MellomOss nr.5 2010

MellomOss desember 2010 1

ET

MA

GA

SIN

FO

R A

NS

ATT

E I

SP

AR

EB

AN

K 1

-ALL

IAN

SE

N

12

/ 2

01

0 •

NR

. 5

Alliansenytt

Mellom

Ut av helsekøene med SpareBank 1 • s4 SpareBank 1 Finans – nye, felles produktområder • s12Justisforum – et viktig nettverk • s14Mer trykk i alliansesamarbeidet • s18

Tenk tanken: 900 000 nordmenn

hekta på LOFavør, med viktige medlemsfordeler

fra sparebank 1 s6

sparebank 1 smN flytter inn i fremtidens bank s24

2 MellomOss desember 2010

Skadeselskapet ruller snart ut et etter-spurt forsikringsprodukt, mens bankene haler i land betalingsavtaler med staten på løpende bånd. Uformelle fagnettverk samarbeider og hever kompetansen lokalt og på tvers. Spesialister fra skadeselskap og banker promoterer ekspertisen på samme stand overfor nisje i næringslivet.

Alliansen overdrar ansvaret for betalings-terminalene til Nets (tidl. BBS) for å foku-sere på kjernevirksomhet. SpareBank 1 Gruppen omstrukturerer og bygger kompetanse og portefølje i «delkonsernet» Finans Holding, for å posisjonere og gjøre alliansen kraftfull i nye markeder.

I nord ruster alliansebanken seg for samkvem og handel med Russland. Og i sør-vest finner en lokal bank ny konstel-lasjon i alliansen. Forberedelsene til å ta pensjonsmarkedet er i gjenge – nå sender prosjektet «God fremtid for deg og dine» salgsverktøyene ut til bankene i ekspress-fart.

Allianseledelsen (AL) er blitt mer slag-kraftig og spisset i løpet av året og fire nye kompetanseledere innenfor forretnings- områdene på plass, i tillegg til de tre områdene AL har bestått av frem til nå.

Alliansen ligger i front når det gjelder utvikling av tjenester på mobilbank – nå lanserer vi mobilbank for Androide

ANSvARLIG RedAktøR: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369RedAktøR: Sissel Grieg Viig • mob. 911 87 068LAyOUt: Kirell Design • mob. 97 67 66 65tRykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

UtGIveR: SpareBank 1 Gruppen ASAdM. dIR.: kirsten IdebøenBESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, OsloPOSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51HJeMMeSIde: www.sparebank1.noe-MAIL RedAktøReN: [email protected]

Forsidefoto: Heidi Myhr, leder av SpareBank 1 Medlemskort (foto: Supertanker)

Redaksjonen avsluttet: 22.11.2010

Utgivelsesplan MellomOss 2011:NR.1/2011 - UKE 8NR.2/2011 - UKE 15NR.3/2011 - UKE 24NR.4/2011 - UKE 39NR.5/2011 - UKE 49

MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men

det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.

Leder SISSEL GRIEG VIIG redaktør og kommunikasjonssjef i sparebank 1 Gruppen

Leder Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

En dynamisk allianse!«denne utgaven viser at alliansen på svært mange områder er dynamisk. Flere av artiklene viser at alliansen og selskapene evner å snu seg, utvikle, fornye, samhandle, tenke stort og handle.»

mobiler. Og som deleier av LOFavør, blir det spennende for alliansen å følge med på om LO når sitt ambisiøse mål om å gjøre fordels-konseptet med viktige medlemsfordeler fra SpareBank 1 til det mest kjente blant sine 900 000 medlemmer – og om hvordan bankene i kjølvannet vil klare å kapitalisere på dette.

Bankene og skadeselskapet autoriserer sine forsikringsrådgivere. Bankene er et godt skritt på veien mot autorisering av sine finansielle rådgivere, selv om tempoet må eskaleres noe – enkelte steder.

Midt-Norge har fått sin fremtidsbank og miljøbank – til glede for ansatte, byen og regionen.

Og vi tar et farvel med en nestor i alliansen, terje vareberg fra SpareBank 1 SR-Bank, som trer tilbake den 31. desember i år.

God lesning!


4 Ut aV hELSEkøEnE mEd SpaREBank 1 Ny behandlingsforsikring fra 2011 6 tEnk tankEn: 900 000 noRdmEnn hEkta på LoFaVøR

8 nåR dE Små BLIR StøRRE Hør hvorfor sparebank 1 Kvinnherad mÅTTe bli større.

9 dEn 1. apRIL InGEn Spøk Alliansen står foran en hektisk innspurt i forbindelse med autorisering av finansielle rådgivere.

10 nå SkaL jEG SnEkRE oG koSE mEG

12 nyE FELLES pRodUktomRådER I 2009 etablerte sparebank 1 Gruppen et nytt ”delkonsern”, der nye og viktige produkter kom til i porteføljen.

14 jURIStFoRUm: Et VIktIG nEttVERk

15 nå ER StREnGEnE StEmtE Pensjonsprosjektet «God fremtid for deg og dine» leverer i disse dager en rekke pensjonsverktøy til bankene.

16 nå LanSERER VI moBILBank FoR andRoIdE tELEFonER

18 mER tRykk I aLLIanSESamaRBEIdEt et tett og godt samarbeid mellom bankene, allianseledelsen og produktselskapene er selve limet i sparebank 1-alliansen.

24 SpaREBank 1Smn FLyttER Inn I FREmtIdEnS Bank

26 GRISEn oG jE' + FjøR

den gang daVi sakser fra tidligere utgaver

av alliansens internmagasin

– den gang da «Mellom oss»

het «Magasinet».

denne gang sakser vi noen klipp fra «magasinet», februar 2003

pRoSESStEam pLaSSERInG på pLaSS!

Utvikle beste prosess og gjennomføre beste praksis. – Jeg føler at vi har kommet godt i gang siden starten i midten av november i fjor. det er ikke tvil om at det er stort sam- ordningsbehov i alliansen på plasserings- siden, sier leder for prosessteam plassering, Olav Sem Austmo, til Magasinet.

En handEL å LEVE mEd!

etableringen av eiendomsMegler 1-kjeden er et lite eventyr i seg selv. Siden starten i 1998 har kjeden vokst til å bli landets største med flest antall omsatte boliger i 2002 med 12384 – noe som representerer en økning på 14 % i forhold til året før. Og det i et meget vanskelig og turbulent marked. det er enestående godt!

kRItISk Sykdom

SpareBank 1 Livsforsikring lanserte i januar et nytt forsikringsprodukt: kritisk Sykdom. denne forsikringen dekker ved ved sykdommer som livstruende kreft, hjerte-infarkt, hjerneslag mv. Forsikringen gjelder selv om man skulle bli helt frisk etter sykdommen. Etter to ukers salg var det solgt 185 dekninger. Den første uken ble det solgt 64 dekninger og i uke 2 ble salget doblet. Målsettingen er 5000 dekninger av Kritisk Sykdom i år.

innhoLd

Mange nye statlige kunder i alliansen

I juni ble sparebank 1-alliansen kvalifisert som tilbyder av betalings- formidling- og kontoholdstjenester til statlige bedrifter, ved siden av dnb NOr og Nordea. 2016

Android app’en inneholder de nyttigste banktjenestene folk trenger på farten.

Nå lanserer vi mobilbank for

Androide telefoner

App’en lastes ned GrATIs fra Android market!

Ut av helsekøene 4

– nå skal jeg snekre og kose meg31. desember slukker Terje Vareberg på kontoret for siste gang. Pensjonisttilværelsen er rett rundt

hjørnet, og direktøren gleder seg.

10


nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto Lasse Lerdahl

Ny behandlingsforsikring fra 2011:

Ut av helsekøen med SB1med skadeselskapets oppkjøp av skandia Lifeline får alliansebankene utvidede forretningsmuligheter på forsikringsområdet. I løpet av første halvår er sparebank 1s egen behandlingsforsikring klar for et marked som formelig «roper» etter forsikringen.


konSESjonEn kLaR I høSt

Først i høst ga den svenske finansinspek- sjonen sin tilslutning. Og 1. november ble avtalen signert. – det er nå den virkelige jobben begynner, sier tore tenold, administrerende direktør i skadeselskapet, som ser frem til å få spredd forsikringen ut i markedet – gjennom bankene og meglerkanalen.

EnGaSjERtE oG tEntE

Det er 12 meget engasjert ansatte som har inntatt plassene i skadeselskapet. Ifølge tidligere Skandias, Bente Helene Moen, nå opplæringsansvarlig i skadeselskapet og Pål Fredrik dolven, produktområdets kAM i meglerkanalen, «verker» teamet etter å rulle ut produktet i alliansen. – vi gleder vi oss til å delta i SpareBank 1s suksess med et fantas-tisk produkt, sier de to.

UnIk SpISSkompEtanSE

det er ifølge Moen og dolven også et svært kompetent team som er blitt med på flytte- lasset. Foruten salg- og markedskompetanse på forsikringsområdet, er skadeselskapet til- ført ny spisskompetanse innen behandlings- service og skade- og risikovurdering. I det nye teamet finnes blant annet helsepersonell med lang og bred erfaring fra både offentlig og privat helsevesen. – det er ett topp team som nå ser frem til å yte den beste servicen overfor SpareBank 1s kunder, forteller duoen.

«raskest mulig tilbake i jobb»

mEdISInSk nEttVERk

I tillegg er hele Skandia Lifelines medisinske nettverk, med de beste private sykehusene og behandlingsinstitusjonene, med i porte-føljen. det betyr at alliansens kunder får topp kvalitet på produktet.

hVa SkjER FREmoVER?

det er fullt fokus på konvertering av porte-føljen og videreutviklingen av NICe. kurs- og opplæringsvirksomheten er under utvikling og rulles ut til bankene på nyåret. Så snart dette er ute vil alliansebankene kunne føye nok et godt forsikringsprodukt ut i sine markeder.

hVa ER BEhandLInGSFoRSIkRInG?

Behandlingsforsikring garanterer rask behandling ved private sykehus. Selv om det offentlige opererer med ventelistegarantier, viser det seg at svært mange pasientgrupper

og/eller skader (rygg, nakke, knær osv.) faller utenom garantien, noe som både koster arbeidsgiver og samfunnet dyrt. Bedriftene kjøper behandlingsforsikring for å redusere sykefraværet og/eller redusere ventetiden for ansatte som står i helsekø. den er attraktiv fordi bedriften sparer utgifter og

– Timingen svært god

StoR EttERSpøRSEL

tall fra FNO viser at produktet nærmest har eksplodert i det norske markedet. Behandlingsforsikring økte med 24 prosent siste år og med 52 prosent de to siste årene. – Alt tyder på at etterspørselsnivået vil holde seg eller øke, sier tore tenold og viser til hva som skjer i våre to naboland. (Se faktaboks.)

