Carl August Fleischer

Rettskilder ogjuridisk metode

Ad Notam Gyldendal

Innhold

DEL I

Kapittel 1Innledning 21

Rettsreglenes og jussens betydning 21Viktigheten av holdbar (god) metode 22Forstaelsen av realiteter, reelle hensyn ogjuridisk metode 23Holdbar kontra uholdbarjuridisk metode 23Siktemalet for denne boken 24Oversikt over den videre fremstillingen 25

Kapittel 2Rettsreglene, jussen og samfunnet 27

Hva «juss» er 27Hvorfor trenger vi rettsregler? 27Makt og rett 29Naermere om rettsreglenes funksjoner 31Fordeling av goder 32Reglene kan ha ulike formal 33Staten, samfunnet og rettsreglene 34Skikk og bruk 35Moralregler og religion 35Rettsreglene og rettsapparatet 37Rettens organer 38Folkestyre (demokrati) 41Utviklingen i statens og rettsreglenes innflytelse 42Offentlig rett og privatrett 43Rettigheter som «tillitsverv» pa samfunnets vegne? 44Folkerett - internasjonale rettsregler 45Brudd med rettssystemet - revolusjon og sivil ulydighet 46

7

Rettskilder ogjuridisk metode •

Kapittel 3Hvordan rettsreglene blir til 48

Fra en «marsboers» synspunkt 48Hva ordet «rett» dekker 50Ulike oppfatninger om hva «rett» er 51Forholdet mellom «virkelighet» og «gyldighet» 51«Realistiske» definisjoner av «gjeldende rett» 53Er rettsregler det «som egner seg»? 56Rettskildene og rettskildelaeren 57Kompetanseregler og handlingsregler 58

y Hvordan lover blir til 60Ulike aktorer og deres holdning til rettskilder ogjuridisk metode 61Jussen som en viktig del av samfunnets styringssystem 64Forskjellene mellom jussen og andre fag 65Det juridiske studium og den ferdige jurist 66

Kapittel 4Rettskildene 68

Hva er rettskilder? 68Oversikt over de viktigste rettskildefaktorene 69Forskjellen mellom lovtekst og rettsregel 75De to hovedtypene av rettsregler - «skreven» og «uskreven» rett 75Relevante og irrelevante faktorer 77Rettssystemet kan ikke endres ved bruk av«nye rettskilder» uten grunnlag 80Rettsreglene og rettskildene ma vaere ailment tilgjengelige 82

/ Jurister, reelle hensyn og «politikk» 83Holdbare kontra ikke-holdbare oppfatninger av de reellehensyn 85

Kapittel 5Lovteksten som rettskilde 89

Innledning 89Begrepet lov 90Hjemmelen for lovgivning i det norske system 92Andre lovgivere enn Stortinget 93Betydningen av den konstitusjonelle sedvaneretten 93Hvordan lover skal fortolkes og anvendes 94Juridisk fortolkning og fortolkning pa andre felter 97Utgangspunktet er lovens ord 98

8

Innhold

Lovtekst og rettsregel 99Vaghet og flertydighet 99Nar sprakbruken endrer seg 102Samme ord og uttrykk i forskjellige lover 102Ordene lest i sin sammenheng 103Setningsbygningen 104De 0vrige hjelpemidlene ved lovfortolkning 106Lovens formal 107

-. Lovens forarbeider og forhistorie 108Videre dr0ftelse av lovforarbeidenes betydning I l lTaushet i lovforarbeidene 113Vaghet i lovforarbeidene - h0nsehauk-h0ne-dommen i Rt. 1997 s. 1341 .116Etterfgtlgende lovgiveruttalelser 120Reelle hensyn 122Rettspraksis 127Andre myndigheters praksis 130«Publikumssedvaner» 132Den alminnelige rettsoppfatning 132Mer om «husmordommen» 134Innebar «husmordommen» at H0yesterett innf0rte en nyregel? 137

Kapittel 6Fortolkningsmater eller -resultater 140

Innledning 140Presiserende fortolkning 141Innskrenkende fortolkning 142Utvidende fortolkning 142Analogisk fortolkning 143Mer om fortolkningsmater 144Antitetisk fortolkning 146Bruken av en lov ved fortolkningen av en annen lov 148Grunnlovens betydning ved fortolkningen av formelle lover 149«Bokstavfortolkning» 151

