Post & Bringavisen nr 6 2011

Post- & Bringavisen

S.05 > Foreslå din enhet som kandidat til å vinne forbedringspris. S.11 > Posten innfrir alle konsesjonskrav med god margin. S.15 > Over 600 besøkende deltok på åpen dag.

Konserninformasjon fra Posten NorgeNr. 6/2011 - 13. mai • 60. årgang

Konsernsjefen utfordrer oss alle i juli og august. SIDE 4-5 »

Sparer stort med SpinnakerSpinnaker i divisjon Logistikk skal forbedre resultatet med 350 millioner kroner innen 2013.SIDE 6-9 »

Pilot forpakkerPosten skal teste om enkel pakkeutlevering gir fordeler i markedet for pakker og netthandel.SIDE 10 »

Lønnsom håndballfeberPostens sponsing av norsk håndball blir tatt godt imot av stadig � ere. SIDE 14 »

Transport. Sjåfør Jørn Hallén leverer post til postomdelinga på Skøyen. Foto: Nils Midtbøen

Sommervarsel:Sommervarsel:

NULL SKADER

til å vinne forbedringspris.

MIDTPUNKTETTom Bolstad har enrød lidenskap.

SIDE 16-17 »

2 NR. 6 13. MAI POST- & BRINGAVISEN

Puls

TELEFON REDAKSJONEN: +47 2314 8410 EPOST: [email protected]

450

BESØKSADRESSE: Posthuset (19. etasje)Biskop Gunnerus’ gate 14A, OsloTlf: +47 2314 8410/Faks: +47 2314 8025

ANSVARLIG REDAKTØR:Elisabeth H. Gjølme, Tlf: +47 901 40 449Epost: [email protected]

REDAKTØR:Mads Yngve Storvik, Tlf: +47 900 45 079Epost: [email protected]

REDAKSJONEN:

POST- & BRINGAVISEN

Henrik SørlieTlf: +47 926 65 225Epost: [email protected]

Birger MorkenTlf: +47 922 67 978Epost: [email protected]

Nils MidtbøenTlf: +47 915 71 242Epost: [email protected]

FUNG. REDAKSJONSSJEF:Terje OwrehagenTlf: +47 408 58 927Epost: [email protected]

Maria SivertsenTlf: +47 417 70 101Epost: [email protected]

Håvard Jørstad Tlf: +47 936 92 847Epost: [email protected]

STILLINGSANNONSER:Kristin Fremmergård, tlf: +47 2314 8097Epost: [email protected]

DESIGN OG PRODUKSJON:Konsernstab kommunikasjon, Design

UTGIVER:Posten Norge ASPostboks 1500 Sentrum0001 [email protected]

TRYKK: Mediatrykk, BergenOpplag: 23 000

Ettertrykk tillatt hvis kilde oppgis.

SITATET

Null komma null

DAG MEJDELLKONSERNSJEF

I sommer er målet å ha 0 (null) fraværsskader i juli og august.

Fem år har gått siden jeg satte nytt trykk og forster-ket søkelys på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i konsernet. Det har gitt resultater – sykefravær, fraværsskader og antall nye uføretilfeller er på ve-sentlig lavere nivå nå enn for fem år siden.

Jeg er likevel mindre fornøyd med at vi hvert år fortsatt har rundt 350 arbeidsskader som medfører fravær. Riktignok er dette en nedgang på rundt 30 prosent i forhold til nivået vi lå på for noen år siden, men det er fortsatt 350 fraværsskader for mange. I sommer skal vi derfor sette som mål å ha 0 (null) fraværsskader i juli og august.

Er det mulig? Ja, selvfølgelig! Det er ingenting ved vår virksomhets natur som tilsier at vi ikke kan drive uten fraværsskader. Gjennom rapporteringen om nestenulykker og etter hvert god statistikk for fra-værsskader ser vi at det er særlig tre kategorier skader som gjentar seg – fall (særlig på glatt føre), fall fra høyere nivå (for eksempel inn/ut av bil) og truckulykker.

Hvorfor har vi så mange arbeidsskader innenfor disse kategoriene? Jeg tro ikke det kan skyldes at vi ikke har et sikkert arbeidsmiljø og nødvendig ver-neutstyr. Vi har for eksempel aldri hatt � ere typer fottøy å velge i for å forebygge fallskader. Årsaken ligger nok vel så mye hos hver og en av oss; i vår

iver etter å få jobben gjort, tar vi sjanser fordi «det pleier jo å gå bra». Det er jo helt riktig, men det er altså 350 ganger det ikke går bra. Det er denne holdningen vi må gjøre noe med – og i juli og august skal det å jobbe sikkert være «top of mind» – hvis det ikke allerede er det.

Ser vi utenfor konsernet, for eksempel til store industriselskaper som Hydro, Yara, Statoil og Or-kla, � nner vi statistikk for fraværsskader som er en brøkdel av vår egen. Hvorfor er det slik? Jeg tror den viktigste årsaken faktisk er at disse virksomhetene har jobbet systematisk med forebyggende arbeid vesentlig lenger enn hva vi har gjort. Det har blitt en del av deres kultur og det har blitt en rotfestet holdning til å jobbe sikkert.

Med de skadenivåene vi har, er det selvfølgelig et ambisiøst mål å unngå skader i juli og august. Samtidig er det den perioden vi tradisjonelt har fær-rest skader. Hvis alle i det daglige arbeidet klarer å huske at «ingen arbeidsoppgave haster så mye at vi ikke har tid til å jobbe sikkert», skal vi klare målet.

Det er fortsatt en stund til sommeren setter inn for fullt og vi skal ha null skader. Min oppfordring er at vi også bruker den tiden til å jobbe like sikkert. Målet om null skader gjelder hver dag, hele året.

LEDER

FREMOVER

ONSDAG 1. JUNI» Posten øker prisene på ulike typer fortolling.

FREDAG 10. JUNI» Frimerkelansering: Skog – FNs internasjonale

skogår

SØNDAG 19. JUNI» Postens dag på Maihaugen

TORSDAG 30. JUNI OG FREDAG 1. JULI» Konsernsjef Dag Mejdell på reiserunde

i Finnmark: Vadsø og Tana.

Divisjon Logistikk har sikret en avtale med Statoil Norge til 16 millioner kroner. Avtalen dreier seg i hovedsak om kjøring av oljepro-dukter til bensinstasjoner. Med de nye inntek-tene vil Statoil Norge heretter stå for over 40 millioner kroner av Brings omsetning. – Det er en stor og viktig avtale som gir penger i kassa og sikrer arbeidsplasser i Bring. Dessuten kommer vi enda tettere på Statoil, slik at det blir lettere å utvide samar-beidet ytterligere i neste fase, sier Elsbeth Kjølsrød i divisjon Logistikk. Hun leder Named Accounts Field Sales,

salgsavdelingen for utvalgte storkunder i Logistikk. Kjølsrød berømmer det tette samarbeidet mellom salg og drift. Svein Haugen i hennes avdeling samarbeidet tett med Kai Stålsett som jobber med drift ved Bring Cargo-terminalen på Karihaugen. Hun ønsker også å takke alle andre i drift som bidrar til at Statoil og andre kunder velger Bring.– Den daglige innsatsen i alle ledd bidrar til at kvaliteten er på topp. Dette skaper fornøyde kunder, og fornøyde kunder kjøper mer og gir oss grunnlaget for å få nye kunder.

Oljer bensinstasjonene

AVTALT

Statoil. Bring skal levere oljeprodukter til bensinstasjoner. Foto: Statoil Norge

Det gror en spire i deg, som blir til en kraft. Du blir dratt inn med hjerterota.Distribusjonsleder Tom Bolstad, side 16

3NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN PULS

JOBBER SMARTERE

Automatisk pålogging. Hvis du skal inn i det såkalte OEBS-systemet og skrive reiseregninger eller noe annet som angår lommeboken, har du nå en bekymring mindre: Du slipper å logge deg på. Alle OEBS-brukere blir nå automatisk pålogget OEBS uten å oppgi brukernavn og passord. Forutsetningen er at du må være pålogget Posten-domenet (det vil si en Posten-PC). Dette tiltaket er et av initiativene i det såkalte Fix-the-basics-prosjektet, ifølge Technical Architect IT, Corneliu Henriksen (bildet). Det er første steg mot automatisk pålogging på konsernnivå. Integrasjonen av � ere sentrale applikasjoner følger tett etter. Neste steg planlegges utført før sommeren med Kundeportalen, etterfulgt av intranettet MyLink. Så er det aktuelt med påloggingsfri løsning for organisasjonsundersøkelser og konsernfelles personellregister. Foto: Nils Midtbøen

Har du et tips om en avdeling eller en person i Posten eller Bring som har funnet en smartere måte jobbe på? Send det til [email protected]

TIPS OSS!

MÅ STENGE DØREN» Dyrere fergeoverfart for Posten betyr i praksis redusert tilbud på Ytterøy. Jan Ståle Almestad, leder for Postens distribusjon Levanger, sier de blir nødt til å stenge det som har fungert som et lokalt postkontor. Almestad bekrefter at Posten må tåle en kraftig prisøkning fra fergeselska-pets. – Vi har fått til en avtale, og det innebærer en radikal økning i prisene, sier han. For beboerne på Ytterøy vil prisøkningen resul-tere i stengt dør ved det som i praksis har fungert som et lokalt postkontor. Per i dag har Posten en ordning hvor postbilen sendes uten sjåfør. Postens mann på Ytterøy har overtatt bilen ved an-komst Hokstad om morgenen, og motsatt på ettermiddagene hvor øvrige postansatte har hentet bilen ved fergeleiet i Levanger. Denne ordningen blir det nå en slutt på, for dersom bilen de� -neres som reisegods, øker også prisen betraktelig. Kilde: Levanger-Avisa

DYR OG TVILSOM «PÅSKETUR»» Taksten på de 17 postbilene som noen gikk over i påsken, beløper seg til mellom 300.000

og 400.000 kroner. Jan Hage fra Lillehammer Karosseri og Lakk utførte nylig skadetakst på bi-lene. Hver bil er skadet for minst 20.000 kroner, noen enda mer. Det var i påsken noen hadde lagt påsketuren sin over taket på de 17 postbilene utenfor postens hovedkvarter i Lillehammer. Samtlige 17 tak har bulkskader og andre skader, mens panseret på en av bilene har betydelige bulkskader.– Dette er ille, og helt unødvendig gjort, sier distribu-sjonssjef i Posten, Roar Sand-vold. Skader på biltak er blant de dyreste å reparere fordi også tilstøtende � ater da kan skades, slik som i dette tilfellet. De store og omfattende skadene på de 17 postbilene er politianmeldt. Politiet har åstedsgransket

bilene, men så langt er det ingen bestemt mistenkt i saken.Kilde: Gudbrandsdølen Dagningen

IKKE SEND PENGER I POSTEN» Norges ungdom skal i ukene fremover tre inn i de voksnes rekker, i Guds eller Human-Etisk Forbunds regi. Tanter og familievenner landet over feirer anledningen ved å sende hundre-lapper i posten. Det er en dårlig idé. Grunnen er enkel: Pengene kan bli borte. Det er lett å tenke at Posten selv er syndebukken. Med rundt én milliard forsen-delser i året, må nødvendigvis noe bli borte på veien. Men Posten hevder noen andre må ta brorparten av skylden. Rundt kon� rmasjonstider vil mange lang� ngrede menn og kvinner saumfare nabolagets postkasser etter kon� rmantenes yndlings-gave. Finner de tantes hundre-lapper, er de dermed borte for godt. – Dette opplever vi hvert år, forteller informasjonssjef i Posten, Jørn Michalsen. I fjor mottok politiet til sammen 1.294 anmeldelser om tyveri fra norske postkasser. 155 av disse blir karakterisert som grove tyverier.Kilde: DinSide

SAGT OM

yrere fergeoverfart for Posten

kraftig prisøkning fra fergeselska-pets. – Vi har fått til en avtale, og

»fremover tre inn i de voksnes

familievenner landet over feirer anledningen ved å sende hundre-

Før prins William og Kate Middleton sa ja til hverandre fredag 29. april, var de allerede foreviget på of� sielle frimerker. Forlovelses-bilder tatt av den kjente fotografen Mario Testino pryder de to frimerkene Royal Mail har lansert i forbindelse med at den engel-ske tronarvingen � kk sin hertuginne av Cambridge. Frimerkene ble tilgjengelig ved engelske postkontorer 21. april. De er god-kjent på høyeste hold, av dronning Elizabeth.Royal Mail har lansert gavesett i forbindelse med bryllupet der frimerkene inngår. Frimer-kene har et formelt og et uformelt motiv tatt i the Council Chamber og the Cornwall Room i St. James´s Palace i London.Kilde: Royal Mail

En bit av bryllups-historien

SETT UTENFRA

Jeg traff en fascinerende kar i forrige uke. Han heter Cameron, og kommer egentlig fra Australia. Nå bor han i Lon-don, og driver med kommunikasjonsar-beid via sosiale medier.

Australieren i slutten av 20-årene � yttet til England på grunn av en for-elskelse. Forholdet sprakk, men han ble likevel værende på grunn av ekte kjærlighet – til London og til Europa. Dessuten har han fått sjansen til jobbe med spennende prosjekter – sammen med andre unge mennesker fra � ere land. Hans nærmeste kollega kommer fra den � nske landsbygda. Neste vinter skal de to dra til � nnens hjemsted, slik at arbeidskollegaen skal få oppleve snø.

Cameron er en racer i alt som har med sosiale medier og elektronisk kom-munikasjon å gjøre. Han holder kontakt med familie og venner Down Under ved hjelp av PC-en og mobiltelefonen, han bruker Twitter både i jobb og privat. For ham er ikke den virtuelle verdenen fjern – Cameron synes at han er mer en del av den enn av den fysiske verdenen de � este andre føler seg mest hjemme i. Han tror vi de neste årene vil se en ut-vikling vi i dag bare kan drømme om. Det er bare å spenne fast sikkerhets-beltene.

Den digitale utviklingen vil få kon-sekvenser for måten alle bedrifter kom-muniserer med sine kunder på. For eksempel er det mange eksperter som mener at reklame i fremtiden i stadig mindre grad vil skje gjennom tradisjo-nelle kanaler. Det er de som sprer sine reklamebudskap ved hjelp av sosiale medier, som vil lykkes. Tankegangen er at alle slike medier har så stor gjennom-slagskraft og så stor distribusjonshas-tighet at det både er enkelt og billig å få brukerne til å spre budskapene.

Også vi i Posten har så vidt begynt å ta konsekvensen av dette. For eksempel var mye av annonseringen i forbindelse med lanseringen av Digipost, basert på denne tankegangen.

Å høre Cameron snakke om fremti-dens muligheter var spennende og fas-cinerende. Men det jeg husker best av den trivelige australieren er reaksjonen jeg � kk da jeg fortalt hva jeg drev med:

– Cool! Jobber du virkelig med post? Skikkelig post, fysisk post? Så fantas-tisk. Tenk å få drive med kommunika-sjon det faktisk er mulig å holde i hen-dene. Du er virkelig en heldig fyr!

SosialeCameron og meg

JØRN MICHALSENINFORMASJONS-SJEF

SIGNERT

3718Antall miljøbevis som er godkjent + påbegynt i konsernet i Norge, Sverige og Danmark. Opp 32.

95 736 Antall inngående telefonhenvendelser til Posten og Bring kundeservice siste tre uker. Opp 10585.

