Embed Size (px)
Citation preview
2
Namdal Skogselskap Årsmøte 2012
Holdes på Kvatninga i Overhalla kommune.
fredag den 22. juni 2012 kl. 10.00 Kaffe serveres fra kl. 09.00 Årsmøtesaker: 1. Årsberetning 2. Regnskap 3. Valg 4. Fastsette godtgjørelse til styret 5. Fastsette medlemskontingent. 6. Velge nytt medlem i valgkomiteen, og blant disse, ny leder Etter årsmøtet er det lagt opp til orientering om, og omvisning i arboreet. Dersom været er bra legges det opp til grilling utendørs. Det blir derfor ingen tradisjonell årsmøtemiddag i år.
Husk å ta med støvler om det regner.
Vel møtt til årsmøte i Namdal Skogselskap! Randi Dille Trond Sagmo leder sekretær Alle foto i årsmeldinga unntatt på side 17, er tatt av Trond Sagmo.
3
ÅRSMELDING 2011
Namdal Skogselskap
Med utdrag av årsmelding for 2011 fra Skogplanter Midt-Norge AS. Innhold
1. Styret m.v. 4 2. Beretning 4 3. Årsmøte og skogutferd 5 4. Overhalla, årsmøtekommunen 2011 9 5. Legater og gaver 10 6. Skogselskapets medlemmer 10 7. Personell 10 8. Informasjon 10 9. Frø- og planteforedling 22 10. Skogkultur 28 11. Åsen Frøavlsgård 32 12. Finsås forsøksveksthus 32 13. Eiendommer 32 14. Regnskap 33 15. Noter til regnskap 37
Revisjonsberetning 42 Valg i Namdal Skogselskap 2011 45 16. Årsberetning fra Skogplanter Midt-Norge AS 48
4
1. Styret i Namdal Skogselskap
Styremedlemmer: Leder: Randi Dille, Namsos Valgt på årsmøtet fra 01.07.11 - 30.06.14 Nestleder: Anne Lise Haugan, Overhalla
Valgt på årsmøtet fra 01.07.09 - 30.06.12 Styremedlem: Andreas Vannebo, Namsos Valgt på årsmøtet fra 01.07.09 - 30.06.12 Styremedlem: Pål Fjær, Namsos Valgt på årsmøtet fra 01.07.10 - 30.06.13 Styremedlem: Karin Søraunet, Grong Valgt på årsmøtet fra 01.07.11 - 30.06.14 Varamedlemmer i prioritert rekkefølge:
1. Jørgen Vikestad, Vikna 2. Sigbjørn Gjeset, Fosnes 3. Bodil Haukø, Røyrvik
2. Beretning. Lederen har ordet. Skogbrukets æra er nå på vei tilbake. Denne våren har gitt oss håp til optimisme. Klimameldingen ble levert og skogbruket fikk sin fortjente plass. Skogbruket har slitt i mange år med å få gjennomslag for sitt bidrag i samfunnsregnskapet når det gjelder binding av CO2. Det Norske Skogselskap og Kystskogbruket har jobbet med dette over mange år og fortjener mye av æren for det som står i meldinga. Namdal Skogselskap har også gitt sitt bidrag i denne satsingen, vi planter klimaskog. Dette gjør vi sammen med Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Trøndelag Skogselskap. At vi gjør noe lokalt, er vår måte å fortelle at miljø og skogbruk er viktig for fremtiden. Alle snakker om miljø og miljøutfordringene, dette er noe som må tas på alvor. Vi har sett på dette som en av Skogselskapets oppgaver. I Trøndelag, etter at Skognæringa i Trøndelag kom på plass, har begge fylkene fått på plass regionale skognettverk. I Namdalen har vi tre, Indre, Ytre og Midtre Namdal skognettverk. Namdal Skogselskap bidrar i alle nettverkene, noen med midler andre med ressurser. Vi er med på felles arrangement for å sette skogbruket på dagsorden. I fjor vår hadde alle nettverkene en felles dag hvor det ble arrangert skogdager med ulike tema på tre plasser i Namdalen. Jo flere som jobber sammen om en sak, dess større fokus.
5
Fremover ser vi at Skogselskapene vil ha en viktig rolle for å vitalisere klimameldingen som kom. I august åpner vi et arboreet ved Kvatningen planteskole, en gave som ble gitt til tidligere mangeårig planteskolebestyrer Gunnar Grande. Her ligger ansvaret hos Skogselskapets, men arboreet er finansiert av mange ulike instanser, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, banker, stiftelser og ikke minst familie og venner rundt Gunnar Grande. En stor takk til alle bidragsytere og Gunnar Grande som kom med dette ønske til sin 100 års dag. Hva Skogselskapets kan gjøre ut av arboreet, her har vi mange ideer som det kan jobbes videre med. Skogselskapets har og vil fortsatt ha en viktig rolle for å gi allmenheten informasjon om hvordan skogen bidrar, både for hver enkelt skogeier og for samfunnet. Randi Dille Leder 3. Årsmøte og skogutferd. År 2011 den 8.juni holdt Namdal Skogselskap sitt årsmøte på Revyrikets Gjestegård på Høylandet.
Møtet ble satt kl. 10.00. Det var møtt opp 25 personer.
Randi Dille ønsket velkommen. Spesielt velkommen til ordfører Lars Otto Okstad i Høylandet kommune. Ordføreren ønsket årsmøtet velkommen til Høylandet. Han kunne bl.a. fortelle at gårdsskogen har stor betydning for landbruket i kommunen. Avvirkningsnivået holdet godt ballansekvantum, det utføres en god del ungskogpleie, men det plantes for lite. Sysselsettingsmessig er det på Høylandet som ellers slik at det er maskinene som står for avvirkninga. Men det er et stort behov for manuell arbeidskraft til stell og pleie av ungskogen. I kommunen er det noen biovarmeanlegg med flis og pellets som brensel.
Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent.
Anne Lise Haugan og Thomas Halbostad ble valgt til å underskrive møteboka.
Randi Dille ble valgt til møteleder og Trond Sagmo som sekretær.
Randi Dille refererte fra årsmeldinga. Skogselskapet vektlegger behovet for økt innsats i planting av ny skog og behov for bedre rammevilkår til skogbruket. Skognettverketableringa i Namdalen ble spesielt nevnt. Nettverkene er naturlige samarbeidspartnere for skogselskapet.
Trond Sagmo orienterte om klimaskogfeltetableringene. Bjarne Haug supplerte fra planene om etablering av klimaskog i Ytre Namdal. Har stor tro på at skogselskapet får en jobb å
6
gjøre i denne sammenheng. Mathias Sellæg orienterte fra Kystskogbruket. Fra klimaskog til skogreising. Tror på suksess på sikt.
Hans M. Storø tok tak i unenighet mellom skognæringa og Holsmark i SSB vedrørende utslipp fra avvirkning av skog. For detaljert til å referere, men budskapet var at skogselskapet i større grad burde motsi fremsatte påstander om skogens negative effekt i klimasammenheng.
Dille fortsatte med å orientere om vår satsing på FN´s internasjonale skogår i 2011, om ministerkonferansen, Skog og Tre 2011, samarbeidet med DnS og flaggstang på Bygdøy. Avsluttet med at nå var endelig stiftelsen Finsås Forsøksveksthus opphørt.
Dille refererte fra regnskapet. Det kom som forventet en del kommentarer.
Hans M. Storø hadde spørsmål om tiltak for å begrense underskudd i kommende år.
Per Olav Grande var kritisk til negativt regnskap for 2010 all den tid det fra styret på årsmøtet i 2009 ble lovet å jobbe med forbedring.
Mathias Sellæg stilte spørsmål om det var riktig å tære på kapital fra “forna dar”. Ja, mente han, det er risikofylt å trappe ned aktiviteten. Det er bl.a. innledet samarbeid med DnS om klimaskogetablering.
Jens P. Holand utfordret styret til å igangsette en strukturdebatt vedrørende aktivitet og årlige underskudd.
Andreas Aavatsmark mente at all drift av skogselskapet skjer i samsvar med formålsparagrafen. Er det riktig å sitte på eiendommer som f.eks. Spjutnes? Kan det skaffes flere leietaker i Kvatninga? Vil en sammenslåing av skogselskapene i Trøndelag være løsningen? Styret ble utfordret til å se på disse momentene.
Mathias Sellæg mente at det er gode tegn i tiden for at regional skogpolitikk blir styrket, i såfall bør det være plass til skogselskapet. Utfordret styret til å legge opp til en skogpolitisk debatt på hvert årsmøte. Tror dette er bedre enn en strukturdebatt og tilpasset aktivitet for overlevelse i eks. antall år med dagens nivå på underskudd. Men bedre samarbeid med DnS må til.
Jens P. Holand presiserte at det ikke var meningen å oppfordre til sammenslåing av skogselskapene på nåværende tidspunkt. Mente også at med å holde aktiviteten innenfor vedtektsrammene , er det akseptabelt med noe underskudd.
Dille refererte fra revisjonsberetninga. Årsmelding og regnskap enstemmig godkjent.
