MellomOss nr 3 2012

MellomOss JULI 2012 1

MellomOss – et magasin for ansatte i SpareBank 1-alliansen

312

Hva kan du gjøre for å bekjempe økonomisk kriminalitet? 21 Bedre og mer

effektive fondssalg26Gratis «jentetaxi» i sommer-Oslo

18

Frontrunner̀ nEgil Meland er ny banksjef i SpareBank 1 Modum. På vegne av den lille banken skal han ta med seg de trauste verdiene videre, og samtidig skape utvikling.

2 MellomOss JULI 2012

ANSVARLIG REDAKTØR: Thoralf Granerød • mob. 91 83 03 69REDAKTØR DETTE NUMMER: Mayka Brevik • mob. 97 03 08 53

LAYOUT: Filet Design • mob. 90 03 80 14TRYKK: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

UTGIVER: SpareBank 1 Gruppen ASADM. DIR.: Kirsten IdebøenBESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, OsloPOSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTELEFON: (+47915) 09020 – FAX: 21 02 50 51HJEMMESIDE: www.sparebank1.noE-MAIL REDAKTØREN: [email protected]

Forsidefoto: Nina Djærff

Redaksjonen avsluttet: 22.06.2012Utgivelsesplan MellomOss 2012:Nr.1/2012 - Uke 8Nr.2/2012 - Uke 18Nr.3/2012 - Uke 26Nr.4/2012 - Uke 40Nr.5/2012 - Uke 49

MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbin-delser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.

3/1

2

04 09

Sammen får vi ting til å skje.

Du kan være med å bestemme hvem vi skal støtte!

Nominer og stem frem ditt favorittprosjekt på facebook.com/sparebank1smn eller smn.no

21

side

«Som ansatte i SpareBank 1 må vi alle jobbe aktivt for

å forebygge og rapportere om tran-saksjoner som kan være knyttet til ut-bytte av straffbare

handlinger».

Seniorkonsulententene Anne Nylund og Nils Einar Nordang i SpareBank 1

Nord-Norge.


10 18 23

INNHOLD

28

04 NORGES MEST VELLYKKEDE FACEBOOK-KAMPANJE

06 SLIK BEHOLDER DU SOMMERFORMEN 09 FRISK KAPITAL TIL BANKENE

10 SPAREBANK 1 OG LOKAL NÆRINGSUTVIKLING

14 BEDRE RUSTET FOR FREMTIDEN

16 PORTRETTET

18 GRATIS «JENTETAXI» I SOMMER-OSLO

21 HVA KAN DU GJØRE FOR Å BEKJEMPE ØKONOMISK KRIMINALITET?

23 FRA HATT TIL HATT I FAP

24 STORE FORVENTNINGER TIL PRO

25 HVERDAGSHELTEN

26 BEDRE OG MER EFFEKTIVE FONDSSALG

28 YTELSESPENSJONEN «GÅR AV»

31 FOTOKONKURRANSEN


Det har vært vanskelig å unngå å legge merke til SpareBank 1s siste kampanje på Facebook. Denne har pågått i hele mai. Folk over hele landet ble først invitert til å nominere kandi-dater som fortjener pengestøtte fra SpareBank 1, deretter kunne folk stemme på sin kandidat. Hver stemme var verdt 10 kroner.

I alle kanaler– Over 152 000 nordmenn ga til slutt sin stemme, og vi «tapetserte» mer eller mindre hele Facebook i dagene etter kampanjestart, forteller Jensen. I tillegg jobbet mange bank-sjefer rundt omkring i landet for å få til redak-sjonell omtale i lokalmediene. Det ble også kjørt lokal og nasjonal annonsering. Målet var å skape størst mulig oppmerksomhet om kampanjen slik at mange involverer seg og blir kjent med Spare-Bank 1s omfattende samfunnsansvar.

Frøet sådd i SpareBank 1 Nordvest– «Gi en tier» var allerede gjennomført med stor

Norges mest vellykkede Facebook-kampanjeOver 152 000 nordmenn har vært med på å bestemme hvordan Spare-Bank 1-bankene skal fordele 2,6 millioner kroner. – Responsen på Face-book-kampanjen «Gi en tier» har vært enorm. Sammen har vi virkelig fått ting til å skje, sier prosjektleder Haakon Jensen i SpareBank 1 SMN.

TEKST CHRISTIAN BROSSTAD

suksess i SpareBank 1 Nordvest. Og alliansen kunne jo ikke si nei når Nordvest, med markeds-konsulent Gunvor Austheim, inviterte andre SpareBank 1-banker til å ta i bruk løsningen. Slik ble altså en felles Facebook-kampanje født, med rom for lokale variasjoner. Det har vært et enormt engasjement i kampanjeperioden. Det har rett og slett vært vanvittig gøy. Mange medarbei-dere i bankene har jobbet hardt for å følge opp kampanjen underveis. Når resultatene har blitt slik som vi ser i dag, er det verdt hver eneste time – og hver eneste svetteperle, sier Jensen.

Mye læring og deling– Vi har lært en hel del i denne kampanjen, som vi må ta med oss videre, fortsetter Jensen. Det har spesielt vært morsomt å se hvordan vi som jobber med sosiale medier i alliansen har samarbeidet underveis. Vi har hatt en lukket Facebook-gruppe der vi har hatt daglig kontakt om både store og små spørsmål. På denne måten har vi hjulpet hverandre, og sikret at vi sier det samme lokalt

Search


Du kan være med å bestemme

hvem vi skal støtte!

Nominer og stem frem ditt favorittprosjekt på

facebook.com/sparebank1smn eller smn.no

som nasjonalt. Jeg er sikker på at dette har vært et viktig bidrag til denne Facebook-suksessen fortsetter Jensen.

– Nå har vi over 206 000 følgere på Facebook som vi må forvalte på en god måte. Vi har en utrolig spennende tid foran oss, avslutter han.

Resultater fra kampanjen Antall nominerte: 5 766

Antall stemmer: 152 404 stemmer

Antall kroner: 2,6 mill kroner

Antall følgere: 206 384 (163 279 er nye i kampanjeperioden)

Antall besøk: 513 410 med 1, 5 mill sidevisninger

Antall kommentarer: 13 129


SpareBank 1 Home


Du kan være med å bestemme

hvem vi skal støtte!

Nominer og stem frem ditt favorittprosjekt på

facebook.com/sparebank1smn eller smn.no

Kampanjen i mediene

Kristin Gjestland er fysioterapeut og treningsveileder. Hun jobber blant annet med trening i bedrifter for «Elixia På Jobben», samt forskning innen trening og graviditet ved Akershus Univer-sitetssykehus/Norges Idrettshøgskole. Kristin har jobbet tre år som treningsveileder i SpareBank 1 Gruppen.

Halv time hver dagHun forteller at en halv time hver dag med moderat fysisk akti-vitet – der du blir svett og andpusten – er nok for å oppnå ulike helsegevinster, som for eksempel å forebygge hjerte- og karsyk-for eksempel å forebygge hjerte- og karsyk-å forebygge hjerte- og karsyk-forebygge hjerte- og karsyk-dommer, diabetes 2 og ulike kreftformer. Halvtimen kan gjerne deles opp i 2 x 15 minutter og utføres på enkle måter:

• Lekmedbarnellerbarnebarn• Tabenaellersykkelenfatttilbutikken• Fotballellervolleyballpåstranda• Hoppingpåtrampoline• Raskgangeellerløpeturpåstranden elleriskogogmark• Naturstimedfysiskeoppgaver• Tenkhverdagsaktivitet–deterletteståfåtil!

For å holde formen ved like er det i tillegg lurt å supplere med to-tre korte styrkeøkter i uka, der du tar fatt i de store muskelgrup-pene. Her viser Kristin deg hvordan du skal gjøre det, enten du har gravidmage, kulemage, ølmage eller vaskebrett:

Slik beholder du sommerformen Nå er sommeren her, og vi kjenner vel alle til at det kan skorte litt på treningsbiten på denne tiden av året. Men ikke fortvil, du kan enkelt holde formen ved like gjennom de lyse månedene.

Knebøy• Bruk gjerne en sekk med vann

eller stein på ryggen og en strikk• Bena i hoftebreddes avstand • Legg tyngden bak på hælen• Ha knærne over tærne• Vær rett i ryggen• Rolige bevegelser• 12 repetisjoner x 3

Utfall• Bruk gjerne en sekk med vann

eller stein på ryggen og en strikk• Stå i skritt med tyngden på

det fremste benet, bakerste hæl løftes noe opp fra underlaget

• Ha tyngden frempå• Kne over tå• Bøy deg rett ned• 12 repetisjoner x 3

Push up• Stå gjerne på knærne eller inntil

en vegg • Rett rygg• 12 repetisjoner x 3

Planken• Beveg deg opp og ned fra å hvile

på albuene til å ha strake armer• Rett rygg• Stå gjerne på knærne• 12 repetisjoner x 3

Stående roing • Bruk en strikk• Ha strake armer for så å trekke

armene tett inntil kroppen• Lukk skulderbladene mot hver-

andre. Før så armene tilbake til utgangsstilling

• 12 repetisjoner x 3

1

2

5

3

4

1

2 55

3 3

4



SpareBank 1 Skadeforsikring, Redningssel-skapet, finansieringsselskapene og flere av bankene har gått sammen om trygghet på sjøen. Denne våren har skadeselskapet vært til stede på flere messer rundt omkring i landet. Blant annet på «Sjøen for alle» på Lillestrøm, «Dra til sjøs» i Bergen, og på Kristiansand båtmesse.

– Fokuset har vært på båtforsikring, men vi konsentrerer oss hele tiden om breddesalg på kryss av selskapene. Sammen med Rednings-

selskapet tiltrekker vi oss mange medlemmer, som utgjør potensielle kunder med ulike behov. Noen trenger forsikring, andre finansiering, mens andre igjen ønsker å snakke om bank. I denne sammenheng har vi stilt opp sammen med kompe-tente bredderådgivere. Erfaringsmessig vet vi at kundene setter stor pris på muligheten for å samle alt på ett sted, forteller Tina Alexandra Henriksen, prosjektleder i SpareBank 1 Skadeforsikring.

