SVAR PÅ KLAGAR TIL VEDTEKEN KOMMUNEDELPLAN FOR …bykle.custompublish.com/getfile.php/3129116.2245... · Telefaks: 37 93 85 01 Skatt: 7855 05 09414 4754 Bykle Epost: [email protected]

side 1 av 3

SVAR PÅ KLAGAR TIL VEDTEKEN KOMMUNEDELPLAN FOR HOVDEN

Vi viser til klager sendt til Bykle kommune i forbindelse med meldt oppstart av reguleringsplan Gottstøyl caravan. Mange av innspela til pågående reguleringsplan handler hovedsakeleg om vedtatt kommunedelplan for Hovden, og ikkje om den pågående planprosessen. Innspela som går på kommunedelplanen blir derfor besvart i dette brevet. Ut ifrå klagene oppfattar Bykle kommune at disse kan oppsummeras i tre klagepunkt: feil i sakshandsaminga, svak medverknadsprosess og utilstrekkeleg konsekvensutredning. Sakshandsaming Klagene omhandlar eit område som blei regulert til campingplass i kommunedelplanen for Hovden. Det vert retta kritikk mot sjølve sakshandsamingsprosessen og korleis området blei vedtatt til dagens formål. Kommunedelplan for Hovden blei lagt ut til 1. gongs høyring og utlegging til offentleg ettersyn den 25.04.2013. Området som i dag er regulert til campingplass blei her omtala som FT2, og regulert til næring, med fritid og turistformål. Det blei gjort ei konsekvensutgreiing for området, som inntil då hadde vore regulert til LNF-område. Større planar har ofte mange endringar etter høyringsrunden og må derfor leggast ut til ny 1.gongs handsaming og høyring. Dette gjaldt også kommunedelplanen for Hovden, og denne blei derfor lagt ut på ei ny 1. gongs høyring og offentleg utlegging den 04.11.2013. Frå denne høyringsrunden finnes det to ulike eksemplar av planen som, basert på innhaldet i klagane, synes å ha skapt uklarhet. Kommunen vil derfor utgreie kort for forholdet mellom disse. Planen datert 22.10.2013 er det administrative forslaget som ble lagt frem for politikarane i kommunestyret då planen skulle til ny 1.gongs handsaming. Det nemnde området var i denne versjonen foreslått regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål (utleigehytter og fritidsbustad). Då planen kom opp i kommunestyret blei området diskutert, og politikarane vedtok at området heller skulle regulerast til næring, fritid og turistformål, og at det skulle brukast til campingplass. Vedtaket var i tråd med kommunestyret sin rett som planmyndigheit til å forandre eller vedta andre alternativ framfor rådmannen si tilråding (vedlegg 1). Planen, med vedtekne endringar, er datert 04.11.2013, og bli då sendt ut på ny 1.gongs høyring og offentleg ettersyn. Dette er det endelege og vedtekne planutkastet etter ny 1. gongs handsaming, og det er alltid det vedtatte plandokumentet som vert sendt ut på høyring til både private og offentlege myndigheiter i etterkant av kommunestyret si handsaming.

