Mot vest er plangrensen satt 100m fra område avsatt til råstoffutvinning i
kommuneplanen, for å inkludere sikringssone for pukkverksdriften.
Atkomst til området ligger i nord fra Feiringveien og videre på Losbyveien. Atkomstveien,
Feiringåsen og deler av Rudkollen mot vest, er også innlemmet i planområdet.
Pukkverket på Feiringåsen omsluttes av markagrensa i nord, øst og sør. Lov om naturområder i
Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) har som formål å fremme og tilrettelegge for
friluftsliv, naturopplevelser og idrett, samt bevare Marka som et rikt og variert landskap og natur‐
og kulturmiljø for Oslo‐områdets befolkning og kommende generasjoner. Markaloven skal sikre
Markas unike kvalitet som natur‐ og rekreasjonsområde i et langsiktig perspektiv og innebærer et
generelt forbud mot bygge‐ og anleggstiltak innenfor markagrensa.
18 av 33
4.2 Eiendomsforhold Figuren under viser alle eiendommer som enten havner helt eller delvis innenfor foreslått
plangrense.
Figur 4.2‐1 Eiendommer direkte berørt av arbeidet med reguleringsplanen
19 av 33
4.3 Topografi og landskap Det overordnede landskapet sør for Lørenskog sentrum preges av koller og åssider adskilt med
dalstrøk og raviner som strekker seg i en nord‐sørgående retning. Vest for masseuttaket ligger
Losbyelva som meandrerer frem til utløpet i Langevannet nord for Strømsveien. I øst ligger
Haugerbekken som løper ut i Finstadbekken og til slutt kobles sammen med Losbyelva før den
utløper i Langevannet.
Figur 4.3‐1 Høydelagskart kilde: høydedata.no
20 av 33
Figurene under er basert på data fra høydedata.no, og illustrerer topografien i og rundt pukkverket.
Figur 4.3‐2 Snitt gjennom masseuttaket fra vest mot øst, kilde: høydedata.no
Figur 4.3‐3 Snitt gjennom masseuttaket fra nord mot sør, kilde: høydedata.no
21 av 33
4.4 Omkringliggende bebyggelse, sosial infrastruktur og rekreasjon
22 av 33
4.5 Kulturminner og kulturmiljøer Områdene rundt masseuttaket på Feiringåsen utgjør bevaringsverdige kulturmiljøer og
kulturlandskap. Disse er kartlagt i kommunedelplan for bevaring av kulturminner i Lørenskog og det
er tatt stilling til vernekategori for 3 kategorier; Kulturmiljø, Kulturlandskap og
Samferdsel/kommunikasjon. Alle tre kategoriene er representert i områdene rundt Feiringåsen og
masseuttaket.
Figur 4.5‐1 Utsnitt fra kommunedelplanen for bevaring av kulturminner i Lørenskog, kilde lorenskog.kommune.no/
23 av 33
4.6 Naturmiljø og vann Losbyelva innehar en rekke kvaliteter og verdier som naturområde. I miljødirektoratets karttjeneste
Naturbase er det registrert at hele elvas utstrekning utgjør beiteområdet for to fugleartene som
begge er truede arter i norsk rødliste.
Figur 4.6‐1 Oversikt over registrerte naturtyper og artsforekomst, kilde: naturbase.no
24 av 33
4.7 Teknisk infrastruktur Kartet under viser plasseringen av sedimentasjonsbassengene og punkter for vannprøvetakning i
henhold til utslippstillatelse.
4.8 Berggrunn og geologi Berggrunnen i området består av Feiringdioritt. Feiringdioritten består av deformert
dioritt/tonalitt/gabbro (størkningsbergart) som har trengt inn båndgneiser. Feiringdioritten og
andre områder med tilsvarende harde bergarter, har vært motstandsdyktige mot isens nedslitning,
og står i dag fram som koller og rygger i det omliggende båndgneis‐terrenget. Deler av
planområdet ble befart av geolog i september 2019. Da ble det konkludert med at også områder
utenfor plangrensen fra planinitiativet består av den samme bergarten, som for øvrig er velegnet
for pukkproduksjon.
25 av 33
4.9 Veistøy Masseuttaket på Feiringåsen ligger med atkomst via Lørenskog sentrum uten én tydelig
transportåre inn/ut. En stor del av veinettet i Lørenskog er relativt høyt trafikkert og dette
medfører en del veistøy. Figuren under er hentet fra Statens vegvesens støysonekart for riks og
fylkesveier.