GOd pOsisjOn

– Når vi ser trenden i etterspørselen sammen med at vi med oppkjøpet allerede har en markedsandel på 13 prosent i bedriftsmarkedet og 2,9 prosent i privatmarkedet, vil jeg si at vi har en god posisjon i et voksende marked, sier tenold. Og når bankene hiver seg i gang med produktet, i første halvår neste år, har jeg stor tro på at vi vil se at SpareBank 1 vil styrke posisjonen for behandlingsforsikring betraktelig.

– Og vi har fått en fin start. dette sier administrerende direktør i skadeselskapet, Tore Tenold. Han forteller om et produktområde i stor vekst, og mener at alliansen har fått en «flying start» med solide markedsandeler på plass fra dag én.

fordi den viser at bedriften tar vare på sine ansatte. Forsikringen er mest etterspurt i bedriftsmarkedet, men også enkelte private segmenter ser verdien av en behandlings-forsikring. Privatkunder vil ikke kunne kjøpe ny behandlingsforsikring i SpareBank 1 med det første. dette blir tatt opp til vurdering i 2011.

«Ingen tvil om at dette er et flott tilskudd til en allerede god forsikrings- portefølje.»Tore Tenold, administrerende direktør i SpareBank 1 Skadeforsikring.

140 000

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

2005 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


det er ingen liten masse LO henvender seg til. Og de har store muligheter for å lykkes i å nå sin målsetting. en stor undersøkelse blant medlemmene viste i 2009 at forsikringene i LOFavør var svært populære og nærmest grunn nok for medlemsskapet.*1

åpEn døR

dette er uten tvil en stor mulighet for SpareBank 1. tenk deg bortimot 1 million nordmenn som er svært fornøyd med forsik-ringene sine i LOFavør, og som i tillegg vet de at de kommer fra SpareBank 1. Overfør-ingsverdien av disse holdningene og denne kunnskapen kan vel nærmest bare beskrives med analogien:

«Åpen dør.»BREd oG tUnG kampanjE

vi spør Heidi Myhr, leder av SpareBank 1 Medlemskort om kampanjen. Hun forteller om en bred og tung kampanje som vil alternere mellom profilbudskap og budskap som fronter forsikringsfordelene i LOFavør. I tillegg vil en mindre del av kampanjen fokusere på «trygghet og forebygging» i forhold til brann, og én del som vil vise medlemsfordelene for studenter. I 2011 er det planlagt (enda ikke godkjent) fire store aktiviteter, hvor både liv- og skadeforsikring skal promoteres.

høStEn 2010:

• Om LOFavør – profilkampanje• Om forsikringene – forsikringskampanje• Om trygghet/høytid for brann – kunnskapskampanje• Om fordelen å være medlem – studentkampanje

nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto Supertanker

Tenk deg tanken:

900 000 nordmenn hekta på LOFavør?LO er i gang med en stor kampanje for å skape oppmerksomhet om sitt fordelsprogram som de er stolte av å tilby. Innen 2013 skal LOFavør være det mest kjente fordelsprogrammet for LOs 900 000 medlemmer, der sparebank 1s forsikringer er en av de viktigste fordelene.


StoR oppmERkSomhEt om

pRoFILkampanjEn I VåR

– da profilkampanjen (Rødhette-illustrasjon) startet opp i vår, fikk den stor oppmerksomhet, forteller Heidi. Hun forteller at hele 25 prosent i en undersøkelse sier at de har sett annonsen.*2. Og at rundt 20 prosent av ikke-medlemmer og 40 prosent av medlemmene mener annonsen (budskapet) har økt deres interesse for å innhente mer informasjon om medlemsfordelene i LOFavør.

«de har store muligheter for å lykkes i å nå sin

målsetting.»

– dette er svært gode tall og ganske oppsikts-vekkende, fortsetter Heidi Myhr. disse resul-tatene fra målinger av oppmerksomheten i vår, gir forbundene inspirasjon til å fortsette med opplegget for kampanjen, samtidig som det bør være en inspirasjon for bankene til å hekte seg på – enten alene eller sammen med forbundene lokalt.

VInn-VInn-VInn

– I og med forsikringenes høye ”standing” hos medlemmene og at deler av denne kampanjen

Noter

*1 Over 56 prosent av LO-medlemmene svarer i en undersøkelse foretatt av Norstat for LOFaavør at forsikringene er det beste ved fordelsprogrammet. *2 Test av printkampanje gjennomført av Norstat i uke 32-33 – webpanel,. Yrkesaktive i alderen 30-60 år, LO-medlemmer og ikke-medlemmer (509 ikke-medlemmer, 482 medlemmer, hvorav 83 tillitsvalgte).

FAKTA Om FOrsIKrINGsKAmPANjeN HøsTeN 2010

Alle kampanjene lages av LO-forbun-dene og SpareBank 1 Medlemskort har en sentral rolle i arbeidet.

• Annonser i riks-, regionsaviser og alle fagbladene i tillegg til mange lokalaviser

• Hver helg i november i VG, dagbladet og dagsavisen – i desember i alle fagbladene

• Nettbannerannonser på vg.no og NR1-samkjøringens nettsider

• Spotter på P4 i hele november i snitt 10 ganger om dagen

• Spesialannonser på finn.no tilpasset kunder som vurderer kjøp av bil/ motorsykkel

• Googleads (søkeordoptimalisering)

• Minibrosjyrer + annet materiell som presenterer alle LOfavørs forsikringer. (kan bestilles av LOfavør)

• LOFavør.no diverse konkurranser og aktiviteter

bruker forsikringer som et bevis for godt innhold i medlemskapet, bør dette være et godt incitament også for bankene, mener Heidi.

Heidi Myhr forteller for øvrig om god kontakt med bankenes organisasjonskonsulenter rundt om. Hun håper at alle bankene bruker denne kampanjen, som allerede har fått stor oppmerksomhet, og at de også henger seg på kampanjene som kommer fremover. Heidi beskriver muligheten som en:

3x vinn-vinn-vinn:• for LO-forbundene• for LO-medlemmene• for leverandørene til fordelskonseptet, som SpareBank 1

mULIGhEt FoR Co-BRandInG

LO er selvsagt interessert av å spre budskapet, og Heidi Myhr forteller at bankene, som leve-randør til fordelskonseptet kan bruke materi-ellet fra forsikringskampanjen og CO-brande sine banker i budskapet.

Fylkeskomiteene i LO lager handlingsplaner sammen med SpareBank 1s organisasjonskonsulenter om hvordan de kan samhandle rundt kampanjen. Heidi forteller at flere fylker er i gang med jobben.

Interessert? For mer informasjon kontakt: Cecile Loe, LOFavør på tel: 21 02 50 70 eller e-post: [email protected]

Heidi Myhr, leder av SpareBank 1 Medlemskort forteller om god kontakt med bankenes organisasjonskonsulenter, og håper at de – sammen med bankene – utnytter kampanjen.


hVoRFoR?

Ifølge Åsmund kåre Rørvik, begynte det med bankens strategiarbeid et par år tilbake. – der utfordret vi oss selv ved å stille det essen-sielle spørsmålet: kunne lille SpareBank 1 kvinnherad makte å oppfylle rollen overfor lokalkundene i fremtiden? ville vi klare å holde fast ved sparebankideen og tilfreds-stille verdiene våre? vi var rett og slett ikke sikre på om vi var i stand til det uten å gjøre drastiske endringer, forteller han.

EndRInGER

– Fremtidsbildet er klart utfordrende for mindre banker.*2 Som en illustrasjon på deler av endringsbildet sammenligner Rørvik lokalbanken med allmennlegen, som i likhet med banken på mange områder i dag møter en helt annen egenkompetanse og bevissthet hos pasienten, som på forhånd tilegner seg mer kunnskap om egen sykdom via internett enn det allmennpraktikeren har i utgangspunktet. – det samme ser vi også innenfor deler av bankmarkedet, sier han. kundene har svært høy kompetanse om egne behov og forventer ytterligere kompetanse i banken. Går man 20 år tilbake, produserte for eksempel de lokale bedriftene stort sett bare for det regionale markedet. Når jeg er på flyplassen i dag,

når de små blir større

treffer jeg ofte våre nærinskunder på vei til Shanghai eller andre steder i den store verden. det sier seg selv at kompetanse- kravene til banken utfordres!

pRoSESSEn?

– Ledergruppen og styret inviterte tidlig eksperter og analytikere utenfra for å hjelpe til med å forstå utfordringene bedre, og vi brukte mye tid på å kommunisere våre analyser internt, forteller Rørvik. det gjorde, ifølge ham, at de tillitsvalgte og

de fleste ansatte tidlig så utfordringene, og det ble etablert en god bevissthet om bankens ståsted i endringsbildet.– vi ble tidlig enige med SR-Bank om at samtlige skulle beholde jobben, men at noen måtte regne med nye funk-sjoner. dette var mulig fordi vi

allerede hadde ryddet i kontorstrukturen, med blant annet nedleggelse av 3 kontorer, lagt ned tradisjonelle kassefunksjoner og etablert «Bank i Butikk».Når det gjelder prosessen med SpareBank 1 SR-Bank forteller Rørvik at de allerede tidlig i 2006 etablerte gode relasjoner, som ble forsterket i 2007 gjennom samarbeidet om forsikringskundene som følge av opp- rettelsen av Forsikring vest.På høsten 2009 ble forarbeidet satt i gang med styreseminar der kristian eidesvik og terje vareberg var invitert. Samtalene skjøt fart utover ettervinteren. – det ble en hektisk og artig vår, ler Rørvik, og forteller at etter påske bodde ledergruppen mer eller mindre i banken 7 dager i uken. Forhandlingene ble sluttført sent natt til

* Jevnaker, Lunner og Gran til SpareBank 1 Ringerike Hadeland. *2 Kapitaldekningskravene og krav til likviditet. Mifid-direktivet og kravet om autorisering. Hvitvaskingsdirektivet. Kravet om risikostyring etc. etc. I tillegg: Marginpress fra boliglån, kravet om spesialkompetanse. Forventinger om produktmangfold etc. etc.

16. mai. Styrevedtaket kom siden på plass, og forstanderskapet vedtok innlemmingen 28. juni 2010.

hVa nå FREmoVER?

