Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015 · 2016. 6. 28. · 2 i 2015. Data fra Fugløya-Bjørnøya langs Barentshavsåpningen (BSO) viser store mellomårlige variasjoner

MILJØOVERVÅKNING

M-573 | 2016

Overvåking av havforsuring i

norske farvann i 2015

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015 | M-573|2016

2

KOLOFON

Utførende institusjon

Havforskningsinstituttet, Uni Research, Norsk institutt for vannforskning

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i miljødirektoratet

Melissa Chierici Gunnar Skotte

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

M-573|2016 2016 113 15078033

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Chierici, M.*, I. Skjelvan**, M. Norli***, K.Y. Børsheim*, S.K. Lauvset**, H.H. Lødemel*, K. Sørensen***,

A.L. King***, T. Kutti*, A. Renner*, A. Omar**, T. Johannessen**

Tittel – norsk og engelsk

Havforsuringsovervåking i norske farvann i 2015 /Monitoring ocean acidification in Norwegian seas in

2015

Sammendrag – summary

Denne rapporten gjelder undersøkelser av havforsuring i 2015 utført av Havforskningsinstituttet (IMR),

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research (UNI) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Måleområdet i rapporten går fra Skagerrak/Nordsjøen, gjennom hele Norskehavet og til nordlige

deler av Barentshavet. IMR har gjort vannsøylemålinger, i hovedsak vinterstid, langs faste snitt i

Nordsjøen (Torungen–Hirtshals), Norskehavet (Svinøy-NV og Gimsøy-NV) og i Barentshavet (Fugløya-

Bjørnøya og stasjoner i det nordøstlige Barentshavet). UNI har gjort vannsøylemålinger gjennom store

deler av året på Stasjon M i Norskehavet og kontinuerlige overflatemålinger på Stasjon M og på F/F

G.O. Sars. NIVA har gjort overflatemålinger store deler av året på strekningen Oslo-Kiel og Tromsø-

Longyearbyen. I 2015 startet månedlige målinger ved Skrova kyststasjon i Lofoten. I tillegg fikk UNI

og IMR i oppdrag å utføre ekstra målinger i fjorder på Vestlandet (UNI) og i vannkolonnen ved Hola-

revet i Vesterålen og langs Skjoldryggen og Storegga (IMR).

This is the annual report from 2015 based on the program: ”Monitoring ocean acidification in

Norwegian waters” funded by the Norwegian Environment Agency. The measurements are performed

by Institute of Marine Research (IMR), Norwegian Institute for Water Research (NIVA), and Uni

Research (UNI), and the measurements cover the area from Skagerrak in the south, along the

Norwegian coast and into some of the fjords, the Norwegian Sea, and the seasonally sea-ice covered

northern part of Barents Sea. IMR conducted water column measurements along repeated transects


3

4 emneord 4 subject words

Karbonmålinger, mellomårlig-og sesongs-

variasjon, biogeokjemiske prosesser

Carbonate system, interannual and seasonal

variability, biogeochemical processes

Forsidefoto

Tor de Lange

*Havforskningsinstituttet (IMR)

**Uni Research (UNI)

*** Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Denne rapporten refereres slik:/This report should be cited:

Chierici, M., I. Skjelvan, M. Norli, K.Y. Børsheim, S. K. Lauvset, H.H. Lødemel, K. Sørensen, A.L. King,

T. Kutti, A. Renner, A. Omar, T. Johannessen. 2016. Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015,

Rapport, Miljødirektoratet, M-573|2016.

during winter 2015 in the North Sea (Torungen–Hirtshals transect), in the Norwegian Sea (Svinøy-NW

and Gimsøy-NW sections), in the Barents Sea (Fugløya-Bjørnøya section and stations in the NE

Barents Sea), at Skrova coastal station, and at coral reef positions off Nordland. UNI conducted

water column measurements at Station M during large parts of the year, continuous surface

measurements at Station M and at R/V G. O. Sars, and water column measurements in some fjords

in the western part of Norway. NIVA performed surface water measurements on two sections; Oslo-

Kiel (North Sea/Skagerrak) and Tromsø-Longyearbyen (Barents Sea opening) during all of 2015. In

2015, monthly measurements at Skrova coastal station at Lofoten were initiated. Moreover, the

carbonate system in the water column over coldwater coral reefs was measured at Hola reef in

Vesterålen, and along the Skjoldryggen and Storegga.


4

Innhold

Innhold ........................................................................................................... 0

Sammendrag ................................................................................................. 6

Extended English Summary ............................................................................... 8

1. Innledning .................................................................................................. 14

2. Metodikk og data ......................................................................................... 16

2.1 Prøvetaking og måleparametere................................................................. 19

2.2 Måling av total alkalinitet og totalt uorganisk karbon ....................................... 20

2.3 pH- og pCO2-målinger .............................................................................. 20

2.3.1 pH-målinger ................................................................................. 20

2.3.2 pCO2-målinger ............................................................................... 21

2.4 Beregning av pH, pCO2 og metningsgraden av kalsitt og aragonitt ........................ 22

3. Resultater .................................................................................................. 22

3.1 Vannsøyledata fra Torungen-Hirtshals .......................................................... 22

3.2 Vannsøyledata fra Svinøy-NV ..................................................................... 27

3.2.1 Mellomårlig variasjon på Svinøy-NV ..................................................... 31

3.3 Vannsøylen på Stasjon M .......................................................................... 33

3.3.1 Vannprøvemålinger......................................................................... 33

3.3.2 Kontinuerlige målinger .................................................................... 37

3.4 Vannsøylen på Gimsøy-NV ........................................................................ 40

3.4.1 Sesongsvariasjon ved kyststasjon Skrova ............................................... 43

3.5 Vannsøylen på Fugløya-Bjørnøya ................................................................ 46

3.6 Vannsøylen i nordøstlige Barentshav ............................................................ 50

3.7 Overflatedata ....................................................................................... 54

3.7.1 Barentshavsåpningen, Tromsø-Longyearbyen ......................................... 54

3.7.2 Oslo-Kiel ..................................................................................... 58

3.8 Underveis pCO2-data i de nordiske hav ......................................................... 63

4. Målinger ved kaldtvannskorallrev ...................................................................... 69

4.1. Karbonatkjemi ved Hola-revet ................................................................... 70

4.1.1 Romlige variasjoner i bunnvann over revet ............................................ 70

4.1.2 Målinger omkring kaldtvannskorallrev ved Skjoldryggen og Storegga i Nordland 74

5. Målinger i fjorder på Vestlandet ....................................................................... 79

6. Oppsummering og anbefalinger ........................................................................ 82

6.1. Nordsjøen ............................................................................................ 82

6.2 Norskehavet ........................................................................................... 83

6.3 Barentshavet .......................................................................................... 85

6.4 Anbefalinger .......................................................................................... 86


5

7. Referanser ................................................................................................. 87

8. Vedlegg A. Datatabeller ................................................................................. 90

9. Vedlegg B. Data fra F/F G.O. Sars .................................................................... 113

10. Vedlegg C: Definisjoner ............................................................................... 114


6

Sammendrag Denne rapporten gjelder data og undersøkelser av havforsuring som er utført i 2015 av

Havforskningsinstituttet (IMR), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research (UNI)

på oppdrag fra Miljødirektoratet innenfor programmet ”Havforsuringsovervåking i norske

farvann”. Rapporten er basert på vannsøylemålinger, overflatemålinger av total alkalinitet (AT)

og totalt uorganisk karbon (CT) i tillegg til kontinuerlige målinger av pH og pCO2.

Vannsøylemålinger er i hovedsak gjort vinterstid langs faste snitt i Nordsjøen (Torungen–

Hirtshals), Norskehavet (Svinøy-NV og Gimsøy-NV), og i Barentshavet (Fugløya-Bjørnøya i januar

og stasjoner i det nordøstlige Barentshavet i september), alle utført av IMR. UNI har gjort

vannsøylemålinger gjennom store deler av året på Stasjon M i Norskehavet, og kontinuerlige

overflatemålinger på Stasjon M og på F/F G.O. Sars, som dekker store deler av det Nordiske

hav. NIVA har gjort overflatemålinger store deler av året på strekningen Oslo-Kiel og Tromsø-

Longyearbyen. I 2015 utvidet Miljødirektoratet programmet med målinger ved Skrova stasjon

(IMR), ved Hola kaldtvannskorallrev ved Vesterålen og langs Skjoldryggen og Storegga (IMR), og

i fjorder på Vestlandet (UNI).

Karbonatsystemdata som presenteres i rapporten er et resultat av påvirkning av forskjellige

vannmasser, biologisk produksjon og respirasjon. De dominerende vannmassene er

kyststrømmen, Atlanterhavsvann og polarvann. Vi ser også innflytelse av smeltevann i det

nordlige Barentshavet. De nye målingene i kystsonen i 2015 gir økt informasjon om

sesongvariasjon og prosesser som driver endringer i karbonatsystemet i dette området.

Den sesongmessige variasjonen i CO2-systemet i Skagerrak (Nordsjøen) er hovedsakelig drevet

av store endringer i saltholdighet, som er et resultat av svingninger i forholdet mellom

ferskvannstilførsel fra elver og Østersjøen og saltvannstilførsel fra Atlanterhavet. Vinterdata

fra Torungen-Hirtshals i 2015 viser generelt lave verdier for AT og CT i øvre vannlag som

reflekterer innblanding av ferskvann i overflaten. De høyeste AT og CT vises i dypere vannlag og

er sannsynligvis et resultat av innblanding av atlanterhavsvann og CO2-produksjon fra

respirasjon av organisk materiale. Den laveste aragonittmetningen (Ar) ses bl.a. i kystvannet

i nord (1,34). Middelverdi for Ar var 1,68 ± 0,14 for alle stasjoner og dyp langs snittet, og dette

ligner verdien i 2014, men er betydelig lavere sammenlignet med tilsvarende middelverdi i 2012

på 1,9. Dette skyldes trolig naturlig variabilitet. Underveismålinger fra M/S Color Fantasy

mellom Oslo og Kiel viser store variasjoner i CT og AT over tid og sted. Sommerstid ses generelt

lave CT-, AT- og pCO2–verdier og høy pH nær kysten. Situasjonen er omvendt om vinteren, og

da er Ar 1,7 i Skagerrak og Nordsjøen. Vintermålinger fra F/F G.O. Sars i Nordsjøen viser

relativt lave pH-verdier (ca. 8,05 - 8,09) for området og også lave ΩAr–verdier (ca. 1,8-2,1), og

dette er styrt av relativt lave temperaturer og høyt innhold av CO2.

I Norskehavet påvirker den ferske kyststrømmen de kystnære stasjonene på Svinøy-NV og

Gimsøy-NV i omtrent samme grad i 2015. Atlanterhavsvannet har høye CT-konsentrasjoner. I

overflaten vinterstid er Ar relativt homogen på ca. 1,85 til 2,0. Metningen avtar med økende

dyp, og undermetning av aragonitt (Ar<1) ses dypere enn ca. 2000 m lengst vest på Svinøy-NV

og på Stasjon M, mens det lengst vest på Gimsøy-NV er undermettet vann dypere enn 2100 m.

Fem år med vinterdata ved 2 øst langs Svinøy-NV viser minkende Ar fra 2011 til 2015 i de øvre

500 m. Midlere Ar for snittene Svinøy-NV og Gimsøy-NV i Norskehavet over alle dyp og alle

stasjoner er henholdsvis 1,63 og 1,61, som er lavere enn for Torungen-Hirtshals.


7

På Stasjon M ses store sesongvariasjoner med avtakende CT-verdier i øverste vannlag på grunn

av biologisk produksjon fra april-mai og utover. Sesongvariasjonene er størst i overflatevannet

og avtar nedover i dypet.

Månedlige målinger ved kyststasjon Skrova i Vestfjorden viser at våroppblomstringen starter

straks lyset er tilbake om vinteren, lenge før stratifiseringen av vannsøylen stabiliseres. Dette

understøttes av konsentrasjonene av næringsalter og viser at målinger av hele

karbonatsystemet gir informasjon om langt flere prosesser enn havforsuring.

Variasjoner i tid og rom er undersøkt ved kaldtvannsrevet Hola og ved nye områder i Nordland

langs Eggakanten. Døgnvariasjon over Hola revet viste relativt store endringer i

karbonatparameterne. Døgnvariasjon i Ar i bunnvannet var på hele 0,1 enheter. De store

variasjonene skyldes kalsifisering og det svært dynamiske området (skillet mellom kyst- og

Atlanterhavsvann) med sterk strøm, virvler, og vannbevegelse i hele vannsøylen.

Data fra F/F G.O. Sars fra Norskehavet vår, sommer og høst viser store variasjoner i

overflatetemperatur, salt og pCO2. Bare innenfor sommersesongen spenner pH langs kysten

utenfor Nordland fra 8,07 til 8,2, mens Ar spenner fra ca. 2,2 til 2,7. Dette er et resultat av

stor variasjon i salt og biologisk produksjon. Det er ikke målt undermetning av aragonitt noen

av stedene der F/F G.O. Sars har målt pCO2 i 2015.

Data fra Fugløya-Bjørnøya langs Barentshavsåpningen (BSO) viser store mellomårlige

variasjoner i hele karbonatsystemet. Nær kysten er AT og CT influert av ferskvann og har lave

verdier i hele vannsøyla. Lenger nord, frem til polarfronten, er AT mest påvirket av

Atlanterhavsvann som gir homogene og høye verdier i hele vannkolonnen, som i 2014. CT øker

gradvis langs snittet og er høyest ved Bjørnøya. pH-verdiene viser også liten endring langs

snittet. Middelverdi for Ar for alle dyp langs hele snittet Fugløya-Bjørnøya er 1,80 0,17 og er

lavere enn tilsvarende middelverdi i 2014 på 1,88. Langs snittet i nordøstligste Barentshavet,

som er mer påvirket av sesongmessig isdekke og smeltevann, er midlere aragonittmetning

betydelig lavere; 1,58 0,26. Dette er også lavere enn i 2014 da midlere metning var 1,82, men

dette kommer nok av at snittet strekker seg lengre nord i 2015 enn i 2014. De laveste pH-

verdiene på ca. 7,95 finnes i bunnvannet langs hele snittet og Ar viser laveste verdier mellom

1,14 og 1,20 ved bunn.

Overfarten Tromsø-Longyearbyen ble målt gjennom året og viste sesongvariasjon. Atlantiske

vannmasser hadde gjennomsnittlig pH og pCO2 på hhv 8,08 og 362 μatm (sommer) og 8,06 og

381 μatm (vinter). Ferskere vannmasser nær kyst og fjorder på Svalbard hadde større

variabilitet, med gjennomsnittsverdier på 8,22 pH og 247 μatm pCO2 (sommer) og 8,19 pH og

275 μatm pCO2 (vinter). Kystvannet ved Norge hadde gjennomsnittlig pH og pCO2 på hhv 8,06

og 379 μatm (vinter) og 8,12 og 327 μatm (sommer). Overflate-fCO2 ble målt i sørlige deler av

Barentshavet i august-september og mellom Svalbard og fastlandet i oktober-november. fCO2

varierte mellom 280 og 330 µatm, med laveste verdier i nord (høyeste pH verdierne).

Aragonittmetningen har et spenn på ca. 1,8 – 2,3, med de laveste verdiene i nord og på høsten.

I 2015 ble noen utvalgte steder i Vestlandsfjordene undersøkt for å få mer kunnskap om det

marine karbonsystemet i slike områder. pH og Ar i overflatevann varierer sterk både mellom

ulike sesonger og mellom år, men endringa i disse parameterne skjer ikke i fase fordi det

gjennom året er flere faktorer som er pådrivere; for eksempel temperatur, salt

primærproduksjon og blanding av vannmaser. Denne mangelen på fase gjør det viktig å kjenne


8

både pH og Ar i havforsuringsstudier. I overflata ble lavest pH og Ar observert om vinteren

(8,07 og 1,6), mens i dypet av fjordene ble pH og Ar målt til 7,94 og 1,4 i 2015. Studien

understreker viktigheten av lange tidsserier i kyst- og fjordområder siden stor naturlige

variabilitet lett kan skygge for små menneskeskapte signaler.

Extended English Summary This is the annual report from 2015 based on the program: ”Monitoring ocean acidification in

Norwegian waters” which began in 2013 and is funded by the Norwegian Environment Agency.

This chapter contains a summary in English with reference to figures for each chapter. The

report is based on measurements of AT, CT, pCO2 and pH made by the Institute of Marine

Research (IMR), Norwegian Institute for Water Research (NIVA) and Uni Research (UNI) with

updated data from 2015. IMR conducted water column measurements along repeated transects

during winter 2015 in the North Sea (Torungen–Hirtshals), at two sections in the Norwegian Sea

(Svinøy-NW and Gimsøy-NW), and at two sections in the Barents Sea (Fugløya-Bjørnøya in May

2015, and in the northeastern part of the Barents Sea in September 2015). The Norwegian Sea

water column was also investigated by UNI which performed seasonal studies at Station M.

Moreover, UNI also contributed with continuous surface pCO2 data at Station M as well as

surface pCO2 measurements from large parts of the Nordic Seas covering all seasons. NIVA

performed surface water measurements on two sections; Oslo-Kiel (North Sea) and Tromsø-

Longyearbyen (Barents Sea opening) during all of 2015, and present data on both seasonal and

interannual basis. In addition, the report includes data from IMR focusing on diurnal (water

column) and spatial variability (bottom waters) at Hola cold water coral reef at Vesterålen and

newly investigated reef sites in Nordland in collaboration with the Mareano program, as well as

the new coastal site Skrova in Lofoten. Also, included are UNI’s ocean acidification and base

line survey in fjords in the western part of Norway and NIVA’s fjord surveys in

Trondheimsfjorden and Isfjorden. All data positions are shown in Figure 1a and b.

This report includes carbonate system data and ancillary variables such as salinity,

temperature, and nutrients to provide baseline observations of variability attributed to

oceanographic and anthropogenic processes such as influence of mixing of water masses,

freshwater/meltwater input, CO2 emissions, and biological processes including production and

respiration. For water column data, this is explored each year and the observed interannual

variability is largely derived from changes in the Atlantic water inflow, and the extent of coastal

and polar water. In the Norwegian Sea we also found indications of decreasing aragonite

saturation in the upper 500 m of the water column from 2011 to 2015, which is likely due to

progressive freshening in this period (salinity also display decreased values). Water column data

also provides information to be used in projections of future CO2 concentration scenarios and

estimates of changes in the depth of the CaCO3 saturation horizon. However, to determine the

individual drivers of ocean acidification and their regional, seasonal and interannual variability

requires a more integrated monitoring approach including measurements or proxies for

biological productivity, ocean physics, and land-ocean exchange, in both surface water and in

the water column. In addition to Figures, Tables with data from the water column transects,

and discrete surface water samples are presented at the end of the report (Vedlegg A).

North Sea

Winter data from the water column in the North Sea was sampled on the IMR repeated transect

between Torungen and Hirtshals. Figures 2 to 5 shows the variability of salinity, temperature,


9

AT, CT, pH and Ar along the transect in February 2015. Figure 2 shows the main surface currents

in the North Sea. The CO2 system seasonal variability across the Skagerrak is primarily driven

by large changes in salinity resulting from the balance between perturbations from riverine and

Baltic sources and rectification from the Atlantic Ocean. With the high biological activity and

land-ocean interactions in this area, strong influences must come from production and riverine

processes which were not measured in this study. The highest AT and CT appear in deeper water

and is probably a result of the intervention of Atlantic water and CO2 production from

respiration of organic matter. In the upper 100 m there appears to be relatively small changes

in pH from north to the south; pH is greater than 8.045 and the highest values were found in

the open sea (about 8.06). Here the aragonite saturation is about 1.8 (central part). The lowest

Ar values were seen in the coastal waters in the north of 1.34 as well as in the deep water in

the central part of the section where Ar ~1.45. In the Atlantic water at about 100-200 m depth

the pH was about 8.03 and Ar about 1.7. The mean Ar was 1.68 ± 0.14 for all stations and

depth, which is similar to the value in 2014, but is significantly lower (ca. 0.3 Ar units)

compared to the 2012 value.

Underway measurements made by NIVA in 2015 from M/S Color Fantasy between Oslo and

Kiel show large variations in CT and AT over space and time (Figures 35-39). Near the coast

during summer, CT, AT, and pCO2 were generally low and pH was high. During the winter, CT,

AT, and pCO2 were high and pH was low, with an average ΩAr at 1.7 in Skagerrak and the North

Sea. In Skagerrak, the minimum and maximum values for pHT was 8.00 (winter) and 8.17

(summer), and pCO2 ranging from 288-444 µatm. In Oslo fjord, pH was as low as 7.94 (winter)

(Table 7). The lowest values observed in Oslo fjord during summer were 8.084 for pH and 368

µatm for pCO2. Average values during winter were pH 8.067 and 375 µatm pCO2.

UNI has performed underway pCO2, temperature and salinity measurements onboard R/V G.O.

Sars in the North Sea. During winter values of pH and Ar are relatively low and approximately

8.05-8.09 and 1.8-2.1, respectively (see Figure 40). The values are driven by relative low

temperature and high fCO2 values, but the pH and Ar is a bit higher than further east along

Torungen-Hirtshals where the temperature was even lower.

Norwegian Sea

Data from the Norwegian Sea was collected from two sections (Svinøy-NW and Gimsøy-NW) and

one fixed point station (Station M). The report also includes data from the first year of monthly

sampling at Skrova coastal station in northern coastal Norway, as well as measurements at cold

coral reef locations off Nordland, and fjord stations from the western part of Norway. Figures

1a and b, 6a 15, 45, and 51 show the position of these sites. Station M includes data from

large parts of the year while Svinøy-NW and Gimsøy-NW is measured once a year (in March).

Figures 7 and 16 show how salinity and temperature varied south and north in the Norwegian

Sea during winter. In 2015 the fresh coastal currents affected the coastal stations at Svinøy-NW

repeat transect and the more northerly located Gimsøy-NW repeat transect. Along the Svinøy-

NW section we observed low AT and CT to about 40 km from the coast (Figure 8). At a distance

between 50 km and 150 km from the coast AT values increased from the surface down to about

250 m depth and was approximately 2325 μmol kg-1. This AT value is representative of the

influence of Atlantic water and also explains the gradually higher CT concentrations northwest

of the Norwegian Sea basin. pH generally show low values deeper than 200 m from the coast

and approximately 160 km northwest (Figure 9). This is particularly clear at the bottom about

70 km from the coast with the lowest pH value of 8.016. In the surface waters aragonite

saturation was relatively homogeneous and between 1.85 and 2.0. The aragonite saturation


10

decreases with increasing depth, and at 1500 m depth Ar was about 1.08 in the northwest

(Figure 9), similar to what was measured 2014. Undersaturation of aragonite (Ar <1) was found

at 1992 m depth in the west. This is about the same depths where undersaturation of aragonite

was detected in the previous three years. Five years of winter data at 2E on the Svinøy-NW

transect shows decreasing Ar from 2011 to 2015 in the upper 500 m (Figure 10). Moreover, we

found an indication of shoaling aragonite saturation horizon and for example the depth with

Ar of 1.6 has shoaled from 500 m in 2011 to 380 m in 2015. In parallel we note a salinity

decrease in the upper 500 m and it is likely that a greater proportion of fresher coastal water

explains the lower shoaling and decrease of Ar in 2014 and 2015 compared to 2011. Five years

is still too short to be able to demonstrate significant trends with certainty.

Measurements from Station M show seasonal variability for most of the previous years. Fresh

coastal water usually influences the area as far west as station M during late summer and

autumn. This fresh water influence was not caught by the water sampling in 2015 (Figure 11a),

however, evidence for the freshening is seen in the continuous measurements at the site

(Figure 12a). CT, and to a minor degree AT, can be influenced by biological production which

typically increases during the spring and results in CT decreases in the upper water layer as

early as April-May (Figure 11c and d). Seasonal variations are greatest in the surface water

and are less pronounced at depth. pH and aragonite saturation in the surface water are also

affected by biological activity, and instances of low pH and at depth were likely due to CO2

produced from respiration of accumulated remineralized material (Figure 11e and f). In the

surface water the aragonite saturation increased from 1.90 to 2.66 from winter to summer, and

this is comparable to the continuous surface measurements from the same site (Figure 14).

Undersaturation with respect to aragonite is seen at approximately 1800 m in January and 2000

m in March.

In the northern Norwegian Sea on the Gimsøy-NW transect we observed fresh and relatively

cold water near the coast reaching to about 40 km north west. At a greater distance from the

coast, the Atlantic water in upper 500 m resulted in relatively high AT and CT values (Figure

17). At the surface, we found similar CT values as in 2014. We found the highest pH (8.08) at

the surface of the furthest northwestern station in the Lofoten Basin, and the lowest pH values

of about 7.99 at 2500 m deep at the same station (Figure 18). The aragonite saturation horizon

was found deeper than 2100 m.

Monthly measurements at Skrova coastal station in Lofoten shows an onset of the spring bloom

immediately when the light returns after the winter darkness and long before the water column

stratifies and stabilises. This is also supported by the nutrient concentrations and exhibits that

by measuring the whole carbonate system we can achieve information about more processes

than just ocean acidification (Figure 19- 22).

Measurements from the Hola reef at Vesterålen (Figure 45 - 48), and along the Skjoldryggen

and Storegga (Figure 49 and 50) show that these have hydrographic conditions typical of the

area along the Egga escarpment where temporary gyres are frequently formed and midwater

undulations move a variety of water masses with fairly similar densities. Total alkalinity was

one of the variables useful for the identification of some of these water masses. We also found

unexpectedly large diurnal variability in aragonite saturation of 0.1 units in the bottom water

on top of the Hola reef.


11

Data from R/V G.O. Sars from the Norwegian Sea during spring, summer and fall show large

variations in surface temperature, and pCO2 (Figure 44 and 45). This reflects the highly

different areas that were sampled. The variation is large within the same season and relatively

close area. Off the coast of Nordland the summer pH ranged from 8.07 to 8.20, while the

aragonite saturation ranged from ca. 2.2 to 2.7, which is possible due to influence patchiness

in both salinity and biological production. No areas with undersaturation with respect to

aragonite in the surface were visited by R/V G.O. Sars in 2015.

The Barents Sea

In this project, sampling was performed on the IMR repeat transects Fugløya-Bjørnøya in the

Barents Sea opening (BSO) in southwestern Barents Sea and along the Vardø-North transect in

eastern Barents Sea. The latter transect is sampled in conjunction with the IMR-PINRO Barents

Sea ecosystem surveys “Økotokt” (Figure 23a). Data from Fugløya-Bjørnøya transect in the

BSO show large interannual variations in the entire carbonate system. In 2015, near the coast

the AT and CT were influenced by freshwater and we found relatively low values from top to

bottom in in the water column (particularly for AT) (Figure 25). Farther north, but south of the

polar front, AT was most affected by warm and saline Atlantic water and resulted in a

homogeneous and high AT values throughout the water column, similar to that observed in 2014.

In January 2015, the Polar Front was not as distinct as in May 2014, but at 74N polar water

dominated with characteristically low AT values. CT increased gradually along the transect and

was highest at Bjørnøya (2170 μmol kg-1), and had probably not yet been affected by CO2 uptake

from primary production, which was the case in May 2014. pH showed small changes along the

section and ranged from 8.075 in surface waters to 8.060 in bottom waters (Figure 26). The

mean Ar was 1.80 0.17 for all samples along the Fugløya-Bjørnøya section. This is lower than

the average Ar in 2014 of 1.88. Along the transect in the northeastern Barents Sea, the waters

are influenced by seasonal ice cover and melting, and here the mean Ar was significantly lower

than other water masses (1.58 0.26) (Figure 29). This is also much lower values than the

mean Ar of 1.82 in 2014. This is mainly due to the location of the sampling sites where 2015

included stations as far north as 81.5N, whereas in 2014 due to difficult ice conditions the

northernmost station was at 78 N. In comparison to 2014, the lower aragonite saturation in

2015 was likely due to a larger influence of sea-ice melt water. This is supported by the salinity

decrease along the section and throughout the water column where fresher water was

observed, particularly in the surface waters between from 79N to 81.5 N. The lowest pH in

the northeastern Barents Sea was in the bottom water along the entire section at about 7.95.

The lowest values of aragonite saturation were between 1.14 and 1.20 in the bottom waters,

which was significantly lower than in 2014 when the lowest saturation was 1.4 at 77N. The

high CT and low Ar in the bottom waters was probably a result of CO2 added from microbial

decomposition of organic material over a long period of time and not from anthropogenic

acidification. Ice formation and melting also affects the carbonate system in this area. Further

observations will help to understand interannual variations and influence of Atlantic water and

fresh water from the Arctic.

Carbonate chemistry from surface waters was measured throughout 2015 in the BSO between

Tromsø, Norway and Longyearbyen, Svalbard (Figure 29) CT, AT, and calculated pCO2 values

were generally low during summertime, while pH was relatively high. The opposite situation

was observed during winter with higher CT, AT, and pCO2 (Figure 31 and 32). Freshwater input,

biological production, and circulation likely played important roles in the observed variability.

The Atlantic waters had pH values between 8.043 (minimum in March) and 8.092 (maximum in

May), with average pH values of 8.056 in winter and 8.081 in summer. pCO2 in the Atlantic


12

water mass was between 352 and 396 µatm. The less saline water near the coast and fjords of

Svalbard had greater carbonate system variability than Atlantic waters. Here, pH ranged

between 8.002 (minimum in November) and 8.396 (maximum in May), with average pH values

of 8.057 in winter and 8.218 in summer. pCO2 was also more variable near Svalbard relative to

Atlantic water with very low concentration in May of ~150 µatm and maximum values of 438

µatm in November. pCO2 near Svalbard was on average 275 µatm in winter and 247 µatm in the

summer. The waters close to coastal Norway (near Tromsø)had winter averages of pH 8.057

and 379 µatm pCO2. Summer averages were pH 8.118 and 327 µatm pCO2.

Sea surface pCO2 was measured in large parts of the Barents Sea during August and September

using R/V G.O. Sars (Figure 42). pCO2 varied between 280 and 340 µatm, with lowest values in

the northern Barents Sea. In the same period pH varied between ca. 8.05 and 8.15 with highest

values in northern Barents Sea, while aragonite saturation ranged from 1.8 to 2.3, with the

lowest values in the north. The southern part of the Barents Sea was supersaturated with

respect to aragonite during summer and fall, and the lowest values (1.8 to 2) were seen during

fall.

Fjord measurements

In 2015 carbonate chemistry was measured in a few fjords along western Norway. In addition

to this, historical data was used to examine the carbonate system variability in these areas.

Surface pH and aragonite saturation showed large variability between seasons and also between

years, however, the two parameters do not vary in phase due to different response to different

drivers. It is thus important to know both pH and aragonite saturation to properly assess the

effects of ocean acidification. Lowest pH and Ar were observed during winter with values of

8.07 and 1.6, respectively. pH was highest in March-April (ca. 8.2) while Ar was highest during

late summer (ca. 2.5). In deeper parts of the fjords during 2015 sampling, pH was 7.94 and Ar

was 1.4. This study underlines the importance of long time series at in the fjords and at the

coast since the large natural variability easily can cover the small anthropogenic signals.

Methods and data

Sampling and instrumentation used for analysis of carbonate system parameters follow

international standards described in the Guide to Best Practices for Ocean CO2 Measurements

(Dickson et al., 2007). In some cases the samples were analyzed onboard the ship, but most

frequently the samples were preserved using saturated mercuric chloride solution and stored

cool and dark before analysis at the partner laboratories.

AT was determined using potentiometric titration with 0.1 N hydrochloric acid, and CT was

measured using an acidified sample followed by coulometric titration and photometric

detection (IMR, UNI, and NIVA). The VINDTA analytical systems (Marianda, Germany) have been

used by IMR and UNI for years, and this instrumentation has been used by NIVA since 2015. AT

and CT values are calibrated by all three institutions using certified Reference Material supplied

by A. Dickson, SIO, USA. Data on AT and CT is used together with temperature, depth (pressure),

salinity, phosphate, and silicic acid in the chemical speciation equilibrium model CO2SYS

(Pierrot et al., 2006) to calculate the other CO2-system-components such as in situ pH, and

aragonite (Ar) and calcite (Ca) saturation. We used the carbonate system constants from

Mehrbach et al. (1973), modified by Dickson and Millero (1987), and total pH scale (pHT ) using

constant for HSO4- from Dickson (1990) at 25 C. Calcium concentration ([Ca2+ ]) was assumed

to be proportional to salinity by Mucci (1983), and corrected for pressure following Ingle (1975).