7
Valg. Jon E. Bøgseth refererte fra valgkomiteens innstilling:
1. Valg av to nye styremedlemmer for tre år.
På valg: Randi Dille, Namsos og Steinar Aspli, Nærøy Forslag: Randi Dille, Namsos og Karin Søraunet, Vikna. Vedtak: Randi Dille, Namsos (gjenvalg)
Karin Søraunet, Vikna.(ny)
2. Valg av tre varamedlemmer for ett år, i prioritert rekkefølge.
På valg: Jørgen Vikestad, Vikna
Sigbjørn Gjeset, Fosnes Bodil Haukø, Røyrvik
Vedtak: Gjenvalg på Jørgen Vikestad, Vikna
Sigbjørn Gjeset, Fosnes Bodil Haukø, Røyrvik
3. Valg av leder for ett år.
Randi Dille, Namsos er på valg. Vedtak: Randi Dille, Namsos.
4. Valg av nesteleder for ett år. På valg: Anne Lise Haugan, Overhalla. Vedtak: Anne Lise Haugan, Overhalla.
5. Valg av revisor for ett år. På valg: BDO AS Vedtak: BDO AS
6. Valg av 3 delegater til Det norske Skogselskap's Landsmøte i år 2012. Vedtak: Randi Dille, Pål Fjær og Trond Sagmo.
8
7. Godtgjørelse til tillitsvalgte: Godtgjørelse etter utvalgsregulativet i Statens Personalhåndbok (SP), et ledertillegg på kr 10.000,- pr. år og at reiser godtgjøres etter Statens Regulativ. Godtgjørelser i henhold til SP for år 2011 er: Leder: Møtegodtgjørelse kr 475,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. Øvrige styremedlemmer: Møtegodtgjørelse kr 360,- pr. time i styremøte. Der styremedlemmer representerer Namdal Skogselskap gis en møtegodtgjørelse på kr 360,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. I tillegg godtgjøres alle styremedlemmer for 2 timer som forberedelse til hvert styremøte, med kr 360,- pr. time. Selvstendige næringsdrivende godtgjøres i tillegg med kr 635,- pr. dag som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Medlemskontingenten beholdes uendret.
Valg av nytt medlem i valgkomiteen ble Nils Alte, Namsos.
Steinar Aspli ble avtakket med kniv og blomster for sine 3 år i styret.
Møtet slutt. Thomas Halbostad(sign) Anne Lise Haugan (sign)
Skogutferd Namdal Skogselskaps årsmøte 8.juni 2011 ble lagt til Aavatsmark skog og sag.
Andreas Aavatsmark orienterte om eiendommen.
Hallstein Tødås fra kommunen orienterte om skogen på Høylandet.
Knut Sklett orienterte om skogprosjektet i Indre Namdal.
Skogvandring med to poster.
1. post, ubehandlet og utynnet. 2. post, behandlet og tynnet.
Det kom frem forstlige synspunkter og meningsutvekslinger på og mellom postene.
Omvisning på Aavatsmark Sag. Orientering om Inspirasjonstre m.m. v. Andreas.
Bård Håvard Viken fra lokalt skogeierlag sørget for grillmat og kaffekoking.
Dagen ble avsluttet på tradisjonelt vis med middag på Gjestegården.
Meny: Saltkjøtt og kålstappe med is til dessert.
9
Knut Sklett har klare meninger om skogbehandlinga som er foretatt, i dette tilfellet maskinell tynning. 4. Overhalla, årsmøtekommune i 2012. Overhalla kommune deles i to av Namsen, ”sørsida” og ”nordsida”. Dette er faktisk en større utfordring i dag enn tidligere da vannet var bindeleddet, mens det i dag er landjorda med veger og biler som utgjør den funksjonen. Hovedvegen gjennom kommunen er riksveg 17 og 760 mellom Høylandet/ Grong og Namsos på ”nordsida”. Forbindelsen til sørsida er bru ved Ranemsletta, kommunesenteret. På ”sørsida” er det også vegforbindelse mellom Grong og Namsos. Overhalla kommune har ca. 3500 innbyggere. Det er barnehager og skoler på Ranemsletta, Skage og Øysletta. Landbruket er den viktigste næringen i kommunen med 45.000 daa jordbruksareal i drift og 220.000 daa produktiv skog. Ellers utgjør Namsen, som en av landets beste lakseelver, en betydelig ressurs for lokal verdiskapning. Overhalla industrier som produserer prefabrikkerte byggeelementer i tre og Overhalla Cementvare som produserer betongelementer er to større industribedrifter i kommunen. Av det produktive skogarealet er ca 155.000 daa gårdsskoger, 55.000 daa statsskog og underkant av 10.000 daa tilhørende Ulvik-Kiær. Det er lite høybonitets skog i kommunen. De mest intensivt drevne områdene ligger på bonitet 11 og 14 som utgjør ca halvparten av det produktive skogarealet, og da er det gran det først og fremst er snakk om. Avvirkningen de siste årene ligger på et gjennomsnitt på 15 – 17.000 m3 etter at den rundt årtusenskifte lå på 20 – 25.000 m3. I områdene nærmest bygda er det for det meste yngre skog, og gammelskogen ligger stort sett spredt og vanskelig tilgjengelig.
10
Det felles ca. 300 elg i året og jakta utøves stort sett av lokale jegere. Vi tror vi har en elgbestand som er i rimelig balanse med beitegrunnlaget, noe som derimot er vanskelig å vite med sikkerhet. Av hjort er det enkelte streifdyr, av og til småflokker, og det har vært felt en 2-3 dyr de siste to årene. Rådyravskytingen har de siste 5 årene variert mellom 30 og 50 dyr i året. Vi ønsker Namdal Skogselskaps medlemmer og gjester velkommen til Overhalla og håper at alle vil få et godt faglig utbytte og trivelig samvær i våre omgivelser. 5. Legater og gaver. P.Torkildsens gavefond utgjør pr. 31.12.11 kr.38.168,60 . (renter 2011 kr 38,13 ) 6. Skogselskapets medlemmer. Antall livsvarige medlemmer pr. 31.12.11 451 Antall årlige betalende pr. 31.12.11 17 Antall æresmedlemmer pr. 31.12.11 0 7. Personell. Det leies en del tjenester fra Skogplanter Midt-Norge AS ved Valborg Øiaas til arbeidsoppgaver som er knyttet til regnskap og arkivering. Rannveig Jørstad Kristiansen er ansatt i 50% stilling for 2 år i prosjektet Our Wooden Future. Skogtekniker Trond Sagmo er daglig leder i Namdal Skogselskap.
8. Informasjon og daglig ledelse.
Trond Sagmo, daglig leder.
I meldingsåret har Namdal Skogselskap gjennomført en rekke aktiviteter, nedenfor er disse aktivitetene omtalt og illustrert med bilder.
2011 - FN´s internasjonale skogår.
Namdal skogselskap tok tidlig i 2011 tak i de muligheter som lå i å markere skogen ulike muligheter og utfordringer. Skognettverkene ble med på laget, og i løpet av 2011 ble det gjennomført en rekke markeringer.
I ytre Namdal ble det gjennomført stor skogdag på Kolvereid, i Indre Namdal ble Bjørgan i Grong valgt som arena, og i Midtre Namdal ble Namsos valgt som arena, alle ble gjennomført
11
på lørdag 30. april. Nedenfor er gjengitt noen av annonsene som ble utformet i anledning markeringa.
Etter innspill fra Bjarne Haug, ble det organisert overlevering av flaggstang på Trøndertunet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Elever ved Olav Duun v.g.s. lagde flaggstangfoten, Norsk Sagbruksmuseum påSpillum høvlet flaggstanga og firma Flasnes Transport sørget for transport til Bygdøy. Randi Dille, Bjarne Haug og Trond Sagmo var tilstede ved overlevering og flaggheising.
Flaggstanga er hermed plassert på Trøndertunet.
12
SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN FOR Å MARKERE AT
2011 ER FN´S INTERNASJONALE SKOGÅR.
Lørdag 30. april kl. 11.00 – 15.00 blir det markering av skogåret på Høknesøra ved Namsos Camping. Det vil bli skiltet fra RV 17. Skognæringa i Midtre Namdal, Namdal Skogselskap, Allskog og kommunene er ansvarlig for arrangementet. Det blir skogsvandring med innlagte temastopper, lunsj med kaffe og grillmat og smaksprøver fra TINE. Flak Gårdsbarnehage og Grønt Miljø bidrar med masse aktiviteter for barna. Tidligere landbruksminister og nåværende styreleder i Det norske Skogselskap Johan C. Løken og skogeier Mathias Sellæg deltar med innlegg om skogens muligheter i klimasammenheng. For øvrig deltar lokalt ansatte i de medvirkende organisasjonene i fagprogrammet. Tradisjonell skogskaffe og wienerbrød serveres ved oppmøte kl. 11.00. Ta med hele familien og kom på skogdag. Ta gjerne med stolsekk eller annet å sitte på. Velkommen!
13
Nærøy kommune Vikna kommune Leka kommune Bindal kommune
SKOGDAG FOR HELE FAMILIEN - 2011 ER DET INTERNASJONALE SKOGÅRET Lørdag 30. april kl. 11.00 – 15.00 blir det familieskogdag i lysløypa på Kolvereid. Det er skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal i samarbeid med Skogselskapet i Namdalen som er arrangører. Jeger og Fiskeforeninga i kommunen blir med, samt Allskog med ny ansatt driftsleder. Styringsgruppa i skogprosjektet består av representanter både fra næringa og fra politikere i prosjektregionen. På denne dagen ønsker vi å vise fram noen av mulighetene i skognæringa, og det vil bli aktiviteter for både små og store deltakere. Opplegget er skogsløype med poster om skog og utmark, med vekt på bioenergi og skogens betydning for klimaet. Lokalpolitikerne fra kommunene som er med i skogprosjektet inviteres spesielt, og vi ser fram til gode diskusjoner undervegs. Mye god kaffe fra svartkjel vil bli servert samt grillmat. VELKOMMEN !