– det viktigste for banken og lokalmiljøet er nå at visjonen og sparebankideen består. – Innlemmingen tilfører finansiell og økonom- isk spisskompetanse til lokalmiljøet, sier han, og forteller samtidig at kapitalen som er bygd opp både vil styres og forbli lokalt. det betyr at det er SpareBank 1-stiftinga kvinnherad som eier kapitalen, og som kan gi gavemidler til samfunnsnyttige regionale formål – i langt større grad enn hva banken kunne tidligere.

noE annEt dU VIL dELE?

– endringer er ikke så farlig! Og det er nødvendig å tørre å stille de spørsmål vi stilte og våge å ta diskusjonen. klarer vi å leve opp til sparebankideen i fremtiden? dette gjelder alle bankene i alliansen vår, også regionbankene! Og det er enda mer aktuelt for terra-bankene. For ikke å snakke om de allianseløse som «vandrar i mørke i øyde- marki» ler han! det som er heltklart – og som det kan være liten tvil om – er at bankverdenen om 5 år ikke er som i dag.

«Gjer turvanda analysar no og våg å ta diskusjonen i dag.»

nyhet tekst Sissel Grieg Viig

– Det er viktig å gjera dette av lyst og glede – ikkje venta til det vert av naud, meiner tidligere administrerende banksjef Åsmund Kåre Rørvik.

I sparebank 1-alliansen har vi den siste tiden sett mindre lokalbanker slå seg sammen.* siste bank som så at de mÅTTe bli del av en større enhet var sparebank 1 Kvinnherad. den 1. november ble banken fusjonert med sparebank 1 sr-bank. er det en trend om at små bør bli større? Vi ville vite mer, og spurte «siste-mann-ut», tidligere administrerende banksjef Åsmund Kåre rørvik.


noE UndER BRanSjEGjEnnomSnIttEt

Hvordan ligger alliansen an med autoriseringen av finansielle rådgivere? Per 1. oktober lå alliansen noe under bransjegjennomsnittet når det gjelder antall autoriserte i forhold til de som er innmeldt i ordningen. Per oktober var nesten 27 prosent av alliansens innmeldte autori-serte, mens bransjegjennomsnittet er noe høyere og litt i overkant av 30 prosent. eldar kjendlie, leder for HR-rådet i alliansen, forteller at bankene har lagt ned mye godt arbeid i forbindelse med planlegging og tilrettelegging, og mener at bankene vil komme i havn innen fristen.

Alliansen hadde per 1. oktober 449 autoriserte rådgivere, mens 1672 er innmeldt.

StoRE FoRSkjELLER

det er imidlertid store forskjeller mellom bankene. Ann karin Opheim, personalsjef og bedriftsansvarlig i SpareBank 1 Hallingdal, representerer en av bankene som ligger godt an. Banken har 27 innmeldt i ordningen hvorav 23 har bestått kunnskapsprøven og 19 er ferdig autorisert. – Vårt overordende mål før 1. april 2011 er 31 autoriserte, så vi er godt i rute, sier hun.

I rute: Her ser du 18 av de 19 autoriserte fra SpareBank 1 Hallingdal. Kun fire rådgivere gjenstår.

I poSISjon tIL å BEdRE omdømmEt?

Autorisasjonsordningen er et kunnskapsløft som først og fremst ble igangsatt for å bedre bransjens omdømme når det gjelder rådgiving. våre erfaringer er at dette også gir rådgiverne en bekreftelse på egen kompetanse. – dette medfører at de er tryggere i rollen og at de opplever at de er i stand til å gjennomføre bedre kundemøter, forteller eldar kjendlie. SpareBank 1 er på god vei til å fylle bransje- normen og på den måten bidra til å bedre bransjens omdømme.

Alliansen står foran en hektisk innspurt i forbindelse med autorisering av finansielle rådgivere. bare 1/3 er igjennom nåløyet. begynner det å spøke for 1. april som er deadline for de rådgiverne som er innmeldt til ordningen?

– ingen spøk?

Ikke autorisert Autorisert

AFK-rådgivere i bransjen

AFK-rådgivere i sb1

0% 20% 40% 60% 80% 100%

4995 2168

1223 499

tekst Sissel Grieg Viig Foto Brye Studio nyhet


prosess hos myndighetene. det blir Arne Austreids jobb å fullføre den biten. Helt pensjonist blir han ikke med det første. Jeg skal bruke en del tid på styre-vervet i Norsk Hydro, og engasjere meg i et par andre styreverv. I tillegg ønsker jeg å jobbe med coaching, og være en samtale-partner for andre ledere. der tror jeg at jeg har noe å bidra med. det å være toppleder kan ofte være en ensom jobb, forklarer han. terje vareberg har vært engasjert i mye i sin 11-års periode i SpareBank 1 SR-Bank. Han har alltid vært svært opptatt av regionen og næringslivet. – Jeg har brukt mye tid på å lede arbeidet med å bygge opp banken til en kompetanse- bedrift. det har vært viktig for meg at viktige beslutninger treffes her, og at vi tilfører regionen kapital og kompetanse. I tiden fremover skal han ta vare på seg selv og familien. enten det er på hytta i Farsund eller hjemme på Hinna. Jeg skal snekre, fiske og kose meg med familien. trimme mer, lese bøker og roe litt ned. Når jeg tenker meg om har jeg sett litt for mange flyplasser fra innsiden. kanskje jeg skal reise mer også? Oppleve andre kulturer.det blir en fin tid, sier vareberg.

– Nå skal jeg

SnEkRE, FISkE

31. desember slukker han lyset på kontoret for siste gang. Pensjonisttilværelsen er rett rundt hjørnet, og direktøren gleder seg.

og kose meg med familien

nyhet tekst: Trine Lunde Foto: jan Inge Haga

– Hele året har vært litt vemodig. Hver gang vi har lagt frem et resultat, eller jeg har presen- tert noe, har jeg tenkt at nå er det siste gang, forteller han.Vareberg har ledet organisasjoner i over 30 år, og jobben som direktør i SpareBank 1 SR- Bank har han hatt i 11 år. Jeg har gjort mitt. Nå er det på tide å slippe andre til. Nye, friske tanker er godt for konsernet, og jeg har stor tro på at den nye direktøren, Arne Austreid, vil videreføre SpareBank 1 SR-Bank sine verdier. vi har alltid vært en skikkelig bank, og det skal vi fortsette med, sier han, og innrømmer at han tenker mye på banken. Både på jobb og privat.

Hva vil du savne minst? Stresset, reisingen og det som kreves for å lede en stor organisasjon. Medarbeiderne, derimot, vil jeg savne mye. Pluss det gode samholdet og miljøet på jobb, sier han.

Hva blir det siste du gjør før du slukker lyset og forlater kontoret? – Jeg har et siste prosjekt som opptar meg frem til jul. det er arbeidet med å gjøre banken til aksjesparebank. Jeg ønsker å ha dette på plass fra bankens side, før jeg slutter helt. etter hvert begynner en omfattende godkjennings-

«Nå er det på tide å slippe andre til.»10 MellomOss desember 2010


Siden 2007 har SpareBank 1 NN hatt et representant- kontor i Murmansk. – vi har skyndet oss langsomt og brukt tiden med å bygge opp kunnskap og relasjoner. Når vi nå etablerer oss med egen bankvirksomhet gjør vi det i et langsiktig perspektiv, sier kommunikasjons- direktør i SpareBank 1 NN, Stig Arne engen.

– Fra SpareBank 1 NNs ståsted har vært viktig for oss å kunne følge våre kunder inn i et nytt marked. Gjennom etableringen av North-West 1 Alliance Bank og åpningen av det nye kontoret i Murmansk vil også russiske kunder få en inngangsport til det norske markedet, fortsetter han.

Pavel Studensov, leder av North-West 1 Alliance Bank kontor i Murmansk, gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å bygge opp et nytt kontor. – Gjennom å ha SpareBank 1 Nord-Norge i ryggen vil vi få et unikt konkurransefortrinn i Russland. SpareBank 1 Nord-Norge er en svært solid bank som er tilknyttet en velfungerende og stor allianse. dette vil gi oss tilgang på kompetanse, teknologi og funding.

– vi er en markedsorientert og ung bank med høy mobi-litet. det gjør at vi kan tilpasse oss markedet og ta raske beslutninger. dette vil være et konkurransefortrinn som vil komme våre kunder til gode, mener Studensov.

– det er i ferd med å åpne seg opp store forretningsmulig-heter i nordområdene. det er viktig for oss å være binde-ledd mellom kunder som ser på forretningsmuligheter på begge sider av grensene.

Oleg Nikolaev, CeO North-West 1 Alliance Bank, var nylig med på den offisielle åpningen av North-West 1 Alliance Bank. kontoret i Murmansk vil bli viktig for datterbanken vår. – vi vil bygge opp North-West 1 Alliance Bank etter modell av SpareBank 1 Nord-Norge, men tilpasset

sparebank 1 Nord-Norges datterbank i russland, North-West 1 Alliance bank, åpnet 21. oktober en ny filial i murmansk.

RUStER SEG FoR forretning i nordområdene

Fra venstre: Stig-Arne Engen, kommunikasjonsdirektør SpareBank 1 Nord-Norge, Oleg Nikolaev, CEO North-West 1 Alliance Bank og Pavel Studensov, banksjef ved kontoret til North-West 1 Alliance Bank i Murmansk.

Russiske markedsforhold og regelverk. Banken satser både på privatmarkedet og små- og mellomstore bedrifter, og vi vil tilby våre kunder hele spekteret av produkter og tjenester.

– North-West 1 Alliance Bank har en ambisjon om å ta en betydelig posisjon i kjerneområdene våre i det russiske markedet. vi er opptatt av å tilby våre kunder god råd- givning og konkurransedyktige priser, og vi etablerer stadig nye kundeforhold, avslutter Nikolaev.

– Nå skal jeg

SnEkRE, FISkEog kose meg med familien

tekst og foto: Vidar Korsberg dalsbø nyhet



NyE, FELLESproduktområder

Ved utgangen av 2010 er SpareBank 1 Gruppen Finans, som er blitt det nye navnet på «delkonsernet» i mål med en restrukturering og spissing av organisasjonen. – Alt har gått etter planen, og 2011 vil bli et spennende år der vi skal vise markedsmuskler, sier adm. direktør Jarle Haug i SpareBank 1 Gruppen Finans.