NIVA and UNI measured pH by use of indicator dye and optical detection. Continuous surface


13

fCO2 data were performed by UNI onboard R/V G.O. Sars as well as at a surface buoy and a sub-

surface mooring at Station M. The fCO2 instrument at R/V G.O. Sars has a NDIR CO2/H2O-

spectrophotometer (LI-COR 6262) which measures the CO2 concentration in air in equilibrium

with a continuous stream of surface water (Pierrot et al., 2009).The instrument is calibrated

using three traceable gas standards supplied by NOAA (National Oceanic and Atmospheric

Administration, USA). The surface buoy pCO2 instrument runs with a Li-COR 820 IR

spectrophotometer and one NOAA standard gas, while the sub-surface mooring uses a pCO2

instruments based on indicator and optical detection.


14

1. Innledning

I 2013 ble det opprettet et eget havforsuringsprogram i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for et slikt

initiativ er at havet for tiden absorberer omtrent 25 % av de årlige menneskeskapte utslippene

av karbondioksid (CO2) fra forbrenning av fossile brensler og avskoging (Takahashi m fl., 2009), og

dette vil påvirke hele det uorganiske karbonsystemet i havet, med påfølgende reduksjon i havets pH

og aragonittmetningsgrad. Havforsuringen i våre dager skjer trolig raskere enn noensinne gjennom

de siste 55 millioner år. Det er ventet at havforsuringen vil påvirke strukturen og

funksjonaliteten til marine økosystemer, og den kan få betydelige konsekvenser også for

høstbare marine ressurser. Derfor er det viktig at forvaltningen holder øye med graden av

havforsuring. De nordligste norske havområdene har et naturlig høyt innhold av uorganisk karbon,

og lave havtemperaturer fører i tillegg til høy CO2 -løselighet. Som en følge av dette er innholdet

av karbonationer i polare farvann lavt i forhold til sørligere områder, og vi venter at de

nordligste områdene er blant de første som vil bli undermettet med karbonat som følge av

havforsuring. For eksempel vil Polhavet bli undermettet i løpet av dette århundret dersom

utslippene forsetter som i dag (AMAP 2013; Steinacher m fl., 2009).

Havets karbonatsystem er en svært viktig del av det globale karbonkretsløpet. Ca. 90 % av det

uorganiske karbonet i havet finnes i form av hydrogenkarbonat (HCO3-), ca. 9 % er karbonat (CO3

2-) og

omkring 1% eksisterer som CO2. Når CO2 fra luften absorberes i havet vil gassen løses i sjøvann og

karbonsyre (H2CO3) dannes. Dette fører også til at det blir dannet hydrogenioner (H+). Karbonsyre

omdannes raskt videre til hydrogenkarbonat og karbonat-ioner, som er naturlig til stede i

havvannet og danner det såkalte karbonatsystemet (Eq.1).

CO2+ H2OH2CO3 H+ +HCO3- H++ CO3

2- (1)

I sum vil havets opptak av CO2 føre til økt konsentrasjonen av hydrogenioner og lavere

tilgjengelighet av karbonationer i sjøvannet. Dette resulterer i at sjøvannets pH avtar, og derfor

har prosessen fått navnet havforsuring. Havets pH ligger generelt omkring 8, men de naturlige

variasjonene er store og påvirkes av blant annet temperatur, primærproduksjon, respirasjon og

fysiske prosesser som vannblanding. Det er verdt å merke seg at havet aldri vil bli surt (pH lavere

enn 7), bare mindre basisk. I havmiljøet er det reduksjonen av tilgjengelige karbonationer som

skaper mest bekymring. Karbonat utgjør en viktig byggestein for mange marine organismer, først

og fremst for dem med kalkskall, og kalsiumkarbonat dannes bare biologisk (Eq. 2) mens

oppløsningen er kjemisk (Eq. 3).

Ca2+ + 2HCO3- CaCO3(s) + H2CO3 (2)

CaCO3(s) Ca2+ +CO32- (3)

Det er rimelig å anta at organismer med kalkskall vil ha lavere evne til å overleve når konsentrasjon

av karbonat blir redusert som følge av CO2-opptak. I følge Talmange og Gobler (2009), Andersen

m fl. (2013) og Agnalt m fl. (2013) kan havforsuringen svekke en rekke økonomisk viktige

skalldyrarter, og Mortensen m fl. (2001), Turley m fl. (2007) og Järnegren og Kutti (2014) viser


15

at dette også kan være tilfelle for de store forekomstene av kaldtvannskoraller langs

norskekysten. Når svært store mengder med CO2 absorberes, kan havet bli surt nok til at vannet blir

undermettet med hensyn på karbonat-ioner (CO32-) og da vil kalk (CaCO3) oppløses og skallet til

enkelte organismer blir kjemisk ustabilt (Orr m fl., 2005). Det har også vist seg at ikke-

kalkskalldannende organismer også kan bli påvirket negativt av endring i CO2 eller lav pH. Det

finnes også organismer som reagerer positivt på høyt CO2-innhold og lav pH (Dupont og Pörtner,

2013). Det er derfor vanskelig å forutsi hvilke organismer som kommer til å ta mest skade.

Desto viktigere er det å studere de naturlige variasjoner av karbonatsystemet for å kunne bruke

relevante nivåer på karbonatsystemet i effektforsøk og følge med på utviklingen av nivåene av

karbonation-konsentrasjon og såkalt metningsgrad av de to vanligste former for kalk i havet;

aragonitt og kalsitt.

Faktaboks

Havets pH ligger generelt omkring 8, men de naturlige variasjonene er store og

påvirkes av blant annet temperatur, primærproduksjon, respirasjon og fysiske

prosesser som vannblanding.

Havforsuring betyr at pH-verdien i havet blir litt lavere enn den generelle verdien

på rundt 8. Dette skjer på grunn av ytre påvirkninger.

Havforsuring betyr også at metningsgraden av kalsiumkarbonat (kalsitt og

aragonitt) blir lavere. Det er viktig å vite både pH og metningsgrad for å få et

komplett bilde av havforsuring.

Havet vil aldri bli surt (pH lavere enn 7), bare mindre basisk.

At havet blir mindre basisk vil primært påvirke organismer med kalkskjell eller

kalkskjelett, siden kalk vil løses når pH-verdien er for lav.


16

2. Metodikk og data

Overvåkningsprogrammet har som mål å få oversikt over status og utvikling av forsuring i norske

havområder. I tillegg skal programmet legge til rette for overvåkning av forsurings-effekter i

framtida. De fleste dataene er tilgjengelig i de internasjonale databasene CARINA, CDIAC og

SOCAT (http://cdiac.ornl.gov/oceans/CARINA/, www.socat.info). Dataene publiseres også i

Vannmiljø.

Tabell 1 Tabellen nedenfor viser en oversikt over alle toktene som ble gjennomført i 2015.

The table below shows a summary of transects and cruises where sampling were performed from south to north

in 2015.

Snitt/stasjon (prøvetype)

Prøvetakings- måned

Dyp Målte parametere

Utførende institusjon

Finansiering

Torungen-Hirtshals

(diskrete)

februar vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

Svinøy-NV

(diskrete) mars vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

Gimsøy-NV

(diskrete) mars vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

Fugløya-Bjørnøya

(diskrete) januar vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

NØ Barentshav

(diskrete) september vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet/

FRAM

Kaldvannskorallrev juli (Hola) august

(Nordland)

vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

Tromsø-Longyear-byen/Ny-Ålesund

(diskrete)

mars, mai, august, november

overflate AT,CT, pH, NIVA Miljødirektoratet/

FRAM

Oslo-Kiel

(diskrete) februar, mai,

august, november

overflate AT,CT, pH, NIVA Miljødirektoratet

Stasjon M (diskrete)

januar, mars, mai, august,

november

vannsøyle AT, CT UNI Miljødirektoratet /NFR/EU

Kyststasjon Skrova (diskrete)

månedlig vannsøyle AT, CT IMR Miljødirektoratet

Stasjon M* (kontinuerlige)

juni 2014 – desember 2015

Overflate,

pCO2, pH UNI Miljødirektoratet

Korsfjorden-Hardangerfjorden

september vannsøyle AT, CT UNI Miljødirektoratet

Nordiske hav

(kontinuerlige)

januar-november overflate pCO2 UNI Miljødirektoratet

*Overflatebøye og undervannsrigg står i vannet fra mai-juni ett år til mars-april påfølgende år.

http://cdiac.ornl.gov/oceans/CARINA/


17

Figur 1a. Kart over hele innsamlingsområdet for havforsuringsprogrammet 2015. Forklaring følger i Figur 1b, der

det er fokusert på kysten.

Figure 1a. Map showing the whole area of sampling in the ocean acidification program 2015. For explanation, see

Figure 1b, where the focus is on the coast.


18

Figur 1b. Kart over stasjoner som inngår i måleprogrammet i 2015. Røde prikker viser faste snitt med

vannsøyleprøver (IMR); TH=Torungen-Hirtshals, SØ=Svinøy-NV, GØ=Gimsøy-NV, FB=Fugløya-Bjørnøya,

NB=stasjoner i nordøstlige Barentshav. Gule punkt med svart kant markerer (1) Skrova kyststasjon, (2)

Holarevet, (3) Skjoldryggen og (4) Storegga; alle innsamlet av IMR. Grønne prikker er stasjoner der NIVA

har tatt overflateprøver; OK=Oslo-Kiel, TL=Tromsø-Longyearbyen. Blå streker viser kontinuerlige

overflatemålinger fra F/F G.O. Sars, som også dekker området vest til 40°W (Figur 1a) (UNI). Blå M

markerer posisjon for Stasjon M (UNI), og lyseblå kryss (5) er stasjoner fra Korsfjorden, Langenuen og

Hardangerfjorden (UNI).

Figure 1b. Map showing positions for all collected data in 2015. Red dots show repeated transects were

IMR sampled the water column; TH=Torungen-Hirtshals, SØ=Svinøy-NV, GØ=Gimsøy-NV, FB=Fugløya-

Bjørnøya, NB=stations in the northeast Barents Sea. Yellow dots with black outline show (1) the Skrova

coastal station, (2) the Hola reef, (3) the Skjold ridge, and (4) Storegga; all collected by IMR. Green dots

are stations where NIVA has collected surface samples; OK=Oslo-Kiel, TL=Tromsø-Longyearbyen. Blue

lines show continuous surface samples from R/V G.O. Sars, and these reach as far west as 40°W (Figure

1a) (UNI). The blue M is the position for Station M (UNI), and light blue crosses (5) are stations from the

Korsfjord, Langenuen and Hardangerfjord (UNI).


19

Posisjoner til faste snitt, transekt og fast stasjon som er del av måleprogrammet i 2015 vises i

Figur 1a og b. Havforskningsinstituttet (IMR) har utført faste snitt i Nordsjøen (Torungen –

Hirtshals), Norskehavet (Svinøy-NV, Gimsøy-NV), og i Barentshavet (Fugløya-Bjørnøya og ti

stasjoner i det nordøstlige Barentshavet). I 2015 startet IMR med månedlig prøvetaking på

Skrova kyststasjon (Figur 1b, nr. 1), og dette er et samarbeid med ØKOKYSTprogrammet

(Miljødirektoratet). Uni Research har i 2015 gjort målinger på Stasjon M i tillegg til transekt i

store deler av de nordiske hav. NIVA har målt transekt i Barentshavsåpningen (Longyearbyen-

Tromsø) og i Skagerrak (Oslo-Kiel). Posisjoner for prøvetaking vises detaljert i senere figurer. I

2015 finansierte Miljødirektoratet ekstra undersøkelser ved kaldtvannsrev (Hola, Skjoldryggen

og Storegga) og i fjorder på Vestlandet, den første undersøkelsen gjort av IMR (Figur 1b, nr. 2,

3, 4) og den andre av UNI (Figur 1b, nr. 5).

Miljødirektoratet har finansiert aktiviteter som er presentert i denne rapporten, men

deltakerne i programmet har i tillegg bidratt med data og kompetanse fra andre prosjekter.

UNI sine data er samlet inn med bidrag fra EU-prosjektet FixO3. NIVA sine aktiviteter knyttet til

havforsuring (OA-SIS) er benyttet i arbeidet og dekker kostnader knyttet til metodeutviklingen

på analyser (CT, AT og pH) og kontinuerlige målinger av pH og pCO2. Noen data fra disse

programmene og Framsenterets Flaggskip på havforsuring er inkludert for å styrke datagrunnlaget

i rapporten. Fra IMRs sin side er det spesielt to prosjekter i Flaggskipet for ”Havforsuring og

økosystemeffekter i norske farvann” ved Framsenteret og IMRs tokt for økosystemundersøkelser

som bidrar med kompetanse, infrastruktur og data til denne rapporten. Dette gjelder særlig data

fra nordøstlige Barentshav som omfatter overvåking av IMR faste snitt langs Vardø-N.

2.1 Prøvetaking og måleparametere I dette prosjektet brukes internasjonalt anerkjente metoder og rutiner for vannprøvetaking og

instrumentering, og disse finnes i Dickson m fl.(2007); Guide to Best Practices for Ocean CO2

Measurements.

Som før ble prøvetaking av vannsøylen på faste snitt utført manuelt av IMR (Figur 1a og b) om

bord på instituttets fartøy F/F GM Dannevig i Nordsjøen, F/F Håkon Mosby i Norskehavet og F/F

Johan Hjort i Barentshavet. Prøver fra Stasjon M ble samlet inn manuelt av UNI ved bruk av

primært F/F Håkon Mosby og F/F Johan Hjort. NIVA samlet manuelt inn vannprøver v.h.a.

Ferrybox-nettverket fra overflaten mellom Tromsø og Longyearbyen med containerskipet M/S

Norbjørn og Oslo-Kiel med M/S Color Fantasy. I tillegg ble det gjort kontinuerlige målinger i

Trondheimsfjorden med M/S Trollfjord og i Isfjorden med M/S Norbjørn. Disse dataene fra NIVA-

prosjektet OASIS og Framsenter-prosjektet OASTATE er stilt til disposisjon og brukt i rapporten.

Karbonatsystemet i sjøvann kan beskrives ved hjelp av fire målbare parametere og disse er:

total alkalinitet (AT), total uorganisk karbon (CT), pH, og partialtrykk av CO2 (pCO2). AT er et

mål på vannets kapasitet til å nøytralisere syre (bufferkapasitet) og består av summen av de

basene i løsningen som er dannet av svake syrer (se Eq. 4 for skjematisk definisjon, Appendiks).

I sjøvann utgjør karbonater og hydrogenkarbonat den største delen av disse basene. CT

defineres som summen av karbonsyre og løst CO2 i vann (CO2*), karbonater og

hydrogenkarbonater (Eq. 5, Vedlegg C). Surhetsgraden eller pH angir konsentrasjonen av

hydrogen-ioner (H+) i sjøvannet (Eq.6, Vedlegg C). Partialtrykket (deltrykket) av CO2 (pCO2) er


20

enkelt definert som forholdet mellom konsentrasjon av løst [CO2*] i vann og løselighet av CO2-

gass, K0 (Eq. 7, Vedlegg C).

Gjennom hele rapporten har vi brukt pCO2 for deltrykket av CO2. I realiteten måles fCO2,

fugasitet av CO2, som tar hensyn til at CO2 ikke er en ideell gass. Forskjellen mellom pCO2 og

fCO2 er rundt 0,3%. For å unngå biologisk aktivitet i vannprøven etter at den er samlet inn, noe

som vil forskyve balansen mellom organisk og uorganisk karbon i prøven, fikseres vannprøvene

for totalt uorganisk karbon (CT) og total alkalinitet (AT) med mettet kvikksølvklorid løsning. I

tillegg oppbevares prøvene mørkt ved ca. +4 °C før de blir analysert. pH-målinger ble foretatt

umiddelbart (NIVA).

2.2 Måling av total alkalinitet og totalt uorganisk karbon

Målinger av CT og AT ble utført på vannsøyleprøver fra snittene Torungen- Hirtshals, Svinøy-NV,

Fugløya-Bjørnøya, Gimsøya-NV, nordøstlige Barentshav, Skrova kyststasjon,

kaldtvannskorallrev ved Hola og langs Nordland, fra den faste stasjonen M, fra stasjoner i

fjorder sør for Bergen, og fra overfarten Tromsø-Longyearbyen og Oslo-Kiel. Prøvene ble

analysert ved IMR, UNI og NIVA med VINDTA 3C (Marianda, Tyskland) og CM5011 coulometer

(UIC instruments, USA). Verdiene ble kalibrert mot sertifisert standardvann (CRM) for

kvalitetssikring og kontroll av nøyaktighet av alle CT og AT data (Certified Reference Material,

CRM, A. Dickson, SIO, USA).

Saltsyren for AT-titrering tilsettes NaCl for å bli sammenlignbar med ionestyrken til naturlig

sjøvann på ca. 0,7 M og pH-elektroden som benyttes av alle parter er tilpasset

sjøvannsprøver/høy ionestyrke (Metrohm 6.0259.100). CT-metoden er beskrevet i Johannessen

m fl. (2011).

VINDTA-instrumentet på NIVA bruker prøvevolum på 250 ml, mens VINDTA-instrumentene ved

IMR og UNI benytter 100 ml prøvevolum. I AT-titreringene brukes åpen titreringscelle ved alle

tre institusjonene. Ekvivalenspunktene ble beregnet ved å bruke en kurvetilpasningsmetode

anbefalt av Dickson m fl. (2007).

2.3 pH- og pCO2-målinger

2.3.1 pH-målinger

På overflatetoktene (Oslo-Kiel og Tromsø-Longyearbyen) har NIVA målt pH med

spektrofotometrisk metode i totalskala (pHT) og med potensiometrisk metode i NBS skala

(pHNBS) ved 25C. pH in situ (ved in situ temperatur, saltholdighet og trykk) ble så beregnet

ved hjelp av modellen CO2SYS (Pierrot m fl., 2006), se kap. 2.4. Den spektrofotometriske pH-

metoden er beskrevet i tidligere rapporter fra overvåkingsprogrammet (Johannessen m fl., 2011;

Chierici m fl., 2012; 2013; 2014; 2015). Målingene av pHT er foretatt på et HACH DR-2800 felt

spektrofotometer utstyrt med en 5 cm celle og som kan måle simultant på 4 bølgelengder. For

den potensiometriske metoden ble Metrohm 680 pH-meter benyttet. For underveis pH-måling


21

med spektrofotometrisk metode med instrumentet Automated Flow-through Embedded

Spectrophotometer (AFtES) (metode utviklet på UNI og NIVA; Bellerby m fl., 2002, Reggiani

m fl., 2014; 2016) ble den pH-sensitive indikatorfargen thymolblå brukt. Disse målingene har

en usikkerhet på <0,003 som er insignifikant relativt romslig og sesongsvariasjon.

UNI har målt pHT fra overflatebøya og undervannsriggen utplassert ved Stasjon M, og her brukes

det et pH-instrument fra Sunburst Technologies, USA; SAMI2-pH. I dette instrumentet blandes

en indikator direkte med sjøvann som strømmer gjennom en celle. Fargeendringa i cella

registreres optisk, og vannets pH beregnes. Disse målingene har en usikkerhet på 0,003.

2.3.2 pCO2-målinger

UNI bruker flere ulike pCO2-instrumenter. Det som måles er egentlig fCO2 (fugasitet av CO2)

som tar hensyn til at CO2 ikke er en ideell gass, men for enkelhets skyld brukes benevnelsen

pCO2 i hele rapporten. Et av pCO2- instrumentene blir i dag produsert av General Oceanics i

USA, men instrumentet ble i utgangspunktet utviklet av en av ingeniørene på Uni Research og

er i dag i bruk på forskningsskip og cargobåter i alle verdenshav. Et slikt instrument ble installert

på F/F G.O. Sars i 2003 da båten var ny. Instrumentet måler deltrykket av CO2 (pCO2) i

overflatevann og sjøvannstemperatur, og etter hvert er også målinger av oppløst oksygen i

sjøvann koblet på. Prinsippet er å bruke en infrarød CO2/H2O-gassanalysator (LI-COR 6262) til

å måle CO2-konsentrasjonen i luft som er i likevekt med en kontinuerlig strøm av sjøvann

(Pierrot m fl., 2009). Målinger blir gjort hvert tredje minutt, og instrumentet kalibreres omtrent

hver sjette time ved å bruke tre referansegasser med konsentrasjoner på ca. 200, 350 og 420

ppm CO2. Kalibreringsgassene er levert av National Oceanic and Atmospheric

Administration/Earth System Research Laboratory (NOAA / ESRL), og målinger gjort med slike

instrumenter leverer pCO2 data med en usikkerhet på 2 μatm. pCO2-dataene fra 2015 har gått

gjennom primær og sekundær kvalitetskontroll og er sendt til databasen SOCAT (Surface Ocean

Carbon Atlas Portal - www.socat.info). I april 2015 ble en nyere versjon av dette instrumentet

installert på F/F G.O. Sars, og data i del-kapittel 3.8 er fra to ulike versjoner av pCO2-

instrumentet.

Det andre pCO2-instrumentet som er i bruk (UNI og IMR) er installert på overflatebøya på Stasjon

M. Instrument er levert fra Battelle Memorial Institute, USA, og det bruker, som General

Oceanics-instrumentet også en infrarød CO2-gassanalysator (LI-COR 820), men her brukes bare

én kalibreringsgass (NOAA / ESRL) i tillegg til en null-standard. Målefrekvensen er en gang hver

tredje time, og med måling menes CO2 i vann, CO2 i luft eller kalibreringskjøringer. Instrument

med bare en kalibreringsgass har en usikkerhet for pCO2 i sjøvann på 5 μatm.

På undervannsriggen på Stasjon M brukes et pCO2-måleinstrument fra Sunburst Technologies,

USA; SAMI2-CO2. I dette instrumentet strømmer sjøvann forbi en semi-permeabel beholder med

indikator, som forandrer farge når CO2 diffunderer gjennom beholderveggen. Fargeendringen

registreres optisk, og usikkerhet i disse målingene er 5 μatm for pCO2 i sjøvann. Data fra dette

instrumentet finnes ikke fra 2015-2016 fordi riggen har slitt seg og forsvunnet fra posisjon.

NIVA måler pCO2 kontinuerlig ved hjelp av et membranbasert målesystem der CO2 diffunderer

over en membran og detekteres på en NDIR (non-dispersive infrared) sensor. Instrumentet er

under utvikling i samarbeid med Franatech (Tyskland).

http://www.socat.info/


22

2.4 Beregning av pH, pCO2 og metningsgraden av kalsitt og aragonitt

Kjenner vi to av de fire karbonparameterne; CT, AT, pH og pCO2, kan de to andre beregnes. Det

man i tillegg får ut av disse beregningene er metningsgraden av kalsitt og aragonitt, Ca og Ar.

Metningsgraden forteller om konsentrasjonen av karbonationer i vannet, og hvis >1 betyr det

at vannet er overmettet med karbonat. Hvis <1 betyr det at vannet er undermettet

med karbonat og det kjemiske miljøet er dermed ugunstig for organismer med karbonatskjell,

som f.eks. vingesnegl eller korallrev.

For å beregne karbonparametere bruker vi den kjemiske modellen CO2SYS (Pierrot m fl., 2006).

I mange sammenhenger ble AT og CT brukt sammen med temperatur, dybde (trykk),

saltholdighet, fosfat og kiselsyre som input-verdier i CO2SYS, og det som ble beregnet var in situ

pH, pCO2 og metningsgrad for kalsitt og aragonitt (Ca og Ar). I disse beregningene ble det

benyttet karbonsyrekonstanter fra Mehrbach m fl., (1973), modifisert av Dickson og Millero

(1987). pH er gitt i totalskala (pHT), og konstanten for HSO4-

fra Dickson (1990) og temperatur

25 C er brukt i pH-beregningene. Kalsiumkonsentrasjonen ([Ca2+

]) ble antatt proporsjonal med

saltholdighet (Mucci, 1983), og korrigert for trykk i følge Ingle (1975). NIVA måler pH og bruker

CO2SYS (Pierrot m fl., 2006) sammen med in situ temperatur og saltholdighet til å beregne in

situ pH fra målt pH ved 25 C. Konstantene er de samme som over.

Ved hjelp av CO2SYS ble pCO2 beregnet som funksjon av T, S, pHT og AT, og ved hjelp av samme

modell ble metningsgraden for kalsitt og aragonitt (Ωkalsitt og Ωaragonitt) beregnet som

funksjon av T, S, CT og AT.

3. Resultater

3.1 Vannsøyledata fra Torungen-Hirtshals Målinger ble foretatt på de fem avmerkede stasjonene i det faste snittet Torungen-Hirtshals på

prøver samlet i februar 2015 (Figur 2a). Snittet ligger i et område som er påvirket av

innstrømmende varmt og salt Atlanterhavsvann (rød) og ferskt kystvann (grønn, Figur 2b). I

Tabell 1 i Vedlegg A presenteres stasjoner, posisjoner og data.


23

Figur 2a. Stasjoner fra IMRs faste snitt Torungen-Hirtshals i februar 2015 (røde punkter). Se også Figur 1b (TH).

Resultatene er tabulert fra kysten og utover(Tabell 1), og figurer som fremstiller vertikalfordeling av variabler

langs snittet starter med kysten til venstre.

Figure 2a. Stations from IMR transect in the North Sea (red dots). See also Figure 1b (TH).

Figur 2b. Skjematisk kart over de viktigste transportveiene i Nordsjøen og Skagerrak. De røde pilene indikerer

innstrømning av atlantisk vann, for det meste i 100-200 m dybde, mens de grønne pilene angir hovedretningene

til sirkulasjon av kystvann, typisk beliggende i de øverste 20m (kart og tekst fra www.imr.no). Kyststrømmen får

tilførsler fra Østersjøen.

http://www.imr.no/


24

Figure 2b. Overview map on major currents in the North sea area; Atlantic water (red), coastal water (green

arrows). The coastal water is also affected by additions from Baltic Sea water.

Vinterdata fra februar 2015 viser som i 2012, 2013, og 2014 generelt lave AT og CT verdier i

overflaten og høyere i dypet (Figur 4). Dette reflekterer innblanding av ferskvann i overflaten

(Figur 3). Mellom 100 og 250 m dybde ser vi at det salte og relativt varme Atlanterhavsvannet

starter cirka 10 km ut fra kysten (Figur 3). Under 300 m er det litt kaldere vann ned til bunnen.

Høyeste verdier av AT og CT finnes i det dypeste vannet i midten av snittet sirka 40 km ut fra

kysten i en litt kaldere vannmasse under Atlanterhavsvannet. Der er AT 2325 µmol kg-1 og CT er

2190 µmol kg-1 og er sannsynligvis påvirket av en eldre vannmasse med høyere CO2 innhold fra

respirasjon. I Atlanterhavsvannet er CT cirka 2160-2170 µmol kg-1 som er 20 µmol kg-1 lavere

sammenlignet med dypvannet, dette vises også i 2014. Nærmest kysten har AT og CT lavere

konsentrasjon enn på de sørligste stasjonene. Dette viser sannsynligvis påvirkning av kystvann

(Figur 4), og det underliggende vannet med høye AT og CT verdier er påvirket av

Atlanterhavsvannet (Figur 4).

Figur 3. Februardata fra Torungen-Hirtshals 2015. Øvre panel: saltholdighet, nedre panel: temperatur (C).

Figure 3. Salinity and temperature data from Torungen-Hirtshals from February 2015.

Torungen (N) Hirtshals (S)



25

Figur 4. Februardata fra Torungen-Hirtshals. Øvre panel: total alkalinitet (AT, μmol kg-1), nedre panel: totalt

uorganisk karbon (CT, μmol kg-1).

Figure 4. AT and CT data from Torungen-Hirtshals from February 2015.

I de øvre 100 m viser pH relativt homogene verdier fra 8,045 til 8,06 med høyeste verdier på

de sentrale stasjonene. pH minker gradvis nedover i dypet og laveste verdi på ca. 7,947 vises i

bunnvannet sentralt på snittet (Figur 5). I de øvre 50 m viser ΩAr (og ΩCa) økende verdier fra

nord til sør. Laveste overflateverdi (10 m) ved Torungen er ΩAr 1,34, som er veldig lavt

sammenlignet med år 2014 i overflaten og det er sannsynligvis ferskvann fra land som er

grunnen til dette. Ferskere vann inneholder lavere konsentrasjon karbonationer og gir lavere

metningsgrad. På den sentrale stasjonen ved 30 km fra Torungen vises den høyeste ΩAr-verdien

på ca. 1,80 på 50-80 m dyp (Figur 5). I mellomsjiktet 100-200 m (Atlanterhavsvannet) er pH

ca. 8,03 til 8,01 og ΩAr ca. 1,70, som er lignende verdier som i 2014 men lavere sammenlignet

med 2012. Denne mellomårlige variasjonen skyldes antageligvis naturlig variabilitet. Lave pH

verdier rundt 7,95 og lav aragonittmetning finner vi også i det dypere vannet der ΩAr er omkring

1,45. Det vil si at hele vannekolonnen er overmettet med både kalsitt og aragonitt (Figur 5). I

dypvannet bidrar blant annet respirasjon til lave pH-verdier og lav metningsgrad.

AT (µmol kg-1)




26

Middelverdi for ΩAr og ΩCa var 1,68 ± 0,14, og 2,65 ± 0,22 for hele området og alle dyp (30

prøver). Dette er lignende verdier som i 2014 men er signifikant lavere (ca. 0,2 ΩAr-enheter)

enn i 2012 (20 prøver). Middelverdi i 2012 for ΩAr og ΩCa var henholdsvis 1,9 ± 0,2, og 3,0 ± 0,3

for hele området og alle dyp (Chierici m fl., 2013). For 2013 (30 prøver) var ΩAr og ΩCa

henholdsvis 1,7 ± 0,1 og 2,7 ± 0,2. Middelverdiene i 2012 er basert på færre prøver enn de

senere årene og er ikke helt sammenlignbare. Men det er samme antall data i overflaten der

pH og kalkmetningen var høyere i 2012 og 2013 (Chierici m fl., 2013; 2014) og i det dype vannet

under Atlantervannet. De høye overflate-verdiene i de to tidligere årene er sannsynligvis på

grunn av CO2-opptak gjennom primærproduksjon som resulterer i en økning av kalkmetningen.

De høye CT-verdiene i dypvannet i 2014 og 2015 gir lavere kalkmetning og er trolig på grunn av

innstrømming av eldre dypvann fra Nordsjøen. Eldre vann har høyere anrikning av CO2 fra

nedbrytning av organisk materiale. Den nedgående trenden ser ut at ha stoppet opp i 2015,

men dette må undersøkes ytterligere og en lengre tidsserie vil vise hvilke prosesser som påvirker

trender i kalkmetning.

Figur 5. Februardata fra Torungen-Hirtshals i 2015. Øvre panel viser pH in situ og nedre panel

aragonittmetningsgrad (ΩAr).

Figure 5. pH in situ and aragonite saturation from Torungen-Hirtshals from February 2015.

Aragonitt


Hirtshals (S)Torungen (N)


27

3.2 Vannsøyledata fra Svinøy-NV I 2015 ble det utført målinger av karbonkjemi i hele vannkolonnen på vannprøver fra seks av de

faste stasjonene i det hydrografiske snittet mellom Svinøy og 64°40’N, 0°0’V; Svinøy-NV.

Prøvene ble hentet i mars av IMR (Figur 6a). I Tabell 2a i Vedlegg A finnes detaljer om

posisjon, karbonatsystemdata og dyp.

Snittet Svinøy-NV fanger opp kystvannet (ferskt med stor sesongmessig variasjon i temperatur)

og viktige deler av Atlanterhavsvann og arktisk vann i Norskehavet (Figur 6b). Varmt og salt

Atlanterhavsvann strømmer inn i Norskehavet mellom Shetland, Færøyene og Island og følger

topografien nordover (Figur 6b). Atlanterhavsvannet avkjøles på vei nordover og tar opp mye

antropogent CO2. Dette snittet har hydrografisk historie tilbake til 1935.

Figur 6a. Kart og nummer over stasjoner på Svinøy-NV i mars 2015. Se også Figur 1 (SØ).

Figure 6a.Stations and station numbers from the transect in the Norwegian Sea along Svinøy-NW (blue dots)

sampled in March 2015. See also Figure 1 (SØ).