Hun legger til at «Elias», flytende nøkkelringer, redningsskøyta og ikke minst «trekningen av

Slik beholder du sommerformen NÅ ER BÅTENE PÅ SJØEN!

25. mai ble Knudzonlunden i Frei offisielt gjen-åpnet. – SpareBank 1 Nordvest kjøpte stedet i 2010 og har totalrenovert bygningene etter antikvariske retningslinjer, sier Bjørn Rød som er ansvarlig for eiendom og drift i banken.

Rød kan fortelle at Knudzonlunden opprinnelig var sommerstedet til Nicolay H. Knudzon (1816-1895). Han var regnet som en av Norges rikeste menn på midten av 1800- tallet, og var kjøp-mann, skipsreder, visekonsul, stortingsrepresen-tant, bankdirektør og ridder av St. Olavs Orden. Knudzon bygde opp klippfiskeksporten i Møre og Romsdal. Hans liv og virke er sterkt knyttet til Christiandsunds Sparebank, som han ledet i 50 år og Christiansunds Spareskillingsbank, som var forløperen til SpareBank 1 Nordvest.

Knudzon bygde Knudzonlunden, sitt sommersted, på Frei i 1874. På den tiden ble huset sett på som et slott. Nå fremstår altså «slottet» i nytt lys. Fremover vil det brukes til møter, konferanser og spisefasiliteter.

Knudzonlunden nyåpnet

I en notis om den nye tjenesten om: «Overfø-

ring fra kredittkort til brukskonto» i forrige nummer

(s. 29) skrev vi at Sparebanken Hedmark foreløpig

ikke tilbyr denne tjenesten.Faktum er at Sparebanken Hedmark har tilbudt

denne tjenesten siden 2009, men at de bruker

en annen løsning, siden banken har kredittkort

i eget hus. Tjenesten i Hedmark blir hyppig

brukt og bidrar med å dekke kunders

behov for fleksibilitet.

MelllomOss retter

ett visagavekort – vinn penger» har vært med på å trekke mange barnefamiler til SpareBank 1-standen rundt omkring.

Nå er det aktiviteter med Redningsselskapet i samtlige banker. Gjennom sommeren vil Spare-Bank 1 og Redningsselskapet reise på sommer-turne med P4. 17 stoppesteder langs kysten står på planen. Det vil bli artister, kjendiser, livesen-dinger med Lise Karlsnes fra redningsskøyta, og ikke minst fokus på trygghet på sjøen. SpareBank 1 er der du er i sommer. Kanskje vi ses?


polisehedge fund credit crunch

sovereign debt

euro bonds

subprime

strukturerte produkter

multiplikator

egenkapital

volatilitetyi

eld

barehouse leiekontrakt

pant

prosentligning

refinansiering

ristorno

særfradrag

skjø

nn

panteheftelse

opptrinnsrett

overkurs

normalrentesats

Etter et år med intens innsats gir jeg opp. Jeg måtte bare gjøre det, logge meg helt av – var blitt helt avhengig av det søte – jeg snakker om Sukker.no, og ikke sukker. Som en feminin nett-dater blant tusenvis av maskuline tilbydere klarte jeg ikke å velge min eneste ene.

Utfallet som fortsatt singel har selvsagt noe med meg å gjøre. Ikke det at jeg er en liten tjukkas av en jente som lukter vondt, men poenget er at valgene ble for mange. For hvordan skal jeg klare å skille den eneste ene fra titusenvis av fristende menn?

Velge Numero UnoI boka «Nextopia» til den svenske økonomipro-fessoren Michael Dahlén og i min egen bok «Elsk meg; avlogget» knekker vi begge vår tids kultu-relle kode ved moderniteten. For mange valg gir oss stress, vi blir hekta på selve valget og vi ender til slutt med å ikke klare å velge den eller det rette – og falle til ro. For vi tror at det som kommer etter siste valgmulighet – er enda bedre. Jeg falt ikke til ro med frosken jeg hadde kysset

Så; hva har nettdating, Ikea, Riva Boats og Hermes med SpareBank 1 å gjøre?Filosofer litt over det, men essensen i svaret ligger i spisset produkt, oversiktelig valg – og bygge opp et langvarig følelsesmessig (og intimt) forhold med kunden – eller resiprositet som vi sosialantropologer kaller det.

«Hedgefond, subprime, strukturerte produkter». Vi hører, leser og bruker disse ordene, men hva betyr de egentlig? Og forstår kundene dette? Språkekspert og førsteamanuensis ved Handels-høyskolen i Bergen, Marita Kristiansen, er oppgitt over hvor vanskelig banker og journalister gjør fi-nansspråket.

Forvirrende språk – Det er ingen styring av hvilke faguttrykk som skal brukes for de ulike begrepene, de er generelt dårlige, og alle variantene som gjerne brukes for samme begrep er forvirrende, sier Kristiansen. Hun etterlyser både mer presise tekniske uttrykk og bedre populariserte uttrykk som blir forstått likt av avsender og mottaker. Eksemplene på lite konsistent finansspråk er mange. Ofte brukes engelske ord uten at noen prøver å finne gode norske uttrykk. Og mange forsøk på fornorskning blir verken gode eller dekkende.

Misforståelser Et konkret eksempel som Kristiansen nevner er «Hedgefund». På norsk har hun sett at både hedgefond, sikringskontrakt og risikofond er blitt brukt til å omtale det samme begrepet. For den jevne nordmann er ingen av begrepene særlig klar-gjørende.

Det er denne tilfeldige nyordsdanningen forskeren mener kan skape språkforvirring og misforståelser.

– Her bør bransjen kunne komme fram til ett uttrykk og én stavemåte, sier Kristiansen. Tilfeldige oversettelser Hun har nylig analysert finansspråket i avisartikler i perioden 2007 til 2010. Analysen viser at det har vokst frem mange nye norske fagtermer, men at de ofte er et resultat av tilfeldige oversettelser fra engelsk. Og det samme engelske ordet kan ha mange ulike oversettelser til norsk.

– Nå er det mye snakk om «credit crunch, sove-reign debt og euro bonds». Da er det viktig at vi tør

Langt fra klar taleFinansspråket er ofte komplisert. Men må det være sånn? Språkekspert vil ha bankene på banen for å forbedre og forenkle ord og uttrykk.

Numero Uno – grazie!TEKST TRENDSPOTTER OG SOSIALANTROPOLOG GUNN-HELEN ØYE, EYE; WATCH

Fakta; Gunn-Helen Øye er cand.polit (sosialan-tropolog) fra Universitet i Oslo (1999), og har også en Master in Luxury Manage-ment, Polimoda, Italia (2008)

Hun er dypt engasjert i barnehjemmet «Sunway Children» i India

Til høsten debuterer hun som forfatter med boken «Elsk meg; avlogget»

å sette norske merkelapper på dette for å gjøre det forståelig for så mange som mulig, at en snakker om kredittskvis, nasjonalgjeld og euro-obligasjoner.

Bransjesamarbeid Hun mener det er viktig å skape bevissthet blant alle som bruker ulike finansuttrykk, både i pressen og i finansinstitusjonene. Jo mer konsistente og forståelige faguttrykk, desto bedre vil forståelsen bli. Derfor etterlyser hun et løft for å finne gode merkelapper på det en driver med, tilbyr eller diskuterer.

– Et bransjesamarbeid, gjerne i samarbeid med et miljø som vårt, hadde vært utrolig bra. For bankene mener jeg at det er ekstra viktig å være god på det språklige, og å være språklig konsis-tent. Det skaper tillit og reduserer risikoen for misforståelser, sier språkeksperten.

til en prins, men var fylt med en uro om at jeg gikk glipp av en enda bedre kandidat – den neste. Jeg var en ypperlig kandidat i samfunnet Nextopia!

Se oss – slik vi erIKEA har knekket modernitetens kode for lenge siden. Det er ikke tilfeldig at de bare har et titalls sofaer og ikke 100. De gir oss noen få valg – men ikke så mange at vi blir frustrerte og går ut av varehuset kun med en pakke med te-lys. En annen aktør som har knekket denne koden er den italienske båtprodusenten Riva Boats som underbygger kundens valg – ditt valg – i nesten to år. Dette er den faktiske (men også bevisste) tiden det tar fra du signerer kontrakten og til du kan hente ut din valgte båtmodell. Riva Boats er dobbelt så dyr som enhver annen sammen-lignbar båt. Og jeg kan til slutt nevne Hermes sin Birkin veske til en nette sum av 75.000 (for den billigste modellen) som fra du har valgt din egen Birkinmodell må gå og lengte etter den i 18 måneder før du kan slenge den over skul-deren og trippe inn på en urban kafé.

»

»

»


SMN var først ute og hentet inn 450 millioner i fjor vår, mens SMN i vinter hentet inn 740 millioner i ny egenkapital. Begge emisjonene ble solid overtegnet og i SR-Bank er de i ferd med å hente inn hele 1,5 milliarder kroner.

Å hente inn egenkapital gjennom salg av aksjer og egenkapitalbevis er en stor jobb. SpareBank 1 Markets, som er en av tilretteleggerne av emisjonene, har reist i inn- og utland, i Europa og Amerika for å få inn nye investorer.

EgenkapitalbevisSR-Bank er nylig omdannet til aksjebank og har skaffet ny kapital gjennom salg av aksjer. SNN og SMN fikk inn kapital gjennom salg av egenkapitalbevis, som før het grunnfondsbevis. Denne typen egenkapitalinstrument skiller seg noe fra aksjer, siden beviset ikke gir eierskap til hele egenkapitalen i banken.

Noen investorer og forvaltere holder seg derfor unna egenkapitalbevis, fordi de ikke har mandat til å investere i noe annet enn aksjer. Overtegnede emisjoner tyder på at SpareBank 1-bankene er attraktive og oppfattes som solide.

Frisk kapital til bankeneDet siste året har de største bankene i SpareBank 1-alliansen; SNN, SMN og SR-Bank hentet inn nærmere tre milliarder kroner i ny egenkapital.

Godt mottatt– Vi opplever at SpareBank 1-bankene blir godt mottatt i investormarkedet, blant annet grunnet en forretnings-modell med høy andel ikke-balansedrevne inntekter, høy lønnsomhet og god risikoprofil, sier corporatesjef Stein Husby i SpareBank 1 Markets.

