Monitor 1 Historie Elevbok

Fredrik Fagertun

GRUNNBOK

BOKMÅL

Baltimore Philadelphia

New York

Bosto

shington DC

DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USA s 13 FØRSTE STATER

1

Historie

MONITOR

Fredrik Fagertun

GRUNNBOK

BOKMÅL

1

Historie

MONITOR

Monitor Historie

Innhold

1 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Revolusjon, demokrati og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Hva er demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Opplysningstiden i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Hva er en revolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Den amerikanske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Revolusjon i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Det franske samfunnet før revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Den franske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Hvorfor revolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Revolusjonen bryter løs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Folkets revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Bøndenes opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Menneskerettighetserklæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Kvinnene og den franske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Kvinnerettighetene som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2 Nasjoner og kulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Nasjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Nye stater i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Italia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Når nasjonalismen blir farlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Adolf Hitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Jødehat og rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Hitler kommer til makten i Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Hitlers Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Den andre verdenskrigen bryter ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Slaget om Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Fra europeisk krig til verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Holocaust – en fryktelig ugjerning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Romfolkets (sigøynernes) holocaust . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Hva har vi lært av holocaust? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Den russiske revolusjonen, Sovjetunionen og Josef Stalin . . . . . . . . . . . . . 40

Den russiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Bolsjevikpartiet gjør revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Borgerkrig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Josef Stalin får makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Stalinismens redsler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Diktatur og folkemord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

3 Utvikling og teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Den industrielle revolusjonen – hva og hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Når var den industrielle revolusjonen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Industriell revolusjon i England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Befolkningsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Byvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

2

Historie 3

Omlegging i jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Nye transportmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Økonomisk fundament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Teknologisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Det nye industrisamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Et bedre liv for folk flest? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Barnearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Boforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Den industrielle revolusjonen i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Ideer og ideologier under industrialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Liberalismen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Sosialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

4 Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Den skitne revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

«The Year of the Great Stink» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Europa og forurensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Svarte elver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Starten på forbrukersamfunnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Industrisamfunnet – framskritt eller undergang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Tidlig miljøbevegelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Europas skoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Bevare eller forvalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Bevarere og forvaltere i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Den moderne miljøbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

5 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Samarbeid i krig og fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Den første mediekrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Internasjonale regler i krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Internasjonal konfliktløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Folkeforbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Folkeforbund med problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Samarbeid i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Seierherrene styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Tyskland blir delt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

Aldri mer krig i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Vest-Europa og USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Europatanken slår rot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Det europeiske fellesskapet blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Noen står utenfor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Det europeiske fellesmarkedet vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Det europeiske fellesskapet blir politisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Fellesskapet blir union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Europa under og etter den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Kommunismens fall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

Tragedien i Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

Demokrati

Baltimore Philadelphia

New York

Boston

DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USA s 13 FØRSTE STATER

I dette kapitlet skal vi lære mer om hvilke ideer og behov

som styrer et samfunn. Til alle tider har menneskene hatt

meninger, ideer og krav til hvordan ting bør være i samfunnet

de lever i. Her leter vi etter begynnelsen til det vi i dag vil

kalle demokrati og menneskerettigheter. Nye tanker om

frihet og demokrati kom fram under den amerikanske

frihetskrigen og den franske revolusjonen. De ble senere

veldig viktige i Europa og etter hvert i hele verden.

DETTE SKAL DU LÆRE OM

• Hva er demokrati?

• Den amerikanske frihetskrigen

• Den franske revolusjonen

• Menneskerettigheter

• Rettigheter for kvinner

1

Demokrati 5

Demokrati

Hva er demokrati?

I Norge har vi demokrati. Det betyr at vi allehar rett til å være med og bestemme hvordanvi vil ha det her i landet. Selv om hver og en avoss ikke alltid kan få det slik vi helst vil,

så har vi i Norge rett til å si hva vi mener. Vi kan forsøke å påvirke, f.eks. når det er valg,slik at våre meninger kan bli hørt. Og kanskjeblir det vi ønsker til virkelighet dersom det blirvedtatt i Stortinget eller i kommunestyrer. Somungdomsskoleelev kan du ikke stemme i valgtil Storting eller kommunestyre, men du kanpåvirke din egen hverdag gjennom å ta del i elevdemokratiet på skolen, eller være med ogbestemme i fritidsklubben eller i idrettslaget.

Selv om vi i Norge har et virksomt demo-krati, er det ikke slik alle steder i verden. I mange land står ikke demokratiet like sterkt.Og går vi 200–300 år tilbake i tid, var verkendemokrati eller menneskerettigheter noe desom styrte, tok særlig hensyn til. Slik var det i Norge, slik var det i Europa, og slik var det iresten av verden.

6

Revolusjon, demokrati og

menneskerettigheter

Tenk over Hva vil det si å bo i et demokratisk land?

Ord du vil møte demokrati, representativt demokrati, opplysningstiden, revolusjon, grunnlov, koloni,

Boston-massakren

1700 1800

ca. 1690ca. 1690VoltaireogMontesquieublir født

Rousseaublir født

KongLudvig 16.

blir født KongLudvig 16.

avsettes

Kong Ludvig 16.og dronningMarie Antoinettehenrettes

Dennorske

grunnloven

RousseauskriverEmilé

Denamerikanskerevolusjonen

Denfranske

revolusjonenUSA blir

selvstendigfra England

1700

17121712

1710

1754

1750 1760 1770 1780 1790 1810

1762 1776 1783 17891789

1792

17931793

1800

18141814

O P P L Y S N I N G S T I D E NO P P L Y S N I N G S T I D E N

De gamle grekerne som levde for 2500 år sidendiskuterte grundig før de tok en beslutning. Dette erdet første demokratiet vi kjenner til. Kvinner og ufriemenn hadde ikke stemmerett.

Demokrati 7

Opplysningstiden i Frankrike

Røttene til vårt demokrati og ideene om athvert enkelt menneske har spesielle rettig-heter, må vi tilbake til 1700-tallet for å finne.Datidens forfattere og filosofer hadde en heltny forståelse av hvordan forholdet burde væremellom folket og dem som styrer. Noen stedertok folk disse ideene særlig på alvor og bruktedem som grunnlag for å opprette helt nyestater eller endre samfunnet.

Det var særlig i Frankrike at ideene omfrihet, likhet og rettigheter for alle slo rot i løpet av 1700-tallet. Dette hundreåret kallervi gjerne opplysningstiden fordi nye, modernemåter å se på forholdet mellom stat og folkkom fram på denne tiden.

Filosofer og forfattere som Voltaire,Rousseau og Montesquieu hevdet at mennes-ker har individuelle rettigheter. Staten måstyres på en måte som gir alle menneskermuligheter til et godt liv og hindrer at all

makt samles hos bare noen få personer. Dissenye ideene forkastet den gamle ordningenmed en eneveldig konge som kunne bestemmealt. Derfor var disse tenkerne slett ikke popu-lære hos fyrster og konger i Europa. Noenganger ble tenkerne forfulgt. Andre gangerkunne de oppleve at bøkene deres ble brenteller inndratt av myndighetene.

Opplysningsfilosofenes ideer fikk betyd-ning for styreformen i flere land. De var ogsåårsak til at det vi i dag kaller menneskerettig-heter, sakte fikk plass i lovverket til mangeland. Viktige hendelser her er den amerikanskerevolusjonen i 1776 og særlig den franskerevolusjonen i 1789.

H.1.2 Rousseau og barne-

oppdragelse

H.1.3 Opplysningstidens tenkere

H.1.4 Hva mente Rousseau om

kvinnene?

De tre store opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu.

muligheter utenfor Europa, og for de flestevar det Amerika som fristet mest. Fra begyn-nelsen av 1600-tallet ble det opprettet 13 eng-elske kolonier på Nord-Amerikas østkyst.Befolkningen i disse koloniene kom fra mangeeuropeiske land, men de fleste kom fra Eng-land, Skottland og Irland.

Lenge aksepterte folkene i koloniene at de ble styrt fra England. Men ut på 1700-tallet ble også de amerikanske kolonistenepåvirket av tanker om frihet, innflytelse ogmenneskerettigheter. Innbyggerne i de ameri-kanske koloniene syntes det var urettferdig at de skulle styres av parlamentet i London,når de selv ikke hadde en eneste representant i dette parlamentet. De ønsket en form forrepresentativt demokrati. (Se Samfunns-kunnskap Grunnbok kap. 1) Samtidig for-søkte det engelske parlamentet å lage loversom skulle tvinge kolonistene til å betaleskatter og avgifter. Engelskmennene innførteekstra skatter på f.eks. te, papir og aviser.