28

Figur 6b. Strømmer og hovedsakelige tre vannmasser i både Norskehavet og Barentshavet: atlanterhavsvann

(rød), arktisk vann (blå) og kystvann (grønn).

Figure 6b. Major currents and water masses in Norwegian Sea: Atlantic water (red), polar water (blue) and

coastal water (green). www.imr.no.

Figur 7 viser saltholdighet og temperatur langs snittet og viser tydelig Atlanterhavsvannet ned

til 400 m. Det er bare stasjonen ved kysten som viser ferskt og relativt kaldt vann fra den norske

kyststrømmen. Under Atlanterhavsvannet ligger det kaldere vannet som iblant kalles Arktisk

intermediært vann med opprinnelse i Arktis. Den hydrografiske situasjonen i mars 2015 ligner

på den fra samme måned i 2014.

http://www.imr.no/


29

Figur 7. Data fra det faste snittet Svinøy-NV i mars 2015. Fra øverst til nederst: saltholdighet og temperatur

(C).

Figure 7. Salinity and temperature data from Svinøy-NW from March 2015.

AT og CT viser lave verdier ved kysten, dette er karakteristisk for kyststrømmen som ved dette

snittet sees klart bare på den innerste stasjonen. Mellom ca. 40 km og 150 km ut fra kysten

observeres høyere verdier av AT fra overflaten ned til ca. 250 m dyp på ca. 2325 µmol kg-1.

Dette viser påvirkning av Atlanterhavsvannet (Figur 8). I 2014 ble det høye AT–vannet observert

helt ut til 250 km fra kysten og ned til 400 m dyp (Chierici m fl., 2015). Det arktiske vannet

(under 500 m) viser AT-verdier på 2300 til 2305 µmol kg-1. I de øvre 250 m øker CT gradvis fra

lave verdier i kystvannet til ca. 2160 µmol kg-1 lengst ut i nordvest (Figur 8). I 2014 var CT

verdien markert lavere (ca. 2140 µmol kg-1) ved denne samme nordvestligste posisjonen i

Norskebassenget. Det underliggende vannet mellom 500 og 1000 m dyp viser høyeste CT-verdier

på ca. 2170 - 2175 µmol kg-1. I det dypeste vannlaget er CT litt lavere (ca. 2165 μmol kg-1). pH

viser generelt lave verdier dypere enn 200 m ved de fire første stasjonene ut fra kysten. Spesielt

tydelig er dette på bunnen ca. 70 km fra kysten med laveste pH verdi på 8.016 på 800 m (Figur

9). Lignende lave pH-verdier (8,018) vises også på 2500 m dyp lengst ut i nordvest. De lave pH

verdiene ved kysten overensstemmer med situasjonen før 2014. I 2014 fantes de laveste pH

verdiene midt på snittet og var ca. 8.02. De lave pH-verdiene midt på snittet er sannsynligvis


30

et resultat av økt CO2–innhold (Figur 9). Beregnet aragonittmetning viser gradvise minkende

verdier fra overflaten til bunn langs hele snittet. Ωar i overflaten varierer mellom 1,85 og 2,0

forklares av av ulik påvirkning av ferskvann, biologisk produksjon og Atlanterhavsvann.

Kalsittmetning var 3,0 i overflaten (ikke vist). Metningen synker gradvis vertikalt og er omkring

1,08 på 1500 m ved den nordvestligste stasjonen i 2015 (Figur 9), som den også var i 2014.

Undermetning (Ar <1) ses ved 1992 m dyp lengst ut i nordvest og dette er omtrent det samme

dypet der undermetning ble påvist i 2012 og 2013 (ca. 2000 m dyp, Chierici m fl., 2013; 2014).

Figur 8. Marsdata fra det faste snittet Svinøy-NV i 2015. Fra øverst til nederst: total alkalinitet (AT, μmol kg-1) og

totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1).

Figure 8. AT and CT data in March 2015 along Svinøy-NW.


31

Figur 9. pH in situ (øvre panel) og aragonittmetning (nedre panel) i mars 2015 langs det faste snittet Svinøy-NV.

Figure 9. pH in situ and aragonite saturation in March 2015 along Svinøy-NW.

3.2.1 Mellomårlig variasjon på Svinøy-NV

Mellomårlig variasjon over fem år i vannkolonnen for perioden 2011 (januar) til 2015 (mars) ved

ca 2E, 200 km fra land langs Svinøy-NV snittet er vist i Figur 10a og 10b. I Figur 10c vises den

minkende aragonittmetning ved 1500 m dyp ved 2E langs snittet fra 2011 til 2015. Vi ser en

tydelig trend mot lavere verdier ved 1500 m mellom 2011 og 2014 da Ar er 1,08. Dette er

samme verdi som i 2015. Spesielt rask minking vises mellom 2011 og 2014 da Ar minket med

0,06. Dette er innenfor usikkerheter i beregningen av metningen og må følges nøye opp videre

for å bekrefte eller avkrefte trenden. I overflaten (øvre 50 m) viste data fra 2011 til 2014

minkende metning, men metningen har økt litt i 2015 (Figur 10a). Fem års middelverdi (2011-

2015) av aragonittmetning i øvre 500 m er på 1,94 med standardavvik 0,07, som er en liten

økning fra fire års middelverdien (2011-2014) på 1,92 (Chierici m fl., 2015). Vi ser også en

Aragonitt


32

indikasjon på at dypet med Ar=1,6 er blitt grunnere og har gått fra ca. 500 m i 2011 til ca. 380

m i 2015 (Figur 10a). Trenden med lavere saltholdighet i øvre 500 m som fantes i 2014 vises

også i 2015 (Figur 10b). Det er sannsynlig at den generelle trenden med synkende

aragonittmetning skyldes ferskere vann i overflata ned til 500 m dyp sammenlignet med 2011

(Figur 10b). Ved 1500 m dyp ses ingen betydende endring i saltholdigheten disse fem årene. I

2012 og 2013 ved 1500 m (bunn) vises litt lavere Ωar sannsynlig vis grunn av tilførsel av vann

fra dypere lag lenger nordvest. a

b

c

Figur 10. Fem års vinterdata fra 2011 til 2015 i vannkolonnen ved 2E langs Svinøy-NV, a) aragonittmetning (Ar), b)

saltholdighet, og trend i aragonittmetning ved 1500 m dyp fra 2011 til 2015

Figure 10. Interannual varability in the water column based on winter data from the water column at 2E along

Svinøy-NW section from 2011 to 2015: a) aragonite saturation, b) salinity and the trend in aragonite saturation at

1500 meters depth at 2 E from 2011 to 2015.

ΩAragonitt

Dyp (

m)

Saltholdighet

Dyp (

m)

1.07

1.08

1.09

1.10

1.11

1.12

1.13

1.14

jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 jan.14 jan.15 jan.16

A

rag

onitt


33

3.3 Vannsøylen på Stasjon M Værstasjon M har posisjon 66°N 2°E i Norskehavet (se Figur 1a og b), og hydrografiske målinger

fra denne stasjonen går helt tilbake til 1948. I 2015 har UNI på fem tokt samlet inn diskrete

prøver mellom overflata og 2000 m dyp, og prøvene er analysert for CT og AT. I tillegg

samarbeider UNI og IMR om en overflatebøye og en dypvannsrigg ved stasjon M, og disse

infrastrukturene måler karbonparametere kontinuerlig i overflatevann og i blandingslaget.

Diskrete og kontinuerlige målinger gir noe ulik informasjon, og begge er nyttige fordi de

supplerer hverandre. Fordelen med diskrete prøver tatt fra båt er at vi har muligheten til å

måle i hele vannkolonna fra overflate til bunn, og hvis man har båt tilgjengelig og kan samle

inn prøver en gang i sesongen så fanger man signaler som varierer med årstidene. Sensorer som

måler kontinuerlig vil gi informasjon om prosesser som varierer på en tidsskala mindre enn den

man kan dekke ved å bruke båt, men siden vi ikke har mange sensorer tilgjengelig så vil man

bare kunne måle kontinuerlig i noen få utvalgte dyp. På Stasjon M skjer den kontinuerlige

målinga i overflata og på 150 m dyp. Tabell 2b i Vedlegg A presenter data fra Stasjon M.

3.3.1 Vannprøvemålinger

Karbonkjemien i vannsøylen på Stasjon M ble målt i januar, mars, mai, august og november i

2015, og fra hver av disse månedene ble vannprøver samlet inn fra 12 dyp fordelt mellom

overflate (5 m) og bunn (2000 m). Tabell 2b i Vedlegg A viser dato, dyp, stasjonsnummer og

data. Figur 11a og 11b viser hvordan salt og temperatur i vannkolonnen ved Stasjon M varierer

gjennom året. Relativt salt og varmt atlantisk vann strømmer nordover langs norskekysten og

passerer stasjon M på vegen. Om vinteren måles overflatetemperaturer ned mot 6°C mens på

seinsommeren nærmer temperaturen i overflata seg 12°C. Vanligvis blir relativt ferskt vann fra

kyststrømmen observert helt ut til stasjonen på seinsommeren, men i 2015 ble ikke dette fanget

av vannprøvemålingene (Figur 11a). I de kontinuerlige målingene ses derimot et litt ferskere

signal i august 2015 enn senere på året (se kap. 3.3.2). Det er primært biologisk produksjon

som driver sesongendringene i de øverste 100-150 meterne på stasjonen, men blanding med

omliggende vannmasser spiller også en rolle. I 2015 som tidligere år startet oppblomstringen i

området i april-mai, med påfølgende reduksjon i CT-konsentrasjon (Figur 11d) og økning i pH

(Figur 11e) og Ar (Figur 11f). Sesongvariasjonen skjer i det atlantiske vannet i de øverste 200-

300 m. På ca. 500 til 1000 m dyp, i det intermediære vannet, er den variabiliteten i de ulike

parameterne knyttet til blanding av vannmasser gjennom året. Dypere enn ca. 1000-1200 m er

Norskebassenget fylt opp av kaldt og relativt ferskt vann og endringer her skjer svært langsomt.

Det dype vannet på Stasjon M har en temperatur på rundt -0,8°C og et saltinnhold på ca. 34,91.

Temperaturen i dypvannet har økt med 0,14-0,16°C siden midten på 80-tallet, og dette henger

sammen med både redusert dypvannsdannelse i Grønlandshavet og endring i

sirkulasjonsmønsteret til det dype vannet i de nordligste havbassengene. Det dypeste vannet

har AT, CT, pH og Ar-verdier på henholdsvis 2300 mol kg-1, 2165 mol kg-1, 8,03 og rundt 1.

Metningsgrad av aragonitt, Ar, er vist i Figur 11f, og som i tidligere rapporter (Skjelvan m fl.,

2014, Chierici m fl., 2015) finnes metningshorisonten på 1800-1900 m dyp. I overflata er CT, pH

og aragonittmetning henholdsvis 2145 mol kg-1, 8,07 og 1,90 om vinteren, og ca. 2059 mol

kg-1, 8,15 og 2,66 om sommeren.


34

Figur 11a. Saltinnhold på Stasjon M i 2015. Svarte prikker viser prøvedyp.

Figure 11a. Salinity at Station M during the year 2015. Black dots indicate the depths of the samples.

Figur 11b. Temperatur (°C) på Stasjon M gjennom året 2015. Svarte prikker viser prøvedyp.


35

Figure 11b. Temperature (°C) at Station M through the year 2015.Black dots indicate the depths of the samples.

Figur 11c. Innhold av total alkalinitet (AT; mol kg-1) på Stasjon M gjennom året 2015. Svarte prikker viser

prøvedyp.

Figure 11c. AT at Station M through the year 2015. Black dots indicate the depths of the samples.


36

Figur 11d. Innhold av totalt uorganisk karbon (CT; mol kg-1) på Stasjon M gjennom året 2015. Svarte prikker

viser prøvedyp.

Figure 11d. CT at Station M through the year 2015. Black dots indicate the depths of the samples.

Figur 11e. pH in situ på Stasjon M gjennom året 2015. Svarte prikker viser prøvedyp.

Figure 11e. pH in situ at Station M through the year 2015. Black dots indicate the depths of the samples.

Figur 11f. Metningsgrad av aragonitt (Ar) på Stasjon M gjennom året 2015. Svarte prikker viser prøvedyp.


37

Figure 11f. Saturation of aragonite at Station M through the year 2015. Black dots indicate the depths of the

samples.

3.3.2 Kontinuerlige målinger

På Stasjon M i Norskehavet har UNI og IMR utplassert en bøye i havoverflata der det er installert

instrumentering for kontinuerlig måling av blant annet hydrografi og CO2-trykk (pCO2) i

overflatevann (ca. 2 m dyp) og CO2-trykk i atmosfæren. I 2015 er det gjort målinger mellom

januar og november, og for å sette dataene inn i en større sammenheng velger vi å vise flere

årssykler fra posisjonen; fra mars 2012 til november 2015. Data mangler på vårparten hvert år

siden dette er tidspunktet for vedlikehold av instrumentene.

Figur 12, 13 og 14 viser hvordan salt, pCO2, pH og Ar varierer i overflata fra sesong til sesong

og fra år til år. Temperaturvariasjonen i overflata er illustrert ved hjelp av farger der kaldt

vann er lilla og varmt vann er rødt. Som nevnt i kap. 3.3.1 blandes relativt ferskt kystvann helt

ut til stasjonen på sensommeren, men ikke like stor grad hvert år. Dette er primært styrt av

vind og mengde ferskvannsavrenning fra land (Figur 12a). pH og Ar beregnet fra pCO2 og AT,

der AT er estimert fra saltinnholdet (Nondal m fl., 2009). Om vinteren er pCO2-verdiene i

overflata høye (rundt 390 uatm; Figur 12b) og pH- og Ar–verdiene lave (rundt 8,06 og 1,85;

Figur 13 og 14). Vinterverdiene for pH og Ar tilsvarer det som er beregnet fra diskrete

vinterprøver i kapittel 3.3.1 (Figur 11e og f). Om våren, når produksjonen av planteplankton

starter og karbon bindes i organisk materiale gjennom fotosyntesen vil CO2-trykket i

overflatevann avta, som gir lave pCO2- og høye pH-verdier (Figur 12b og 13). Sommerverdier

for pCO2, pH og Ar fluktuerer mye og gir en pekepinn på hvor innfløkt det biologiske signalet

kan være på en fast stasjon, der vann med ulike karakteristikker strømmer forbi og den

biologiske produksjonen kan veksle fra time til time. Fra vinter til sommer observeres endringer

i pCO2, pH og Ar i størrelsesorden -140 atm, +0,17 og +1,1. Lave pCO2-verdier ser man også i

atmosfæren om sommeren, men sesongvariasjonen der er mye mindre (pCO2 ≈ 40 atm) enn

den man ser i havet. I perioder om vinteren er pCO2-verdien i havoverflata tilnærmet lik den i

atmosfæren, gjerne etter storm-episoder der dypere vann med mer CO2 er blandet opp i

overflata og atmosfærisk CO2 er blandet inn i havet, men ellers om året er dette havområdet

et sluk for atmosfærisk CO2.

Etter våroppblomstringen vil respirasjon og nedbrytning av organisk materiale etter hvert

tilbakeføre CO2 til vannet, noe som fører til at pCO2 øker og pH avtar, men på seinsommeren

kan det igjen observeres en liten reduksjon i pCO2 og økning i pH som knyttes til

sekundæroppblomstring på Stasjon M. Dette er også beskrevet i andre kilder (f.eks. Rey, 2004).

Utover høsten vil vann dypere enn blandingslaget og med høyere innhold av karbon blandes opp

i overflata og pCO2-innholdet øker mot vinter-verdier. Blandinga er drevet primært av vind,

som blir sterkere utover høsten, men vannet avkjøles også i denne perioden av året. pH- og

Ar–verdiene avtar også når det går mot vinter. I dataene ses også variasjoner fra ett år til

neste, men det er ikke mulig å se noen mellomårlig trend i dette korte datasettet (se Skjelvan

m fl., 2008, for trender i totalt uorganisk karbon på Stasjon M). Vannet i overflata er overmetta

med hensyn på aragonitt i hele perioden 2012 til 2015 (Figur 14).


38

Figur 12a. Målt saltinnhold i havoverflata fra mars 2012 til november 2015 på Stasjon M. Fargeskala viser

temperatur.

Figure 12a. Measured sea surface salinity (SSS) between March 2012 and November 2015 at Station M. The colour

scale indicates temperature.

Figur 12b. Målt havoverflate-pCO2 fra mars 2012 til november 2015 på Stasjon M. Fargeskala viser temperatur.

Figure 12b. Measured sea surface pCO2 between March 2012 and November 2015 at Station M. The colour scale

indicates temperature.


39

Figur 13. Målt overflate-pH fra mars 2012 til november 2015 på Stasjon M. Fargeskala viser temperatur.

Figure 13. Calculated sea surface pH between March 2012 and November 2015 at Station M. The colour scale


Figur 14. Beregna aragonittmetning i overflata (Ar) fra mars 2012 til november 2015 på Stasjon M. Fargeskala viser

temperatur.

Figure 14. Calculated sea surface Ar between March 2012 and November 2015 at Station M. The colour scale



40

3.4 Vannsøylen på Gimsøy-NV Etter et opphold i 2013 ble det i 2014 og 2015 utført målinger av karbonkjemi i vannsøylen langs

Gimsøy-NV i nordre del av Norskehavet (Figur 15). I 2014 var det tre stasjoner som ble studert,

og dette er økt til fem i mars 2015 og inkluderer en ekstra stasjon i Lofotenbassenget på dypere

vann ca. 400 km fra kysten (se Tabell 3 i Vedlegg A for data).

Snittet Gimsøy-NV ligger i området der varmt og salt atlanterhavsvann fra sør kjøles av før det

strømmer inn i Barentshavet. Snittet fanger også opp deler av den norske kyststrømmen og

resirkulert arktisk vann på intermediære dyp (se Figur 6b). I dette området er det rikelig med

kaldtvannskorallrev og disse er potensielt spesielt følsomme for lav aragonittmetning. Området

er også, sammen med Norskebassenget et av stedene der pH minker raskere enn andre deler

av Norskehavet (Skjelvan m fl., 2013), og derfor var det viktig å inkludere en stasjon lengst i

nordvest.

Figur 15. Kart som viser stasjoner for vannsøyleprøvetaking i nordlige Norskehavet (Gimsøy-NV) i 2015 (røde

prikker). Tallene viser til stasjonsnummer.

Figure 15. Map showing the stations from IMR transect in northern Norwegian Sea along Gimsøy-NW in 2015 (red

dots) and station numbers.


41

Figur 16. Data fra det faste snittet Gimsøy-NV i mars 2015. Fra øverst til nederst: saltholdighet og temperatur

(C).

Figure 16. Salinity and temperature data from Gimsøy-NW from March 2015.


42

Figur 17. Marsdata fra fem stasjoner i det nordlige Norskehavet langs snittet Gimsøy-NV i 2015, fra øverst til

nederst: total alkalinitet (AT, μmol kg-1) og totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1)

Figure 17. AT and CT data along three stations in the northern Norwegian Sea along Gimsøy-NW transect from

March 2015.

I det nordlige Norskehavet på snittet Gimsøy-NV ses ferskt vann nær kysten og ca. 40 km

nordvestover (Figur 16). Lenger ut fra kysten er snittet dominert av Atlanterhavsvann ned til

ca. 500 m med relativt høye AT- og CT–verdier på henholdsvis ca. 2320 og 2150-2160 µmol kg-1

(Figur 17). Overflatevannet frem til 80 km fra kysten viser lignende CT verdier som i 2014.

Dypere og lengst i nordvest ses signal av resirkulert vann fra Arktis med lavere AT- og høyere

CT-verdier (henholdsvis ca. 2310 og 2170 µmol kg-1) enn Atlanterhavsvannet. I overflatelaget

lengst ut i nordvest ses de høyeste pH-verdiene i snittet (ca. 8,08) og disse minker til ca. 8,05

i de øverste 100 m av det atlantiske vannet mot sørøst (Figur 18). Laveste pH-verdier på rundt

8,015 finnes i bunnvannet i Lofotenbassenget (400 km fra kysten) på ca. 2500 m dyp. I det

resirkulerte arktiske vannet er pH-verdien omkring 8,04 (Figur 18). Aragonittmetningen viser

lite variasjon i overflaten langs snittet ned til 100 m, der Ar er ca. 1,85. Aragonittmetningen

avtar med dypet, og undermetning (Ar<1) opptrer på den nordvestligste stasjonen dypere enn

2100 (Figur 18).


43

Figur 18. pH og aragonittmetning (ΩAr) fra mars 2015 langs det faste snittet Gimsøy-NV.

Figure 18. pH and aragonite saturation data in the northern Norwegian Sea along Gimsøy-NW from March 2015.

3.4.1 Sesongsvariasjon ved kyststasjon Skrova

I 2015 ble det inkludert målinger av havforsuring på kyststasjon ved Skrova. Overvåkningen av

havforsuringstrender i norske farvann har i hovedsak vært basert på vinterprøver, fordi dette

sikrer minst mulig biologisk innflytelse på karbonsystemet og gir det beste grunnlaget for

estimering av tidsutviklingen fra år til år. Biologisk aktivitet er imidlertid et viktig aspekt i

helhetsforståelsen av havforsuring, fordi vekselvirkning mellom for eksempel

primærproduksjon og respirasjon gir sterke forandringer både gjennom et døgn og over en

årstid. For å få innsikt i hvor store fluktuasjoner gjennom året som er karakteristisk for våre

farvann ble det foretatt prøvetaking for en rekke variable inklusive karbonatsystemet fra hele

vannsøylen månedlig i løpet av 2015 ved Skrova i Lofoten.

Figur 19. Månedsvis variasjon av temperatur (venstre) og saltholdighet (høyre) ved kyststasjon Skrova i 2015.

Aragonitt


44

Figure 19. Monthly variability of temperature (left panel) and salinity (right panel) at the coastal station Skrova in 2015.

Figur 19 viser forandringene i temperatur og saltholdighet i vannsøylen gjennom 2015, og

lagdelingen i vannsøylen vises tydelig. I vintermånedene februar mars og april er lagdelingen

svak eller ikke til stede de øverste 100 meter. Sjiktningen av vannsøylen starter i slutten av

april når vannet varmes opp av solinnstråling, og de øverste 50 meterne akkumulerer en

betydelig varme utover våren og sommeren. Lagdelingen brytes ned når høstværet med økt

vind og avkjøling blir dominerende i slutten av september.

Figur 20. Månedsvis variasjon av total alkalinitet (AT, µmol kg-1, venstre) og totalt løst uorganisk karbon (CT, µmol kg-

1, høyre) ved kyststasjon Skrova i 2015.

Figure 20. Monthly variability of total alkalinity (AT, µmol kg-1, left panel) and total dissolved inorganic carbon (CT,

µmol kg-1, right panel) at coastal station Skrova i 2015.

Både AT og CT viser interessante variasjoner (Figur 20). Om vinteren er øverste 100-150 meterne

homogene med hensyn til CT, på samme måte som temperatur og saltholdighet viser en sterk

blanding eller mangel på sjiktning i de øverste 100 meter om vinteren. Men allerede tidlig i

mars, før lagdelingen er i gang, viser nedgangen i CT at primærproduksjonen forbruker CO2 i de

øverste 100 meterne. Dette er en klar og genuin demonstrasjon av at den ofte siterte påstanden

om at våroppblomstringen er styrt av stratifisering er meget upresis, noe som også har blitt

demonstrert ved bruk av satellittdata (Siegel m fl., 2002; Behrenfeld 2010).

Våroppblomstringen blir først påfallende når algene blir konsentrert i et tynnere blandingsdyp,

men fotosyntesen og netto vekst av fytoplankton starter straks lyset kommer om våren, slik

våre data viser.

AT, som viser begrenset endring i forhold til biologiske prosesser bortsett fra kalsifisering, følger

forandringene i saltholdigheten som forventet, bortsett fra en nedgang i de øverste 10 meterne

i tidsrommet juni/juli. Dette kan være forårsaket av kalsifisering og dannelse av kalkalger, som


45

eventuelt kunne vært registrert fra satellittdata eller data fra ØKOKYST-programmet. I

november/desember øker tilstrømningen av brakkere vann i de øverste 50 meterne ved Skrova.

Figur 21. Månedsvis variasjon av fugasitet av CO2 (fCO2, µatm, venstre) og pH (høyre) ved kyststasjon Skrova i 2015.

Figure 21. Monthly variability of fugacity of CO2 (fCO2, µatm, left panel) and pH (right panel) at coastal station

Skrova i 2015.

Figur 22. Månedsvis variasjon av næringssalter (nitrat, µmol kg-1, venstre); fosfat (høyre, µmol kg-1) ved kyststasjon

Skrova i 2015.

Figure 22. Monthly variability of nutrients (nitrate, µmol kg-1, left); phosphate (right, µmol kg-1at the coastal

station Skrova i 2015.


46

Figur 22 fortsetning. Månedsvis variasjon av kisel (silicate, µmol kg-1, høyre) ved kyststasjon Skrova i 2015.

Figure 22 continue. Monthly variability of nutrients silicate (µmol kg-1, right) at the coastal station Skrova i 2015.

Analysene av næringssalter viser det samme som analysene av uorganisk karbon (Figur 22),

men muligens med større oppløsning langs tidsaksen. Disse observasjonene tyder på opptaket

av næringsalter gjennom primærproduksjon begynte i februar-mars som vises i raskt minkende

næringsalter i vannsøylen over 100 meters dyp, dette gjelder alle de målte næringsstoffene

nitrat, fosfat og silikat (Figur 22). Nedgangen i næringssaltkonsentrasjon fortsetter fram til

blandingsdypet har blitt reduseret til omkring 50 meter (tidlig i april), og deretter er

næringssaltene nede på et nivå som tilsvarer deteksjonsgrensen for analysene frem til

september da tilskudd fra remineralsering og fra underliggende vann tilfør næringsalter på

ånyo.

3.5 Vannsøylen på Fugløya-Bjørnøya I januar 2015 ble det utført målinger av karbonkjemi i hele vannsøylen fra fem faste stasjoner

langs det hydrografiske snittet mellom Fugløya-Bjørnøya (Figur 23a). Barentshavet er et

relativt grunt hav med middel dyp på 230 meter og små romslige dypforskjeller, sammenlignet

med middel dyp på 2000 meter i Norskehavet og veldig store forskjeller i området (Figur 23a).

I Tabell 4 i Vedlegg A presenteres stasjoner, posisjoner og data fra snittet. Snittet Fugløya-

Bjørnøya ligger i et område der atlanterhavsvann strømmer inn i Barentshavet og videre inn i

Polhavet (Figur 23b). Det viser også påvirkning av kyststrømmen på den sørligste stasjonen.


47

Figur 23a. Kart som viser stasjoner for vannsøyleprøvetaking i Barentshavet (Fugløya-Bjørnøya i januar

2015 og i nordøstre Barentshavet i september 2015 (røde prikker). Tallene viser til stasjonsnummer.

Figure 23a. Map showing the stations from IMR transect in Barents Sea western part along Fugløya-

Bjørnøya January 2015, and in the Northeaster Barents Sea in September 2015 (red dots) and station

numbers.

Figur 23b. Kart som viser skjematiske strømmer i Barentshavet. Røde piler viser innstrømning av

Atlantisk vann, grønne piler viser kyststrømmen og blå piler viser innstrømning av Arktisk vann. Den grå

linjen viser midlere posisjon på polarfronten (kart fra www.imr.no).

Figure 23b. Map showing major currents in the Barents Sea. Red arrows show Atlantic water, green

coastal current and blue arrows shows the Arctic water. Grey line shows the position of the polarfront.

Map from www.imr.no.


48

I det sørlige Barentshavet ser vi i januar 2015 at hele vannkolonnen frem til dypeste stasjonen

på snittet (ved ca. 73 N) er påvirket av kystvann med relativt lav saltholdighet og homogen

temperatur på ca. 7 C (Figur 24). Videre nord er vannet saltere frem mot Bjørnøya der

Atlanterhavsvannet møter relativt ferskt og kaldt arktisk vann (Figur 24). Temperaturen synker

gradvis langs snittet med laveste temperatur på ca. 1 C ved Bjørnøya.

Figur 24. Data fra det faste snittet Fugløya-Bjørnøya i januar 2015. Fra øverst til nederst: saltholdighet og

temperatur (C).

Figure 24. Salinity and temperature data from Fugløya-Bjørnøya from January 2015.

CT og AT fra den kystnære stasjonen er relativt lave i hele vannkolonnen trolig på grunn av

ferskvannsinnholdet i kyststrømmen (Figur 25). AT fra topp til bunns langs snittet er mer

påvirket av ulike vanntyper som kystvann, Atlanterhavsvann og arktisk vann som finnes i ulike

deler av snittet. Mellom 71,5 og 73 N er AT påvirket av Atlanterhavsvann som gir høye og

homogene verdier på 2325-2330 µmol kg-1 (Figur 25). I 2015 vises ingen tydelig polarfront,

men nord for 74 N, ved Bjørnøya, skiftes Atlanterhavsvann ut med ferskt og kaldt polarvann

og vi finner de laveste AT verdier på ca. 2300 µmol kg-1 i hele vannkolonnen. CT øker gradvis

langs snittet og viser høyeste verdier på ca. 2170 µmol kg-1 ved Bjørnøya. I mai 2014 viste CT

tydelig resultat av primærproduksjon (Chierici m fl., 2015), med dette kan ikke ses i januar

2015 der CT er høyere sammenlignet med 2014 og biologisk CO2 opptak har sannsynligvis ikke

begynt.

6


49

Figur 25. Januardata fra fem stasjoner i det sørlige Barentshavet mellom Fugløya og Bjørnøya i 2015, fra øverst

til nederst: total alkalinitet (AT, μmol kg-1) og totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1).

Figure 25. AT and CT data along five stations in the southwest Barents Sea between Fugløya and Bjørnøya from

January 2015.

pH viste relativt like verdier (8,07- 8,08) langs hele snittet og i det dypeste vannet var pH ca.

8,06 (ved 73 N) Figur 26. Aragonittmetning var på ca. 1,85-1,90 i hele vannkolonnen mellom

71N og 73N ned til 200 m dyp (Figur 26). De laveste aragonittmetningen fantes ved Bjørnøya

og var ca. 1,5 i hele vannkolonnen (Figur 26). Dette viser at polarvann er følsomt for videre

havforsuring, på grunn av påvirkning av ferskvann med lave AT verdier (Figur 25). Lav pH og

aragonittmetning vises ved bunn sør for 73N (Figur 26), sannsynligvis på grunn av økt CO2 fra

respirasjon av nedbrytningsprodukter fra primærproduksjon.


50

Figur 26. pH in situ og aragonittmetning (ΩAr) fra januar 2015 langs det faste snittet Fugløya-Bjørnøya.

Figure 26. pH in situ and aragonite saturation data along five stations in the southwest Barents Sea between

Fugløya and Bjørnøya from January 2015.

3.6 Vannsøylen i nordøstlige Barentshav

Dette er det tredje året vannprøver blir tatt i hele vannsøylen fra den nordøstligste delen av

IMRs faste hydrografiske snitt (Vardø-Nord) på det årlige økosystemtoktet i Barentshavet. I 2014

var det mye sjøis i den nordligste delen av Barentshavet og det kunne derfor ikke tas prøver

nord for 78N. I september 2015 var det mye mindre is og prøver ble samlet inn fra ti stasjoner

langs snittet fra 76,5 N til den nordligste ved 81,5 N (Figur 23a). Også dette snittet fanger

opp atlanterhavsvann og vann påvirket av polarvann fra nord (Figur 23b). Mellom 50 og 100 m

dyp fantes kaldt polart vann fra 77,30 N til lengst i nord, men mest utpreget frem til 79,30N

(Figur 27). Saltholdigheten minker nordover langs snittet i hele vannkolonnen og ferskt vann

ses fremfor alt i overflaten fra 79 N til 81 N. I den delen av snittet ses polarvann og resirkulert

atlanterhavsvann fra Framstredet, og vannet her er påvirket av sjøisdekke og smeltevann fra

sjøis (Figur 27). I Tabell 5 i Vedlegg A vises posisjoner, dyp, stasjonsnummer og data.

Aragonitt


51

Figur 27. Hydrografiske data fra september 2015 i nordøstlige Barentshav: saltholdighet (øvre panel) og

temperatur (C, nedre panel).

Figure 27. Salinity and temperature data from September 2015 in the northeastern Barents Sea.

Laveste saltholdighet ses ved 81N i vann som er påvirket av sesongmessig isdekke og polarvann.

