MellomOss nr 3, 2010

MellomOss juni 2010 1

ET

MA

GA

SIN

FO

R A

NS

ATT

E I

SP

AR

EB

AN

K 1

-ALL

IAN

SE

N

06

/ 2

01

0 •

NR

. 3

Alliansenytt

SukSeSS fra dag 1 s16

SpareBank 1 med banktjenester på iPhone:

Mellom

Skårer overgjennomsnittet

SpareBank 1-ansatte gjør det godt – over gjennomsnittet – i bransjens nye kunnskapskrav

til autoriserte rådgivere s12

Telefonsamtalen som får folk til å si ja • s5først ut i Skandinavia med trådløst kort? • s7alt på nett – hele tiden • s10 Innovasjonsnettverk har gitt ideer • s17

2 MellomOss juni 2010

Leder SISSEL GRIEG VIIG redaktør og kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Gruppen

Leder Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

det «swinger»At SpareBank 1 Telemarks satsing på Aktivt kundeteam har gitt resultater, vil sikkert være interessant lesning for mange. Og at factoringselskapet til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding gjør det best i bransjen for tiden, kan vel ses på som både en bekreftelse på valgt strategi og på at samarbeidet mellom bankene og factoringselskapet fungerer godt.

Alliansen ligger også langt fremme i å prøve ut nye metoder for innovasjon og for-retningsutvikling. I «Alliansenytt» kan du lese om hvordan allianseselskapene, gjen-nom vårt partnerskap med SINTEFs ”Teknologi og samfunns forskningsprosjekt – Idea Work”, lærer om å lede kreativ nytenkning. I artikkelen får du blant annet innsikt i de viktigste driverne for kreativitet, og et blikk inn i noen av alliansen og bankenes idége-nerering gjennom ”Idea Work”.

SpareBank SMN fremviser også i dette nummeret at kort- og betalingsmiljøet deres lig-ger frempå, og at alliansens partnerskap med SINTEF kan være en suksessfull formel for nytenkning for det enkelte selskap.

«Mellom oss» har også satt seg fore å ligge tett på trender i markedene. Denne gang tar vi en sveip innom mobile og digitale trender. Vi har snakket med Telenors direktør for forretningsutvikling, Stein C. Tømmer om hva vi kan forvente oss fremover.

Alliansens lansering av den originale ”app” (applikasjon) for iPhones for mer enn 400 000 norske brukere, er enda ett eksempel på at det «swinger» heftig i alliansen for tiden. I dette nummeret kan du lese om den unike utviklingen og om oppmerksom- heten iPhone-appen har fått.

At skadeselskapet i år fokuserer på bankenes muligheter i LO-markedet og trår til med åtte nye produkter pluss en storstilet kjennskapskampanje, er også spennende lesning av alliansens unike muligheter.

God lesning!

når vi i dette nummeret

tar en titt inn i ting som rører seg i alliansen, er det liten

tvil om at det «swinger» i alli-

ansen for tiden. Mye godt strategisk arbeid på

så vel fellesarenaen, som ute i

det enkelte selskap, omformes

til verdier og resultater. Suksess-

historiene er mange. Dessverre

har vi bare kunnet ta for oss

et lite utvalg her.

Nyhet! 18. juni lanseres

nettversjon av MellomOss

Vi utvikler «MellomOss» og lager en nettutgave for deler av dette nummeret. Tre saker fra dette nummeret får du nå i en utvidet nettversjon. du får utvidet kunnskap, flere intervjuer, videoer og bilder fra sakene.

Vær så god og klikk!

www.mellomoss.sparebank1.no


MagasiNet deN gaNg da – 2007

ANSVArLIG rEDAkTør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369rEDAkTør: Sissel Grieg Viig • mob. 911 87 068LAyOuT: Kirell Design • mob. 97 67 66 65Trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

uTGIVEr: SpareBank 1 Gruppen ASADM. DIr.: kirsten IdebøenBESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, OsloPOSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51HJEMMESIDE: www.sparebank1.noE-MAIL rEDAkTørEN: [email protected]

Forsidefoto: rami AboodRedaksjonen avsluttet 03.06.10

Utgivelsesplan MellomOss 2010:Nr.1/2010 - Uke 8Nr.2/2010 - Uke 15Nr.3/2010 - Uke 24NR.4/2010 - UKE 37NR.5/2010 - UKE 47

MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødven-digvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da

ledsages av en henvisning til bladets navn.

Sudoku Side 27

4 NyhEtER I SELSkapENE Det eneste av ”de fire store” med vekst Telefonsamtalen som får folk til å si ja Først ut i Skandinavia med trådløst kort? Det kontantløse norge 2020? SpareBank 1 Forsikring: nye forsikringer for LO-medlemmer ODin jubilerer: norges mest erfarne aksjeforvalter

10 tEma maRkEdStRENd Alt på nett – hele tiden

”Hadde entusiasme og pågangsmot vært de eneste kriteriene, ville det relativt nye finans-huset Sparebank 1 Sr-Bank i Bergen vært do-minerende i vestlandshovedstaden. For det bobler og syder i de fine, spesialinnredede lokalene på Tårnplassen.”

Og siden har det bare gått en vei. kjempesuksess for Sr i Bergen!

”OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) – satsin-gen til SpareBank 1 er den hittil største sat-singen i alliansens 10-årige historie. En hel-hjertet innsats fra alle ledd i alliansen førte til et resultat som det står respekt av. Spare- Bank 1 endte som en av de fire største aktøre-ne med en markedsandel på 16,6 % som inne-bærer 11 000 nye pensjonsavtaler i 2006.”

Suksesshistorien vi lærte av.

”BankID står ennå og spoler litt i startgropen når det gjelder bruk utenfor banktjenester, men konferansen i Trondheim ga håp om kraftig vekst, kanskje allerede neste år.”

Hmmm. Skjer det noe?

12 autoRISERING Autorisering av finansielle rådgivere i SpareBank 1

16 NyhEt I aLLIaNSEN SpareBank 1 med banktjenester på iPhone: Suksess fra dag 1

17 aLLIaNSE-Nytt innovasjonsnettverk har gitt ideer Kreativ praksis. Hva gjør vi? Begeistringsprosjektet

21 kÅSERI

22 NyhEtER I aLLIaNSEN nettvettkampanjen ny organisasjonsundersøkelse i alliansen

24 LommEboka

25 koRt SaGt

28 SpareBank 1 nordvest fyller 175 år

Alt på nett – hele tiden10Begeistringsprosjektet 20

innhoLd


nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto Karl Otto Kristiansen

det eneste av «de fire store»

med vekstferske tall viser at SpareBank 1 factoring er det raskest voksende factoringselskapet i markedet – to perioder på rad.

Det allianseeide selskapet har hatt en vekst på 3,9 prosent, mens konkurrentene har hatt en gjennomsnittlig tilbake-gang på 15,7 prosent. Ser vi på de siste 12 månedene er SpareBank 1 Factoring det eneste faktureringsselskapet som vokser. – Dette er jo mye å glede seg over, sier en meget fornøyd markedssjef for salg til alliansen, Vidar Åsebø fra et vår-stemt, men hektisk Ålesundskontor. Dette er absolutt i rik-tig retning og i tråd med de målsettinger selskapet satte om å være det selskapet som vokser raskest i markedet.

SukSESSfoRmELEN tREdELt

Skal vi tro Åsebø er suksessformelen tredelt: – Alliansens fantastiske distribusjonsnett er en helt sentral faktor for den suksessen vi opplever nå, forteller han. Også kontakten og relasjonen mellom factoringselskapet og ban-kene er blitt utrolig bra på kort tid, og er av stor betydning for suksessen. Vi får mange tips fra bankene, som vi jobber videre med. Det må de gjerne bli enda flinkere til å gjøre. Vi har klare ambisjoner og jobber etter prinsipper om su-perraske tilbakemeldinger.

Vår opprustning av markedssiden har også bidratt til de eksepsjonelt gode tallene, mener markedssjefen. Han for-teller at de på kontoret i Ålesund har doblet kapasiteten fra 3-6,5 årsverk på salg.

Vi anser bankene som våre aller viktigste kunder, samtidig som vi er ydmyke i forhold til at Factoring bare er ett av mange produkter, fremholder han. Vi reiser derfor konti-nuerlig rundt, og driver både opplæring og er med på ban-kenes kundemøter, om de ønsker. En typisk dag sammen med oss betyr opplæring på produktene i to til tre timer, før vi legger en felles plan for hvordan vi skal gå frem over-for potensielle kunder. Etter det kan det gjerne bli et kun-demøte eller to.

hVoRdaN jobbER factoRING?

Ifølge Åsebø jobber factoringselskapet mye etter de samme metodene som bankene gjør i sine kredittsaker – med grun-dige analyser av selskapene. Det som skiller vårt arbeid fra bankenes, er at vi i våre analyser – naturlig nok – fokuserer mye på debitormassen til selskapene vi vurderer, forteller Åsebø.

hVa NÅ fREmoVER?

– Vi er i full sving med å komme rundt til alle de 400 BM-rådgiverne i år, og er ute hver uke et eller annet sted i en av alliansebankene. Vi har en unik distribusjonsavtale med alliansen og lover fortsatt gode og risikofrie produkter og provisjoner tilbake. Det er mange – veldig fornøyde kun-der der ute. De skal vi ta godt vare på for bankene, avslut-ter markedssjefen.

På farta. Adm. Dir. Jon Olav Ødegård og Vidar Åsebø på vei fra møte med Forhandlingsutvalget i Oslo. På samme tur, dagen før, var Vidar Åsebø i Stavanger på opplæring av en BM Stavanger & Jæren + BM Bygg og eiendom.

«Tallene er i henhold til vår visjon: nasjonal vekst gjennom samspill, og våre verdier: Engasjement, samspill og dyktighet» niclas Aafos, sjef for strategi og forretningsutvikling


tekst: Sissel Grieg Viig foto: Wenche CK Andersen nyhet

På et drøyt halvår har Aktivt kundeteam i SpareBank 1 Telemark hentet inn PM-kunder på pensjon og forsikring. I skrivende stund ringer de opp potensielle kunder i LO-segmentet.

SamaRbEId pÅ tVERS

Det teamet gjør er å ringe prioriterte kunder – i første fase privatkunder – som aldri eller sjelden tar kontakt. Det har gitt gode resultater, skal vi tro Jan Thomas Moen, avde-lingsleder for Aktivt kundeteam.

– Før vi ringer, setter vi oss faglig inn i produktområdene og temaene for samtalene. Vi møter avdelingene på for-hånd, slik at vi får samkjørt aktiviteter og respons, forteller Moen. Ifølge ham ser rådgiverne svært positivt på samar-beidet, som oppfattes som et viktig supplement til egne oppgaver.