Fra 1760-årene ble forholdet mellom Eng-land og kolonibefolkningen i Nord-Amerikadårligere og dårligere. I 1770 kom det tiluroligheter i Boston, og engelske soldater skjøt

Demokrati

Hva er en revolusjon?

Ordet revolusjon bruker vi gjerne om at noeforandrer seg veldig mye og veldig fort. Det eren revolusjon dersom et land eller et samfunnplutselig endres ved at folket, eller noen som mener at de representerer folket, fjernerkongen eller regjeringen og overtar maktenselv. Ofte skjer dette ved bruk av vold ellermilitær makt. Etter en revolusjon blir landetgjerne styrt av helt andre personer og grupperenn tidligere. Noen ganger fører en revolusjontil demokrati og frihet for mange, men ikkenødvendigvis for alle. Om en revolusjon førertil demokrati, avhenger helt av om de nye somovertar makten, virkelig vil at folket skal væremed å styre og bestemme i landet.

Den amerikanske revolusjonen

Mange mennesker i Europa var fattige ellerfølte seg forfulgt fordi de hadde en annen reli-gion eller andre oppfatninger enn dem somsatt med makten. Noen av disse søkte nye

8

Blant de første kolonistene var «The Pilgrim Fathers» som kom til USA med skuta «Mayflower» i 1620.

Baltimore

A T L A N T E R H A V E T

Philadelphia

New York

BostonConcord

Washington DC

DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USDE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USA s 13 FØRSTE STATERs 13 FØRSTE STATER

0 km 200 400 600 km

Demokrati 9

Engelskmennene overgir seg etter et slag ved Yorktown, Virginia i 1781. Legg merke til hvordankunstneren framstiller de seierrike amerikanerne og de slagne engelskmennene.

Demokrati

inn i folkemengden. Tre kolonister ble drept.Denne hendelsen fikk senere betegnelsenBoston-massakren og var en av årsakene til atden amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut.I 1776 erklært kolonistene at de 13 kolonienevar selvstendige og uavhengige av England.Dermed var republikken USA, United States ofAmerica, født.

Dette kunne den engelske kongen og parla-mentet i London ikke akseptere, og krigen fort-satte. Når det gjaldt soldater, våpen og andreforsyninger, var engelskmennene ganske over-legne. Men de amerikanske styrkene var raske,bevegelige og i stand til å greie seg i vanske-lige situasjoner. De kunne til stadighet angripeengelskmennene i små, men effektive angrep.

H.1.5 Paul Revere – kunstner

og revolusjonshelt

H.1.6 Hva er en «Minuttmann»?

Det er likevel vanskelig å tenke seg at ameri-kanerne kunne ha vunnet dersom de ikkehadde fått hjelp. Og hjelpen kom fra Eng-lands erkefiende, Frankrike. Franskmenneneskjønte at ved å støtte de amerikanske opp-rørerne, kunne de påføre England og detbritiske imperiet et stort nederlag. Bådevåpen og forsyninger til de amerikanske styr-kene og det at franske soldater ble sattdirekte inn i krigen mot engelskmennene,førte til at England måtte gi seg i 1783. Demåtte godta at de tidligere kolonistene hadderevet seg løs fra det store engelske riket og varblitt en selvstendig stat.

H.1.7 Koloniene som ble de første

amerikanske statene

10

George Washington(1732–1799), den førstepresidenten i USA.

Det franske samfunnet før revolusjonen

I det gamle franske samfunnet var det storeulikheter mellom folk. Noen grupper var sværtrike og mektige og hadde mange fordeler i sam-funnet. Andre kunne være rike, men haddeliten politisk makt. Den aller største gruppahadde få fordeler, ingen politisk makt og varfattige eller hadde iallfall ofte vanskelighetermed å forsørge familien sin. En slik gruppe kal-ler vi gjerne en stand. Et slikt samfunn kaller vi

Demokrati 11

Den amerikanske frihetskrigen og uavhengig-hetserklæringen ble en viktig inspirasjonskildefor mange i Europa som ønsket politiske foran-dringer i sine land. Da er det litt rart at detlandet som hjalp amerikanerne mest til å få fri-het, faktisk var det landet i Europa som førstskulle oppleve en revolusjon. Det var Frankrike.Den franske kongen hadde vært en aktiv på-driver for at amerikanerne skulle få sin uav-hengighet og sitt demokrati. Selv mistet hanbåde makten og hodet fordi han ikke ville godtaat hans eget folk skulle få den samme friheten.

Revolusjon i Europa

Tenk over Hva er en adelsmann?

Ord du vil møte standssamfunn, adel, enevelde, nasjonalforsamling, parlament, borger, stemmerett,

menneskerettigheter, kvinnerettigheter

Slottet i Versailles. Et av datidens flotteste byggverk. Slik det så ut i 1668.

Demokrati

et standssamfunn. Det er altså et samfunn somer delt opp i grupper.

Det fantes tre hovedgrupper i det franskesamfunnet. Det var kirken med sine biskoperog prester, det var adelen, og det var densåkalte tredjestanden. Tredjestanden var denaller største gruppa. Den bestod av alt fra rikebyfolk eller borgere til advokater og leger, fraarbeidere og landarbeidere til jordløse og mereller mindre fattige bønder på landsbygda. På toppen satt kongen og kunne bestemmealt. Vi sier at kongen var eneveldig.

Midtpunktet for kongens makt var detstorslagne slottet i Versailles. Her boddekongen og hans hoff som bestod av adel og dealler mektigste av kirkens menn, slike somkardinaler og biskoper.

H.1.8 Hva var et standssamfunn?

H.1.9 Hvordan levde adelen?

Den franske revolusjonen

Den franske revolusjonen handlet om at dennegamle måten å ordne samfunnet på ble kraftigforandret. Det skjedde ikke uten krig og volds-bruk. De som hadde hatt makten i samfunnet,mistet den, og nye grupper overtok politiskeposisjoner og stillinger med makt. For den van-lige bonde, arbeider eller borger var det myebra med revolusjonen, men slett ikke alt førtetil et bedre liv for alle, iallfall ikke på kort sikt.

Ute i Europa fulgte man også nøye med pådet som skjedde i Frankrike. Konger, fyrster og adelsmenn var redde for at den franskerevolusjonen skulle spre seg til andre land slikat de selv skulle miste makten. Andre hadde store forhåpninger til utviklingen i Frankrike.Det europeiske borgerskapet – rike kjøpmenn,finansfolk, leger, advokater, forfattere – håpetpå mer demokrati og politisk makt til dem selv.Men også bønder, arbeidere og fattigfolk fikkhøre om det som skjedde i Frankrike, og detgav dem et visst håp om en bedre framtid.

Hvorfor revolusjon?

Det var mye uro i det franske samfunnet før revolusjonen brøt ut i 1789. Det varuenighet mellom kongen og adelen. Årsakentil det var penger. Adelen syntes kongen,Ludvig 16., hadde brukt for mye penger påkriger. Den franske staten skyldte massepenger. Kongen hadde lånt penger både hosrike borgere i Frankrike og i utlandet. Nåhadde han problemer med å betale lånenetilbake, og da fikk han slett ikke nye lån. Så på slutten av 1700-tallet var statskassenganske tom.

Kongen ville gjerne at adel og kirke skullebetale skatt for å skaffe penger til de franskestatsutgiftene. Kirken mente at staten ikkehadde rett til å skattlegge den, og adelen syn-tes det var en fornærmelse å skulle betaleskatt. Det var bare vanlige mennesker somskulle betale skatt, mente de.

Dermed ble skatten en tung byrde for den alminnelige franskmann. Særlig bøndenebetalte skatt både til kongen og til lokaleadelsmenn. Noen ganger kunne skattenutgjøre godt over halvparten av det bøndenetjente på et år. Det var mye når bøndene oftevar svært fattige.

Men også i byene var folk misfornøyd.Fattigfolk led fordi prisene på mat var stig-ende. Borgerne klarte seg nok bedre rent øko-nomisk. Men de var til gjengjeld lite fornøydmed at de hadde så lite makt og innflytelse i samfunnet. De ville ha den samme politiskeinnflytelsen som adelsmenn og kirkens folkhadde.

Presset på kongen ble etter hvert så stort at han måtte innkalle generalstenderforsam-lingen. Denne forsamlingen var ikke en demo-kratisk nasjonalforsamling. Kongen bestemtenår den skulle innkalles, og de franske kongenehadde hatt liten sans for denne forsamlingen.Derfor hadde den ikke vært innkalt på over150 år. Men nå trengte kongen støtte fra destore samfunnsgruppene, og han håpet på å fåtil en løsning på denne måten. Generalstender-forsamlingen samlet seg i mai 1789.

