Upload
others
View
6
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Bruk av databaser i saksbehandling
Innlegg Miljoslashmila 1722016 Paringl Theodorsen Miljoslashdirektoratet
Dette er Miljoslashdirektoratet
forvaltningsorgan under Klima-
og miljoslashdepartementet
etablert 1 juli 2013
om lag 700 medarbeidere ndash
hovedsakelig i
Trondheim og Oslo
Slik er vi organisert
Resultatomraringder og funksjoner
klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler
miljoslashinformasjon
utoslashver og iverksetter
forvaltningsmyndighet
styrer og veileder
regionalt og kommunalt
nivaring
gir faglige raringd
deltar i internasjonalt
miljoslasharbeid
samfunnsoppdraget varingrt
Lover vi forvalter
naturmangfoldloven
forurensningsloven
produktkontrolloven
klimakvoteloven
lov om statlig naturoppsyn
lakse- og innlandsfiskloven
friluftsloven
motorferdselloven
genteknologiloven
viltloven
smaringbaringtloven
fjelloven
svalbardmiljoslashloven
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dette er Miljoslashdirektoratet
forvaltningsorgan under Klima-
og miljoslashdepartementet
etablert 1 juli 2013
om lag 700 medarbeidere ndash
hovedsakelig i
Trondheim og Oslo
Slik er vi organisert
Resultatomraringder og funksjoner
klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler
miljoslashinformasjon
utoslashver og iverksetter
forvaltningsmyndighet
styrer og veileder
regionalt og kommunalt
nivaring
gir faglige raringd
deltar i internasjonalt
miljoslasharbeid
samfunnsoppdraget varingrt
Lover vi forvalter
naturmangfoldloven
forurensningsloven
produktkontrolloven
klimakvoteloven
lov om statlig naturoppsyn
lakse- og innlandsfiskloven
friluftsloven
motorferdselloven
genteknologiloven
viltloven
smaringbaringtloven
fjelloven
svalbardmiljoslashloven
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Slik er vi organisert
Resultatomraringder og funksjoner
klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler
miljoslashinformasjon
utoslashver og iverksetter
forvaltningsmyndighet
styrer og veileder
regionalt og kommunalt
nivaring
gir faglige raringd
deltar i internasjonalt
miljoslasharbeid
samfunnsoppdraget varingrt
Lover vi forvalter
naturmangfoldloven
forurensningsloven
produktkontrolloven
klimakvoteloven
lov om statlig naturoppsyn
lakse- og innlandsfiskloven
friluftsloven
motorferdselloven
genteknologiloven
viltloven
smaringbaringtloven
fjelloven
svalbardmiljoslashloven
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Resultatomraringder og funksjoner
klima naturmangfold forurensning friluftslivskaffer og formidler
miljoslashinformasjon
utoslashver og iverksetter
forvaltningsmyndighet
styrer og veileder
regionalt og kommunalt
nivaring
gir faglige raringd
deltar i internasjonalt
miljoslasharbeid
samfunnsoppdraget varingrt
Lover vi forvalter
naturmangfoldloven
forurensningsloven
produktkontrolloven
klimakvoteloven
lov om statlig naturoppsyn
lakse- og innlandsfiskloven
friluftsloven
motorferdselloven
genteknologiloven
viltloven
smaringbaringtloven
fjelloven
svalbardmiljoslashloven
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Lover vi forvalter
naturmangfoldloven
forurensningsloven
produktkontrolloven
klimakvoteloven
lov om statlig naturoppsyn
lakse- og innlandsfiskloven
friluftsloven
motorferdselloven
genteknologiloven
viltloven
smaringbaringtloven
fjelloven
svalbardmiljoslashloven
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Forutsetninger
Saken kan lokaliseres
Saken er knyttet til arealbruk ogeller arealbasert ressursutnytting
Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess feks
ndash Plan som skal vedtas av kommunen
ndash Tiltak som krever konsesjontillatelse etter saeligrlov
ndash Tiltak med meldeplikt der et offentlig organ kan gripe inn
ndash Tematisk konfliktvurdering
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arbeidsprosessen steg for steg
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arbeidsprosessen ndash detaljer i bruk av kart
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Noslashkkelsposlashrsmaringl
Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om
Hvor er saken i behandlingsprosessen hva skal gjoslashres
Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den
Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner
Hvilke konsekvenser boslashr ervervet kunnskap faring for saken
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Hvorfor vi holder paring med dette
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven sect 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som beroslashrer naturmangfoldet skal saring langt det er rimelig bygge paring vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon naturtypers utbredelse og oslashkologiske tilstand samt effekten av paringvirkninger
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal staring i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade paring naturmangfoldet
Myndighetene skal videre legge vekt paring kunnskap som er basert paring generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen herunder slik samisk bruk og som kan bidra til baeligrekraftig bruk og vern av naturmangfoldet
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Kunnskapsbasert forvaltning -kunnskapsgrunnlaget
Plan- og bygningsloven sect 2-1 (kart og stedfestet informasjon)
Kommunen skal soslashrge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formaringl som omhandles i loven Staten skal stille til raringdighet nasjonale kartdata for alle kommuner Statlige regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen Kartgrunnlaget skal ogsaring kunne nyttes til andre offentlige og private formaringl
