SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 3 - august 2013

Retningsvalget

12

Valgkamp med partilederen

INNHOLD

26 Aktivitet i hele landet

08 AUF er klare for valgkamp

22 Lanserte Kulturløftet III

« Det er umulig å være hundre prosent enig med ett parti.

Folk må finne det partiet de er mest enig med, og føler seg

trygg på at vil ta landet videre. » Raymond Johansen, paRtisekRetæR

04 Valgkampklar LO-leder

05 Frivillig på Norway Cup

06 Thorvald på turné

07 Levende landbruk

09 En strategi for verdiskaping

10 Analysen

11 Nytt på nett

15 Åpnet valgkampen i Bergen

16 Jubler for deltidsvedtak

18 Ivrig etter å gjøre en forskjell

20 Kjemper for fellesskolen

24 Valgkampgeneralen

28 Slik kan du delta i valgkampen

32 Sametingsvalget

34 Nestekjærlighet og solidaritet

37 Internasjonalen

38 Inspirasjon

2 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Et historisk retningsvalg Jeg har reist mye i sommer, i mange deler av landet. Jeg har vært på festivaler, sykehus og bedrifter. Det har vært en fantastisk reise. Overalt møtte jeg optimisme, og mennesker med tro på framtiden. For bygda si, kommunen sin, laget sitt – eller sykehuset sitt.

Ta Nord-Norge som eksempel. Nå er det vekst i folketallet i hele Nord-Norge, rett nok ikke i alle kommuner, men i alle tre fylker. Norge beveger seg i riktig retning. For en statsminister er dette selvsagt godt å høre, og det er en inspirasjon til å gjøre mer.

Men jeg møtte også mennesker som tok opp problemer med meg. Bedriftsledere som var bekymret for det som skjer i Europa, og som sa det viktigste vi kan gjøre er å holde orden i norsk økonomi. De ansatte på Sandnessjøen sykehus som var stolt over alt de fikk til, men som sa de trenger nytt og moderne utstyr. Lærere som vil gjøre enda mer for elevene.

Felles for alle var at de ba om mer fellesskap, ikke mindre. De ba oss satse mer på fellessko-len og sykehusene. Ikke privatisere og kommersialisere helsa, omsorgen eller skolen.

Det er dette valget handler om. Om retningen på landet vårt: Skole og helse til alle, eller pri-vatisering, og skattekutt til de få. Om trygg økonomisk styring, eller eksperimentering, og en uprøvd økonomisk modell.

For første gang vil valget stå mellom en regjering ledet av Arbei-derpartiet, og et alternativ til høyre for Høyre. Det nye ved dette valget er at Høyre og Fremskrittspartiet har avklart at de vil regjere sammen. På enkelte målinger har de til og med flertall sammen. Hvis de vinner, betyr det at politikken skal utformes i skjæ-ringspunktet mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Det adva-rer jeg mot. Det er å ta Norge i en fremmed retning.

Vi går til et valg på trygg økonomisk styring, på rett-ferdighet, og på frihet for de mange. Vi lover å stå opp for dem som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet, for gründerne, for fellesskolen, og for sykehu-sene. Vi skal lede an i dugnaden for landet vi er glad i. I fire nye år!

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 3

utgis avArbeiderpartiet

Facebook.com on.fb.me/arbeiderpartiet on.fb.me/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/jonasgahrstøre on.fb.me/annikenhuitfeldt on.fb.me/hadiatajik

Twitter.com @arbeiderpartiet @jensstoltenberg @helgape @raymondjohansen @jonasgahrstore @AHuitfeldt @HadiaTajik

mittArbeiderparti.no organisasjon.mittap.no faktabasen.no Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Flickr.com/ Arbeiderpartiet

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Mari Brenli

Bidragsytere: Johannes Roaldsen Fürst, Johannes Dalen Giske, Christine Hallås, Gry Haugs-bakken, Jo Heinum, María Hevzy, Siril Kobbeltvedt Herseth, Frank M. Ingilæ, Marte Ingul, Kristine Nordenson Kallset, Lotte Grepp Knutsen, Rachel Lørum, Adrian Nøttestad, Sandra Skillingsås, Jens Stoltenberg, Bernt Sønvisen, Svein Bjørn Aasnes.

Tips, ris og ros: sammen@arbeiderpartiet.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Telefon: 24 14 40 00

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Johannes Roaldsen Fürst Design: LO Media

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 65 000 ISSN: 1503-6855

« Det nye ved dette valget er at Høyre og Fremskritts-partiet har avklart at de vil regjere sammen»

SammenMagasinet

utgis av

eitt miljødirektorat Frå 1. juli er Direktoratet for natur- forvalting og Klima- og forureinings-direktoratet slått saman til det nye Miljødirektoratet. Direktoratet overtek oppgåver og ansvar frå dei to tidlegare direktorata, og vil vere plassert både i Trondheim og Oslo.

satsing på velferdsteknologi Kommunar som satsar på teknologi, slik at eldre kan bu i eigen bustad så lenge som råd, kan no søkje om å vere med i eit utviklings- og utprøvingsprosjekt innan vel-ferdsteknologi. Det er sett av 28 millionar kroner som kommunane kan søkje på. – Vi vil utnytte potensialet i teknologien. Teknologi kan aldri erstatte menneskeleg omsorg, men som tillegg kan det gi eit betre liv, seier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

FOTO

: AR

BEI

DER

PAR

TIET

– den største styrken ved et

fagligpolitisk samarbeid, er at

vi sammen oppnår resultater

som er viktige i vanlige folks liv,

sier Lo-leder Gerd kristiansen.

tekst: Mari Brenli Foto: Helle Gannestad, VG/Scanpix

Sammen med resten av organisasjonen kaster hun seg inn i valgkampen med full tyngde til støtte for den rødgrønne regjeringen.

– Høyre, Frp, Venstre og KrF er uenige med LO i de sakene som er viktigst for LOs medlem-mer, og de rødgrønne partiene er enige med LO. Da sier det seg sjøl hvem vi ønsker å støtte i valgkampen, sier Kristiansen.

Hun understreker at LO kan være uenig i enkeltsaker, men at det ikke er noen tvil om at LO og de rødgrønne partiene er enige om retningen.

– Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Det har vi vist, og det vil vi fortsatt gjøre.

Positiv utvikling. Kristiansen ønsker at den rød-grønne regjeringen får fortsette, fordi den har levert på viktige områder, som høy sysselsetting, og ført en god arbeidslivspolitikk. Det er en posi-tiv utvikling i skole og helsevesen, og det er en utvikling de ønsker skal fortsette, påpeker hun. Kristiansen frykter en borgerlig regjering vil kunne gjennomføre endringer som ikke kan reverseres.

– Dette gjelder spesielt salg av fellesskapets verdier, privatisering av skolen og helsevesenet. I tillegg er det grunn til bekymring på vegne av den norske modellen, sier Kristiansen, som mener høyresiden tar lett på de fordeler et organisert arbeidsliv gir oss.

– Vi ser hva som har skjedd i Sverige, med massiv privatisering og de raskest voksende forskjellene i hele den vestlige verden. Ser framover. Arbeiderpartiet og LO har nylig

lagt fram en fagligpolitisk plattform, for å vise at de står sammen om den videre retningen for politikken.

– Vi har en lang felles historie, og samme ideologiske utgangspunkt. Vi har stått sammen i kampen for å utvikle velferdsstaten. Selv om Norge har blitt et av verdens beste land å leve i og vi følgelig har oppnådd mye, har vi utfordrin-ger som må løses, sier Kristiansen.

Hun nevner viktige tiltak mot sosial dumping, og at vi har sikret en lav ledighet og skapt arbeids-plasser mens landene rundt oss sliter både øko-nomisk og sosialt, som eksempler på saker fag-bevegelsen og den rødgrønne regjeringen har fått til sammen.

Hva blir de viktigste sakene for dere de neste fire årene?

– Fortsatt gode fellesskapsløsninger som gir barn en god skole og eldre en god omsorg, uav-hengig av økonomi. Høy sysselsetting og en fort-satt innsats for et anstendig arbeidsliv. Trus-selen med sosial dumping vil kun øke i årene framover, den må bekjempes med tiltak, sier Kristiansen, som påpeker at LO ikke har råd til en borgerlig regjering som vil ha en tilbakelent holdning til viktige utfordringer i arbeidslivet.

– Vi må se framover, og da er ikke gårsdagens løsninger basert på markedet riktig svar.

STÅR SAMMEN: LOs leder Gerd Kristiansen er glad for hva de har fått til sammen med de rødgrønne partiene.

Kaster seg inn i valgkampen

4 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

satsing på yrkesfagKunnskapsdepartementet bruker i haust 20 millionar kroner på å gjere yrkesfag meir praktisk og relevant. Satsinga er ein del av Samfunns- kontrakten for fleire læreplassar, som kunnskapsminister Kristin Halvor-sen har underteikna med partane i arbeidslivet.

Radiobingobongar på nett – Lokalradiostasjonar er eit viktig medium i distrikta. Når mange av dei tradisjonelle utsals- stadene for bongar til radiobingo blir lagde ned, svekkjer det høvet til å delta i dette spelet. Derfor ønskjer vi at lokalradiostasjonar skal kunne tillate sal av bongar på Internett. Inntektene frå radio-bingo er viktige for å halde oppe drifta av radio-stasjonane, seier kulturminister Hadia Tajik.

FOTO

: COL

OuR

BO

x.CO

M

DOMMER: Partisekretær Raymond Johansen var dommer i direktesendt kamp mellom Averøykameratene og Sogndal. Han var passe fornøyd med egen innsats.

PREMIER: Statsminister Jens Stoltenberg gjestet Norway Cup, for blant annet å se på finalekampen mellom Hødd og Træff, og dele ut premier.

FOTO

: AD

RIA

N N

øTT

ESTA

D

– Frivillighet er en viktig del av

det sosialdemokratiske norge,

sier Raymond Johansen. han

var dommer under norway Cup,

og er imponert over alle de

frivilliges innsats under fotball-

turneringen.

tekst oG Foto: Johannes R. Fürst og Bernt Sønvisen

Johansen dømte gruppespillkampen mellom jenter 14-lagene til Averøykameratene og Sogndal.

– Jeg er jo fotballentusiast, og ble kanskje i noen tilfeller stående og følge med på spillet, heller enn å konsentrere meg om å være dommer, sier Johansen etterpå.

Han mener de frivillige som jobber døgnet rundt for å gjøre Norway Cup så bra som mulig, fortjener ros.

– Frivillighet skaper tillit, og vi er avhengig av frivillighet for å gi de unge fritid. I mange land gjør

barn og unge alt i forbindelse med skolen. I Norge er mye av fritiden løfta ut til idrettslag, der frivil-lige er kjernedrivkraften. For meg er frivilligheten en av de tingene som gjør Norge til et godt land å bo i.

Hele 1377 frivillige er det høyeste antallet i cupens historie.

Tårer og jubel. Mange av Arbeiderpartiets poli-tikere var innom Norway Cup. Statsminister Jens Stoltenberg gjestet cupens siste finaledager som tilskuer.

– Det er alltid hyggelig å være på Norway Cup. Det er fantastisk å se hva frivillige får til, og å se idrettsgleden fra både inn- og utland. Den fel-lesfølelsen som er under turneringen, er impo-nerende, sier Stoltenberg.

Kulturminister Hadia Tajik fikk oppleve både triste og glade tårer da hun var tilskuer til kampen mellom Gratangen IL og KFUM-kameratene. – De tapende jentene fra nord var utrolig tapre. De tørket tårene og trøstet hverandre, og etter noen minutter kom smilet tilbake, forteller Tajik.Kulturministeren spilte selv fotball som ung jente, men fikk aldri muligheten til å oppleve Norway Cup.– Jeg spilte mye fotball i oppveksten. På den lille

plassen jeg kommer fra var det skolegården som var fotballarena, forteller Hadia Tajik.

Kjendiskamp. Kjendiskampen har blitt et fast innslag på Norway Cup de senere årene. Årets kamp var mellom MOT og Handshake for peace, og endte uavgjort. Våre deltakere var arbeids-minister Anniken Huitfeldt og AUF-leder Eskil Pedersen. Også helseminister Jonas Gahr Støre tok turen til sletta. Han var der sammen med Kreftforeningen, for å øke bevisstheten rundt føflekkreft. Sammen delte de ut solkrem til unge fotballhåp.

Imponert over frivilligheten

IDRETTENS MINISTER: Kulturminister Hadia Tajik spilte mye fotball i oppveksten. Selv var hun aldri med på Norway Cup, og var derfor litt misunnelig på dem som deltok.

Kaster seg inn i valgkampen

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 5

meir nøgd med likestillinga Her til lands er vi no langt meir nøgde med styres-maktene sitt likestillingsarbeid enn for tre år sidan, viser Innbyggjarundersøkinga 2013.

- Regjeringa har sytt for full barnehagedek-ning og ei kraftig utviding av pappapermisjonen. Dette er viktige tiltak som fremjer likestilling i arbeidslivet og familielivet, seier statsminister Jens Stoltenberg.

Vil auke rekefisket Regjeringa har sagt ja til utlysing av tre nye konsesjonar for reine reketrålarar. – Rekebe-standen i Barentshavet er god, fiskeriet er bærekraftig, og det er rom for å auke rekefisket. Dette vil betre råstofftilgangen til rekeindustrien i Nord-Noreg, seier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

FOTO

: AR

BEI

DER

PAR

TIET

6 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

thorvald stoltenberg har

startet sin store rundtur i hele

landet. 17 fylker skal parti-

veteranen innom. hedmark og

oppland var av de første som

fikk besøk.

tekst oG Foto: María Hevzy

På Innlands-turneen ble Kongsvinger frivillighets-sentralen besøkt, det samme med Vallset bo- og omsorgssenter. I Gudbrandsdalen ble Stoltenberg tatt imot av Kjersti Stenseng, fylkesleder i Opp-land, og forfatter Ingar Sletten Kolloen. Stolten-berg er imponert over alle menneskene han møtte.