94,2 %Leveringskvalitet på stykk- og partigods fraktet av Bring Cargo de siste tre ukene. Ned 0,8 %.

NR. 6 13. MAI POST- & BRINGAVISEN4

Posten bedre likt

5 på toppMest lest siden sist

» Posten klatrer fra 22. til 16. plass i den årlige omdømmeundersøkelsen RepTrak. Det betyr at Pos-ten er i gruppen med godt kjente, norske selskaper som har «godt omdømme». Posten har klatret stadig høyere på denne og andre omdømmemålinger de siste årene. Årets RepTrak-analyse er den åttende som gjennomføres i Norge. Studien gjennomføres av Apeland Informasjon og Reputation Institute, i samarbeid med førsteamanuensis Peggy S. Brønn ved Handelshøyskolen BI. Omdømmet til Norges 50 mest synlige selskaper er analysert.

1) Kjøp Posten og Brings pro� lerte sportsklær!2) En pålogging mindre for OEBS-brukerne3) Enighet om ny struktur for Kjededrift4) Spår drastisk nedgang i postvolum5) Postbanken og DnB NOR har blitt én bank

AKKURAT NÅ

AKKURAT NÅ

INFOLINK

Sprek 85-åring» 28. april gikk 85 år gamle George Witherow på jobb for aller siste gang, etter 50 år som postbud i amerikanske US Postal Service. Mer enn 50 kolleger og familiemedlemmer holdt avskjedsfest for den nå spreke pensjonisten i hjembyen Olympia. Foto: Tony Overman. Kilde: www.theolympian.com

Ønsker skad efri sommerKonsernsjefen har talt: I juli og august skal konsernet være fritt for fraværsskader.

TEKST HÅVARD JØRSTAD

– Er det mulig? Ja, selvfølgelig! skriver Dag Mejdell i sin leder på side 2.

Sikkerhet og skadefrie medarbeidere er Postens viktigste satsningsområder innen-for HR i 2011, og ambisjonen er å være et arbeidssted hvor ingen blir skadet som følge av jobben. Derfor har konsernsjef Dag Me-jdell satt som mål at konsernet skal ha null fraværsskader i juli og august.

Én skade er en for mye. Statistikk viser en nedgang i antall fraværsskader i løpet av de siste årene, men konsernsjefen mener én skade likevel er én for mye. Han innrømmer at Postens skadenivå per dags dato gjør må-let noe ambisiøst, men er fast bestemt på at økt bevissthet og engasjement rundt sikker-het på arbeidsplassen gjør målet realistisk.

–Det er ingenting ved vår virksomhets natur som tilsier at vi ikke kan drive uten fraværsskader, sier konsernsjefen, og trek-ker frem at sommermånedene tradisjonelt er den perioden hvor konsernet registrerer færrest fraværsskader.

Alle må bidra. Dag Mejdell sier at det å jobbe sikkert skal være «top of mind» for alle enheter i månedene som kommer, men at sikkerheten også bør ruve høyt på dags-ordenen året rundt.

Han mener at mange av årsakene til ska-defraværet ligger hos hver og en av oss an-satte, når vi i vår iver etter å få jobben gjort tar sjanser fordi det erfaringsmessig går bra.

Selv om det i de fl este tilfeller faktisk går bra, bør holdningen heller være å holde seg på den sikre siden.

– Det er fortsatt en stund til sommeren setter inn for fullt. Min oppfordring er at vi også bruker den tiden til å jobbe like sikkert. Målet om null skader gjelder hver dag, hele året. Hvis alle i det daglige arbeidet klarer å huske at «ingen arbeidsoppgave haster så mye at vi ikke har tid til å jobbe sikkert», skal vi klare målet, sier Mejdell.

Engasjerende krafttak. Randi Løvland er konserndirektør for HR og HMS i Posten, og mener det er viktig å øke innsatsen for en sikrere arbeidshverdag. Til tross for at

noen enheter er mer utsatt for fraværsska-der enn andre, deler hun oppfatningen til Mejdell om at sikkerheten bør være sentral i hverdagen hos dem alle.

Krafttak. – Dette skal være et krafttak som øker bevissthet rundt ulykker og nestenu-lykker hos våre ansatte. Vi ønsker å legge til rette for at enhetene ute har et godt ram-meverk for å oppnå en skadefri sommer. I tillegg til dagens innhold i verktøykassen for et sikkert arbeidsmiljø, vil det utarbei-

des kampanjemateriell som vil være klart til bruk i midten av juni, sier Løvland.

Lederansvar. Ledere og andre nøkkelper-soner vil ha en sentral rolle i å skape entusi-asme og glød i sine enheter rundt målet om skadefrie sommermåneder.

–Jeg vil oppfordre hver og en til å ta an-svar. Både for seg selv og på vegne av sine kolleger, slik at vi hindrer at noen blir ska-det mens de er på jobb, sier Løvland.

Skadefritt. Både grønne og røde ansatte skal kunne komme seg gjennom sommeren uten skader som fører til fravær hvis konsernsjef Dag Mejdell får det som han vil. Foto: Stine Gabrielsen

Det er ingenting ved vår virksomhets natur som tilsier at vi ikke kan drive uten fraværsskader.Dag Mejdell, konsernsjef

Sjefen satt i sving» Konsernsjef Dag Mejdell besøkte enheter både på Evenes, i Harstad og i Vesterålen under en hektisk todagersreise forleden. På Sortland postkontor var daglig leder Kirsti Henriksen i gang med å registrere dagens innkomne pakker da konsernsjefen kom på besøk.– Dette har jeg da gjort før, humret Mejdell, da Hen-riksen utfordret ham til å ta i et tak.– Det er veldig hyggelig å få besøk, og særlig nå som vi får vist frem et helt nytt postkontor. Men du vet; arbeidet gjør seg ikke selv, så det må unna, sa Henriksen.Les mer fra konsernsjefens tur i nord på infolink.posten.no

Foto: Pål Jakobsen

Foto: Birger Morken

5NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN NYHETER

Sparte mye. Hovedpostgang vant Forbedringsprisen i fjor etter å ha spart hele 100 millioner kroner på å jobbe smartere. Nå kan du nominere nye kandidater. Foto: faksimile

BYLINE MADS YNGVE STORVIK

Hvert kvartal kåres den beste forbedringen i hele Posten og Bring, og Konsernets forbedringspris deles ut én gang i året. Da kan enheten din vinne inntil 30 000 kroner. I � or var det Hovedpostgang som stakk av med hovedpremien.

– Nå skal vi kåre prisen for første kvartal, og vi er på jakt etter gode kandidater, sier forbedringsgene-ral Björn Hellqvist.

Må kunne måles. Forbedringen må være målbar hvis man skal delta. Det betyr for eksempel at en enhet som har jobbet systematisk for å få ned syke-fraværet – og som har lyktes med det – kan vinne prisen. En enhet som tilfeldigvis har hatt mye la-vere fravær, er ikke kvalifi sert til å delta.

– Poenget er at vi må kunne måle forbedringen, enten det er mer e� ektiv drift, økt kundetilfredshet, bedre lønnsomhet eller økt tilfredshet hos medar-beiderne. Og den må være bedre enn gjennomsnit-tet, sier Hellqvist.

Lokale initiativ. Det kjøres forbedringsprogram-mer i hele konsernet, men Forbedringsprisen er først og fremst rettet mot de lokale initiativene.

– Jeg synes å se en trend der ansatte er med og påvirker forbedringsarbeidet. Det er et ønske fra de ansatte om å bidra og ta ansvar for forbedring på egen enhet. Hos Bring Cargo på Karihaugen har medarbeiderne kommet med mange forbedringsi-deer som terminalen jobber med å sette ut i livet, sier Hellqvist.

Han understreker at Forbedringsprisen gjelder hele konsernet – ikke bare virksomheten i Norge.

– Jeg ser at det gjøres mye bra i Sverige og Dan-mark og oppfordrer selskapene våre i disse landene spesielt til å gå foran og vise hva de gjør.

Nå kan du melde på din enhet til Konsernets forbedringspris.

Nå skal vi kåre prisen for første kvartal, og vi er på jakt etter gode kandidater.Björn Hellqvist

Hvem er best?

DHL med ny fl yterminal» DHL Express har åpnet sin nye � ygodsterminal i Malmø. Den nye 4000 kvadratmeter store terminalbygningen gjør det mulig å håndtere ekspresstransporter mer effektivt gjennomsåkalt direktelasting fra sorteringsbåndet, der godset føres direkte inn i distribusjonsbilene. Kilde: www.trailer.se

Sjekk sjåførkortet» Alle sjåfører som kjører med digitale fartsskrivere må sjekke utløpsdatoen på sjåførkortet sitt. Er det over fem år gammelt? Da vil ikke sjåførkortet virke, og sjåførene kjører i strid med regelverket. Statens vegvesen ber alle skaffe nytt kort i tide. Kilde: www.ltl.no

Ønsker skad efri sommer

Skadefritt. Både grønne og røde ansatte skal kunne komme seg gjennom sommeren uten skader som fører til fravær hvis konsernsjef Dag Mejdell får det som han vil. Foto: Stine Gabrielsen

Påmelding kan gjøres via skjema påinfolink.posten.no/tema/forbedring/kandidater-til-forbedringsprisen

Sykefraværet går ned i alle divisjoner.


HMS-resultatene per mars 2011 viser at sykefraværet hittil i år er 0,3 prosentpoeng lavere sammenlignet med samme periode i

2010. Så langt i år er det også registrert seks færre fraværsskader enn på samme tids-punkt i � or.

Bedre rapportering. Resultatrapporten viser også at innrapporteringen av nestenu-lykker har blitt betraktelig bedre i alle divi-sjoner i første kvartal. Det bidrar til målret-tet forebyggende HMS-arbeid både i den

enkelte enheten og på et overordnet nivå. I tillegg bidrar det til å opprettholde søkelyset på sikkerhet.

Det er ifølge statistikken tre skadekate-gorier som gjentar seg: Fall (særlig på glatt føre), fall fra høyere nivå (for eksempel inn/ut av bil) og truckulykker. NB: ErgoGroup er ikke medregnet i resultatene.

Fall i fravær for alle

7NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN SPINNAKER

Felles fremtid i Fauske Bring Cargo og PTT er nå under samme tak i Fauske.TEKST HÅVARD JØRSTAD

De siste ukene på postterminalen i Fauske har vært hektiske. 800 kvadratmeter har stått tomt siden produksjonen av uadressert rekla-me (PRS) flyttet ut av terminalen, helt til Bring Cargo flyttet inn ny-lig. Lokalene deler Cargo nå med PTT (Produk-sjon, Transport og Teknisk), og terminalen har blitt en kombi-nert pakke- og godsterminal.

S p i n n a k e r . Samlokaliserin-gen er et ledd i arbeidet med å utnytte mu-lighetene som ligger i å kom-binere pakker og gods på samme sted. Dette er et godt eksempel på et av samhandlingsprosjektene i Spinnaker – effektiv terminalutnyt-telse. (Se grafikk neste side.)

– Det ble en hektisk dag med oppstart av Bring Cargo i full drift fra dag én. Det var mange spente ansatte, både i PTT og Bring Cargo, sier Harald Teibakk, transport- og produksjonssjef i Nord-Norge.

Én ut, én inn. Etter at PRS pakket snippesken og flyttet ut fra termina-len, har mange av de gjenværende ansatte i PTT mistet gode kolleger de har jobbet med i mange år.

– Vi har etablert nye samarbeids-fora på terminalen, og etter opp-startsmøtet er jeg overbevist om at de ansatte på terminalen finner de

beste løsningene både for Posten og Bring. God stemning og løsnings-orienterte ansatte borger for det, sier Teibakk.

Tett samarbeid. PTT og Bring Cargo har hver sin innstrøm av pakker og gods til terminalen, men en felles utstrøm som driftes helt og holdent av PTT. Alt gods som går ut fra terminalen vil bli sampakket, og målet er 100 prosent fyllingsgrad for alle transporter ut fra Fauske.

I tillegg vil Bring Cargo drifte manuelt gods for PTT i sine lokaler, som for eksempel I K E A-va re r. Motsatt vil PTT ta hånd om alle småpakker for Cargo.

– Disse sam-handlingene er umiddelbart svært positive økonomisk for både Posten og

Bring. Dessuten innebærer flyttin-gen lavere husleie for Bring Cargo, sier Teibakk.

Moderne terminal. Bring Cargo har i mange år måttet drive sin virksomhet fra utdaterte lokaler i Bodø. Etter at de flyttet sin termi-nalvirksomhet til Fauske, innfrir de imidlertid alle krav til en fremtids-rettet og kostnadseffektiv drift.

– For oss er det en stor oppside å komme til en moderne terminal, både økonomisk og når det gjelder arbeidsforhold, sier distriktssjef Karl-Henrik Karlsen i Bring Cargo.

Satser på pakker og nett» Verdens største internasjonale postoperatør, DHL, vil fokusere på nettjenester og internasjonal pakkedistribusjon for fremtidig vekst. Konsernsjef Thomas Kipp uttaler at DHL skal gå fra å være en fysisk brevdistributør til en nett- og pakkeorientert aktør. Kilde: CEP-Research.com

Zumbox-løsning til New Zealand» New Zealand Post har inngått en lisensavtale med Zumbox om å levere en tjeneste for digital meldingsutveksling. Zumbox leverer en tilsvarende tjeneste i egen løsning i USA fra før, og mener en lisenshaver vil kunne ha en egen løsning oppe og stå på 90 dager ved å inngå en lisensavtale. Kilde: postandparcel.info

Spinnaker skal gi stålkontroll

fra skrivemaskin til PC. IT-meldinger fremover i kjeden er grunnleggende for kontroll av hele verdikjeden.

– Det er ikke godt nok lenger med utstrakt telefonering, papirblanket-ter og gule lapper, illustrerer Bjørn-dahl.

Rødt i grønt. De nye IT-verktøyene er like gode til å planlegge smarteste kjørerute som de beste sjåførene. Og like god til å styre bilflåten som de beste befrakterne.

– Vi ønsker å være best på logis-tikk i Norden. Da må vi ha de frem-ste IT-verktøyene og de dyktigste medarbeiderne. Vi ser behovene

samlet, og utnytter kapasiteten. Vi har Posten-biler som kjører gods. Nå har røde Posten-sjåfører begynt å kjøre godsruter med Bring-laste-biler enkelte steder der det er fel-les terminaler. Bring bruker Posten som underleverandør i stedet for å leie inn eksterne transportører. Det er vinn-vinn for Posten og Bring, og viser hvordan vi kan finne ureali-sert konkurransekraft internt, ifølge Bjørndahl.

Bring og Posten har sammen et nettverk som vil kunne gi samkjø-ringsgevinster og bedre kundeløs-ninger regionalt.

Disse endringene er umiddelbart svært positive økonomisk for både Posten og Bring.Harald Teibakk, transport- og produksjonssjef i Nord-Norge

Samhandling. Noe gjenstår i lokalet til Bring Cargo på Fauske, men inn- og utkjøringen er i gang. Fra venstre: Harald Teibakk, transport- og produksjons-sjef i PTT Nord-Norge; Merethe Holte, avdelingsleder i Bring Cargp Bodø og Fauske; Steinar Hjemgård, produksjonsleder i Posten; Glenn Olaussen, termi-nalarbeider; Thorbjørn Antonsen, terminalsjef; Johnny Bergholt, sjåfør; Trond Brunstad, produksjonsleder Posten; og Karl Henrik Karlsen, distriktssjef for Bring Cargo i Nord-Norge. Foto: Bjørn L. Olsen, Saltenposten

SPINNAKER» Logistikks forbedringsprogram

for lønnsom og bransjeledende logistikk.

