BOLYSTFORUM-HAMAR 13.september 2013

Trender, Boligbehov og Utfordringer i boligsektoren

Arne Skjelle, Byggenæringens Landsforening

(10 000)

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

1850

1854

1858

1862

1866

1870

1874

1878

1882

1886

1890

1894

1898

1902

1906

1910

1914

1918

1922

1926

1930

1934

1938

1942

1946

1950

1954

1958

1962

1966

1970

1974

1978

1982

1986

1990

1994

1998

2002

2006

2010

Boliger satt i gang

Befolkningsendring

Kilde: Prognosesenteret AS og SSB

Boligbygging og befolkningsendring

Boligbygging og befolkningsvekst

Vi bygger landet

Boligmangel

Årlig boligbehov inkl. sanering

Igangsatt 2001 - 2010

Bolig-etterspørsel 2011-2020

Sanering 2011-2020

Boligbehov 2011-2020

Boligbehov pr. år → 2020

Enebolig 82 314 164 084 27 050 191 134 19 113

Småhus 60 785 29 944 10 580 40 524 4 052

Leilighet 116 658 138 397 12 370 150 767 15 077

TOTALT 259 757 332 425 50 000 382 425 38 243

Kilde: SSB, Prognosesenteret (ved middels befolkningsvekstscenario)

4

Befolkningsvekst

Ca. 6 000 000 i 2040

90

100

110

120

130

140

90

100

110

120

130

140

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

Stavanger Oslo Kristiansand Bergen

Trondheim Sør-Østfold Resten av landet

Jo da – Norge vokser og sentraliseres Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner1). Indeks. 1990=100. 1990-2012

1) Inndeling etter Bhuller (2009)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forventet sysselsettingsvekst i 2014 i ulike regioner NHO –bedriftene Anslag på prosentvis vekst fra 2013

7

0,5

0,9

1,1

1,3

1,4

1,5

1,9

1,9

2,0

2,0

2,1

2,2

2,4

2,4

2,6

2,7

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

Innlandet

Telemark

Sogn og fjordane*

Finnmark*

Buskerud

Møre og Romsdal

Agder

Nordland

Nho totalt

Troms

Vestfold

Østfold

Trøndelag

Hordaland

Rogaland

Oslo-Akershus

Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene

Flest vil bo både tett og sentralt Andel av befolkningen i mest sentrale kommuner OG som bor i tettsteder. 1990 -2012

0%

20%

40%

60%

80%

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012

Andel tettsteder, mest sentrale kommuner

Andel tettsteder, nest mest sentrale kommuner

Men også ulemper..

• Sterk prisøkning på alle typer boliger i sentrum og rundt de store byene

• Kø i alle typer transport, bil, tog, buss og trikk

• Ujevn fordelt vekst

• Kostnadsøkningene slår også ut i næringslivets kostnader og dermed konkurranseutsatt sektors konkurranseevne.

Boligpriser

Nasjonal Dugnad= Samspill

1. Mer effektiv planlegging 2. Raskere og mer helhetlig utbygging 3. Samarbeid med bransjene-langsiktig oppbygging 4. Forutsigbar finansiering

Målsetting : Halvering av planprosess tid

Optimale planprosesser

• Innsigelsesmyndigheter må tidlig inn i prosessene og koordineres

• Forpliktende

• Sette tidsfrister

• Statlig retningslinjer

• Samordning – Stat, Fylke og kommune

Statens virkemidler som premissgiver for økt transport/ boligbygging

• Lovverket • Forvaltningsnivåer • Økonomiske incentiver/ tiltaksordninger (Det off. som grunneier/ byggherre/ bestiller)

Plansamarbeid slik myndighetene ofte ser det : Areal effektivt – VIKTIG –Byutvikling handler om mye mer enn arealutvikling. By-utvikling er en opphopning av alle andre politikk områder. Flerkjernet utbygging, bevaring av grønt strukturer, ett transportsystem som er effektivt, Miljøvennlig, tilgjengelig for alle , med lavest behov for biltransport,(i byene)