14
Ourwoodenfuture
Årsrapport prosjekt ”ourWOODENfuture” 2011 ”ourWOODENfuture” er et toårig prosjekt som er rettet mot ungdomskolen i Nord Trøndelag. Hovedmålet er å bidra til å skape entusiasme og gi kunnskap rundt skog, trebruk og bioenergi i en klimasammenheng blant ungdomskoleelever, lærere og rådgivere. Prosjektet startet 1. januar 2011 og prosjektleder er Rannveig J. Kristiansen. Prosjekteiere er Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap, og blir støttet av Fylkesmannen i Trøndelag og Nord Trøndelag Fylkeskommune. Resultater så langt. Det er i 2011 gjennomført 30 skolebesøk, samt at prosjektet deltok ved tre skoleskogdager for Egge og Steinkjer ungdomskoler, og for Halsen U. skole i Stjørdal. Det er gjennomført 17 bioenergikamper, 16 bioenergikurs og 5 trebrukskurs. Til sammen har nærmere 1550 elever, 105 lærere og 2 studenter vært involvert i de ulike aktivitetene. Fordeling av elever på de ulike aktivitetene ser dere i tabellene nedenfor. Prosjektleder deltok også på Skogselskapets stand på Agrisjå 2011, samt et par skoleskogdager for barnetrinnet sammen med Arne Rannem. Fremdrift undervisningsopplegg 3 nye undervisningsopplegg ble lagd senvinteren 2011; bioenergikurs, bioenergikamp og trebasert arkitektur (se side 2). Innhold i undervisningene er forankret i kunnskapsløftet og er tverrfaglig. Kursene ble kjørt for første gang senere på våren 2011. Det er sendt ut invitasjoner i fire omganger, to på våren og to på høsten. Responsen på invitasjonene i høst har vært veldig god. Etter prosjektgruppe møte i juni ble invitasjonene forenklet og sendt ut uten vedlegg, noe som ga positiv respons. Utsendingstidspunkt er viktig i forhold til skolenes planlegging frem i tid. Innhold i de ulike undervisningsoppleggene er kontinuerlig blitt oppdatert og finpusset. ”Landskamp i Tre” Siste del av ”Landskamp i Tre” 2010/2011 ble gjennomført på våren 2011, og konkurransen samlet 240 elever fra 5 skoler på norsk side. Både elever og lærere var godt fornøyd med gjennomføringen og opplegget. Steinkjer U. Skole tok en flott 3. plass med sin modell ”Postkasse med lys”. Foran årets landskamp er det jobbet hardt med å få finansiert prosjektet på norsk side. Per Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Torgunn Sollid (Midtnorsk Skog og Tresenter) har tatt ansvar for det økonomiske. Det er sendt ut invitasjoner til alle skoler i Sør- og Nord- Trøndelag, men responsen har ikke vært som ønsket. Det ble igangsatt ekstra utsending pr post med et hefte fra fjorårets Landskamp i romjula. Den endelige beslutningen rundt Landskampen tas i begynnelsen av januar 2012. Økonomi Økonomien i prosjektet er god. Det er i løpet av første år ikke brukt mer enn budsjett. Reiseutgifter ca kr 20 000 (budsjett kr 25000), materialkostnader ca kr 3000 (budsjett kr 25000).
15
Erfaringer med ”OWF” så langt! Prosjektet er positivt mottatt i skolene rundt om i hele Nord Trøndelag fylke, både geografisk, ulike klassetrinn og når det gjelder skolestørrelse. At temaene er forankret i kunnskapsløfte og dekker ulike læringsmål er viktig for skolene, og det gir skolene et enklere valg nå invitasjonen kommer. At undervisningsoppleggene er gratis og innholder alt av nødvendig utstyr til gjennomføringen er likeså viktig. Da bruker ikke skolene ekstra ressurser på tilbudet. At aktivitetene skjer enten på skolen eller i nærområdet er også oppfattet som positivt. Selv om tidspresset og konkurransen i ungdomskolen er stor, har mange tatt seg tid til å ”bruke oss”! Det er derfor viktig at skolene er med og bestemmer tidsrammene, og at oppleggene tilpasses deres ønsker. Kontakt opp mot lærere har også vært positiv. Det er tydelig å se at bioenergi er et tema skolene ønsker å lære mer om og hvor at de ønsker å hente inn kompetanse utenfra. Trebrukskurset er ikke like etterspurt. Årsaken kan være at skolene har lærere som har kunnskap omkring temaet, eller at budskapet vårt ikke har kommet godt nok frem i kursbeskrivelsen. Enn annen årsak kan være at bioenergi mangler omfang i lærebøkene fremfor trebruk. Tilbakemeldingen fra skolene som har hatt trebrukskurset er gode, men prosjektleder mener undervisningsopplegget i trebrukskurset har et stort potensial og kan bli mye bedre. Her må prosjektgruppa involveres i større grad. Å fokusere på skog og tre i en klimasammenheng, samt ønsket bruk av trekonstruksjoner i større bygninger, vil være viktig å få frem i den videre. Arkitektur, teknologi og design er egne temaer innenfor kunst/håndverk og naturfag i kunnskapsløftet for 8. – 10. trinn, og innholder dermed viktige kompetansemål prosjektet bør kunne oppfylle i større grad. At oppleggene innholder praktiske oppgaver og øvelser som gir økt elevaktivitet er svært positivt. Det bidrar til at elevene får jobbet med temaene ved å bruke andre metoder, enn det de vanligvis gjør. Praktiske oppgaver er også med å fange opp elever som ikke er like sterk teoretisk, og de aller fleste ungdommer synes det er gøy og spennende å jobbe praktisk i faget. Det har vært viktig for prosjektleder å sette klare begrensninger på gruppestørrelse i oppleggene. En klasse per gjennomføring, dvs maks 25-30 elever er optimalt. Når elevene jobber med oppgaver og øvelser deles de inn i mindre grupper på 2-4 personer for å få et bedre læringsutbytte. Lærere har stilt velvillig opp i undervisningsoppleggene, og stort sett vært veldig delaktige på en positiv måte. Det er vanskelig å få med rådgivere i undervisningsoppleggene, da de ikke prioriterer tiden sin til undervisning. Det er ikke arrangert egne lærerkurs. Å lage undervisningsopplegg og å formidle kunnskap til ungdomskoleelever slik at de opplever det som lærerikt og ”arti” er ikke alltid like enkelt. Men første år av ”ourWOODENfuture” har vært både utfordrende, lærerikt og veldig givende. Prosjektleder ser frem til andre år i prosjektperioden, og håper på like stor tilslutning omkring tilbudet. Foreløpig bestilling til vårsemesteret 2012 er på ca 530 elever. Nye invitasjoner sendes ut i januar 2012.
16
OurWoodenFuture Gjennomført aktivitet vår 2011
BYGG I TRE
Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever
Antall lærere Andre
Skoleskogdag Steinkjer og Egge U. Skoler 8 09.jun
Trebruk, lafting av hundehus 300 16
Skoleskogdag Halsen U. Skole 8 20.jun Fotosyntesen/CO2-binding 145 2
Landskamp i Tre 9 2010/2011 Bygge gjenstander i tre 240 20
Sum vår 2011 685 38 0 FYR MED VED
Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever
Antall lærere Andre
Høknes U. Skole 8A 14.apr Bioenergikampen 26 3 Snåsa U. Skole 9B 03.mai Bioenergikurs 17 1 Verdalsøra U. Skole 10C 30.mai Bioenergikurs 22 2 Verdalsøra U. Skole 8A 08.jun Bioenergikampen 25 2 Sum vår 2011 90 8 0 Sum total vår 2011 775 46 0 821
17
Bioenergikampen, Frosta ungdomsskole våren 2011. Foto: Rannveig J. Kristiansen. Gjennomført aktivitet høsten 2011 BYGG I TRE
Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever
Antall lærere Andre
Nesset U. Skole 9B 26.aug Trebrukskurs 18 2
Bjørkly 8, 9 og 10 03.okt Trebrukskurs 12 2
Åsen B. o g U. Skole 8 og 9 04.nov Trebrukskurs x 2 45 4 Vanvikan 8 og 9 08.des Trebrukskurs 23 2 Steinkjer Montessori 7 og 8 09.des Trebrukskurs 22 2 Sum høst 2011 120 12 0
18
FYR MED VED
Sted Klasse Dato Aktivitet Antall elever
Antall lærere Andre
Grong U. Skole 9A og B 23.aug Bioenergikampen 35 5 Nesset U. Skole 9B 25.aug Bioenergikampen 17 1 Høknes U. Skole 9B 01.sep Bioenergikampen 24 1 Verdalsøra U. Skole 8A 05.sep Bioenergikampen 28 2 Verdalsøra U. Skole 8D 06.sep Bioenergikampen 26 2 Verdalsøra U. Skole 8B 12.sep Bioenergikampen 25 1
Bjørkly 8, 9 og 10 19.sep Bioenergikampen 12 2
Verdalsøra U. Skole 8C 20.sep Bioenergikampen 25 2
Bjørkly 8, 9 og 10 26.sep Bioenergikurs 12 2
Overhalla B. og U. Skole 8B 04.okt Bioenergikampen 26 4 Overhalla B. og U. Skole 8A 06.okt Bioenergikampen 26 2 Steinkjer ungdomskole 10 24.okt Bioenergikurs x3 60 3 Steinkjer ungdomskole 10 25.okt Bioenergikurs x3 50 3 Steinkjer ungdomskole 10 27.okt Bioenergikurs x2 60 3 Inderøy U. Skole 10 31.okt Bioenergikurs x2 80 3 2 Studenter Inderøy U. Skole 10 03.nov Bioenergikurs 20 2 Frosta 9 14.nov Bioenergikampen 24 1
Høknes U. Skole 8 21.nov Bioenergikampen x2 40 2
Høknes U. Skole 8 22.nov Bioenergikampen 25 2 Vanvikan Skole 8 06.des Bioenergikampen 13 2 Steinkjer Montessori 9 og 10 09.des Bioenergikurs 20 2 Sum høst 2011 648 47 2 Sum totalt Sum total høst 2011 768 59 2 829
19
Skoleskogplanting.