– Det er så mange mennesker som brenner for å gjøre en innsats for at andre skal ha det bra. Enten det er på frivillighetssentral, i idrett, korps eller Røde Kors, sier han.

Solidaritet. Stoltenberg peker på at det er all grunn til å være stolt av Den nordiske modellen. Han mener at i tillegg til trepartssamarbeidet, som er kjernen av modellen, er frivilligheten også en viktig del. Solidaritet var hovedbudskapet hans. – Solidaritet er det viktigste verktøy mennes-

kene har for å ivareta sine interesser. Det hand-ler ikke bare om å være snill. Det handler om å skjønne at vi alle er i samme båt, og at vi har felles mål, sier Stoltenberg.

Rusmisbrukere. Han er spesielt opptatt av omsorg for rusmisbrukere, og mener at frivil-ligheten svikter noe der.

– Rundt 300 narkomane dør av overdose hvert eneste år. I trafikken er dødstallene nede i halv-parten av dette. Til tross for dette er ikke hele Norge like mye engasjert i å få ned dødstallene av narkomane som i trafikken, sier han alvorlig.

Han minner om at blant andre Kirkens Bymi-

sjon og Frelsesarmeen gjør en kjempejobb, men han synes de er altfor få.

Drømmer om A4-liv. Stoltenberg forteller at ofte hører vi det såkalte A4-livet omtalt med en viss forakt.

– Det er bare privilegerte som har råd til å si noe sånt, sier han.

Han minner om at for mange er den virkelig store drømmen å kunne leve et normalt liv, et A4-liv.

– Om jeg snakker med en fattig i Tsjad, eller en rusmisbruker på Plata, er drømmen den samme, understreker Stoltenberg.

MUSIKK: Thorvald Stoltenberg ble møtt med musikk da han kom til Vallset bo- og omsorgssenter.

Rundtur i frivillighetsnorge

THORVALD PÅ TUR: Ingar Sletten Kolloen og Kjersti Stenseng var blant de første som fikk besøk på Thorvald Stoltenbergs turné.

Fleire unge blir fanga opp Fylka og oppfølgingstenesta har aldri følgt opp så mange ungdommar utanfor opplæring og arbeid som i dag. Rekordmange ungdommar har fått oppfølging og kome i aktivitet, som arbeid eller praktisk opplæring. Det er i alle fylke etablert eit systematisk samarbeid mel-lom oppfølgingstenesta, Nav og kommunane for å følgje opp ungdom.

Best for barn og unge?Årets barne- og ungdomskommune skal kårast, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet oppmodar alle som meiner at deira kommune er ein god stad å vekse opp i, til å søkje. I tillegg til heider og ære kan vinnarkommunen sikre seg 250 000 kroner til sine unge borgarar. Målet med prisen er å motive-re kommunane til å satse på barn og unge. Frist for innsending av framlegg er 6. september 2013.

FOTO

: CO

LOu

RB

Ox

.CO

M

– tine i tana er et godt eksem-

pel på at arbeiderpartiets

politikk sikrer et levende land-

bruk over hele landet, sier

nestleder og sauebonde helga

pedersen.

tekst: Marte Ingul Foto: Frank Martin Ingilæ

I Pedersens hjemkommune Tana bor det 3000 innbyggere. I sommer besøkte hun kompetanse-bedriften som produserer kesam til hele landet.

Fra meieri til marked. Pedersen mener det er viktig at et så stort selskap som Tine satser i Tana, fordi de er et stort konsern som har mus-

kler til å forske og utvikle nye produkter som markedet vil ha.

– Det å koble det lokale landbruket med inn-ovasjon er av uvurderlig betydning for å utvikle både primærnæring og industriarbeidsplasser, sier Pedersen, og poengterer at kunnskapsbe-driften er et viktig bidrag til Tanas allsidige næringsliv.

Hun trekker frem Tine som et prakteksempel på hva nytenkning kan bety for et lokalsamfunn.

– For 10-15 år tilbake hadde meieriet pro-blemer med å finne ut hvor de skulle gjøre av melka, og et utviklingsprosjekt ble satt i gang for å finne nye produkter. Nå må man hente melk fra andre områder for å produsere nok kesam, legger hun til.

Forutsigbarhet for bonden. Pedersen, som selv er sauebonde, er genuint opptatt av et levende landbruk landet rundt.– Det viktigste Arbeiderpartiet har gjort for bøn-

dene i denne åtteårsperioden, er en trygghet med inntektsøkning gjennom gode landbruksoppgjør, forteller Pedersen, og trekker samtidig frem samvirkemodellen.

– Det er veldig viktig for melkebøndene i Finn-mark at Tine har eget meieri her, for hele sam-virkemodellen betyr jo at bøndene kan konsen-trere seg om det de er gode på, nemlig å produ-sere melk og kjøtt, og stelle pent med dyrene, sier hun.

Hun understreker at modellen sikrer avsetning på melka. Da slipper man å bekymre seg for om man får solgt melka i neste uke, eller neste år.

– Det er en essensiell forutsigbarhet for bøn-dene, ikke minst i Finnmark hvor det er langt til de største markedene, legger hun til.

Pedersen mener Tana og mange andre dis-triktskommuner ville sett ganske annerledes ut uten den landbruksmodellen vi har i Norge.

Kronekurs og kompetansearbeidsplasser. Det viktigste Arbeiderpartiet vil gjøre for at man skal kunne ta hele landet i bruk, er å holde orden på kronekurs, og holde rentene nede for å sikre eksportarbeidsplasser i industri og eksportnæ-ringer. I tillegg vil vi øke kommunenes inntekter, for å sikre et levende landbruk, sier Pedersen. Arbeiderpartiet er opptatt av å legge til rette for at det etableres slike kompetansearbeidsplasser på mindre steder.

– Jeg vil trekke frem tre viktige politiske prioriteringer; en aktiv næringspolitikk, en poli-tikk som skal sikre et levende landbruk over hele landet, og politikk for å lokalisere nye statlige oppgaver til distrikts-Norge, sier Pedersen, og peker på ett av de ferskeste eksemplene.

– Den sist planlagte nyetableringen er Veg-tilsynet på Voss. Her i Finnmark er det den nasjo-nale trafikksentralen i Vardø og NAVs avdeling Utland i Kirkenes som er viktige kompetansear-beidsplasser for Finnmark, i likhet med Tine, sier Pedersen, og kan avsløre at hun er en hyppig kesam-kunde.

– Jeg bruker den ofte i matlaging, og min personlige favoritt er vaniljekesam, som er veldig godt sammen med sesongens bær.

– Ja til et levende landbruk

KESAMEVENTyRET I TANA: På bedriftsbesøk hos Tine Tana og foran Kesamproduksjonen i meieriet. Fra venstre: Trond Reierstad Styreleder i Tine SA, Egil Jenssen Tine Tana, Helga Pedersen Arbeiderpartiet, Mariann W. Magga 1. kandidat sametingsvalget Arbeiderpartiet valgkrets øst og bonde Stine Jelti.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 7

Betre tilbod for barn og unge Regjeringa vil bidra til gode oppvekstmiljø for barn og unge. Derfor løyver ho 22 millionar kroner til aktivitetar retta mot barn og unge i alderen 10-25 år. Målet med pengane er å bidra til at fleire barn og unge får eit betre fritidstilbod. Dei rettar seg spesielt mot tiltak for utsette barne- og ung-domsmiljø.

FOTO

: CO

LOu

RB

Ox

.CO

M Forskar på kornslagMykje nedbør og vatn er ingen heldig kom-binasjon for kornprodusentar eller men-neske som treng kornet til mat. I eit nystarta forskingsprosjekt jobbar forska-rane ute i felt på kornåkrar som meir eller mindre liknar på rismarker. Her testar ein vasstoleransen til ulike kornslag. Det kan sikre ein tryggare matproduksjon

aUF-leder eskil pedersen er

sikker på at aUF er en viktig

brikke under arbeiderpartiets

valgkamp.

tekst: Johannes Fürst Foto: Adrian Nøttestad

– Vi er klare til innsats. AUF-erne står opp tidligst og legger seg senest for å drive valgkamp, for teller Pedersen.

I august åpnet AUF valgkampsentralen sin, som skal være et servicekontor de neste ukene. Pedersen understreker at valgkampen ikke vinnes på kontoret, men ute blant folk.

Friskt pust. AUF er den største politiske ungdoms-organisasjonen i Norge med over 13 000 medlem-

mer. Pedersen mener medlemmene er viktig ikke bare for AUF, men også for Arbeiderpartiet.

– Vi er så mange, og kan derfor gjøre en forskjell. Vi er klare til å bidra i valgkampen, sier Pedersen.

– Mange steder er det AUF-ere som tar ini-tiativet til å dra ut og møte folk, gå på husbesøk og dele ut roser. AUF-ere har bidratt til at Arbei-derpartiets valgkamper har gått så bra tidligere. Ungdommene fra AUF har tradisjon for å være et friskt pust for de mer erfarne frivillige, slår han fast.

Ungdommene er viktige. AUF-lederen er også overbevist om at ungdom generelt er en stor og viktig velgergruppe. Derfor vil han gjøre en ekstra innsats for å få unge til å stemme.

– Det er ofte sånn at ungdom plukker opp trender først, før det spres ut i resten av samfun-net. Derfor er det viktig å lytte til ungdommen som gruppe, sier Pedersen.

Han understreker at vi må huske på at ungdom-men er fremtidens velgere.

– Hvis vi klarer å mobilisere dem i dag, kan det bety gode ting for fremtidens valg.

AUF-lederen mener Arbeiderpartiet har blitt det store ungdomspartiet, fordi regjeringen har satset på ungdom, studenter og lærlinger.

Skolevalg viktig. Pedersen skal selvfølgelig være aktiv i valgkampen. Han skal blant annet besøke skoler, og delta i debatter. Han mener at unge spesielt under sitt eget valg, skolevalget, kan være en viktig brikke i valgkampen.

– Skolevalg forteller ikke hvordan valget vil gå, men hvordan politikken trender. Arbeider-partiet har beveget seg kraftig fremover på skolevalgene de siste årene, og i 2011 gjorde Arbeiderpartiet det beste skolevalget noe parti noensinne har gjort.

KLARE TIL KAMP: AUF skal stå på i valgkampen, lover leder Eskil Pedersen.

– AUF elsker valgkamp!

8 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Får nye bryst raskare Ventetida for rekonstruksjon av bryst har gått kraftig ned over heile landet etter at regjeringa løyvde 150 millionar kroner øyremerkt til brystrekonstruksjon.

– Regjeringa har gjort eit betydeleg løft for å redusere ventetida for brystrekonstruksjon. Det var viktig å gi dei nesten 1500 kvinnene som stod i kø raskare behandling og eit godt tilbod, seier statssekre-tær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.

FOTO

: CO

LOu

RB

Ox

.CO

M

› Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i 2013 å utarbeide en Innlandsoffensiv for å møte utfordringer todelingen i norsk økonomi medfører.

› Et utvalg har fulgt opp, og utarbeidet Innlandsoffensiven.

› Innlandsoffensiven består av ti konkrete forslag, en strategi for økt verdiskaping. Blant forslagene finner vi et forsknings-løft for Innlandet og tidenes samferd-selssatsing i Innlandet.

INNLANDSOFFENSIVEN

OFFENSIV: Innlandet er mulighetenes landsdel, sa Rigmor Aasrud da hun presenterte Innlandsoffensiven.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 9

– Jeg er glad for å kunne

presentere denne innlands-

offensiven, en helhetlig strategi

for regionen, sier Rigmor aasrud.

tekst oG Foto: Mari Brenli

Arbeiderpartiet ønsker å bygge videre på suksess-historiene og alle de fortrinnene Innlandet har. Innlandet er mulighetenes landsdel, men har også noen utfordringer.

Mer innovasjon og verdiskaping. – Med noen unntak når ikke våre regioner opp når det er snakk om konkurransekraft. Det ønsker vi å gjøre noe med. Framover skal vi jobbe for å få mer innova-sjon og verdiskaping i denne landsdelen, sier Aasrud, som mener Innlandet kommer til å få stor nytte av offensiven.

Aasrud setter stor pris på at de underveis i arbeidet har møtt mange aktører som har kom-met med gode innspill.

– Vi har møtt tillitsvalgte, bedriftsledere og organisasjoner. I Arbeiderpartiet har vi tidligere sett, blant annet med Nordområdestrategien, at å utarbeide slike strategier er veldig nyttig.

Det er mange gode tiltak i dokumentet, og vi gle-der oss å sette de ut i livet.

Viktig dag for Innlandet. Statsminister Jens Stoltenberg tok imot strategien.

– Jeg er glad for at denne strategien kommer. Vi er det eneste partiet som har en helhetlig plan for regionen. Det er selvfølgelig enkelttiltakene som avgjør, men dette er en plan over genera-sjoner. Den bidrar til økt oppmerksomhet, interesse og mobilisering for Innlandet, sier Stoltenberg, som tror strategien kommer til å utløse mange ting vi ikke aner i dag.

Han kunne berolige de som lurer på om det blir noe av.

– Ja, det blir noe av – hvis vi får fortsette. Og det er ikke slik at selv om strategien blir presen-tert i dag, så har vi aldri tenkt på Innlandet før. Vi har en permanent strategi, som våre kandidater

i fylkene stadig minner oss om, understreker Stoltenberg, til humring fra publikum.

Innlandsstrategien ble presentert både på Gjøvik og på Hamar.

Et løft for Innlandet

« Vi er det eneste partiet som har en helhetlig plan for regionen»

statsministeR Jens stoLtenBeRG

Kristine Nordenson Kallset leder politisk

avdeling på parti- kontoret. Hun har ansvar for meningsmålinger og

velgeranalyser, som er tema i denne faste

spalten. Du kan kom-mentere analysen på sammen.mittap.no.