Stort sett er det eksisterende eiere som har kjøpt aksjer og egenkapitalbevis, men også ansatte har fått tilbud om å investere i egen arbeidsplass. SMN og SNN har på denne måten hentet inn ytterligere henholdsvis 21 og 16 millioner kroner.

Sikrer vekstHva skal så bankene med alle disse pengene i frisk egen-kapital?

I første rekke handler det om å oppfylle krav fra myndig-hetene om soliditet. Bankene er pålagt å ha en viss egen-kapital i forhold til utlån og forpliktelser. Dette sikrer at bankene er solide og i stand til å tåle eventuelle fremti-dige tap. – I tillegg til å møte nye kapitalkrav, trenger vi kapital fordi vi er en bank i vekst. Emisjonen sikrer at vi kan vokse videre, sier porteføljeansvarlig Trond Barikmo i SMN.

TEKST MAGNE GUNDERSEN


Det hele startet i 1983. Da hadde Anne Brit Andreassen allerede flere års erfaring innenfor serviceyrket, i en bransje som gjorde henne glad. De to årene forut hadde hun og den daværende ektemannen brukt på å jobbe på cruisebåt. Hele verden hadde vært en studiereise, med ett mål for øyet; nemlig å starte opp en utenlandsk restaurant i Tromsø.

Knallhard oppstartOppstartsfasen av restauranten Brankos Mat og Vinhus bød på knallhard jobbing. Det handlet kun om å jobbe de to første årene. – Sommeren 1985 kom datteren Silje til verden. Da jeg var gravid spøkte gjestene med at jeg kom til å føde mellom flambert pepperstek og flambert banan, forteller Anne Brit og ler. Hun legger til at det nok var et godt gjennomarbeidet og unikt konsept som bidro til at de lyktes.

LojalitetsfølelseDa restaurantvirksomheten startet opp ble Anne Brit kunde i Tromsø Sparebank, som senere ble til SpareBank 1 Nord-Norge.

Et DRØMMEKJØKKEN

blir tilMed SpareBank 1 Nord-Norge som samarbeidspartner, har Anne Brit Andreassen i det velrennomerte Emmas Drømmekjøkken gjort drømmene om til et langvarig eventyr.

– Banken har hele tiden backet oss opp og trodd på oss. De har gitt oss lån, brukt oss som restau-rant, anbefalt oss til andre og kommet på besøk. Alt dette har skapt en sterk lojalitetsfølelse hos meg, sier Anne Brit. Hun trekker også frem viktig-heten av å ha en fast person å forholde seg til i banken. – Forholdet blir mer personifisert på denne måten, sier hun.

I tillegg til den rådgivingen hun har fått, har Anne Brit også benyttet seg av nettverksbyggingen som banken tilbyr. – Disse treffene er veldig populære for bedriftskundene våre. Vi arrangerer alt fra konjunkturbarometer, sommerturer, julebord for kunder og andre markedsaktiviteter. Møtene har veldig bra oppmøte, sier avdelingsleder BM, Rita Staib i SpareBank 1 Nord-Norge.

Drømmekjøkkenet blir tilI 1999 solgte Anne Brit Brankos Mat og Vinhus, etter å ha startet opp Emmas Drømmekjøkken i 1998. Banken var da med på å gi lån til å bygge opp et vakkert nytt hus i gammel stil med mye sjel og atmosfære. Også dette konseptet ble en suksess.

TEKST MAYKA BREVIK FOTO LARS ÅKE ANDERSEN

– Vi i banken støtter opp om Emmas Drømme-kjøkken og bruker restauranten selv. Vi tar også med oss kunder dit. Emmas Drømmekjøkken har et meget sterkt kvalitetsstempel, og blir sett på som restauranten med høyest rang i Tromsø. Anne Brit skaper i tillegg attraktive arbeids-plasser; et førstevalg for kokker og servitører i lokalsamfunnet. Vi er stolte av å ha restauranten som kunde, sier Rita.

«Drive» og risikoAnne Brit forteller om spennende og motive-rende dager. – Min største motivasjonsfaktor er å se glade gjester og å gjøre dem fornøyde. Også elsker jeg å være med på å utvikle nye matretter.

– Det at stamgjestene føler seg trygge på at de alltid får en god matopplevelse hos oss, gjør at de tar med seg kunder, gjester og familie. Emmas Drømmekjøkken har hatt flere besøk av konge-familien. Storting og Regjering benytter også restauranten når de er i Tromsø. Nå sist var Jonas Gahr Støre og UD vertskap for en middag med Hillary Clinton på restauranten.


TEMA SpareBank 1 og lokal næringsutvikling

InnehaveravEmmasDrømmekjøkken,AnneBritAndreassen,sammenmedsineansatte,dagliglederBenteUrdal(t.v)ogkjøkkensjefMortenRasmussen,sierdeerfornøydmedsamarbeidetmedSpareBank1Nord-Norge,representertvedavdelingslederBMRitaStaib(t.h).


Utgjør en forskjell– Emmas Drømmekjøkken er synlige på arenaer som vi syns er viktige, vi følger nøye med på det som skjer i byen og deltar med menyer og engasjement som støtter aktivitetene i Tromsø. I tillegg bidrar vi i flere veldedige tiltak, og gir gjerne til organisasjoner som Kirkens Bymisjon, sier Anne Brit.

– Vi er heldige som får lov til å oppleve kvali-tetsmat av internasjonalt høyt nivå i Tromsø by, avslutter Rita med et smil.

Anne Brits råd til deg som går med en gründer i magen (leses på saftig nordnorsk):

Ha trua på at dette er rett, og på at du har et konsept som utgjør den helt store forskjellen

Ha masse ståpåvilje og utholdenhet

Kunne jobbe som en hest

Gi alt og «peise på»


SpareBank 1 SMN samarbeider med Start NTNU – på bred basis. Start NTNU er universitetets studentorganisasjon som jobber aktivt for at studenter skal motiveres til å drive med nyskaping og entreprenørskap etter studiene. Verdien av innsatsen er mangfoldig, mener banken.

SpareBank 1 SMN:

Engasjert i innovativ, regional verdiskaping

TEMA SpareBank 1 og lokal næringsutvikling


SMN er inne i sitt sjuende avtaleår med Start NTNU og har involvert seg bredt. Pengestøtte er én dimensjon, men like viktig som giverrollen – om ikke viktigere – er det faglige og relasjons-skapende samarbeidet, skal vi tro BM-rådgiverne Steinar Dyrnes Olsen og privatøkonom Endre Jo Reite.

Engasjementet må også ses i sammenheng med «Partnere for Nyskaping», som er et bredt samar-Partnere for Nyskaping», som er et bredt samar-», som er et bredt samar-, som er et bredt samar-beid om regional utvikling mellom NTNU, SMN, NTE og Sintef, der Start NTNU alltid har vært invitert inn som en aktiv ressurs i en rekke regio-nale arrangement.

Fasiliteter med rådgivningBanken fasiliterer studentutviklingsprosjekter på forskjellige måter. I vinter var banken blant annet vertskap og fasilitatorer for forretningsidéfasen i den store studentkonkurransen «Venture Cup». Banken stilte møtelokaler til disposisjon og flere av bankens BM-rådgivere ga råd overfor studen-tene, på samme måte som de gjør overfor oppstartsbedrifter. Og Dyrnes Olsen forteller at den faglige ledelsen ved NTNU mente at kvali-teten på forretningsideene økte etter bankens rådgivende innsats. – Og slikt er jo svært gledelig å høre, sier Dyrnes Olsen.

Forelesninger og nettverkssamlingerTil høsten skal banken holde forelesninger om aktuelle økonomiske tema som er relevant for etablerere. Dessuten er banken med på en rekke arrangementer, der også forskningsinstitusjoner og andre næringslivsrepresentanter er til stede. Disse møtene betyr økt nettverksbygging og kontakt med miljøer som har betydning for frem-tidig næringsutvikling – for så vel studenter, som for banken.

Som et resultat av samarbeidet, har banken også trukket studenter med seg inn i reelle utviklings-prosjekter. Da Avinor inviterte krefter fra det lokale næringslivet til dugnad for å utvikle fremtidens lufthavn på Værnes, tok banken, som allerede var inne i prosjektutviklingen, med seg studenter fra Start NTNU-samarbeidet som faglige, kreative

«juniorrådgivere» til prosjektet. – Flere av ideene fra denne innsatsen, ser ut til å kunne realiseres i den «nye» flyplassen.

Langsiktig perspektivAvtalen med Start NTNU har både et regionalt og langsiktig perspektiv, og går – etter bankens oppfatning – langt ut over det å bygge relasjoner for et mulig kundeforhold. – Vi ser ikke på studen-tene som fremtidige kunder. De er fremtidens bedriftsledere, sier Steinar Dyrnes Olsen. – Når vi legger så mye innsats og ressurser i dette

arbeidet, er det fordi vi tror at det gir et godt grunnlag for studentene til å bli igjen i regionen etter endt utdannelse, og at flere vil tilføre regi-onen nye og spennende forretningsvirksomheter i fremtiden.

Vinn-vinn-vinn– Arbeidet med Start NTNU er vinn-vinn-vinn for

tre parter, mener Reite. – Vi får vist at spare- får vist at spare-at spare-banken virkelig er opptatt av vekst og verdiska-ping i nærområdene (sparebankideen), og vi får vi vist bredden i bankens bedrifts- og nærings-utviklingskompetanse.

Studentene får med seg reell og verdifull real-kompetanse fra en regional finansinstitusjon, som vel kan sies å være en krumtapp i en hver næringslivsetablering. At regionen og lokalmil-jøene også vil vinne på den totale innsatsen fra gründerprogrammet, er ikke Dyrnes Olsen og Reite i tvil om.

Banken mer attraktiv?Banken har tradisjonelt hatt lite søkning på ledige stillinger fra NTNU. Studentene fra NTNU sitter på fremtidsrettet kompetanse av beste kvalitet, og vet at de er attraktive. Derfor søker mange uteksaminerte seg til jobber i store, gjerne sentrale og internasjonalt orien-terte kompetansebedrifter.

