MellomOss nr. 5 2011

MellomOss desember 2011 1

ET M

AG

AS

IN F

OR

AN

SA

TTE

I S

PA

RE

BA

NK

1-A

LLIA

NS

EN

1

2/

20

11

• N

R.5

Alliansenyhet

Touch, touch, touch er fremtiden • s10 Skadeoppgjør: Sammen om samtalene • s12 Hyller hverdagsheltene • s20 Usikre tider for alle • s23

Alvhild Tofterå Berge Født og oppvokst på et svaberg. robust. Tåler en sjøsprøyt. en offensiv leder av sparebank 1 sr-bank, Hordaland. s. 6

Mellom

På tokt med redningsselskapet og 330-skvadronen s26

MellomOss desember 2011 3 2 MellomOss desember 2011

Kjære kollegerNår dette «MellomOss» kommer ut, er det like før julefreden senker seg i alliansen

og i de tusen hjem. Men før du tar julekvelden sammen med dine kjære, vil jeg

gjerne anbefale litt lesestoff fra en rikholdig meny av saker i denne utgaven av

alliansemagasinet:

For første gang i historien har SpareBank 1-bankene valgt å gå sammen i

nasjonale medier for å vise noe av det omfattende sosiale engasjementet som

gjøres for lokalmiljøene rundt omkring i landet. I artikkelen om CSR-kampanjen

(Corporate Social Responsibility) som har pågått i stor stil i høst, er det ekstra

hyggelig å lese Tonje Stormoen, markedssjef i SpareBank 1 i Nøtterøy – Tønsberg,

fortelle om at kampanjen har skapt stort lokalt engasjement og entusiasme – både

blant befolkningen og blant ansatte i banken.

I sjeføkonom Elisabeth Holviks artikkel presenterer hun et spennende bakteppe

for de urolige finansmarkedene vi opplever i Europa og i resten av verden. Og

hun forteller hvilken kriseberedskap Norge har tilgjengelig, og om vår situasjon

fremover, og at vi må være forbedt på enkelte ringvirkninger.

Og i dette nummeret kan du også lese om en Terrabank som forlater sin

bankallianse og trer inn i vårt fellesskap. Det er Terras’ Sparebanken Holla og

Lunde, som nå er blitt en del av SpareBank 1 Telemark. Velkommen til oss og

lykke til med å bli «verdens beste» bank i Telemark, som adm. banksjef Per

Halvorsen muntert fremstiller den nye storbankens ambisjoner for regionen.

God jul og god lesning alle sammen!

Ta godt vare på familien, venner og kollegaer i innspurten til julen og kos dere

ordentlig i de fredfylte juledagene som kommer.

Sissel Grieg Viig

Lokale prosjekter fortjener stor oppmerksomhetSpareBank 1 støtter de som bruker tid og krefter på å skape et levende og trivelig lokalsamfunn. At folk trives der de bor gjør det både lettere og mer meningsfylt for oss å være en lokal bank. Sammen får vi ting til å skje.

Vin

nerb

ilde

t i

foto

konk

urra

nsen

28

AnsvArlig redAktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369redAktør: Sissel Grieg Viig og Mayka Brevik • mob. 970 30 853lAyout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

UTGIVER: SpareBank 1 Gruppen ASADM. DIR.: Kirsten IdebøenBESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, OsloPOSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51HJEMMESIDE: www.sparebank1.noE-MAIL REDAKTØREN: [email protected]

Forsidefoto: Alvhild Tofterå Berge (foto: Magne Sandnes)Redaksjonen avsluttet: 29.11.2011

Utgivelsesplan MellomOss 2011:NR.1/2011 - UkE 8NR.2/2011 - UkE 18NR.3/2011 - UkE 26NR.4/2011 - UkE 41NR.5/2011 - UkE 49

MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.

Leder Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

4 regionAle TrAineeprogrAm 6 porTreTTinTervju med Alvhild TofTerå Berge

8 en spAreBAnk 1-BAnk + en TerrA-BAnk = sAnT 10 Touch, Touch, Touch er fremTiden 12 sAmmen om sAmTAlene

14 fenomenAl fAcToringveksT 15 ny «pensjonskonTo»: nå er den her

16 ny og Bedre BArne-og ungdomsforsikring 17 med krisTin hAlvorsen på lAgeT

18 sr-banks regionansvarlige for LO i Hordaland: du kAn ikke TillATe deg å sTivne

19 neTTBAnkskolen

20 hyller hverdAgshelTene

22 vArmesøkende kAmerA på plAss i «AskerBæringen»

23 usikre Tider – for Alle

24 To gode nABoer fAnT hverAndre

25 unike konTorer med lokAl sjArm – åpneT i øsTfold 26 korT sAgT – På tokt med redninsselskapet og 330-skvadron – skademelding på nett – e-faktura til svalbard – Fotokonkurransen

28 vinner Av foTokonkurrAnsen

innhoLd

10

Leder sissel grieg viig, Kommunikasjonssjef i SpareBank 1 Gruppen

16

Touch, touch, touch er fremtiden

espen Kjølberg mannen bak teknikken som leverer løsningene i mobilbank og Nettbank Pm. Han

mener at touch på mobile flater = suksess.

«Sammen får vi ting til å skje» 20

SpareBank 1-bank + Terra-bank = sant 8

Ny barne- og ungdomsforsikring

Leder mAykA Brevik Informasjonssjef i SpareBank 1 Gruppen


aLLiansenyhet tekst Tonje S. Jelstad Foto Stian K. Elton

– Det er flere grunner til at vi ønsker å være en del av et regionalt traineeprogram. Vi ønsker først og fremst å knytte høyt utdannet ungdom til vårt selskap, men vi vil også bidra til at denne kompetansen blir værende i regi-onen. I tillegg har vi sett at traineeprogrammet er nyttig både for nettverksbygging og bankens kunderekruttering, sier Olav Salater, banksjef Frosta – Levanger – Verdal –Inderøy.

eTTerTrAkTeT

Traineestillinger er svært ettertraktet blant nyutdannede, og det er kamp om de beste stillingene. Det å kunne tilby en traineestilling er blitt viktig for mange bedrifter. Imid-lertid har ikke alle bedrifter mulighet til å drifte egne programmer. Derfor har regionale traineeprogrammer sett dagens lys, noe SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-vest, Sparebanken Hedmark og SpareBank 1 SNN er en del av.

Fagsjef HR Utvikling i Sparebanken Hedmark, Liv Krokan Murud, forteller at de, gjennom traineeprogrammet,

ønsker å vise seg frem som et spennende alternativ i lokalmiljøet. – Vi har et ønske om å tiltrekke oss unge og flinke folk. Man trenger ikke dra til de største byene for å få et godt jobbtilbud.

mAnge krAv

Traineeprogrammene er på jakt etter de aller beste kandi-datene og det er vanskelig for søkere å komme gjennom nåløyet. Avgjørende faktorer for å bli valgt, er relevant utdannelse på høyt nivå samt en rekke personlige egen-skaper.

– Som trainee må du ha god samarbeidsevne og – vilje, være åpen, utadvent og selvstendig, samtidig som du må ha gode kommunikasjonsegenskaper, sier Kathrine Gjestad, HR-leder i Nordvest.

supermennesker

Olav Salater støtter Gjestad og forteller at en trainee i tillegg bør være god til å skape relasjoner, være ansvars-bevisst og målrettet. – Siden traineene kun er hos oss i en begrenset periode er trivelige og humørskapende egen-skaper også svært viktig. Det er dermed kun et krav om å være et supermenneske, forteller Salater i en munter tone.

BidrAr med mye

– Traineene er som friske pust. De stiller spørsmål, og bidrar med fersk kunnskap samt nye måter å se problem-stillinger på, forteller Krokan Murud når hun blir spurt om hva traineene bidrar med i hverdagen.

Gjestad har det samme inntrykket av traineene i Nord-vest. – Det er flott å se hvordan de trekker erfaringer fra andre bedrifter og bruker dette for å bli bedre i sitt arbeid. Traineene våre er nysgjerrige, initiativrike, utadvendte og sosiale.

Begynner siTT TrAineeprogrAm

SpareBank 1 SNN har tidligere ikke vært tilknyttet noe traineeprogram, men begynner sitt engasjement i det godt etablerte traineeprogrammet «Trainee Salten» i 2012.

– Det er krevende å finne folk med rett kompetanse. Derfor håper vi at deltagelse i dette traineeprogrammet kan gi oss kompetent arbeidskraft, sier regiondirektør i SNN, Trude Glad. Hun legger til at de aller fleste traineene som kommer inn i programmet blir værende i en av partnerbedriftene etter endt traineeperiode.