StaRtEt mEd aCtoR

det nye finansområdet i Gruppen ble startet ved kjøpet av inkassoselskapet Actor fra Spare-banken Hedmark. deretter etablerte vi porte-føljevirksomheten som et naturlig supplement til inkassotjenesten, før factoring kom med gjennom kjøp og samling av BNbank og SpareBank 1 Nord-Norges områder. da Jarle Haug kom med vinteren 2010 så han straks flere behov. – vi hadde et åpenbart behov for å forenkle den juridiske strukturen fra 5 til 2 selskaper og gjennom dette få en effektiv og spiss organisasjon, samtidig som vi så behovet for å forsterke noen av produktområdene, både på produkt- og kompetansesiden, forteller Jarle. – Målet var å åpne for markedskraft, kostnads-effektiv drift og en styrbar utvikling. dagens kunder har ikke merket stor forskjell ved den interne restruktureringen, men konkurrenter og markedet vil forhåpentligvis merke mer.

nyhet tekst og foto Thoralf Granerød

I 2009 etablerte sparebank 1 Gruppen et nytt «delkonsern» (sb1 Finans Holding), der nye og viktige produkter kom til i porte- føljen. Factoring, portefølje og inkasso kom inn, for å kraftsamle kompetansen og gi bankene og deres bm-kunder nye muligheter.

– Målsettingen med den nye satsingen er å skape ny forretning for SpareBank 1 og våre kunder.Vi ser allerede at de nye områdene kompletterer dagens produkt- og service- porteføljer, sier adm. direktør Jarle Haug i SpareBank 1 Gruppen Finans.


Kvalitetsfokusert inkassosatsingFørst kom Actor, som Norges beste bankinkassoselskap. Når beslut-ningen om å komplettere med fakturainkasso var det opplagt å finne frem til Norges beste også her. Veien til Conecto var ikke lang.

Jarle påpeker at fellessatsingen på factoring er logisk, men innrømmer at diskusjonen om inkassosatsingen har vært mer utfordrende. – Actor driver primært med bankinkasso, og vi var tidlig klare på at dette måtte suppleres med en bred satsing på generell inkasso dersom vi skulle være i Inkassobransjen. den nye strategien endte med kjøpet av et nytt selskap, og sammenslåing til et nytt, full-bredde inkassoselskap som antatt får navnet Conecto.

måLEt ER mER FoRREtnInG

Målsettingen med den nye satsingen er å skape ny forretning for SpareBank 1 og våre kunder. – vi ser allerede at de nye områdene kompletterer dagens produkt- og tjenesteporteføljer. Factoring er allerede en etterspurt tjeneste hos BM-kundene i bankene, mens portefølje-området innebærer en ressursmessig avlast-ning og mulighet for et engangsoppgjør for krav som er avskrevet. Inkasso passer også godt strategisk, som en naturlig del av livs-løpet for alle forretninger i bankene, som lån og kort – og for bankenes kunder og deres fakturaadministrasjon. Inkasso er i tillegg en motsyklisk virksomhet; når det er trangere tider vil det antatt gå bra for inkassoområdet. I 2009 var det hele 5,5 millioner nye saker til Inkasso i Norge. det er også viktig å merke seg at med kjøpet av Conecto kommer de aller fleste kunder og skyldnere fra andre enn SpareBank 1. Jarle er selvsagt også opptatt av å ha klare markedsmål – og i henhold til SpareBank 1 Gruppens styringsmetode dynamisk Styring, er målet at alle produktområdene i Spare-Bank 1 Gruppens Finans innen utløpet av 2013 skal være på pallen blant landets største, sammen med tilfredsstillende avkast-ning og inntjening.

– vi er spente på framtida, sier Sverre Helsem, administrerende direktør i det nye inkassoselskapet, som samler Actor og Conecto. – det fusjonerte selskapets størrelse, og SpareBank 1 Gruppen som eier, gir oss kraft og ressurser til å spille en betydelig rolle i fremtidens innfordringsbransje.

Navnet på det nye og samlede selskapet er ikke endelig besluttet, men innstillingen til styret er at selskapet fra 1. januar 2011 heter Conecto.

– det fusjonsforberedende arbeidet følger planen, sier Sverre. – vi legger stor vekt på å fusjonere kulturene i de to selskapene. det er satset på stor grad av involvering fra de ansatte. I en strategisamling der alle ansatte deltok, ble ledelsens forslag til ambisjon, misjon, visjon og hovedsats-ningsområder forsterket gjennom involve-ring i såkalt cafe-dialog. dette førte blant annet til forslag om at selskapets ambi-sjon skal være: Vi skal være det foretrukne inkassobyrået i markedet. Vi skal være en av de tre største aktørene i det norske markedet og gi våre eiere en god avkast-ning. det nye selskapets verdigrunnlag ble foreslått tuftet på verdiene kommuni-

kasjon, ansvar, respekt, kompetanse og engasjement.

Sverre Helsem mener at Actor og Conecto er en perfekt match for å slåss om kontrakter i bank- og faktura- markedet. – Actors bankkompetanse og juridiske styrke, sammen med Conectos systemer og omdømmefokus, gir en kraft konkurrentene frykter. Samtidig vil smart teknologi sette oss i stand til å betjene små og mellomstore kunder på en lønnsom måte, og med et akseptabelt servicenivå. Ingen kunde er for liten.

– Utviklingen i inkassobransjen er ellers tydelig. vi ser en konsentrasjon om noen få store aktører, som styrer markedet og øker sine inntekter. vi skal hele tiden være en av disse aktørene. det er også en utvikling der større kunder har økte forventninger til tjenestebredden, noe som utfordrer den tradisjonelle inkassobransjen. Sammen med SpareBank 1 Gruppen Finans sine øvrige selskaper blir vi sterkere, ved å komplettere det totale tjenestespekteret med både finansiering og kjøp av fordringer, avslutter Sverre Helsem.

Fakta om sparebank 1 Gruppen Finans As

et nytt delkonsern i SpareBank 1 Gruppen, med tre satsingsområder, ledet av adm. direktør Jarle Haug.

SpareBank 1 Factoring. Leverer facto-ringtjenester, som innebærer outsourcing av fakturaadministrasjon for bedrifts- kunder. I de fleste tilfeller direkte knyttet til finansiering av fordringer.

SpareBank 1 portefølje. Porteføljevirksom-heten har til nå kjøpt overvåkningsporteføljer fra SpareBank 1 og terra-banker. Produktet er å kjøpe fordringer og krav. disse prises som en prosentsats av fordringsmassen og prisen avhenger av kvalitet og alder på krav. Målet er å inndrive kravene over tid, og få inntjening på dette.

Conecto. dett er SpareBank 1s nye inkassoselskap. Inkasso kan defineres som en virksomhet som inndriver misligholdte krav gjennom utenom-rettslige eller rettslige skritt. det er meget viktig å minne om at dette foregår innenfor rammen av et regelverk, som strengt ivaretar skyldnerens interesser.


FELLESanLIGGEndE

I juristforum tar man først og fremst opp temaer som er av felles interesse for bankene og SpareBank 1 -alliansen, forteller advokat trond kiplesund i SpareBank 1 Gruppen. eksempel på dette har blant annet vært juridiske problemstillinger og erfarings-utveksling knyttet til konkrete bank- faglige saker innen BM/PM området, de ulike søksmål knyttet til såkalte ”strukturerte spareprodukter”, BankId og problemstillinger relatert til eierskap og avtaleverk i SpareBank 1-alliansen.

Juristforumet bidrar også til å styrke samarbeidet på tvers mellom alliansens advokater. eksempelvis har det denne

høsten blitt samarbeidet godt i forbindelse med håndteringen av ny bankkonsesjon for behandling av personopplysninger.

EtIkk hoVEdtEma I åR

Hovedtemaet på juristforum i Stavanger var etikk, et felt som til stadighet utfordres på grunn av nye problemstillinger. denne gang hadde juristforumet invitert Professor i «etikk og ledelse» ved BI, Heidi von Weltzien Høivik, som ifølge advokat i Gruppen, karianne Saue, klarte å skape gode diskusjoner. Spesielt bruk av etisk

kompetanse i praksis, var tema som skapte stort engasjement blant advokatene.enhver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk» – særlig viktig er kravene om uavhengighet og taushets- plikt. (Advokatforskriftens kapittel 11.)

LæRInG på tVERS

et fast punkt i juristforum er den såkalte bank- eller regionrunden, hvor advokatene legger frem områder de jobber med lokalt, og som i etterkant enten blir et tema for diskusjon og/eller refleksjon/læring.

Hvert år samles alliansens advokater og jurister i rådgivende stabsroller til juristforum, et forum juristene selv beskriver som et uformelt organ for kompetansedeling, diskusjon og oppdatering. I år var 30 deltakere samlet hos sparebank 1 sr-bank med Nils mikal Hegrestad og Kjersti espeseth Lie som vertskap.

sparebank 1-alliansens juristforum:

Et viktig nettverk

nettverk tekst: sissel Grieg Viig Foto: jan Inge Haga

«styrker samarbeidet på tvers.»


Markedsstyret oppfordret produktselskapene i vår til å utvikle et senter for fagutvikling på pensjon, som skal gjøre bankene rustet til å møte kundene på alle møteplasser. dette skal gjøre SpareBank 1-bankene til de tone-angivende på pensjon i Norge.

Toneangivende på pensjon:

Nå er «strengene stemte»

Alliansesamarbeidet med pensjonsprosjektet «God fremtid for deg og dine» leverer i disse dager en rekke pensjonsverktøy til bankene. Prosjektgruppen har, siden den startet i vår, satt alle kluter til og levert så det monner. Nå er det opp til bankene å ta pensjonsmarkedet – rund baut.

sAGT Om FOrumeT:

Ingvild onshuus kågen, advokat,Sparebank 1 Buskerud-Vestfold:

det er viktig med slike samlinger både for å knytte kontakter, men også for å diskutere aktuelle problemstillinger, som gjør at vi som allianse blir enda sterkere faglig, også innen juridisk. I en så gjennomregulert bransje som vår, er det – etter mitt syn – helt nødvendig med et slikt fagforum.

Fride dahl, advokatfullmektig, SpareBank 1 Smn:

Forumet er et fint samlingspunkt for alliansens advokater. det skaper både sosiale og faglige bånd mellom oss og det er enklere å ta kontakt med hverandre i ettertid.Har av egen erfaring tatt kontakt med andre advokater etter temaer/diskusjoner som er tatt opp på disse samlingene, og på samme måte blitt kontaktet igjen.

Lars Chr. Stensrud, advokat, juridisk avdeling i Sparebanken hedmark:

samlinger og treff er helt nødvendig. blir ikke noen alliansefølelse uten å treffe hverandre. synes for min del at det har hjulpet godt å ha tre slike samlinger bak meg. jeg snakker oftere og lettere med dem jeg har truffet. Terskelen for å drøfte, dele og spørre blir lavere.