ANALySEN

Det vi kan aller bestNå gjelder det. Når du sitter med dette bladet i hendene er det tre uker igjen til valget, og vi er inne i den virkelig intensive valgkampen. På meningsmålingene ser vi at det blir en krevende valgkamp. For alle oss som er medlemmer er det viktig å vite at valgkamp er det vi i Arbeider-partiet som kan best. Vår fryktede «valgkampmaskin» er uslåelig når det gjel-der å være ute og treffe velgere ansikt til ansikt, og gjennom det mobilisere nok stemmer til å vinne valg. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen.

Mange bestemmer seg sent. Skal man tro kommentatorene i media, er valget allerede avgjort. Det kunne ikke vært mer feil. Velgerne bruker nemlig tida frem til valgdagen på å vurdere alternativene. Studien som Bernt Aardal m.fl. gjennomførte av Stor-tingsvalget i 2009 viste at nesten halvparten av velgerne bestemte seg endelig for hvilket parti de skulle stemme på under valgkampen. Så mange som 17 prosent tok den ende-lige avgjørelsen først den siste hel-gen, viste vår egen valgdagsmåling.

Dette betyr ikke at halvparten av velgerne er helt i villrede om hva de kunne tenke seg å stemme på, eller mangler en verdimessig forankring. De fleste står mellom to eller tre par-tier som de ser på som aktuelle, og dette er ofte partier som ligger nær hverandre på en eller annen måte. Hele 60% av velgerne vurderte flere enn ett parti som aktuelle i 2009. Det er heller ikke sånn at det å bestemme seg sent henger sammen med å kunne lite om politikk. De som bestemmer seg sent er ganske jevnt fordelt mellom de som er politisk interessert, og de som er ganske uinteressert. Det er noe flere unge som bestemmer seg sent enn eldre.

Mobilisere og overbevise. 51% av velgerne hadde Arbeiderpartiet som ett av de mulige partiene i 2009. Også fram mot dette Stortingsval-get svarer nesten 50% av velgerne i våre undersøkelser at de er åpne for å stemme på oss. Dette under-

streker at Arbeiderpartiet har et svært stort potensiale. Det er også bare 8-9% av velgerne som sier at de aldri, uansett, kunne tenke seg å stemme Arbeiderpartiet. Dette store potensialet for å være et bredt fol-keparti deler Arbeiderpartiet med Høyre. Hvilket av partiene som kla-rer å utnytte potensialet avgjør hvordan valget ender.

I valgkampen handler det derfor om to ting; å mobilisere flest mulig av våre sympatisører til valglokalene slik at de ikke blir sittende hjemme, og å overbevise de som har stemt på oss før, eller har Arbeiderpartiet som ett av partiene de vurderer, at det er det riktige valget. Det er bare rundt 10% av velgerne som aldri stemmer, men likevel er valgdeltakelsen bare rundt 77%. Vi må sørge for at det ikke er våre potensielle velgere som blir sittende hjemme denne gangen.

Valgkampen er viktig. Derfor teller hver dag de neste ukene. Det er

ingenting som tyder på at interessen for politikk er blitt mindre de senere årene. 63% av velgerne sa i 2009 at de fulgte svært godt eller nokså godt med på valgkampen i mediene, og 7 av 10 sier at de diskuterer valget med folk rundt seg flere ganger i uken. 64% sier at valgkampen har ganske stor eller en viss betydning for deres stemmegivning. De yngre mener at valgkampen er viktigere enn de eldre.

Arbeiderpartiet har 53 000 med-lemmer. 13 000 frivillige skal ut og snakke med velgere. Vi skal møte mer enn 1 000 000 velgere ansikt til ansikt i løpet av disse ukene. Det er dette som gjør at vi så godt som alltid mobi-liserer mer enn alle andre inn mot valgdagen. Den viktigste marsjordren er å gå ut og vise at det er viktig om det blir en fortsatt Arbeiderparti-ledet regjering som prioriterer flere lærere, bedre omsorg og arbeid til alle framfor skattekutt til de som har mest fra før, eller om vi får en regje-ring med Høyre og Frp. Lykke til!

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0Høyre

20,0

22,0

24,0

26,0

28,0

30,0

32,0

34,0

36,0

38,0Arbeiderpartiet

1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013

1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013

Gjennomsnitt av meningsmålinger i valgårene 1989-2013

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Valg

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Valg

Arbeiderpartiet har tradisjon for å øke sin oppslutning igjennom valgkampen. Høyre

har andre erfaringer. Illustrasjon hentet fra Bernt Aardals valgundersøkelse fra 2009.

10 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

NyTT PÅ NETT

mitt Arbeiderparti.no

@eskilpedersen Besøk av @jensstoltenberg på

#aufsommer

@pianord #roser #arbeiderpartiet #4nyeår

#hurumarbeiderparti #vitarnorgevidere

@vedv Fremtidig velger :) #arbeiderpartiet #valgkamp

#svolvær #duskregn #ferie @jensstoltenberg @eskilpedersen

@trond_giske Høyre har ingen dyre valgløfter skriver @Han-

neSkartveit i VG. Men få løfter er dyrere og mer unødvendige enn Høyres 25 mrd i skattekutt.

@haugsbakken 1 av 49 uker du kan få i foreldrepermisjon har

kommet under borgerlig regjering + Ap sikret retten til deltid når du har små barn. #dax18

@jettefc Vi skal takke kvinnene for at Norge ble demokratisk.

Men arbeidet for et likestilt Norge er verken ferdig eller historisk, det gjøres nå.

@Juninysol Vil du bygge 3000 studentboliger hvert år eller vil

du gi skattekutt til de som har 3 hytter fra før så de kan kjøpe en til? #4nyeår

nei til skolemarkedet Noen tror på konkurranse. Alltid. Uan-sett. Jeg tror på konkurranse når det funker. På idrettsbanen. I produksjon av varer og for en del tjenester. Jeg tror ikke det fungerer når et menneske skal utvikle seg, ta til seg læring og oppar-beide seg kompetanse. Særlig ikke barn, skriver stortingsrepresentant Marianne Aasen på marianne.mittap.no

tenn vardane!Erna Solberg nærmar seg Sogn og Fjordane. Tenn vardane! Litt humoris-tisk sagt, sjølvsagt. Solberg er ein hyg-geleg person og ein flink politikar, ikkje lett å kople til den gamle varslinga når fiendtlege krigsskip nærma seg. Men alvoret ligg under. Det handlar om at ho kan bli statsminister for ei H/FrP-regjering, og kva det betyr for Sogn og Fjordane, skriv Ingrid Heggø på sognogfjordane.arbeiderparti.no

Jonas Gahr støre04.07.2013

Fotballkamp på AUF-leir på Gulsrud. Jeg ga alt for AUF i Oslo, men vi tapte dessverre mot de enda bedre fra AUF i Akershus. Flott å møte så mange engasjerte AUFere som har det gøy på leir!

arbeiderpartiet15.07.2013

I Sverige ser vi nå konsekvensene av en pri-vatisert skole. Vi vil bruke de store pengene på økt kvalitet i fellesskolen.

Rogaland arbeiderparti10.06.2013

100 år med stemmerett for kvinner feires på Utsira!

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 11

Partilederen som elsker valgkamp

12 s a mmen ∆ 0 2- 2 0 1 1 12 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Partileder Jens Stoltenberg

elsker å snakke med men-

nesker, noe han skal gjøre

mye de neste ukene. Vi ble

med ham de hektiske første

dagene av valgkampen. tekst: Mari Brenli Foto: Johannes R. Fürst

Det er fem minutter til flyet som skal ta oss med til valgkampåpningen skal stenge dørene og kjøre sakte bortover rullebanen. Ett minutt seinere er Stoltenberg selv, en rådgiver og to sikkerhets-vakter på plass. Flyet kan reise fra Oslo.

Meningsfylt. Da vi lander i Bergen, følger vi etter dem. Kaster oss inn i en taxi og sier de film-kjente ordene «følg etter den bilen». Og finner Stoltenberg igjen utenfor NRK Hordaland. Han har sju minutter til å strekke på beina før han skal inn i formiddagssendingen.

– Det er utrolig hyggelig å være her i Bergen, sier Stoltenberg.

Og vi ser på ham at han meiner det. Han er oppriktig glad for å være her på Vestlandet, og er mer enn klar for å starte valgkampen.

– Møtet med mennesker inspirerer meg og motiverer meg. Det gir meg energi og glede, og får meg til å føle at det jeg holder på med er meningsfylt.

Må kunne sakene. Av alle medlemmene våre, er den som nok forbereder seg mest og best til debatter, dueller og taler vår egen partileder.

– Du kommer ikke noen vei uten å kunne sakene dine. Du må lese, av til pugge, og forstå verdien av å snakke med folk. Det handler om følelser, verdier og visjoner, men for å få fram dette må du ha fakta og kunnskap i bunn, sier han, og understreker at god informasjon er lett å få tak i, blant annet på partiets egne nettsider.

Superstjerne. Selv har han satt av god tid før han skal reise fra Bergen sentrum til Bekkjar-krokane borettslag på Flaktveit i Åsane bydel. Vi får lov til å være flue på veggen. Partilederen har tatt av seg jakka. Han sitter bøyd over skrivepul-ten. Stille og konsentrert. Gjør de siste endrin-gene på talen. Kontrasten mellom dette stille rommet og den folksomme plassen midt inne i borettslaget, hvor han befinner seg en liten time seinere, er stor. Han blir ofte tatt imot som en superstjerne, så også i dag. Alle vil ta bilde sammen med Stoltenberg, og de flokker seg rundt ham. Det er sol og strålende vær.

Partilederen som elsker valgkamp

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 13

– Når jeg har reist rundt i Norge denne somme-ren, har det vært mye fint vær. Men vi tar ikke æren for det, altså, det finnes beskjedenhet også for denne regjeringen, sier Stoltenberg, til latter fra de frammøtte.

Men han kommer raskt over på det høstens valg handler om; hvilken retning vi ønsker Norge skal ta. For partilederen er det viktig å synliggjøre alternativene.

– Vi går til valg på et klart løfte om å satse på fellesskolen, en skole som er i framgang og som gir gode resultater. Vi går til valg på et like klart løfte om å investere i sykehusene. Vi skal ha flere ansatte, moderne sykehusbygg og nytt utstyr. Målet er å gi pasientene raskere og enda bedre behandling, understreker Stoltenberg.

Knekkebrød. – Det var et veldig flott arrange-ment, sier partilederen etterpå.

Han er på besøk hos Marte Mjøs Persen, lede-ren av Arbeiderpartiet i Bergen, og hennes mann. De bor i borettslaget der valgkampåpningen ble arrangert, og det er derfor naturlig at Stoltenberg stikker innom før han flyr tilbake til Oslo. Paret har elleve måneder gamle trillinger som sjarme-rer oss alle i senk, og praten går naturlig nok rundt hvordan de får hverdagen til å gå opp. Par-tilederen får servert kaffe og kake, men vil heller ha knekkebrød med leverpostei eller geitost.

– Jeg kan lage selv, altså, skynder han seg å si. Stoltenberg takker for bevertningen, og set-

ter seg inn i bilen for å reise mot flyplassen. Før-ste valgkampdag er snart over.

Innlandsstrategi. Like opplagt som da vi så ham dagen før, møter vi partilederen igjen på Gran på Hadeland. Han er på vei til formiddagsmat hjem-me hos ordføreren i Gran, Knut M. Lehre. Sammen

med ham er politikere fra Hadelandskommu-nene, og statsråd Rigmor Aasrud. Dette er Aas-ruds hjemkommune, hvor hun var ordfører i mange år. Sammen er de på vei mot Gjøvik og Hamar, for å presentere Innlandsstrategien. Men først altså, en uformell prat og mat inne i det flotte huset ordføreren har bygget selv. På plass er også Norsk Folkehjelp.

– Så utrolig hyggelig å møte dere her. Dere gjør en utrolig viktig innsats, sier Stoltenberg.

De snakker om årets AUF-sommerleir, som ble arrangert på Gulsrud. Om at Folkehjelpa måtte ha back-up fra andre lokallag, for sikkerhets skyld. Det var jo ingen som visste hvordan de ville rea-gere på å være på AUF-leir etter det som skjedde på Utøya for to år siden.

Ambulansesjåfør. Etter at maten er spist og bil-dene tatt, går ferden videre til Høgskolen i Gjøvik.

– Det er hyggelig å være tilbake her. Jeg hus-ker veldig godt sist jeg var her, fordi jeg lærte mye viktig om velferd og helseutdanning. Men aller best husker jeg at jeg kjørte ambulansesimula-tor. Jeg tror det er en fordel for landet at jeg ikke er ambulansesjåfør, det er i alle fall en fordel for pasientene, spøker Stoltenberg.

Han mottar Innlandsstrategien fra Rigmor Aasrud og Knut Storberget, før han reiser videre til Høgskolen i Hedmark. I tillegg på programmet denne dagen står også besøk på Norges ishoc-keyforbunds eliteskole, og jakt- og fiskedagene på Elverum.

Vil ikke slutte. Å være statsminister og parti-leder er et privilegium, mener Stoltenberg.

– Det er vel aldri bare enkle dager i noen tilvær-else. Men for å si det sånn, det er langt flere bra dager enn dårlige dager. De krevende dagene hører med, og gjør jobben enda mer spennende, sier Stoltenberg.

Han mener alle møtene med mennesker er det aller beste med jobben hans.

– Å reise rundt i Norge er rett og slett helt fantastisk. Å se nye steder, møte nye folk, få nye opplevelser. Det er ikke noe annet jeg heller kunne tenke meg å gjøre.

