søker om … · 2018-09-12 · i regionen og nasjonalt. Det vil også nyttiggjøre seg et bredere...

Mal for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger. Fastsatt i UU 23 05 17.

Til universitetsdirektøren Universitetet i Stavanger

søker om

akkreditering og etablering av

<120 studiepoeng1>

<20/6-2018>

1 Denne søknadsmalen gjelder for studier til og med andre syklus (master).

Innledning

Søknaden skal gjøre rede for og begrunne hvordan studiet oppfyller krav som blir stilt til akkreditering. Disse kravene blir realisert i studieplanen med emneplaner, og i gjennomføringen av studiet. Kvaliteten i studiet er først og fremst knyttet til det som skjer i møtet mellom studenter og lærere, men et viktig grunnlagsarbeid for dette møtet gjøres i utarbeidelse av studieplaner. Derfor er det viktig at de vurderingene og valgene som tas i utarbeidelse av studieplaner kan gjøres rede for og begrunnes.

Av nasjonale forskrifter er studietilsynsforskriften den som stiller de mest detaljerte kravene, og som må være oppfylt for at et studium skal kunne akkrediteres. I tillegg er der andre forskrifter som gjelder for studier, blant annet bachelorgradsforskriften, mastergradsforskriften og eksamensforskriften.

Studietilsynsforskriften angir minstekravene for akkreditering. Utdanningsutvalget har vedtatt hvilke kvalitetskrav som skal gjelde for studier ved UiS, utover minstekravene. En samlet oversikt over hvilke krav som gjelder ved UiS er gitt i dokumentet Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger.

Innhold i søknaden:

1. Generell oversikt over studiet

2. Behov, strategisk begrunnelse og finansiering

3. Informasjon om studiet – for rekruttering

4. Ledelse av studiet

5. Studieplan og emneplaner

6. Dekanens vurdering og søknad

7. Vedlegg

1 Generell oversikt over studiet

Navn, kvalifikasjon og oppstart

Norsk navn: Master i religion, kultur og samfunn

Engelsk navn: Master of Religion, Culture and Society

Kvalifikasjon (grad): Master of Religion, Culture and Society

Planlagt oppstart: Høst 2019

Nivå (kryss av)

o Bachelorgradsstudium

o x Masterstudium

o Videreutdanning

o Årsstudium

o Annet (spesifiser)

Type studium (kryss av)

o x Campus-/stedbasert studium

o Samlingsbasert studium

o Desentralisert studium ved annet studiested (oppgi studiested)

o Nettstudium

o Nettstudium med fysiske samlinger

o Fellesgrad

Studiet skal tilbys som (kryss av)

o x Heltidsstudium

o Deltidsstudium

Behandling i fakultet

Organ og dato: Vedtak (lim inn vedtaksteksten):

Kvalitetsutvalg/programutvalg

Fakultetsstyre

2 Behov, strategisk begrunnelse og finansiering

Del 2 skal brukes ved søknad om utredningstillatelse. Den skal inkluderes i søknad om akkreditering og etablering, eventuelt med oppdateringer.

Nasjonalt og regionalt behov for studiet

Det skal gis en vurdering av behov for studiet, herunder omtale av eventuelle eksterne initiativtakere. Det er det samfunnsnyttige perspektivet i begrunnelsen som her må komme fram. Samfunnsnytte kan begrunnes i etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet, eller i fagmiljøets egne vurderinger av hvordan det omsøkte studiet vil tjene samfunnsnyttige formål.

En oversikt over tilsvarende og lignende studier som allerede eksisterer ved andre institusjoner skal inngå i søknaden.

Søknaden skal også redegjøre for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet er involvert i utarbeidelsen av studieplanen, herunder læringsutbytte, læringsformer, praksis i studiet og element av nyskaping i studiet.

Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet

Dette MA-studiet er et engelskspråklig, internasjonalt orientert studieprogram som integreres i lektorprogrammet. Masterstudiet blir et viktig tilskudd til instituttets internasjonale studietilbud, ettersom det nå kun er studier i engelsk og Literacy som tilbys på engelsk. Studiet svarer på behovet for økt kunnskap som følge av at økende religions- og livssynsmangfold er en utfordring for alle velferdsstatens tjenester og for utdanningssektoren i særdeleshet, både regionalt og nasjonalt. Det kreves stadig mer innsikt i mangfoldet av religioner, kulturer og verdier for at samfunnet skal lykkes med sin integrerings- og innvandringspolitikk, ivareta menneskerettigheter, styrke demokratisk medborgerskap og forankre løsninger for framtiden i hele samfunnet. Denne typen innsikt har også betydning for særlige satsninger som bekjempelse av ekstremisme og terrorisme hvor grundig kjennskap til ulike ideologier og religiøse tradisjoner i ulike miljø er en forutsetning. Utdanningssektoren blir stadig mer flerkulturell med elever fra et bredt spekter av religiøse tradisjoner, elever som identifiserer seg med en mer frittflytende, såkalt alternativ spiritualitet og en betydelig masse som definerer seg som ikke-religiøs. For alle disse gruppene er religion og spiritualitet størrelser man tar stilling til og/eller møter som premissleverandør i kultur og samfunn. Da er det viktig at lærere i religionsfaget har solid fagkompetanse. UiS kan med dette studiet utdanne lektorer med master i religion som kan fungere som ressurspersoner i møte med de spørsmål og utfordringer som den multikulturelle elevmassen representerer for skolene i tillegg til de undervisningsoppgaver som de er kvalifisert for. Det er dessuten regionalt og nasjonalt et kontinuerlig behov for godt kvalifiserte religionslærere på ungdomsskole og videregående skole. Det er stor aktivitet når det gjelder religions- og livssynsorganisasjoner i regionen sammenliknet med andre deler av landet. Dette tilsier at det er særlig behov for religionsfaglig kompetanse på høyt nivå i Rogaland og at det er betydelig interesse for dette fagfeltet. Mens kristendommen og kristelige organisasjoner dominerte kraftig, ser vi nå at bredden i religiøst engasjement øker både innenfor de store religiøse tradisjonene og innenfor nyreligiøsitet/alternativ spiritualitet. Stavanger og andre kommuner satser sterkt på «mangfold» som en strategisk politisk prioritering og her inngår religioner og livssyn som sentralt element. Økt kompetanse i ulike profesjonsgrupper om religioner og livssyn er viktig som del av dette. Medieoffentlighet, politikk, lovarbeid og kulturarenaer generelt er preget av at religion står høyt på agendaen, samtidig som det religionsfaglige kunnskapsnivået ofte er lavt. Religionskompetanse er dermed nødvendig i mange ulike yrkesgrupper. Fagfolk med kompetanse på religion og kulturstudier i dag representert i ulike deler av arbeidslivet, men andelen bør økes betraktelig, da dette er en viktig og nødvendig kompetanse i dagens samfunn. Religioner og livssyn er i endring og preget av globalisering, det er derfor behov for nye måter å analysere og forstå dette livsområdet og fagfeltet på. Studiet gjør dette mulig gjennom samarbeid mellom to ulike fagmiljøer i regionen. Ved å være engelskspråklig er studiet særlig relevant for

søkere med ikke-norsk bakgrunn både i landet og internasjonalt, dessuten er det godt egnet for internasjonalisering gjennom utveksling.

Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner

Det finnes ikke helt tilsvarende studier ved andre institusjoner, ettersom dette er et samarbeid mellom to institusjoner og internasjonalt orientert med engelsk som undervisningsspråk. De mest relevante studiesteder å sammenlikne med, er religionsvitenskapelige studier andre steder:

• Masterstudier i religionsvitenskap gis ved Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og ved NTNU. Universitetet i Agder har master i Religion, filosofi og samfunn.

• Masterstudier i teologi og kristendomskunnskap overlapper noe med disse og finnes ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet og VID.

Primærsøkere 2014-17: UiA: Master i religion, filosofi og samfunn (nytt program 2018): 17 UiB: Master i religionsvitenskap: 11-18 UiO: Master i Religion og samfunn 20 UiO: Master i religionshistorie: Mellom 21 og 32 NTNU: Master i religionsvitenskap: 5 Integrert lektorutdanning med religion som masterfag finnes ved Menighetsfakultetet, Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Agder. 5-årig grunnskolelærerutdanning med religion som masterfag tilbys i dag av NTNU, Universitet i Agder, Høgskolen på Vestlandet, OsloMet, Høgskolen i Innlandet.

Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet er, eller vil bli, involvert i utarbeidelsen av studiet

Selve studiet er utviklet av fagmiljøene som er involvert og vi har konsultert opplæringsavdelingen i fylkeskommunen. Det samme gjelder studentene som tar fordypning i religion og som er potensielle masterstudenter. Videre vil andre aktører som mediehus (Stavanger Aftenblad), politiet, helse og kultursektoren bli kontaktet som relevante aktører i arbeidslivet blant annet for å kunne vurdere en framtidig praksisperiode i studiet innen rammen av et valgemne. Vi vil også etablere et kontaktnett innenfor religions- og livssynsfeltet i regionen med tanke på samarbeid, ekskursjoner og forskning.

Strategisk begrunnelse

Søknaden skal videre vise hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Der det er relevant, må søknaden vise hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå.

Det skal gis en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje.

Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner

Studieløpet som del av integrert lektorutdanning, bygger opp under satsingen på lærerutdanningene ved fakultetet. Det vil også bli mulig å utvikle tilbud om KRLE som masterfag i grunnskolelærerutdanningen gjennom samvirke med dette studiet og det er lagt til rette for dette gjennom at alle emner er mulig å organisere som 15 studiepoengsenheter.

Som disiplinorientert master i religion, kultur og samfunn bygger studiet på den betydelige forskningen i det religionsfaglige miljøet ved fakultetet, som er del av fakultetets satsing på humaniora. Religion var et av de to fagmiljø som ble særlig framhevet i HUMEVAL og fikk forskningsmidler i etterkant.

Studiet vil styrke den satsingen på flerkultur og mangfold som UiS er involvert i sammen med regionale aktører blant annet Stavanger kommune. Universitetsstrategien 2017-2020 nevner involvering og «respekt for hverandres forskjellighet» som sentral verdi og har samfunnsutvikling som et gjennomgående satsingsområde samt internasjonalisering gjennom «engasjement i globale samfunnsutfordringer», som også er en tverrgående satsning. Studiet kan slik bidra til at mangfolds- og internasjonaliseringsperspektiver i fakultetets utdanninger blir bedre forankret i et aktivt forskningsmiljø. Fagmiljøet har nettverkssamarbeid med andre fagmiljø ved UiS og eksternt der slik kompetanse finnes. Dette har gjennom flere år kommet til uttrykk i strategisk satsing på programområdet Religion, kultur og globalisering, et samarbeid mellom UiS og VID, og studiet springer blant annet ut av dette forskningssamarbeidet.

Studiet drives sammen med VID både når det gjelder undervisning og forsking og vil i så måte representere et eksempel på strategisk samarbeid med andre vitenskapelige høgskoler/universiteter i regionen og nasjonalt. Det vil også nyttiggjøre seg et bredere nasjonalt og internasjonalt nettverk slik UiS forventer at undervisning og forskning skal drives. Som engelskspråklig studium vil dette kunne inngå i nettverk med universiteter i andre land, og er slik åpent for en variert, internasjonal studentmasse. Det vil kunne styrke internasjonalisering gjennom mobilitet og utveksling.

Studiet vil kunne utnytte sterke forskningsmiljø og på den måten tilby forskningsbasert undervisning i tråd med generelle prioriteringer ved UiS. Studiet vil være kompetansegivende for opptak på forskerutdanningene ved UH i tråd med satsing på dette.

Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå

Religions- og livssynspolitikk er i rask utvikling og kommer til syne i avvikling av statskirken og fokus på lovverk og politikkutvikling innenfor religions- og livssynsfeltet. NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, danner noe av bakgrunnen for at det nå arbeides med en ny helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Dette betyr økt kunnskapsbehov i forvaltning nasjonalt og regionalt i framtida og denne kunnskapen må dekke religioner og livssyn bredt, slik dette studiet gjør.

Økende religions- og livssynsdialog regionalt, nasjonalt og internasjonalt, ofte med støtte fra offentlige myndigheter, viser behov for både breddekompetanse og dybdekunnskap om religions- og livssynsfeltet, slik dette studiet gir.

Mangfold er en gjennomgående satsing i hele forvaltningen, med særlig vekt på innvandring, integrering og demokratisk medborgerskap (jf sist NOU 2017:2 Integrasjon og tillit— Langsiktige konsekvenser av høy innvandring). Innenfor integreringsfeltet er religion og livssyn den mest tydelige forskjellen mellom grupper, i samspill med etnisitet, nasjon og kultur, som studiet også vil ta opp. Liknende prosesser ser vi i mange europeiske land. Integrerings- og mangfoldsfeltet behøver solid religions- og livssynskompetanse. Studiet vil med sin samfunns- og samtidsorienterte profil bidra til dette.

Studiet er både i form og innhold et bidrag til prioritert satsing på lærerutdanning gjennom integrering i lektorutdanningen, og vi vil bruke digitale undervisnings- og læringsformer, noe som er i tråd med regjeringen satsing på «digital agenda».

Studiet er preget av internasjonalisering, med religion, kultur og samfunn som ramme og tar opp prioriterte tema som mangfold og medborgerskap. Dessuten står kunnskap om integrering, migrasjon, klimautfordringer, religion og konflikter sentralt, noe som følger opp anbefalinger i Humaniorameldingen.

Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje

Masterstudiet fungerer som eget disiplinorientert religionsstudium med en særegen profil, og komplementerer de andre masterprogrammene ved instituttet slik at alle fagene ved IKS vil ha tilbud på masternivå. Dette styrker også rekrutteringen til forskerutdanningen ved fakultetet og gjør denne mer robust.

Studiet vil også være del av IKS sitt integrerte lektorstudium, og støtter dermed opp om satsingen på lærerutdanning ved fakultetet. Det vil dessuten styrke lektortilbudet som helhet.

Med utgangspunkt i de emner som tilbys i masterstudiet og studieløpet med religion som masterfag i lektorutdanningen, kan man med små tilpasninger i samarbeid med IGIS kunne tilby master i grunnskolelærerutdanning med religion som masteremne, eventuelt i samarbeid med samfunnsfag.

Fagmiljø og internasjonalisering Søknaden skal vise hvordan fagmiljøet har den profilen, kapasiteten og det nivået som trengs for å oppfylle kravene i forskriften, inkludert utdanningsfaglig kompetanse.

Videre skal det gjøres rede for hvordan krav til internasjonalisering og studentutveksling vil bli oppfylt i studiet.

Beskriv hvordan fagmiljøet er dimensjonert og profilert for studiet.

Instituttets fagmiljø har i dag 4 professorer og 1 førsteamanuensis, hvorav to er i ferd med å gå av med pensjon. Spisskompetansen de gjenværende representerer, gjelder særlig religionsdidaktikk, samtidsspiritualitet og sør-asiatisk religion. Breddekompetanse finnes både innenfor religionsvitenskap og (kristen) teologi. Også ved IGIS og IBU er det spesialistkompetanse som eventuelt kan inngå i samarbeid om studiet, blant annet når det gjelder kristendom, jødedom og islam. Videre blir fagmiljøets kompetanseprofil komplementert av samarbeidsinstitusjonen VID med religionsantropologi, religionssosiologi og islam.

Emnene som tilbys er dimensjonert i 15 poeng eller 10+5 poeng slik at emnene er kompatible med resten av studiene ved UiS. UiS sitt bidrag i selve driften av studiet er et eget emne på 10 poeng i første semester av masterstudiet, to egne emner på 5 studiepoeng i andre semester, samt et eget emne på 15 poeng som vil ligge i det siste året for lektorstudenter. UiS vil også drive veiledning av masteroppgaver. VID bidrar med et emne på 15 poeng og et på 5 i første semester og to på 10 studiepoeng i andre semester. Det 15 poeng-emnet som inngår i lektorprogrammets siste år lar seg av tekniske grunner ikke kombinere med masterprogrammet, og her vil vi gjennomføre sambruk med fordypningsemnet i bachelorgraden i religion, noe som vil virke besparende.

Kostnadene med studiet begrenser seg dermed i all hovedsak til to emner på 10 poeng og til veiledning av oppgaven. Dersom vi legger til grunn 10 studenter, vil den samlede ressursen som går med svare til 1100-1200 årsverkstimer. Studie- og kandidatproduksjon for årlig gjennomstrømning på 10 studenter er ca. 986 000. Etter ny budsjettfordelingsmodell vil fakultetet få overført 60% av produksjonsinntektene, svarende til 591 000. Dette betyr at netto kostnader ved studiet tilsvarer noe mer enn lønnskostnader til en 50% førstestilling.

I tillegg til å utvide masterporteføljen ved instituttet og gi mulighet for spesialisering i religion innenfor lektorprogrammet vil UiS også kunne tilby dette studiet og enkeltemner innenfor tilbudet til internasjonale studenter, siden graden er på engelsk. Studiet er et samarbeid mellom to institusjoner i regionensom vil styrke hverandre og utnytte fagmiljøenes kompetanse bedre.

Studietilbudet vil kunne tilpasses slik at det kan inngå i religionsmaster som del av grunnskolelærerutdanning.

Gjør rede for hvilke samarbeidsavtaler og internasjonale relasjoner som er relevante for studiet. Det må vises til eksisterende avtaler og samarbeid.

Dette er et samarbeid med VID, Stavanger. Det er klart definert hvilke emner de respektive institusjonene skal ha ansvar for. Bakgrunnen for samarbeidet er en rammeavtale for samarbeid mellom UiS og VID. I dag er det blant annet samarbeid om et programområde for forskning (Religion, kultur og globalisering) og over år har det vært en rekke felles forskningsprosjekter. Det arbeides med sikte på å inkludere flere internasjonale samarbeidspartnere i gjennomføring av studiet.

Studiet vil være integrert i lektorprogrammet på tilsvarende måte som master i andre disipliner ved instituttet og vil kunne nytte de avtaler som gjelder der.

Instituttet og fagmiljøets internasjonale relasjoner danner grunnlag for studentutveksling. Det er i dag utarbeidet avtale med et universitet i New Zealand og ett i Sverige. Fagmiljøet har et solid internasjonalt nettverk som grunnlag for utvikling av ytterligere avtaler. Mulighet for studentutveksling er lagt til studiets andre semester, der alternative, men likeverdige emner kan tas ved andre studiesteder. Det legges også opp til mulighet for utenlandsopphold knyttet til skriving av masteroppgaven. Her kan det gjøres datainnsamling i utlandet etter avtale med samarbeidende universiteter der.