I øvre 50 m varierer temperaturen fra 3 C i sør til 0,5 C i nord (Figur 27).


52

Figur 28. Data fra 10 stasjoner i det nordøstligste Barentshavet i 2015, fra øverst til nederst: total alkalinitet

(AT, μmol kg-1) og totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1).

Figure 28. AT and CT data from September 2015 in the northeastern Barents Sea.

De høyeste AT-verdiene på ca. 2320 μmol kg -1 finner vi fra 125 m dyp til bunn (ca. 300 m)

mellom 77N og 79,30N der også CT-verdiene er høye (ca. 2200 μmol kg-1, Figur 28). I overflaten

minker både AT og CT nordover langs snittet. CT minker fra 2130 μmol kg-1 i sør til de laveste

CT på ca. 2010 μmol kg-1 ved 81 N. På samme strekning minker AT fra 2285 μmol kg-1 til laveste

verdi på 2186 μmol kg-1. Disse lave verdier i overflaten viser influens av smeltevann fra sjøis.


53

Figur 29. Data fra stasjoner i det nordøstlige Barentshavet i september 2015, fra øverst til nederst: pH og

aragonittmetning (Ar).

Figure 29. pH in situ and aragonite saturation in September 2015 in the northeastern Barents Sea.

I overflaten øker pH gradvis og høyeste verdi på 8,26 vises på 25 m dyp ved 81 N. Laveste pH-

verdi på ca. 7,95 synes i bunnvannet langs hele snittet (Figur 29). Deler av pH-variasjonen

skylles temperaturendringer, siden lave temperaturer gir høye pH-verdier. Aragonittmetningen

følger pH og viser samme variasjoner (Figur 25), med de laveste verdiene mellom 1,14 og 1,20

ved bunn (Figur 29). Dette er betydelig lavere enn i 2014 da laveste aragonittmetning var 1,4

ved 77N. Maksimumsverdier for pH og Ar på henholdsvis 8,25 og ca. 2,1 vises på 25 til 50 m

dyp ved 81 N (Figur 28). Dette kan være et resultat av primærproduksjon som skjer litt dypere

enn i overflata. I noen tilfeller i Arktis har klorofyllkonsentrasjonen vist seg å være høy ved ca.

50 m og dette så vi også i 2014 ved 77 N. Aragonitt og kalsitt (ikke vist) er overmettet i hele

vannsøylen, med laveste verdier på 1,14 (aragonitt) og 1,8 (kalsitt) ved bunnen (350 m) på

79,30N (Figur 29). Dette skyldes sannsynligvis økt CO2 som stammer fra mikrobiell nedbrytning

av organisk materiale over lang tid og ikke fra antropogen havforsuring.

Aragonitt


54

3.7 Overflatedata I 2015 gjennomførte NIVA sesongtokt for prøvetaking av overflatevann i Barentshavsåpningen

og Skagerrak. Målingene ble gjort ved hjelp av Ships of Opportunity (SOOP) som går faste ruter

mellom Tromsø-Longyearbyen (M/S Norbjørn) og Oslo-Kiel (M/S Color Fantasy). I Tabell 6 og

7 i Vedlegg A vises dato, posisjon, dyp, stasjon og data.

3.7.1 Barentshavsåpningen, Tromsø-Longyearbyen

Overflatevann ble samlet inn på NIVAs sesongtokt gjennomført i Barentshavet i mars, mai,

august og november 2015. Innsamlingen ble gjort mellom Tromsø og Longyearbyen om bord på

M/S Norbjørn (Figur 30). Ruten varierte i løpet av året på grunn av is- og værforhold og ved

levering til Bjørnøya (august) eller Ny Ålesund (mars og mai), siden dette er et lasteskip som

ikke tar hensyn til faste stasjoner.

Figur 30. Stasjoner langs Barentshavsåpningen i året 2015. Toktene ble gjort 3-7.3 (rød ), 18-21.5 (blå ) 18-20.8

(sort ) og 20-23.11 (grønn ). Stasjonene er noe væravhengig som man kan se av spredningen i lengdegrader,

samt at skipet i august hadde en leveranse til Bjørnøya og i mars og mai hadde leveranse til Ny Ålesund.

Figure 30. Station map for the transect following the Barents Sea entrance on the border to the Norwegian Sea 3-

7.3 (red ), 18-21.5 (blue ) 18-20.8 (black ) and 20-23.11 (green ).The stations locations varies because of

weather or ice conditions and with deliveries to Bjørnøya (August) and Ny Ålesund (March and May).

Som det fremgår fra figurene av havstrømmene i området (vist i tidligere kapittel (3.5, Figur

23b) følger toktene (Figur 30) hovedsakelig atlantisk vann opp til Svalbard, mens det i området

langs vestkysten av Svalbard blir mer innblanding av arktisk vann. Vanntypen nær kysten av

Norge er fra den norske kyststrømmen. Dersom ruten går nær nok Bjørnøya kan man også

komme inn arktisk vann der. I Figur 31 vises temperatur og saltholdighet for de 25 tokt som er

gjort siden 2010, der de fire siste toktene fra 2015.


55

Figur 31. Seks års (2010-2015) målinger i Barentshavsåpningen av temperatur og saltholdighet målt under

Tilførselsprogrammet og Havforsuringsovervåkningen. Atlantisk vann fra sør blandes med arktisk vann i nord. Helt

sør ser vi innflytelsen av kystvann. Ringene viser målte verdier, mens interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 31. Six years of temperature and salinity measurements from the Barents Sea entrance as part of the Ocean

Acidification monitoring program. Atlantic water from the south mix (along the coast of Norway) with Arctic water in

the north (near Svalbard) and the coastal water in the far south. The circles show the measured values, while the

interpolated values are shown in the background.

Total alkalinitet (AT, µmol kg-1) og totalt uorganisk karbon (CT, µmol kg-1) (Figur 32 viser en

korrelasjon med de sesongmessige forandringene man ser i saltholdighet (Figur 31). I 2015 var

det lav variabilitet for AT i atlantiske vannmasser, mellom 2293-2300 µmol kg-1. I ferskere

vannmasser, som ved norskekysten (70 til 70,5 N) og langs kysten og i fjordene på Svalbard

(77-79 N), var det høyere variabilitet og generelt lavere AT mellom ~2050 -2250 µmol kg-1. CT


56

verdiene fulgte samme mønster med høyere CT i Atlantiske vannmasser og lavere CT i ferskere

vann nær kysten og i fjordene.

Figur 32. Total alkalinitet (AT) og totalt uorganisk karbon (CT) i Barentshavsåpningen er høyere i atlantisk vann, som

har høy saltholdighet og temperatur. Ringene viser målte verdier, mens interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 32. Total alkalinity (AT) and total inorganic carbon (CT) in the Barents Sea entrance is higher in Atlantic

water, which has high salinity and temperature. The circles show the measured values, while the interpolated

values are shown in the background.

Som observert gjennom seks år gjenspeiler også 2015-verdier av pH og pCO2 sesongsyklusene

(Figur 33). De atlantiske vannmassene hadde pH mellom 8,043 (minimum i mars) og 8,092

(maksimum i mai) og pCO2 mellom 352 og 396 µatm. Ferskere vannmasser nær kyst og fjorder

på Svalbard hadde større variabilitet i pH enn de Atlantiske vannmassene, mellom 8,002


57

(minimum i november) og 8,396 (maksimum i mai). Også pCO2 viste en høyere variabilitet ved

Svalbard, mellom 150 µatm (minimum i mai) og 438 µatm (maksimum i november).

Figur 33. pHT og in situ pCO2 (beregnet fra pHT (i lab) og AT) fra Barentshavsåpningen. Ringene viser målte verdier,

mens interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 33. pHT and in situ pCO2 (calculated from pHT and AT) in the Barents Sea entrance. The circles show the

measured values, while the interpolated values are shown in the background.

Metningsgraden for aragonitt i overflatevannet var mellom 0,96 (i kystvann med høy CT) til 2,41

(Figur 34) og for kalsitt mellom 1,53-4,0. Minimum metning ble observert sammen med lav pH

på vinteren når CT var høy. Metningen var som regel høyere om sommeren, også nær kyst og

fjorder.


58

Figur 34. Seks års verdier av ΩAr beregnet fra AT og CT fra Barentshavsåpningen. Ringene viser målte verdier, mens

interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 34. Six years of ΩAr values calculated from AT and CT from the Barents Sea entrance. The circles show the


I figurene 31 til 34 vises sesongvariasjon og mellomårsvariasjon for målte og beregnede

parametere mellom Tromsø og Longyearbyen i løpet av seks år med observasjoner. Tidsserien

gjør det mulig å avdekke de store trekkene i sesongvariasjonen. Det ble observert høye verdier

av pH og lave verdier av pCO2 ved Svalbard om sommeren. Det er viktig å måle om vinteren for

å fange de store trendene i havforsuring, men samtidig er det viktig å fange opp variasjonene

om sommeren som sannsynligvis både skyldes og påvirker biologisk aktivitet. De observerte

endringene av pCO2 viser at havet er overmettet med CO2 om vinteren, og vannet kan da bli en

kilde til CO2 der CO2 trekkes fra vannet til atmosfæren, mens om vår, sommer og høst, forblir

sjøvannet et sluk for atmosfærisk CO2.

3.7.2 Oslo-Kiel

Stasjonene som ble innsamlet ombord M/S Color Fantasy langs snittet mellom Oslo-Kiel i 2015

er vist i Figur 35. Som man ser av figuren av havstrømmene i området, vist under delkapittel

om norskekysten (Figur 2b), er vannet påvirket av ferskvann fra elver og fjorder, Atlantisk vann

og vann fra Østersjøen.


59

.

Figur 35. Stasjonskart for snittet mellom Oslo-Kiel, 4.2(rød ), 13.5 (blå ), 27.8 (sort ) og 25.11 (grønn ).

Figure 35. Stations from Oslo-Kiel in 2014. 4.2 (red ); 13.5, (blue ); 27.8 (black ) ; 25.11 (green ).

I 2015 i Skagerrak varierte temperaturen gjennom året, med kalde temperaturer om vinteren

(minimum 1,5 °C) og varmere temperaturer på sommeren (maksimum 18,2 °C) (Figur 36).

Saltholdigheten varierte mellom de kystnære områdene i nord og de mer åpne havområdene i

sør. I de nordlige områdene ble vannet betydelig påvirket av ferskvann om sommeren, med

saltholdighet omkring 20 i august mot vinterverdiene på saltholdighet omkring 30. Sør for

58.7°N var saltholdigheten generelt høyere, mellom 30 og 34 (Figur 36). Stasjonene i indre

Oslofjord som er vist på kartet ikke er inkludert i figurene over Skagerrak.


60

Figur 36. Målt saltholdighet og temperatur i overflatelaget (4 m dyp) i Oslofjorden og Skagerrak. Ringene viser målte

verdier, mens interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 36. Measured in situ salinity and sea surface temperature in the Oslo fjord and Skagerrak. The circles show

the measured values, while the interpolated values are shown in the background.

AT og CT var som tidligere beskrevet for Barentshavsåpningen, generelt høyere i vann med større

Atlantisk innflytelse enn ferskere kystnære farvann (Figur 37). I Skagerrak varierte AT mellom

2000-2325 µmol kg-1 og CT mellom1881- 2150 µmol kg-1. I Indre Oslofjord kunne AT være så lav

som 1664 µmol kg-1 og CT så lav som 1551 µmol kg-1 om sommeren (Tabell 7).


61

Figur 37. Fire års samlede målinger av AT og CT i Oslofjorden og Skagerrak. Ringene viser målte verdier, mens


Figure 37. Four years of AT and CT measurements in the Oslofjord and Skagerrak. The circles show the measured

values, while the interpolated values are shown in the background.

For pH og pCO2 var det i 2015 høyere pH og korresponderende lavere pCO2 i mai, mens det var

lavere pH i august og november, med korresponderende høyere pCO2 (Figur 38). I Skagerrak

var maksimums- og minimumsverdier for pHT 8,00 (vinter) til 8,17 (sommer) og pCO2 288-444

μatm. I Indre Oslofjord var pH så lav som 7,94 om vinteren (Tabell 7).


62

Figur 38. pHT og pCO2 (µatm, beregnet fra pHT og AT) i Oslofjorden og Skagerrak. Ringene viser målte verdier, mens


Figure 38. pHT and pCO2 (calculated from AT and pHT) in the Oslo fjord and Skagerrak. The circles show the


For aragonitt- og kalsittmetning var det i 2015 lavest metning om vinteren (Figur 39). I

Skagerrak var minimum og maksimum aragonittmetning 1,15 (vinter) og 2,45 (sommer) og

minimum og maksimum kalsittmetning 1,90 (vinter) og 3,82 (sommer). I Indre Oslofjord var

metningen under 1 i både februar (0,86) og november (0,84) (Tabell 7) som betyr at fjorden

var undermettet.


63

Figur 39. Fire års samlede målinger av aragonittmetning ΩAr i overflaten, beregnet fra AT og CT i Oslofjorden og

Skagerrak. Ringene viser målte verdier, mens interpolerte verdier vises i bakgrunnen.

Figure 39. Four years of measurements of saturation of aragonite ΩAr calculated from AT and CT in the Oslofjord and

Skagerrak. The circles show the measured values, while the interpolated values are shown in the background.

I figurene 36 til 39 vises sesongvariasjon og mellomårsvariasjon for målte og beregnede

parametere i Skagerrak i løpet av fire år med observasjoner. Tidsserien gjør det mulig å avdekke

de store trekkene i sesongvariasjonen, og man ser at kystnære områder generelt har størst

variasjon for de ulike parameterne. Det er tilfeller med undermetning av aragonitt i

overflatevannet, særlig i Oslofjorden.

3.8 Underveis pCO2-data i de nordiske hav I 2015 har pCO2 (deltrykk av CO2) blitt målt hvert 5. minutt fra F/F G.O. Sars store deler av året

(se Figur 1a), og i rapporten er dataene delt inn i vinter (januar-februar), vår (april-mai),

sommer (juli-september) og høst (oktober-november). Hvilke områder som er målt vil variere

fra sesong til sesong, avhengig av hvor forskningsfartøyet har tokt i det aktuelle tidsrommet.

For å illustrere mengden av data samlet inn fra F/F G.O. Sars har vi i Vedlegg B lagt figurer av

målt pCO2, saltholdighet og temperatur i overflata i hele det nordiske hav og fra alle sesonger.

Her, derimot, har vi gjort et utvalg og velger å fokusere på mindre områder slik at det skal

være mulig å se variasjonene innenfor hvert område. Figur 40, 41, 42 og 43 viser vinter-, vår-

, sommer- og høst- verdier for pCO2, saltholdighet og temperatur i overflata samt beregnede

pH og Ar (metningsgrad for aragonitt) for utvalgte områder. Saltholdighet i overflatevann er

brukt til å estimere AT-verdier (Nondal m fl., 2009) og deretter er AT-verdiene brukt sammen

med målte pCO2-verdier og programmet CO2SYS (se kapittel 2.3) til å beregne pH på totalskala

(pHT) og Ar. Merk at skalaene varierer fra figur til figur.


64

Det er verdt å merke seg at variasjonen i verdiene gjenspeiler at toktene krysser områder med

ulike kjemiske og hydrografiske vannmasser, og dette blir spesielt tydelig når måleområdet er

stort. I januar og februar (Figur 40) i 2015 måler F/F G.O. Sars langs vest- og sørlandskysten

og i deler av Nordsjøen. Vintertemperaturene varierer mellom 6 og 9°C og saltinnholdet fra

rundt 33 nærmest kysten til 35,5 lengst vest i det atlantiske vannet, som også er varmest.

Vinter-pCO2 i dette området varierer mellom 370 og 390 atm, mens pH- og Ar-verdiene er fra

8,05 til 8,09 og fra 1,8 til 2,1. Det varme, atlantiske vannet har generelt sett lavest pO2, høyest

pH og Ar, men bildet er komplekst.

Når våren kommer (april-mai) starter den biologisk produktive perioden, men til noe ulik tid på

ulike steder. På kysten og spesielt i nordlige deler av Nordsjøen ses lave pCO2-verdier (Figur

41). I samme område er både pH og Ar forhøyet i forhold til vinteren, og pH i større grad enn

Ar. Andre steder, som i det varme atlantiske vannet ved Storegga er pCO2-verdiene høye og

rundt 390 atm, mens pH- og Ar-verdiene er relativt lave (rundt 8,05 og 2,05).

Sommeren (juli-september) 2015 er, som i 2014, den tida på året der størst område er dekket

av overvåkingen (se Vedlegg B), men her vises bare de østre deler av de nordiske hav (Figur

42). Her ses det varme nordatlantiske vannet som strømmer nordover og gradvis blir kaldere.

Helt inne langs kysten er vannet relativt ferskt. Utenfor kysten av Nordland ses store variasjoner

som skyldes at dette området er besøkt i alle de tre sommermånedene. I juli, når båten seilte

nærmest kysten er pCO2 lavest (ca. 260 atm) og pH og Ar høy (henholdsvis 8,15-8,2 og 2,5-

2,7). I august har båten seilt litt lenger fra kysten og pCO2 er høyere enn i juli, mens pH og Ar

er noe lavere. I september har målinger stort sett blitt gjort i Barentshavet, og her ses et klart

skille mellom varmt atlantisk vann og kaldt, ferskt arktisk vann i nord. I det atlantiske vannet

ses pCO2-verdier på 310 til 340 atm og pH- og Ar-verdier på henholdsvis 8,1-8,15 og rundt

2,3, som tyder på biologisk produksjon. I det kalde og ferske arktiske vannet i nord er pCO2<300

atm, pH rundt 8,15 og Ar så lav som rundt 1,8. Den lave Ar-verdien er trolig et resultat av

lav temperatur og saltinnhold i området.

Om høsten (oktober og november) vil mer urolig vær føre til at blandingslaget øker og dypere

vann med høyere karboninnhold blandes oppover i vannkolonna. Dette gir de relativt høye pCO2-

verdiene som observeres noen steder utenfor Lofoten (Figur 43). pH og Ar er også på vei mot

en vinterlig karakter i dette området, men pH vil avta noe raskere enn Ar siden blanding av

karbonrikt vann fra dypere lag til overflata vil påvirke pH mer enn Ar. Når temperaturen faller

vil også Ar avta. I Barentshavsåpningen er pCO2-verdiene flekkvis og relativt lave i nord (290

til 340 atm) og noe høyere i sør (<360 atm). pH-verdiene i nord er relativt høye mens de i

sørlige del av Barentshavsåpningen tilsvarer pH-verdiene utenfor Lofoten. Ar-verdiene er lave

i nordlige del av Barentshavsåpningen, påvirket av den lave temperaturen, mens Ar i sørlige

del er noe høyere.

Det måles overmetning av aragonitt overflatevann i hele området i 2015, og overmetningen er

minst (rundt 1,8) på sørvestlandskysten om vinteren og nord i Barentshavsåpningen på

seinsommer og høst. Dette er i overensstemmelse med vannkolonneprøver fra IMRs

septembertokt i nordøstlige Barentshav.


65

a

b

c

d

e

Figur 40. Vinterdata (januar til februar 2015) fra F/F G.O.

Sars. Verdier i havoverflata av a) pCO2 (atm), b) SST

(temperatur; °C), c) pH, d) Ar og e) SSS (saltholdighet).

Figure 40. Winter data (January to February 2015) from R/V

G.O. Sars. Sea surface values of a) pCO2 (atm), b) SST

(temperature; °C), c) pH, d) Ar, and e) SSS (salinity).


66

a

b

c

d

e

Figur 41. Vårdata (april til mai 2015) fra F/F G.O. Sars.

Verdier i havoverflata av a) pCO2 (atm), b) SST


Figure 41. Spring data (April to May 2015) from R/V G.O.

Sars. Sea surface values of a) pCO2 (atm), b) SST



67

a

b

c

d

e

Figur 42. Sommerdata (juli til september 2015) fra F/F G.O.

Sars. Verdier i havoverflata av a) pCO2 (atm), b) SST


Figure 42. Summer data (July to September 2015) from R/V




68

a

b

c

d

e

Figur 43. Høstdata (oktober til november 2015) fra F/F

G.O. Sars. Verdier i havoverflata av a) pCO2 (atm), b) SST


Figure 43. Fall data (October to November 2015) from R/V




69

4. Målinger ved kaldtvannskorallrev

I 2015 utførte IMR en serie studier av karbonatkjemien rundt utvalgte korallrev på oppdrag fra

Miljødirektoratet. Målet var å skaffe kunnskap om naturlig variasjon i fysiske og kjemiske

prosesser i kaldtvannskorall-økosystemer for bedre å kunne forstå hvilke forhold de har hva

gjelder karbonatkjemien og fysiske betingelser. Det kompletterer biologisk informasjon for at

se hvordan disse økosystemene responderer og tilpasser seg havforsuring og et varmere hav. I

den første studien ble prøver samlet inn ved Hola-revet utenfor Vesterålen for å studere romlige

variasjoner i bunnvannet langs revet og døgnvariasjon i vannkolonnen. Hola-studien ble utført

om bord på F/F Håkon Mosby i juli 2015 i samarbeid med det NFR finansierte prosjektet FATE

som ledes av Tina Kutti, IMR.

Andre del av kaldtvannskorallrevstudien benyttet Mareanoprogrammet sitt tokt i august 2015.

Dette er et initiativ for å studere karbonatkjemien i nyoppdagete områder med kaldtvanns-

koraller i Nordland. Figur 44 viser kart over stasjoner for prøvetaking ved Hola-revet (til

venstre) og kart over stasjoner for Mareanotoktet i Nordland (høyre). Hola-revet er egentlig en

samling av mange mindre korallrev. Stasjonene er plassert over en del av disse revene, og det

samlede stasjonsnettet viser utstrekningen av området med korallrev. Storegga er den sørligste

delen av revet ved Eggakanten og er et kjent område med utallige korallrev og fiskeplasser.

Figur 44.Til venstre: Stasjoner for prøvetaking av bunnvann ved Hola revet utenfor Vesterålen (røde prikker). Gul

pil viser stasjon for studie av døgnvariasjon. Til høyre: Stasjoner for vannprøvetaking i vannkolonnen langs Storegga

(sydlig snitt) og Skjoldryggen (nordlig snitt) fra Mareano Nordlandsundersøkelser i august 2015.

Figure 44. Left: Station locations for water sampling of bottom water on top of the Hola cold water coral reef (red

dots).The yellow arrow indicates the station where the diurnal variability study was sampled. Right: station

locations for the water sampling (blue dots) at the Mareano Nordland cruise showing Storegga (the southern

transect) and Skjoldryggen (the northerly transect) .

Skjoldryggen(N snitt)

Storegga(S snitt)


70

4.1. Karbonatkjemi ved Hola-revet

4.1.1 Romlige variasjoner i bunnvann over revet

Hola-revet ligger i en 200-270 m dyp renne som strekker seg 15 nautiske mil nordvest fra

Langøya i Vesterålen, mellom Eggagrunnen og Vesterålsgrunnen som begge har ca. 80-100

meters dybde (Figur 44). Det har vært tatt prøver for karbonkjemi både i lengderetningen og

på tvers av renna, og et døgnforsøk som undersøkte variasjon i hele vannkolonnen ble foretatt

i juli 2016 (Figur 44). Tabell 8 viser prøvedata fra dette forsøket. Figur 45 viser variasjoner

av saltholdighet, temperatur og karbonatsystemet i bunnvannet over Hola-revet.

Figur 45. Variasjoner av bunnvann ved Hola-revet: a) saltholdighet, b) temperatur, c) total alkalinitet (AT, µmol kg-

1), d) totalt uorganisk karbon (CT, µmol kg-1).

Figure 45.Variations in the bottom waters on top of Hola reef of: a) salinity, b) temperature, c) total alkalinity (AT,

µmol kg-1), d) total inorganic carbon (CT, µmol kg-1).

a) b)

c) d)


71

Figur 45. Variasjoner av bunnvann ved Hola-revet: e) pH, f) fCO2 (µatm).

Figure 45.Variations in the bottom waters on top of Hola reef of: e) pH, f) fugacity of CO2 (fCO2 µatm).

Figur 46. Variasjoner i metningsgrad av aragonitt (Ar, venstre) og kalsitt (Ca, høyre) i bunnvann ved Hola-revet.

Figure 46. Variations of aragonite (Ar, left) and calcite (Ca, right) saturation in the bottom waters close to the

Hola reef.

I lengderetningen av Hola er der relativt liten variasjon i saltholdighet, men temperaturen øker

ca. 1°C fra ytterste stasjon til innerste stasjon. AT er høyest innerst, og CT er lavest innerst, og

denne gradienten viser at vannkjemien er sterkt påvirket av kalsifisering i revet. Ved

kalsifisering minker AT og uten kalsifisering ville AT vist samme mangel på variasjon som

saltholdighet. Det er tilsvarende sterke gradienter på tvers av revet, også metningsgraden for

kalkmineraler viser at vannkjemien er påvirket av et aktivt rev med inhomogen aktivitet og

tetthet.

e) f)

Aragonitt Kalsitt


72

Prøvetaking av vannkolonnen ble utført på en stasjon seks ganger i løpet av 24 timer, samt ni

ganger ved bunnen, 22.-23. juli 2015. Målsetningen var å forstå den døgnvariasjon Hola-revet

er utsatt for i fysiske og kjemiske parametere både ved bunnen og i hele vannkolonnen. Figur

47 og 48 viser variasjonen i saltholdighet, temperatur, AT, CT, pH, pCO2 og aragonitt- og

kalsittmetning (Ar og Ca).

Figur 47. Døgnvariasjon av saltholdighet, temperatur (°C), total alkalinitet (AT, µmol kg-1) og total løst uorganisk

karbon (CT, µmol kg-1) i vannkolonnen ved Hola-revet.

Figure 47. Diurnal variability in salinity, temperature, total alkalinity, (AT, µmol kg-1) and total dissolved inorganic

carbon (CT, µmol kg-1) at the Hola reef.


73

Figur 48. Døgnvariasjon av pH, pCO2 (fCO2, µatm), aragonitt- og kalsittmetning i løpet av 24 timer ved Hola- revet.

Figure 48. Diurnal variability of pH, pCO2 (fCO2, µatm), aragonite (Ar) and calcite (Ca) saturation during 24 hours

in the water column at the Hola reef.

Karbonvariablene viste drastiske forandringer gjennom døgnet ved Hola-revet. Ved overflaten

er der en svak nedgang i AT like etter midnatt, som tyder på at kalsifiseringen øker på dette

tidspunktet når solen står på sitt laveste. Det mer overraskende er at AT dypere enn 50 m

gjennomgår en dramatisk nedgang i tidsrommet ca. kl. 22 til kl. 04, med en samsvarende

nedgang i pH og økning i pCO2. pCO2 stiger med hele 20 µatm i dette tidsrommet, for så å

returnere til bakgrunnsverdi ut på natten. Selve forandringen er samsvarende med sterk

kalsifisering og deretter minkende eller netto oppløsning av kalk som gir økt AT. Stasjonen

ligger midt i skiftet mellom Atlanterhavsvann og kystvann. Episoden med lavere AT samsvarer

med en liten, men detekterbar nedgang i saltholdighet der 34.85 isolinjen flytter seg mot dypet

på samme måte som AT (ikke vist). Kystvannet som i hovedsak ligger innerst mot land og som

en kile utover sett sydfra, vil være i konstant bevegelse, og det som observeres her er

sannsynligvis en del av denne vannbevegelsen. Kystrømmen er på sitt sterkeste akkurat over

Kalsitt


74

Eggagrunnen og forflytning av vannmasser med relativt lik tetthet er forårsaket både av indre

bølger, tidevann og vinddrevne forflytninger i overflaten.

4.1.2 Målinger omkring kaldtvannskorallrev ved Skjoldryggen og Storegga i Nordland

Figur49 viser variasjon av fysiske og kjemiske parametere fra syd (venstre akse) til nord (høyre

akse) langs Skjoldryggen (Figur 44, høyre nordligste snitt) i; saltholdighet, temperatur (C), AT

(μmol kg-1), CT (μmol kg-1), pH, fCO2 (atm) og aragonittmetning (Ar).


75


76

Figur 49. Variasjon av fysiske og kjemiske parametere fra syd (venstre) til nord (høyre) langs Skjoldryggen (Figur 44,

høyre panel, nordligste snitt). Fra øverst til nederst; saltholdighet, temperatur (C), total alkalinitet (AT, μmol kg-

1), totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1), pH, fCO2, aragonittmetning (Ar).

Figure 49. Variability of physical and chemical parameters from south to north along Skjoldryggen (Figure 44, right

panel, northerly transect on the map). From top to bottom; salinity, temperature, AT, CT, pH, fCO2, and aragonite

saturation (Ar).

Snittet langs Skjoldryggen var bare 24 nautiske mil, men viser stor heterogenitet i

vannmassene. Generelt viser CT like verdier i øvre 50 m mellom 2060 til 2080 µmol kg-1 fra sør

til nord. Ved 66.7 N er CT høy (>2100 µmol kg-1) sammenlignet med CT-verdier i overflaten på

de andre toktene. AT viser ikke den samme mønstret, men følger saltholdighetsendringen mer

enn CT. Lavere pH, høyere pCO2 og lavere Ar (Figur 49) indikerer at vannet ved 66.7 N er et

resultat av høyere CO2-konsentrasjon på grunn av blanding av underliggende vann med høyere

CO2-konsentrasjon.

Det er et tydelig skille i vannmassene under 100 m omtrent midt i snittet. Nord for 68.8°N

opptrer en kaldere og saltere vannmasse enn sør for denne breddegraden. I tillegg er det lavere

AT og pH nord for 68.8°N, og tilsvarende høyere pCO2 og lavere metningsgrad for kalkmineraler.

CT under 100 m dyp er 2160 µmol kg-1 i sør og 2150 µmol kg-1 i nord.

Aragonitt


77

Figur 50 viser variasjon av fysiske og kjemiske parametere fra syd (venstre akse) til nord (høyre

akse) langs Storegga (Figur 44, høyre, sydligste snitt) i; saltholdighet, temperatur (C), AT

(μmol kg-1), CT (μmol kg-1), pH, fCO2 (atm) og aragonittmetning (Ar).


78


79

Figur 50. Variasjon av fysiske og kjemiske parametere fra syd (venstre) til nord (høyre) langs Storegga (Figur 44,

høyre panel, sydligste snitt). Fra øverst til nederst; saltholdighet, temperatur (C), total alkalinitet (AT, μmol kg-1),

totalt uorganisk karbon (CT, μmol kg-1), pH, fCO2, aragonittmetning (Ar).

Figure 50. Variability of physical and chemical parameters from south to north along Storegga (Figure 44, right

panel, southerly transect on the map). From top to bottom; salinity, temperature, AT, CT, pH, fCO2, and aragonite

saturation (Ar).

Langs Storegga (ca 400 meters dyp) er vannmassene relativt homogene over mesteparten av

snittet. De øverste 100 m er preget av moderat innblanding av kystvann, og under 100 m er

saltholdigheten ganske stabil. Nord for 64,7 °N dukker det opp en vannmasse mellom 100 og

250 m som karakteriseres av litt lavere AT, litt høyere pH og lavere pCO2 enn lenger sør. Langs

Eggakanten er det å forvente at vannmasser med relativt lik tetthet raskt forflyttes og dette

kan forårsake hurtige fluktuasjoner. Både indre bølger, og temporære storskala virvler er

typiske hydrografiske strukturer som fører til fluktuasjoner i området. Det er nødvendig med

høy oppløsning i data for salt og temperatur for å gjøre rede for hvilke vannmasser som er

involvert. Det ser for øvrig ut til at karbonvariablene kan gi særdeles nyttig informasjon om

vannmasser som har varierende historie men svært lik tetthet.

5. Målinger i fjorder på Vestlandet

I 2015 har UNI på oppdrag fra Miljødirektoratet, i tillegg til de ordinære måleoppgavene,

arbeidet med å utforme en kunnskapsstatus for havforsuring i noen vestlandske fjorder. Det

finnes ikke mye data fra norske fjorder og det som finnes er i liten grad systematisert. I denne

studien har historiske karbon- og hydrografidata fra perioden 2005 til 2010 blitt brukt og dette

er supplert med nye data fra september 2015. Resultatene finnes utførlig beskrevet i rapporten

Skjelvan og Omar (2015) og i artikkelen Omar m fl. (2016), og her gis bare en kort oppsummering

av resultatene. Både kontinuerlige overflateprøver (M/S Trans Carrier) og prøver fra hele

vanndypet er inkludert i arbeidet og det er kystområdet sør for Bergen, mellom Korsfjorden og

Hardangerfjorden, som er studert (Figur 51).

