ANESTESIOLOGI (ANE) Kliniske læringsmål med utdypende ... · Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

1

Temahefte

ANESTESIOLOGI (ANE)

Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og

nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Versjon 1.0 (25.11.18)

Innhold INNLEDNING ................................................................................................................................................................ 2

KLINISKE LÆRINGSMÅL – ANESTESIOLOGI (ANE) .................................................................................................. 4

KURS .................................................................................................................................................................. 44

PROSEDYRELISTE ................................................................................................................................................ 45

VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER ..................................................................................... 49

2

Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og

prosedyrelister) v1.0 (25.11.18)

Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Anestesiologi (ANE)».

Hensikt: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Anestesiologi (ANE)» har oversikt og kunnskap om:

Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS

Målgruppe: Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet

I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes.

Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasient- og pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)»

I spesialistforskriftens § 2 fremgår det at:

«Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del».

LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge.

For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten»

https://spesialisthelsetjenesten.no/lis


3



Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene.

Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter

Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til

Ha kjennskap til Kjenne til

Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv

Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv

Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet)

Definisjoner

Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften §2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet.

Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold.

Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc.

4

Kliniske læringsmål – Anestesiologi (ANE) LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LÆRINGSMÅL

(jf spesialistforskriftens vedlegg 2) UTDYPENDE TEKST TIL LM (anbefalinger fra Helsedirektoratet)

ANE 001 Basiskompetanse Anatomi og fysiologi Ha god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi.

Dette inkluderer god kunnskap om: • hjerte-karsystemet og kardiovaskulær fysiologi • respirasjonsorganet og respirasjonsfysiologi • sentrale nervesystem, nerveplexus og perifere nervebaner • nevromuskulær funksjon • renal fysiologi, væske- og elektrolyttbalanse • syre-/basebalanse • hode, hals og luftveier

ANE 002 Basiskompetanse Farmakokinetikk og farmakodynamikk

Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.

ANE 003 Basiskompetanse Farmakologiske forhold -anestesiformer

Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet.

Dette inkluderer god kunnskap om farmakologi ved bruk av total intravenøs anestesi, gassanestesi, lokal-/regionalanestesi, samt kombinasjon av disse. Inkluderer også god kunnskap om bruk av minimum alveolær konsentrasjon (MAC) og bruk av lav flow ved gassanestesi.

5

Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 (25.11.18)

LM ID TEMA/OMRÅDE KORT TEKST LÆRINGSMÅL (jf spesialistforskriftens vedlegg 2)

UTDYPENDE TEKST TIL LM (anbefalinger fra Helsedirektoratet)

ANE 004 Basiskompetanse Farmakologiske egenskaper ved medikamenter - perioperative forløpet

Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.

Medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet inkluderer; • aktuelle inhalasjons-anestetika • intravenøse anestesimiddel inkl. protokoller for total intravenøs anestesi. • analgetika • nevromuskulære blokkere med antagonister og cholinesterasehemmere • lokalanestetika - vasopressorer

ANE 005 Basiskompetanse Sentralgassanlegg Ha kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg.

ANE 006 Basiskompetanse Anestesiapparat og ventilator - oppbygnng og funksjon

Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet. Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.

6




ANE 007 Basiskompetanse Medisinskteknisk utstyr - anestesiologi og intensivmedisin

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder: • aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte • laryngoskop • bronkoskop og videolaryngoskop • blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr • kapnograf og pulsoksimeter • nervestimulator • defibrillator og ekstern pacemaker • infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper • utstyr for væske/blodvarming • ultralydapparat • utstyr for nyreerstattende behandling • utstyr for hypo/hypertermibehandling

Inkluderer: • god kunnskap om tekniske prinsipper for bruk av de ulike typene medisinskteknisk utstyr . • beherske bruk av det aktuelle tekniske utstyret som finnes ved utdanningsstedet. • kunnskap om sikker bruk, samt vanlige feil og mangler, herunder kunnskap om rutiner for feilsøking og håndtering ved utstyrsvikt, der dette er aktuelt. • god kunnskap om faktorer som påvirker målesikkerheten for monitoreringsutstyr og kunne ta dette til følge i tolkningen.

ANE 008 Basiskompetanse Blodsamling og retransfusjonssystem - Risikomomenter ved bruk av diatermi

Ha kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi.

ANE 009 Basiskompetanse Strålevern - radiologisk utstyr Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr.

ANE 010 Basiskompetanse Cerebrale tilstander - akutte Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder: • endret bevissthetsnivå • cerebrovaskulære tilstander • epilepsi

7




ANE 011 Basiskompetanse Kardiologiske tilstander - akutte

Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder: • akutt koronarsyndrom • arytmier • hypertensive kriser • aortadisseksjon • akutt dekompensert hjertesvikt Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.

ANE 012 Basiskompetanse Respirasjonstilstander - akutte Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder: • akutt respirasjonssvikt • obstruktive luftveistilstander • lungeembolisme Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.

ANE 013 Basiskompetanse Nefrologiske og endokrinologiske tilstander - akutte

Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologsike og endokrinologiske tilstander herunder: • akutt nyresvikt • forstyrrelser i væske/elektrolytt og syre/base-balansen • hyper- og hypoglykemi • thyrotoxisk krise Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.

8




ANE 014 Basiskompetanse Gastroenterologiske tilstander Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder: • blødninger fra GI-traktus • akutt leversvikt • akutt pancreatitt • akutt abdomen Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.

ANE 015 Basiskompetanse Allergiske reaksjoner - akutte Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.

9




ANE 016 Basiskompetanse Kroniske tilstander - anestesipåvirkning og forløp ved kritisk sykdom

Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder: • kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser • pulmonal hypertensjon • kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser • koronarsykdom • koagulopatier/trombofili • cerebrovaskulær sykdom • nevromuskulære lidelser • epilepsi • kronisk mage- og tarmsykdom • leversvikt • nyresvikt • diabetes mellitus • binyrebarksvikt • thyreoideadysfunskjon • sykelig overvekt • posttransplantasjonsmedisin Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom. Kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.

Læringsmålet inkluderer blant annet gode kunnskaper om patofysiologi, forventet sykdomsprogresjon, komorbiditet og medisinering ved de vanligste kroniske tilstander. Læringsmålet inkluderer også forståelse for og betydningen av disse faktorene ved anetesipåvirking og for forventet forløp og prognose ved kritisk sykdom. Den forventede kunnskapen vil kunne oppnås gjennom praktisk erfaring med pasientgruppen og grunnleggende ferdigheter i medisinsk diagnostikk og behandling, blant annet gjennom indremedisinsk tjeneste, intensivtjeneste og øvrig tjeneste som også vil omfatte akuttmedisin.