Innovasjon

I følge Strategi for Universitetet i Stavanger 2017 – 2020 skal universitetet utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser.

Beskriv hvordan innovasjon er innarbeidet i studiet og hvordan studenter skal forstå betydning av innovasjon for fagets utvikling.

Faget er innholdsmessig rettet mot samtidsreligion og dermed orientert også mot å undersøke og analysere de innovasjoner som skjer på religions- og livssynsfeltet. Den kunnskapsproduksjon som studiet gjør gjennom masteroppgaver og ansattes forsking vil kunne bidra til utvikling i privat og offentlig sektor, slik at man kan forholde seg mer innsiktsfullt til religiøst, livssynsmessig og verdimessig mangfold og utfordringer. Det er ønske om å inngå avtale med institusjoner og virksomheter om masteroppgaver som kan spille en rolle i virksomheters egen innovasjon, slik som religion og livssynsaspekter i helse-, sosial-, barnehage- og skolesektoren og i medie- og formidlingsinstitusjoner som mediehus og museer.

Digital kompetanse

I følge Strategi for Universitetet i Stavanger 2017 – 2020 skal studiene ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter. Digitale ferdigheter skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte.

Beskriv hvordan tilegnelse av digital kompetanse vil bli innarbeidet i studiet.

Gjennom bruk av digitale verktøy i undervisningen, vil studentene bli fortrolige med dette. Eksempel på dette er omvendt klasserom, videoforelesninger, digital respons og nettbasert veiledning blogger og - diskusjonsgrupper.

Fokus på nettressurser innenfor studiets kunnskapsområde er sentralt. Studiet undersøker digitalisering innenfor religions- og livssynsfeltet, slik som økt medialisering av religion. Eksempler

kan være religionsformidling på internett, virtuelle hellige rom, ritualer på nett, apper og nettspill foruten samvirket mellom media og religion som gjennomgående, kulturelt trekk.

Dimensjonering og studieplasser

Her må søknaden beskrive størrelsen på studiet med hensyn til antall studieplasser. Kunnskapsdepartementet og NOKUT har lagt et kandidattall på 20 som norm for størrelse på studiemiljøet. Det må også forklares hvor studieplasser er planlagt hentet fra, for eksempel omdisponering av studieplasser fra andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplasser tildelt fra institusjonen/departementet. Det vises til vedlegg 1.

Angi antall studieplasser

Det samlede kandidattallet (VID + UiS) blir over 20. Av disse har UiS 10 studieplasser.

Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra

Plassene skal bli hentet fra omdisponering av studieplasser fra andre programmer.

Vedlegg 1

3 Informasjon om studiet – for rekruttering

Denne delen skal brukes for rekruttering til studiet, og skal kort beskrive hva studiet handler om, hva det utdanner til, undervisnings- og arbeidsformer og eventuelle spesialiseringer eller praksis. Teksten skal ha en kort ingress (ca 50 ord) og en hovedtekst på 150 – 200 ord. Se eksempler på http://www.uis.no/studier.

Strategi- og kommunikasjonsavdelingen kan være behjelpelig med å utforme denne teksten.

Mastergradsstudiet i religion, kultur og samfunn

Globalt spiller religion en viktig rolle, men det religiøse landskapet er i endring. Kunst og populærkultur preges av referanser til religion og mytologi, og i offentlig debatt blir religion og livssyn relatert til «identitet» og «kulturarv». Nyhetsmedienes presentasjon av religion har ofte konfliktfokus, og sier mindre om religions- og livssynsmessig samarbeid. Mastergraden i religionsvitenskap gir deg mulighet til fordypning i religiøse endringsprosesser i samtiden.

Masteren i religion, kultur og samfunn fokuserer på hva slags innhold og funksjon religion og livssyn har i samtiden, både på kultur- og samfunnsplan, i forskningen og for det enkelte menneske. Det gir bred oversikt og fordypning og tar opp både globale, nasjonale og lokale perspektiver.

Studiet er todelt, med fellesemner (60 sp) og en individuell avhandling (60 sp). Fellesemnene tematiserer religionens rolle i maktrelasjoner, migrasjon og globale utviklingstrekk, men gir også et særskilt fokus på religion innenfor kunst, populærkultur skole, identitetstematikk og klimautfordringer. I tillegg tar fellesemnene opp vitenskapelig teori og metode og belyser verdispørsmål som er relevant for arbeidslivet.

Fellesemnene danner grunnlag for den individuelle avhandlingens tematikk og teoretiske vinkling og analyse. Studenten velger tema for masteroppgaven i samråd med faglærer. Masterseminar gir

deg mulighet til å diskutere kapitler og problemstillinger med de andre studentene og lærerne på faget. I tillegg møter du et aktivt fagmiljø med stipendiater og forskere.

Masterstudiet i religion inngår i lektorprogrammet med integrert praktisk-pedagogisk utdanning over 5 år.

4 Ledelse av studiet

Gi en kort redegjørelse for hvordan kravet om at studiet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet vil bli oppfylt. Se Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, pkt 3.3.

Studiet ledes til enhver tid av en studieprogramleder med samme funksjon og arbeidsoppgaver som tilsvarende stillinger ved instituttet.

5 Studieplan og emneplaner

Studieplan Navn på studiet Master i religion, kultur og samfunn

Master of Religion, Culture and Society

Grad Mastergrad

Studiepoeng 120

Ansvarlig fakultet og institutt Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora, Institutt for kultur og språkvitenskap Målgruppe Nasjonale og internasjonale studenter med interesse for religion og livssyn, samfunn, kultur og mangfold. Lektorstudenter.

Opptakskrav Bestått bachelorgrad med religionsstudier som fordypning eller tilsvarende.

Innhold i studiet

Studiet gir avansert kunnskap om samtidsreligion i et globalt perspektiv. Innholdet er organisert tematisk slik at de ulike religioner og livssyn blir belyst som del av de aktuelle temaer som behandles i emnene: Globalisering, mangfold, migrasjon, makt, klimakrise, kultur og representasjon. Det legges vekt på at religion og livssyn som praksis og tro befinner seg i bestemte sosiale og kulturelle kontekster og at forståelsen av konteksten dermed er viktig også for å forstå religiøsitet. Studiet gir innføring i relevant vitenskapsteori og forskningsmetoder slik at studentene får et godt grunnlag for å skrive sin masteroppgave ut fra spesifikke forskningsinteresser og i samråd med veiledere.

Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap Kandidaten har

• avansert kunnskap om religionsstudier, relevante historiske og samtidige kilder og om hvordan disse blir tolket og anvendt

• dybdekunnskap om religionsfaglige forskningsmetoder, debatter om disse og deres relevans i forhold til ulike problemstillinger

• avansert kunnskap om samspillet mellom religion, kultur og samfunn

Ferdigheter Kandidaten kan

• analysere og kritisk evaluere kilder til kunnskap om religion

• analysere aktuelle teorier, metoder og tolkninger innenfor religionsvitenskap og å arbeide selvstendig med teoretiske og praktisk relevante problemstillinger

• bruke relevante forskningsmetoder selvstendig • anvende religionskunnskap på andre kunnskapsområder

Generell kompetanse Kandidaten kan

• analysere etiske problemer i forhold til religionsforskning • anvende teori og metode i forhold til et avgrenset forskningsprosjekt • kommunisere kunnskap om religion i dagens samfunn, i individers liv og i ulike kontekster til andre • diskutere den mulige rolle som religiøse grupper kan ha i forhold til konflikt og samarbeid i globaliserte samfunn • håndtere og tolke ulik informasjon på en innsiktsfull måte

Engelsk oversettelse foreligger i Diploma Supplement, vedlegg 3.

Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Studiet er relevant for lærerutdanning og undervisning om religioner og livssyn i skolen. Videre gir det grundig innsikt i religions og livssynsmangfold som er relevant i en rekke jobber i offentlig og privat sektor knyttet til blant annet samfunnskontakt, personalspørsmål, internasjonalisering, informasjon. Som humanistisk masterstudium gir det bred kompetanse til å behandle store mengder informasjon og data, analysere, syntetisere, og tolke informasjon. Etter studiet kan man gå inn i jobber der dette er etterspurt og man kan søke forskerutdanning.

Oppbygging av studiet Strukturen i studiet beskrives grafisk ved hjelp av en tabell e.l. med angivelse av hvor de ulike emnene er plassert i løpet av studiet, inkludert obligatoriske og valgbare emner, når utveksling kan foregå og eventuell praksis.

Semester/år Emner

Høstsemester 1. år

Religion and representation

Worldview, values, relations and professional practice (5 cred)

Theory of science, research methods and research ethics (15 cred)

Vårsemester 1. år

Mulighet for utveksling

Religion and migration (10 cred)

Religion and global issues (10 cred)

Religion, identity and belonging (5 cred)

Religion and climate change (5 cred)

Høstsemester 2. år

Master thesis (60 cred)

Masteroppgave for lektorstudenter (45 sp)

Mulighet for utveksling Vårsemester 2. år

For lektorstudenter : Religion i endring (15 sp).

Master of Religion, Culture and Society

R Fall Spring

Master thesis (60 credits)

(10 credits)

Worldview, values, relations and professional practice (5 credits)

Theory of science, research methods and research ethics (15 credits)

Religion and migration (10 credits)

Religion, identity and belonging (5 credits)

Religion and climate change (5 credits)

Religion and global issues (10 credits)

Lektorprogram med religion, kultur og samfunn som fag 1:

r HØST VÅR

5 dagers praksis

EX.phil/ex.paed

(à 7,5 sp)

REL (15 sp) REL (15 sp) REL (15 sp)

Følgepraksis 2 uker

Fag 2 (15 sp) Fag 2 (15 sp) Fag 2 (15 sp) Fag 2 (15 sp) Følgepraksis 2 uker

Praksis 6 uker

Pedagogikk

(15 sp)

Fagdidaktikk REL + Fag 2 (à 7,5 sp)

REL (15 sp) REL BA-oppgave

(15 sp)

15 dagers praksis

REL MA-emne

(15 sp)

REL MA-emne

(15 sp)

Pedagogikk (15 sp) Fagdidaktikk REL + Fag 2 (à 7,5 sp)

Praksis 6 uker

REL MA-emne REL Masteroppgave (45 sp)

(15 sp)

Forholdet mellom læringsutbyttet på studie- og på emnenivå er vist i følgende matrise:

Emne LUK 1

Emne 1

x x x x x x x x

Emne 2

x x x x x

Emne 3

x x x x x x x

Emne 4

x x x x x x x x

Emne 5

x x x x x x x x x

Emne 6

x x x x x x x x

Emne 7

x x x x x x x x x

Arbeids- og undervisningsformer Kort beskrivelse av hvilke arbeids- og undervisningsformer som tas i bruk gjennom studiet. Nærmere beskrivelser gjøres i emneplanene. Studiet er campusbasert, og vil ta i bruk samlinger og digitale arbeidsformer som videoforelesningerpodcast og blogg. Ellers er det forelesninger, seminarer og ulike gruppeaktiviteter og individuelle arbeidskrav som brukes. Praksis i studiet Eventuell praksis i studiet skal beskrives, med omfang og hvor i studiet praksis gjennomføres. Studiet har ikke lagt opp til praksis, men emnet Worldview, values, relations and professional practice er relevant for yrkesutøvelse i bred forstand. Internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for internasjonalisering og studentutveksling, med anvisning om hvor i studiet studentutveksling kan skje. Studiet åpner for utveksling og utenlandsopphold fra 4 uker til et helt semester innenfor vårsmesteret første studieår, dersom det kan finnes fram til aktuelle emner fra vertsinstitusjonen som kan godkjennes som likeverdige med våre egne. Studiet legger også opp til at studenter kan reise ut 1-3 måneder under arbeidet med masteroppgaven for å samle data i samarbeid med en vertsinstitusjonen som kan tilby relevant miljø i forhold til tematikk og problemstilling. Veiledning fra UiS og seminardeltakelse kan gjøres ved bruk av digitale hjelpemidler under utenlandsoppholdet. Forpliktende og forutsigbare avtaler med utvalgte utenlandske institusjoner er inngått og under arbeid (se vedlegg 5).

Undervisningsspråk Studiet er engelskspråklig

Kvalitetssikring og evalueringer av studiet Studiet blir jevnlig evaluert på samme måte som andre studiene ved IKS, både underveis og sluttevaluering. Evalueringen er både studentevaluering, evaluering fra de faglig ansvarlige og ekstern evaluering.

Emneplaner

Course code: 1 Credits (ECTS): 10 Title: Religion and representation Semester tution start: Autumn Exam semester: Autumn Language of instruction: English Offered by: Faculty of Arts and Education, Department of Cultural Studies and Languages Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None Aim The aim of this course is to give students in-depth knowledge of how religion is represented in different contexts and by different actors. Issues of representation are addressed from the perspective of various theories and methodologies and by exploring empirical examples from research into art, medialization and education. Content Religion is a complex concept in the contemporary world and issues of representation is a fruitful way to explore this complexity. The course focuses on how religion is represented in different socio-cultural spheres of life and work, mainly in Western or globalized contexts and more particularly in art, through different forms of medialisation and in educational settings. Forms of representation and different contexts of representation are explored from various theoretical, methodological and empirical perspectives. Together this will also produce ideas about possible themes and questions relevant for the student’s Master thesis. Learning outcome Knowledge

• Have advanced knowledge of theoretical perspectives on how religion is represented in art, media and education

• Have advanced knowledge of how representations of religion can be researched and discussed • Have knowledge of examples of representation of religion

Skills

• Be able to explain how and why religion is differently represented • Be able to analyse representations of religion in art, media and education • Be able to discuss different aspects of representation of religion

Generic competence

• Be able to differentiate different human expressions of meaning and how they are influenced by and themselves influence different contexts where they appear

• Have a critical understanding of theories of religion

Work and teaching methods Lectures, seminars, group work

Requirements to get admission to exams None Examination Home exam (essay) Assessment Weight Length Grade Aid/tools Home exam 1/1 4 days A-F All Literature (to be completed): Books: Jackson, R. (2004). Rethinking Religious Education and Plurality. Issues in Diversity and Pedagogy. London:

RoutledgeFalmer. (221 p). Hjarvard, Stig and Lövheim, Mia (eds.) (2012). Mediatization and Religion: Nordic Perspectives. Gothenburg:

Nordicom. (210 p). Graham, Gordon. 2017. Philosophy, Art, and Religion: Understanding Faith and Creativity. Cambridge:

Cambridge University Press. (200 p). Compendium: Bannister, Peter. (2013). "The Offence of Beauty in Modern Western Art Music." Relgions 4 (4):687-700. Jasper, David. (2011). "The arts and modern Christian architecture." Theology 114 (5):353-362 Kalvig, Anne (2014). “Death in Times of Secularization and Sacralization: The Mediating and Re-Mediating of

the Utøya Tragedy in the Norwegian Public” in D. Refslund Christensen and K. Sandvik (eds.) Mediating and Re-Mediating Death (Death, Materiality and the Origin of Time series, vol II). (pp. 23-42). Farnham: Ashgate..

Kalvig, Anne (2015). “Shared Facilities: the Fabric of Shamanism, Spiritualism, and Therapy in a Nordic Setting” in J. Lewis, S. E. Kraft and T. Fonneland (eds.) Nordic Neoshamanisms (New Religions and Alternative Spirituality series). (pp. 67-88). Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Kuppinger, Petra (2017). Religion, art and creativity in the global city. Culture and Religion, 18(4), 343-352. Moberg, Marcus. 2012. "Religion in Popular Music or Popular Music as Religion? A Critical Review of

Scholarly Writing on the Place of Religion in Metal Music and Culture." Popular Music and Society 35 (1):113-130.

Saunders, Robert A., 2014. “Primetime Paganism: Popular-Culture Representations of Europhilic Polytheism in Game of Thrones and Vikings.” Correspondences 2:2, (pp.121–157).

Skeie, G. (2013). “A Contextual Turn in Research on Religion and Education?” In G. Skeie, J. Everington, I. t. Avest, & S. Miedema (Eds.), Exploring Context in Religious Education Research (pp. 249-272). Münster: Waxmann.

Skeie, G. (2015). “What Does Conceptualisation of Religion Have to Do with Religion in Education?” In L. V. Arragon & L. G. Beaman (Eds.), Issues in Religion and Education. Whoose Religion? (pp. 126-155). Leiden: Brill.

Jackson, R. (1997): “The Representation of Religion”. In Jackson, R. (1997). Religious education: an interpretive approach. (pp 49-71). London: Hodder & Stoughton.

Whyte, William. 2006. "How Do Buildings Mean? Some Issues of Interpretation in the History of Architecture." History and Theory 45 (2):153-177. 15 pp.

Student evaluation Survey by department

Personell Jon Skarpeid, Anne Kalvig, Geir Skeie Course code: 2 Credits (ECTS): 5 Title: Worldviews, values and relations in professional practice Semester tuition start: Autumn Exam semester: Autumn Language of instruction: English Offered by: VID Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None Aim The aim of this course is to give students an introduction to how issues of values and worldview are relevant to different types of professional practice in a plural society. Content The course focuses on professional work life practice with an emphasis on how to develop a value-conscious attitude. Here, challenges related to power relations and to the worldview and value related pluralism of professional practice is central. The course will develop an understanding of the significance of one’s one worldview and value preferences in relation to persons with a multitude of values and worldviews. Key issues covered are:

• Values in professional practice • The multicultural society • The tension between cultural diversity, secularization and individualization as a context for professional

practice • Critical reflection on one’s own preconceptions and values • Power perspectives in professional practice

Learning outcome Knowledge

• Knowledge of critical discourses concerning power relations and values in relation to professional practice

• Knowledge of the traditions and roles of faith-based actors in society, health and welfare • In depth knowledge of the significance of the recipients worldviews and values for professional practice

Skills

• Be able to analyse professional issues within the context of the contemporary plurality of worldviews and cultural preferences

• Be able to thematise and analyze the meaning of worldviews and value preferences for professional practice

• Be able to identity and critically relate to power relationships in professional contexts

Generic competence • Be able to take part in interdisciplinary value discussions

Requirements to get admission to exams None

Examination Home exam (essay) of 2000 words (+/- 10 %). At the beginning of the course (at the end of the first gathering or equivalent) the assignment text is presented. The assignment is an essay that students will work with during the course and which will be submitted approximately 1 week after the last teaching or student activity. The assignment will emphasize knowledge and analysis or discussion of key topics in the subject and their relevance to the student's specific subject and profession.