Elever fra Overhalla barneskole, mai 2011. Vår dekorerte hestehenger har også i 2011 vært i flittig bruk. 230 elever var ute i skogen med Skogselskapet. Det ble plantet ca. 4000 planter. Skoleskogplantinga ble gjennomført i regi av Plant.tre.no og Learning About Forest. Les mer om dette på prosjektenes hjemmesider: www.plant.tre.no og www.skoleskogen.no samt våre egen hjemmeside under www.skogselskapet.no Ellers var det mange skoler som ville ta en ren skogvandring, da med tema fra det vi fant og observerte underveis. Disse dagene har dermed ulikt innhold, alt fra spikking, naturstier, spor og sportegn, store og små trær, ulike treslag, sopp, lav og moser osv. osv.
20
Elever fra Vestbyen skole i Namsos, skal ut på skoleskogplanting i Spillumsmarka. Diverse aktiviteter. Vi har, som tradisjon tro, også i meldingsåret gjennomført en skoleskogdag for 4. klassene i Overhalla kommune i Kvatninga. Dette i samarbeid med skogfolk fra kommunen, Allskog og lokalt skogeierlag. Daglig leder har gjennom meldingsåret deltatt på møter og samlinger av ulik karakter. Her kan nevnes møte i kontaktutvalg for skogbruk, både på fylkes og kommunenivå, fagsamlinger i Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt. Daglig ledelse. Namdal Skogselskap administrerer elgjakta både i Kvatninga og på Spjutnes. De andre grunneierne vi samarbeider med er godt fornøyd med det arbeidet som blir utført, det samme gjelder jegerne som leier jaktrettene. Som daglig leder er det en rekke arbeidsoppgaver som må løses, både på kort og lang sikt. Jord og skogeiendommene skal forvaltes på en god måte. I våre skoger vurderes fortløpende behov for tiltak som foryngelse, ungskogpleie, tynning, sluttavvirkning, vegbygging, osv. Dyrkamarka er bortleid. Våningshuset på Spjutnes ble malt sommeren 2011, både vinduer og vegger ble malt. Dette ble utført av en polakk og leieboeren på Spjutnes i fellesskap. Buret ble reparert av leieboer etter at gulvet i 1. etasje delvis falt ned. Svikt i opphengskonstruksjonen var årsak. Det er også skiftet ut dreneringsmasser og lagt ned
21
isolasjon i forbindelse med inngangspartiet på utleiedelen. Bakgrunn er at vannet i perioder frøs grunnet kuldegjennomslag i grunnmur. Som daglig ansvarlig for våre eiendommer blir en i praksis en vaktmester som må sørge for at det hele fungerer til enhver tid. Ikke minst gjelder det for administrasjonsbygget og bygningsmassen på Spjutnes. I administrasjonsbygget i Kvatningen hadde vi pr. 31.12.11 følgende leietakere: Allskog BA og Skogplanter Midt-Norge AS. Det har dessverre ikke lyktes oss å fylle opp de ledige kontorene som finnes i bygget, men en av hyblene er utleid til en HINT-student i en 3 årig avtale. Vi har etablert et godt arbeidsmiljø for alle som leier kontor hos oss, og vi forsøker til en hver tid å legge til rette for at dette gode miljøet vedvarer.
Fra markering av FN´s internasjonale skogår på Høknes.
22
Klimaskogetablering. Feltene er i etableringsfasen, men alle 4 feltene er i god vekst og særlig gledelig er det å se hvor godt sitkagrana slår til på feltene i Flatanger. Tabell med detaljert oversikt over etablerte klimaskogfelt i prosjektet. Kommune Gnr/
bnr Kartref. WGS 84
Plantaareal daa
Plantet Antall planter
Treslag, prov., ref.nr
Bon Fangst- garanti tonn CO2
Namsos 32/1 32W 0610934 7139595
8,0 Mai 2010
2000 Vanlig gran Prov Undesløs Ref KV09017
17 384
Namsos 32/14 32W 0610318 7138765
8,0 Mai 2010
2000 Vanlig gran Prov Undesløs Ref KV09017
17 384
Flatanger 1/1 32W 0599090 7161425
6,0 August 2010
1500 Sitkagran Prov SEWARD. Ref KV10035
17 374
Flatanger 3/2 32W 0594580 7164123
4,0 August 2010
1000 Sitkagran Prov SEWARD. Ref KV10035
17 250
Sum 26,0 6500 1392 9. Frø- og planteforedling Åsen frøavlsgård
Av Torstein Myhre
Åsen frøavlsgård er i dag landets eneste frøplantasje for furu og består av to avdelinger som ligger i Inderøy – og i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Avdeling Røra i Inderøy kommune produserer furufrø for Trøndelag og Helgeland over 200 moh., og avdeling Stiklestad i Verdal produserer for Trøndelag under 200 moh.
I 1966 kjøpte Namdal -, Inn-Trøndelag - og Sør-Trøndelag Skogselskap eiendommen Åsen i Inderøy kommune til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag. Avtalen mellom Landbruksdepartementet v/ Skogdirektoratet og de tre skogselskapene viser at Staten dekket 75 % av kjøpesummen «.. ved at det tillater inntrukket tilstrekkelig av distriktets rentemidler. Skogselskapene dekker hver sin tredjedel av sin forholdsmessige del ved egne midler.» Videre
23
står det: «Eiendommen skal nyttes fortrinnsvis til produksjon av furufrø for bruk i Trøndelag. Anlegg og utnyttelse skal skje i samarbeid med Det norske skogforsøksvesen, avd. for planteforedling, eller med det organ som Landbruksdepartementet bestemmer.» Bruken av frøet som frøavlsgården produserer er også regulert i avtalen: «Frøproduksjonen ved frøavlsgården blir prinsipielt å fordele i forhold til interessefellesskapet, dog således at de interesserte skogselskaper er fortrinnsberettiget til kjøp av to tredjedeler av Landbruksdepartementets andel i den utstrekning det er nødvendig for dekning av distriktets behov for furufrø. Dette frøet betales etter den markedspris som er fastsatt for foredlet frø på det tidspunkt overdragelsen finner sted.»
Av totalt ca. 350 daa, ble det vurdert til at ca. 150 daa var egnet til frøplantasje. I et udatert notat (trolig 1971 eller 1972) skriver frøavlsleder Sverre Sandvik: «Plantasjen er lagt opp som plusstreplantasje med tanke på frøproduksjon av 2 provenienser, nemlig en hardfør proveniens for høyereliggende strøk (over 200 m.o.h.), og en lavlandsproveniens som skal brukes for områder i Trøndelag opp til 200 m.o.h.»
Videre skriver han: « Vi har valgt å gå vegen om såkalte planteskolepodinger. D.v.s. at grunnstammer blir plantet i seng med ca. 30 cm. avstand. Etter 3 år i planteseng blir så podingene utført, og året etter flyttes podingene ut i riktig forband som er bestemt til 5 x5 m etter samråd med skogforsøksvesenet.
Klonplasseringen er radvis og slik at en får størst mulig avstand mellom kloner fra samme sted. For den hardføre prov. har vi 79 avlstrær. Det er:
- 23 svenske - 8 Helgeland - 20 Namdal - 5 Inn-Trøndelag - 23 Sør-Trøndelag
Av lavlandsproveniensen har vi foreløpig 45 avlstrær. Det er:
- 5 svenske - 3 Sør-Trøndelag - 5 Namdal - 32 Inn-Trøndelag
Dette blir i alt 124 kloner. Av disse ble 36 klon podet våren 1970 og utplantet våren 1971, vesentlig av hardfør proveniens. I år ble det podet i alt 39 klon, det meste av lavlandsproveniens. De resterende 49 klon som vi skal ha i plantasjen har vi oppformert i trearkiv på Stiklestad. Vi er således ferdig med innhøstingen av podekvister fra distriktene »
Som det fremgår er det to provenienser og disse plantes i to atskilte områder på eiendommen. Allerede få år etter etablering er Inderøy kommune interessert i å nytte arealene for lavlandsprovenienser til boligformål. I 1976 er flyttingen i gang og ny frøplantasje anlegges
24
for lavlandsproveniensen i nær tilknytning til Stiklestad planteskole i Verdal. Notater viser at det ble podet på Stiklestad både i 1977 og 1978, og i 1979 er det eldste arealet ved Stiklestad ferdig tilplantet. Også ved denne utplantingen ble klonene plantet rekkevis. Ved Stiklestad ble det videre foretatt utplantinger og utviding av plantasjen i tre omganger til, i 1982, 1986 og i 1987. Ved de tre siste ble klonene plantet ut parvis i et forband på 8 x 3 m. Den delen som ble igjen på Røra er ikke forandret og er slik den ble anlagt først på 1970-tallet.
