MellomOss nr. 1. 2011

MellomOss februar 2011 1

ET

MA

GA

SIN

FO

R A

NS

ATT

E I

SP

AR

EB

AN

K 1

-ALL

IAN

SE

N

02

/ 2

01

1 •

NR

. 1

Alliansenytt

Mellom

Vi kåret norges beste studenter

NHH vant «Oppdraget 2011» s8

Alliansen – en suksessadministrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen, mener Sparebank 1 er godt skodd for fremtiden • s4

ODIN tror på børsoppgang • s6 Samarbeid med Redningsselskapet • s10Eiendomsmegler 1 dominerer markedet • s11Lukrativ factoring • s20

2 MellomOss februar 2011

AnsvArlig redAktør: thoralf granerød • mob. 918 30 369redAktør: Mayka Brevik • mob. 970 30 853lAyout: kirell design • mob. 97 67 66 65trykk: Merkur trykk As • tlf. 23 33 92 00

utgiver: spareBank 1 gruppen AsAdM. dir.: kirsten idebøenBesøksAdresse: Hammersborggata 2, osloPostAdresse: Postboks 778 sentrum, 0106 osloteleFon: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51HJeMMeside: www.sparebank1.noe-MAil redAktøren: [email protected]

Forsidefoto: lasse lerdahlredaksjonen avsluttet: 17.02.2011

utgivelsesplan Mellomoss 2011:Nr.1/2011 - Uke 8nr.2/2011 - uke 15nr.3/2011 - uke 24nr.4/2011 - uke 39nr.5/2011 - uke 49

Mellomoss utgis med 5 utgaver per år. opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i spareBank 1-bankene, spareBank 1 gruppen og spareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. spareBank 1 gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. Mellomoss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.

Leder Mayka brevik Informasjonssjef i SpareBank 1 Gruppen

Leder Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

– sammen er vi sterke, tenkte jeg flere ganger da jeg jobbet med artiklene du kan lese i denne utgaven. For i spareBank 1-alliansen får vi til så mye i fellesskap! På tvers av geografi, banker og fagområder. les om prosjektet «terningen Arena». Her gjorde samarbeid, vilje og handlekraft i sparebanken Hedmark og i spareBank 1 sMn det mulig å stille et felles lånesyndikat til rådighet. og det midt i finanskrisen, på et tidspunkt da realiseringen av prosjektet stod på stedet hvil på grunn av manglende kapital.

i skjønn forening inn i fremtidenkirsten idebøen fokuserer også på sin side på alliansens unike og sterke forretningsmodell, og den lokale nærheten spareBank 1 har, i intervjuet «skodd for suksess». Flere av alliansens mindre banker slår seg sammen. de utnytter dermed fordelene ved lokal stordrift og legger grunnlag for en offensiv tilnærming til konkurransesituasjonen. Akkurat nå vurderer Halden sparebank og rygge-vaaler sparebank en mulig sammen-slåing, og det skal bli spennende å se hva resultatet blir.

spareBank 1s alliansemodell viser seg også å utgjøre en stor fordel for eiendomsMegler 1, ved at de ansatte har stor kjennskap og eier-skap til lokalsamfunnene. dette er en av suksessfaktorene for at eiendomsMegler 1 beholder tronen som landets største eien-domsmegler. Jeg håper du lar deg inspirere av å lese om vår styrke som allianse.

god lesning!vinterhilsen fra Mayka

I Sparebank 1-alliansen får vi til så mye i fellesskap! På tvers av geografi, banker og fagområder.

Skodd for suksess

4administrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen, ser positivt på Sparebank 1s fremtid.


4 Skodd for SukSeSS Ser positivt på Sparebank 1s fremtid 6 Tror på videre børSoppgang

8 Sparebank 1 kåreT norgeS beSTe STudenTer «Oppdraget 2011»

10 Sjøliv. forSikrig. og TrygT i havn. Sparebank 1 forsikring om den nye avtalen med redningsselskapet

11 lukraTiv facToring

12 penger er prakTiSke for det som ikke kan måles i penger

13 låner uT evakueringSSele graTiS

14 på verveTokT Med Traineene Vi er med på bedriftspresentasjon på NTNu i Trondheim

15 Søker gjerne lån i neTTbanken

16 allianSeSTraTegien 2011-2015 Overordnede målsettinger for alliansesamarbeidet

18 neTTbank Tilgjengelig på engelSk

18 SelvbeTjenT bSu-avTale

19 odin øker fondSuTvalgeT

20 eiendoMSMeger 1 doMinerer eiendoMSMarkedeT

22 handlekrafT i allianSen SkapTe STorSTue

23 Salg. penSjon. og oSS.

innhoLd

I Sparebank 1-alliansen får vi til så mye i fellesskap! På tvers av geografi, banker og fagområder.

8

norges bestestudenter

16

Sjøliv. forsikring. og trygt i havn.

administrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen, ser positivt på Sparebank 1s fremtid.

«Nå er vi i gang på en reise som vi har store forhåpninger til.»

ODIN tror på børsoppgang i 2011,

støttet av en fortsatt bedring av verdensøkonomien, god

resultatutvikling i bedriftene, økt forbrukertillit og lave renter.

eiendomsMegler 1 DOMinerer MarkeDet20 b

ør

sO

pp

gan

g

6t

rO

r p

å

Markeds-posisjon

«ikke-finansielt»samarbeid

finansielt samarbeid

alliansestrategien 2011 – 2015 siDe 16


nyhet tekst Mayka Brevik Foto Lasse Lerdahl

kirsten idebøen, konsernsjefen i spareBank 1 gruppen, er inne i gyldne tider. delta, som nylig ble avsluttet, førte til mer effektive prosesser og rendyrkede forretningsmodeller. – nå ser vi resultatene av 18 måneders målrettet arbeid; vi leverer en bunnlinjeeffekt som overstiger målsettingen for knappe to år siden på 360 millioner kroner. Fremover gjenstår det å spisse strategien og hente ut effekter på tvers av selskapene i gruppen, både på inntekt – og kostnadssiden, forteller kirsten engasjert.

konsernsjefen har vært gjennom travle tider siden hun ble sjef i gruppen for to år siden. imidlertid stortrives hun, og det at hun er privilegert med et sjeldent godt sovehjerte gjør at hun henter seg godt inn igjen i sin hverdag. – og når jeg ikke sover, slapper jeg aller helst av

med min mann og to sønner, gjerne gjennom et måltid med egenfelt elg, forteller hun.

«lOkale fOrtrinn gjør Oss attraktive»

etter en periode der fokuset har ligget på interne prosesser og forretningsdrift, er tiden kommet for å se utover. kirsten er opptatt av å gjøre spareBank 1 enda mer attraktiv. – vi i spareBank 1-alliansen har en unik og sterk forretningsmodell. vi har gjort oss fortjent til kundens lojalitet og tillit. Jeg tror rett og slett vi skal gjøre enda mer av det vi er gode på fremover; nemlig å dyrke vår lokale nærhet til kunden og være uslåelige på god rådgiving, sier hun.

Hun trekker også frem fordelene av lokal stordrift. – Flere av de små bankene har kommet frem til at de og lokal-

skodd for suksessadministrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen, ser positivt på Sparebank 1s fremtid. – Vi har et langsiktig og levedyktig konsept. fremover gjelder det å forvalte vårt pund med klokskap og dyktighet, sier hun.


miljøene de representerer vil stå best rustet for fremtidige utfordringer sammen med en eller flere andre banker i spareBank 1-alliansen. På denne måten styrker bankene sitt kapital- og kompetansegrunnlag samtidig som de har handlefrihet. Bankene har slått seg sammen av lyst, ikke av nød. Jeg har stor respekt for de lederne som har tatt denne beslutningen, og jeg tror flere vil følge etter, sier konsernsjefen. Hun legger til at hun ser positivt på det «generasjonsskifte» som foregår i bankene – nye dyktige administrerende direktører har nå kommet på banen.

STørre Trykk på MarkedSføring

når det gjelder det eksterne fokuset som spareBank 1 står midt oppe i, er kirsten opptatt av markedsføring. – spareBank 1 – alliansen har de siste årene brukt lite felles markedskroner på å styrke spareBank 1-«brandet».

Visste du At…Kirsten Idebøen har et godt øye til teknologien? – Jeg mener det er viktig for oss ledere å være opptatt av den teknologiske utviklingen og hvordan den kan komme til å påvirke oss fremover. det er av stor betydning å tilrettelegge vår virksomhet slik at vi utnytter de muligheter teknologien gir. eksempelvis er forbrukernes anvendelse av mobile enheter noe som går raskere enn det selv ledende miljøer hadde lagt til grunn. dette vil stille store krav til vår omstillings- evne fremover, sier hun.

det at flere av konkurrentene våre har kjørt storstilte kampanjer den siste tiden, har ført til at vår markedsposisjon har forblitt uendret. dette ønsker vi imidlertid å endre på i 2011, da skal vi markedsføre oss enda tyde-ligere i ledende mediekanaler og på nye plattformer, forteller hun ambisiøst.

Spiller en vikTig rolle

kirsten ser i det hele tatt på spareBank 1 som en viktig samfunnsaktør. – vi skal gjøre oss fortjent til omverdenens tillit. gjennom den samlede bruken av cirka 300 millioner kroner i året på gaver og sponsorater i lokal-miljøene blir vi også en viktig bidragsyter til lokalsam-funnenes mangfold og utvikling . – vi merker i økende grad at våre ansatte, ikke minst de yngste, er opptatt av at spareBank 1 gir noe tilbake til samfunnet, avslutter hun.

skodd for suksess«fremover gjelder det å forvalte vårt pund med klokskap og dyktighet»


nyhet tekst Eirik Krogstad og Andreas Andersen Foto Finn-Ståle Felberg

Mens aksjeoppgangen i 2009 i stor grad var en gjeninnhenting av en særdeles oversolgt situasjon som inntraff da det stormet som verst under finanskrisen, var oppgangen i 2010 understøttet av bedriftenes resultatutvikling. Hva så med 2011?