Assessment Weight Length Grade Aid/tools

Home exam 1/1 4 days A-F All

Literature (to be completed): Books: Dietrich, S. et al. (2016). Diakonia in a gender perspective. Oxford: Regnum Books International. (266 p) Compendium:

Aadland, E. (2010). “Values in professional practice: Towards a critical reflective Methodology”. Journal of business ethics, 97 (3), s. 461-472. (11 p) http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/98881/aadland.pdf?sequence=1&isAllowed=y Beaman, L. G. (2014). “Deep equality as an alternative to accommodation and tolerance”. Nordic journal of religion and society, 27(2), s. 89-111 (22 p) Dahl, Øyvind. (2006). “Communication in a Globalized World”. In Aspects of Intercultural Dialogue, ed. Nancy

Aalto and Ewald Reuter, Köln: Saxa Verlag, 95-107., (12 p) Dietrich, S. (2014). “Reflections on core aspects of diaconal theory”. I: Dietrich, S. (red.) Diakonia as Christian social practice: an introduction, Oxford: Regnum, s. 13-27 (24 p) Dinham, A. (2017) “Religious Literacy in Public and Professional Settings”. I: Crisp, B. (ed.), Routledge International Handbook of Religion, Spirituality and Social Work, Melbourne: Routledge, s. 257-264

(7 p) Drønen, Tomas Sundnes. (2009) “Intercultural Communication and Religious Change – The Dii, Norwegian

Missionaries and Ferdinand de Saussure.” Studia Theologica 63: 3-18. (15 p) Salo-Lee, Liisa.(2006) «Intercultural Competence Research: Focuses and Challenges». In Dahl, Øyvind, Iben

Jensen and Peter Nynäs (eds.). Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication, Oslo: Oslo Academic Press, 129-140 (12 p)

In total: 369p.

Student evaluation Survey by departement

Personell

The course is offered by VID and UiS responsible is Geir Skeie

Course code: 3 Credits (ECTS): 15 Title: Theory of Science, Research Methods and Research Ethic

Semester tuition start: Autumn Exam semester: Autumn Language of instruction: English Offered by: VID Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None

Aim The aim of this course is to give students a thorough introduction to basic issues in theory of science, research methods and research ethics.

Content The course introduces general perspectives and issues related to the theory of knowledge and opens for further reflections on theory of different science traditions including Religion, Culture and Society. The relationship between science and values and between various positions in the theory of science will be explored. Implications for research in the different subjects will be discussed. The course presents the scientific basis for qualitative research design, research methods, ystematisation and key concepts. It explicates different ways of generating data, analytical procedures and different traditions of interpretation. Processes related to openness, contextualization, the involvement of users, the potential influence of the researcher, and ethical responsibility are clarified. The course also provides a scientific basis for quantitative methods, an introduction to key concepts, different types of design and methods for collecting quantitative data. Applications, possibilities and limitations for different designs and methods are discussed. It also introduces different traditions of analysis The course prepares the students for writing the master's thesis and has a focus on increasing student information skills. The course also addresses ethical challenges related to research involving vulnerable groups, and addresses key principles and guidelines for research ethics and in an interdisciplinary perspective. Main Subjects:

• Scientific and professional knowledge.• Central traditions in science and knowledge theory: empirical traditions, hermeneutics, phenomenology

and social constructivism.• Various methods for generating qualitative data, such as interview, field studies, document analysis.• Analysis of qualitative data and presentation of findings• Various methods for generating quantitative data. Principles for operationalization of variables and

methods for selection procedures.• Statistical analysis and presentation of quantitative data.• Research ethics.

Learning outcome Knowledge: The Candidate

• has profound knowledge of various philosophy of science and knowledge-based principles and of hermeneutical traditions of textual interpretation

• has specialized insights concerning the implications of the general theory of science debate for one's own field of study

• has advanced knowledge of essential characteristics of qualitative and quantitative research designs and research methods

• has profound knowledge of how data are generated in qualitative research projects • has advanced knowledge of different analytical perspectives and how these are used in qualitative

research • has profound knowledge of principles for generating quantitative data, as well as knowledge about the

operationalization of variables and selection procedures in quantitative research projects • has advanced knowledge of concepts and analytical approaches in quantitative research traditions • has profound knowledge of current laws and guidelines for research ethics in either the humanities, social

science or health science research tradition. Skills: The Candidate

• can reflect on science and knowledge traditions and critically assess their importance for research within one’s own field of study

• can design an independent and limited research project in which science theory, qualitative and / or quantitative research methods are reflected and applied

• can generate and analyze data according to scientific methods that are relevant for the candidate's own field of study

• can evaluate and disseminate possibilities and limitations concerning qualitative, quantitative and textual analytical methods and assess contexts for their appropriate application

• can evaluate and treat sources critically, and refer to applied research in a correct way • can identify and reflect on research ethical issues and apply research ethical guidelines when using

qualitative and quantitative research methods General Competence: The Candidate

• has deep knowledge of scientific argumentation and of different positions in contemporary academic debates

• can apply methodological knowledge and knowledge of and skills in the theory of science on new academic areas

• can analyze and critically reflect on research projects and the relevance of scientific articles for one’s own field of study

• can evaluate and disseminate general research ethical requirements within either the humanities, social science or health science research tradition

Work and teaching methods Lectures, seminars, group work Requirements to get admission to exams The students must complete a work requirement within each of the course's two methodology disciplines. The work requirements may be of different kinds, such as practical exercises, digital multiple choice tests, group

presentations, etc. One may also work with method in a draft project description. The students must write an individual essay on a theory of science problem (1500 word +/- 10 %).

Examination A three week individual written home exam on a given topic (4000 words +/- 10 %)

Home exam 1/1 3 weeks A-F All

Literature (to be completed): Philosophy of Science Okasha, Samir. Philosophy of Science: A Very Short Introduction, Oxford: Oxford University Press, 2016 (140

p.) Zimmermann, Jens. Hermeneutics: A Very Short Introduction. Oxford, Oxford University Press, 2015 (160 p.) Qualitative method Hammersley, Martyn and Paul Atkinson. Ethnography – Principle in Practice (3rd ed.). London: Routledge,

2007. (266 p)

Compendium Atkinson, Paul and Amanda Coffey. “Analysing Documentary Realities”. In Qualitative Research. Issues of

Theory, Method and Practice, ed. David Silverman (3rd ed.). London: Sage, 2011. (16 p) Drønen, Tomas Sundnes. “Anthropological Historical Research in Africa: How Do We Ask?” in History in

Africa 33 (2006): 137-153. (16 p) Kvale, Steinar and Svend Brinkmann. Interviews. Learning the Craft of Qualitative Research Interviewing (3rd

ed.), chp. 6-8. Los Angeles: Sage, 2014. (62 p) Silverman, David. Interpreting Qualitative Data. A Guide to the Principles of Qualitative Research (5th ed.),

chp. 5-6. Los Angeles: Sage, 2014. (54 p) Quantitative method Canning, John. Statistics for Humanities. Brighton, 2014. Freely downloadable from

http://statisticsforhumanities.net/book/ (150 p.) Research ethics General guidelines for research ethics https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Generelle-

forskningsetiske-retningslinjer/general-guidelines-for-research-ethics/ (2 p.) The European Code of Conduct for Research Integrity, ALLEA 2017 http://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/other/hi/h2020-ethics_code-of-conduct_en.pdf) (6 p.) The Act on ethics and integrity in research. https://www.etikkom.no/en/library/practical-information/legal-

statutes-and-guidelines/the-act-on-ethics-and-integrity-in-research/ (2 p.)

Compendium Kaufmann, Tone Stangeland. “Normativity as Pitfall or Ally? Reflexivity as an Interpretive Resource in

Ecclesiological and Ethnographic Research.” Ecclesial Practices 2 (2015) 91-107 (18 p.) Sørensen, Torgeir et al. “The Relationship between Religious Attendance and Blood Pressure: The Hunt Study,

Norway.” International Journal of Psychiatry in Medicine 42 (2011), 13-28) (15 p.) Wigg-Stevenson, Natalie. “From proclamation to conversation: ethnographic disruptions to theological

normativity.” Palgrave Communications 2015, DOI: 10.1057/palcomms. 2015.24 (9 p.)

In total: 1130 p.

Personell The course is offered by VID personnel and UiS responsible is Anne Kalvig

Course code: 4 Credits (ECTS): 5 Title: Religion, identity and belonging

Semester tuition start: Spring Exam semester: Spring Language of instruction: English Offered by: Faculty of Arts and Education, Department of Cultural Studies and Languages Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None

Aim The aim of this course is to give students advanced knowledge of how individuals’ self-understanding is constructed partly in dialogue with religions and world views. The focus is on how this is played out in modern, diverse, secular societies often in hybrid forms.

Content While organised religion is marginalized in many Western societies, religiosity and values are present in everyday life, work and politics, including identity politics. This course focuses on how religion contributes to the value orientation, daily practices and identity of individuals and how the individual belongs to and sometimes distances him/herself from social groups. Here, religion and worldview intersects with other identifications and positionings, like gender, class, national background and lifestyle, resulting in hybrid constructions. Religious dimensions can be important in the development of young people’s self-understanding.

• Have advanced knowledge of how religion can be part of identity formation and negotiation• Have advanced knowledge of the concept of identity and how this is used in discussion about the role and

function of religions and world views

Skills • Be able to analyse the role of religion in relation to issues of identity and belonging• Be able to discuss how religion is used in identity politics

Generic competence • Be able to use knowledge and skills to discuss religion, identity and belonging• Have a critical understanding of concepts used in literature on religion and identity

Work and teaching methods

Lectures, seminars, group work

Examination School exam (essay)

School exam 1/1 5 hours A-F All

Literature (to be completed): Books: McGuire, M. B. (2008). Lived Religion: Faith and Practice in Everyday Life. Oxford: Oxford University Press,

USA Day, A. (2011). Believing in belonging: Belief and social identity in the modern world. Oxford: Oxford

University Press.

Compendium: Day, A. (2010). 'Believing in belonging': An exploration of young people's social contexts and constructions of

belief. In S. Collins-Mayo, P. Dandelion, & K. Aune (Eds.), Religion and youth (pp. 97-103). Farnham: Ashgate.

von Bromssen, K., & Risenfors, S. (2014). The "Immigrant Corner": A Place for Identification and Resistance. European Educational Research Journal, 13(6), 632-645. doi:10.2304/eerj.2014.13.6.632

Berglund, J. (2013). Islamic identity and its role in the lives of young Swedish Muslims. Dynamics of Muslim Life, 7(2), 207-227. doi:10.1007/s11562-012-0191-1

Nicolaisen, T. (2009). Hindu Children's Attitudes to Identity Constructs and Diversity: A challenge for Norwegian Religious Education. In G. Skeie (Ed.), Religious Diversity and Education - Nordic Perspectives (Vol. 11, pp. 181-195). Münster: Waxmann.

Meijer, W. (1995). The Plural Self. A Hermeneutical View on Identity and Plurality. British Journal of Religious Education, 17(2), 92-99.

Arweck, E. & Nesbitt, E. (2010). Young people's identity formation in mixed-faith families: continuity or discontinuity of religious traditions? Journal of Contemporary Religion, 25, 67-87

Voas, D & Crockett, Alasdair (2005): Religion in Britain: Neither Believing nor Belonging, in Sociology, 39(1): 11–28, DOI: 10.1177/0038038505048998

Student evaluation Survey by departement

Personell Jon Skarpeid, Anne Kalvig, Geir Skeie Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet skal oppgis (trenger ikke være navngitt i søknaden, men må være klar når studiet publiseres).

Course code: 5 Credits (ECTS): 5 Title: Religion and Climate Change Semester tuition start: Spring Exam semester: Spring Language of instruction: English Offered by: Faculty of Arts and Education, Department of Cultural Studies and Languages Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None Aim The aim of this course is to give students in-depth knowledge of how climate change as a global challenge interacts with issues of religion. Content The role of religion in the so-called Era of Man, the Anthropocen, and discourses of indigenous religion(s), are on the global agenda. Within the frames of ecological crisis, the course presents how institutionalised and indigenous religions relate to climate crisis, (re-)articulations of the past, nature, landscape, materiality and spirituality, issues that feed into a global and globalizing discourse. The course provides analytical tools, theories and empirical cases that highlights discourses of religion and indigeneity in a time of deep and wide human modification of the Earth. Learning outcome: Knowledge:

• Have advanced knowledge of (re-)formulations of religion on a global scale in the Anthropocen • Have advanced knowledge of contemporary religion related to ecological challenges and crisis

Skills:

• Be able to explain how and why religion is related to the concept of Anthropocene • Be able to analyse religious change as a globalizing trend, and the rise of a global, indigenous religion

discourse Generic competence:

• Be able to discern and discuss issues pertaining to religion, nature, ecology and climate crisis

Work and teaching methods Lectures, seminars, group work Requirements to get admission to exams None Examination School exam Assessment Weight Length Grade Aid/tools

School exam 1/1 5 h A-F None

Literature (to be completed): Taylor, Bron (2010). Dark green religion: Nature spirituality and the planetary future.

Oakland: University of California Press. Kraft, Siv Ellen and Greg Johnson (2017). The Brill Handbook on indigenous religion(s).

Leiden: Brill (excerpts). Celia E. Deane-Drummond, Sigurd Bergmann, Markus Vogt (Eds.) (2017): Religion in the

Anthropocene. Eugene, Or: Cascade books.

Course code: 6 Credits (ECTS): 10 Title: Religion and migration

Semester tuition start: Spring Exam semester: Spring Language of instruction: English Offered by: VID Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None

Aim The course gives the students in depth knowledge about theory, empirical research and issues of debate within the study of religion and migration internationally.

Content Recent migration has created plural societies where ethnicity, language and religion have become markers of identity that influence coexistence in neighborhoods, workplaces, schools and in civil society at large. This development also relates to questions of globalization, in particular to the role transnational communities play in local community development. This course pays particular attention to the role that migrant religious communities play in this process. What role does religion play in the everyday life of the migrant? Do religious migrant communities promote integration into the host society or do they strengthen cultural and ethnic boundaries? The course also focuses on the development of national and transnational networks in and between migrant communities Main Subjects: • Theoretical approches towards migration and religion• Migration, religion and identity• Christian, Muslim, Hindu, and Buddhist migrant communities• Religion as a resource in community development• Migrant religion as public religion• Transnational, transcultural and translocal approaches in Religion, Culture and Society• Religion as resource for intercultural understanding and coexistence

Learning outcome: Completing the course will give the candidates the following learning outcome, sectioned into knowledge, skills and general competence:

Knowledge: The Candidate

• has advanced knowledge within the field of religion and migration, with particular attention to theories ofglobalization and religious change

• has a deep understanding of ethical, theoretical and methodological questions related to the study ofminority groups

• has advanced knowledge of possible outcomes of religious encounters, both in terms of conflicts andcoexistence

Skills: The Candidate

• can analyze and relate critically to different sources of information within the field of religion andmigration,

• can analyze existing theories, methods and interpretations within the field of religion and migration andwork independently with practical and theoretical solutions,

• is able to do an independent research project in the field of religion and migration, under supervision andin accordance with current research ethical conventions.

General Competence: The Candidate

• can analyze relevant professional and research ethical questions related studies of minority communities,• is able to transfer the knowledge and skills of the field of religion and migration to new professional

areas and research fields,• is able to communicate with specialists as well as non-specialists about questions and challenges of the

field of religion and migration.

Examination A three day individual essay on a given topic (1500 word +/- 10 %). Assessment

Weight Length Grade Aid/tools Home exam 1/1 3 days A-F All

Personell The course is offered by VID personnel and UiS responsible is Jon Skarpeid

Literature (to be completed): Books Levitt, Peggy. (2007). God Needs No Passport. New York: New Press. (270 s.) Saunders, Jennifer, Elena Fiddian-Qasmiyeh og Susanna Snyder (red.). (2016). Intersections of Religion and

Migration: Issues at the Global Crossroads. Religion and Global Migrations 1st ed. New York: Palgrave MacMillan. (310 s.)

Compendium

Adogame, Afe. (2010). “Transnational Migration and Pentecostalism in Europe.” PentecoStudies 9, 1: 56-73. (18 s.)

Carling, Jørgen, Marta Bivand Erdal and Rojan Ezzati. (2014). “Beyond the Insider–Outsider Divide in Migration Research.” Migration Studies 2, 1: 36-54. (18 s.) Castles, Stephen, Hein de Haas og Mark J. Miller. (2014). The Age of Migration: International Population

Movements in the Modern World. 5th edition. Palgrave MacMillan: 25-82. (57 s.) Drønen, Tomas Sundnes. (2017). ”Christian Migrant Communities: Transnational, Transcultural, and Translocal

Discourses of Change.” Methods and Theory in the Study of Religion. (16 s.) Fredricks, Martha. (2016). “Religion, Migration and Identity.” In Religion, Migration and Identity:

Methodological and Theological Exploration, red. Martha Fredricks og Dorotttya Nagy. Theology and Mission in World Christianity. Leiden: Brill: 9-29. (20 s.)

Furseth, Inger. (2008). “Social Capital and Immigrant Religion”. Nordic Journal of Religion and Society 21, 2: 147–164. (17 s.)

Hock, Klaus. (2011). ”Discourses on Migration as Migratory Discourses: Diasporic Identities and the Quest of Analytical Categories.” African Christian Presence in the West, red. Frieder Ludwig og J. Kwabena Asamoah-Gyadu. Trenton, NJ: Africa World Press: 55-67. (12 s.)

Plüss, Caroline. (2011). “Migration and the Globalization of Religion.” I The Oxford Handbook of the Sociology of Religion, red. Peter B. Clarke. Oxford: Oxford University Press: 491-506 (14 s.)

Wong, Diana. (2014). “Time, Generation and Context in Narratives of Migrant and Religious Journeys”. Global Networks 14, 3: 306–325. (19 s.)

771 pages

Course code: 7 Credits (ECTS): 10 Title: Religion and global issues

Semester tuition start: Spring Exam semester: Spring Language of instruction: English Offered by: VID Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None

Aim The course gives the students in depth knowledge about how religion is part of broad changes in modern society and how these manifest themselves globally and locally.