10




ANE 017 Basiskompetanse Diagnostiske undersøkelser Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder: • ekkokardiografi • arbeids-EKG • koronar angiografi • spirometri • blodgassanalyse • måling av gassdiffusjon. Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger.

ANE 018 Basiskompetanse Elektrokonvertering (P) Ha god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier.

Det vises til anbefalte prosedyrer: Elektrokonverteringer.

ANE 019 Basiskompetanse Pacemaker og ICD Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.

ANE 020 Basiskompetanse Alvorlig infeksjon - retningslinjer og infeksjonskontroll

Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.

Læringsmålet inkluderer å ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste infeksjonstilstander, herunder; alvorlige øvre og nedre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, abdominale infeksjoner. meningitt, septisk artritt og nekrotiserende fascitt.

11




ANE 021 Basiskompetanse Intoksikasjoner - akutte Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: • klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon • akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling • giftinformasjonstjenesten i Norge

Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap om bruk av antidotbehandling ved de vanligst forekommende intoksikasjoner der antidot er tilgjengelig, herunder; metanol, etylenglykol, paracetamol, digitalis, acetylsalisylsyre, opioider, benzodiazepiner, jern, huggormbitt.

ANE 022 Basiskompetanse Spesielle forhold og hensyn og stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre

Ha god kunnskap om: • spesielle fysiologiske og anatomiske forhold • vurdering alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte scoringssystem • bruk av aldersjusterte referanseverdier • spesielle farmakologiske hensyn • spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig.

12




ANE 023 Basiskompetanse Premature og fullbårne nyfødte - stabilisering av vitale funksjoner i samråd med pediater

Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/ i samråd med pediater, herunder: • vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score • overvåkning av vitale funksjoner • kuvøsebehandling • etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt • anleggelse av navlevenekateter • initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater • prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil

Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap og ferdigheter som gjør en i stand til å ivareta akutt stabiliserende behandling inntil overflytting til høyere behandlingsnivå.

ANE 024 Basiskompetanse Ultralyd - fysiske prinsipper, funksjoner, innstillinger, vurdering og begrensninger

Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder: • grunnleggende fysiske prinsipper • ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger • vurdering av bildekvalitet • begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk

13




ANE 025 Basiskompetanse Ultralyd av lunger/thorax Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser. Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.

ANE 026 Basiskompetanse Ultralyd av hjerte, aorta og store kar

Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder: • å visuelt bedømme pumpefunksjon • kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer • å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon • å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade • å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli • bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering • være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden

Kunnskapsnivå forventes tilsvarende etablerte protokoller for fokusorientert ultralyd av hjertet f.eks. FATE.

ANE 027 Basiskompetanse Ultralyd av abdomen Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.

14




ANE 028 Basiskompetanse Sjokk tilstander - patofysiologi og behandling

Ha god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk. Beherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer.

Med de ulike typer sjokk menes; • hypovolemt • cardiogent • obstruktivt • distributivt, inkl. septisk, anafylaktisk og nevrogent sjokk

ANE 029 Basiskompetanse Væskebehandling Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder: • valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler • metoder for å estimere væskerespons • monitorering

ANE 030 Basiskompetanse Blødningssjokk/store blødninger - Patofysiologi og bruk av blodkomponenter

Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter. Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske: • etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering • indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll • påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner • behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning • algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning • fortløpende vurdering av koagulasjonen

Følgende punkter skal beherskes i samarbeid med transfusjonsmedisiner og/eller hematolog; • påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner • behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning • fortløpende vurdering av koagulasjonen

15




ANE 031 Basiskompetanse Vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon - Kateterbruk og venetilgang (P)

Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk. Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk. Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.

Med "blind teknikk" menes venepunksjon uten bruk av ultralyd. Viser til anbefalte prosedyrer: Sentralvenøs tilgang.

ANE 032 Basiskompetanse Sterilitet ved invasive prosedyrer

Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.

ANE 033 Basiskompetanse Langtidskatetere/veneporter Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.

ANE 034 Akuttmedisin og prehospitalmedisin

AHLR - behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering (P)

Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering. Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på vokse, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer.

Viser til anbefalte prosedyrer: AHLR og Nyfødtresuscitering.

16





Livreddende og stabiliserende behandling - gjenoppliving ved ulike tilstander (P)

Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved: • drukning • tromboemboliske tilstander • intoxikasjoner • hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi • trykkpneumothorax • hypo- og hypertermi • hypovolemi • alvorlige elektrolyttforstyrrelser • primær hypoksi og inhalsjonsskader • primære maligne arytmier • stumpe og penertrerende traumer • hjertestans hos gravide


Etiske vurderinger ved gjenopplivning

Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn.

Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet etikk.


Retningslinjer for behandling etter gjenopplivning

Ha god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi.

Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk.


Traumepasienter - mottak (P) Beherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer.

Viser til anbefalte prosedyrer: Mottak av traumepasient.

17





Traumepasienter - ABCDE-prinsippet

Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.

ABCDE: Airway-, Breathing-, Circulation-, Disability-, Expose/environment-prinsippet (ABCDE).


Nasjonal traumeplan - skadeomfang, kommunikasjon i traumekjeden

Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan. Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå. Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.

Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kunnskapshåndtering og kommunikasjon.


Brannskade - basal behandling og kriterier for overflytting

Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter. Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.

God kunnskap om brannskade pasienter inkluderer blant annet å kjenne til: • Væskeresusitering for forventede væskeskift • Indikasjoner for intubasjon ved inhalasjonsskade og/eller lokal vevsskade • Primær tildekking av skadde områder • Indikasjoner for escarotomi • Diagnostikk og behandling av vanligste følgetilstander; karbonmonoksidforgiftning, cyanidforgiftning/methemoglobinemi


Hypotermi Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.

18





Nødkirurgiske prosedyrer - skade-kontroll kirurgi

Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg.


Beredskapsplan - håndtering av personskade (CBRNe), roller og deltatt i øvelse (P)

Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer(CBRNe). Ha kunnskap om de ulike roller og kunne bidra i de ulike behandlingsfunksjonene. Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse.

