Årgang 32 Nr.2 2013

www.helgeland-historielag.no

Kurs om stedsnavn på Helge-land36 personer med stor interesse for stedsnavn møtte på Nordnorsk pensjonistskole på Søm-na til Helgeland Histo-rielags kurs om emnet.

Se side 8-9To av foredragsholderne, Botolv Helland (t.v.) og Leif Elsvatn.

Fotos: Rigmor Bosness.

2R

eda

Ktø

Ren

sK

Riv

:

Interessen for delta aktivt i lokal-miljøet vert mindre for kvart år. Det blir vanskelegare å få folk til å stille på dugnad, til å ta på seg styreverv

i idrettslaget eller å delta i lokalpolitisk arbeid.

Det blir færre på banen og fleire på tribunen.

Definerer folk flest seg berre som forbrukarar, konsumentar eller hardt plaga skattebetalarar? Det er så lenge sidan eg høyrde orda samfunnsansvar eller pliktkjendsle i samfunnsdebatten. Er dei einaste rettane vi meiner det er verdt å kjempe for eit makelegare og meir ergosentrert liv? Solidaritet med dei som står lågast på samfunnsstigen har til alle tider vore eit faneord i arbeidar-rørsla. No stiller snart ingen i 1.mai-toget, og solidaritetefana ligg utørt på partikontoret.

Sjølvsagt er biletet samansett. Det lever mange idealistar og ansvarfulle folk

blant oss, folk som brukar tid og krefter på fellesskapet. Men ein møter dei sjeldnare. Kanskje er dei også eldre enn folk flest!

Landsfader Einar Gerhardsen hadde tru for at når folk fekk trygg økonomi, god budstad og skikkeleg skolegang, ville dei i større grad bruke tid og krefter på å bygge fellesskapet. Det er godt at den store samfunnsbyggaren slepp å lese sta-tistikken som fortel at løna folk tar over på stadig fleire område der ein tidlegare fann berre frivillige. At eit nidkjært og berekraftig byråkrati skulle vekse fram og overta mykje av styringa, var neppe det landsfaderen såg for seg.

Vi definerer stadig fleire oppgåver i nærmiljøet vårt som oppgåver for storsamfunnet. Enten ein kallar denne haldninga som ansvarsfråskriving eller menneskeleg latskap, så er det uom-tvisteleg ei effektiv haldning til å suge blodet ut av det lokalmiljøet ein bor og lever i.

– delta aktivt ...?

Vi har fått leid Hårstad gård i Åbygda til års-møtelokaler. Hårstad er som kjent gården der polfare-ren og landets mest dekorerte sjøfarer, Otto Sverdrup, vokste opp. I en lang periode var gården i eie til engelsk overklasse. Grunnen til dette lå i den store interessen for laksefiske i Åelva. I dag er det skipsreder Fred. Olsen som eier Hårstad gård, og forutenom laksefisket, bru-

ker han gården som kurs- og rekreasjonssted for medarbeidere og forretningsforbindelser. I forbindelse med årsmøtet planlegger vi å få til et seminar om Otto Sverdrup. Vi har fått positive svar fra meget interessante forelesere. Nærmere informasjon om påmelding og innhold i seminaret, får du i neste nummer av Helgelendingen som kommer rett før årsmø-tet.

Årsmøte i Helgeland Historielag 6.7. og 8. sept. i Bindalen

3

Første kvinne i et kommunestyre på HelgelandI forrige nummer av Helgelendingen omtalte vi de to første kvinnene på Helgeland som ble valgt inn i et kom-munestyret. Vi klarte da å skaffe bilde av bare den ene, Karen Iversen, men nå har Frode Fagerheim sendt oss et bilde av den andre kvinna, Johanna (Anna) Falk. De satt begge i Hemnes herredsstyre 1902–04. Anna Falk var som før skrevet, mor til den kjente lederen av ”Mot Dag”, Erling Falk.