Content The course integrates perspectives from the disciplines of Science of Religion and Sociology of Religion as it deals with social, global and ethical aspects of religion and spirituality and the roles they play in modernity. The course introduces and discusses general concepts, principles and structures of the field Religion and Global issues in a modern medialised context. Main Subjects

• Theoretical approaches towards religion in society• Religion, globalization and change

• Diaspora communities and hybrid identities• Spirituality, meaning and dialogue in a medialised context• The role of Human Rights perspectives on religious issues• Religion and gender

Learning outcome: Completing the course will give the candidates the following learning outcome, sectioned into knowledge, skills and general competence:

Knowledge: The Candidate

• has thorough knowledge of selected theories about religion in society (Durkheim, Weber and Bourdieu)• has advanced knowledge of how and why religion is transformed through globalization and medialization• has thorough knowledge of how the Human Rights (1948) has influenced our thinking of religious

freedom and choice• has thorough knowledge of how and why gender roles change in transnational communities

Skills: The Candidate

• is able to analyze and discuss the relevance of religion and theories about religion with regard to globalissues

• is able to discuss critically the role of religion in the process of developing sustainable identities andcommunities

• is able to develop attitudes of respect, tolerance and dialogue towards different religious and culturalexpressions in society and in the media

• is able to write a popular essay about religion, diaspora communities and globalization with examplesfrom his/her home culture

General Competence: The Candidate

• can analyze relevant professional and research ethical questions related to studies of diasporacommunities

• is able to transfer the knowledge and skills from the field of religion and globalization to newprofessional areas and research fields

• is able to communicate with specialists as well as non-specialists about questions and challenges in thefield of religion and globalization.

Requirements to get admission to exams Three academic essays of 1000 words (+/- 10%) on topics provided by the lecturer. Each student will have to present at least two of the essays to the rest of the group for discussion, and has to be respondent to at least two essays written by other students. Students who do not present their essays in the seminar will have to write three essays of 2000 words (+/- 10%). All essays has to be accepted with grade passed by the lecturer.

Examination A three day individual essay on a given topic (1500 word +/- 10 %).

Home exam 1/1 3 days A-F All

Personell The course is offered by VID personnel and UiS responsible is Jon Skarpeid

Literature (to be completed): Books Beyer, Peter and Lori Beaman (eds.) Religion, Globalization and Culture, 1-144. Leiden: Brill, 2007. (144 p.) Knott, Kim and Seán McLoughlin (eds.). Diasporas. Concepts, Intersections, Identities, 1-171. London and New

York: Zed Books, 2010. Plus 50 pages in the third part according to field of interest. (230 p.) Turner, Bryan S. Religion and Modern Society. Citizenship, Secularisation and the State, viii–xxvii; 3–297.

Cambridge: Cambridge University Press, 2011. (315 p.)

Compendium Barber, Benjamin. “Jihad vs. McWorld.” In The Globalization Reader 3 ed., ed. Lechner and Boli, 32-38.

Oxford: Blackwell, 2008. (7 p.) Gräb, Wilhelm and Lars Charbonnier. Religion and Human Rights : Global Challenges From Intercultural

Perspectives, chapters 1-4. Berlin: De Gruyter, 2015. (22 p.) Moon, Dawne. 2013. Difficult Dialogues: The Technologies and Limits of Reconciliation. In Religion on the

Edge: De-Centering and Re-Centering the Sociology of Religion. Ed. by C. Bender, W. Cadge, P. Levitt, and D. Smilde. Oxford/New York: Oxford University Press, 179–199. (21 p.)

Woodhead, Linda. «Five concepts of religion», International Review of Sociology, vol. 21, no. 1, 2011, 121-143. (23 p.)

Total amount of pages: 762p.

Course code: 8 Credits (ECTS): 60 Title: Master thesis Semester tuition start: Autumn Exam semester: Spring Language of instruction: English Offered by: Faculty of Arts and Education, Department of Cultural Studies and Languages Study program: Master of Religion, Culture and Society Open to: Master of Religion, Culture and Society Required prerequisite knowledge: None

Aim The aim of the master thesis is to contribute to the research in the field and to document the ability to use theory, other research, appropriate methodology in doing this.

Content

The master's dissertation is a piece of work that is based on individual research and is presented in a form that accords with academic conventions in relation to referencing, style, register, and so forth. It discusses a topic that has been approved by a supervisor and is written under supervision. In addition to regular meetings with their supervisor, the students attend regular seminars.

The students produce an academic thesis based on their own research. In addition to independent work on the dissertation, the course includes a research seminar and supervision meetings, both with obligatory attendance. The students are required to submit a research proposal, regular written work to the supervisor and (together with the dissertation an individual reading list. The students will also deliver a test lecture on a given topic, based on the individual reading list,before receiving their mark.

The dissertation is a piece of academic written work, based on individual research, on a topic that has been agreed upon by the student and the supervisor. The topic should normally relate to one of the areas studied in the taught part of the course. With one of the taught modules as a starting point, the dissertation may build upon perspectives from several areas, such as linguistics, literature, didactics, history or media studies.

The dissertation should consist of 85-115 pages (12-point Times New Roman, 1.5 spacing), not including appendices and large tables. It should follow accepted academic conventions. The topic should be clearly delimited, and the principal objectives and source materials should be defined. The methodology should be adequately described, and the work placed within its context in relation to earlier research. Students are encouraged to base their work on primary data collected by themselves.

The object of the test lecture is to ascertain that the candidate has reached the goals defined for the course. The topic of the lecture is set by the examining committee together with the supervisor, on the basis of an individual reading list handed in by the student with the dissertation. The list should reflect some of the central concerns of their work and refer to a minimum of 750 pages of secondary literature. The topic is given to the student ten working days before the date of the lecture.

The lecture is given as soon as possible after the evaluation of the dissertation by the examining committee. The final mark for the course is based on the dissertation, but may be adjusted up or down (by one mark only) on the basis of the lecture.

• An understanding of the main theoretical issues relevant for the field of research of her/his Master's thesis• Knowledge of the central literature and issues of debate within the field of research• An understanding of basic research ethics, including plagiarism and copyright issues as well as research

involving living human participantsSkills

The student will be able to: • Apply their knowledge to independent research work• Apply a range of practical and methodological skills required for their research work• Account for the theories and methods current within their field of research and explain their own choice

of theoretical framework and methodology• Develop a line of argument based on their own findings• Present their findings as an academic thesis, following accepted conventions• Deliver a lecture based on their reading and findings within the field of research of their Master's

dissertation

Generic competence The student will be able to

• Make a realistic and structured project plan• Work independently on a long-term project• Communicate their findings clearly and efficiently both in speech and writing• Present and discuss their work in good academic English

Work and teaching methods The main work is done independently by the student, but closely followed up by individual supervision. A seminar will monitor the progress and give feedback on the work.

Requirements to get admission to exams First year of master studies

Examination Thesis

Master thesis and oral exam 1/1 1 year A-F All

Personell Jon Skarpeid, Anne Kalvig, Geir Skeie

Vedlegg 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon

Informasjon om programmet/studieplanen Tall/tekst Studiets omfang (antall studiepoeng) 120

Antall studenter (årlig opptak) 10

Maksimalt studenttall på emne/klasse 15

Fagområde (for beregning av finansieringskategori) religion

Nye emner (antall/studiepoeng) 120

Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 4, 40 poeng

Omfang av praksis (antall studiepoeng)

Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 60

Praksis? Hvor stor andel av studiet?

Spørsmål om finansiering

Opptaksplasser gitt av KD (antall)?

Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? 10

Ekstern finansiering?

Andre ressursspørsmål

Beskriv spesielle arealbehov Beskriv spesielle utstyrsbehov

Kommentar

Skriv eventuelle kommentarer her

Diploma Supplement

University of Stavanger

1 INFORMATION IDENTIFYING THE HOLDER OF THE QUALIFICATION

1.1 Family name(s): Normann 1.2 Given name(s): Ole 1.3 Date of birth (day/month/year): 01-01-19001.4 Student identification number or code: 010101

2 INFORMATION IDENTIFYING THE QUALIFICATION

2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Master of Religion, Culture and Society Master’s degree

2.2 Main field(s) of study for the qualification: - 45 credits courses consisting of different subjects related to religion, culture and society- 15 credits course consisting of Theory of science, research methods and research ethics- 60 credits thesis

2.3 Name and status of awarding institution (in original language) Universitetet i Stavanger, Fakultet for Utdanningsvitenskap og humaniora, Institutt for kultur- og språkvitenskap. The quality assurance system was evaluated and approved by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education in 2009.

2.4 Name and status of institution administering studies See section 2.3

2.5 Language(s) of instruction/examination

English

3 INFORMATION ON THE LEVEL OF THE QUALIFICATION

3.1 Level of qualification First Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning

This Diploma Supplement model was developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO/CEPES. The purpose of the supplement is to provide sufficient independent data to improve the international 'transparency' and fair academic and professional recognition of qualification (diplomas, degrees, certificates etc.). It is designed to provide a description of the nature, level, context, content and status of the studies that were pursued and successfully completed by the individual named on the original qualification to which this supplement is appended. It should be free from any value judgements, equivalence statements or suggestions about recognition. Information in all eight sections should be provided. Where information is not provided, an explanation should give the reason why.

Vedlegg 2

3.2 Official length of the programme 2 years in full-time mode (120 ECTS credits).

3.3 Access requirements

Students must have a Religious studies or theology or other relevant Bachelor of Arts programmes with a specialization within theology and/or Religious studies. Given the global approach of the programme, students from all over the world are invited to join the programme in order to create an international environment for discussions about contextual religion and religious encounters.

4 INFORMATION ON THE CONTENTS AND RESULTS GAINED

4.1 Mode of study Full-time

4.2 Programme requirements

Candidates who complete this education programme are expected to achieve the following learning outcomes:

Knowledge:

The candidate has • Advanced knowledge about the relationship between religion, culture and society, relevant

sources of knowledge and how these are interpreted and used• In depth knowledge concerning research methods applied within this academic field, and the

scholarly debate on their content and relevance• Advanced knowledge about the interrelationship between religion world-view, culture and

society

Skills:

The candidate can • analyse and critically evaluate relevant sources of knowledge about religions and worldviews• analyse current theories, methods and interpretations in religious studies and work

independently with both theoretical and practically relevant problems• use relevant research methods in independent scholarly research

Generic competencies:

The candidate can • analyse ethical problems related to the study of religious traditions and practices• apply theoretical and methodological knowledge to a limited research project• communicate knowledge concerning the role of religion in society, and in the life of individuals,

in a variety of contexts• discuss the potential role of religious communities as sources of conflict and reconciliation in

globalized societies• manage and interpret information with high competence

4.3 Programme details: Name: Ola Normann

Course Semester Credits Grade

Grade distribution A B C D E

BSY150 Basic Nursing 2014 autumn 20 D

BSY152 The natural and medical sciences of nursing I 2014 autumn 10 C

BSY153 Medical calculations 2015 spring - Passed

BSY154 The social science of nursing 2015 spring 10 C

SVEXPHIL Examen philosophicum 2015 spring 10 D

BSY250 Nursing care for patients and their next of kin - Part A 2015 autumn 10 E

BSY252 The natural and medical sciences of nursing II - Part A 2016 autumn 10 C

BSY350 Nursing and society 2016 autumn 20 D

BSY251 Nursing with focus on patient and relatives - Part B 2017 spring 10 D

BSY253 The natural and medical sciences of nursing II - Part B 2017 spring 10 CBSYBAC Independence and responsibility in nursing 2017 spring 20 B

Name of the bachelor thesis

Practical training BSYP01 Clinical practice focusing on basic nursing skills 2015 spring 10 Passed

BSYPS1 Clinical practice in mental health care 2015 autumn 10 Passed

BSYME2 Clinical practice in medical nursing 2016 spring 10 Passed

BSYKO3 Clinical practice in community/public health care 2016 autumn 10 Passed

BSYKI4 Clinical practice in surgical nursing 2017 spring 10 Passed

Total: 180.0

“studiepoeng”, considered equivalent to the European Credit Transfer System standard (ECTS credits). The full-time

Credit system and grading

The academic year normally runs from mid-August to mid-June and lasts for 10 months. Courses are measured in “studiepoeng”, considered equivalent to the European Credit Transfer System standard (ECTS credits). The full-time workload for one academic year is 1500 - 1800 hours of study / 60 "studiepoeng".

The Norwegian grading system consists of two grading scales: one scale with the grades pass or fail and one graded scale from A to E for pass and F for fail. The graded scale has the following qualitative descriptions:

A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a very high degree of independent thinking.

B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a high degree of independent thinking.

C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas.

D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking.

E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking.

F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

The assessment is criterion referenced.

Grade distribution

The distribution of grades is shown by the percentage for courses using the graded scale A – F. Fail (F) is not included in the distribution. All results from the last five years are included in the calculation. The distribution is also shown for courses that have been active for less than five years. There has to be at least 10 approved results during the period.

4.4 Grading scheme and, if available, grade distribution guidance: See section 4.3

4.5 Overall classification of the qualification (in original language): Not applicable

5 INFORMATION ON THE FUNCTION OF THE QUALIFICATION

5.1 Access to further study: The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies.

5.2 Professional status: Nurse. Autorisation by The Norwegian Registration Authority for Health Personell (SAK) http://www.sak.no/english/Sider/default.aspx

6 ADDITIONAL INFORMATION

6.1 Additional information: Not applicable

6.2 Further information sources: University of Stavanger, http://www.uis.no Norwegian Agency For Quality Assurance, http://www.nokut.no/en

7 CERTIFICATION OF THE SUPPLEMENT

7.1 Date: 26 June 1900 Date of original qualification: 22 June 1900

7.2 Signature: I Institustions representative

7.3 Capacity:

7.4 Official stamp

8. INFORMATION ON THE NATIONAL HIGHER EDUCATION SYSTEM

Higher education in Norway

The Ministry of Education and Research has the overall responsibility for higher education in Norway. Higher education is offered by four types of higher education institutions: university (universitet), specialized university institution (vitenskapelig høyskole), accredited university college (akkreditert høyskole), and university college with accredited study programmes (høyskole med akkrediterte studier). The differences between the types of higher education institutions are related to their self-accrediting authority.

All public and private higher education in Norway is subject to the Act Relating to Universities and University Colleges (Lov 2005-04-01 nr 15)1. An institution’s right to award specific degrees and the prescribed lengths of study are codified in Regulations on Degrees and Titles protected by Law (FOR 2005-12-16 nr 1574). The awarding of master’s degrees is regulated by the Regulations on requirements forawarding a master’s degree (FOR 2005-12-01 nr 1392).

Since 2002 Norway has adhered to the objectives of the Bologna Process in the European Higher Education Area. Most of the elements have been implemented through the reform of the Norwegian higher education system carried out in 2003. Central to the reform has been a transition from the former degree system to the bachelor's, master’s and doctoral degree structure, with a few exceptions.

Norwegian higher education qualifications make up the levels from 6 to 8 of the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning (NQF) from 2011, which is the national overarching qualifications framework2. It describes the levels of qualifications as defined by the total learning outcomes in terms of the knowledge, skills and general competence that graduates at various levels should have achieved3. NQF was referenced to the European Qualifications Framework (EQF) in 2014.

Quality assurance and accreditation of institutions and programmes

The Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) is an autonomous governmental agency which provides external supervision and control of the quality of Norwegian higher education, as well as of all tertiary vocational education4. NOKUT accredits new study programmes, controls the existing ones, and provides a cyclic evaluation of the institutions’ quality assurance systems for educational provision.

An accredited higher education institution is granted the right to offer educational provision, without having to apply to NOKUT for specific programme accreditation, in accordance with the authority that its institutional category implies. Universities may without external accreditation establish study programmes at all levels. Accredited university colleges have to apply for the accreditation of programmes at master and doctoral levels. In those fields where specialized university institutions and accredited university colleges have the right to award doctorates or corresponding degrees, they may themselves decide which study programmes and disciplines the institution shall provide.

University colleges without institutional accreditation must apply to NOKUT for accreditation of study programmes at all levels.

Lists of all accredited institutions, as well as of all accredited study programmes at the university colleges without institutional accreditation are available on www.nokut.no

1 In brackets are written the official codes of each act, published in Norwegian in the online database Lovdata, www.lovdata.no 2 National generic learning outcomes descriptions’ levels for the bachelor’s, master’s and doctoral degrees were defined by the Instructions on the Norwegian Qualifications Framework for Higher Education in 2009. 3 Learning outcomes for a specific NQF level show the minimum of what each learner should know, understand and be able to do after completing a learning process. 4 Tertiary vocational education (TVE), level 5 in the NQF (EQF), is provided by fagskoler, which are considered as tertiary vocational education institutions. TVE is based on upper secondary education and training or equivalent competence. Courses have duration of from 6 months to 2 years. All provisions must be accredited by NOKUT.

Admission requirements and progression

The Higher Education Entrance Qualification is the successful completion of Norwegian upper secondary education with some specified courses. The Certificate of Upper Secondary Education and Training (Vitnemål for videregående opplæring) is based on 13 years of schooling. Admission may also be gained by means of other qualifications recognized as being on a par with the Higher Education Entrance Qualification, such as recognition of prior learning and work experience. Some fields of study have additional entrance requirements.

Degrees and qualifications

All Norwegian higher education institutions use a system of credits (studiepoeng) for measuring study activities, considered equivalent to the European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). 60 ECTS credits (studiepoeng) are allocated to the workload of a full year of academic study, equivalent to 1500-1800 hours of study. 30 ECTS credits are normally allocated to one semester’s full-time study. The academic year normally lasts for 10 months and runs from August to June.

NQF (EQF) Level 6: Bachelor (1st cycle) The bachelor's degree is awarded after three years of full-time study (180 ECTS). Some bachelor’s degrees, in the field of music and performing arts, consist of four-year bachelor’s programmes (240 ECTS). Teacher education for primary and lower secondary school, years 1-7 and years 5-10 is a four-year professional programme (240 ECTS).

University college graduate (høyskolekandidat) is a two-year degree (120 ECTS), a short cycle degree within the first cycle. Holders of this degree may in some cases continue their studies in a bachelor programme and thus obtain a bachelor’s degree.