Det eneste som kreves er å være ET SUpErmEnnESkEmange av sparebank 1-bankene er knyttet opp til regionale traineeprogram, der traineene er innom flere selskaper i løpet av programmet. det er stor rift mellom selskapene om å få tak i de beste – de klokeste hodene. Alle vil ha kompetansen til sin bedrift og sin region. derfor er de regionale traineeprogrammene en viktig inngangsdør.

Tre traineer: 1) Hvorfor ønsket du å jobbe som trainee? 2) Hva føler du at du har tilført bedriftene? 3) Hva har du fått igjen fra bedriftene? 4) Ønsker du å jobbe i regionen etter endt traineeperiode?

FAKTAEt regionalt traineeprogram er et program der traineen jobber i flere bedrifter i løpet av en toårsperiode. Fellesnevneren for disse pro-grammene er at bedriftene som deltar, har et ønske om å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft til mindre steder. på denne måten vil traineeprogrammene kunne styrke regionenes posisjon og vise at attraktive arbeidsplasser også kan skapes lokalt.

Visste du at…SpareBank 1 Gruppen har også sitt eget traineeprogram? Siden oppstarten i 2006 har 29 personer vært med i programmet. De aller fleste jobber også i ett av Gruppens selskaper i dag.

Sjekk ut www.sparebank1.no/trainee

rachel L. Olsen – TrAinee inTro innherred – spAreBAnk 1 smn

1) Jeg var usikker på hva jeg ville jobbe med, men visste at jeg ikke ville jobbe i revisjonsbransjen. Det var mine familiære relasjoner som trakk meg til regionen.2) Jeg føler jeg har kommet med et ferskt perspektiv på ulike arbeidsoppgaver, samtidig som jeg bidrar med høyere effektivitet og et høyere energinivå.3) Jeg har fått oppleve ulike lederstiler og ulike måter å se saker på. I tillegg har jeg blitt mer bevisst på hva jeg liker og ikke liker av arbeidsoppgaver.4) Jeg er åpen for å jobbe ute i regionen, men vil helst jobbe i Trondheim sentrum.

Anita Hanstad – TrAinee innlAndeT – spAreBAnken hedmArk

1) Jeg ønsket å være i regionen, samtidig som programmet kunne gi meg muligheten til å erfare ulike arbeidskulturer og arbeidsoppgaver på tvers av selskaper.2) Jeg har kommet med fersk teorikompetanse, samt at jeg stiller spørsmål og opptrer som lokal endringsagent som kan se på ting med nye øyne.3) Jeg har lært mye om hvordan jeg er som person og hvilke muligheter og begrensninger jeg har. I tillegg har jeg tilegnet meg mye praktisk kunnskap som jeg kommer til å få bruk for senere.4) Jeg har lenge vært bevisst på at jeg ønsker å jobbe i denne regionen og traineeprogrammet har fått meg til å innse at jeg vil bli værende her.

Live maria Larsen – kom TrAinee – spAreBAnk 1 nordvesT

1) Jeg ønsket variert arbeidserfaring samt det å kunne ha muligheten til å teste flere fagområder. I tillegg synes jeg det var mange spennende bedrifter involvert i programmet.2) Jeg bidrar med et nytt blikk på arbeidsoppgaver som skal utføres. I tillegg er jeg flink til å stille spørsmål og kunne se saker fra flere sider.3) Jeg har fått god arbeidserfaring som jeg kommer til å ta med meg videre i arbeidslivet. Jeg har også blitt mer bevisst på hva jeg vil jobbe med og hva jeg ikke vil jobbe med i fremtiden.4) Hvis de rette arbeidsmuligheten byr seg så er jeg åpen for å fortsette å jobbe i regionen.

regionale traineeprogram


Hun tenker også innovativt og annerledes når det gjelder SR-Banks sponsing, noe klesdesigner Kristian Aadnevik er et godt eksempel på.

medmenneske

Men selv om Alvhild er røff, merker man likevel at hun har mye kjærlighet for andre i seg. Alvhild mener selv at hun ble formet som medmenneske og leder etter å ha jobbet

på trygdekontor på midten av 80-tallet. – Jeg så mye lidelse da. Jeg møtte syke og forfulgte. Vi har virkelig ingenting å klage over, sier Alvhild ettertenksomt. Hun mener at det å se denne virkeligheten, det å hjelpe folk i nød, er noe alle bør erfare. – Det har gjort at jeg setter pris på livet, sier hun med et smil. Nå er Alvhild genuint opptatt av å se medar-beiderne sine. Av å være tett på. – Jeg ønsker

du kan høre det på navnet. Født og oppvokst på et svaberg. robust. Tåler en sjøsprøyt. en offensiv leder av sparebank 1 sr-bank, Hordaland.

TeTT På ALvHiLd TOFTerå berge:

Alder: 45 årBakgrunn: 01.10.05 – d.d. SpareBank 1 Sr-Bank – regiondirektør Hordaland01.11.02 – 30.9.06 DnB nOr banksjef Investeringssenter 12.12.97 – 15.10.02 StoreBrand Bank – Leder Finansiellt Senter Bergen01.04.03 – 12.12.97 Vesta Dial forsikring- markedssjef Bilkanalen01.02.92 – 01.04.93 Bergen Bank/DnB nOr – finansrådgiver01.09.84 – 01.07.87 Sund Trygdekontor – kontorassistentFavorittbok: Good to GreatFavorittfilm: Danser med Ulver Favorittsyslemål: Være sammen med jentene mine på 10 og 15 år. De er like aktive som meg – jeg er en typisk fotballmamma. Favorittreisemål: kypros og karibien, samt feriehuset i Sogn.

å involvere dem samt gjøre mitt beste for at de skal ha det bra og by på seg selv. Det er gratis å gi det lille ekstra, sier hun.

engAsjerT

Alvhild snakker og snakker. Hun har et voldsomt engasjement. Hun deltar i ulike nettverk, som næringsrådet i Bergens- området, er aktiv i lokalsamfunnet og har sittet i kommunestyret.

karrierekvinnen Alvhild driver sin egen form for tidsstyring. Hver kveld skriver hun planene for neste dag på en lapp, slik at hun disponerer tiden rett i forhold til sin famile.Alvhild elsker fremdeles havets våg. I tillegg til det å bli mor, er det å gå i båten og fiske det beste som finnes. – Også er det de små, dullete hverdagslige gledene da, gliser hun.

«sparebank 1 sr-bank i Hordaland er og blir en suksess.»

På den lille øya Tofterøy utenfor Sotra fanget lille Alvhild krabber og gjorde mangt et svalestup. Spesielt husker hun den gangen hun falt over bord da hun skulle levere familiens julekort på øyas lille postkontor. Både hun og julekortene lå og fløt i vannet før hun ble reddet opp på land. Det var på post-kontoret at interessen for tall ble vekket. For på fanget til postdama Ingeborg, lærte hun å stemple blanketter og brev.

en leder vokser frem

– På Tofterøy tok Alvhild ansvar, alene som hun var i klassen på barneskolen. Blant annet ringte hun som sjetteklassing til læreren da det var snøstorm og hun kom til stengt skoledør. Og hun hadde rett i sine antagelser; læreren hadde forsovet seg den dagen.Robust. Selvsikker. Det var det hun ble. Hun spilte fotball på myrene – det var jo ingen fotballbaner der i havgapet. Og da Alvhild begynte på ungdomsskolen på fastlandet tok det kun 14 dager før hun ble valgt til elev-rådsformann.

suksess i Bergen

Nå er guttejenta Alvhild voksen. Det er seks år siden hun takket ja til den utfordrende jobben som regiondirektør for person- markedet i SpareBank 1 SR-Bank i Hordaland. Seks år siden hun, med en gründerånd i magen, gikk gatelangs i Bergen mens hun ringte opp kloke hoder. Og det gikk som det måtte gå, med Alvhild bak roret. SpareBank 1 SR-Bank i Hordaland er og blir en suksess. Siden sist MellomOss skrev om Hordaland-satsingen, har en rekke tungt bemidlede kunder kommet på banen. – Flere og flere innenfor denne gruppen blir kunder hos oss, noe som hovedsakelig er en konsekvens av jungeltelegrafen, smiler Alvhild.