12

Demokrati 13

Kirken

Førstestanden

Adelen

Andrestanden

Borgere, bønder,

arbeidsfolk og fattigfolk

Tredjestanden

STANDSSAMFUNNET

Kongen

Demokrati

Revolusjonen bryter løs

Lite gikk slik som kongen hadde tenkt seg.Tredjestanden i forsamlingen forlangte at deskulle ha mye mer å si i avstemningene. De representerte jo faktisk den aller størstegruppa av franskmenn. De fikk også støtte franoen av kirkens menn. Det skyldtes at det varblitt valgt inn mange prester, og flere av demhadde stor forståelse for problemene somalminnelige mennesker hadde.

Et flertall av borgerne og noen av kirkensmenn tvang kongen, adelen og biskopene tilå akseptere at forsamlingen nå skulle være en nasjonalforsamling. Og det nasjonalfor-samlingen først skulle gjøre, var å lage engrunnlov.

Kongen og den gamle adelen hadde mistetkontrollen. De skjønte at dette kunne føre til atde mistet makt og rettigheter. Men var det ikkeen måte de kunne hindre det på? Kunne ikkekongen kalle ut soldatene sine og skape ro?

Folkets revolusjon

Det var det franske folket, og særlig befolk-ningen i Paris, som hindret at kongen bruktesoldater mot den nye grunnlovsforsamlingen.Folket overtok gatene. Det var ikke førstegangen at folk i Paris hadde gått ut på gatenefor å protestere. Det hadde skjedd flere gangerfør når det var mangel på mat eller brødprisenevar blitt for høye. Våren og sommeren 1789var det igjen høye matpriser og manglende for-syninger. Folkemassene gikk ut på gatene i pro-test mot statens matpolitikk og forlangte atkongen og regjeringen skulle ordne opp.

Egentlig var den vanlige pariser ikke såveldig opptatt av det som foregikk i nasjonal-forsamlingen. Opptøyene i Paris, som endtemed at folket den 14. juli stormet det for-hatte borgfengslet Bastillen, gjorde at kongenikke torde å bruke soldatene sine – fordimange av soldatene heller holdt med folket i Paris. Det samme skjedde i mange andrebyer i Frankrike. Hvis kongen hadde bruktsoldatene mot folkemassene, kunne det haført til et langt blodigere opprør, og det kunnehan ha tapt.

14

En nasjonalforsamling og et parlament er det samme. Vi bruker ofte ordene om hverandre. Hvor ligger disse tre nasjonalforsamlingene?

Demokrati 15

På denne måten var det folkets opprør somsikret at grunnlovsforsamlingen fikk lov til åarbeide videre uten at kongen grep inn for åstanse den. Samtidig førte dette opprøret til atmange byer i Frankrike fikk en mer moderneog demokratisk styreform. Borgerne overtokstyre og stell. Politi og domstoler fikk nyebestemmelser å arbeide etter.

H.1.10 Stormen på Bastillen

Bøndenes opprør

Mens byene ble rystet av folkelige opptøyer,spredte urolighetene seg også til landsbygda.Her brøt det ut bondeopprør. Opprøret rettetseg mot systemet med at jordeiere og adelkunne kreve store skatter og avgifter fra bøn-dene. Bøndene var ikke mest sinte på kongeog regjering, men heller på de lokale jord-eierne som vanligvis også var adelsmenn.

Noen steder grep bøndene til våpen og gikktil direkte angrep på adelens herregårder ogslott. Ofte gikk de løs på herregårdsarkivenefordi det der var gamle dokumenter som gavadelsmennene rett til å kreve skatter av bøn-dene. Når slike papirer ikke lenger fantes,kunne heller ikke adelsmannen kreve slikeavgifter av bonden. Andre steder gikk det roli-gere for seg, men resultatet var det samme.Adelsmenn og godseiere måtte akseptere atdet nå var slutt på de gamle rettighetene til åkreve inn skatt og avgifter fra fattige bønder.

Nasjonalforsamlingen i Paris, der borg-erne bestemte, hadde egentlig ikke tenkt å gåså langt som å ta bort alle disse adelsforde-lene. Men de torde ikke la være. De var reddefor at bøndene skulle drive revolusjonen sålangt at også borgerne i byene ville bli tapere.Særlig var de redde for at bøndene skulle for-søke å ta fra dem eiendomsretten. Derfor, i august 1789, vedtok nasjonalforsamlingenat alle gamle adelsrettigheter skulle falle bort.Revolusjonen var nå så godt som fullført.

I 1789 stormet folket i Paris det forhatte fengslet som ble kalt Bastillen.

Demokrati

Menneskerettighetserklæringen

Omtrent samtidig vedtok også den franskenasjonalforsamlingen det som vi i dag kjen-ner som erklæringen om menneskerettigheter. I denne erklæringen finner vi viktige ord somfrihet og likhet.

Med frihet ble det siktet til at alle mennes-ker har rett til å mene hva de vil. De har rett tilå uttrykke åpent hva de mener. Ingen skal harett til å sette noen i fengsel fordi de har andremeninger enn andre. Og alle har rett til å haden religionen de vil.

Menneskerettighetserklæringen la også vektpå likhet. Det betydde at alle mennesker skulleha rett til å være med og styre landet. Loveneskulle også være de samme for alle. Og ingenskulle kunne settes i fengsel uten å være dømtetter landets lover og av en lovlig domstol.Det skulle heller ikke være slik at noen kunnevære fritatt fra å betale skatt.

H.1.11 Menneskerettighets-

erklæringen 1789

Kvinnene og den franske revolusjonen

De kravene som folk stilte under den franskerevolusjonen, er for oss i dag ganske selv-følgelige. Folket ville ha rett til å være med

og bestemme. De ville ha stemmerett og densamme likhet for loven enten de var rike ellerfattige.

Men ikke alle disse rettighetene var likeselvfølgelige for kvinner. Ved noen franskevalg etter revolusjonen var det alminneligstemmerett. Men betydde det at alle fikkstemme? Nei, bare halvparten av folket fikkstemme. Det var mennene! Bare en måtekunne en kvinne få stemmerett på: Det vardersom mannen døde, og enken overtok enrimelig stor eiendom. Da fikk hun stemmerett,ikke fordi hun var kvinne, men fordi hun eideet stort hus eller en forretning.

Likevel var det ofte kvinner som bidrog til begivenhetene under den franske revolu-sjonen. Ikke sjelden finner vi kvinner fremst i demonstrasjonstog der kravet gjerne var atfolket måtte skaffes nok brød. Kvinnenes kravble ofte knyttet til det å skaffe familien mat.For eksempel var det arbeiderkvinnene fraParis som i oktober 1789 drog til Versailles ogtvang kongefamilien til å følge med tilbake tilParis. Her mente de at de bedre kunne kon-trollere kongen og håpet at det ville føre til atmaten ble fordelt til alle som trengte det.

De franske kvinnene hadde mye ansvar forfamilien sin. Hvis mannen ble arbeidsløs, sykeller døde, var det bare kvinnen familienkunne stole på. Ved å ta seg ulike jobber måttehun forsøke å tjene såpass at familien kunneleve. I verste fall måtte hun og barna hennestigge på gaten, eller hun kunne ende som

16

Kvinnene førte kongefamilien tilbake til Parismens de ropte at her kom de med «bakeren, baker-madammen og den lille bakergutten». De håpet atkongefamilien skulle skaffe brød til folket.

Demokrati 17

Skafottet var stedet der henrettelser fant sted. I Frankrike benyttet de giljotinen til å hals-hugge de dødsdømte.

Olympe de Gouges kjempet for kvinnenesrettigheter og måtte bøte med livet for det.

prostituert. Kvinnene så ofte det urettferdige i samfunnet, og de hadde klare oppfatningerav hva som var galt.

Kvinnerettighetene som forsvant

For noen kvinner ble det mer og mer tydeligat de fikk lite igjen for å støtte mennenesrevolusjon. Mange opplevde det slik atkvinner var gode å ha når det gamle regimetskulle fjernes. Men når det ble snakk omvirkelige rettigheter i samfunnet, da blekvinnene glemt.

Flere kvinner stod fram som forfattere ogtalere etter revolusjonen i 1789. De fleste avdem hørte nok borgerskapet til. Det var helstde som kunne lese og skrive, og som varflinkest til å snakke for seg. Den kanskjefremste av disse var Olympe de Gouges. Hunstilte krav om alminnelig stemmerett forkvinner. Hun utgav til og med sin egenkvinnerettighetserklæring. Her krevde hun atde rettighetene som lå i menneskerettighets-erklæringen av 1789, også måtte gjelde forkvinner. For det var åpenbart at menneske-rettighetserklæringen var skrevet av menn, og at det slett ikke var selvfølgelig at allerettigheter gjaldt kvinner.