NQF (EQF) Level 7: Master (2nd cycle) The master's degree is normally obtained after two years of study (120 ECTS), following the completion of a bachelor’s degree. A master’s degree programme includes independent work (normally a thesis) of between 30 and 60 ECTS. Some experience-based master’s degrees have a scope of 90 or 120 ECTS (including independent work of at least 20 ECTS).

One-tier (integrated/long-term) master’s degree is a five-year study programme (300 ECTS) which results in a master's degree, with no intermediate bachelor's degree. An exception is the Master of Architecture programme at the Oslo School of Architecture and Design, which has a scope of 330 ECTS.

In the fields of medicine, psychology and theology, professionally oriented degrees/qualifications of six years’ duration (360 ECTS) are awarded; in the field of veterinary science - after 5 ½-6 years. They have retained the title candidata/candidatus from the former degree system.

NQF (EQF) Level 8: Doctoral degree/PhD (3rd cycle) Doctoral degree, PhD (philosophiae doctor, ph.d.), is awarded after three years of study, following the completion of a master's degree or a five to six-year professionally oriented degree/qualification.

Doctor philosophiae (dr. philos.) is conferred on graduates who have qualified for a doctoral degree on their own, without formal research training.

Diploma, artistic research fellowships programme (kunstnerisk utviklingsprogram) is a three-year programme in the field of creative and performing arts. It is offered as a parallel to other research-oriented provisions organized as academic PhD programmes.

Descriptions of the educational qualifications can be found in the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning at www.nokut.no/NKR.

General structure of the Norwegian educational system

13 12 11

10 9 87654321

* In addition, Norway has a system of tertiary vocational education (fagskole), which is notconsidered higher education. It is based on upper secondary education and training or equivalentcompetence. Course duration is from six months to 2 years. Holders of some 1 and 2 year fagskole-qualifications can after individual assessment continue their studies in some bachelor programs, forexample in the fields of engineering and marketing.

PhD (doctoral degree) 3 years

Upper secondary education

vocationally oriented academically oriented

Bachelor’s degree 3 years

Master’s degree 2 years One-tier

master’s degree 5 years

Professionally oriented degree/

qualification 5 to 6 years

Lower secondary education (compulsory) grade 8-10

Primary education grade 1-7

Higher education degrees and qualifications not included in the chart*:

• Master’s degree in Architecture from Oslo School of Architecture and Design: 5 ½ years• Experienced-based master’s degree: 1 ½ or 2 years• Bachelor’s degree of 4 years’ duration (music)• Primary and lower secondary teacher education programmes for years 1-7 and years 5-10: 4 years• University college graduate degree: 2 years

Valid original diploma has the logo of the university as a watermark in the paper Page 1 of 5

Stine Student Date of birth: 1 January 1995

is on the 1 November 2021 awarded the degree

Master in Religion, Culture and Society

Programme: Master's Degree Programme in Religion, Culture and Society

Thesis:

The diploma is issued on 1 December 2021.

Dean Faculty director

General information Master of Religion, Culture and Society is awarded in accordance with the Regulations on Degrees and Titles Protected by Law of 16 December 2005 (No. 1574). Access requirements are a Religious studies or Theology or other relevant Bachelor of Arts programmes with a specialization within Theology and/or Religious studies. The nominal length of study for the degree is 2 years and it comprises 120 ECTS credits. One completed year of study has nominally 60 ECTS credits. Master in Religion, Culture and Society is a qualification that is part of second cycle/level 7 in the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning, approved by the Ministry of Education and Research on 15.12.2011.

The programmes purpose, content and programme structure To achieve the Master’s degree in Religion, Culture and Society the candidate has fulfilled a minimum of 120 ECTS of the following: • 60 credits of taught common courses• 60 credits Master’s ThesisThe master’s degree can also qualify for admission to a Ph.D. programme.

In this program the following working methods is used: Lectures/seminar groups/supervision.

Master in Religion, Culture and Society focuses on contemporary religion in a global perspective and gives the students an in depth knowledge of this field. The content is structured thematically so that discrete religious traditions are treated as part of the different themes, not separately as religious entities. A key issue is to approach religion and worldview as contextually embedded, which means the understanding of the context is important in order to understand the phenomenon. Relevant theory of science, methodological and ethical issues are introduced, which gives the students a good basis for writing their master thesis about a field of interest and with close supervision.

Learning outcomes Knowledge The candidate has • Advanced knowledge about the relationship between religion, culture and society, relevant sources of

knowledge and how these are interpreted and used• In depth knowledge concerning research methods applied within this academic field, and the scholarly

debate on their content and relevance• Advanced knowledge about the interrelationship between religion, worldview, culture and society

Skills The candidate can • analyse and critically evaluate relevant sources of knowledge about religions and worldviews• analyse current theories, methods and interpretations in religious studies and work independently with

both theoretical and practically relevant problems• use relevant research methods in independent scholarly research

Generic competencies The candidate can • analyse ethical problems related to the study of religious traditions and practices

• apply theoretical and methodological knowledge to a limited research project• communicate knowledge concerning the role of religion in culture and society, and in the life of

individuals, in a variety of contexts• discuss the potential role of religious communities as sources of conflict and reconciliation in globalized

societies• manage and interpret information with high competence

Transcript of Records University of Stavanger

Name: Student, Stine Date of birth: 1995-01-01 Degree: Master in Religion, Culture and Society Study programme: Master's Degree Programme in Religion, Culture and Society

Received: 2021-12-01

Stavanger, 1 December 2022

Institution's representative

Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen HF

Side: 1/2

NOTAT UTEN OPPFØLGING

Universitetsdirektøren v/ Utdanningsdirektøren

Sak: 2017/02819 Dato: 13.03.2017

Orientering om utredningstillatelse Master i religionsdidaktikk

Det humanistiske fakultet (HF) orienterer med dette om utredningstillatelse av erfaringsbasert master i religionsdidaktikk.

I henhold til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger punkt 2.1.1 skal utredning av studier vedtas av dekan. Utredningstillatelse skal sendes til universitetsdirektør til orientering for behandling som orienteringssak.

Institutt for kultur- og språkvitenskap har søkt om å utrede Master i religionsdidaktikk i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole. Det skal utredes muligheter for et studium som skal være stedsbasert og samlingsbasert med nettstudium. Det åpnes for at studiet kan gjennomføres både på heltid og deltid. VID kan supplere med emner og faglig kompetanse.

Det er regionalt og nasjonalt et kontinuerlig behov for godt kvalifiserte religionslærere på ungdomsskole og videregående skole. Økende religions- og livssynsmangfold er en utfordring for alle velferdsstatens tjenester og utdanningssektoren i særdeleshet, både regionalt og nasjonalt. Utdanning skal være for alle og det krever innsikt i forskjeller og likheter knyttet til kulturer og verdier. Dette har å gjøre med integrerings- og innvandringspolitikk, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Dessuten berører det særlige satsninger på bekjempelse av ekstremisme og terrorisme grundig kjennskap til ulike ideologier og religiøse tradisjoner i ulike miljø. Religioner og livssyn er i endring og preget av globalisering, det er derfor behov for nye måter å analysere og forstå dette livsområdet og fagfeltet på.

Det finns ingen i Norge som i dag tilbyr master i religionsdidaktikk. Masterstudier i religionsvitenskap gis ved Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og ved NTNU. Universitetet i Agder har master i Religion, filosofi og samfunn. Masterstudier i teologi og kristendomskunnskap overlapper delvis med disse og finnes ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet og VID. Sistnevnte tilbyr også master i Global Studies Global som kan ha religionsvitenskapelig tilsnitt.

HF har tidligere utredet samarbeid med VID (den gang Misjonshøyskolen) om en bachelorgrad i religion, kultur og globalisering, og samarbeider i dag om religionsemner. Grunnlaget for samarbeid er allerede iverksatt, og letter arbeidet med utvidelse, både faglig og administrativt.

Vedtak: Dekan gir utredningstillatelse til Institutt for kultur- og språkvitenskap om å utrede Master i religionsdidaktikk på 120 studiepoeng.

Elaine Munthe dekan

Vedlegg 3

Side: 2/2

Vedlegg: Søknad om utredningstillatelse av studium ved Universitetet i Stavanger, Master i religionsdidaktikk

Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde, tlf.: 51 83 13 76

Vedlegg 4: Utvekslingsavtaler

1. Study abroad agreement med University of Otago, New Zealand, som omfatterfølgende emner:

- RELS501 The Evolution of religion (15 sp)

- RELS523 Key Debates in Buddhist Studies (15 sp)

- RELS530 Reading Hindu Texts (15 sp)

- HUMS503 Key Debates in the Humanities

- HUMS501 Writing and Revision for Graduate Research

2. Ersamusavtale med Linnaeus University, Sverige, er klar for signering

3. Prodekan for undervisning og instituttleder vil inngå i UiS sin delegasjon til Israel ogPalestina i begynnelsen av september og vil arbeide for å få på plass utvekslingsavtalemed An-Najah University, Nablus, Palestina

Dekanens vurdering og sakkyndig rapport med kommentar

Her gir dekanen sin vurdering av studiet og søknaden, med søknad om akkreditering og etablering. Rapport og vurdering fra sakkyndig komite skal legges ved.

Studiet svarer på behovet for økt kunnskap som følge av at økende religions- og livssynsmangfold er en utfordring for alle velferdsstatens tjenester og for utdanningssektoren i særdeleshet, både regionalt og nasjonalt. Fagmiljøet tilknyttet programmet både hos oss og hos VID har høy kompetanse. I tillegg til at masteren kan tas selvstendig er den tilrettelagt slik at den kan inngå i lektorutdanningen. Det vil også bli mulig å utvikle tilbud om KRLE som masterfag i grunnskolelærerutdanningen.

I tillegg til å utvide masterporteføljen ved instituttet og gi mulighet for spesialisering i religion innenfor lektorprogrammet vil UiS også kunne tilby dette studiet og enkeltemner innenfor tilbudet til internasjonale studenter, siden graden er på engelsk. Instituttet og fagmiljøets internasjonale relasjoner danner grunnlag for studentutveksling. Fagmiljøet har et solid internasjonalt nettverk både ved UiS og VID. Mulighet for studentutveksling er lagt til studiets andre semester. Det legges også opp til mulighet for utenlandsopphold knyttet til skriving av masteroppgaven. Her kan det gjøres datainnsamling i utlandet etter avtale med samarbeidende universiteter der.

Det samlede kandidattallet (VID + UiS) blir over 20. Av disse har UiS 10 studieplasser. Plassene skal bli hentet fra omdisponering av studieplasser fra andre programmer.

UiS, 29. juni 2018

Elaine Munthe

Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Vedlegg 5

Kommentarer til sakkyndig komité

Vi oppfatter den sakkyndige vurderingen som en klar anbefaling av at studiet godkjennes ut

fra faglige premisser og at det dessuten oppfattes å være i tråd med UiS sine retningslinjer for

masterstudier. Det er gledelig at studiet beskrives så positivt og at fagmiljøet oppfattes som

fullt kompetent til å drive studiet, også om UiS skulle gjøre dette alene.

Vurderingen peker på enkelte mindre svakheter som vi har fulgt opp. Flere av emnene og

deres litteraturlister er endret, i tråd med innspill fra komitéen.

Vi oppfatter ikke litteraturlistene som et avgjørende punkt på dette stadium i prosessen

ettersom det er vanlig å kunne endre disse i forkant av studiestart. Nedenfor følger våre

kommentarer til komiteens synspunkter og en opplisting av de endringer som er foretatt i

søknadens beskrivelse av studiet.

A Religionsvitenskap versus teologi Etter vår mening er det viktigste punktet det som gjelder samarbeidet med VID og særlig

faglig profil. I samarbeid med VID har vi utformet dette som et religionsvitenskapelig

studium, ettersom de foruten dette studiet, også har et masterstudium i teologi. Mellom disse

to er det for VID sin del en viss overlapp med felles emner. Dette oppfatter vi ikke som et

problem for vårt studium. Imidlertid peker komiteen på at emner som drives av VID, blant

annet innføringen i vitenskapsteori kan komme til å preges av teologiske perspektiver mer enn

religionsvitenskapelige. Slike spørsmål har vi allerede diskutert med VID. Planen er at

studentene i det religionsvitenskapelige studiet vil møtes i egne grupper for refleksjon over

noen av de spørsmål som er særlig aktuelle fra deres faglige perspektiv. Det understrekes at

samarbeidspartnerne er helt samstemt i behovet for å sikre studiets religionsvitenskapelige

karakter, og vi vil følge opp dette i videre samarbeid. Visse endringer i emnebeskrivelsen er

foretatt på grunnlag av komiteens kommentarer under «konklusjoner». I søknaden s 6 er

følgende setning lagt til:

Det er en felles forståelse av at dette studiet har en religionsvitenskapelig profil.

I søknaden s 7 er følgende justert:

Masterstudiet fungerer som eget disiplinorientert religionsvitenskapelig studium med en

særegen profil, og komplementerer de andre masterprogrammene ved instituttet slik at alle

fagene ved IKS vil ha tilbud på masternivå.

I søknaden s 12 under Innhold:

Studiet gir avansert kunnskap om samtidsreligion i et globalt perspektiv ut fra

religionsvitenskapelig fagtradisjon.

Studiet gir innføring i relevant vitenskapsteori og forskningsmetoder som brukes i

religionsvitenskapen

Under læringutbytte:

Kandidaten har

• avansert kunnskap om religionsvitenskap, relevante historiske og samtidige kilder og

om hvordan disse blir tolket og anvendt

Under Vedlegg 3 Diploma supplement:

Master in Religion, Culture and Society focuses on contemporary religion in a global

perspective and gives the students an in depth knowledge about this from a Religious Studies

perspective.

Relevant theory of science, methodological and ethical issues for Religious Studies

approaches are introduced

The candidate has

• Advanced knowledge about the relationship between religion, culture and society,

relevant sources of knowledge and how these are interpreted and used in Religious Studies

B Kommentarer til enkeltemner

Komiteen sier her: «Det kunne vært ønskelig med en beskrivelse av mer undersøkende

metoder»

Her har vi lagt til følgende:

Work and teaching methods

Lectures, seminars, group work. Focus on distinct examples from popular culture and

contemporary sources with an explorative perspective

Worldviews, values and relations in professional practice

Komiteen sier: «Det er noe uklart hvordan læringsutbyttebeskrivelsene med litteratur dekker

et mangfold i tilnærminger.» og «litteraturen for emnet worldviews, values and relations in

professional practice kan med fordel bli noe bredere»

I dette tilfelle har vi ikke gjort noen endringer i emnebeskrivelsen, men vil ta med oss

kommentarene til samarbeidspartneren VID og finne fram til løsninger ettersom dette er et

emne de har utviklet.

Theory of Science, Research Methods and Research Ethic

Her ber komiteen (i konklusjonen, ikke i omtalen av emnet) om “spesifisering av forhold og

arbeidsdeling mellom teologi og religionsvitenskap, spesielt når det gjelder emnet

vitenskapsteori, metode og forskningsetikk”,

Følgende formuleringer er tatt inn i «Content»:

The course introduces general perspectives and issues related to the theory of knowledge and

opens for further reflections on theory of different science traditions including Religious

Studies. The relationship between science and values and between various positions in the

theory of science will be explored. Implications for research in Religious Studies will be

discussed.

• Different concepts of religion and how these interact with research traditions

I “Learning outcomes”:

• has profound knowledge of different approaches to the research of religion

I “Skills”:

• can reflect on different approaches to the study of religion and different disciplinary

perspctives

Under «Literature» er følgende tatt inn:

Hinnells, J. R. (Ed.) (2010). The Routledge companion to the study of religion. London:

Routledge. (parts, altogether 100 p)

Religion, identity and belonging

Ingen kritiske kommentarer fra komiteen og ingen endringer er gjort

Religion and climate change

Litteraturlisten er ikke ferdigstilt Her har vi ferdigstilt litteraturlisten ved å legge til følgende:

Sigurd Bergmann: “Religion at Work within Climate Change: Eight Perceptions about Its

Where and How” in Religion in the Anthropocene (ed. Deane-Drummond, Bergmann, Vogt). 2017, Wipf and Stock Publishers p. 67-86. Robert McKim: “On Comparing Religions in the Anthropocene”. American Journal of Theology and Philosophy 34 3 2013, p. 248-263. Rosemary Radford Reuter: “Religious Ecofeminism: Healing the Ecological Crisis” in The Oxford Handbook of Religion and Ecology (ed. Roger S. Gottlieb). 2009. DOI: 10.1093/oxfordhb/9780195178722.003.0017 Lisa Sideris: “Religion, Environmentalism, and the Meaning of Ecology” in The Oxford Handbook of Religion and Ecology (ed. Roger S. Gottlieb). 2009. DOI: 10.1093/oxfordhb/9780195178722.003.0021 Stefan Skrimshire: “Anthropocene Fever: Memory and the Planteary Archive” in Religion in the Anthropocene (ed. Deane-Drummond, Bergmann, Vogt). 2017, Wipf and Stock Publishers. p. 138-154.

Religion and migration

Komiteen: «Det kunne klargjøres hvordan målet med å utføre et forskningsprosjekt inngår i

undervisningsarbeidet.»

Vi oppfatter dette som en oppfordring til ytterligere forbedring av emnet gjennom at det

aktuelle læringsutbyttepunktet under «Skills» blir presisert og vil følge opp dette i samarbeid

med VID, som har ansvaret for emnet.

Religion and global issues

Master thesis

Litteratur og digitale verktøy.

Enkelte litteraturlister er komplettert.

Når det gjelder digitale verktøy peker komiteen på at det kan bli bedre presisert på emnenivå

hvordan digitale verktøy skal brukes. Vi vil følge opp dette i samarbeid med VID.