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller soslashknad om tiltak utarbeider kart naringr dette er noslashdvendig for aring ta stilling til forslaget eller soslashknaden Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget Kommunen kan kreve at planforslag soslashknad og kart leveres i digital form
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for aring samle kontrollere revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget Kongen kan paringlegge offentlige organer aring gi de opplysninger som er noslashdvendige for aring gjennomfoslashre prosjektet
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
God kunnskap kan avklare tidlig i saken
Kompensere
Restaurere
Avboslashte
Begrense
Unngaring
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Tilnaeligrming ndash en skjematisk arbeidsprosess naringr noe skal vurderes
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Steg 1 ndash Oversikt
Aktuell saeligrlov kan vaeligre bla plan- og bygningsloven energiloven kulturminneloven jordloven og skogloven
Til saeligrlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement se feks oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generell veiledning kan vaeligre supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning gjerne fra underliggende organer se feks NVE om vindkraft
Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement feks til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljoslashdepartementet)
Undersoslashkelser ihht saeligrlov og aktuelle tema kan utvides til aring omfatte offentlige utredninger odelstingsproposisjoner og annet Se feks saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Steg 2 ndash Kunnskapsbehov og kilder
I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som laquoalltidraquo har vaeligrt der jf forvaltningsloven sect17 om utrednings- og informasjonsplikt som materialiserer dette jf ogsaring laquokunnskapsbasert forvaltningraquo
Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som boslashr belyses men ofte fokuseres mer paring kartinnsynsloslashsninger og dataformidlere enn paring data
I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap 62) Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett)
Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base Data formidles ogsaring via offentlige kartinnsynsloslashsninger disse varierer mht innhold og funksjonalitet
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Steg 3 ndash Dokumentasjon analyse
Kunnskapen som finnes maring dokumenteres og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder Produktark er en god start se Geonorge (lenke til Miljoslashdirektoratets produktark) Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som foslashlger med dataene
Mange dataleverandoslashrer publiserer faktaark for den enkelte forekomst se feks Bymarka naturreservat Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan ogsaring lenke videre
Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan vaeligre publisert i en haringndbok eller lignende Dette er nyttig for aring forstaring grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp Se feks metodikk for Miljoslashdirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder (Veileder M-98)
Det er alltid fornuftig aring undersoslashke om det man finner er uvanlig siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt stoslashrre vekt Enkelt soslashk i Naturbase er et eksempel paring et verktoslashy som gjoslashr dette mulig for noen av Miljoslashdirektoratets datasett Ofte maring imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktoslashy
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Steg 4 ndash Effekt influens konflikter
Vurdering av konflikter krever baringde kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak Dersom et tiltak innebaeligrer fullstendig nedbygging er konflikten aringpenbar men ofte kan dette vaeligre vanskelig aring vurdere
Beskrivelser av saringrbarhet kan vaeligre inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett Se feks generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljoslashdirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN-haringndbok 13-2007) Se ogsaring Artsdatabankens faktaark for roslashdlistearter og fremmede arter
Forvaltningsmessig og juridisk status er svaeligrt viktig aring ha oversikt over Dette varierer svaeligrt mye fra datasett til datasett og maring utledes av veiledere produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette naeligrmere
Vurdering av tiltakets effektinfluens kan stoslashttes av veiledning fra sektormyndigheter laeligrebokstoff eller andre kilder Vurdering av avboslashtende tiltak paring stedet krever god kompetanse og eksperthjelp kan vaeligre noslashdvendig
En samlet framstilling av miljoslashhensyn i plan er gitt paring Miljoslashkommuneno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Steg 5 ndash Avveiing
Knyttet til avveiing boslashr bruken av datagrunnlaget dokumenteres herunder resultater fra analysearbeid
Det er alltid fornuftig aring datere bruk av data Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres laquoplutseligraquo for det omraringdet saken gjelder Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersoslashkelsen ble gjort