Prosjektet «God fremtid for deg og dine» ble etablert og fikk i oppdrag å levere det som skal til for å høyne kompetansen i alliansen. det er et tverrfaglig og kompe-tent prosjekt som i disse dager leverer:

et omfattende pedagogisk opplegg for å øke pensjonskompetansen i bankene. Foruten generell og spesifikk kunnskap om pensjon, inneholder opplegget blant annet åtte treningscases, flere godt utarbeidete innganger for pensjonssamtalen og ikke minst – en egen verktøykasse for lederne. Opplegget er lagt inn i e-læringsmodulen for rådgiverne

et ferdig opplegg for arrangementer av kundeseminarer, som inneholder alt fra invita-sjon til dreiebok om hvordan et godt pensjonsseminar kan settes sammen, pluss selve presentasjonsopplegget for et godt pensjonsseminar

en ferdig markeds- og kommunikasjonsplan for Pensjon, som det er enighet om å komme tilbake til etter at kompetanseløftet er gjennomført i alliansen

I tillegg leverer prosjektet en informasjonsbrosjyre – beregnet for kundene til å ta med hjem

Fakta

Opplegget er satt sammen av et kompetent tverrfaglig miljø. Disse er med:

Ingrid Skjæveland, SR-Bank, Jørgen Nordahl, SMN, vibeke Scheele Moe, Bank1 Oslo - Akershus, dag A. kristiansen, Hedmark, ken karlsen, SB1 NN, Per Gunnar Gulseth, SamSpar, Christian Brosstad, Info/kommunikasjon – Gruppen, Petter Nordeng, OdIN, Bente kristin Haugan, kompetansesentret for Læring – Gruppen, Grethe Holltrø, Livselskapet.

Hilde Baalsrud Osen, Livselskapet leder prosjektet. I styringsgruppen sitter: Aud Lysenstøen, Livselskapet (leder), Leif Ola Roed, OdIN, thoralf Granerød, Gruppen og repr. i allianseledelsen (AL), øyvind Aass, leder for AL og Jørgen Nordahl fra SpareBank 1 SMN.

Disse deltar i delprosjekt «seminar»: dag Anders kristiansen, Sparebanken Hedmark, Per Gunnar Gulseth, SpareBank 1 telemark, Bengt Johansen, Marianne B. vangdal, og Svein erik Berntsen – alle SpareBank 1 Livsforsikring og Arild Borg, konsulent.

«styrker samarbeidet på tvers.»

1

2

3

4

FAKTA Om sPArebANK 1s jurIsTFOrum:

• Juristforum ble etablert i 2001, men lå nede noen år, før advokatene i Gruppen tok opp initiativet i 2008

• Siden 2008 har juristene vært samlet i Oslo, på Hamar hos sparebanken Hedmark, og i år altså i sparebank 1 sr-bank i stavanger

• Neste års samling skal foregå i Trondheim hos sparebank 1 smN

tekst Sissel Grieg Viig nyhet


ny helhetlig design for mobile kanaler – kundene involveres! I disse dager lages det en ny design- guide for våre mobile kanaler. Her er noen bilder fra første kundetest av designet og navigeringen.

nyhEt tekst Christian brosstad

Android app’en inneholder de nyttigste banktjenestene folk trenger på farten. – vi har hatt gode tilbakemeldinger på iPhone app’en og nå tilbyr vi den samme funksjonaliteten for kunder som har androide mobiltelefoner.

vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre mobilapplikasjoner for å kunne tilby våre kunder et nyttig verktøy med relevant funksjonalitet. dette betyr at vi fremover vil lansere flere mobile tjenester.

EnkEL tILGanG

kunden trenger kun en kode for å få tilgang. koden som brukes er den samme som benyttes i mobilbanken, telefonbanken og SMS-banken. koden lagres av sikkerhets- grunner ikke i applikasjonen. App’en lastes ned gratis fra Android Market.

Vi ønsker tilbakeMeldinGer

vi oppfordrer også denne gang alle brukere til å komme med innspill og tilbakemeldinger enten via facebook, Android Market, twitter, e-post eller på SpareBank 1- bloggen. – Alle innspill er viktige for oss i den videre utviklingen av mobile kanaler, avslutter Slaattelid.

Nå lanserer vi den! Mobilbanken for Androide telefoner

I begynnelsen av mai i år lanserte sparebank 1 mobilbankapp på iPhone. – Nå følger vi opp denne suksessen med banktjenester for Androide mobiler, sier baard slaattelid, ansvarlig for mobile kanaler i sparebank 1.

vi har sett på bruksmønsteret på mobil- og SMS-banken og har nå utviklet første versjon av denne app’en. den gir brukeren enkel tilgang til saldo på selvvalgte kontoer og siste transaksjoner kun ved å taste inn en kode.

FunksjOner sOM er tilGjenGeliG i

Første VersjOn:

• Saldoforespørsel • Siste transaksjoner • Logg inn mobilbanken • Kontakt kundeservice/sperre kort • Melde skade

etter at vi lanserte iPhone app’en fikk vi mange tilbakemeldinger fra kunder som ønsket seg samme funksjonalitet på sine Android mobiler. – Nå kan vi endelig tilby dette til en engasjert og krevende gruppe mobilbrukere, sier Baard Slaattelid. dette er vår første Android app og vi vil derfor svært gjerne ha tilbakemeldinger fra brukerne på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

App’en lastes ned GrATIs fra Android market!

«Android app’en inneholder de nyttigste banktjenestene folk trenger på farten.»

Bildene er tatt med mobilkamera.


allianseNyTT

Bildene er tatt med mobilkamera.

ny slagkraftig allianseledelse (al)– et tett og godt samarbeid mellom bankene, allianseledelsen og produktselskapene er selve limet i sparebank 1-alliansen, sier leder av alliansesamarbeidet øyvind Aass. Ny og slagkraftig allianseledelse (AL) skal løfte dette samarbeidet. s. 18

Fire nye ledere på plass disse tilfører AL forretningskompetanse innenfor betaling, forsikring, sparing og finansiering. s.19.


aLL

Ian

SE

ny

tt

Omorganisering i alliansesamarbeidet tar sikte på å gjøre samarbeidet mer effektivt og lønnsomt. Utfordringen er å organisere samarbeidet på en måte som både tjener bankene og kundene. Nå er viktige grep tatt: Nye ansikter, ny organisering og spissing av kompetansen er på plass.

SjU kompEtanSEmILjøER

Alliansesamarbeidet vil nå bestå av i alt sju kompetansemiljøer (kM). kM for It Innkjøp, kanaler og kommunikasjon er delvis en videreføring av tilsvarende miljøer i dag, mens Sparing, Forsikring, Betaling og Finansiering blir nye kM med ny ledelse.

I disse nye miljøene samler vi ressursene fra bankene og produktselskapene. Sammen med allerede etablerte spisskompetanse- miljøer forener vi nå all kompetansen i en ny nettverksorganisasjon, sier leder for allianse-samarbeidet, øyvind Aass.

SLaGkRaFtIG

Han er stolt over den nye og slagkraftige

allianseledelsen (AL) og er overbevist om at dette teamet kommer til å løfte alliansesam-arbeidet. Grepene som nå tas øker kompe-tansen og forretningsforståelsen i allianse-ledelsen. Samtidig styrkes samhandlingen med bankene.

vi bringer nå forretningskompetanse inn i AL. I tillegg oppnår vi bedre og tydeligere ansvar på enkeltpersoner, som styrer og driver prosessene. I sum oppnår vi en mer kraftfull og fokusert ledelse.

StøRRE tRykk I maRkEdEt

Mer konkret viser Aass til at fokus fremover vil ligge på mer kunde- og brukervennlige It-løsninger og standardisering av arbeids-prosesser. Gjennom bedre kundeopplevelse og økt effektivisering skal hele alliansen oppleve mer trykk i markedet.

FELLES RådGIVnInGSFILoSoFI?

Aass har klokkertro på sitt nye team og er ikke i tvil om at alliansen vil merke klare forbedringer bare i løpet av de nærmeste par årene.

ett hårete mål vi har satt oss er å få en felles rådgivningsfilosofi på spareområdet. kunden bør behandles likt og få de samme rådene, uansett hvilken bank den går inn i.

økt SELVBEtjEnInG – BEdRE

RådGIVERVERktøy

en annen og radikal forbedring er økt selvbetjening og bedre verktøy for kunde- rådgiverne.

Gjennom automatisering av kundetjenestene vil vi frigjøre tid til mer kundekontakt. det er veien å gå for at bankene i alliansen skal oppleve at det lønner seg å samarbeide, avslutter øyvind Aass.

i alliansesamarbeidetDen nye allianseledelsen (AL). F.v: Iren Rutle, Eldar Skjetne, Thoralf Granerød, Eivind Gjemdal, Øyvind Aass, Walter Jacobsen, Magnus Wiestad Buch/SB1Gruppen/SpareBank 1, sekretær for AL og Markedsstyret og Utviklingsstyret, Anne Marte Kjersem og Yngvar Fredriksen

MEr TryKK tekster magne Gundersen


aLL

Ian

SE

ny

tt

FirE NyE LEdErE i AL – ansvar for hvert sitt kompetansemiljøELdaR SkjEtnE (57)

BEtaLInG

med 35 års erfaring fra bank, kort og betaling er eldar skjetne kanskje Norges fremste fagperson på sitt område. det første han vil gripe tak i er å etablere nettverksgrupper innenfor de ulike fagfeltene (kort, bank Id, Cash manage-ment osv). Gjennom arbeidet i disse gruppene skal bankene oppleve bedre tilgang til den totale kompetansen i hele alliansen. Og med økt kompe-tanse i bankene følger også mer forretninger med kundene.

– jeg har som mål at om to år skal vi være like kompetente og dyktige som markedslederen, altså dnbNOr.

– Veldig ambisiøst?– ja, men absolutt oppnåelig, med et godt samarbeid i alli-ansen, sier skjetne.

ynGVaR FREdRIkSEn (38)

FoRSIkRInG

Lønnsom vekst er yngvar Fredriksens ledestjerne for sitt kompetansemiljø. Fredriksen, som har ti års fartstid fra sparebank 1, er opptatt av raskest mulig å komme i tett dialog med bankene og produkt-selskapene. dette for å utveksle og øke kompetansen innenfor alliansen.