På sømnakurset ble det opplyst at Anne-Katrine Meland si bok ”Stedsnavn på Lovund” var ut-solgt. Men det var ikke helt sant. Forfatteren forteller at hun ennå har noen få eksemplarer av boka liggende. Det er bare å henvende seg til den dyktige lovund-dama. E- post adressen er: annekatrine85@hotmail.com

Boka ”stedsnavn på Lovund” er å få kjøpt

• Grønsvik kystfort i Lurøy• Nesna museum • Rana museum • Hemnes museum • Nordvika gamle handelssted

på Dønna • Herøy bygdesamling • Leirfjord museum• Vefsn museum

• Petter Dass-museet• Lensmannsgården

i Hattfjelldal• Grane bygdetun• Velfjord bygdemuseum• Vevelstad bygdetun• E-huset på Vega• Sømna bygdetun• Bindal bygdetun

Helgeland Museum – 16 museer i 16 kommuner

4

Nemningar er namn, ord eller uttrykk som står for eit eller anna. Vi kan f. eks. seie at vi har mange nemningar for nordlandsbåt – seksring, firroring, åttring…

Dei som arbeider med kjelder av forskjellig slag, f. eks. skifte, er heilt avhengige av å kjen-ne til nemningar. Ofte er det namn eller ord som ikkje lenger er i bruk. Men også dei som les lokalhistorisk litteratur, kan lett råke bort i ord som er vanskeleg å forstå. Det kan skyldast at forfattaren ikkje har vore nøye nok med å forklare ord som mange i dag ikkje kjenner til. Eg kunne derfor tenkt meg at vi her i

Helgelendingen fekk korte oversyn over nemn ingar frå ulike fag- eller arbeidsområde, skriven av personar som ofte arbeider med kjelder. Her er mange av dei på Helgeland. Og emneområde er det nok av: verktøy, jord-bruksredskap, utstyr i eller til båten, hus og byggeskikk, utstyr i heimen… For å innleie det eg vonar kan bli ein ”se-rie”, tar eg med nemningar for ulike omnsty-par som ofte dukkar opp i kjeldene. Då held eg meg til eit oversyn som allereie er laga. Det er etnologen Astri Ridderholm som står for den:Bileggaromn: "En bilegger er et lukket ild-

sted, uten eget ilegg eller egen røykgang. Den består av fem plater av jern eller

Per Smørvik ...

Bileggar-omnen i Mortenstua på Velfjord bygde-museum.

5

kleberstein, to sideplater, en gavlplate og over- og underplate. Åpningen, den andre gavlen, er murt inntil baksiden av gruen i siderommet. Baksiden er her i flukt med veggen. Det er tatt et hull i gruens bakvegg, som fører inn til bileg-geren. Hullet er noe mindre enn gavlen. Gjennom dette mates bileggeren med brenne fra gruen. Bileggeren står oftest på to ben av tre. Den har røykgang fel-les med gruen gjennom gråsteinsmurt skorstein."

vindomn: "En vindovn, eller kakkelovn, er et lukket ildsted av støpejern eller kleberstein med eget ilegg og egen røykgang. Denne er enten ført inn i en

gråsteinsmurt skorstein, eller oftest i en teglmurt loddpipe. Røykgangen, eller rø-ret som det kalles, føres iblant direkte ut gjennom taket eller veggen." (Nordland fylkesmuseums årbok 1980).

I tillegg til dette kan seiast at ein etasjeomn er ei vidareføring av den opphavlege vindom-nen. Omnar i to eller fleire etasjar tok dei til å produsere i Norge ut på 1700-talet. Så må ein også vere merksam på nemninga kakkelomn (f.eks. ” jern kachelomn”) i kjeldene (Norge) blir bruka om alle typar jernomnar og har ikkje noko med den eigentlege kakkelomnen å gjere.

Per Smørvik ... nemningar

Gruva i naborommet med opninga (ilegget) til bileggaren godt synleg.

6

Bokanmeldelse....

Alf Ragnar Nielssen:

Landnåm fra nord Utvandringa fra det nordlige Norge til Island i vikingtid.Orkana Akademisk, Stamsund 2012.