Spesielt pekte hun på at kvinner ikkekunne skaffe seg eiendom. Hvis en kvinnegjorde det, ble denne eiendommen auto-matisk mannens. Kvinnen hadde heller ikkenoe hun skulle ha sagt over mannen sin.Tvert imot hadde han rett til å «tukte» hennedersom hun var «ulydig», og han hadde tilog med langt på vei rett til å drepe hennedersom hun var utro.

Olympe ble fort oppfattet både som bry-som og farlig av mange. Hun ble til slutthenrettet ved halshugging.

H.1.12 Mer om Olympe de Gouges

H.1.13 Flere navn i revolusjonen

H.1.1 Fortelle – Granske – Gruble

Nasjoner og kulturer

POLEN

SKOTLAND

IRLAND

RUSSLAND

UNGARN(østerriksk)

NAPOLI

KIRKE-STATEN

SVEITSØSTERRIKEØSTERRIKE

PREUSSENPREUSSEN

ØST-PREUSSEN

HANNOVERHANNOVERDET TYSK-DET TYSK-ROMERSKE RIKETROMERSKE RIKET

DE FORENTEDE FORENTENEDERLANDENENEDERLANDENE

DE ØSTERRIKSKEDE ØSTERRIKSKENEDERLANDENENEDERLANDENE

DET TYRKISKE RIKET

FRANKRIKE

SVERIGE

FINLAND(svensk)

NDENGLAND

SPANIAPORTUGAL

DANMA

RK-N

ORGE

EUROPA PÅ 1700-TALLET

Nå skal vi se nærmere på hvordan uttrykket nasjon ble til,

og hvordan nasjoner og nasjonalisme førte til at nye land og

stater oppstod i Europa. For mange land betydde det frihet

og uavhengighet av andre, undertrykkende stater. Men

enkelte av disse nye nasjonene ble også en trussel mot

andre europeiske stater. Det direkte resultatet av det var to

ødeleggende verdenskriger og mord på store folkegrupper.

DETTE SKAL DU LÆRE OM

• Hva er en nasjon?

• Nye nasjoner i Europa

• Nasjonalismen

• Hitler og den andre verdenskrigen

• Stalins Sovjetunionen

2

Nasjoner og kulturer 19


Når vi leser om nasjonalisme, skjønner vi atdet har noe med nasjon å gjøre. Med nasjonforstår vi ofte et land der det gjerne bor ett folk– for eksempel at i Tyskland bor det tyskeresom snakker tysk, og som har en ganske likmåte å leve på. Vi sier at de som kaller segtyskere, har en tysk kultur. Samtidig tenker vi gjerne at nasjoner må være noe gammeltsom har vært der lenge. Siden tidenes morgenhar det jo bodd italienere i Italia, grekere i Hellas og franskmenn i Frankrike.

Likevel er det slik at inntil for bare et parhundre år siden var det ikke så viktig for folkom de var tyskere, italienere eller for den saksskyld nordmenn. Det var kanskje viktigere å være fra en bestemt by eller et bestemt land-område. Og de bodde i stater der det varkongen eller keiseren som var det symboletalle samlet seg om. Ordet nasjon fantes ikke.Derfor sier vi gjerne at nasjoner ikke fantesfør på 1800-tallet.

De første som var opptatt av dette mednasjoner, pekte spesielt på felles språk, kultur,religion og historie. I Europa var det slettikke slik at ethvert folkeslag var samlet i hvert sitt land. I områder der for eksempel defleste snakket italiensk og levde i en italienskkultur, kunne godt kongen være fransk eller

tysk. I andre områder kunne en keiser ellerkonge herske over en mengde folk og folke-slag, ofte kalt et imperium.

Nasjonalismen oppstod først i det områ-det som nå er Tyskland, men som den gangvar en rekke små tyske stater. Mange tyskefilosofer og forfattere var opptatt av at det fantes store folkegrupper som snakketsamme språk, kledde seg likt, oppførte seg

20

Nasjonalismen

Tenk over Hva er en nasjon?

Ord du vil møte stat, fyrstedømme, imperium, monarki, kultur, nasjon, nasjonalisme

19001900180018001800

Napoleons-krigeneslutt

NapoleonBonaparte

overtar makteni Frankrike

Hellas og Belgiaselvstendigestater

Italia samles

Tyskland samles

18151815

18101790 1820 1830 1840 1850 1860 1870 1880 1890

17991799 1830/31 18611861 1871

19001900

1914 1917 1918–22 1924 1933 1938

1939

1942 1945

POLENPOLEN

SKOTLANDSKOTLAND

IRLANDIRLAND

RUSSLANDRUSSLAND

UNGARNUNGARN(østerriksk) (østerriksk)

NAPOLINAPOLI

KIRKE-KIRKE-STATENSTATEN


PREUSSENPREUSSEN

ØST-ØST-PREUSSENPREUSSEN




DET TYRKISKE RIKET

DET TYRKISKE RIKET

FRANKRIKE

SVERIGESVERIGE

FINLANDFINLAND(svensk)(svensk)

ENGLAND

SPANIAPORTUGAL

DANMA

RK-N

ORGE

EUROPA PÅ 1700-TALLETEUROPA PÅ 1700-TALLETGrense for Det tysk-romerske riket

POLENPOLEN

SKOTTLANDSKOTTLAND

IRLANDIRLAND

RUSSLANDRUSSLAND

UNGARNUNGARN(østerriksk) (østerriksk)

NAPOLINAPOLI

KIRKE-KIRKE-STATENSTATEN


PREUSSENPREUSSEN

ØST-ØST-PREUSSENPREUSSEN




DET TYRKISKE RIKET

DET TYRKISKE RIKET

FRANKRIKE

SVERIGESVERIGE

FINLANDFINLAND(svensk)(svensk)

ENGLAND

SPANIAPORTUGAL

DANMA

RK-N

ORGE

EUROPA PÅ 1700-TALLETEUROPA PÅ 1700-TALLETGrense for Det tysk-romerske riket


likt, hadde samme religion og den sammehistorien. Slike folkegrupper mente de måttesamles i en stat. Ikke minst gjaldt dette alle detyske statene og områdene der det bodde folksom snakket tysk. Disse måtte samles i ennasjon – Tyskland.

Det var ikke bare i de tyske statene atmange tenkte slik. Det samme skjedde i Italia,på Balkan og ikke minst i Skandinavia. Utover

på 1800-tallet ble en rekke europeiske statersamlet i nye nasjoner. De største var Tysklandog Italia. Før det var Hellas blitt selvstendig i 1830 og Belgia i 1831.

Norge ble uavhengig av Sverige i 1905.Også norsk nasjonalisme blomstret utover på1800-tallet, selv om Norge fortsatt var i unionmed Sverige. Historikerne skrev om den ære-rike norske historien, om vikinger og om

190018001800

1. verdenskrigbryter ut

Hitlerkommertil makteni Tyskland

München-avtalen

2. verdens-krig starter

Stalingrad Hitler dør

2. verdens-krig sluttDen russiske

revolusjonen

Borgerkrigi Russland

Stalin kommertil makten iSovjetunionen

18151799 1830/31 1861 1871

1900

19141914 1917 1918–221918–22 1924

1910 1920 1930

1933 19381938

1939

1940

19421942 1945

Tidemann og Gudes kjente maleri, «Brudeferden i Hardanger». Dette er et av høydepunktene i norsk nasjonalromantisk kunst.

1900-tallet. Da var den tyske nazismen og denitalienske fascismen årsaken til at mangetitalls millioner mennesker led og døde underden andre verdenskrigen.

Det som skilte nazismen og fascismen fra detvi kan kalle «god» nasjonalisme, var at nazist-ene og fascistene mente at deres egen nasjon ogkultur var bedre enn andres. Her er et tydeligskille mellom «oss» og «de andre». «De andre»er ikke like gode som «oss». Spesielt AdolfHitler og de tyske nazistene hevdet at den tyskenasjonen og det tyske folket var sterkere, bedreog viktigere enn andre nasjoner og folkeslag.Derfor mente nazistene at Tyskland hadde retttil å angripe og underlegge seg andre land og stater. På denne måten ble den nasjonal-ismen som nazistene stod for i Tyskland, bådekrigersk og menneskefiendtlig.

