Hvorfor er det sulti en verden av overflod?

Kaare M. BildenTwitter: @heikaare

- Cand.polit. fra UiO- Journalist: Ny Tid, Dagbladet, NRK P2, Morgenbladet- Spesialrådgiver Kirkens Nødhjelp- Twitter: @heikaare- http://heikaare.wordpress.com/

Do they know it's christmas?

• http://www.youtube.com/watch?v=bmj7KlIut1w

There’s a world outside your windowAnd it’s a world of dread and fearWhere the only water flowing is the bitter sting of tears

(Oooh) Where nothing ever growsNo rain nor rivers flowDo they know it’s Christmastime at all?

Der ingen skulle tro at noe kunne gro:

Lerato Mogoathles dannelsesreiseFør:

”Du kommer til å sulte”

Etter:

«Produsere mer? Det er klart vi kunne produsere mer. Mye mer! Flinke folk går arbeidsledige, og god jord ligger brakk, fordi det ikke er lønnsomt å dyrke den. Vi trenger bedre tilgang på markeder der vi kan få real betaling»

Monica Thiongo, kenyansk bonde.

Slett ikke:

FN: Vi når antakelig toppen på ca 9,3 – 10 mrd iår 2050 – 2100, deretter svak nedgang

Befolkningsveksten går stadig saktere, og FN anslår at den vil stoppe på ca 9,5 mrd i 2050, før verdens befolkning vil begynne å synke noe.

Også når vi kommer til befolkningstoppen rundt år 2050 kommer den største trusselen mot matsikkerhet til å være «at sult og feilernæringkan vedvare eller til og med fortsette å øke, på tross av at det er nok mat på aggregert nivå» i følge FN.

I Kamerun økte importen av fjærkre med nesten 300 prosentmellom 1999 og 2004. 92 prosent av de kamerunske bøndene somdrev med fjærkre, måtte legge ned virksomheten. Fra 1994 til 2003forsvant så mye som 110 000 jobber på landsbygda hvert år.

I Mosambik ble importen av planteolje (palme-, soya- og sol -sikke olje) femdoblet mellom 2000 og 2004. Mosambiks egenProduksjon av planteolje gikk kraftig nedover. En million mosambikiskefamilier som drev med småskaladyrking av oljevekster eller varinvolvert i erstatningsprodukter, som soya og kopra, fikk merke denøkte importen, og tusenvis av jobber er gått tapt.

En lang rekke slike tilfeller er dokumentert av FAO:

• melkeprodukter, mais og sukker i Kenya

• ris og planteolje i Kamerun

• løk og ris på Filippinene

• ris og soya i Indonesia

• mais, sukker og melk I Malawi

• ris, melkeprodukter og mais i Tanzania

• fjærkre på Jamaica

• løk og poteter på Sri Lanka

• tomatpuré i Senegal

• Soya og bomull i Mexico

• ris og fjærkre i Gambia

• ris på Haiti, osv

«Årsakene til at sult og underernæring finnes samtidig som det er nok mat på nasjonalt eller globalt nivå, er velkjente: manglende inntektsmuligheter for de fattige og fravær av effektive sosiale sikkerhetsnett». FAO

Espen Eckbo / Asbjørn, på oppdrag fra regjeringens underbruk Klimaløftet:

«Mat som kommer kortveis fra, den er bra.Men mat som kommer langveis fra, den er ikke bra»

http://www.youtube.com/watch?v=MsaX0oGJy44

Utslipp: produksjon vs transportSauekjøtt fra New Zealand, transporteres til Storbritannia.Totalutslipp: 25 av tilsvarende produsert i Storbritannia.Blant årsakene er at dyrene på New Zealand kan beite utendørs hele året, og at det brukes mindre kunstgjødsel der enn i Storbritannia.

(rapporten «Food Miles – Comparative Energy Emissions Performance of New Zealand’s Agriculture Industry», fra Lincoln University, New Zealand)

Utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage en kilo norsk fårekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilo fårekjøtt fra Namibia.

(«Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender)

"higher food prices – ironically – might actually provide the foundation to help us build a better and fairer food future"Kofi Annan

Legge om, ikke kutte ut:Problemet er produksjonsdrivende subsidier: driver opp produksjonstempo og volum. Forsterker markedslogikken.

Motsatt: grønne/ dekoblede subsidier: motvirker markedslogikken og stimulerer til et langsommere, mer bærekraftig landbruk. FN: Rike land kan forsette med grønne/ dekoblede subsidier, forutsatt at subsidiert mat ikke eksporteres.

Norsk debatt: kun 2 sterke posisjoner

Begge vil behandle rike og fattige land likt: symmetrisk handelspolitikk.

En tredje vei:

FN og AU: asymmetrisk handelspolitikk:

- KUN fattige land skal ha full rett til beskyttelse- rike land må åpne seg noe.- Hvis ikke tar vi et verktøy ut av utviklings-verktøykassa til fattige land: muligheten til å selge varene sine der der kan få best betalt.

Enormt potensial for å øke avlingene:

I mange land i Afrika og Latin-Amerika er avlingene i dag kun 10 prosent av avlingene i rike land, og potensialet for å øke avlingene på eksisterende jordbruksareal er er enormt.

I kalde land som Norge brukes det allerede for mye diesel, kraftfor og kunstgjødsel, mens mange fattige land har lange, varme sesonger og bruker mindre maskiner

Produksjonsøkningen bør komme i fattige, varme landfordi:

1. Det er her det er stort potensiale for å øke avlingene- i rike land er det mindre å gå på2. Her kan man produsere mer bærekraftig- trenger mindre energikrevende innsatsfaktorer3. Skape arbeidsplasser og inntekter til de fattige- bekjempe fattigdom som er den viktigste årsaken til sult