Historikk: Datamaskinen

1IT1603.v2004.4 21.04.23

Historikk: Datamaskinen

Kirsti E. Berntsen, IDI,NTNU

keb@idi.ntnu.no

2IT1603.v2004.4 21.04.23

Gjensidig utvikling

Nye behov

Teknologisk utvikling/ mulighet

3IT1603.v2004.4 21.04.23

Industrialisering I faser (I)

• 1850 - 1900– Investering knytta til infrastruktur

– Stål, jern, kull

– Jernbane & telegraf

• 1900- 1960– Masseproduksjon

– Middelklasse, konsum

• 1960 - … ?– informasjonssamfunnet

4IT1603.v2004.4 21.04.23

Industrialisering I faser (II)

• Kunnskapsbasis

– Håndtverk -> vitenskap

• Problemfelt

– Energi -> varer -> informasjon

• Konstruksjonsprinsipp

– Mekanikk -> elektromagnetisk -> elektronikk

• Organisasjonsform

– Enkeltbedrifter -> internasjonale konsern

5IT1603.v2004.4 21.04.23

Jernbane og telegraf

• Stålindustri– Store investeringer

– Kontinuerlig produksjon

– Sikker tilførsel av råvarer - jernbane

• Økende koordineringsbehov– Ulykker

– Telegraf langsmed jernbane for koordinering

6IT1603.v2004.4 21.04.23

”Management” revolusjonen (I)

• Større bedrifter – behov for ledelse

• Disiplinering tar tid– Behov for å forsvare investeringer

• Kontorarbeid– Koordinering og kontroll

– hierarkier

7IT1603.v2004.4 21.04.23

”Management” revolusjonen (II)

• 1840 -årene England– 20% fravær

– Fyll

• 1900– St. Monday nesten fram til 1900

– Nesten 100% gjennomtrekk

8IT1603.v2004.4 21.04.23

Moralen

• Ikke teknologisk determinisme men

vekselspill med behov

• Status/løsningene kunne vært annerledes,

men vi glemmer– Jfr. sykkelen

9IT1603.v2004.4 21.04.23

Innovasjoner

”Genier” I hvit frakk (telegraf, telefon)

Lagarbeid, inkrementelle forbedringer - konsern, laboratorier

10IT1603.v2004.4 21.04.23

Innovasjoner (II)

Spredning

Bruk

Forbedring

Radiorør - patent 1904Radiosendinger ...

11IT1603.v2004.4 21.04.23

3 linjer samles med EDB (I)

• Beregninger– Behov: utføre tekniske beregninger– Babbages regnemaskin

• Massedata– Behov: sortering og enkel manipulasjon (folketelling)– hullkortmaskiner

• Regulering

– Behov: styring av maskiner

– Watts sentrifugalregulator

12IT1603.v2004.4 21.04.23

Teknologisk treghet

kompetanse kapital

prestisje

erfaring

vane

13IT1603.v2004.4 21.04.23

Beregninger (I)

• Charles Babbage (1792-1871)

• generelle program for numeriske problem

• Tannhjul, analog, differensial

• Teoretisk mulig – men ikke praktisk da (men i 1991 !)

• Mekaniske adderere - kassaapparat

• Regnestav

14IT1603.v2004.4 21.04.23

Beregninger (II)

• Mekaniske kalkulatorer i forretningsmessig bruk på

slutten av 1800-tallet

• 1890 WS Burrough: adding and listing machine

• Kommersiell suksess etter ’managerial revolution’

15IT1603.v2004.4 21.04.23

Beregninger (III)

• Differenssialanalysatorene

• 1920-30 årene ved MIT

• Analoge

• Vitenskaplige formål (diff. ligninger)

• I hovedsak ved universitetene

16IT1603.v2004.4 21.04.23

Massedata (I)

• 1800 tallet

• Behov: sortering og enkel behandling av

store datamenger– Vevestol

– folketelling

17IT1603.v2004.4 21.04.23

Massedata (II)

• Hullkort

• 1801: J. Jacquard sin første hullkortstyrte vevstol

• Automatiserte informasjonsoverføring fra vever til

vev

• Slutten av 1800-tallet: spredning av hullkort

18IT1603.v2004.4 21.04.23

Massedata (III)

• Hermann Hollerith (1860-1929)

• 1880: jobber med ”folke- og bedriftstelling”

• Utviklet basert på Jacqard sin vevstol-teknologi

• 1924: Navneskifte til International Business

Machine (IBM) – som vokste raskt

19IT1603.v2004.4 21.04.23

Regulering (I)

• Prosessindustrien

• Fly og båt – stabilitetsproblemet

• Damp (Watts sentrifugalregulator)

• Fly (Sperrys gyrostabilisator)

• Servo

• Kybernetikk (Norbert Wiener)

20IT1603.v2004.4 21.04.23

elektronikk

3 linjer samles med EDB (II)

mekanisk mekanisk mekanisk

Elektromagn. Elektromagn Elektromagn

elektronikk

Beregning Massedata Regulering

Elektrisk + mekanisk

( Tlf. )

Elektrisk +elektromagn.