Det var resultatet av over 20 års arbeid med emnet då professor Alf Ragnar Nielssen ved Universitetet i Nordland i Bodø i fjor la fram resultatet av å ha granska landnåmet på Island med friske auge. Etter tallause turar til Island har han vore på mest alle landnåmsgardane som vart busette frå «nord i Noreg», dvs. Hå-logaland og Namdalen (som historikarane re-knar som eitt kulturområde i vikingtid). Han har frå grunnen av gått gjennom opplysningane om kva stader eller distrikt landnåms folka kom frå. Landnåmet på Is-land har fram til i dag vore framstilt som eit norsk vestlands fenomen. Men Nielssen syner oss at når det gjeld utvandrarar som ein kan heimfesta til ein viss stad eller eit visst distrikt i Noreg, kjem bortimot ein tredel frå Namda-len og Hålogaland. Ei slik jamføring har ingen gjort før. Her er Landnåm fra nord epokeska-pande. Resultatet er ei historisk nyvinning. Det som før har vore vanleg, har vore å saman-likna talet frå nord i Noreg med talet på alle landnåmsfolk. Ein tredel er ein uvanleg høg brøk, særleg når ein jamfører folketalet i nord med folke-talet langs resten av norskekysten. For det var kystfolk som flytta ut, og fleirtalet kom berre frå Noreg utan nærmare heimfesting. Spørs-målet er då om det i denne store sekken har vore tilsvarande høg prosent frå nord. Eit viktig nordafjeldsk innslag i landnåmet kjem m.a. til uttrykk i ferasen. Islandskua lik-nar mest på nordlands- og trønderkua. Det står berre igjen å finna ut av korleis det er med islandshesten mot nordlandshesten og fjordin-gen.

Denne artikkelen er ikkje meint som noka tradisjonell bokmelding. Etter eit strandhogg mellom nokre av dei mest positive sidene ved boka, vil eg derfor ta føre meg saker og fram-stillingar som eg er meir eller mindre usamde i.

− − − Det er ei positiv nyvinning at Nielssen har utvida landnåmsomgrepet frå berre den gamle num-mereringa til ei meir sjølvstendig vurdering av kvart einskild landnåm. Det nye går ut på at den som har rydda ein landnåmsgard får status som landnåmsmann endå om han frå gammalt av ikkje har hatt noko eige nummerert avsnitt i Landnåma. Men Rike-Bjørn Geirleivsson har ikkje nytt godt av denne utvidinga, trass i at Nielssen har Årbok for Rana 2001 i kjelde- og litteraturlista. Etter det er fortalt om at Geirleiv Hrappsson slo seg ned i Fórnhagi, heiter det i Landnåma: «Hans son var Bjørn enn auðgi, er Auðbrekku-menn eru frá komnir.» Det som faktisk står om Rike-Bjørn Geirleivsson, er at han rydda seg ein gard i ei bratt sørhelling, ei brekke. Og der vaks det så godt at han vart ein velstandsmann. Gar-den fekk namn etter naturformasjonen og med auðr (rikdom, lykke, gull) som utmerkingsledd i namnet, og bonden sjølv fekk tilnamnet «enn auðgi»/«den rike». (Vi kan ikkje vera heilt viss på kva som var utgangspunktet for rikdomsnem-ninga. Kanskje kunne han ha heitt Gull-Bjørn og garden Gullbrekka?) Grenda Auðbrekkutorva fekk namn etter landnåmsgarden, som seinare vart hovdingsete og prestegard med kyrkje. Kyrkjene i Auðbrekka og Fórnhagi stod i katolsk tid; medan kyrkja på Grenjadstad står enno. Det som må ha vore noko makelaust med sjonværingane, er at to brør og ein son rydda kvar sine gardar som vart hovdingsete og seinare prestegardar med kyrkjer. Og alle tre er i dag gardar i drift. Det må vera ei soge som fortel noko særskild. − − − «Noen tvil kan likevel trekkes når det gjelder Grenjad-navnet, som er et sjeldent mannsnavn på Island. Bare én annen person i Landnåmabok bærer dette navnet.» (Nielssen s. 150.) Eg veit ikkje om eg oppfattar kva som er tvilsamt med Grenjad-namnet. Men når ein ser på namna i Landnåmabok ut frå kva namnetype dei høyrer til, ser ein at dei aller fleste er to-ledda namn av norrøn type (eller nordisk namnetype som det heiter i dag), deretter keltiske namn. I tillegg til namnet kan folk ha ein- eller fleirledda, daglegdagse norrøne ord som tilnamn; som substantiv (hestr), Helge hests, adjektiv (auðgi)/rik, Bjørn enn auðgi; (elles verb(avleiingar);