«GOkArT er FOr piNGler»

Tøffe Alvhild. Som gjerne kjører Formel 3, og som mener at gokart er for pingler – Å Guuu-uuud altså, det å være litt vill og gal og ta på meg en kjøredress, det er toppen, ler hun rått. Alvhild går alltid rett på. «Samma hva hun støter på». Hun har ringt Mona Grudt og Jørn Hoel direkte for å lage intervju til RadioSotra, der hun tidligere jobbet dugnad på kveldstid. Al

vhild

Toft

erå

Ber

geportrettet tekst Mayka Brevik Foto Magne Sandnes


nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto John Einar Rørvik

videreføre de to tidligere bankenes ydmykhet overfor lokalmiljøene, presiserer Halvorsen. Folk i Telemark kan, og skal fortsatt, regne med oss. Vi er, og skal fortsatt være, den lokale banken for folk i Telemark.I følge banksjefen ble fusjonen mottatt med applaus internt i Holla og Lunde Sparebank og ble svært godt mottatt av ansatte i «opp- rinnelige» SpareBank 1 Telemark. Den «nye» banksjefen forteller også om en positiv og god fusjonsprosess mellom partene, og med de tillitsvalgte som aktive deltakere hele veien.

kompeTAnseheving og spesiAlisering

Den nye storbanken får rundt 210 medar-beidere og vil unytte de samlede resurssene for å styrke bankens kompetanse. Den nyut-nevnte banksjefen ser allerede for seg en tyngre profesjonalisering på mange områder, men kanskje spesielt innen økonomi- og finansforvaltning. – Flere ansatte bedrer også muligheten for spesialisering, og vil helt klart gi gode muligheter for kompetanseheving. Samtidig tror jeg at en samlet, høy kompetanse vil bety mye for fremtidig rekruttering til regionen, mener Halvorsen.

sveising Av kulTurene

– Nå starter vi imidlertid opp med det viktige interne arbeidet – med å bygge ny, felles kultur, forteller Halvorsen. – Og i dette arbeidet kommer vi helt klart til å lete frem styrker fra begge leire, og ta med oss det beste videre, sier han.

en SpareBank 1-bank + en Terra-bank = santdet er sparebank 1-alliansens sparebank 1 Telemark og Terra-alliansens Holla og Lunde sparebank, som når slår seg sammen for å bli «verdens beste bank i Telemark», slik den nyutnevnte toppsjefen, Per Halvorsen, uttrykker ambisjonen – med et aldri så lite glimt i øyet.

SpareBank 1 Telemark Holla og lunde Sparebank (tidligere Terra-bank)

Forvaltet kapital: cirka 16,5 milliarder Egenkapitaldekning: 16 prosent Antall ansatte: cirka 160 Hovedkontor: porsgrunn Filialer: 7

Forvaltet kapital: cirka 4,3 milliarder Egenkapitaldekning: 18 prosent Antall ansatte: cirka 50 Hovedkontor: Ulefoss Filialer: 4

Den 1. desember ble Sparebanken Telemark (juridisk navn) og Holla og Lunde Sparebank én bank under merkenavnet SpareBank 1 Telemark.

annet store bedrifter i området. Dessuten vil den «nye» banken kunne tilby bedre og flere tjenester overfor en, også, stor offentlig sektor i området, mener Halvorsen.

godT moTTATT lokAlT og inTernT

Omtaler i fylkesavisene har vært utdelt positive. Også leder av LO i Telemark har uttalt at hun ser positivt på sammenslå-ingen for fylkets del. I lokalavisen i Nome har, naturlig nok, noen bekymrede røster for fortsatt lokal tilstedeværelse vært å lese.

«Nå kommer vi til å bli en enda bedre bidragsyter i utviklingen av lokalsamfunnene, og en enda mer spennende arbeidsplass for våre medarbeidere.» Halvorsen og Snippen

– Det bør imidlertid ikke være noe som helst tvil om at «nye» SpareBank 1 Telemark vil

Det er fylkets to største sparebanker som nå tar et offensivt grep for å bli morgendagens vinner i fylket. Den nyfusjonerte banken skal hete SpareBank 1 Telemark og får en forvalt-ningskapital på ca. 21 milliarder kroner.

knockouT på plAssering og kunnskAp

De to bankene har frem til i dag operert i forskjellige lokalmarkeder og har mer kom- plettert hverandre, enn de faktisk har konkur-rert – med unntak av i Skien. Med sammenslå-ingen styrkes sparebankens posisjon i fylket. – Nå kan ingen konkurrenter måle seg med vår samlede tilstedeværelse eller kunnskap om fylket, mener Halvorsen. – Og den posi-sjonen skal vi hegne om og utnytte, sier han.

sTørrelse gir sTyrke og hAndlekrAfT

I følge den nyutnevnte sjefen er fusjonen i all hovedsak bygd på den industrielle betydningen av å etablere en større lokal sparebank i Telemarksområdet. Spesielt krever den store og industrialiserte delen av næringslivet en lokal, finansiell samarbeids-partner med tyngde og god kompetanse. – Etter sammenslåing vil banken få større muskelkraft til å kunne gå inn i et mye bredere og tyngre samarbeid med blant

Halvorsen er opptatt av å bruke erfaringer fra forrige fusjon i 2008, da Gjerpen og Solum Sparebank (GS banken) fusjonerte med Sparebanken Grenland. – Men prosessene er selvfølgelig ikke like siden det denne gang en Terra-bank og en SpareBank 1-bank som fusjonerer, og som i seg er kjempespennende og moro, men nok også vil by på sine utfordringer, mener Halvorsen.

To spAreBAnksTifTelser

Det er tatt initiativ til å etablere to spare-bankstiftelser – den ene med egenkapital tilsvarende den Holla og Lunde Sparebank hadde fra før på ca. 325 millioner kroner, mens den andre beholder deler av egen- kapitalen i «gamle» Sparebanken Telemark på ca. 1 milliard via Sparebankens Fond. Den foreslåtte modellen sikrer at kapitalen som er opparbeidet i hver av de to sparebank- ene forblir i lokalsamfunnene.

Telemark strekker seg fra skjærgårdsidyllen kragerø til foten av Hardangervidda.

I midten ligger byene porsgrunn og Skien – begge tuftet på storindustri og med et næringsliv som også i dag har globale markeder som nedslagsfelt. rundt 170 000 bor i fylket, 120 000 i Grenlandsregionen.

Både folk og næringsliv er engasjerte i området og i lokalmiljøene. De er opp-tatt av å forvalte og fornye for fremtidig vekst og velstand.

Lokalbankens rolle er kanskje viktigere enn noensinne.

– En stor lokalbank i vårt område vil udiskutabelt bli en bedre bank for både kunder og medarbeidere, sier de to som skal lede den nye stor-banken til fremtidig suksess, toppsjef Per Halvorsen (førersete), og tidligere adm. banksjef i Holla og Lunde Sparebank, Roar Snippen (baksete), som nå er stedfortreder for Halvorsen i den fusjonerte SpareBank 1 Telemark.


Du lurer kanskje på hvor du har hørt navnet Espen Kjølberg før? Var det ikke en annen fyr som holdt på med IT-løsninger også da, en som het Baard Ivar Slaattelid i SR-Bank? Her får du rollefordelingen; det er Baard Ivar Slaa-telid som er systemeieren, og som ser på for- retningssiden, mens det er Espen Kjølberg som er teknikeren som skal levere løsningene, og som leder forvaltningsteamet i SpareBank 1 Gruppen.

evig TeAmwork

Og alt arbeidet er basert på teamwork. – Dersom man har behov for å prestere solo, kan man ikke jobbe med IT i SpareBank 1, sier Espen som prøver å plasserer folk som fungerer godt sammen i selvgående og utfyl-lende team. Aktivitetsnivået er høyt, hele 10-11 releaser (utgivelser) skal leveres hvert år. – Vi har ikke råd til å bli forsinket, for da blir alle releasene

skjøvet på, sier Espen om det manns- dominerte IT-miljøet han jobber i. – Selv om det ikke er slik at miljøet preges av brautende, øldrikkende gutter, ønsker jeg meg flere jenter, sier han.

iT, BABy!

Hver eneste dag farter Espen frem og tilbake til Fredrikstad/Oslo. Men akkurat nå har han en liten pause fra pendlingen. Han har nemlig blitt pappa og er hjemme i permisjon. Felles-nevner mellom å være IT-mann og nybakt far må være at det skjer endringer hele tiden og at man knapt klarer å henge med.Kanskje får han likevel tid til å være litt lyd-nerd nå. Du visste kanskje ikke at Espen tidligere var lydtekniker og at han bla har turnert i Tyskland med et gothband? Espens sin store lidenskap er brett og nysnø, og han gleder deg allerede til junior og han skal bruke snøen i vinterne som kommer.

Touch – kommeT for å Bli

Den dresskledde IT-mannen snakker ivrig om fremtiden. Han tror «touch» har kommet for å bli. Fremover vil det viktigste være å gi

kundene gode opplevelser gjennom fokus på estetikk og brukervennlighet.

Espen tror vi fremover vil forholde oss til mobile flater. Mange har bedre oversikt over hvor de har mobilen enn lommeboka, og yngre generasjoner er oppvokst med mobilen. Derimot vil det fortsatt være st stort rom som fylles av PC/Mac og lesebrett. All funksjonalitet skal nødvendigvis ikke være tilgjengelig på mobilen. Samspillet mellom ulike kanaler og devicere vil være en nøkkel.– Det er også spennende å se hva Microsoft og Apple gjør for at de ulike devicene skal spille godt sammen. Og hvis vi skal skue frem i den nærmeste tiden, blir 2012 i følge Espen et aktivt år med mange leveranser. Stikkord for det neste året er videre forvaltning av nettbank og mobil-bank, leveranser fra Boost 25-prosjektet, utfall av sourcing prosjektet og så vil det sikkert dukket opp mange andre interes-sante prosesser og initiativ. Det er bare å følge med.

