Upload
joran-johnsen
View
196
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Gjør Norge til et Utviklingsland igjen! Mens diskusjonen om hvorvidt Norge er innovativ går for fulle maskiner, er den
Norske produksjonen for lengst flyttet til Kina, den neste store innovatøren.
Developing Countries Vs Developed Countries Dersom man er født og vokser opp i et såkalt U-‐land, er man bosatt i et land som
må utvikles. Det er et land som ikke er ferdig, men som man må bidra med videre
utvikle av. Industrilandenes beboere på sin side, bor allerede i et utviklet land.
”Hvis man definerer seg selv som utviklet, definerer man seg selv som ferdig. Et
land som er ferdigutviklet slutter å utvikle seg. Definerer man seg derimot som et
uviklingsland, fortsetter man å utvikle seg.” Fredrik Haren. 1
Outsourcer vi utviklingsevnen? Outsourcing har vært et mote ord på slutten av forrige år hundre og begynnelsen
av dette. Bransjer som tekstil, sport, bil, hvitevarer og så videre har kastet seg
rundt og setter bort så mange aktiviteter fra bedriften og helst til den andre
siden av jorden. ”Har du ikke outsourcet til Kina så overlever du ikke”
mentaliteten . Outsortcing betyr at en virksomhet lar en annen virksomhet
håndtere en eller flere av oppgaver slik at bedriften eller organisasjonen kan
fokusere mer på sine kjernekompetanse og kjerneaktiviteter.
Når mye av produksjon i et land blir satt bort til andre
utenfor landet, kan dette i et langsiktig perspektiv føre til at
man mister en kompetanse innad i landet, f.eks innen
produksjon av elektriske produkter. En professor ved Indian
Institute of Technology, gav beskjed til sine studenter at de ikke fikk lov til å ha
mobiltelefoner mens de studerte. Studentene protesterte, men professoren
fortsatte med å påpeke at forbudet kun omfattet de mobiltelefonene som
studenten selv ikke hadde laget. Samme professor startet for 10 år siden Indias
robot fotball vm, hvor det var 15000 høyskolestudenter som var deltakere i år2.
Hva lærer vi på høyskolene i Norge i dag? Vi lærer blant annet at man skal
outscource de aktivitetene i virksomhet som noen andre kan gjøre bedre en oss,
1 Fredrik Häréns, It´s Learning, http://www.itslearning.no/haren 2 Fredrik Häréns innlegg ved NHOs Årskonferansen 2010, http://video.nho.no/2010/01/fredrik-‐haren/
gi opp, og la noen andre gjøre det for deg
f.eks til Asia som kan produsere på en billigere måte. Satt på spissen, gi opp, og la
noen andre gjøre det for deg.
Norge på 19 plass I European Innovation Scoreboard. Norge har fått tildelt en 19. plass av 33 land som er med i målingen til European
Innovation Scoreboard(EIS)3.
I 2008 ble det presentert en Global Innovation Scoreboard(GIS), med tall fra
2005, i mot endringer fra 1995. Her har Norge en 15 plass, opp 2 plasser fra
1995. Kina er et av landene som klatrer, men de befinner seg fremdeles et stykke
nede på listen. De er plassert nede totalt på grunn av en lavere rangering innen
Human Resources. Dette blir lagt til grunne i andeler av den totale befolkningen.
Dette er med å trekke Kina ned på listen i og med at det fremdeles er mye
unyttede resurser her. Norge på sin side rangert høyt på Infrastructures and
Absorptive Capacity men lavt Firm activities. GIS er på grunnlag av tall fra 2005
mens EIS er med bakgrunn i tall fra 2009.
3 Summary GIS preformance, http://www.proinno-‐europe.eu/page/1-‐executive-‐summary
Tabellen over viser scoren for Norge på de ulike faktorene sammenliknet med
EU4. Her ser man en klar tendens til at Norge ligger etter i forhold til EU. Der er
vekst på noen områder, men lavere en EU, og nedgangen er større i forhold til
EU. Dette er faretruende tendenser.