Sier Stoltenberg, og suser videre til første valgkamplørdag. Denne gangen i Østfold. Mer folk å møte, flere bilder å være med på. En helt vanlig dag på jobben for partilederen vår, altså. Og han elsker det.

FOTOOBJEKT: Partilederen blir fotografert flere hundre ganger hver dag, spesielt i valgkampen.

STILLE FORBEREDELSER: Partilederen gjør de siste forberedelsene til valgkampåpningen i Bergen.

14 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Arbeiderpartiet åpnet valg-

kampen med en real grill-

fest på Flaktveit i Åsane

bydel i Bergen. tekst : Mari Brenli Foto: Johannes R. Fürst

Det var Hordaland Arbeiderpartis toppkandidater som fikk æren av å åpne hele festen.

– Høstens valg handler om hverdagen. Om vi skal pusse opp skoler eller ikke, skape flere arbeidsplasser eller kutte i sykelønnen. Vi ønsker et samfunn der du kan lykkes uten å ha flaks. Frihet skaper vi best i fellesskap, sa Jette F. Chris-tensen i sin appell.

Bilder og brus. – Jeg har vært i Åsane før, men aldri her i Bekkjarkrokane borettslag. Og absolutt ikke på grillparty, sa Stoltenberg da han kom på scenen.

Han minnet om at det er litt risikosport å invi-tere til grillfest, kanskje spesielt i Bergen. Men sola skinte, og det var stor stemning blant de mange frammøtte.

Det var grillpølser og brus. Musikk og roser. Og ikke minst var det bilder og klemmer.

– Før var det autografer. Nå vil alle ta bilder, så jeg blir fotografert på veldig mange mobilka-meraer, sa Stoltenberg.

Ber om mer fellesskap. Stoltenberg har brukt mye av sommeren til å reise. Han forteller at han har opplevd et land i framgang, og møtt mange fantastiske mennesker.

– Norge beveger seg i riktig retning, sa Stol-tenberg.

Men han har også møtt mennesker som har tatt opp problemer. Som er bekymret for det som skjer i Europa. Det viktigste vi kan gjøre, under-streket Stoltenberg, er å holde orden i norsk økonomi.

– Valget 9. september handler om hvilken ret-ning vi velger for Norge. Vi lover å stå opp for dem som skaper verdier her på Vestlandet og i resten av landet, avsluttet Stoltenberg, før det var tid for mer musikk – og mat.FRA DØR TIL DØR: Etter valgkampåpningen var flere av

Arbeiderpartimedlemmene klar for å gå på husbesøk.

ROSER: Partisekretær Raymond Johansen delte ut roser.

ROCKET: Ingen tvil om at politikerne koste seg under valgkampåpningen i Bergen. Her synger de med til Datarock.

Valgkampåpning på Vestlandet

SOL: Folk koste seg i sola på Bekkjarkrokane boretts-lag. Det kan være risikabelt å invitere til grillfest i Bergen, men Arbeiderpartiet var heldig med været.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 15

I juni vedtok Arbeiderpartiet, SV og Senterpar-tiet retten til heltidsarbeid. Mot Høyre, Frp, KrF og Venstres stemmer ble det vedtatt å lovfeste retten til stilling tilsvarende det du faktisk jobber – den såkalte mertidsparagrafen.

– Dersom man for eksempel går i en 50-pro-sentstilling, men fyller på med ekstravakter slik at man i realiteten jobber 100 prosent, har man med dette fått en lovfestet rett til heltid, sier Anette Trettebergstuen, Arbeiderpartiets arbeidslivspolitiske talsperson.

Glad for vedtaket. Thea Charlotte Thorkildsen er nyutdannet sykepleier, og en av de mange som vil nyte godt av den nye lovparagrafen. Hun har fått et 80 prosent vikariat på Rikshospitalet, og er veldig glad for vedtaket som nå er gjort.

– Jeg har lyst til å reise mye så akkurat nå passer det fint for meg med en 80 prosent stilling.

Men en studievenninne av meg som er alenemor har vært veldig bekymret for at det ikke er mulig å få fast stilling med forutsigbar arbeidstid og inntekt.

– Så vidt jeg vet er det ingen i mitt kull som har fått fast stilling, sier Thorkildsen.

På lag med fagbevegelsen. Trettebergstuen er glad for det arbeidet fagbevegelsen og treparts-samarbeidet gjør i kampen mot ufrivillig deltid.

– Resultatene ser vi allerede. Antallet som jobber ufrivillig deltid har bare det siste året gått ned med 10 000. Nesten 30 000 flere kvinner jobber heltid, men vi må fortsatt videre. Nå gle-der jeg meg til enda bedre resultater når fagbe-vegelsen kan ta i bruk de nye verktøyene.

Høyre stritter mot. Høyre stritter som vanlig imot, kan Trettebergstuen fortelle.

DELTID: Thea Charlotte Thorkildsen er glad for deltidsvedtaket som ble gjort før sommeren. Her er hun sammen med Anette Trettebergstuen, arbeidslivspolitisk talsperson.

Jubler for deltidsvedt ak

› Arbeid til alle er vår viktigste sak. Arbeid gir trygghet, fellesskap og muligheter for den enkelte. Vårt viktigste frihetsprosjekt er å holde arbeidsledigheten lav.

› Siden 2005 er det skapt 340 000 nye arbeidsplasser. To av tre i privat sektor. Vi har holdt orden i økonomien, og styrt Norge trygt gjennom finanskrisen. Vi har Europas laveste arbeidsledighet.

› Vi skal drive en aktiv næringspolitikk, og skape morgendagens arbeidsplas-ser.

› Små og mellomstore bedrifter skal bruke ressurser på innovasjon og ver-diskaping, ikke rapportering og unød-vendig byråkrati.

› Et anstendig arbeidsliv for alle er et viktig konkurransefortrinn for Norge. Det sikrer innovasjon og konkurranse-kraft.

› Vi vil ha et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping. Det er avgjørende for hver enkelt arbeidstaker, og for at seriøse bedrifter ikke skal tape i konkurranse med useriøse.

› Både sykefraværet og andel uføre går ned, samtidig som flere velger å jobbe lenger.

› Det skal lønne seg å jobbe. Vi vil legge til rette for at enda flere går ut i arbeid.

› Norge er et spleiselag hvor alle skal bidra. Slik kan alle sikres grunnlag for å leve gode liv. Derfor er det viktig at så mange som mulig jobber. På den måten trygger vi framtida.

FAKTA OM ARBEID:

– Deltidsansatte får nå

lovfestet rett til en stillings-

andel lik den mengden de

faktisk jobber. Arbeids-

miljøloven er dermed styr-

ket til det bedre for svært

mange arbeidstakere, sier

Anette Trettebergstuen.tekst: Gry Haugsbakken Foto: Johannes Dalen Giske

16 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

DELTID: Thea Charlotte Thorkildsen er glad for deltidsvedtaket som ble gjort før sommeren. Her er hun sammen med Anette Trettebergstuen, arbeidslivspolitisk talsperson.

– De har stemt mot våre 75 millioner kroner til lokale heltidsprosjekter, og mot innføringen av retten til utvidet stilling gjennom mertidspa-ragrafen.

– Hadde Høyre fått det som de ville, hadde Thorkildsen og 67 000 andre som jobber ufrivil-lig deltid fortsatt måtte finne seg i å leve med telefonen på puta, avslutter Trettebergstuen.

arbeidsminister anniken huitfeldt mener høyresidens forslag om mer fleksible arbeidstider blir forslag om mer makt til arbeidsgiver.

Kjernen i mye av den pågående debatten om arbeidstid mellom høyre- og venstresiden handler ikke om adgangen til å kunne ha flek-sible arbeidstidsordninger, understreker arbeidsministeren.

– Den handler om hovedreglene i regelver-ket skal være som i dag, eller om arbeidsgiver skal få større rom for å pålegge deg mer søn-dagsarbeid og lengre arbeidsdager.

Unntak. Dagens arbeidsmiljølov gir en rekke muligheter for unntak slik at arbeidstiden kan tilpasses virksomhetenes og arbeidstakernes behov. Men loven er streng dersom arbeids-giver på egen hånd vil pålegge deg kortere hvile og lengre arbeidstid. Det er mange gode grun-ner til akkurat det.

– Reglene skal beskytte arbeidstakerne, og bidra til en god balanse mellom arbeid og fritid. Reglene skal også ivareta hensynet til arbeids-takernes familieliv og helse, ikke bare i dag og i morgen, men gjennom et helt yrkesliv, sier Huitfeldt.

Dagens regelverk gir god mulighet for ulike typer arbeidstidsordninger og tilpasninger til lokale behov. Det sentrale er at jo mer omfat-tende dispensasjonene er, jo strengere er kra-vene for sentral godkjenning.

Søndag er fridag. Høyre vil endre arbeidsmil-jøloven slik at søndager og helligdager skal bli arbeidsdager mer på linje med hverdager. Det er arbeidsministeren grunnleggende uenig i.

– I Norge og i nær sagt alle land rundt oss har vi tradisjon for at søndager og helligdager skal være fridager. Noen må likevel arbeide, og det gir vår lovgivning åpning for. Felles hvile og helligdager gir rom for aktiviteter, fellesskap og kollektiv tilhørighet i familie og lokalsam-funn. Denne verdien må vi så langt som mulig ta vare på, sier Huitfeldt.

Arbeidsministeren er redd maktbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver forskyves hvis de borgerlige overtar. Hun vil fortsette kam-pen for et anstendig arbeidsliv, og mener den rødgrønne regjeringen fortsatt har mye ugjort.

– Flere vil jobbe mer, og det skal vi legge til rette for. Det er fortsatt mye å gjøre når det kommer til sosial dumping. Ikke minst er det fortsatt en jobb å gjøre i forbindelse med like-stilling i arbeidslivet, sier Huitfeldt.

Ett svar. Høyre hevder de bare vil ha litt mer fleksibilitet, og at alle som stiller spørsmål driver skremselspropaganda. Men på ett område har ministeren fått et klart svar når hun utfordrer dem på hvilke endringer de kon-kret vil gjennomføre.

– Høyre avviser ikke at arbeidsgiver skal få større styringsrett over arbeidstiden din enn i dag.

Jubler for deltidsvedt ak

Fortsetter kampen for et anstendig arbeidsliv

« Så vidt jeg vet er det ingen i mitt kull som har fått fast stilling»

thea ChaRLotte thoRkiLdsen

VIL VIDERE: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt fortsetter kampen for et anstendig arbeidsliv.

FOTO

: AR

BEI

DER

PAR

TIET

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 17

Han snakker med hele seg, helseministeren som egentlig er i feriemodus da vi møter ham ved Sognsvann en varm julidag.

– Ett av de svakeste argumentene for et regjeringsskifte, er at «åtte år holder». Laget er toppet, og Arbeiderpartiet er breddfull av ambi-sjoner. Vi vil mer, sier Støre.

Privatisering. Det er ingen tvil om at høstens valg er et retningsvalg. Også på helseområdet. Arbeiderpartiet er ikke mot at ideelle og private bidrar i den norske velferdsstaten, om noe skul-le mistenke det.

– Det har vært private og ideelle innslag i årti-der, og vi har vært og er for det. Nå som sykehu-sene får bedre økonomi kan helseregionene plan-legge for økt aktivitet, også økte kjøp av tjenester fra ideelle og private. Men det ville være et linje-skifte om vi ga private klinikker automatisk finan-siering hentet ut fra sykehusenes budsjetter mens sykehusene selv må prioritere hardt, slik Høyre og Frp ønsker. Det er vi mot, fordi det vil svekke sykehusene, være kostbart og i sum gi dårligere tilbud til pasientene, understreker ministeren.

Konsekvensene av en slik retningsendring vil være at de kommersielle tilbudene vil trekke mot sentrale strøk, der kundegrunnlaget er størst, mener Støre. Han tror det vil bli økt oppmerksom-het om enkle lidelser som klinikkene kan få unna raskt, og kamp om personell.

– Så lenge det offentlige er i robust stand, ikke blir svekket eller tappet for ressurser, er private tilbud bra. Det må være slik at det offent-lige, fellesskapet, bestemmer prioriteringene. Vi har brukt mer på å kjøpe private tjenester enn den forrige borgerlige regjeringen, og jeg har ingen ideologisk sperre mot det. Men ideen om

å gi private klinikker automatisk finansiering er en dårlig idé, også erfarne helseøkonomer adva-rer mot det, sier Støre.

Vil investere. Etter milliardkaos i 2005 er det nå orden i sykehusøkonomien. Det gir rom for store investeringer i sektoren. Det er dette helsemi-nisteren vil bruke pengene til – ikke store skat-tekutt, slik Høyre og Frp vil.

– De borgerlige står hardt på at kuttene vil stimulere økonomien. Men all økonomisk teori og erfaring setter et stort spørsmålstegn ved det. I det minste burde de fortelle hvor pengene skal hentes fra. Det er en ærlig sak å ville ta de kuttene. Det vi vil, er å ruste opp det offentlige tilbudet, ikke gi pengene til de rikeste mennes-kene i de rikeste delene av landet.

Store prosjekter. Noe av det Støre har snakket mest om siden han ble helseminister, er folke-helse. Han mener han svikter sin oppgave hvis alt skal handle om hva som skjer når du har blitt syk. Trenger du behandling skal du selvfølgelig få det, men han ønsker ikke bare å være syke-husminister – som samfunn må vi være opptatt av å forebygge, ikke bare reparere.

– Folkehelse er både et felles anliggende, men også et individuelt ansvar. Det er mulig å fore-bygge med enkle grep i måten vi lever livene våre på, understreker han.

Det viktige er tidlig innsats, og et helsevesen nær deg. Det er dette samhandlingsreformen handler om.

– Vi skal sentralisere der vi må for å sikre sterke miljøer som kan gi god behandling av van-skelige tilfeller, og så desentralisere til det lokale når det er mulig, sier ministeren.

