Upload
danton
View
115
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
SPRÅK ER KOMMUNIKASJON. Språk en kommunikasjonsfunksjon På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet. Mange ulike teorier om språk og forståelse Konsekvens av dette at språkstimulering er vesentlig. Vygotsky. Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
SPRÅK ER KOMMUNIKASJON
Språk en kommunikasjonsfunksjon På individplan et redskap for organisering av
egen virkelighet
Mange ulike teorier om språk og forståelse Konsekvens av dette at språkstimulering er
vesentlig
Vygotsky
Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen
Språket benyttes for å forstå verden Starter som ren sosial aktivitet, splittes
senere i to deler1. Kommunikasjonsredskap
2. Egosentrisk bruk som grunnlag for tanken Språket forutsetningen for intellektuell
utvikling
Viktig å stimulere førskolebarns egosentriske tale
La dem snakke høyt med seg selv Stimuler ordforrådet
Å utvikle språket er å stimulere tankens byggestener
Å lære språk
Lærer både et språksystem (lingvistisk kompetanse) og å bruke dette i kommunikasjon
Barnet kommuniserer først uten språk Etter at de har lært å knytte mening til
språklydene, lærer de også regler / mønster fra språksystemer og kommunikasjonskulturen
Å mestre språksystem
Følge regler eller mønstre (f.eks hvordan lyder kombineres til ord og ord til setninger) innenfor et språk
Kompetente brukere benytter dette uten å vite det
Barnet forsøker nye systemer, prøver dem og følger dem til de blir inn i de gjeldende mønstre
Barnet er aktivt i egen språkutvikling
Barnet bruker språket til å sette navn på omgivelsene og til å få en indre forståelse av virkeligheten
Voksnes rolle- samtalestøtte eller stillasbygging
Stille gode spørsmål Hjelpe når samtalen faller sammen Spørre etter mer informasjon så flere side blir
belyst Gå videre på et tema- utdype
Viktig å legge til rette for at barnet får lede samtalen
Den voksne må være til stede i samtalen, følge argumentasjonene
Barn trenger tilpasset samtale for å utvikle språket
Viktig med gode språkmiljø
Tospråklighet
”Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger.”
Lærebok i psykologi 1952
Beskrivelse av en tospråklig gutt:
”Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner..”
Peal/ Wallace 1962
Omtrent halve jordas befolkning lever i en tospråklig situasjon.
Internasjonalt mer vanlig enn uvanlig å bruke flere språk.
Litt skiftende resultater på undersøkelser. I mange undersøkelser gjør tospråklige barn
det bedre. Viser i alle fall at barn som blir tospråklige,
klarer seg minst like bra som enspråklige.
Minoritesspråklige som ikke klarer seg i dagens skole, ofte fordi de mangler gode nok språktilbud.
Uten kunnskap om språk og det norske samfunn, vil minoritetsspråklige ha få sjanser
Språk
En sentral kulturkomponent- mange mener den aller viktigste
Språket forteller hvilken kultur du tilhører/ hjemsted
Språk vesentlig for identitet – selvoppfatning – tilhørighet
Avgjørende for kommunikasjonsevnen Språk vesentlig for tankeevnen: hvordan man
tolker og oppfatter verden
Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet
Tospråklighet har ulike varianter avhengig av bakgrunn, innlæringsalder, innlæringsmetoder
Mange barn i norsk skole som mestrer eget morsmål bedre enn norsk: morsmålsdominante
Viktig både å kunne lytte og lese (det reseptive) på eget morsmål
Møter mye norsk tale, men må også kunne stille egne spørsmål for å lære, delta i samtaler og etter hvert uttrykke seg skriftlig
Kompetanse i norsk OG i eget morsmål
Norskspråklig kompetanse helt avgjørende for å klare seg i det norske samfunnet
Tilfredsstillende opplæring av språklige minoritetselever krever innsats for å utvikle majoritetens språk og samtidig videreutvikle morsmålet
Trodde før at tospråklighet innebar en konkurranse mellom de to språkene
Hjernekapasiteten tilsa at ett språk ble lært på bekostning av et annet
Noe må ut av hjernen for at noe nytt skal få plass
Gjensidig påvirkning
Vygotsky påpekte at første og andrespråk hadde en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige
Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling
Vygotsky
Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk
Derfor vesentlig med godt innlært morsmål Morsmålsferdigheter utvikles også under
opplæring av et fremmedspråk- gjensidig påvirkningsforhold mellom utviklingen av morsmålsferdigheter og innlæring av et annet språk
Dual-isfjell-modellen
Cummins videreførte Vygotskys tanker: Erfaringer fra begge språk er med på å styrke
utviklingen av det nye språket. Finnes en underliggende kognitiv-akademisk
språkferdighet som er felles for språk Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre
kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet
Dual-isfjell-modellen
Felles fundament
for individets tospråklige
utvikling
Dual-isfjell-modellen
Språklig utvikling bygger på samme fundament
Språkene ulike på overflaten Utvikles til to ulike koder
Hva består det språklige fundamentet av?