Inter City trianglet

Farleder til Bergen og større Flesland

Riksveinettet

Infrastrukturbygging

En bærekraftig boligbygging krever en velfungerende infrastruktur mellom bolig, arbeidsplass og fritid: • Teknisk infrastruktur

• Vann, avløp • Sosial infrastruktur

• Skoler, barnehager, forretninger, etc. • Samferdsel

• Tog, T-bane, vei

E39

Eksempel – Plansamarbeidet , Oslo Akershus

• 2014 skal det vedtas en plan som skal ligge til grunn for regionale organisasjoners virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet (PBL§8-2). Hva betyr det for stat, fylke og kommune? • Plankart med regionale planbestemmelser og retningslinjer • Partnerskapsavtaler • Økonomiske incentiver • Utvikling og fortetting i knutepunkt- et samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, stat og private aktører

• Stat, fylke, kommune, settes sammen tidlig i prosessen for å samordne sine interesser. • FORPLIKTELSER

PLANSAMARBEIDET

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

BAKGRUNN

Folketallet i Oslo og Akershus

forventes å øke med

350 000 i løpet av 20 år

Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å

øke med 8-9 000 pr år

Godstransporten gjennom Oslo vil øke med 40%

Køene vil øke med 50%

Press på strandsoner ,jord og naturarealer.

Viktig at Oslo og Akershus samarbeider om

konsekvenser av og tilrettelegging for denne

veksten

Mål for Plansamarbeidet

• Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region

• Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur

• Transportsystemer skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen ,til resten av landet og utlandet.

• Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle med lavest mulig behov for biltransport.

• Gjennom plansamarbeidet skal klimautslipp reduseres slik at regionen bidrar til de nasjonale om at Norge skal være klimanøytralt inne 2030

PLANFORSLAG KLART VÅREN 2014

PLANSAMARBEIDET

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

FASER OG FRAMDRIFT

Utredningsfasen (Sommeren 2013)

• Konkretisere utbyggingsalternativer og konsekvensbeskrive disse

• Delutredning om finansiering, virkemiddelbruk og

gjennomføringsforpliktelser

• Kommunikasjon og dialog gjennom hele planprosessen

Drøftingsfasen (okt/nov 2013)

• Gjennomføre drøftinger med bl a alle kommunestyrene

Konklusjonsfasen (april 2014)

• Utarbeide planforslag med arealkart, bestemmelser og retningslinjer

• Konsekvensutrede planforslaget

• Forslag til finansiering, virkemiddelbruk og gjennomføringsforpliktelser

PLANSAMARBEIDET

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

VIDEREFØRE DAGENS KOMMUNEPLANER

Vise konsekvensene av dagens

areal- og transportpolitikk mot 2030

Utbyggingsmønster:

- Tettere arealbruk i Oslo og de

største stedene i Akershus.

- Nye utbyggingsområder tas i

bruk, særlig i ytterområdene.

Transportsystem:

- Felles transportforutsetninger

- Dagens politikk Oslopakke 3 innenfor dagens

finansieringsrammer og NTP.

- Optimalisert transportpakke Fremkommelighetstiltak for buss

PLANSAMARBEIDET

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

FORTETTING I MANGE KNUTEPUNKTER

Vise konsekvensene av regionalt grep

der veksten løses gjennom

konsentrasjon i flere knutepunkter.

Utbyggingsmønster:

- Knutepunktstruktur i tre nivåer alt

etter rolle og tilknytning til

transportsystem

Transportsystem:

Optimalisert transportpakke: - Jernbane og T-bane ryggrad i

transportsystemet.

- Etableres et bedre bussbasert

tilbringersystem til jernbanen.