Nye stater i Europa

I mellomtiden skjedde det mye på kartet iEuropa. To nye, sterke stater oppstod på1800-tallet. Italia ble samlet til én stat i 1861,og alle de små tyske statene ble til ett Tysklandi 1871. En årsak til dette var uten tvilnasjonalismen og nasjonalromantikken somgav folk en ny opplevelse av å høre sammenmed andre som hadde felles kjennetegn, sliksom språk, kultur og historie. Musikk,malerkunst og litteratur knyttet folk sammeni en opplevelse av å tilhøre en nasjon.

Italia

I Italia oppstod det på begynnelsen av 1800-tallet en sterk bevegelse for samling av deitalienske småstatene til ett Italia. Dennebevegelsen hadde støtte i store deler avfolket. Men folks opplevelse av å høre tilsamme nasjon og kultur, kan ikke aleneforklare hvordan en av Europas størstestater i moderne tid ble til.


trauste norske bønder. Andre samlet på norskfolkemusikk og norske eventyr. Andre igjenvar opptatt av å skape et nytt norsk språk,grunnlagt på det gamle norske språket.

I store deler av Europa stod denne nasjona-listiske bevegelsen sterkt på 1800-tallet. Dikt-ere, komponister, malere og historikere gravdefram alt det stolte og sterke som kunne finnestilbake i historien. Det som ble skrevet, malteller spilt, var ikke nødvendigvis basert på en riktig versjon av nasjonens historie. Detviktige var at folk ble bevisst sin nasjonalekultur og ble stolt av den og ville kjempe forden. I malerkunsten og musikken snakker vigjerne om nasjonalromantikken.

H.2.2 Hva betyr nasjonal-

romantikk?

I stor grad var nasjonalismen av det gode. I mange land bidrog den til at folk ble stolteog trygge på sin egen kultur og identitet, ogdette ble utgangspunktet for å bygge godedemokratier. Det var slik det hovedsakligforegikk i Norge og de andre skandinaviskelandene.

I noen land ble likevel denne vektleggingenav nasjon, styrke, stolthet og makt et utgangs-punkt for tvilsomme politiske ideologier. Sær-lig den tyske og italienske nasjonalismen stodfor en undertrykkende, fordomsfull og litetolerant politisk tenkning. Det fikk vi se på

22

EUROPA ETTER 1870EUROPA ETTER 1870

ØSTERRIKE-ØSTERRIKE-

TYSKLANDTYSKLAND

FRANKRIKEITALIA

STORBRITANNIASTORBRITANNIA

SVEITSSVEITS

BELGIABELGIA

LUXEMBURGLUXEMBURG

NEDERLANDNEDERLAND

SVERIGESVERIGE

NORGENORGE

DANMARKDANMARK

SPANIASPANIAPORTUGALPORTUGAL

UNGARN UNGARN

RUSSLANDRUSSLAND

ROMANIAROMANIA

BULGARIABULGARIASERBIASERBIA

MONTE-NEGRONEGRO

DET TYRKISKE RIKETDET TYRKISKE RIKETHELLAS


Den italienske halvøya var oppdelt i mangesmå stater og fyrstedømmer. Ganske uprak-tisk, mente mange. I Nord-Italia bygde statenSardinia seg opp som den sterkeste underledelse av kong Viktor Emanuel og hans klokeog lure statsminister, grev Cavour. Disse toville gjerne skaffe seg makt og kontroll overalle de italienske småstatene. Sardinia vardessuten i ferd med å bli en moderne stat iEuropa, og mange mente det fulgte økonom-iske fordeler med et samlet Italia. Fordi deitalienske statene var så små, syntes rikfolk,handelsfolk og fabrikkeiere at de bare skapteproblemer for handel og økonomi.

Med god hjelp av frigjøringshelten GiuseppeGaribaldi ble Italia i 1861 samlet under ledelseav kongen av Sardinia. Kong Viktor Emanuelble dermed Italias første konge. På dennemåten fikk vi i Sør-Europa en ny sterk stat,Italia, i stedet for mange små fyrstestater.

H.2.3 Om Garibaldi og

«Rødskjortene».

Tyskland

I Tyskland stod drømmen om en samlet tysknasjon sterkt fra begynnelsen av 1800-tallet.Det tyske området bestod av 39 selvstendige,mindre stater. Særlig en stat, Preussen, varden sterkeste. I tillegg kom også Østerrike,som så på seg selv som en tysk stat, og somgjerne ville skape et samlet Tyskland underkontroll av den østerrikske keiseren.

Preussen ble sterkere utover på 1800-tallet.Landet ble kraftig industrialisert og framstodsom et av de mest moderne industrisamfunn

Giuseppe Garibaldi leder sine Rødskjorter i kamp for et samlet Italia.


i Europa. I tillegg hadde Preussen utviklet ensterk militærmakt. Den prøyssiske hæren varkjent og fryktet i Europa for sin strengedisiplin, effektivitet og militære slagkraft.

Preussen var et monarki, og kongen haddemye makt. Kong Vilhelm 1. var opptatt avmakt, og han var svært interessert i alt somhadde med det militære å gjøre. Han var ikkenoen veldig lur politiker, så av den grunn fikken annen sterk mann mye makt i Preussen.Han het Otto von Bismarck og var statsminis-ter, også kalt kansler. Bismarck ble veldigviktig for det som skjedde da Tyskland blesamlet til en stat.

H.2.4 Hvem var Otto von Bismarck?

Bismarck gikk til flere kriger mot nabo-statene. Her viste han seg som en både dyktigog slu statsmann, samtidig som han brukte

den prøyssiske militærmakten til å tvinge deandre tyske statene til å akseptere Preussensom den ledende tyske staten.

Likevel var det noen stater i Sør-Tysklandsom ikke ville være med i et stort Tyskland.Bismarck selv var slett ingen glødende nasjo-nalist, men her så han sjansen til å spille på nasjonalismen i de tyske statene. Hanvisste at den beste måten å samle et land på,var å skaffe en ytre fiende. Han ertet på segFrankrike så mye at de tyske småstatene bleredde for fransk angrep. Dermed måtte de be Bismarck om hjelp. Så slo han til motFrankrike med den sterke og velorganiserteprøyssiske hæren og vant etter kort tid krigen.

På denne måten ble alle de 39 tyske statenesamlet under prøyssisk ledelse, og i 1871 bleVilhelm 1. av Preussen kronet til tysk keiser.Kroningen foregikk i den berømte speilsalen i slottet Versailles utenfor Paris; det skulleunderstreke hvor sterkt det nye Tyskland var.

24

De prøyssiske militære styrkene var kjent for sin strenge disiplin og organisering.Her vinner de ved Saarbrücken i den fransk-tyske krig i august 1871.


Den prøyssiske – seinere tyske – hæren var svært effektiv og utstyrt med

de mest moderne våpen.

Otto von Bismarck var født i Øst-Prøyssen i 1815. Det blir sagt at han hadde all sindyktighet og skaperkraft fra moren. Hansfar var en dyster og kjedelig landadelsmann.Bismarck tilbrakte sine ungdomsdager veduniversitetet i Göttingen der han drakk altfor mye, brukte for mye penger og kjempetutallige dueller. Etter at han omsider fikk sin eksamen, tilbrakte han fire kjedelige årsom offentlig tjenestemann og ble seinerediplomat i Russland og i Frankrike. I 1862ble han hentet hjem for å bli sjef for denprøyssiske regjeringen.


Otto von Bismarck får ofte æren av å være den som samlet Tyskland. Og det erlangt på vei riktig. Det var hans klokskap,hans diplomati og hans politikk som seiret. Samtidig ville denne samlingen vært umuligdersom ikke det tyske folket lenge hadde levdmed en sterk nasjonalistisk tradisjon i littera-tur, malerkunst, musikk og historieskrivning.Slik var på en måte tyskerne klare for samling.

Det var også viktig at det nye moderne,industrialiserte samfunnet i de tidligere tyske

statene trengte et samlet Tyskland for å få etstørre marked og bedre muligheter for økono-misk utvikling. På denne måten var samlingenav Tyskland nærmest en nødvendighet i etEuropa som ble mer og mer preget av denindustrielle revolusjonen.

H.2.5 Samlingen av Tyskland

26

Keiser Vilhelm 1. blir kronet i Versailles i 1871.


I mange land ble den nasjonale oppvåkningenpå 1800-tallet utnyttet på en måte som blepositiv for både landet og folket som boddeder. Likevel var det et problem at det i noenland fantes folk som ble så opptatt av fortel-linger om kriger og bragder i gammel tid at debegynte å tro at deres egen kultur og dereseget land stod høyt over andre land og nasjo-ner. Det oppstod nasjonalistiske grupper somville bruke sin gamle kultur og historie til åframstille seg som bedre og sterkere enn andreland og folk. De kunne også true andre nasjo-ner med militær makt og krig.