Kapittel 7Sp0rsmal som ikke er regulert ved lov («uskreven rett») 153

Hva «uskreven rett» betyr 153«Uskreven rett» i dag 153Kodifikasjon av sedvaneregler 156

Rettskilder ogjuridisk metode

Ulike former for uskreven rett 156Forholdet mellom «uskreven rett» og «skreven rett» 158Domstolenes avgj0relser 159Grunnleggende forskjeller mellom «skreven rett» og «uskreven re t t» . . . . 160Hva gjelder nar et sp0rsmal ikke reguleres direkte av lovteksten? 161Legalitetsprinsippet 162Naermere om legalitetsprinsippets innhold 163Nasrmere om legalitetsprinsippets betydning for rettskildebruken- saerlig om konstatering av «allerede gjeldende rettsregler* 165Det spesielle prinsipp i Grunnlovens § 96 - ingen straff uten hjemmeli formell lov 166Gradvise endringer i rettskildebildet som ikke krever hjemmeli formell lov 167«Domstolenes rettsskapende virksomhet» 169Utviklingen i rettskildematerialet og gjeldende rett er ikke bare«dommerskapt» 170Uholdbar sammenblanding av strafferettens ordning (Grl. § 96)med det generelle legalitetsprinsipp 171Legalitetsprinsippet som begrensning av domstolenes frihet ogdermed som rettssikkerhetsgaranti 172

Kapittel 8Rettspraksis (prejudikater) 177

Hva er et prejudikat? 178Begrepet «rettspraksis» 179Gjentakelse av tidligere resonnement kontra selvstendigargumentasjonsverdi 180Prejudikatene som tillegg til de tidligere rettskildefaktorene 181Ulike oppfatninger om prejudikater 182B0r prejudikater ha selvstendig argumentasjonsverdi i en ny sak? 183Situasjonen i gjeldende norsk rettskildepraksis 186Anvendelse og fortolkning av prejudikater 187Prejudikatvirkning bare for H0yesteretts dommer 190Prejudikater i plenum - loven av 25. juni 1926 192Fravikelse av plenumsprejudikater 194Er det forskjell pa hva som er «gjeldende rett» i H0yesterett, og detsom gjelder i andre domstoler? 196

10

Innhold

Kapittel 9Motstrid mellom rettsregler 199

Innledning 199Konflikt mellom ulike rettssystemer 200Konflikter mellom ulike rettsregler innenfor ett rettssystem 201Lex superior 201Lex posterior 204Lex specialis 205Motstridsprinsippene som rettskilder 206Harmonisering av lover som fastslar likeartede rettsf0lger 206Ulike relasjoner mellom ulike rettsregler (eller «fore]0pige» eller«tilsynelatende» sadanne) i det norske system 207

Kapittel 10Rettsvitenskapens (teoriens) betydning 211

Rettsdogmatikken 211Er rettsvitenskapen en egendig «vitenskap»? 212Den faktiske betydningen avjuridisk teori 215Teoriens indirekte virkninger 217Holder den juridiske litteratur et tilfredsstillende niva? 218Personlige holdninger hos teoretikerne 220Gjensidig pavirkning mellom juridiske forfattere 222

< Skillet mellom rettskildefaktorene og informasjon om disse faktorene . . . 223

Kapittel 11Hvordan retten (jussen) anvendes i praksis 227

Primasre, sekundaere og tertiaere rettsregler 227Samfunnets maktmonopol 230Rettsundersattenes rolle 230Domstolenes rolle - straffesaker 233Domstolenes rolle - sivile saker 236Behandlingen av sivile saker 237Behandlingen av straffesaker 240Tvangsfullbyrdelse 241Advokatenes oppgaver 242Forvaltningsorganenes rolle 244

11

Rettskilder ogjuridisk metode

Kapittel 12Rett og samfunn 246

Virkemiddel i den demokratiske styringen 246Domstolene og dermed juristene som maktfaktorer 247Grunnlovssp0rsmal og folkerett 248Folkerettens prinsipper om kyststatens radighet overressursene 249Demokratisk samfunnsstyring og individuell rettferdighet 250Er jussen «konservativ», «negativ» og «sneversynt»? 252Individene og rettssikkerheten 254Musikk bedre enn troen pa pensum og pa personer? 256Uenigheter eksisterer 257Om norsk oljebeskatning 259Avsluttende om rett og samfunn 260