» Består av Masterplan A, B og C. Masterplan A har størst effekt

» Skal gi 350 millioner kroner i lønnsomhetseffekt innen 2013.

» IT-basert logistikkplanleg-ging fra A til Å. Alle ledd er orientert.

» Felles terminaler og samkjøring mellom Posten og Bring.

» Pakker og gods i samme strøm. På samme bil og under samme tak. SPINNAKER I PRAKSIS


Kontroll over hver meter av forsy-ningskjeden og lissepasninger mellom hvert ledd må til for å spille i logistikkens elitedivisjon.

TEKST THOR S. KRISTIANSEN FOTO BIRGER MORKEN

Pågående og nye prosjekter i divisjon Logistikk er nå samlet under Spinn-aker Logistikk. Programkontoret i divisjonen kom på plass i fjor høst, og ser alle prosjekter i sammenheng.

– Vi må være lette på foten for å være i front. Det gjelder å prioritere de rette tingene, og å våge å inves-tere i mer konkurransekraft. Der vil Spinnaker Logistikk kunne gi oss ny medvind etter noen tøffe år med finanskrise og inntektssvikt, sier konserndirektør Arne Bjørndahl i Logistikk.

350 millioner. Målet er en Spinna-ker-effekt på i alt 350 millioner kro-ner innen 2013. Over 100 millioner i effekt ble registrert allerede i 2010. 250 millioner gjenstår i perioden 2011–13.

– Minst 250 millioner kroner i økt lønnsomhet i forhold til i dag, påpe-ker Bjørndahl.

Spinnaker er delt i tre prioritets-områder. De mest utslagsgivende prosjektene ligger i den såkalte Masterplan A. Trafikkstyringssys-temet TDLP og fem samhandlings-prosjekter ser på hvordan Logistikk skal jobbe sammen i felles pakke- og godsterminaler, og å kjøre pakker og gods i samme biler. (Se grafikk på neste side.)

Fullastede biler. Han mener at mer harmonisering av verdikjeder og samhandling mellom mennesker er suksessoppskriften for å utnytte res-sursene bedre.

– Det betyr for eksempel at vi ikke har halvfulle biler som kjører i kor-tesje, men at bilene er fullastet. Vi investerer i bransjeledende IT-sys-temer. Likevel er det menneskene i divisjonen som må gjøre jobben, presiserer Bjørndahl.

Integrert logistikk. Store konkur-renter som Tollpost og Schenker har integrert logistikk. De henter og le-verer pakker og gods på samme bil

– og produserer pakker og gods på samme terminal.

– Dette ønsker kundene våre også. Her har vi ligget litt etter. Vi må få mer konkurransedyktige løsninger, innrømmer Bjørndahl.

– Vi etabler standarder for hvor-dan vi jobber som gjelder hele or-ganisasjonen. Det betyr at vi jobber

over samme lest i Bergen, Sandnes-sjøen og Fauske. Det neste leddet i kjeden må vite hva som kommer når for å planlegge kapasitet. Eller om sendingene er forsinket, og når de kommer, forklarer Bjørndahl.

Ikke bare egne folk, men også kun-dene er svært opptatt av å bli varslet om forsinkelser og avvik.

– Kundene våre krever det. Det er forskjell på planlegging og krise-håndtering. Da må vi ha rutiner og systemer som fanger opp avviket straks om vi skal kjempe i toppen, fortsetter Bjørndahl

Nådeløs konkurranse. Bransjeend-ringene skjer kjapt: Handelsmøn-strene blir globale, internasjonale konsern med svære muskler er ho-vedkonkurrenter, kundene forlanger totalløsninger for pakker og gods… Bring er i en vekstbransje, med nå-deløs konkurranse.

– Logistikk er et kunnskapsfag, som krever planlegging, styring og

oversikt over hver meter av kjeden. Manuelle systemer og skreddersøm for hver eneste kunde rekker ikke til om vi skal være i eliteserien. Dersom vi bare satser på lokale forbedringer, taper vi litt terreng hver dag. Til slutt mister vi også viktige kunder. Det har vært for lite standardisering til nå, spesielt for gods. Vi trenger universelle systemer og industrielle løsninger. Det blir en sentral del av Spinnaker Logistikk, understreker Bjørndahl.

IT er et nøkkelbegrep i fremtidens logistikk. Bjørndahl beskriver det som skjer i bransjen som et «tekno-logisk hamskifte», på linje med å gå

Fjerner moms i Finland» Finske Itella vil fra 1. juni fjerne moms på post og pakker for å motvirke økte priser. I de fleste tilfeller vil ikke momsbortfallet på 23 prosent komme kundene til gode. Itella vil isteden bruke bort-fallet til å dekke sine økende kostnader. Kilde: CEP-Research.com

Det er ikke godt nok lenger med utstrakt telefonering, papirblanketter og gule lapper.Arne Bjørndahl

Våger mer. –Det gjelder å prioritere de rette tingene, og å våge å investere i mer konkurransekraft, sier konserndirektør Arne Bjørndahl i divisjon Logistikk.

Spinnaker skal gi stålkontroll Tema Spinnaker


Pakker ga vekst i Sveits» Swiss Post økte driftsresultatet med 25 prosent, til 910 millioner sveitsiske franc, noe som økte marginen fra 8,4 prosent til 10,7 prosent. Omsetningen økte med 2,1 prosent, til 8,7 mil-liarder franc. 61 prosent av resultatet kommer fra banktjenester, men økte pakkevolumer oppgis å være viktig for veksten. Kilde: CEP-Research.com

De største prosjektene

Her er prosjektene i Spinnaker-program-met som forventes å gi størst forretnings-nytte for divisjon Logistikk, og disse utgjør «Masterplan A». Prosjektene skal sikre at investerin-gene gir forventet effekt, og støtter opp under divisjo-nens strategiske mål. Sammen med forretningens andre styringsmodeller skal Spinnaker bidra til at divisjonen foku-serer på prosjekter som sikrer at inves-teringene prioriteres riktig og at korrekte beslutninger fattes.

TDLPTDLP er forkortelse for Transport-, Distribusjon og LastPlanlegging. Dette er et IT-system som skal støtte styring, planlegging og optimering av transportenei hele verdikjeden. Første del, kalt Fleet, ble implementert i 2010. Den består blant annet av GPS i biler og kartløsning for befraktere. I år skal PAL (Planning All Legs) implemen-teres. Dette skal bidra til at man effektivt kan styre ka-pasiteten i hele verdikjeden, fra innhenting og linjetrafi kk til utkjøring.

SAMHANDLING 1: TRANSPORT OG DISTRIBUSJONSkal se på muligheter for å samhandle om innhenting og distribusjon av pakker og gods. Prosjektet skal overføre erfaringer fra pilotprosjekter i Tromsø og Sarpsborg, og bistå med analyse og optimering i regionene.

SAMHANDLING 3: TERMINAL-UTNYTTELSESkal vurdere beliggenhet, utforming og mulig samlokali-sering av terminalene til Bring og Posten. Terminalene til Bring Cargo ble i sin tid byg-get for å ha nærhet til havna. For dagens virksomhet er det viktigere å ha terminaler knyt-tet til jernbane og hovedveier. I tillegg er det en rekke termi-naler hvor husleiekontrakter er i ferd med å løpe ut, og det er naturlig å vurdere nye løs-ninger. Samlokalisering gjør at virksomhetene kan dele fellesfunksjoner og samhandle lettere.

SAMHANDLING 2: LINJETRAFIKKSkal fi nne gode løsninger for å utnytte kapasitet på tvers av virksomhetene innen linjetra-fi kk, inkludert Bring Frigo.

Tema Spinnaker

9NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN SPINNAKER

Skal bli god fl ytFleet er første del av en omfattende endring i Bring Cargo, men fl yten i Fleet har gått litt i rykk og napp.

TEKST HENRIK SØRLIE

DRAMMEN: Fleet er første del av TDLP-pro-sjektet. I hovedsak består denne delen av et IT-system for innhenting av gods. Den viktigste endringen er GPS i alle bilene, og et digitalt kart på kjørekontoret der posisjonene vi-ses. Dermed blir det enklere å se hvilken bil det er smartest å bruke til diverse innhentinger som meldes inn i løpet av dagen. Tidligere fi kk sjåførene oppdrag utdelt på papir om morgenen, og deret-ter ble de oppringt av kjørelederne ved nye oppdrag. Nå gis alle oppdrag på SMS via Fleet-systemet.

Nå har alle Bring Cargo-terminaler tatt i bruk det nye systemet. Terminalen i Dram-men startet med Fleet i vinter, og medarbeidere melder om både fordeler og ulemper.

– Det virkelig positive er kartet som gir god oversikt over bilene. Vi sparer mye tid når vi ikke må ringe opp mange sjåfører, sier kjørele-der Rickard Jacobsson.

Ulike meninger. Jacobsson er midt i noen hektiske ettermiddagstimer der varer skal rekke frem i tide samtidig som nye hentinger skal fordeles. Sjåfør Jan Justad kommer innom kjørekontoret. Han likte bedre å få oppdragene på papir enn SMS.

– Jeg kjører i nærområdet, og har mange oppdrag hver dag. Det er enklere å sortere pa-pir enn SMS-meldinger. Dessuten fi kk vi mer informasjon på papir enn SMS. Det gjorde det lettere å fi nne raskt frem til rette person der vi skal hente varer, sier Justad.

En annen sjåfør, Tómasz Ochmanski, liker derimot å få oppdragene på SMS. De gangene

han trenger mer informasjon, ringer han kjø-rekontoret. Ochmanski synes papir er litt gam-meldags, og han sparer tid på å slippe å hente papirer på kjørekontoret.

– Det er kanskje ikke mange minutter, men det er viktige minutter i en travel hverdag. Noen ganger måtte jeg også vente en stund hvis kjørelederne satt opptatt, sier Ochmanski.

Kontinuerlig forbedring. Inntil videre må kjørelederne bruke en kombinasjon av to da-tasystemer – Fleet og Amphora.

– Det er den største ulempen. I tillegg me-ner jeg det trengs noen oppdateringer og for-bedringer av funksjonaliteten i Fleet. Det hå-

per jeg kommer etter hvert, sier Jacobsson.

Hans Martin Flad-by er ansvarlig for å implementere TDLP i Bring Cargo. Han bekrefter at de job-ber kontinuerlig med å forbedre systemet og anvendelsen av Fleet.

– Husk at dette bare er første ver-sjon av et omfattende IT-system. Vi samler

erfaringer, og melder fra til systemleverandø-ren for å rette feil og forbedre funksjonaliteten.

Må standardisere. En annen stor oppgave er å standardisere og forbedre fl ere driftsrutiner i Bring Cargo. Dette er nødvendig for at TDLP skal fungere slik det er tiltenkt. I dag fi nnes det mange ulike arbeidsmetoder blant de ansatte.

– Det er krevende å industrialisere et gam-melt håndverksyrke, men utvikling og endring er avgjørende for å være konkurransedyktig i årene som kommer. Det tar tid å innføre et nytt og omfattende system, og det blir nok noen tø� e tak i en periode fremover.

Fladby forteller at neste del av TDLP skal implementeres i løpet av høsten. Da kommer en ny distribusjonsløsning samt planleggings-del for linjetrafi kk.

– Det er først etter dette vi kommer til å se de store e� ektene. Deretter skal vi få på plass siste del i TDLP, som vi kaller «order to cash». Det betyr at TDLP da skal kunne håndtere hele verdikjeden fra ordremottak til avregning.

Vi samler erfaringer, og melder fra til system-leverandøren for å rette feil og forbedre funksjonaliteten.Hans Martin Fladby, ansvarlig for TDLP-implementeringen i Bring Cargo

TNT Post blir PostNL» TNT Post endrer navn til PostNL etter � sjon med TNT Express. Logoen blir ny, men den oransje fargen beholdes. PostNL skal konsentrere seg om markedet for brev, pakker og tilhørende e-handel i Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Storbritannia. Selskapet melder om stor økning i pakkevirksomheten som følge av e-handel. Kilde: IPC

Kanskje fra seks til fem» US Postal Service i USA regner med å spare 3,1 milliarder dol-lar i året ved å gå over fra seks til fem dagers levering. Selskapet regner med at det vil føre til minimal nedgang i postvolumet. Ifølge myndighetene blir måten dette innføres på vesentlig for hvor store besparelser som er realistisk. Kilde: IPC

Bruker Fleet. Kjøreleder Rickard Jacobsson (t.v.) og sjåfør Tómasz Ochmanski på terminalen til Bring Cargo i Drammen er to av mange som har tatt i bruk Fleet ved innhenting av gods. Til høsten kommer neste del av TDLP.

De største prosjektene

SAMHANDLING 4: ALNABRUDen fremtidige Alnabru-termi-nalen er skilt ut som et eget prosjekt på grunn av omfang og kompleksitet. Terminalen blir navet i Brings logistikk-virksomhet, og den skal huse virksomhet både for divisjon Logistikk og Logistikkløsnin-ger.

SAMHANDLING 5: NYTT PRODUKSJONS-KONSEPTSkal gi et framtidig bilde av logistikkvirksomheten. Målet er å beskrive hva, hvordan og hvor vi produserer, samt nett-verket vårt for pakker og gods i Norge om 5-7 år. Prosjektet skal beskrive en løsning som er konkurransedyktig. Løsnin-gen skal dessuten tilfreds-stille fremtidige kundekrav kostnadseffektivt. Resultatet skal også bidra til å gjøre det klart hvordan Alnabru-området best kan utnyttes til pakke- og godsproduksjon.

10 NR. 6 13. MAI POST- & BRINGAVISENNYHETER

Nesten dobbelt så mange nordmenn handler på nettet sammenliknet med gjennomsnittet i Eu-ropa, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå. 70 prosent av innbyggere i Norge handler på internett, bare 37 prosent av EU-innbyggerne gjør det samme.

Elektronikk og IT-utstyr topper fortsatt kjø-pelisten, selv om salget i denne gruppen har falt det siste året. Lavere pris enn i butikk blir stadig viktigere for at folk vil handle mer på internett. Ifølge NTB topper Norge også den nordiske statistikken over netthandel. Over 1,7 millioner nordmenn handlet på internett i 2009. Varer for over 18 milliarder ble kjøpt, en økning på 43,8 prosent fra året før.

Posten skal i fire måneder teste om enkel pak-keutlevering er en god løsning for å møte økt netthandel og konkurranse i det norske pakke-markedet.

TEKST OG FOTO BIRGER MORKEN

Lettere tilgjengelig for kunden, konkurranse-dyktige priser og rimelig i drift: Posten Pak-keutlevering er et nytt konsept for utlevering av pakker og store brevsendinger til privatkun-der. To dagligvarebutikker i Oslo, én i Asker og én i Sandefjord skal prøve ut konseptet og nyetableringen. Kjernekonseptet er pakkeutlevering, men innlevering av Smartpost-esker og salg av Smartpost skal testes ved to pi-loter.

