innsikt

88 innsikt NOVEMBER 2010

innsikt

89NOVEMBER 2010 innsikt

tyrefektingkultur&trender

«Tyrefekting er den eneste kunstform der kunstneren står i fare for å dø, og der oppvisningens grad av briljans avhenger av fekterens ære.»

Ernest Hemingway, «Death in the Afternoon»

Kjent trekk Matador Javier Valverde gjør en serie elegante trekk, en såkalt faena, med oksen. Det er med en god faena tyrefekterne virkelig viser seg frem. Alle foto: WENCHE GERHARDSEN

Klarte seg Matador Valverde takker publikum. Ringen børstes klar til en ny okse og tyrefekter.

innsikt

90 innsikt NOVEMBER 2010

innsikt

91NOVEMBER 2010 innsikt

Mens Catalonia forbyr tyrefekting, raser debatten om Spanias gamle okseritual videre: Er det kunst eller plageri?

Tyrefekting stammer trolig fra romernes oksedyrkelse og o!erritualer. Ofring av en hellig okse ble utført av romerske soldater i Mithras-kulten. Tyre-fekting antas også å være en erstatning for gladiatorer i Roma.

Blir totalforbudt i Catalonia fra 1. januar 2012.Kanariøyene forbød tyrefekting allerede i 1991. Antall tyrefektninger i Barcelo-nas Monumental utgjør bare 15 årlige fektninger av Spanias totalt ca. 1000 tyrefektninger pr.

sesong. Forbudet i Catalonia har trigget debatter om andre

tradisjonelle aktiviteter spanjolene har med okser, som okseløp gjennom bygatene.

Ritualet En tradisjonell kveld på en tyrefekterarena i Spania

består av seks fektninger, kalt okseløp (corrida de toros). Tre matadorer (hovedtyrefekter) fekter hver to okser mellom fire og seks år på minst 460 kg. Hver matador har seks assistenter: to picadores (menn til hest med lange spyd), tre banderilleros (flaggmenn, som sammen med matadoren kalles toreros), og en mozo de espada (sverdbærer).

Et løp består av tre deler, og starter med en parade, der deltagerne viser seg frem. Så slippes oksen inn i ringen, løper rundt og viser sin villskap. Matadoren observerer oksen, og gjør noen trekk med kappen for å tekkes publikum. Så kommer picadorene til hest (til 1930 var hestene ubeskyttet, og flere hester enn okser døde). Picadorene stikker oksen med et spyd i nakken, som svekker nakkemuskulaturen og gjør at oksen begynner å blø. Oksen blir mer fokusert. I neste fase prøver de tre banderilleros å stikke to mindre spyd hver ned i oksens skuldre. Oksen blir sintere og mer sliten.

I siste fase, kalt «dødens tredjedel», kommer mata-doren inn i ringen igjen alene, ikledd en liten rød kappe og et sverd. En serie med trekk skal både trette oksen og imponere publikum. Jo nærmere matado-ren manøvrerer oksen kroppen, jo bedre er han. Matadoren forsøker til slutt å plassere oksen slik at han kan stikke sverdet mellom oksens skulderblader og gjennom hovedpuls-åren eller hjertet. Dødsstikket kalles esto-cada.

Hvis matadoren har vært god, kan publi-kum vifte med hvite lommetørklær for å hedre ham med ett eller to ører, eller meget sjelden en hale. Oksens ører kuttes da av i ringen, og matadoren har vunnet heder. I ytterst få tilfeller gir publikum eller matadoren selv oksen æren av å ha kjempet heltemodig, og ber om at den blir benådet. Den får da leve resten av sine dager som avlsokse. Dette skjer så godt som aldri. Kilder: El Pais, La Vanguardia, La Plataforma por la Defensa de la Fiesta, Wikipedia.

Barcelona. López Chaves snur ryggen til den digre oksen. Han slår seg på brystet. Publikum klapper. De har nå blitt lovet en fore-stilling preget av en uredd mann, en mann av ære.

Tribunen i Barcelonas eneste gjenværende tyrefekterarena, la Monumental, er glissen denne siste søndagen i august. I ringen jager oksen den røde kappen til mannen som straks skal drepe den. Frå-den står. Den har allerede blitt stukket dypt i nakken med et spyd av en mann til hest, og deretter fått seks mindre spyd stukket i skul-drene. Nå er det selve matadorens tur til å briljere.

Chaves tørker seg i pannen med et hvitt håndkle. Han hever sverdet. Sikter. Oksen står helt stille, en meter unna spissen. Så hugger Chaves til mellom skulderbladene på dyret. Blodet spruter ut av oksemunnen nesten øyeblikkelig. Det var et rent tre!. Applaus. Når oksen til slutt faller, hiver Chaves armene i været. Publikum vifter med lommetørklær. De formidler at matadoren har gjort seg fortjent til et okseøre. Øret kuttes av, og kadaveret slepes ut av to hester.

Slutt i 2012. Mikel Lizasoain (29) fra Baskerland liker showet: «Gigantiske okser og en liten mann som leker med livet. Det er vakkert å se.»

Hans venninne Lurdes Recalde er egentlig imot tyrefekting, men er blitt med for å se på sin første kamp. «Nå som det blir forbudt, og de skal lukke la Monumental, vil jeg se det her. Etterpå vil jeg nok fortsatt være kritisk,» sier hun før seansen tar til.