Denne reformen er fortsatt et flaggskip for Arbei-derpartiet, og store oppgaver ligger foran oss for å gjøre helsetilbud der du lever og jobber bedre. Det gjelder ikke minst innen området psy-kisk helse.

Fleksibilitet. Det handler om å skape et helse-tilbud i verdensklasse, ved å styrke våre felles sykehus. For å få til det, er fleksibilitet et stikkord. Og nettopp det skaper debatt. Ministeren under-

Ivrig etter å gjøre en forskjell – Jeg går til hver arbeidsdag med stort engasjement, og

med tro på at prosjektet vårt er det beste for Norge. Parti-

programmet oser av ambisjoner, og jeg gleder meg til å

sette dem ut i livet, sier helseminister Jonas Gahr Støre. tekst: Mari Brenli Foto: Helge Mikalsen, VG/Scanpix

18 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

streker at hvis det er noen som er fleksible, er det dem som jobber i helsesektoren, den enkel-te lege, sykepleier og helsefagarbeider som skal løse vanskelige oppgaver i sykehushverdagen. Arbeidsplassen, altså sykehuset, derimot, mener han kan bli mer fleksibel.

– Akuttvirksomheten pågår hele døgnet på sykehuset. Men dagbehandlingen skjer på for liten del av døgnet, ofte bare fra 9-tiden til 15-tiden. Vi kan ikke ha avansert utstyr som står ubrukt

store deler av dagen. Vi skal stadig behandle flere, og behandlingen skal bli mer tilpasset det livet vi lever i dag. Det skal være mulig å komme etter jobb for å få behandling. Vi må videreutvikle det gode tilbudet vårt, og hele tiden se etter forbe-dringer.

Engasjement. Støre har alltid vært samfunns-engasjert, men var i ungdomsårene ikke med i noe parti. Det var først som 35-åring han meld-

te seg inn i Arbeiderpartiet. Han har ikke angret én dag på at han i 2005 sa ja til å bli en del av regjeringen. Det fungerer godt å kombinere fami-lie og den krevende jobben, det krever prioritering hver dag, hver uke, men det har gått seg til.

– Jeg har hundre prosent engasjement for dette. Når jeg nå har mer erfaring med jobben, ser jeg også hva som er mulig å gjennomføre. Det gjør meg mer ivrig enn noen gang.

OMSORG: For meg virker det som Høyre og Frp har mer omsorg for

de private klinikkene enn for pasientene, sier helseminister Jonas Gahr Støre.

› Den beste oppskriften på et helsetilbud i verdensklasse er å styrke våre felles sykehus, ikke å bruke pengene på auto-matisk finansiering av private klinikker.

› Når vi blir syke skal vi møtes av et godt felles helsetilbud. Det gjør vi ved å styrke både kommuner og offentlige sykehus, og ved å samarbeide med pri-vate og ideelle.

› Leger, sykepleiere og helsearbeidere gir oss et tilbud i verdensklasse ved de norske sykehusene. Vi satser på dem, fordi den beste behandlingen skal være tilgjengelig for alle.

› Vi har bevilget pengene som sikrer balanse i sykehusøkonomien og frem-for store skattekutt vil vi investere i flere ansatte, nye bygg, nytt utstyr, IKT og økt aktivitet.

› Flere pasienter får behandling ved nor-ske sykehus. Fra 2005 til 2012 økte antall utredninger og behandlinger med 1,6 millioner. Ventetidene skal fortsette å gå ned.

› Vi har satset på sterke fagmiljøer som gir tryggere og bedre behandling. Flere overlever brystkreft, hjerteinfarkt og hjerneslag.

› Vi mobiliserer for folkehelse og fore-bygging. Det gjør vi for å redusere urettferdige helseforskjeller, og for å gi barn like muligheter.

› Vi blir stadig flere eldre. Det er vel-ferdssamfunnets bonus. Våre eldre fortjener aktiv omsorg av høy kvalitet. Vi skal legge til rette for at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig, blant annet ved storstilt satsing på velferdsteknologi.

› Alle som trenger det skal få plass på sykehjem eller i omsorgsbolig. Målet om støtte til 12 000 omsorgs- og sykehjemsplasser i 2015 er innen rek-kevidde.

FAKTA OM HELSE OG OMSORG:

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 19

Giske mener høstens valg er det tydeligste retningsvalget på flere generasjoner. Regjerings-partiene står fast ved å satse penger på den offentlige fellesskolen, mens høyresida foreslår en helt annen skolemodell.

De siste ukene har Giske og statsrådkollega Jonas Gahr Støre reist sammen landet rundt på skole- og helseturné. Med seg har de hatt kon-krete investeringsplaner, som blant annet inne-bærer å ruste opp 1000 flere skolebygg, og doble

innsatsen for etter- og videreutdanning av lærere.– Alle vil ha en god skole, men ikke alle har penger nok til det. For oss er det viktigst å bruke penger på den offentlige skolen, og ikke på skattekutt, sier ministeren, som ledet gruppa om kunnskaps-politikk fram mot landsmøtet.

Han påpeker at 15 milliarder kroner, som Høyre ønsker å kutte i formuesskatten, tilsvarer rundt 24 000 lærerårsverk. Og lærerne er den viktigste faktoren for en god skole.

– Resultatene viser at den norske skolen blir stadig bedre. Vi gir tre løfter for norsk skole, som skal bidra til at framgangen fortsetter, sier Giske.

Tre løfter. Det er for det første et løfte til lærer-ne, som innebærer at de får pedagogisk og faglig påfyll, og at skolehverdagen blir mindre byrå-kratisk.

– Dette er jo stikk motsatt av det Høyre vil. De ønsker karakterer fra femte trinn, flere umeldte tester og flere rapporter. Denne byråkratiseringen er det siste skolen trenger, understreker Giske.

Så er det et løfte til foreldrene, som skal være trygge på at elevene blir tatt vare på i skolen, og at skolebyggene blir rustet opp. Og ikke minst gir vi et løfte til elevene, et «lese-skrive-regne»-løfte, som gjør at elever med grunnleggende ferdigheter under en kritisk grense får den opp-følgingen de trenger. Tidlig innsats er nøkkelen.

– Det er viktig å få inn grunnleggende ferdig-heter tidlig i skoleløpet. Dette gjør at elevene får mer utbytte av skolehverdagen senere, og er også med på å redusere frafallet i videregående opp-læring. Vår jobb er å bidra til at flest mulig full-fører og består. Bekymret for fellesskapet. Det er veldig få land som har lik skolestruktur som oss, at alle uansett

– Noe av det fineste med den norske skolen, er at barn

går sammen uavhengig av samfunnslag, sosial bakgrunn

og religion. Vi er klassekamerater i ordets beste forstand,

sier Trond Giske. tekst: Mari Brenli Foto: Sandra Skillingsås

› Vi vil ha en god skole for alle, ikke for de få. En skole der de flinkeste får nye utfordringer, og der elever som trenger ekstra oppfølging får hjelp tidlig.

› Vi vil ha en fellesskole som samler barn på tvers av bakgrunn. Ikke for at alle skal bli like, men for at alle skal ha like muligheter.

› Lærerne og de ansatte har skapt en norsk fellesskole der elevene gjør det stadig bedre. Vi satser på dem, og sier nei til privatisering.

› Vi skal sørge for at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Vi skal tidlig fange opp de som står i fare for å droppe ut av skolen.

› Vi kan være stolte av 6000 flere lærere i skolen. Vi har rustet opp skolebygg over hele landet, og bedret lærer ut-danningen. Internasjonale under-søkelser viser at elevene gjør det bedre.

FAKTA OM UT DANNING:

Kjemper forfellesskolen

KLAR: Trond Giske er klar for nok en valgkamp, 30 år etter sin første. Her sammen med Jan Thore Mar-tinsen, fylkessekretær i Sør-Trøndelag.

20 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

bakgrunn går sammen i skolen. Det fellesskapet er en verdi vi tar med oss videre i livet, og som gjør oss til et av verdens beste land å bo i. Skolen er en av de viktigste fellesskapsinstitusjonene vi har.

– Jeg er bekymret for at dette fellesskapet går tapt ved privatiseringen som er varslet av Høyre og Frp, sier Giske.

Vi trenger ikke lenger enn til Sverige for å se hva konsekvensene av en endret privatskolelov kan bli.

– 15 prosent av elevene i grunnskolen går på private skoler. Hvis det tilsvarende skulle skje i Norge, vil mange hundre offentlige skoler bli tvunget til å legge ned.

Han mener det vil gå hardest ut over skolene

i distriktene, og at valgfriheten dermed blir tvang. – Hvis skolen legges ned, mister elevene mulig-heten til å gå på nærskolen sin. Det har også som konsekvens at næringslivet mister sin viktigste samarbeidspartner, forklarer Giske.

Høyre og Frp sier nedleggelse ikke blir konse-kvensen, men det sier seg selv at det blir færre elever i den offentlige skolen hvis det blir flere private skoler, mener Giske.

– Elevene kan jo ikke gå på to skoler samtidig, minner han om.

Skal mobilisere. Trond Giske har 30-årsjubileum denne valgkampen. Det var i 1983, rett etter at han meldte seg inn i AUF, han deltok i sin første valgkamp. Denne gang er han valgkampleder for

Sør-Trøndelag Arbeiderparti, og skal tilbringe mye tid der.

– Valgkamp handler om mobilisering. Vi må snakke med folk og fortelle om våre verdier og vår politikk. Det er mange nok sosialdemokrater i dette landet til å vinne valget, og vi må få alle dem til å stemme på oss.

At Giske er dreven på valgkamp, er noe alle vet. Når vi spør om det noe som kan overraske, får vi vite at nærings- og handelsministeren er handy.

– Jeg er faktisk veldig glad i å snekre, og har stort sett selv pusset opp de leilighetene jeg har bodd i, kan Giske fortelle.

Så gjenstår det å se om det blir tid til noe snekring på ministeren de neste ukene.

MyE REISING: Trond Giske er valgkampleder for Sør-Trøndelag Arbeiderparti, og skal i

løpet av valgkampen reise både mye i hjemfylket og i resten av landet.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 21

LANSERING: Kulturløftet III ble nylig lansert, med alle tre partilederne, kulturministeren – og selvfølgelig korps – til stede.

Regjeringen lover fortsatt kulturløft

22 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

– Vi ønsker oss en bredde i kulturen fordi det kan utfordre oss som mennesker. Norge blir fatti-gere dersom bare det som er «mainstream» innenfor kulturen består, sier Hadia Tajik.

Dette er bare mulig med et fortsatt rødgrønt flertall etter valget, for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er de eneste som ønsker at 1 pro-sent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

– Nå går 0,96 prosent av statsbudsjettet til kultur. Forskjellen på 0,96 og 1 prosent er nesten 600 millioner kroner. Når vi holder fast på 1 pro-sent-målet betyr det at kulturbudsjettet vil fort-sette å vokse med nærmere 200 millioner kroner i året, sier Tajik.

Bekymret for bredden. Til sammenligning ønsker Høyre kun å bevare det nåværende kulturbudsjet-tet, mens Frp ønsker å kutte med 1,5 milliarder kroner.

– Når Høyre sier at «dagens kulturbudsjett er fint», høres det ut som de er på linje med oss. Men i virkeligheten robber de kunstnere, forfat-tere, skuespillere, musikere og alle som bruker kulturtilbud for nærmere 1 milliard kroner bare de neste tre-fire årene, sier Tajik.

Dersom det skulle bli en Høyre/Frp-regjering til høsten, er kulturministeren aller mest bekym-ret for at bredden i kulturen skal forsvinne.

– Frp ønsker bare kultur som folk vil kjøpe. Det blir en helt feil innfallsvinkel. Da er det bare de som oppnår umiddelbar kommersiell suksess som slipper til. Men kunst og kultur er mer enn dét, det handler om livskvalitet. Og det handler om at alle, også våre fremste kunstnere, må øve for å bli gode, sier Tajik.

Kulturens grunnmur. Hun har reist rundt i hele Norge for å få innspill til Norges tredje kulturløft. Svært mange har vært opptatt av den kultu-relle grunnmuren, hvilket er bibliotekene, kultur-skolene og de lokale møteplassene. Anne Enger-utvalget fra mars 2013 pekte på et behov for økt fokus på dette. Tajik er enig.

– Den kulturelle grunnmuren dreier seg om de lokale kulturarenaene som er helt avgjørende

for å utvikle små og store talent. Vi ønsker å satse mer på disse områdene, sier kulturministeren.

Regjeringen vil blant annet utvikle en nasjo-nal strategi for biblioteksektoren, og sikre at bibliotek fortsatt skal være et gratistilbud.

Tajik ønsker også å utjevne geografisk forde-ling av kulturmidler slik at det blir en bedre sam-ordning mellom stat, fylke og kommune.

– Vi vil ha statlig støtte til kommuner som satser på sosial utjevning i kulturskolen, sier hun.

Kvalitet i kulturskolen. Kulturskolen er en viktig del av den kulturelle grunnmuren. I år ble kultur-skoletimen innført som en del av kulturskolen. Dette er et tilbud der elever fra 1. til 4. trinn får en times gratis kulturskole i uken i tilknytning til skoledagen. Kulturskoletimen har ikke vært lov-pålagt så langt, men det vil Tajik nå endre.

– Slik sikrer vi et likeverdig og kvalitetsrikt kulturtilbud for alle. Samtidig vil vi stille krav til innholdet og kvaliteten i den alminnelige kultur-skolen, sier Tajik.

Ny stortingsmelding. For å styrke kulturen ytter-ligere varsler kulturministeren en ny stortings-melding for kulturpolitikken fram til 2024.