Men i år kommer hele 3 av 14 nyansatte fra NTNU. Og på bakgrunn av siste års enga-sjement mellom Start NTNU og SpareBank 1 SMN, er det i dag hele 14 studenter som skriver sine masteroppgaver for banken.

Mer aktuell som rådgivningsbank?– Noen av ideene fra programmet har allerede blitt til små gründerbedrifter og flere AS-er er under etablering, forteller Dyrnes Olsen. Og flere av gründerne har nå – mest sannsynlig på bakgrunn av Start NTNU-samarbeidet – tatt kontakt med banken for å få grunnleggende rådgivning ved oppstart.

Hva betyr innsatsen internt?Frem til nå har mye vært basert på engasjement og interesse for å gjøre en innsats blant studen-tene. Og de som er mest involvert i samarbeids-avtalen, jobber mye på frivillig basis og utenom sitt tradisjonelle virke og utenom arbeidstid. De sier at det er gøy, og at de brenner for den betydningen de mener innsatsen er med å skape i regionen og for banken.

Fakta Start NTNU» Start NTNU er en del av paraply-organisasjonen Start Norge. Start NTNUs mål er at samtlige studenter fra NTNU skal se på det å starte for seg selv som en realistisk og mulig karriere- vei når de er ferdig utdannet.

TEKST SISSEL GRIEG VIIG FOTO SHUTTERSTOCK

–Deterutrolighvamanfårtilitilleggtiljobbenhvismanerengasjert,menerSteinarDyrnesOlsen(t.h.)ogEndreJoReite.Deerikkeitvilomatarbeideterverdtinnsatsen.


Tidligere statsminister Kåre Willoch og den anerkjente engelske professoren, økonomen og journalisten Noreena Hertz, innledet med hver sine foredrag om hvordan Norge, norsk næringsliv og privatpersoner best kan ruste seg for fremtidens økonomiske utfordringer:

Noreena Hertz presenterte spennende forskning og tanker: «How to Make Smart Decisions in a Confusing World».

Kåre Willoch satte de økonomiske idéene, suksessene, krisene og reformbehovene i Norge og verden inn i et historisk perspektiv.

BEDRE RUSTET FOR FREMTIDEN

Det er sosialt og artig å møte andre i samme bransje og faglig lærte jeg mer om relaterte områder og hva et inkassoselskap gjør Kåre Willoch var super - fortsatt vittig og vital Kriser kommer og vi må se bakover for å spå hva som skjer i fremtiden. Noreena Hertz snakket litt om det samme og at selskaper ikke må bli selvgode, men hele tiden utvikle seg Mange kloke mennesker i løpet av konfe-ransen og forhåpentligvis tatt litt til seg

Rundt 150 deltakere fra bank og fakturaselskaper var samlet i Tønsberg for å få med seg hvordan Norge, norsk næring-sliv og privatpersoner best kan ruste seg for fremtidens økonomiske utfordringer. Det var Conecto som stod bak konferansen, som ble arrangert for første gang i år.

Conectos As «Connecting» skal være en årlig konferanse og en arena for nytenkning og en møteplass for kunder og samarbeidspartnere. Connecting 2013 går av stabelen 17.-18. april.

Tre på Connecting 2012 1. Hva betyr det å delta på Connecting2012?2. Hvilke innslag eller opplevelser har gjort størst inntrykk?3. Hva lærte du av Kåre Willoch/Noreena Hertz? 4. Hva tar du med deg tilbake til jobbhverdagen?

Jeg får faglig påfyll og treffer andre som jobber med det samme Det var gøy å høre på doktor Skavlan om hva som er viktig i det lange løp At alle små ting er del av et større bilde – valgene man tar i hverdagen spiller en rolle Jeg fikk en påminnelse om hvor viktig det er med rask innfordring

Faglig oppdatering, nye impulser og ikke minst sosial nettverksbygging Kåre Willoch var jo helt fantastisk Ikke stol på spesialistene, tenk selv og gjør dine egne vurderinger Jeg har fått en mer helhetlig bilde av kredittområdet

Informasjonsdirektør Christian Bros-stad snakket om sosiale mediers status i dag og forventinger til bruken fremover.

Den kjente TV-doktoren fra NRKs Puls, Jørgen Skavlan, snakket om den norske folkesjelen i sitt foredrag: «Frisk nok for livet» og Mia Törnblom, svensk forfatter og entertainer snakket om at «Selvfølelse er som ferskvare- akkurat som det fysisk form er». I tillegg ble en rekke faglige foredrag med tema fra inkassoverdenen presentert i parallell-foredrag.

Foto

:MortenBrakestad

Connecting 2012:

»Espen Hamnvik, kredittmedarbeider i Ringnes

Ida Solbakken, teamleder på faktura-avdelingen hos Eidsiva Bredbånd

Jørn Petter Furre, senior kredittmedar-beider i Posten Norge

1 1 1

22 2

33

3

4

44

Trude Nilsen, (prosjektleder) forteller at målet med det nye bankkonseptet er å skape en tilgjengelig og aktiv arena i et viktig markeds-område.

Nilsen forteller at ideen til det nye bank-konseptet sprang ut fra behovet for å ivareta markedsveksten og omdømmebyggingen, og samtidig være serviceminded og tilgjengelig.

Ekteparet Bergum er selvstendig næringsdri-vende i Lillehammer og har valgt å satse på ny lokalbank. – Det er enkelt å stikke innom, det er kjappe beslutningsveier og vi har tilgang til personlig rådgivning. Det setter vi pris på, sier Hege og Lars Petter.

Lunt og triveligLokalene preger kontakten, mener de. - Du blir møtt med en gang du kommer inn døra. Her er det moderne og fancy på en hjemmekoselig måte. Levende lys og god kaffe innbyr til nærhet og gode samtaler. Du føler deg velkommen, sier Hege.

Finanshus på plassAvdelingsleder Nina Beate Paulsen, autorisert finansiell rådgiver Bjørn Smidesang og de andre seks medarbeiderne på stedet, har som mål å gi kundene en annerledes bankopplevelse. – Vi har en litt annen filosofi enn en tradisjonell bank. Vi møter kundene før de rekker å tenke, og vi har en god atmosfære her som tilfører kundeservicen det lille ekstra, sier Nina Beate. Hun legger til at det er en jevn strøm av kunder som kommer på besøk, og at Lillehammerkontoret nå også har fått etablert seg på sponsorfronten.

Lettvint, lunt og lekkert

på Lillehammer

Scann QR-koden og bli med Markus Hansen, lederen av Jekta-banken, på omvisning

i denne videoen.

Nytt bankkonsept åpner i TromsøHøsten 2012 åpner et nytt og spenstig lavterskeltilbud fra SpareBank 1 SNN på Jekta Storsenter. Midt i en av de sentrale trafikkårene inne på det nye kjøpesenteret blir banken lokalisert. Den vil bli godt synlig.

– Jekta kommer til å bli en stor magnet i Tromsø, med sine 150 butikker og serveringssteder. Det nye kjøpesenteret vil tiltrekke seg svært mange besøkende og vil representere en viktig arena for banken. Hovedmålet er å rekruttere nye kunder og øke tilgjengeligheten vår i markedet. Den nye banken skal være en arena for hele finanshuset SNN og våre samarbeidspartnere, sier Nilsen.

– Tilgjengelighet og tilstedeværelse er sentrale faktorer for våre kunderelasjoner, men det er viktig at dette gjøres på kundenes premisser. En viktig målsetning med den nye banken er å senke terskelen for å ta kontakt med oss. Dette gjøres gjennom ny lokasjon, innovativ utforming av lokaler og et team av medarbeidere som jobber sammen med kundene ute på gulvet, sier Nilsen.

Sparebanken Hedmark åpnet for et halvt år siden nytt kontor midt i hjertet av Lillehammer. Både kunder og medarbeidere trives med den nye lokalbanken.

– Dette konseptet har kommet for å bli. Kundene får en meropplevelse hos oss. Målet vårt er å vokse og tilføre banken mange nye fornøyde kunder, avslutter avdelingslederen.

MellomOss JULI 2012 15Foto:Ricardofoto

Egil Meland (52) er rykende fersk administrerende

banksjef i den lille banken ved Tyrifjorden. Nå står

han overfor et veiskille. – Det blir ikke så lett for de

små bankene fremover. Vilkårene og kravene fra

myndighetene endrer seg. Samtidig har det blitt

enklere for kundene å bytte bank. Disse utfordrin-

gene vil kreve mer kostnadseffektive arbeidsplasser

og sterk arbeidskraft.

Men Egil er handlekraftig. Han har en plan. – Vi skal ta

med oss de trauste verdiene som SpareBank 1 Modum

står for. Vi skal rendyrke lokalbanken. Samtidig skal vi

trekke til oss attraktive medarbeidere, og skape utvik-

ling innen sosiale medier og digitale flater. Vi skal

tørre å være kreative i takt med de raske endringene

som skjer. Og kreative, det er de i Modum, skal vi

tro Egil. – Du må faktisk jobbe på bygda for å se hvor

utrolig flinke folk faktisk er, sier han.

En lojal leder

Egil smiler mens han forteller om den varme motta-

gelsen han har fått i banken. - Det er en åpen, ærlig

og positiv gjeng som jobber her.

Og den nye banksjefen er opptatt av nettopp det. Av

å være involverende. Av å være leder og ikke sjef.

Han liker gode diskusjoner og setter lojalitet høyt.

Det siste lærte han mye om av tidligere adminis-

trerende direktør, Eldar Mathisen, i SpareBank 1

Gruppen, som dessverre gikk bort i 2009.- Jeg

jobbet i fem år sammen med Eldar, Sandsvær Spare-

bank. Han var en helt spesiell fyr, som påvirket meg

mye som menneske og leder. Eldar viste meg at det

å være leder ikke bare handler om å kreve lojalitet av

sine medarbeidere, men også om å gi dette tilbake.

I tillegg lærte han meg at halve jobben er gjort hvis

du er godt forberedt; at du aldri må undervurdere den

eller dem du skal møte.