– 2011 tror vi blir et år hvor det stadfestes at verden har kommet seg gjennom finans-krisen, at ubalansene i økonomiene reduseres og hvor bedriftene viser god resultatutvikling. det lover godt for utviklingen i aksjemarkedene, sier investeringsdirektør i odin, Jarl ulvin.

attraktiv prising

til tross for kursoppgang på verdens børser gjennom 2010, er prisingen av globale aksjer mer attraktiv ved inngangen til 2011 enn for tolv måneder siden. i forhold til historisk prising, mener odin at aksjemarkedene i dag generelt fremstår meget attraktivt priset for langsiktige investorer. norske aksjer bør også ha mer å gå på.

ODIN tror på børsoppgang i 2011, støttet av en fortsatt bedring av verdensøkonomien, god resultatutvikling i bedriftene, økt forbrukertillit og lave renter.

– siden 1983 har vi hatt fem perioder med kraftig oppgang i norge. disse har kommet i kjølvannet av børsfall på rundt 50 prosent, har vart i fire til fem år og gitt en gjennom-snittlig oppgang på nærmere 300 prosent. selv om oslo Børs har steget mye siden bunnen, er det fortsatt 70 til 80 prosent oppside fra dagens nivå dersom mønsteret fra tidligere oppganger gjentar seg, sier ulvin.

som alltid finnes det usikkerhetsfaktorer som kan bremse oppgangen i aksjemarkedet. odins investeringsdirektør nevner regionale ubalanser, geopolitisk uro, hvorvidt om- setningsveksten fortsetter, samt hvordan kina skal få bukt med sin økende inflasjon som eksempler i så måte.

2011, odinS år?

etter meget god utvikling i odins aksjefond i 2009, både relativt og absolutt, oppsum-meres 2010 med en mer blandet utvikling. samtlige fond kunne vise til god absolutt

tror på videre børsOppgang

styrket forVAltningsteAMfra nyttår gikk Jarl ulvin over i en rendyrket rolle som investerings-

direktør. forvalterteamet fikk samtidig ny struktur og flere

flinke hoder.

– da jeg overtok som investeringsdirektør i odin i 2005 var vi fem forvaltere i teamet. i dag teller teamet åtte forvaltere og fire analytikere, og vi er i ferd med å styrke oss ytterligere. i samme periode har vi overtatt forvaltningen av ytterligere fem aksjefond. vi har også en klar ambisjon om å holde oss i faglig tet internasjonalt. dette forutsetter tid og rom til å tilrettelegge samarbeidet oss i mellom enda bedre, og rette enda mer oppmerksomhet mot faglige og overgripende spørsmål på tvers av fondene, sier Jarl ulvin.

samtidig oppretter odin tre klart avgrens- ede team i forvaltningen som hver for seg vil dekke ulike geografiske områder, samt at et team dedikeres til nøkkelbransjer som ship-ping, olje og offshore. som følge av den nye teamstrukturen og ulvins fratreden i odin norge, blir det samtidig noen interne omrok-keringer: nils Petter Hollekim overtar odin norge etter ulvin, truls Haugen overtar odin norden etter Hollekim og Alexandra Morris overtar odin europa sMB etter Haugen.

avkastning, med en gjennomsnittlig oppgang på 22 prosent. På den relative siden måtte likevel åtte av tolv aksjefond se seg slått av sine referanseindekser. odin er optimistisk med hensyn til børsutviklingen i 2011, og tror det er duket for spesielt god utvikling i verdiselskapene. – vi er i første fase av en økonomisk oppgangs-periode. i denne fasen er det som regel store, veletablerte selskaper som stiger mest. som en direkte følge av vår investeringsfilosofi har vi ofte overvekt av mellomstore og små selskaper i våre porteføljer – det er blant disse vi finner flertallet av de undervurderte selskapene. normalt stiger denne typen selskaper for fullt litt lenger ut i den øko- nomiske oppgangsperioden, avslutter ulvin.

Historisk har odin gjort det spesielt godt i perioder hvor den økonomiske veksten for alvor får fotfeste. Mye ligger dermed til rette for at 2011 kan bli odins år.


nordenteamet består av senior porte-føljeforvalter nils Petter Hollekim, senior porteføljeforvalter truls Haugen, analytiker tomas ramsälv og nyansatt analytiker Carl erik sando. sando kommer til odin fra Folketrygdfondet og har med seg årelang erfaring fra det norske og nordiske aksjemarkedet.

europateamet består av senior porte-føljeforvalter Alexandra Morris og analytiker Håvard opland. de får ansvar for de euro-peiske aksjemarkedene og fondene odin

europa og odin europa sMB. Alexandra er ansvarlig forvalter for både odin europa og odin europa sMB.

GLobaLteamet består av senior porteføl-jeforvalter oddbjørn dybvad, senior porte-føljeforvalter vegard søraunet og analytiker Mi kim. de får ansvar for globale aksje- markeder og fondene odin global, odin global sMB og odin emerging Markets. oddbjørn og vegard vil dele forvalter- ansvaret seg imellom for alle tre fondene, på samme måte som tidligere.

Sektorteamet består av senior porte-føljeforvalter Jarle sjo og senior portefølje- forvalter lars Mohagen. Jarle tiltrådte 1. januar som ansvarlig forvalter for de to globale sektorfondene, odin Maritim og odin offshore. Han har mer enn 15 års erfaring med forvaltning og analyse i shipping- og oljeservicesektoren. Han vil få støtte av Mohagen, som fortsetter i teamet til tross for at alvorlig sykdom har tvunget han til å redusere sin arbeidsbelastning.

«2011 tror vi blir et år hvor det stadfestes at verden har kommet seg gjennom finanskrisen.»


nyhet tekst Mayka Brevik Foto Lasse Lerdahl

sparebank 1 kåret norges beste studenter

etter 24 timer med intens jobbing og knapt noen blund på øynene, presenterte vinnergutta fra nHH råd og akti-viteter for hvordan spareBank 1 kan posisjonere seg som beste rådgiverbank overfor ungdom – i dag og i fremtiden.

lærerik SeSSion

– Caset var lærerikt og reelt. vi fikk testet hvordan vi fungerer under tidspress og vi fikk prøve oss på å lage kreative løsninger, sier nHH-studenten Martin schütt. – og det morsomme er jo at spørsmålsstillingen også kunne vært aktuell for femti år siden, skyter lars kvale inn. Philip Hafsteen oppdaget på sin side at ingen dag er lik som konsulent og at man møter ulike utfordringer hele tiden. Hovedinntrykket av spareBank 1 er at frem-tiden ser lys ut – det er mange muligheter som ligger i alliansen.

fokuS på konkreTe TilTak

Juryen, som bestod av leder for alliansesamarbeidet, øyvind Aass, administrerende direktør i spareBank 1 gruppen, kirsten idebøen, samt avdelingsleder i Bekk Consulting, Harald krogh, la vekt på den røde tråden i vinnerbidraget. i tillegg var begrunnelsen at nHH hadde fokusert på rådgiverbehovet og konkrete tiltak i sin besva-relse. vinnerlaget fikk 50 000 kroner i premie, der halv-parten gikk til et selvvalgt veldedig formål; nHH Aid.

flere fordeler for Sparebank 1

– konkurransen gir oss gode innpill direkte fra en kundegruppe som alle bankene kjemper knallhardt om: de unge forbrukerne. vi har i løpet av disse to dagene fått mange gode ideer til fremtidige banktje-nester og konsepter. Flere av studentene uttrykte at det er stort å kunne få gi råd direkte til ledelsen. i tillegg

– Konsulentarbeid er spennende, utfordrende og krevende, strålte Henrik Tøstlie etter endt dyst. Han var en av fire NHH-studenter som gikk av med seieren i «Oppdraget 2011», en studentkonkurranse som gikk av stabelen 16. og 17. februar. Konkurransen var beinhard. NHH slo sisteårs bachelorstudenter fra Handelshøyskolen bI og NTNu på målstreken med sine strategiske råd til Sparebank 1.


er dette en fantastisk måte for studentene å vise seg frem på og vi får vist frem at vi er en attraktiv arbeids-plass. dette er god Pr, forteller informasjonsdirektør Christian Brosstad i spareBank 1 gruppen.

«trøkk» i sOsiale MeDier

i kvalifiseringsrunden deltok mange studenter fra de tre høyskolene. imidlertid var det «creme de la creme» av studentene, fordelt på tre finalelag med fire studenter i hver, som disse februardagene konkurrerte om å gi de beste strategiske rådene til spareBank 1.

i forkant av konkurransen ble det kjørt en avstemning på Facebook der man kunne stemme på beste youtube-film, snekret sammen av finalelagene. Brosstad kan fortelle at filmene totalt har hatt over 14 000 visninger og det er avgitt nærmere 3500 stemmer. ikke verst.

oM konkurranSen:

Casekonkurransen «oppdraget 2011» arrangeres av Bekk Consulting for fjerde året på rad. studentene konkurrerer om å gi de beste strategiske rådene overfor næringslivs-aktører. konkurransen går over to dager og finner sted i oslo. På konkurransens første dag får studentene en innføring i problemstillingen og caset. studentene får tilgang til underlagsmateriell og anledning til å inter-vjue nøkkelpersoner. de mottar også veiledning fra Bekk Consultings mest erfarne konsulenter.

i fjor arrangerte Bekk Management Consulting casekonkurransen «oppdraget» i samarbeid med innovasjon norge. i år var altså spareBank 1 caset.