DEL II

Kapittel 13Striden om rettskildelaere, rettssikkerhet og samfunnsinteresser 265

Status for fremstillingen hittil 265Behovet for videre dr0ftelse 266Rettskildeteren - ikke bare et abstrakt, teoretisk og «t0rt» tema 266Behovet for strid 267Omfanget og styrken av de motsetninger som foreligger- pa det faglige og det personlige plan 268

Kapittel 14Striden om pastatte «rettskilder» - underrettsdommene 269

B0r underrettsdommer i det hele tatt tilkjennes relevans og vektnar det gjelder a avgjore hva som er gjeldende rett for andreenn partene i saken? 269N0kkelsp0rsmalet i diskusjonen 271Fors0kene pa a fa inn andre og «nye» former for «rettskilder»- til skade for lovforstaelsen og de reelle hensyn 273«Rettskildevariasjoner», «realisme» og rettssikkerhet 275Forsvaret for «underrettsteoriene» 275«Hovedrettskildene» i Rt. 1973 s. 679 - skattelovens egen ordlyd ogbakgrunn 282

12

fnnhold

Behandlingen av forvaltningspraksis som rettskilde(saerlig om Rt. 1973 s. 679) 283Reelle hensyn som viktig i denne diskusjon av forvaltningspraksis- i motsetning til anvendelse av underrettsdommer som «rettskilder».... 286Pastanden om at «utgangspunkt» i en underrettsdom er avgj0rendefor en senere forvaltningspraksis' betydning som rettskildefaktor 289Hva diskusjonen omkring Rt. 1973 s. 679 (Ibestad Havfiske)gjelder - sammenfatning 292

Kapittel 15Striden om pastatte «rettskilder» - sivilombudsmannen,departementsskriv m.v 295

Sivilombudsmannens (eller andre ombudsmenns) uttalelserkan ikke avgj0re, eller bidra til avgj0relsen av, generelt hvasom er gjeldende rett 295«Ombudsmanns-teoriene» som arsak til darligere juridiske l0sninger,og darligere rettssikkerhet 297Rettspraksis som bekrefter at rettslige sp0rsmal ma avgj0res uavhengigav hva andre jurister, inklusive ombudsmannen, tidligere har uttalt-Rt. 1982 s. 1625 299Rt. 1982 s. 1625 som illustrasjon av den rettsusikkerhet og den faktiskeulikhet som kan bli forarsaket av uholdbar rettskildebruk, og avtroen pa «ombudsmanns-teoretikerne» o.l 302Fors0kene pa a begrunne pastandene om at ombudsmannsuttalelserplutselig skulle ha blitt rettskilder i det norske samfunn 304Saerlig om Boes forsvar for «ombudsmannsteoriene» - forholdet tilsykejournaldommen i Rt. 1977 s. 1035 306Forholdet mellom den «forvaltningsrettslige» tankegang omkringsivilombudsmannen og tialigere synspunkter i fav0r av individenes

v rettssikkerhet 309/* Saerlig om pastandene om at enkelte departementsskriv

- derunder uttalelser frajustisdepartementets lovavdeling- skulle ha blitt «rettskilder» 311Saerlig om den sakalte «havlaerdommen» i Rt. 1957 s. 33 - dommenom at stortingsrepresentanters fritakelse etter Grunnlovens § 66for «Ansvar» for ytringer ogsa beskytter dem motS0ksmal om morufikasjon 313

13

Kapittel 16Striden om pastatte «rettskilder» - saerlig om teoretikere og andresom antas a vaere «sakkyndige» 318

