FYR-skolering

12.-14.oktober 2015

Norsk og DHdel 1

Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

MÅL OG MØTEPLASSER

Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag

Årshjul

Form

og

Farge

Kommunikasjon

Skrift

og

reklame

Tegning

Materialer og

teknikker

Uke 37 -39

Uke 50 - 51

Uke 48 - 49 Uke 45 -47

Uke 40 - 44

1. Termin

Form

og

fargeProgramfag:

• Bli kjent med Itten’s fargesirkel

• Male fargesirkelen

• Formelementer og formuttrykk

• Kjennskap til grunnformene

• Lage mønster med form og farge

Kvalitet og dokumentasjon:

• Bli kjent med Word og PowerPoint

• Mappestruktur og lagring av dokumenter

• It’s learning

• Digital kompetanse

• Instagram - Facebook

• Skrive dokumentasjon

Oppgaver:

• Male fargesirkelen

• Hva er fargens betydning?

• Lage eget mønster med bruk av form og

farge

Lesing på yrkesfag

Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsprøve i lesing vg1, 2011:

Det er faglærerne som er eksperter i de enkelte fagene, på

ordforråd og språk. Det bør derfor i første rekke være de som

skal hjelpe elever som strever med å forstå fagtekstene.

Leseopplæringen er ikke et ansvar som bare ligger hos

norsklæreren. Lærere i alle fag må i stor grad se på

leseopplæring som en naturlig og integrert del av

fagopplæringen og ta på seg det ansvar det er å føre elevene

inn i fagenes tekstunivers.

Lesestrategier

Hva:

en plan og framgangsmåte for å lese på en god og

effektiv måte.

Hvorfor:

en god lesestrategi vil bidra til at du oppfatter, forstår og

husker mer av det du leser.

Hvordan:

strategiene bestemmes av hvilken tekst du leser, og

hensikt og mål med lesingen.

Hvordan jobbe med lesestrategier?

Elevene må bli kjent med

og bruke flere strategier.

Læreren må modellere

hvordan strategien brukes.

Eksempler på lesestrategier:

Styrkenotat

Strukturpuslespill

Venndiagram

Les og si noe

Selektiv markering

Hovedidé - detaljnotat

12 - minuttsrepetisjon

Tenke høyt i par

Refleksjonsnotat (enkle og doble)

Bildenotater

Karusell

Ordkart

Ordkombinasjon

Lesing i tre faser:

Førlesing

Underveislesing

Etterlesing

Førlesing

Å forberede elevene på teksten, å stille inn antennene og

hente fram kunnskap de har om tekstens tema, er en svært

viktig del av arbeidet med tekster.

Førlesingsaktiviteter bidrar til å anerkjenne hva elevene vet

fra før og skaper nysgjerrighet om emnet.

Forskning har vist at en av de viktigste aktivitetene for å øke

elevenes forståelse og læring av leste fagtekster, er å

arbeide med forkunnskaper.

Les teksten med BISON-blikk

En strategi som kan brukes for å få oversikt over nytt

fagstoff fra lærebok eller andre skriftlige kilder.

Eleven arbeider med lærestoffet i

denne rekkefølgen:

B for bilder og bildetekster

I for innledning eller ingress

S for sammendrag eller siste avsnitt

O for overskrifter

N for nye ord eller NB-ord

Tenkeskriving

Teksten du skal lese heter

Fargesymbolikk

- skriv det du tenker på når du hører tittelen

(2 minutter)

Bilde som igangsetter

Ord- og begrepsforståelse er helt avgjørende for forståelsen. I verste fall

kan manglende ordkunnskap føre til at hele forståelsen bryter sammen.Roe, Astrid (2006).: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis

Å skrive for å lære –ta notater underveis i lesinga

Samarbeidslesing

Eksempel:

3 elever sitter sammen og ved hjelp av

notater de tok underveis i lesinga, skal

de sammen gjenfortelle hva teksten

handler om.

Lytteøvelse; en forteller, en annen lytter og gjenforteller til en tredje person

Fordel:

- Leser mer konsentrert når man må gjenfortelle teksten

- Kan diskutere med medelever for å sikre leseforståelse

Elevene får spesifikke mål og instruksjoner som hjelper dem til

å fokusere på viktige sider ved teksten.