«Det morsomme er jo at spørsmålsstillingen også kunne vært aktuell for femti år siden.»

sparebank 1 kåret norges beste studenter


redningselskapets egne undersøkelser viser at 6 av 10 nordmenn bruker sjøen regelmessig til ferie og fritid. redningsselskapet har over 55 000 totalmedlemmer og nesten 5000 støttemedlemmer som nå får tilgang til spareBank 1s superbåtforsikring. Potensialet er stort for begge parter: redningsselskapet

får enda en attraktiv medlemsfordel som kan gi flere medlemmer, og spareBank 1 får tilgang til flere kunder.

MarkeDets beste båtfOrsikring – MeD

15 prOsent rabatt. Uslåelig!

– i tillegg til å kunne tilby en av markedets beste båtforsikringer, omfatter også samarbeidet felles innsats for økt sikkerhet på sjøen gjennom skadeforebyggende tiltak og mer penger i kassa for redningsselskapet, forteller Henriksen.

beDre økOnOMi fOr reDningselskapet

– redningsselskapet får bedre økonomi ved at de får en bestandsprovisjon av registrerte medlemmers samlede opptjente premie- volum per utgangen av hvert kvartal, fort-setter Henriksen. det betyr at medlemmer som velger spareBank 1 Forsikring som forsi-

sjøliv. forsikring. Og trygt i havn. – Dette er virkelig et kinderegg, sier Tina alexandra Henriksen, key account manager i Sparebank 1 forsikring, om den nye samarbeidsavtalen med redningsselskapet. en topp båtforsikring med 15 prosent rabatt, bredt sjøsikkerhetssamarbeid og bidrag til bedre økonomi for redningsselskapet er ingrediensene i et bredt samarbeid som sjøsettes i løpet av mars.

Om reDNINGS- SelSKaPeT

redningsselskapet er en humanitær, frivillig medlemsforening. Formålet er firedelt: redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplys-nings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for den som ferdes på sjøen.

redningsskøytene er uunnværlige for sjøsikkerheten langs kysten. siden 1891 har de reddet over 6 300 mennesker fra drukningsdøden på havet. redningsskøyter betjener rundt 60 stasjoner langs hele kysten. i løpet av selskapets hundreårige historie er over 3 400 fartøyer berget fra totalt- forlis og det er gitt assistanse til godt over 500 000 mennesker.

kringsleverandør er direkte med på å støtte redningsselskapets sikkerhetsarbeid – ikke helt ulikt hvordan Frisk Forsikring fungerer.

vi forTSeTTer arbeideT Med

Skadeforebygging

– denne samarbeidsavtalen passer som hånd i hanske med vårt skadeforebyggingsarbeid på land, sier Henriksen. – Men nå skal vi også

nyhet tekst Christian Brosstad Foto Lasse Lerdahl

«Nå er vi i gang på en reise som vi har store forhåpninger til.»

Tina Alexandra Henriksen


tidligere fikk bankene kun provisjon av de administrative inntektene ved salg av spareBank 1 Factoring sine tjenester. Men etter at den nye distribusjonsavtalen nylig kom på plass, vil bankene også få utbytte av den finansielle factoringen. – På en snitt-kunde vil bankene oppleve mer enn en dobling av sine provisjonsinntekter , forteller markedssjefen, som nå møter store forventninger til den nye avtalen ute i alliansen.

– etter at spareBank 1 Factoring ble kjøpt opp av alliansen vinteren 2009, ble det laget en noe interimspreget og omfattende avtale. det var derfor behov for en ny samarbeidsavtale. vi ønsket å forenkle den avtalen som allerede forelå, sier Åsebø. det ble dermed satt ned et forhandlingsutvalg med representanter fra CM og BM-miljøene i spareBank 1 - alliansen. – Både de klassiske og juridiske aspektene ble nøye gjennomgått, og vi kom til enighet etter en proaktiv og god prosess. representantene i utvalget gjorde en kjempejobb med å spille oss gode, forteller sunnmøringen.

– Den nye distribusjonsavtalen som foreligger mellom SpareBank 1 Factoring og SpareBank 1- alliansen kommer til å føre til økte provisjons-inntekter for de ulike bankene, og det helt risikofritt, forteller en fornøyd markedssjef i SpareBank 1 Factoring, Vidar Åsebø.

gjøre det til sjøs sammen med redningsselskapet. det vil komme mange bra aktiviteter fremover til glede for kundene våre.

lokalT forankreT

– redningsselskapet ønsker seg flere medlemmer, og vi ønsker oss flere kunder. det vil denne samarbeidsavtalen kunne hjelpe oss med. i tillegg har vi det felles at lokal-samfunnene betyr mye for oss. det er vår fremste styrke. nå skal vi hjelpe hverandre fremover, sier hun. og begge parter ser for seg et langsiktig parforhold. spareBank 1 i sandefjord blir pilot for prosjektet.

akTiviTeTer på rullende bånd

spareBank 1 skadeforsikring skal i nærmeste fremtid være med rednings-selskapet på flere kampanjer og aktiviteter for å oppnå større synlighet. dette gjelder blant annet elias skolekonkurranse, annonsering, båtmesser og lignende. i tillegg vil vi jobbe mot rådgiverne i bankene slik at de blir kjent med innholdet i avtalen, og kan bruke den som en salgs-støtte. – nå er vi i gang på en reise som vi har store forhåpninger til. Jeg gleder meg, avslutter Henriksen.

IPHONe aPP OG facebOOK

• Hjemmesider: www.nssr.no • redningsselskapet på Face book. søk etter «trygg på sjøen» og «redningsselskapet»• redningsselskapets iPhone app: søk etter «kystpatruljen»

faKTa Om båTmarKeDeT

i det norske markedet er det omtrent 600 000 husstander som har fritidsbåt (motorbåt, seilbåt eller mindre båt med påhengsmotor). kajakk, kano, seilbrett eller lignende brukes regelmessig i cirka 200 000 husstander. Halvparten av disse har også båt. • 390 000 husstander har en båt• 156 000 husstander har to båter • 48 000 husstander har tre båter

VISSTe Du aT…

spareBank 1 Factoring for tiden er det raskest voksende factoringselskapet i norge, og at de i 2010 hadde en klientomsetning på 11 milliarder?

faKTa

• spareBank 1 Factoring tilbyr nå en fiks ferdig markedskampanje, som kan legges ut på hjemme- sidene til hver enkelt bank. • spareBank 1 Factoring har nylig laget en film om factoring myntet på både ansatte og kunder. denne finner du på sPin og/eller på www.vimeo.com/17352495

tekst Mayka Brevik nyhet

lUkrativ factOring


penger og Moral

tenkt deg at du har ti tusen kroner og skal kjøpe deg sykkel for femtusen og betale regninger for fem tusen. Halvparten av pengene har du fått i gave fra faren din og halvparten utbetalt som lønn. Hvilke penger vil du bruke til regninger og hvilke til sykkel? For de fleste er svaret at lønn går til regninger. For penger, som jo med samme valuta og pålydende skal ha akkurat samme verdi, får også egenskaper avhengig av hvordan de er ervervet.

Penger er ikke bare en universell målestokk for bytte, men brukes av mennesker når de skal verdsette relasjoner og drøfte moralske spørsmål. sosiologen vivan Zelizer legger i boka «the social Meaning of Money» vekt på hvordan mennesker i hverdagen øremerker penger, og at penger med samme tallverdi får en sosial verdi som gjør dem forskjellige og til forskjellig bruk.

Forstått som det universelle byttemiddelet, blir penger noe som ikke kan vurderes etter kvalitet, bare etter kvantitet. dermed blir det en enkel løsning for dem som vil gi noe kvalitet å si at «det ikke kan måles i penger». Politikere som vil trekke fram egen moral, kan også distansere seg fra pengenes sentrale plass i den offentlige debatten.

ta for eksempel daværende krF-leder dagfinn Høybråtens årsmøtetale i 2010. under overskriften «krF vil kjempe for mer av det som betyr noe» forteller han at «vi tar til ordet for verdier som ikke kan måles i penger, for moralsk energi i en tid som preges

av materialisme og forbrukskultur». Men når Høybråten er konkret, er løsningen på eldre-omsorg og fattige barns død, at henholdsvis norske kommuner og verdens fattige barn må tilføres mer penger. de som lager et skille mellom god moral og penger, får fort et prak-tisk problem.

det er særlig måten de kommer på som gir penger moralske kvaliteter. Penger tjent på umoralske aktiviteter blir umoralske, «skitne», penger og bør brukes deretter. et eksempel er fra kriminologene liv Finstad og Cecile Høigård, som i boka «Bakgater» viser hvordan de prostituerte i oslo hadde en todelt økonomi; penger fra trygdeord-ninger og andre legale kanaler ble budsjettert og brukt til husleie, regninger og mat, mens penger fra prostitusjonen ble brukt på uteliv, rus og klær.