Aragonitt


80

Figur 51. Kart over dataområdet langs

Vestlandskysten. Blå strek viser hvor fCO2-

overflatedata er samlet inn fra M/S Trans

Carrier og røde stjerner er vannkolonne-

stasjoner med CT- og AT-data fra Korsfjorden,

Langenuen og Hardangerfjorden. I dette

arbeidet er fCO2-data fra M/S Trans Carrier i

området Korsfjorden til Hardangerfjorden

brukt.

Figure 51. Map of the data area along the

coast of Western Norway. The blue line

indicate where the surface fCO2 data are

collected using M/S Trans Carrier and the red

stars indicate water column stations for CT and

AT data from Korsfjorden, Langenuen and

Hardangerfjorden. In this work fCO2 data

exclusively between Korsfjorden and

Hardangerfjorden are used.

I fjordene vil pH og aragonittmetning (Ar) i overflata variere sterkt fra sesong til sesong og

mellom ulike steder (Figur 52). Disse endringene er drevet av sesongendringer i temperatur,

saltinnhold, primærproduksjon/remineralisering og blanding med dypereliggende karbonrikt

vann.

a

b


81

c

Figur 52. Sesongvariasjon av a) temperatur, b) pH og c) Ar basert på målte og beregna data i området

Korsfjorden-Hardangerfjorden. De ulike fargene representerer ulike år fra 2005 til 2009. Hver kolonne med

punkter i figurene representerer en krysning av M/S Trans Carrier gjennom studieområdet på vei mellom Bergen

og Amsterdam. Når det er flere farger i en kolonne forteller det at krysningen er gjort i flere år på omtrent

samme dato.

Figure 52. Seasonal variations of a) temperature, b) pH, and c) Ar based on measured and calculated data in the

area Korsfjorden to Hardangerfjorden. The different colors represent different years from 2005 to 2009. Each

column of dots in the plots represents a crossing of M/S Trans Carrier through the area of study on its way from

Bergen to Amsterdam and back.

Om vinteren, når CT er høyest, er pH og aragonittmetning (Ar) i overflatevann lave (Figur 52

b og c), med verdier rundt henholdsvis 8,07 og 1,6. Når primærproduksjonen starter vil CT-

konsentrasjonen avta og pH-verdiene øke og i perioden mars til april er pH-verdiene høyest (ca.

8,2). Senere vil oppvarming drive pH-verdien noe ned. Utover høsten avtar temperaturen (Figur

52 a), men den resulterende økningen i pH blir overskygget av at pH synker på grunn av økende

blandingslaget og oppblanding av CT–rikt vann fra dypere lag. Ar er mye påvirket av temperatur

og når sitt maksimum (ca. 2,5) på sensommeren (juli-september), når våroppblomstringen er

over, pH avtar og temperaturen er relativt høy. Mens pH avtar med økende temperatur så vil

altså Ar øke med økende temperatur. Denne ulike responsen på temperatur gjør det nødvendig

å studere begge parameterne når man studerer havforsuring.

Generelt avtar både pH-verdien og aragonittmetningen nedover i dypet. I den dype Korsfjorden

er pH og aragonittmetning på henholdsvis 7,94 og 1,4 i 2015. Undermetning av aragonitt kan

ikke ses i noen av de undersøkte områdene, og det er heller ikke mulig å se signifikante

mellomårlige trender i datamaterialet.

Denne studien viser at hvis man fra et område har underveismålinger av pCO2, temperatur og

salt i overflata og i tillegg har diskrete målinger av CT og AT fra strategisk posisjoner i det samme

området så kan man estimere havforsuringstilstanden i hele området. For vannkolonna,

derimot, må det som før måles minst to karbonparametere for å kunne overvåke

havforsuringstilstanden. Studien viser også at lange tidsserier av både kjemi, fysikk og biologi

er spesielt viktig i kyst- og fjordområder siden stor naturlige variabilitet lett kan skygge for små

menneskeskapte signaler. Slike lange tidsserier vil bidra til økt forståelse av viktige prosesser i

fjord og kystområdene i Norge.


82

6. Oppsummering og anbefalinger

Dette overvåkingsprogrammet har som mål å få oversikt over havforsuring i norske farvann og

forstå variasjonen fra sesong til sesonger og mellom år. Programmet er ferdig med det tredje

året som eget program og det sjette året av havforsuringsovervåking. Alle data produsert i

programmet vil inngå i en beskrivelse av dagens status som fremtidige endringer kan vurderes

opp mot. Data fra vannkolonna gir informasjon som kan brukes til å utvikle scenarier for

framtidige CO2-konsentrasjoner, havets opptak av antropogent CO2, og hvordan dypet av

metningshorisonten endres. Selv om vi begynner å få oversikt over geografisk og tidsmessig

variasjon i havforsuringsparameterne, er det enda for tidlig å bestemme de enkelte drivere av

havforsuring og deres regionale, sesongmessige og mellomårlig variabilitet. Dette krever en mer

helhetlig overvåking d v s integrerte målinger og studier av primærproduksjon, hav-fysikk, og

land-hav utveksling. Tidligere studier har vist at tilførsler av antropogent CO2 til Norskehavet

er liten med en pCO2 økning i overflata på 2-3 µatm år-1 (Skjelvan m fl., 2014). Dette er svært

lite sammenlignet med den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen av CO2 (ca. 250 – 400 µatm

avhengig av område og årstid) og sesongvariasjonen av CO2 (ca. 50 - 150 µatm avhengig av

område og årstid) i dette området. Dermed trenger vi lange tidsserier tilsvarende de 20 årene

det har blitt målt i Islandshavet (Olafsson m fl., 2009) for å kunne si noe om forholdet mellom

antropogen påvirkning og naturlig variasjon. Dette overvåkingsprogrammet, som nå har

eksistert i 6 år, gir likevel økende innsikt i hvordan trenden ser ut i visse havområder. For

eksempel viser målinger at i Norske- og Lofotenbassenget avtar pH raskt (Skjelvan m fl., 2013;

2014), og sett i lys av de rikelige mengdene med kaldtvannskoraller i området er det svært

viktig å fortsette overvåkningen av havforsuringstrender.

Målingene som gjøres i Norskehavet og Barentshavet i dette programmet gir unike data fra et

område der det skjer stor forandring relatert til klima, transport av Atlanterhavsvann og

minkende sjøis. Spesielt i Barentshavet finnes det relativt få kjemiske data fra før, og i lys av

denne vekker overvåkningsprogrammet også internasjonal interesse. Programmet bidrar også

med data og kunnskap til det internasjonale nettverket for havforsuringsovervåking (Global

network for Ocean Acidification ObservatioNs GOA-ON og ICES Study Group of Ocean

Acidification-SGOA).

6.1. Nordsjøen Den sesongmessige variasjonen i CO2-systemet i Skagerrak (Nordsjøen) er hovedsakelig drevet

av store variasjoner i saltholdighet. Dette er et resultat av svingninger i forholdet mellom

ferskvannstilførsel fra elver og Østersjøen og saltvannstilførsel fra Atlanterhavet. Forholdet

mellom disse tilførslene vil variere fra år til år, som et resultat av vær og vind, og kan dermed

tilsløre eventuelle karbonatkjemi endringer som skulle stamme fra økt CO2 opptak fra

atmosfæren. I vannsøylen viser vinterdata i Nordsjøen/Skagerrak i 2015 stor påvirkning av

innblandet ferskvann, som gir generelt lave AT-, CT-, pH- og aragonittmetningsverdier i

overflaten. Lave verdier i overflatevannet så man også i 2014, men resultatene fra 2015 er enda

lavere. Året 2015 var mildt og rikt på nederbørd som kan forklare deler av de lave verdiene.

Atlanterhavsvannet påvirker dypere vannlag. Dette er mest tydelig i de sentrale delene av

snittet der AT-og CT-konsentrasjonene er høyest. Det er sannsynligvis en kombinasjon av

innblanding av atlanterhavsvann og CO2-produksjon fra respirasjon av organisk materiale. I de


83

øvre 100 m i 2015 vises relativt homogene pH verdier fra nord til sør på ca. 8,045 til 8,06 i

åpent hav. Der er aragonittmetningen ca. 1,8. De laveste Ar-verdiene ses i kystvannet i nord

(1,34) og i dypvannet midt på snittet (Ar ca. 1,45). Middelverdi for Ar for hele snittet og alle

dyp er 1,68 ± 0,14, og dette er 0,3 enheter er lavere enn verdien på 1,9 i 2012, men tilsvarende

middelverdien i 2014. Forskjellene skyldes antageligvis naturlig variabilitet. En del av

forskjellen ses i overflaten der pH, kalkmetningen og saltholdighet var høyere i 2012 (Chierici

m fl., 2013; 2014). Verdiene fra 2013 (midlere aragonittmetning på 1,7) ligner de som ble

observert i 2014 og 2015, og ingen sikker trend kan ses i denne korte tidsperioden.

Målinger fra lenger øst i Skagerrak viser de samme vinterverdier som beskrevet over, med høye

CT-, AT- og pCO2–verdier og lav pH og aragonittmetning. Gjennomsnittsverdier for vinter var

8,067 for pH, 1,71 for aragonittmetningen og 375 µatm for pCO2. I denne sesongen ses

undermetning av aragonitt i Oslofjorden i februar (0,86) og november (0,84) (Tabell 7). Om

sommeren ses generelt lavere CT-, AT- og pCO2-verdier nær kysten. Gjennomsnittsverdi om

sommeren var 8,084 for pH, 1,98 for aragonittmetningen og 368 µatm for pCO2.

I Nordsjøen måler F/F G.O. Sars lave pH og ΩAr–verdier (ca. 8,05-8,09 og 1,8-2,1) om vinteren,

men verdiene er likevel litt høyere enn det som er observert lenger øst i overflata på Torungen-

Hirtshals, der det er noe kaldere og mer ferskvannspreget vann i Skagerrak.

6.2 Norskehavet Tidligere indikasjoner og beregninger med historiske data har påvist at pH avtar raskere i

Norskehavet enn i andre deler av Nord-Atlanteren. Derfor er fortsatte målinger i dette området

svært viktige. I Norskehavet langs Svinøy-NV ses den ferskvannspreget kyststrømmen rundt den

innerste stasjonen og dette vannet påvirker tydelig AT og CT som er lave på denne

lokalisasjonen. Dette er også tilfelle for den innerste stasjonen på Gimsøy-NV lenger nord i

Norskehavet. Lenger ut fra kysten dominerer Atlanterhavsvannet der de høyeste AT verdiene

vises. Dypere ned er AT-og CT-verdiene relativt stabile bortsett fra et område mellom 500 og

1000 m der CT er litt høyere. pH er generelt lav dypere enn ca. 200 m fra kysten og ut til ca.

160 km i nordvest. De laveste pH-verdiene (ca. 8,016) finnes på bunnen nært kysten og lengst

i nordvest. Aragonittmetning er relativt homogen i overflaten rundt 1,85 til 2,0. Metningen

synker gradvis med økende dyp og er 1,08 ved på 1500 m ved den nordvestligste stasjonen på

Svinøy-NV. Denne metningen (1,08) finnes på ca. 1700 m lenger nor på Gimsøy-NV sin

nordvestligste stasjon. Undermettning med aragonitt er ved 1992 m dyp på Svinøy-NV som også

var situasjonen i 2012 og 2013. Dette er langt dypere enn der vi finner kaldtvannskoraller. Ved

2E på Svinøy-NV ble aragonittmetningen redusert i de 500 øverste meterne mellom 2011 og

2015. Saltholdighet viser også en minkende trend i øvre 500 m og det er sannsynlig at en større

andel kystvann med lavere saltholdighet er grunnen til lavere aragonittmetning i 2014 og 2015

sammenlignet med 2011. Etter fem år ses noen trender og det er viktig å følge disse i framtida

for å verifisere om det vi ser er signifikant.

Lenger nord i Norskehavet, på Stasjon M, der vi har målt gjennom hele året ses tydelige

sesongvariasjoner både i temperatur og karbonparametere, og disse er størst i overflatevannet

og avtar nedover i dypet. Tidligere år har det blitt observert ferskt kystvann i overflata i juli

til oktober, men dette ble ikke fanget opp av vannprøvemålinger i 2015. Derimot målte de

kontinuerlige instrumentene på Stasjon M den ferske kyststrømmen på sensommeren. CT-


84

verdier i øverste vannlag blir tydelig på virket av biologisk produksjon fra april-mai og utover,

og det samme er tilfelle for pH og A. Dette ses også tydelig fra de kontinuerlige målingene fra

Stasjon M, der også fluktuasjonen i pCO2, pH og Ar i deler av den biologisk aktive perioden er

godt illustrert. På midlere dyp synker pH noe på grunn av økende mengder tilført remineralisert

materiale. På Stasjon M er vinterverdier av pH og aragonittmetning henholdsvis 8,07 og 1,90 i

overflata, lignende det som måles på de vestligste stasjonene på Svinøy-NV, mens

sommerverdiene er ca. 8,15 og 2,66. Sommer og vinterverdiene tilsvarer det som er målt fra

overflatebøye på Stasjon M. Metningshorisonten for aragonitt, som beskriver skillet mellom

overmettet og undermettet vann, ligger på 1800 til 1900 m dyp, som er tilsvarende det som er

målt i 2013 og 2014, og som også tilsvarer det som observeres på de vestligste stasjonene på

Svinøy-NV.

På snittet Gimsøy-NV i den nordre delen av Norskehavet ses lignende variasjon som lenger sør

med påvirkning av kystnært vann sammen med Atlanterhavsvann. I 2015 er det inkludert en

stasjon i Lofotenbassenget lengst nordvest på snittet, siden tidligere målinger har vist en trend

mot minkende verdier der. Her er de laveste pH verdiene på ca. 8,015 på 2500 m dyp. Dypere

enn 2100 m på stasjonen lengst i nordvest på Gimsøy-NV ses undermetning av aragonitt (Ar<1),

og dette er noe dypere enn det som er observert på Stasjon M og på Svinøy-NV. Midlere

aragonittmetning over hele Gimsøy-NV med alle dyp er lavere (ca. 1,61 0,34) sammenlignet

med lenger sør i Norskehavet langs Svinøysnittet (1,63 0,30).

F/F G.O. Sars har målt i overflata i Norskehavet vår, sommer og høst, og det er store variasjoner

i både temperatur, salt og karbonverdier. Dette er et resultat av at båten krysser i ulike

områder av Norskehavet, med ulik grad av biologisk produksjon og hydrografi. Målinger fra F/F

G.O. Sars viser at overflatevann i Norskehavet er overmettet med aragonitt i hele perioden.

For å følge trender i havforsuring i områder med kaldtvannskoraller har vi i 2015 studert

døgnvariasjon og romlig variasjon av karbonatsystemparametere ved Hola-revet i Vesterålen. I

tillegg undersøktes vannsøylen over nyoppdagete rev langs Skjoldryggen og Storegga i Nordland.

Bunnvannet viser stor romlig variasjon nær kysten med lavere pH og metnings-verdier mot

dypet. Hola-revet er på ca. 260 m dyp og viser større døgnvariasjon i måleparameterne enn

forventet. På et døgn varierte Ar i bunnvannet med 0,1 enheter fra 1,72 til 1,82. Verken

saltholdigheten eller temperaturen varierte i slik grad, men området har en komplisert

sirkulasjon fra blanding av kystnært vann, Atlanterhavsvann og tidevann, og dette kan være

med å forklare den store endringa i Ar. Dette bør undersøkes videre for å forstå hva som driver

slike endringer over så kort tid på et kaldtvannskorallrev. Det er også viktig å følge

ferskvannsinnblanding fra kysten siden den har potensial å dra ytterligere ned. En teori er

at det optimale forhold i CT for kaldvannsrev finnes der CT er lavere enn 2170 µmol/kg, og der

CT-verdiene er høyere lever revet i dårligere forhold (Flögel et al., 2013). Det er også en kobling

til saltholdighet og temperatur. Basert på denne teori er de rev som er inkludert i rapporten

alle i optimal forhold.


85

6.3 Barentshavet I 2015 som i årene tidligere observeres det stor variabilitet i vannkjemien i Barentshavet, noe

som understreker viktigheten av lange tidsserier. Sesongvariasjoner i saltholdighet og

temperatur er viktige drivere for karbonsystemet, men påvirkning både fra biologisk og

menneskelig aktivitet vil komme i tillegg. Snittet Fugløya-Bjørnøya ble samlet inn i januar, før

starten av den biologiske perioden, og dette gjenspeiler noe mindre variabilitet i dette området

enn tidligere år. Som lenger sør vil også kyststasjonen på snittet Fugløya-Bjørnøya være

påvirket av kyststrømmen og gi lave CT- og AT-verdier. Lenger bort fra kysten er det

atlanterhavsvann som gir de høye og homogene AT-verdiene i hele vannkolonna og så langt nord

som til polarfronten, men ved 74N er det polart vann som dominerer, med lave AT-verdier. CT

øker ut fra kysten og er høyest (2170 µmol kg-1) ved Bjørnøya. pH endres lite langs snittet med

verdier på 8,075 i overflata og 8,060 i bunnvann. Midlere metningsverdi for aragonitt (Ar)

langs hele Fugløya-Bjørnøya snittet inkludert alle dyp er 1,80 0,17 i 2015 mot 1,88 i 2014.

Langs snittet i nordøstligste Barentshavet, som er mer påvirket av isdekke og smeltevann, er

midlere aragonittmetning lavere; 1,58 0,3 i 2015 mot 1,82 i 2014. Den lave metningsverdien i

2015 skyldes innblanding av smeltevann siden isforholdene var gunstige dette året og snittet i

nordøstlige Barentshav kunne derfor gå lenger nord enn året før. I det nordøstligste

Barentshavet har bunnvannet den lavest pH-verdien på ca. 7,95. Her er også

aragonittmetningen lav (mellom 1,14 og 1,20), og dette er mye lavere enn i 2014 da

metningsverdien var ca. 1,4 på bunnen. CT i bunnvannet er relativt høy, og det er trolig

mikrobiell nedbrytning av organisk materiale som gir høy CT og lav Ar ved bunnen. Det måles

ikke undermetning av aragonitt (eller kalsitt) i Barentshavet i 2015.

F/F G.O. Sars har målt i overflata i sørlige Barentshav i august - september og mellom Svalbard

og fastlandet i oktober-november. Om sommeren varierer pCO2 mellom 280 µatm i nord til 340

µatm i sør, og i samme perioden varierer pH mellom ca. 8,15 i nord til 8,05 i sør.

Aragonittmetningen varierer mellom ca. 1,8 i nord og 2,3 i sør. Sørlige deler av Barentshavet

er overmettet med aragonitt i sommer- og høstsesongen, og de laveste verdiene (1,8-2) ses på

høsten.

Barentshavsåpningen ved snittet Tromsø-Longyearbyen hadde lavere AT og CT verdier i 2015 enn

tidligere år, spesielt var det lave verdier og tilsvarende høye pH verdier ved kysten av Svalbard

mot Bjørnøya i august, da skipet var inne i en mer arktisk vannmasse med kaldt og relativt

ferskt vann. Dette viser hvor viktig ulik innblanding av forskjellige vannmasser har å si for de

målte variabler.

Barentshavet er spesielt, sammenlignet med våre andre havområder fordi det opplever store

naturlige variasjoner; ulik innstrømning av Atlantervann, ulik utbredelse av isdekket og

varierende og flekkvis biologisk aktivitet. Lange måleserier er det eneste som kan gi svar på

hvordan alle disse prosessene virker sammen.


86

6.4 Anbefalinger Det er rapportert fra Skjelvan m fl. (2013; 2014) om raskt minkende pH-verdier fra overflaten

og ned til bunnen i Norskehavet og området rundt Lofotenbassenget, og vi anbefaler at målinger

i dette området fortsetter.

Når et vannkolonne-snitt måles bare en gang i året går man glipp av viktig informasjon om

sesongsykluser. Vinterverdier gir uvurderlig informasjon om basissituasjonen for et biologisk

avslått system, men det er også viktig å forstå hvordan primærproduksjon virker på

havforsuringsparameterne og hvordan produksjonen kan endres av klimatiske påvirkninger.

Målinger på Stasjon M viser hvordan karbonsystemet endres fra årstid til årstid, men for

eksempel Fugløya-Bjørnøya er i 2015 bare samlet inn i januar og gir dermed ingen indikasjon

om påvirkning fra biologisk aktivitet. Vi anbefaler å måle vannsøylesnittene tre til fire ganger

pr. år slik at sesongvariasjonen kan fanges.

Skjelvan m. fl. (2014) konkluderte mellom annet med at vi mangler informasjon og data fra

Nordsjøen, som er det området vi ser størst menneskelig påvirkning med stor skipsaktivitet men

også stor mulighet for overvåkning. Nordsjøen er i dag dekket av snittet Torungen-Hirtshals,

som i realiteten ligger i Skagerrak. Dermed er det svært få, om noen, vannkolonnemålinger fra

Nordsjøen, og det er vanskelig å si noe kvalifisert om karbonkjemien i vannsøyla i dette

området. Vi anbefaler at det startes karbonkjemimålinger ved hjelp av allerede eksisterende

infrastruktur ved Utsira på Sør-Vestlandet. Utsira-V snittet går rett vestover fra Utsira nord for

Stavanger, og dette snittet dekker nordlige del av Nordsjøen og har målt hydrografi i mange år.

I Nordsjøen har også IMR årlige økotokt med fokus på biologisk prøvetaking.

Vannkolonne-kjemien i fjorder og innerst på kysten er lite undersøkt, men de få målingene som

finnes viser at variabiliteten i karbonsystemet er mye større enn det som observeres lenger ute

i havet. Her vil for eksempel avrenning fra land, tidevann, men også akvakulturvirksomhet spille

inn. Vi anbefaler at framtidige måleprogram også inkluderer vannkolonnemålinger fra noen

stasjoner i utvalgte fjorder. Slike målinger kan gjøres ved diskrete prøver samlet inn ved hjelp

av eksisterende infrastruktur (for eksempel forskningsbåter i fjorder sør for Bergen) supplert

med rigger med måleinstrumenter på ulike dyp og forankret på bunnen. En annen mulighet er

at bruke eksisterende infrastruktur de faste stasjonsnettverket langs hele norske kysten. Dette

vil gi viktig kunnskap om variabilitet i havforsuring nær land, og har betydning med tanke på

utnyttelse av fjorder for både rekreasjon, næringsaktivitet som avfallsdeponi og akvakultur.

Kaldtvannskoraller er et tema som det internasjonale forskersamfunnet fokuserer mye på (ICES,

2014), og Norskekysten har rikelig av slike korallrev. Det finnes dessverre lite informasjon om

karbonatkjemien i områder med kaldtvannskoraller. Data fra det eksisterende programmet kan

til en viss grad brukes, men vi anbefaler at det startes overvåkning av noen utvalgte korallrev.

Dette kan best gjøres med automatiske målinger av in situ pH og pCO2, sammen med oksygen

og andre parametere for eksempel ved bruk av en rigg eller en såkalt «lander» som nettopp er

satt ut ved Nakkenrevet i Langenuen (personlig kommunikasjon om FATE, Tina Kutti).

Vannprøver brukes for å kalibrere og kvalitetssjekke sensorene. Bruk av automatiske

vannprøvetakere og analyse av CT og AT kan være en annen mulighet for å få sesongmessig

dekning. Det er også anbefalt at studere flere rev for at fange opp ulikheter i ”optimale”

kjemiske forhold. Det skulle gi viktig informasjon om adaptasjons potensial ved ulik kjemisk

forhold og ved klimaendring. F eks områder med høyere og lavere CT-verdier vil være verdifullt.


87

7. Referanser

Agnalt, A-L, E.S. Grefsrud, E. Farestveit, M. Larsen & F. Keulder. Deformities in larvae and

juvenile European lobster (Homarus gammarus) exposed to lower pH at two different

temperatures, Biogeosciences 10 (12): 7883-7895, 2013.

AMAP, Arctic Monitoring and Assessment programme. Arctic Ocean Acidification Assessment:

Summary for Policymakers, 2013.

Andersen, S., E.S. Grefsrud & T. Harboe. Effect of increased pCO2 level on early shell

development in great scallop (Pecten maximus Lamarck) larvae. Biogeosciences, 10: 6161-

6184, 2013.

Bellerby, R. G. J, A. Olsen, T. Johannessen & P. Croot. A high precision spectrophotometric

method for on-line shipboard seawater pH measurements: the automated marine pH sensor

(AMpS).Talanta, 56(1):61-69, 2002.

Behrenfeld, M.J. Abandoning Sverdrup's Critical Depth Hypothesis on phytoplankton blooms.

ECOLOGY 91, 4, 977-989, 2010.

Børsheim, K.Y. & L. Golmen. Forsuring av havet. Kunnskapsstatus for norske farvann.

Rapport, SFT, TA nr 2575-2010, 2010.

Chierici, M., K. Sørensen, T. Johannessen, K.Y. Børsheim, A. Olsen, E. Yakushev, A. Omar &

T.A. Blakseth. Tilførselprogrammet 2011, Overvåking av havsforsuring av norske farvann,

Rapport, Klif, TA2936-2012, 2012.

Chierici, M., K. Sørensen, T. Johannessen, K.Y. Børsheim, A. Olsen, E. Yakushev, A. Omar, I.

Skjelvan, M. Norli & S. Lauvset. Tilførselprogrammet 2012, Overvåking av havsforsuring av

norske farvann, Rapport, Klif, TA3043-2013, 2013.

Chierici, M., I. Skjelvan, R. Bellerby, M. Norli, L. Fonnes Lunde, H. Hodal Lødemel, K.Y.

Børsheim, S.K. Lauvset, T. Johannessen, K. Sørensen & E. Yakushev. Overvåking av

havforsuring i norske farvann, Rapport, Miljødirektoratet, TA218-2014, 2014.

Chierici, M., I. Skjelvan, M. Norli, H.H. Lødemel, L.F. Lunde, K. Sørensen, E. Yakushev, R.

Bellerby, A.L. King, S. K. Lauvset, T. Johannessen & K.Y. Børsheim, 2015: Overvåking av

havforsuring i norske farvann i 2014, Rapport, Miljødirektoratet, M-354-2015, 2015.


88

Dickson, A. G. & F. J. Millero. A comparison of the equilibrium constants for the dissociation

of carbonic acid in seawater media. Deep-Sea Res. 34, 1733-1743, 1987.

Dickson, A.G., Standard potential of the reaction: AgCl(s) + ½H2(g) = Ag(s) +

HCl(aq), and the standard acidity constant of the ion HSO4 – in synthetic sea water

from 273.15 to 318.15 K. J. Chem. Thermodyn. 22: 113–127, 1990.

Dickson, A.G., C.L. Sabine & J.R. Christian (eds.). Guide to Best Practices for Ocean CO2

Measurements. PICES Special Publication 3, IOCCP Report 8, 191 pp, 2007.

Dupont, S & H. Pörtner. A snapshot of ocean acidification research. Marine Biology,160:1765–1771. DOI 10.1007/s00227-013-2282-9, 2013.

Flögel, S., Rüggeberg, A., Mienis, F. and Dullo, W-Chr. (2013): Geochemical and physical

constraints for the occurrence of living cold-water corals. Deep-Sea Research I. doi:

10.1016/j.dsr2.2013.06.006.

ICES. Final Report to OSPAR of the Joint OSPAR/ICES Ocean Acidification Study Group (SGOA).

ICES CM 2014/ACOM:67, 141 pp, 2014.

Ingle, S.E., Solubility of calcite in the ocean. Marine Chemistry, 3, 1975.

Ingvaldsen, R. & H. Loeng. Physical Oceanography. I Sakshaug, E., Johnsen, G. og Kovacs, K.

(eds): Ecosystem Barents Sea. Tapir Academic Press, Trondheim, 2009.

Johannessen, T., K. Sørensen, K.Y. Børsheim, A. Olsen, E. Yakushev, A. Omar & T.A.

Blakseth. Tilførselsprogrammet 2010. Overvåking av forsuring av norske farvann med spesiell

fokus på Nordsjøen. Rapport, KLIF, TA 2809-2011, 2011.

Järnegren, J. & T. Kutti. Lophelia pertusa in Norwegian waters. What have we learned since

2008? - NINA Report 1028. 40 pp. ISSN: 1504-3312,ISBN: 978-82-426-2640-0, 2014.

Mehrbach, C., C.H. Culberson, E.J. Hawley, & R M. Pytkowicz. Measurements of the apparent

dissociation constants of carbonic acid in seawater at atmospheric pressure. Limnol.

Oceanogr. 18, 897-907, 1973.

Mortensen, P.B., M.T. Hovland, J.H. Fosså, & D.M. Furevik. Distribution, abundance and size

of Lopheliapertusa coral reefs in mid-Norway in relation to seabed characteristics. J. Mar.

Biol. Asso. U.K 81, 581-597, 2001.

Mucci, A., The solubility of calcite and aragonite in seawater at various salinities,

temperatures and at one atmosphere pressure, Am. J.Sci., 283, 780–799,

doi:10.2475/ajs.283.7.780, 1983.

Nondal, G., R.G.J. Bellerby, A. Olsen, T. Johannessen & J. Olafsson. Optimal evaluation of

the surface ocean CO2 system in the northern North Atlantic using data from voluntary

observing ships, Limnol. Oceanogr.: Methods 7, 109–118, 2009.


89

Olafsson, J., S.R. Olafsdottir, A. Benoit-Cattin, M. Danielsen, T.S. Arnarson & T. Takahashi.

Rate of Iceland Sea acidification from time series measurements, Biogeosciences, 6, 2661-

2668, doi:10.5194/bg-6-2661-2009, 2009.

Olsen, A., A.M. Omar, R.G.J. Bellerby, T. Johannessen, U. Ninnemann, K.R. Brown, K.A.

Olsson, J. Olafsson, G. Nondal, C. Kivimae, S. Kringstad, C. Neill & S. Olafsdottir. Magnitude

and origin of the anthropogenic CO2 increase and C-13 Suess effect in the Nordic seas since

1981. Global Biogeochemical Cycles, 20, 2006.

Olsen, A., K.R. Brown, M. Chierici, T. Johannessen & C. Neill. Sea-surface CO2 fugacity in the

subpolar North Atlantic. Biogeosciences 5:535-547, 2008.

Omar, A.M., T. Johannessen, S. Kaltin & A. Olsen. Anthropogenic increase of oceanic pCO2 in

the Barents Sea surfacewater, J. Geophys. Res., 108(C12), 3388, 2003.

Omar, A.M., T. Johannessen, A. Olsen, S. Kaltin & F. Rey. Seasonal and interannual variability

of the air-seaCO2 flux in the Atlantic sector of the Barents Sea. Mar Chem 104:203-213, 2007.

Omar, A. M., A. Olsen, T. Johannessen, M. Hoppema, H. Thomas & A.V. Borges.

Spatiotemporal variations of fCO2 in the North Sea. Ocean Sci. Discuss., 6, 1655-1686, 2009.

Omar, A., I. Skjelvan, S.R. Erga & A. Olsen, 2016: Aragonite saturation states and pH in

western Norway fjords: seasonal cycles and controlling factors, 2005-2009, Ocean Sci.

Discuss., doi:10.5194/os-2016-9. Orr, J. C., V. J. Fabry, O. Aumont et al., Anthropogenic ocean acidification over the twenty-first century and its impact on calcifying organisms. Nature 437, 681-686, 2005.

Pierrot, D., E. Lewis & D.W.R. Wallace. MS Excel Program Developed for CO2 System

Calculations. ORNL/CDIAC-105a. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge

National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tennessee. doi:

10.3334/CDIAC/otg.CO2SYS_XLS_CDIAC105a, 2006.

Pierrot, D., C. Neill, K. Sullivan, R. Castle, R. Wanninkhof, H. Lüger, T. Johannessen, A.

Olsen, R.A. Feely & C.E. Cosca. Recommendations for autonomous underway pCO2 measuring

systems and data reduction routines. Deep-Sea Res. II 56, 512-522, 2009.

Reggiani, E.R., A.L. King, M. Norli, P. Jaccard, K. Sørensen & R.G.J. Bellerby. FerryBox-

assisted monitoring of mixed layer pH in the Norwegian Coastal Current, Journal of Marine

Systems, Available online 1 April 2016, ISSN 0924-7963,

http://dx.doi.org/10.1016/j.jmarsys.2016.03.017, 2016.