Nøkkelen til å oppnå lønnsom vekst er økt salg til nye kunder og redusert avgang av eksis-terende kunder. økt grad av selvbetjening, både på nett og telefon, blir viktigere enn noen gang. det vil kunne frigjøre tid hos rådgiverne til å jobbe mer proaktivt mot kundene.

– Hovedfokuset er å sikre maksimal distribusjonskraft i et multikanalperspektiv, sier Fredriksen.

WaLtER jaCoBSEn (44)

SpaRInG

som helt fersk i sparebank 1- sammenheng, er jacobsen forsiktig med å komme med noen programerklæring for sitt kompetansemiljø. men det å hente inn en utenfra, ser han på som et uttrykk for offensiv tenk-ning og et tegn på at alliansen ønsker å få til noe mer innenfor sparing og plassering.

– samarbeidet i alliansen åpner for å kunne tenke mer helhetlig. både i forhold til hvordan vi er mot kunden og hvilke verktøy vi bruker, sier jacobsen.

målene han setter for området er ambisiøse: bedre, flere og mer konkurransedyktige produkter, state-of-the art systemer i rådgivningen og enda mer effektive plattformer for betjening av kunden.

IREn RUtLE (45)

FInanSIERInG

det første rutle vil gjøre når hun tiltrer stillingen ved årsskiftet, er å reise.

– jeg ønsker å møte alle Pm og bm-lederne i bankene for å høre hva som er deres fokusområder og prioriteringer.

det må til for å nå et av hennes hovedmål – å standardisere mellom bankene i større grad enn i dag. et annet mål er å automatisere hele lånepro-sessen, slik at kunden kan gjøre alt på nett. det gir gevinst for bankene og kundene.

– Kunden behøver ikke lenger å møte opp fysisk i banken. rådgiverne sparer masse tid fordi økt automatisering fører til færre feilkilder og mindre tid til feilbehandling, sier rutle.

MEr TryKK

«Forretningskompetanse inn i AL.»


aLL

Ian

SE

ny

tt

MANgE NyE STATLigE kunder i alliansen

For tiden pågår det minikonkurranser der samtlige stat-lige virksomheter skal velge bank blant de 3 ramme- avtalebankene. Så langt tyder alt på at SpareBank 1 styrker sin posisjon og får en rekke nye kunder.

Staten omfatter 350 virksomheter med et årlig volum på 56 millioner transaksjoner. Per dags dato har rundt 88 enheter valgt bankforbindelse, og 26 av disse har valgt SpareBank 1. Så langt i prosessen har vi fått følgende kunder:

SB1 Smn / SamSpaR:

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap• Direktoratet for nødkommunikasjon• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag• Medietilsynet• Den norske Kirke – Nidaros Bispedømmeråd • Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider • Sivilombudsmannen• Høgskolen i Nord-Trøndelag• Høgskolen i Sør-Trøndelag• Arbeidstilsynet

SB1 SR-Bank:

• Barneombudet• Fylkesmannen i Rogaland• Fylkesmannen i Vest-Agder• Konkurransetilsynet• Sjøfartsdirektoratet• Statsministerens kontor• Vitenskapskomitéen for mattrygghet

SB1 noRd-noRGE:

• Statens Innkrevingssentral• Forsvarsbygg• Høgskolen i Bodø• Mattilsynet• Norsk Kulturråd• Norsk Kulturminnefond• Samisk Høgskole• Svalbard Miljøvernfond

SpaREBankEn hEdmaRk

• Spesialenheten for politisaker

det er gledelig at Sparebanken Hedmark nå kommer med i ordningen og allerede har fått sin første kunde, og det er ingen ringere enn Spesialenheten for Politisaker.det er spennende dager for bankene i SpareBank 1 og de involverte i bankenes markedsteam. det er fortsatt mange virksomheter som ikke har gjort sine valg. den store og transaksjonstunge aktøren NAv er blant dem som ennå ikke har valgt bank. I slutten av november blir det avgjort om SpareBank 1 vil få tildelt tjenester og volum i relasjon til NAv.

det arbeides intenst med å sørge for at SpareBank 1 tar godt imot de mange nye kundene. det pågår oppstarts-aktiviteter med avtaleinngåelse (avrop), planlegging, brukeropplæring og tjenestesupport overfor de enkelte virksomhetene.

«November 2010: 88 statlige bedrifter har valgt bankforbindelse – 26 valgte sparebank 1.»

I juni ble sparebank 1-alliansen kvalifisert som tilbyder av betalingsformidlings- og kontoholdstjenester til statlige bedrifter, ved siden av dnb NOr og Nordea. det ble alliansen gjennom sin avtale med senter for statlig økonomistyring (ssø). Nå "renner" statsbedriftene inn.


om kåSøREn, eLIsAbeTH NOrHeIm

kåseri av elisabeth Norheim

MANgE NyE STATLigE kunder i alliansen det er så ufattelig gøy å ha penger for da kan

man unne seg alt mulig rart. Jeg er jo tross alt en hardtarbeidende alenemor som fortjener kun det beste. Hvorfor skal ikke jeg kunne unne meg ting ?

Jeg tjener bra og ikke pokker om jeg skal leve et gørrkjedelig liv med sparekonto, fond og BSU. Nei, her skal livet leves. Man vet aldri når den siste timen kommer og pengene får jeg ikke med meg hjem til vårherre.

dette var filosofien min i svært mange år helt til det begynte å rase inn masse hvite vinduskonvolutter uten avsender. Begrepet konvolut-tangst fikk en ny og dypere mening. Jeg kunne valgt å melde meg på Luksus-fellen på TV3, men fant ut at det var nok best å rydde opp selv. Første bud var å ta fram saksa. Favorittkortstokken min trengte nemlig å bli makulert. Jeg klipte og klipte og tenkte på hvor ufattelig gøy jeg og kortene mine hadde hatt det sammen.

Jeg mimret om den gangen jeg sto i en kul skobutikk i Los Angeles med åtte par nye sko og alarmen gikk da jeg skulle betale med American express kortet mitt. Butikken fikk melding om at kortet var stjålet. Jeg hev meg på mobilen og ringte til Norge.– det har vært et slik overforbruk på kortet det siste døgnet at vi anså det som stjålet, sier en bekymret kundebehandler i den andre enden.

Hva i alle dager er det hun dama snakker om? Jeg er jo på ferie. Hva gjør man på ferie ? Jo man shopper til man besvimer.

Jeg fortsetter å klippe og kjenner duften av blomstene utenfor den hemmelige mini-banken hvor jeg og noen venniner hadde funnet ut at vi kunne overdra kortet.Nei, jeg og kortene mine hadde hatt et langt og lykkelig samliv og nå måtte vi desverre

skilles. Fra nå av skulle jeg kUN bruke kontanter. det hadde jeg nemlig hørt var en god ide på the Oprah Winfrey Show.

– Skriv opp alt du kjøper og bruk helst kontanter, sa talkshowdronningen.– Okei Oprah, youre wish is my command.Så jeg skreiv og jeg skreiv. Og jeg skjelte ut det stakkars dolly dimples budet for at han ikke kunne veksle en tusenlapp. Oprahismen var kjedelig og tidkrevende. Så jeg droppet å skrive ned alt, men fortsatte bare å bruke kontanter.

Hver uke gikk jeg i SpareBank 1 filialen min og hentet ukelønna mi. kontantkonseptet funket nemlig. Jeg brukte mye mindre penger på shopping og mer på regninger. det var nesten sånn at jeg følte meg ordentlig voksen.

etter hvert fikk jeg min favorittkunde-behandler. kjell Petter. Han var så blid og trivelig. tror du jammen ikke han ga meg penger hver gang jeg spurte også.det ble nesten sånn at jeg gledet meg til å gå i banken selv om køen var lengre enn på NAv, lillejulaften.

For noen uker siden ruslet jeg bort i banken i lunsjen og kjell Petter var på plass som

vanlig. Jeg kommer fram til kassa og gir han førerkortet mitt.da kommer det som lyn fra klar himmel:

– Har du ikke bankkort elisabeth?– Nei, sier jeg og forklarer at kort og

meg er det samme som dommedag.– Jammen du må få deg kort nå skjønner du. Alle kassene våre skal legges ned, forklarer kjell Petter og innser ikke at han river teppet under beina på meg. Jeg begynner å kald-svette. Før jeg vet ordet av det står jeg med sjelvende hånd å skriver under på min egen økonomiske dødsattest.Nå må jeg visst få meg kort uansett om jeg vil eller ikke.Men skjønner ikke kjell Petter at han er min undercover verge ? Alt står og faller på han. Han og kontantene var min aller aller siste skanse.

the Oprah Winfrey Show legges ned. kjell Petter har stengt kassa.Hvem skal passe på meg nå? Jeg aner ikke. vet du ?

Norsk-etiopiske elisabeth Norheim (38) jobber som journalist og presserådgiver. Hun er utdan-net radiojournalist fra mediehøyskolen Gimlekollen og har tidligere jobbet for blant andre NrK, Hjemmet mortensen, Aller Forlag, Nettavisen, Oslo Freedom Forum og Flyktninghjelpen. den pratesyke nordlendingen elsker shopping, reiser og sin sønn benjamin (14).

Hurra, jeg har vunnet i lotto!

det føles i alle fall slik, nesten hele tiden. Når jeg får lønning oppfører jeg meg som en Lotto-millionær. Når jeg oppdager penger på kontoen min eller finner penger hjemme oppfører jeg meg som en Lotto-millionær.

«skriv opp alt du kjøper og bruk helst kontanter.»


VIssTe du deTTe – Om mAGNe?

magne Gundersen er forbrukerøkonom i sparebank 1 Gruppen. siden 2008 har han vært programleder og økonomiekspert i Luksusfellen på TV3, der han har deltatt i 25 programmer. som i år vant Gullruten for beste magasin- eller livsstilprogram. Han er aktiv på sosiale medier og har 685 tilhengere på Facebook. du kan også følge ham på: twitter.com/maggun og på bloggen pengeroglivet.no

Å spare er ikke akkurat veldig moro. det er jo så mye annet man heller kan gjøre med pengene sine enn å plassere dem på konto eller ned- betale på lånet. Og når troen på at boligprisene bare skal fortsette å stige, sammen med inntekten, mister noen motivasjonen helt for å spare.

bOliGlånEt taR aRVInGEnE SEG aV?

