Sped og småbarnsdagane2012

“Sped og småbarn i risiko”

Anne Kristin Kleiven Utviklingsdirektør Helse Førde

Deltakarar frå 20 kommunar og frå 2 lina Pedagogisk personell

Pedagogisk- psykologisk tenestekontor , pedagogiske leiarar, førskulelærarar og barnehagepersonell

Helsepersonell

Helsestasjonar; helsesøstre, jordmødre, miljøarbeidarar Helse Førde v/barneavdeling, føde/barsel, barnehabilitering Psykisk helsevern for vaksne /barn og unge LIS-legar, kommunelege, kommunal teneste for psykisk helsevern, fysioterapeut

Barnevern Kommunalt barnevern Barne-ungdom- og familieetaten (Bufetat) v/fagteam, fosterheimsteneste og Barn- og foreldresenteret og Familiekontora

Andre Jurist, Krisesenteret, Fylkesmannen si sosial/familieavdeling, Barne/ungdomslina ved vidaregåande skule, tannlege, kyrkja si trusopplærar, Helse Førde sitt Lærings- og meistringssenter, samt nokre frå private psykolog- og barnevern tiltak.

Christoffer

"Undersøkjingar etter dødsfallet syner at Christoffer hadde 22 skader på kroppen, uten at noen hadde fanget opp hva gutten hadde vært

utsatt for"

Vibeke Samsonson, Universitetet i Stavanger, BT 07.10.2012.

I eit av verdas rikaste land.......

• har vi mange familiar med sped- og småbarn som er i risiko – Kven er dei?– Har vi ein klar oppfatning av risiko?– Ser vi dei? – Har vi kunnskap om vårt eige arbeid med gruppa?

5

Førekomst – barnevernBufetat, 2012

• For første gang har vi systematisk oversyn over omfanget av omsorgssvikt ovanfor småbarn i Norge. (NOVA)

• Antallet barn under seks år som mottar tiltak fra barnevernet som følgje av omsorgssvikt og mishandling har auka med 22 prosent, fra 6754 til 8256 barn frå 1995 - 2008.

• Auken har vore størst blant barn i alderen 0-1 år, kor talet er nær dobla

6

Førekomst av psykiske lidingar

• Psykiske lidingar er det største helseproblemet blant barn og unge idag (Fhi)

• Problem i tidlige barneår held seg for mange barn stabile (Caspi,2000)

• Fordeling av vanskar innan ulike problemområder tilsvarer den som finnes for større barn (Skovgaard,2007)

Tryggleikskultur =“Måten vi gjer ting på her hos oss”

Dei verdiar, haldningar, oppfatningar, kompetanse og åtferdsmønster som får

innverknad på korleis tryggleik vert prioritert i behandlinga

• Kunnskap og metodar • Klar oppfatning av oppgåver og mål • At vi ser heilskapen og tek vårt ansvar • Felles, koordinert innsats• Involvere av foreldre / nettverk

Innsatsfaktorar

• Barnehagen• Helsestasjonen• Fastlegen• Barnevern/Bufetat • Avlastningsheim• Beredskapsheim• Fosterheim• Tilsynsførar • PPT • BUP• Barneavdelinga • Bistandsadvokat• Fylkesnemnda• Politiet

Samordna innsats - mange aktørar

• Familie - foreldre/steforeldresøskjen, besteforeldre

• Foreldres støttepersonar

• Foreldres advokatar

• Naboar

To livsverder:• Barn i risiko får eit

offentleg nettverk i tillegg til det private

• Mellom og innad i desse kan det vere verdisyn og konflikter Privat Offentleg

«Hvis klær kunne fortelle»• «Tusenvis av barn rundt om i landet er redde i

sin eigen heim. Redde for å bli banka opp og mishandla av eigne foreldre eller nær slekt. «

– For barn skal heimen være den tryggaste stad på

jord, der blir grunnsteinenlagt for eit lite menneske. For mange barn i Noreg skjer akkurat det motsette»

Øivind Aschjem, utstillar

12

Konsultasjonsteam for sped og småbarn – fylkesdekkande

• Styrke kunnskapsnivået • Styrke

handlingskompetansen • Fagleg nettverk – auka

samarbeid• Avdekke og avhjelpe

manglar

Samarbeid gir resultat!