Figur 4.8‐1 Støysonekart for riks og fylkesveier, kilde: vegvesen.maps.arcgis.com
26 av 33
5. ALTERNATIVER
Ved valg av alternativer som skal konsekvensutredes er det tatt utgangspunkt i tre ulike
utstrekninger av uttaksområdet. Bakgrunnen for dette er at masseuttaket utgjør selve inngrepet og
at virksomhetene relatert til pukkverket medfølger som en naturlig konsekvens av driften. Det skal
allikevel redegjøres for hvordan den øvrige virksomheten påvirker samfunns‐ og miljøhensyn som
følge av uttaksgrensen. Uttaksdybde er ikke vurdert som ett eller flere alternativ. Årsaken er at
overordnede føringer tilsier at ressursen skal utnyttes fullt ut innenfor den ytre grense som er satt.
De tre alternativene er kort beskrevet og enkelt illustrert på de følgende sidene.
For alle tre alternativene skal det gjøres en egen vurdering av konsekvensene ved å avslutte
produksjon av asfalt og betong, og evt andre typer virksomheter med tilknytning til
massehåndtering. Disse virksomheten er dermed ikke vurdert å utgjøre et eget alternativ, men en
avart av de tre hovedalternativene.
27 av 33
5.1 Alternativ 0 (videreføring av dagens situasjon) Alternativ 0 innebærer en videreføring av dagens situasjon. Detaljregulering utarbeides ikke, og
Feiring Bruk AS driver uttak av fast fjell i tråd med tildelt driftskonsesjon (vedlegg 3) etter
mineralloven. Dette alternativet er således ikke i tråd med formannskapets vedtak i sak 38/19,
12.06.2019.
Diagram Alternativ 0
28 av 33
5.2 Alternativ 1 (reduksjon av dagens situasjon) Alternativ 1 reduserer uttaksgrensen til opprinnelig markagrense i øst og dagens bruddkant i vest.
Sikring av randsoner skal ivaretas innenfor plangrensen. Alternativet er i tråd med formannskapets
vedtak i sak 38/19, 12.06.2019, men ikke i tråd med tildelt driftskonsesjon.
Diagram Alternativ 1
29 av 33
5.3 Alternativ 2 Alternativ 2 tar utgangspunkt i føringer fra overordnede myndigheter og regional plan for
masseforvaltning, som sier at eksisterende masseuttak skal utnyttes fullt ut framfor å etablere nye
masseuttak. I forbindelse med planarbeidet har en geolog befart området og antydet at
forekomstens utstrekning går utenfor foreslått plangrense. En vurdering knyttet til fremtidig uttak
utover den foreslåtte plangrensen må tas i forbindelse med en framtidig rullering av
kommuneplanen. I alternativ 2 utredes konsekvensene av å utnytte forekomsten maksimalt
innenfor foreslått plangrense.
Diagram Alternativ 2
30 av 33
6. UTREDNINGER Planforslaget vil beskrive de planlagte tiltakene og viktige forhold knyttet til gjennomføringen av
tiltaket. Det vil følge en konsekvensutredning som en del av planforslaget. Nedenfor følger en liste
over temaer og problemstillinger som vil tas opp i planarbeidet. Listen viser hvilke tema som vil
undersøkes og hvilke som også vil konsekvensutredes. Etter opplistingen følger korte beskrivelser
av temaene.
6.1 Tema i tabellform
Tema Tema som skal undersøkes
Temaer som skal konsekvensutredes
Metode
Overordnede planer og mål X X Beskrivelse
Markedssituasjonen X X Redegjørelse Analyser
Interessemotsetninger X Medvirkning Redegjørelse
Økonomiske og juridiske verktøy X Redegjørelse Beregninger
Sosial infrastruktur X Redegjørelse
Barn og unge X Medvirkning Redegjørelse Illustrasjoner
Energi, ressurs‐ og kretsløpssystem X
Teknisk infrastruktur X
Lokalklima X X Utredning
Trafikk X X Kartlegging Beregninger Utredning
Støy X X Beregninger Utredning
Støv og lukt X X Prøvetagning Beregninger Utredning
Forurensning til luft, vann og grunn X X Prøvetagning Utredning
Kulturminner og kulturmiljø X Beskrivelse
Naturmiljø X Utredning
Gange og sykkel X Redegjørelse
Grunnforhold X Redegjørelse
Friluftsliv og rekreasjon Kartlegging, Medvirkning
Tilbakeføring og etterbruk X Redegjørelse
Fjernvirkning/landskapsmessig eksponering
X Illustrasjoner
Overvannshåndtering Kartlegging og analyse. Utredning.