Egil har en unik tilstedeværelse. Han virker oppriktig

interessert i sine medmennesker, noe MellomOss får

bekreftet når en liten horde med bedriftsbesøkende

skoleungdommer ramler inn på kontoret. Rolig hilser

han på dem, før han slår seg ned på kanten av skrive-

bordet sitt. Så spør og graver han om ungdommenes

drømmer.

FrontrunnerńMålet til den nye banksjefen i SpareBank 1 Modum er klinkende klart;

– Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre ting riktig, slik at vi selv bestemmer

hvor lenge vi skal være en lokalbank.

TEKST MAYKA BREVIK FOTO NINA DJÆRFF

Opp`på Konnerud

«Hvis du kjøre feil så kommerù, til en lang og mørk-

lagt vei, da haru havna opp`på Konnerud, da haru

havna opp`hos meg», synger Jonas Fjeld. Og har du

først kjørt feil, så kan du like gjerne se etter huset

til Egil. For det er opp`på Konnerud han har vokst

opp, og det er her han nå bor sammen med kone, to

barn og to bonusbarn. Her har han det gode liv som

nærmeste nabo. – Jeg trenger ikke reise jorda rundt

for å finne det gode liv, nei, da tar jeg heller med

meg Jerv og Pånto på tur i skauen. Bikkjene er også

med når Egil jakter på skogsfugl – som er en av hans

største lidenskaper.

Opp`på Konnerud lærte Egil mye om etikk. – Pappa

var sjømann og kunne være borte i to år om gangen.

Dermed ble mamma avhengig av å ha strikte regler

for å hanskes med meg og mine to søstre.

Det var også opp`på Konnerud at han titt og ofte ble

funnet nærmere en kilometer unna hjemmet, midt

på natta. Da hadde han gått i søvne…, igjen. Så

det var ikke sjelden at mor faktisk bandt ham fast

nattestid.

Nå pendler Egil daglig til og fra Konnerud, og mener

at Modum ligner mye på miljøet han selv har vokst

opp i. Oppvekstmiljøer betyr i det hele tatt mye for

Egil. – Hvis jeg hadde hatt muligheten, ville jeg gjort

noe med de dårlige vilkårene mange av verdens barn

vokser opp under, sier han ettertenksomt.


PORTRETTET

TETT PÅ

Blir glad: Når Strømsgodset vinner

Største last: Er utålmodig og tar ofte

sorger på forskudd

Hobbyer: Jakt, alpint og reiser

Boka alle burde lest: Afrodites basseng

av Gert Nygårdshaug

Favorittmat: Lammeskanke og andre

langkokte matretter

Favorittmusikk: Mike and the mechanics

Frontrunnerń



I følge Politiets statistikk økte antall anmeldte vold-tekter i Oslo med 30 prosent fra 2010 til 2011. I første kvartal i år økte anmeldte voldtekter – og forsøk – med hele 69 prosent.

– Som en samfunnsaktør i Oslo vil SpareBank 1 Oslo Akershus gjerne være med på å gjøre Oslo til et trygt sted å bo, så «Jentetaxi» er vårt bidrag til jenter denne sommeren, forteller banksjef Line Amundsen fra bankkontoret i Oslo sentrum.

Et viktig initiativ– Et hvert tiltak som kan redusere risikoen for voldtekt er viktig, mener daglig leder, Lars Norbom i Natter-

Gratis «jentetaxi» i sommer-Oslo

avnene, som også tar del i dette initiativet i sommer.

Hvordan får jentene tak i «Jentetaxien»?«Jentetaxien» kjører rundt i sentrumsområder der mange jenter normalt prøver å komme seg hjem med ukjente sjåfører i biler uten taxiløyve. Derfor vil ikke taxien stå på de ordinære holdeplassene. Jentene praier taxien i sentrum, og følger med på Facebook.

Sjåførene legger ut meldinger på Facebook over hvor «Jentetaxien» befinner seg. Dessuten vil frivillige Natteravner i Oslo sentrum kalle opp bilen, når de møter jenter som vil, eller trenger, å komme hjem.

Rosa bil med løsvipper. «Jentetaxien» til SpareBank 1 Oslo og Akershus og P5 er godt synlig i Oslo sentrum i sommer. Bilen er rosa og tydelig merket med «Jentetaxi og «Vi bryr oss». Og så er bilen utstyrt med løsvipper på lyktene.

TEKST SISSEL GRIEG VIIG FOTO LASSE LERDAHL

Fakta om «Jentetaxi»: Jentene kan benytte «Jentetaxi»

fra 13. juni til søn. 29. juli

«Jentetaxi» kjører jenter i Oslo og omegn gratis hjem mellom kl. 22.00 og kl.05.00 fra onsdag til søndag morgen

Natteravnene har direkte kontakt med bilen

Jentene følger «Jentetaxi» på Facebook, og finner ut hvor bilen til en hver tid er

Det er SpareBank 1 Oslo Akershus og P5 som står bak tiltaket. «Jentetaxi» er en del av det felles samfunnsengasjementet: «Vi bryr oss», som de to samarbeidspartnerne har kjørt siden 2007.

– Visste du at dersom du bruker bilbelte i forsetet, reduserer du risikoen for å bli drept eller sterkt skadet med nærmere 50 prosent ved frontkollisjon eller utforkjøring? Og hvis du bruker sikkerhetsbelte i baksetet, reduserer du risikoen med rundt 25 prosent?

Barn og gravideFred Nilsen, fagsjef skadeforebygging i Spare-Bank 1 Skadeforsikring er opptatt av sikkerhet

Skal du på biltur i sommer?i bil, ikke minst sikring av barn og gravide. – Barnet skal sitte bakovervendt. Pass på at setebeltet er strammet skikkelig. Ved en kolli-sjon fører et løstsittende belte til at barnet blir slengt fremover i stor hastighet, slik at skade kan oppstå når kroppen treffer beltet.

Når det gjelder gravide, er risikoen ved å kjøre uten belte alltid større enn risikoen med beltet over magen. – Det finnes gravidebelter som gjør det mer behagelig å bruke sikkerhets-belte. Imidlertid vil ikke disse ha funksjon ved en kollisjon. Sent i graviditeten kan det være risikabelt å sitte bak rattet, spesielt dersom du har en kollisjonspute i bilen. Da er det bedre å være passasjer, og skyve setet så langt bak som mulig.

Bagasje– Når det gjelder pakking av bagasje, er det lurt å bruke sikkerhetsnett, ikke pakke høyere enn bakseteryggen og huske på at de tyngste enhetene bør lagres nederst. La heller ikke flasker, mobiler og andre løse gjenstander ligge og slenge i bilen, disse vil bevege seg i samme hastighet som bilen ved en eventuell kollisjon, sier Nilsen.

Alle skal ha sikkerhetsbelte– Når du sitter godt sikret i forsetet skal du forsikre deg om at også passasjerene i baksetet bruker bilbeltet. Ved kollisjon vil en usikret baksetepassasjer treffe seteryggen din med stor tyngde. Risikoen for at du blir sterkt skadet eller drept øker dermed kraftig, advarer Nilsen.

Sommerens kuleste apper! Her er MellomOss sine favorittapper for sommeferien;

LICENSE PLATE GAMEACCUWEATHER BACKPACKER GPS TRAILS WORDFEUD DRAW SOMETHING




Hva kan DU gjøre for å bekjempe økonomisk kriminalitet?

TEKST MAYKA BREVIK FOTO ARTHUR ARNESEN

– Som ansatte i SpareBank 1 må vi alle jobbe aktivt for å forebygge og rapportere om transaksjoner som kan være knyttet til utbytte av straffbare handlinger, sier

seniorkonsulententene Anne Nylund og Nils Einar Nordang i SpareBank 1 Nord-Norge.

De to jobber med nye tiltak som skal bekjempe nettopp dette. - Den nye hvitvaskingsloven, som ble innført i 2009, gjelder ikke bare trans-aksjoner tilknyttet hvitvasking eller terror, men alle transaksjoner knyttet til utbytte av straff-bare handlinger. Innskjerpelsen i lovverket krever bedre kompetanse, spesielt blant ansatte som jobber direkte med kundekontakt. Samtidig stiller den nye loven krav til rutiner og systemer, forteller de to sikkerhetsmedarbei-derne.

Kundekontroll og risikobasert tilnærming- Kundekontrollen har nå blitt et utvidet begrep i forhold til tidligere, da det var mest fokus på identitetskontroll av kunden. I tillegg til å regis-trere kundeopplysninger og bekrefte identiteten på kunden, krever loven at kunden skal opplyse hva og hvordan kontoen skal brukes. Banken skal også registrere hvem som er reelle eiere av selskaper, forteller Nordang. Nylund føyer til at det også stilles krav til å registrere personer med politiske verv i utlandet og deres familie-medlemmer.

RapporteringspliktNylund forteller at det i 2011 ble behandlet cirka 1750 saker i SpareBank1 SNN, og at noen av sakene ble oversendt Økokrim. –I følge loven er alle finansinstitusjoner pålagt til å ha elektro-nisk overvåking av transaksjoner. Vi har dermed

Sikkerhetsekspertenes tips til deg som ansatt i SpareBank 1

Bruk kunnskapen du har om kunden, litt sunn fornuft og lytt til magefølelsen. Ting kan ha en naturlig forklaring, men slett ikke alltid. Kvaliteten på arbeidet som utføres under etablering av kunde-forholdet er viktig.

Hvis du som bankansatt får mistanke om at en kunde holder på med «lyssky affærer», (moms, skatteunndragelser eller svart om-setning), er du forpliktet til å melde dette til leder eller hvitvaskingsans-varlig. Disse vil gjennomføre videre undersøkelser og eventuell rapport-ering. Dersom du unnlater å melde inn mistenkelige transaksjoner, kan det få rettslige og omdømmemes-sige konsekvenser for banken og deg som ansatt.

en plikt til å undersøke, og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner. Dette betyr at de som sitter med kundekontakt må kjenne til hvilke transaksjoner det er vanlig for hver enkelt kunde å foreta, nettopp for å avdekke mistenkelige trans-aksjoner, sier Nylund

Følger opp rapporteringspliktenI følge Nordang er de ansatte i SpareBank1 Nord-Norge stort sett flinke til å rapportere mistenke-lige transaksjoner. – Sakene som meldes inn er av varierende karakter, men en gjenganger er tips om store kontantinnskudd. I opplæringen av nyansatte påpeker vi viktigheten av rapporte-ringsplikten.