Tøff konkurranse. Netthandel er et viktig satsingsområde for Pos-ten. Markedet er i sterk vekst, og Posten må ta nye grep for ikke å tape markedsandeler. Kon-kurrentene etablerer egne utleveringsnett for

pakker til en lavere kostnad enn Posten kan. Posten Nordens «MyPack» og Schenkers «Priv-pak» er to av konkurrentene. De har som mål å etablere 700-1000 utleveringssteder hver i butikker og kiosker.

Posten vil forsvare sin ledende posisjon. Et nytt konsept for enkle post- og pakketjenester er et viktig element i Postens strategi for post-kontornettet 2013. Konseptet vil sammen med

Postkontor og Post i Butikk (PiB), utgjøre Postens samlede nettverk av faste en-heter for kundebetje-ning i Norge.

Tester i fire måne-der. Cecilie Topp i divisjon Post er pro-sjektleder for Posten Pakkeutlevering.

– Vi setter i gang pilotene i juni, og dette er en test for oss selv og kundene. Etter fire måneder avvikles pilotene, og evaluering gjen-nomføres som grunnlag for en eventuell innfø-

ring av konseptet. Samferdselsdepartementet har godkjent pilotdrift, og skal også godkjenne eventuell utrulling av konseptet i større skala, forklarer Topp.

Tillegg og erstatning. Enkelt og effektivt er stikkord for Posten Pakkeutlevering. Modellen er ment for større tettsteder og byer. Enkelte steder vil tilbudet være et tillegg til eksisteren-de postkontor og PiB-er. I noen tilfeller tenker man å erstatte eksisterende PiB og postkon-tor. Butikkene trenger ekstra hylleplass, men ekspederingen skjer via butikkenes kasse- og systemløsning. For berørte kunder vil det i de fleste tilfeller bli kortere avstand til nærmeste postpunkt og økt åpningstid.

Rimelig og tilgjengelig. – Posten Pakkeutle-vering skal være en enkel form for PiB. Den skal fremstå som et rimelig og tilgjengelig al-ternativ for kunden. Det blir stadig flere som bestiller varer på nettet. Disse kundene må vi møte med effektive og tilgjengelige løsninger, som også er med på å senke våre kostnader. Nå skal vi teste om kundene synes Posten Pak-keutlevering er et bedre tilbud enn dagens. Så gjelder det ikke å skape forvirring. Dette er en tjeneste for pakkeutlevering og ikke generell pakkeservice, understreker Topp.

Tydelig logo. Hun legger til at Posten-logoen med et visuelt vedheng for pakkeutlevering vil være godt synlig på utleveringsstedenes fasade,

også ved pilotbutikkene.– Et nytt konsept krever at kommunikasjon

og navn tydelig må kommunisere hvilke tjenes-ter kunden kan få utført, sier hun.

Liker løsningen. Logistikkdirektør i Komplett.no, Pål Vindegg, synes Posten Pakkeutlevering høres interessant ut. Komplett omsatte i 2010 for 3,8 milliarder kroner og består av flere nett-butikker med rundt 620 000 aktive kunder.– En light-versjon av Post i Butikk, som inne-bærer en økning i utleveringssteder, passer oss bra. Flere steder betyr bedre tilgjengelighet for kundene, men konseptet må ikke dra på mer kostnader, råder Vindegg.

Lojalitetspoeng til SMB-kunder» DHL har inngått et samarbeid med Nectar Business, Englands ledende B2B-lojalitetsprogram. Gjennom å bruke DHL som distri-butør får SMB-kundene lojalitetspoeng, som deretter kan veksles inn i varer fra butikker som Amazon, eBay, Dell eller Vodafone. Kilde: www.CEP-Research.com

Reklamemarkedet i vekst» Tall fra Mediebyråforeningen viser en vekst på 8,6 prosent i reklamemarkedet i løpet av første kvartal. Mediekanalene som vokser mest er TV (+20 prosent), radio (+15,5 prosent) og utendørs (+15,2 prosent). Direktereklame økte med 2,2 prosent, mens fagpressereklame sank med 8,8 prosent. Kilde: www.kampanje.com

Nå skal vi teste om kundene synes Posten Pakkeutlevering er en forenkling.Cecilie Topp, Prosjektleder

Pilot. Cecilie Topp i divisjon Post utenfor ICA på Alexander Kiellandsplass i Oslo. Butikken blir en av fire piloter for Posten pakkeutlevering.

Pakker via «PiB-enkel»

PILOT» Nytt konsept for å møte økt netthandel

og konkurranse » Utlevering av pakker, returservice og

enkelt salg av produkter» Piloter i Kiwi Torshov, Oslo, Kiwi Ran-

vikskogen, Sandefjord og Kiwi Fusdal, Asker i fire måneder fra 6. juni

» Pilot i ICA Supermarked Alexander Kiel-landsplass, Oslo fra 15. juni

» Bedre tilgjengelighet for kunden gjen-nom økt åpningstid

» Flere punkter og kortere avstand for kunde til nærmeste postpunkt

» Tiltenkt byer og tettsteder som et tillegg, men også som erstatning for postkontor og PiB

Handler mestpå nett

Netthandel. Illustrasjonsfoto: colourbox.no


Så langt i år innfrir Posten alle konse-sjonskrav med god margin.


I 2010 mislyktes Posten med å inn-fri konsesjonskravet på levering av A-post over natt. Etter at leverings-tallene fra første kvartal i år ble of-fentliggjort, ser saken lysere ut: Pos-ten innfrir alle konsesjonskravene til både A- og B-post.

Godt fornøyd. Konsesjonskravet til den tidskritiske A-posten over natt er

på 85 prosent, og resultatet fra første kvartal 2011 viser at Posten med sine 86,4 prosent har levert godt over det-te kravet så langt i år. I tillegg innfris de øvrige kravene med god margin.

– Dette er et resultat vi er godt fornøyd med, sier konserndirektør i divisjon Post, Tore K. Nilsen.

–Dagens postdistribusjon er i stør-re grad enn tidligere bedre rustet til å takle ytre forstyrrelser i postgangen som dårlig vær og teknisk svikt. Det vil alltid være årsaker vi ikke kan gar-dere oss helt mot, men vi kan hånd-tere dem bedre nå enn før.

Askesky. Fjorårets resultat på A-post over natt var skuffende 83,5 prosent. Resultatet var i stor grad påvirket av ytre faktorer som dårlige værforhold, nattestengte flyplasser og den enorme askeskyen fra Island som la lokk på luftrommet. Den

tidkrevende flyttingen til Østlands-terminalen satte også sitt preg på resultatet.

Færre forsinkende ledd. Nilsen trekker frem de store omleggingene på terminalsiden som nøkkelgrun-ner til at leveringskvaliteten har økt siden i fjor. Posten har gjennomført en betydelig industrialisering de siste årene. Mer sentraliserte post-terminaler har bidratt til færre vekslinger av post og mer effektive produksjonsprosesser.

–Færre terminaler betyr færre forsinkende ledd i postgangen, og distribusjonen går følgelig raskere. Dessuten er driften på Østlandster-minalen endelig i rute, og det gode samspillet mellom bygget, men-

neskene og maskinene her har hatt positiv innvirkning på postgangen, sier han.

Nattestengte flyplasser. Nylig ble det kjent at vedlikehold på Ber-gen lufthavn, Flesland og Tromsø lufthavn, Langnes vil føre til nat-testengte flyplasser i deler av mai og juni. Dette får konsekvenser for postgangen i disse periodene.

– Dette er selvsagt ingen ønsket situasjon, men vi har gjennom årene blitt vant til slike vedlikeholdsfakto-rer. Selv om det vil ha konsekvenser for leveringskvaliteten, har vi alle-rede begynt å jobbe med mottiltak for å kompensere for eventuell tapt kvalitet, forsikrerNilsen.

Økte inntekterPosten økte driftsinn-tektene i første kvartal i år til tross for at brev-mengden fortsatt min-ker mye.

Volumvekst i logistikksegmentet bidro til at Postens driftinntekter i første kvartal økte med 3 prosent, til 5 724 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

Driftsresultatet før engangseffek-ter og nedskrivninger for videreført virksomhet ble 233 millioner kroner i første kvartal, en økning på ni mil-lioner kroner mot samme periode i fjor. Økt aktivitet i logistikkmarkedet er en pekepinn på større aktivitet i samfunnet generelt, tror konsernsjef Dag Mejdell.

– Vi ser at veksten har kommet først og sterkest i Sverige, men Norge kommer etter, sier Mejdell.

Færre brev. I første kvartal har adressert post minket med 9,4 pro-sent sammenlignet med i fjor. Bran-sjer som bank/finans, tele og forsik-ring står for den største nedgangen.

For logistikksegmentet er resul-tatutviklingen påvirket av sterk kon-kurranse og økte kostnader knyttet til innleid materiell.

Rammebetingelser. Postmarkedet i Europa ble liberalisert fra 1. januar i år i henhold til EUs tredje postdirek-tiv. Etter vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte synes det klart at den nor-ske regjeringen ikke ønsker å imple-mentere direktivet.

– Uavhengig av om Norge sier nei til EUs tredje postdirektiv må Posten fortsatt tilpasse seg en utvikling med fallende brevvolumer og dermed fortsette å omstille virksomheten og tilpasse servicenivået, sier Mejdell.

Konsernets lønnsomhetsprogram Spinnaker ble satt i gang i 2008, og per 1. kvartal 2011 har det hatt en samlet effekt på over to milliarder kroner. Nå innføres programmet også i Logistikk. (Se side 6-9.)

Mindre utslipp» 16 europeiske postoperatører som er med i prosjektet «Green-house Gas Reduction Programme» reduserte sine utslipp med 15 prosent i perioden 2007-2009. Målet i prosjektet var 10 prosent innen 2012. De 16 postoperatørene representerer 75 prosent av brevvolumet innen EU. Kilde: www.CEP-Research.com

Vil vise barcode-effekt» USPS lover tre prosent rabatt for direktereklame som innehol-der såkalte todimensjonale Quick Response (QR) Barcodes. Forbrukeren kan skanne disse kodene med smarttelefon, og får så mer informasjon om produktet eller tilbyderen via mobilt inter-nett. Kilde: postandparcel.info

Pilot. Cecilie Topp i divisjon Post utenfor ICA på Alexander Kiellandsplass i Oslo. Butikken blir en av fire piloter for Posten pakkeutlevering.

Pakker via «PiB-enkel»

Færre terminaler betyr færre forsinkende ledd i postgangen.Tore K. Nilsen, konserndirektør i divisjon Post

Posten innfrir. De store omleggingene på terminalsiden har bidratt sterkt til at Posten leverte over konsesjonskravene i første kvartal i år. Foto: Søren Nielsen

Klarte kravene

KONSESJONSKRAVProdukt Konsesjonskrav 1. kvartal 2011» A-brev, levert innen 1 dag 85 % 86,4 %» A-brev, levert innen 3 dager 97 % 99,2 %» B-brev, levert innen 4 dager 85 % 94,3 %» B-brev, levert innen 6 dager 97 % 99,6 %

Vekst. Volumvekst i logistikkseg-mentet bidro til at Postens driftinn-tekter i første kvartal økte med 3 prosent.


Hvilke trender vil påvirke postsekto-ren det neste tiåret? I svaret ligger nøkkelen til å lykkes i en verden med stadig mindre brevpost.

TEKS HENRIK SØRLIE

Det danske Instituttet for Fremtids-forskning har lagd en fremtidsana-lyse på oppdrag for International Post Corporation (IPC). I en 60 si-ders rapport omtales kommunika-sjonstrender utenfor postsektoren. Hvordan vil disse trendene skape nye kundekrav og påvirke rollen til brevpost?

Ikke overraskende er konklusjo-nen følgende: De mest suksessfulle selskapene tar seg tid til å tenke gjen-nom muligheter og trusler represen-tert av kommunikasjonsteknologien, og de tilpasser nye produkter og tje-nester til utviklingen.

Her er et kort sammendrag om trender som vil påvirke samfunnet og utviklingen av kommunikasjons-teknologien, ifølge Instituttet for Fremtidsforskning:

Økonomisk utvikling. Det spås at det er stor sannsynlighet for stagna-sjon i økonomien i IPC-landene for store deler av neste tiår.

Globalisering. Globaliseringen øker antallet økonomier som deltar i ut-viklingen av kommunikasjonstek-nologi. Det kan for eksempel bidra til raskere nyskaping av mobile mu-ligheter.

Miljøspørsmål. Klimautfordringe-ne kan gjøre det vanskelig for vekst innen fysisk post, og postselskap må bli mer miljøeffektive. Flere postkun-der vil trolig velge elektronisk post for å reduseres CO2-utslippet.

Demografi. I snitt vil flertallet av befolkningen i IPC-landene i 2020

bestå av de som er vokst opp etter 1977. Disse er ekstra vant til elektro-nisk kommunikasjon og kan utgjøre en stor utfordring for selskap som lever av å formidle brev.

Raskere endringer. Stadig flere deler av samfunnet blir involvert i den teknologiske utviklingen. Dette bidrar til mer nyskaping og raskere endringer enn før. Det kan gjøre at bortfall av fysisk post vil skje raskere enn mange postselskap spår i dag.

Demokratisering av informasjon. Enklere tilgang på informasjon har ført til lavere kostnader for å kom-munisere. Jo flere gratisalternativer, jo høyere krav stilles til kvaliteten på betalt kommunikasjon – som brev-post.

Kommersialisering. Privatisering og liberalisering vil bidra til økt konkurranse med tilbud av flere produkter og tjenester. Det blir stør-re konkurranse innen pakkelevering og digitalisering av brev, i tillegg til mer bruk av elektronisk signatur og reklame.

Mer komplisert. Samfunnet blir mindre enhetlig og mer komplisert, og kommunikasjonskanalene øker i takt med dette. Det bidrar til overflod av informasjon.

Individualisering. Det går mot sta-dig mer individualisering i samfun-net. Brukerne vil ønske mer skred-dersydd informasjon, og de ønsker å motta den på ulike måter – fysisk, di-gitalt eller en kombinasjon. Brukerne kommer derfor til å kreve mer spesi-aliserte tjenester fra postselskapene.

Sammenlignet portopriser» Deutsche Post har sammenlignet portoprisene i europeiske land, blant annet innenlands porto på standardbrev. En industri-arbeider i Norge må jobbe 1,98 minutter for å ha råd til porto. I Nederland er tilsvarende tall 1,09. I Bulgaria må man jobbe ett kvarter for å få råd til å sende et standardbrev. Kilde: http://www.dpdhl.com

La Poste blir grønn» Franske La Poste har lansert en ny enhet med grønn profil kalt Greenovia. Den skal være en rådgiver innen miljøvennlig transport for selskaper som ønsker å vri sine aktiviteter i mer bærekraftig retning. Greenovia skal trekke veksler på erfaringen La Poste har opparbeidet ved administrering av sin egen transportflåte, en av Europas største. Kilde: CEP-Research.com

Postvolumene vil redu-seres drastisk på grunn av overgangen til elek-tronisk kommunika-sjon og andre faktorer, tror konsulentselskapet Accenture.

TEKST TERJE OWREHAGEN

I tall ventes nedgangen i post å gå fra 297 milliarder enheter i 2009 til 165 milliarder enheter i 2020, sa Brian Moran, internasjonalt ansvarlig for

postbransjen i Accenture, på en kon-feranse for European Postal Services i London nylig. Dette er tall fra Ac-centures siste årsrapport om resul-tater i postbransjen. Den dekker 26 av verdens største postdistributører. Brutt ned på verdensdeler ser Accen-ture for seg et fall i Nord-Amerika på 49 prosent, i Europa 35 prosent og Asia 31 prosent.