21IT1603.v2004.4 21.04.23

Generasjon 0

• Før 1950

• Uavklart digitalt vs. analogt

• MIT ”pusha” servo/analogt

• Krigen – akutt behov for løsning

– Parallelle løsninger

22IT1603.v2004.4 21.04.23

2. verdenskrig

• Viktig !

• Sentraliserte beslutninger

• Satsing på flere hester – en må komme i mål

• Romslig økonomi

• Styrt av noen få (ledende forskere): konservativt

23IT1603.v2004.4 21.04.23

Generasjon 1

• Forsvarsindustrien

• Rundt 1950

• Radiorør

• Univac - 48 stk.

24IT1603.v2004.4 21.04.23

Generasjon 2

• 1950 - 1960

• Halvlederfysikk - transistorer

• Stabil arkitektur

25IT1603.v2004.4 21.04.23

Modning - innovasjon

1950 1960

10

20

#produsenter

Gamle produsenter

26IT1603.v2004.4 21.04.23

Generasjon 3

• Fra rundt 1965

• Integrerte kretser

• Mikroprosessoren Intel

• Halvlederteknologer -> datamaskinprodusenter

• IBM 360

27IT1603.v2004.4 21.04.23

De norske miljøene (I) : SI

• Sentralinstituttet for industriell forskning (SI)

• Pådriver i å understreke behov for

vitenskaplige anvendelser

• Tro på industrielle anvendelser også

28IT1603.v2004.4 21.04.23

De norske miljøene (II): NUSSE

• 1954 (Norsk Universiell Siffermaskin, selvstyrt og

elektronisk)

• Kompetanseoppbygging, ingen umiddelbar suksess

• Lagt til SI – på leting etter anvendelser

• 1957 – 1961 styring av skjærebrenning

• Overgang fra beregningsproblem til reguleringsproblem

29IT1603.v2004.4 21.04.23

De norske miljøene (III) : NTH

• Jens Balchen: reguleringsproblemer

• Kybernetikk, undervisning, forskning

• Reguleringsteknikk (det analoge prinsippet, ulikt SI)

• 1962 NTHs første digitale maskin (GIER), bygd i

Danmark delvis av servoingeniører fra NTH

30IT1603.v2004.4 21.04.23

De norske miljøene (IV) : FFI

• Koblet til militærforskingen

• Relativt romslig med penger

• Sentrum for utviklingen

• Styresystemer for våpensystemer

31IT1603.v2004.4 21.04.23

De norske miljøene (V) : NR

• Norsk Regnesentral (NR)

• Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard

• Simulering

• SIMULA og objektorientering

32IT1603.v2004.4 21.04.23

Norsk dataindustri

• Norsk Data

• Etablert av forskerer fra FFI i 1967

• Prosess-styring (reguleringsproblemet)

• KV

• Lukket – og dør

33IT1603.v2004.4 21.04.23

medium

Alternative faser

regnemaskin

medium

HWSW

Enkelt-brukere Mellom org.

verktøy

34IT1603.v2004.4 21.04.23

Faser a la Friedman: 2.=1970

• Systemutvikling ”blir” noe

• ”software crises”

• Egne dataavdelinger

• Kontroll/ styring – Metodikker, ingeniørvitenskap ikke håndtverk

35IT1603.v2004.4 21.04.23

3. fase (80-årene)

• Brukerene I fokus

• IT blir ”vanlig” investering

• Dialog – Brukere - utviklere

36IT1603.v2004.4 21.04.23

Bruker = Bruker ?

• Pådriver, initiativtaker

• Kunde

• Samarbeidspartnere

• Sluttbruker

• Vedlikehold/drift

• andre involverte– Ofre, formelle representanter, indirekte påvirket, ….

37IT1603.v2004.4 21.04.23

Utvikler = utvikler ?

• Underleverandør

• In-house vs. krympeplast

• Krav/analyse/behov

• IT-strateg

• Prosesskonsulent

• ….….