Reggiani, E.R., R.G.J. Bellerby & K. Sørensen. Underwater spectrophotometric detection:

scaling down ocean acidification monitoring, Sensor Systems for a Changing Ocean (SSCO),

proceedings, 2014.

Rey, F. Phytoplankton: The grass of the sea, in The Norwegian Sea Ecosystem, edited by H.R.

Skjoldal, Tapir, Trondheim, Norway, pp. 93-132, 2004.

http://dx.doi.org/10.1016/j.jmarsys.2016.03.017


90

Siegel, D. A., S.C. Doney & J.A. Yoder. The North Atlantic spring phytoplankton bloom and

Sverdrup's critical depth hypothesis. Science 296, 730-733. 2002.

Skjelvan, I., E. Falck, F. Rey & S.B. Kringstad, Inorganic carbon time series at Ocean Weather

Station M in the Norwegian Sea, Biogeosciences, 5, pp. 549-560, 2008,

Skjelvan, I., A. Olsen, A. Omar & M. Chierici. Rapport fra arbeidet med å oppdatere

havforsuringsdelen av Forvaltningsplanen for Norskehavet. Direktoratet for Naturforvaltning,

Norge, 2013.

Skjelvan, I., E. Jeansson, M. Chierici, A. Omar, A. Olsen, S. Lauvset & T. Johannessen.

Havforsuring og opptak av antropogent karbon i de Nordiske hav, 1981-2013, Rapport,

Miljødirektoratet, M244-2014, 2014.

Skjelvan, I. & A. M. Omar. Kunnskapsstatus for havforsuring langs i fjorder langs

Vestlandskysten, Rapport, Miljødirektoratet, M426-2015, 2015.

Steinacher, M., F. Joos, T.L. Frölicher, G.-K. Plattner & S.C. Doney. Imminent ocean

acidification in the Arctic projected with the NCAR global coupled carbon cycle-climate

model. Biogeosciences 6, 515-533, 2009.

Takahashi, T, S.C. Sutherland, R. Wanninkhof et al., Climatological mean and decadal change

in the surface ocean p CO2 and net sea-air CO2 flux over the global oceans. Deep-Sea Res. II

56, 554-577, 2009.

Talmange, S. C., & C. J. Gobler. The effects of elevated carbon dioxide concentrations on the

metamorphosis, size, and survival of larval hard clams (Mercenariamercenaria), bay scallops

(Argopectenirradians) and Eastern oysters (Crassostreavirginia). Limnol. Oceanogr. 54, 2072-

2080, 2009.

Turley, C.M., J.M. Roberts & J.M. Guinotte. Corals in deep-water: will the unseen hand of

ocean acidification destroy cold-water ecosystems? Coral Reefs 26, 445-448, 2007.

8. Vedlegg A. Datatabeller

Tabell 1. Torungen-Hirtshals, februar 2015. February 2015.

Stn Lat Lon Dyp S T AT CT pH Ca Ar NO3 PO4 SiOH4

N Ø m C) (µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)


91

230 58.00 9.35 11 32.97 5.47 2269 2116 8.073 2.75 1.73 6.9 0.54 5.2

230 58.00 9.35 30 34.20 7.59 2302 2139 8.043 2.88 1.83 6.8 0.56 4.0

230 58.00 9.35 49 34.58 7.51 2305 2137 8.051 2.94 1.86 6.8 0.59 4.3

230 58.00 9.35 100 34.82 7.33 2308 2150 8.025 2.76 1.75 8.2 0.65 4.0

230 58.00 9.35 199 35.06 7.69 2317 2170 7.983 2.56 1.63 11.0 0.82 5.2

230 58.00 9.35 400 35.15 6.79 2325 2193 7.950 2.26 1.44 11.5 0.93 7.6

220 58.14 9.19 11 33.29 5.78 2281 2125 8.069 2.79 1.76 6.4 0.53 4.6

220 58.14 9.19 29 33.45 6.10 2288 2128 8.074 2.86 1.80 6.3 0.52 4.3

220 58.14 9.19 49 34.56 8.32 2308 2151 8.015 2.81 1.78 7.6 0.60 4.0

220 58.14 9.19 101 34.90 8.00 2312 2153 8.017 2.79 1.77 9.2 0.66 4.2

220 58.14 9.19 200 35.08 7.77 2318 2173 7.977 2.54 1.61 11.1 0.79 5.2

220 58.14 9.19 300 35.13 7.27 2319 2180 7.967 2.41 1.53 12.0 0.87 5.8

220 58.14 9.19 399 35.15 6.67 2324 2181 7.980 2.40 1.52 11.8 0.91 7.7

220 58.14 9.19 600 35.18 5.97 2197 11.8 0.99 10.2

215 58.19 9.09 10 32.91 4.96 2122 6.5 0.54 5.1

215 58.19 9.09 31 33.70 6.32 2298 2128 8.088 2.99 1.89 6.1 0.53 4.1

215 58.19 9.09 51 34.62 7.83 2306 2144 8.032 2.86 1.81 7.2 0.60 3.9

215 58.19 9.09 100 34.86 7.93 2310 2149 8.023 2.82 1.79 8.4 0.65 4.0

215 58.19 9.09 200 35.10 7.79 2317 2174 7.973 2.52 1.60 11.4 0.81 5.2

215 58.19 9.09 401 35.14 6.89 2319 2188 7.947 2.25 1.43 11.7 0.90 7.1

205 58.33 8.88 10 30.01 4.89 2199 2076 8.044 2.35 1.47 8.5 0.58 8.6

205 58.33 8.88 30 33.49 6.18 2292 2142 8.043 2.70 1.71 7.4 0.55 6.1

205 58.33 8.88 49 33.74 6.27 2296 2139 8.056 2.79 1.76 6.9 0.53 5.1

205 58.33 8.88 100 34.49 7.05 2305 2148 8.033 2.76 1.75 6.8 0.54 4.6

205 58.33 8.88 200 34.64 7.22 2302 2145 8.023 2.69 1.71 6.7 0.58 4.1

200 58.40 8.76 11 27.38 3.67 2134 2025 8.067 2.17 1.34 8.4 0.59 9.7

200 58.40 8.76 29 30.96 5.13 2250 2110 8.072 2.60 1.63 7.9 0.58 7.4

200 58.40 8.76 49 33.22 6.41 2286 2143 8.027 2.61 1.65 7.2 0.55 6.0

200 58.40 8.76 99 33.76 6.88 2293 2141 8.033 2.70 1.71 6.7 0.57 5.3

200 58.40 8.76 125 33.78 6.90 2294 2144 8.027 2.66 1.68 6.5 0.57 5.4


92

Tabell 2a. Svinøy-NV, mars 2015. March 2015.

Stn Lat Lon Dyp T S AT CT pH Ca Ar NO3 PO4 SiOH4


(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

2 62.49 4.95 194 7.99 34.84 2307 2146 8.016 2.74 1.74 9.0 0.81 4.5

2 62.49 4.95 147 7.00 34.14 2293 2127 8.056 2.84 1.80 6.7 0.78 4.5

2 62.49 4.95 100 6.74 33.97 2289 2130 8.048 2.78 1.76 6.3 0.69 4.5

2 62.49 4.95 74 6.66 33.90 2288 2129 8.050 2.78 1.76 6.1 0.67 4.6

2 62.49 4.95 19 6.63 33.88 2294 2135 8.054 2.83 1.79 6.3 0.67 4.6

2 62.49 4.95 4 6.63 33.88 2285 2123 8.063 2.88 1.82 5.5 4.6

6 62.84 4.18 602 6.08 35.13 2312 2158 8.009 2.41 1.53 13.0 1.00 6.0

6 62.84 4.18 500 7.46 35.22 2323 2155 8.025 2.66 1.70 12.4 0.94 5.4

6 62.84 4.18 301 7.76 35.25 2319 2155 8.018 2.72 1.73 12.2 0.91 5.1

6 62.84 4.18 198 8.33 35.30 2322 2150 8.031 2.89 1.84 12.1 0.87 4.9

6 62.84 4.18 149 8.32 35.29 2324 2148 8.040 2.97 1.89 12.0 0.86 4.8

6 62.84 4.18 73 8.31 35.24 2321 2151 8.031 2.94 1.86 11.5 0.84 4.6

6 62.84 4.18 48 8.35 35.21 2316 2144 8.037 2.98 1.89 11.0 0.83 4.5

6 62.84 4.18 29 8.15 35.15 2325 2147 8.054 3.08 1.95 10.7 0.80 4.5

6 62.84 4.18 9 8.14 35.15 2318 2147 8.042 3.00 1.90 10.7 0.80 4.5

6 62.84 4.18 5 8.15 35.15 2322 2146 8.052 3.07 1.95 9.9 0.77 4.5

9 63.07 3.66 971 -0.82 34.91 2309 2170 8.071 1.97 1.25 15.6 1.20 13.7

9 63.07 3.66 798 -0.72 34.91 2305 2168 8.069 2.02 1.28 15.0 1.17 12.0

9 63.07 3.66 498 2.37 34.95 2305 2168 8.031 2.20 1.40 14.0 1.06 7.1

9 63.07 3.66 398 6.03 35.08 2313 2159 8.018 2.51 1.60 13.0 0.97 5.9

9 63.07 3.66 297 7.19 35.19 2318 2149 8.038 2.77 1.76 12.2 0.89 5.0

9 63.07 3.66 199 7.39 35.22 2320 2142 8.061 2.97 1.88 12.0 0.88 5.0

9 63.07 3.66 100 7.75 35.25 2323 2150 8.047 2.97 1.88 12.0 0.88 5.0

9 63.07 3.66 50 7.98 35.28 2323 2147 8.049 3.02 1.92 11.9 0.90 5.0

9 63.07 3.66 30 8.06 35.29 2328 2149 8.057 3.10 1.97 11.8 0.86 5.0

9 63.07 3.66 8 8.07 35.29 2327 2148 8.057 3.11 1.97 10.8 0.81 5.0

11 63.31 3.13 1060 -0.81 34.91 2310 2169 8.071 1.95 1.24 15.5 1.21 13.8

11 63.31 3.13 794 -0.65 34.91 2305 2172 8.059 1.99 1.26 15.1 1.13 11.2

11 63.31 3.13 498 1.64 34.94 2300 2170 8.026 2.12 1.34 14.2 1.09 7.7

11 63.31 3.13 199 7.69 35.23 2318 2150 8.033 2.83 1.80 11.8 0.84 4.8

11 63.31 3.13 101 7.68 35.23 2322 2150 8.044 2.94 1.87 11.7 0.81 4.8

11 63.31 3.13 51 7.68 35.23 2323 2146 8.060 3.06 1.94 11.6 0.83 4.8

11 63.31 3.13 29 7.68 35.23 2320 2142 8.062 3.07 1.95 10.8 0.79 4.9


93

Tabell 2a. Svinøy-NV, mars 2015 – fortsettelse. March 2015 – continuation.

Stn Lat Lon Dyp T S AT CT pH Ca Ar NO3 PO4 SiOH4


(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

13 63.66 2.34 1438 -0.79 34.91 2310 2169 8.055 1.78 1.14 15.4 1.21 13.4

13 63.66 2.34 999 -0.60 34.91 2305 2165 8.068 1.97 1.25 14.7 1.14 10.4

13 63.66 2.34 801 -0.45 34.91 2306 2174 8.052 1.97 1.25 14.5 1.11 9.4

13 63.66 2.34 498 0.14 34.91 2305 2175 8.050 2.10 1.33 14.1 1.10 7.4

13 63.66 2.34 197 5.65 35.07 2312 2148 8.056 2.75 1.74 12.4 0.91 5.6

13 63.66 2.34 98 6.35 35.13 2316 2146 8.062 2.90 1.83 12.3 0.89 5.4

13 63.66 2.34 48 6.43 35.14 2316 2146 8.063 2.93 1.86 12.2 0.87 5.4

13 63.66 2.34 30 6.45 35.14 2316 2148 8.061 2.93 1.85 12.1 0.86 5.4

13 63.66 2.34 7 6.53 35.15 2319 2145 8.072 3.02 1.91 11.2 0.83 5.5

15 64.14 1.26 2407 -0.77 34.91 2310 2168 8.018 1.44 0.93 15.5 1.19 13.4

15 64.14 1.26 1992 -0.75 34.91 2301 2165 8.019 1.53 0.98 15.3 1.17 12.7

15 64.14 1.26 1498 -0.70 34.91 2302 2168 8.034 1.69 1.08 15.0 1.14 11.7

15 64.14 1.26 1000 -0.49 34.91 2301 2167 8.052 1.91 1.21 14.4 1.10 9.4

15 64.14 1.26 797 -0.32 34.91 2303 2171 8.051 1.98 1.25 14.2 1.09 8.4

15 64.14 1.26 498 0.08 34.91 2301 2173 8.045 2.08 1.31 14.1 1.04 7.2

15 64.14 1.26 196 3.24 34.97 2305 2165 8.039 2.42 1.53 13.4 0.97 6.3

15 64.14 1.26 99 4.69 34.99 2308 2152 8.057 2.69 1.70 12.0 0.87 5.5

15 64.14 1.26 48 4.87 35.00 2305 2152 8.052 2.69 1.70 12.0 0.87 5.6

15 64.14 1.26 30 4.86 35.00 2309 2154 8.056 2.73 1.72 11.9 0.82 5.6

15 64.14 1.26 10 4.90 35.01 2313 2152 8.069 2.81 1.78 11.0 0.81 5.6


94


95

Tabell 2b. Stasjon M, 2015.

Stn Lat Lon Dyp Dato Salt T AT CT pHT Ca Ar

N E (m)

mm/dd (C°) (µmol kg-1)

(µmol kg-

1)

18 66.00 2.00 1971 01/16 34.91 -0.81 2302.9 2165.3 8.025 1.54 0.99

18 66.00 2.00 1772 01/16 34.91 -0.78 2294.5 2163.6 8.015 1.55 1.00

18 66.00 2.00 1479 01/16 34.91 -0.73 2299.3 2164.2 8.038 1.70 1.09

18 66.00 2.00 788 01/16 34.91 -0.35 2286.2 2168.6 8.013 1.81 1.15

18 66.00 2.00 494 01/16 34.91 0.44 2281.4 2172.6 7.987 1.85 1.17

18 66.00 2.00 395 01/16 34.94 1.36 2304.0 2172.2 8.039 2.19 1.38

18 66.00 2.00 196 01/16 35.10 7.07 2319.5 2152.2 8.041 2.82 1.79

18 66.00 2.00 48 01/16 35.16 7.53 2319.0 2143.5 8.059 3.03 1.92

18 66.00 2.00 28 01/16 35.16 7.54 2314.9 2142.8 8.052 2.99 1.89

18 66.00 2.00 10 01/16 35.16 7.53 2318.4 2142.9 8.060 3.05 1.93

106 65.86 2.18 1905 03/16 34.91 -0.80 2300.9 2163.7 8.027 1.56 1.00 106 65.86 2.18 1480 03/16 34.91 -0.72 2302.8 2164.2 8.047 1.74 1.11 106 65.86 2.18 985 03/16 34.91 -0.51 2300.4 2171.0 8.040 1.86 1.18 106 65.86 2.18 492 03/16 34.92 0.65 2304.7 2186.2 8.010 1.98 1.25 106 65.86 2.18 292 03/16 34.97 3.44 2303.7 2161.9 8.035 2.38 1.51 106 65.86 2.18 198 03/16 35.06 5.60 2316.7 2145.2 8.076 2.86 1.81 106 65.86 2.18 100 03/16 35.09 5.97 2314.2 2137.9 8.085 2.98 1.89 106 65.86 2.18 48 03/16 35.14 6.50 2322.0 2142.5 8.084 3.07 1.94 106 65.86 2.18 30 03/16 35.15 6.58 2312.1 2142.8 8.061 2.93 1.86 106 65.86 2.18 19 03/16 35.15 6.62 2316.6 2147.0 8.060 2.95 1.87 106 65.86 2.18 9 03/16 35.15 6.63 2319.4 2149.6 8.061 2.96 1.87 106 65.86 2.18 3 03/16 35.14 6.51 2312.9 2137.6 8.077 3.03 1.92

277 65.83 2.21 1920 05/25 34.91 -0.77 2307.2 2167.0 8.034 1.58 1.02 277 65.83 2.21 1472 05/25 34.91 -0.73 2297.3 2164.2 8.033 1.69 1.08 277 65.83 2.21 987 05/25 34.91 -0.56 2300.7 2169.4 8.046 1.88 1.19 277 65.83 2.21 494 05/25 34.91 -0.02 2303.2 2173.7 8.052 2.10 1.32 277 65.83 2.21 295 05/25 34.94 1.67 2297.3 2170.2 8.026 2.18 1.38 277 65.83 2.21 198 05/25 34.97 3.36 2301.0 2163.1 8.030 2.38 1.50 277 65.83 2.21 100 05/25 35.04 5.16 2312.8 2152.1 8.061 2.76 1.75 277 65.83 2.21 49 05/25 35.07 6.10 2312.2 2139.6 8.076 2.97 1.88 277 65.83 2.21 30 05/25 35.09 6.84 2311.0 2129.3 8.086 3.11 1.97 277 65.83 2.21 18 05/25 35.10 7.27 2311.7 2120.5 8.101 3.26 2.06 277 65.83 2.21 9 05/25 35.12 7.46 2312.1 2120.2 8.100 3.27 2.08 277 65.83 2.21 4 05/25 35.12 7.47 2313.1 2119.9 8.103 3.30 2.09

723 66.00 2.00 1501 08/05 34.92 -0.72 2300.6 2163.4 8.043 1.72 1.10 723 66.00 2.00 1184 08/05 34.91 -0.65 2297.8 2164.1 8.045 1.81 1.16 723 66.00 2.00 988 08/05 34.92 -0.57 2302.1 2175.6 8.032 1.83 1.16 723 66.00 2.00 791 08/05 34.91 -0.43 2296.6 2173.7 8.028 1.87 1.19 723 66.00 2.00 493 08/05 34.92 0.28 2299.1 2175.5 8.030 2.03 1.28 723 66.00 2.00 395 08/05 34.94 1.52 2303.9 2174.9 8.028 2.15 1.36 723 66.00 2.00 297 08/05 34.96 3.12 2299.8 2168.3 8.013 2.25 1.42 723 66.00 2.00 198 08/05 35.01 4.74 2301.9 2160.6 8.016 2.44 1.54 723 66.00 2.00 99 08/05 35.20 7.25 2311.9 2154.6 8.017 2.73 1.73 723 66.00 2.00 50 08/05 35.15 8.32 2314.0 2136.3 8.052 3.06 1.94 723 66.00 2.00 30 08/05 35.07 11.43 2311.6 2066.2 8.147 4.08 2.61 723 66.00 2.00 11 08/05 35.07 11.90 2309.1 2059.1 8.150 4.17 2.66


96

Tabell 2b. Stasjon M, 2015 - fortsettelse. Continuation.

Stn Lat Lon Dyp Dato Salt T AT CT pHT Ca Ar

N E (m) mm/dd (C°)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

1037 66.00 1.98 1991 11/18 34.92 -0.80 2302.7 2165.0 8.025 1.54 0.99 1037 66.00 1.98 1775 11/18 34.92 -0.76 2297.5 2162.2 8.027 1.59 1.02 1037 66.00 1.98 1479 11/18 34.91 -0.70 2297.9 2169.1 8.021 1.65 1.05 1037 66.00 1.98 987 11/18 34.91 -0.46 2299.1 2171.2 8.035 1.84 1.17 1037 66.00 1.98 792 11/18 34.91 -0.28 2294.8 2171.0 8.029 1.88 1.20 1037 66.00 1.98 493 11/18 34.93 1.14 2294.8 2172.9 8.012 2.01 1.27 1037 66.00 1.98 395 11/18 34.96 3.13 2302.9 2163.6 8.030 2.30 1.45 1037 66.00 1.98 197 11/18 35.25 7.71 2320.7 2156.2 8.023 2.78 1.77 1037 66.00 1.98 99 11/18 35.29 8.51 2320.2 2156.6 8.011 2.83 1.80 1037 66.00 1.98 49 11/18 35.16 9.05 2311.6 2132.3 8.044 3.08 1.96 1037 66.00 1.98 29 11/18 35.16 9.05 2311.6 2127.8 8.055 3.16 2.01 1037 66.00 1.98 10 11/18 35.16 9.04 2324.9 2138.3 8.061 3.22 2.05

1037 66.00 1.98 1991 11/18 34.92 -0.80 2302.7 2165.0 8.025 1.54 0.99


97

Tabell 3. Gimsøy-NV, mars 2015. March 2015.



(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

6 68.58 13.59 125 7.18 34.98 2315 2153 8.032 2.79 1.77 10.5 0.83 4.1

6 68.58 13.59 100 6.93 34.80 2307 2137 8.059 2.91 1.85 9.7 0.76 3.9

6 68.58 13.59 74 6.60 34.60 2302 2136 8.058 2.87 1.82 8.8 0.71 3.7

6 68.58 13.59 49 6.06 34.31 2290 2130 8.059 2.80 1.77 7.9 0.63 3.4

6 68.58 13.59 19 5.85 34.18 2285 2123 8.072 2.86 1.81 7.5 0.61 3.4

6 68.58 13.59 9 5.85 34.18 2288 2123 8.077 2.89 1.82 7.4 0.61 3.4

6 68.58 13.59 3 5.85 34.18 2286 2125 8.070 2.85 1.80 6.7 0.55 3.4

10 68.85 12.80 650 3.49 35.03 2310 2165 8.028 2.25 1.43 15.3 1.11 7.3

10 68.85 12.80 600 5.44 35.09 2315 2159 8.026 2.43 1.55 12.9 0.98 6.0

10 68.85 12.80 500 7.27 35.19 2323 2145 8.050 2.78 1.77 12.0 0.89 4.8

10 68.85 12.80 400 7.53 35.18 2326 2144 8.061 2.91 1.85 11.7 0.87 4.6

10 68.85 12.80 200 7.47 35.13 2318 2151 8.034 2.81 1.79 11.2 0.85 4.4

10 68.85 12.80 150 7.45 35.11 2318 2152 8.034 2.83 1.80 11.1 0.82 4.3

10 68.85 12.80 100 7.47 35.09 2319 2146 8.053 2.96 1.88 10.9 0.81 4.3

10 68.85 12.80 75 7.48 35.09 2318 2147 8.048 2.94 1.87 10.8 0.82 4.2

10 68.85 12.80 50 7.48 35.09 2319 2146 8.054 2.99 1.90 10.8 0.82 4.2

10 68.85 12.80 30 7.49 35.08 2318 2142 8.061 3.04 1.92 10.7 0.81 4.2

10 68.85 12.80 10 7.48 35.08 2317 2147 8.050 2.97 1.89 10.0 0.74 4.3

12 69.03 12.28 1500 -0.68 34.91 2305 2157 8.069 1.82 1.17 15.0 1.17 11.2

12 69.03 12.28 1000 -0.39 34.91 2308 2171 8.057 1.94 1.23 14.5 1.12 8.9

12 69.03 12.28 800 -0.13 34.91 2307 2175 8.048 1.98 1.26 14.2 1.10 7.8

12 69.03 12.28 500 2.82 35.00 2311 2167 8.043 2.31 1.46 13.6 1.03 6.3

12 69.03 12.28 400 4.98 35.06 2317 2165 8.030 2.48 1.57 13.2 0.98 5.9

12 69.03 12.28 200 6.95 35.18 2322 2143 8.069 2.97 1.88 11.8 0.85 4.7

12 69.03 12.28 100 7.01 35.18 2323 2147 8.067 3.00 1.90 11.7 0.87 4.7

12 69.03 12.28 50 7.07 35.19 2320 2147 8.060 2.98 1.89 11.6 0.87 4.7

12 69.03 12.28 30 7.07 35.19 2327 2153 8.063 3.02 1.91 11.6 0.88 4.7

12 69.03 12.28 10 7.07 35.19 2324 2149 8.065 3.04 1.92 10.7 0.78 4.7

17 69.95 9.58 1500 -0.57 34.91 2308 2169 8.044 1.74 1.11 15.0 1.11 9.8

17 69.95 9.58 1000 0.12 34.91 2307 2178 8.028 1.87 1.19 14.4 1.08 7.4

17 69.95 9.58 800 2.20 34.99 2313 2171 8.035 2.12 1.35 13.9 0.95 6.3

17 69.95 9.58 500 5.76 35.13 2321 2156 8.043 2.59 1.65 12.1 0.89 4.6

17 69.95 9.58 400 6.20 35.14 2322 2156 8.044 2.67 1.70 12.0 0.87 4.6

17 69.95 9.58 200 6.74 35.17 2322 2153 8.050 2.84 1.80 12.0 0.88 4.6

17 69.95 9.58 100 6.83 35.17 2324 2150 8.066 2.98 1.89 12.0 0.85 4.6

17 69.95 9.58 50 6.85 35.17 2321 2149 8.059 2.96 1.87 11.9 0.89 4.6

17 69.95 9.58 30 6.85 35.17 2322 2148 8.066 3.01 1.90 11.9 0.86 4.7

17 69.95 9.58 10 6.84 35.17 2322 2148 8.068 3.03 1.92 11.6 0.81 4.7

492 71.08 6.00 3127 -0.76 34.92 2311 2176 7.969 1.18 0.77 15.5 1.17 14.2

492 71.08 6.00 2499 -0.77 34.92 2312 2169 8.017 1.42 0.92 15.2 1.12 13.0

492 71.08 6.00 2000 -0.73 34.92 2307 2167 8.030 1.56 1.01 14.9 1.13 11.9


98

492 71.08 6.00 1500 -0.56 34.91 2308 2172 8.036 1.72 1.10 14.5 1.07 9.7

492 71.08 6.00 1000 -0.04 34.91 2309 2177 8.037 1.89 1.20 14.1 1.05 7.5

492 71.08 6.00 800 0.93 34.94 2302 2173 8.021 1.95 1.24 14.0 1.03 6.6

492 71.08 6.00 500 4.75 35.13 2316 2154 8.055 2.55 1.62 12.0 0.86 4.7

492 71.08 6.00 200 5.43 35.14 2325 2156 8.070 2.82 1.79 11.5 0.78 4.5

492 71.08 6.00 100 5.85 35.15 2320 2152 8.067 2.88 1.82 11.1 0.79 4.5

492 71.08 6.00 50 6.10 35.16 2320 2146 8.079 3.00 1.90 10.1 0.76 4.5

492 71.08 6.00 30 6.12 35.16 2319 2142 8.086 3.05 1.93 10.0 0.73 4.6

492 71.08 6.00 10 6.15 35.16 2328 2146 8.096 3.13 1.98 9.7 0.71 4.6


99

Tabell 4. Fugløya-Bjørnøya, mai 2015. May 2015.



(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

7 71.50 19.80 230 6.69 35.11 2330 2159 8.056 2.86 1.81 10.9 0.88 4.1

7 71.50 19.80 200 6.64 35.08 2326 2149 8.071 2.95 1.87 10.4 0.84 3.9

7 71.50 19.80 148 6.43 34.91 2330 2149 8.087 3.04 1.93 9.1 0.76 3.3

7 71.50 19.80 100 6.10 34.75 2320 2139 8.099 3.08 1.95 8.2 0.70 3.1

7 71.50 19.80 49 6.08 34.73 2324 8.2 0.71 3.1

7 71.50 19.80 30 6.07 34.73 2315 2141 8.087 3.02 1.91 8.2 0.70 3.1

7 71.50 19.80 10 6.07 34.73 2322 2136 8.113 3.20 2.02 8.0 0.68 3.1

12 72.75 19.52 392 4.60 35.11 2328 2164 8.066 2.64 1.68 12.2 0.98 5.2

12 72.75 19.52 300 5.87 35.12 2318 2158 8.038 2.64 1.68 11.3 0.92 4.4

12 72.75 19.52 199 6.69 35.11 2327 2146 8.078 3.00 1.90 10.7 0.84 3.9

12 72.75 19.52 100 6.41 34.97 2320 2145 8.076 2.98 1.89 9.6 0.76 3.6

12 72.75 19.52 48 6.13 34.86 2321 2142 8.093 3.07 1.94 9.0 0.72 3.4

12 72.75 19.52 29 6.11 34.85 2338 2146 8.122 3.29 2.08 8.8 0.72 3.4

12 72.75 19.52 10 6.08 34.85 2311 2147 8.062 2.89 1.83 8.7 0.70 3.3

18 74.00 19.22 124 3.40 35.05 2319 2169 8.062 2.59 1.64 10.4 0.87 4.3

18 74.00 19.22 100 3.40 35.05 2319 2154 8.099 2.80 1.77 10.3 0.85 4.3

18 74.00 19.22 50 3.39 35.05 2312 2150 8.095 2.80 1.76 10.3 0.86 4.3

18 74.00 19.22 30 3.39 35.05 2318 2155 8.097 2.82 1.78 10.4 0.84 4.3

18 74.00 19.22 10 3.39 35.05 2320 2161 8.090 2.79 1.76 10.1 0.85 4.3

20 74.25 19.17 52 0.38 34.83 2300 2162 8.089 2.45 1.54 8.9 0.81 4.2

20 74.25 19.17 30 0.38 34.83 2299 2158 8.096 2.50 1.57 8.8 0.81 4.3

20 74.25 19.17 10 0.43 34.83 2166 8.8 0.80 4.3


100

Tabell 5. Nordøstlige Barentshavet, september 2015. September 2015.