– Kulturmeldingen skal basere seg på en hel-hetlig gjennomgang av sektoren. Dette er betyd-ningsfullt fordi kultur ikke bare oppleves med hodet, men også med mage og hjertet. Kultur er en viktig demokratisk kraft som kan skape beve-gelser i samfunnet, sier Tajik. LANSERING: Kulturløftet III ble nylig lansert, med alle tre partilederne, kulturministeren – og selvfølgelig korps – til stede.

Det nye kulturløftet fra regjeringen sikrer kulturens plass,

og sørger for at kulturbudsjettet fortsetter å vokse, lover

kulturminister Hadia Tajik.tekst: Siril K. Herseth Foto: Johannes R. Fürst

Regjeringen lover fortsatt kulturløft

«Norge blir fattigere dersom bare det som er «mainstream» innenfor kulturen består»

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 23

– Dette valget vinnes

ansikt til ansikt, stemme

for stemme. Vi skal klare

dette sammen, de sentrale

politikerne, medlemmene

og de frivillige, sier

partisekretær Raymond

Johansen. tekst: Mari Brenli Foto: Bernt Sønvisen

Innflytelsen blant Arbeiderpartiets medlemmer er stor, vi har mange til stede over hele landet. Partisekretæren er ikke i tvil om at medlem-mene er Arbeiderpartiets sterkeste kapital.

– Ledere, stortingsrepresentanter og kom-munestyremedlemmer kommer og går, men partiet består. Det er de sterkest organiserte partiene som overlever. Vi har evnen til å fornye oss, og til å vinne valg. Det skal vi gjøre denne gangen også, understreker Johansen.

Evne til å lære. Valgkampsentralen er i full sving, og har vært det i noen uker. Oppgaven er blant annet å ha oversikt over besøk, arrangementer og aktiviteter. Å overvåke mediebildet, og sørge for at alle våre frivillige kan være aktive hver eneste dag i valgkampen. De sentrale politikerne skal på hundrevis av reiser. Arbeiderpartiet skal gå på hundretusenvis av husbesøk.

– Forrige valgkamp gikk vi på 400 000 hus-besøk. I år er målet over en halv million.

Husbesøk har vært vår tradisjon bestandig, og ligger i vår natur, sier partisekretæren.

Vi skal hele tiden fornye oss, og lære av andres erfaringer. Den evnen har vi i Arbeiderpartiet, noe Johansen mener er en klar styrke.

– Vi har lært masse, for eksempel fra USA. Flere av våre medarbeidere har vært over der, for å lære om husbesøk, og om tilstedeværelse i sosiale medier. Individuelt retta budskap krever organisering, og det er vi gode på, mener Johansen.

Grasrotvalgkamp. Partisekretæren, som den øverste leder av Arbeiderpartiets organisasjon, skal sørge for at valgkampen flyter best mulig.

Valgkamp generalen24 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Han skal oppmuntre til gode ideer, til å stå på stand, til at det blir skrevet leserinnlegg, og til at det blir gått husbesøk helt fram til valget 9. sep-tember. Gang på gang understreker han at alle er en del av hjulet, alle er like viktige.

– Vi skal være kreative, og fokusere på hoved-sakene våre: fellesskolen, helse og omsorg, og trygg økonomisk styring. Det er viktig at vi er synlige utad, og møter folk der de er. Vi er mer enn klar for valgkamp. Flere andre partier varsler kamp om husbesøk, og jeg sier bare «bring it on!» Konkurransen om å ha flest mulig velgeres oppmerksomhet er et fantastisk demokratisk utgangspunkt, sier Johansen, som flere ganger i mediene omtales som «Arbeiderpartiets mektige partisekretær».

Hvordan føles egentlig det? – Det er klart Arbeiderpartiets partisekretær

har stor innflytelse. Jeg har stor respekt for par-tiet, og forvalter det med glede på vegne av med-lemmene.

Kommende generasjoner. Høstens valg er et retningsvalg. Høyresiden sier de ønsker Norge i en annen retning, og mye penger går bort i skatte utt. Det betyr mindre penger på felles-skapet, understreker Johansen.

– Vi vil ikke se en stor endring i dagene etter valget, men på sikt kommer samfunnet til å endres, sånn som det har gjort for eksempel i Sverige. Jeg pleier å sammenlikne det med to skip som legger ut fra samme havn med ulik kurs. Etter hvert blir det mer og mer synlig at de er på vei mot hver sin havn.

Samfunnsretningen med Arbeiderpartiet som det ledende partiet, fokuserer på kommende generasjoner. Vi ønsker en solidarisk samfunns-utvikling, hvor vi løser de store oppgavene i felles-skap i stedet for å gi milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før. Johansen er opptatt av å synliggjøre forskjellene mellom alternativene.

– Det er umulig å være hundre prosent enig med ett parti. Folk må finne det partiet de er mest enig med, og føler seg trygg på at vil ta landet videre. Vi kan ikke love alt for alle, det er usolidarisk populisme. Det kan kanskje virke litt grått og kjedelig, men hvis vi styrer godt gjør vi det mulig for folk å leve livene sine på en sprud-lende og gøy måte, påpeker partisekretæren.

Valgkamp generalen

KLAR FOR VALGKAMP: Partisekretær Raymond Johansen understreker at alle som gjør en jobb i valgkampen er like viktige.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 25

Sammen kan vi sikre at skole og helse settes foran privatisering og skattekutt i fire nye år. Vi skal gjennomføre Norges største grasrotkam-panje, og din innsats er avgjørende. Har du ikke meldt deg som frivillig? Vi trenger deg med på laget! Bli med på frivillig.arbeiderpartiet.no

GrasrotvalgkampenOver hele landet er nå

organisasjonen vår i gang

med valgkamp.

BERGEN: Ingen tvil om at det er morsomt å stå på stand for Arbeiderpartiet. ARENDAL: Trond Giske på stand under Arendalsuka.

ELVERUM: Sigbjørn Johnsen på jakt- og fiskedagene på Skogbruksmuseet i Elverum.

OSLO: Statsrådene våre er også en viktig del av grasrotvalgkampen. Raymond Johansen inviterte dem alle hjem til seg på grillfest.

OSLO: Hoppende klare for husbesøk.

26 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

HOMMELVIK: Karianne Tung, fjerdekandidat i Sør-Trøndelag, på Ladies Cruisin' på Amcar-treffet Hot August Nights.

TROMSØ: Godt humør er viktig! TROMSØ: Jeg bestemmer fordi jeg stemmer. Husk å stemme!

TØNSBERG: En blid gjeng på stand.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 27

Som frivillig i Arbeiderpartiets

valgkamp kan du delta på

mange måter, og bruke mye

eller lite tid. Du trenger ikke

være Arbeiderparti-ekspert

for å være med. Det viktige er

at du tar utgangspunkt i egne

erfaringer, og husker å lytte.

store og små bidrag avgjør GJØR NOE AKTIVT! › Ta på deg en Arbeiderparti-

button eller pin. › Når du treffer venner, slekt

og kollegaer, oppfordre dem til å stemme Arbeiderpartiet 9. september.

› Ha på deg Arbeiderparti-t-skjorte når du går på butikken.

› Prat med ti av de du kjenner om hvorfor de bør stemme Arbeiderpartiet.

› Diskutér politikk og viktighe-ten av å stemme med kolle-gaene dine i lunsjen.

› Skriv et leserinnlegg i lokala-visa om hvorfor du stemmer Arbeiderpartiet, og hvorfor

andre bør gjøre det samme. › Har du bil, tilby naboen skyss

til valglokalet på valgdagen. › Delta på et husbesøk. › Ta kontakt med fagforenin-

gen der du jobber og spør om du kan hjelpe til med å arrangere et bedriftsbesøk med en av Arbeiderpartiets kandidater.

› Ta kontakt med Arbeiderpar-tiet der du bor, og spør om du kan bidra med praktiske oppgaver.

SLIK MØTER VI VELGERNE › Innled alltid med å presen-

tere deg selv, og fortelle at

du er frivillig for Arbeider-

partiet. › Fortell gjerne din historie

om hvorfor du stemmer

Arbeiderpartiet.

› Det er viktigere å lytte enn å

prate selv.

› Hvis noen har dårlig tid eller

ikke vil prate, takk for deg og

gå videre.

BIDRA PÅ NETT: › Registrer deg som frivillig på frivillig.arbeiderpartiet.no.

› Lik Arbeiderpartiet på facebook.com/arbeiderpartiet.

› Lik Jens Stoltenberg på facebook.com/jensstoltenberg, og

dine lokale kandidater. › Følg Arbeiderpartiet på Twitter, twitter.com/arbeiderpartiet,

og delta aktivt. › Meld deg på vår e-postliste på arbeiderpartiet.no.

› Delta i avstemninger og i kommentarfelt på nettavisene.

› Oppdater forsidebildet ditt på Facebook og Twitter.

› Opprett en brukerkonto på mittap.no. Finn og delta på aktivi-

teter der du bor. › Del bilder fra valgkampen på Facebook, Flickr og Instagram.

28 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

Valgkampsentralen er et

servicekontor for frivillige

og kandidater under

valgkampen.tekst: Christine Hallås Foto: Johannes R. Fürst

Arbeiderpartiet fører den største grasrotkam-panjen. 13 000 frivillige skal dele ut roser, stå på

stand, og gå på husbesøk. Mange kandidater skal delta i debatter.

– Det er en formidabel jobb som gjennomfø-res over hele landet. Da må vi som organisasjon hjelpe til så godt vi kan, forteller valgkampsjef Marthe S. Lund.

Lund forteller at valgkampsentralen vil fungere som et servicekontor for fylkes- og lokallagene rundt om i landet som driver valg-kamp.

– Fra klokken seks om morgenen til halv tolv om kvelden er valgkampsentralen bemannet. Er

du ute på stand og får spørsmål fra en velger du ikke har noe svar på, kan du ringe inn eller sende e-post til valgkampsentralen, og de vil sjekke det opp for deg, sier Lund.

– Kandidater som trenger fakta i forbindelse med en debatt eller leserinnlegg kan ta kontakt og få hjelp med fakta og argumentasjon. Hvis det er et arrangement som planlegges, eller du mangler roser til husbesøk, kan valgkampsen-tralen være til hjelp i en slik situasjon.

Valgkampsentralen nås på 24 14 41 00 eller valg13@arbeiderpartiet.no.

Stå på stand!– det er kjempelett og veldig lite skummelt å stå på stand, sier michelle Walmann.

tekst: Mari Brenli Foto: Monica Oppedal

Første ordentlige valgkamplørdag stod Wal-mann på stand i Fjaler, i Dale i Sogn og Fjor-dane. Men det er ikke første gang hun står på stand for Arbeiderpartiet.

– Jeg tror jeg har vært med på de fleste stands de siste årene. Det er viktig og kjekt å være med, for å svare på spørsmål og dele ut roser. Det er alltid mange positive folk, fortel-ler Walmann.

Hvis du synes det virker litt skummelt å måtte svare på mange ulike spørsmål, er det

alltid mange jobber du kan gjøre i forbindelse med å stå på stand.

– Folk er stort sett alltid blide, så det er

lett å komme over den barrieren, tror Wal-mann, som har tips til dem som er litt skep-tiske:

– Like viktig som å svare på spørsmål, er å hente materiell og gjøre klar roser. Dessuten er det viktig å holde orden på standen, at det ser ryddig og pent ut. Så det er ingen unnskyld-ning for ikke å stå på stand, mener Walmann.

Hun får ofte spørsmål om aktuelle saker som er i mediene, og mange lokale spørsmål etter hvor hun står på stand.

– Det er klart det hender det kommer noen kverulanter, men folk er stort sett veldig greie. Vi må bare svare så godt vi kan. Vi har så mye godt materiell og flinke folk, så det er sjelden noe problem å finne gode svar, sier Walmann.

store og små bidrag avgjør

Ditt servicekontor i valgkampen

GØy: Michelle Walmann oppfordrer flere til å bli med på stand.

MORGENMØTE: Hver morgen møtes ansatte i Arbeiderpartiet for å planlegge dagen.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 29

I løpet av valgkampen skal

Arbeiderpartiet gå på

500 000 husbesøk.

– Et kvalitetsmøte med vel-

gerne, mener valgkampsjef

Marthe S. Lund. tekst oG Foto: Christine Hallås

– Da er vi klare for første etappe til valgseier, ropes det av mannen i førersetet.

Valgkampbussen til Oslo Arbeiderparti er fylt opp med frivillige. Katrine Ore er med for første gang. Hun er spent, og ser frem til å treffe vel-gerne.

– Det er viktig å vise at vi er til stede og bryr oss om innbyggerne, sier Ore.

Enkelt og gøy. Arbeiderpartiet har en lang tradi-sjon for å være til stede og snakke direkte med folk. Husbesøk er den beste måten å mobilisere velgerne til å stemme, og til å vise at det betyr noe hvem som styrer landet. Et kvalitetsmøte med velgerne, beskriver valgkampsjef Marthe S. Lund.

– Når du går på husbesøk får du snakket med velgerne på en kjempefin måte. Folket får mulig-heten til å fortelle oss hva de er opptatt av, og vi får muligheten til å fortelle hvorfor vi mener skole, helse og eldre er viktigere enn skattekutt, under-streker Lund.

Årets mål er 500 000 husbesøk, og hun opp-fordrer alle frivillige å delta.

– Det er enkelt og gøy for frivillige å være med fordi det kreves ingen annen kompetanse enn at du må være en glødende sosialdemokrat, sier valgkampsjefen.

– Veldig morsomt! Katrine Ore er klar for sitt første husbesøk. Sammen med Roger Storslett og Ali Ajim står de spent foran en husdør og ven-ter på at noen skal lukke opp.

– Hei, vi kommer fra Arbeiderpartiet og har lyst til å gi deg en rose, sier hun, og minner velgeren på å bruke stemmeretten 9.septem-ber.