Måten pengene brukes på, bærer også et budskap om kvaliteten på forholdet mellom den som får og den som gir penger. dersom pengegaven fra far ikke ble brukt på sykkel, men på kommunale avgifter, er forholdet kaldt eller skjevt i fars favør. dersom penge-gaven brukes til fuktige turer på byen, har far sviktet oppdragerrollen sin. Pengene bør altså brukes på sykkel, og sykkelen brukes til å besøke far og hjelpe ham med å installere trådløst nett. da har pengebruken vært en moralsk, sosial og praktisk suksess.

penger er praktiske for det som ikke kan måles i penger

kronikk tekst Karl Fredrik Tangen Foto Lisbeth Fullu Skyberg

«Penger er ikke bare en universell målestokk for bytte, men brukes av mennesker når de skal verdsette relasjoner og drøfte moralske spørsmål.»

karl-fredrik tangen er utdannet samfunnsgeograf fra universitetet i oslo. Han underviser i forbrukersosiologi, kommunikasjon, Pr, metode og medier. tangen er skribent i dagens nærigsliv og foredragsholder.

Illu

stra

jon

sbil

de



Har du tenkt over hvordan du kan berge småfolk ut av et brennende hus midt på natta? med barnet i en bæresele har du to frie hender til å hjelpe deg selv og andre.

låner Ut

«Det er mange småbarnsfamilier som har en bæresele, men det er de færreste som har bæreselen på barnerommet til enhver tid.»

Hvordan få ut barna fra et brennende hus? Bare tanken er et mareritt for mange småbarnsforeldre. særlig hvordan man skal få ut de aller minste. større barn kan gjerne klatre, eller i det minste klamre seg fast på ryggen. små barn er hjelpeløse og må bæres.

enkel

det var utgangspunktet da oppfinneren Bjørn urkedal og Helly Hansen utviklet bæreselen evakid. en bæresele som er så enkel at den vil fungere også når det boksta-velig talt brenner under føttene på en og panikken truer. et annet poeng da man utviklet selen har vært at den ikke skal være så komfortabel at den brukes ellers.

– det er mange småbarnsfamilier som har en bæresele, men det er de færreste som har bæreselen på barne-rommet til enhver tid. når vi har utviklet evakid har vi lagt vekt på at den skal være veldig enkel å bruke, og den skal henge lett tilgjengelig på barnerommet til enhver tid, sier knut J. sandrød i Helly Hansen Pro.

evakueringsselen ligger i en pose som skal henges opp på barnerommet. en bit av selen stikker ut av posen. denne drar man i får å få ut selen. selen henges så rundt nakken, barnet plasseres oppi og en stropp tas rundt livet, festes og dras til slik at barnet dras inn mot kroppen.

– selen er enkel å bruke, men det er viktig at man trener jevnlig på å bruke den, sier knut J. sandrød.

gratis

evakueringsselen kan kjøpes i ulike butikker og nett- butikker, men i østfold, som første region, er det nå mulig å låne bæreselen gratis i tre år. der har Helly Hansen Pro

og rygge-vaaler sparebank inngått et samarbeid der banken låner ut evakueringsseler gratis til alle i deres nedslagsfelt som ønsker å låne.

– vi gjør dette fordi vi ønsker å sette fokus på brann- sikkerhet både i landbruket og ellers i samfunnet. det er ikke noe krav at de som ønsker å låne en evakueringssele er kunder hos oss, forteller markedsansvarlig elisabeth Andenæs torp.

Banken er en del av spareBank 1, og de vil nå bruke rygge-vaaler sparebank som eksempel for resten av konsernet. skadeforebygger Fred nilsen kan ikke love at alle bankene i spareBank 1-systemet kommer til å adoptere utlånsordningen, men det er et mål at banker også andre steder i landet skal tilby utlån.

– vi kommer til å markedsføre dette internt og jeg håper at flere banker i spareBank 1-gruppen vil følge eksempelet med gratis utlån av evakueringsseler, sier Fred nilsen.

nyhet tekst Dag Idar Jøsang, Norsk Landbruk

gratisevakueringssele


– dette er god Pr for spareBank 1 og god Pr for traineeordningen, sier traineekoordinator kari rolstad.

vi er med kari og traineene Martin Frøland og nora Midtsund på bedriftspresentasjon på ntnu på dragvoll i trondheim. gjennom hele dagen bemanner de en stand i «gågata» i hovedbygget. det myldrer av studenter på vei til og fra forelesninger. Men mange tar seg tid til å stoppe opp ved standen.– vi vil først og fremst få tak i studentene som er i ferd med å avslutte masterstudiene eller tilsvarende, og skal søke jobb. Men det er morsomt at også andre studenter stanser opp og vil vite mer om mulighetene i spareBank 1, sier kari rolstad.

nora og Martin har begge studert ved ntnu. nora med mastergrad i industriell økonomi og teknologistyring mens Martin har master-grad i finansiell økonomi. og som eks-ntnuere er de nærmest på hjemmebane på dragvoll. de har sikret en strategisk plass for standen og et godt auditorium for foredraget forbrukerøkonom Magne gundersen holdt for studentene.

nær fullsatt sal og mange spørsmål fra enga-sjerte studenter tyder på at temaet «trygg studentøkonomi» traff godt.det er veldig fint å kunne invitere til et slikt populært foredrag. vi får vist fram spareBank 1 og bevist at vi er både nære og dyktige. og ikke minst skaper det interesse og forvent-

ninger til bedriftspresentasjonen på kvelden, sier nora Midtsund.

etter timer på stand, pakker traineene sammen og forbereder presentasjonen på gløshaugen, litt nærmere trondheim sentrum. lokalet er stort, med plass til 100 personer. Men interessen var enorm, og arrangementet var fullbooket en hel uke i forveien.nora orienterte om alliansen og gruppen generelt og traineeprogrammet spesielt. deretter dro analysesjef kim evjenth i Argo securities gjennom den økonomiske situasjonen norge og verden for øvrig. kim er svært god til å prate forståelig om komplekse forhold i verdensøkonomien, og foredraget falt i god smak hos de frem-møtte studentene.

Med tapas og tilhørende godt drikke fikk nora, Martin og kim god anledning til å prate med mange interesserte studenter. de spurte om alt mulig, fra faglig relaterte spørsmål tilknyttet evjenths foredrag til søknadsprosedyren for traineestillingene i gruppen. Jeg tror vi vil se flere søknader fra ntnu i år enn tidligere, sier Martin Frøland.

også Bi i oslo, universitetet i stavanger og Handelshøyskolen i Bergen har hatt besøk av traineene fra spareBank 1.

på vervetokt med traineene

responsen er stor når traineene presenterer Sparebank 1 og traineeprogrammet på høyskoler og universiteter.

DeTTe er TraINeePrOGrammeT I SParebaNK 1 GruPPeN:

• fire traineeperioder på seks måneder i ulike selskaper i Sparebank 1

• Personlig utvikling blant annet gjennom individuell kartlegging og coaching

• Sosiale arrangementer med nåværende og tidligere traineer

• Personlig fadder som følger traineene gjennom programmet

• faglig utvikling med utfordrende arbeidsoppgaver, kurs, seminarer og fagmøter

Fra venstre: kari rolstad, Martin Frøland og en NTNU-student.


allianseNyTT

tekst Mayka brevik

ifølge Arntzen var lokalbanken i en noe presset situasjon bemanningsmessig sommeren 2010. derfor bestemte de seg for aktivt å markedsføre nettkanalen i forbindelse med lånesøknader.

– det å geleide lånekundene inn i nettbanken bidrar til å gjøre låneprosessene mer effek-tive for begge parter, og kunderådgiverne fokuserer på fordelene når de foreslår denne kanalen. tidsaspektet er viktig for kundene, og de får raskere svar dersom de søker lån på nett. i tillegg utgjør muligheten for å kunne søke når som helst også en fordel, sier Arntzen.

Hun legger til at kunder som i utgangs-punktet er negativt innstilt til å sende inn låneskjema via nettbanken, får muligheten til å komme i banken for å få hjelp med den elektroniske søknadsprosessen. – det er også mulig å ringe kundesenteret for support i denne forbindelse, sier hun.

får god hjelp

Arntzen forteller at det naturlig nok er de eldste kundene som er mest skeptisk til å bruke denne kanalen. – imidlertid er flere i denne generasjonen nysgjerrige og villige til

å prøve ut nye ting, bare de får en bekreftelse på at det går bra. og den eldste nettsøkeren vi har hatt her er 78 år. Han var så fornøyd!

Spiller på lag

May-liss Wasmuth, banksjef digitale flater i spareBank 1 nord-norge, forteller at de også ellers i alliansen forsøker å få de forskjellige kanalene til å spille på lag på en måte som gir en vinn-vinn situasjon for både kunde og

søker gjerne lån i nettbanken

Tonje arntzen er banksjef i Sparebank 1 målselv/bardu og forteller at over 80 prosent av lånesøknadene som ble innvilget høsten 2010 var lånesøknader på nett. – Våre kunder har aktivt tatt i bruk denne muligheten, noe som utgjør en vinn-vinn-situasjon både for dem som kunder og for oss som lokalbank, forteller hun.

banken. – For å øke effektiviteten, og fortsatt kunne levere resultater på linje med de beste finansaktørene i norden, er det viktig at vi klarer å involvere kundene i produksjonen. dette vil redusere rådgivers produksjonstid og dermed frigi tid som kan brukes på gode kundemøter. ved å få rådgivere, kunder og selvbetjente løsninger til å spille sammen vil dette gi både gode kundeopplevelser og bedre lønnsomhet, sier hun.