7

Bokanmeldelse....

samansette ord som hos Torgils vámúli.Ein særskild type, er at somme ikkje har noko anna namn enn det som er eit daglegdags nor-rønt ord, som adjektiv eller verb(avleiing), dvs. utnamn. Fritzners ordbok (1864) har dette om verbet grenja (her litt innkorta): «grenja, v. (að) udstøde en rædsom Lyd; om óargadýr Heilag [løve]; om Fenrisulfr; om Dverg; om Berserker.» I Norrøn ordbok heiter det «grenja (að) brøle, kneggje med dirrande lyd, ule.»Vi må kunne jamføra namnetradisjonen hos landnåmsfolket på Island med namnetradi-sjonen i ei nordnorsk fjordbygd i nær fortid. I ei grannebygd til Sjona likte husmannsdottera i Lørdagsvika (f. 1884), i sin ungdom å pynta seg og vera litt fi n. I bygdemiløet mista ho då døypenmnet og vart mykje omtala som Pike-Vik (altså: Pike i Vik). ‘Pike’ av di ho ville vera fi n. På grunn av måten ho var på, fekk ho eit utnamn som erstatta døypenmnet. Det er grunn til å sjå på Grenjad-namnet på same måten. Pike-Vik var åleine om utnamnet sitt. Men det fi nst ingen tvil om at ho har eksistert. Hrappr, som far til landnåmsbrørne heitte, tydde ikkje kjapp eller rask på den tid. I landnåms tida stod namnet for noko bortimot ein kjeltring og gjer det vel den dag i dag òg. Jfr. nyislandsk reppur: kjeltring.Konklusjonen blir at det ser ut til at både far og son (Hrappr og Grenjad) hadde fått utnamn som erstatta det opphavlege namnet av nor-røn namnetype som dei fekk ved vassausinga, medan sonesonen Torgils vámúli (styggkjeft) berre fekk eit tilnamn i tillegg til det norrøne

namnet, og noko-lunde i same lei som utnamnet til faren Grenjad.− − − Islendingen Finnur Jónsson (1858−1934) står ikkje i kjelde- og litteraturlista hos Nielssen, men skriv i innleiinga til Vatsdælasaga I−II, København 1934/35, på sidene xxiv−xxv, Saga-ens forhold til andre kilder (sagaer).): «… hvad der tidligere næppe er fremdraget med tilbørlig styrke at Ottar hadde en halv-broder ved navn Torkel silfre. Der er næppe tvivel om, at han er identisk med Vd.s person av samm navn og tilnavn; han bor på Helgavatn. […]» Her har vi i alle fall Finnur Jónsson sine ord på at vi har å gjera med éin håløyg til som «sein landnåms mann», same kvar i Nordland Ylfi måtte liggja. Men kor låg Ylfi ?Lokalhistorikarar har kvar for seg skrive om heimstaden til far hans Hallfred Ottarsson van-drådeskald. På 1970-talet stod Finn Myrvang på barikadane for Hofðasegl som Ylfi og Haakon O. Wika for Ylvingen. Men det ser ikkje ut til at dei har visst om kvarandre. Nielssen har ingen av dei på litteraturlista; og ikkje eit ord om at her gjeld det eit omstridd spørsmål, eller at det ligg ei Ulvøy i Vesterålen som enno heiter Ul-

Anton Meyer

Søren Dass1684 - 1757

Leinesgutten som ble Herre på Austrått-borgen i Trøndelag

Anton M

eyer Søren

Da

ss 1684-1757 – Leinesgutten som ble H

erre på A

ustrått-borgen i Trøndelag

Stedet ved havetfikk sin plass i en fjern fortidbåret fram av historiens gang.Men storhet kan aldri evig forblifør eller siden kommer dets svanesang