H 2.6 Nasjon og nasjonalisme

– hva hører sammen?

Et av de verste eksemplene på dette som ver-den noen gang har sett, var den tyske nazis-tiske staten under diktatoren Adolf Hitler.Hitler og hans nazistiske Tyskland var årsa-ken til den andre verdenskrigen der omtrent50 millioner menneskeliv gikk tapt. Nazistenestod også bak det største systematiske folke-mordet vi kjenner til. 6 millioner jøder ogopptil kanskje 1,5 millioner av romfolket (sig-øynere) ble myrdet. Homofile ble forfulgt, ogmange ble drept eller døde. Mennesker medfysiske eller psykiske funksjonshemninger blesett på som svake «ikke-mennesker» og bleofte tatt av dage.

H.2.7 Nazismen og psykisk

utviklingshemmede

Når nasjonalismen blir farlig

Tenk over Går det an å bli for patriotisk?

Ord du vil møtenazisme, jødehat, romfolket, raseteorier, førerprinsipp

Nasjonalistene romantiserte gjerne gamle sagn og historier, og dyrket krigerske helter.

Adolf Hitler

Adolf Hitler ble født i Østerrike i 1889. Farenvar toller, og unge Adolf fikk en bra skole-gang. Han hadde mest lyst til å bli kunstnerog forsøkte seg som maler uten å lykkes meddet. I 1913 flyttet han til München, og underden første verdenskrigen var han soldat i dentyske hæren.

Hitlers videre liv ble formet av mange ting.Han mente at Tyskland var blitt urettferdigbehandlet etter den første verdenskrigen.Landet hadde fått skylden for krigen og varblitt ydmyket av seierherrene etter krigen.Hitler leste samtidig mange bøker av de tyskenasjonalistiske forfatterne og også historiskebøker om tysk storhetstid og om gamle helter.Herfra utviklet han drømmen om et tysktusenårsrike. Her skulle den tyske nasjonherske over hele Europa, ja kanskje heleverden. Det kunne være en passe hevn forbehandlingen Tyskland hadde fått etter denførste verdenskrigen.

Hitler skjønte at en slik drøm ikke villevære lett å oppfylle. Mye stod i veien både for


ham selv og for det nye Tyskland han ønsketseg. Og når han ikke fikk alt som han ville, davar det lett å skylde på andre.

Jødehat og rasisme

Hitler fant derfor snart fram til noen synde-bukker. Sosialistene og kommunistene var toav syndebukkene. Hitler fryktet sosialistene ogkommunistene som politiske motstandere. Dehadde mye støtte blant tyskere flest. Derforpåstod han gjerne at det var disse som varskyld i at Tyskland tapte krigen.

En annen stor syndebukk var jødene.Denne folkegruppa var ifølge Hitler skyldig i det aller meste som hadde gått galt både forTyskland og for Hitler personlig. Hitler kunneher utnytte en gammel og inngrodd mistro tiljødene som fantes hos vanlige mennesker imange land i Europa. Gjennom hundreårenevar jøder blitt forfulgt og beskyldt for å væreårsak til alt som ikke var bra. Dette brukteHitler til å skape et hat mot jødene som folke-gruppe.

H.2.8 Jødene i Europa

I tillegg bygde Adolf Hitler på en tenkningomkring menneskeverd og rase som på dennetiden ikke var uvanlig selv blant vitenskaps-menn. Både professorer og forskere kunnekomme med teorier om at enkelte folkeslag – eller raser, som man da gjerne snakket om –var mindre verdt enn andre. Dette grep Hitlerfatt i.

Han mente at det gikk an å rangere folke-grupper fra de mest «høytstående» til de mest«lavtstående». Høytstående folkeslag varetter Hitlers oppfatning hvite mennesker aveuropeisk opprinnelse, det han kalte denariske rase. Nederst på rangstigen blant deeuropeiske folkeslagene stod jødene og enannen stor folkegruppe, sigøynerne, som vi i dag kaller romfolket. Det var på denne bak-

28

Adolf Hitler hadde et godt grep på folkemasseneog greide å få det tyske folket med seg.Her er han avbildet på en grammofonplate med propaganda fra 1934.


grunnen at Hitler og nazistene før og underden andre verdenskrigen gjennomførte detverste folkemordet verden har sett, nemligmassedrapene på jøder og romfolket. Detteforsøket på å utrydde hele folkegrupper kallervi i dag holocaust.

H.2.9 Hva er raseteorier?

Hitler kommer til makten i Tyskland

I begynnelsen av 1930-årene var det storøkonomisk krise i de fleste land i Europa. I Tyskland var det særlig ille. Det var storarbeidsledighet, og pengene var nesten ikkenoe verdt. Selv de som hadde arbeid og tjente

En jødisk familie blir jaget bort. De uniformertenazistene i bakgrunnen passer på at jødene drar.

Nazistene forsøkte å framstille jødene verst mulig i tegninger og karikaturer. Her forsøker de å vise hvordan jødene står bak og truer Europa.

litt penger, fikk veldig lite for pengene når degikk i butikkene for å kjøpe brød, melk ogandre nødvendige matvarer. Det fins bilderfra denne tiden som viser tyskere som går påhandletur med en trillebår full av penger. Merverdt var ikke pengene. Politikerne klarteikke å gjøre mye med problemene. Det gjorde


lite, men så begynte oppslutningen om partietå stige. I 1932 fikk partiet 1/3 av stemmene tilRiksdagen og ble det største partiet i Tyskland.I 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler.

H.2.10 Det tyske folkets opp-

slutning om Hitler

Med en slik oppslutning blant velgerne, ogfordi de demokratiske partiene var maktes-løse, kunne Hitler gjøre nesten hva han ville.Han forbød fagforeninger og sosialistiskepartier, og i 1934 utnevnte han seg selv tilfører (Führer). Han var da blitt diktator medall makt samlet i sine og nazipartiets hender.

Hitlers Tyskland

Hva var det Adolf Hitler hadde å tilby som fantslik støtte blant veldig mange tyskere? Hitlerhadde en del hovedsaker som han var veldigdyktig til å få fram når han møtte folk. Parti-medlemmene brukte uniform, og nazistenearrangerte gjerne store parader og møter medmasse faner og flagg. Møtene ble storslagne, ogmange tyskere syntes dette var flott.

I talene sine hadde Hitler gjerne noenhovedtemaer som han stadig kom tilbake til:

30

Kø av tyske arbeidsledige søker jobb i Hannover 1930.

Det tyske nasjonalefellesskapet

Demokrati er etsvakhetstegn

Den ariske, hvite rase er overlegen

Den sterke mann –førerprinsippet

Fram med den sterke – den svake

må bort

Land til det nye Stor-Tyskland

Vold og militær makt er en god ting

det ikke lettere at Tyskland hadde fått skyl-den for den første verdenskrigen og var nødttil å betale store krigserstatninger til andreland, for eksempel til Frankrike.

I en slik situasjon er det naturlig at mangemennesker ser seg om etter noe annet. De ser etter nye politikere som har nye løsninger.Allerede tidlig i 1920-årene hadde Adolf Hitlerstiftet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeider-partiet, eller nazipartiet, som det også ble kalt.I slutten av 1920-årene var partiet hans ennå


H.2.11 Hitler og hans synspunkter

Hitler og hans naziparti bygde opp et Tysk-land i 1930-årene som gav arbeid og inntekttil mange. Tyskland ble igjen en økonomisksterkt stat. Det var en viktig grunn til atmange tyskere godtok å bli styrt av en dikta-torisk fører, og at nazipartiet fikk bestemmeover det meste i samfunnet.

Den nazistiske tenkningen ble gjennomførti alle deler av samfunnet, også i skoleverket.Elevene ble lært opp til å elske føreren ogfedrelandet. Ungdommen måtte også venneseg til tanken på at de kunne måtte gå til krig

Noen av de viktigste nazilederne i Tyskland i 1930-årene. SS-lederen Heinrich Himmler til venstre, Hitler og riksmarskalk Hermann Göring til høyre.

Partidagene i Nürnberg var en storslagen mønstring av mennesker, uniformer, faner og flagg. Alt for å bygge opp under Hitler og nazipartiet.


for Tyskland og Hitler. De nazistiske ung-domsorganisasjonene fikk vokse seg sterke, ogbarn og ungdom ble satt under sterkt press forå bli med i slike organisasjoner. I disse organi-sasjonene fikk medlemmene uniformer og bleoppdratt til å bli gode nazister. Nazistenesungdomsforbund terroriserte også andre for-eninger og ungdomsorganisasjoner slik at detikke lenger var mange som torde å være med-lemmer i disse. Slik forsøkte nazistene å fåmakt over alle tyske ungdommer.