Kina har fått mer og mer ansvar for å produsere varer på vegne av vestlige land,
på grunn av sin lave lønnskostnader og stor mengder
med arbeidere. Kina vil opparbeide seg mer og mer
fortrinn på produksjons kunnskap i forhold til ikke
produserende land. Selv om det er mulig å simulere og
tenke seg frem til nye og nyttige løsninger, vil man aldri få et like helhetlig blikk
på hvordan det er å produsere når man ikke produserer noe selv. Kina blir ofte
valgt pga sin lave kostnader knytet til produksjon. Dette gjør at Kina ofte har et
stort fokus på det å holde kostnadene nede. Det er ofte knyttet negative faktorer
med dette fokuset som dårlige arbeidsvilkår, men dette har vært belyst en stund
og viet mye oppmerksomhet og Kina opplever nok en forbedring her.
Kostnadsfokuset kan bidra til å fremme en kreativ tenkning for å kunne fortsette
med dette fokuset. Arbeidere som daglig møter utfordringer knyttet til
produksjon, vi være med på å drive frem nye innovasjoner. Dette kan gjøre at en
verdens fabrikk som Kina er, vil bli den neste store innovatøren5.
Hvorfor rangeres Norge lavt innen nyskapning? Det har vært diskutert hvorvidt vi som nasjon skal anerkjenne målingen å ta til
takke med plasseringen. De som anerkjenner målingene har en tendert til å gi
blant annet Innovasjon Norge skyldene for noe av dette. Innovasjon Norge på sin
side forsvarer seg med å si at man er bedre en hva tallene sier6. Det at Norge har
sendt en så stor del av produksjonen ut av landet, gjør at man mister nærheten
til prosessen, og at noe av overblikket kan forsvinne. Norge har valgt bort viktige
verdiskapnings områder til fordel for andre. Merkevarebygging og salg er også
en viktig verdiskapning, men ikke med på å fremme innovasjon. Selv om vi har
4 GIS for Norway, http://www.proinno-‐europe.eu/page/norway-‐1 5 Once the World's Great Factory, China Is the Next Great Innovator, http://www.wired.com/techbiz/it/magazine/16-‐04/bz_china 6 Aftenposten Økonomi 04.08.10, Norge bare på 19.plass i nyskapning.
vil bli den neste store innovatøren
områder som vi ligger i forkant av i utvikling, som f.eks innen olje og energi, blir
ofte selve produksjonen lagt til andre steder.
Politisk påvirkning Innovasjon Norge følger politiske retningslinjer for hvordan man skal fordele
midlene. Denne fordeling foretar Innovasjon Norge seg etter beste evne for bidra
til innovasjon, og i følge en intern evaluering bidrar Innovasjon Norge med
dette7. I økonomisk politikk kan myndighetene bruke noen virkemidler for å
påvirke utviklingen i ulike markeder. Disse kan være stabiliseringspolitikk som
er tiltak for å stabilisere utviklingen i ulike markeder, fordelingspolitikk som er
tiltak som påvirke fordelingen av inntekt og produksjon mellom grupper,
næringer og regioner og allokeringspolitikk som er tiltak for å oppnå en mer
effektiv tildeling av ressursene i samfunnet. Ved å benytte seg av slike
virkemidler og tiltak som Innovasjon Norge, har myndigheten direkte
påvirknings mulighet. Men en langsiktig holdningsendring kan være mye mer
krevende.
Tiltak For å få det Norske samfunnet tilbake på skaper sporet, vi utvikler Norge videre,
kan det være behov for radikale tiltak. "Nød lærer naken kvinne å spinne” er
muligens det eneste som virkelig kan fungere for å få
det Norske samfunnet til å bli mer utviklende igjen.
Vi har en stor og god pute til å hvile oss på som heter
olje og gass. Det er mulig at vi ikke evner å bli mer
innovative før vi virkelig må. Det langsiktige må da
kanskje være å tilrettelegge for at man kan bli innovative når det er behov for
dette. Gjennom øke kunnskaps nivået, men også forsøke å beholde mer
kunnskapen om det å produsere varer fysikk. La oss få litt mer subsidier til
norsk produksjons industri. Outsourtcing er bra, så lenge det skjer internt i
Norge.
7 Innovasjon Norge, En vellykket sammenslåing, http://www.innovasjonnorge.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/En-‐vellykket-‐sammenslaing/
Outsourcing er bra, så lenge det skjer internt i Norge.