Skremmende. – Volumnedgangen er kommet for å bli. Postvolumet vil gå ned år for år. Det er et skrem-mende scenario, sa Brian Moran under konferansen i London. Selv om nedgangen varierer avhengig av land, må postindustrien belage seg på en gjennomsnittlig årlig nedgang på

minst 5 prosent i overskuelig fram-tid, sa Moran.

Postindustrien må særlig satse på mulighetene i elektronisk kommuni-kasjon; ikke bare selge produkter på nett, men utvikle en portefølje elek-troniske tjenester, sa Moran.

– Markedet er modent for elektro-niske tjenester, og postdistributørene bør handle raskt. De bør utnytte kraf-ten i merkevaren og distribusjons-nettet, sa Brian Moran.

Lyset i posttunnelen er gode mu-ligheter for økning i pakkevolum på grunn av stadig mer handel på inter-nett, mener Accenture.

Spår drastisk fall i postvolumer

Drastisk. Postvolumene i Europa vil falle 35 prosent frem til 2020, spår Accen-ture i sin siste årsrapport om postbransjen. Foto: Nils Midtbøen

Innsikt på lang sikt

Utsikter. En rekke tendenser innen kommunikasjon vil påvirke tradisjonell post det neste tiåret, skriver Instituttet for Fremtidsforskning i en rapport. Foto: www.colourbox.com

TIPS!Hele rapporten finnes på Infolink og i dokumentbiblioteket til www.ipc.be.


Bli modell

Miljøros til Posten» Forbrukerombudet roser Posten for å være et godt eksempel på en bedrift som følger ombudets krav til å dokumentere miljø- og klimapåstander. Blant annet bruker Posten konkrete eksempler på positive tiltak i stedet for overordnede påstander med problema-tiske begrep som «miljøvennlig» og «grønn», sier nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet. Kilde: www.forbrukerombudet.no

Mindre importgods» Norske lastebiler transporterte 2,9 prosent mindre gods enn i samme kvartal året før. Totalt ble det fraktet 2,9 millioner tonn gods med lastebil inn og ut av Norge i 1. kvartal. Det er nesten 114 000 tonn – eller 4 prosent – mer enn i fjor. De baltiske lan-dene økte sin norgestransport med 18,8 prosent, danskene med 17 prosent. Kilde: SSB

Felles morgentrim sto på menyen under Pos-tens arbeidsmiljøuke i Tromsø.

TEKST MARIA SIVERTSEN. FOTO PÅL JAKOBSEN

Tromsø postterminal vant Konsernsjefens HMS-pris for 2010. Prisen på 50 000 kroner ble brukt til en ekstra investering i de ansattes helse og trivsel – en hel uke til ende.

Frisk start. Mandag 2. mai ble arbeidsmiljøuken høytidelig erklært for åpnet i produksjonshallen. Som en frisk start på dagen ble det hele uken arrangert morgentrim for alle mer og mindre spreke morgenfulger i samme hall. Kantinen ble dessuten omgjort til «grønn» kantine, der det

ble servert kjernesunn mat til halv pris, spesielt komponert av kokken Nils H. Moe.

Eksotisk. Verneombud Tor Erik Thorheim for-teller at det også ble delt ut gratis smaksprøver av frukt litt utenom de vante eplene og bananene.

– Vi kjøpte inn frukter så eksotiske at verken du eller jeg vanligvis hadde tort å kjøpe dem i butikken, smiler Thorheim.

Det ble arrangert morsomme konkur-ranser hver dag, og de ansatte fikk gode, hel-serettede tilbud hele uken. Onsdag 4. mai kunne alle ansatte ta med seg familiene sine på grillaften med hyggelige aktiviteter for liten og stor, inkludert omvising på posttermi-nalen.

Motivasjon. Høydepunktet i uken var et fore-drag og tilhørende middag med motivator Hen-rik Aase. Hans tema for kvelden var «Hvordan være motivert når man ikke vil».

Helsekontroller for de som ønsket det ble også gjennomført.

– Det ble god, gammeldags kjøttkontroll, med blant annet blod-trykk-, blodsukker- og hjertemålinger, ler Thorheim.

Stress under kon-troll. Det ble også arrangert et spesielt kurs for de som øn-sket å lære seg stress-mestring. Og det var det mange som ville.

– Vi har hatt meget god oppslutning om ar-rangementene. Vi håper de helsefremmende til-takene har motivert folket som jobber her, og vist at vi setter pris på dem, konkluderer Thorheim.

Vi kjøpte inn frukter så eksotiske at verken du eller jeg vanligvis hadde tort å kjøpe dem i butikken.Tor Erik Thorheim

Tøy og bøy. Morgentrim sto på programmet hele arbeidsmiljøuken i Tromsø.

Morgenfrisk miljøuke

Posten trenger fortsatt nye fjes til å profilere merkevarer i både Posten og Bring.

Posten og Bring har lang tradisjon for å bruke egne medarbeidere i re-klame. Det gir gode resultater. Mar-kedssjef for Bring, Magne Hertzen-berg, og markedssjef for Posten, Pia Karfjell, ønsker fortsatt flere ansikter til å profilere merkevarene.

– Vi ønsker å bygge opp en bank med medarbeidere som kan tenke seg å være med i reklamemateriell nå og i årene som kommer, sier Hert-zenberg.

Hvis du vil bli modell, må du legge ved bilde. Så blir du med og kjemper om en plass blant dem som skal pro-filere Bring eller Posten.

Plakater. – Det er viktig at du har lyst til å bli eksponert og at du kan tenke deg å pryde plakater med Bring-merkevaren, sier Hertzenberg.

Markedssjefen oppfordrer alle som har lyst til å melde seg, uavhengig av hvilken stilling man har. Administre-rende direktør eller terminalarbeider – det går for det samme. Det er også ønskelig at ansatte fra alle landene Bring opererer i, melder seg på.

– Våre medarbeidere i Bring og Posten er merkevarenes største kon-kurransefortrinn, og det er disse vi ønsker å vise frem, poengterer Hert-zenberg.

Bli modell her:infolink.posten.no/reklame

Tradisjon. Posten og Bring har lang tradisjon for å bruke egne medarbei-dere i reklame.


Konsernets sponsing av norsk håndball blir lagt godt merke til.


– Håndball er den tredje best likte idretten i Norge, og damelandslaget er generelt det laget i Norge med desidert best omdømme. I løpet av sesongen 2009/10 var verdien av logoekspone-ringen vår 100 millioner kroner. For eksempel prydet damelandslaget 613 avisforsider siste kvartal i fjor, hvorav logoene til merkevarene våre snek seg med på mange av dem, sier Jørn Sandvig, sponsorsjef i Posten-konser-net.

Topp og bredde. Posten-kon-sernet har siden 2007 vært generalsponsor for Norges Håndballforbund (NHF), og er på banen med både Posten og Bring. Med de to merkeva-rene sponser konsernet både topp- og breddehåndball i Norge og er tungt profilert i Postenligaen, Postenserien, Bringserien, Bring Cup og på herre- og damelandslaget.

Nasjonalt engasjement. Da de norske hånd-ballherrene og -damene spilte henholdsvis VM og EM rundt nyttår, var de i ilden med Posten og Brings logoer på brystene. Langflate i so-faen med håndballfeber var nordmenn klistret til TV-skjermene, og TV2s seertall bikket over en million på hver av kampene landslagene

spilte. Dette førte til at Bring og Posten fikk en voldsom logoeksponering på TV, internett og avisforsider.

Økt oppmerksomhet. Etter mesterskapene undersøkte Posten og analyseselskapet Spon-sor Insight effekten sponsoratet har hatt på det norske folk. Resultatet var overveldende: Hele 60,5 prosent kjenner nå til at Posten sponser norsk håndball, og over 70 prosent av disse me-

ner sponsingen er positiv. For Bring-merkevaren, som kom inn som sponsor først i 2009, er den samme kjennskapen på omtrent 40 prosent.

– Vi har hatt en jevn stig-ning helt siden vi gikk inn som generalsponsor i NHF. Dette er langt over kjennska-pen til de andre sponsorene, sier Sandvig.

Intern interesse. Håndball-feberen har bredt voldsomt

om seg også internt i konsernet. Hittil i den fire-årige avtaleperioden har 12 000 ansatte deltatt på landskamper, og 35 000 ansatte har vært på kamp i Postenligaen (eliteserien for kvinner og menn). På tribunene har de skapt god stemning ikledd røde Posten- og grønne Bring-trøyer.

Stolte ansatte. – Stoltheten og engasjementet blant våre ansatte skaper gode ambassadører for merkevarene våre, sier Sandvig. I den sam-

me undersøkelsen sier omlag en tredjedel av Posten-og Bring ansatte at sponsoratet i svært stor grad gjør dem stolte av å jobbe i konsernet.

Kaster tilbake. NHFs håndballklubber er spredt utover hele landet, og forbundet er storforbruker av budtjenester. Da Bring gikk inn som sponsor, avsluttet forbundet alle av-taler med andre budfirmaer, og overlot tjenes-tene til Bring. I dag kjøper NHF post-, bud- og logistikktjenester av Posten og Bring for fem millioner kroner årlig.

– Det er naturlig for oss å kjøpe tjenester tilbake fra sponsorene våre dersom de tilbyr tjenester vi bruker. Det er for eksempel Bring som frakter håndballgulvene som brukes på alle landskamper i Norge, sier Stian Grøstad, salgs-sjef i NHF.

De norske landslagene i håndball skal bære Posten og Brings logoer i syv nye internasjonale mesterskap, og mye tyder på nye vinn-vinn-situasjoner.

Stem på nett- favoritt Du kan være med og kåre de beste nett-butikkene i Norge. Stem innen 5. juni.TEKST THOR S. KRISTIANSEN

Brings netthandelspriser 2011 deles ut under Logistikk- og Netthandels-dagen LOAD.11 i Oslo 22. september. Kategoriene er «Årets nettbutikk», «Årets nykommer» og «Innovasjons-prisen».

Egne forslag. Nettbutikkene kan foreslå seg selv som vinnerkandidat til Norges viktigste netthandelspriser. De kan også legge ut avstemmings-bannere på egne sider for på den må-ten å sanke stemmer fra egne kunder. Posten- og Bring-medarbeiderne kan også foreslå egne favoritter.

10 000 stemmer. Forslagene om nettbutikker vurderes av en profe-sjonell jury, ledet av Anne Schøyen – som er direktør for marked og utvik-ling i Logistikk. I august presenteres tre vinnerkandidater i hver av de tre kategoriene. Også de små nettbutik-kene har vinnersjanser.– Målet er 10 000 forslag innen fris-ten 5. juni, og 600 nettbutikker på juryens bord, sier markedsansvarlig Vibeke Trasti i Bring Parcels.

Markedsledende. Vinnerne blir kunngjort under festmiddagen på LOAD.11.

Fortsatt massefotografering» Statens vegvesen vant frem i klagesaken mot Datatilsynet som ville stoppe vegvesenets fotopraksis ved automatiske trafikkon-troller. Datatilsynet ville pålegge vegvesenet å fotografere kun biler som kjørte for fort, mens dagens praksis er å ta foto av alle som passerer strekningen. Foto: Colourbox.com. Kilde: www.vegvesen.no

Stjal medisiner» Etter å ha vært under mistanke i en årrekke, ble en 62-åring postansatt i US Postal Service nylig arrestert for å ha stjålet reseptbelagte medisiner som egentlig skulle til amerikanske krigs-veteraner. En agent fra postselskapet tok 62-åringen på fersken da han puttet post i egen lomme. Foto: Colourbox.com. Kilde: www.news10.com

Vi har hatt en jevn stigning helt siden vi gikk inn som generalsponsor i NHFJørn Sandvig, sponsorsjef

Jubler. Sponsingen av norsk håndball gjør ansatte i konsernet stolte av arbeidsplassen sin. Foto: Alf Ove Hansen, Scanpix

Tar bølgen for sponsing

PROFILERTPosten» Damelandslaget» Postenligaen (eliteserien for kvinner

og menn)» Postenserien (det nasjonale sluttspillet

i 14-årsserien)

Bring» Herrelandslaget» Bring Cup (Årlig firenasjonersturnering

i Norge)» Bringserien (Den nasjonale 16-årsserien)

Strålte i fjor. Leif Westgård og Line Skaane mottok prisen som viser at Stormberg.no ble Årets nettbutikk i 2010. Foto: Birger Morken

NETTHANDELSPRIS» Netthandelsprisene 2011 blir

delt ut under LOAD.11 den 22. september.

» Medarbeidere, netthandlere og nettbutikker kan spille inn priskandidater frem til 5. juni.

» Stem her: Bring.no/load/nominering eller Posten.no/nettbutikker

» En profesjonell jury nomi-nerer vinnerkandidater, og plukker ut endelige vinnere i hver klasse.

» Netthandelsprisen er blitt utdelt siden 2006. Befester Posten og Brings ledende po-sisjon som netthandelsaktør.


Bring Citymail ISO-sertifisert» Bring Citymail er blitt ISO-sertifisert innen kvalitet og miljø basert på sitt virksomhetssystem «Vägen till nöjd kund». Det er firmaet Intertek som har gjennomført sertifiseringsrevisjonen. Formelt skjer sertifiseringen etter at Bring Citymail presenterer planer for hvordan sju mindre avvik funnet i revisjonen, skal håndteres.

Må ansette postbud» Et postbud, som i 21 år jobbet ved Statoils interne postkontor for så å få sparken, har fått medhold i Stavanger tingrett og får jobben tilbake. Statoil nektet først mannen fast ansettelse, men rett før påske fikk han den positive dommen. Foto: Øyvind Hagen/Statoil. Kilde: NTB

Kake hører med når noe skal feires. Kosen sikres med søte fristelser fra Kristin Øye.

TEKST HENRIK SØRLIE FOTO KRISTIN ØYE

I mai skal Molde postterminal feire ti år, og da skal Kristin Øye (30) bake kake. Hun jobber til daglig som stedfortredende produksjonsleder på

terminalen, men er i tillegg en ivrig hobbybaker. – Kaffe og kake hører liksom med når man

skal feire noe. Vi har hatt mange kaker på termi-nalen i Molde, ja.

Kongelig. – Hva ville du gjort hvis du skulle lage kake til alle bryllupsgjestene i Buckingham Palace?

– Først ville jeg fått nervøst sammenbrudd. Deretter ville jeg nok lagd noe enkelt og elegant som står i stil med bruden. Kanskje frisk brin-gebærfromasj trukket med hvit sjokolade? Man kunne pyntet med liljekonvall- og blondemønster for å matche buketten og kjolen til bruden.

– Hvor kommer kakeinteressen fra?– Det startet med at jeg liker fotofikling, altså

at jeg designer kort og liknende på PC-en. Disse har jeg fått trykket opp som spiselige bilder til diverse kaker. Etter hvert ønsket jeg å lage litt mer avanserte kaker til bildene mine.

Favoritt. – Hva er din egen favorittkake?– Ostekake liker jeg best selv, men det er litt

kjedelig å lage. Til andre blir det gjerne sukker-brød, eller sjokoladesukkerbrød, trukket med sukkerpasta. Til fyll bruker jeg ofte toblerone-krem. Dessuten er det jo populært med kreative muffins.