Allerede i 1967 ble de første podingene plantet ved Stiklestad, da det ble etablert et trearkiv for materialet som skulle plantes ut på Røra. Det første klonkartet er datert mai -67.
På Røra ble det etter hvert stor avgang på podingene pga museangrep, rådyr og av andre årsaker. En registrering i 1977 viser at det på Røra stod 872 levende podinger og at 834 var døde. Ved Stiklestad var utviklingen mer tilfredsstillende med få skader og god vekst.
Klonene på Røra er hentet fra et stort geografisk område, fra Oppdal i Sør-Trøndelag i sør til Hattfjelldal i Nordland i nord. I tillegg ble det podet inn ca. 20 svenske kloner fra Jämtland. Ved Stiklestad er det ikke kloner fra Nordland, og hovedvekten er kloner fra sørdelen av Nord-Trøndelag. Også her er det svenske kloner, fem i antall.
Dette viser for begge avdelinger en stor spredning i materialet. Spredningen, sammen med den store avgangen på Røra ble gjenstand for diskusjoner. 2.6.1981 ble arealene på Røra og Stiklestad befart av fylkesskogmester i Nord-Trøndelag, Oddvar Mørkved, veiplanlegger Steinar Børresund, planteskolebestyrer Georg Kjeldset og fagkonsulent Reidar Tutturen ved NISK. På Røra var da trehøydene 0,7 – 3,0 meter og på Stiklestad 3 – 4 meter. I Tutturen sitt referat fra befaringen står det om Røra: «Feltet er sterkt skadet av musegnag siste vinter ….» For Stiklestad kommenteres: «Feltet var meget velstelt og podingene var i god vekst.» Det kommenteres også blomstringen og muligheten for utvidelse ved Stiklestad: «En del kloner hadde rikelig med hunnblomster. Hannblomstringen var sparsom. Det er fortsatt ledige arealer – og muligheter for utvidelse. Flere alternativer ble diskutert.
1. Utvide med podinger av blomstringsvillige kloner og samtidig forsøke å minske den geografiske spredningen (samme for Åsen).
2. Vente med utvidelse til en har fått resultater fra avkomtesting av de klonene som nå har begynt å blomstre (lite aktuelt).
3. Inventer nye trær i gode bestand i typiske furuområder – inn til 500 stk. og bruke ledige arealer til et arkiv med fem – seks vellykkede podinger fra hvert tre. I neste omgang gjøres det kontrollerte kryssninger på disse sammen med det materialet som nå finnes. De 10 % beste av dette – eller om lag 50 kloner settes så inn i den fremtidige frøavlen for dette høydelaget. Personlig mener jeg at alt tre vil være det som på sikt vil tjene skogbruket best.»
Fylkesskogmester Mørkved nevner i sitt referat at det ble diskutert: «… registrering av klonenes blomstringseffekt for årene 1979 – 80 – 81 samt for 1982. Han skriver videre:
25
«Kloner med liten blomstring bør kuttes ut straks. Likså mener Tutturen at kloner fra geografiske ytterpunkter (høgtliggende og sterk østlig) bør fjernes.» Tutturens råd for Røra er: «Suppler de podinger som er gått ut, bortsett fra ev. kloner som bør kuttes ut.»
Når det gjelder Stiklestad gjentas det at det bør utvelges 100 – 200 nye avlstrær med mindre geografisk spredning: « De nye avlstrærne bør komme fra noen få gode furuområder – f.eks. 4 – 5 områder – ikke spredt over Trøndelag og Helgeland.»
Åsen frøavlsgård ble anlagt i en tid der det fremdeles var stort behov for furufrø og furuplanter, og diskusjonene om utvelgelse av nye avlstrær som grunnlag for utvidelse, spesielt ved Stiklestad, sammen med forslag om å utføre kontrollerte kryssninger må sees i lys av dette. Et tema på befaringen var hvem som skulle ta seg av frøavl – og foredlingsarbeidet i Trøndelag. Tutturen understreket at NISK hadde små muligheter til å ta seg av dette arbeidet pga. både personalmangel og «trange økonomiske skranker. Dette arbeidet mener han stort sett må løses av skogbruket i Trøndelag sjøl.»
Ikke alt som ble diskutert på denne befaringen i 1981 ble gjennomført. Om det var redusert satsing på furu fra skogbruket pga økte elgbeiteskader eller om det var andre årsaker til at rådene ikke ble fulgt vites ikke.
Det ble foretatt suppleringsplantinger på Røra og de ledige arealene ved Stiklestad ble tilplantet i tre omganger. Som anbefalt ved befaringen i 1981 ble det gjort blomstringsregistrering som grunnlag for hvilke kloner som skulle nyttes ved utvidelsen. Steinar Børresund, ansatt ved Nord-Trøndelag Fylkesskogkontor, stod for arbeidet i frøavlsgården. I årsmeldingen for Åsen frøavlsgård for 1982 skriver han om det videre arbeidet: «Ved kvistsanking i år på Stiklestad, må det tas kvist fra kloner som i flg. blomstringsregistreringen kunn har rik blomstring. Det viser seg nå at etter 4 blomstringsår, at omkring halvparten av klonmaterialet er minusvarianter med tanke på blomstringseffekt» I 1983 ble det sanket podekvist fra 29 kloner ved Stiklestad som resulterte i 370 podinger, brukt til supplering og utvidelse ved Stiklestad. Anbefalingen fra Tutturen om å inventere nye avlstrær ble ikke fulgt, og antallet kloner er i dag omtrent det samme som ved starten i 1971.
Den første konglesankingen ble gjort i 1981. Det ble sanket kongler både fra Røra og Stiklestad og fra i alt 28 kloner. I årsmeldingen for 1981 står det at frøet ble klenget og sådd på Stiklestad. Dette var nok små mengder og plantene gikk til forsøk. I årsmeldingen for 1983 står det: «Den 7/7 ble 345 planter fra 25 kloner utplantet til testing ved Stormoen i Verdal. Det er meningen at kloner fra 1983-såingen skal utplantes til testing innen samme område i 1984.» Den første ordentlige konglesankingen ble gjort i 1983: «Kongler ble sanket 23 – 24/3 og sendt Statens Skogfrøverk på Hamar for klenging. Av i alt 62 kg kongler ble det 300 g frø. Dette vil gi ca. 30 000 planter til utplanting våren 1984.» (Årsmelding 1983) Mengden kongler og frø ble ikke store de første årene, men det ble sanket flere ganger på
26
1980-tallet. På Røra sankes det første gang i 1986, men kun 22 kg kongler som ga 0,3 kg frø. Først i 1989 er det frøår som gir et bra utbytte.
Avdeling
Kg kongler
Kg frø
Spirehastighet i %
10 dager
Spireevne i % 21 dager
Stiklestad 124 1,84 88 90 Røra 29 0,21 87 91
Mengden kongler er ikke store, men frøutbytte og spesielt spirehastigheten er meget god og det er den første sankingen som gir over 1 kg med frø.
En av de største sankingene ble utført i 1991. Da ble det totalt sanket 1017 kg kongler fordelt på 640 kg ved Stiklestad og 377 kg ved Røra. Det ga henholdsvis 6,1 kg frø fra Stiklestad og 2,46 kg fra Røra. Dessverre ble utviklingen videre slik at i takt med økende produksjonsevne i frøavlsgården, minket behovet for furuplanter i skogbruket. Med jevne mellomrom, ved gode frøår og ved behov, er det likevel blitt sanket kongler, men både Røra og spesielt Stiklestad har i dag et potensiale langt over frøbehovet. Det faglige rådet fra bl.a. Tutturen om «…å fjerne kloner fra geografiske ytterpunkter (høgtliggende og sterk østlig)..» ble ikke fulgt, men ved de fleste sankingene ble det ikke sanket fra bl.a. de svenske klonene.
På 1990-tallet ble det gjort tiltak ved begge avdelingene for å lette konglesankingen. I 1991 ble det bygd «kongleplukkerplattform». I årsmeldingen for 1991 står det: «De beste konglene finnes i øvre del av kronen, og det ble derfor etterjulsvinteren 1991 bygget en «kongleplukkerplattform» for at vi enkelt kunne få tak i disse konglene. Kongleplukkerplattformen består av en platt med gelender som er plassert på toppen av høgkarmene på en traktortilhenger.»
Etter en befaring i plantasjen høsten 1993, der Statens skogfrøverk, skogselskapene i Trøndelag, fylkesskogmesteren i biologiske fag i Nord-Trøndelag og planteskolene i Trøndelag deltok, ble det bestemt å begynne å kutte topper for at furuene ikke skulle bli for høge og vanskelige å sanke i. I 1994 er det på nytt konglesanking og topping blir utført på Røra, og i 1995 på deler av plantasjen ved Stiklestad. I 1996 fortsetter toppingen på Stiklestad. Toppingen ble hovedsakelig utført på klonene som ble utplantet parvis. Etter toppingen i 1996 var det bare klonene fra den siste utplantingen og den eldste plantingen som ikke var toppet.
Frem til først på 2000-tallet ble lauvoppslag, gress og urter årlig fjernet både på Røra og ved Stiklestad. Fra 1983 blir plantasjen slått med traktormontert gressknuser. De to første årene blir utstyr trolig leid, men i 1985 blir ny gresskutter av type Willibald kjøpt inn. Hensikten med bruken av gresskutteren var å holde frøavlsgården fri for ugress og lauvoppslag, men også å redusere faren for smågnagerskader.