H.2.12 De nazistiske ungdoms-

organisasjonene

Av bildekunst, musikk og litteratur var detbare det nazistene syntes var bra, som folkfikk lov å se, lytte til eller lese. Det hemmeligepolitiet, Gestapo, og andre organiserte avde-linger av nazipartiet passet på at folk ikkedrev med noe som nazistene ikke likte. Tysk-land var blitt et sterkt kontrollert land der dennazistiske staten passet nøye på både enkelt-mennesker, familier og organisasjoner.

32

Hitler mente at ungdommen var viktig: «Jeg begynner med de unge. Vi gamle er brukt opp. … Se på disse ungemenn og gutter! Hvilket materiale? Med dem kan jeg skape en ny verden!» Mange tyske ungdommer lot segbegeistre og forføre av Hitler og budskapet hans.

Radioen var en av nazistenes viktigste propaganda-kanaler. Gjennom radioen nådde det nazistiske bud-skapet helt inn i hjemmene til barn og voksne. Denne plakaten oppfordrer familiene til å lytte påradio. Kan noen hjelpe deg med å oversette?


Noe av det første Hitler gjorde da han kom tilmakten, var å bygge opp igjen de tyske mili-tære styrkene. Han ville skape et nytt, militærtsterkt Tyskland. Ut over i 1930-årene var detmange som advarte mot Hitler og mente athan planla en ny stor krig i Europa. Det varlett å se at Hitler bygde opp en stor og effektivhær, en sterk marine og et moderne flyvåpen.Samtidig opptrådte han ofte truende for åoppnå det han ønsket.

Lederne i de europeiske stormaktene,spesielt Storbritannia og Frankrike, ville helstunngå krig. Selv da Tyskland i 1938 okku-

perte deler av den selvstendige staten Tsjekko-slovakia, inngikk de en avtale med Hitler –den såkalte Münchenavtalen. Etter denneavtalen fikk Tyskland beholde deler av Tsjek-koslovakia. De franske og engelske ledernetrodde at det ville få Hitler til å roe seg ned.

Men Hitler og det nazistiske Tysklandhadde andre planer for Europa. Hitler ville haLebensraum eller livsrom, som vi kan kalledet på norsk. Det betydde at han ønsket ålegge under seg store deler av Europa. Slikkunne Tyskland bli Europas sterkeste stat.For å få det til ville Hitler gå til krig.

Den andre verdenskrigen bryter ut

Tenk over 50 millioner mennesker mistet livet under den andre verdenskrigen!

Hvor mange bor det i Norge?

Ord du vil møteMünchenavtalen, livsrom, lynkrig, Pearl Harbor, holocaust, den endelige løsningen, folkemord

Hitler møter den britiske statsministeren Chamberlain og andre europeiske ledere i 1938.

Slaget om Storbritannia

Tyskland hadde bygd opp Europas sterkesteog mest moderne flyvåpen. Dette flyvåpenetmente Hitler skulle være sterkt nok til å øde-legge mesteparten av det britiske flyvåpenetog også mye av marinen. Da kunne nemligtyske styrker uhindret strømme over den eng-elske kanalen og okkupere Storbritannia. Tys-kerne hadde allerede begynt å samle storestyrker langs kysten. Disse skulle krysse kana-len og angripe England.

Sommeren 1940 angrep tyskerne Storbri-tannia. De hadde fire ganger så mange fly sombritene. Disse var svært moderne og effektive.Likevel forsvarte det britiske flyvåpenet seggodt. Begge sider led store tap. På tross av dentyske overlegenheten greide britene å produ-sere nye fly og lære opp piloter til å fly dem.

Etter hvert begynte også tyskerne å bombesivile mål. London og andre store engelskebyer ble bombet, og titusener av menneskerble drept. Kanskje bidrog dette til å styrkeden britiske motstandsviljen. Det tyske fly-våpenet led så store tap under disse bombean-grepene at Hitlers ønske om en rask og effektivinvasjon av Storbritannia ikke var mulig ågjennomføre. I oktober 1940 gav tyskerne oppideen om å angripe Storbritannia direkte.


I september 1939 angrep tyske militærestyrker Polen. Da kunne ikke de andre euro-peiske stormaktene stå og se på lenger. Detteble starten på den andre verdenskrigen.

I begynnelsen av krigen hadde Tyskland storframgang. Natten til 9. april 1940 invadertetyskerne Danmark og Norge. Bare Norge for-svarte seg med sine militære styrker, men greideikke å stå imot. Resultatet var en fem år langtysk okkupasjon.

I mai 1940 angrep Hitler vestover i detsom senere er blitt kalt «lynkrigen». De tyskestyrkene var overlegne i sin kraft og effek-tivitet. Med velorganiserte militæravdelinger,tanks og fly nedkjempet tyskerne etter korttid all motstand, og Nederland, Belgia ogFrankrike ble okkupert av tyskerne. Derettervendte Hitler seg mot Storbritannia. Fram tiloktober 1940 utkjempet tyskerne og engelsk-mennene det som gjerne blir kalt slaget omStorbritannia. Dette var ikke et vanlig mili-tært slag med soldater på landjorda. Det varet slag som i hovedsak foregikk i luften.

34

april

1940

Danm

ark-

Norg

e

Polen

september 1939

Jugoslavia, Hellas

april 1941

Slaget omStorbritanniaHøsten

1940

Neder

land, Belgia,

Frankrike

mai-juni 1940 Sovjetunionen

juni 1941

HITLERS ANGREP I EUROPA, SEPTEMBER 193HITLERS ANGREP I EUROPA, SEPTEMBER 1939 –JUNI 1941–JUNI 1941

NAZI-

TYSKLANDTYSKLAND

Under verdenskrigene var kvinnene viktigarbeidskraft i fabrikkene. Dette er en britiskplakat som vil verve kvinner som arbeidere tilfabrikker som bygger fly til krigen mot tyskerne.


Fra europeisk krig til verdenskrig

I august 1939 hadde Tyskland og Sovjetunio-nen overraskende inngått en avtale, også kaltHitler-Stalin-pakten, der de lovet ikke åangripe hverandre. De to stormaktene varslett ikke gode venner, men med denne avtalenfikk de begge mer tid på seg. Hitler behøvdeikke å frykte Sovjetunionen i første omgang,og sovjeterne benyttet anledningen til åangripe Finland.

H.2.13 Hitler-Stalin-pakten

og Finland

I 1941 var imidlertid Hitler klar til å gå løs påSovjetunionen. I juni dette året angrep storetyske styrker østover. I begynnelsen haddeTyskland stor framgang i krigen mot sovjet-erne, og på et tidspunkt stod de tyskestyrkene bare noen få mil fra hovedstadenMoskva. Men så begynte tyskerne å møteproblemer. De var ikke godt nok forberedt påden harde russiske vinteren. Etter hvert fikksovjeterne orden på sine militære styrker, ogsakte men sikkert drev de tyskerne tilbake.

Vendepunktet under den andre verdens-krigen var slaget om Stalingrad. Etter vold-

somme kamper i gatene og fra hus til hussnudde sovjetiske militære styrker det somførst så ut som en klar tysk seier, til et alvor-lig nederlag for tyskerne. I februar 1943måtte restene av den seierrike tyske 6. armeovergi seg til sovjetiske soldater. Rundt 100 000 tyske soldater ble tatt til fange.Også mange tyske generaler måtte gå ifangenskap. Denne seieren var viktig for desovjetiske soldatenes tro på at krigen kunnevinnes. På samme måten mistet mange tyskesoldater troen på seier etter nederlaget iStalingrad.

Under bombingen avStorbritannia i 1940fryktet man at tyskerneskulle bruke giftgass.Derfor ble mangeskolebarn utstyrt medgassmasker. Her treneren engelsk skoleklasse på å bruke gassmaske.

Store tyske styrker måtte overgi seg ved Stalingrad i 1943.


Nå kom også USA med i krigen. I desember1941 angrep Japan den amerikanske marine-basen Pearl Harbor på Hawaii. Tyskland ogJapan var fra før av venner og allierte. Detførte til at amerikanerne ikke bare kom i krigmed japanerne, men også at de erklærte krigmot Tyskland. Dermed var krigen blitt enverdenskrig. For tyskerne betydde det at demåtte kjempe en krig på to fronter, både motStorbritannia og Storbritannias allierte i vestog mot Sovjet i øst. Samtidig fikk Sovjetunio-nen mye hjelp i form av våpen, kjøretøyer ogutstyr fra Storbritannia og USA.