«mange har bedre oversikt over hvor de har mobilen

enn lommeboka.»

aLLiansenyhet tekst Mayka Brevik Foto Lasse Lerdahl

espen Kjølberg, mannen bak teknikken som leverer løsningene i mobilbank og Nettbank Pm, mener at touch på mobile flater = suksess.

Portalforvaltning feilretter og videreutvikler nettbankene og mobilbanken, samt tar imot leveranser fra prosjekter. Til hjelp har Portal-forvaltning en kodeforvalter, Capgemini, som består av flere team som arbeider med ulike kommende releaser i ulike faser. KM IT og innkjøps kjepphest er stabil drift, noe som er prioritet 1 også for Portalforvalt-ning. Når det ikke er tilfelle blir arbeidsdagen raskt snudd på hodet.

Touch Touch Toucher fremtiden

liTen nerdefAkTor

Espen Kjølberg går hastig inn i et møterom. Plukker på sine ulike devicere, før han setter seg ned og drar av seg brillene. Men det er ingen nerdebriller som ligger der på bordet. Espen er heller ikke ikledd en høyhalset IT-nerd – genser alla Steve Jobs. Så nerde- faktoren kan ikke spottes med det blotte øye. Likevel innrømmer han det. Han har vært en smule «nerdy». – I ungdommen, og under studietiden i Stockholm, likte jeg å program-mere og foretrakk å løse oppgaver med PC i stedet for med penn og papir, forteller han.

iT-rollen i endring

Men i følge herr Kjølberg kan ikke dagens IT- konsulenter som arbeider med web-løsninger for banker sitte for seg selv foran PCen i svette filler, omslynget av tomme potetgullposer og Coca-Cola. – IT-konsulenter har nå et større fokus på kundene og businessen enn tidli-gere. Jeg er interessert i å vite hva kundene og andre interessenter forteller om SpareBank 1 og produktene vi leverer, sier han før han legger til at det ikke hjelper å ha den beste funksjonaliteten, om ingen forstår hvordan den skal brukes.

åpenheT og likefremheT

Og denne IT-mannen er så visst opptatt av andre mennesker. Han setter pris på åpenhet og likefremhet. – Jeg fortrekker at folk forteller hva de egentlig mener og hvordan de har det, enn å prate bare om vær og vind, sier Espen, som forresten ikke dro hjem igjen etter å ha studert på den Tekniske Högskolan i Stockholm, men ble der i til sammen 14 år. Her fikk han i tillegg lært mye om konsensus, skikk og bruk og ikke minst kjøreregler.


– Selv om tsunamien i 2004 også var ekstrem, var den mer fjern, sier Ann Sissel. Hun var til stede i SpareBank 1 Gruppens lokaler da det smalt 22. juli, og ringte sjokkert kollegene sine mens hun gikk hjemover i folketomme gater, blant knust glass.

Da mandagen kom, begynte også alle telefonsamtalene. For Ann Sissel og Toril innebar dette henvendelser om tapte eiendeler, samt dekking av reise til Sundvolden for Utøya-ofrenes foreldre – mange av disse var på ferie på dette tidspunktet. – Alt bIe så nært. De første ukene etter hendelsen handlet annenhver telefon om Utøya. I tillegg ble vi bombardert av inntrykk gjennom media. Vi så bilder og kjente igjen navn på ofre og pårørende. Det var tøft, forteller Toril.

– Vi gråt, legger Ann Sissel til før hun roser de unge sommervikarene som også taklet situasjonen så bra.

sTålsATTe seg

– I begynnelsen gruet vi oss til hver eneste telefon. Men vi stålsatte oss og gjennomførte samtalene så godt det lot

seg gjøre, forteller Siw. Hun legger til at foreldrene som ringte var veldig forskjellige, noen var helt saklige, mens andre snakket mye og/eller var oppløst i sorg og tårer. – Vi måtte føle oss frem i hver enkelt samtale, forteller Kristin som sammen med Siw fikk de tunge telefonene som gjaldt tap av liv. De to første ukene etter hendelsen var de to også de eneste i avdelingen som var på jobb, noe som gjorde det hele ekstra krevende. I tillegg var det en del jobb med å finne ut av hva som skulle dekkes av hva.

«vi måtte føle oss frem i hver enkelt samtale». sTøTTe i hverAndre

Men de tøffe skadeoppgjørskonsulentene kom seg gjennom de vanskelige ukene. Sammen. – Det var i hver-andre vi fant den støtten vi trengte. Vi snakket veldig mye, forteller Kristin. Ann Sissel legger til at de fikk

tilbud om psykologbistand, men at de takket nei. Selv om det verste nå er over, får konsulentene fortsatt telefoner angående Utøya. – Men disse samtalene dreier seg nå mest om psykiske skader og ettervirkninger, forteller Siw.

sAMHANdliNG på TVerS

Maria Wollert-Nielsen, prosess-ansvarlig kundeprosesser i skade-oppgjør, forteller at koordineringen mellom skadeselskapet og liv-selskapet var veldig god i forbindelse med terrortragedien. – Vi utvekslet erfaringer og samarbeidet for at ofrene og de pårørende skulle oppleve oss som smidige. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at vi har fremstått som medmenneskelige, nære og dyktige – helt i tråd med visjonen vår. Medarbeiderne våre har vært utrolig flinke i håndteringen av denne terror- handlingen, sier Maria.

Fra venstre: Siw, Toril, kristin og Ann Sissel. (Foto Lasse Lerdahl)

Når mellomOss møter skadeoppgjørskonsulentene, Ann sissel skotheim, Toril ruud, siw Teigen og Kristin Foss Pettersen, er de helt klare på at terrorangrepet 22. juli ikke kan sammenlignes med noe annet de har opplevd.

Fot

o R

un

e S

ven

dse

n, H

åvar

d R

amst

ad (

Utø

ya)

Tekst Mayka Brevik

sammen om samtalene


pEnSjOnSkOnTO I kOrTE TrEkk:

• Ingen bindingstid, kun månedlig sparing• Fra 300 til 5000 kroner per mnd• Betalingsfritak ved arbeidsuførhet fra min. 20 %, 12 måneders karens• Ingen helseerklæring, men 2 års- klausul «på sykdom eller plage»• kunden bestemmer selv når og hvordan pensjonen utbetales • pensjonssparingen (innbetalingene) må opphøre ved fylte 62 år• Ingen kjøpsgebyr eller kostnader ved bytte av fond eller forvaltere• Ingen skatt på avkastning før uttak eller ved fondsbytte/flytting• kapitalskatt på gevinst ved utbetaling og ordinær formueskatt

BeTAliNGSFriTAk Ved uFørHeT

Det er knyttet betalingsfritak til det nye pensjonsspareproduktet. Det betyr at om kunden skulle bli langvarig syk og/eller ufør, vil SpareBank 1 overta pensjonssparingen etter 12 måneder og frem til kunden blir frisk, eller til spareperioden utløper – senest ved fylte 62 år. (Koples mot uføregrad.)

Slipper HelSeOpplySNiNG

Dessuten slipper kunden å gi helse- opplysninger. I stedet er det innført en toårs klausul på betalingsfritaket, som innebærer at retten til betalingsfritak bortfaller dersom sykdom eller plager, som kunden kjente til ved etablering av avtalen, medfører uførhet innen to år.

TryGG SpAriNG – eNkelT å eNdre

Livselskapet har lagt opp til en spareform som vil oppleves trygg og enkel. Er kunden ung og skal spare lenge, kan han eller hun spare i en av selskapets investerings- porteføljer med en relativt offensiv plassering av pengene. Senere er det både enkelt og kostnadsfritt å endre til en mindre offensiv pensjonssparing.

Ny «Pensjonskonto»:

Nå er den herden 14. november lanserte Livselskapet sin nye «Pensjonskonto». Nå har bankene fått et godt, enkelt og trygt pensjonsprodukt, som vil dekke mange privatpersoners behov for pensjonssparing.

I følge selskapets ligatabell gikk SpareBank 1 Factoring forbi Nordea i størrelse på ordinær factoring i sommer. Nå er selskapet tredje størst i landet, bare slått av SG Finans og DNB. Flere suksessfaktorer ligger til grunn for dette:

BAnkene AnBefAler oss

– Det at vi i 2009 kom inn under SpareBank 1- alliansen, ga selskapet tilgang på et større marked. Og BM-rådgiverne i SpareBank 1- bankene gir oss også nye kunder gjennom å anbefale oss til sine bedriftskunder, sier Ødegård.

sTore inTerne endringer

I tillegg har SpareBank 1 Factoring gjort store endringer internt, både i organisering, effektivisering og arbeidsmetoder.