«flere av de eldste er nysgjerrige og villige til å prøve ut nye ting, bare de får en bekreftelse på at det går bra.»


all

ian

Se

ny

TT

• styrke felles merkevare • sikre maksimal distribusjonskraft i et multikanalperspektiv – både lokalt og nasjonalt • ta ut kostnadssynergier og stordriftsfordeler • videreutvikle attraktive og lokale kompetansemiljø • gjøre spareBank 1-bankene attraktive for både person- og bedriftskunder i distriktene – gjennom regionalt fokus og kompetanse

Alliansestrategien 2011 – 2015

Overordnede målsettinger for alliansesamarbeidet tekst Sissel Grieg Viig

alliansen skal fremstå som det samlende alternativet til de store og internasjonale aktørene i Norge, og vi skal i fellesskap bidra til å:

AlliAnsen – en suksess:

• eierne har fått god avkastning • Bankene har en solid posisjon i egne markeder • eierbankene har styrket sin selvstendighet • Felles produktselskaper har en god utvikling • Betinget vilje til å satse på og å utvikle samarbeidet • Fremdeles betydelig effektiviseringspotensiale å ta ut • viktig med eierkontroll på produktselskapsplattformen • de tradisjonelle bankene, også spareBank 1, styrker grepet om kundene

Markedsposisjon «ikke-finansielt»samarbeid

finansielt samarbeid

en rekke endrede forutsetninger og utfor-dringer er analysert, og danner grunnlag for alliansens strategi for 2011 - 2015. skjerpede krav til egenkapital gjør at bankene må stille større krav til alliansens bidrag til verdiskapingen.

vi ser at nye og utradisjonelle aktører utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller, og at for-

brukermakten øker i takt med digitalisering og globalisering. kundene endrer sine bruksmønster, noe som setter stadig større krav til sam- handling mellom kanalene alliansen bruker.

likevel – vi må kunne konstatere at alliansen så langt har vært en suksess.

«Skjerpede krav til egenkapital gjør at bankene må stille større krav til alliansens bidrag til verdiskapingen.»


all

ian

Se

ny

TT

tekst Sissel Grieg Viig

dette skal vi oppnå – i fellesskap:

Målsettinger for det «finansielle samarbeidet»:

eier- og STyringSModell

vi skal bidra til å utvikle en modernisert styringsmodell, som sikrer involvering på rele-vante nivå i de sentrale strate-giske diskusjonene.

rikTig fordeling av verdi-

Skapingen

vi skal bidra til at fordelingen av verdiskapingen hos allianse-partene sikres på en måte som stimulerer til etablering og bruk av felles produktselskaper.

langSikTige Mål

vi skal bidra til at produktselskaper, forretnings- og eier-modeller organiseres på en måte som maksimerer samlet lang-siktig verdiskaping i alliansen, og vi skal bidra til at samhand-lingen mellom produsenter og distributører styrkes ytterligere.

yTTerligere STyrking av

felleS produkTSelSkapS-

plaTTforM

vi skal bidra til at spareBank 1 gruppen etableres som en samlende kraft i norsk finans- næring.

Målsettinger for det «ikke-finansielle samarbeidet»:

effekTive produkSjonSproSeSSer

vi skal bidra til at det skjer en effektivisering i alliansen, ved at det legges til rette for en radikal økning i selvbetjeningsgraden. og vi skal bidra til løsninger som frigjør tid hos rådgiverne, slik at antall aktive rådgivningssamtaler øker.

MobiliSere og uTvikle SaMleT koMpeTanSe

vi skal bidra til at alliansepartenes evne til å utnytte hverandres kompetanse blir forbedret, og for at felles kompetansemiljøer og produkt-selskaper aktivt tar del i kompetansebygging hos den enkelte alliansepart.

effekTiviSering gjennoM STandardiSering

vi skal bidra til at spareBank 1-bankenes kost-nadsprosent blir på linje – eller bedre enn – de beste av konkurrentene. vi skal også samlet jobbe for at alle allianseparter gjør sitt for at felles prosesser og it-løsninger standardiseres og implementeres.

uTnyTTe TeknologiSke MuligheTer

vi vil bidra til at alliansen kan utnytte tekno-logiske muligheter for å effektivisere arbeids-prosesser, forbedre kundedialogen og/eller forbedre kundeopplevelsen. det er vanskelig å etablere varige konkurransefortrinn basert på teknologi. Alliansen ønsker derfor å bidra til kostnadsdeling og åpne standarder i bransjen der dette er mulig.

STyrke SaMleT innovaSjonSkrafT

vi skal bidra til å styrke samlet innovasjons-kraft gjennom å stimulere til både lokal og felles innovasjon.

Målsettinger for «markedsposisjon»:

TilgjengeligheT og TilSTedeværelSe

vi skal bidra til at spareBank 1-bankene fremstår som tilgjengelige og nære i et multikanalperspektiv og på moderne kommunikasjonsplattformer, og at alliansen har markedsledende løsninger for multikanal distribusjon. også spareBank 1s tilstedeværelse i oslo-området skal styrkes.

Tydelig og kjenT Merkevare

vi skal bidra til at spareBank 1 beholder en solid og ledende posisjonen på kjennskap, og vi skal bidra til å styrke markedets kunnskap om hva som kan forventes av spareBank 1. samtidig skal alliansens felles kultur og historie styrkes.

produkTbredde

vi skal bidra til at spareBank 1-bankene kan tilby produktbredde og kvalitet på nivå med de beste fullservicebankene, og at bankene kan utvide (bredde) produkt-dekningen overfor den enkelte kunde. også tjenestekvaliteten og løsnings-bredden overfor bedriftsmarkedet skal øke.

koMpeTanSe og rådgivning

vi skal bidra til at spareBank 1-bankene skal oppfattes som en toneangivende aktør på finansiell rådgivning, og at kundene uttrykker at de vet at spareBank 1-bankene tilbyr en merverdi gjennom kompetente og profesjonelle rådgivere. rådgivningskompetansen skal også bli tilgjengelig i alle kanaler.

Markedsposisjon «Ikke-finansielt»samarbeid

Finansielt samarbeid


all

ian

Se

ny

TT

i slutten av november ble «Bsu-avtale med elektronisk signering (Bankid)» opprettet. dette er et ledd i et større prosjekt i alliansen som kalles «Program selvbetjent bank». i løpet av få minutter har kunden fått opprettet en Bsu-avtale, helt selvbetjent.

Flere banker hadde i desember egne markedskampanjer med fokus på den nye og selvbetjente Bsu- løsningen.

selvbetjent bsu-avtale

etter tilbakemeldinger fra kunderådgivere i Sparebank 1-alliansen, ble det i september 2010 bestemt at nettbanken skulle gjøres tilgjengelig for engelsk- språklige privatkunder. I midten av januar ble Nettbank Privat del av den pågående internasjonaliseringen Sparebank 1 nå arbeider med.

nettbank tilgjengelig på engelsk

tekst Mayka brevik

– nettbank Bedrift har jo vært tilgjengelig på engelsk en stund. nå er teksten og signering av betalinger i nettbank Privat også forstå-elig for engelskspråklige, sier Arve solhaug, systemeier for selvbetjente kanaler PM i

spareBank 1 før han skryter av Bite og av- deling Forvaltning som har levert på både kost og tid. – denne omleggingen vil forhåpentligvis bidra til å trekke flere kunder til spareBank 1. slik situasjonen har vært til nå, velger engelskspråklige kunder andre aktører. som

et eksempel kan jeg trekke frem at eiendoms-megler 1 Boligutleie i stavanger i løpet av et år ønsker mellom 3000 og 5000 nye uten-landske arbeidere velkommen til byen. de fleste av disse er engelskspråklige. det at vi ikke har hatt en nettbank tilgjengelig på engelsk, har ført til at arbeiderne primært har valgt dnBnor fordi disse har hatt en engelsk versjon en stund. nå vil denne situasjonen forhåpentligvis endre seg, avslutter solhaug.

fOreløpig er følgenDe enDa ikke

Oversatt til engelsk:

• Hente Pin - kode kort • sMs-varsling • tilbudskurv • engelske avtaler ved opprettelse av konto • innloggingssekvensen de overstående punktene vil bli levert i senere oppdateringer av portalen.

Arve Solhaug


den 28. september 2010 signerte odin en avtale om kjøp av spareBank 1 sr-Fonds- forvaltning fra spareBank 1 sr-Bank. onsdag 2. februar startet overtakelsen av selskapet, og kombinasjonsfondene odin konservativ, odin Flex og odin Horisont er nå å finne i odins fondsutvalg. nils Hast er ansvarlig forvalter for kombi-nasjonsfondene. Han har forvaltet fondene med gode resultater siden de ble etablert av sr-Fondsforvaltning september 2009. vi har stilt nils noen spørsmål i forbindelse med oppstarten i odin.

Hvorfor bør man investere i kombinasjonsfond?– Først og fremst kan du forvente høyere avkastning enn i bank og rentefond, samtidig

som risikoen er lavere enn i aksjefond ved at det svinger mindre. du bestemmer selv hvor høy aksjeandel du vil ha. ønsker du lav risiko, kan du velge fond med lav aksjeandel og høy renteandel. en annen fordel er at du som andelseier slipper å tenke på fordeling mellom aksjer og renter, sier ansvarlig forvalter nils Hast.

kan du fortelle litt om hvordan fordelingen opprettholdes?– Hvis du i utgangspunktet ønsket en 50/50 fordeling mellom aksjer og renter, som i odin Flex, sørger odin for at denne fordelingen opprettholdes over tid innenfor et avvik på +/- 7,5 prosentpoeng, uten at det utløser noen form for skatt for deg. dette jevner ut svingningene, og er en verdifull tjeneste vi tror mange kunder vil sette pris på, sier Hast.

odin øker fondsutvalgetNylig begynte ODIN å forvalte tre kombinasjonsfond. fondene passer for alle som ønsker å plassere i aksjemarkedet, men samtidig ønsker å redusere svingningene noe.