Tilbake etter første runde er Katrine fornøyd,

Husbesøk er enkelt og gøy

HUSKELAPP: Det er viktig å ha et klart og tydelig budskap før man møter velgerne.

KLARGJØR ROSER: Roger Storslett, Ali Ajim og Katri-ne Ore fordeler rosene før første dør skal bankes på.

KART: Før folk sendes ut, er det viktig å vite hvilke dører som skal bankes på.

og sikker på at det ikke er siste gang hun er med på husbesøk.

– Det var veldig morsomt å treffe folk. De som åpnet døren var veldig hyggelige. Vi får direkte

kontakt med velgeren, de får muligheten til å stille oss spørsmål, og da svarer vi så godt vi kan. Dette er også en viktig og sosial aktivitet under valg-kampen.

30 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

– Faktabasen er uunnverleg

for medlemmar som vil

drive valkamp, slår Jo Hein-

um fast.tekst: Mari Brenli

Han har ansvaret for å koor-dinere og redigere nettstaden faktabasen.no, som er eks-klusivt tilgjengeleg for Arbei-darpartiet sine medlemmar.

– Det er gjort ein stor jobb av rådgjevarkollegaene mine i stortingsgruppa for å få basen mest mogleg oppdatert og nyttig til valkampinnspurten. No er det berre å forsyne seg, seier Heinum.

Ikkje berre fakta. Hovudmålet med Faktaba-sen er å tilby medlemmane fakta om kva regje-ringa og partiet har gjort og vil gjere på dei politiske saksfelta. Dette til bruk i debattar eller som bakgrunn for innlegg og samtalar.

– Til det trengs ikkje berre fakta, men òg argumentasjon og formuleringar. Ein vil òg finne interessante presseklipp, eksempel på innlegg – frå kronikkar til sms/Twitter-lengd – og nokre utprega munnlege samtaletekstar, fortel Hei-num.

«Penga ut av landet». Han er nemleg oppte-ken av at ikkje alle formuleringar er naturleg å bruke skriftleg:

– Den politiske kvardagssamtalen er utru-leg viktig i ein valkamp, og mange av desse går på meir overordna tema som det ikkje er så naturleg å skrive lesarinnlegg om. Derfor vil ein på Faktabasen òg finne nokre tekstar med fellesnemnaren «Hverdagsprat». Ein er laga som ein samtale om påståtte løftebrot. Ein annan er «Penga ut av landet», som tek tak i den klassiske meldinga om at «vi må hjelpe våre eigne eldre før vi hjelper andre.»

Lett å finne fram. – Er det lett å finne fram til det man trenger?

– Ja. For å kome inn første gongen, må ein ha registrert seg på mittarbeiderparti.no ved å skrive inn eige telefonnummer eller epost-adressa si der. Når du er stadfesta som med-lem, har du tilgang. Enten ved å gå direkte på faktabasen.no, eller via arbeiderpartiet.no. Sakene ligg fordelt etter politiske kategoriar, og det er sikrast å klikke på desse sjølv då søkjefunksjonen kan ha hòl. Det ligg òg viktige tekstar under kategorien «Overordnet/På tvers», blant anna «Hverdagsprat»-tekstane.

Dagsaktuelle saker. Faktabasen vil òg ha dagsaktuelle svar på saker i media:

– Når det «er noko på gang», som vi seier, er ambisjonen at medlemmar skal kunne gå inn i basen og finne svar som supplerer det som eventuelt blir lagt ut på den opne heime-sida. Desse vil liggje øvst på framsida av basen, saman med nokre særs viktige tekstar som det er viktig at flest mogleg er kjent med gjen-nom heile valkampen, opplyser Heinum.

Jo Heinum

– Uunnverleg!Husbesøk er enkelt og gøy

› På husbesok.mittap.no kan du som er tillitsvalgt planlegge mer målretta og effektive husbesøk. Vi lar deg sette opp husbesøksaksjoner i din kommune, og du kan velge hvilke områder dere skal besøke. Du kan invitere frivillige til å melde seg på via frivilligbasen, og sende e-post og sms til påmeldte del-takere.

› Ha på gode sko! Du kommer til å være ute og gå langt, da er det dumt med for eksempel høye heler.

› Hvis det ikke er tornefrie roser, husk å knekke de av før du banker på og gir velgeren en rose.

› Husk å fortelle velgeren at Arbeider-partiet mener det er viktig med skole og helse fremfor skattekutt.

› Ønsk velgeren et godt valg.

› Smil, smil og smil.

TIPS TIL HUSBESØK

I BUSSEN: En siste instruks og pep talk før husbe-søksrunden.

VIL DU HA EN ROSE: Ali Ajim deler ut rose.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 31

Skal det samiske språk og

kultur leve videre, er vi

avhengige av en fellesskole,

ifølge Vibeke Larsen og

Johan Vasara.tekst: Siril K. Herseth Foto: Adrian Nøttestad

– Det vi frykter aller mest med en borgerlig regje-ring, er privatskoler. Der vil vi være prisgitt pri-vate initiativ for å få innfridd menneskeretter som språkopplæring. Selvsagt vil ikke privatsko-ler prioritere samisk. Det er ikke lønnsomt, sier Johan Vasara, Arbeiderpartiets visepresident-kandidat ved Sametinget.

Språk og kultur. Sammen med Arbeiderpartiets presidentkandidat Vibeke Larsen forteller Vasa-ra om deres viktigste saker i valgkampen.

– For oss er det samiske språket, samisk undervisning i skolen, samisk voksenopplæring og samisk litteratur det aller viktigste. Vi ønsker at samisk språk skal sees og høres. Uten samisk språk har vi ingen samisk kultur, sier Larsen.

Hun er opptatt av at alle elever i norske sko-ler skal lære å hilse på hverandre på samisk.

– Dette er en del av den norske kulturarven, og burde derfor være en del av undervisningen, sier Larsen.

Levende lokalsamfunn. Utenom språk og kultur jobber hun med å få til økt næringsaktivitet i de områdene der samer bor.

– Blant annet har vi egne tilskuddsordninger, og er i dialog med flere kommuner og fylkeskom-muner for å få til felles strategier. Vi satser mest på bønder og småskalaprodusenter, sier Larsen.

Et annet viktig område er boligprosjekter for å øke tilflyttingen.

– I blant annet Gratangen i Nordland har vi sett positive effekter. Tidligere stod flere hus tomme, men der er det blitt innflytting i mange

av dem, sier Larsen.– Vi er opptatt av et levende lokalsamfunn.

Dersom lokalsamfunnene dør, dør også den samiske kulturen. For det er i de små bygdene at samisk kultur står sterkest, sier Vasara.

Travel valgkamp. I valgkampen skal de to kan-didatene banke på dører og holde tradisjonelle stands.

– Men siden det samiske folket bor så spredt, skal vi i stor grad bruke medier og sosiale medier for å nå ut til folk med vårt budskap, sier Larsen.

– Vi skal også ha fokus på å oppsøke samene der de er. Det er folketomt i Kautokeino på som-meren. Da har reinsamene dratt til kystkommu-nene. Derfor må vi dra dit, sier Vasara.

Larsen forklarer hvorfor samer skal stemme på Arbeiderpartiet:

– Vi er styringsdyktige, er opptatt av utvikling og vekst, tar ansvar i vanskelig saker, er til å stole på, og er for rettferdighet og frihet.

– Borgerlig regjering kan bety slutten for samisk kultur

KANDIDATER: Johan Vasara og Vibeke Larsen er Arbeiderpartiets visepresident- og presidentkandidat ved Sametinget. For dem er det samiske språket og den samiske kulturen det aller viktigste i årets valgkamp.

32 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

håper på god oppslutning

sameminister Rigmor aasrud mener det er viktig at det blir god oppslutning om sametingsvalget.

– Sametinget er en viktig og unik institusjon for samene. Jeg mener at alle som kan stemme, bør føle seg forpliktet til det, sier Aasrud.

Skillelinjer. Politisk går det sterke skillelinjer mellom Frp og de andre partiene på Stortinget når det gjelder samepolitikk, påpeker Aasrud.

– Derfor er det ekstra viktig at de som er opp-tatt av sterk og tydelig samepolitikk stemmer på de partiene som ønsker nettopp det.

Retningsvalg. Hun minner om at Arbeiderpar-tiet har bidratt sterkt, med å sørge for mange nye midler som Sametinget selv rår over. Aasrud trekker fram satsing på språk og kultur som eksempel. For perioden fra 2013 til 2017 har regjeringen bevilget 50 millioner kroner til samis-ke kultur- og språktiltak.

Aasrud påpeker at det ved sametingsvalget handler om det samme som ved stortingsvalget.

– Det handler om å velge mellom å videreut-vikle offentlige tilbud, eller ikke bruke pengene på skattelette.

Arbeiderpartiet vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og som bidrar til likeverdighet, fellesskap og inkludering. Vi vil arbeide med å legge forholdene til rette for at samer kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam-funnsliv.Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge, som skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes rettigheter og interesser. Vi ønsker mer fokus på samhand-ling og samarbeid i det samiske samfunn. Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos det samiske folket. For å oppnå dette vil vi arbeide for gjennomføring av samisk selvbestemmelse i samsvar med internasjo-

nalt anerkjente normer for urfolks rett til selv-bestemmelse. Dette for å sikre at utviklingen av det samiske samfunn skjer i samsvar med samenes egne behov, verdier og prioriteringer.

Ved sametingsvalget er landet delt inn i sju valgkretser.

Arbeiderpartiets førstekandidater er: Østre: Mariann Wollmann MaggaÁvjovári: Marit Kirsten A. GaupNordre: Ronny WilhelmsenGáisi: Lisa-Katrine MoVesthavet: Vibeke Larsen (presidentkandidat) Sørsamisk: John KappfjellSør-Norge: Jørn Are Gaski

Arbeiderpartiets mål for samepolitikken

Sametingsvalget

KANDIDATER: Mange av Arbeider-partiets toppkandidater samlet. FOTO: Svein Bjørn AASneS

Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. valgordningen til Sametinget er basert på prinsippene om forholdsvalg i flermannskretser. Forholds-valg betyr at representantene fordeles

etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglis-ter. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene.

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 33

GRASROTPARTIET

Nestekjærlighetog solidaritet– kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen deler troen på at vi

er til for hverandre, mener partisekretær Raymond Johansen.

tekst: María Hevzy Foto: Rachel Lørum

– Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet å sikre et samfunn basert på nestekjærlighet og solida-ritet, sa Raymond Johansen da han deltok i poli-tisk debatt under sommerstevnet i Sarons Dal.

Johansen var opptatt av å vise til at det er sterke historiske og verdimessige bånd mellom kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen.

– Tre bevegelser var sentrale i fremveksten av det moderne Norge: kristenbevegelsen, arbei-derbevegelsen og avholdsbevegelsen. Vi bygger på samme verdigrunnlag, og har historisk rekrut-tert medlemmer fra samme miljøer.

Store likheter. Partisekretæren viste til at lik-hetene er mye større enn ulikhetene, og brukte de store og viktige sakene som fordelingspolitikk, fellesskap, miljø og bistand som eksempel.

– Valget til høsten står mellom en samfunns-retning hvor kommersialisering er satt i høyse-tet, eller en retning hvor mennesket og felles-skapet står i sentrum, understreket han.

Familiepolitikk. Johansen valgte også å fram-heve at familiepolitikk ikke handler om kontant-støtte.

– Den beste familiepolitikk man kan ha, er å sørge for at folk har tid og råd til å være sammen, sa han, og fortsatte:

– God arbeidslivspolitikk er god familiepolitikk. Foreldrepermisjon, barnehager, arbeidsmiljølo-ven, ferieloven og trepartssamarbeid er saker Arbeiderpartiet har fått på plass som er essen-sielt for å sikre at folk får den fritid de trenger med familiene sine, og penger til å gjøre noe i denne fritida.

Nær hverandre. Johansen stilte seg også undrende til at KrF kan samarbeide med et parti som Frp, som egentlig ligger så langt unna dem politisk. På flere områder, som bistandspolitikk og alkoholpolitikk, ligger Arbeiderpartiet og KrF mye nærmere hverandre både verdimessig og i praktisk politikk, mens Frp ligger et hav unna.

SARONS DAL: Raymond Johansen besøkte Sarons Dal, her sammen med (fra venstre): Jan Rudy Kristensen, Rune Edvarsen og Odd Omland.

34 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

VervekonkurranseGjennom grasrotkampanjen skal vi møte over en million mennesker ansikt til ansikt. Mange av dem vi møter uttrykker glede over å treffe oss, og forteller at de har tenkt å stemme på oss. Vi må også spørre dem om de vil bli medlemmer i Arbeiderpartiet! Når vi spør nye medlemmer om hvorfor de ikke meldte seg inn tidligere, er det vanligste svaret: det er ingen som har spurt meg før!

Raymond Johansen er opptatt av at alle i Arbeiderpartiet verver. Hans råd er «Spør alltid folk om de vil bli medlem når du møter noen som er positive og interessert. Veldig mange blir med når de bare blir spurt.» Han utfordrer alle til å verve.

– Sammen bygger vi et enda bedre, enda bredere og enda større lag.

Valgkampens vervekonkurranse:Den som har vervet flest nye med-lemmer mellom 1. august og 10. september vinner eksklusivt møte med Jens Stoltenberg i Oslo, vi dekker reise og opphold.

FEIRING: Arbeiderpartiet var til stede ved fei-ringen av EID i Tawfiq islamsk Senter (TIS) Oslo. Utenriksminister Espen Barth Eide talte.