Historiens høst kan ingen unngå– den innhenter alle og enhver igjen.Kun det skrevne ord vil for evig bestådet gir blikk tilbake og viser vegen frem

En boken kjær liten gave enten du er fattig eller riken venn som stille ved din side går.Den er alltid lojal og uten svikog gir deg den rikdom som for alltid består

ISBN: 978-82-998359-0-9 • Utgiver: Leines Press ved Anton Meyer • Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen +47 75 17 53 00

Vi har hatt ansvaret for design og produksjon av de fleste historiske bokproduksjoner på Helgeland i over 30 år. Vårt samarbeid med de forskjellige historielag og redaktører har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med!

ass

Vefsn Museumslag

Elisabeth Tverå

TVERÅGÅRDEN– Stedsnavn –

Vefsn Museumslagser det som si oppgåve å få gitt ut stoff

frå Vefsn-regionen i artikkel- og bokform.

Såleis står eit skriftstyre bak årbokaFar etter Fedrane

som har kome ut kvart år frå 1987.Arbeid som er for store for årboka, vil vi gi ut i ein eigen skriftserie.

SmåSkrift:

1 Melkstell

Per Smørvik

2 drakt og klede Solveig Utgard

3 Susendalen

Venke Ivarrud

4 røsvassholmen

Kjell Arne Skoglund

5 Ordsamling frå Vefsn

Halvard Lundestad

6 Mosjøen Mannskor 1913–1993

Kristian Halse

7 namn langs veg og sti

Per Smørvik

8 17. maifeiringa i Mosjøen

Kristian Halse

9 Ordsamling frå Vefsn (utg.2)

Halvard Lundestad

10 Lisetra og Stavassdalen

Kolbjørn Eriksen

11 Skandfer

Klausen, Utnes, Øksendal

12 Makjen - Badstuer - Kokhus

Små hus med lang historie Per Smørvik

13 tverågården – Stedsnavn

Elisabeth Tverå

Mosjøen 2011

ISBN: 978 82 90775 365

Tverågården

– Sted

snavn

Sm

åSk

rift

13

Vårt samarbeid med de forskjellige historielag og redaktører har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med!

Kirkegata 22,8656 MosjøenTlf. 75 17 53 00www.ronnes.nopost@ronnes.no

8

vøya, berre tre landmil sjøvegen frå Hadseløya, midt i leia i Raftsundet. − − − På side 204 hos Nielssen er «Ulvar Kjempe197» nemnt med fotnote. Og fotnoten lyder: «197) I Landnámabok har han tilnavnet «Kjempe», mens han i Ørbyggja saga er kalt «Kappe». I Landnámabók, Melabók AM 106. 122 FOL. (1921), side 57, heiter han Vlfar kappe og i Íslendzk fornrit I (1986), side 126−128, heiter han Úlfarr kappi. Eg får nøya meg med å gjera merksamm på tilhøvet. Det som gjorde meg interessert var at desse to namna som er nemnde i fotnoten tydelegvis er synonyme ord på same måten som hross og hestr er det. Verfar hans Grenjad Hrappsson heitte Helge hest. Hos Fritzner har hestr tre tydingar som er knytte til dyret: Hingst, hestekreatur, lastedyr. Altså heitte han Helge hingst eller Helge grahest. − − −Historiske periodarLandnåmsmennene skapte starten på histo-risk tid på Island, det landet dei kom til. Det var ingen der før dei, i alle fall ikkje nokon som vart verande. Og med Ìslendingabok og Landnåmabók om dei første som kom og bu-sette seg der, starta historisk tid i øynasjonen saman med historia til nasjonen. Derfor har den islandske nasjonen ikkje noka forhistorisk tid, han har ei skriven historie frå første mann som steig i land. Dei som skapte historisk tid på Island, skapte med det same ein historisk periode i det landet dei kom frå, i omtale av dei nærmaste forfedrane sine og seg sjølve. Etterkomarane i det nye landet tok vel vare på denne historia. Landet dei kom frå, miste dei heller fort av syne. Eit forhistorisk mørker vart igjen etter dei som drog ut.Og historisk nyskriving på Helgeland i et-terkrigsåra har ikkje gjeve rom for den første historiske perioden i landsdelen si historie. Derfor fortener Alf Ragnar Nielssen stor takk for tiltaket med soga om landsnåmsmennene frå nord i Noreg, trass i visse innvendingar til detaljar. Boka lyser opp både sør og nord for lands-delen, og over landsdelen som eit kjærkome lys i eit svart høl i nyare helgelandsk historie-skriving.Oddmund Utskarpen