– Kan alle bestille kake fra deg?– Nei, jeg baker til venner og kjente. Vi har

bare et hybelkjøkken vens vi venter på å få bygd hus, så det er lite rom for stordrift.

– Takk for praten! Nå skal avdelingen min samles til fredagskaffe – med kake.

Kakekos med Kristin

Stort for de minsteOver 600 besøkende tok turen da Østlands- terminalen inviterte til åpen dag.

TEKST HÅVARD JØRSTAD FOTO NILS MIDTBØEN

Lørdag 7. mai var det om mulig mer hektisk enn normalt på Østlandsterminalen. Da var de ansattes venner og familie invitert til åpen dag, og over 100 besøkende sto og ventet spent i resepsjonen allerede før åpningstid.

– Det var enorm pågang denne dagen, og vi registrerte totalt over 600 nysgjerrige gjester, sier Leif Berg, rådgiver i region Oslo/Akershus.

Moro for de minste. Dagen startet med at alle de besø-kende fikk en guidet omvis-ning av brevproduksjonens kretsløp inne på terminalen. For de minste var det en rekke aktiviteter å delta på, og de ut-trykte stor iver da de fikk lov til å kjøre Postens el-mopeder og -biler. Utenfor terminalen fikk de prøve seg som storbilsjåfører med radiostyrte lastebiler.

– I forbindelse med arrangementet arrangerer vi nå en spennende konkurranse for barna. Før de dro fikk de utlevert tegnesaker, slik at de kan tegne inntrykkene de fikk fra Østlandstermina-len. De beste tegningene vil bli trukket ut, og vinnerne vil få en fin premie, sier Berg.

God reklame. Utenfor terminalen ga den strå-lende sola gjenskinn i nyvaskede postkjøretøy, som for anledningen var stilt opp på rad og rek-ke. Her hadde de kantineansatte på terminalen

også rigget opp matser-vering, slik at de besø-kende kunne fordøye lærerike og morsomme opplevelser sammen med grillmat og is.

– Det var et svært vel-lykket arrangement, og god reklame både for Posten og ØT. Mange takket for en givende dag før de dro, og noen koste seg så mye at de ble sittende utenfor i

sola nesten en time etter at vi hadde rigget ned, sier Berg.

Det var et svært vellykket arrangement, og god reklame både for Posten og ØT.Leif Berg, rådgiver i region Oslo/Akershus

Full gass. Lian Brox Bekkevold har funnet plassen i trucken. Se flere bilder på infolink.posten.no

17NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN MIDTPUNKTET

Får frem sine synspunkter. Stort hjerte for arbeidsplassen. Utfordrer andre i ledergruppen. Opptatt av forbedring. Har orden i «sysakene». Gir alt.Lars Veder, Toms leder

Strukturert, bestemt og en topp sjef. Bryr seg nesten for mye om folk. Utrolig ryddig og kunnskapsrik. Deler lærdommen.En liten slapp� sk. Gidder ikke sykle.Einar Johanessen, Toms nestleder

Jovial og hjelpsom og stiller opp. Vi er Tom og Jerry, reiseledererparet. Han har alltid kontroll, men glemte passet på siste tur. He, he . . . Andre Øien, kamerat

SAGT OM

TEKST OG FOTO BIRGER MORKEN

ASKIM: Kona var med på barnebarnas fødsler og ringte Tom direkte da de kom til (fotball)verden. Bestefaren sørget for innmelding umid-delbart. Her er det ikke snakk om reservasjons-rett, og muligheten for retrett er låst. En sup-porter bytter aldri klubb!

Dette er antakelig en av de få gangene i livet Tom har fraveket sine leveregler om medvirk-ning, samarbeid, tilbakemeldinger, ja, medbe-stemmelse.

Da Post- og Bringavisen ringte distribusjons-leder Tom Bolstad i Askim første gang, måtte han utsette intervjuet. Han sto på farten til Liverpool og Anfi eld stadion som reiseleder for en «menighet» på 249 personer. Rundt 80 hjemmekamper har han sett iført den Posten-røde fotballtrøya.

– Posten-rød? Det har jeg faktisk ikke tenkt på, men det er en herlig farge, og den forplikter, selv om «fi enden» – Manchester United – har den samme, sier Tom og blunker.

Styrer 40 000. En lunsjprat med Bolstad må i hovedsak handle om to temaer: Liverpool og Posten. Jeg lar ham tømme seg om fotball og Liverpool først. Så er det gjort.

Han ble supporter i 1966. I gymtimen var det fotball på timeplanen. Læreren kalte Toms lag for Liverpool, og han var hekta. I dag er han styremedlem i den skandinaviske supporter-klubben med 40 000 medlemmer, der 95 pro-sent er nordmenn. Den største supporterklub-ben i verden etter Liverpools egen.

– Det er alltid med noen førstegangsreisende, og det er sterkt å observere dem med tårer i øynene når «You´ll Never Walk Alone» runger utover stadion. Jeg får fortsatt klump i halsen hver gang jeg er der, forteller han.

Sterke følelser. Tom har vært med Liverpool på tragedier og oppturer. Han har fl ere venner blant de engelske supporterne, som han be-skriver som inkluderende, høfl ige og gjestfrie.

– Det gror en spire i deg, som blir til en kraft. Du blir dratt inn med hjerterota. Det går ikke én dag uten at jeg tenker på Liver-pool, sier Tom.

Mannen hadde vært en glimrende misjonær, om ikke kallet hadde vært Posten.

Hva med familien?– Familien er nummer én, men så kommer

fotballaget og Posten. Det eldste barnebarnet på åtte år har allerede vært med på Anfi eld. Den ene datteren er interessert, den andre overhodet ikke. Kona er supporter, men har et avslappet forhold til min lidenskap.

Bilulykke. I 1995 ble Tom og kona utsatt for en trafi kkulykke. Tom var på vei til jobb med kona i passasjersetet. Bilen ble påkjørt av en tankbil, og etter ulykken har kona vært ufø-retrygdet.

– Vi fl yttet nettopp inn i ny leilighet, og jeg hadde ett krav: Et fotballrom. Det ble loftstua, sier han og smiler tilfreds.

Kravet er forståelig. I det forrige huset var kjellerstua et rom i rødt og hvitt overfylt med Liverpool-e¤ ekter. Han er mest stolt av ølkra-na, gitt av en venn og eier av Whitestar pub i Liverpool. Nå ligger e¤ ektene i esker, men snart fl ytter de – fra kjeller til loft.

Postenfamilie. 53 år gamle Tom begynte som lørdagsvikar på Solli postkontor som 16-åring. Posten er eller har vært arbeidsgiveren til både faren, moren, hans to brødre og søsteren.

– Ser du noe som er overførbart fra fotbal-len til Posten?

– Verdiene i fotballen er sammenliknbare. Konfl iktsituasjoner er ofte like. Jeg pleier å

sammenlikne et team i Posten med et fotbal-lag. Vi har et felles mål å jobbe mot, fastslår han.

Sparringspartner. Distribusjonslederen har vært fotballtrener i mange år. Han kan ikke få understreket nok hvor viktig god og bevisst kommunikasjon er for å lykkes, blant annet på arbeidsplassen. Tom er kjent i arbeidsmiljøet for å være en åpen, klar og tydelig leder. Han viser følelser og står i det når det er tøft. Hans lederstil og motiverte medarbeidere har løftet distribusjonsenheten i Askim til å bli en møn-sterenhet.

– Faren min var en sparringspartner til han døde for to år siden. Av ham lærte jeg å være ærlig og real. Det etterstreber jeg. Også tør jeg å prøve ut ting. Det har vi gjort i fellesskap i Askim med stor suksess.

Trygge ledere. Tom har gjennomført le-derutviklingskurs og tatt med seg økt kunnskap og større selvinnsikt tilbake til arbeidsplassen og medarbeiderne. Han fi losoferer gjerne over ulike ledertyper, men de som tilhører den grå massen, de som du ikke får taket på, som han selv beskriver, skulle han gjerne «røsket» litt opp i.

– Medarbeidere liker ikke den typen le-dere. Nei, vi må være klare, åpne og tydelige. Først og fremst handler det om å være trygg på seg selv. Jeg må tåle å ta imot kritikk uten å komme i forsvar, som veldig mange gjør. Som

leder ønsker jeg å få vite mest mulig av mine medarbeidere. Alle har noe å bidra med. In-formasjonen er til stede, det er bare å få vite hvordan man får tak i den. Poenget er at alle skal være med i «lokomotivet» og ikke la andre tre ting nedover hodet sitt.

Lederen poengterer at det er bedre at ti per-soner mener noe, enn bare han alene.

– Forskjellige meninger må vi ha. Da blir be-slutninger tatt på et godt grunnlag. Folk blir hørt og sett. Da blir de selvstendige, og jeg kan gjøre meg overfl ødig på mange områder. Tilbakemel-dinger er utvikling, og de må gå begge veier, un-derstreker Tom, som leder rundt 45 personer.

Kulturbygger. Da Tom kom til Askim i 2003 var han raskt ute med å påvirke og forme

en god kultur på arbeidsplas-sen. Kulturbygging hadde

han med seg fra sup-porterklubben. Han

innførte morgenmø-ter et annet sted enn ved reolene, og Askim ble den første enheten som innførte bøl-gesortering. Syke-fraværet gikk ned,

kvaliteten gikk opp og trivselen kom til-

bake i en enhet som hadde slitt. Apropos

trivsel:– Når skal du se neste kamp

med Liverpool?– 1. august er i hvert fall spikret. Da tar

Vålerenga imot verdens mest berømte fotbal-lag på Ullevål stadion. Det blir en gigantisk fot-ballfest i hovedstaden, forsikrer «Tibben», Tom Ivars kallenavn internt i Liverpool-klubben.

Barnebarna ble Liverpool-supportere da de var fem og tre minutter gamle. Tom Bolstad har fot-

ballaget på hjernen og i hjertet.

LIVERPOOL POSTEN

TOM


Midtpunktet

Tøffe Tom. Distribusjonsleder Tom Bolstad i Askim med verdens tøffeste logoer: Liverpool og Posten.

DETTE ER TOMAlder: 53

Arbeidssted: Distribusjonsleder

ved Askim distribusjon

Sivil status: gift, to voksne

døtre og to barnebarn

Praksis: Begynte i Posten

som 16-åring. Avbrekk tre

år som vaktmester

Interesser: Liverpool FC

og Posten

19NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN

Barndomsminner. Når niåringen Simon blir voksen kan han lese seg gjennom sin egen barndom, forfattet av pappa John Erik.Ukebrev. Hver uke skriver John Erik Rustad en håndskrevet A4-side om hva Simon og familien har gjort siste uken.


Tett på

Livet iBREVF RMBREVF RMBREVF RM

TEKST OG FOTO SONJA EVANG

Mottakeren er sønnen Simon Slethei Ru-stad (9). Åtte år med hendelser i Simons liv er ført i pennen av pappa John Erik. Historier fra far til sønn, sammen med hil-sener fra idrettsstjerner som Marit Bjør-gen, avisutklipp fra da Simon møtte prin-sesse Märtha, hans første melketann og dokumentasjon fra første skoledag. Dette er hva Simon kan se fram til når han en gang som voksen skal åpne de hundrevis av brevene, som ligger tett i tett i pappas skattekiste.

Julebrev. Snart et tiår er gått siden familien Slethei Rustad feiret jul på Vestlandet – og pappa og fi latelist John Erik fi kk ideen om å skrive et julebrev til sønnen Simon. Han sendte det rekommandert med spesielt utvalgte frimerker. Ett brev ble til fl ere - og det på-

følgende året bestemte John Erik seg for like godt å gjøre forsendelsen til en fast rutine.

– Det er jo spesielt å gjøre noe slikt i ut-gangspunktet – så jeg tenkte: Hvorfor ikke ta det helt ut? Gjøre det helt spesielt ved å sende brev hver uke rekommandert? Det dreier seg jo i høyeste grad om verdipost, sier John Erik.

Tidsbilde. Å skrive brev har gjennom his-torien vært en særegen kommunikasjons-form, mener John Erik. For ham er inn-

holdet i brevene det aller viktigste.

– Brevene jeg sender til Simon er mine fortellin-ger til ham. Jeg har selv en bunke brev som min far skrev til min mor under studietiden hans i Danmark. Brevene sier noe

om tiden de levde i – og ikke minst noe om forholdet dem imellom, og har stor verdi for meg. I dag er alt så annerledes. Hvor

mange e-poster fra ti år siden tar folk vare på? Det er nok ikke mange.

Frimerkeverdi. Hver uke skriver John Erik en håndskrevet A4-side om hva Si-mon og familien har gjort siste uken.

– Det kan handle om et skolearran-gement, en skitur, bursdagsinvitasjoner – hva som helst. Av og til legger jeg ved billetter, brosjyrer, ukeplaner eller tegnin-ger – alt etter hva vi har gjort i den uken.

Men det er også en tilleggsverdi ved brevene: Frimerkene.

– Det hender at jeg bruker gamle fri-merker fra 50-, 60- og 70-tallet. De har jo i seg selv en verdi. Andre samlere synes kanskje det er rart at jeg bruker nettopp disse, men av og til synes jeg at det gjør seg. Men jeg er mest opptatt av å bruke fri-merker som er tidsriktige. Generelt vil jeg si at Posten i Norge er veldig gode på nye frimerker. Det gjelder både tema og kva-litet. Mens andre land sverger til glansbil-der, tør man i Norge å satse på variasjon.

Nedlagt postkontor. En ting John Erik er mindre fornøyd med er at postkontoret i hjembyen Holmestrand ble nedlagt i � or.

– Jeg har hatt en fast rutine gjennom mange år. Hver lørdag har jeg gått ned til postkontoret med hentelappen, og samti-dig levert et nytt brev som jeg har stem-plet selv, sier John Erik.

12. februar i � or var det slutt. Postkonto-ret i Holmestrand ble lagt ned og erstattet med Post i butikk.

– Problemet nå er at jeg ikke kan oppnå den samme stempelkvaliteten som tidli-gere, fordi jeg ikke får stemplet brevet selv i Post i Butikk, sier den skriveglade faren.

Løsningen har blitt å dra til postkon-toret i nabobyen Horten et par ganger i måneden for å få stemplet skikkelig.

Særstempel. – Det er tungvint, så jeg går og ruger på tanken om å få laget et såkalt særstempel. Det er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg har motiv og tekst klart for meg. Det er et bilde hvor jeg sitter med Simon på fanget med tittelen «Fortellinger mel-lom generasjoner», sier John Erik.

Han håper sønnen en gang vil dele hans lidenskap for frimerker.

– Foreløpig går det i Pokemon-kort, men han har full kontroll på dem. Så han har det nok i seg.

Ni år gamle Simon Slethei Rustad har fått over 500 rekommanderte brev de siste åtte årene. Fra pappa.

Brevene jeg sender til Simon er mine fortellinger til ham.John Erik Rustad

Opplevelser. John Erik Rustad har sendt over 500 brev. Ukebrev. Hver uke skriver John Erik Rustad en håndskrevet A4-side om hva Simon og familien har gjort siste uken.

21NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN

Nå kan du abonnere gratis på viktige ny-heter fra konsernet til mobiltelefonen.

Ved å abonnere på nyheter fra konsernet får du raskt beskjed om viktige nyheter uansett hvor du måtte befi nne deg. Abonnementet er kun tilgjengelig for medarbei-dere i Norge.