Hva kjennetegner ODINs kombinasjonsfond?– På samme måte som odins aksjefond, er kombinasjonsfondene også aktivt forvaltede fond. Aksjeandelen i kombinasjonsfondene vil bestå av utvalgte odin-fond, samt andre gode fond. På rentesiden plukker vi rentefond fra odin og andre forvaltere, samt kjøper enkeltkontrakter i rente- og obligasjons- markedet. som privatperson er det vanskelig å kjøpe slike papirer alene, da dette er et marked som i utgangspunktet er forbeholdt institusjonelle aktører. når man går sammen med mange andre i odins kombinasjons-fond, får man som privatperson også tilgang til dette markedet, avslutter nils Hast.

nettbank tilgjengelig på engelsk

Nils Hast, ansvarlig forvalter for kombinasjonsfondene i ODIN.

tekst Eirik Krogstad Foto SpareBank 1 SR-Bank nyhet


nyhet tekst Mayka Brevik Foto Finn Ståle Felberg



dominerer meglermarkedet

Strategien til eiendomsmegler 1 handler om å bli «den anbefalte megleren», og å ha tilfredse kunder og ansatte.

Selv om DnB Nor Eiendom/Postebanken Eiendom puster EiendomsMegler 1 i nakken, ser vi av tabellen at Eiendoms-Megler 1 drar i fra sine konkurrenter på landsbasis. Imidlertid er DnB Nor den største konkurrenten i Oslo og Akershus, mens Privatmegleren vokser hurtigst både i Oslo og Akershus og nasjonalt.

– vi har nasjonalt bygd stein på stein og skal fortsette med det, sier en ambisiøs odd nymark. Han ser tilbake på det faktum at eiendomsMegler 1 oslo Akershus har tre- doblet sin størrelse fra 2006. i dette ligger eksempelvis oppkjøp av både Arealkjeden og tre garantikontorer i oslo.

– nå har vi videre vekstplaner, og første post på programmet blir å etablere to nye av- delinger i lørenskog og i vika. vi er nå 125 ansatte, og regner med at vi ved utgangen av år 2011 er 150 meglere, sier nymark. – Hva er det som utgjør de største suksess- kriteriene til eiendomsMegler 1 nasjonalt? – For det første; det tette samarbeidet med spareBank 1-bankene, sier nymark før han forteller om det gjensidige samspillet. eiendomsmeglerne anbefaler boligkjøpere

eiendomsmegler 1 beholder tronen som landets største eiendomsmegler. Og administrerende direktør, Odd Nymark, i eiendomsmegler 1 Oslo akershus, har planer om å vokse enda mer.

finansiering i spareBank 1, mens kunde- rådgiverne anbefaler eiendomsMegler 1 ved kjøp og salg av bolig.

– i tillegg har vi en høy faglig standard på vårt arbeid. det at vi er et bankeid meglerhus gjør nok at vi høster stor tillit. spareBank 1s alliansemodell utgjør også en stor fordel. vi har et regionalt styringssett og de ansatte i

eiendomsmegler 1 har større eierskap og kjennskap til lokalsamfunnene, enn eksempelvis sentralstyrte dnB nor, sier den administrerende direktøren.

«de beSTe folka»

Men den aller viktigste fordelen, er ifølge nymark at eiendomsMegler 1- alliansen besitter «de aller beste folka». – Meglerne våre har høy kompetanse og de skaper gode resultater, sier nymark. likevel eksisterer det et potensial for å få ut enda mer. vi må fortsette det gode samarbeidet vi har med spareBank 1-bankene, samtidig som vi skal spille hverandre gode, avslutter nymark.


Handlekraft i alliansen skapte storstue flerbruksanlegget Terningen arena i elverum ble åpnet fredag 7. januar 2011, og er et bevis på at Sparebank 1s alliansesamarbeid gjør det mulig å realisere store prosjekter på tvers av bank- og fylkesgrenser.

Finansieringen av terningen Arena er nemlig organisert som et lånesyndikat mellom sparebanken Hedmark og spareBank 1 sMn. sparebanken Hedmark er agent i låne- syndikatet og finansierer 30 prosent, mens deltaker spareBank 1 sMn finansierer 70 prosent. samarbeid, vilje og handlekraft i de to bankene gjorde det mulig å stille finansiering til rådighet midt i finanskrisen, på et tidspunkt da realiseringen av prosjektet stod på stedet hvil på grunn av manglende kapital.

STyrke i allianSeSaMarbeideT

– dette er et eksempel på hva vi i felles-skap kan få til i alliansen. At vi klarer å løfte store prosjekter sammen. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på cirka 550 millioner kroner og er blant de største bygge-prosjekter som er realisert i vår region i den senere tid, sier Bjørn synstad, banksjef bedriftsmarked i sparebanken Hedmark. synstad har hatt den løpende oppfølgingen av prosjektet på vegne av sparebanken Hedmark og spareBank 1 sMn. ifølge

Om TerNINGeN areNa

Med sine 24 000 kvadratmeter er terningen Arena et flerbruksanlegg som skal romme både en rekke kommersielle og ideelle leietakere, samt være hovedanlegg for idrett og kultur. elverum kommune eier 51 prosent gjennom sitt heleide selskap flerbruksanlegget As, mens utstillingsplassen eiendom As eier 49 prosent.

leietakere er Høgskolen i Hedmark, elverum kommune, Hedmark fylkeskommune, forsvaret, studentsamskipnaden i Hedmark, nAV Hjelpemiddelsentralen i Hedmark, oppfølgingsenheten frisk, Hernes institutt og family sports Club.

www.terningenarena.no

nyhet tekst Mayka Brevik Foto Faksimile fra Østlendingen

Bjørn Synstad

synstad har samarbeidet med sMn fungert meget bra, i tillegg til at låntagerne er fornøyd med løsninger og gjennomføring.

STor og kjenT kunde

grunnen til at sparebanken Hedmark og spareBank 1 sMn spyttet i potten i dette prosjektet var at en stor kunde i sparebanken Hedmark, utstillingsplassen eiendom As v/terje Haugan, var med som investor og eien-domsutvikler på prosjektet terningen Arena. utstillingsplassen eiendom As og tilknyt-tede selskaper er for øvrig en stor kunde innen spareBank 1- alliansen. – vi vet hva de har prestert gjennom mange år og er trygge på at prosjektene deres fører frem, sier synstad.

eT foregangSbygg

– etter den heidundrende åpningen har det florert med positiv omtale av bygget. dessuten har blant annet hovedleietaker Høgskolen i Hedmark tatt bygget i bruk, og høgskoler rundt omkring i landet står i kø for å komme på besøk, forteller synstad.

«Høgskoler rundt omkring i landet står i kø for å komme på besøk.»


Programmet i tromsø var selvsagt preget av årets produktsnakkis «pensjon». det var bred enighet om, under innlegg og debatter, at utfordringen er å agere nÅ og rådgiver- relatert.

spareBank 1 livsforsikring hadde også lagt opp til mykere salgsmotivasjon, gjennom innlegg om språk og kommunikasjon, case-presentasjon fra toyota og motivasjonsråd fra nord-norsk lederutvikling. spesielt toyota-kulturen er interessant, med sin omfattende læringsiver; «hvordan gjøre dagens arbeids-oppgaver enda bedre i morgen». Programmet fokuserte også på egenerfaringer, der blant annet torgeir næss fra spareBank 1 Hardanger og roy Morten dahl fra spareBank 1 sMn bidro med viktige innspill på beste praksis.

Programmet inneholdt også en paneldebatt, der livselskapet åpent og ærlig satte seg selv på kartet. Administrerende direktør Aud lysenstøen og direktør for distribusjon tor tveit fikk viktige tilbakemeldinger om fokus-

punkter for å forbedre prosesser, samtidig som debatten viste at mye ligger godt til rette for godt salg også i året som kommer. ole Jørgen ørjavik, banksjef med ansvar for BM forsikring i nord-norge, klargjorde at samarbeidet mellom bank og produktselskap er bedre enn noensinne.

Cecilie Wirkola, fra nord-norge bidro i plenumsdebatten med å fortelle om hvordan kontinuerlig og god oppfølging av kundene gir gode og langsiktige relasjoner og godt salg.

liv b. ulriksen, konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, satte tonen da hun ønsket salgsledere fra hele Sparebank 1-systemet velkommen til livselskapets salgskonferanse i Tromsø i januar; Sparebank 1-alliansen er et vinner-konsept. Konkurrentene ser at vi skaper resultater, og stadig flere ser oss som den skarpeste konkur-renten og den de ønsker å kopiere. utfordringen deres er om vi lar oss skremme. eller kopiere.

tekst Thoralf Grønerød nyhet

Per Christian Mikalsen fra Bank 1 oslo var en viktig bidragsyter i forbindelse med at banken fikk synnøve Finden som kunde. Hans budskap var at langsiktig og tålmodig jobbing er motoren i alt storkundesalg.

seminararrangører uttrykker ofte skepsis til å bruke for mye tid på strategi og veivalg. evalueringen i etterkant forteller at denne sekvensen i programmet burde vært lengre – med mer tid til å «borre seg ned i» viktige og felles utfordringer, som samlet kan forbedre spareBank 1s totale salg.