27
På 1980-tallet økte elgstammen jevnt, og det registreres skader både ved Røra og ved Stiklestad. I mars i 1989 gjør elg vesentlig skade ved Stiklestad i form av både skuddbeiting og barkgnaging. Etter et par vintre med relativt store elgskader blir det i 1990 søkt Verdal viltnemd om midler til å sette opp elggjerde rundt deler av de eldste klonene ved Stiklestad. Kr. 5000,- blir innvilget og høsten 1991 blir et 270 meter langt og 2 meter høyt elggjerde satt opp, til en meterpris på kr 170,- Etter fratrekk av tilskuddet fra Verdal viltnemd, dekker Statens skogfrøverk 75 % av restbeløpet.
Nytten for skogbruket i Trøndelag har, selv om furuplantingen er redusert betraktelig, vært stor. Begge avdelinger har forsynt planteskolene Trøndelag med godt frø og skogbruket med gode planter. Det er blitt sanket kongler flere år, hovedsakelig etter gode blomstringsår og når det har vært mye kongler og godt frø. Forholdene ved Stiklestad har vist seg å være noe bedre enn ved Røra pga mindre nedbør og flere soltimer, og har gitt litt bedre frøutbytte. Spirehastighet og –evne har det ikke vært noen vesentlig forskjell på.
Inn-Trøndelag - og Sør-Trøndelag Skogselskap er nå slått sammen til Skogselskapet i Trøndelag, og frøavlsgården eies i dag av Skogselskapet i Trøndelag og Namdal Skogselskap. Det faglige og økonomiske ansvar ved drift og utnyttelse av frøplantasjen ivaretas av Stiftelsen Det norske Skogfrøverk.
28
10. Skogkultur Skogkultur - Nyanlegg 2011
Kommune
Markbered. daa
Kostnad kr Tilskudd
Antall planter
Areal daa
Kostnad kr Tilskudd
Steinkjer 78 28 125 414 692 2 507 2 217 611 534 773 Namsos 160 400 966 763 172 154 623 Meråker 18 7 670 76 600 962 402 180 928 Stjørdal 244 885 1 831 1 239 637 229 395 Frosta 52 100 370 280 071 52 100 Leksvik 329 74 230 11 903 79 350 542 402 427 60 445 Levanger 125 785 803 660 046 120 985 Verdal 215 090 1 555 1 104 568 215 090 Mosvik 180 500 1 194 810 317 211 000 Verran 105 550 752 524 520 158 325 Namdalseid 55 650 336 285 725 69 559 Inderøy 59 160 362 284 843 56 123 Snåsa 15 4 220 198 520 2 304 977 784 240 779 Lierne 199 911 1 423 946 309 179 661 Røyrvik 57 500 472 308 761 9 298 Namsskogan 289 102 250 30 675 55 040 336 239 186 66 370 Grong 89 33 850 10 154 138 605 793 685 092 193 516 Høylandet 3 3 150 155 640 1 031 761 268 150 150 Overhalla 80 10 800 181 575 1 001 893 650 226 417 Fosnes 17 350 114 88 730 21 687 Flatanger 805 8 4 500 1 610 Vikna Nærøy 37 11 100 5 550 18 050 118 100 193 49 094 Leka 350 2 2 028 1 014 Sum fylket 938 275 395 58 282 2 793 108 19 782 13 982 618 3 002 942
29
Skogkultur - Etterarbeid 2011
Kommune Supp.pl ant.Planter Kostnad kr Tilskudd
Mekanisk daa
Kostnad kr
Tilskudd mek.etterarb.
Kjemisk daa Kostnad kr
Steinkjer 2 392 807 043 257 694 71 15 273
Namsos 9 150 41 580 11 437 555 205 305 82 215
Meråker 8 500 45 050 414 226 045 72 450
Stjørdal 2 000 11 025 1 400 1 392 621 411 105 206
Frosta 155 51 295 17 550
Leksvik 1 266 342 275 41 760
Levanger 3 900 22 637 3 700 2 782 897 006 317 293
Verdal 3 200 17 680 3 200 602 220 921 85 041 8 1 913
Mosvik 249 122 980 9 750
Verran 186 65 120 25 825
Namdalseid 200 1 200 250 466 158 500 62 000
Inderøy 150 684 136 943 317 046 143 946
Snåsa 9 530 47 885 11 762 2 284 647 948 285 057
Lierne 8 850 46 683 4 850 1 918 663 600 258 930
Røyrvik 4 200 22 596 413 20 6 368 636
Namsskogan 2 000 10 990 3 296 276 152 415 33 800
Grong 8 000 45 507 12 079 1 183 453 965 158 944
Høylandet 4 485 24 956 4 485 1 188 414 391 110 205
Overhalla 812 263 293 103 506
Fosnes 60 18 000 8 800
Flatanger 70 18 500 9 600
Vikna
Nærøy 5 800 37 833 18 400 73 25 600 12 800
Leka
Sum fylket 69 965 376 306 75 408 19 286 6 699 027 2 203 008 79 17 186
30
Skogkultur - Grøfting 2011
Kommune Supplerings-grøfting meter
Grøfte-/bekkerensk meter
Kostmad kr
Tilskudd kr
Steinkjer 700 3 820 58 130 Namsos Meråker 1 233 18 235 Stjørdal Frosta Leksvik 710 200 9 100 2730 Levanger 960 15 140 3456 Verdal 600 3 420 1026 Mosvik Verran Namdalseid 2 456 20 710 Inderøy 300 3 300 Snåsa 300 1 300 18 329 Lierne 475 9 281 Røyrvik Namsskogan 30 450 Grong Høylandet 290 4 400 Overhalla 2 000 23 250 Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Sum fylket 3 273 12 101 183 745 7 212 Skogkultur - Gjødsling 2011 Kommune Myr Fastmark Kostnad kg daa kg daa kr Steinkjer 30 3 460 Sum fylket 30 3 460
31
Avvirkning for salg 2011
Kommune Gran kbm Furu kbm Sum bartre Lauv kbm Sum Bruttoverdi kr
Steinkjer 71 720 1 845 73 565 47 73 612 24 986 055 Namsos 20 674 382 21 056 - 21 056 7 332 532 Meråker 11 813 129 11 942 - 11 942 3 981 051 Stjørdal 24 404 581 24 985 - 24 985 8 353 616 Frosta 8 799 2 101 10 900 4 10 904 3 468 537 Leksvik 11 803 63 11 866 40 11 906 3 747 728 Levanger 17 229 2 947 20 176 - 20 176 6 884 273 Verdal 30 641 189 30 830 22 30 852 10 497 204 Mosvik - 13 056 4 698 185 Verran 7 372 11 7 383 - 7 383 2 426 834 Namdalseid 16 239 20 16 259 - 16 259 5 588 271 Inderøy - 12 445 3 975 717 Snåsa 44 283 1 810 46 093 230 46 323 16 152 391 Lierne 29 928 172 30 100 - 30 100 10 133 718 Røyrvik 3 838 - 3 838 - 3 838 1 228 630 Namsskogan 6 953 - 6 953 - 6 953 2 218 553 Grong 19 604 1 529 21 133 - 21 133 7 037 591 Høylandet 17 873 43 17 916 - 17 916 6 117 685 Overhalla 25 346 440 25 786 - 25 786 8 625 946 Fosnes 1 134 55 1 189 - 1 189 405 042 Flatanger 314 - 314 - 314 103 841 Vikna 1 197 - 1 197 - 1 197 353 622 Nærøy 3 555 758 4 313 25 4 338 1 387 063 Leka - - Sum fylket 374 719 13 075 387 794 368 388 162 139 704 085
32
11. Åsen frøavlsgård. Se rapport fra Torstein Myhre i avsnitt 9. 12. Finsås Forsøksveksthus. Stiftelsen er oppløst. 13. Eiendommer.
KVATNINGEN GÅRD
Dyrkajorda/Juletresalg. Dyrkajorda har vært disponert som tidligere år. Arealer som ikke brukes til produksjon av juletrær, er bortleid. Det er inngått avtale med Sturla Buvik, Namsos om sanking av juletre i dette feltet så lenge det er praktisk mulig å høste juletre. Inntekter av jordleie i 2011 er kr.37.989,- Inntekt fra juletresalg i 2011 er kr.3.720,-
Elgjakta på Kvatningen elgjaktvald. Arealene tilhørende Kvatningen gård, inngår i Vestre Skage jaktfelt. Elgjakta blir utført av jaktlag bestående av grunneiere og andre interesserte.
Meosen jaktfelt. Jaktlaget, med jaktleder Per Helge Fossbakken, fikk i 2011 tildelt 7 elger, 6 dyr ble felt. Namdal Skogselskaps samlede andel av utleiejakta ga i 2011 en inntekt på kr.13.276,66,-. Fra grunneiernes jaktlag Dættsupen, er det innbetalt kr. 4808,- for vår arealandel. Fiskekort i Namsen
Fiskevaldets navn: Fiskevaldet Kråkholten/Sandmoen Det selges båtkort og kort for fiske fra land. Solgt fiskekort for kr. 750,-.
SKOGEN
Tømmerhogst Ingen hogst i meldingsåret.
KRÅKHOLTEN Tidligere disponerte arealer av dyrkajorda er omdisponert til arkiv for frøplanteplantasje og granarkiv fra utvalgte bestand i Trøndelag.
33
HAKKMOEN, FLASNESMYRA
Ingen aktivitet i meldingsåret.