(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

894 80.00 34.02 50 -0.18 34.34 2277 2116 8.167 2.76 1.73 5.1 0.56 1.7

894 80.00 34.02 30 1.01 33.93 2249 2065 8.212 3.10 1.95 0.5 0.20 0.5

894 80.00 34.02 20 1.03 33.87 2244 2060 8.213 3.11 1.95 0.3 0.19 0.4

894 80.00 34.02 10 0.74 33.80 2241 2059 8.215 3.09 1.94 0.5 0.19 0.5

894 80.00 34.02 4 0.73 33.79 2241 2060 8.213 3.07 1.93 0.5 0.17 0.5

896 79.50 34.03 290 0.77 34.89 2302 2193 7.993 1.97 1.25 13.4 0.93 9.6

896 79.50 34.03 250 0.87 34.87 2303 2198 7.980 1.94 1.22 13.1 0.89 7.5

896 79.50 34.03 199 1.41 34.88 2301 2169 8.049 2.30 1.45 12.8 0.84 5.6

896 79.50 34.03 149 1.20 34.83 2295 2166 8.051 2.30 1.45 12.6 0.81 5.1

896 79.50 34.03 125 0.84 34.76 2291 2165 8.049 2.26 1.43 12.5 0.81 4.7

896 79.50 34.03 98 0.23 34.66 2285 2165 8.045 2.19 1.38 11.4 0.80 3.9

896 79.50 34.03 74 -0.92 34.49 2278 2144 8.107 2.38 1.49 9.2 0.72 2.5

896 79.50 34.03 50 -0.97 34.29 2269 2104 8.193 2.82 1.77 3.9 0.47 1.1

896 79.50 34.03 29 0.98 33.96 2249 2067 8.208 3.08 1.94 1.0 0.20 0.7

896 79.50 34.03 20 1.25 33.83 2240 2059 8.204 3.07 1.93 0.5 0.16 0.5

896 79.50 34.03 10 1.23 33.79 2240 2058 8.207 3.09 1.94 0.4 0.14 0.5

896 79.50 34.03 4 1.23 33.79 2242 2059 8.209 3.11 1.95 0.4 0.14 0.5

898 79.00 34.01 261 0.86 34.88 2302 2181 8.027 2.13 1.35 13.1 0.96 7.4

898 79.00 34.01 249 0.91 34.88 2301 2187 8.005 2.05 1.29 13.1 0.94 7.3

898 79.00 34.01 199 1.31 34.89 2301 2178 8.028 2.19 1.38 12.8 0.83 5.6

898 79.00 34.01 148 1.76 34.90 2303 2164 8.063 2.42 1.53 12.5 0.80 4.9

898 79.00 34.01 124 1.59 34.88 2281 2164 8.009 2.14 1.35 12.6 0.80 4.8

898 79.00 34.01 99 0.31 34.69 2290 2156 8.082 2.38 1.50 11.9 0.78 4.4

898 79.00 34.01 74 -0.98 34.51 2280 2146 8.107 2.38 1.49 10.5 0.73 3.3

891 81.01 34.01 189 0.51 34.73 2295 2170 8.050 2.22 1.40 12.4 0.90 5.4

891 81.01 34.01 150 0.54 34.73 2295 2166 8.059 2.28 1.43 12.3 0.89 5.4

891 81.01 34.01 125 0.56 34.73 2293 2166 8.057 2.28 1.43 12.4 0.90 5.4

891 81.01 34.01 100 0.28 34.70 2294 2158 8.087 2.40 1.51 12.0 0.86 5.0

891 81.01 34.01 75 0.13 34.68 2290 2166 8.060 2.26 1.42 11.6 0.86 4.5

891 81.01 34.01 50 -0.26 34.55 2284 2137 8.129 2.57 1.61 8.3 0.73 2.1

891 81.01 34.01 31 -0.41 34.20 2262 2051 8.291 3.48 2.18 1.2 0.27 0.5

891 81.01 34.01 20 0.48 33.24 2228 2034 8.256 3.26 2.04 0.1 0.12 0.3

891 81.01 34.01 11 0.32 33.24 2187 2009 8.226 3.00 1.88 0.0 0.10 0.3

891 81.01 34.01 5 0.06 33.04 2186 2017 8.212 2.89 1.81 0.0 0.08 0.4

892 80.50 34.06 147 1.20 34.78 2274 2170 7.981 1.97 1.24 11.9 0.91 5.4

892 80.50 34.06 125 1.16 34.77 2270 2171 7.969 1.92 1.21 12.0 0.89 5.4

892 80.50 34.06 100 0.72 34.71 2287 2165 8.042 2.22 1.40 11.2 0.87 4.8

892 80.50 34.06 74 0.44 34.63 2283 2154 8.068 2.32 1.46 9.9 0.81 3.2

892 80.50 34.06 49 -0.28 34.47 2276 2121 8.154 2.69 1.69 7.1 0.65 2.1

892 80.50 34.06 29 -0.04 34.17 2262 2069 8.246 3.23 2.03 2.5 0.32 0.8

892 80.50 34.06 18 0.72 33.68 2233 2050 8.219 3.09 1.94 0.1 0.10 0.2


101

892 80.50 34.06 9 0.62 33.61 2220 2041 8.217 3.05 1.91 0.1 0.10 0.2

892 80.50 34.06 5 0.41 33.46 2217 2037 8.222 3.05 1.91 0.1 0.09 0.3

894 80.00 34.02 205 1.89 34.92 2300 2169 8.042 2.31 1.45 12.7 0.86 5.7

894 80.00 34.02 150 0.77 34.75 2297 2167 8.059 2.30 1.45 12.0 0.86 4.5

894 80.00 34.02 125 0.19 34.65 2287 2160 8.062 2.26 1.42 10.9 0.83 4.1

894 80.00 34.02 100 -0.12 34.58 2287 2159 8.073 2.29 1.44 10.2 0.80 3.6

894 80.00 34.02 75 -0.40 34.50 2280 2145 8.099 2.39 1.50 8.7 0.73 2.7

900 78.50 34.00 20 1.03 34.31 2281 2109 8.173 2.94 1.85 1.8 0.32 1.8

900 78.50 34.00 10 1.22 34.22 2269 2105 8.156 2.85 1.79 1.1 0.21 1.2

900 78.50 34.00 6 1.27 34.21 2252 2101 8.122 2.65 1.66 1.0 0.18 1.2

901 77.99 33.99 180 1.06 34.94 2306 2194 7.998 2.06 1.30 13.2 0.92 7.7

901 77.99 33.99 148 0.86 34.91 2302 2189 8.008 2.09 1.32 12.9 0.88 6.9

901 77.99 33.99 123 0.36 34.84 2294 2187 8.003 2.03 1.28 12.4 0.84 6.0

901 77.99 33.99 99 -0.53 34.72 2288 2180 8.021 2.03 1.28 11.6 0.79 4.8

901 77.99 33.99 74 -1.17 34.60 2280 2169 8.043 2.07 1.30 9.5 0.70 3.4

901 77.99 33.99 49 0.25 34.44 2276 2132 8.115 2.53 1.59 4.1 0.43 1.8

901 77.99 33.99 29 1.59 34.35 2272 2110 8.141 2.80 1.76 1.2 0.22 1.0

901 77.99 33.99 20 1.57 34.35 2271 2108 8.144 2.82 1.77 1.2 0.21 1.1

901 77.99 33.99 9 1.66 34.35 1.2 0.20 1.1

901 77.99 33.99 5 1.66 34.35 2271 2109 8.142 2.82 1.77 1.1 1.1

902 77.51 34.02 180 0.46 34.88 2300 2203 7.969 1.89 1.19 13.4 0.95 8.6

902 77.51 34.02 150 0.48 34.88 2296 2199 7.967 1.88 1.18 13.3 0.92 8.1

902 77.51 34.02 125 0.00 34.82 2294 2194 7.985 1.92 1.21 12.5 0.85 5.9

902 77.51 34.02 101 -0.58 34.75 2288 2181 8.020 2.02 1.27 11.5 0.78 4.2

902 77.51 34.02 76 -1.08 34.66 2282 2177 8.025 2.01 1.26 10.9 0.74 3.7

902 77.51 34.02 50 -1.03 34.56 2275 2157 8.063 2.17 1.36 6.0 0.56 2.0

902 77.51 34.02 30 1.92 34.41 2282 2110 8.156 2.94 1.85 0.4 0.16 0.8

902 77.51 34.02 20 1.88 34.40 2280 2115 8.142 2.85 1.80 0.5 0.16 0.8

902 77.51 34.02 10 1.87 34.40 2279 2110 8.152 2.91 1.83 0.5 0.17 0.8

902 77.51 34.02 5 1.87 34.40 2280 2112 8.151 2.91 1.83 0.5 0.16 0.8

903 77.00 34.01 143 1.25 34.95 2292 2188 7.976 1.98 1.24 13.7 0.94 8.1

898 79.00 34.01 49 -1.46 34.38 2275 2132 8.143 2.51 1.58 7.7 0.63 2.5

898 79.00 34.01 28 0.01 34.12 2266 2084 8.219 3.07 1.93 2.1 0.38 0.8

898 79.00 34.01 18 1.17 33.58 2225 2058 8.175 2.86 1.80 0.1 0.11 0.4

898 79.00 34.01 8 1.18 33.59 2230 0.1 0.11 0.4

898 79.00 34.01 5 1.18 33.59 2228 2057 8.186 2.94 1.84 0.1 0.10 0.4

899 78.75 34.01 298 0.79 34.93 2306 2197 7.994 1.98 1.25 13.2 0.91 8.2

899 78.75 34.01 251 0.77 34.88 2282 2187 7.954 1.81 1.14 12.9 0.87 7.1

899 78.75 34.01 200 1.55 34.91 2304 2172 8.047 2.30 1.45 12.7 0.82 5.2

899 78.75 34.01 150 1.93 34.92 2306 2167 8.062 2.43 1.53 12.4 0.80 4.8

899 78.75 34.01 125 1.35 34.85 2300 2166 8.062 2.38 1.50 12.4 0.79 4.7

899 78.75 34.01 100 -0.76 34.91 2284 2155 8.082 2.29 1.44 10.6 0.71 3.9

899 78.75 34.01 76 -1.41 34.52 2281 2152 8.099 2.30 1.45 9.9 0.66 3.6

899 78.75 34.01 50 -1.28 34.39 2276 2139 8.121 2.42 1.52 7.6 0.59 2.8

899 78.75 34.01 31 1.25 34.20 2270 2104 8.158 2.85 1.79 1.3 0.22 1.2


102

899 78.75 34.01 20 1.32 34.10 2264 2093 8.173 2.94 1.85 0.7 0.18 1.0

899 78.75 34.01 10 1.17 33.96 2255 2083 8.178 2.94 1.85 0.4 0.15 0.8

899 78.75 34.01 6 1.19 33.88 2246 2076 8.177 2.92 1.84 0.3 0.12 0.7

900 78.50 34.00 171 1.08 34.94 2306 2196 7.996 2.05 1.29 13.6 0.95 8.2

900 78.50 34.00 150 1.05 34.94 2306 2198 7.991 2.04 1.28 13.6 0.95 8.1

900 78.50 34.00 125 0.88 34.88 2301 2175 8.047 2.27 1.43 11.9 0.80 5.1

900 78.50 34.00 101 1.20 34.85 2302 2170 8.058 2.36 1.48 10.5 0.74 3.9

900 78.50 34.00 75 -0.04 34.69 2290 2160 8.077 2.33 1.47 9.9 0.69 3.6

900 78.50 34.00 50 -1.39 34.52 2279 2154 8.091 2.27 1.43 9.1 0.64 3.1

900 78.50 34.00 30 0.13 34.35 2275 2128 8.127 2.59 1.62 4.0 0.40 1.6

903 77.00 34.01 125 1.25 34.95 2308 2195 8.000 2.10 1.32 13.6 0.95 8.1

903 77.00 34.01 100 1.22 34.95 2308 2198 7.994 2.08 1.31 13.5 0.92 7.6

903 77.00 34.01 75 0.58 34.86 2303 2185 8.029 2.18 1.37 12.4 0.85 4.7

903 77.00 34.01 51 -1.01 34.64 2291 2169 8.074 2.24 1.41 8.8 0.70 1.8

903 77.00 34.01 31 2.34 34.45 2287 2110 8.164 3.04 1.91 0.4 0.15 0.3

903 77.00 34.01 20 2.72 34.43 2288 2108 8.161 3.07 1.93 0.1 0.12 0.3

903 77.00 34.01 10 2.72 34.44 2287 2109 8.159 3.06 1.93 0.1 0.12 0.3

903 77.00 34.01 6 2.72 34.44 2288 2111 8.157 3.05 1.92 0.1 0.13 0.3


103

Tabell 6. Tromsø-Longyearbyen, overflate i Barentshavsåpning 2015. Surface 2015.

Dato

Bredde- Lengde-

Salt Temp (ºC)

AT CT pH-t pH-P pCO2 Kal sitt

Arago nitt

PO4 NO3+ NO2

SiO2

grad N grad E (µmol kg-1)

(µmol kg-1)

in situ

in situ

µatm (µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

3.3 78.247 15.578 34.68 0.08 2279.5 2140.0 8.087 8.158 343.7 2.48 1.56 0.85 8.38 2.83 3.3 78.118 13.836 34.55 2.85 2270.5 2130.7 8.048 8.112 382.9 2.50 1.58 0.92 9.08 3.19 4.3 78.984 11.347 34.90 4.94 2292.4 2140.5 8.177 8.259 277.1 2.69 1.70 0.88 9.42 2.88 5.3 77.992 10.906 35.00 5.62 2297.2 2145.3 8.058 8.107 379.6 2.69 1.70 1.51 11.17 11.22 5.3 76.815 11.638 35.10 6.27 2301.5 2181.9 8.047 8.107 392.5 2.27 1.44 1.07 10.47 3.69 5.3 76.020 12.578 35.11 5.20 2296.8 2142.1 8.072 8.124 365.3 2.73 1.72 0.92 10.12 2.78 5.3 75.252 13.255 35.09 6.58 2295.0 2140.5 8.046 8.094 392.0 2.74 1.73 0.88 10.12 2.26 5.3 74.598 14.179 35.20 4.59 2292.6 2145.8 8.069 8.116 366.7 2.61 1.65 0.91 10.12 2.42 6.3 74.114 15.093 35.08 6.29 2292.5 2141.2 8.056 8.095 381.2 2.69 1.70 0.88 9.77 2.28 6.3 73.329 16.259 34.98 6.50 2296.1 2138.9 8.056 8.105 382.2 2.78 1.76 0.82 9.08 2.07 6.3 72.519 17.200 34.99 6.66 2295.2 2146.1 8.043 8.099 395.9 2.67 1.69 0.85 9.08 2.10 6.3 71.844 17.948 34.85 6.20 2294.1 2145.8 8.052 8.105 386.4 2.66 1.68 0.76 8.38 2.00 6.3 71.148 18.474 34.59 6.50 2295.1 2145.8 8.055 8.104 384.2 2.68 1.70 0.73 7.68 1.79 7.3 70.314 19.388 34.03 5.19 2271.1 2131.1 8.061 8.112 374.8 2.54 1.60 0.63 6.64 1.20 7.3 69.758 19.038 33.85 4.15 2262.9 2136.3 8.062 8.099 371.3 2.35 1.48 0.63 6.50 1.77

18.5 78.260 15.490 33.89 0.15 2254.4 2030.8 8.396 8.473 150.5 3.70 2.32 0.09 0.14 1.63 19.5 78.990 11.348 34.32 0.74 2278.4 2046.4 8.388 8.443 155.1 3.83 2.41 0.09 0.14 1.33 19.5 77.571 11.906 34.91 5.34 2311.8 2128.9 8.161 8.209 291.7 3.15 1.99 0.41 4.33 3.42 20.5 76.896 12.629 34.64 4.59 2292.0 2116.9 8.199 8.246 261.3 3.03 1.91 0.32 2.58 3.58 20.5 76.362 13.292 34.75 4.81 2313.0 2158.1 8.100 8.144 343.1 2.75 1.74 0.66 9.77 4.39 20.5 75.872 14.002 35.07 6.36 2316.3 2179.8 8.091 8.138 352.3 2.51 1.59 0.63 9.07 4.55 20.5 75.292 14.788 35.08 7.02 2314.1 2170.1 8.069 8.121 372.9 2.61 1.65 0.66 9.77 4.72 20.5 74.511 15.843 35.06 7.41 2318.0 2152.1 8.084 8.136 359.8 2.92 1.85 0.60 8.38 4.55 21.5 73.251 17.052 35.07 7.46 2315.4 2154.7 8.067 8.110 375.9 2.85 1.80 0.63 9.77 4.55 21.5 72.829 17.482 35.05 7.58 2324.7 2169.5 8.092 8.140 353.5 2.78 1.76 0.50 6.98 4.23 21.5 72.211 17.964 34.94 7.80 2320.4 2143.0 8.111 8.165 335.6 3.10 1.96 0.41 5.03 3.90 21.5 71.602 18.387 34.57 7.85 2319.1 2153.5 8.110 8.167 337.7 2.94 1.86 0.38 3.56 2.60 21.5 70.931 19.059 34.55 7.72 2310.4 2137.3 8.095 8.144 349.3 3.04 1.93 0.38 3.84 2.28 21.5 70.245 19.453 34.07 7.33 2294.0 2149.7 8.106 8.157 337.7 2.64 1.67 0.51 2.65 2.28 21.5 69.726 19.054 32.89 7.03 2237.9 2180.8 8.134 8.187 308.7 1.53 0.96 0.25 1.89 3.42 18.8 69.723 19.048 32.68 9.87 2224.7 2044.2 8.124 8.217 316.7 3.18 2.01 0.22 0.49 0.91 18.8 69.939 18.494 33.22 11.31 2227.4 2028.8 8.130 8.224 311.7 3.45 2.19 0.06 0.49 0.73 19.8 70.973 18.332 34.03 11.15 2285.7 2075.7 8.120 8.217 326.1 3.62 2.30 0.13 0.07 <LOD 19.8 71.620 18.397 34.05 11.03 2284.5 2083.0 8.128 8.224 318.9 3.49 2.22 0.13 0.07 <LOD 19.8 72.215 18.423 34.50 10.78 2303.5 2094.5 8.119 8.214 328.9 3.59 2.29 0.16 0.07 <LOD 19.8 72.816 18.495 34.38 11.05 2298.0 2093.0 8.125 8.216 323.2 3.54 2.25 0.13 0.07 <LOD 19.8 73.304 18.560 34.65 10.39 2306.3 2103.8 8.121 8.215 326.8 3.49 2.22 0.16 0.07 <LOD 19.8 74.374 18.681 34.30 3.97 2274.0 2100.8 8.157 8.242 290.3 3.00 1.89 0.25 0.07 1.40 20.8 75.290 17.533 34.82 6.12 2309.4 2111.7 8.197 8.267 265.3 3.37 2.13 0.22 0.35 1.20 20.8 75.858 16.349 34.50 6.22 2298.2 2110.9 8.180 8.249 277.0 3.23 2.04 0.25 1.33 1.29 20.8 76.360 15.330 32.05 2.62 2126.1 1958.3 8.222 8.292 231.0 2.88 1.80 0.13 0.21 0.67 20.8 76.920 14.078 31.46 2.43 2157.9 1987.8 8.220 8.284 236.8 2.95 1.84 0.16 0.49 0.70 20.8 77.482 13.280 30.76 2.83 2047.1 1894.5 8.210 8.270 232.4 2.65 1.65 0.16 0.35 1.09 20.8 77.909 13.113 31.49 3.83 2129.2 1993.3 8.205 8.279 244.1 2.46 1.54 <LOD <LOD <LOD 20.8 78.083 13.608 31.41 4.13 2095.6 1967.0 8.180 8.250 256.9 2.34 1.46 <LOD <LOD <LOD 20.8 78.260 15.478 31.63 6.50 2114.2 1954.1 8.169 8.246 268.0 2.80 1.76 0.47 0.42 3.91

20.11 69.709 19.043 32.71 7.14 2208.4 2067.4 8.049 8.118 381.2 2.57 1.62 0.51 5.94 4.24 20.11 70.234 19.455 33.34 8.52 2257.6 2090.6 8.071 8.144 367.1 2.96 1.87 0.70 4.75 5.54 21.11 70.948 18.960 33.71 9.35 2276.1 2105.3 8.058 8.140 382.6 3.03 1.92 0.44 5.24 2.12 21.11 71.612 18.318 34.46 8.68 2296.5 2122.8 8.057 8.132 385.2 3.05 1.93 0.54 7.47 2.60 21.11 72.217 17.553 34.78 8.10 2309.8 2133.0 8.064 8.138 379.0 3.09 1.96 0.57 8.66 2.77 21.11 72.812 16.855 34.71 8.24 2304.5 2129.6 8.065 8.131 377.6 3.06 1.94 0.54 7.96 2.60 21.11 73.311 16.526 34.96 7.31 2312.9 2148.6 8.058 8.106 384.4 2.90 1.84 0.69 10.82 3.42 22.11 74.527 15.497 34.96 7.89 2315.8 2145.0 8.063 8.101 380.8 3.00 1.90 0.60 9.70 2.93 22.11 75.281 14.845 34.96 7.78 2314.5 2144.2 8.057 8.089 386.2 2.99 1.89 0.66 10.82 3.42 22.11 75.882 14.538 34.97 7.41 2314.5 2150.8 8.060 8.082 382.9 2.89 1.83 0.69 11.17 3.42 22.11 76.363 14.217 35.01 7.69 2315.4 2151.0 8.055 8.082 387.9 2.90 1.84 0.73 11.52 3.58 22.11 76.928 13.769 34.07 2.44 2251.5 2123.3 8.070 8.088 358.9 2.35 1.48 0.57 8.31 3.09 22.11 77.475 13.431 33.93 8.17 2276.9 2120.2 8.018 8.046 424.0 2.81 1.78 0.57 8.10 3.09 23.11 77.998 13.121 34.00 6.75 2256.4 2110.5 8.033 8.045 401.6 2.64 1.67 <LOD <LOD <LOD 23.11 78.091 13.651 33.99 7.58 2266.9 2112.7 8.002 8.028 438.2 2.77 1.75 <LOD <LOD <LOD 23.11 78.263 15.487 33.68 1.70 2235.0 2095.0 8.115 8.125 317.1 2.50 1.57 0.47 6.22 2.60


104

Tabell 7. Oslo-Kiel, overflatevann i Skagerrak 2015. Surface 2015. Dato Bredde- Lengde- Salt Temp

(ºC) AT CT pH-t pH-P pCO2 Kal

sitt Arag onitt

PO4 NO3+ NO2

SiO2

grad N grad E (µmol kg-1)

(µmol kg-1)

in situ in situ µatm (µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

4.2 59.8235 10.5867 26.022 1.953 1932.7 1872.8 7.944 8.039 447.9 1.41 0.86 0.67 16.64 19.34

4.2 59.1982 10.6269 29.222 4.709 2033.4 1923.3 8.031 8.118 373.7 2.10 1.31 0.00 0.00 0.00

4.2 59.0001 10.6328 28.967 4.993 2129.7 1998.8 8.053 8.134 372.0 2.44 1.52 0.73 8.90 11.56

4.2 58.8338 10.6257 30.645 5.501 2210.7 2075.6 8.054 8.131 380.6 2.52 1.58 0.66 7.84 8.82

4.2 58.6542 10.6297 32.697 4.466 2299.2 2147.2 8.077 8.155 366.5 2.75 1.73 0.60 7.76 7.85

4.2 58.454 10.6375 30.239 2.600 2200.4 2083.5 8.089 8.172 343.5 2.24 1.40 0.63 8.33 9.53

4.2 58.2488 10.7737 31.141 2.809 2245.8 2107.8 8.102 8.175 337.1 2.55 1.59 0.60 7.56 7.45

4.2 58.0494 10.9125 24.407 1.453 2087.1 1997.9 8.105 8.195 329.0 1.90 1.15 0.60 7.38 9.81

4.2 57.8522 11.0861 26.415 2.319 2081.9 1977.8 8.095 8.180 330.8 2.07 1.27 0.60 9.06 10.75

13.5 59.8117 10.58 25.336 10.000 1903.6 1744.5 8.219 8.342 226.3 2.90 1.79 0.13 3.16 1.72

13.5 59.1959 10.628 25.736 10.663 1979.6 1827.3 8.212 8.331 239.2 2.84 1.76 0.13 0.56 1.51

13.5 59.003 10.633 26.253 10.390 2080.0 1941.6 8.158 8.276 288.8 2.67 1.66 0.13 0.07 1.18

13.5 58.8547 10.6185 27.319 9.976 2159.9 2030.4 8.124 8.240 323.7 2.55 1.59 0.13 0.14 1.01

13.5 58.6557 10.6149 29.195 9.726 2207.0 2050.9 8.128 8.232 321.5 2.92 1.83 0.13 0.14 1.31

13.5 58.4522 10.6301 30.654 9.544 2234.3 2060.0 8.146 8.249 305.4 3.16 1.99 0.09 0.07 0.65

13.5 58.2542 10.7804 30.886 9.692 2238.8 2057.6 8.151 8.253 301.4 3.26 2.05 0.16 0.07 0.67

13.5 58.0351 10.9475 30.760 9.469 2231.4 2058.3 8.159 8.268 294.6 3.14 1.97 0.13 0.07 0.55

13.5 57.8596 11.0939 30.049 9.481 2212.1 2031.0 8.166 8.266 288.6 3.27 2.05 0.09 0.28 0.44

27.8 59.8082 10.5785 21.779 17.988 1664.9 1551.8 8.106 8.264 283.9 2.24 1.38 0.22 1.48 2.28

27.8 59.2012 10.627 19.995 18.322 1996.7 1864.6 8.036 8.195 422.9 2.85 1.74 0.00 0.00 0.00

27.8 59.0032 10.6363 20.912 18.285 2006.0 1874.9 8.040 8.195 415.0 2.80 1.72 0.13 0.21 0.72

27.8 58.8526 10.6324 20.109 18.253 2005.1 1881.4 8.022 8.188 439.8 2.71 1.65 0.16 0.07 1.18

27.8 58.6514 10.6323 26.278 17.212 2191.0 2024.0 8.033 8.161 429.0 3.28 2.06 0.16 0.00 1.80

27.8 58.4553 10.6836 32.172 16.652 2290.0 2076.5 8.035 8.161 419.5 3.82 2.45 0.19 0.00 1.71

27.8 58.25 10.8322 26.704 17.026 2146.0 1997.1 8.012 8.143 441.0 2.94 1.85 0.19 0.00 1.96

27.8 58.0574 10.9505 31.554 16.688 2282.0 2079.4 8.040 8.160 414.2 3.68 2.35 0.19 0.00 2.12

27.8 57.8443 11.1199 30.966 16.337 2194.6 2040.1 8.001 8.130 444.5 2.91 1.86 0.32 0.00 3.51

25.11 59.804 10.5755 22.953 5.029 1805.8 1746.9 7.965 8.042 417.3 1.39 0.84 0.25 10.07 9.84

25.11 59.2013 10.6277 27.770 8.180 2082.8 1962.5 8.042 8.121 382.8 2.34 1.46 0.00 0.00 0.00

25.11 59.0011 10.6391 30.169 8.579 2208.0 2060.1 8.072 8.150 367.6 2.75 1.73 0.38 3.08 3.75

25.11 58.8515 10.6297 30.530 9.515 2247.1 2088.0 8.063 8.144 383.3 2.94 1.85 0.38 2.80 3.42

25.11 58.6517 10.6133 32.602 10.277 2291.0 2114.3 8.053 8.138 394.7 3.17 2.01 0.38 2.24 2.61

25.11 58.3715 10.5982 33.852 11.085 2299.7 2125.0 8.032 8.115 415.2 3.11 1.98 0.47 1.75 3.74

25.11 58.2527 10.6889 33.578 11.149 2298.7 2125.0 8.027 8.109 421.6 3.11 1.98 0.44 2.09 3.09

25.11 58.0496 10.863 33.161 11.477 2300.1 2127.6 8.038 8.120 412.0 3.11 1.98 0.44 1.89 3.09

25.11 57.8473 11.0595 32.272 9.931 2325.8 2150.7 8.066 8.148 388.3 3.18 2.01 0.44 1.82 4.56


105

Tabell 8. Skrova kyststasjon. Skrova coastal station.

Stn Dato Lat Lon Dyp S T AT CT pH Ca Ar NO3 PO4 SiOH4


(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

(µmol kg-1)

3324 07.jan 68.01 14.65 0 6.63 33.13 3.9 0.31 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 5 6.66 33.14 2259 3.9 0.28 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 10 6.69 33.15 2258 3.8 0.28 1.7

3324 07.jan 68.01 14.65 20 6.79 33.19 2269 4.0 0.26 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 30 6.64 33.17 2257 3.7 0.27 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 50 6.77 33.19 2252 3.9 0.27 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 75 6.72 33.20 2265 3.9 0.29 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 100 7.13 33.29 2263 3.8 0.25 1.8

3324 07.jan 68.01 14.65 150 7.98 34.24 2297 8.4 0.57 3.2

3324 07.jan 68.01 14.65 200 7.13 34.72 2323 12.6 0.81 5.5

3324 07.jan 68.01 14.65 250 7.25 34.93 2336 13.6 0.83 6.2

3324 07.jan 68.01 14.65 300 7.27 35.04 2329 13.0 0.82 6.1

3324 04.feb 68.01 14.65 0 5.36 33.25 2252 2090 8.097 2.88 1.81 4.6 0.32 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 5 5.37 33.26 2253 2091 8.095 2.86 1.80 4.5 0.32 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 10 5.37 33.27 2257 2085 8.119 3.01 1.89 4.8 0.35 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 20 5.38 33.27 2262 2087 8.125 3.05 1.92 4.8 0.34 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 30 5.39 33.28 2092 4.4 0.35 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 50 5.40 33.28 2255 2085 8.112 2.95 1.86 4.4 0.33 2.1