– EN aNNEN hVERdaG

Dette sier kunderådgiver, Per Gunnar Gulseth. Nå kommer kundene forberedt på et avtalt tema, og vi får bedre kapa-sitet å være rådgivere. Det er enklere å få tilslag på våre forslag når vi har samme agenda. For oss er etableringen av Aktivt kundeteam en suksess.

90 % oppmøtE

Hele 90 prosent møter opp på kundemøtene. Og, ifølge Moen, responderer så å si alle også positivt på henvendel-sen – uansett om de vil, eller ikke vil, møte en rådgiver.

Telefonsamtalen som får kunden til å si «ja»

«Aktivt kundeteam» i SpareBank 1 Telemark ble født av en scenariogruppe da Telemark og Grenland slo seg sammen 1. september 2009. De har levert 300 møter på pensjon og 150 møter på forsikring – på henholdsvis åtte og seks ukers telefonaktivitet overfor kunder. Både ban-ken og kunden ler hele veien til banken. Dette gir uttelling begge veier.

– kundene sier at de liker at vi ringer dem opp, ifølge Moen, som også kan fortelle at, om temaet for samtalen ikke er interessant for kunden, så spør kundeteamet om kunden i stedet kan tenke seg en servicegjennomgang el-ler totalgjennomgang av økonomien. Og det vil de aller fleste.

jobbER pÅ fLERE aRENaER

Teamet jobber fra 9-16 fire dager i uka, mens de en dag ringer til klokken 20.00. De jobber også på andre arenaer i banken. Før jul, og i fjor høst, booket de møter til ak-sjehandelskveld og fulgte opp en populær jentekveld med telefoner til jentene som hadde kommet for å høre Magne Gundersen fra SpareBank 1 Gruppen.

StRatEGISk SatSING

Etableringen av Aktivt kundeteam er et resultat av tele-markbankens strategiske satsing på å vise initiativ og et ledd i å møte konkurrentenes salgssentra, forteller Moen. Slik avdelingslederen ser det, er dette en offensiv og vel-lykket strategi som også vil kunne egne seg for deler av BM-markedet.

SERVERt pÅ Et SøLVfat

Banksjef PM, Anne Vikan, mener at medarbeiderne i team-et etter hvert er blitt rådgiverens beste venn, som serverer godt forberedte kunder på et sølvfat.

– Når vi vet at vi mister 70 prosent av kundene fordi de opplever manglende interesse fra banken, ja da sier det seg selv at dette er riktig satsing, sier hun.

«Mye å hente – mye å lære»

Jan Thomas Moen, avdelingsleder for Aktivt kundeteam i SpareBank 1 Telemark.

«En gavepakke å få servert møter»


nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto Christian Andre C. Pettersen

SaNNSyNLIGVIS føRSt ut I

SkaNdINaVIa

– Det trådløse kontantkortet tar i bruk Visas såkalte ”payWave”-teknologi, laget for be-taling på steder der det tradisjonelt er lange køer, forteller konsernbanksjef i bedriftsmar-ked i SpareBank 1 SMN, Per Oskar Olsen.

Det nye kontantkortet, ”Blunk”, vil i første utgave måtte fylles på samme måte som et kontantkort for mobiltelefon. Senere vil tek-nologien kunne overføres til det vanlige VISA-kortet, forteller Olsen.

først ut i Skandinavia med trådløst kort?

kuNdENE fÅR bEtaLt huRtIG oG SIkkERt.

Arrangøren får køen unna – og pengene inn – fort og effektivt.

1 SEk. = 1 €

konsernbanksjefen mener kontantløse kort er spennende for brukersteder der det vanligvis danner seg lange køer både for å komme inn, men også for de mange salgsaktivitetene som skjer inne på arrangementene.– Vi vet at store idrettsarrangementer, konser-ter og festivaler og lignende på mange måter vil kunne ha glede av et slikt kort blir brukt.

Foruten det å få folk fort innenfor, vil arran-gørene faktisk også kunne øke omstetningen, forteller han. Europeiske undersøkelser viser nemlig at det er store summer å spare på å ta i bruk trådløse kortløsninger. Ett sekunds hastighetsøkning av transaksjoner tilsvarer en Euro i økt omsetning. utVIkLINGSmILjøEt – tEtt pÅ

kuNdENE

Olsen forteller at banken lenge har ligget langt fremme på kortløsninger, og at utviklingsmil-jøet for betalingstjenester lenge har hatt tra-

SpareBank 1 SMN:Kunder som er vant med lange køer for å komme inn på kino eller på Lerkendal stadion går nye tider i møte. I høst lanserer SpareBank 1 SMN et trådløst kontantkort, som gjør at folk bare trenger å vifte med kortet foran en kortleser for å betale og komme inn.


IdéVERkStEdEt: caS/pREpaId/LadE-

tjENEStER/top-up/dIStRIbuSjoN

I dette forumet møtte SpareBank 1 strategiske samarbeidspartnere, leverandører, kunder og det tekniske utviklingsmiljøet.

Disse var med: konsernbanksjef Per Oskar Olsen, Markedssjef Bodil Andersen, Forretningsutvikler Thor-ragnar klevstuen og avdeling CM kort og utvikling i SpareBank 1 SMN. øystein Lysvik, Fagsjef kort i SpareBank 1 Gruppen. Fem av SMNs viktigste kunder og samarbeidsparter: Fara, Chess, Elektroniske tjenester, Convenient Card og Samarbeidsgruppen Midtbyen. Teknologileverandøren EDB Business Partner.

kan vi få til en betalingsmotor for sosiale nettverk? Hvordan tar vi posisjoner i ver-dikjeder vi ikke har vært i før? kan vi få til smartere bruksmønstre hos kunder gjennom å tilby pakkeløsninger på kort? Vi trenger ikke flere kort, hvilke tjenester kan vi levere via mobiltelefon? Tør vi være annerledes?

IdéVERkStEd mEd StRatEGISkE

paRtNERE

Dette var temaer idédugnaden SpareBank 1 SMN inviterte en rekke samarbeidspart-nere til, i mars i år.Som et resultat av alliansens partnerskap i SINTEFs «Teknologi og samfunns fors-kningsprosjekt – Idea Work», tok utvi-klingsmiljøet for betaling i SpareBank 1 SMN initiativ til idéverkstedet: CAS/Pre-paid og Ladetjenesten.

Og, mye spennende kom på bordet, skal vi tro Per Oskar Olsen. Han mener at resulta-tet av den kreative idédugnaden vil kunne være starten på en ny æra for alliansen på flere områder, og mener bestemt at flere produkter og tjenester vil være med i ut-viklingsløpet til SpareBank 1-alliansen fremover.

det kontantløse Norge 2020?SpareBank 1 kommer til å rocke betalingsmarkedet med innovative løsninger fra nye utviklingsarenaer.

først ut i Skandinavia med trådløst kort?

disjon for å jobbe tett på sine sluttkunder for å være i front og imøtekomme deres behov. Det populære gavekortet, Midtby-kor-tet som kan brukes i over 250 butikker i Trondheim er et eksempel på et kort som er utviklet i dialog med de store varekje-dene og kjøpesentrene i regionen.Ifølge konsernsjefen er banken for tiden også midt oppe i å tegne avtaler med flere pilotbedrifter for levering av korttjenester, og har akkurat levert en større leveranse til et stort konsern i Sverige.

«Alliansen rustes for det kontantløse samfunn.»

SpareBank 1 SMN:


LOFaVØR i Media

LO har som mål at LOfavør skal være Norges mest kjente fordelskonsept innen 2013. Slike ambisjoner forplikter, og nå skal det inves-teres et større beløp i kjennskapsbygging gjennom media. Fra medio juni vil LOfavør markedsføres på radio, TV og riksdekkende medier – i tillegg til forbundenes egne blader og nettsteder.

eNORMt POteNsiaL

650 000 LO-medlemmer har forsikringene sine et annet sted enn i SpareBank 1. Av dis-se vet vi at nesten 130 000 er bankkunder i SpareBank 1. – Potensialet er enormt, og vi tror denne lanseringen vil bidra positivt. Må-let er å øke antallet LO-medlemmer med in-dividuelle forsikringer betydelig. Samtidig ser vi gjerne at antallet forsikringer per medlem øker i samme takt, sier prosjektleder Pia Sand-berg i skadeselskapet.

FORsiKRiNg – deN ViKtigste MedLeMsFORdeLeNBare ett av tre LO-medlemmer kjenner til for-delsprogrammet LOfavør ifølge en undersø-kelse utført av Opinion på oppdrag fra Spare-Bank 1 Medlemskort AS i januar 2008. Kun 12

prosent av medlemsmassen visste at LO sitt fordelsprogram heter LOfavør. Derimot men-te 47 prosent at et fordelsprogram er en god grunn til å melde seg inn i en arbeidstakeror-ganisasjon. I den samme undersøkelsen mente nær alle av de spurte at forsikring er det vik-tigste av alle medlemsfordelene til LOfavør. – Dette førte til en viktig beslutning i LO. Deres ambisjon er å være et bedre og fullverdig al-ternativ til andre forsikringsselskaper. I løpet av høsten 2010 kan LO-medlemmer samle alle forsikringene sine i LOfavør, sier Sandberg.

MaRKedsLedeNde

MedLeMsFORdeLeR

Med drøyt 860 000 LO-medlemmer i ryggen, har LO forhandlet frem mange forsikringer med spesielt gode betingelser. Et godt eksem-pel er LOfavør kollektiv hjemforsikring – ver-dens beste innboforsikring. Denne forsikrin-gen er den eneste innboforsikringen uten øvre forsikringssum i tillegg til en rekke andre for-deler. 3. mai kom fire nye produkter, til høsten kommer det fire nye. – Av andre betydelige fordeler med LOfavør-forsikringene kan vi også nevne lavere egenandel – kun 3000 kro-ner – og markedets beste bonussystem på bil og motorsykkel, forteller Pia Sandberg.

NYHet tekst Per-Stian Ekroll Foto Sissel Grieg Viig

SpareBank 1 forsikring:Nye forsikringer for Lo-medlemmer

632 995

Produktfamilien til lofavør utvides

I løpet av 2010 kan LO-medlemmer forsikre følgende gjennom LOfavør: • Innbo (Kollektiv hjemforsikring, som er inkludert i medlemskapet) • Hus • Fritidshus/hytte – kommer høsten • Verdisak – kommer høsten • Bil • Motorsykkel – lansert i mai • Moped – lansert i mai • Campingvogn og tilhenger – lansert i mai • Båt – lansert i mai • Snøscooter – kommer høsten • Reise • Hund og katt – kommer høsten • Barn • Ulykke • Fritidsulykke

2010 er året vi «setter alle kluter til». i år utvides produktfamilien med åtte nye forsikringer. Samtidig starter et stort løft for å øke kjennskapen til LOfavør. Dette vil gi bankene god drahjelp med å selge forsikringer.