Kan en persons saerlige sakkyndighet, eller det at han ut0verkontrollfunksjoner, gj0re uttalelsene til rettskilde? 318Saerlig om sakalte kontrollfunksjoner 320Naermere om rettskildebruken i plenumsdommen omstortingsrepresentantersytringsfrihet (Grl. § 66) i Rt. 1957 s. 33 321De reelle hensyns sentrale betydning i Rt. 1957 s. 33 323Det «historiske stofF» i Rt. 1957 s. 33 og dettes betydning 323Hva var det Justisdepartementets lovavdeling virkelig hadde sagt omselve det omstridte sp0rsmalet om forstaelsen av Grl. § 66 - i denuttalelse som det pastas at H0yesterett «tok i betraktning»,i Rt. 1957 s. 33 ? 325Saerlig om sakalt «radikale» jurister og deres rolle i stridenom rettskildene 327Behovet for respekt for den demokratiske lovgivningsprosessog for de reelle hensyn - i motsetning til spesielleenkeltpersoners meninger om juridiske sp0rsmal 328Videre dr0ftelse av teoriene om at uttalelser i «teorien» skal vaere blittrettskilder i Norge 330Saerlig om «stjerneeksemplet» - Backers teori fraJTV 1981 s. 107 omforvaltningslovens anvendelsesomrade, og tilslutningen til denneuten at man kunne «se noen grunn» 334Andre eksempler pa uholdbar juridisk teori og skadevirkningeneved a tro pa denne 338Forsvarsargumenter fra «teori-tilhengerne» 339Betydningen av at sp0rsmalene blir dr0ftet 344Saerlig om H0yesteretts dommer og om forskjellen mellomdisse og uttalelser i teorien 345Den kvalitative forskjell mellom H0yesterett og teorien 347Viktige dommer som illustrerer kvalitetsforskjellen mellomH0yesteretts synspunkter og det som har vaert vanlig i «teorien» 349Andre forskjeller mellom rettsvitenskap pa den ene side og ansvarligpolitikk eller domsvirksomhet pa den annen 353

Kapittel 17De reelle hensyn 358

De reelle hensyns rolle gjennom rettshistorien - eksempler 358

Innhold

Den tradisjonelle formulering angaende de reelle hensyn og deresbetydning: «sakens (eller «forholdets») natur» 361Grunnlovens grenser (1968) 362Betydningen av de reelle hensyn i 1970(strandlovdommen i Rt. 1970 s. 67) 364Pastandene fra visse grupper om at de reelle hensyn er noe nytt(fra 1970-arene eller liknende) 366Andre teorier og teoretikere som S0ker a redusere de reellehensyns rolle og betydning 369Den dobbelte funksjon - devaluering av de reelle hensyn kombinert medst0tte til spesielle «rettsanvendere» samt disses «egne vurderinger» 374Den «indirekte» uenighet om de reelle hensyn og deres betydning 375Har Eckhoff og hans elever fremmet forstaelsen av de reelle hensyn- eller det stikk motsatte? 376Juridisk «historiel0shet» 377Forholdet mellom begrepet «vurderinger» og begrepet«reelle hensyn» 378Forskjellen mellom reelle hensyn og «vurderinger» i betydningenverdsettelser 378Forskjellen mellom reelle hensyn og aweiningen mellom de ulikerettskildene 380Er det korrekt at reelle hensyn er en faktor som er forskjelligfra andre, og at forskjellen ligger i rettsanvenderensegen subjektive opplevelse? 381Eckhoffs svekkelse av sin egen fremstilling - med nedvurdering avde reelle hensyn spesielt i de nyere utgaver 384

DEL III

Kapittel 18Kravene til god juridisk metode 388

Juridisk metode, rettskildelaere og gjeldende rett 388Betydningen av at grunnprinsippene blir forstatt og respektert 390Generell henvisning til fremstillingen foran i del I og II i denne bok 390Forstaelsen av de reelle hensyn og deres betydning 390«Bonus-poengene» for den som forstar de reelle hensyn og dermedbakgrunnen for en rettsregel 391De reelle hensyn som elementer i forsvarlig juridisk metode- deres tredobbelte rolle 392

15

Rettskilder ogjuridisk metode

Forskjellen mellom tilegnelse av rettsoppfatninger«pa det enkle plan» og korrekt bruk av rettskildelaeren 393Om «tenkemaskiner» og «mekanisert etterplapring» 396Sammenhengen mellom grunnprinsipper og metode 398Ulike former for juridisk metode - i relasjon til forskjelligerettssamfunn og forskjellige rettssystemer 399Forholdet mellom grunnprinsippene i gjeldende rett ogrettskildelaeren 400Kan vi anvende forskjellige rettskildeprinsipper og forskjellige«juridiske metoder» i privatrett og offentlig rett, eller for personereller organer med ulike funksjoner, som forvaltningsorganerog domstoler? 401Rettsregler, faktum og subsumsjon 406«Relevansomgang», «slutningsomgang» og «vektomgang» 408