3324 04.feb 68.01 14.65 75 5.40 33.29 2271 2097 8.117 2.99 1.89 4.9 0.32 2.2

3324 04.feb 68.01 14.65 100 5.66 33.34 2264 2097 8.095 2.87 1.81 4.7 0.34 2.3

3324 04.feb 68.01 14.65 150 7.29 34.67 2288 2097 8.104 3.17 2.01 4.5 0.34 2.3

3324 04.feb 68.01 14.65 200 7.25 34.85 2348 2181 8.039 2.85 1.81 11.7 0.75 5.1

3324 04.feb 68.01 14.65 250 7.30 34.96 2331 2173 8.014 2.68 1.70 12.2 0.80 5.6

3324 04.feb 68.01 14.65 300 7.28 35.02 2334 2180 8.003 2.61 1.66 12.9 0.80 6.1

3324 30.mar 68.01 14.65 300 7.32 35.03 2332 2172 8.018 2.69 1.71 12.7 0.82 5.9

3324 30.mar 68.01 14.65 250 7.35 34.97 2330 2169 8.021 2.72 1.73 12.0 0.79 5.7

3324 30.mar 68.01 14.65 200 7.33 34.86 2314 2168 7.992 2.56 1.62 11.7 0.73 5.5

3324 30.mar 68.01 14.65 150 7.38 34.63 2311 2153 8.023 2.74 1.73 9.1 0.65 4.4

3324 30.mar 68.01 14.65 100 4.41 33.41 2262 2107 8.088 2.71 1.71 5.0 0.38 2.2

3324 30.mar 68.01 14.65 75 4.04 33.30 2259 2101 8.102 2.75 1.73 4.9 0.36 2.4

3324 30.mar 68.01 14.65 50 4.09 33.24 2262 2105 8.101 2.76 1.74 4.9 0.31 2.3

3324 30.mar 68.01 14.65 30 3.84 33.17 2260 2108 8.096 2.71 1.71 4.9 0.31 2.4

3324 30.mar 68.01 14.65 20 3.81 33.17 2258 2116 8.071 2.58 1.62 4.6 0.28 2.1

3324 30.mar 68.01 14.65 10 3.80 33.10 2266 2104 8.121 2.86 1.80 4.3 0.27 1.9

3324 30.mar 68.01 14.65 5 3.81 33.08 4.3 0.27 2.0

3324 30.mar 68.01 14.65 0 3.91 32.96 2261 2124 8.059 2.52 1.59 4.1 0.24 2.2

3324 27.apr 68.01 14.65 300 7.38 34.95 2329 2175 8.004 2.61 1.66 12.4 0.85 5.9

3324 27.apr 68.01 14.65 250 7.43 34.88 2336 2168 8.037 2.82 1.79 12.0 0.80 5.5

3324 27.apr 68.01 14.65 200 7.56 34.78 2314 2158 8.014 2.69 1.71 10.9 0.75 4.7

3324 27.apr 68.01 14.65 150 7.12 34.43 2302 2139 8.046 2.82 1.78 8.9 0.73 3.8

3324 27.apr 68.01 14.65 100 5.00 33.59 2267 2112 8.076 2.72 1.71 5.9 0.52 2.3


106

3324 27.apr 68.01 14.65 75 4.52 33.37 2263 2106 8.092 2.75 1.73 4.2 0.38 1.6

3324 27.apr 68.01 14.65 50 4.34 33.19 2249 2081 8.127 2.92 1.84 1.5 0.23 0.8

3324 27.apr 68.01 14.65 30 4.19 33.01 2236 2047 8.184 3.23 2.03 0.1 0.11 0.5

3324 27.apr 68.01 14.65 20 4.22 32.90 2230 2044 8.179 3.19 2.01 0.1 0.08 0.6

3324 27.apr 68.01 14.65 10 4.27 32.80 2229 2041 8.187 3.24 2.04 0.1 0.09 0.5

3324 27.apr 68.01 14.65 5 4.43 32.77 2227 2030 8.203 3.36 2.11 0.2 0.07 0.5

3324 27.apr 68.01 14.65 0 4.50 32.74 2230 2037 8.194 3.32 2.08 0.2 0.07 0.5

3324 11.mai 68.01 14.65 300 7.40 34.94 2317 2172 7.982 2.49 1.58 12.2 0.81 5.8

3324 11.mai 68.01 14.65 250 7.43 34.85 2319 2170 7.994 2.57 1.63 12.1 0.79 5.4

3324 11.mai 68.01 14.65 200 7.45 34.75 10.9 0.69 4.8

3324 11.mai 68.01 14.65 150 7.28 34.58 2302 2145 8.028 2.74 1.74 8.6 0.55 4.2

3324 11.mai 68.01 14.65 100 6.30 34.11 2276 2125 8.038 2.67 1.69 6.8 0.45 2.8

3324 11.mai 68.01 14.65 75 5.68 33.82 2140 7.6 0.50 3.0

3324 11.mai 68.01 14.65 50 5.09 33.49 2107 2.4 0.18 1.8

3324 11.mai 68.01 14.65 30 5.05 33.31 2264 2069 8.178 3.34 2.11 3.3 0.17 1.4

3324 11.mai 68.01 14.65 20 5.21 33.06 2244 2066 8.141 3.09 1.95 0.2 0.09 1.0

3324 11.mai 68.01 14.65 10 4.93 32.62 2233 2046 8.173 3.23 2.03 0.1 0.10 0.9

3324 11.mai 68.01 14.65 5 4.99 32.57 2231 2047 8.169 3.20 2.01 0.1 0.08 0.7

3324 11.mai 68.01 14.65 0 5.01 32.56 2216 2109 7.966 2.12 1.33 0.1 0.07 0.7

3324 14.apr 68.01 14.65 300 7.39 35.00 2322 2174 7.989 2.53 1.61

3324 14.apr 68.01 14.65 250 7.54 34.98 2317 2169 7.989 2.55 1.62

3324 14.apr 68.01 14.65 200 7.51 34.86 2319 2169 7.998 2.61 1.66

3324 14.apr 68.01 14.65 150 7.37 34.59 2152

3324 14.apr 68.01 14.65 100 6.10 34.04 2287 2131 8.051 2.73 1.73

3324 14.apr 68.01 14.65 75 5.35 33.75 2276 2122 8.066 2.72 1.72

3324 14.apr 68.01 14.65 50 4.82 33.51 2265 2096 8.117 2.94 1.85

3324 14.apr 68.01 14.65 30 4.17 33.27 2254 2084 8.134 2.96 1.86

3324 14.apr 68.01 14.65 20 4.14 33.23 2250 2067 8.168 3.16 1.99

3324 14.apr 68.01 14.65 10 4.15 33.23 2256 2061 8.193 3.33 2.09

3324 14.apr 68.01 14.65 5 4.16 33.23 2255 2062 8.188 3.30 2.08

3324 14.apr 68.01 14.65 0 4.17 33.23 2260 2079 8.160 3.13 1.97

3324 23.jun 68.01 14.65 300 7.36 34.98 2313 2176 7.962 2.38 1.52 13.0 0.83 6.2

3324 23.jun 68.01 14.65 250 7.45 34.89 2318 2174 7.979 2.49 1.58 12.4 0.79 5.5

3324 23.jun 68.01 14.65 200 7.40 34.72 2315 2172 7.986 2.53 1.61 11.9 0.76 5.2

3324 23.jun 68.01 14.65 150 6.87 34.42 2302 2152 8.017 2.64 1.67 10.0 0.65 4.1

3324 23.jun 68.01 14.65 100 5.48 33.64 2283 2128 8.065 2.73 1.72 7.4 0.51 2.8

3324 23.jun 68.01 14.65 75 5.80 33.45 2267 2116 8.053 2.67 1.69 5.6 0.41 2.0

3324 23.jun 68.01 14.65 50 7.73 33.44 2248 2088 8.050 2.83 1.79 3.0 0.30 1.7

3324 23.jun 68.01 14.65 30 7.93 33.29 2228 2087 8.004 2.58 1.63 0.5 0.16 0.8

3324 23.jun 68.01 14.65 20 8.08 33.26 2226 2049 8.091 3.08 1.95 0.2 0.10 0.8

3324 23.jun 68.01 14.65 10 8.10 33.12 2217 2073 8.011 2.62 1.65 0.2 0.08 0.6

3324 23.jun 68.01 14.65 5 8.66 32.98 2186 2036 8.025 2.70 1.71 0.3 0.06 0.6

3324 23.jun 68.01 14.65 0 9.94 31.00 2175 2044 7.980 2.49 1.57 0.3 0.06 0.5

3324 07.jul 68.01 14.65 300 7.37 34.99 2316 2178 7.966 2.40 1.53 13.2 0.87 6.3

3324 07.jul 68.01 14.65 250 7.44 34.90 2322 2179 7.977 2.49 1.58 12.1 0.76 5.8


107

3324 07.jul 68.01 14.65 200 7.44 34.80 2323 2170 8.006 2.65 1.68 11.5 0.73 5.2

3324 07.jul 68.01 14.65 150 7.18 34.58 2309 2159 8.007 2.62 1.66 10.7 0.71 4.6

3324 07.jul 68.01 14.65 100 6.16 34.02 2281 2154 7.976 2.34 1.48 8.6 0.60 3.3

3324 07.jul 68.01 14.65 75 5.70 33.76 2272 2122 8.048 2.66 1.68 6.5 0.47 2.4

3324 07.jul 68.01 14.65 50 8.22 33.71 2274 2093 8.084 3.13 1.98 0.2 0.20 1.3

3324 07.jul 68.01 14.65 30 8.57 33.06 2234 2042 8.121 3.32 2.10 0.2 0.10 0.7

3324 07.jul 68.01 14.65 20 9.86 32.38 2213 2050 8.043 2.92 1.85 0.2 0.11 0.7

3324 07.jul 68.01 14.65 10 10.79 32.17 2179 1995 8.085 3.22 2.04 0.1 0.09 0.7

3324 07.jul 68.01 14.65 5 10.91 32.09 2173 1980 8.106 3.36 2.13 0.1 0.10 0.6

3324 07.jul 68.01 14.65 0 11.22 31.82 2180 2034 7.988 2.69 1.70 0.1 0.11 0.7

3324 19.aug 68.01 14.65 300 7.39 34.99 2320 2179 7.972 2.44 1.55 13.6 0.89 6.7

3324 19.aug 68.01 14.65 250 7.40 34.93 2329 2177 8.000 2.61 1.66 13.1 0.86 6.3

3324 19.aug 68.01 14.65 200 7.37 34.85 2325 2170 8.012 2.68 1.70 12.0 0.79 5.5

3324 19.aug 68.01 14.65 150 7.30 34.67 2314 2164 8.006 2.64 1.68 11.2 0.70 5.0

3324 19.aug 68.01 14.65 100 6.38 34.12 2294 2146 8.026 2.63 1.66 8.6 0.57 3.8

3324 19.aug 68.01 14.65 75 6.52 33.86 2314 2135 8.102 3.11 1.96 7.9 0.56 3.1

3324 19.aug 68.01 14.65 50 7.43 33.72 2277 2130 8.016 2.66 1.68 1.9 0.29 1.8

3324 19.aug 68.01 14.65 30 7.92 33.33 2252 2059 8.127 3.32 2.10 0.2 0.15 0.8

3324 19.aug 68.01 14.65 20 8.99 32.91 2290 2032 8.245 4.37 2.77 0.2 0.09 0.4

3324 19.aug 68.01 14.65 10 12.28 32.18 2252 1994 8.207 4.42 2.81 0.2 0.05 0.1

3324 19.aug 68.01 14.65 5 12.88 31.99 2247 1991 8.198 4.41 2.80 0.2 0.05 0.1

3324 19.aug 68.01 14.65 0 12.91 31.96 2198 1986 8.117 3.71 2.36 0.2 0.07 0.2

3324 23.sep 68.01 14.65 300 7.40 34.97 2319 2182 7.960 2.38 1.51 13.4 0.89 6.7

3324 23.sep 68.01 14.65 250 7.43 34.91 2332 2190 7.976 2.49 1.58 12.8 0.85 5.9

3324 23.sep 68.01 14.65 200 7.33 34.79 2322 2166 8.017 2.70 1.71 12.5 0.82 5.6

3324 23.sep 68.01 14.65 150 7.09 34.55 11.3 0.67 4.8

3324 23.sep 68.01 14.65 100 6.63 34.01 2288 2142 8.017 2.60 1.64 7.8 0.50 3.4

3324 23.sep 68.01 14.65 75 7.07 33.77 2243 2134 7.917 2.11 1.33 6.6 0.49 2.6

3324 23.sep 68.01 14.65 50 10.48 33.24 2261 2075 8.068 3.24 2.05 0.2 0.22 0.5

3324 23.sep 68.01 14.65 30 12.43 32.69 2223 2077 7.954 2.70 1.72 0.1 0.11 0.2

3324 23.sep 68.01 14.65 20 12.44 32.26 2210 2011 8.089 3.48 2.21 0.3 0.08 0.4

3324 23.sep 68.01 14.65 10 12.43 31.95 2197 1994 8.104 3.55 2.26 0.2 0.07 0.4

3324 23.sep 68.01 14.65 5 12.41 31.91 2182 1973 8.120 3.63 2.31 0.2 0.09 0.5

3324 23.sep 68.01 14.65 0 12.43 31.89 2190 1988 8.104 3.54 2.25 0.1 0.10 0.5

3324 19.okt 68.01 14.65 300 7.39 34.99 2320 2171 7.992 2.54 1.62 13.3 0.85 6.5

3324 19.okt 68.01 14.65 250 7.39 34.87 2321 2166 8.009 2.64 1.68 12.8 0.80 5.8

3324 19.okt 68.01 14.65 200 7.15 34.64 2325 2167 8.024 2.72 1.72 11.4 0.70 5.0

3324 19.okt 68.01 14.65 150 7.36 33.78 2283 2112 8.071 2.94 1.86 6.5 0.44 2.7

3324 19.okt 68.01 14.65 100 11.38 32.91 2252 2054 8.085 3.40 2.16 1.7 0.12 0.9

3324 19.okt 68.01 14.65 75 10.96 32.56 2223 2034 8.083 3.29 2.09 0.9 0.12 0.8

3324 19.okt 68.01 14.65 50 10.89 32.50 2229 2029 8.106 3.45 2.19 1.1 0.12 0.8

3324 19.okt 68.01 14.65 30 10.94 32.49 2230 2029 8.111 3.49 2.22 0.9 0.11 0.8

3324 19.okt 68.01 14.65 20 10.98 32.46 2229 2036 8.091 3.37 2.14 1.0 0.10 0.8

3324 19.okt 68.01 14.65 10 10.97 32.40 2222 2034 8.084 3.31 2.10 1.0 0.13 0.8

3324 19.okt 68.01 14.65 5 10.97 32.35 2223 2028 8.100 3.42 2.17 1.1 0.12 0.8


108

3324 19.okt 68.01 14.65 0 11.00 31.03 2228 2034 8.116 3.47 2.19 1.2 0.11 0.8

3324 12.nov 68.01 14.65 300 7.34 34.95 2320 2179 7.968 2.42 1.54 12.7 0.87 6.1

3324 12.nov 68.01 14.65 250 7.26 34.90 2320 2179 7.973 2.44 1.55 13.3 0.83 6.0

3324 12.nov 68.01 14.65 200 7.21 34.75 2321 2178 7.982 2.50 1.59 12.5 0.79 5.4

3324 12.nov 68.01 14.65 150 7.05 34.02 2283 2120 8.051 2.80 1.77 8.4 0.52 3.2

3324 12.nov 68.01 14.65 100 10.55 32.71 2242 2082 8.012 2.84 1.80 3.0 0.21 1.2

3324 12.nov 68.01 14.65 75 10.35 32.51 2218 2043 8.059 3.06 1.94 2.6 0.18 1.0

3324 12.nov 68.01 14.65 50 9.83 32.18 2205 2059 8.000 2.65 1.68 2.9 0.20 1.2

3324 12.nov 68.01 14.65 30 9.63 32.04 2181 2031 8.021 2.71 1.72 2.6 0.18 1.1

3324 12.nov 68.01 14.65 20 9.42 31.94 2188 2032 8.039 2.80 1.77 2.0 0.17 1.2

3324 12.nov 68.01 14.65 10 9.44 31.88 2184 2028 8.041 2.81 1.78 2.7 0.20 1.2

3324 12.nov 68.01 14.65 5 9.37 31.82 2185 2034 8.030 2.74 1.73 2.6 0.20 1.2

3324 12.nov 68.01 14.65 0 7.95 32.85 2189 2034 8.048 2.76 1.74 2.8 0.20 1.2

3324 01.des 68.01 14.65 300 7.35 34.91 2320 2167 8.001 2.58 1.64 13.1 0.83 6.1

3324 01.des 68.01 14.65 250 7.29 34.79 2321 2172 7.994 2.55 1.62 12.8 0.80 5.6

3324 01.des 68.01 14.65 200 7.09 34.61 2324 2178 7.993 2.55 1.61 12.5 0.80 5.5

3324 01.des 68.01 14.65 150 7.79 33.84 2289 2142 8.004 2.61 1.66 7.8 0.51 3.0

3324 01.des 68.01 14.65 100 9.63 32.53 2235 2063 8.060 3.01 1.90 3.5 0.22 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 75 9.04 32.25 2223 2060 8.054 2.89 1.83 3.4 0.22 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 50 8.68 31.94 2199 2063 7.998 2.52 1.59 3.1 0.20 1.2

3324 01.des 68.01 14.65 30 8.34 31.79 2171 2014 8.063 2.80 1.76 3.1 0.21 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 20 8.27 31.74 2161 2037 7.976 2.33 1.47 3.2 0.22 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 10 7.76 31.58 2165 2034 8.006 2.44 1.53 2.9 0.19 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 5 7.43 31.48 2152 1998 8.076 2.75 1.73 2.9 0.21 1.3

3324 01.des 68.01 14.65 0 8.93 30.06 2150 1999 8.064 2.77 1.74 2.9 0.20 1.3


109

Tabell 9. Kaldvannskorallrev (Hola,Skjoldryggen og Storegga). Cold water coral reef data

from Hola, Skjoldryggen, Storegga.

Stn Dato Lat Lon Dyp S T AT CT pH Ca Ar


(µmol kg-1)

304 22.jul 68.91 14.39 260 7.56 35.05 2323 2151 8.044 2.86 1.82

304 22.jul 68.91 14.39 200 7.65 34.88 2319 2145 8.054 2.94 1.87

304 22.jul 68.91 14.39 150 7.43 34.65 2314 2143 8.054 2.92 1.85

304 22.jul 68.91 14.39 100 7.38 34.52 2306 2131 8.068 3.00 1.90

304 22.jul 68.91 14.39 75 7.44 34.41 2304 2133 8.061 2.97 1.88

304 22.jul 68.91 14.39 50 7.77 33.99 2286 2104 8.090 3.15 1.99

304 22.jul 68.91 14.39 30 8.37 33.79 2277

304 22.jul 68.91 14.39 10 10.55 33.58 2266 2043 8.145 3.81 2.42

304 22.jul 68.91 14.39 1 10.56 33.58 2265 2045 8.139 3.77 2.40

309 22.jul 68.91 14.39 260 7.55 35.06 2317 2148 8.040 2.83 1.80

310 22.jul 68.91 14.39 259 7.55 35.06 2319 2154 8.029 2.77 1.76

310 22.jul 68.91 14.39 200 7.64 34.90 2313 2145 8.040 2.85 1.81

310 22.jul 68.91 14.39 150 7.42 34.64 2291 2145 7.996 2.57 1.63

310 22.jul 68.91 14.39 100 7.40 34.52 2260 2137 7.940 2.27 1.44

310 22.jul 68.91 14.39 75 7.48 34.37 2296 2128 8.054 2.92 1.85

310 22.jul 68.91 14.39 50 7.83 33.97 2277 2103 8.073 3.04 1.92

310 22.jul 68.91 14.39 30 9.32 33.77 2273 2067 8.125 3.53 2.24

310 22.jul 68.91 14.39 10 10.84 33.57 2260 2048 8.119 3.65 2.32

310 22.jul 68.91 14.39 1 10.84 33.58 2300 2039 8.212 4.44 2.82

311 22.jul 68.91 14.39 259 7.55 35.06 2316 2148 8.036 2.80 1.78

312 23.jul 68.91 14.39 261 7.55 35.06 2314 2154 8.018 2.71 1.72

312 23.jul 68.91 14.39 200 7.53 34.83 2307 2148 8.021 2.73 1.73

312 23.jul 68.91 14.39 150 7.44 34.65 2303 2143 8.030 2.77 1.76

312 23.jul 68.91 14.39 100 7.39 34.52 2299 2137 8.040 2.83 1.79

312 23.jul 68.91 14.39 75 7.50 34.38 2294 2133 8.039 2.84 1.80

312 23.jul 68.91 14.39 50 7.88 33.96 2277 2102 8.073 3.04 1.92

312 23.jul 68.91 14.39 30 9.09 33.78 2269 2076 8.102 3.34 2.12

312 23.jul 68.91 14.39 10 10.74 33.56 2256 2043 8.123 3.66 2.33

312 23.jul 68.91 14.39 1 10.78 33.56 2279 2044 8.163 4.00 2.54

313 23.jul 68.91 14.39 262 7.54 35.06 2318 2152 8.032 2.78 1.77

314 23.jul 68.91 14.39 261 7.55 35.06 2317 2152 8.029 2.77 1.76

314 23.jul 68.91 14.39 200 7.57 34.86 2310 2143 8.038 2.82 1.79

314 23.jul 68.91 14.39 150 7.42 34.65 2303 2143 8.030 2.77 1.76

314 23.jul 68.91 14.39 100 7.39 34.53 2302 2133 8.057 2.93 1.86

314 23.jul 68.91 14.39 75 7.46 34.38 2294 2131 8.045 2.86 1.81

314 23.jul 68.91 14.39 50 7.90 33.94 2276 2103 8.070 3.03 1.92

314 23.jul 68.91 14.39 30 8.73 33.78 2271 2080 8.100 3.29 2.09

314 23.jul 68.91 14.39 10 10.64 33.57 2260 2040 8.138 3.76 2.39

314 23.jul 68.91 14.39 1 10.63 33.57 2261 2038 8.145 3.81 2.42

315 23.jul 68.91 14.39 262 7.55 35.06 2317 2149 8.037 2.81 1.79

316 23.jul 68.91 14.39 261 7.54 35.08 2319 2151 8.034 2.80 1.78


110

316 23.jul 68.91 14.39 200 7.49 34.86 2311 2144 8.041 2.84 1.80

316 23.jul 68.91 14.39 150 7.48 34.66 2310 2142 8.048 2.88 1.83

316 23.jul 68.91 14.39 100 7.48 34.42 2301 2134 8.050 2.90 1.84

316 23.jul 68.91 14.39 75 7.58 34.11 2286 2122 8.048 2.87 1.82

316 23.jul 68.91 14.39 50 8.20 33.86 2275 2099 8.073 3.07 1.94

316 23.jul 68.91 14.39 30 8.60 33.75 2271 2081 8.099 3.27 2.07

316 23.jul 68.91 14.39 10 10.63 33.60 2263 2042 8.139 3.77 2.39

316 23.jul 68.91 14.39 1 10.64 33.60 2262 2048 8.126 3.68 2.34

317 23.jul 68.91 14.39 260 7.54 35.07 2328 2157 8.043 2.86 1.82

318 23.jul 68.93 14.48 83 7.49 34.36 2296 2131 8.049 2.89 1.83

319 23.jul 68.92 14.44 201 7.46 34.69 2308 2143 8.040 2.81 1.79

320 23.jul 68.89 14.28 201 7.57 35.09 2331 2153 8.061 3.00 1.90

321 23.jul 68.88 14.22 84 7.29 34.20 2302 2130 8.069 2.98 1.89

322 23.jul 68.90 14.40 261 7.56 35.04 2329 2155 8.049 2.89 1.84

323 23.jul 68.90 14.39 263 7.56 35.04 2331 2151 8.063 2.98 1.89

324 23.jul 68.91 14.38 261 7.57 35.03 2331 2150 8.066 3.00 1.91

325 23.jul 68.92 14.37 248 7.56 35.03 2330 2150 8.063 2.98 1.90

326 23.jul 68.94 14.34 231 7.57 34.98 2329 2150 8.063 2.99 1.90

327 23.jul 68.98 14.29 239 7.57 35.04 2323 2148 8.052 2.91 1.85

328 23.jul 69.02 14.24 193 7.63 34.93 2148

329 23.jul 69.07 14.16 184 7.59 35.07 2336 2151 8.076 3.10 1.97

330 23.jul 69.10 14.13 684 1.22 34.95 2320 2171 8.075 2.26 1.44

331 23.jul 69.11 14.10 981 -0.58 34.91 2321 2172 8.095 2.10 1.33

332 23.jul 69.07 14.34 70 7.43 34.59 2319 2138 8.080 3.11 1.97

333 23.jul 69.05 14.27 130 7.46 34.67 2301 2144 8.022 2.74 1.73

334 23.jul 69.04 14.20 183 7.59 35.02 2313 2147 8.035 2.83 1.80

335 23.jul 69.02 14.12 187 7.52 35.11 2312 2147 8.032 2.81 1.78

336 24.jul 69.00 14.03 207 7.73 35.19 2320 2154 8.030 2.82 1.79

337 24.jul 68.99 13.95 129 7.68 35.06 2316 2158 8.014 2.74 1.74

338 24.jul 68.98 13.91 77 7.59 34.89 2310 2152 8.021 2.78 1.76

339 24.jul 68.87 14.19 58 7.29 34.21 2297 2131 8.055 2.91 1.84

340 24.jul 68.84 14.26 154 7.39 34.78 2306 2147 8.026 2.75 1.75

341 24.jul 68.81 14.35 160 7.37 34.72 2311 2151 8.029 2.77 1.76

342 24.jul 68.79 14.40 78 7.69 33.98 2278 2112 8.053 2.89 1.83

345 24.jul 69.24 16.65 225 7.10 34.95 2312 2161 8.007 2.61 1.66

345 21.aug 69.24 16.65 150 6.61 34.64 2300 2156 8.003 2.54 1.61

345 21.aug 69.24 16.65 100 6.31 34.07 2281 2124 8.051 2.74 1.73

345 21.aug 69.24 16.65 75 7.40 34.11 2284 2123 8.043 2.82 1.79

345 21.aug 69.24 16.65 50 7.82 34.02 2280 2105 8.072 3.04 1.92

345 21.aug 69.24 16.65 30 7.87 33.87 2271 2083 8.107 3.25 2.05

342 21.aug 65.06 5.59 500 2.66 34.96 2315 2167 8.057 2.36 1.50

342 21.aug 65.06 5.59 200 7.59 35.25 2334 2155 8.059 3.00 1.90

342 21.aug 65.06 5.59 149 7.94 35.28 2334 2157 8.050 3.00 1.91

342 21.aug 65.06 5.59 74 8.79 35.33 2337 2156 8.049 3.12 1.98

342 21.aug 65.06 5.59 50 9.19 35.27 2327 2149 8.038 3.09 1.97


111

342 21.aug 65.06 5.59 29 10.47 35.21 2328 2127 8.071 3.45 2.20

342 21.aug 65.06 5.59 10 13.35 34.78 2310 2127 7.995 3.24 2.08

342 21.aug 65.06 5.59 1 14.16 34.46 2300 2127 7.966 3.12 2.00

343 23.aug 64.49 6.16 354 7.88 35.28 2330 2127 8.104 3.23 2.06

343 23.aug 64.49 6.16 199 8.50 35.31 2332 2160 8.029 2.92 1.86

343 23.aug 64.49 6.16 149 8.60 35.29 2331 2157 8.034 2.97 1.89

343 23.aug 64.49 6.16 73 8.85 35.20 2327 2148 8.046 3.09 1.96

343 23.aug 64.49 6.16 49 9.41 35.18 2316 2134 8.045 3.14 2.00

343 23.aug 64.49 6.16 29 10.32 34.58 2317 2104 8.107 3.64 2.32

343 23.aug 64.49 6.16 9 13.19 33.67 2280

343 23.aug 64.49 6.16 1 13.59 33.42 2275 2037 8.128 4.08 2.61

344 23.aug 64.34 6.23 340 8.02 35.28 2338 2168 8.026 2.80 1.78

344 23.aug 64.34 6.23 199 8.31 35.28 2329 2157 8.032 2.91 1.85

344 23.aug 64.34 6.23 149 8.71 35.31 2332 2152 8.045 3.05 1.94

344 23.aug 64.34 6.23 49 9.15 35.04 2317 2136 8.051 3.14 2.00

344 23.aug 64.34 6.23 29 10.63 34.56 2308 2090 8.116 3.72 2.37

344 23.aug 64.34 6.23 9 13.50 33.38 2271 2034 8.128 4.06 2.59

344 23.aug 64.34 6.23 1 14.18 33.32 2264 2017 8.141 4.24 2.71

345 23.aug 64.17 6.20 390 7.86 35.27 2327 2153 8.036 2.81 1.79

345 23.aug 64.17 6.20 199 8.57 35.30 2327 2160 8.017 2.85 1.81

345 23.aug 64.17 6.20 149 8.89 35.32 2331 2151 8.042 3.05 1.94

345 23.aug 64.17 6.20 74 9.18 35.23 2324 2142 8.048 3.14 2.00

345 23.aug 64.17 6.20 49 9.27 35.10 2319 2147 8.027 3.02 1.92

345 23.aug 64.17 6.20 29 9.13 34.71 2311 2129 8.058 3.17 2.01

345 23.aug 64.17 6.20 10 12.34 33.92 2295 2054 8.143 4.10 2.61

345 23.aug 64.17 6.20 1 15.07 33.43 2295 2036 8.144 4.45 2.85

346 23.aug 64.07 6.22 346 7.81 35.25 2330 2157 8.037 2.83 1.80

346 23.aug 64.07 6.22 199 8.27 35.26 2330 2153 8.043 2.97 1.89

346 23.aug 64.07 6.22 149 8.50 35.26 2330 2153 8.043 3.01 1.92

346 23.aug 64.07 6.22 74 8.44 35.04 2322 2149 8.041 3.01 1.91

346 23.aug 64.07 6.22 49 8.71 34.87 2316 2140 8.046 3.06 1.94

346 23.aug 64.07 6.22 29 9.62 34.60 2327 2125 8.094 3.48 2.21

346 23.aug 64.07 6.22 9 14.31 33.46 2023

346 23.aug 64.07 6.22 1 14.87 32.78 2246 2012 8.113 4.05 2.59

347 24.aug 64.62 6.22 320 8.02 35.28 2332 2158 8.036 2.86 1.82

347 24.aug 64.62 6.22 199 8.17 35.26 2328 2157 8.032 2.89 1.84

347 24.aug 64.62 6.22 149 8.42 35.27 2328 2157 8.030 2.93 1.86

347 24.aug 64.62 6.22 74 8.28 35.11 2334 2168 8.026 2.92 1.85

347 24.aug 64.62 6.22 49 8.21 34.94 2320 2148 8.044 3.00 1.90

347 24.aug 64.62 6.22 29 8.23 34.54 2311 2147 8.032 2.91 1.85

347 24.aug 64.62 6.22 9 13.62 33.64 2268 2037 8.112 3.97 2.54

347 24.aug 64.62 6.22 1 14.44 33.13 2262 2029 8.110 4.03 2.57

348 24.aug 64.77 6.16 300 7.94 35.28 2333 2163 8.029 2.82 1.80

348 24.aug 64.77 6.16 199 8.39 35.30 2338 2156 8.054 3.06 1.95

348 24.aug 64.77 6.16 149 8.49 35.27 2333 2151 8.056 3.09 1.97


112

348 24.aug 64.77 6.16 74 8.82 35.16 2333 2148 8.060 3.18 2.02

348 24.aug 64.77 6.16 49 8.63 34.94 2321 2140 8.060 3.14 2.00

348 24.aug 64.77 6.16 29 12.29 34.67 2315 2060 8.159 4.28 2.73

348 24.aug 64.77 6.16 9 14.10 33.52 2280 2033 8.136 4.23 2.70

348 24.aug 64.77 6.16 2 14.12 33.49 2281 2038 8.127 4.17 2.67

352 30.aug 66.63 7.61 344 6.96 35.20 2335 2166 8.042 2.78 1.77

352 30.aug 66.63 7.61 199 7.98 35.28 2336 2161 8.044 2.95 1.88

352 30.aug 66.63 7.61 150 8.23 35.28 2338 2163 8.042 2.99 1.90

352 30.aug 66.63 7.61 74 8.49 35.22 2339 2155 8.061 3.16 2.01

352 30.aug 66.63 7.61 49 9.02 35.17 2334 2138 8.082 3.36 2.13

352 30.aug 66.63 7.61 29 10.48 35.01 2332 2098 8.140 3.94 2.51

352 30.aug 66.63 7.61 10 12.95 34.53 2306 2060 8.134 4.16 2.66

352 30.aug 66.63 7.61 0 12.95 34.53 2314 2062 8.146 4.28 2.73

354 01.sep 66.71 8.03 279 7.54 35.21 2333 2161 8.041 2.85 1.81

354 01.sep 66.71 8.03 199 7.70 35.19 2344 2156 8.076 3.12 1.99

354 01.sep 66.71 8.03 149 7.72 35.15 2331 2153 8.058 3.02 1.92

354 01.sep 66.71 8.03 74 7.73 35.03 2343 2159 8.075 3.16 2.01

354 01.sep 66.71 8.03 49 7.74 34.94 2326 2152 8.057 3.03 1.92

354 01.sep 66.71 8.03 31 8.00 34.84 2325 2147 8.064 3.11 1.97

354 01.sep 66.71 8.03 9 12.79 34.50 2308 2055 8.151 4.27 2.73

354 01.sep 66.71 8.03 1 12.78 34.51 2311 2156 7.940 2.85 1.82

356 01.sep 66.75 8.09 275 7.53 35.20 2337 2169 8.030 2.80 1.78

356 01.sep 66.75 8.09 199 7.61 35.17 2336 2057 8.262 4.42 2.81

356 01.sep 66.75 8.09 149 7.82 35.16 2336 2153 8.066 3.08 1.96

356 01.sep 66.75 8.09 74 7.71 34.99 2324 2151 8.052 2.99 1.90

356 01.sep 66.75 8.09 29 8.72 34.72 2320 2116 8.111 3.48 2.21

356 01.sep 66.75 8.09 10 12.79 34.50 2304 2058 8.139 4.17 2.66

356 01.sep 66.75 8.09 4 12.83 34.51 2303 2054 8.143 4.21 2.69

356 01.sep 66.75 8.09 0 12.82 34.51 2303 2056 8.140 4.19 2.67

358 02.sep 66.87 8.15 365 7.58 35.22 2329 2165 8.018 2.69 1.71

358 02.sep 66.87 8.15 199 8.29 35.28 2330 2158 8.032 2.91 1.85

358 02.sep 66.87 8.15 150 8.16 35.21 2330 2157 8.040 2.96 1.88

358 02.sep 66.87 8.15 75 7.72 35.02 2324 2154 8.044 2.95 1.87

358 02.sep 66.87 8.15 49 7.73 34.88 2322 2156 8.037 2.91 1.85

358 02.sep 66.87 8.15 28 10.87 34.78 2317 2091 8.122 3.82 2.43

358 02.sep 66.87 8.15 9 12.87 34.52 2303 2052 8.147 4.25 2.71

358 02.sep 66.87 8.15 1 12.87 34.52 2302 2056 8.137 4.17 2.66

360 04.sep 66.97 8.32 310 7.61 35.21 2328 2159 8.031 2.79 1.77

360 04.sep 66.97 8.32 199 7.79 35.19 2328 2156 8.041 2.90 1.84

360 04.sep 66.97 8.32 149 7.80 35.14 2326 2157 8.037 2.89 1.84

360 04.sep 66.97 8.32 74 7.73 34.98 2321 2150 8.048 2.97 1.88

360 04.sep 66.97 8.32 49 7.83 34.86 2318 2150 8.042 2.95 1.87

360 04.sep 66.97 8.32 29 8.84 34.71 2313 2108 8.114 3.51 2.23

360 04.sep 66.97 8.32 9 12.65 34.37 2295 2061 8.120 3.99 2.54

360 04.sep 66.97 8.32 0 12.59 34.31 2294 2058 8.127 4.03 2.57


113

9. Vedlegg B. Data fra F/F G.O. Sars

Figur Vedlegg B. Målte data fra F/F G.O. Sars fra vinter, vår, sommer og høst; pCO2 (atm), SSS (saltholdighet), SST

(temperatur; °C).

Figure Attachment B. Measured data from R/V G.O. Sars during winter, spring, summer, and autumn; pCO2 (atm),

SSS (salinity), SST (temperature; °C).


114

10. Vedlegg C: Definisjoner

AT = [HCO3-]+ 2[CO3

2-]+[B(OH)4-]+[OH-]+[HPO4

2-]+2[PO43-]+[SiO(OH)3

- ]+ [NH3 ]+[HS-]-[H+ ]

-[HSO4- ] +[HF-]+[H3 PO4 ]-…..

(4)

CT = [CO2*]+[HCO3-]+ [CO3

2-] (5)

[H+] ~ [H+]f +[HSO4- ],

der [H+]f er den frie hydrogenkonsentrasjonen

pH = -log10 ([H+]) (6)

pCO2 = [CO2*]/K0 (7)

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø.

Våre hovedoppgaver er å redusere

klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre

forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima-

og miljødepartementet og har mer enn 700

ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo,

og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60

lokalkontor.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima-

og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det

innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker

vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.

Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og

formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter

forvaltningsmyndighet, styrer og veileder

regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og

deltar i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet

Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01

E-post: [email protected]

Nett: www.miljødirektoratet.no

Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010

Trondheim

Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Documents

Overvåking av havforsuring i norske farvann i 2015 · 2016. 6. 28. · 2 i 2015. Data fra Fugløya-Bjørnøya langs Barentshavsåpningen (BSO) viser store mellomårlige variasjoner