– I begynnelsen av oktober startet vi med etableringen av et eget kundesenter for å ta i mot henvendelser. Vi har også skapt to selv-stendige lederteam, der det ene jobber med strategi og styringsprosesser og det andre med taktiske beslutninger i verdikjeden.

I tillegg lager vi egne IT-løsninger for å kunne tilby markedets beste produkter til våre kunder. På denne måten skaper vi mer flyt i

sparebank 1 Factoring er det raskest voksende factoringselskapet i landet. – vi har hatt 35 prosent vekst bare det siste året, forteller Jon Olav Ødegård, direktør for factoring i sparebank 1 gruppen Finans.

Fenomenal factoringvekst

hverdagen, forteller sjefen for det suksessrike selskapet, og som legger til at visjonen er å bli best, noe han mener gjenspeiles i med- arbeidernes aktivitet.

Allsidige kunder

I følge Ødegård finnes det ikke noen typisk SpareBank 1 Factoring-kunde. Kundemassen består av mer enn 400 små og store selskaper innen ulike bransjer. Fiskeribransjen er naturlig sterkt representert fordi SpareBank 1 Factoring er lokalt til stede langs kysten, som i Ålesund, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

slik fungerer fAcToring

Ødegård forteller at factoring handler om sikkerhet for å få inn beløp en bedrift faktu-rerer kundene sine.

– Vi sørger for at våre kunder får innbetalt sine utestående fordringer. Vi kan også garan-tere oppgjør, slik at kundene er garantert å få tilbake 90 prosent av kravene sine. Og dersom kravene ikke blir betalt ved forfall, purrer og krever vi forsinkelsesrenter på vegne av våre kunder.

«Nå er SpareBank 1 Factoring tredje størst i landet! »

aLLiansenyhet tekst Mayka Brevik tekst Sissel Grieg Viig Foto Lasse Lerdahl aLLiansenyhet

FlekSiBel uTBeTAliNG

Utbetalingene fra «Pensjonskonto» vil normalt skje månedlig fra 62 til fylte 77 år. Men «Pensjonskonto» er tilpasset kunden, slik at den enkelte står fritt til å bestemme hvordan pensjonen skal utbetales fra den dagen han eller hun fyller 62 år – eller tidligere.

eN peNSjONSSpAreViNNer?

I følge produktansvarlig i Livselskapet, Bengt

2 500 000

2 250 000

2 000 000

1 750 000

1 500 000

1 250 000

1 000 000

750 000

500 000

250 000

30 år 35 år 40 år 45 år

sa

ml

et

pe

ns

jon

ss

pa

re

be

lø

p

Alder ved stArtet spAring

Tabellen viser sparebeløp ved 67 år, og forutsetter 10 års utbetaling fra 67 år og 6 prosent rente i spare- og utbetalingstiden (Moderat).

Johansen, sparer kun rundt fire prosent av alliansebankenes 450 000 personkunder mellom 35-56 år i Unit Link i dag, mens 15-16 prosent sparer i ODIN-fond. – Når de resterende 360 000 personkundene forstår at alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen ikke holder til deres forventninger om en aktiv pensjonstilværelse, bør «Pensjonskonto» kunne bli en pensjonssparevinner i markedet, avslutter han.

I det nye pensjonsproduktet er det gjort flere forbedringer fra det gamle produktet, som vil gjøre «Pensjonskonto» til en trygg, enkel og fleksibel pensjonssparemåte – for folk flest.

spAreBeløp

1500,-

1000,-

500,-

de tre største 4. kvartal:

1. sg Finans

2. dNb

3. sparebank 1 Factoring


flere nye dekninger

I tillegg til allerede eksisterende dekninger, er det nå tilføyd en rekke dekninger som gir barnet og foreldrene enda mer økonomisk trygghet for fremtiden. – Dette er dekninger som er etterspurt av foreldrene og jeg er stolt av at vi nå lanserer en utvidet «pakke» som tilfredsstiller foreldrenes ønsker, sier Vegard Stenersen, direktør for produkt i SpareBank 1 Livsforsikring.

aLLiansenyhet tekst Helene Ingebrigtsen tekst og foto Christian Brosstad aLLiansenyhet

MellomOss møter henne bare en uke etter hun har mottatt adgangskortet, og hun er svært oppglødd. Hun har nemlig vært på lederkonferansen i alliansen. Et møte med alle topplederne i SpareBank 1-bankene. – Det er en fantastisk entusiasme i alliansen og det smitter over på det jeg skal nå i gang med, sier Kristin. Målet er en bredere og mer omfattende verdiskaping i relasjonen med våre samarbeidspartnere på organisasjonsområdet.

oi, sTore AmBisjoner deT, krisTin?

– Det gjøres så mye bra i relasjonen til LO og fagforbun-dene allerede, forteller Kristin. – Min oppgave blir å sette alt det vi gjør i dag i system og styrke forretningso-rienteringen. Nå bruker jeg mye tid på å bli kjent med alliansen. Lytte til LO, fagforbundene, bankene og alle andre interessenter. Av erfaring er det er særlig to ting som skal til for å lykkes: Vi må like hverandre og ville samarbeide. Begge tingene er definitivt til stede. Dette blir en spennende reise.

perfekT mATch

– Hvis vi tenker over der, så passer SpareBank 1 og LO som hånd i hanske, mener Kristin. SparBank 1s sterke lokale tilstedeværelse, nærhet til kunden og bidragene til å utvikle gode lokalsamfunn, er også noe av det LO og fagforbundene er svært opptatte av. En vinn-vinn-situa-sjon, rett og slett. Dette må vi utnytte for å skape merverdi for både LO og SpareBank 1.

så, hvA mener du egenTlig med

forreTningsorienTering?

Det finnes et hav av definisjoner på akkurat dette ordet, så vi må jo spørre. – Vel, for meg handler det om to viktige ting: Avstemme forventninger og vite hva man får. Vi må skape forutsigbarhet i leveransene og entydighet. Derfor blir det viktig at vi skaper struktur og evner å dele på de gode historiene i alliansen. Nå jobber jeg med å finne ut av hvordan ting fungerer, for å sørge for at vi tar det beste av det vi gjør – med videre inn i fremtiden. Jeg gleder meg til dette, avslutter Kristin.

Ja, jeg vet hva du tenker, men nei; det er ikke svs Kristin Halvorsen som har skiftet beite, men sparebank 1 som har fått vår ”egen” Kristin L. Halvorsen. Hun skal være ansvarlig for en ny og samlet satsing mot LO og fagforbundene.

med kristin Halvorsen på laget

Om KrisTiN L. HALvOrseN:• SiviløkonomfraNHHiBergen•LedetavdelingforOffentligsektori Storebrand Livsforsikring - tidligere ledet salgsarbeidet i samme avdeling•Bakgrunnbl.a.sområdgiveri Wassum og kredittkassen

Ps: Lurer du fremdeles på hva L’en står for? Okay, det er Leegaard. så da vet du det!dette er Barne- og

ungdomsforsikringen i lofavør

LOfavør Barne- og ungdomsforsikring inneholder det samme, men har følgende ekstrafordeler for medlemmene: •ingen egenandeler•Ingen administrasjonsomkostninger som e-kunde•Egen veiledningstelefon med rådgivning om økonomiske rettigheter •Teller med i rabattrappen for skadeforsikringer

dette er den nye Barne- og ungdomsforsikringen:

• NY! Økte dagpenger ved sykehusopphold – 0,75 % av G• NY! Utbetaling ved kreftsykdom – 4 G• NY! Ekstra hjelpestønad – hhv. 10, 30, 60 og 100 % av G ihht satser fra NAV• NY! Betalingsfritak ved mor eller fars død• Medisinsk invaliditetsgrad ved sykdom og ulykke – 30 G• Ombygging av bolig – 3 G• Dødsfall – 1 G• Behandlingsutgifter ved ulykke – 1 G

Dekninger som kan bygges på: • NY! Uførekapital blir valgfri dekning – 7 G• Uførepensjon 0,5 G og 1 G kan tilknyttes til dekningen som tidligere

lofAvør BArne- og ungdomsforsikring

Den 28. november ble også ny LOfavør Barne- og ungdomsforsikring lansert, med ekstra fordeler for LO-medlemmene. – Dette blir utrolig spennende å følge med på. LO-medlemmene har allerede vist interesse for den nye barne- og ungdomsforsikringen, og er spente på hvilke ekstra fordeler man får som LO-medlem, sier Geir Gustavsen, distribusjon LO i SpareBank 1 Livsforsikring.

ny og bedre barne- og ungdomsforsikring

Høsten 2010 spurte vi kundene om hva de mente en barne- og ungdomsforsikring burde inneholde. de er nå hørt! 28. november lanserte Livselskapet en ny og oppgradert barne- og ungdomsforsikring – etter kundenes ønsker.