Spanjoler er splittet i synet på tyrefekting. Generelt sett blir motstanden sterkere jo lenger nord i landet en kommer. I den nord-østligste autonome regionen Catalonia forbød parlamentet i juli tyre-fekting, som også kalles «nasjonalfesten». Arenaen i Barcelona, den eneste i hele regionen som fortsatt er i drift, stenges etter sesongen i 2011. Andre store arenaer i Catalonia har de siste årene blitt jevnet med jorden, erstattet med boliger, eller blir bygget om til kjøpesen-ter.

Kunst eller plage. Martín Hús (66) står sammen med en gruppe eldre menn utenfor la Monumental, bak en stand med plakater og en liste med underskrifter. De er lidenskapelige tilhengere, såkalte aficionados, og tilhører foreningen med navnet «Plattformen for forsvaret av festen». Hús håper at regjeringen i Catalonia snur i tyrefekterforbudet. De bør ikke forby høykultur, mener han.

«Teater, bøker, dikt, opera, ja, du har vel sett ’Carmen’?» Store verk er inspirert av tyrefektingen. Det gjør den til kultur. Og tyrefek-terne er veldig religiøse. De har mange ritualer før de går ut. For de går gjennom mye redsel, sier han og peker inn mot arenaen.

«Publikum sier ’olé’ fordi de liker det. Det er en følelse. I tillegg tror jeg ikke at oksen lider så mye. Nei, jeg tror ikke det.»

Kulturskatt. Tyrefekting som tradisjonell kunstform eller som dyre-plageri. Det er ytterpunktene i debatten som i sommer har rast heftigere enn noensinne i Spania. Okser som dør i ringen, har fort-

satt en høy kulturell verdi på den iberiske halvøya, så vel som i Sør-Frankrike og i Mexico. Hver del av kampen mellom okse og fekter har sine ritualer, men med stort rom for improvisasjon. Anmeldere av tyrefekting, som skriver på kultursidene i spanske aviser, trekker ofte paralleller til klassisk spansk dans og musikk.

Konservative politiske stemmer sier at Catalonia bruker forbu-det til å vise verden at regionen ikke er en integrert del av Spania. Tyrefektingen har dermed blitt del av identitetsdebatten i Spanias autonome regioner. På samme tid som det regionale parlamentet i Catalonia diskuterte et absolutt forbud mot fekting som dyrepla-geri, passet regionsparlamentet i Madrid på å frede tyrefekting som en del av regionens kulturelle arv. Kampen mellom okse og matador har i hovedstaden blitt en kulturskatt på linje med byens historiske byggverk og monumenter.

Blod ute, blod inne. «Torturen er hverken kunst eller kultur», roper en liten gruppe demonstranter over veien for arenaen la Monumental.

«Kultur er en bok, en konsert, et bilde, en klassisk dans. Det er noe konstruktivt og positivt. Hvor det er blod og lidelse, er det ikke kultur.» Lluís Villacorta Montero snakker oppildnet under en plakat med ordene «Stopp dyremishandlingen. Ikke mer blod!». Selv er han dekket i rødmaling, uttrykket i det røde ansiktet er innbitt. Hver søndag de siste seks årene har han stilt seg opp utenfor arenaen. Et par politifolk står ved siden av demonstran-tene for å beskytte dem.

Oksens lidelse er et sterkt argument fra dem som ønsker å forby fekting. Men det blir slått tvert ned av tilhengerne. De holder frem den franske filosofen Francis Wol! som intellektuell stemme, i det han hevder at okserasen som brukes i ringen kun duger til denne ene aktiviteten. De har så mye adrenalin i seg at de ikke kan bli mat, skriver han. De kan bare fektes eller må dø ut.

Dyrevernerne fnyser av påstanden. De poengterer at romerne gjorde det samme med mennesker – og spør om vi ikke har utviklet oss siden gladiato-rene var i ringen.

Vinneren dør. Tilbake i ringen tenker ikke matador López Chaves at det er synd på den andre og siste oksen han fekter for kvel-den. Det er faktisk ikke godt å si hva han tenker, men han er nok redd, der han ligger nesegrus i san-den og hører oksen trampe mot ham nok en gang.

Et blodig kjøttsår vises gjennom baken på den gullbroderte buksen; mata-doren har selv blitt spiddet. Men han viser tapperhet, slik jobben hans tilsier, før han til slutt får hjelp til å drepe dyret. Publikum er ekstatisk:

«Han fikk jammen bank! Olé! For et show.»

Kunsten å drepe en okse.WENCHE GERHARDSEN Frilansjournalist

kultur&trender

Et blodig kjøttsår

vises gjennom baken på den gull-broderte buksen;

matadoren har selv

blitt spiddet.

Okser som dør i ringen, har fort-satt en høy kulturell verdi på den iberiske halvøya, så vel som i Sør- Frankrike og i Mexico.

faktaTyre

tyrefekting

Blind hestEl picador entrer are-naen til hest i første del av kampen. Med et langt spyd stikker han oksen i nak-ken. Hesten er beskyttet med et pol-stret klede, og har bind for øynene for ikke å stikke av i redsel. Alle foto: WENCHE GERHARDSEN

Spiddet Matador López Chaves får bank av oksen, som kjemper i det lengste. Men også den havner til slutt på slakteriet.

Motstander Lluís V. Montero protesterer mot tyrefekting, dekket i rødmaling.

Slakteriet Etter at matadoren har drept oksen, trek-kes den ut av plassen av et hestespann, og havner på slakteriet på arenaområdet. Slakteren finner frem to horn fra kveldens okser og roper «9 euro hornet!». Tilhengere poserer, og sjokkerte turister knipser bilder.