Chemical, Biological, Radiation, Nuclear-effects(CBRNe).


Skadested - organisering og triagering

Ha kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt.


Akuttmedisinske kjeden Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder: • organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler • hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser


Ambulanse og luftambulansetjenesten - organisering

Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder: • kriterier for utkall • primær- og sekundæroppdrag • tjenestens operative og faglige kompetanse

19





Transport av kritisk syke (P) Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder: • aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering • sedasjon og organstøttende behandling • kommunikasjon ved avhenting og overlevering

Viser til anbefalte prosedyrer: Transporter av intensivpasient.

ANE 049 Anestesi og perioperativ medisin

Perioperativ risiko Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko. Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling. Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.

Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene kunnskapshåndtering og kommunikasjon.


Plan for anestesi og perioperativt forløp

Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp.

En helhetlig plan inkluderer: • anestesimetode • nødvendig utstyr og monitorering • luftveishåndtering • preoperativ faste, premedikasjon og faste medisiner • forebygging av perioperativ kvalme og oppkast • perioperativ multimodal smertelindring • væske-, elektrolyttbehandling og transfusjon av blodkomponenter • postopertiv monitorering og organstøtte

20





Overflytting postoperativ-/intensivavdeling, postoperativ overvåkning og behandling

Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder: • respirasjons- og luftveiskomplikasjoner • væske og elektrolyttforstyrrelser • sviktende nyrefunksjon • hjerte- og sirkulasjonssvikt • multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy • kvalme og oppkast • blødninger • delir og CNS-påvirkning

Med respirasjons- og luftveis komplikasjoner menes f.eks. hypoksi, hyperkarbi, bronkospasme, atelektaser, aspirasjon, luftveisinfeksjon, lungeødem, pneumothorax, restcurarisering. Med multimodal smertebehandling menes f.eks. kombinasjon av bolus administrasjon og kontinuerlig administrasjon av analgetika, co-analgetika, sentrale og perifere blokader.


Utstyr for luftveistilgang Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang: • maskeventilasjon med bag • svelgtuber • nasofaryngeal luftvei • ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske • endotrakealtube • dobbeltlumentube • trakealkanyler • tubeleder (boogie) Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop.

Læringsmålet må ses i sammenheng med læringsmål som omhandler bruk av medisinsk teknisk utstyr.

21





Luftveisvurdering - vanskelige intubasjonsforhold og våken intubasjon (P)

Ha god kunnskap om luftveisvurdering. Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop. Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.

Viser til anbefalte prosedyrer: Våken intubasjon.


Innledning av anestesi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder: • hurtiginnledning • maskeinnledning/gassinnledning

Viser til anbefalte prosedyrer: Endotracheale intubasjoner.


Kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon (P)

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon.


Anestesiformer (P) Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder • total intravenøs anestesi • gassanestesi • neuraxial- og regionalanestesi • sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi.

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi.


Overvekt - perioperativt forløp Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.


Eldre - perioperativt forløp Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.

22





Luftveiskomplikasjoner - peroperative

Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder: • ufri luftvei • øsofagus intubasjon • endobronchial intubasjon • aksidentell ekstubasjon • laryngospasme og bronchospasme • gassemboli • aspirasjon • pneumothorax • hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk


Anestesirelaterte komplikasjoner

Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder: • postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi • toxisitet av lokalanestestika • hyper- og hypotensjon • arytmier • myokardiskemi • oliguri og anuri • hypo- og hypertermi • malign hypertermi • anafylaksi • inadekvat neuraxial blokkade • intraoperativ ‘awareness’ • kramper

23





Muskelrelakserende medikamenter

Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder: • monitorering av nevromuskulær funskjon • gjenkjennelse av restblokkade og reversering


Laparotomi - akutt og elektiv Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder: • større blødning • væskeskift • perioperativ smertestilling • kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi

Læringsmålet omfatter anestesi ved større kirurgiske inngrep som f.eks. stor tarmkirurgi, leverkirurgi, pancreaskirurgi, gynekologisk cancerkirurgi åpen aortakirurgi og åpen nefrektomi.


Laparoskopi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder: • ekstrem leiring av pasient • effekter av CO2 inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk • gassemboli

Viser til anbefalte prosedyrer: Laparoskopi.


Spinal anestesi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter.

Viser til anbefalte prosedyrer: Spinalanestesi.


Epidural anestesi/analgesi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.

24





Plexus brachialis blokade - ultralydveiledet, nervestimulator (P)

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade. Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator.

Viser til anbefalte prosedyrer: Plexus brachialis blokader.


Perifere nerveblokader - ultralydveiledet, nervestimulator (P)

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet. Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator.

Med perifere nerveblokkader menes her perifere nerveblokkader utover plexus brachialisblokkader. Viser til anbefalte prosedyrer: Perifere nerveblokader.


Ortopedisk kirurgi (P) Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi.

Viser til anbefalte prosedyrer: Ortopediske inngrep.


Obstetrisk analgesi og anestesi Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder: • svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide • de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger • indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet • postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika


Vaginal fødsel (P) Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi.

Viser til anbefalte prosedyrer: Epidural eller spinal analgesi ved vaginal fødsel.

25





Sectio - spinalanestesi, epiduralanestesi og generell anestesi (P)

Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio.

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestsi ved keisersnitt.


Øre-, nese- og halskirurgi (P) Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn. Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til ´delt luftvei´ og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon inkludert delvis luftveisobstruksjon.

Læringsmålet innebærer å ha god kunnskap om; • prinsipp for perioperativ kontroll av nervefunksjon • farmakologi av lokalanestestika og lokale vasokonstriktorer • fysikk ved bruk av gass i lukkede kroppskaviteter • forsiktighetsregler og komplikasjoner knyttet til ulike typer laserbehandling. Læringsmålet inkluderer å kunne håndtere: • sikring av luftveiene ved vanskelig luftvei og delvis luftveisobstruksjon • oral og nasal intubasjon, inkl. bruk av spesialtuber • jet-ventilasjon • sikker ekstubasjon ved potensiell vanskelig luftvei • sekresjon fra luftveier, • postoperativ hevelse i ansikt og luftveier Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved øre-, nese- og halsinngrep.

26





Tracheostomi - åpen Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi.


Anestesi utenfor operasjonsavdeling (P)

Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen.