Samarbeid på tversDe to sikkerhetsmedarbeiderne i SpareBank 1 SNN forteller at det har blitt gjennomført et allianseprosjekt i forbindelse med den nye hvit-vaskingsloven. – Dette har vi dratt mye nytte av. Prosjektet har levert en del rutiner og tekniske løsninger som hver enkelt bank selv har tilpasset seg, sier Nordang. Det er også laget et eget e-læringsprogram for de ansatte.

- Alliansesamarbeidet er utrolig godt, og hever kvaliteten på det vi leverer til daglig. Dessuten utveksler vi erfaringer og utfordringer med de andre hvitvaskingsansvarlige i alliansen, avslutter Nylund.

Etter bare fire dager er vår nye ukepengeapp lastet ned over 4300 ganger. – Fenomenalt, sier prosjektleder May Liss H Wasmuth i SpareBank 1 Nord-Norge. – Tilbakemeldingene fra brukerne er så langt veldig gode. I tillegg har vi fått mange bra innspill til videreutvikling fra folk gjennom sosiale medier. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier May Liss.

Hvordan fungerer ukepengeappen?Ukepenger er en app laget for iPhone, iPod Touch og Android telefoner. I tillegg fungerer den på iPad, men er ikke optimalisert for større skjerm-flater.

Med ukepengeappen kan barn og foreldre sette opp og fordele faste arbeidsoppgaver som det skal gis ukepenger for. Barna kan legge inn egne sparemål med beløp og laste opp bilder av det de ønsker seg. Foreldrene foretar «oppgjør» hver uke ved å sjekke at arbeidsoppgavene er utført. Forel-drene kan også varsle barna om «første mann til mølla»-oppgaver som kan gi dem litt ekstra ukepenger.

Ukepengeappen kan brukes av alle uansett bank-forbindelse.

Har du lastet den ned?Ikke det? Skann QR-koden for din telefon og last ned appen. Fortell gjerne vennene dine om vår nye app – og gi terningkast :)

4300– Lansering av eAvtale er et viktig løft i Spare-Bank 1, og øker graden av selvbetjening for bedriftskunder, sier Rune Bye, fagsjef i Spare-banken Hedmark. Han er systemeier for eAvtale i alliansen. – Den nye signeringsløsningen kommer til å lette hverdagen for kunderådgivere og kunder. I tillegg kommer vi til å spare både porto og ventetid, samt få raskere inntekter og et enda bedre image, mener Bye.

I full produksjonBye forteller at hans egen bank, sammen med SR-bank, har vært med fra starten av i eAvtale-prosjektet. Dette har vært en del av Selvbetjentbank-programmet. De to bankene startet opp med en tre ukers pilottest overfor bedriftskunder 21. mai. Pilotperioden ga gode erfaringer om hvilke avtaler som egner seg for eAvtale. Den 12. juni ble eAvtale tilgjengelig for de øvrige allian-

Enkel signering med eAvtaleMed eAvtale og BankID kan SpareBank 1s kunder nå raskt og effektivt inngå avtaler uten å måtte signere med penn og papir eller møte opp fysisk i banken.

sebankene. – Med denne løsningen er vi et skritt nærmere en fullverdig internettbasert signeringsprosess, sier Bye.

Slik fungerer det– Istedenfor å motta en konvolutt med papirer og returkonvolutt, får kundene nå en e-post med lenke til SpareBank 1s signeringsportal. I tillegg får de SMS om at avtalen er klar for signering. I signeringsportalen får de tilgang til aktuelle avtaler på PDF, både egne private avtaler og bedriftens avtaler. Dokumentene signeres med BankID. Når det er gjort får kunderådgiveren tilbakemelding på e-post om at dokumentene er ferdig signert og arki-vert, forklarer Bye.

Fokus på BM– Personkundene kan allerede etablere flere avtaler i nettbanken. Noen avtaler presen-teres i tilbudskurven i nettbanken, eller håndteres via elektronisk låneprosess. For eAvtale vil vi fokusere spesielt på bedrifts-kunder. I prinsippet kan alle BM-avtaler, unntatt lån og kreditter, etableres via eAvtale. Bankene får samtidig tilgang til et rettighetsregister som viser hvem som kan signere for bedriften.

Kundene er veldig fornøydRita Forårssveen er kunderådgiver ved

kundesenter bedrift i Sparebanken Hedmark. Hun forteller at kundene

er veldig fornøyde med den nye løsningen. – Kundene slipper å

vente på papirene, og det er enkelt å signere. Vi har ikke fått

en eneste kundehenvendelse med spørsmål om hvordan

signeringen skal utføres, sier hun.



– Vi har fått mye pepper, men det har kommet mye bra ut av prosjektet også, medgir Arnfinn Amdam, mottaker av FAP. Han forteller at en av grunnene til at FAP-prosjektet har tatt så lang tid, er at den teknologiske utviklingen førte til at markedet beveget seg mot nyere versjoner av programvare enn det FAP opprinnelig var planlagt med.

Måtte «bytte hatt»– Microsoft lanserte i perioden nye versjoner av operativsystemer, som markedet adopterte raskere enn forventet, forklarer Amdam. Fredrik Angell, prosjektleder for FAP, legger til at det med bakgrunn i dette ble vurdert betydelig kortere levetid, vesentlig høyere kostnader og dårligere brukeropplevelser dersom plattformen skulle benyttet seg av de planlagte elementene.

– Et annet moment som var med på å forsinke og fordyre prosjektet, var ulike endringsønsker

Fra hatt til hatt i FAPFire år har det tatt fra det ble bestemt at Felles Allianseplattform

(FAP) skulle opp på beina til prosjektet ble levert. Hvorfor har dette tatt så lang tid?

TEKST OG FOTO MAYKA BREVIK

fra bankene i utrullingsfasen. Disse innspillene tilførte plattformen mer funksjonalitet, noe som selvfølgelig var positivt, sier Amdam.

Mye læringAngell mener prosjektgruppa har lært mye av prosessen. – Retrospektivt ser vi at en grundi-gere konsekvensutredning ved valg av platt-form, samt en risiko – og konsekvensanalyse ved vesentlige forsinkelser i prosjektet, ville gjort det hele mer effektivt.

FAP har i følge de to blitt møtt på en positiv måte i alliansen. – Vi har fått svært gode tilba-kemeldinger fra bankene og de ansatte er jevnt over meget godt fornøyd, sier Amdam.

Fire barn og en hund Fredrik Angell, som er prosjektleder for FAP, forteller at det har vært bred deltakelse i prosjektet fra bankene og produktselskapene i alliansen,

samt fra Kompetansemiljø IT og Innkjøp. – Det har vært en åpen dialog om hvordan man skulle løse de teknologiske utfordringene, også mellom utviklere og teknikere i SpareBank 1 og Evry. Disse har til og med invitert hverandre hjem til hverandre. Og som en kuriositet kan det nevnes at prosjektlederne også har avlet fire barn og en hund, ikke internt i prosjektet, men i løpet av prosjektperioden, sier Angell med et smil.

Fornøyd med sluttresultatet– Jeg er helt overbevist om at godt samarbeid og tett dialog med EVRY og alliansebankene, åpenhet om problemstillingene, god teknisk kompetanse og felles interesse av å levere et godt resultat har vært avgjørende for slutt-resultatet, og at gjennomføringen har tilført deltakerne og de nærmeste omgivelsene verdifull kompetanse og erfaring, avslutter Angell.

ArnfinnAmdam(t.v)ogFredrikAngellharmåttetbyttehatterfleregangeriløpetavFAP-prosjektet.

FAP-Felles Allianseplattform hadde som formål å utvikle og innføre en felles server - og klientplattform i SpareBank 1-

alliansen. Prosjektet startet opp i 2008 og stod ferdig i 2012.

»

Det er ikke hver dag alliansen lager et felles konsept, men det skjer altså nå. Og forventin-gene er store – i alliansen og ute i bankene.

På Kickoffet ble deltakerne kjent med PRO og hvordan implementeringen i bankene skal foregå. Deltakerne ble også utfordret – i gruppearbeid – på hvordan de og bankene skal lykkes med PRO-satsingen lokalt.

Det var stor entusiasme da over 100 deltagere fra bankene og produktselskapene var samlet på Gardermoen – på Kickoff for PRO, SpareBank 1-alliansens nye felles totalkonsept for SMB-markedet.

Øystein Gilje, bedriftsrådgiver i SR-Bank1. Det betyr en større og mer tydelig satsning på SMB-segmentet i hele alliansen, og vi vil forhåpentligvis gi oss muligheter til å tiltrekke oss nye kunder i markedet. Det vil nå bli både enkelt og effektivt å være SMB-kunde i SpareBank 1 SR-Bank.

2. Jeg vil vise for kundene at dette er et konsept basert på deres behov, med andre ord det den enkelte kunde faktisk trenger. Å faktisk bruke konseptet slik det er tiltenkt – og ikke henge igjen i det gamle fokuset på produkt, men tenke at PRO er et konsept der vi selger behovstilpassede løsninger.

Karin Norli, senior bedriftskonsulent i SpareBank 1 SMN 1. Det betyr at vi kan tilby våre SMB-kunder et totalkonsept innen bank og forsikring, som vil oppfattes som en forenkling for kunden – foruten at kunden vil oppleve mer effektivitet og at løsningene er mer tilpasset bedriftens behov. Dét er god rådgivning!

2. Jeg vil selge inn det nye PRO internt – fortelle hva dette faktisk betyr for SMB-kunden, slik at våre rådgivere skal være i stand til å kommunisere det til våre kunder. Jeg vil utnytte drahjelpen vi nå får ved at det satses nasjonalt på SMB i alliansen, og jeg vil være med å utvikle PRO fremover de neste årene.

