Upload
finans-norge
View
1.202
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Citation preview
FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING
FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER
Arne Hyttnes, adm. direktør
Samfunnsøkonomenes valutaseminar 2011
Verden og finanskrisen
Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid
Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen
Norge og finanskrisen
Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen
God politikk Velfungerende reguleringer Et godt og helhetlig tilsyn Gunstig næringsstruktur God drift i en solid finansnæring
Utvalget: ”Flaks, forsiktighet og dyktighet”
Norge og finanskrisen
Ingen soliditetskrise i norsk finansnæring..
… men sårbarhet overfor internasjonal uro førte til akutte likviditetsutfordringer
FNO støtter det internasjonale reformarbeidet for en skjerpet regulering av bankene (Basel/EU m.fl), men totaleffekten må vurderes nøye
Har skattebetalerne tatt regningen?
Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen
De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen
Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen
I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler
Avhengighet av utlandet skaper ustabilitet
Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)
De store spareoverskuddene plasseres i utlandet
Lite obligasjonsmarked i Norge
Ufonderte pensjonsforpliktelser
Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank
Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig
*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner
Banknæringen i Norge er ikke stor
(2009-tall) Norge Danmark Sverige Finland UK Irland Tyskland
Innbyggere per ansatt
242 120 232 215 144 117 123
Forvaltnings-kapital per innbygger (1000 €)
92 145 61 68 138 293 91
Utlån i prosent av BNP i Fastlands-Norge
135 % 228 % 78 % 77 % 217 % 361 % 132 %
Forvaltnings-kapital i prosent av BNP i Fastlands-Norge
210 % 360 % 195 % 212 % 549 % 799 % 310 %
Kilde: European Banking Federation – European Banking Statistics 2009
Høy produktivitet i finansnæringen
Kilde: SSB
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
0
500
1,000
1,500
2,000
2,500
3,000
Kraftforsyning Fiske, fangst og fiskeoppdrett Finansiell tjenesteyting Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. Industri Fastlands-Norge
Bruttoprodukt per årsverk. Faste 2000- kroner. 1990-2009.
… har kommet kundene til gode
Kilde: SSB.
mars. 90 mars. 92 mars. 94 mars. 96 mars. 98 mars. 00 mars. 02 mars. 04 mars. 06 mars. 08 mars. 101
1.5
2
2.5
3
3.5
4
4.5
5
5.5
6
Bankenes rentemargin (utlånsrenter minus innskuddsrenter). Prosentenheter. 1990-2010
Avlønning
Gjennomsnittlig årslønn 2009, inkl. bonus etc. (heltidsansatte)
Finansierings- og forsikringsvirksomhet totalt
569 900
Bank- og forsikringsvirksomhet 530 500
Annen finansiell tjenesteyting 683 600
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
549 900
Informasjon og kommunikasjon 543 200
Kraftforsyning 507 000
Kilde: SSB og FNO sine beregninger.
Sentrale forslag fra utvalget
Stabilitetsavgift
Finansiell aktivitetsskatt (merverdibeskatning)
Internasjonal regulatorisk reform – Basel III mm.
Sikringsfondet og bankkrisehåndtering
Er finanssektoren underbeskattet?
Finansbedriftene er underlagt de samme inntektsskatteregler som alt annet næringsliv i Norge
Ansatte i finansbedriftene betaler skatt av lønn og bonuser som andre arbeidstakere
I motsetning til øvrig næringsliv betaler finansbedriftene inngående mva på sine innkjøp uten å kunne trekke denne fra i utgående mva (skjult mva)
10.04.2023 12
Er finanssektoren underbeskattet?
Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene
Det tjener privatkundene på. Noe som kan gi for høy etterspørsel (utvalgets vurdering)
Men næringsdrivende taper. De er med å betale for den mva finansbedriftene har betalt, men får ikke fradrag for den. Det kan gi for lav etterspørsel!
Fasit mht. under- eller overbeskatning er ikke gitt. Også innen EU diskuteres disse spørsmålene
For næringslivskunder vil en aktivitetskatt på finansbedriftene, som ikke kan trekkes fra inngående mva, innbære nok en ekstra kostnad
10.04.2023 13
Internasjonal regulatorisk reform
Basel III innebærer langt strengere minimumskrav til egenkapital og nye kvantitative krav til likviditet
Basel III vil være utfordrende å oppfylle for bankene og de makroøkonomiske effektene er usikre. Derfor har Baselkomiteen konkludert med at reguleringene må iverksettes over en lang periode
Banker som opererer i det norske markedet bør være underlagt like regler
Nylig fastsatte godtgjørelsesordninger bør få virke før de endres
10.04.2023 14
Internasjonal regulatorisk reform
Baselkomiteen peker på at de nye likviditetskravene er særlig utfordrende i små land med egen valuta og vil vurdere løsninger før kravene iverksettes (i 2015 og 2018)
For Norge er det et problem at statspapirmarkedet er for lite. Øvrige norske verdipapirer, inklusive OMF, tilfredsstiller p.t. ikke kravene til ”høykvalitets likvider”
Sammen med usikkerhet om norske banker vil være i stand til å oppfylle den langsiktige likviditetsindikatoren, gir dette et klart behov for lang implementeringstid også i Norge
Sikringsfondet og bankkrisehåndtering
Sikringsfondet Både Finanskriseutvalget og FNO støtter finansministerens forslag om å
opprettholde 2 mill.-grensen på innskuddsgaranti
Bankkrisehåndtering Viktig med like europeiske regler. Et eventuelt bankavviklingsfond og
størrelsen på dette må ses i sammenheng med omfanget av øvrige reguleringer av bankene
Erfaringene tilsier at en fortsatt bør beholde et privat sikringsfond, selv om bankavviklingsfondet slås sammen med banksikringsfondet
Oppsummering
1. God penge- og finanspolitikk
2. Forbedre det norske penge- og kapitalmarkedets virkemåte
3. Streng men ikke særnorsk regulering
4. Viktig med konsekvensvurdering av samlet regulering
5. Legge til rette for en velfungerende finansnæring i Norge