LO har over 850 000 medlemmer. Av disse er det:• 632 995 uten forsikringer i SpareBank 1• 127 684 bankkunder i SpareBank 1 uten forsikringer• 118 036 som har individuelle forsikringer i SpareBank 1• 98 338 som er både bank- og forsikringskunder i SpareBank 1


Året var 1990. Irak invaderte Kuwait, Vest-Tyskland vant fotball-VM og Margaret Thatcher gikk av som britisk statsminister. 1990 var også året da Independent Fund Management AS ble etablert, selskapet som senere skiftet navn til ODIN Forvaltning AS.

NoRdISk oppRINNELSE

Det er ikke bare navnet som gjør at mange forbin-der ODIN med det nordiske. ODINs eldste ak-sjefond, ODIN Norden, ble lansert 1. juli 1990. Helt på slutten av året var også ODIN Finland i gang, mens ODIN Norge og ODIN Sverige ble lansert i henholdsvis 1992 og 1994. Det nor-diske var med andre ord på plass.

GRüNdERE mEd LaNG ERfaRING

– Gründernes lange erfaring fra de nordiske aksjemarkedene var utgangspunktet for eta-bleringen av våre første aksjefond. De økono-miske rammevilkårene i Norden var gode, det var kultur for å utvikle selskaper over tid, og vi så mange spennende investeringsmulighe-ter. Vårt inntrykk av Norden som en attraktiv region å investere i har bare forsterket seg med årene, sier administrerende direktør i ODIN, Leif Ola rød.

tIdLIG utE mEd bRaNSjEfoNd

ODIN var tidlig ute med bransjefond. Det var nærliggende å velge bransjer hvor de norske selskapene sto (og fortsatt står) spesielt sterkt. I 1994 ble shippingfondet ODIN Maritim eta-blert, og i 2000 ble oljeindustrifondet ODIN Offshore etablert. Begge kan vise til god av-kastning over tid.

INtERNaSjoNaL foRVaLtER

I dag forvalter ODIN også brede europeiske og globale aksjefond. Det er heller ikke tilfeldig. ODINs forvaltere tidlig så at mange nordiske selskaper i praksis var internasjonale selska-

OdIN jubilerer:Norges mest erfarne aksjeforvalteri år kan ODin se tilbake på 20 år som aksjefondsforvalter. Det gjør alliansen til eiere av en av norges aller mest erfarne aksjefondsforvaltere.

I grafen ser du hvordan ODIN Norden har ut-viklet seg siden oppstart, samt utvalgte hen-delser som har preget aksjemarkedene. Mest iøynefallende er kanskje svingningene, bo-blene og krisene. Dernest er retningen på gra-fen iøynefallende – den peker oppover. Siden oppstart kan ODIN Norden vise til en årlig gjennomsnittlig avkastning på 13,4 prosent.

fakTa OM OdIN

• Etablert i 1990 av Peter Edwall og Petter Goldenheim under navnet Independent Fund Management AS.• Forretningsidéen var aksjefond forvaltet etter en verdiorientert og indeksuavhen- gig investeringsfilosofi. Filosofien er uforandret.• Selskapet skiftet navn til ODIN Forvalt- ning AS i 1992, for å understreke selska- pets nordiske tilhørighet.• ODIN har vært heleid av SpareBank 1 Gruppen siden 2000.• ODIN har i dag elleve egenforvaltede aksjefond, med til sammen 27 milliarder under forvaltning.

per, ved at de hadde store deler av sin pro-duksjon og inntjening utenfor landets grenser. Dette gjorde at det ble naturlig å videreutvikle ODIN ved å starte forvaltning av europeiske fond i 2004 og globalfond i 2007.

ydmykE foR tILLItEN

– Ved å være trofast mot vår investeringsfilo-sofi har vi klart å skape bedre resultater enn markedet over tid. Det er imidlertid ingen sovepute. Vi er ydmyke ovenfor tilliten an-delseierne viser oss, og vi skal gjøre alt vi kan for å skape gode resultater også i fremtiden, avslutter Leif Ola rød.

LO har over 850 000 medlemmer. Av disse er det:• 632 995 uten forsikringer i SpareBank 1• 127 684 bankkunder i SpareBank 1 uten forsikringer• 118 036 som har individuelle forsikringer i SpareBank 1• 98 338 som er både bank- og forsikringskunder i SpareBank 1

20år


tEma markedstrend tekst: Magne Gundersen foto: Kristoffer Malewskialt på nett – hele tiden

Fremtiden er mobil, het det før. nå er fremtidsvisjonen: Alt på nett – hele tiden. Det sier direktør for forretningsutvikling i Telenor, Stein C. Tømmer.

Vi har hatt nettbank lenge. Mobilbank og SMS-bank er det aller siste, sammen med noen kule Apps for iPhone. Vi henger godt med i SpareBank 1 og ligger på noen om- råder også i front. Men for å være på pallen i fremtiden må vi kontinuerlig tørre å tenke nytt og speide et-ter nye trender. En som vet mer om den teknologiske fremtiden enn de fleste er Telenors direktør for forretningsutvikling, Stein C. Tømmer. Han deler gjerne med oss hvilken retning han ser teknologien er i ferd med å ta.

MegatReNd

Det som er tydelig nå er en kjempe megatrend med stadig flere terminaler som blir trådløse og på nett. Alt fra mobiltelefoner, laptoper og lesebrett, til alle andre ting som du kan bruke i sofakroken hjemme. TV-en vil i fremtiden alltid være koblet til nett – hele tiden. Foto- apparater og video vil også bli koblet opp mot nett. – Trådløst og alltid på nett. Det er den veien det går. Alle terminaler og etter hvert veldig


mange ting vil alltid være koblet til nett med trådløse nettverk, sier Tømmer. Det er ikke en fjern fremtid vi snakker om her. Allerede finnes det kumlokk fra ulefos som er koblet til nettet. Lokket varsler selv når det blir åpnet eller når kummen er full. HeLt eNKeLt – Og så må det være enkelt. Forbrukeren forlanger å alltid være på nett uten å måtte slite med tilkobling. kompleksiteten i tekno-logi, som for eksempel nettverksinfrastruktur, vil bli stadig mer usynlig for brukerne, sier Tømmer. Og nevner gjerne et eksempel: Når han bestiller bøker til lesebrettet fra uSA, tar nedlastingen av en ny bok fra amazon.com to-tre minutter. Han slipper å tenke på ledninger, oppkobling og overføring. Alt går av seg selv, så lenge det er et nett tilgjengelig. Han trenger ikke vite at innebygd i brettet sitter et amerikansk simkort som tar seg av kommunikasjonen, som er in-kludert i prisen på e-boka. Nettopp enkelhet er nøkkelen til suksess. Hvis det ikke virker raskt, blir det ikke brukt. Folk vil ikke lese bruksanvisninger, men forventer at alt virker med en gang.

Og vi snakker ikke bare om enkel tilkob-ling. Det skal også være lett å navigere og bruke de ulike tjenestene på nett. De som ikke gjør det enkelt for kunden vil rett og slett ikke lykkes.

deR KuNdeN eR

Og da kommer Tømmer inn på ytterli-gere en trend: De som vil kommunisere digitalt med kundene, som Sparebank 1, må gjøre det på alle plattformer. TV, mobil, Facebook, hjemmesider – vi må være på de digitale flatene som kunden velger å benytte. – Og det med samme grensesnitt, så kunden kjenner seg igjen. Nøkkelen til å lykkes i en servicenæring som bank er å gjøre det enkelt og gjenkjennelig, sier Tømmer. Med stadig flere ting og terminaler som bruker trådløst nett, skulle man tro at nettet ville bli sprengt. Men dit kommer vi ikke, tror Tømmer. – kapasiteten i trådløse nett blir bare større. Om 2-3 år vil det være helt van-lig med en kapasitet som er langt større enn på en hjemme-pc i dag, sier Stein C. Tømmer.

En utfordring å gjøre det enklere for kundene når teknologien blir mer krevende.

– Jeg er helt enig i at frem-tiden er online – alltid på nett. Men spørsmålet er på hvilken teknologisk platt- form, sier konserndirektør for IT i Sparebank 1 Gruppen, Eivind Gjemdal.

Og svaret på det spørsmålet er ikke gitt. I alle fall ikke i dag. For selv om ny tekno-logi gir nye muligheter, fører det med seg nye utfordringer.

Et myLdER

SpareBank 1 er tilgjengelig 24/7/365 på nett allerede. Men med stadig nye terminalty-per, som bygger på et mylder av teknolo-giske plattformer, er det bortimot umulig å holde tritt med utviklingen på alle fronter.

– Det vi ser fram til er en standardisering. Slik at uansett hvilken terminal, det være seg mobil, PC eller brett, så vil kunden få den samme tilgangen til og opplevelsen av våre nettjenester, sier Gjemdal.

tIdLIG utE

SpareBank 1 har fulgt med i timen og blant annet vært svært tidlig ute med iPhone ap-per – både for å ta markedet på pulsen og for å lære.

Og snart kommer BankID på mobil. Det be-tyr at kodeleseren snart er historie og blir erstattet av en app som ligger på mobilen. Fremover vil vi kunne utføre stadig flere banktjenester fra mobilen.

– Vi liker utfordringer og mange spennende ting er på gang, lover Eivind Gjemdal.

følger med i timen

«Forbrukeren forlanger å være på nett uten å slite med tilkobling»


du er en av Sparebank 1s første autoriserte finansi-elle rådgivere:

1 Hva mener du autoriseringen betyr for din jobb?

2 Nevn 3 konkrete ting du lærte/ble bevisst/har hatt spesielt nytte av:

3 Hvilken rolle har din org./leder hatt i autoriseringsopplæringen?

4 Hva mener du autoriseringen vil bety for kundene i SpareBank 1?

5 Hvilken betydning vil autoriseringen ha for bransjens omdømme/renommé?

Navn: Dag-Roar EriksenTittel: InvesteringsrådgiverBank: SpareBank 1 Nord-NorgeAutorisert: 29. januar 2010

1 Profesjonalisering av bransjen sikrer en god struktur i arbeidet, som igjen kvalitetssikrer kundenes opplevelse og enighet om løsning.

2 Tre konkrete ting:– Arbeidsstruktur– Helhetsforståelse mellom kunde og rådgiver– Profesjonalisering

3 Min leder har vært dyktig og på hugget for å hjelpe med opplæring, orientert og åpen for diskusjoner rundt autoriseringen. Hun har både tilrettelagt for læring, diskusjoner og tre-ning for å kvalitetssikre arbeidet underveis.