Arild Rebne, bedriftsrådgiver i Sparebanken Hedmark 1. Det betyr at SpareBank 1 får noe ekstra – både for rådgivere og for våre kunder. Det vil komme til å forenkle hver-dagen for våre kunder, men også for rådgivere i banken

2.Jeg vil sette meg ordentlig inn i PRO, og så spre dette til alle banker jeg jobber med og skape forståelse og støtte for dette internt. Å få folk til å faktisk tørre å utfordre det gamle og tenke nytt gjennom å nå lære seg PRO, slik at de virkelig går inn for dette nye konseptet

Alliansens vinnerkonseptSpareBank 1s PRO er – og skal være – et vinnerkon-sept for majoriteten av norske bedrifter, nemlig de små og mellomstore bedriftene som det fins flest av rundt om i landet.

Til markedene i høstPRO-konseptet vil bli lansert i bankenes SMB-markeder ut over høsten.

STORE forventinger til PRO

2. Hva blir din viktigste opp-gave når implementeringen av PRO starter i din bank?


Tre PRO-pakker: PRO

– for den «vanlige» SMB-kunden

PRO Etablerer – for gründere og nyetablerte bedrifter

PRO Landbruk – for landbruksrelaterte virksomheter

Tre om PRO1. Hva betyr det for deg og din bank at dere nå kan tilby PRO-konseptene?


Borget for suksess:Nårbåderådgivereogledere,someropptattavåskapevekstogløsebehovoverforsineSMB-kunder,serfremtilåvisefremPROisinemarkeder,erdetborgetforsuksessfordetnyebedriftskonseptet.

Foto:LasseLerdahl


– På denne måten har jeg fått unna mye papir-arbeid. Samtidig har jeg sluppet å sitte så lenge utover ettermiddagene, forteller han. For etter arbeidstid har nemlig styremedlemskap, poli-tiske verv og annet samfunnsengasjement stått på programmet. Partiet som fortsatt gjelder er Høyre, og Eriks hjertesaker er og blir samferdsel, de eldres kår og næringspolitikk. Imidlertid er det slik, at når alt kommer til alt, er det SpareBank 1 Nordvest som har vært nummer èn. Erik har til og med sagt nei takk til å bli ordfø-n. Erik har til og med sagt nei takk til å bli ordfø-rerkandidat, fordi han heller ville prioritere bank-jobben.

Alltid blid = alltid friskMen nå er dagene i banken talte. 30. april hadde Erik sin siste dag på jobb. 45 år, trofast ved sin lest, og det uten en eneste fraværsdag. – Jeg har vært heldig som ikke har vært plaget av sykdom. Men jeg tror mye av årsaken til dette ligger i at jeg har stortrivdes på jobb, samtidig som jeg har et godt humør og en optimistisk innstilling til livet.

Verdifulle kolleger– Helt siden bankeventyret begynte, i Kristian-sund Spareskillingsbank, har jobben vært en gedigen opptur, sier Erik mens han smiler om kapp med solen ute på piren i hjembyen. Han forteller om stadige nye utfordringer og oppgaver, og om ubetalelige kolleger. – Jeg har aldri opplevd at noen har sagt nei og jeg har blitt respektert i de rollene jeg har hatt, sier han. Denne gladgutten har vært innom alt fra å være bankassistent, kredittsjef og hvitvaskingsansvarlig til å jobbe med HR og EDB. Han har også vært «mentor» for mange ungdommer, og ble feiret av de unge på sin siste dag i banken.

Reiser og gryter Erik har gledet seg over hver eneste dag på jobb, og nå gleder han seg til pensjonisttilværelsen. Han har kort vei til skjærgården og har kjøpt seg ny fiskestang. I tillegg elsker han å reise sammen med kona, på kryss og tvers i Europa. Erik er glad i akevitt og god mat, og byens beste kjøkken, ja det finner han i sitt eget hjem. Han lager imid-lertid ikke maten selv, men er ryddegutt. Erik

forundrer seg for øvrig over at det er mulig å bruke hele åtte gryter på å lage en middag.

Så, hva tror så denne erfarne bankmannen om SpareBank 1-alliansens fremtid? – Jeg ser for meg at det kommer til å bli enda flere små og store konstellasjoner, og endringer i fellesfunksjonene, sier han. Og det aller beste med SpareBank 1 – systemet? – Jo. At vi kan samarbeide om de store og tunge tingene som kompetanse og produktutvikling.

Selv begynte Erik med produktutvikling alle-rede på 60-tallet. Han mener at SpareBank 1-bankene har en vei å gå når det gjelder dette feltet. – Produktene er jo de samme nå som før, men innpakningen er forskjellig. Vi gjør det for komplisert for publikum. Privatkunder har jo i dag, som tidligere, behov for det samme, nemlig boliglån/lån med sikkerhet i bolig og forbrukslån, bruks/lønnskonto og sparekonto. I dag har vi pakket inn folks behov i mange forskjellige innpakninger, ja så mange at den enkelte kunde blir forvirret.

MORGENFUGLEN FLYR AV STEDHelt siden 1966 har den duggfriske, og nå avtroppende, regionsbanksjefen Erik Aasprong allerede begynt sine gjøremål før vi andre har klart å rulle oss ut av sengen. Hver eneste dag har Erik møtt

opp på jobben i SpareBank 1 Nordvest klokken 06.30, halvannen time før sine kolleger.

TEKST OG FOTO MAYKA BREVIK

TETT PÅ

Sivilstand: Hustru, datter og ett barnebarnAlder: 64 årFavorittfilm: Max ManusFavorittbok: Lokale historiebøkerFavorittmusikk: Rock & Roll

HVERDAGSHELTEN


SpareBank 1 Verdipapirservice AS er navnet på det nye tjenesteselskapet som nå er etablert. I løpet av første kvartal neste år skal det være oppe og gå.

Selskapet vil bli eiet av bankene direkte, og det vil være tuftet på den nye handelsplattformen som er under utvikling. Denne plattformen strømlinje-former kjøp og salg - både for kundene i selvbet-jent kanal og rådgiverne i betjent kanal.

Enklere og bedreNytt selskap og ny handelsplattform vil gi mange fordeler:

» Vi får muligheten til å tilby kundene flere ulike fond» Både kunder og ansatte vil spare tid ved kjøp og salg gjennom gode brukerløsninger» Kundene får samlet sine fondsrapporter

For kunden betyr dette større utvalg, enklere

Bedre og mer effektivt fondssalg

Enklere for kunden, enklere for rådgiver og enklere for banken. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon når all handel med verdipapirfond snart samles i et felles allianseselskap.

bestilling på nett og bedre oversikt. For bankene og den enkelte rådgiver blir det også enklere, fordi en rekke manuelle prosesser blir automatisert. Dette vil øke den opplevde kvaliteten betydelig, samt at kjøp- og salgsordrer vil kunne effektueres både raskere og enklere.

Mer effektivt– Nå blir vi rett og slett mer effektive, både gjennom betjente og ubetjente kanaler, sier Ken G. Karlsen, forretningsutvikler i SNN og deltaker i prosjektet.

Oversikt over kundenes beholdninger og transak-sjoner vil bli bedre og enklere – både i nettbanken og i det nye ordesystemet til rådgiverne. Dette vil øke den opplevde kvaliteten betydelig, samt at kjøp- og salgsordrer vil kunne effektueres både raskere og enklere.

SpareBank 1 Verdipapirservice skal holde orden på alle våre kunders fondsandeler og sikre at

bankene har et godt utvalg av fond tilgjengelig for kundene. I tillegg vil selskapet rapportere samlet – og tidsriktig – utviklingen innenfor hver kundes portefølje av aksjefond. – Både til kundene selv, rådgiverne og (skatte)myndighetene.

Viktig skrittKundeforholdene til kundene vil ikke lengre være direkte i for eksempel Odin, Skagen eller Sigma, men i SpareBank 1 Verdipapirservice. Selve fondsandelene kundene eier, kjøper og selger vil fortsatt være i de ulike fondsselskapene. SpareBank 1 Verdipapirservice vil kjøpe og selge andeler på vegne av kundene.

– Dette er et viktig skritt mot et større og mer forpliktende alliansesamarbeid innen spare- og plasseringsområdet, sier Ken Karlsen.Verdipapirservice etableres som et verdipapirfo-retak med konsesjon fra Finanstilsynet, og vil i starten ha tre til fem ansatte. Selskapet vil ha sitt forretningskontor i Tromsø.

TEKST MAGNE GUNDERSEN


Hva kjennertegner den foreslåtte hybride tjenes-tepensjonen? Hva betyr det for bedrifter og ansatte å gå fra ytelsesordningen? Hva vil dette kunne bety for Livselskapet og SpareBank 1?

Hva består hybriden av?Den hybride tjenestepensjonen som Banklov-kommisjonen legger frem som forslag i en NOU (Norges Offentlige Utredninger) i disse dager, er tilpasset dagens folketrygd og består av enkelte nye elementer, mens andre er tilnærmet lik de man finner i dagens ytelsespensjon.

Grunnmodell og StandardmodellDet er i utgangspunktet lagt opp til to modeller –

den såkalte grunnmodellen og standardmodellen. I grunnmodellen får den ansatte (medlemmet) hele avkastningen av innskuddene og en garan-tert avkastning på 0 prosent, som betyr at avkastningen i nedgangstider aldri kan gå i minus og at ansatte ikke sitter med risikoen selv.I standardmodellen må bedriften garantere for at avkastningen tilsvarer enten lønnsveksten i Norge, eller lønnsveksten i bedriften. Om en ansatt får ny stilling med høyere lønn i samme bedrift, kan bedriften i standardmodellen foreta en engangsinnbetaling som kompenserer for tidligere «lave» innbetalinger/lønn. Bedriften kan i denne modellen også velge å garantere for en årlig regulering av pensjoner under utbe-

taling, slik at de automatisk følger lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng – på samme måte som i ny folketrygd.

Forutsigbare innbetalingerDet nye er at innbetalingene blir mer forutsig-bare for bedriften – på samme måte som de er for innskuddspensjon. I de foreslåtte modellene legges det opp til at bedriftene betaler inn en gitt prosent av den ansattes lønn i ordningen.Prosentsatsen vil kunne variere – alt etter hva bedriften velger, men vil mest sannsynlig få en øvre grense på mellom 7-8 prosent for lønn inntil 7, 1 G og rundt 25 -26 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G. Minimumsgrensen er 2 prosent av lønn.