Eksempel:

Marker ord og setninger som

beskriver hva…

beskriver hvordan…

Fordel:

Elevene får veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, får

hjelp til å finne hva som er viktig og blir oppfordret til å bryte av

lesingen og reflektere.

Leseoppdrag / lesebestilling

Skrive sammendrag

Elevene bør lære å skrive sammendrag fordi det:

- er en ferdighet elevene trenger gjennom hele utdanningsløpet

- hjelper elevene med å trekke ut essensen av en tekst

- gir bedre leseferdigheter og øker leseforståelsen

- gir økt ordforråd og bedre forståelse av ord og begreper

- øver kritisk tenkning

Skrive ordsky

f.eks nøkkelord fra en tekst eller stikkord fra tenkeskrivinga

«ALIAS» eller andre ordspillØve på ord og begreper

Bruk nøkkelordene, lag ordkort, elevene spiller Alias.

Eks. tre elever, en trekker en lapp og forklarer nøkkelordet, uten å bruke nøkkelordet. De andre skal gjette hvilket nøkkelord som står på lappen.

Alternativer:- En elev leser nøkkelordet, medelev(er) skal forklare hva ordet

betyr.

- Organisere ordkortene

Lesing og tverrfaglig samarbeid

La elevene møte de samme lesestrategiene i flere fag

En tekst, flere fag – f.eks. norsklæreren bruker tekster fra

programfag

Lesinga er en god inngang til å

jobbe med de andre grunnleggende

ferdighetene;

- skriving, regning, muntlige- og

digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter

Kulturminne

Digital ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy i design og håndverk innebærer å innhente informasjon, eksperimentere med form, farge og komposisjon, utvikle og produsere håndverksprodukter og tjenester. Å bruke digitale verktøy innebærer å delta i faglige nettverk og dokumentere eget arbeid og egen læring og kompetanse.

Muntlig

Skriftlig

Tverrfaglig samarbeid

Norsk

Engelsk

Kulturminne.docx

Norsk DST Frida

Å komme i gang med digital fortelling

- førskrivingsfasen

Vise modelltekst

Diskutere modellteksten; innhold og bruk av virkemidler

Presentere oppgaven, evt. formuler en oppgave sammen

med elevene

Presentere vurderingskriterier eller utarbeid de i fellesskap

Dele elevene inn i par/grupper

Elevene må planlegge når og hvor de skal ta bilder

Skrivefasen

La elevene tenkeskrive alene i

to-tre minutter om hvordan de

ønsker å løse oppgaven.

Del ut skriveramme og la

elevene samskrive på arket i

to-tre minutter hvordan de skal

starte fortellingen (innledning).

Deretter to-tre nye minutter der

de lager en skisse av et bilde i

den høyre kolonnen.

Elevene fortsetter å fylle ut alle

de sju rutene i skriveramma.

Skrivetips

Når du skal skrive en digitale fortelling, bør du tenke at den skal

ha tre deler:

Innledning – Vekk interesse hos lytteren - innled med et

spørsmål eller en problemstilling som gjør at publikum ønsker å

få med seg fortsettelsen.

Hoveddel – følg opp spørsmålet/

problemstillingen fra innledningen med forklaring og eksempler.

Avslutning – konklusjon eller refleksjon

Sluttføringsfasen

Legge inn bildene i Movie maker (eller annet program)

Lydinnspilling av manuset, og deretter legge til lyd i Movie

maker

Legge til effekter og overganger, evt. musikk

Redigere layout og evt. andre justeringer av videoen

Elevrespons

Elevrespons

Tips til spørsmål som medelever kan stille:

Er det tydelig hva som er formålet med fortellingen?

Er fortellingen spennende/interessant/utfordrende?

Er det en klar fortellerstemme igjennom hele fortellingen?

Hvilke retoriske virkemidler (etos/logos/patos)er brukt i fortellingen?

Passer bildene og lydene til fortellingen?

Er det andre typer bilder som kunne blitt brukt?

Passer eventuell musikk som er valgt til temaet?

Tempo - går det for fort, for sakte eller akkurat passe?

Exit-lapp

Skriv ned noen ideer og tips

du har fått i dag og som du

kan tenke deg å bruke i

egen undervisning

Skriv på post it-lappen og

heng den på døra når du

går eller heng den på

arbeidsplassen din når du

kommer tilbake til skolen

din

Takk for oss