4 Jeg tror den vil oppleves som profesjonell, noe positivt som sikrer at rådgivere tenker helhetlig og gir et kundeperspektiv.

5 Den vil sørge for at vi opptrer profesjonelt og bygger løsninger tilpasset deres situasjon. Med dette tenker jeg på deres fremtidsplaner, risikovillighet, erfaring og kunnskap.

Innen 1. april 2011 skal alle som gir finansiell rådgivning fra mer enn 100 finansinstitusjoner i Norge være auto-riserte. Det er autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, AFr med styringsorganer, som administrerer ordningen. Med finansiell rådgiving forstås personlig veiledning og anbe-

falinger knyttet til plassering av kundens finansielle formue.

kuNNSkapSLøft oG tILLIt

Dette gir ikke bare bransjen et reelt kunn-skapsløft, men vil – forhåpentlig – være med å øke tilliten til bransjen etter hvert som kundene opplever bedre kvalitet på rådgi-

SpareBank 1-ansatte gjør det godt – over gjennomsnittet – i bran-sjens nye kunnspakskrav til autoriserte rådgivere. Kandidatene skal ”stå” på omfattende teoretisk kunnskap fra mange fagfelt. Og de skal ”stå” på krevende praktisk prøve med to sensorer til stede – før de får status som autoriserte.

Skårer over gjennomsnittet

autorisering av finansielle rådgivere i spareBank 1:

tekst Sissel Grieg Viig foto Rami Abood


Navn: Rita L. Svendsen Tittel: LokalbanksjefBank: Rygge-Vaaler Sparebank Autorisert: 13. april 2010

1 Autoriseringen bidrar til en kompetansehe-ving for meg og for banken generelt.

2 Høyere kompetanse spesielt innen plasse-ringsområdet og pensjon. Synes også fokuset på struktur i kundesamtalen i forbindelse med den praktiske prøven har vært svært nyttig.

3 Banken har laget et bra opplegg rundt kom-petansekravene til både den teoretiske og den praktiske prøven. Det har også vært interne samlinger i forbindelse med forberedelse til begge prøvene.

4 Jeg tror kundene vil oppleve at rådgiverne er enda mer kompetente og dyktige i rådgiv-ningssamtalene.

5 Jeg tror dette vil gi et positivt løft for bran-sjens omdømme.

Navn: Mette SteneTittel: Autorisert Senior FinansrådgiverBank: SpareBank 1 SR-BankAutorisert: 21. desember 2009

1 At jeg nå har den kompetansen som kreves for å jobbe videre som rådgiver. Jobben er den samme som før, men jeg er blitt mer bevisst på innhold og kvalitet i kundemøtet.

2 Tre konkrete ting: – God systematikk for grundig kartlegging av kundens behov– Mer bevisst på kundens rettigheter og rådgivers informasjonsplikt– Styrket fagkunnskap

3 regionen jeg jobber i la godt tilrette for fore-lesinger og for trening til praktisk prøve.

4 kundene vil kunne forvente en mer indi-viduelt tilpasset og helhetlig rådgiving. Ikke bare på sparing/plassering, men også på andre produktområder.

5 Bør kunne ha en positiv effekt på lang sikt, dersom kundene opplever en kvalitetsmessig bedre rådgiving.

rådgivere i SpareBank 1-alliansen gjør det bedre på kunnskapsprøven enn gjennomsnit-tet i bransjen. Per 1. mai 2010 har 648 rådgi-vere fra SpareBank 1 bestått kunnskapsprø-ven (2721 totalt i bransjen). kilde: AFr

78

77

76

75

74

73

72

71

70

69okt/13 nov/13 des/13 jan/14 feb/14 mars/14 april/14

utVIkLING totaLScoRE SpaREbaNk 1 oG totaL

Sb1

total

Skårer over gjennomsnittetvingen som gis. Det gis ingen dispensasjoner for tidligere utdanninger eller sertifiseringer.

Godt I GaNG

I SpareBank 1-alliansen er vi godt i gang med autoriseringen og gjør det bra, over gjennom-snittet, forteller Turid Aspenes, leder av kFL (kompetansesenter for læring), som har vært sentral i tilrettelegging av autorisasjonsord-ningen i alliansen.

Per 1. mai 2010 er:• 270 rådgivere fra alliansen autorisert (1282 i bransjen)• 1542 kandidater fra SpareBank 1 innmeldt (6428 totalt i bransjen)



rådgiver Øyvind karlsen og sensor Asbjørn Hopland fra SpareBank 1 Nord-Norge i dialog om en oppgave.

tILREttELaGt oG INdIVIduELL

oppLæRING

For alliansens del er pensumet til AFr samlet i Læringshuset, mens den enkelte bank selv skreddersyr og tilpasser en helhetlig opplæ-ring i forhold til lokale behov.

Læringshuset tilbyr variert teoretisk opplæ-ring ved hjelp av ulike metoder, som går på alt fra demoer til videoforelesninger, gjør-det-selv-tester og interaktiv læring. I bankene gjennomføres ytterligere alt fra personlig vei-ledning og klasseromskurs med interne eller eksterne foredragsholdere til tilretteleggelse for selvstudier og kollokviegrupper.

fIREdELt Løp tIL autoRISERING:

• kartlegging• Opplæring og trening• kunnskapsprøve• Praktisk prøve

kaRtLEGGINGStESt

Før kandidatene går i gang med opplæringen, tar de en større kartleggingstest for å avdekke eventuelle kompetansegap og for å bli kjent med kravene som stilles til kunnskapsprø-ven.

autoriseringsløpet på skinnerDet er bransjen som har utarbeidet kompetansekravene, og det er Bi og Spama som er de største leverandørene av opplæringen. Men det er bankene selv som tilrettelegger for opplæring og gjennomføring.

kuNNSkapSpRøVE – 6 EmNEomRÅdER

kunnskapsprøven er en elektronisk flervalg-stest som skal avdekke om kandidatene har den nødvendige fagkunnskap innen seks emneområder.

kREVENdE

For å ”stå” kreves 70 prosent eller mer ”riktig” totalt, og 50 prosent eller mer ”riktig” på hvert av nedenstående emneområder. (Testen gjen-nomføres som flervalgstest (multiple choice) med 110 spørsmål).

• Personlig økonomi • Makroøkonomi• Finansmarkeder, metoder og portefølje• Produktgrupper (bank, fond, forsikring, strukturerte produkter og andre instrumenter)• Etikk og rådgivningsprosessen • regelverk

moRaL oG EtIkk – VIktIG

Det er liten tvil om at det generelt i arbeids-livet, og til dels også i vår bransje, har blitt avdekket enkelte etiske og moralske rådgiv-ningseksempler, som kunder har opplevd som overtramp. Etikk og moral er derfor et svært viktig tema i autorisasjonsordningen.

todELt pRaktISk pRøVE

I den praktiske prøven skal kandidatene vise


deL 1: RoLLESpILL mEd utGaNGSpuNkt

I Et REaLIStISk EkSEmpEL:

kandidatene får utdelt en case med kun-deopplysninger. rollespillet gjennomføres som to kundemøter. I første møte prøves kandidatens evne til å avdekke kundenes behov. I andre møte skal kandidatene pre-sentere sine forslag til løsninger basert på kundens behov, risikoprofil og tidshori-sont.

dEL 2: SamtaLE om Et

EtISk dILEmma:

Når rollespillet er gjennomført, får kandidatene presentert et etisk dilemma. I en samtale med sensor 2 skal kandidatene vise at de kan reflektere rundt en slik di-lemmasituasjon og – ikke minst – begrun-ne sine standpunkter.

at de mestrer finansiell rådgivning i praksis, og at de har tilstrekkelig bevissthet om etiske dilemmaer.



sjekk nettversjonen av MellomOss: www.mellomoss.sparebank1.no

I nettversjonen får du blant annet; • Video-intervju med Jorge Jensen forbrukerrådet • 10 regler for god rådgivningsskikk • Test deg selv i etiske dilemma • Videoer fra eksamen


Sensorene – en viktig rolle Det fins to sensorer knyttet til autoriseringen, sensor 1 og sensor 2. Sensor 1 er tilrettelegger av den praktiske prøven og spiller kunden i rollespillet. Sensor 2 vurderer om kandidaten tilfredsstiller kravene til autorisasjon, og er observatør under rollespillet med ansvar for samtalen om etisk dilemma og god rådgivingsskikk.

Begge sensorene utpekes av den enkelte bank, og begge må være personer med høy fagkompe-tanse og omfattende erfaring innenfor finansi-ell rådgivning. Sensor 1 er som oftest kandida-tens nærmeste leder og får sensoropplæring i egen bank. Sensor 2 skal være habil og kan komme fra samme eller annen bank. I SpareBank 1 har alle bankene valgt å sende sensor 2 på et 3-dagers sensoropplegg i regi av AFR.

God totaLoppLEVELSE

– Den viktigste oppgaven for sensor 2 er å sikre at praktisk prøve gjennomføres og vur-deres i henhold til AFrs rammeverk. I tillegg er målet at prøven blir en god totalopplevelse for kandidatene, med bl.a. konkrete tilbake-meldinger på prestasjonen, forteller sensor 2 fra SpareBank 1 Sr-Bank, Bente Nansve.

SENSoRNEttVERkEt

Bankene i alliansen ønsket tidlig å opprette en egen arena for erfaringsutveksling. Slik ble sensornettverket opprettet. Der møtes 2. sen-sorene ca 4 ganger i året for erfaringsutveks-ling og kvalitetssikring. Sentralt for sensor-nettverket er samarbeid om lik vurdering i forhold til AFr-kravene.

Sensornettverket har sin en egen side på SPiN, og – som i god allianseånd – er blitt et sted der sensorene deler erfaringer og verktøy som bankene har utviklet lokalt.

SENSoRutVEkSLING

Sensornettverket brukes flittig av alle banke-ne, forteller Nansve. Der knytter vi kontakter, som blant annet har ført til sensorutveksling mellom flere banker. Og der foregår det gode diskusjoner, trening og deling av gode verktøy og erfaringer sier hun.