Dokumentasjonen i saken kan vaeligre oppsummerende men det kan vaeligre fornuftig aring vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktoslashy som alle har tilgang til kan man med fordel lenke til dette
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
DOK-datasett fra Miljoslashdirektoratet
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Forurenset grunn
bull Datasettet omfatter
eiendommer med forurenset
grunn samt kommunale og
private- industrideponier
bull Punktgeometri ikke omraringder
bull Ikke garantert komplett
bull Nyutvikling er igangsatt
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Beholder all informasjon
Tre grunnleggende
objekttyper
ndash Lokalitet en
grunnforurensningssak med
prosess- og overordnet fag
opplysninger
ndash ForurensetGrunn er tilhoslashrende
geografisk informasjon
ndash Proslashvepunkt er et sett med
analyseresultater med gitt
geografi dato og dybde
Grunnforurensing 20 - Nytt datainnhold og objekter
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Grunnforurensing 20 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak
Fra Til
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Faktaark for statlig sikra friluftslivsomraringder
Statlig sikra friluftslivsomraringder
Omraringder sikra for allmenne friluftlivsformaringl
Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsraringd
Komplett datasett alle omraringder skal vaeligre med Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur Grensepunkt
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Kartlagte og verdsatte friluftslivsomraringder
Omraringder kartlagt og
verdsatt etter metodikk
i veileder M98-2013 fra
Miljoslashdirektoratet
Klassifisering i
omraringdetype og verdi
Kartlegges heldekkende
pr kommune
Til dels svaeligrt presist der
avgrensing er gjort vha
andre karttema
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Naturvernomraringder
Omraringder vernet etter
naturmangfoldloven mfl
Egen forskrift for hvert
verneomraringde
Komplett datasett alle
omraringder skal vaeligre med
Oppmaringling grensepunkt
Kartet som foslashlger
vedtaket er den formelle
avgrensingen
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Foreslaringtte naturvernomraringder
Omraringder foreslaringtt vernet
etter naturmangfoldloven
Informasjon om
verneform og verneplan
Kartobjekt overfoslashres
Naturvernomraringder etter
at vern er vedtatt
Datasettet er ikke
komplett
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Verdifulle kulturlandskap
Forvaltningsmessig hoslashyt prioriterte
kulturlandskapsomraringder med baringde
biologiske og kulturhistoriske verdier
Basis i Nasjonal registrering av
verdifulle kulturlandskap paring 1990-
tallet med senere supplering
Komplett mht de 300 hoslashyest prioriterte
omraringdene ellers varierende mellom
fylkene
Stor variasjon i presisjon ved avgrensing
Nytt datasett for utvalgte
kulturlandskap i jordbruket i 2016
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Viktige naturtyper
Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold
Ikke heldekkende kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges
Dekning Antar at mellom 20 og 50 av aktuelle forekomster er kartlagt
Varierende kvalitet og dokumentasjon paring kvalitet kvalitetshevingsprosjekt 2015
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Glasskorall Foto Erling Svendsen
Viktige naturtyper ndash marint
Marin kartlegging gir oslashkt kunnskap om
sjoslashomraringdene Et godt grunnlag for
eksempel naringr kommunene skal
ndash ta vare paring viktige naturtyper i kommunen ved
utbyggingssposlashrsmaringl
ndash finne egnede omraringder for naeligringsvirksomhet
ndash legge til rette for langsiktig vekst og utvikling
langs kysten
Legger mest vekt paring grunne og kystnaeligre
omraringder Data fra Soslashr-Oslashstlandet
Hordaland Rogaland Troslashndelag Nordland
(sluttfoslashres i 2015) og Troms
Grov kartlegging ndash aringlegress bloslashtbunn
skjellsand tareskog gyteomraringder (torsk) og
noslashkkelarter (kamskjell oslashsters)
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Utvalgte naturtyper
Utpekingen av utvalgte naturtyper er
knyttet til forvaltningsmaringlet for
naturtyper i naturmangfoldlovens sect 4
NML sect 52 hjemler etablering av utvalgte
naturtyper Eacuten forskrift omfatter alle UN
Subsett av naturtypedatasettet vurdering
paring lokalitetsnivaring ihht kvalitetskriterier
Alle omraringder av Utvalgte naturtyper
finnes ogsaring i Viktige naturtyper Ved soslashk i
kart faringr man doble treff hvis begge
kartlagene er aktivert
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse
Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivaring
Freda arter trua arter prioriterte arter naeligr trua arter fremmede arter mfl
Teknisk kvalitet Presisjon mm Varierer mellom artsgrupper
Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur jf Artskart De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse paring grunn av feil art eller for daringrlig teknisk kvalitet
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Villrein ndash leveomraringder
Inngaringr i Arter av nasjonal
forvaltningsinteresse
Naturbase er primaeligrdatabase
Datasettet viser funksjons-
omraringder for villrein herunder
beiteomraringder og trekkveger
Valdgrenser og andre
administrative omraringder inngaringr
ikke
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Andre relevante datasett fra Miljoslashdirektoratet
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
INON ndash Inngrepsfrie naturomraringder i Norge