Med ambulerende anestesi menes for eksempel anestesi til elektrokonvertering, elektokonvulsiv terapi, radiologiske undersøkelser, skopi o.l. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi utført utenfor operasjonsavdeling.


Barneanestesi - over tre år (P) Ha god kunnskap om de spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder: • anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi • spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og thermoregulering • fysisk og mental utvikling av friske barn • spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamenter • vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre en 3 år.

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi til barn mellom 1 og 10 år.


Barneanestesi - under tre år (P) Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte. Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.

Med nyfødt menes barn under 4 uker. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi til barn under 1 år.

27





Intrakranielt trykk, perfusjonstrykk, monitorering av cerebralt blodfløde med mer (P)

Ha god kunnskap om: • monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk • neuroprotektiv behandling inkludert væske- og osmotisk-terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte • spesielle farmakologiske hensyn

Viser til anbefalte prosedyrer om anestesi ved nevrokirurgi.


Nevrokirurgi (P) Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder: • indusert hypotensjon og hypothermi • leiring i sittende stilling og luftembolisme • anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade • anestesi ved organdonasjon

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved nevrokirurgi.


Cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi

Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombectomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.


Hjertekirurgi (P) Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om: • hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi • aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering • antikoagulasjon og bruk av kardioplegi • håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved hjerteinngrep.

28





Karkirurgi (P) Ha god kunnskap om: • fysiologiske effekter ved avklemming av store kar • komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon • cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi.

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved karkirugi.


Lungekirurgi (P) Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder: • preoperativ vurdering av lungefunksjon • effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon • ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon • perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje

Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved thoracotomi og thoracoskopi.

ANE 083 Intensivmedisin Generell intensivbehandling Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.

ANE 084 Intensivmedisin Oppstart intensivbehandling (P)

Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.

Viser til anbefalte prosedyrer: Oppstart av intensivbehandling.

29




ANE 085 Intensivmedisin Fullstendig intensivforløp (P) Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske: • multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter • kontinuerlig overvåkning av organfunksjon • fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet • god kommunikasjon med pasienter og pårørende • forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå

Med fortløpende vurdering av behandlingsplan menes å kunne gjøre prognostiske vurderinger ut fra den kliniske utviklingen og relevante undersøkelser, og ut fra dette kunne evaluere behandlings- og monitoreringsnivå, herunder om videre intensivbehandling er hensikstmessig.

ANE 086 Intensivmedisin Intensivbehandling ved livets slutt (P)

Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om • diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende • planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling • gjennomføring av ettersamtale med pårørende

Viser til anbefalte prosedyrer: Nedtrapping av livsforlengende intensivbehandling/ Withdrawal of life sustaining therapy (WLST).

ANE 087 Intensivmedisin Smerte og delirium under intensivbehandling

Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder: • utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium • anvende scoringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov • planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens

30




ANE 088 Intensivmedisin Ernæringstilstand - ernæringsplan

Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder: • brannskader • sepsis • traumer • organsvikt • gastrointestinal dysfunksjon • underernæring/feilernæring • reernæringssyndrom

ANE 089 Intensivmedisin Komplikasjoner - vurdere risiko og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak

Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder: • tromboemboliske hendelser • ventilatorassosiert lungeskade • stressulcus • nyresvikt • nosokomial infeksjon • obstipasjon/ventrikkelretensjon • delirium • trykksår/liggesår • medikamentbivirkninger

ANE 090 Intensivmedisin Scoringssystemer - intensivpasienter

Beherske relevante scoringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder • Prognostiske skåringssystem • Organsviktskår • Ressursbrukskår

31




ANE 091 Intensivmedisin Kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom

Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom.

Eksempler på kardiovaskulær komorbiditet: • diastolisk dysfunksjon • systolisk dysfunksjon • medfødt hjertefeil • status etter kirurgisk korrigert medfødt hjertefeil • iskemisk hjertesykdom • klaffefeil • arytmier • pulmonal hypertensjon • hypertensjon • arteriosklerose • hovedpulsåresykdom

ANE 092 Intensivmedisin Sirkulasjonssvikt Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med: • vasoaktiva • inotropika • antiarytmika • elektrokonvertering • ekstern pacing • væske- og volumterapi

Læringsmålet inkluderer kunnskap om undersøttende behandling ved sirkulasjonssvikt i forbindelse med cardiogent sjokk, forløp etter hjertestans, hypertensiv krise, taky- og bradyarytmier, iskemisk hjertesykdom, lungeembolisme, klaffefeil og kardiomyopati.

ANE 093 Intensivmedisin Hemodynamisk monitorering (P)

Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.

Viser til anbefalte prosedyrer: Hemodynamisk monitorering.

32




ANE 094 Intensivmedisin Mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering

Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.

Eksempler på mekanisk sirkulasjonsstøtte er bruk av impella og aortaballongpumpe. Læringsmålet kan blant annet oppnås ved sykehus som utfører thoraxkirurgi.

ANE 095 Intensivmedisin Thoraxkirurgi - monitorering og behandling

Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi.

ANE 096 Intensivmedisin Luftveistilstander - akutte Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: • akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv • øvre luftveisobstruksjon • lungeødem • pneumothorax • akutt lungesviktsyndrom • aspirasjon • luftveisinfeksjoner

Med akutt lungesviktsyndrom menes acute lung injury (ALI) og Acute respiratory distress syndrome (ARDS)

33




ANE 097 Intensivmedisin Respiratorbehandling (P) Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder: • forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting • velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko • fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar • planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator • forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer • håndtere inhalasjonsbehandling • håndtere bruk av trachealkanyle

Viser til anbefalte prosedyrer: Respiratorbehandling.

ANE 098 Intensivmedisin Non-invasiv ventilasjonsstøtte Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte.

ANE 099 Intensivmedisin Bronkoskopi av intubert pasient - sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk

Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk.

ANE 100 Intensivmedisin Perkutan tracheostomi (P) Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon.

Viser til anbefalte prosedyrer: Perkutan tracheostomi.

34




ANE 101 Intensivmedisin Nyresvikt - renal fysiologi og biokjemi - væske-, elektrolytt- og syre/baseforstyrrelser

Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder: • vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre • identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier • forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling

ANE 102 Intensivmedisin Nyreerstattende behandling (P)

Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.