Fra 1942 ble tyskerne drevet tilbake på allefronter, og på vårparten 1945 nærmet de sov-jetiske styrkene seg Berlin. Tyske militæravde-linger kjempet desperat mot den sovjetiskeovermakten. Hitler forlangte at soldateneskulle kjempe til siste slutt og ikke overgi seg.Mange unge tyske gutter mistet her livet pågrunn av Hitlers manglende evne til å se atTyskland ikke kunne vinne denne krigen.Likevel, i april 1945, skjønte Hitler at slagetvar tapt. Han og mange av hans nærmeste

nazikolleger tok sitt eget liv, og 8. mai 1945kapitulerte Tyskland.

Verdenskrigen varte likevel helt til august1945. Da hadde USA utslettet to japanskebyer, Hiroshima og Nagasaki, med atombom-ber. Dette gjorde at Japan gav opp.

36

Lederne for de tre store statene som kjempet mot Hitler møttes flere ganger under krigen for å diskutere hvordankrigen skulle føres og hvordan Europa skulle se ut etter krigen. Her ser du fra venstre den britiske statsministerenWinston Churchill, den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og Sovjets leder Josef Stalin. Dette bildet er tatt på Jalta i januar 1945. President Roosevelt er her en svært syk mann. Vel to måneder seinere døde han.

Japanske ungdommer i Hiroshima minnes alle somdøde av atombombene i 1945. Restene av bygningen i bakgrunnen har blitt et symbol på hendelsene.


Holocaust – en fryktelig ugjerning

Allerede før krigen var det mange som fryktetat Hitler og nazistene hadde satt i gang en for-følgelse av jøder som ville få alvorlige følgerfor folkegruppa. Da krigen var over, fikk ver-den se at nazistenes forbrytelser mot jødenevar mye verre enn det noen på forhånd haddekunnet forestille seg.

Da sovjetiske og allierte tropper befriddefangene i en lang rekke tyske utryddelsesleirer,oppdaget de at nazistene hadde myrdet jøder iet kolossalt antall og på en svært systematiskog brutal måte. De store leirene var utstyrtmed spesialbygde brakker der jødene bledrevet inn. Så ble det brukt gass til å drepedem med, unge som gamle. I tillegg fantes detstore krematorieanlegg der likene ble brent.De som kunne arbeide, ble ofte brukt somslavearbeidere. Noen ble også brukt i medisin-ske eksperimenter. Resultatet var likevel somoftest at både barn, unge, voksne og gamle bledrept i gasskamrene eller på andre måter.

Ikke alle jøder døde i slike utryddelses-leirer. Særlig i de østlige delene av Europa, i Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Sovjet-unionen, bodde det mange jøder. Her haddetyskerne spesielle SS-avdelinger, såkalte «inn-satskommandoer», som hadde som spesielloppgave å samle jøder og drepe dem.

H.2.14 Utryddelsesleirene

Nazistene kalte disse jødeforfølgelsene forden endelige løsningen. På denne måten ville de endelig bli kvitt jødene, ikke bare i Tyskland, men i alle de deler av Europa som tyskerne ønsket å skaffe seg kontroll over.Resultatet var at omtrent seks millioner jødermistet livet på grunn av nazistenes forfølgelser.

T Y S K L A N DT Y S K L A N D

P O L E N

Ø S T E R R I K EØ S T E R R I K E

TSJEKKOSLOVAK IA

TSJEKKOSLO VAK IA

OVERSIKT OVER KONSENTRASJONSLEIREOVERSIKT OVER KONSENTRASJONSLEIRE

Neuengamme

Bergen-Belsen

RavensbrückStutthof

Sachsenhausen

BuchenwaldTheresienstadt

Mauthausen

Auschwitz

Gross-Rosen MaidanekSibibor

TreblinkaChelmno

Belzec

Flossenburg

DachauNatzweiler

Disse overlevde fangenskapet i den tyske konsen-trasjonsleiren Buchenwald, men de er bare så vidt i stand til å glede seg over det.

Ungdommer tenner lys for ofrene for holocaust ved utryddelsesleiren Auschwitz.


Romfolkets (sigøynernes) holocaust

En annen folkegruppe ble også mål for nazis-tene. Det var sigøynerne, som de ble kalt påden tiden. I dag kaller vi dem rom eller rom-folket. Romfolket har ikke noe egentlig hjem-land, og i mange hundre år har de vært spredtrundt i mange europeiske land. I likhet medjødene var de en folkegruppe som i lang tidvar mistrodd og ofte forfulgt. Folkegruppakommer opprinnelig fra India og har levd iEuropa i over 700 år. De er kjent for sine far-gerike drakter og sin livfulle musikk og dans.Språket deres kalles romanes.

For 400–500 år siden kom romfolket ogsåtil Norden. Her fikk de betegnelsen tatere. I dag ønsker de ikke selv å bruke denne beteg-nelsen. De vil heller bli kalt romani ellerreisende. Da romanifolket kom til Norden,ble de ikke bare godt behandlet. Mange av romanifolket i Norge har opplevd å bli for-fulgt og plaget av nordmenn. Selv om romani-

folket i Norden opprinnelig er samme folke-gruppe som romfolket lenger sør i Europa,har de utviklet et ulikt språk, romani, og enegen kultur.

Romfolket eller sigøynerne i Europa levdeet omflakkende liv. Derfor er de også blitt kaltfor «reisende». De reiste mye fra sted til stedog tjente penger på ulike typer småjobber,eller de kunne selge varer av forskjellig slag.

I øynene til de tyske nazistene var det veldiggalt ikke å ha et fast hjemsted. Ethvert folkmåtte ha en hjemplass der de hadde sine røt-ter, mente de. Det hadde ikke romfolket. Devar ikke fastboende, de hadde ikke fast jobb,og de reiste mye. Derfor så nazistene på dennefolkegruppa som et mindreverdig folkeslag.

Dermed ble også romfolket ofre for nazis-tenes «endelige løsning». De ble samlet iutryddelsesleirer og myrdet på samme måtesom jødene. Og de kunne bli forfulgt og dreptav tyske spesialavdelinger.

Ikke minst fordi dette var et folk som flyt-tet mye og ikke bodde fast noe sted, har det iettertid vært vanskelig å slå fast hvor mangesom ble ofre for nazistenes forfølgelser. Etterkrigen ble det tatt et alvorlig oppgjør med tys-kernes behandling av jødene. Det tok imidler-tid lang tid før romfolkets skjebne ble likegodt kjent. Det har ikke vært lett for folke-gruppas talsmenn å bli hørt, ettersom det sær-

38

Romfolket, eller sigøynerne som vi sa før, er kjentfor sine fargerike drakter, sang, musikk og dans.

I mange land i Europa har ikke romfolket det bra i dag.Mange lever i fattigdom og blir jaget fra sted til sted.


lig har vært jødenes skjebne de fleste har værtopptatt av. Forskerne regner med at et stedmellom 500 000 og 1,5 millioner av romfol-ket ble drept av nazistene.

I dag lever det fortsatt mange av romfolketi Europa. Dessverre er det slik at de i mangeland fremdeles har det vanskelig. Spesielt noenland i Øst-Europa har dårlig ord på seg når detgjelder behandlingen av denne folkegruppa.

H.2.15 Romfolket og deres

holocaust

Hva har vi lært av holocaust?

Holocaust var et systematisk og planlagt fol-kemord på jødene og romfolket. I tillegg bleogså andre minoritetsgrupper rammet. Detkunne være homofile, psykisk syke og men-nesker med ulike typer utviklingshemminger.Disse ble av nazistene betraktet som under-mennesker som ikke fortjente å leve.

Hva lærer vi av dette i dag? Den viktigstelærdommen for de fleste av oss må være at deter galt å rangere mennesker etter seksuell leg-ning og rase. Ordet «rase» bruker vi helst ikkelenger i Norge. Ordet antyder at menneskerkan graderes etter ytre kjennetegn, slik somutseende eller hudfarge. Det er derfor vi i daglegger så stor vekt på å bekjempe rasisme isamfunnet.

Etter krigen ble det avholdt en stor retts-sak i den tyske byen Nürnberg. Her ble detslått fast at selv om du får ordrer fra din ledereller regjering, så har du som enkeltmenneskeplikt til å nekte å utføre handlinger som åpen-bart er i strid med menneskerettighetene. I denne rettssaken ble mange nazister dømtfor krigsforbrytelser og folkemord.

Holocaust lærte oss også at alle mennesker ialle land har plikt til å følge med, slik at enkelt-mennesker eller folkegrupper ikke blir forfulgt,plaget eller drept, selv i land langt unna.

H.2.16 Mer om domstoler

i folkerett

I Nürnbergdomstolen ble mange av topp-nazistene dømt etter krigen.

Documents

Monitor 1 Historie Elevbok