SENSoR 1

• Tilrettelegger av praktisk prøve• Hovedansvar for forberedelse til rollespill i den praktiske prøven• Spiller kunde i rollespillet

seNsOR 2

• Observatør og eksaminator i rollespillets samtaledel om etisk dilemma• Siste ord i om kandidaten har bestått eller ikke• Ansvarlig for god og ensartet vurderingspraksis

Navn: Heidi Kristin HosethTittel: FormuesrådgiverBank: SpareBank 1 SMNAutorisert: 19. februar 2010

1 Autorisasjon betyr enormt mye for min jobb. Den gir meg trygghet i forhold til egen stilling og i forhold til mine kunder. Det har løftet kvaliteten på arbeidet gjennom tydelig-gjøring av kompetansekrav. Autoriseringen gir økt status ved at den er lik for hele næringen, uavhengig av hvilken bank man jobber i. 2 Tre konkrete ting: – Har lært meg god struktur i kundemøtene– Har lært meg mye om porteføljeteori– Har fått mer fokus på pensjon

3 Veldig viktig rolle, min leder har lagt til rette for kompetanseutvikling individuelt og i grupper.

4 Er med på å skape trygghet for kunden, som igjen gir oss mer fornøyde kunder. Vi avdek-ker behov og forskjellige mål, bruker flere mø-ter og kunden får god tid til å områ seg.

5 Stor betydning for bransjens omdømme. Er med på å gjenvinne tillit og rette opp omdøm-me i forhold til klagesaker/mediaoppslag.

Navn: Ranja AasenTittel: avd.lederBank: Sparebanken HedmarkAutorisert: 07. april 2010

1 Autorisasjonen har vært positiv for min rolle som leder og finansrådgiver. Jeg har kun-dekontakt selv og er nå mye tryggere på å gi råd om sparing/plassering ettersom min kom-petanse innen så vel fag som produkt har økt.

2 Tre konkrete ting: – Punktene i god rådgivningsskikk– Bevissthet på informasjon som skal gis til kundene– Bedre struktur på kundemøtene

3 Leder har også deltatt i autorisasjonsopp-læringen. Dette har vært nyttig da vi har ut-vekslet erfaringer og diskutert underveis.

4 Jeg tror kundene vil oppleve en bedre rådgiv-ning innen spare- /plasseringsområdet nå.

5 Jeg mener at bransjens omdømme/renommè bør blir bedre, ettersom rådene som gis kun-den skal være tilpasset kundens økonomi, mål og risikotoleranse.

«Sensornettverket brukes flittig av

alle bankene» Bente Nansve, SpareBank 1 SR-Bank


Allerede i fjor lanserte SpareBank 1 Nordens første bankapplikasjon (privatbudsjett) for iPhone. Nå er tilbudet utvidet med ny appli-kasjon som inneholder de nyttigste banktje-nestene kunden trenger på farten. App’en er laget i samarbeid med EDB.

dEt VIktIGStE føRSt

– Vi har sett nærmere på bruksmønsteret på mobilbanken, og lagt dette til grunn for før-ste versjon av iPhone-applikasjonen, fortset-ter direktør for innovasjon og utvikling Anne Marte kjersem i SpareBank 1 Gruppen. Appli-kasjonen gir brukeren enkel tilgang til saldo på selvvalgte kontoer og siste transaksjoner kun ved å taste inn en kode. kunden kan også logge inn i mobilbanken og kontakte kunde-service og sperre kort. I tillegg kan skadefor-sikringskundene melde skade på en enkel måte.

EN ”EktE” appLIkaSjoN

– Vi har valgt å integrere banktjenestene i

selve iPhone-applikasjonen (altså en såkalt native app – og ikke en webtilpasset mobil-bank som for eksempel Nordea har) fordi det er mest brukervennlig for kundene, fortsetter kjersem. – kunden trenger kun en kode for å få tilgang. koden som brukes er den samme som benyttes i mobilbanken, telefonbanken og SMS-banken. koden lagres av sikkerhets-grunner ikke i applikasjonen.

VÅR kommuNIkaSjoN SkILLER SEG ut

– I lanseringen har vi tilrettelagt for at bru-kerne kan gi oss ris og ros, forslag og kommen-tarer på app’en via sosiale medier som Face-book, Twitter, blogg og youtube, sier kjersem. Vi er foreløig den eneste aktøren i vår bransje som gjør dette. Og det er en viktig grunn til at vi gjør det: Vi vil ha innspill fra brukerne fordi det hjelper oss med å lage enda bedre løsnin-ger for kundene. Vi sitter nå med en lang liste på forslag og tiltak som vil gjøre app’en vår enda bedre. Genialt, ikke sant?

RESuLtatER EttER EN ukE

• Antall innspill via Twitter, youTube, AppStore, Facebook og e-post: Over 200• Nr 1 innenfor finanskategorien på AppStore (gratis nedlastinger)• Høyeste plassering på topp-50- listen over gratis apps i Norge (uansett kategori): 3. plass• 12 redaksjonelle oppslag i media (i tillegg kommer rgionale og lokale oppslag) • youTube: Over 2600 visninger• Facebook: Stor aktivitet på alle SpareBank 1s fansider• AppStore: Nesten 100 reviews• Nedlastinger: ca 10 000


Suksess fra dag 1– i løpet av en drøy uke oppnådde vi nesten 10 000 nedlastinger, og vi hoppet rett inn på tredjeplass på totallisten over gratisapplikasjoner på AppStore i norge, forteller Anne Marte Kjersem, direktør for innovasjon og utvikling i allians-esamarbeidet. i skrivende stund har vi fremdeles den mest pop-ulære gratis finansapplikasjonen i norge. Fantastisk morsomt!

NYHet tekst Christian Brosstad




I nettversjonen får du blant annet; • demo og lenke til iStore • Videointervju med utvikleransvarlig Trine folkow • resultater fra lanseringen • fakta om mobilmarkedet


aLLiaNsenyTT

tekst Thoralf Granerød foto Lasse Lehrdal

Idéen kom opprinnelig fra Tina Steinsvik Sund i SpareBank 1 SMN – og har resultert i at representanter for SpareBank 1-bankene og Gruppen har jobbet tett med selskaper som Statoil, advokatselskapet Thommessen, ener-gikonsulentene Point Carbon og arkitektsuk-sessen Snøhetta.

fLERE koNkREtE ENdRINGER

I løpet av dette samarbeidet har det kommet

Innovasjonsnettverk har gitt ideerSpareBank 1 har gjennom en lengre periode vært involvert i det spennende innovasjonsprosjektet «ideaWork-

samarbeid» i regi av SinTEF i Trondheim. Du leste kanskje om det i lederen? Dette har gitt Alliansen mange

erkjennelser og spennende løsninger.

frem mange konkrete og varige endringer for alle selskaper. Samtidig har de kommet frem til erkjennelser om innovasjon. Hva gir og hva tapper energi i innovasjonsprosesser? Hva preger gode innovasjonsprosesser?

hVa utLøSER/dREpER kREatIVItEt?

På de neste tre sidene vil vi gå nærmere inn på disse resultatene. Først vil vi klargjøre hva som utløser og dreper kreativitet. På de

to neste sidene vil du finne en oversikt over og en tydeliggjøring av fire gode metoder for kreative og innovative prosesser i avdelinger og møter. rammene kan oppfattes som leder-oppgaver eller som oppgaver for den enkelte medarbeider.


Suksess fra dag 1




• I nettversjonen får du blant annet; • Videointervju med SINTef- representant • 3-på-topp-videoer av innovasjon • Boktips


De mest konkrete erfaringene er definert og

finjustert som 4 klare ”katalysatorer” som kraft for kreativ åpenhet.

1. Positiv motstand

– aksepter tvil, friksjon og motstand som broer over til det å videreutvi-kle

• EkStERN motStaNdER

Inviter utenforstående eksperter be dem utfordre – motargumentere idé-en. kast dere over motargumentene og spør hvordan disse kan overkom-mes, eller motargumenteres.

• INtERN motStaNdER

Etabler ritualer eller prosesser som sørger for at interne utfordrere får rom til å kritisere ved å ved å stille opp som djevelens advokat på viktige tidspunkt.

• Stopp opp

Stopp opp og la alle gå over i ”etter-forskende modus”. Snakk åpent om alt dere vet og om kravene til det som kan komme – uten å trekke konklusjo-ner. Se på tidligere arbeid.

• SpøRR!

Spørr om hva, hvorfor og hvordan i flere omganger. Bruk positive spørs-mål til å peke på ukjente faktorer. Gode spørsmål gir dypere forståelse og nye forklaringer.

• EtabLER EN koLLEktIV

toLERaNSE

Etabler en kollektiv toleranse for ri-siko og feil gjennom å dele seirer og tap – og å vise til at mye godt arbeid aldri ga noe resultat.

2. Zoom ut

– glem detaljene, ta noen skritt tilbake og se helheten og hva som er kjerne-spørsmålet

• Zoom-ut-pauSER

Introduser ”zoom ut-pauser” i møter, der dere tar et skritt tilbake, oppsum-merer og spør alle hva de ser som ”det store bildet”.

• SammENLIGN

Gjør sammenligninger med andre kon-septer eller modeller. Hva ligner – og hva ligner ikke?

• ut aV VaNER

Ta folk ut av vante scener, bort fra kon-toret, for å se ting i et nytt perspektiv. Sørg for at alle nykommere i miljøet lærer seg å jobbe med ”det store bildet” før de gir seg i kast med de små.

• GLEm data

Søk etter lyset gjennom å glemme data og enkeltfakta. Se etter metaforer og skisser.

4. Frigjørende latter

– en avslappet stemning inviterer til tenkning og originalitet – det er lov å ”gå lenger”

• Tillat moro, vitser, practical jokes og litt galskap for å slippe litt taket i bindinger

• Opptre ulogisk og se det komiske i si-tuasjonen, bygg videre på bildet – og se hva som skjer.

3. Hurtig prototyping – kom raskere til målet ved å forbe-dre konkrete ideer som ikke er fullt utviklet

• Bruk ulike objekter for å utveksle ideer, som skisser, bilder, fysiske mo-deller eller brukerhistorier. Selv om de er halvferdige inviterer de til tanke- spinn gjennom deling.

• Lag alternative metoder for ærlige tilbakemeldinger. La f. eks. to modeller parallelt kjempe om å vinne gjennom noen timer, der hver gruppe utvikler sin – og kjempe om beste plassering.

• Stå i brukerens sko, der man simu-lerer brukere og ser hva som vil skje, eller involver sluttbrukere tidlig i pro-sessen, ved uformell kontakt, møter, presentasjoner med diskusjon og opp-datering. Eller etabler brukermøter; webinars (nettmøter), osv.

• Lek med ord gjennom ville metaforer og assosiasjonsleker som kan beskrive nye leveranser, produkter eller service-tjenester.

• Lag tid og rom for lek. kle deg ut, sitt på bordet, bruk sjokolade som bilder på mennesker – eller noe helt annet som setter situasjonen ”ut av normalen”.

kreativ praksis.

aLL

IaN

SE

Ny

tt

HVa gJør VI?


Hvordan utløse kreativitet?