Viser til anbefalte prosedyrer: Nyreerstattende behandling.

ANE 103 Intensivmedisin Gastrointestinal funksjon Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten. Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder: • akutt pancreatitt • tarmperforasjon og peritonittilstand • ileus • gastrointestinale blødninger • komplikasjoner ved abdominalkirurgi • intraabdominal hypertensjon • akutt abdomen hos immunsupprimerte

35




ANE 104 Intensivmedisin Leversvikt - kronisk og akutt Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt. Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: • encefalopati • koagulasjonsforstyrrelser • ledsagende nyresvikt • kriterier for overføring til transplantasjonssenter

ANE 105 Intensivmedisin Nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander - akutte

Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder • koma • epilepsi/kramper • cerebralt ødem • traumatisk hjerneskade • cerebrovaskulære blødninger • tromboemboliske tilstander

ANE 106 Intensivmedisin Monitorering av cerebralt perfusjonstrykk, forhøyet intrakranielt trykk (P)

Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.

Viser til anbefalte prosedyrer: Behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.

ANE 107 Intensivmedisin Nevrokirurgi - monitorering og behandling

Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder: • monitorering av cerebralt perfusjonstrykk • behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering • vurdering av nevrologisk funksjon

Læringsmålet må ses i sammenheng med LM ANE-077 om Anestesi ved nevrokirurgi.

36




ANE 108 Intensivmedisin Nevromuskulære tilstander - akutte/subakutte

Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer. Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.

ANE 109 Intensivmedisin Væske- elektrolytt- og syre/basebalansen

Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske- elektrolytt og syre/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstander, herunder: • metabolsk- og respiratorisk acidose og alkalose • kombinerte syre/base-forstyrrelser • hyper og hyponatremi • hyper- og hypokalemi • magnesium-, kalsium- og fosfat-forstyrrelser

ANE 110 Intensivmedisin Metabolske og endokrine forstyrrelser - kritisk sykdom og akutte tilstander

Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder: • hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose • forstyrrelser i thyroideafunksjon • forstyrrelser i binyrebarkfunksjon

37




ANE 111 Intensivmedisin Obstetriske pasienter - akutt syke

Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter. Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: • pre-eklampsi • HELLP-syndrom/DIC • eklampsi • postpartum blødning • sepsis • peripartumkardiomyopati/ hjertesvikt • akutt fettlever i svangerskapet • fostervannsemboli

ANE 112 Intensivmedisin Barn - starte behandling (P) Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre. Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.

Viser til anbefalte prosedyrer: Intensivbehandling av barn under 10 år.

ANE 113 Intensivmedisin Infeksjonstilstander (alvorlige) - etiologi, patofysiologi, diagnostikk og behandling

Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder: • systemiske inflammasjon • sepsis • alvorlige infeksjonstilstander

Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom tjeneste ved intensivavsnitt på sykehus som har infeksjonsavdeling. LM må ses i sammenheng med LM ANE-020 om akuttbehandling ved alvorlig infeksjon.

38




ANE 114 Intensivmedisin Koagulasjonsforstyrrelser hos kritisk syke

Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter. Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.

Eksempler på medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter: • hemofili • ervervet/medfødt trombosetendens • malignitet • infeksjon/inflammasjon • organsvikt • ernæringstilstand • bruk av medikamenter

ANE 115 Intensivmedisin Koagulasjonsforstyrrelser - akutte

Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder: • disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) • transfusjonsreaksjoner • blødningssjokk og multitransfusjoner • hemolyse • heparinindusert trombocytopeni

ANE 116 Intensivmedisin Tromboseprofylakse Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse. Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.

39




ANE 117 Intensivmedisin Organdonasjon Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger. Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta: • identifikasjon av potensiell donor • diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød • god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter • organpreserverende behandling i påvente av donasjon

Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene lovverk, etikk og kommunikasjon.

ANE 118 Smerte Akutte smerter (P) Ha god kunnskap om lindring av akutt smerte. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring. Selvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.

Viser til anbefalte prosedyrer: Akutte ikke-postoperative smerter.

ANE 119 Smerte Medikamentell smertebehandling

Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av akutte smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger, potensielle utilsiktede effekter og behandling av bivirkninger.

ANE 120 Smerte Epidural smertelindring (P) Ha god kunnskap om smertelindring ved bruk av epidural analgesi. Selvstendig kunne anlegge og gjennomføre behandlingen.

Viser til anbefalte prosedyrer: Epidural smertelindring.

40




ANE 121 Smerte Kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring (P)

Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring. Selvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.

Viser til anbefalte prosedyrer: Intravenøs og/eller subcutan smertelindring.

ANE 122 Smerte Perifere nervekateter (P) Ha god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter. Selvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.

Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling med perifere nervekateter:

ANE 123 Smerte Pasientkontrollert analgesi (PCA)

Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA). Selvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.

ANE 124 Smerte Akutte smerter hos barn og ungdom

Ha god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter. Selvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.

41




ANE 125 Smerte Opioider, LAR, benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk (P)

Ha god kunnskap om behandling av pasienter med langvarig opioid-behandling ved maligne og ikke-maligne tilstander, pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og pasienter med avhengighet av benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk.

Viser til anbefalte prosedyrer.

ANE 126 Smerte Sammensatt langvarig smertetilstand (P)

Ha god kunnskap om vurdering og behandlingstiltak hos pasienter med sammensatt langvarig smertetilstand, herunder ha kunnskap om en bio-psyko-sosial forklaringsmodell for sammensatte smertetilstander. Selvstendig kunne kartlegge nociseptiv, nevropatisk og visceral smerte.

Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling ved langvarig ikke-malign sykdom.

ANE 127 Smerte Tverrfaglig samarbeid Ha god kunnskap om samarbeid med andre faggrupper i utredning og behandling, herunder psykolog, fysioterapeut, sykepleier og spesialister i andre fagfelt.

ANE 128 Smerte Medikamentell behandling av langvarige smerter

Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av langvarige smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielt utilsiktede effekter. Selvstendig kunne behandle bivirkninger.

ANE 129 Smerte Ikke-medikamentell behandling av langvarige smerter

Ha kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstiltak for langvarige smerter. Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved invasive teknikker.

Med ikke-medikamentelle behandlingtiltak menes f.eks. TENS og ulike kognitive teknikker. Med invasive prosedyrer menes f.eks. nerveblokader, invasive prosedyrer og spesielle teknikker, som for eksempel ryggmargsstimulering (SCS).