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Natur i Norge - Landskap
Kartlagt i Nordland
Modellert datasett prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune
Resten av Norge modelleres i 2016-2017
Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter paring flere nivaring
Heldekkende
Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart inkludert verdivurderte
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Natur i Norge - Naturtyper
Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneomraringder siden 2010
Basert paring NiN 10
Fra 2015 basert paring NiN 20
Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet
Ruter velges med tanke paring aring registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
NiN db
NiN-App desktop
Oppstart
registrering Feltarbeid
NiN-App
Synkronisere
feltarbeid
NiN-App NiN-App desktop
Godkjenne
feltarbeid
NiN-admin desktop
Kvalitetssikre
registreringer
NiN app - dataflyt
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Anadrom fisk
Vandringsstopp for laks sjoslashoslashrret og sjoslashroslashye i vassdrag noslashyaktighet ca 100 m
Bestandsstatus og viktigste paringvirkningsfaktorer
Anadrom strekning (laksefoslashrende strekning) i vassdrag
Bruk Anadrom strekning fastsettes av FM Underlagt lakseloven Viktig mht aringpning av fiske fiskeregler rapporteringsplikt osv
httpwwwlakseregisteretno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Rovdyr - forvaltningsomraringder
Gjelder bjoslashrn ulv gaupe og jerv
Rovdyr prioriteres innenfor og beitedyr prioriteres utenfor
Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding tidlig sanking mv)
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Arbeidsmaringter produkter og formidling
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Verdikjede for stedfestet informasjon
bullHvem hva og hvorfor
bullFinnes det en eksisterende loslashsning som kan brukes
bullEtablere en gjennomfoslashringsplanBehov
bullKrav til data egenskaper kvalitet kvalitetssikring innsamling og forvaltningKravspesifikasjon
bullUtarbeide produktspesifikasjon ndash data maring dokumenteresDatainnsamling
bullHvordan skal data lagres og oppdateresDataforvaltning
bullHvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan naringr vi demFormidling
bullKunnskapsgrunnlaget
bullHvordan soslashrger vi for at informasjonen blir tatt i brukBruk
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
UML-modeller som basis
Miljoslashdataseksjonen ndash koordinerer og jobber i hele kjeden
Temaansvarlige ndash kvalitetssikrer modeller produserer tematisk innhold
Konsulent ndash modeller realisering dokumenter
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Formidling av data
Naturbase
Karttjenester
(wms)
KartkatalogGir informasjon om hvordan
brukerne kan ta i bruk
Miljoslashdirektoratets data og
hva de inneholder
Naturbase kartNedlastningsportal
(filnedlastning)
KildenMiljoslashstatusKommunenes
applikasjonermfl ++
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
wwwgeonorgeno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - eksempler
Metadata
Produktark
Produktspesifikasjoner
Nedlastingstjenester
Tegneregler
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - metadata
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - produktark
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - produktspesifikasjon
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - nedlastingstjenester
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Dokumentasjon - tegneregler
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Bruk av data fra Miljoslashdirektoratet
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Naringr maring kommuner bruke miljoslashdata
Byggesaksbehandling
Behandling av plansaker
Utredninger
Landbrukssposlashrsmaringl
Samferdsel og VA
Friluftsliv og naturforvaltning
Forvaltning av kommunal eiendom
hellip
I prinsippet i alle saker som kan foslashre til konsekvens for bruk av fast eiendom
bull Plan- og bygningsloven
bull Naturmangfoldloven
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Eksempel paring bruk av miljoslashdata
Gunnar O Lindaas Aust-Agder fylkeskommune
bull Forslag til nytt hytteomraringde
i kommuneplan for Lillesand
bull Registrert flere viktige
naturtyper i omraringdet
bull Kartbildet viser potensielle
konflikter som maring belyses i
konsekvensutredningen
bull Miljoslashdata maring brukes som
grunnlag for beslutninger i
arealplanleggingen
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Kunnskap ndash hva tilbyr vi
Geografiskstedfestet informasjonndash kartlegging
ndash databaser
Kunnskap om tilstand og utvikling ndash Forskning
ndash Miljoslashovervaringking
ndash Areal- og miljoslashstatistikk
ndash Rapportering
Foto Baringrd Bredesen naturarkivetno
Foto Kim Abel naturarkivetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Miljoslashkommuneno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
Viktige kartverktoslashy
Miljoslashstatus kart ndash mange kartlag gir god oversikt
Artskart fra Artsdatabanken ndash maring brukes for aring finne ut mer om arters utbredelse
Naturbase kart ndash maring brukes ved behov for aring soslashke i eller filtrere data fra Miljoslashdirektoratet
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
wwwnaturbaseno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
httpkartkatalogmiljodirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno
wwwmiljoslashdirektoratetno