10 gOde råd

1 Du må alltid tørre å komme med ideene, selv om du er usikker. Vær ekstra glad når dine kolleger overraskes av dine gode ideer. De vet jo egentlig bedre!

2 Vær med og bygg en festning som beskytter dere mot firkanter og systemer. uforstyrret fokus gir mer rom for kreativitet og inspirasjon.

3 Enten leder du eller du trekker deg litt tilbake.

4 Vær fokusert og gi positiv feedback til andre (we all love it!).

5 Sørg for at de som skal kjøre en kreativ prosess ser hele bildet og visjonen. Fokuser på talentet til den enkelte – og la mennesker få vise hva de er gode for!

6 Dyrk breddeforståelsen; sørg for at alle skjønner andre selskapers og avdelingers verden og syn før fellesprosesser.

7 Dyrk åpenhet og personlige relasjoner. Gi uttrykk for lykke og stolthet når du ser talenter og flinke mennesker utfolde seg! 8 Hold dem høyt opp; De som har de sterkeste ideene, som alle ser er fantastiske, bør få aksess til de som tar avgjørelsen – fort!

9 La idégeneratorer få taletid – og ta tak i de mest lovende ideene.

10 Når et forslag er over evne radikalt – pust dypt og tenk: Dette er jaggu noe som likevel kan virke! Dersom det likevel faller i fisk, lær av prosessen som førte frem til den konklusjonen. Når forslaget ikke er radikalt nok, ta tak i det og spør: Hva kan vi gjøre for å dra dette enda lenger?

Hvordan drepe kreativitet?

10 TINg å uNNgå

1 Vis at du kan mer enn de andre. Vær spesielt mis- tenksom når de du oppfatter under deg på rangstigen kommer med ideer. Du vet best!

2 Vis til alle typer regler og prosedyrer du mener finnes. Be alle følge reglene og gjerne fylle ut noen skjemaer – og sørg for at ting må signeres av sjefer før de er godkjent.

3 kjør kontroll av alle leveranser så ofte som mulig. Vær kritisk og spar på positiv feedback. Da kan det komme forslag som er farlige.

4 La alle kreative grupper gjøre mest mulig teknisk arbeid, og dyng på med detaljer. Tell alt som kan telles, ofte. La alle føre egne regnskap.

5 Bygg murer mellom beslutningstagere, teknikere og kreative sjeler. La kulturforskjellene blomstre.

6 Snakk aldri om personlige ting, unntatt på møter som er satt av til den slags.

7 Sørg for å ta æren for alle ideer – egne eller andres.

8 Hyll gode ideer i plenum, men gjem dem så bort i en skuff.

9 Når ideer er for radikale er det all grunn til å påpeke at dette ikke er gjort før, og at det selvsagt er en grunn til det.

10 Når idéen ikke er radikal nok, er det grunn til å fortelle at dette er en gammel idé som har vært forsøkt før.

kreativ praksis.

aLL

IaN

SE

Ny

tt


aLL

IaN

SE

Ny

tt

aLLIaNSE-SpIN

Endelig, vil mange si. Nå lager vi et felles allianse-SPiN, som man kan klikke seg inn på via dages lokale SPiN, der du kan lese al-liansenyheter og oppdatere deg på prosjekter, personer og aktiviteter som foregår i alliansen – i fellesskapet.

kuNNSkapSSpILLEt om SpaREbaNk 1

Hvor godt kjenner du SpareBank 1? Vi lager den ultimative testen. Slik at du får testet dine kunnskaper på SPiN.

SpaREbaNk 1-baRNaS koNkuRRaNSE

Vi vil lage en konkurranse med premier for ansattes barn og barnebarn under 15 år. Vi kommer tilbake til innhold og rammer, men her vil alle få premier – og 5 utvalgte barn får drømmedag hos SpareBank 1.

dE tI LEdERNES SyN

Vi skal lage 10 små minifilmer, der 10 ledere i SpareBank 1 får sagt ”Jeg er glad i SpareBank 1, fordi…”

dEN StoRE ”SpaREbaNk 1-fILmEN

Stolthet er viktig for samhold, og stolthet ska-pes av gode vibrasjoner rundt SpareBank 1 ute i markedet. Vi planlegger å lage den korte

glad i alliansen

Nå skjer det noe! Det vil starte i år.

Og mer vil komme i 2011.

dEN StoRE bESøkSRuNdEN

Tre (3) ansatte i hver bank og Gruppen skal ut på besøk til hverandre. To og to enheter besø-ker hverandre, skriver artikkel om opplevel-sen og tar bilder fra besøket. resultatet skal foreviges i ”Boken om SpareBank 1”, som vil sendes alle ansatte i SpareBank 1.

mItt SpaREbaNk 1

Vi lager en samling undersøkelser der 20 an-satte svarer på 5 spørsmål om SpareBank 1, som kommer til å gå som daglige nyheter på SPiN gjennom en hel måned.

sPaReBaNK 1 Og sOsiaLe MedieR

Vi presenterer alle ansatte for muligheter og risiki ved sosiale medier. Vi introduserer hva vi gjør i SpareBank 1, og lager tiltak for at sosiale medier blir en ramme for et fellesskap i alliansen.

SER IkkE aLLIaNSEN I ”dEt daGLIGE”

Ledere og tillitsvalgte siteres ofte på at vi alle ser fordelene av hva vi har bygget sammen i SpareBank 1. utfordringen er at vi ”i det dag-lige” ikke alltid ser alliansen.

fRø tIL bEGEIStRING

I løpet av året vil ansatte i SpareBank 1 opple-ve drypp av innsikt og synliggjøring av Spare- Bank 1-alliansen, som vil bidra til små frø som over tid kan vokse til begeistring over hva vi har bygd opp siden 1996.

INNSIkt oG maRkERINGER

Gjennom stunts, bilder, filmer og ord vil vi alle – de nærmeste årene – få innsikt i den virkelige substansen i alliansen. Og i løpet av høsten 2010 skal det inviteres til hva 2011 bør inneholde av enda sterkere markeringer av al-liansen.

bEGEIStRINGSpRoSjEktEt

Selv om vi begynner rolig, er vil klare på må-let. Derfor tør vi å gi tiltakene et ”stort navn” – Begeistringsprosjektet.

stolthetsfilmen om SpareBank 1 – ment som ”en lang reklamefilm på TV”. Spennende!

INtERN bLoGG, twIttER oG facEbook

I ”EN pakkE”

Det blir programpakken Lotus Connections kalt. Noen mener det ikke er mye begeistring i et softwareprogram, og det har de rett i. MEN: Vi håper at de nye mulighetene for å dele og snakke i nyopprettede SpareBank 1-rom vil øke kontakten og delingen i alliansen.

hVa NÅ, SpaREbaNk 1?

Vi inviterer deg – og alle – til å bygge ideer for hva vi kan samles om og begeistres over – i 2011. Følge med på SPiN.

pRoSjEktEt I mellomoss

Høsten 2010 vil alle utgaver av MellomOss ha 3 oppslag per utgave dedikert til Begeistrings-prosjektet.

StoLthEtScREScENdo

Vi avslutter året – i desember – med å lansere hva vi skal gjøre i 2011. Vi sender ut 8000 sto-re buttons med logo/slagord for hva som skal komme – og vil ønske at alle ansatte i Spare-Bank 1 i uke 50/2010 bærer en stolthetsbutton på jobb.

hVa VIL SkjE I 2010?

«nå lager vi et felles allianse-SPin. Endelig, vil mange si»


HaR du PRØVd deg På ”OLa diLt”?

En stifinnerlek der du skal finne fram til flest mulig poster i terrenget. En morsom og spen-nende lek, der du kan lære om kart og kom-pass og naturens muligheter og hemmelighe-ter. Og dessuten komme i bedre form.

Har du prøvd å finne en postkasse i byen, for eksempel i Oslo? Det kan være vanskeligere enn å finne postene i ”Ola Dilt”. Å finne en vanlig bankfilial har blitt vanskeligere det også. Har du ikke lært deg å bruke nettbank før, bør du gjøre det nå. Det er vissnok billige-re også. Jeg er i gang med en læringsprosess.

En ”Ola Dilt”-tur i skogen gir grobunn for re-fleksjoner:

foR EffEktIVE?

Skaffer vi oss et mindre kundevennlig sam-funn, uten medmenneskelighet og nærkon-takt? Slik at dersom du ikke har logget deg inn eller på den stadig mer omfattende digitale verden, ja, så er du i realiteten ute?

Vi blir stadig mer effektive, men dersom vi mister noe på veien, må vi stoppe opp og spørre hva vi mister, og om vi vil det. Tør vi det, og klarer vi det?

Hva er galt med store, kjente banker når de havner langt nede på listen til Norsk kunde-barometer? Servicen er rett og slett ikke god

nok. Her kan man lære av Flytoget som topper listen over god kundeservice, foran BMW og Toyota. På åttendeplass kommer Skandiaban-ken, Nordea på 32. plass, Postbanken på 56. og SpareBank 1 på 87.

taNkEVEkkER

En fattig trøst for SpareBank 1 må være at Fokus bank kommer på 113. plass og DnBNOR helt nede på 153. plass. Denne ”resultatlisten” må være en skikkelig tankevekker for alle i bank.

Og det stopper ikke der. En undersø-kelse utført av Nordnet viser at hver sjuende person i Norden føler seg lurt av banken. Og vi som flittig har brukt uttrykk som ”sikker som banken”!

Hva er det med bankene våre og kundene de-res? Er det sånn at mens Flytoget og bilfirma-ene er avhengige av kundenes gunst, så er det omvendt med bankene? Der er det på mange måter kundene som er avhengige av bankenes gunst. Det må jo være noe med holdningene som er forskjellig, og det kan unektelig se ut som om de som jobber i bank har en del å lære.

Grekerne er i vanskeligheter. De, og staten deres har brukt langt mer penger enn de har tjent. Hvor har DE vært, de som har ansvar for å styre og som er betalt for det? Nå må

Hellas låne svimlende beløp av Eu. Blir pen-gene noen gang tilbakebetalt? Hva skjer med Portugal, Spania og Italia? Jeg siterer gjerne den tidligere svenske finans- og statsministe-ren Gøran Persson som på SpareBank 1 Nord-vest sin glitrende verdiskaperkonferanse i kristiansund sa: ”Den som har gjeld, har ikke frihet”.

I SammE bÅt

Når det nå må strammes inn på budsjettene i en rekke land, kan Sigbjørn Johnsen og nor-ske banker bli presset til å bruke litt av den samme medisinen. Tvinges også vi i Norge til i sterkere grad å sette tæring etter næring? Må vi erkjenne at våre økonomiske muligheter i større grad enn før veves sammen med verden rundt oss?