At deltakerne også fikk oppleve nord-norsk natur på sitt beste, under en glassklar vinter-himmel, bidro nok også til at deltakerne gav gode tilbakemeldinger på totalopplevelsen. som en av tilbakemeldingene forteller:Takk for en god konferanse. Takk for at vi også fikk oppleve fantastisk nordnorsk natur :) Ingenting kunne vært gjort bedre, og det mener jeg. Alt veldig bra! Supert!

«Ingenting kunne vært gjort bedre, og det mener jeg. Alt veldig bra! Supert!»

salg. pensjOn. Og Oss.


kort sagt

i forrige nummer av Mellomoss skrev vi om suksessen spareBank 1- alliansen har hatt med statens konsernkontoordning. spareBank 1 har hevdet seg svært godt i de ulike anbudskonkurransene som har pågått de siste årene og har fått mange store virk-somheter som sine kunder. nylig hadde samarbeidsgruppen et evalu-eringsmøte, for å samle kunnskap fra prosessen slik at de kan ta enda større steg i neste runde. geir Bruflot, fagansvarlig for satsingen i spareBank 1, forteller at medlem-mene i denne gruppen har jobbet knallhardt i det siste for å nå sine mål, om å få økt antall

kunder og styrket posisjonen i offentlig sektor. Målet har vært å få 25 prosent av transaksjonsvolumet i ordningen, og dette målet er nå realisert ettersom flere store virk-somheter har valgt spareBank 1.– Per dags dato har spareBank 1-alliansen fått 44 statlige virksomheter blant sine kunder, noe som utgjør en markedsandel på 20 prosent av antall virksomheter. det er spesielt gledelig at vi nå nylig også fikk fornyet og utvidet tillit hos nAv som kunde. dette er en krevende kunde som løfter oss, sier banksjef Bertil Halsen som har ledet tilbudsteamet og er kundeansvarlig overfor nAv.

fokus på stabil drift

det siste året har ikke spareBank 1 - alliansen nådd sine ambisjoner om å levere stabil drift av ikt-løsninger til kunder og ansatte. eivind gjemdal, konserndirektør for kM it og innkjøp, forteller at det i 2010 var for mye «nedetid» i basissystemene som ligger bak spareBank 1-portalene. dette førte til at kundene i fjor hadde en tilgang til nettbanken som ligger under avtalte leveransekrav. ifølge gjemdal har alliansens egne portaler isolert sett stabil drift. imidlertid er portalene avhengige av tunge kjernesystemer som blant annet inne-holder kundenes konti, og når disse svikter opplever kundene at portalene er utilgjengelige.

konserndirektøren forteller at det jobbes knallhardt med å forbedre driften gjennom en lang rekke tiltak, både internt og hos leverandørene. tiltakene spenner over et bredt område fra tunge tekniske forbedringer til prosesser for hvordan vi håndterer avvikene. – dette arbeidet har meget høy priori- tet, avslutter gjemdal.

fortsetter suksessen med statens konsernkonto

styrene i Halden sparebank og rygge-vaaler sparebank vedtok i begynnelsen av februar å innlede forhandlinger med sikte på en sammenslutning mellom de to sparebankene. styrene ønsker ved en sammenslutning å legge grunnlaget for en offensiv til- nærming til konkurransesituasjonen – med spesielt fokus på lokal styrke. dersom det blir enighet om sammenslutning vil det bli foreslått at

Mulig sammenslåing

navnet på den sammensluttete banken blir spareBank 1 østfold Akershus. Partene skal forhandle om en avtale med vilkårene for en sammenslutning, herunder forslag til bytteforhold. det vil også bli gjennomført en økonomisk og juridisk gjennomgang av bankene. styrene i Halden sparebank og rygge-vaaler sparebank ønsker en rask prosess og skal i møte den 11. april 2011 ta stilling til en avtale om sammenslutning.

nye kunder (eTTer 1. deSeMber):NaV (SmN)

universitet i agder (Sr)Statens Innkrevingssentral (SNN)

brønnøysundregistrene (SNN)Helseøkonomiforvaltningen (SmN) fylkesmannen i Nordland (SNN).

Fra venstre: Geir Bruflot, fagsjef betaling og infrastruktur i SpareBank 1 Gruppen, Bertil Halsen, banksjef i SpareBank 1 SMN og leder av tilbudsteamet for Statens konsernkonto, Tore ellingsen, seniorrådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge, Ann-eli Saue, banksjef cash managment i Sparebanken Hedmark, Monja Skavås, seniorkonsulent i SpareBank 1 SMN og Tore Drange, key account manager i SpareBank 1 Sr-Bank.


kort sagt

– det var med bakgrunn i den reviderte strategien til banken at vi ønsket å dokumentere i gjerning det vi ønsker å være, nemlig en moderne og profesjonell bank. vi skal ha fokus på kompetanse, og et slikt verktøy, som en iPad, bygger opp om kompetanse- hevingen i banken vår. vi fant ut at vi ville gi de ansatte noe mer enn en julebordsfrase, i tillegg til at iPadene reflekterer bankens og ledelsens tanker om at vi skal oppfattes som en moderne bank i fremtiden, forteller administrerende direktør i banken, odd-einar Folland. Han legger til at de ansatte fikk en juleoppgave i forbindelse med utdelingen av gaven; nemlig å lese seg opp på strategi-planen. det er viktig å bygge opp under de ansatte sin fremtid, sier han.

Fra venstre foran: Odd einar Folland, Hans Mellemsæther, kjetil Johansen og Turid Henden. Bak fra venstre: Bjørn Inge Futsæter, Ole Gustad og Inger elin Løbersli.

– iPadene var en innertier. de ble mottatt på en fantastisk måte av de ansatte, og dette har blitt en snakkis både på jobben og på Face-book, avslutter Folland.

nå er piloten i spareBank 1 oslo Akershus vel i havn og for tiden jobbes det med utrul-ling i sMn, hvor man startet med alle som har flyttet inn i nytt hovedkontor. sMn jobber nå med å få den nye plattformen på plass på alle avdelingskontorene. i tillegg er gruppen straks klar for å bli «fappet».

ifølge delprosjektleder i FAP og mottaks-ansvarlig i Bank 1 oslo Akershus, gretha Cecilie ristad, ble overgangen til en ny platt-form stort sett oppfattet som en forbedring av det gamle systemet.

Sjekk din SPiN. Der finner du mer informasjon om faPs utrullingsplan. faP kommer straks til et sted nær deg, så nå er du smart dersom du tar en backup av c-området på datamaskinen din.

fap ruller ut faP – prosjektet fører frem til en ny felles IT-plattform i Sparebank 1. Plattformen er basert på Windows 7 og i tillegg er både Office oppdatert til 007, og Notes oppgradert til 8.5.

øistein syversen jobber på depot i spareBank 1 oslo Akershus, og var den første brukeren som gikk over til FAP. Han beskriver over-gangen som veldig grei. ifølge syversen var ikke den nye plattformen spesielt vanskelig å komme inn i. – Jeg merket ikke så stor forskjell fra tidligere, bortsett fra litt anner-ledes skjermbilder, sier han.

syversen tok e-læring på forhånd og fikk også god innføring fra prosjektlederne i FAP. Han mener e-læringen førte til at skjermbildene var kjente da han gikk over til ny it-plattform.

Trendy julegavefør jul var det jubel og glede i Sparebank 1 Nordvest, da samtlige ansatte fikk en iPad i julegave.

Øistein Syversen


MellomOss juni 2010 1

ET M

AG

AS

IN F

OR

AN

SA

TTE

I S

PA

RE

BA

NK

1-A

LLIA

NS

EN

0

6 /

20

10

• N

R.

3

Alliansenytt

SukSeSS fra dag 1 s16

SpareBank 1 med banktjenester på iPhone:

Mellom

Skårer overgjennomsnittet

SpareBank 1-ansatte gjør det godt – over gjennomsnittet – i bransjens nye kunnskapskrav

til autoriserte rådgivere s12

Telefonsamtalen som får folk til å si ja • s5først ut i Skandinavia med trådløst kort? • s7alt på nett – hele tiden • s10 Innovasjonsnettverk har gitt ideer • s17

MellomOss september 2010 1

ET M

AG

AS

IN F

OR

AN

SA

TTE

I S

PA

RE

BA

NK

1-A

LLIA

NS

EN

0

9 /

20

10

• N

R.

4

Alliansenytt

Klima på alvor

MellomFlere og flere aktører i samfunnet tar miljøansvar. I SpareBank 1-alliansen

gjøres det mange tiltak. s19

Ny adm. direktør i Hedmark: «En glede å lede» • s4Ny pensjonsnettside 26 000 besøk • s6 Jiippi – folk digger pensjonsmagasinene • s8iPhone-annonsene våre på trykk i VG «ruler» • s10 Ny Salgs- og kundeserviceplattform rulles ut • s13

Først i Norden på ipad s11

MellomOss april 2010 1

ET M

AG

AS

IN F

OR

AN

SA

TTE

I S

PA

RE

BA

NK

1-A

LLIA

NS

EN

0

4 /

20

10

• N

R.