Det språklige fundamentet
Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse
Begreper
Tankens redskap Bærere av substansen i vårt språklige
reportoar Representerer underliggende prinsipper og
sammenhenger Skjer gjennom lek, arbeid, samhandling,
erfaringer, opplevelser, systematisk opplæring
For å kunne kommunisere språklig, må vi ha erfaringer, kunnskaper kodet i begreper Begrepsreportoar: begreper, skolefaglig
kunnskap, temakunnskap, sakkunnskap kan overføres mellom ulike språk.
Merkelappene er forskjellige Forståelig fagopplæring vesentlig
Erfaringsreportoar og opplevelser Sosial kompetanse og kunnskaper om
omverden på ett språk kan hjelpe med å utvikle liknende erfaring på et annet språk
Lek, samvær, samhandling på begge språk nødvendig
Ferdigheter av teknisk-lingvistisk art Direkte språkrettede ferdigheter og
kunnskaper; leseteknikker, knekke lesekoden, alfabetkunnskap, språklig bevissthet
Kan overføres fra et språk til et annet
Læringsstrategier
Læringsstrategier som utvikles ved hjelp av det ene språket, kan ofte utnyttes også innenfor det andre.
Dekontekstualisert/ Rekontekstualisert språk
Snakke/ skrive om noe som ikke er ansikt-til –ansikt- tar ting ut av en umiddelbar sammenheng
Rekontekstualisering: lager nye tekster, nye sammenhenger
Begge sider viktig for utviklingen av lese- skriveferdigheter
Viktig at voksne hjelper barn med å utvikle bakgrunnskunnskaper og at barn får varierte erfaringer
Sterkt begrepsreportoar, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, språklige fremstillingsferdigheter er gode grunnlag
Viktig med gode barn-voksenrelasjoner, barn-barn i språkblandete sammenhenger
Funksjonell tospråklighet
Kommunikativ kompetanse i to språk man trenger for å mestre hverdagen
Barn kan identifisere seg med begge språk og utvikle glede ved å bruke begge
Kunnskapsutvikling og språkutvikling to sider av samme sak
Funksjonell tospråklighet
Kunne to språk muntlig og skriftlig så godt at begge fungerer som redskap for læring
Kommunikativ kompetanse i to språk Mulighet til å identifisere seg positivt med
begge språk og bruke begge med sikkerhet Tokulturell kompetanse med mulighet for
tokulturell identitetsutvikling Tospråklighet som fungerer i dagliglivet
Funksjonell tospråklighet
Innført med M-87 Var mål for minoritetsgruppers språklige
utvikling Ikke lengre en målsetting for andre
minoritetsgrupper enn samer, tegnspråklige i L97
Additativ tospråklighet
Helhetlig perspektiv på minoriteters sosiale utvikling i barnehage og skolealder som viktig betingelse for allsidig utvikling
Additativ tospråklighet: tospråklig utvikling der andrespråksinnlæringen ikke går på bekostning av førstespråks utvikling
Forutsetter at barnet får utviklet morsmålet aldersadekvat mens det lærer et andrespråk
Subtraktiv tospråklighet
Sikrer ikke utviklingen av førstespråket mens barnet lærer et andrespråk
Reduserte ferdigheter i morsmålet Fortrenger morsmålet Ensidig satsing på andrespråket kan gi
identitetsproblemer
Pedagogiske konsekvenser
Støtte til utviklingen av førstespråket i nærmiljø/familie
Andrespråkstilegning ikke på bekostning av førstespråket
Støtte i begge miljøer til begge språk Opplæring i begge språk Fagopplæring på eget morsmål/ tospråklig
opplæring= i og på to språk
Opplæringsspråk
Tilnærming til første lese- og skriveopplæring som ikke baseres på gode muntlige ferdigheter i språket, skaper lett problemer
Ikke nok å vite hva et ord betyr, man må forstå at hatt rimer på katt, ikke på løve, starter med fonemet H osv
Dette oppøves i sammenheng med første lese-skriveopplæringa
Opplæringsspråk
Barnet må kunne beherske lydsystemet i språket det skal lære å lese på
Regner med at det tar 5-7år å lære et språk så godt at det er egnet til opplæringsspråk
Lærer fort å klare seg i dagliglivet, men jo mer abstrakt, jo vanskeligere
Barn som i lang periode (hele skoleløpet) får tospråklig opplæring, (i og på morsmål) klarer seg best (Cummins,Thomas& Collier)
Når barn er i et miljø hvor det snakkes flere språk, blir de mer oppmerksomme på språk
Barn er nysgjerrige på språk Positiv interesse hos voksne, stimulerer
språkutvikling/nysgjerrigheten
Sett fokus på: Mening Språklig oppbygging Bruk
Få til en situasjon der elever arbeider med samme innhold på flere språk
Vi lærer best på det språket vi mestrer best! Er opplæringstilbudet i samsvar med barnets
behov???????????
Drøft følgende:
Elever med en annen språklig bakgrunn hemmes i skolesystemet fordi skolen ikke bygger på deres kunnskapsbase
Foreldre som snakker et annet språk enn skolen, gjør at skolen ikke får god nok kjennskap til bakgrunn
Tospråklig og tokulturell kompetanse blir ikke verdsatt godt nok av skoleledere eller av kollegaer.
Cummins1994
Oppgave
Diskuter hvordan dere kan legge forholdene til rette der dere jobber for at barna skal få en god tospråklig stimulering i hverdagen!
Hvordan ser du på din egen rolle i denne sammenhengen?