Tanken er at om 20 år er inntekten doblet og boligprisen tredoblet. Minst! Og da, en gang i fremtiden, blir det mye lettere å betale

tilbake lånet. Hvis man vil betale tilbake i det hele tatt – det kan jo arvingene ta seg av. Så hvorfor spare noe som helst? det er bare å leve livet, nøye seg med å betale rentene på lånet og nyte at lønn og boligverdi stiger.var det enda så vel! Men hvem kan i dag si hvordan inntekten og boligprisene er om 20 år? Og hvordan går det med rentene?

ELLER kanSkjE BEtaLE nEd på hUSEt?

kanskje er jeg gammeldags, men det får være. Når jeg betaler ned på lånet, blir huset hver måned litt mer mitt. Og når det etter hvert er bare mitt, kan ingen ta det fra meg. Om renta går til himmels, boligprisene til bunns eller inntekten reduseres, så spiller det ingen rolle. Med gjeldfri bolig er jeg på alle måter herre i og over eget hus. Nå er det riktignok en stund til, en god stund til faktisk, jeg er gjeldfri. Men jeg vet at for hver måned som går øker min egenkapital. Hver måned blir jeg litt mer motstands-dyktig mot uventede og negative økonomiske hendelser. Hver måned står jeg bedre rustet mot dårligere tider.

SmaRt å EIE BoLIG Som pEnSjonISt

Og når jeg en gang blir pensjonist og inntekten faller ganske kraftig, ja da er også lånet mitt kraftig redusert eller kanskje helt nedbetalt. da slipper i alle fall jeg å bekymre meg for rentenivå og boligpriser. det kunne jeg ikke gjort uten denne sparingen i egen bolig.

duMt Med aVdraGsFrie lån nå

Både Finanstilsynet og Norges bank advarer

mot avdragsfrie lån. Særlig nå som renta er lav. det er nemlig relativt lett å betale ned på gjelden når renteutgiftene er lave. Likevel har det de siste årene vært populært å ta opp avdragsfrie lån.– kanskje burde flere husholdninger spare muligheten for å ha avdragsfrie lån, til litt trangere tider, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem. – Høy gjeld, høye belåningsgrader på boligen, flytende renter og lite avdrag gjør mange husholdninger sårbare for økte renter eller økonomiske tilbakeslag, sier Bjørn Skogstad Aamo i Finanstilsynet.Jeg tror de har mye rett, selv om de nærmest er programforpliktet til å forfekte forsiktighet og måtehold.

StoRE BoLIGLån BøR BEtaLE mER

Særlig for dem som har store boliglån med liten egenkapital, er det gunstig å betale litt mer på boliglånet nå. I tillegg er det aldri feil å spare opp en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter. Og det å spare ekstra til egen pensjon tror jeg absolutt ingen kommer til å angre på.

bOrtkastet å spare?

nei, jeG trOr ikke det.

det er ikke sikkert at du skal prioritere nedbetalt bolig før du satser på andre spare-former. Flexilån, sparekonto og aksjefond er noen av de instrumentene vi har til rådighet for å gi kundene den beste sparemiksen. Men det som er sikkert er at sparing gir deg – og kunden – trygghet for egen økonomi.

Husker du 70- og 80-tallet? med sjenerøse rentefradrag, samtidig som inntekt og boligpriser bare steg? det lønte seg å ha lån, fikk vi høre. Og sparing? Nei, det lønte seg ikke! I dag hører jeg igjen at noen sier det er bortkastet å spare. stemmer det?

«Lommeboka» av forbrukerøkonom Magne Gundersen

Bortkastet å spare?


kOrt sagt

Test: Hvordan skriver du «nært og dyktig»?Verdiene våre er «Nær og dyktig». Alt det vi gjør og sier skal støtte opp under disse. men hvordan skriver vi på en nær og dyktig måte?

HVeM skriVer du FOr?

en kardinalfeil både vi – og andre – har tendens til å gjøre, er at vi skriver det vi ønsker å fortelle uten å vite nok om hva mottaker er opptatt av, interessert i, kan, vet eller bryr seg om. Jo, mer vi vet – jo, bedre er vi i stand til å skru sammen et budskap som fanger interesse. klarer vi det, kan veien til handling være kort, i alle fall kortere enn om det vi skriver blir skivebom.

MeninGsFullt

det vi sier og skriver skal først og fremst være meningsfullt for den som leser. vi skal legge til rette for at mottaker kan gjøre seg opp sin egen mening og handle på bakgrunn av det. Jo, mer vi legger til rette for at mottaker skal kunne gjøre sitt valg basert på våre budskap

– jo, større er sannsynligheten for at mottaker vil gjøre et valg – i vår favør.

FRa hoLdnInG tIL handLInG

Mye av det vi formidler gjør vi fordi vi ønsker flere kunder eller for å beholde de vi har. vi ønsker også at folk skal ha oppfatninger av oss – som å se oss som viktige bidragsytere i lokalmiljø og samfunn. vi ønsker også at nye medarbeidere og samarbeidspartnere skal velge oss fordi de liker det vi står for, eller fordi vi har den kompetansen de er ute etter. • Hvordan formidler vi på en måte som vekker oppmerksomhet og interesse, og tar leser på alvor? • Hvordan formidler vi for å skape holdninger som gir grobunn for handlinger?

SiSSELS pr

åK

Hjø

rN

E

hVa SkaL VI ta FoR oSS nEStE GanG?tips oss om et språktema du vil ha belyst i neste nummer. Send til: [email protected]

• Hvordan formidler vi på en måte som bygger opp om et positivt og verdiforankret omdømme?

påStand:

1. det er først når vi tar folk på alvor, at de oppfatter oss som «nær». 2. Det er hva vi sier, og måten vi sier ting på, som gjør at folk oppfatter om vi er «dyktige» eller ikke.

mottakERoRIEntERt oG VERdIFoRankREt

Når vi er direkte, enkle og forståelige – åpne, ærlige og ydmyke, kan vi si at vi bruker et språk som både er ”mottakerorien-tert og verdiforankret” på samme tid. Når vi skriver «mottakerorientert og verdi-forankret» formidler vi på en måte som styrker merkevaren og bygger omdømmet, samtidig som det danner grunnlag for å ha meninger om oss og velge oss.

HVa Vil det si å skriVe på en nær Måte?

• Vær opptatt av mottaker og bestem deg for hva mottaker skal forstå/oppfatte eller gjøre. • Bruk uttrykk som mottaker forstår og forklar, visualiser eller vis eksempler på vanskelig stoff.

HVa Vil det si å skriVe på

en dyktiG Måte?

• Vær åpen, ydmyk, direkte og ærlig – tenk på at det du formidler setter spor og er en del av omdømme- og merkebyggingen. • Unngå store ord og floskler – de oppleves oftest som overdrevne sannheter og egner seg dårlig i vårt forretningsspråk, som representative for våre verdier.

et tungt, voluminøst og distansert språk (sakset fra virkeligheten)

Vi tilbyr kvalitetssikrede og brukervennlige løsninger.

sparebank 1 tilbyr deg skreddersydde og behovsbaserte løsninger.

sparebank 1 setter kunden i fokus.

Vi utvikler grundige analyser for utvikling av boligpriser og boligmarkedet i samarbeid med Opinion hvert kvartal.

Hos oss får du hjelp og gode råd til å finne ut hvilke forsikringer som vil passe i forhold til behovene og sett opp mot bedriftens økonomi.

Kundene skal oppleve at vi er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse.

et enkelt, nært og direkte språk (forslag til forbedringer)

Vi tilbyr sikre og gode løsninger, som er enkle å bruke.

sparebank 1 tilbyr deg bare løsninger du har bruk for.

sparebank 1 gjør alt for at kundene skal få den service og de tjenester de etterspør.

Vi vet hvordan boligprisene utvikler seg, fordi vi gjør grundige analyser av markedet fire ganger i året. dette gjør vi i samarbeid med Opinion.

Hos oss får du gode råd og hjelp til å finne ut hvilke forsikringer bedriften trenger.

Kundene skal oppleve at vi er en nær og personlig bank med høy kompetanse.


Bygget har en klar miljøprofil og en areal- utnyttelse med lave driftskostnader. energi- forbruket er bare på skarve 85 kWh per kvm mot tidligere 580 kWh. Bygget er på rundt 21 000 kvm i fem etasjer og samler konsernets aktiviteter i trondheim. Antall arbeidsplasser er økt fra 500 til 700.

Sammenlignet med gammelt bygg reduseres CO2-utslipp tilsvarende 500 ansattes kjøring til og fra jobb i 30 år.

Bygget er et SMARt-bygg for både et bedre arbeidsmiljø og et bedre ytre miljø. det forventes synergier gjennom økt sam- handling gjennom fleksible og åpne løsning- er, plasseringer av forskjellige aktiviteter og kompetansedeling. Største ytre energi- effektivisering skjer ved oppvarming og ventilasjonskjøling.

Bygget gir et solid bidrag til utviklingen av trondheim sentrum og har med sin løsning åpnet for tilgjengeligheten til kirkeruinen. Rundt 4 400 kvm er leiet ut til BN Bank og enterCard (kontorer), samt vinmonopolet og to motebutikker. I tillegg rommer nybygget et

kOrt sagt

sparebank 1 smN:

bank for fremtiden den 20.10. 2010 flyttet sparebank 1 smN inn i et nytt åpent og miljøvennlig bygg. det gir grunnlag for en nyskapende og fremtidsrettet kunnskapsorganisasjon.

tekst sissel Grieg Viig Foto sPOT

møte- og konferansesenter med plass til 150 personer.

Totalentreprenør: Teknobygg Entreprenør – Arkitekt: Agraff

Salamandernatten: Et kunstverk laget av Kjell Erik Killi Olsen


kOrt sagt

det betyr at SpareBank 1 ikke lenger vil ha salg og utleie av betalingster-minaler som sin kjernevirksomhet. Bankene skal likevel fortsatt, aktivt, markedsføre betalingsterminaler overfor kundene og være de som etablerer den finansielle avtalen overfor brukerstedene.

SpareBank 1- bankene skal fortsatt fokusere på salg av finansielle- og transaksjonsbasert tjenester. de fysiske terminalene vil fra nå av imidlertid tas

Slutt med ansvaret for betalingsterminalerFra og med 10. november har Nets (tidligere bbs) overtatt sparebank 1s betalingsterminaler.

hånd om av Nets, som også skal være hoved-leverandør av tjenester og løsninger relatert til betalingsterminalene i avtaleperioden.

Allianseprosjektet, som har jobbet med gjennomføringen, har dermed ferdigstilt hovedmilepælen for arbeidet. Prosjektet ble etablert med bakgrunn i en overdragelses- og salgsavtale om betalingsterminaler mellom alliansesamarbeidet SpareBank 1 dA og Nets, og har i arbeidet kartlagt porteføljen, etablert nye rutiner, utarbeidet kundeinfor-masjon og gjennomført overdragelsen.