HEIA Ingen aktivitet i meldingsåret.
SPJUTNES GÅRD
Dyrkajorda Det er ingen endringer fra foregående år. Tømmerhogst. Ingen aktivitet i meldingsåret.
Planting. Ingen aktivitet i meldingsåret. Juletrær og pyntegrønt. Videreføring av avtale med Sturla Buvik om klipping av pyntebar fra nobelgran i Svardalsvika. Det er inngått en 10-årig avtale med Sturla Buvik der han påtar seg enkelt vegvedlikehold og fjerning av lauv og bartrær langs vegtraseen inn til Svartdalsvika. Som gjenytelse kan han stelle og sanke alle bartrær som egner seg til juletrær langs vegkanten. Videre er Buvik gitt tillatelse til å sanke juletrær under alt linjenett på Spjutnes. Det ble i 2011 solgt pyntebar for kr.840,- Elgjakt. Arealene på Spjutnes inngår i jaktfelt Elvalandet Søndre. Det er til sammen 6 grunneiere i dette jaktfeltet. Elgjakta ble i meldingsåret utleid til nytt jaktlag med jaktleder Torfinn Aglen. Det ble tildelt og felt 3 dyr. Namdal Skogselskap hadde en samlet inntekt på kr.20.009,20 av elgjakta i 2011. Da er husleie og administrasjonskostnader inkludert.
34
14. Regnskap 2011.
NAMDAL SKOGSELSKAP
Balanse pr. 31.12.2011(Alle tall i hele kroner)
Eiendeler 2011 2010
Bygninger (note 2) 1 443 800 1 503 836 Eiendommer 120477 120 477 Maskiner/driftsløsøre (note 3) 15 092 18 864 Andre langs.fordringer (note 4) 1 749 116 2 028 244 Sum anleggsmidler 3 328 485 3 671 421
Beholdninger 1 1 Andre korts. Fordring 242 006 78 610 Kundefordringer 51 770 39 687 Andre verdipapirer, korts. (note 5) 1 923 815 2 860 268 Aksjer/andeler, korts. (note 6) 4 167 951 4 117 951 Kasse, bank 3 049 971 2 996 227 Sum omløpsmidler 9 435 514 10 092 744
Sum eiendeler 12 763 999 13 764 165
Egenkapital og gjeldEgenkapital (note 7) 12 458 896 13 482 139 Sum egenkapital 12 458 896 13 482 139
Leverandørgjeld 169 718 191 949 Sk.trekk/andre off. avg. (note 8) 69 420 68 419 Oppgjørskonto mva. -19 114 -35 571 Påløpt lønn/feriepenger 85 079 57 229 Sum kortsiktig gjeld 305 103 282 026
Sum gjeld og egenkap. 12 763 999 13 764 165
35
Namdal Skogselskap
Resultat-rapport pr. 31.12.2011(Alle tall i hele kroner)
2011 2010Salg avgiftspliktig (note 9) 149 449 534 417Salg avgiftsfritt 79 839 171 892Leieinntekter 384 563 298 895Andre driftsinntekter (note 10) 581 669 252 017Sum driftsinntekter 1 195 520 1 257 221 Varekjøp avg.pl. 4 490 189 343 Sum varekostnader 4 490 189 343 Bruttofortjeneste 1 191 030 1 067 878 Personalkostnader 563 568 546 794 Arbeidsgiveravgift 30 385 28 878 Andre personalkostnader 37 583 24 684 Sum personalkostnader 631 536 600 356 Avskrevet maskiner/inventar (note 3) 3 772 4 716 Avskrevet bygninger (note 2) 60 036 62 660 Sum avskrivninger 63 808 67 376 Kostnader lokaler (note 11) 136 200 148 847 Driftsmaterialer (note 12) 103 483 134 407 Fremmede tjenester (note 13) 300 145 162 302 Div. kontorkostnader 69 549 56 780 Reiser og diett 20 548 28 551 Kilometergodtgjørelse 65 497 39 255 Annonser og reklame 21 600 30 432 Diverse avgifter (note 14) 0 98 073 Kontingenter (note 15) 39 480 38 720 Forsikringer 29 074 26 203 Andre kostnader (note 16) 62 196 149 116 Sum andre driftsutgifter 847 772 912 686 Innkommet tap på fordringer 0 - Sum driftskostnader 1 543 116 1 580 418 Driftsresultat -352 086 -512 540 Finansinntekter (note 17) 160 909 168 892 Finanskostnader (note 5) 900 409 519 Sum finansposter -739 500 168 373 Ekstraordinære inntekter 0 - Ekstraordinære kostnader (note 18) Sum ekstraordinære poster 0 - Resultat før skatt -1 091 586 -344 167Skatter -21 059 -27 213 Årsoverskudd/underskudd -1 112 645 -371 380
36
37
Elever fra Naturbrukslinja ved Grong vg. skole ute i praksis. Noter til regnskapet 2011 Namdal Skogselskap
Note 1 Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regn- skapsskikk for små foretak, og under forutsetning av fortsatt drift.
Note 2
Bygninger
Verdi Avskriving Verdi
01.01.2011 2011 31.12.2011 Administrasjonsbygg 1 359 836 54 336 1 305 500 Garage Spjutnes Gård 38 400 1 500 36 900 Vannledning Spjutnes Gård 105 600 4 200 101 400 Sum 1 503 836 60 036 1 443 800
38
Note 3 Maskiner/driftsløsøre
Verdi Avskriving Verdi
01.01.2011 2011 31.12.2011 Vegger kontorlandskap 18 864 3 772 15 092 Sum 18 864 3 772 15 092
Note 4
Andre langsiktige fordringer 01.01.2011 2011 31.12.2011
Lån Skogplanter Midt-Norge 2 028 244 1 749 116 Nedbetaling lån
250 000
Arbeidshjelp
37 735 Vegavgift -8 607
Note 5 Andre verdipapirer,korts.
Bokført verdi Utbet
overkursfond Bokført verdi Markedsverdi Type 01.01.2011 2011 31.12.2011 31.12.2011 Fid.European Growth Fund 818
818 848,92
Aberdeen Eiend.f. Norge II ASA 1 000 000 28099 971 901 521 240,00 Realkapital Eur.opportunity inv.ordinære 1 000 000
1 000 000 1 008 257,00
Prime Office Germany AS 335 500
335 500 104 295,00 PPN Eiendomsinvest II AS 523 950 8354 515 596 270 986,00 Verdijustering aksjer -900 000 Sum 2 860 268 36 453 1 923 815 1 905 626,92
Verdien på aksjene er nedskrevet til markedsverdier pr. 31.12.11. Nedskrivingen er bokført som annen finanskostnad.
Note 6 Aksjer/andeler korts.
Kostpris Kostpris
Type 01.01.2011 31.12.2011 Andeler Skogbr.Kurssenter 32 000 32 000
Andel arboret 50 000 Andeler Grønt Miljø Namd. 500 500 Andeler bevaring av Finsåshistoria 2 500 2 500 Aksjer Overh.Klonavels. 40 000 40 000 Aksjer i Skogpl.Midt-Norge 4 015 000 4 015 000 Aksjer i DNB Nor ASA 27 951 27 951 Sum 4 117 951 4 167 951
39
Note 7 Egenkapital
Verdi Innskudd/renter Resultat Verdi 01.01.2011 2011 2011 31.12.2011 Utviklingsfond 426 645 426 645 Arboretfondskonto 89 364 89 364 P.Torkilsens Gavefond 38 130 38 38 168 Kapitalkonto 13 017 364 -1 112 645 11 904 719 Sum 13 482 139 89 402 -1 112 645 12 458 896
Note 8 Sk.trekk/andre off.avg. Forskuddstrekk 58 355
Arbeidsgiveravgift
7 122 Arb.g.avg.av feriepenger 3 943 69 420
Note 9 Salg avgiftspliktig Juletresalg 3 770
Pyntegrønt (nobelkvist)
840 Vannavgift
34 420
Vegavgift
16 499 Fellesutgifter leietakere
56 504
Tjenester for SPMN
6 475 Salg jakker
11 586
Jakt pliktig 19 355 149 449
Note 10
Andre driftsinntekter Erstatning vannskade 11 519
Kontingentinntekter
21 700 Tilskudd plant.tre.no
113 000
Tilskudd skogskoleplanting
17 900 Tilskudd info/veiledningstiltak
50 000
Markberedingsrefusjon
10 800 Ref skogforsikring
1 949
Tilskudd Our Wooden Future
351 580 Tilskudd Klimaskogetablering
3 221
581 669
Note 11 Kostnader lokaler Strøm 63 840
Komm.avgifter/slamtømming
13 022 Renhold
2 560
40
Vegavgift
3 468 Leie lokaler
11 000
Rep/vedl hold adm.bygg
14 207 Oppussing utleieleilighet Spjutnes Gård
28 103
136 200
Note 12 Driftsmaterialer Varehenger
16 650
Snøfres
7 500 Inventar
30 380
Leie lift og minigraver
14 140 Leie kildevann
1 599
Utstyr henger
6 320 Diverse rekvisita
13 216
Utstyr/verktøy
4 148 Service ventilasjonsanlegg
6 233
Rep div utstyr
3 297
103 483 Note 13
Fremmede tjenester Regnskap og EDB tjenester
46 975
Inkassohonorar
160 Revisjonshonorar
14 400
Sekretærhjelp
20 000 Vaktmester
10 000
Kontorhjelp
55 810 Vegarbeid
24 860
Vannanlegg
42 566 Årsmøte/hagearbeid/vindusvask
16 428
Skogdag
6 192 Skognæringa i Trøndelag
62 754
300 145
Note 14
Diverse avgifter Måleutgifter/kostn.målekvittering
-
Avsatt skogfond
-
-
41
Note 15 Kontingenter Allskog BA 900
Det norske Skogselskap
31 780 Tresenteret
5 000
Jenter i skogbruket
300 Namsenvassdraget
500
Norges Bondelag
1 000 39 480 Note 16
Andre kostnader Årsmøte/årsmelding 37 951
Møter/kurs
14 908 Gaver
7 118
Bankgebyr
2 219
62 196
Note 17
Finnansinntekter Renteinntekter bankinnskudd/utestående fordringer 69 865
Renteinntekter lån Skogplanter Midt-Norge AS
83 821 Utbytte
7 223
160 909
Note 18
Ekstraordinære kostnader 0
Note 19 Ansatte/godtgjørelse m.v. Antall ansatte pr. 31.12.11 er 3
personer
Ytelser til ledende personer m.v. Daglig leder
Lønn og annen godtgjørelse:
442 667
Styrets medlemmer:
Honorarer og annen godtgjørelse:
89 666
Revisorers honorarer er utgiftsført med:
14 400
42
43
44
45
Valg i Namdal Skogselskap 2012. Valgkomiteen i Namdal Skogselskap 2012. Leder Jenny Domås, Grong. Medlem Egil Solstad, Nærøy. Medlem Nils Alte, Namsos. Valgkomiteens innstilling til årsmøtet i Namdal Skogselskap i 2012. 5. Valg av to nye styremedlemmer for tre år.