La oss da tross alt minne hverandre om at det er i motbakker vi går oppover. Og muskelstyr-ke får vi i samme slengen, nok til en ny ”Ola Dilt”-sesong.

kÅSERI av Geir Helljesen

geir Helljesen er en av Nrks mest profilerte reportere, med over 40 års fartstid i dagsrevyen. Som pen-sjonist er han blitt en ettertraktet debattleder, intervjuer og konfer-anseleder. Han fikk Nrks pris som ”årets journalist” i 2005 og vant gullrutens hederspris i 2008 . I 2009 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av den kongelige Norske St. Olavs Orden.

kundeservice

OM KåSøREn,GEiR HELLjESEn

«en ”Ola dilt-tur” i skogen gir grobunn for refleksjoner»

glad i alliansen


Det viser en spørreundersøkelse gjennomført i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo – Akershus i nov./des. 09. Un-dersøkelsen ble gjennomført etter et år med en pågående nettvettkampanje i Gruppen.

om NEttVEttkampaNjEN

Flere av alliansebankene er i gang, eller har gjennomført, nettvettkampanjer basert på opplegg som et tverrfaglig miljø innenfor IT-sikkerhet-, Hr- og Marked-/Info-siden utviklet for SpareBank 1 Gruppen i 2008. utgangspunkt var ønsket om å øke beredskapen og bevisstgjøringen hos den enkelte og i selskapene i Gruppen.

Målsetting for Gruppens Nettvettkampanje i 2009 var: 1. Etter kampanjen skal alle ansatte kjenne konsekvenser av egne handlinger på nettet og handle ut fra økt bevissthet og ny kunnskap2. SpareBank 1 skal gjennom kampanjen, utvikle en kultur for gode holdninger og sunt nettvett.

– VIktIG Å VæRE tIL StEdE

– SpareBank 1 mener deltagelse og tilstedeværelse på inter-nett er viktig. Det sier konserndirektør IT Eivind Gjemdal, som samtidig minner om at det er risiko forbundet med deltakelse. – Det er derfor gledelig at det finnes opplegg for en Nettvettkampanje i alliansen og at flere av bankene tar det i bruk, og ikke minst at det også har vært vist interesse for kampanjen utenfor SpareBank 1, sier han.

SpaREbaNkEN hEdmaRk

Sparebanken Hedmark gjennomførte kampanjen i vinter. De laget sin lokale ”vri” på opplegget med ”Fyrtårnet” (en veileder i urent farvann), som symbol for kampanjen. I Hedmark var også NorSIS (Norsk senter for informasjons-sikring) og holdt foredrag på nettvettdagen som kunne følges via videooverføring på de lokale kontorene. kam-panjen ble godt mottatt og arrangørene fikk mange positive tilbakemeldinger fra ansatte.

SpaREbaNk 1 SR-baNk

I SpareBank1 Sr-Bank vil kampanjen ”Info Sikkerhet/ Nettvett” gå i hele 2010. Et viktig tema der vil være hva ansatte sitter på av viktig, skjermingsverdig og sensitiv informasjon, og som derfor ikke egner seg for deling på internett.

SpaREbaNk 1 NoRd-NoRGE

SpareBank 1 Nord-Norge har gått et skritt videre ut over å kjøre en intern nettvettkampanje. De har brukt erfaringer fra den interne kampanjen til å fortelle nordnorsk nærings-liv hvordan bedriftene kan håndtere de nye sosiale medie-ne. Det har banken gjort ved å ta opp temaet i det nordnor-ske Arena-bilaget, banken gir ut sammen med blant annet Innovasjon Norge.

*) Sitatet er hentet fra: Arena, et bilag til konjunkturba-rometeret for Nord-Norge.

Nettvettkampanjen:

Viktig og etterspurt – mange banker i gang

Hele 80 prosent av de ansatte i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo – Akershus mener det er viktig, eller svært viktig at arbeidsgiver

forholder seg til ansattes holdninger og bruk av internett og sosiale medier.

NYHet tekst Mari Grini/Sissel Grieg Viig

Skal det være en Twitter til kaffen?*

Spør meg om nettvett!


tekst Sissel Grieg Viig NYHet

Fra og med 2010 går selskapene i gang med en ny undersøkelse, som vil måle en rekke nye parametre. Moderne styrings-filosofi og nye ledelsesformer har utfordret klimaundersøkelsen alliansen har kjørt siden 2004.

føR

Medarbeidertilfredshet

Medarbeiderenes holdninger

”Diverse” for medarbeidertilfredshet

Fokus på produkter

Tilfredse medarbeidere

NÅ

Motiverte medarbeidere

Medarbeideres evne til å etterleve strategier, verdier, forretningsmål etc.

”Diverse” for jobbing mot forretningsmål

Fokus på kunder og interessenter

Ansvarsbevisste medarbeidere med evne til å skape verdi for selskap og kunder

– Det er viktig at undersøkelsen un-derstøtter kulturen vi ønsker å ha, sier

kari rolstad, fagsjef Hr-Utvikling i

SpareBank1 Gruppen.

Ny organisasjons-undersøkelse i alliansen

Skal det være en Twitter til kaffen?*

Den nye undersøkelsen er fornyet både på metode og inn-hold, og er ikke lenger en ren trivselsundersøkelse. Den ivaretar et mer helhetlig perspektiv på organisasjonene og skal være et verktøy for å arbeide med organisasjonskultu-ren og det lederne skal utvikle i egen organisasjon.

NyE bEGREpER INNEN StyRING oG LEdELSE

Selskapenes fornyede måter å drive på har vært en viktig faktor for valg av nytt måleinstrument. Dynamisk styring og nye ledelsesprinsipper med bruk av begreper som fo-retningsforståelse, involvering, ansvar, prestasjonsledelse osv. fordrer nye måter å både spørre og måle på.

utGaNGSpuNkt foR utVIkLING

– Det er viktig at undersøkelsen understøtter kulturen vi ønsker å ha, sier kari rolstad, fagsjef Hr-utvikling i SpareBank1 Gruppen, som har ledet alliansesamarbeidet om det nye måleinstrument. I den nye undersøkelsen er det blant annet mer fokus på det visjonære og på ansvar for egen motivasjon.

tILpaSSEt StaNdaRdutGaVE

– Alliansen kommer i første omgang til å kjøre en tilpasset standardutgave for å gjøre erfaringer, men det er fullt mu-lig å bygge undersøkelsen ut etter behov, forteller rolstad. De fleste selskapene i alliansen kjører den nye undersø-kelsen nå i vår, mens Gruppen, SpareBank 1 SMN og noen av SamSpar-bankene først kjører den til høsten.

– Vi er spente på resultatene som rulles ut i mai/juni, sier rolstad, som benytter anledningen til å takke for sam-arbeidet med arbeidsgruppen som har jobbet med både utvelgelse og avtale i lengre tid. undersøkelsens metode og innhold er faglig godt forankret i alliansen, avslutter rolstad.

Det var TNS Gallup som vant anbudet, og som vil kjøre og rapportere undersøkelsene rundt om i alliansen.


«Lommeboka» av forbrukerøkonom Magne Gundersen

Dette er et spørsmål det er viktig å stille, både til oss selv og til kundene. En forbrukerunder-søkelse som vi nettopp har gjennomført avslø-rer at mange ikke har tenkt på dette overhodet. Det er rett og slett ikke samsvar mellom folks forventninger til pensjonisttilværelsen og de økonomiske ressursene de har til rådighet. Mange risikerer å få en langt mindre romslig tilværelse som pensjonist enn de forestiller seg i dag.

SpaRER IkkE

kort oppsummert viser undersø-kelsen at folk flest ønsker å gå av med pensjon tidlig, og ser frem til å reise og leve det gode liv som pensjonist. Og de aksepterer ingen nevneverdig nedgang i inntekten. Likevel svarer svært mange at de ikke vet hva de får i pensjon og heller ikke sparer ekstra til egen pensjon.

Vi ser et dramatisk gap i forventninger til pensjonstilværelsen og den økonomiske vir-keligheten de fleste møter når de avslutter yr-keslivet. Jeg tror mange setter sin lit til at de vil motta en god nok pensjon fra Folketrygd og tjenestepensjon. Denne misforståelsen gjør at mange vil oppleve pensjonisttilværelsen langt mindre aktiv og positiv enn forventet.

Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil.

Dette er ikke helt ny kunnskap, men likevel svært tankevekkende. Både myndigheter, po-litikere, presse, finansinstitusjoner og andre har et ansvar for å informere om og forklare oppbyggingen av pensjonssystemet. Ellers ri-sikerer vi at mange ikke ser sammenhengen mellom privat pensjonssparing og muligheten til å realisere sine drømmer som pensjonist.

EN oVERRaSkELSE

Offentlig ansatte får en pensjon på 66 prosent mens ordningene i privat sektor gjennomgå-ende er mye dårligere. Mange vil få en pen-sjon på pluss minus 50 prosent. Selv om skattereglene er noe gunstigere, vil alle oppleve en merkbar nedgang i inntekten som pensjonist. For mange blir nedgangen både ubehagelig stor og overraskende stor.

Når Jeg BlIr 66

En tendens som vi i vår næring ser på nært hold, er at folk i mindre grad enn før satser på en gjeldfri tilværelse som pensjonist. Noen etablerer seg flere ganger og rekker ikke ned-betale boliglånet. Andre prioriterer investe-ring og forbruk mens de jobber og betaler lite eller ingenting i avdrag på gjelden sin.

dESILLuSjoNERt

Disse gruppene vil i større grad enn de gjeld-frie være avhengig av en god inntekt også når

de er pensjonister. Alternativet kan være at de må selge boligen eller hytta for å redusere sine ka-pitalutgifter.

Jeg tror vi kommer til å se langt flere desillusjonerte pensjonis-ter i fremtiden. Men i Spare- Bank 1 er vi i den situasjon at

vi kan påvirke og informere mange om hva konsekvensene blir i fremtiden av valg de tar i dag. Når vi har muligheten til det, bør vi ab-solutt bruke den. Da vil kundene våre kunne nynne fornøyd til fortsettelsen av Wenche Myhres sang: Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil.

”når jeg blir 66, først da tar livet til” sang Wenche Myhre. Hun er ikke alene om å drømme om et liv med ak-tivitet og innhold når arbeidslivet tar slutt. Men er det sikkert at hun og du og jeg får råd til å leve livet vi ønsker som pensjonist?

ViSSTE Du DETTE – OM MAGnE?