Ytelsespensjonen «går av»En hybrid tjenestepensjon vil mest sannsynlig danke ut dagens ytelsespensjon i 2013/2014. Det betyr at rundt 350 bedrifter med 12 000 ansatte/tidligere ansatte med ytelsespensjon/avtale fra SpareBank 1 enten må gå

over til hybriden eller til en innskuddspensjon.

TEKST OG FOTO SISSEL GRIEG VIIG


PensjonskontoInnbetalingene blir, på samme måte som for innskuddspensjon, satt på en pensjonskonto. Dette er nytt i forhold til ytelsespensjonen og vil kunne gi god oversikt overfor så vel bedrift som ansatt.

Fleksibelt uttak og alleårsregelenNår det gjelder pensjonsutbetalingene fra hybrid-modellen, kan de utbetales fra den ansatte er 62 år, om den ansatte velger det. Dette er likt reglene i dagens ytelsespensjon og den nye folke-trygden. Det nye er at «alleårsregelen» også foreslås i den hybride tjenestepensjonen. Det betyr at alle årene en ansatt er med i ordningen vil telle med i opptjeningen og senere i pensjonsutbetalingene. (I dagens ytelsesordning er det sluttlønnen som bestemmer pensjonsutbetalingsbeløpet.)

Hva skje når en ansatt slutter?Ansatte som slutter i en bedrift med en hybrid tjenestepensjon vil få med seg et pensjons-bevis. (I ytelsespensjonen fikk de en fripolise.) Et pensjonsbevis er nesten samme navn som det ansatte med innskuddspensjon får når de slutter, men da heter det pensjonskapitalbevis.Når ansatte slutter/meldes ut får de:• Hybrid = Pensjonsbevis• Innskuddspensjon = Pensjonskapitalbevis• Ytelsespensjon = Fripolise

Oppspart i ytelsesordningen - går inn i hybridenBanklovkommisjonen legger opp til at det som er spart opp for ansatte gjennom dagens ytelsesord-

Ytelsespensjonen «går av»

ninger automatisk går inn i den nye hybridord-ningen, om bedriftene velger å benytte den nye ordningen. Det betyr at ansatte ikke får med seg fripolise fra ytelsespensjonen de har i dag. Det er lett-vint og greit for den ansatte og mindre å holde orden på.

Mer forutsigbart for bedrifteneI ytelsespensjonen har kostnadene variert i forhold den ansattes (medlemmets) tjenes-tetid, alder og lønnsnivå, sier aktuarene Kvæl og Nilsen i SpareBank 1 Livsforsikring.– Det er et enklere produkt å forstå og adminis-trere, mener Nilsen. – Det gjenstår imidlertid å se hva bedriftene velger når ytelsespensjonen, etter alle solemerker, fases ut.

Hva betyr dette for Livselskapet og Spare-Bank 1?Selv om regelverket ikke er på plass ennå, og selv om Stortinget muligens først vil godkjenne den endelige lovendringen våren 2013, har Livselskapet likevel – så vidt – startet med å utvikle produktet, slik at det blir klart den dagen ytelsesordningen fases ut og hybridordningen bli en ny type tjenestepensjon i 2013/2014.– Vi har stor tro på det nye produktet, sier adm. direktør Aud Lysenstøen. – Så her er det viktig at alle gode krefter i SpareBank 1 samler seg om informasjonsarbeidet så snart regelverket er på plass, og at vi i fellesskap bistår hver-andre med å få bedriftskundene over på en ny ordning som passer dem, sier hun. Ambisjonen er å ta en ledende posisjon i dette markedet, sier hun.

SpareBank 1 og Livselskapet har spen-nende ting på gang med LO, og er for tiden inne i et samarbeidsprosjekt for å se på muligheten for å utvikle et hybridprodukt for alle ansatte i LO sentralt og i forbun-dene.

Utviklingsarbeidet ledes av Jon Hippe, og arbeidsgruppen legger i disse dager frem sin innstilling for styringsgruppen ledet av Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO og Aud Lysenstøen adm. direktør i Livselskapet.

– Det blir spennende å følge med hva som skjer på den fronten, sier adm. direktør Aud Lysenstøen i SpareBank 1 Livsforsikring. Det er helt klart at dette er et spennende nybrottsarbeid i samarbeidet SpareBank 1 - LO. Det åpner opp et helt nytt marked for SpareBank 1, avslutter hun.

Ny individuelle pensjonsspareløsning for LO-medlemmer?

Det gjelder mange:Det er om lag 11 000 bedrifter med 300 000 ansatte/tidligere ansatte som vil omfattes av lovendringen i Norge, og det er gjennomgående større bedrifter dette gjelder.

–Hybridmodelleneretmerforutsigbarttjenestepensjonsproduktvedatbedriftenevethvilkekostnadersomliggerforandem,sieraktoareneMagneNilsenogElinKvælfraSpareBank1Livsforsikring.


Unngå feil ansettelser

«Elefantens reise» er en fantastisk, historisk fabel, ført i pennen av José Saramago, den portugisiske Nobelprisvinneren som døde i 2010, 87 år gammel. Boka er skrevet med begeistring over å ha evnen til å fabulere. Den som følger Saramago og hans elefant på reisen gjennom Europa, får ikke bare noen doser livsvisdom med seg som bagasje, men også en frodig, humoristisk og fargerik fortelling om dette merkverdige opptoget. Til sjuende og sist handler det om en illusjon, representert ved elefanten, som overalt vekker oppstandelse, forskrekkelse og beundring.

Elefantens reiseMellomOss anbefaler: GOD SOMMERBOK!

Restverdiredning (RVR) er et samarbeid mellom brannvesenet og forsikringsnæringen i Norge. Formålet er å begrense følgeskader etter brann-, vann- og andre skader og redde verdier for forsi- og redde verdier for forsi-kringstakerne og skadeforsikringsselskapene.

Tjenesten ledes og organiseres av FNO, som også finansierer biler, utstyr og drift på vegne av forsi-kringsnæringen. Ved finansieringen av tjenesten tar forsikringsnæringen et stort samfunnsansvar samtidig som det offentlige gjennom branneve-senene utfører tjenesten.

Med brannvesenenes lokale plassering og prak-tiske handlekraft der skadene skjer når de skjer, samt forsikringsselskapenes behov for å ivareta skadelidtes og egne økonomiske interesser, supplerer de to partene hverandre i RVR-arbeidet.

– I praksis betyr denne ordningen, som for øvrig har beredskap i hele landet, at FNO betaler de kostnadene brannvesenet måtte ha, noe som gjør at forsikringskundene opplever skadeservicen som gratis. Ofte blir tiltak iverksatt før kunden som har en skade faktisk vet at skaden eksis-

Forsikringsbransjen og brannvesen samarbeider om å begrense følgeskader

terer, sier fagsjef i RVR, Ove Brandt.

Han legger til at det er et tett samarbeid mellom de ulike partene. – Når brannvesenet ankommer et skadested er hovedoppgaven å gjøre det tørt, tyverisikkert og røyk-fritt. Brannvesenet utgjør på denne måten forsikringssel-skapenes forlengede arm,

SpareBank 1 er en av de største brukerne av ordningen, innen privat sektor. I 2011 sparte alli-ansen drøyt tre millioner på dette samarbeidet.

Vi kommer tilbake med en større sak om RVR i et senere nummer av Mellom-Oss.

Tor Espen Borgersen, Fagsjef HR i SpareBank 1 Gruppen, forteller at en arbeidsgruppe i FNO-regi nylig har utarbeidet en rapport om risikomo-menter ved ansettelsesprosesser i finansbedrifter. I rapporten sees det på hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige for å få til gode og sikre anset-telsesprosesser.

– Det er en utfordring for finansnæringen å ansette nasjonal og internasjonal arbeids-kraft med nødvendig kompetanse, og samtidig

sørge for sikre ansettelsesprosesser, sier Borgersen. Ønsket er å få et økt fokus på de risikomomentene som foreligger i forbindelse med ansettelsesprosessen og å sikre en enhetlig sikker rekrutteringsprosess innenfor næringen.

– De nye tiltakene som nå vil settes i verk, omhandler momenter for hele ansettelsen, fra utlysningsteksten til ID-kontroll. HR-avde-lingene skal være sikre på at de får inn riktig personer til jobbintervjuet, og at det er de riktige

papirene som legges frem. Derfor skal kandida-tene ta med seg orginale vitnemål og pass på jobbintervjuene fremover, forteller Borgersen.

De nye ansettelsesprosedyrene tar også for seg hvilke spørsmål som er mest relevante å stille i et jobbintervju og under en referanse-sjekk.

Les mer om de nye rutinene for ansettelses-prosedyrer på http://www.fno.no


FO

TO

KON

KUR

RA

NS

EN

» VIN

NE

RB

IDE

SID

E 3

2

«Det som virkelig rører ditt hjerte» 5 BILDER MED HEDERLIG OMTALE:

» 1 Christian Aas, Kundekonsulent, Conecto AS » 2 Ingrid Alice Simensen, Markedskonsulent, SpareBank 1 Buskerud-Vestfold» 3 Ragnhild Jødestøl, Sentralbordmedarbeider, Conecto AS » 4 Torbjørn Pehrsen, SpareBank 1 Østfold Akershus» 5 Ole Martin Olsen, autorisert finansiell rådgiver, SpareBank 1 Østfold Akershus

» 1 » 5

» 4

» 3

» 2


FO

TO

KON

KUR

RA

NS

EN

– VINNER –

«Det som virkelig rører mitt hjerte»Juryens begrunnelse: Dette bildet rører virkelig ved våre hjerter. Jenta på bildet er levende til stede, og har et

frydefullt ansiktsuttrykk. Fotografen har fanget barnets spontanitet og glede. Fotografiet er også tatt på barnets høyde, og utsnittet er spennende; avstanden til jenta er helt riktig med tanke på eksponeringen.

Fotoet er tatt av Else Birgit Østro, kunderådgiver, SpareBank 1 Hallingdal. En gave/forundringspakke til en verdi av 500 kroner kan ventes i posten.

Juryen og redaksjonen gratulerer!

Neste nummers tema er: «Det beste sommerminnet». Frist: 1.september.

Documents

MellomOss nr 3 2012