42




ANE 130 Smerte Smerter ved kreft eller uhelbredelig sykdom (P)

Ha god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon. Selvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.

Eksempler på ikke-medikamentelle smertebehandling er avspenning, TENS og kognitiv adferdsterapi. Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling ved malign sykdom.

ANE 131 Smerte Medikamentell behandling av smerter ved kreft eller uhelbredelig sykdom

Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter. Selvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.

ANE 132 Smerte Lindring av plagsomme symptomer

Ha god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer. Selvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.

43




ANE 133 Akademisk kompetanse

Evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis

Selvstendig kunne utvikle og fortløpende evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis, herunder beherske: • systematisk evaluering/ kvalitetskontroll av klinisk praksis • systematisk innhenting og vurdering av vitenskapelig litteratur for å løse en spesifikk klinisk problemstilling • vurdering av fordeler og ulemper ved innføring av nye metoder i klinisk praksis ut fra medisinske, etiske, lovmessige og økonomiske forhold

Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom utførelse av et kvalitetsforbedringsprosjekt eller revisjon av en medisinsk prosedyre.


Identifisere utdanningsbehov og undervise andre

Selvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne: • gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review • legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport • legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie • fasilitere en enkel medisinsk simulering


Dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp

Beherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp. Selvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt. Selvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.

44

Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Anestesiologi (ANE)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid:

Anbefalte kurs Formål/sentrale tema

A Anestesi og perioperativ medisin Basal medisinsk teknikk, Farmakologi Perioperativ medisin, Generell anestesi Nevroanestesi

B Grunnkurs i akuttmedisin og generell anestesiologi Sikre teoretiske og praktiske basisferdigheter i akuttmedisin og anestesiologi inklusive relevant farmakologi.

C Obstetrisk anestesi og analgesi Svangerskapsfysiologi Obstetrisk anestesi og analgesi Anestesi ved ikke-obstetrisk kirurgi til gravide

D Smertebehandling Avansert smertebehandling ved akutte og langvarige smerter. Smertebehandling ved kreftsykdom. Symptom- og smertelindring i palliativ fase

E Respirasjon, lungesirkulasjon og avansert luftveishåndtering

Non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte. Avansert luftveishåndtering ØNH-anestesi/delt luftvei

F Sirkulasjon, hjerte-og thoraxanestesi Anvendt farmakologi på vasoaktive medikamenter. Hemodynamisk monitorering Anestesi ved kar-, hjerte- og thoraxkirurgi Ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte

G Intensivmedisin voksne Intensivmedisinsk behandling av voksne pasienter. Prinsipper for organpreservasjon og anestesi til donorpasienter.

H Akuttmedisin, transportmedisin og avansert traumebehandling.

Avansert hjerte- og lungeredning Avansert traumebehandling Væskeresusitering og blodkomponent-terapi Transport av kritisk syke Basal skadestedshåndtering og katastrofehåndtering inkl. CBRNe

I Pediatrisk anestesi, intensiv- og akuttmedisin Barneanestesi Pediatrisk akuttmedisin Pediatrisk intensivmedisin Relevant nyfødtmedisin

J Ultralyd for anestesileger Fokusorientert hjerteultralyd Lungeultralyd Fokusorientert ultralyd ved traumeundersøkelse Bruk av ultralyd ved perifere nerveblokader og vaskulær tilgang Transkraniell dopplerundersøkelse

45



Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/Dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: https://spesialisthelsetjenesten.no/lis

NB!

I kompetanseportalen/Dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål.

LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/Dossier.

Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/Dossier.

Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/Dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/Dossier.

Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Anestesiologi (ANE)»:

LM ID Prosedyre formulert som læringsaktivitet

018, 074 Elektrokonvertering av arytmi - minimum 5

031 Sentralvenøs tilgang med ultralydveiledning - minimum 40

034, 035 Avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) - minimum 20

034, 035 Nyfødtresusitering - minimum 3

038 Mottak av traumepasient - minimum 5

038 Mottak av traumepasient på et regionalt traumesenter - minimum 5

038 Mottak av traumepasient med alvorlighetsgrad etter injury severity score (ISS) > 15 - minimum 5

044 Deltakelse i katastrofeøvelse eller reel bredskapssituasjon med masseskade - minimum 1

048 Transport av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus - minimum 10

048 Transport av intensivpasient - minimum 10

053 Våken intubasjon med fiberoptisk bronkoskop - minimum 3

054 Endotracheal intubasjon - minimum 450

054 Endotracheal intubasjon (hurtig innledninger) - minimum 50


46




055 Nød cricothyrotomi/nødtracheotomi - minimum 1 simulering

056 Anestesi - minimum 1400

056 Anestesi inkl være tilstede under hele anestesiforløpet - minimum 100

063 Anestesi ved laparoskopi - minimum 30

064 Spinal anestesi - minimum 100

066 Plexus brachialis blokader, ultralydveiledet - minimum 30

067 Andre perifere nerveblokader på over og underextremitet, ultralydveiledet - minimum 30

068 Anestesi til ortopediske inngrep - minimum 100

068 Anestesi ved protesekirurgi store ledd - minimum 30

070 Epidural og spinal analgesi ved vaginal fødsel - minimum 50

071 Anestesi til keisersnitt - minimum 15

071 Anestesi ved akutte keisersnitt - minimum 15

072 Anestesi til øre-, nese- og halsinngrep - minimum 20

072 Anestesi til øre-, nese- og halsinngrep ved kirurgi som krever delt luftvei - minimum 15

072 Anestesi til øre-, nese- og halsinngrep ved kirurgi som krever delt luftvei - rigide bronkospier - minimum 5

072 Anestesi til øre-, nese- og halsinngrep til barn under 10 år - minimum 40

074 Anestesi utført utenfor operasjonsavdelingen - minimum 20

075 Anestesi til barn mellom 1 og 10 år - minimum 150

075 Anestesi til barn mellom 1 og 5 år - minimum 50

076 Anestesi til barn under 1 år - minimum 10

077, 078 Anestesi ved nevrokirurgi inkl. intervensjonsradiologi - minimum 20

077, 078 Anestesi ved nevrokirurgi inkl. intervensjonsradiologi ved kraniotomi - minimum 10