Prosjektteamet har hatt bred deltakelse fra bankene i alliansesamarbeidet, som har vært oppdragsgiver for overdragelsen. I løpet av desember blir hele porteføljen overført og slutt- oppgjøret ferdigstilt.

Styringsgruppen ved overtagelsen (med noen fra prosjektgruppen). Fra venstre: Geir Bruflot, SpareBank 1 Gruppen, André Solstrand, SpareBank 1 Gruppen, Kari Hanne Amundsen, Nets, Rune Bye, Sparebanken Hedmark, Per Kjos SpareBank 1 Oslo Akershus, Bård Irvoll, Nets og Ove Skeie, Nets (styringsgruppens leder, Per Oskar Olsen, SpareBank 1 SMN ikke til stede).

Fakta om prosjektet for overdragelse

På vegne av oppdragsgiver takkes prosjektleder og de involverte fra bankene som har gjennomført overdragelsen på en utmerket og profesjonell måte.

Disse har deltatt i prosjektet:– Gro Haugstad i SpareBank 1 Hallingdal (SamSpar), – trude Josefine Holmsen i SpareBank 1 SMN, – eirik thorsen i SpareBank SR-Bank, – Per vekve Nymo i SpareBank 1 Nord-Norge, – Per kjos i SpareBank 1 Oslo Akershus, – øystein Bjørkli i Sparebanken Hedmark – Prosjektleder André Solstrand i SpareBank 1 Gruppen.

I tillegg til autoriseringen av finans- rådgivere, jobber bankene og Spare- Bank 1 Skadeforsikring for fullt med å gjennomføre nok en bransjeordning. Nå skal skadeforsikringsrådgivere også autoriseres og godkjennes etter en bransjenorm (GkS).

I gang med godkjenning av skadeforsikringsrådgivere

Siden april har over 300 kandidater gjennomført kunnskapsprøve og praktisk prøve i SpareBank 1. Over 1000 skaderådgivere skal både autoriseres og godkjennes.

Glem hjemmelaget julepynt! vi advarer mot hjemmelaget og kjøpt julepynt av brennbart materiale. dette i kombinasjon med stearinlys er farlig, sier adm. direktør dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening. Kilde: Klikk.no


kOrt sagt

SpareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker AS og LO. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alli-ansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.

dE STørSTE rEgiONBANKENE i SpArEBANK 1-ALLiANSENSpareBank 1 Nord-Norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71SpareBank 1 SMN • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84SpareBank 1 SR-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78Sparebanken Hedmark • tlf. 62 51 20 00 • fax. 62 53 29 75

Sparebank 1 -allianSen

SAMArBEidENdE SpArEBANKEr AS – LOKALE BANKEr i SpArEBANK 1-ALLiANSENSpareBank 1 Gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01SpareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36SpareBank 1 Ringerike Hadeland • tlf. 32 11 33 00 • fax. 32 11 33 01SpareBank 1 Nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50SpareBank 1 Telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18

Peder Skåre fra SR-Bank og Anja Gotvaski fra SMN på stand for SpareBank 1 landbruk. Ann Brudevoll fra Sparebanken Hedmark i midten.

SpareBank 1 har nå valgt å være synlig på tvers av fylkesgrensene ved to møteplasser for landbruks-næringa – ved de to nasjonale konferansene som ble arrangert i Hamar begynnelsen av november.

Synlig og sammen – for landbruket

«grisen og je’» + «Fjør»

klar for implementering av ny kortadministrasjonsløsning (CAs)

Prosjektet "CAS for debetkort" er nå i ferd med å nå en viktig milepæl. edB CAS skal erstatte edB kontokort som kortadministrasjonsløsning for alle debetkort/bankkort i alliansen. Dette berører alle bankene og rundt så mange som 1,2 mill kortholdere.

SpareBank 1 telemark har vært pilotbank, og startet i full skala i november med hele sin kortmasse. Banken har dermed avsluttet bruken av edB kontokort. Resterende banker i alliansen skal legges over på CAS i 4 puljer frem til 6. mars 2011.

CAS er et av flere prosjekter som tar oss over fra gamle kjerneløsninger hos edB til moderne systemplattformer, og som vil gi SpareBank 1 gode forutsetninger for videre- utvikling av løsninger og produkter i bankene. Selvbetjening er et viktig stikkord. Både prosjektet og pilotbanken har gjort en fremragende jobb for å sikre allianse- bankenes overgang.

For første gang deltar sparebank 1s landbruksspesialister med felles stand på to nasjonale konferanser for landbruksnæringa: «Grisen og je’» og «Fjør».

tekst/foto siv stenseth

Bortimot 1200 bønder var samlet, og der var også landbruksspesialister frå SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank og Sparebanken Hedmark, foruten representanter fra skade-selskapet.

Allerede i løpet av de første minuttene ble standen oppsøkt med replikkene: «det var dere jeg lette etter! Og det er dette som er hensikten, være synlige og kapre kunder!»

– At vi i SpareBank 1 står fram i fellesskap på konferanser som denne, er nytt, men veldig viktig for å vise faglig tyngde nasjonalt. Og det er artig at vi i fellesskap kan bidra til å markedsføre SpareBank 1-alliansen som en dyktig og kompetent aktør for dette segmentet, sier Stian Haugsrud fra Hedmark.

– det er viktig at vi er synlige, for vår fremste konkurrent er også aktivt til stede, sier Haugsrud. de har kontor i Oslo sentrum, men sier de har kompetanse nær kundene. det er jo vi i SpareBank 1 som er der ute hvor kundene bor. Bare i Sparebanken Hedmark har vi 12 – 15 medarbeidere som jobber i hovedsak mot landbruket, avslutter han.


kOrt sagt

Halden SpareBank 1 • tlf. 08850 • fax. 69 17 88 10SpareBank 1 Lom og Skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01SpareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97Rygge-Vaaler Sparebank • tlf. 69 24 57 00 • fax. 69 24 57 10SpareBank 1 Søre Sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02SpareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31

prOdUKTSELSKAp, SpArEBANK 1 grUppENSpareBank 1 Livsforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Skadeforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Medlemskort AS • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50ODIN Forvaltning AS • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01Argo Securities • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01SpareBank 1 Gruppen Finans AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Næringskreditt

BANKEidE SELSKApBank 1 Oslo – Akershus AS • tlf. 07040EiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363SpareBank 1 Boligkreditt AS • tlf. 51 50 94 13BN Bank ASA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21

Tall i tiden

Hva hendte i 1970?

3 863 221 er norges befolkning

64 551 barn blir født. en nyfødt gutt forventes å bli 71 år, en nyfødt jente 77 år. De mest populære navnene på nyfødte er Anne, Hege, Hilde og Monika, og Jan, Geir, Rune og Bjørn

29 370 par gifter seg og 3 429 par skiller seg. Gjennomsnittelig alder for første giftemål er 22,8 år for kvinner og 25,1 år for menn

178,7 cm er gjennomsnittshøyden for rekrutter.

194 personbiler per 1000 innbyggere.

300 000-500 000 mennesker dør da tidenes dødligste syklon treffer nåværende Bangladesh.

Kilder: SSB, Wikipedia, Store norske leksikon, VG-lista.

Send inn de tre tallene i de røde ringene og bli med i trekningen av en forundringspakke! [email protected] Merk emnefeltet: Sudoku nr 5

Riktig svar på sudoku 4-10: 423Vinner: magnus by, seniorrådgiver Kundesenter, sparebank 1 Nord-Norge

sudOKu mIddeLs

3

9

5

5

5

93

3

9

4

4

4

8

8

77

66

2

2

Statens pensjonsfond – norge ned 3 prosent

eiendelene i Statens pensjonsfond –Norge hadde ved utgangen av første halvår 2010 en verdi på 115,1 milli-arder kroner. dette var en reduksjon på 3,6 milliarder kroner, eller 3 prosent, fra andre halvår 2009. Kilde: www.ssb.no/folketrygdfond/

prisøkning på oljeprodukter

PIF økte med 0,4 prosent fra september til oktober. en viktig forklaring er høy- ere priser på mineralolje og mineralolje- produkter. Fra oktober 2009 til oktober 2010 økte PIF med 6 prosent, og det var økning både på hjemme- og import-markedet. Kilde: www.ssb.no/pif/

nedgang i lager- beholdning i industrien

den samlede lagerbeholdningen gikk ned 7 prosent fra 2. til 3. kvartal i år, og ned 13 prosent i forhold til 3. kvartal i fjor. Kilde: www.ssb.no/lsi/

moderat vekst i bygge- og anleggsnæringen

Produksjonen til bygge- og anleggs-næringen steg med 1,4 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal i år. Den ligger 0,3 prosent over nivået i 3. kvartal 2009, ifølge sesongjusterte tall. Kilde: www.ssb.no/bygganlprod/

Gradvis auke i industriproduksjonen

Norsk industriproduksjon auka med 1,2 prosent frå 2. til 3. kvartal 2010, viser sesongjusterte tal. dette var blant anna knytt til produksjonsvekst i kjemiske råvarer og bygging av skip og oljeplattformer. Kilde: www.ssb.no/pii/

nettverk med arrangerte kollisjoner avdekket

Forsikringsselskapene har rullet opp et omfattende nettverk med personer som står bak arrangerte bilkollisjoner. Flere hundre arrangerte og fiktive kollisjoner som er rapportert til selskapene siden 2003 er analysert. Kilde: FNO

Fra og med neste nummer er Mayka Brevik

tilbake fra sin fødselspermisjon. Du sender

tips direkte til henne eller til redaksjonen:

[email protected]

eller til [email protected] benytter jeg anledningen til å takke for

meg og ønske henne velkommen tilbake.

Sissel

tips til neste nummer!


et øyeblikksbilde – Trondheim 20.10.2010 – sparebank 1 smNs gallaåpning av nybygget

Til venstre: Ida Jenshus, aktuell artist fra Steinkjer som nettopp har gitt ut plate med strålende kritikker.Midten: Fyrverkeri fra festningen i Trondheim. Sjekk logoen på selveste festningen Til høyre: Bjarne Brøndbo og Gunnhild I. Hagen (ansatt i banken) synger Åge Aleksandersens ”Trondhjemsnatt”. Under: Dette er et kor bestående av ansatte i banken, satt sammen for anledninge og ledet av Jan Magne Førde.Foto: SPOT

Documents

MellomOss nr.5 2010