Det er kun nyheter som har stor betydning for virksomheten og driften av konsernet som blir sendt ut via SMS. Nyhetene vil være aktuelle for alle konsernets medarbeiderne i Norge. Eksem-pler på dette er lønnsoppgjøret og lansering av Digipost.

SLIK GJØR DU: For å starte tjenesten: 1. Opprett en SMS2. Skriv i tekstfeltet: info start 3. Send meldingen til tlf.: 2262For å stoppe abonnementet: 1. Opprett en SMS2. Skriv i tekstfeltet: info stopp3. Send meldingen til tlf.:2262

» BREVSPREKKEN. Har du noe på hjertet? Skriv inn til Brevsprekken. Dette er lesernes egen spalte for personlige leserbrev. Alle må undertegne med fullt navn. Maks 2000 tegn. Vi forbeholder oss retten til å forkorte brevene. Ubenyttede brev blir ikke returnert. Adresse: Posten Norge AS, Post -og Bringavisen, Postboks 1500, 0001 Oslo. Merk «Brevsprekken». Epost: [email protected]

Spørsmål: Posten Norge har over tid gjennom-ført Post i Butikk og stemplet «Pos-ten Norge», som innebærer bokstav og tallkode. Dette medfører at det i Vest-Finnmark alene er tre kommu-ner som i dag ikke har stempel med stedsnavn: Kautokeino, Hasvik og Loppa. Posten Norge har bestemt at Post i Butikk kan få stedsstempel. Det er blitt svart positivt på slike henven-delser mange steder i Norge, men i Finnmark har alle henvendelser blitt negativt besvart, eller ikke blitt be-svart av Posten Norge. Hvorfor?

Her er bakgrunnen Fredriksen bruker som utgangspunkt for spørs-målet:

Post i Butikk (PiB) har fl ere steder fått positiv behandling på søknad om å få stedsstempel. Sted, dato og navn utstedes etter søknad til Postdirek-toratet. I Finnmark har noen steder søkt og fått avslag. Andre har søkt om å få tilbake stedsstempel, men har ikke fått svar fra Region-Troms og Finnmark i Troms på over ett år.

Ordningen kan helt sikkert være

praktisk for Posten Norge, men har helt klart mange negative sider. Mot-takeren ser ikke hvor brevet kommer i fra. Turister får ikke lenger doku-mentert hvor de har vært, unntatt på Nordkapp og et par andre steder. Stedsstempler har stor fi latelistisk betydning. Norges status som sam-leområde har sunket fordi det er så få postkontor som har stedsstempler. Poststempel er en viktig identitets-markør og fremmer distriktenes rolle og bidrag.

Hvorfor er det slik at PiB i Finn-

mark ikke blir positivt behandlet ved søknad om stedsstempel, som mange søknader ellers i landet blir til del?

Svar:Samferdselsministeren hadde ikke svart representanten da Post- og Bringavisen gikk i trykken, men vi trykker innspillet Posten Norge har sendt Samferdselsdepartementet:

Hovedregelen er at PiB-ene ikke foretar datostempling på innlevert post. Bakgrunnen er at manuell da-tostempling av innlevert post ville

være tid-, ressurs- og kostnadskre-vende for PiB-driveren. I tillegg ville det også vært svært ressurskrevende for Posten å holde kontroll med an-skaff else og bruk av egne datostem-pler ved alle de cirka 1200 Post i Bu-tikk. Posten har derfor sentralisert datostempling av innlevert post ved PiB til nærmeste/første sortering i Postens verdikjede under fremsen-ding til adressat.

Et fåtall steder kan det likevel være mest rasjonelt for Postens verdikjede at PiB-en utfører datostempling et-

ter nærmere avtale. Hovedårsaken til at steds- og datostempel i dag fi nnes ved enkelte PiB-er er imidlertid vik-tige turistmessige og/eller fi latelis-tiske hensyn ved disse stedene. Dette gjelder mye besøkte turistmål (per-manente), og/eller at man har lokale/regionale/nasjonale hendelser man ønsker å markere også fi latelistisk. Noen eksempler er Flåm, Geiranger og Honningsvåg/Nordkapp. Hvis man lokalt mener man ut fra slike hensyn bør ha egen datostempling på PiB-en, kan PiB-driver søke Postens distriktsledelse om dette. Distrikts-sjefen kan etter nærmere vurdering avslå søknaden ut fra de nevnte krite-riene, eller sende den videre med en positiv anbefaling til Posten sentralt for endelig avgjørelse. Fordi slike lokale ordninger betyr ekstra kost-nader for Posten, legger vi vekt på å begrense antall steder og holde en ensartet praksis for hele landet.

I tillegg til Honningsvåg/Nord-kapp er det i dag datostempel i PiB på følgende steder i Finnmark: Gamvik, Bugøynes, Mehamn og Kjøl-lefj ord. Når det gjelder de tre kom-munene i Finnmark (Kautokeino, Loppa og Hasvik) det refereres til i spørsmålet, mottok distriktsledel-sen høsten 2010 en søknad fra PiB-driveren i Sør-Tverrfj ord (Loppa kommune), om tildeling av steds- og datostempel. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at det ikke var til-strekkelig behov, verken fi latelistisk og/eller driftsmessig, for tildeling av stempel. Det er ikke mottatt tilsva-rende søknawder fra Kautokeino el-ler Hasvik kommuner.

Kristin Bergumleder for konsernstab Myndighetskontakt, Posten

Ønsker fl ere poststempler

Stempel. Jan-Henrik Fredriksen ønsker at fl ere Post i Butikk i Finnmark skal få stempel med stedsnavn.

Stortingsrepre-sentant Jan-Henrik Fredriksen (FrP) har sendt brev til samferd-selsministeren om Post i Butikk og stemplet «Posten Norge».

KATS for kunder og kundeserviceKATS

Ved å abonnere på nyheter fra konsernet får du raskt beskjed om viktige nyheter uansett hvor du måtte befi nne deg. Abonnementet er kun tilgjengelig for medarbei-

Det er kun nyheter som har stor betydning for virksomheten og driften av konsernet som blir sendt ut via SMS. Nyhetene vil være aktuelle for alle konsernets medarbeiderne i Norge. Eksem-pler på dette er lønnsoppgjøret og

2. Skriv i tekstfeltet: info stopp3. Send meldingen til tlf.:2262

Nyheter på SMSSatte preg på HamburgPosten var med da Norge og østlandsregionen presenterte seg for det tyske markedet under årets store havnefest i Hamburg 6. til 8. mai.

TEKST ARNFINN SKÅLE

Anslagsvis 300 000 besøkende var innom Norges område på Hafen-geburtstag, noe som overgikk de mest optimistiske prognoser.

Frimerker og stempel. I samar-beid med arrangøren hadde Posten laget Personlige frimerker av seilskuta «Berntine» og skoleski-pet MS «Sjøkurs». Begge skip be-søkte Hamburg under festivalen. Det gjorde også hurtigruteskipet«Fram», som man kunne fi nne

igjen i Postens utstillingsstempel. Til tider var det så mange besøken-de at folk bare ble presset gjennom festivalen, men norske frimerker og stempel var populære, noe som ga godt salg for Posten.

Personlig. Personlig frimerke av skoleskipet MS «Sjøkurs».

ga godt salg for Posten.

Skryter av BringNettbutikken Eltema.no gir svært gode skussmål til Bring.–Ordet kvalitet er et ord som stadig dukker opp i hodet mitt om dagen, skriver Terje Sundbø i Kristiansandsbedriften Eltema.no til Paal Hartmann i Bring Field Sales. – Bring har vært utrolig pre-sise med hentinger. Vi kan omtrent stille klokken etter dere, og det er jo nesten utrolig med den trafi kken og køen rundt byen her, skriver Sund-bø. To ukers samarbeid er kort tid for evaluering, men han sier likevel at nettbutikkens ansatte er «super-fornøyd» med Brings tjenester.– Vi er allerede i gang med å anbefale Bring til kolleger og leverandører av oss, skriver Terje Sundbø.


» FULL STENDIG utlysningstekst på stillingen finnes på http://infolink.posten.no. /Jobben og jeg / Ledige stillinger. Følgende opplysninger må alltid stå i søknaden: Navn, ansattnummer, utdanning og erfaring.

» SØKNAD OG CV SENDES sendes via elektronisk søknads- skjema: http://infolink.posten.no > Jobben og jeg / Ledige stillingerPassord: norden

» KONSERNET ER OPPTATT AV mangfold og ønsker å speile mang-foldet i samfunnet. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte personer til å søke uansett alder, kjønn, funksjonsevne eller kultu-rell bakgrunn.

TEKST MARIA SIVERTSEN

– KATS er en løsning som vil for-enkle hverdagen betraktelig for oss som jobber med kundeservice. Jeg håper og tror prosjektet vil leve opp til slagordet «fortere, morsommere, billigere og mer fornøyde kunder,» sier Jan Ivar Eliassen ved Customer Service PGO.

Prosjekteier og leder av Posten Bring Kundeservice, Nora Steinvik, ser på prosjektet som vesentlig for å levere den beste kundeservicen i

markedet via mer effektiv og diffe-rensiert betjening.

– Med mer tilgjengelig informa-sjon om kunden og mer hensiktsmes-sig funksjonalitet i prosessene, vil vi bedre og raskere kunne besvare de mange henvendelsene som mottas i løpet av året, sier Steinvik.

Bedre for kunden. KATS-løsningen gir Posten et godt grunnlag for å vi-dereutvikle kundenes selvbetjening, blant annet gjennom bedre kon-taktskjemaer, dynamisk løsnings-database og etter hvert integrasjon

gjennom Mybring for bedriftskunder. I tillegg kan løsningen enkelt tilret-telegges for sosiale kanaler som Fa-cebook, Twitter og chat.

Stor innsats. Prosjektleder Anne Kristine Gjerde er svært fornøyd med innsatsen, engasjementet og kunn-skapen som preger KATS-prosjektet.

– Postens kundeservice omfatter mange produkter og kundegrupper. Alle prosjektmedarbeiderne har vist stor evne og vilje til å tenke nytt og til å stå på når det trengs, sier Gjerde.

KATS vil tas i bruk 30. mai av Pos-ten og Bring Kundeservice, kunde-service på PGO og Brevåpningskom-misjonen på Østlandsterminalen. Over 300 ansatte får i mai og juni opplæring i å bruke systemet. Po-tensielt 2000 brukere i Distribusjon

og Postkontor vil bruke en forenklet utgave i behandlingen av kunderela-terte avvik.

Løsning i «skyen». Salesforce.com ble valgt som løsning i konkurranse med flere. Salesforce har over 90.000 kunder over hele verden og over 20 års fartstid. Den tekniske løsningen er i «skyen», det vil si at Posten deler maskinparken med andre kunder, men oppsettet av løsningen er til-passet Postens bruk. Integrasjonen er også etablert på ny plattform. Dette vil gi Posten bedre styring med trafikken og sikker kommunikasjon med løsninger utenfor Postens nett.

EDB Ergogroup er leverandør av driftstjenester og har sammen med flere underleverandører stått for til-pasninger til involverte fagsystemer.

PRODUKSJON

Førstepostbetjent (postsjåfør) Logistikk PTT Stavanger transport 2 Frist: 20.05.11

Postbud (2), 37,5 t/uFollo Distribusjonsenhet 3Frist: 20.05.11

Postbud (2), 37,5 t/uØstlandsterminalen Distribusjonsenhet 5Frist: 20.05.11

Postbud, 18,75 t/uLillehammer distribusjonsenhet 2 Frist 20.05.11

Postbud vikariat 8,5 t/u Seljord distribusjonsenhet Frist: 20.05.11

Førstepostbetjent heltid/deltid (flere stillinger) Logistikk PGO Frist 20.05.11

Kjøreleder (overpostbetjent) Logistikk Transport Stokke Frist: 20.05.11

Førstepostbetjent (postsjåfør) 3 faste/ 2 vikariater Logistikk Transport Narvik Frist: 20.05.11

Førstepostbetjent (postsjåfør) 4 stillinger Logistikk Transport Salten Frist: 20.05.11

Driftstekniker Logistikk Teknisk avdelingBodø og Fauske postterminal Frist: 20.05.11

ADMINISTRASJON

Ansvarlig for leverandør-oppfølging samfunnsansvarInnkjøpFrist: 22.05.11

Prosjektleder Utvikling og Nybygg Posten EiendomFrist: 22.05.11

SALG OG KUNDEBEHANDLING Kundebehandler lørdag 2,33 t/u Kanebogen postkontor Frist: 20.05.11

Kundebehandler lørdag 6,0 t/u Ulsteinvik postkontorFrist: 20.05.11

Kundebehandler lørdag 1,83 t/uKongsvinger postkontor Frist: 20.05.11

Stillingene er utlyst på infolink.posten.no

KATS-kunnskap. Et knippe prosjektmedarbeidere i gang med testing: Terje Bjørnstad (t.v.), Steinar Berget, Rina Moen, Jan Egil Egren, Jan Ivar Eliassen, Lars Andersen, PBK Sarpsborg; Kristine Wik, Åse Reidun Axelsen, Anne Kristine Gjerde, Foto: Birger Morken

KATS for kunder og kundeserviceKATS

» KATS erstatter Kundereak-sjonssystemet, gjenstående funksjonalitet av Avvik og Tiltak, samt Saksbehandling i eJournal (derav navnet KATS)

» KATS-løsningen skal minimere manuelt arbeid, standardi-sere arbeidsprosessene, øke samhandlingen mellom kundeservicefunksjonene og redusere drifts- og forvaltnings-kostnadene

» Cirka 20 personer fra Posten har jobbet i prosjektet, enda flere har vært involvert ved behov

» Styringsgruppe med represen-tanter fra Post, Logistikk og IT

» Cap Gemini er leverandør av saksbehandling i Salesforce

» Accenture er leverandør av Integrasjon med eksempelvis OEBS, Caesar, Logistikkmotor og telefoni

Både kunder og kundeservice skal få bedre og raskere informasjon med den nye KATS-løsningen

23NR.6 13.MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN FOLK I FARTA

DAGENS VISDOMSORD: VISSTE DU AT...