080 Anestesi ved hjerteinngrep - minimum 10

080 Anestesi ved hjerteinngrep perkutane prosedyrer (f.eks TAVI) - minimum 5

081 Anestesi ved karkirurgi på aorta/store kar - minimum 10

081 Anestesi ved karkirurgi på aorta/store kar - åpne karinngrep - minimum 5

47




082 Anestesi ved thoracotomi og thoracoskopi - minimum 8

084 Mottakelse av intensivpasient/oppstart av intensivbehandling med alvorlige traumer, sepsis, akutt sirkulasjonssvikt, akutt respirassjonssvikt med behov for ventilasjonsstøtte, akutt endret bevissthet (dypt bevisstløse pasienter) - minimum 45

084 Mottakelse av intensivpasient/oppstart av intensivbehandling av barn med alvorlige traumer, sepsis, akutt sirkulasjonssvikt, akutt respirassjonssvikt med behov for ventilasjonsstøtte, akutt endret bevissthet (dypt bevisstløse pasienter) - minimum 5

085 Intensivmedisinsk behandlingsforløp - minimum 70

085 Intensivmedisinsk behandlingsforløp - barn under 10 år - minimum 5

086 Nedtrapping av livsforlengende intensivbehandling/ Witdrawal of life sustaining therapy (WLST) - minimum 3

093 Hemodynamisk monitorering - minimum 20

093 Etablert monitorering og utført oppstartmålinger - minimum 10

097 Respiratorbehandling - minimum 35

097 Etablere/starte opp respiratorbehandling - minimum 15

100 Anleggelse av percutan tracheostomi - minimum 3

100 Anleggelse av percutan tracheostomi - under supervisjon med LIS som hovedoperatøt - minimum 2

102 Kontinuerlig nyreerstattende behandling - minimum 8

102 Kontinuerlig nyreerstattende behandling - oppstart behandling - minimum 2

106 Monitorering og behandling ved forhøyet intrakranielt trykk (ICP) - minimum 10

112 Intensivbehandling av barn under 10 år - minimum 5

118 Behandling av akutte ikke-postoperative smerter - minimum 40

118 Behandling av akutte ikke-postoperative smerter - følge opp 10 pasienter med minimum 2 tilsyn - minimum 10 pasienter

120 Epidural smertelindring - følge opp 30 pasienten med minimum 2 tilsyn - minimum 30 pasienter

121 Kontinuerlig intravenøs og/eller subcutan smertelindring - minimum 20

122 Smertebehandling med perifert nervekateter - minimum 5

48




125 Smertebehandling hos pasient som er under langvarig opioid-behandling, under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har avhengighet for benzodiazepiner og/eller rusmiddelmisbruk - minimum 13 pasienter

125 Smertebehandling hos pasient som er under langvarig opioid-behandling, under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), har avhengighet for benzodiazepiner og/eller rusmiddelmisbruk og fulgt opp med minimum 2 tilsyn - minimum 2 pasienter

126 Smertebehandling med langvarig ikke-malign sykdom - minimum 5

130 Smertebehandling ved malign sykdom - minimum 8

130 Smertebehandling ved malign sykdom - fulgt opp med minimum 2 tilsyn - minimum 2 pasienter

49



Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier Anestesiolog (ANE) har totalt 135 læringsmål fordelt på seks ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier:

TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier)

Basiskompetanse 0/33

Akuttmedisin og prehospitalmedisin 0/15

Anestesi og perioperativ medisin 0/34

Intensivmedisin 0/35

Smerte 0/15

Akademisk kompetanse 0/3

Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen:

Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P)


LM ID KORT TEKST LM (Nivå 2 i Dossier)

Basiskompetanse 0/33 ANE 001 Anatomi og fysiologi

ANE 002 Farmakokinetikk og farmakodynamikk

ANE 003 Farmakologiske forhold -anestesiformer

ANE 004 Farmakologiske egenskaper ved medikamenter -

perioperative forløpet

ANE 005 Sentralgassanlegg

ANE 006 Anestesiapparat og ventilator - oppbygnng og funksjon

ANE 007 Medisinskteknisk utstyr - anestesiologi og intensivmedisin

ANE 008 Blodsamling og retransfusjonssystem - Risikomomenter

ved bruk av diatermi

ANE 009 Strålevern - radiologisk utstyr

ANE 010 Cerebrale tilstander - akutte

ANE 011 Kardiologiske tilstander - akutte

ANE 012 Respirasjonstilstander - akutte

ANE 013 Nefrologiske og endokrinologiske tilstander - akutte

ANE 014 Gastroenterologiske tilstander

ANE 015 Allergiske reaksjoner - akutte

ANE 016 Kroniske tilstander - anestesipåvirkning og forløp ved

kritisk sykdom

ANE 017 Diagnostiske undersøkelser

ANE 018 Elektrokonvertering (P)

ANE 019 Pacemaker og ICD

ANE 020 Alvorlig infeksjon - retningslinjer og infeksjonskontroll

ANE 021 Intoksikasjoner - akutte

ANE 022 Spesielle forhold og hensyn og stabiliserende

akuttbehandling av barn i alle aldre

ANE 023 Premature og fullbårne nyfødte - stabilisering av vitale

funksjoner i samråd med pediater

ANE 024 Ultralyd - fysiske prinsipper, funksjoner, innstillinger,

vurdering og begrensninger

ANE 025 Ultralyd av lunger/thorax

ANE 026 Ultralyd av hjerte, aorta og store kar

50





ANE 027 Ultralyd av abdomen

ANE 028 Sjokk tilstander - patofysiologi og behandling

ANE 029 Væskebehandling

ANE 030 Blødningssjokk/store blødninger - Patofysiologi og bruk av

blodkomponenter

ANE 031 Vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon -

Kateterbruk og venetilgang (P)

ANE 032 Sterilitet ved invasive prosedyrer

ANE 033 Langtidskatetere/veneporter

Akuttmedisin og prehospitalmedisin 0/15

ANE 034 AHLR - behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering (P)

ANE 035 Livreddende og stabiliserende behandling - gjenoppliving

ved ulike tilstander (P)

ANE 036 Etiske vurderinger ved gjenopplivning

ANE 037 Retningslinjer for behandling etter gjenopplivning

ANE 038 Traumepasienter - mottak (P)