«Jeg er stolt av at vi nå lanserer en utvidet «pakke» som tilfredsstiller foreldrenes ønsker».

For å lese koden, trenger du en strekkode-leser

(app) på din iPhone eller Android telefon. Søk etter

«QR code» i Android Market eller App Store.


N

Bente Lill har mange lokale foreninger/klubber i sin forvaltningslomme som igjen representerer flere avtaler, da enkelte foren-inger har 2 – 4 kollektive avtaler på lokalt plan. Samtidig har hun service og en viss oppfølging av de sentrale forbundsavtalene. Til sammen representerer dette en god årlig

provisjon til banken. Hun jobber med salg av kollektive person- og skadeforsikringer

innen LO-forbundene. Samtidig har hun også ansvar for infor-

masjon og opplæring av tillitsvalgte innen de

ulike forbund. Hver dag møter hun nye

mennesker innenfor ulike bransjer: alt fra skipsverft til industri, energi, hotell, restau-rant og transport. Bente Lill er en menneske-kjenner, noe hun spiller på i sine møter. – Jeg må hele tiden finne ut av hvilken menneske- type jeg har med å gjøre, sier hun. Lang erfaring er god å ha, men også de mange kurs jeg har hatt opp gjennom årene. Ny vinkling og tilførsel av ny viten er bra å ta med.

AllTid forBeredT

Det blir mange timer i bilen på Bente Lill. Fantastiske vårdager med blomstring langs Hardangerfjorden og mørke kvelder i snø og vind. Ensom bak rattet. Men hun utnytter tiden effektivt. Til å forberede seg på kunde-møtene og friske opp presentasjonene, mens hun hører på inspirerende musikk. Det blir mye Bruce Springsteen. Kjører hun langt blir det gjerne en lydbok. – Det handler om å hele tiden være forberedt, og stole på meg selv, sier hun.

pleier kundene

Bente Lill selger nye forsikringer og holder ved like de relasjonene hun allerede har.

Hun er opptatt av å «pleie kundene». For det er ikke slik at jobben er

gjort selv om et salg er i boks. Da begynner

oppfølgingen og t i l r e t t e l e g g -

ingen. Det blir mye

Du kan ikke tillate deg å stivne

– du kan ikke tillate deg å stivne, og du må feie bort alle argumenter og hindringer, sier bente Lill Leganger som er regionansvarlig for LO for-bund Hordaland i sr-bank. Hun har jobbet i forsikring siden 1983 og med forbund og foreninger siden 1988 og har en stor portefølje.

kaffe på klubbkontor og også Folkets Hus. – Jeg forsøker å gjøre det hele enkelt, og gir kundene den hjelpen de trenger. Det er viktig at de kjenner meg og at de blir fortrolig med de ulike ordningene. Mitt mål er å holde kundene varme uten å mase på dem, sier hun før hun presiserer at det på dette punktet eksisterer en hårfin balansegang.

En salgsprosess innen dette markedet tar lang tid, da det ofte skal et årsmøtevedtak til før avtalen blir undertegnet. Tiden fra start til slutt må brukes på riktig måte.

oBservAnT

Hun legger til at nettverket hennes i Bergen og Hordaland er stort. Det er 86 000 LO medlemmer i Hordaland. Hun deltar på konferanser og er hele tiden «på». For det kan skje fornyelser i bedrifter, behovene kan endres og det kan plutselig oppstå interne utfordringer i bedriftene som må løses.

vikTig sAmArBeid

Bente Lill trekker også frem samarbeidet med Privatmarkedet i SpareBank 1 SR-Bank. Alle LO-medlemmer med kollektive forsik-ringer gjennom klubb og forening, er poten-sielle kunder i banken. Mange har behov for komplementære individuelle forsikringer, og alle har behov for et godt forhold til en lokal bank. Hun spiller på bankens totale tilbud i sine kundemøter, slik at flest mulig av hennes kunder genereres til privatmar-kedet i banken. Kollektive forsikringsavtaler er bra for banken! Vi vet at kollektive forsik-ringer gjennom klubb og forening har lenger varighet enn individuelle avtaler og fungerer som lim i kundeforholdet. Vi vet også at flere kontaktpunkter mot kundene øker kundelo-jaliteten. Bente Lill trekker også fram samarbeidet med skadeselskapet og livselskapet i SpareBank 1 som meget viktig.

Bente Lill jager alltid videre.....

tekst Mayka Brevik Foto Magne Sandnes

Når SpareBank 1 utvikler nye selvbetjente løsninger er det viktig at bankene får god kunnskap om de nye tjenestene, slik at de kan hjelpe sine kunder på best måte. For at bankene skal lykkes i kundesamtalen, er det kritisk at de nye tjenestene godt forankret blant bankenes ansatte. En egen nettbank-skole er nå ferdig til bruk for bankene. – Nå håper vi at mange gjør som SpareBank 1 Ringerike Hadeland, sier Dag Engen, som står bank utrullingen av skolen som skal bistå bankenes rådgivere med kunnskap om nye tjenester.– Det er mange grunner til at SpareBank 1 utvikler selvbetjente tjenester. Både dagens og morgendagens kunder forventer å kunne utføre mange tjenester selv. Det er trend som gjelder mange bransjer, ikke bare vår. Og da er det viktig at vi som tilbyr selvbetjente tjenestene forstår hvordan disse fungerer, avslutter Engen.

ringerike Hadeland gjør sine ansatte gode

SpareBank 1 Ringerike Hadeland har gjort tiltak som gjør at de vil få et stort løft internt – når det gjelder kunnskap om dagens og morgendagens selvbetjente løsninger. der må alle ansatte gjennomføre «nettbankskolen», og gjennomgå alle tjenestene, slik at de blir godt rustet til å møte kundene og forstå kundenes egne møter med bankens selvbetjentes nettbankløsninger.

I tillegg har alle ansatte også fått hver sin iPad, slik at de kan gjøre seg godt kjent med både egne og andres selvbetjente løsninger. Morgensdagens løsninger. På den måten stiller bankens ansatte i første rekke når det gjelder forståelse og kunnskap om mobile, selvbetjente løsninger.

nettbankskolen - gjør bankene til eksperter på egne selvbetjente løsninger

Fra venstre: Else Shong Gulbrandsen, Dag Engen og Lill Skaug. (Foto: Stein-Erik Gøranson)

Bente Lills beste råd til andre selgere i SpareBank 1 er å ha fagkompetanse innen forsikring

i bunnen. – Samtidig bør en kjenne LO og forbun-dene som organisasjon. Dess mer du kan svare på,

dess bedre er det. på denne måten blir kundefor-holdet nært og personlig, sier hun.


Bank. Forsikring. Og ditt nærmiljø.

får vi ting til å skje.

Lokale prosjekter fortjener

stor oppmerksomhet

Sammen får vi ting til å skje.

aLLiansenyhet tekst Tonje S. Jelstad

sTolTheT og engAsjemenT

– Vi ser at annonsene har skapt et positivt engasjement og en stolthet for de involverte partene, forteller Tonje Stormoen, markeds-direktør i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. Hun mener også at annonsene har skapt det samme internt. Stolthet og engasjement. Og

at kampanjen har vært en god inspirasjons-kilde for videre arbeid.

hverdAgshelTer

– Vi i SpareBank 1-alliansen tror på lokal-samfunnet, og at det lokale fokuset stadig blir viktigere i en verden der det globale perspek-

Hyller hverdagsheltenedet har vært et stort engasjement i sparebank 1 knyttet til kampanjen «sammen får vi ting til å skje». målet har vært å hylle de som bruker tid og ressurser på å holde hjulene i gang – med frivillig lederskap i klubber og foreninger over hele Norge.

FAKTAkampanjen består av 3 filmer, pluss annonser på print og nett. I tillegg har det vært stor aktivitet i alliansebankene sosiale medier. Fra midten av oktober til utgangen av januar vil 15 helt spesielle lokalannonser stått på trykk i både nasjonale og lokale aviser over hele landet. kampanjen hatt helsides annonser både i Dagbladet, VG og Dagens næringsliv-D2 og filmer på TV2, TVnorge og TV3.

tivet får stor oppmerksomhet. Dette sier Tora Mellbye, markedsdirektør i SpareBank 1 Gruppen.

– Heltene som skal hylles bør være mammaen til Petter og pappaen til Renate. De frivillig i lokalmiløene – der mesteparten av verdiene

skapes. De skaper møteplasser, glede og gode kår for menneskene som bor der, og det er sannelig ikke lite, mener hun.

lokAl sTøTTespiller

– Samfunnsengasjementet står helt sentralt i bankenes virksomhet – i nærmiljøene, som så og si ligger vegg-i-vegg med 352 bankkonto-rene over hele Norge. Med denne kampanjen synliggjør alliansen dette engasjementet, og bygger opp om vårt omdømme som en samfunnsengasjert lokalbank, avslutter Mellbye.