Kapittel 19Operative kjensgjerninger- grunnleggende begreper 410

Kompetanse og kompetanseregler 410De to hovedtilfeller og hovedbegrunnelser for kompetanse og forbruken av denne - binding av seg selv kontra binding av andre 411Operative kjensgjerninger 414Begreper og begrepsbetegnelser 415Er avtaler «rettskilder» eller bare en del av «faktum»? 417Kontraktsfrihetens prinsipp 419Formfrihetens prinsipp 419Juridisk metode ved avgJ0relsen av om en person er blitt bundetved det som anf0res som et dispositivt utsagn- eller annen frivillig atferd - fra hans side 420Sp0rsmalene om avtalerettslige bindinger i den offendige rett;saerlig om binding av offentlig myndighet 421Bruk av avtaler (dispositive utsagn) i folkeretten - til bindingav statenes frihet 422Grunnsp0rsmalet om det foreligger (eller: er avgitt) etdispositivt utsagn 425Skadevirkningene ved uholdbare og overdrevne avtalesynspunkter- saerlig i norsk offentlig rett og i folkeretten 425Gyldighet og ugyldighet 427Er ugyldighet en f0lge av «sekundaere regler» om «sanksjoner»? 428Rettigheter, rettsforhold og andre «rettslige karakteristikker» 431«Tu-tu» - et sp0rsmal om rettighetenes realitet 432Begrepene «rett», «plikt», «betingelse» og «tillatelse» 433

16

Innholil

Kapittel 20Grunnprinsipper og metode i privatretten 435

Grunnelementene i de typisk privatrettslige regler -den enkeltes frihet til a ra seg selv innenfor sitt omrade, og til ainnga bindende avtaler med andre 435De dispositive utsagn, avtalene og deres rolle i et moderne samfunn 436Hva betyr det at en avtale er «bindende» i juridisk forstand? 437L0fter og pabud 438Hovedsynspunkter i avtaleretten: vilje, tillit og lojalitetskrav 439Utarbeidelse av kontrakter 440Avtalers innhold og rettsvirkninger 441Viktige metodesp0rsmal i privatretten - anvendelse, fortolkningogtilsidesettelse av avtaler 442Formfrihetens prinsipp - innhold og realiteter 445Lovbestemte formkrav 446Saerlig om gyldighets- og fortolkningssp0rsmal i arveretten 447

Kapittel 21Grunnprinsipper og metode i offentlig rett 449

Ulike former for offentlig rett 449Hovedsynspunkter om metode i «offentlig rett» 450Prinsipper for grunnlovsfortolkning 453N0dvendigheten av nye metode-synspunkter, samrnenliknet meden del holdninger som har vaert vanlige 454Betydningen av Grunnlovens prinsipper som tolkningsfaktorer 456Sammenhengen mellom to vesentlige sondringer— egentlig/uegentlig tilbakevirkning og skranke/fortolkning 460Forvaltningsretten 461Behovet for forsvarlig saksbehandling og forsvarlige avgj0relser 464Konsekvenser for bade losningen av de enkelte tolkingssp0rsmalog for rettskildebruken 465Forstaelsen av ordet «kan» i lover som gir kompetanse til etforvaltningsorgan - «forvaltningens frie skj0nn» 466Partsuttalelser, «h0ring» og «h0ringsrunder», saksbehandlingog vedtak 468Forskjellen fra avtaler 471Bruken av ordet «kan» i andre forbindelser 474Bruken av ordet «kan» i rettskilde-sammenheng 475

17

Rettskilder ogjuridisk metode

Kapittel 22Grunnprinsipper og metode i internasjonal rett 481

Folkerettens grunnelementer - statenes suverenitet ogavtaler (traktater) mellom dem 481Sammenheng og motsetning mellom suverenitetog avtalemessig binding 482Plikten til a respektere den enkelte stats suverenitet 484De fundamental menneskerettigheter 487Folkerettens saeregenheter - lovgivningsmyndighet, domsmyndighetog tvangsmakt 491Vaghet, treghet og dynamikk 495Om a «apply» (anvende) og a «create» (skape) folkerettslige regler 497Domstolsjurisdiksjon i folkeretten 498Konsekvensene for den juridiske metode 506Internasjonal og «overnasjonal» lovgivningsmyndighet 509Betydningen i norsk rett og for norskjuridisk metode av folkerett,EU-rett og E0S-rett 514Folkerettens betydning for hva som skal anses som gjeldendenorsk rett 515EU, E0S og norsk rett 518

Lover, traktater og dommer 523

Stikkordregister 532

18