Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak unngå maladaptasjon

Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon

Klimatilpasning

Unngå maladaptasjon

Denne seksjonen gir et mer detaljert syn på spørsmålet om maladaptasjon og omfatter følgende:• Koblingene og konfliktene mellom utslippsreduksjon og tilpasning• Tilpasning og bærekraftig utvikling• Hvordan identifisere og unngå maladaptasjon• Potensialet for malmitigation

D.Davies 2012 Klimatilpasning Nettbasert opplæringressurs

Prosessfase 4Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon

Forekommer når tilpasningstiltak ikke øker elastisitet/tilpasningskapasitet eller reduserer sårbarheten, For eksempel

•når de kommer i konflikt med utslippsreduserende tiltak;

•når de er upassende, ikke proporsjonale eller kostnadsfåfengte løsninger;

•når de er miljømessig uholdbare;•eller når de kommer i konflikt med andre langsiktige

målsetninger

Eksempler:•Fremstilling av kunstig snø for å tilpasse seg til

redusert snødekke eller luftkondisjonering for å tilpasse seg til hetebølger; begge eksempler på tilpasningstiltak som kan være i konflikt med utslippsreduksjonsmålet

Maladaptasjon

C. Aall & D.Davies 2012 Klimatilpasning Nettbasert opplæringressurs


Kilde: Det europeiske miljøbyrået 2010: Tilpasning til klimaendringene — SOER 2010 tematisk bedømmelse

Attempts to define and find measures of successful adaptation imply that adaptation can be unsuccessful…given the spatial and temporal complexity of climate change problems and responses,

it is likely that actions that are judged by one group to be successful adaptations will be judged by groups in other places and times as being unsuccessful.

Yet unsuccessful adaptation need not mean that adaptation has significantly increased vulnerability—it may simply mean an action did not work. There is, however, the possibility that adaptation actions

do positively increase the vulnerability of other groups and sectors in the future. Such outcomes have been referred to as ‘maladptations’.

Barnett, J., & O'Neill, S. (2010). Environmental Management. Environmental Management, 20(2), 211-213.

Defining Maladaptation



Maladaptation occurs when adaptation measures do not increase resilience/ adaptive capacity or reduce vulnerability.

Barnet and O’Neill identify five pathways to maladaptation (2010) - these occur in any adaptation project that involves one or more of the following:

1)Increased greenhouse gas emissions- thus conflicting with mitigation measures

2)Disproportionately burden the most vulnerable

3)High opportunity costs

4)Reduced incentives to adapt

5)Set paths that limit the choices available to future generations -

Maladaptations can also be defined as those actions which are:

• inappropriate, not proportionate or cost-ineffective solutions;• environmentally unsustainable;• in conflict with other long term policy objectives.

Defining Maladaptation

Barnett, J., & O'Neill, S. (2010). Environmental Management. Environmental Management, 20(2), 211-213.



The following case study example has been taken from Jon Barnett’s analysis of a new pipeline and desalinisation plant in Melbourne, Australia. Developed in response to record low rainfall in the region, Barnett considers the project in terms of it’s potential pathways to mal-adaptation, and reveals the following:

Potential increase in greenhouse emissions

Maladaptation

Barnett, J. (May 20, 2011). The Limits to Adaptation and Maladaptation [Adaptation Masterclass]. Retrieved from CAKE:

http://www.cakex.org/virtual-library/limits-adaptation-and-maladaptation







Potentially reduced incentives to adapt

Potentially reduced options for future adaptation

Maladaptation

Barnett, J. (May 20, 2011). The Limits to Adaptation and Maladaptation [Adaptation Masterclass]. Retrieved from CAKE:








Det har nylig vært en interesse i å utforske sammenhengen mellom tilpasning og utslippsreduksjon.

Selv om forskningen om tilpasning og utslippsreduksjon har vært heller usammenhengende hittil, er det klart at begge svarene er like viktige og kan hjelpe med å redusere risikoen for klimaendringer på naturlige og menneskelige systemer.

For eksempel har utslippsreduksjon globale fordeler mens tilpasningsfordeler, derimot, er fra lokale til regionale i skala.

Tilpasningsfordeler kan imidlertid vises umiddelbart i forhold til utslippsreduksjon, der effektene kanskje ikke er merkbare før rundt midten av det 21. århundre.