Fagmiljøets faglige bidrag

Ansatte som

bidrar faglig

Stillings-betegnelse

Ansett-elses-

forhold

Årsverk i andre studier

oppgi studium

og institutt

Formell pedagogisk

kompetanse

Undervisnings-/veilednings-

område i studiet

Ekstern praksiserfaring

Antall år

Årstall

Anne Kalvig*

professor fast UniPed Religionsvitenskap, medialisering, nyreligiøsitet,

Jon Skarpeid*

1. am. fast PPU Religionsvitenskap, religion og kunst,

Sør-Asias religioner,

Geir Skeie*

professor fast PPU Religionsvitenskap, religionssosiologi, religionsdidaktikk,

kristendom Ny tilsatt*

? fast Religionsvitenskap

VID-ansatt Frieder Ludvig

Professor fast Kristendommens historie;

interkulturelle og interreligiøse

relasjoner VID-ansatt Knut Alfsvåg

Professor fast Vitenskapsteori og etikk

VID-ansatt Knut Holter

Professor fast Interkulturell hermenutikk, bibeltolkning,

VID-ansatt Tomas S Drønen

Professor fast Antropologi, globalisering,

migrasjon

VID-ansatt Gerd Marie Aadna

Professor fast Religionsvitenskap, Islam

Kommentar: Fagmiljøet har en bred kompetanse som dekker de fagområder som er aktuelle i dette studiet og samtidig spesialistkompetanse innenfor aktuelle forskningsfelt som dekkes av emnebeskrivelsene.

Vedlegg 6

*Alle tilknyttet programmet fra IKS er fast vitenskapelig ansatte med full undervisningsplikt innenfor religionsvitenskap

Vedlegg 8: Fagmiljøets CV’er Anne Kalvig, Ph.D., Professor in Religions Studies. Born 26.09.1972 Full view of research, projects, and dissemination, see academic database: http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/personVis?type=PERSON&pnr=332068&inst=217 .

Education 2015: Course in University Pedagogics (UniPed), University of Stavanger. 2014: Course in Research Supervision, UiS/UiA/UiN. 2011: Ph.D., Religious Studies, University of Bergen. 1998: M.A. (hovedfag), Religious Studies, University of Oslo.

Positions 2015 – Present: Full Professor, University of Stavanger. 2011 – 2015: Associate Professor, University of Stavanger. 2005 – 2011: Assistant Professor, University of Stavanger. 2003 – 2005: Lecturer, full-time, Stavanger University College. 2000 – 2003: Lecturer, part-time, Stavanger University College.

Scientific positions, experience, leadership Member of several scientific committees at Norwegian universities and used as expert evaluating individual applications for funding in EU (Horizon 2020, MSCA). Member of editorial board in journal Dïn and editor of journal Aura. External examiner PhD dissertations (1), co-supervisor for 2 PhD students. Leader, Research group for religion, culture and globalization at UiS/VID, Stavanger. Leader of Nordic research network FINYAR, research on contemporary spirituality.

Some recent publications The Rise of Contemporary Spiritualism: Concepts and Controversies in Talking to the Dead.

Oxford: Routledge 2017. 118 p. Spiritisme: Samtaler mellom levende og døde. Oslo: Pax Forlag 2016. 176 p. Åndeleg helse: Livssyn og menneskesyn hos alternative terapeutar. Kristiansand: Cappelen Damm

Akademisk 2013. 291 p. Levende religion: Globalt perspektiv, lokal praksis. Co-editor with A. R. Solevåg.

Stavanger: Hertervig Akademisk 2015. 299 p. “«Necromancy is a religion»: Tylor’s discussion of spiritualism in Primitive Culture and in his diary” in P.-F.

Tremlett, G. Harvey and D. Wilson (eds.) Edward Tylor: Past, Present and Future. London, Bloomsbury 2017. 123-140.

“Alternative medicine: Health-oriented, spiritual practices in Norway” in I. S. Gilhus, S. E. Kraft and J. Lewis (eds.) New Age in Norway. Sheffield: Equinox 2017. 119-138.

“Contemporary Spiritualism in Norway: Faith assemblies and market products” in I. S. Gilhus, S. E. Kraft and J. Lewis (eds.) New Age in Norway. Sheffield: Equinox 2017. 181-203.

“Det nyåndelige Rogaland: Praktisert spiritualitet gjennom seksti år” in A. Kalvig and A. R. Solevåg (eds.) Levende religion: Globalt perspektiv, lokal praksis. Stavanger: Hertervig Akademisk 2015. 154-173.

“Innledning: Religiøs praksis som glokalt fenomen” in A. Kalvig and A. R. Solevåg (eds.) Levende religion: Globalt perspektiv, lokal praksis. Stavanger: Hertervig Akademisk 2015. 8-23.

“The Spiritist Revival: The Raising Voice of Popular Religion” in J. Lewis and I. Bårdsen Tøllefsen (eds.) Nordic New Religions. Leiden: Brill 2015. 203-220.

“Shared Facilities: the Fabric of Shamanism, Spiritualism, and Therapy in a Nordic Setting” in J. Lewis, S. E. Kraft and T. Fonneland (eds.) Nordic Neoshamanisms. Basingstoke: Palgrave Macmillan 2015. 67-88.

“Popularity of – and Controversy in – Contemporary Shamanism” in J. Lewis and J. Petersen Aagaard (eds.) Controversial New Religions. New York: Oxford University Press 2014. 331-346.

“Death in Times of Secularization and Sacralization: The Mediating and Re-Mediating of the Utøya Tragedy in the Norwegian Public” in D. Refslund Christensen and K. Sandvik (eds.) Mediating and Re-Mediating Death. Farnham: Ashgate 2014. 23-42.

«Spiritualism», «Arthur Findlay College» and «Spiritualists’ National Union, SNU» in Dictionary of Contemporary Esotericism. Brill. Forthcoming.

«Dødekommunikasjon: for helse, fred og familie på «begge sider»» in Aura. Tidskrift för akademiska studier av nyreligiositet, 2016 (8). 5-27.

«Overskridande tilhøyrsle: healing og dødekontakt via Facebook» in Aura. Tidskrift för akademiska studier av

Vedlegg 7

nyreligiositet, 2014 (6). 113-144. “Shamans in High Heels” in Alternative Spirituality and Religion Review 2013 (2). 201-217.

CV: Jon Skarpeid (070662) Cristin: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=40841

Education

1990: Pedagogic seminar, University of Trondheim (NTNU) 1991: Cand. Theol., Misjonshøgskolen (VID) 1991: Sanskrit introduction, University of Oslo 1992: Religious studies (60 credit points), University of Bergen 2015: PhD, NTNU

Working experience

Spring 1992: Lecturer at Kannik Ungdomsskole (Junior High) 1992-2004: Assistant professor, University College of North-Troendelag (North University) 2004-2015: Assistant Professor, University of Stavanger 2015-present: Associate Professor, University of Stavanger

Research interests

I have done research on religion and art, particular music and my PhD was a study of narrative structures in Indian religions and Hindustani music (North India, Pakistan & Bangladesh). In addition to religion and the art, I am particularly interested in in the hermeneutic traditions in the world religions. Globalization poses challenges to traditional interpretations and use of sacred text, and I am a member of the research group “Classical religious texts in global contexts”. This group based in Stavanger are working together with international scholars, and we are now to publish an anthology at Peter Lang. I’m co-editor for the first volume. For several years I’ve been the head of the research field cluster “Religion, culture, and globalization”.

Selected publications:

Skarpeid, Jon, and David Wagner. "The Role of Music in Memorial Production and Discource in My Heart of Darkness." In [Post]Colonial Histories: Trauma, Memory and Reconciliation in the Context of the Angolan Civil War, edited by Benedikt Jager and Steffi Hobuss, 145-77. Bielefeld: Transcript, 2017.

Skarpeid, Jon. "Gitamahatmya! Paratexts in Miniature Bhagavad Gitas with Special Reference to Pictures and Gender." Script (forth coming 2018).

———. ""Du Trenger Ikke Tro På Noe Som Helst!" - Buddhistisk Praksis Og Refleksjon." Chap. 9 In Levende Religion, edited by Anna Rebecca Solevåg and Anne Kalvig, 176-93. Stavanger: Forlagshuset Hertervig, 2015.

———. "Audiokosmos: Musikk og Religiøse Fortellinger." Religion og livssyn 22, no. 3 (2010): 42-46.

———. Kosmologi I Miniatyr? Narrativitet I Hindustanimusikk Sett I Relasjon Til Indisk Musikk. PhD. Trondheim: NTNU, 2015.

———. "Lyden Av Religion." Forskningsdagene ved UiS. Sting, Stavanger, 2013. Skarpeid, Jon (m.fl). Inn I Livet 2: Religion, Livssyn og Etikk, Elevbok. Oslo: Samlaget, 2010. ———. Inn I Livet 2: Religion, Livssyn og Etikk, Ressursbok for Læreren. Oslo: Samlaget, 2010. ———. Inn I Livet 6: Religion, Livssyn og Etikk, Elevbok. Oslo: Samlaget, 2010. ———. Inn I Livet 6: Religion, Livssyn og Etikk, Ressursbok for Læreren. Oslo: Samlaget, 2010. ———. Inn I Livet: CD for 1.-4. Trinn. Oslo: Samlaget, 2010. ———. Inn I Livet: CD for 5.-7. Trinn. Oslo: Samlaget, 2010.

CV: Geir Skeie, born 15.05.1954. Cristin: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=332298 Educational background: 1980: Cand. theol., Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo. 1998: Dr. art. Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet, Trondheim Academic positions and leadership: 1988-98: Assistant professor, Bodø Lærerhøgskole/Høgskolen i Bodø From 1999: Associate professor, Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger (UiS) 2000-03: Vice dean, dean Avdeling for humanistiske fag, Høgskolen i Stavanger (25%) 2004-09: Research coordinator (10%), Centre for Intercultural Communication, (SIK), 2005-08: Vice dean for research, Det humanistiske fakultet, UiS (50%) 2008-10: Guest professor, Stockholm University From 2010: Professor Stockholm University and University of Stavanger Scientific positions and experience Member of several scientific committees at Norwegian universities and used as expert evaluating individual applications for funding in Norwegian Research Council (NRC). Member of international editorial board journals British Journal of Religious Education and Nordidactica. Co-editor for the book series Religious Diversity and Education in Europe (Waxmann Verlag). External examiner PhD dissertations (6), supervisor for several PhD students (5 finished). Leader, Research group for religion and Education, UiS, Stavanger and similar research group, Stockholm university. From 2005 Project leader for several research projects, funded by Norwegian and Swedish Research Council , EU/FP6 and other national and international funding bodies. The research has mainly been investigating religion and education, but also interreligious relations, work migration and other aspects of migration and intercultural relations. Research methods used are different, but mainly qualitative, including action research. Networks Initiator for national research networks in Norway and Sweden in the field of religion and education. Active member of several international research networks since 1990’s including taking responsibility for international conferences and seminars. Some recent publications Teachers and researchers cooperating to develop new knowledge for RE, Panorama: International

Journal of Comparative Religious Education and Values 2011, 23, 92-105 Education between formation and knowledge – a discussion based on recent English and Nordic

research in religious education. Utbildning och lärande 2012, vol 6 no 2 pp 80-95

A Contextual Turn in Research on Religion and Education? G. Skeie & al.: Exploring Context in Religious Education Research. Munster, Waxmann, 2013, pp 249-272

Young People and the European Dimension in a Norwegian Context. Migration and National Critical Events as Challenges to Citizenship Education. Journal of Social Science Education 2014;Volum 13.(3) pp. 36-44

Memory and Heritage in History Education and in Religious Education: A Cross-disciplinary Investigation into Social Sciences and Humanities Education In S. G. Parker, R. Freathy & L. C. Francis (Eds.), History, Remembrance and Religious Education Oxford: Peter Lang Publishing Group 2015, pp. 305-320.

Impartial teachers in religious education – a perspective from a Norwegian context. British Journal of Religious Education 2017,Volum 39.(1) s. 25-39

CV Tomas Drønen, born 26.05.196 Dean, Faculty of Theology, Diaconia and Leadership Studies Professor in Global Studies and Religion VID Specialized University, Stavanger, Norway Cristin: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=326746 Publications (selected): Books

• Kirken i verden verden i kirken. Globale perspektiver på trosopplæringen (with Geir Skeie, Kari Storstein Haug and Gerd Marie Ådna). Stavanger: Hertervig Forlag, 2016.

• Religion and Development. Nordic Perspectives on Involvement in Africa. (ed.) New York, NY: Peter Lang, 2014, 212 p.

• Pentecostalism, Globalisation, and Islam in Northern Cameroon. Megachurches in the Making? Leiden, Brill 2013, 238 p.

• Forståelsens gylne øyeblikk. Festskrift til Øyvind Dahl. (ed. with Kjetil Fretheim and Marianne Skjortnes), Trondheim: Tapir akademisk forlag 2011, 243 p.

• Med hjertet på flere steder. Om barn, misjon og flerkulturell oppvekst, (ed. with Marianne Skjortnes) Trondheim: Tapir akademisk forlag 2010, 393 p.

Chapters in Edited Volumes

• “Mission and development. Old Stories or New Possibilities?”. In For Better for Worse. The

Role of Religion in Development Cooperation, ed. Robert Odén, 41-50. Stockholm: Swedish Mission Council, 2016.

• “Conversion in Context. Anthropological and Missiological Aspects from African Studies”. In The Introduction of Christianity into the Early Medieval Insular World. Converting the Isles I, ed. Roy Flechner and Márie Ná Mhaonaigh, 209-220. Turnhout: Brepols, 2016.

• “’Now I Dress Well. Now I Work Hard’ - Pentecostalism, Prosperity, and Economic Development in Cameroon”. In Pastures of Plenty: Tracing Religio-Scapes of Prosperity Gospel in Africa and Beyond, ed. Andreas Heuser, 249-264. New York: Peter Lang, 2015.

• “Powerful versus Forceful Partnerships: A Response to Dr Azza Karam”. In Power and Partnership, eds. Knut Edvard Larsen and Knud Jørgensen, 23-28. Oxford: Regnum Studies in Mission, 2014.

• “Globalization, Religion, and Development: Perspectives from Africa”. In Religion and Development. Nordic Perspectives on Involvement in Africa, ed. Tomas Sundnes Drønen, 27-41. New York, NY: Peter Lang, 2014.

Peer-Reviewed Articles

• “Christian Migrant Communities. Transnational, Transcultural, and Translocal Discourses of Change.” Method and Theory in the Study of Religion, online 2017.

• “Slavery, Human Rights and Visas: the French Colonial Administration's Surveillance of Norwegian Missionaries in North Cameroon 1946-56.” Mission Studies, vol. 33, 3/2016.

• “Material Development and Spiritual Empowerment? Pentecostalism in Northern Cameroon.” PentecoStudies vol. 14, 2/2015: 205-218.

• “Mission and development. Old Stories or New Possibilities?”, Swedish Missiological Themes vol. 101, 2/2013: 173-184.

Work Experience:

- Dean, Faculty of Theology, Diaconia and Leadership Studies, VID Specialized University, 2016-

- Professor in Global Studies and Religion, VID Specialized University, 2016- - Vice-Rector of Education, School of Mission and Theology 2012-2015 - Professor in Global Studies and Religion, School of Mission and Theology 2012-2015 - Associate Professor in Intercultural Studies, School of Mission and Theology 2008-

2012 - Lecturer, Church History/Science of Religion, Institut Luthérien de Théologie de

Meiganga, Cameroon 2007-2008 - Ph. D. Scholarship, School of Mission and Theology, Church- and Mission History

2004-2007 - Teacher, Solborg folkehøgskole / School of Mission and Theology, Science of Religion

2003-2004 - Lecturer, Science of Religion, Institut Luthérien de Théologie de Meiganga, Cameroon

1998-2003 - Candidate scholarship, Norwegian School of Theology, Oslo 1996

CV: Gerd Marie Ådna, born 1955. Mrs. Dr. Gerd Marie Ådna

Associate professor, Religious Studies VID Specialized University, Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway

Cristin: https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=315441 Education (main emphasis) Doctoral defense at the University of Bergen; Son of the Two Sacrifices. Muhammad and

Sacrifice in Early Islam, 01.07.

Doctoral scholarship, NRF (Norwegian Research Council), University of Bergen / MHS–School of Mission and theology, 1998–2002: Sacrifice in Islam.

Several seminars in Islamic history and religion, University of Tübingen, 05.88–07.93. Master degree in Christian and religious studies, MF–Norwegian School of Theology, Oslo,

08.82–06.84 + 06.92–07.93 (Master thesis: ‘The Unity of God in Islam; an examination with emphasis on the Quran – on the teaching of Tawḥīd’)

Hebraicum, University of Tübingen, Germany, 1992. Arabic studies, incl. 9 months scholarship in Cairo, University of Oslo, 08.84–12.86. Christian Studies, bachelor, MF–Norwegian School of Theology, Oslo, 08.81–06.82. Pedagogics and Music Studies, Hamar Teacher Training College, Hamar, 08.75–06.78. Working experience (main emphasis) Associate professor, Religious Studies, VID Specialized University / MHS–School of Mission

and Theology, Stavanger, 2004–till date. University lecturer, Religious Studies, Stavanger University College 2003–2004. 26 months research leaves in Cairo (after 85–86), Tübingen, Cambridge, Berlin and Istanbul,

1998, -99, 2002, -04, -07, -13, -15, -16, -17. Teacher, Norwegian language and culture, Johannes school for adults, Stavanger 1997–1998. University college lecturer, Religious Studies, MHS–School of Mission and Theology,

Stavanger (part time), 1997. University college lecturer, Kindergarten-students; Religion/Ethics, Stavanger University

College (ca. 40%), 08.95–02.98. Research My research interest is focused on a few topics and areas, of which most of them are related in content or in methodology, to narratives in Muslim communities. 1) Islamic narratives about the prophets, sacrifice and rituals, in texts from 700 till 1200. 2) Islamic narratives and spiritual practices in contemporary Muslim communities with an

emphasis on memory and forgetfulness and transmission of values, but also on the role of social media, migration and globalization in these processes.

Research groups “Female ex-child soldiers in Northern Uganda”; NUFU, Makerere University, Kampala,

Uganda, and MHS–School of Mission and Theology, 2007–2012. “Religion in a globalized world”, with two sub projects, A) “Religion in Rogaland”, finalized

in 2015; and B) “Classical religious texts in global contexts”, (VID-MHS and University of Stavanger), from 2015–till date.

“Faith education in a multicultural context” (VID-MHS and Church of Norway), 2014–2016. “Constructing moral selves: Transmitting and appropriating ‘Muslim’ values in and outside

institutionalized religious settings in Europe” (with the professors Riem Spielhaus, Erlangen, Marjo Buitelaar, Groningen, and Nadia Fadil, Leuven), Erfurt 08-2015.

“Cracks and in-betweens: Investigating religious and cultural gaps between the secular and the sacred” / MIGREL (VID and the University of Stavanger), 2015–till date.