Nye byer:

- Vurdere fire nye byer med ulik

lokalisering i regionen

PLANSAMARBEIDET

REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

KONSEKVENSBESKRIVELSER

Transport (Transportarbeid, forurensning, reisemiddelfordeling, kapasitetsutnyttelse,

framkommelighet)

Arealkonflikter

Kommunaløkonomiske konsekvenser

Sammensetning av boligtyper, flyttestrømmer, boligbehov og

boligsosiale forhold

Næringsutvikling

Statlige innsigelser

Problemstilling

22 instanser har innsigelsesmyndighet og er lite forutsigbart. Miljøvernministeren har nylig invitert fylkesmenn og fylkeskommuner til å gjennomføre forsøk i to eller tre fylker med statlig samordning av innsigelser til kommunale arealplaner.

Tiltak

Fylkesmannen som samordningsmyndighet. Fra 22 til 1.

Pilotprosjekt i 6 fylker over 3. år

Statlige regelverkstiltak på gang

• Høring- forenklinger i plan-og bygningsloven (byggesaksdelen) (25. okt.)

• Energiregler i byggeteknisk forskrift (TEK 15)- passivhusnivå.

• Høring-Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,areal- og transport-

planlegging. (25.okt).

• Høring og offentlig ettersyn- Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av

kjøpesentre og handel. (25.okt)

• Høring- forslag til endringer i plan- og bygningsloven: Femårsregelen for detaljreguleringer basert på private planforslag, plan- og utredningsprogram, tidsfrister mv. (9. des.)

• Rundskriv fra MD datert 27.aug. 2013- Retningslinjer for innsigelse i pkan saker etter plan- og bygningsloven

• Seks fylker valgt som prøvefylker med fylkesmannen som samordner mht. statlige etaters innsigelser i plansaker.

Gjønnes, Bærum kommune

Tomten • Totalt areal 130 000 kvadratmeter • Egen stasjon på nye Kolsåsbanen Nye Kolsåsbanen • Sørbyhaugen - Kolsås: 2,9 milliarder

kroner • Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120

millioner kroner Dagens løsning • 90 småhus og eneboliger (

Tomteutnyttelse ca. 11 prosent ) Normalt ved kollektivknutepunkt • 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer

(Tomteutnyttelse = 80) • 650 leiligheter fordelt på fire etasjer

(Tomteutnyttelse = 50)

BNL-Bolig/Infrastruktur prosjekt

Mål for prosjektet :

Målet for prosjektet er å sikre best mulig tilrettelegging for fremtidig

befolkningsøkning og et effektivt arbeidsmarked, gjennom best mulig

statlig,fylkeskommunal og kommunal rammevilkår for infrastruktur-/

og boligbygging.

For å få fungerende bo- og arbeidsmarkeder må vi forenkle planprosessene

og dermed halvere tiden det tar å planlegge nye bygg- og anleggs-

prosjekter,

Hovedoppgaver i BNLs bolig/infrastrukturprosjekt

• Utrede hvilke overordnede virkemidler og belønningsmodeller som kan utvikles for stat og andre offentlige organer.

• Bidra til nødvendig statlige bevilgninger for å sikre forutsigbare fylkeskommunale og kommunale planarbeider

• Bidra til bedre samhandling og dialog mellom fylke/kommune og private ved utbygging

• Sørge for at planloven legger til rette for raskere og mer optimale planprosesser for infrastruktur og boligbygging.

• Bidra til forenkling av regelverk,forskrifter og lover som regulerer infrastruktur – og boligbygging

• Det må bygges 38.000 boliger hvert år over tid.

38000 boliger hvert år.

Igangsetting

Igangsatte boliger per juni

Boligbehov og bygging

Årstakt boligbygging 2. kvartal 2013 mot boligbehov mot 2020 (basert på middelsalternativet – MMMM - for befolkningsøkning)

-6 000

-4 000

-2 000

0

2 000

4 000

6 000

8 000Boligbehov pr. år fram til 2020

Årstakt boligbygging 2. kv. 2013

differanse

Igangsetting

Salg