På valg: Andreas Vannebo, Namsos og Anne Lise Haugan, Overhalla Andreas Vannebo – gjenvalg for tre år Anne Lise Haugan går ut – nytt medlem Solbjørg Kjølstad, Høylandet
6. Valg av tre varamedlemmer for ett år, i prioritert rekkefølge. På valg:
Jørgen Vikestad, Vikna – gjenvalg for ett år Sigbjørn Gjeset, Fosnes – gjenvalg for ett år Bodil Haukø, Røyrvik – gjenvalg for ett år
7. Valg av leder for ett år. Randi Dille, Namsos er på valg. Gjenvalg av Randi Dille som leder i ett år.
4. Valg av nesteleder for ett år. På valg: Anne Lise Haugan, Overhalla. Ny nestleder for ett år: Andreas Vannebo
5. Valg av revisor for ett år. På valg: BDO AS Valgkomiteens innstilling på revisorer for ett år: Jon Strand, Grong Per Helge Haugdal, Overhalla.
6. Valg av 3 delegater til Det norske Skogselskap's Landsmøte i år 2014. Utsettes til årsmøtet i 1013.
46
7. Valgkomiteens innstilling når det gjelder godtgjørelse for tillitsvalgte: Valgkomiteen foreslår å opprettholde godtgjørelse etter utvalgsregulativet i Statens Personalhåndbok (SP), et ledertillegg på kr 10.000,- pr. år og at reiser godtgjøres etter Statens Regulativ. Godtgjørelser i henhold til SP for år 2012 er: Leder: Møtegodtgjørelse kr 496,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. Øvrige styremedlemmer: Møtegodtgjørelse kr 376,- pr. time i styremøte. Der styremedlemmer representerer Namdal Skogselskap gis en møtegodtgjørelse på kr 376,- pr. time i styremøte og andre møter for faktisk medgått møtetid inntil 6 timer pr. dag. I tillegg godtgjøres alle styremedlemmer for 2 timer som forberedelse til hvert styremøte, med kr 376,- pr. time. Selvstendige næringsdrivende godtgjøres i tillegg med kr 664,- pr. dag som kompensasjon for sannsynliggjort tapt arbeidsfortjeneste. Timesatsene blir justert for hvert år i utvalgsregulativet, og disse justeringene blir fulgt. Valgkomiteen foreslår i tillegg å godtgjøre revisorer som er valgt blant medlemmene med kr. 496,- per time for medgått tid til revisjon av skogselskapets regnskap. Alle personene som vi har innstilt har blitt spurt og sagt ja til å stille til valg. Grong 14. mars 2012 Jenny K. Domås Leder i valgkomiteen
47
Skogplanting er gøy!
48
16. Årsberetning fra Styrets arbeid. Styret i Skogplanter Midt-Norge AS har bestått av: Erik Revdal, styreleder, valgt på generalforsamlingen uten varamedlem Lars Forberg, nestleder, Skogselskapet i Trøndelag Susanna M. Brynhildsen, Skogselskapet i Trøndelag Randi Dille, Namdal Skogselskap Tormod Aasarød, valgt av ansatte Styret har holdt 3 styremøter. Det er behandlet 13 protokollerte saker og 7 referatsaker. Skogplanteproduksjon. Planteleveransen endte totalt på 4.612.000 planter. Dette er en økning i forhold til 2010 på 590.000 planter. Antall leverte høstplanter i 2011 endte på 481.000 planter, noe vi vil betrakte som et tilfredsstillende resultat. Arbeidskraft. Både i Nord- og Sør-Trøndelag er det videreført arbeidskraftprosjekter med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Disse ble benyttet både til skogplanting, ungskogpleie og til arbeid i planteskolene. Aktivitet på Skjerdingstad og Kvatninga. - Sommerblomster på Skjerdingstad. SPMN fortsatte i 2011 samarbeidet med Vikans Gartneri i Stjørdal om produksjon av sommerblomster. Det ble totalt produsert og levert 380.000 sommerblomster som er ca 100.000 planter mindre enn i 2010. Hovedårsaken til dette er redusert produksjon av lobelia. Hjemmesalget økte imidlertid betydelig, og utgjorde en økning fra kr 160.000 i 2010 til kr 260.000 i 2011. Regnskapet for sommerblomster i 2011 viser et overskudd på kr 92.438 Salg utenom Trøndelag. Samarbeidet med produksjon og salg av edelgranplanter til Skogplanter Østnorge as fortsetter. Det er også solgt planter til andre kunder utenom Trøndelag. I sum utgjorde dette 115.000 planter. Det er også solgt 35.000 granplanter til Sverige og 2025 fjelledelgran til Island. Samarbeidsavtale med Det norske Skogfrøverk I 2010 ble det inngått avtale mellom Det norske Skogfrøverk og Skogplanter Midt-Norge AS om produksjon av forsøksplanter for etablering av avkomforsøk. Dette samarbeidet fortsatte også i 2011. Forsøkene er en del av det norske foredlingsprogrammet for gran og fjelledelgran og har som formål å gi genetisk informasjon for valg av de beste avlstrærne til nye frøplantasjer. Forsøksplantene produseres på Skjerdingstad.
49
Utleie av areal til lagring av campingvogner og båter høst 2011/vinter 2012: Kvatninga: Pr. 01.12.11 hadde vi 42 stk på lager. Skjerdingstad: Pr. 01.12.11 hadde vi 25 stk på lager. Samlet inntekt kr 124.000,- Kurs for ansatte: I regi av fagrådet for skogplanteskolene er det høsten 2011 arrangert 2 kurs.
- 1. – 2. september: Kompetansehevingskurs for produksjonsledere, Mære. - 16. – 17. november: Kompetansehevingskurs for daglig ledere, Værnes
På begge kursene har SPMN deltatt med ansatte fra Skjerdingstad og Kvatninga. Miljøfyrtårn: SPMN, avd. Kvatninga ble resertifisert den 15. desember 2011. Det nye sertifikatet vil gjelde i 3 år. Selskapet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter, og har gjennom handlingsplanen i miljøfyrtårnprogrammet forpliktet seg til aktivt å arbeide for å minske belastningen på det ytre miljø. Arbeidsmiljø Styret anser arbeidsmiljøet i SPMN som tilfredsstillende. Det arbeides kontinuerlig med tiltak til forbedring av arbeidsmiljøet. Samlet sykefravær inklusive egenmelding har vært 44 dager, hvilket utgjør 1,35 % Det er ikke rapportert om skader på arbeidsplassene i løpet av året. Likestilling Av selskapets 6 helårsansatte er det en kvinne. Antall sesongansatte er 20, derav 16 kvinner. Av de 19 sesongansatte har 11 polske arbeidere jobbet i planteskolen i Kvatninga i perioden 10. oktober til månedsskiftet november/desember 2011. Av 5 representanter i selskapets styre er det 2 kvinner. Oversikt over utvikling og resultat. Selskapet har hatt en omsetning på kr 12.244.543,- Årsregnskapet viser et overskudd etter skatt på kr 979.575,- Økt varebeholdning utgjør kr 657.700,- Produksjon, omsetning og resultat 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Solgte skogplanter (1000 stk) 4022 4161 3136 4437 4466 5364 4831 4022 4612 Solgte sommerblomster (1000 stk) 38 218 294 345 323 400 470 380 Omsetning (1000 kr) 9474 9815 8330 10905 10587 12669 11846 10906 12224 Driftsresultat etter skatt (1000 kr) -2291 -647 396 535 665 707 106 -981 979
50
Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2011 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.
Takk til alle for godt samarbeid i året som gikk!
Skage, 31.12.11 27.03.12
Styret i Skogplanter Midt-Norge AS ___________ _____________ ___________________ Erik Revdal Lars Forberg Susanna M. Brynhildsen styreleder nestleder ____________ _______________ ____________________ Randi Dille Tormod Aasarød Per Olav Grande daglig leder
51