I 2010 gav SpareBank 1-bankene 406 milli-oner kroner i støtte til lokal næringsutvik-ling, idrett, kultur og organisasjonsliv.

For å lese koden, trenger du en strekkode-leser (app) på din iphone eller Android telefon. Søk etter «Qr code» i Android market eller App Store.


redder liv

– Da vi søkte etter personer i de mye omtalte RIB-ulykkene utenfor Tønsberg i sommer, tenkte vi mye på at et slikt kamera kunne vært nyttig. Mange av søkene foregikk i mørket, men også i dagslys kan det være vanskelig å finne en person i sjøen, forteller generalsekretær i Redningsselskapet, Øyvind Stene

sTore finAnsformuer = Billiglån

Det er turbulente tider med fall på børser, økende innlånskostnader for bankene og utsikter til svak vekst. Den globale gjelden (summen av statsgjeld, privat gjeld og gjeld til bankene) er fordoblet på få år. Gjeldseksplosjonen startet da Kina i 2001 entret verdensøkonomien og bygget opp sitt enorme valutaoverskudd, som de investerte i verdens finansmarkeder. På samme måte har Norge bygget opp sitt enorme oljefond. Tysk-land har tjent godt på en fast valutakurs mot de andre eurolandene og har kunnet bygge opp store valutareserver.

svAke økonomier lånT over evne

Det at en del land har spart opp store finans-formuer har bidratt til at andre land har kunnet låne billig fra disse landene. Dette har svake økonomier som Hellas og Portugal gjort i stort mon. De har lånt mye, noe som har ført til både høy lønnsvekst og over- investeringer i eiendom og offentlig sektor i disse landene.

klArer ikke AvdrAg og renTer – negATiv

spirAl

Når det nå viser seg at mange av landene i krise ikke klarer å betale tilbake de store lånene, vegrer investorene seg for å låne dem mer, og de krever stadig høyere rente på lånene. Høy lånerente og svak vekst som følge av innstrammingstiltak bidrar til at landene kommer inn i en negativ spiral med svak vekst og stigende gjeld i % av BNP (brutto nasjonalprodukt).

krisen forsTerkes fordi BAnkene eier

sTATsoBligAsjoner

Krisen i Europa forsterkes ved at bankene eier mye statsobligasjoner i de kriserammede landene. De står dermed i fare for å måtte ta store tap ved mislighold. Bankene reduserer derfor nå utlånene sine for å stå bedre rustet. Lavere utlån gjør at færre bedrifter

og husholdninger får lån, og dette svekker veksten ytterligere.

flere hAr BedT om hjelp

Resepten for land i krise er å redusere ut- giftene og øke statsinntektene, og i siste instans be om hjelp fra EU/IMF. I Europa har så langt Hellas, Irland og Portugal fått hjelp fra IMF og EU. I tillegg har den europeiske sentralbanken hjulpet Italia og Spania ved å kjøpe deres statsobligasjoner, og dermed bidratt til å holde lånerentene deres lavere, enn det de ellers ville ha vært. Norsk økonomi er solid, men vi er ikke immune for de globale urolighetene.

er deT fAre for krise også i norge?

For det først vil våre eksportbedrifter oppleve sviktende markeder. De har allerede svekket konkurranseevne som følge av større lønns-vekst gjennom mange, enn i våre «konkurrent- land». Siden norske banker er avhengige av å låne penger i det internasjonale pengemarkedet, vil de oppleve at de må låne til en stadig høyere rente. Fortsetter uroen vil norske banker derfor måtte sette opp renten til sine kunder, selv om Norges Bank holder styrings-renten uendret. Som følge av uroen vil både kommuner, bedrifter og norske husholdninger oppleve at de får lavere avkastning på sparepenger og pensjonsfond. Dette vil igjen kunne dempe aktivitet i kommunene fremover og øke sparingen blant folk og bedrifter.

Midler Til å STå i MOT urOeN

I 2008 da norske banker ikke fikk låne i det internasjonale bankmarkedet fikk de låne av den norske stat via det såkalte gullkortet. Det ble etablert en kriseberedskap, som i dag er tilgjengelig om uroen skulle fortsette. Det er derfor grunn til å tro at norske banker vil greie seg godt fremover. Skulle renten stige mye ut til bedrifter og

husholdninger, kan Norges Bank velge å sette ned renten for å motvirke høyere bankrenter i Norge.

vil likevel merke noe

Selv om Norge har en robust økonomi som vokser takket være høy aktivitet i olje- sektoren, vil vi gradvis merke den globale uroen. Det kan derfor være lurt å forberede seg på at det kan bli noe økt arbeidsledighet, noe lavere avkastning på sparepengene, og at lønnsveksten vil kunne bli noe svakere de neste årene enn det vi har vært vant med de siste ti årene.

Hva skjer i verden? Hvorfor er det i ferd med å gå «galt» i europa? Hva kan skje i Norge? Hva betyr dette for kommuner, næringsliv, arbeidsliv og folk flest? Og for finansnæringen?

Usikre tider – for alle

Varmesøkende kamera på plass i «Askerbæringen»sparebank 1 buskerud vestfold ga 600 000 kroner til et varmesøkende kamera i en av redningsselskapets båter. med et slikt kamera kan redningsbåten oppdage en person på 800 meter, selv i mørket.

«i redningsselskapet er vi opptatt av at våre mannskap er best mulig trent og utrustet.»

kAmerAeT monTerT

Nå er kameraet montert og pengene høyti-delig overlevert av administrerende direktør, Harald Gaupen i SpareBank 1 Buskerud Vest-fold. – I Redningsselskapet er vi opptatt av at våre mannskap skal være best mulig trent og utrustet. Dette krever investeringer som vil være vanskelig uten støtte fra næringsliv, stif-telser og privatpersoner. Vi er derfor glad for at SpareBank 1 er med på å øke sikkerheten rundt kysten, sier generalsekretæren.

nyhet tekst Sissel Grieg Viig Foto Lasse Lerdahl tekst Elisabeth Holvik Foto Shutterstock aLLiansenyhet


ArTisTer med hjerTe for nærområdeT

Pølser og brus, kaffe og boller – samt et helt hornorkester – møtte kundene denne flotte høstdagen. Inne i banken ventet et knippe spennende artister - de fleste med lokal tilknytning til distriktet og Kråkerøy.

sTøTTeT opp om lokAlnæringen

Det var en stolt og takknemlig banksjef Erik Pedersen som etter showet endelig kunne senke skuldrene etter å ha sett hvilken fantastisk mottakelse de nye lokalene fikk. Han kunne fortelle at omleggingen av struktur gikk etter planen. – Så lenge folk forstår at de skal få god hjelp med innskudds- og uttaksautomaten, går det bra, sier Pedersen.

– Vi har ikke kølapper, men går og møter kundene, og hjelper dem når de kommer inn, forteller han, som også understreker at banken har benyttet lokale håndverkere, og dermed også støttet industri og virksomhet i området.

en BAnk for fremTiden!

Også administrerende direktør for SpareBank 1 Østfold Akershus, Ivar Listerud, var stolt og glad. Han kunne fortelle at han i mange år har hatt dårlig samvittighet overfor medarbeiderne i Fredrikstad sentrum, og mener de har bodd kummerlig.

– Nå er endelig samvittigheten min lettet. Det blir nå spennende å se hva Fredrikstads befolkning synes om de nye banklokalene. – Plasseringen er vi ikke i tvil om at er riktig, for det er jo her ute på Værste det kommer til å skje i fremtiden, avslutter Listerud stolt.

To gode naboer

fant hverandre

Konsesjonen er på plass og «nybanken» er en realitet. SpareBank 1 Østfold Akershus skal betjene Østfold og søndre del av Akershus.Den nye lokalbanken får en forvaltningskapital på rundt 22 milliarder kroner og har 230 ansatte fordelt på 13 lokalkontor og sju eiendomsmeglerkontor.

eT godT AlTernATiv

I følge adm. direktør Ivar Listerud fant de to lokalbankene sammen for å være et godt alternativ til de sentral- styrte bankene i området. – Vi er overbevist om at sammenslutningen er bra for så vel kunder, som ansatte, sier Listerud. – Nå står vi bedre rustet til å møte de utfor-dringer og krav som bankene blir stilt overfor.

sTordrifTsfordeler

Med sammenslåingen vil den nye banken få stordrifts-fordeler og en effektiviseringsgevinst, som vil komme kundene og lokalsamfunnet til gode gjennom enda mer konkurransedyktige betingelser enn bankene ville kunne tilbudt hver for seg. Også større fagmiljøer vil kunne bane vei for høyere og mer spisset kompetanse som vil komme kunder og lokalmiljø til gode.