Lotte GRepp knUtsen er leder av organisasjonsavdelingen

Deg pluss 1 Nå braker det løs! Valgkampen er i gang, og vi er klare til å kjempe om fire nye år for Jens som statsminister. Det blir hardt arbeid, sene kvelder og tidlige morgener. Men det blir først og fremst artig, spen-nende og sosialt. Med våre 53 000 med-lemmer, og lag over hele landet, har vi et bedre utgangspunkt enn noe annet poli-tisk parti til å drive en god grasrotvalg-kamp. Det er i møtet mellom lokale frivil-lige og menneskene rundt om i landet at mange bestemmer seg. Derfor er akku-rat du viktig. Det er du som kjenner lokal-miljøet ditt best og vet hva folk er opptatt av. Det er ditt bidrag for å få folk i ditt nærmiljø til å bruke stemmeretten, som er avgjørende for vår felles seier. Din inn-sats i grasrotkampanjen – hvert eneste hus du besøker, hver eneste velger du møter, hver eneste løpeseddel du gir fra deg og hver eneste rose du deler ut – tar oss et steg nærmere valgseier. Å være frivillig for Arbeiderpartiet skal være noe man gjør fordi man selv ønsker det, og på egne premisser. Alle bidrag til valgkamparbeidet verdsettes like høyt, og alle bidrag har verdi på veien mot valg-seier. Har du ikke muligheten til å stå på stand, trenger vi folk til å pakke materiell, lage vaffelrøre eller dele informasjon på sosiale medier. Husk uansett å regis-trere deg på frivillig.arbeiderpartiet.no.

Og her er min oppfordring til deg. Kan du få med deg en til? Hvis du skal stå på stand en dag, kanskje du kjenner en som er nysgjerrig og som vil være med? Kan-skje et familiemedlem kan tenke seg å melde seg inn? Og på valgdagen: ta med deg enn venn til stemmelokalet. Valg er valg. Små marginer kan avgjøre. En stem-me teller ikke før den er lagt i forhånds-stemmingen eller i valgurna. Og når du pakker standsbagen og tar på deg den røde t-skjorta, husk da at du er i selskap med tusenvis av andre frivillige over hele Norge. Sammen skal vi vinne valget for tredje gang. For et lag vi er!

Lottes replikkHurra for 100 år med stemmerett11. juni var det nøyaktig 100 år siden allmenn stemmerett ble innført i norge. det ble markert med arrange-menter og roseutdelinger flere steder i landet.

Oslo Arbeiderparti var tidlig oppe for å dele ut roser på Egertorget og ved Nationaltheatret t-banestasjon. Utenfor Stortinget var det burs-

dagsfest med blant annet kake, som ble delt ut av flere av våre sentrale politikere. Blant dem var statsminister Jens Stoltenberg, som også holdt en av åpningstalene på arrange-mentet.

Det var også show med blant annet Fanto-rangen, kjent fra barne-tv. Han intervjuet Gro Harlem Brundtland, og sammen sang de «Lille postbud min due».

KAKE: Statsminister Jens Stoltenberg var en av dem som delte ut kake under hundreårsmarkeringen.

DUETT: Tidligere statsminister og partileder Gro Harlem Brundtland ble intervjuet av Fantorangen.

FOTO

: BER

NT

Sø

NVI

SEN

FOTO

: BER

NT

Sø

NVI

SEN

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 35

DEN BESTE SKOLEN

FOR DE FÅDEN BESTE SKOLENFOR ALLE

Noen vil gi inntrykk av at det er det samme hvem som styrer Norge. Slik er det ikke.Valget handler om retningen for landet vårt: Fellesskap og rettferdighet for de mange. Eller privatisering, og skattekutt for de få.

Vi vil investere i en fellesskole i framgang, framfor massiv privatisering av skolen.

“vi er klare til å slåss for det vi tror på”

Det er nå du avgjør norges fremtidvi tar norge videre. alle skal med9ende

sept.

INTERNASJONALEN

Flere norske erasmus-studenter1690 norske studenter benyttet seg av Erasmus-programmets stipend og utveks-lingsordninger i studieåret 2011/2012, viser ny statistikk fra Europakommisjonen. Dette er en økning på 10,5 prosent sam-menlignet med året før.Les mer på europa.eu.

Flere tusenårsmål innen rekkeviddePå tross av befolkningsveksten er det nå 700 millioner færre ekstremt fattige men-nesker i verden enn det var i 1990. I tillegg har flere mennesker tilgang til rent vann, og like mange jenter som gutter får i dag grunnskoleutdanning. Fremgangen til tross er det fortsatt en lang vei å gå før alle FNs tusenårsmål er nådd. Les mer på fn.no.

Rasismefri sone– Vi er i gang med en dugnad for et inklude-rende arbeidsliv, sa Norsk Folkehjelps gene-ralsekretær Liv Tørres fra LO-kongressens talerstol. Nå har alle Forbundene i LO erklært seg Rasismefri Sone. Les mer på folkehjelp.no.

FOTO

: CO

LOu

RB

Ox

.CO

MFO

TO: N

OR

SK

FOLK

EHJE

LP

Utenriksminister espen Barth eide frykter konsekvenser for uten-

rikspolitikken dersom høyre og Frp får regjeringsmakt.

tekst: Siril K. Herseth Foto: Johannes Roaldsen Fürst

– Antakelig får vi en mer passiv utenrikspolitikk med tyngdepunkt til høyre for Høyre, sier han.

Eide forklarer hvorfor utenrikspolitikk er så viktig:

– Skillet mellom innenrikspolitikk og uten-rikspolitikk viskes stadig mer ut. Dette ser vi blant annet på arbeidslivsfeltet. Ettersom nærmere 80 prosent av norsk eksport går til EU, vil den dype, økonomiske krisen i Europa kunne påvirke oss i større grad i fremtiden, sier Eide.

Han mener større passivitet i utenrikspolitik-ken kan skade Norges omdømme.

– I dag har vi et rykte på oss for å være handlekraftig. Når Norge inviterer til interna-sjonale konferanser om viktige og noen ganger kontroversielle saker, ser vi stor tilslutning. Dette er fordi vi over lang tid har vist at vi har gjennomføringsevne. Men vi må fortjene dette ryktet for at det skal opprettholdes, sier Eide.

Handlekraftig. Han redegjør for hvordan regje-ringen har vært handlekraftig på det utenriks-politiske feltet:

– I internasjonale fora har vi reetablert hva som er sentrum i norsk utenrikspolitikk ved å være tydelige på at folkeretten alltid må ligge til

grunn, og at grunnleggende kjøreregler skal gjelde i internasjonal politikk, sier Eide.

Han forklarer at Norge og den rødgrønne regjeringen for eksempel gikk i spissen når det gjelder den internasjonale avtalen som forbyr klaseammunisjon.

Frykter passivitet. – I utenrikspolitikken må man noen ganger tørre å si imot mektige land som USA, hvilket vi gjorde under forhandlingene om den internasjonale konvensjonen mot klasebom-ber. Det frykter jeg at en Høyre/Frp-regjering ikke vil gjøre, sier Eide.

De siste årene har Norge tatt en ledende rolle i NATO, og har ført en tøff kamp for å få NATO tilbake til sitt hovedmandat, nemlig solidaritet mellom de allierte. Dette har ikke komme av seg selv, forklarer utenriksministeren.

Fremmer likestilling. – Vi har også ført an i kam-pen mot konservative familieverdier der repro-duktiv helse og likestilling har vært viktig. På dette feltet har vi gått i front på en helt annen måte enn jeg tror en Høyre/Frp-regjering vil gjøre, sier Eide.

Brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Bekymret for Norgesinternasjonale rykte

DEN BESTE SKOLEN

FOR DE FÅDEN BESTE SKOLENFOR ALLE

Noen vil gi inntrykk av at det er det samme hvem som styrer Norge. Slik er det ikke.Valget handler om retningen for landet vårt: Fellesskap og rettferdighet for de mange. Eller privatisering, og skattekutt for de få.

Vi vil investere i en fellesskole i framgang, framfor massiv privatisering av skolen.

“vi er klare til å slåss for det vi tror på”

Det er nå du avgjør norges fremtidvi tar norge videre. alle skal med9ende

sept.0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 37

INSPIRASJON

Tittel: Sosial dumping; trues den norske modellen? Forfatter: Jan-Erik StøstadUtgiver: Gyldendal arbeidsliv

Sosial dumping kan berøre store deler av det norske arbeidslivet. Denne boka viser hvorfor.

Sosial dumping med lav lønn, lang arbeidstid, svakt stillingsvern og dårlig HMS er ikke bare uaksepta-belt: Det fører til at useriøse bedrif-ter vinner kontrakter og setter arbeidsvilkår under press. Dermed får utbredt sosial dumping konse-

kvenser for de seriøse virksomhete-ne og vanlige, norske arbeidstakere. Også organisasjonene i arbeidslivet kan svekkes. I så fall rammes en pilar i den norske samfunnsmodel-len. Norges gode arbeidsliv er sår-bart etter utvidelsen av EU østover og krisa i Øst- og Sør-Europa. Hvis det politisk skulle bli åpnet opp for flere midlertidige ansettelser, øker trusselen mot den norske modellen. Boka drøfter hva sosial dumping er, hva som er drivkreftene bak, hvor-dan dette har usikre, men viktige samfunnsvirkninger, og hva som

bør gjøres for å få kon-troll på problemet.

Jan-Erik Støstad er spesialrådgiver i LOs samfunnspolitiske avde-ling. Han var statssekre-tær for Arbeiderpartiet i Arbeidsdepartementet fra 2005 til 2012, med arbeidsliv, sykefravær og pensjonsreform som ansvarsområder. Han er samfunnsøkonom, og har arbeidserfaring fra Finans-departementet og LO.

Sosial dumping truer velferdsstaten

FOTO

: AR

BEI

DER

BEV

EGEL

SEN

S AR

KIV

Besøk det nye ArbeidermuseetHva: Arbeidermuseet, en del av Oslo museum Praktisk informasjon: Ligger i Sagveien 28 på Sagene i Oslo. Holder åpent lørdag og søndag 11-16, og har gratis adgang.

Arbeidermuseet ble åpnet i juni, og er spennende for alle som vil vite mer om arbeiderhistorie.

Det er flere som har ivret etter et eget arbeidermuseum, blant dem ildsjeler i Sagene bydel, LO og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibli-otek. Midler fra Kulturdepartemen-tet i 2012 til utvikling og drift, og stor velvilje fra Oslo kommune gjor-de prosjektet mulig. Det var arbeidsminister Anniken Huitfeldt som åpnet museet, som skal for-midle Akerselvas industri- og arbei-derhistorie gjennom utstillinger, omvisninger, elvevandringer og digitale tilbud.

Det nye museet består av flere elementer. Den viktigste delen er elva selv, som med sine 8,2 kilome-ter må kunne sies å være museets lengste «gjenstand». Med det nye utstillingsarealet i Sagveien 28 og nye digitale formidlingsteknologier ønsker museet å få fram de viktige historiene elva rommer på nyska-pende og attraktive måter. Målet er ifølge Oslo Museums direktør Lars

Emil Hansen og prosjektleder Gro Røde at det nye utstillingsarealet i Sagveien 28 skal være en inspira-sjonskilde til å utforske de spen-nende og varierte historiene som

fabrikkbygningene, trehusene og de store leiegårdsområdene ved elva en gang var en del av.

Oslo Museum ønsker å utvikle Arbeidermuseet til å bli et naturlig

samlingspunkt for elvevandringer. Her skal det være faste og midler-tidige utstillinger om livet langs Akerselva og byens arbeiderkultur.

38 s a mmen ∆ 0 3 - 2 0 1 3

EVENTUELT

Send ris, ros eller tips til sammen@arbeiderpartiet.noLes også e-avisen på sammen.mittap.no

neste utgave av Sammen kommer i

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noStrandgata 9, 1724 SarpsborgTlf: 908 59 139E-post: ostfold@arbeiderpartiet.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@arbeiderpartiet.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@arbeiderpartiet.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@arbeiderpartiet.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@arbeiderpartiet.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 905 09 899E-post: buskerud@arbeiderpartiet.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@arbeiderpartiet.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@arbeiderpartiet.no

Aust-agder.arbeiderparti.noTorvet 10, 4836 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@arbeiderpartiet.no

Vest-agder.arbeiderparti.noDronningens Gate 2, 4610 KristiansandTlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@arbeiderpartiet.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@arbeiderpartiet.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 70 51 00E-post: hordaland@arbeiderpartiet.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 901 45 025E-post: sogn-og-fjordane@ arbeiderpartiet.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@ arbeiderpartiet.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noOlav Tryggvasonsgt. 5 7011 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@arbeiderpartiet.no

Troms.arbeiderparti.noVestregata 36, Postboks 61669291 TromsøTlf: 974 01 547E-post: troms@arbeiderpartiet.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 976 06 706E-post: finnmark@arbeiderpartiet.no

Sosial dumping truer velferdsstaten

Einar Gerhardsen og sønnen Rune på vei til stemmelokalet ved stortings-valget i 1957. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

november

0 3 - 2 0 1 3 ∆ s a mmen 39

Din innsats kan avgjøre!Sammen kan vi sikre at skole og helse settes foran privatisering og skattekutt i fire nye år.

Vi skal gjennomføre Norges største grasrot-kampanje, og vi trenger deg med på laget!

Bli med på:

FRIVILLIG.ARBEIDERPARTIET.NO

Din innsats kan avgjøre!Sammen kan vi sikre at skole og helse settes foran privatisering og skattekutt i fire nye år.

Vi skal gjennomføre Norges største grasrot-kampanje, og vi trenger deg med på laget!

Bli med på:

FRIVILLIG.ARBEIDERPARTIET.NO

Aktørnr: 3896560

Returadresse:

Arbeiderpartiet

PB 8743 Youngstorget

0028 Oslo

Din innsats kan avgjøre!Sammen kan vi sikre at skole og helse settes foran privatisering og skattekutt i fire nye år.

Vi skal gjennomføre Norges største grasrot-kampanje, og vi trenger deg med på laget!

Bli med på:

FRIVILLIG.ARBEIDERPARTIET.NO