2

OssMellom

Alliansenytt

Cowboyen og banken

Møt toppsjefen i oljeselskapet noreco, Scott kerr, som gjennom finanskrisen lærte at et godt bankforhold er helt avgjørende s6

Ny og bedre forsikringfor barn og unge s5

SpareBank 1 Ringerike Hadeland – godt i gang s20

Ny markedsanalytiker: Utfordrer gjerne etablerte «sannheter» s14


ET M

AG

AS

IN F

OR

AN

SA

TTE

I S

PA

RE

BA

NK

1-A

LLIA

NS

EN

0

2 /

20

10

• 0

1

OssMellom

Begeistringsprosjektet s5

Når kassene stenges s6

Salgskonferanse på Hamar s9

Ny nordisk storfusjon s10

Har du sett den joggende jenta? s8

Reisekostnadene skal ned s4

Alliansenytt

Mikser Marked og inforMasjon

Møt konserndirektør i sparebank 1 gruppen, Thoralf granerød s16

faKTa Om uNDerSøKelSeN

i desember 2010 gjennomførte kommunikasjonsavdelingen i gruppen en måling av «Mellomoss» i alliansen. Hele 294 ansatte av 1144 spurte svarte på undersøkelsen, som utgjør en svarprosent på 25,5 prosent. undersøkelsen ble foretatt som en Questback-undersøkelse og ble sendt ut til et tilfeldig og representativt utvalg for alle selskapene i alliansen.

kort sagt

spareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom spareBank 1 nord-norge, spareBank 1 sMn, spareBank 1 sr-Bank, sparebanken Hedmark, samarbeidende sparebanker As og lo. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alli-ansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.

de største regionbAnkene i sPArebAnk 1-AlliAnsenspareBank 1 nord-norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71spareBank 1 sMn • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84spareBank 1 sr-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78sparebanken Hedmark • tlf. 62 51 20 00 • fax. 62 53 29 75

Sparebank 1 -allianSen

sAMArbeidende sPArebAnker As – lokAle bAnker i sPArebAnk 1-AlliAnsenspareBank 1 gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01spareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01spareBank 1 Buskerud-vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36spareBank 1 ringerike Hadeland • tlf. 32 11 33 00 • fax. 32 11 33 01spareBank 1 nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50spareBank 1 telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18

det er marginale forskjeller på hva bankene svarer. Funnene ligger litt over målingen fra 2008, hvor om lag 77 prosent svarte det samme på de to parametrene.

Mange leSer Mye

tre av fire (77,7 prosent) sier at de leser fra en fjerdedel til hele magasinet, mot 68,3 prosent i 2008. i gjennomsnitt sier mellom 15 og 30 prosent at de leser så mye som over halvparten av stoffet. det er bare marginale forskjeller på hvordan unge 20-29 år leser i forhold til ansatte mellom 50-59 år. rundt 6 prosent sier de bare leser overskrifter og ingresser. Mens 4,1 prosent sier de ikke leser noe i det hele tatt.

inTereSSanT SToff

rundt halvparten (48 prosent) sier at de stort sett alltid eller ganske ofte finner stoff de synes er interessant. legger vi til de som sier at de av og til finner interessant stoff – er prosenten 84,3. Bare en av 10 (10,6 prosent)sier de aldri eller svært sjelden finner dette. og det er marginale forskjeller mellom «de unge» og de «eldre» leserne og bankene i mellom.

Snakker oM Saker

nærmere halvparten (42,1 prosent) sier de ganske ofte eller av og til snakker om saker fra «Mellomoss» til kollegaer. legger vi til de som gjør det en sjelden gang er prosenten på 78,4. rundt en av fem (8,8 prosent) sier at de aldri snakker om saker med sine kolleger, mens 2,7 prosent sier de ikke vet.

Tar vare på – en STund

tre av fire (71, 6 prosent) sier at de enten tar «Mellom oss» med seg hjem, arkiverer det på kontoret eller tar vare på den en stund før de kaster det. Her er det litt forskjell på alder. nærmere 70 prosent (68,3) av de mellom 50-59 år gjør det, men rundt halvparten

MellomOss «står seg godt»Nærmere ni av ti ansatte i Sparebank 1-alliansen (88,7 prosent) mener at «mellomOss» reflekterer viktige saker i alliansen og mener magasinet imøtekommer verdiene våre (89,8 prosent).

(52 prosent) av de mellom 20-29-år sier det samme. litt under en fjerdedel (22,9 prosent) sier de kaster magasinet når de har lest det.

oM MagaSineTS rolle

rundt åtte av ti (78,9 prosent) svarer positivt på magasinets rolle i alliansen. Bare en av ti (11 prosent) mener «Mellomoss» har minimal betydning, og en av ti (9,2 prosent)sier de ikke vet. nesten halvparten (47,3 prosent), mener «Mellomoss» bygger kunn-skap. omtrent samme antall mener «Mellom oss» virker samlende (49,7 prosent). en av tre (31,2 prosent) mener magasinet forteller viktige historier.

MellomOss desember 2010 1

ET

MA

GA

SIN

FO

R A

NS

ATT

E I

SP

AR

EB

AN

K 1

-ALL

IAN

SEN

12

/ 2

01

0 •

NR

. 5

Alliansenytt

Mellom

Ut av helsekøene med SpareBank 1 • s4

SpareBank 1 Finans – nye, felles produktområder • s12

Justisforum – et viktig nettverk • s14

Mer trykk i alliansesamarbeidet • s18

Tenk tanken:

900 000 nordmenn hekta på LOFavør,

med viktige medlemsfordeler fra sparebank 1 s6

sparebank 1 smN flytter inn i fremtidens bank s24


kort sagt

Halden spareBank 1 • tlf. 08850 • fax. 69 17 88 10spareBank 1 lom og skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01spareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01spareBank 1 nøtterøy - tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97rygge-vaaler sparebank • tlf. 69 24 57 00 • fax. 69 24 57 10spareBank 1 søre sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02spareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31

ProduktselskAP, sPArebAnk 1 gruPPenspareBank 1 livsforsikring As • tlf. 21 02 50 50spareBank 1 skadeforsikring As • tlf. 21 02 50 50spareBank 1 Medlemskort As • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50odin Forvaltning As • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01Argo securities • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01spareBank 1 gruppen Finans As • tlf. 21 02 50 50spareBank 1 næringskreditt

bAnkeide selskAPBank 1 oslo – Akershus As • tlf. 07040eiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363spareBank 1 Boligkreditt As • tlf. 51 50 94 13Bn Bank AsA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21

send inn de tre tallene i de røde ringene og bli med i trekningen av en forundringspakke! [email protected] Merk emnefeltet: sudoku nr 1

riktig svar på sudoku 5-10: 883vinner: Kenneth Dalaker, kunderegisteransvarlig, Sparebank 1 Sr-bank Vet du om saker eller temaer

som fortjenter omtale i

MellomOss?

Tips meg på mail:

[email protected]

Mayka

Tips til neste

nummer!

nylig startet lgd-prosjektet en såkalt akseptansetest. verktøyet, som ble resul-tatet av prosjektet, er snart klart for å settes ut i levende live. – gjennom dette prosjektet får vi samlet inn data om tapene vi har hatt på våre kunder. dette kan lære oss mye om hvor vi taper penger og hva vi taper penger på, og slik også kunne anslå hvor mye tap vi kommer til å ha i fremtiden. På denne måten kan de ulike bankene i spareBank 1 – alliansen låne ut penger med samme kapitalbase og få høyere lønnsomhet, forklarer kreditt-sjef for personmarked, endre Jo reite i spareBank 1 sMn.

større lønnsomhet med nytt verktøy

den siste tiden har prosjektet laget en database som kobler våre egne data med data fra Actor og lindorff, samt laget et verktøy for hvordan bankene kan registrere informasjon om sikkerheter som realiseres internt i bankene, forklarer han.

SaMMen er vi STerke

– lgd-prosjektet er et konkret eksempel på noe vi i alliansen har fått til, som vi ikke kunne fått til hver for oss. dersom vi hadde gjen-nomført dette prosjektet hver for oss, hadde det hatt liten verdi fordi hver enkelt bank har for lite data. Men etter å ha delt erfaringer, har vi nå nok data til å lage gode analyser, sier kredittsjefen. Han synes det er artig å få lov til å bli involvert i prosjekter som dette, der verdier blir skapt på tvers i alliansen.

Fra venstre: Cajsa Johansson (utvikling datavarehus), endre Jo reite (funksjonell arkitekt og kredittsjef SMN), Wenche Solvang Johansen (pilotbruker Hedmark), Bengt Halvor Haugen (pilotbruker SNN), Helene Stenvik Misund (pilotbruker SMN), Morten Jørgensen (utvikling datavarehus), Berit Clausen Hovland (prosjektleder). Foran fra venstre: Stig Arne Trøa (forvalting alliansedatavarehuset) og Marlin Furuløkken Jespersen (pilotbruker Sr).

SuDOKu VaNSKelIG

3 9

5

51

3

3

9

4

8

8

7

7

62

2

2

7

1 8

21

6

8

lgd står for loss given default (tap gitt Mislighold) og

angir hvor stor andel av bankens eksponering mot en kunde det forventes å tape dersom denne

kunden går i mislighold.

28 MellomOss Februar 2011

Fot

o: K

jeti

l N

ilse

n S

kog

Siste kassekunde på Skjervøy 29.12.2010 – Klokken 15.38

Et ØyeblikksBilde


Fot

o: k

jeti

l N

ilse

n S

kog

Utgiver av «MellomOss»: Sparebank 1 Gruppen aS for Sparebank 1-alliansen ansvarlig redaktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369

redaktør: Mayka Brevik • mob. 970 30 853 e-post redaktør: [email protected]

5 utgaver per år Distribueres til ansatte i Sparebank 1-alliansen.

Opplag 7500

layout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65 trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

Sparebank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av bidragsytere eller intervjuobjekter. «mellomOss» lar seg gjerne

siteres fra, men det skal da følges av henvisning til bladets navn og utgiver.

Documents

MellomOss nr. 1. 2011