BIBLIOGRAPHY (selected) Books 2014. Muhammad and the Formation of Sacrifice. Peter Lang Academic Research, Frankfurt

am Main (xiii + 279 pp.).

2016. Tomas Sundnes Drønen, Kari Storstein Haug, Geir Skeie and Gerd Marie Ådna. Kirken i verden, verden i kirken. Globale perspektiver på trosopplæringen. Stavanger: Hertervig Akademisk.

Peer-reviewed articles 2013. “Rollemodeller blant muslimer i Stavanger”, Kirke og Kultur 118/2, 202–214. 2017. “En rose for Profeten – religion og transnasjonale artefakter i Stavanger”. CHAOS –

Skandinavisk Tidsskrift for Religionshistoriske Studier. 67, 159–184. 2018. “‘Endelig var jeg hjemme.’ Transformative hajj-fortellinger fra Rogaland og Mekka”.

DIN 1, 11–34. Peer-viewed chapters in books 2014. “Examining Q 108:1–3 and 22:37–38: reading strategies encountering apparent or real

tensions and .” In Håkan Rydving (ed.). Micro-Level Analyses of the Qur’an. Acta Universitatis Upsaliensis. Uppsala: Historia Religionum 34, Uppsala University, 77–93.

2014. “The Reception of Islamic Prophet Stories within Muslim Communities in Norway and Germany.” In Islamic Myths and Memories: Facing the Challenge of Globalization. Edited by Itzchak Weismann, Mark Sedgwick and Ulrika Mårtensson. London: Ashgate, 209–232.

2015. “Muslimske familier – noen kulturelle og religiøse eksempler.” In Elise Kipperberg (ed.). Når verden banker på: Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget, 159–184.

2015. “Troende, trøstende og kanskje tvilende – transnasjonal muslimsk hverdag”. In Anne Kalvig og Anna Rebecca Solevåg (eds.). Levende religion: Globalt perspektiv – lokal praksis. Stavanger: Hertervig Akademisk, 132–153.

2016. “Solstrand: lokale og globale relasjoner”. In Tomas Sundnes Drønen, Kari Storstein Haug, Geir Skeie and Gerd Marie Ådna. Kirken i verden, verden i kirken. Globale perspektiver på trosopplæringen. Stavanger: Hertervig Akademisk, 69–86.

CV Knut Alfsvåg, Født 20.11.1955

Ex. art. 1974

Idehistorie mellomfag Univ. i Oslo 1979

Cand. theol. MF 1981

Praktisk-teologisk eksamen MF 1981

Språkstudium i japansk 1986-87

Th. D. Asian Graduate School of Theology 1995

Førsteamanuensiskompetanse i kirke- og misjonshistorie fra 2000, og i systematisk teologi fra 2004. Professorkompetanse i systematisk teologi fra 2009.

Misjonsprest NMS 1983-99. Prest i flere menigheter i NMS’ japanske samarbeidskirke.

Lærer i kirkehistorie Kobe Lutheran Theological Seminary 1989-1999, assistant professor fra 1994, professor fra 1999.

Timelærer i kirke- og misjonshistorie MHS 1994, vikar i systematisk teologi fra 1999, førstelektor fra 2000, førstelektor/forskningsleder 2003-2005, førsteamanuensis i systematisk teologi fra 2005, professor i systematisk teologi fra 2009.

Noen sentrale publikasjoner:

The Identity of Theology. Theological Book Trust, Bangalore, 1996. V + 272 s. Doktoravhandling.

Kyokai no rekishi: Shitojidai kara genzai made no sekai ni okerukyoukai no hatten (Kirkens historie: Kirkens verdensvide utvikling fra aposteltiden til i dag). Kobe, 2002. 295 s.

What no mind has conceived: On the significance of Chistological apophaticism. Studies in philosphical theology 45, Louvain: Peeters Publisher, 2010, x + 358 s.

Møter med Luther. Oslo: Luther forlag, 2017.

“God's fellow workers: The understanding of the relationship between the human and the divine in Maximus Confessor and Martin Luther.” Studia Theologica – Nordic Journal of Theology 62 (2008), s. 175-193.

“Misjonærkall eller foreldrekall – fruktbar spenning eller uløselig konflikt?” I Tomas Sundnes Drønen og Marianne Skjortnes (red.), Med hjertet på flere steder: Om barn, misjon og flerkulturell oppvekst. Tapir, Trondheim 2010, s. 295-311.

“Cusanus and Luther on human liberty”. Neue Zeitschrift für systematische Theologie und Religionswissenschaft 54 (2012): 66-80.

“Trosopplæring og virkelighetsforståelse: Om katekismens skapelsesteologi som pedagogisk utfordring i en pluralistisk kontekst.” I Knut Alfsvåg og Joar Haga, ‘Hva betyr det?’ Luthers katekisme i trosopplæringen. Prismet bok. Oslo: Iko-forlaget AS, 2013, 141-152.

“Contra Philosophos: The Lutheran Reformation as Critique of the Rationality of Modernity.” I Göran Gunner (red.), Justification in a Post-Christian Society, Eugene, Oregon: Pickwick Publications 2014, 192-206.

“In search of the self's grounding power: Kierkegaard's The Sickness unto Death as dogmatics for unbelievers”. International Journal of Systematic Theology 16 (2014), 373-389. DOI: 10.1111/ijst.12072, http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ijst.12072/abstract

“The commandment of love in Kierkegaard and Caputo”. Neue Zeitschrift Für Systematische Theologie und Religionsphilosophie 56 (2014), 473-488. http://www.degruyter.com/view/j/nzsth.2014.56.issue-4/nzsth-2014-0027/nzsth-2014-0027.xml

“Luther on necessity”. Harvard Theological Review 108 (2015), 52-69.

“Gudsåpenbaring og virkelighetsforståelse: Kristen åpenbaringsteologi i dag.” Dansk Tidsskrift for teologi og kirke 42 (2015), 203-216

“These Things Took Place as Examples for Us”: On the Theological and Ecumenical Significance of the Lutheran Sola Scriptura. Dialog 55 (2016), 202-209

“Natural Theology and Natural Law in Martin Luther”. I Derek Nelson og Paul Hinlicky (red.), The Oxford Encyclopedia of Martin Luther, Oxford University Press 2016. DOI: 10.1093/acrefore/9780199340378.013.368.

«Martin Luther og den inkarnatoriske virkelighetsforståelsen». Teologisk Tidsskrift 6 (2017), 195-208. DOI: 10.18261/issn.1893-0271-2017-03-03

CV: Frieder Ludwig Dosser

1. Books

1. Ludwig, F. (1992): Kirche im kolonialen Kontext, Anglikanische Missionare und afrikanische Propheten im südöstlichen Nigeria, 1879—1918, Frankfurt/Bern. Peter Lang Verlag (Studien zur interkulturellen Geschichte des Christentums, Vol. 80), 405 pp.

2. Ludwig, F, (1995): Das Model/ Tanzania. Zum Verhältnis zwischen Kirche und Staat während der Ara Nyerere, Berlin. Dietrich Reimer Verlag, 290 pp.

3. Ludwig, F. (1999): Church & State in Tanzania. Aspects of a Changing Relationship, 1961-1994, Leiden. E.J. Brill Academic Publishers (Studies of Religion in Africa, 21), 285 pp.

4. Ludwig, F. (2000): Zwischen Kolonialismuskritik und Kirchenkampf. Interaktionen afrikanischer, indischer und europäischer Christen während der Weltmissionskonferenz in Tambaram 1938, Göttingen, Vandenhoeck & Ruprecht, 353 pp.

5. Ludwig, F./Adogame, A. (Hg.): European Traditions in the Study of Religion in Africa, Wiesbaden.Harrassowitz, 2004

6 Koschorke, K./ Ludwig, F./ Delgado, M. [Hg]. (2004): Außereuropäische Christentumsgeschichte. Asien, Afrika, Lateinamerika 1450-1990. (Kirchen- und Theologiegeschichte in Quellen; 6). Neukirchen-Vluyn: Neukirchener Verlag, 2004, 3, Aufl. 2010

7. Koschorke, K./ Ludwig, F./ Delgado, M. [Hg.] (2007), History of Christianity in Asia, Africa and Latin America 1450-1990, Grand Rapids, Eerdmans 2007

8. Ludwig, F. /Asamoah-Gyadu, K. (Hg,), The African Christian Presence in the West, African World Press, Trenton, 2011

9. Koschorket Ludwig, F./ Delgado, M. [Hg.] (2007), Histora del cristinismo en sus Fuentes. Asia, Africa, América Latina (1450-1990, Madrid: Editorial Trotta, 2012

2. Articles

10. Ludwig, F. (1987): Schwierige Vielfalt, Evangelische Kommentare 10/1987, 601

11. Ludwig, F. (1991): The Making of a Late Victorian Missionary, Neue Zeitschrift für Missionswissenschaft 4/1991, 269-290.

12. Ludwig, F. (1992): Die Entdeckung der schwarzen Kirchen. Afrikanische und afrokaribische Kirchen in England während der Nachkriegszeit, Archiv für Sozialgeschichte, 32, 1992, 131-159

13. Ludwig, F. (1992): Weder Europäer noch Einheimische. Die spannungsreiche Situation afrikanischer Missionare im Niger Delta, 1891 1918, Kirchliche Zeitgeschichte 2/1992, 253-70

14. Ludwig, F. (1993): Elijah II. Radicalisation and Consolidation of the Garrick Braide Movement, 1915-1918, Journal of Religion in Africa 296-317

15. Ludwig, F. (1994): Afrikanische prophetische Bewegungen, in: W. Wagner (ed.), Kolonien und Missionen. Referate des 3, Internationalen kolonialgeschlchtlichen Symposiums 1993 in Bremen, Münster/Hamburg, 1994, S. 294-308

16. Ludwig, F. (1994): Kirche und Staat in Tansania während der ersten Phase der Unabhängigkeit, in: A.-M- Brandstetter, G. Grohs, D. Neubert (eds.), Afrika hilft sich selbst, Prozesse und Institutionen des Selbstorganisation, Hamburg/Münster 1994, 400-412

Ludwig, F. (1995): Dibeas, Missionsärzte und prophetische Heiler. Europäische und außereuropäische Konzepte der Krankenpflege und Formen ihrer Interaktion im südöstlichen Nigeria, 1890 1916, in: J. Bellers, H. Gründer (eds.), Schamanen, Medizinmänner und Missionare (Geschichte und Kulturen, Heft 6), 91—112

18. Koschorke, K. und Ludwig, F (1996): Einheimische Bischöfe und innerkirchliche Protestbewegungen im Indien und Nigeria der Jahrhundertwende, Neue Zeitschrift für Missionswissenschaft 52, 1996/1, 29-40

19, Ludwig, F. (1996): After Ujamaa: Is Religious Revivalism a Threat to Tanzania 's Stability? in: Westerlund, D. (ed.), Questioning the Secular State. The World-Wide Resurgence of Religion in Politics, London, C. Hurst & Co., 216—236

20. Ludwig, F. (1997): Missionare und Missionsstrategien in Nigeria, ca. 1840-1940, in: A, Eckert/J. Müller (eds.), Transformationen der europäischen Expansion vom 16. bis zum 20. Jahrhundert, Loccum 1997, 122-136

21. Ludwig, F. (1997): Christlicher Revival und islamische Erneuerung in Nigeria, Dialog der Religionen 1997/1, 79-85

22. Ludwig, F. (1998): United in Success. The contrasting biographies of the Akinyele brothers, in: K. Koschorke (Hg.), Christen und Gewürze. Konfrontation und Interaktion kolonialer und indigener Christentumsvarianten, Göttingen 1998, 246-258.

23. Ludwig, F. (1998): Ein Solidaritätsbrief indischer Christen an die Christen Ugandas, 1887, in: A. Eckert (ed.), Lesarten eines globalen Prozesses, Münster/Hamburg, 187- 196 24. Ludwig, F. (1999): Polemik gegen den Papst und Ratschläge für Mütter. Bonifatius Stötzlin predigte in Schwaben in bewegter Zeit, Sonntagsblatt, 28, Februar 1999, 13

25. Ludwig, F. (2001): Zur „Verteidigung und Verbreitung des Glaubens". Das Wirken der Jesuiten in Übersee und seine Rezeption in den konfessionellen Auseinandersetzungen Europas, Zeitschrift für Kirchengeschichte 112, 2001/1, 59-80

26. Ludwig, F. (2001): Tambaram. The West African Experience, Journal of Religion in Africa 31, 2001/1, 49-91

27. Ludwig, F. (2001): Gandhi's India and Nigeria's Christians, Swedish Missiological Themes 89, 2001, 41-54

28. Ludwig, F. (2001): Religion und Politik im Kontext multireligiöser afrikanischer Staaten am Nigerias, Hallesche Beiträge zur Orientwissenschaft 31, 2001, 249-270

29. Ludwig, F. (2001): Der deutsche missionstheologische Sonderweg und der deutsche Kolonialismus, in: F. Bosbach (Hg.), Religion und Politik in Deutschland und Großbritannien (Studien der Prinz-Albert-Gesellschaftt Vol. 19), 2001, 95-110

30. Ludwig, (2002): Zwischen Vereinnahmung und Selbstbehauptung . Zur

Vielschichtigkeit interkultureller Kommunikation am Beispiel der afrikanischen Missionsschüler im schwäbischen Westheim, Zeitschrift für Missions- und Religionswissenschaft 2/2002, 99-115

31. Ludwig, F. (2002): 'Orbis minima pars est Europa' Globale Perspektiven in der Kirchengeschichtsschreibung vom 16. bis zum 19. Jahrhundert, Kerygma und Dogma, 2002, 80-98

32. Danfulani, U./Ludwig, F./Ostien, P.(2002): The sharia controversy and Christian-Muslim relations in Nigeria, Jahrbuch für kontextuelle Theologien 2002, Frankfurt/London 2002, 70-95

33. Ludwig, F. (2003): African Independent Churches in West Africa around 1900, in: K. Koschorke (ed.), Transcontinental Links in the History of Non-Western Christianity, Wiesbaden 2002, 259-271

34. Ludwig, F. (2003): Der Erste Weltkrieg als Einschnitt in der Kirchen- und Missionsgeschichte, in: Berliner Beiträge zur Missionsgeschichte 4, 1-33.

35. Ludwig, F. (2003): Kirchengeschichte als Ketzergeschichte. Die Hinrichtung Michael Servets in Genf vor 450 Jahren und die Anfänge der neueren kirchlichen Historiographie im 18. Jahrhundert, Theologische Zeitschrift 59/2003, 113-136.

36. Ludwig, F. (2003): Islamwahrnehmungen in Kirche und Mission, H. J. Münk/M. Durst (Hg.), Christliche Theologie und Weltreligionen (Theologische Berichte 26), Freiburg/Schweiz 2003, 55-90.

37. Ludwig, F. (2003): Mission und Kolonialismus, in: C. Dahling-Sander/A. Schultze/ D. Werner/H. Wrogemann (Hgg.) Leitfaden Missionstheologie, 2003, 79-96.

38. Ludwig, F'. (2003): Christlich-Muslimische Beziehungen in Nigeria, in: K. Bräuer et (Hgg.), Bedrohung der Religionsfreiheit. Erfahrungen von Christen in verschiedenen Ländern (EKD Texte 78), 55-59.

39. Ludwig, F. (2004): Die internationalen Kontaktnetzwerke westafrikanischer Eliten und europäischer Missionsleitungen im Kontrast am Beispiel der Krise der NigerMission (1890-92), in : A. Bogner, B. Holtwick, H. Tyrell (Hgg.), Weltmission und religiöse Organisationen. Protestantische Missionsgesellschaften im 19. und 20. Jahrhundert, Würzburg 2004, 615-638.

40. Ludwig, F. (2004), "Mission and Migration: Reflections on the Missionary Concept of Wilhelm Loehe", in: Word & World, 24/2004, 157-164.

41. Ludwig, F./Bliese, R. (2004), "'Gott und Globalisierung', Tendenzen der Theologischen Ausbildung in den USA", in: Jahrbuch Mission, 2004, 181-193.

42. F. Ludwig, "We did not settle our differences but transcended them." Jerusalem 1928 und die Internationalisierung der protestantischen Missionsbewegung, in: Zeitschrift für

Mission, 1/2004, 8-17

43. Ludwig, F., The Proliferation of Cherubim & Seraphim Congregations in Great Britain. Seven Theses, in: A. Adogame/C. Weiskoeppel, Religion in the Context of African Migration Studies, Bayreuth 2005.

44. Ludwig, F., Von Höhen und Tiefen - Zur Wirkungsgeschichte des 121, Psalms, in: B. Simon/H. Wrogemann, Konviviale Theologie, Frankfurt: Lembeck 2005, 255-268.

45. Ludwig, F, , D. T. Niles: "Siehe, ich mache alles neu" (Offenbarung 21,5): Mission, Ökumene und interreligiöser Dialog, in: C. Möller/C. Schwöbel/C. Markschies/l<, von Zedtwitz (eds.), Wegbereiter der Ökumene im 20. Jahrhundert, Göttingen, 2005, 314332,

46. Ludwig, F. Profile der afrikanischen Christentumsgeschichte, in: Periplus. Jahrbuch für außereuropäische Geschichte 2006, 35-60

47. Ludwig, F., Reports of German Travelers in 19th Century Nigeria: T heir relevance to Religious Studies", in: Jos Bulletin of Religion 3/2, 2006, 35-82

48. Ludwig, F., Jonah's Mission: Intercultural and Interreligious Perspectives, in: Word & World Vol. 27, 2007, 185-194

49. Ludwig, F., Introduction, in: Dana K, Nelson, Mission & Migration Fifty-two African and Asian Congregations in Minnesota, Minneapolis 2007, 7-22

50. Ludwig, F., Christlich-Muslimische Begegnungen im Westafrika des 19. Jahrhunderts, in: Michael Koch (Hg.), Verändert der Dialog die Religionen. Religionsbegegnungen und interreligiöser Dialog, Frankfurt 2007, 33-46

51. Ludwig, F., "How do we teach across cross-cultural diversity?" Teaching in the face of cross-cultural conversation, in: Stephen Brookfield/Mary Hess, Teaching Reflectively in Theological Contexts, Malabar (Florida), 2008, 141 - 181 52. Ludwig, F., Christian-Muslim Relations in Northern Nigeria since the Introduction of Shari'ah in 1999, in: Journal of the American Academy of Religion 76/3 2008, 602-637

53, Ludwig, "Unabhängigkeitsbestrebungen und Dekolonisationsprozesse: Zur

Positionierung der Kirchen in Afrika und Asien", in: Archiv für Sozialgeschichte, Bd. 48, 2008, 73-98

54. Ludwig, F., „Dje italienische Invasion in Äthiopien 1935/36 und die Intensivierung ökumenischer Süd-Süd-Beziehungen"t in: Berliner Theologische Zeitschrift, 27. Jg., 2010, 89-105

55. Ludwig, F. „Das Hermannsburger Modell einer Neugestaltung des Missionsseminars", in: Theologische Ausbildung im Horizont der weltweiten Christenheit", epd-Dokumentation 35, 2010, s. 28-30

56. Ludwig, F., „Entsäkularisierung? Religion und Politik im subsaharischen Afrika im Prozess der Dekolonisierung seit den 1960er Jahren, Archiv für Sozialgeschichte, Bd. 51, 2011, 511-532,

57. Ludwig, F.„Neue Ausbildungsmodelle im Kontext von Globalisierung und Mission", in: Evangelisches Missionswerk in Deutschland (Hg.), Zusammen wachsen. Weltweite Ökumene in Deutschland gestalten. Hamburg 2011, 242-247,

58. Ludwig, F. „Das rge-filterte' Leben der Paulina Dlamini, c. 1856-1942", in: Jobst Reller (Hg.), „Die Mission ist weiblich. Frauen in der frühen Hermannsburger Mission, Berlin 2012, 115-124.