Koblinger og konflikter mellom utslippsreduksjon og tilpasning



The level of climate-change impacts, is determined by both adaptation and mitigation efforts (Smith et al., 2001). However, only recently have policy-makers expressed an interest in exploring inter-relationships between adaptation and mitigation. Recognising the dual need for adaptation and mitigation, as well as the need to explore trade-offs and synergies between the two responses, we are faced with an array of questions: • How much adaptation and mitigation would be optimal, when, and in which combination? • Who would decide, and based on what criteria? • Are adaptation and mitigation substitutes or are they complementary to one another? • When and where is it best to invest in adaptation, and when and where in mitigation? • What is the potential for creating synergies between the two responses? • How do their costs and effectiveness vary over time? • How do the two responses affect, and how are they affected by, development pathways?

These questions led the IPCC to include a chapter on the inter-relationships between adaptation and mitigation in its Fourth Assessment Report (AR4).

http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch18s18-1-1.html







based on Holdridge’s life-zone classification scheme (Holdridge, 1947, 1967; M.L. Parry, personal communication)

A schematic overview of inter-relationships between adaptation, mitigation and impacts

Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaptation and Vulnerability





Although the research on adaptation and mitigation has been rather unconnected to date, it is clear that both the responses are equally important and can help reduce the risks of climate change to natural and human systems.

For example, mitigation will have global benefits, whereas adaptation benefits are from local to regional in scale.

However, adaptation benefits can be immediately visible as compared to mitigation, where the effects may not be noticeable until around the middle of the 21st century.

Links and Conflicts Between Mitigation and Adaptation



Tilpasning alene kan ikke eliminere klimarelaterte risikoer helt.

Selv med alle de mulige forhåndsreglene vil klimaendringer pålegge økonomiske, sosiale og økologiske tilleggskostnader. I tillegg til tilpasningstiltak privat og offentlig skal globale samfunn samarbeide om begrensende klimagasser gjennom et rasjonelt og effektivt politisk verktøy.

Det er noen forskjeller mellom .lpasning og utslippsreduksjon, men viss nøkkelsårbarhetene for klimaendringer skal re;es er .lpasning vik.g fordi selv e;er de strengeste utslippsreduksjons.ltakene vil klimaendringene fortse;e i de neste .årene.

Sam.dig er utslippsreduksjon nødvendig fordi .llit .l .lpasning alene .l slu; kan føre .l en større klimaendring hvor effek.v .lpasning kun er mulig ved svært høye sosiale, miljømessige og økonomiske kostnader.

Derfor vil en portefølje av strategier som inneholder .ltak, .lpasning og teknologisk utvikling for å løse begge problemene være nødvendig for å minske risikoen forbundet med klimaendringer.

Synergieffektene vil også øke kostnadseffek.vitet av .ltak for å håndtere konsekvensene av klimaendringene. Slike begrensede synergier finnes i enkelte sektorer som landbruk, skogbruk og urbane fundament.




For å unngå mal-adaptation må både klimatiske og samfunnsøkonomiske sårbarhetsfaktorer vurderes ved utvikling av de politiske tiltakene.

Når du planlegger tilpasningstiltak, spør om noen av resultatene av handlingen kan forårsake:

-En økning i klimagassutslipp?-Et økt press på det biologiske mangfoldet?-En økning i andre klimarelaterte sårbarheter?

Viss svaret er ja; ta opp til ny vurdering!.

Unngå mal-adaptation



Figur: Forbindelsesledd mellom tilpasning og utslippsreduksjon i sammenheng med bærekraftig utvikling

Kilda: Cohen, S. and Waddell, M., 2009. Climate Change in the 21st Century: McGill Queens University Press, Montreal.

Example Mal-adaptations



Klimaendringer påvirker biologisk mangfold og endringer i biologisk mangfold påvirker klimaendringer

• Å bevare og å bærekraftig håndtere det biologiske mangfoldet er avgjørende for å ta opp klimaendringene

• Tilpasningsstrategier som reduserer elastisiteten på det biologiske mangfoldet til klimaendringer er maladaptive.

Klimaendringer og biologisk mangfold er koblet sammen



Ingen-anger-tiltak:-Tilpasningstiltak som kan begrunnes under alle fremtidige, troverdige scenarioer.

• Tilpasningstiltak som produserer andre fordeler• Tilpasningstiltak som er fleksible

Eksempel:

Tiltak som er rettet mot både klimaendring og tap av biologisk mangfold og økosystemtjenestedegrasjon på en integrert måte og oppnå gjensidig støttende resultater.

Ingen-anger- og fellesfordel-tiltak



• To avoid maladaptation both climatic and socio-economic factors of vulnerabilities have to be considered when developing policy responses.

• When planning adaptation measures, consider if it may lead to one of the following

-An increase in greenhouse-gas emissions-An increased pressure on biodiversity-An increase in other climate related vulnerabilities

• If so, reconsider the measure.

Oppsummering



Education

Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak unngå maladaptasjon