Den dagen det ikke skrives brev, vil livet miste mye av sitt lys og sin varme.Johan Falkberget

» Postcanto hedrer The Beatles med konsert på Kolben i Kolbotn 22. mai klokka 18? Koret skal synge mange av Liverpool-kvartet-tens klassikere. Postcanto får musikalsk drahjelp av anerkjente Strings Unlimited, som tidligere har spilt inn en CD med kjente slagere fra John, Paul, George og Ringo. Bestill billett: http://www.kolben.no/arrangementer.php

Ryddet vekk rasketVEL BLÅST: Ved Bring-terminalen på Karihaugen har de to vaktmestrene Roger Martinsen og Morten Schrøder (t.v.) brukt de siste dagene i april til våropprydding. Det blir mye søppel i løpet av vinteren i dette området. Noe kommer fra egen aktivitet ved lasting og lossing, som for eksempel plast og pallrester. Bring-terminalen ligger dessuten tett inn på avkjøringen til Lillestrøm, og spesielt tomflasker suser ut gjennom bilvinduene og ned i skråningen mot terminalen. Bare langs denne strekningen ble det plukket 20 sekker søppel. Alt som kan, blir gjenvunnet. Til sammen samlet de to Rusken-entusiastene 30 sekker pluss pallrester og annet skrot i løpet av fire dager. Inspirerende for kolleger ved andre terminaler, kanskje? Foto: Nils Midtbøen

25 ÅR I POSTEN:14. mai:Ingebjørg Melgaard, Gulskogen

25 ÅR I POSTEN:3. juni:Mary Ann Hagen, Skien

25 ÅR I POSTEN:1. juni:Marit Sørpoll Lykkebø, Måløy

40 ÅR I POSTEN:27. april:Johan Ravlo, Asker

50 ÅR I POSTEN:1. juni:Odd Christian Brosstad, Oslo

40 ÅR I POSTEN:28. mai:Henning Vabø, Måløy

25 ÅR I POSTEN:27. mai:Bjørn-Roald Davidsen, Tromsø

25 ÅR I POSTEN:5. juni:Altaf Mohammad, Lørenskog

50 ÅR I POSTEN:1. juni:Andreas Sandvikmoen, Vågsbygd

60

BRING EXPRESS, OSLO. Her er noen av de mange miljøbevisste hos Bring Express i Nydalen i Oslo som har tatt Miljøbeviset: F.v. adm. dir. Ove Bråland Sætre, Andreas Vaagen, Einar Astad, Knut-Egil Thorvaldsen og Mia Kristine Olsen. Miljøbeviset er en gratis, grunnleggende miljøutdanning myntet på alle i Posten. Foto: Birger Morken

BRA JOBBA! TILBAKEBLIKK

LAGBILDET

av din avdeling til [email protected]

SEND INN FOTO

25 ÅR I POSTEN:1. mai:Astrid Emilsen,Oslo

1. mai:Mary Sørensen,Mørkved

8. mai:Rita Wenberg,Gjøvik

2. juni:Ellen Margrethe Tønnessen,Kristiansand

2. juni:Jorunn Brursås Sivertsen,Hamar

40 ÅR I POSTEN:10. mai:Einar Inge Eidsaunet,Hønefoss

25 OG 40 ÅR I POSTEN OG BRING

FOR 10 ÅR SIDEN:15. mai gikk startskuddet for Postens Pluss-tjenester. Nå kan privatkunder over hele landet melde adresseendring via Internett eller telefon. 30 kundebehandlere er klare til å betjene post-kunder som ønsker å benytte seg av Postens Plusstjenester – bestilling av «Midlertidig Etter-sending» og «Oppbevaring av Post» via Internett eller telefon – mot betaling. – Vi er veldig spent på hvordan betalingsordningen blir tatt imot av kundene. Vi tror folk vil akseptere at de må betale for et tilbud som er vesentlig bedre enn den gamle ordningen med blankettbasert adres-seendring, sier kundebehandler Aslaug Eintveit ved kontaktsenteret i Haugesund. (Postavisen nr. 9, 2001)

FOR 25 ÅR SIDEN:– Som eneste bindeledd mellom de norske FN-soldatene i Libanon og familiene hjemme i Norge, er Posten og feltpostkontoret velferdstil-bud nr. 1. Det er feltpostinspektør DKØ, postsjef Ola Ramstad, som sier dette. Sammen med as-sisterende feltpostinspektør, avdelingsleder Atle Ola Barbo, foretok han for en tid tilbake kasseet-tersyn og driftsinspeksjon ved feltpostkontoret i FN-bataljonen. Feltpostkontoret ligger i den norske FN-bataljonens hovedkvarter(Norbatt) i byen Ebel el Saqi og har full postal tjeneste med en bemanning på tre fullt utdannede postfolk. (Post nr. 2, 1986)

FOR 50 ÅR SIDEN:Brevet skal alltid ha en sentral plass i vår bevissthet som postfolk. Det er ikke noe krav eller pålegg, det står ikke i noe reglement. Det er bare en selvfølgelighet. Budbæreren har alltid vært en nødvendighet – i alle forhold og til alle tider. Histiætus het grekeren som barberte sin slave på hodet og skrev en viktig beskjed på den blanke issen. Så fikk mannen gå der til håret var utvokst. Først da ble han sendt av gårde til mottakeren som kunne la ham barbere på nytt, og lese den viktige meldingen som ingen hadde maktet å spore opp underveis. (Post nr. 1, 1961)

50 ÅR I POSTEN:1. juni:Jan Reidar Kolnes, Kongsberg

50 ÅR:20. mai:Lisbeth Knotten, Oslo

50 ÅR:21. mai:Bent Åge Fafting, Stokke

40 ÅR:7. mai:Svein Kyrre Hamnes, Oslo

18. mai:Trond A. Eriksson,Fauske

30. mai:Wenche Roos Lie,Vinterbro

50 ÅR:21. mai:Trond Harald Gundersen,Tromsdalen

21. mai:Jorun Nilsen Stallemo,Kristiansand

27. mai:Tor Håkensen,Hamar

28. mai:Marit Lervik,Rakkestad

30. mai:Helen Medhaug,Sandnes

60 ÅR:29. april:Edmund Harris- Christensen, Bring Cargo Haugesund

60 ÅR:22. mai:Mailvaganani Sithiravelau-tham, Lørenskog

60 ÅR:23. mai:Olaf Jensen, Stavanger

70 ÅR:29. mai:Marit Solvei, Arendal

60 ÅR:29. april:Aud Foss,Oslo

5. mai:Anne Storli,Finnsnes

18. mai:Anne-Mari Takseth,Lørenskog

21. mai:Gunnar Lillegård,Mo i Rana

26. mai:Randi Sundsøy,Sogndal

70 ÅR:22. mai:Dorthea Meisingseth,Averøy


Folk i farta TIPS OSS OM FOLK I FARTAFolk i farta Er du jubilant i Posten eller Bring? Fyller du rundt år? Har du giftet deg eller fått barn? Vet du om et arrangement for postfolk? Kjenner du noen som fortjener omtale? Vi tar imot tips på telefon 23 14 84 10, eller via e-post [email protected]

TEKST MARIA T. SIVERTSEN

Siden 2006 har Ragnar Krag Evensen vært sjef for helse, miljø og sikkerhet i Bring Cargo. Her jobber han blant annet med jobbsikkerhet, ulykkesfo-rebygging og granskning.

Konkurransefortrinn. De siste årene har ulykkestallene i Bring Cargo vært stabile, med rundt 14 personskader i året. – Én personskade er likevel én per-sonskade for mye, så vi jobber aktivt med å redusere potensielle fare-momenter, og lære av ulykker, sier Evensen.

Krevende kunder. Kunder som Sta-toil krever tett oppfølging i HMS-arbeidet. Bring Cargo og oljegigan-ten har egne HMS-møter minimum kvartalsvis for å gå gjennom tiltak.– I offshore og industri blir HMS-ar-beidet satt svært høyt. At vi tar dette alvorlig gjør at vi fremstår som en seriøs bedrift, og det gir oss et viktig konkurransefortrinn, sier Evensen.

Granskning. Siden april har Evensen vært koordinator for granskninger av ulykker i divisjon Logistikk. Noen ganger igangsettes det granskning selv om ingen ble skadet. Et eksem-pel på det er ulykken i Olden i mars 2011, der en Bring-sjåfør kjørte av veien, men heldigvis kom uskadet fra hendelsen.

Sjåfører og terminalarbeidere har en utsatt arbeidssituasjon, og derfor er det viktig å legge til rette for at ar-beidet foregår så sikkert som mulig.

Kontorfeller. – Men vi må ikke glem-me de som arbeider på kontor. Farlige forhold kan også oppstå her; man kan snuble i løse ledninger eller taste en SMS mens man går i trappene og ikke er observant, sier Evensen.

I år har det så langt vært færre ulykker enn normalt, og fortsetter det slik vil det bli et godt år for Evensen og hans arbeid. Drastisk endring. HMS-sjefen har også ansvaret for det ytre miljøet. Evensen sier det har vært en drastisk endring i bedriftenes miljøbevissthet de siste årene. Stadig flere kunder krever årlige miljørapporter, der de vil vite hvor mye deres transportbe-hov forurenser.– En tydelig miljøprofil begynner å bli et krav for å vinne anbud og opprett-holde eksisterende avtaler, sier han.

Bevisst. I år vil HMS-sjefen utarbeide mellom 10 og 20 omfattende miljørap-porter for kunder. For kort tid siden var tallet null. Evensen sier han også merker stor forskjell på holdninger til miljøarbeid internt i bedriften.

– Det har blitt struktur på arbeidet, og folk er generelt mer bevisst, me-ner han.Nettopp struktur og systematikk er noe Evensen brenner spesielt for.– Så du har orden i sysakene?– Det sies vel at jeg har nettopp det, smiler han.

Han har systematise-ring og struktur som drivkraft, HMS-sjefen i Bring Cargo.

30 ÅR:24. mai:Sten-Arne Pedersen, Lørenskog

50 ÅR:26. mai:Greta Kristin Ursin, Kanebogen

60 ÅR:12. mai:Helge Moseid, Kristiansand

60 ÅR:60 år:18. mai:Evelyn Fonn, Åsane

60 ÅR:9. mai:John Midtgard, Narvik

60 ÅR:14. mai:Niels Henrik Abel, Hamar

50 ÅR:28. mai:Hilde Simonsen Lind, Kjeller

50 ÅR:30. mai:Atle Ebeltoft, Lørenskog

40 ÅR:28. mai:Dag Tapani Knutsen, Kristiansand

40 ÅR:30. mai:Jon Nikolaisen, Lakselv

50 ÅR:20. mai:Oddveig Dybdahl Fagerfold, Selbu

60 ÅR:21. mai:Inger Johanne Skilbred, Skien

50 ÅR:31. mai:Merete Netteland, Lørenskog

60 ÅR:19. mai:Kjell Ellefsrød, Stokke

50 ÅR:31. mai:Svein Olsen, Lørenskog

60 ÅR:19. mai:Åse Nomme, Skien

50 ÅR:22. mai:Khudada Yarmoradi, Bærum Postterminal

40 50GRATULERER SEND INN DINE GRATULASJONER TIL [email protected]

MIN HVERDAG

Sjef med orden i sysakeneRAGNAR KRAG EVENSEN (37)Arbeidssted: Bring CargoStilling: HMS-sjef

Krevende. – En tydelig miljøprofil begynner å bli et krav for å vinne anbud og opprettholde eksisterende avtaler, sier Ragnar Krag Evensen, sjef for helse, miljø og sikkerhet i Bring Cargo. Foto: Jarle Andersen

60 ÅR:27. mai:Tom Østreng, Oslo

60 ÅR:31. mai:Gerd Waage Skålevik, Stord

60 ÅR:26. mai:Trond Jensen, Finnsnes

60 ÅR:28. mai:Randi Holen, Otta

70 ÅR:22. mai:Ole Sten Hjelljord, Rjukan

60 ÅR:2 juni:Ingrid Herdlevær, Bergen

3050 ÅR:2. juni:Mai Gunn Bergsvik Hope, Knarvik

70

Én personskade er likevel én personskade for mye, så vi jobber aktivt med å redusere potensielle faremomenter, og lære av ulykker

Punktum » Er du ansatt i Posten Norge AS og det er feil adresse på denne utgaven av Post- og Bringavisen? Gi beskjed til ditt «Lønnskontor». » Andre adressater gir melding til Posten Norge AS, Konsernstab Kommunikasjon, Postboks 1500 Sentrum, 0001 OSLO om riktig adresse.

» Red ak sjonen avsluttet arbeidet med denne utgaven onsdag 11.mai.

Neste utgave av Post- & Bringavisen kommer fredag 3. juni.

FEIL ADRESSE? REDAKSJONEN AVSLUTTET:

24 NR. 6 13. MAI 2011 POST- & BRINGAVISEN

Hvorfor er Digipost bra? Det er spørs-målet som er stilt i forbindelse med en Digipostkampanje i postkontornettet. I alt seks vinnere er premiert med en kake dandert med påskriften «Spør oss om Di-gipost». Nordstrand postkontor ble en av de tre første vinnerne. Inger Wilson svarte blant annet at Digipost fungerer «su-verent om du er mye bortreist, f.eks. tilbringer store deler av vinteren i Spania».

Digipost ble åpnet for alle i Norge 4. april. Over 100 000 bru-kere har registrert seg, og fl ere store kunder har inngått avtale om å sende post gjennom den nye kanalen. Den første utsen-delsen utenom Postens egne meldinger skal komme denne måneden.

Vinnersmak. Inger Wilson (t.v.), Eva Græsberg (daglig leder) og Daniel Rokseth Bøen ved Nord-strand postkontor koste seg med god marsipankake. Eris Kristi-ansen og Anne Lise Gringen hadde senvakt og � kk kake da de kom på jobb senere. Foto: Nils Midtbøen

Hvorfor er Digipost bra? Det er spørs-målet som er stilt i forbindelse med en Digipostkampanje i postkontornettet. I alt seks vinnere er premiert med en kake dandert med påskriften «Spør oss om Di-gipost». Nordstrand postkontor ble en av de tre første vinnerne. Inger Wilson svarte blant annet at Digipost fungerer «su-verent om du er mye bortreist, f.eks. tilbringer store deler av vinteren i

POSTSLIPP. Først post� y fra Norge slapp post ved Longyearbyen 28. mars 1954. Fotografen tok bilde i det � yet svinger inn over fotball-plassen. Bildet er hentet fra boka Hilsen fra Svalbard nylig utgitt av dreiser forlag. Fotograf: Leif Archie Grøndal.

ARKIVBILDET

Russejentene som leverer«Postpikene» i Narvik lever for å levere i russetiden, «mest på grunn av at vi liker mottoet til Posten,» som de selv sier. De sju jentene som står bak er de første i Narvik med egen russebuss. Den har ingen Post i Butikk om bord, men selvsagt en bar. Bussen er blitt et møtested for russen i byen. De sju bussjentene er også lett gjenkjennelig i Narvik med sine gensere og caps påført «Postpikene».

SMÅNYTT

Spilte seg høyt oppOslo Postorkester fi kk � erdeplass med 92,5 poeng av 15 deltagende musikkorps i 4. divisjon i Norgesmes-terskapet i Janitsjar i Trondheim. Soloer av Liv Bodil Sortodden (trombone), Tor Haagensen (aufonium), og et tonesikkert korps ga lønn for strevet etter måneder med forberedelser på Østlandsterminalen. Iført grøn-ne slips og skjerf fra Bring og røde drikkefl asker fra Post leverte de musikalske posthorn nesten optimalt.Helgen før fi kk Oslo Postorkester 2. plass med 91 po-eng av sju musikkorps i 2.divisjon i Akershusmester-skapet.

Tonesikkert. Oslo Postorkester spilte seg til fjerde-plass i NM. Her fra jubileumsfest for Posten i fjor. Foto: Nils Midtbøen

Kake for Digipost

Gratulerer, CitymailFredag 13. mai er ingen ulykkesdag for Bring Citymail i Sverige. I dag er nemlig selskapet 20 år. Konsernsjef Dag Mejdell mener dagen ikke bare er et jubileum for Bring Citymail og alle ansatte. Den er også et jubileum for alle postkjøpere som på grunn av Bring Citymail i løpet av 20 år har spart milliarder av kroner i porto.Bring Citymail feirer 20 år som utfordrer i det sven-ske markedet. – Det skal vi fortsette med! Selv om de siste to årene har vært krevende for Bring Citymail, er vi nå på rett vei, sier Mejdell, som hilser på vegne av et Posten Norge som er stolt eier.

Documents

Post & Bringavisen nr 6 2011