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen. Siden 2008 har han vært programleder og økonomiekspert i Luksusfellen på TV3, der han har deltatt i 25 programmer. Som i år vant Gullruten for beste magasin- eller livsstilprogram. Han er aktiv på sosiale medier og har 685 tilhengere på Facebook. Du kan også følge ham på: twitter.com/maggun og på bloggen pengeroglivet.no

«Jeg tror mange setter sin lit til at de vil motta en god nok pensjon fra Folketrygd og tjenestepensjon»


kort sagt

Coop Norge og Vinmonopolet valgte SpareBank 1SpareBank 1 kom seirende ut av to viktige nasjonale anbud nå i mai. Coop Norge AS besluttet å inngå rammeavtale med SpareBank 1 for alle samvirkelagene i Norge, og AS Vinmonopolet gjenvalgte Spare-Bank 1 SMN som hovedbank. To av landets største handelsaktører – med til sammen over 50 milliarder kroner i årlig omsetning – har valgt bankløsninger fra SpareBank 1. – Dette er en viktig milepæl for alli-ansen som nasjonal bedriftsmarkeds-aktør. Neste store samarbeidsprosjekt blir anbudene til statlige virksomheter i Norge til høsten. Også der har vi store ambisjoner på vegne av alliansen, sier konsernbanksjef Per Oskar Olsen i SpareBank 1 SMN.

SpareBank 1 SMNs – miljøsertifisererSpareBank 1 SMNs midlertidige hovedkontor på rosten – sertifisert som Miljøfyrtårn. Tanken er at flere bankkontor følger etter.

Sitftelsen Miljøfyrtårn har som formål å hjelpe private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Ved å gå gjennom miljøanalyser og deretter oppfylle definerte bran-sjekrav blir bedriften sertifisert som Miljøfyrtårn. Den sertifiseringen har nå SMNs midlertidige hovedkontor oppnådd.

Det er stigende forventninger fra våre omgivelser, også kunder og da spesielt offentlige kunder, som gjør det naturlig å strekke seg etter slike miljømål. Vårt nye hovedkontor som er under opp-føring i Søndre gate, vil innfri med glans. Målet er at også flere av våre øvrige bankkontor skal bli Miljøfyrtårn.

I utgangen av uke 21 er det solgt over 1400 uførepensjoner tilknyttet Barne- og ungdoms-forsikringen:

• 65 prosent av dekningene er solgt gjennom konseptene Barne- og ungdomsforsikring Ekstra og Ekstra Pluss. • 35 prosent er solgt som oppgradering til eksisterende kunder.

– Produktet og konseptet rundt nylanseringen er godt mottatt i bankene og vi kan stolt vise til gode resultater som følge av høy aktivitet og fokus, forteller Hilde B. Osen, leder for Salg Pm i SpareBank 1 Livsforsikring.

Men potensialet er fortsatt stort. Kun 3 prosent av eksisterende bestand har hittil oppgradert sin eksisterende dekning med uførepensjon. Dette tallet venter vi en vesentlig økning på, fortsetter Hilde B. Osen.

knallstart på salget av uførepensjon tilknyttet nye barne- og ungdomsforsikringskonsepter


Halve Norge på facebookNorge har 4 858 200 innbyggere. Hele 2 418 180 nordmenn er på Facebook. Norge er nest størst i verden målt i andel av befolkningen. Veksten er avtagende, men bruken er økende. kilde: DN 5. mai

Stabil arbeidsmarknad

Arbeidsmarknaden heldt seg stabil frå desember 2009 til mars 2010. I mars utgjorde arbeidsløysa 3,5 pro-sent av arbeidsstyrken. kilde: SSB

Finansinstitusjonene øker utlånene igjen Finansinstitusjonenes utlån har det siste året økt med 1,8 prosent til 3 910 milliarder kroner. Utlån til pu-blikum har i samme periode økt med 3,2 prosent til 3 225 milliarder. Kilde SSB

fortsatt økende avislesing på internett Andelen som leser trykte aviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 78 prosent i 2001 til 65 prosent i 2009 (tabell 1). Lesing av nyheter på netta-vis har i samme periode økt fra 10 til 40 prosent. Det viser SSBs medie- bruksundersøkelser.

kort sagt

SpareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Sr-Bank, Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker AS og LO. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alliansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.

de STørSTe regIONBaNkeNe I SPareBaNk 1-allIaNSeNSpareBank 1 Nord-Norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71SpareBank 1 SMN • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84SpareBank 1 SR-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78Sparebanken Hedmark • tlf. 62 51 20 00 • fax. 62 53 29 75

Sparebank 1 -allianSen

SaMarBeIdeNde SPareBaNker aS – lOkale BaNker I SPareBaNk 1-allIaNSeNSpareBank 1 Gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01SpareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01SpareBank 1 Gran • tlf. 61 32 70 70 • fax. 61 32 70 71SpareBank 1 Jevnaker Lunner Nittedal• tlf. 61 31 48 00 • fax. 61 31 48 99SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36SpareBank 1 Ringerike • tlf. 32 11 33 00 • fax. 32 11 33 01

SpareBank 1 har høyest gjennomsnittlig til-fredshet og er eneste selskap med fremgang på «gjennomsnittlig- og samlet tilfredshet». Og hele 60 prosent kan betegnes som «am-bassadør eller stamkunder», mot 40 prosent i 2008.Administrerende direktør i SpareBank 1 Livs-forsikring, Aud Lysenstøen, er svært fornøyd, og mener at selskapet har gjort mye riktig ved å fokusere på god rådgivning og tilgjengelighet. Lysenstøen mener tross de gode resultatene at undersøkelsen også viser at det fins forbe-dringsområder, som både bankene og livsel-skapet skal finne løsninger på – sammen.

best i klassen på fornøyde pensjonskunder

Bedriftspensjonsbarometeret 2009* som blant annet måler tjenestepensjonleverandører viser svært gode resultater for SpareBank 1.

maRkaNt bEdRE ENN

GjENNomSNIttEt:

• Evne til å sette seg inn i bedriftens situasjon • Rådgivning av beslutningstaker • Generell service overfor beslutningstaker • Ekspedisjonstid ved henvendelser • Oppfølging av forespørsler • Tilgjengeligheten til kontaktperson i selskapet

*Bedriftsbarometeret er gjennomført av Aalund Business research, som er en uav-hengig markedsundersøkelse av tjenestepen-sjon i Norge

gullruten 2010Vi gratulerer «Luksusfellen» med den prestisjetunge Gullruten 2010 for beste magasin- eller livsstilprogram. Meget overraskende, men svært fortjent slo SpareBank 1s forbru-kerøkonom, Magne Gundersen og Dagbladets økonomiekspert, Hallgeir kvadsheim, ut de andre nominerte: Harald Eias «Hjernevask», Berulfsens «konspirasjoner» og Linda Eides «Norsk attraksjon». De to har vært programledere siden oppstarten i 2008.


kort sagt

SpareBank 1 Nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50SpareBank 1 Telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18Halden SpareBank 1 • tlf. 08850 • fax. 69 17 88 10SpareBank 1 Lom og Skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01SpareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97Rygge-Vaaler Sparebank • tlf. 69 24 57 00 • fax. 69 24 57 10SpareBank 1 Søre Sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02

SpareBank 1 Kvinnherad • tlf. 53 48 23 00 • fax. 53 48 23 01SpareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31

PrOdukTSelSkaP TIlkNyTTeT SPareBaNk 1SpareBank 1 Livsforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Skadeforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Medlemskort AS • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50ODIN Forvaltning AS • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01

Argo Securities • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01BN Bank ASA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21

BaNkeIde SelSkaPBank 1 Oslo – Akershus AS • tlf. 07040EiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363SpareBank 1 Boligkreditt AS • tlf. 51 50 94 13SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS • tlf. 21 02 50 50

Tall i tidenSuDOKu MiDDELS

2

3

4

5

5

5

2

6

7

1

1

8

8

81

3

7

4

7

49

6

62

Send inn de tre tallene i de røde ringene og bli med i trekningen av en forundringspakke! [email protected] Merk emnefeltet: Sodoku nr 3

Riktig svar på sudoku 2-10: 614Vinner: Roy-Terje Simonsen,Forvalter nettforsikring,SpareBank 1 Skadeforsikring AS

Volda ørsta blir SpareBank 1 Søre Sunmøre Den 22. mars blei det juridiske namnet endra. Frå 1. mai endra banken også marknadsnamnet til det same; SpareBank 1 Søre Sunnmøre.

Etter at banken etablerte seg med nye avdelingskontor i ulstein og Herøy og gjekk inn i SpareBank1-alliansen så banken behov for å endre namnet.

– Banken ynskjer å ivareta den lokale tilknytinga, samstundes som kunden ikkje skal vere i tvil om kva bank ein er kunde i, seier Marknadssjef Lillian Breivik.

I løpet av våren vil det nye namnet vere på plass på alle papir, doku-ment, skilt, logoar og anna marknads-materiell frå banken.

– Det pågår no ein stor jobb for å få på plass det nye namnet. Alt frå stadionskilt til lånedokument skal byttast ut, men vi reknar med å vere ferdige før sommaren, seier Lillian Breivik.

Fr

a b

ar

ne

mu

nn Kaja 10 år og Mari 9 år

Den 3. mai lanserte SpareBank 1 Forsikring LOFavør Fritidsbåt. Hvorfor tror dere det er lurt å forsikre båten?

Mennesker har Livsforsikring og båten har båtforsikring. Når du har forsikring får du fikset ting gratis hvis noen ødelegger båten din. Hvis noen stjeler båten, mister du båten, men får pengene tilbake...

Helse i hver krone. Det er store diskusjoner om kvalitet ift kronebruk i norsk helsevesen og norsk helsepolitisk debatt. Her er litt bak-grunn for egne meninger.

217 mrd krHelseutgifter i Norge 2008

115 mrd krHelseutgifter i Norge 1999

8 %Helseutgifters andel av BNP, Norge

9 %Helseutgifters andel av BNP, Sverige

15,5 %Helseutgifters andel av BNP, USA

25 %Andel av helseutgifter til sykehjem og hjemmehjelp, Norge

10 %Andel av helseutgifter til sykehjem og hjemmehjelp, Sverige

om saker eller personer du mener

fortjener omtale i MellomOss. Send

gjerne en e-post og fortell hva du

synes om bladet! Frist for å sende inn tips:nr. 4: 6. august nr. 5: 8. oktober

Hilsen Sissel

tips meg!


i begynnelsen av april satte de Kristiansund og omegn på hodet, og inviterte kunder og byens befolkning til stor feiring. Sentralt stod gaver til byens befolkning, en fantastisk jubileumsmiddag og en

verdiskapningskonferanse, som det allerede går gjetord om;

«Blant de beste konferansene vi har vært med på!»

SpareBank 1 Nordvest fyller 175 år i 2010

Documents

MellomOss nr 3, 2010