ANE 039 Traumepasienter - ABCDE-prinsippet

ANE 040 Nasjonal traumeplan - skadeomfang, kommunikasjon i

traumekjeden

ANE 041 Brannskade - basal behandling og kriterier for overflytting

ANE 042 Hypotermi

ANE 043 Nødkirurgiske prosedyrer - skade-kontroll kirurgi

ANE 044 Beredskapsplan - håndtering av personskade (CBRNe),

roller og deltatt i øvelse (P)

ANE 045 Skadested - organisering og triagering

ANE 046 Akuttmedisinske kjeden

ANE 047 Ambulanse og luftambulansetjenesten - organisering

ANE 048 Transport av kritisk syke (P)

Anestesi og perioperativ medisin 0/34 ANE 049 Perioperativ risiko

ANE 050 Plan for anestesi og perioperativt forløp

ANE 051 Overflytting postoperativ-/intensivavdeling, postoperativ

overvåkning og behandling

ANE 052 Utstyr for luftveistilgang

ANE 053 Luftveisvurdering - vanskelige intubasjonsforhold og våken

intubasjon (P)

ANE 054 Innledning av anestesi (P)

ANE 055 Kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon (P)

ANE 056 Anestesiformer (P)

ANE 057 Overvekt - perioperativt forløp

ANE 058 Eldre - perioperativt forløp

ANE 059 Luftveiskomplikasjoner - peroperative

ANE 060 Anestesirelaterte komplikasjoner

ANE 061 Muskelrelakserende medikamenter

ANE 062 Laparotomi - akutt og elektiv

ANE 063 Laparoskopi (P)

ANE 064 Spinal anestesi (P)

ANE 065 Epidural anestesi/analgesi

51





ANE 066 Plexus brachialis blokade - ultralydveiledet,

nervestimulator (P)

ANE 067 Perifere nerveblokader - ultralydveiledet, nervestimulator

(P)

ANE 068 Ortopedisk kirurgi (P)

ANE 069 Obstetrisk analgesi og anestesi

ANE 070 Vaginal fødsel (P)

ANE 071 Sectio - spinalanestesi, epiduralanestesi og generell

anestesi (P)

ANE 072 Øre-, nese- og halskirurgi (P)

ANE 073 Tracheostomi - åpen

ANE 074 Anestesi utenfor operasjonsavdeling (P)

ANE 075 Barneanestesi - over tre år (P)

ANE 076 Barneanestesi - under tre år (P)

ANE 077 Intrakranielt trykk, perfusjonstrykk, monitorering av cerebralt blodfløde med mer (P)

ANE 078 Nevrokirurgi (P)

ANE 079 Cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi

ANE 080 Hjertekirurgi (P)

ANE 081 Karkirurgi (P)

ANE 082 Lungekirurgi (P)

Intensivmedisin 0/35 ANE 083 Generell intensivbehandling

ANE 084 Oppstart intensivbehandling (P)

ANE 085 Fullstendig intensivforløp (P)

ANE 086 Intensivbehandling ved livets slutt (P)

ANE 087 Smerte og delirium under intensivbehandling

ANE 088 Ernæringstilstand - ernæringsplan

ANE 089 Komplikasjoner - vurdere risiko og iverksette

forebyggende og terapeutiske tiltak

ANE 090 Scoringssystemer - intensivpasienter

ANE 091 Kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom

ANE 092 Sirkulasjonssvikt

ANE 093 Hemodynamisk monitorering (P)

ANE 094 Mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran

oksygenering

ANE 095 Thoraxkirurgi - monitorering og behandling

ANE 096 Luftveistilstander - akutte

ANE 097 Respiratorbehandling (P)

ANE 098 Non-invasiv ventilasjonsstøtte

ANE 099 Bronkoskopi av intubert pasient - sekretmobilisering og

mikrobiologisk diagnostikk

ANE 100 Perkutan tracheostomi (P)

ANE 101 Nyresvikt - renal fysiologi og biokjemi - væske-, elektrolytt-

og syre/baseforstyrrelser

ANE 102 Nyreerstattende behandling (P)

ANE 103 Gastrointestinal funksjon

ANE 104 Leversvikt - kronisk og akutt

52





ANE 105 Nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander - akutte

ANE 106 Monitorering av cerebralt perfusjonstrykk, forhøyet

intrakranielt trykk (P)

ANE 107 Nevrokirurgi - monitorering og behandling

ANE 108 Nevromuskulære tilstander - akutte/subakutte

ANE 109 Væske- elektrolytt- og syre/basebalansen

ANE 110 Metabolske og endokrine forstyrrelser - kritisk sykdom og

akutte tilstander

ANE 111 Obstetriske pasienter - akutt syke

ANE 112 Barn - starte behandling (P)

ANE 113 Infeksjonstilstander (alvorlige) - etiologi, patofysiologi,

diagnostikk og behandling

ANE 114 Koagulasjonsforstyrrelser hos kritisk syke

ANE 115 Koagulasjonsforstyrrelser - akutte

ANE 116 Tromboseprofylakse

ANE 117 Organdonasjon

Smerte 0/15 ANE 118 Akutte smerter (P)

ANE 119 Medikamentell smertebehandling

ANE 120 Epidural smertelindring (P)

ANE 121 Kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring (P)

ANE 122 Perifere nervekateter (P)

ANE 123 Pasientkontrollert analgesi (PCA)

ANE 124 Akutte smerter hos barn og ungdom

ANE 125 Opioider, LAR, benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk (P)

ANE 126 Sammensatt langvarig smertetilstand (P)

ANE 127 Tverrfaglig samarbeid

ANE 128 Medikamentell behandling av langvarige smerter

ANE 129 Ikke-medikamentell behandling av langvarige smerter

ANE 130 Smerter ved kreft eller uhelbredelig sykdom (P)

ANE 131 Medikamentell behandling av smerter ved kreft eller

uhelbredelig sykdom

ANE 132 Lindring av plagsomme symptomer

Akademisk kompetanse 0/3 ANE 133 Evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis

ANE 134 Identifisere utdanningsbehov og undervise andre

ANE 135 Dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og

intensivforløp

53



ENDRINGSLOGG

Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av

1.0 25.11.18 Alle Dokument opprettet. E. Arntzen

Documents

ANESTESIOLOGI (ANE) Kliniske læringsmål med utdypende ... · Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)