31 av 33
ROS‐analyse X X Iht. helhetlig risiko‐ og sårbarhets‐ analyse fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
6.2 Nærmere beskrivelse av temaene som skal undersøkes eller konsekvensutredes
6.2.1 Overordnede planer og mål
Hvilke overordnede planer gir føringer for denne reguleringsplanen og om planforslaget er i
konflikt med eller i overenstemmelse med overordnet plan. Avvik fra overordnet plan skal
konsekvensutredes.
6.2.2 Markedssituasjonen
Det skal redegjøres for planen og tiltakets konsekvenser for markedssituasjonen innenfor dette
segmentet i lokal, regional og nasjonal betydning.
6.2.3 Interessemotsetninger
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker bokvalitet og bymiljø. Sentralt her vil
være undersøkelser i forhold til atkomstveien.
6.2.4 Økonomiske og juridiske verktøy
Planforslaget skal gjøre rede for eventuelle kostnader ved utbygging av offentlige formål, og
eventuelle erstatningsansvar knyttet til endring av driftsforutsetninger. Det skal også gis en
vurdering av krav til rekkefølge, fordeling av kostnader og behov for erverv, eventuelt
ekspropriasjon.
6.2.5 Sosial infrastruktur
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende sosial infrastruktur.
6.2.6 Barn og unge
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker barn og unges mulighet for utfoldelse.
6.2.7 Energi, ressurs og kretsløpsystem
Medfører planen og/eller tiltakene en mulighet for å oppgradere til en nyere og mer miljøvennlige
maskin‐/utstyrspark. I hvilken grad vil dette påvirkes og hvilke muligheter ligger i planen.
6.2.8 Teknisk infrastruktur
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende teknisk infrastruktur.
6.2.9 Lokalklima
Det vil undersøkes og konsekvensutredes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende
sosial infrastruktur.
32 av 33
6.2.10 Trafikk
Veitrafikk og særlig tungtransport er en utløsende årsak til konflikt mellom ulike brukerinteresser.
Planforslaget skal redegjøre for atkomst til anlegget, mens det skal konsekvensutredes i hvilken
grad de ulike alternativene har ulik påvirkningsgrad.
6.2.11 Støy
Støy som følge av anleggsdriften skal redegjøres for og sammenlignes med utgangspunkt i de tre
alternativene. Støy fra vei omhandles under trafikk.
6.2.12 Støv og lukt
Støv fra anleggsdriften og støvproblematikk skal kartlegges og redegjøres for med utgangspunkt i
de tre alternativene. Eventuell sjenerende lukt og luktutvikling fra virksomheter innenfor
planområdet skal utredes. Planforslaget skal i tilstrekkelig grad sikre at avbøtende tiltak inntreffes
ved behov. Dette følger av forurensningsforskriften, men reguleringsplanen skal ta høyde for
eventuelle arealmessige krav som måtte trenges.
6.2.13 Forurensning til luft, vann og grunn
Fare for forurensning til enten luft, vann og/eller grunn skal avdekkes i planprosessen og redegjøres
for. Planforslaget skal sikre at areal påkrevd for gjennomføring og iverksetting av forebyggende
tiltak er ivaretatt.
6.2.14 Kulturminner og kulturmiljø
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker kulturminner og kulturmiljø.
6.2.15 Naturmiljø
Det vil undersøkes og konsekvensutredes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker naturmiljø.
6.2.16 Gange og sykkel
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker gange og sykkel i nærområdene.
6.2.17 Grunnforhold
Utstrekning av forekomsten vil bli kartlagt i planforslaget.
6.2.18 Friluftsliv og rekreasjon
Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker friluftsliv og rekreasjon. Forslag til
avbøtende tiltak skal implementeres i planen.
6.2.19 ROS‐analyse
Det vil utarbeides helhetlig risiko‐ og sårbarhets‐ analyse ift. føringer fra direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Viktige tema som skal omhandles:
Naturhendelser
Grunnforhold
Forurensning
Støy
Trafikk
Listen er ikke uttømmende.
33 av 33
7. Vedlegg: 1. Feiring Bruk, Planinitiativ – revidert
2. Lørenskog kommune‐reguleringsplan for Feiring Bruk‐søknad om tillatelse til oppstart av
planarbeid i Marka
3. Tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven for Feiringåsen i Lørenskog kommune