Helgeland Historielag har arrangert kurs om stedsnavn på Helgeland.36 personer med stor interesse for steds-navn møtte på Nordnorsk pensjonistskole på Sømna til kurs/seminar 12. og 13. april.Pensjonistskolen har vist seg å være et praktisk og fint sted å arrangere kurs på. Problemet for oss helgelendinger er at det ligger helt i sørenden av området vårt.Vi hadde fått tak i 4 forelesere som fra hvert sitt ståsted foreleste over det over-ordna temaet ”Stedsnavn på Helgeland”.Først ut var pensjonert førsteamanuensis ved universitetet i Oslo, Botolv Helleland. Helleland er trolig landets fremste forsker i stedsnavn. Han har gitt ut en rekke bøker om emnet. På kurset tok han for seg en del kjente stedsnavn fra vårt område. Han la fram en del ulike navnetolkninger og endriner av navnene gjennom tidene. Han sa mellom annet at mange av øy- og fjordnavnene på Helgeland er av så gammel opprinnelse at betydningen blir veldig usikker. Den andre foreleseren Anne-Katrine Meland, var fra Lovund. Hun har gitt ut boka ”Stedsnavn på Lovund”. Hun gav oss et strukturert og oversiktlig foredrag der hun gikk gjennom arbeidet med å samle inn navna og historien omkring disse. Hun hadde også samlet inn navn en finner på

Bokanmeldelse.... steds- navn- kurs

9

havet omkring Lovunden. Også fiskeplasser og fiskemeder var avmerket på kart. Hennes arbeid inspirerte mange av tilhørerne og fle-re tok til ordet for at et slikt arbeid som hun hadde utført , skulle ha blitt gjort rundt om på hele Helgeland. Den tredje foreleseren var lederen for Ar-kiv i Nordland, Inge Strand. Strand fortalte om det store innsamlings-arbeidet av stedsnavn i Nordland som Finn Myrvang hadde stått bak. Det store navnema-terialet skal nå digitaliseres og gjøres tilgjen-gelig på nettet for folk flest. Navnene skal koordinatfestes og kartfestes. Statens kartverk skal samarbeide med Arkiv i Nordland om dette store arbeidet. Strand viste prøver på hvordan dette vil kunne brukes av folk flest for å skaffe seg lokal navnekunnskap. Utrulig spennende og nyskapende arbeid som om få år vil ligg tilgjengelig for alle. Den fjerde foreleseren var historikeren og bygdebokforfatteren Leif Elsvatn fra Hatt-fjelldal. Elsvatn snakket om temaet ”Samiske stedsnavn på Helgeland”. Han tok utgangs-punkt i det historiske forholdet mellom norsk og samisk, hvordan norsk samepolitikk hadde påvirket vårt syn på samisk innflytelse på mel-lom annet bruken av samiske stedsnavn. Han viste oss hvordan norsk og samisk språk har levd ved siden av hverandre og påvirket hverandre

spesielt på området stedsnavn litt utenfor all-farvei. Fornorskninga av samiske stedsnavn har ført til vi har mange stedsnavn der vi forgjeves leiter etter opphav i norrøn språktradisjon. Svært mange stedsnavn har ei samisk rot, eller ei rot som like godt kan ha vært samisk som norsk. Mange kursdeltakere påpekte at det er mye upløyd mark når det gjelder temaet Els-vatn tok opp.