59. Ludwig, F. "Wie kann durch die Vereinigung von Kirchen aus England, Schottland, Schweden und den USA eine indische Kirche entstehen?" Zu den Diskussionen um die Kirchenunion in Südindien, 1919-1947, in: Martin Tamcke, Construction of the Other, Identification of the Self : German Mission in India / ed. by Martin Tamcke and Gladson Jathanna, Wien, 2012, 85-120.

60. Ludwig, F. „Die Südwärtsbewegung" der Weltmissionskonferenzen des frühen 20. Jahrhunderts. Afrikanische und asiatische Akteure in Edinburgh (1919), Jerusalem (1829) und Tambaram (1938), in: Klaus Koschorke, Etappen der Globalisierung in christentumsgeschichtlicher Perspektive, Wiesbaden 2012, 337-360.

61. Ludwig, F., ,Editorial und Grußwort", In: Vision Mission Nr. 31, 2012, 3-5.

62. Ludwig, F., ,lnterkulturell und international: Zur Kunst in Israel und Palästina", in: Jahrbuch Mission, Band 44, 2012, 209-212.

63. Ludwig, F., „Luther -Wahrnehmungen in Afrika, Asien und Lateinamerika, Aspekte der Rezeption zwischen Ablehnung und Aneignung", Reformationsgeschichtliche Sozietät der Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (Hgt), Spurenlese Wirkungen der Reformation" (Reihe "Leucorea-Studie zur Geschichte der Reformation und der lutherischen Orthodoxie", Evangelische Verlagsanstalt Leipzig, 2013, 279-307.

64. Ludwig, F., „Die Entdeckung des afrikanischen Hochgottes in der deutschen Forschung, Entwicklungslinien von der Mitte des 19. bis zur Mitte des 20. Jahrhunderts", in: Christoph Schwöbel (Hg.), Gott-Götter-Götzen, XIV. Europäischer Kongress für Theologie, Leipzig, 768 - 791. 65. Ludwig, F., „Die Anfänge theologischer Ausbildung für indische und afrikanische Pfarrer am Beispiel der Institutionen in Tranquebar, Fourah Bay und Westheim", in: Claus Arnold/Johannes Wischmeyer, Transnationale Dimensionen wissenschaftlicher Theologie, Göttingen 2013, 237-258.

66. Mogase, P. & Ludwig, F., „Women in Mission and Media in English-Speaking West Africa, c. 1890-1930, A Tentative Outline of Developments and Trajectories", in: Ciprian Burlaciouiu & Adrian Hermann (Hg.), Veränderte Landkarten. Auf dem Weg zu einer polyzentrischen Geschichte des Weltchristentums. Festschrift für Klaus Koschorke zum 65. Geburtstag, Harrassowitz, Wiesbaden 2013, 151 - 160 67. Ludwig, F., "West African Christianity in Germany. A Dynamic Field of Research", in: J. Kwabena Asamoah-Gyadu, Andrea Fröchtling, Andreas

Kunz-Lübcke (eds.) „Babel is everywhere! Migrant readings from Africa, Europe, and Asia". Frankfurt: Peter Lang 2013, 171- 187.

68. Ludwig, F., Religion and Reconciliation Processes in the African Diaspora, in: Afe Adogame, Janice McLean & Anderson Jeremiah, Engaging the World. Christian Communities in Contemporary Global Societies, Oxford 2014, 57-68,

69. Ludwig, F., Are the Ethiopians "the Prussians of Africa" or "the Japanese of Africa"? Transatlantic and Transcontinental Networks in the West African Press of the 1890s, Klaus Koschorke & Adrian Hermann, Polycentric Structures in the History of World Christianity, Wiesbaden 2014, 227-238. 70. Ludwig, F., „Carpe Diem!" Aushandlungsprozesse in den kirchlichen und politischen Emanzipationsbewegungen Nigerias zwischen den Kriegen", in: Claudia Rammelt, Cornelia Schlarb, Egbert Schlarb, Begegnungen in Vergangenheit und Gegenwart. Beiträge dialogischer Existenz. Festgabe zum 60. Geburtstag von Martin Tamcke, Berlin 2015, 228 - 242.

71. Ludwig, F. "Carl Mirbt (1860 1929)", in: Bernd Schröder/Heiko Wojtkowiak, Stiftsgeschichte(n). 250 Jahre Theologisches Stift der Universität Göttingen (1765-2015, Göttingen 2015, 155-164.

72. Ludwig, F., Das also ist Christentum? Der Schock des europäischen Krieges 1914 -1918 und seine Auswirkungen auf Kirche und Mission in Afrika und Asien", in: Joachim Negel, Karl Pinggéra, Karl (eds,) Urkatastrophe. Die Erfahrung des Krieges 1914-1918 im Spiegel zeitgenössischer Theologie, Freiburg 2016, 484-514.

73. Ludwig, F., „Football, Culture and Religion: Varieties of Interaction", in: Studies in World Christianity 21.3 (2015), 201-222.

74. Mogase,P,/Ludwig,F., "West Africa", in: Klaus Koschorke, Adrian Hermann, Ciprian Burlacioiu, Phuti Mogase (eds.), Discourses of Indigenous-Christian Elites in Colonial Societies in Asia and Africa around 1900. A Documentary Sourcebook from Selected Journals, Wiesbaden 2016, 239-348.

75, Ludwig, F. "Mona Hensman: An Indian Woman at the World Missionary Conference in Tambaram (1938), The Journal of World Christianity 6/1 2016, 123-147.

76. Ludwig, F., Religion und Geschichte in der afrikanischen und afro-amerikanischen Historiographie: Skizzierung einflussreicher Positionierungen in der zweiten Hälfte des 19. Jahrhunderts, in: Michael Meyer-Blanck, Geschichte und Gott (XV. Europäischer Kongress für Theologie), Leipzig 2016, 980 - 995. 77. Ludwig, F., Reconstructing history, reconstructing theology: Discourses on "African Destiny" in the Trans-Atlantic world, ca. 1830 to ca. 1930 in: Klaus Hock (ed,), The Power of Interpretation: Imagined Authenticity - Appropriated Identity, Wiesbaden 2016, 79-100.

78. Ludwig, F., Protestant Churches and Ujamaa in Tanzania, in: Deutsches Historisches Museum (ed.), The Luther Effect. Protestantism - 500 Years in the World, München, 2017, 328-335.

79. Mogase, P,E. & Ludwig, F., Skokiaan - Migration of Music, Intercultural Encounters and Intercultural Theology, A Couple ts Dialogue, in: U. Andrée, R. Liu, S. Lorberg-Fehring (eds.), Transkulturelle Begegnungen und interreligiöser Dialog. Erkundungen und Entdeckungen im Anschluss an Werner Kahl, Hamburg 2017, 289 - 297. 80. Ludwig, F., Gemeinden anderer Sprache und Herkunft Netzwerke und Kirchenbünde, in: Ökumenische Akzente 2017, 21-26,

81. Schröder, U. & Ludwig, F., Das Christentum im Kontext anderer Weltreligionen: Interreligiöse Dynamiken und Entwicklungen im 19. Jahrhundert, in: Schjørring, J.H. & Hjelm, -I.H., Geschichte des globalen Christentums, 2. Teil: 19. Jahrhundert, Stuttgart 2017, 515-552.

82. Ludwig, F. & Schröder, U., Das Christentum im Kontext anderer Weltreligionen: Interreligiöse Dynamiken und Entwicklungen im 20. Jahrhundert, in: Schjørring, J.H. & Hjelm, J.H., Geschichte des globalen Christentums, 3. Teil: 20. Jahrhundert,

3. Reviews

83. Ludwig, F. & Iwe, S. (1993): Olupona, J,K. und Falola, T. (eds.), Religion and Society in Nigeria. Historical and Sociological Perspectives, Ibadan, Owerri, Kaduna 1991, Africa Spectrum, 28, 1993, 129-133

Ludwig, F. (1993): Gerloff, R.I.H. (1992): A Plea for British Black Theologies.The Black

Church Movement in its transatlantic cultural and theological interaction, 2 vol., Frankfurt/Bern. Peter Lang Verlag; Das Historisch-Politische Buch, Jg. 41, 3/4, 1993, 173

85. Ludwig, F. (1996): Gifford, P. (ed.) (1995): The Christian Churches and the Democratisation of Africa, Leiden. E. J. Brill, in: Theologische Literaturzeitung 121 1996/9, 858-860

86. Ludwig, F. (1998): Kiel, C. , Christen in der Steppe: Die Máasai-Mission der Nord-OstDiözese in der Lutherischen Kirche Tansanias, Erlangen, Verlag der EvangelischLutherischen Mission 1996/ in: Journal of Religion in Africa, 28/3, 1998, 381-383

87. Ludwig, F. (2001), Van der Heyden, U. & Becher, J. Mission und Moderne, in Tribus. Zeitschrift fuer Ethnologie und ihre Nachbarwissenschaften

88. Ludwig, F. (2005): Stolle, Volker, The Church comes from all Nations: Luther Texts on Mission, in: Word & World, 25/4, Fall 2005, 465-467.

89. Ludwig, F. (2007): ,Oladipo, Caleb Oluremi, The Will to Arise, Theological and Political Themes in African Christianity and the Renewal of Faith and Identity, in: Interpretation, 2007

90, Ludwig, F. (2012): Gifford, Paul, Christianity, Politics and Public Life in Kenya. London:

Hurst & Co., 2009, in: PentecoStudies, vol. 11, 2012, 109-111

91, Ludwig, F. (2012) „Globale Christentumsgeschichte", Sammelrezension, in: Verkündigung und Forschung, 57, 2012, 106-117.

5. Festschriften etc.

92. Ludwig, F. (1989): 50 Jahre deutsche evangelische Gemeinde Oxford (Festschrift)

93. Benicke, C. & Ludwig, (1994), Das Ulmer Gymnasium während des Nationalsozialismus, in: Humboldt Gymnasium Ulm (ed.), 700 Jahre Ulmer Gymnasium,

CV Knut Holter, born 1958

Cristin : https://app.cristin.no/persons/show.jsf?id=326751

Ulm 1994, 33-43

4. Contributions to Encyclopedias 94. ,Blyden, Edward Wilmot", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol.

1998, 1655-1656 1, Tübingen

95. ,Braide, Garrick Sokari", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 1, Tübingen 1998, 1725-1726

96. „Burundi", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol, 1, Tübingen 1998, 1897- 1898

97. „Chakkarai Chetty, Vengal", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 2, Tübingen 1999, 92

98. ,Freimissionar", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 3, 333

99. „Grauf, Karl", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 3, 1252—1253

100. ,Hocking, William Ernest", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 3, 1814

101. , Indirect Rule", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 4, 101

102. „Johnson, James", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 4. 564-565

103, ,Kibira, Josiah Matabuuzi", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 4, 952-953

104. tKnak, Siegfried", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 4, 1461-1462

105. „Migration und Christianisierung", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 5, 1218-1219

106. ,Modernisierung. II. Historisch", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 5, 1379-1381

107. „Neugeistbewegung", in: Religion in Geschichte und GegenwarH, Vol. 6, 2003, 218-220.

108. ,Nigeria", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 6, 2003, 315-318.

109. ,Prophetie. Missionswissenschaftlich'l , in: Religion ln Geschichte und Gegenwart4, Vol. 6, 2003 1705, 1706.

110. ,Protten, Africanus", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 6, 2003, 1746.

111. *Rassismus. V, Missionswissenschaftlich", in: Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 7, 2004, 42,43.

112. ,Rethinking Group", Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 7, 2004, 464,465,

113. Spiritualismus. 2b. Neuzeit bis Gegenwart", Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 7, 2004, 1588

114. „Staritz, Katharina", Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 7, 2004, 1688

115. „Tansania" 1. und 4., Religion in Geschichte und Gegenwart4 , Vol. 8, 2005, 30, 31.

116. „Unabhängigkeitsbewegungen, Kirchliche, Il.", Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 8, 2005, 715-717

117. ,Weltkrieg, Erster. II. Auswirkungen in Asien, Afrika und Amerika, Religion in Geschichte und Gegenwart4, Vol. 8, 2005, 144-1445.

118. "Afrikanische Religionen, traditionale", in: H. Kippenberg, C. Auffarth (Eds.) Kröner Wörterbuch der Religionen, Stuttgart, 2006, 8-10.

119. "Afrikanisches Christentum", in: H. Kippenberg, C. Auffarth (Eds.) Kröner Wörterbuch der Religionen, Stuttgart, 2006, 10-12.

120. "Afrikanische Prophetische Bewegungen/Unabhängige Kirchen", in: H. Kippenberg, C. Auffarth (Eds.) Kröner Wörterbuch der Religionent Stuttgart, 2006, 8.

121. "Aladura-Kirchen", in: H. Kippenberg, C. Auffarth (Eds.) Kröner Wörterbuch der Religionen, Stuttgart, 2006, 19.

122, "Jamaa l', in: H. Kippenberg, C. Auffarth (Eds.) Kröner Wörterbuch der Religionen, Stuttgart, 2006, 253.

123. „Lutherrezeption in Afrika", in: , in: Volker Leppin & Gury Schneider-Ludorff (Hg.), Das Luther-Lexikon, Regensburg 2014, 440-443

124. Folgende Einträge in Timothy J, Wengert (Hg.), Dictionary of Luther and the Lutheran Traditions, Grand Rapids, 2017: Angola (S. 21), Botswana (S, 100), Congo, Democratic Republic of the (S. 164,165), Desta, Kentibu Gebru (Gobaw) (S. 191); Dlamini, Paulina (S. 194); Eritrea (S. 227), Ethiopia (S. 234, 235); Fathme, Pauline (S. 246); Ghana (S. 292, 293), Jammo, Daffa (S. 376); Liberia (S. 424, 425); Malawi (S. 482); Mission Societies and Academies (S. 511,512); Mozambique (S. 519, 520); Nesib, Onesimos (S. 538); Nigeria (S. 544, 545), Sewushane, Martinus (S. 681); Sierra Leone (S. 683); Slavery and Colonialism (S, 684, 685); South Africa (S. 694, 695); Tikhuie, Vehettge Lena (S. 746); Zambia (S. 809), Zimbabwe (S. 810)

Vedlegg 9 Rapport og vurdering frå sakkyndig komite

Etter avtale blir denne ettersendt.

søker om … · 2018-09-12 · i regionen og nasjonalt. Det vil også nyttiggjøre seg et bredere...

Documents

€¦ · Web viewlegger til rette for ulike vurderingsmåter og eksamen, samt deltar i sensurarbeid lokalt og nasjonalt. deltar i sakkyndige komiteer og interne vurderingskomiteer

Folkehelseinstituttets smitteverndager 2006 Nasjonalt folkehelseinstitutt, 31. mai og 1. juni 2006

Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk …...2019/02/27 · Nasjonalt overvåkingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form Kartlegging av fysisk aktivitet,

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt · • Forbruk- og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt! • Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjene! • Diagnostikk

Utvikling av samfunnssikkerhet , sikkerhet og beredskap ... · inneholder også en oversikt over undervisning og forskning innen samfunnssikkerhet på nasjonalt og internasjonalt

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk ...€¦ · • nordmennene (+ andre ”minoritetar” i Danmark-Norge – færøyingar og samar) fekk derimot (enn så lenge)

Gøril Erikstad «Veiledning i offentlig sektor teori og …...Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap - Mastergradsavhandling Studieprogram:

Nasjonalt og internasjonalt perspektiv på veiledning av nyutdannede lærere / førskolelærere og styrking av praksisopplæringa i lærerutdanningene On-the-job

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for ......Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 7 Forord

Nasjonalt befolkningsvarslingssystem i dag og i fremtiden?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram...S (2014-2015) etablering av et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie av personer med kroniske sykdommer på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske

Transportguide stykk og partigods nasjonalt

Høgskulen og Sogn regionråd i nasjonalt prosjekt om kvalitetsutvikling

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisinkundeweb.aggressive.no/users/akuttdagene.no/2010 erik zakariasse… · sosiologi, statsvitenskap, filosofi, statistikk og forskning

Masteroppgave i skolerettet utdanningsvitenskap med ... · Eksperter i kosthold og ernæring, samt idrettseksperter og teoretikere uttaler seg om at inaktiviteten øker og at

VIDEOKONFERANSE I UNDERVISNING OG VEILEDNING ved Nasjonalt senter for telemedisin

Forord - Salten · nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for bærekraftige byer og samfunn, fremtidens energiløsninger og eksport av grønn energi. Gjennom økt fokus på

ÅRSRAPPORT 2017 - kulturoghelse.nokulturoghelse.no/wp...for-kultur-og-helse_arsrapport-2017-interaktiv.pdf · Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har kontorsted

Feide fagdag 10.6.15 Sammenkobling lokalt og nasjonalt sso

Oppfølgingsteam og målepunkter for gode …...Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp? Nasjonalt læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp Anders Grimsmo