SpareBank 1 Østfold Akershus viderefører samarbeidet med SpareBank 1- alliansen.

To spAreBAnksTifTelser

Begge bankene har lang historie som solide bidragsytere til lokalsamfunnene. Den nysammenslåtte banken vil fortsatt bidra med gaver og sponsorater til gode, lokale formål gjennom etablering av to nye sparebankstiftelser. Den ene vil være for Haldensområdet -– den andre for lokalområdene til tidligere Rygge-Vaaler Sparebank. Den «nye» bankens samlede bidrag til lokale initiativ økes vesentlig.

god forAnkring

For å få på plass fusjonen har i et stort antall prosjekter gjort en god jobb. Også de ansattes tillitsvalgte har vært godt representert i hele prosessen. Nå er ny organisa-sjonsplan på plass, og det er bestemt hvor alle avdelinger og ansatte skal jobbe.– Tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte forteller at ansatte føler seg godt ivaretatt i den nye lokale banken, forteller Listerud.

det er de to lokalbankene Halden sparebank 1 og rygge-vaaler sparebank som nå slår seg sammen under navnet sparebank 1 Østfold Akershus.

Unike kontorer med lokal sjarm – åpnet i Østfoldda sparebank 1 og eiendomsmegler 1 i Fredrikstad den 29. oktober holdt innflytningsfest i sine nye kontorlokaler på værste-området ved Fredrikstad stadion, hadde de like godt invitert hele byen. Og mange ville være med å feire.

«Nå har vi ikke kølapper. vi møter kundene.»

nyhet tekst Sissel Grieg Viig illustrasjon Shutterstock


M

el lomOss

kon k u r r a ns e

Mel lomOss

kon k u r r a ns e

2.

kort sagt

SpareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker AS og LO. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alli-ansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.

DE STØrSTE rEGIOnBAnkEnE I SpArEBAnk 1-ALLIAnSEnSpareBank 1 Nord-Norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71SpareBank 1 SMN • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84SpareBank 1 SR-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78Sparebanken Hedmark • tlf. 02999 • fax. 62 53 29 75

Sparebank 1 -allianSen

SAmArBEIDEnDE SpArEBAnkEr AS – LOkALE BAnkEr I SpArEBAnk 1-ALLIAnSEnSpareBank 1 Gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01SpareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36SpareBank 1 Ringerike Hadeland • tlf. 02130 • fax. 32 11 33 01 SpareBank 1 Nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50SpareBank 1 Telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18

SpareBank 1 Lom og Skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01SpareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97SpareBank 1 Søre Sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02SpareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31SpareBank 1 Østfold Akershus • tlf. 05700

prODUkTSELSkAp, SpArEBAnk 1 GrUppEnSpareBank 1 Livsforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Skadeforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Medlemskort AS • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50ODIN Forvaltning AS • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01SpareBank 1 Markets • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01SpareBank 1 Gruppen Finans AS • tlf. 21 02 50 50

BAnkEIDE SELSkApBank 1 Oslo – Akershus AS • tlf. 07040EiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363SpareBank 1 Boligkreditt AS • tlf. 51 50 94 13BN Bank ASA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21SpareBank 1 Næringskreditt • 51 50 94 15 • 51 50 95 89

VInnEr DU neste nummers fotokonkurranse

det er utrolig mange flinke fotografer

i sparebank 1. er du en av dem?

send inn ditt bilde til: [email protected]

1. premien er et visA gavekort på 600 kroner.

Neste nummers tema er: "Frost og kulde".

vinnerbildet får pryde sistesiden, mens fire-fem

andre fotografer får bildet sitt på trykk og hederlig omtale.

c)

Tema: HøsT

c)

B)

d)

E-faktura til Svalbard Som et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom SpareBank 1 og Nets, kan lokale tilbydere på Svalbard nå ta i bruk eFaktura og AvtaleGiro. Først ut er Energiverket.

– Vi har over lengre tid jobbet målrettet med Longyearbyen Lokalstyre å få til en framtidsrettet betalingsløsning for aktører på Svalbard, sier Øystein Gabrielsen i SpareBank1 Nord-Norge på Nets hjemmesider.

Det hele startet som et prosjekt i mai med SpareBank 1, Nets og første storkunde –Energiverket – i stolene. På den måten ble prosjektet godt forankret lokalt og fikk god gjennomføringskraft. Det at e-faktura nå er en realitet på Svalbard, bare et halvt år etter oppstart, er et resultat av optimal samhandling mellom leverandør, utviklere og mottakere.

Nå er altså Svalbard rustet for moderne betalingshåndtering og imøtekommer dermed også statens krav om standarder for elektronisk faktura, som Norge har besluttet å knytte seg til gjennom DIFI (Direktoratet for Forvaltning og IKT) og PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online), som har som mål å samle Europa til ett e-handelsrike.

A)

?

I forbindelse med SpareBank 1s samarbeidsavtale med Redningsselskapet (RS) gjennomføres det møter mellom SpareBank 1-bankene og de lokale avdelingen av RS. Nå var turen kommet til Agder, Rogaland og Hordaland. En vakker novemberdag møttes medarbeidere i SpareBank 1 SR-Bank til en fartsfull og kunn-skapsrik samling sammen med Redningsselskapet. Foredrag og workshop ble avsluttet med fiskesuppe, og deretter var det klart for den store øvelsen. Deltakerne fikk på redningsdrakt og ble fraktet ut i Vågen av MS «Ryfylke» og MS «Bergen Kreds». Et frivillig bad ble toppet med redningsaksjon av Redningsselskapet før 330- skvadronen hentet opp seks av SpareBank 1 SR-Banks ansatte til stor glede og engasjement. Det er imponerende å oppleve samspillet mellom RS og 330-skvadronen. Kommunikasjons- direktøren i SpareBank 1 SR-Bank, Thor-Christian Haugland, sier dette i en kommentar: – Dette er med på å gi samarbeidet mening og innhold!

på tokt med redningsselskapet og 330-skvadronen

Skademelding på nettNå er det enklere å melde skade på nett. På hus-, bil-, hjem-, reise- og fritidshus-forsikring kan SpareBank 1s privatkunder nå melde hele skaden ferdig på nett, og kunden kan velge å få bekreftelse og oppdateringer på meldte skader på SMS i tillegg til e-post eller telefon.

Brukervennlig

I den nye versjonen som nå er lansert, kan kunden starte skademeldingen, lagre ut- kast og fortsette skademeldingsprosessen på et senere tidspunkt. Kunden kan også velge å få bekreftelse og videre saksinformasjon på meldte skader – via SMS i tillegg til e-post og/eller telefon, som tidligere.

oversikTlig

Nettsidene for forsikringstjenesten har også fått et ansiktsløft og blitt mer funksjonelle og intuitive. For det første er menyene forenklet. Dessuten får kunden allerede på startsiden oversikt over alle sine forsikringer, skadesaker og forsikringsavtaler.For resterende forsikringer legger kunden fortsatt inn basisinformasjon om skaden, som vil bli kontaktet for å fullføre skade-meldingen sammen med en skadebe-handler.

Fire fotoer - med hederlig omtale:A) reinsbukk i høstlyng – Kjell erik engmark, bank 1 Oslo Akershus

B) Høstfarger – vigdis Lorvik, sparebank 1 smN

C) rondane i høstsol – Trygve Frøvik, sparebank 1 skadeforsikring

d) Fugl i tre – Ole martin Olsen, sparebank 1 Østfold Akershus

Se vinnerbildet på siste side!

se flere bilder: http://bit.ly/bilderrs


utgiver av «MellomOss»: sparebank 1 gruppen As for sparebank 1-alliansen Ansvarlig redaktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369

redaktør: Sissel Grieg Viig og Mayka Brevik • mob. 970 30 853 e-post redaktør: [email protected]

5 utgaver per år distribueres til ansatte i sparebank 1-alliansen.

Opplag 7500

layout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65 Trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

sparebank 1 gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av bidragsytere eller intervjuobjekter. «mellomOss» lar seg gjerne

siteres fra, men det skal da følges av henvisning til bladets navn og utgiver.

M

el lomOss

v i n n e r

Mel lomOss

vi n n e r

1

Vinner av fotokonkurransen!Juryens begrunnelse: Fotoet svarer på oppgaven «høst» og har en fin komposisjon. Bildet er stemningsfylt. Man aner stillheten på post. I tillegg har det litt mystikk i seg. Bildet er tatt høsten 2011 på Finnskogen, av Heidi Langø Berg i SpareBank 1 Skadeforsikring.

Vi gratulerer Heidi. som får et VISA gavekort på 600 kroner!

Documents

MellomOss nr. 5 2011