De flerste kursdeltakere engasjerte seg i disku-sjoner med foreleserne. Flere var opptatt av at noen navnefor-skere, ikke hadde nok lokalkunnskap når de skulle finne opphavet til navnet. Ellers ble det mye diskusjon omkring skrivemåten av steds-navn. Statens navnekonsulenter har ikke bare venner på Helgeland, selv om det ble vist stor forståelse for de kryssende interessene som kan ligge bak en vedtatt skrivemåte.Flere kursdeltakere har ytret ønske om et oppfølgingskurs i temaet, og muligheten for å få det til, er absolutt til stede utpå høsten.Det har også kommet ønske om at Helgeland Historielag arrangerer et lignende kurs på det nordlige Helgeland. Dette blir tatt opp i sty-ret nå sist i mai, og hvis interessen er stor nok, planlegger vi et slikt kurs i Rana-distriktet.

Olav Håkon

steds- navn- kurs

Fotos: Rigmor Bosness.

10

vi presenterer historielag på Helgeland

I vår serie om historielag på Helge-land, presenterer vi nå Hemnes Historielag.

Hemnes Historielag ble startet i 2001, og det har som formål å samle lokalhistorisk materi-ale, hovedsakelig i form av skriftlig framstil-ling, bilder og lydopptak. Laget vil arbeide for å gjøre dette materialet tilgjengelig for publikum. I samarbeid med kulturetaten i Hemnes kommune bidrar historielaget med å bygge opp og ajourføre kommunene lokalhistoriske arkiv.

Hemnes Historielag

Hemnes Historielag er et stort og aktivt lag, de har rundt 300 medlemmer fordelt over distriltet og hele landet. To ganger i året gir de ut medlemsbladet ”Rotfeste”. Bladet er på 16 sider og alle medlemmene får dette bladet gratis. Laget står også bak ”Årbok for Hem-nes”. Det har til nå kommet 3 bøker i denne serien, i 2007,2009 og 2011. Neste bok kom-mer i 2014. Den gode oppslutninga omkring la-get henger trolig sammen med at laget har anstrengt seg for å regelmessig å gi ut med-lemsbladet. Bladet holder meget bra nivå, og mange av artiklene og fotografi ene har inter-esse langt utover Hemnes kommune.Laget har egen heimeside og er på Facebook. Dette for å knytte enda bedre kontakt mel-lom medlemmene. Facebook har vist seg å være meget hensiktsmessig spesielt for å få informasjon om gamle bilder som en legger ut på nettet. Laget deltok sammen med kommunen for noen år siden for å få utgitt boka ”Hemnes i krig” Etter en rask gjennomgang av noen ek-semplarer av ”Rotfeste”, fester en seg med overskrifter som pirrer interessen for lokalhis-torien. Her er noen eksempler:den gang hoppsporten

levde på Hemnes. Av Åge Karlsen

Et tidsbilde fra krigens dager. Av Lidvor Heimstad

Korgenbummer eller nesnalabber. Leserinnlegg fra 1952

Taktekking i gamle dager. Av Sverre Neerleir

Om politiske fanger fra Hemnes kommune. Av Bjørn Tandberg.Siste trebåt på ”Klenken”. Om trebåtbygging på Hemnesberget. Av Tore M. Furuhatt.Samferdsel på Røsvatnet i gamle dager. Av Ørnulf Skjæran.

11

Bokanmeldelse....

Diktaren og spelemannen Bugge Baustad frå Sømna blir heidra gjennom diktsamlinga og biografi en som Sømna Historielag nyleg gav ut. Bugge Baustad (1882- 1953) var ein av dei mange bygdepoetane på Helgeland som først på 1900-talet var sterkt påvirka av dei sterke nasjonale straumndraga. Denne påverknaden gav seg utslag mellom anna i stor interesse for folkemusikk, nynorsk språk og ungdomslags-arbeid. Bugge Baustad hadde naturgitte ev-ner til å utrette mykje på alle desse områda.Den unge Bugge fekk gå eit år på Vefsn Folke-høgskole, og det er tydeleg at dette året på-verka han sterkt resten av livet.Han arbeidde også nokre år i ungdomen i klebersteinbrotet i Bjørnådalen. Der deltok han aktivt i ung-domslagsarbeidet mellom anna i lag med den litterært gåverike Astrid Langjord. Tilbake til Sømna starta han som bureisar. Dette livet skildrar han mellom anna slik:Eg stod i grøfta og grov,tung var leiren å hiva,så tok eg meg sjølv det lovpusta litt- sette meg-skriva.Grov fram ein Blyantknottog arka med mykje plunder,og dikta – det gjekk så godtmed ein fl atvoren stein innunder.

gjetergutten som sov under bordet. Av Sissel Ånes.

Det er mange i Hemnes som viser interesse for lokalhistorien, men der som ellers er en avhengig av noen som drar lasset. Hemnes Historielag har vært heldige som over fl eire år har hatt lederskap som ved sin interesse for lokalhistorien har inspirert mange til å ta vare på historien fra heimtraktene sine. Vi takker Ørnulf Skjæran for opplysnin-gene.

Og takk for kvar signa dagvi to fekk bala her i lag,det vart ein samleserieav år forutan ferie,Iislit med vanskar skatt og gjeld,men lukkeleg lell. Bugge var svert musikalsk og han var ein mykje nytta felespelar i lokalmiljøet. Han hadde stor kunnskap om tradisjonsmusikken frå Helgeland. Det er prisverdig at historielaget på Sømna gir ut denne boka. Både mannen og bygda fortener det. Mange av dikta er også av stor kulturhistorisk verdi, mellom anna det svert lange diktet om livet på Tilremsmartnan. Boka er på 143 sider, det meste dikt, men og med nyttige innslag frå livshistoria til den-ne spesielle småbrukaren på Sømna. Sømna Historielag fortel at det er få pro-satekstar å fi nne etter Bugge Baustad. Han gav i ein periode ut det handskrevne bladet ”Heimtanken”,men alt er kome bort. Ei kjelde som historielaget kunne ha nytta, er elevavisa til Vefsn Folkehøgskole. Der var Bugge ein aktiv bidragsytar. I ”Årbok for Helgeland” frå 1975, har Per Smørvik ein intressant artikkel der mellom anna Bugge sine innlegg vert gått gjennom. Personleg skulle eg gjerne ha sett at det blei nytta fl eire illustrasjonar i boka. Det ser ut at vi som lesarar stadig krev meir av dette.Men for all del: Dette er ei artig og lærerik bok å lese, mange treffsikre dikt fortel om ein gåverik person med tru på dei ideane han bygde livet sitt på. Vil tru at mange helgelendingar vil ha denne boka i eie.

Olav Håkon

sømna Historielag gir ut bok om Bugge Baustad

Leder: Olav Håkon Dybvik, Helstadsjøen, 7980 Terråk, mobil: 75 03 24 47epost: olav.haakon@live.no

Nestleder: Ann Kristin Klausen, Staudvegen 24, 8700 Nesna, mobil: 954 72 260epost: ann.kristin.klausen@helgelandmuseum.no

Sekretær: Rigmor Bosness, boks 458, 8801 Sandnessjøen, mobil: 482 50 270 epost: rbosness@online.no

Økonomiansvarlig: Kjartan Zahl, epost: zahl80@yahoo.noStyremedlem: Martin GrønåsVaramedlemmer: Gunnar Breimo, Britt Bosness, Ingvild Dahl

Returadresse:Helgeland Historielag, Kjartan Zahl, Haukveien 7, 8651 Mosjøen

Redaktør: Olav Håkon DybvikUtgitt av Helgeland Historielag

Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00 • www.ronnes.no

www.helgeland-historielag.no

STyRET HELgELand HiSTORiELag:

du støtter lokalhistorisk arbeide når du blir medlem i Helgeland Historielag

Helga 27. - 29. september blir det middelald-erhelg på Lovund. På programmet står blant annet urpremiere av "Lovundspelet", et histo-risk spel knyttet til Lovundbåten fra 1400-tall-et, skrevet og fremført av lokale krefter. Det blir også middelalderstemning med torg og middelaldermeny, samt foredrag om livet på Helgeland i middelalderen. Sett av datoene

allerede nå for ei interessant og opplevelsesrik helg på Lovund, og følg med i neste nummer av Helgelendingen for fyldig program! Bildet: Hammelvalen på Lovund huser ett av tre kjen-te middelalderfartøy i Nord-Norge. I september blir valen også naturscene for tidenes første Lovundspel. Foto: Alfred Jakobsen.

Middelalderhelg på Lovund