Berørte parter

2015/237-10 Hanne Heieraas Evju

13.08.2015

side 2 av 3

Til 2. gangs høyring og offentleg ettersyn har området same omtale som ved vedtatt planforslag frå ny 1. gangs høring og offentleg ettersyn, og no er også tilkomsttrase innarbeida i plankartet. Planen blei vedtatt 27.02.2014, og utgjer den endelege planen. Alle offentlege myndigheiter fekk tilsendt vedtak, planomtale og plankart etter alle behandlingane i samsvar med lova, og har hatt høve til og uttale seg. Medverknad Når det gjeld medverknadsprosessar i ein slik omfattande plan berør omfanget av medverknad på ei skjønsmessig vurdering. Lova seier at planarbeidet skal kunngjørast i minst 1 avis og gjennom elektroniske medier. Planarbeidet for KDP Hovden blei varsla i 2 aviser, samt på kommunens heimesider. Det blei også halde ope folkemøte, som blei annonsert i avisa. I tillegg blei det informert om planprosessen på kommunens årlege påskemøte med velforeiningane både i 2012, 2013 og 2014 (vedlegg 2-4). Det nemnes også at ein ved store planprosessar som kommuneplan og kommunedelplan, ikkje mottar nabovarsel slik som ein ville gjort i ein detaljplan. Sidan kommunedelplanen dekker store område ville varslingslista måtte blitt sendt ut til fleire tusen bustader. Kommunen legg derfor vekt på å kontinuerleg informere om at planprosessen går føre seg og oppmodar alle til å komme med innspel. Alle som sender innspel til planen vil automatisk stå på partslista og vil derfor få plandokumenta tilsendt. I klaga er det blant anna peika på at berre ei velforeining i området har stått som part i saka. Dette beror på at Dyregrenda velforening sendte innspel til planprogrammet, og derfor automatisk står på partslista. Kommunen meiner at lovas krav til medverknad er oppfylt i forbindelse med KDP Hovden, og viser i denne forbindelse til det som går fram ovanfor. Utover dette merker kommunen seg klagene på medverknadsprosessen. Vi vil ta med oss denne erfaringa inn i vidare planarbeid og evaluere kva som kan gjerast betre. Konsekvensutgreiing Asplan Viak gjennomførte ei uavhengig konsekvensutgreiing av området i forbindelse med 1. gongs handsaming av planen, då området blei omregulert frå LNF til næring, med fritid og turistformål. I forbindelse med den politiske vedtekne endringa frå utleigehytter til campingplass, vurderte Asplan Viak det slik at endringa ikkje fikk betydning for konklusjonen i den allereie gjennomførte konsekvensutgreiinga, då den største påverknaden for området var å omregulere dette frå friluftsområde til utbyggingsområde. Det understrekes i denne samanheng også at utleiehytter og campingplass har same arealformål på kommunedelplannivå, og at både utleigehytter og campingplass også inngår i hovudformålet Fritids og turistformål på reguleringsnivå. I konsekvensutgreiinga som låg til grunn for vedtatt kommunedelplanen ble det blant anna understreka at det opne preget mellom hytteområda ville bli sterkt påverka. Vidare gjekk det fram at man ved avgrensinga av utbyggingsområdet hadde taka omsyn til både turløype i vest, bekken i aust og myrområda sør for området, jf. Grensene for utbygningsområdet. Bykle kommune er derfor av den oppfatning at konsekvensutgreiinga gav kommunestyret eit tilstrekkelig og korrekt grunnlag for den vedtekne planen. På bakgrunn av de klagene kommunen har fått vedrørande manglande konsekvensutgreiing av området for caravanplass, har kommunen i etterkant likevel valt å gjennomført ei ny konsekvensutgreiing for å kontrollere konklusjonane i den første vurderinga. Den nye utgreiinga har blitt gjennomført av eit uavhengig selskap, Faun Naturforvaltning AS, og rapporten er lagt ved som vedlegg (vedlegg 5). Rapporten konkluderer med at området har liten verdi for biologisk mangfold viss Gottestøylbekken blir halden urørt slik som den i dag blir i gjeldene kommunedelplan. Vidare seier den at skiløypa vert ivaretekne av den vedtekne planen, og at dette medfører at konsekvensane for friluftsliv vert vurdert som liten. Sjølv om inngrepet i seg sjølv er stort, vil reguleringa ha middels negativ verknad på landskapet i og med at område ligg mellom område som er tett utbygd frå før. Etter ei helheitleg vurdering av konsekvensutgreiinga frå planprosessen og den nye konsekvensutgreiinga vurderer kommunen det slik at planområdet ligg godt til rette for utbygging av ein campingplass, og at det ikkje har framkomme nye opplysningar som endrar grunnlaget for den vedtekne planen. Planforslaget Gottstøyl caravan utløyser derfor ikkje behov for ny konsekvensutgreiing, då dette er i samsvar med vedtatt overordna plan. Kulturminne i planområdet

side 3 av 3

må registrerast og søkjast frigitt hos Aust-Agder fylkeskommunes kulturminneavdeling på lik linje med alle andre planar. Avslutting Kommunedelplan Hovden blei vedtatt 27.02.2014. Bykle kommune held seg til den vedtekne planen og vil ikkje opne opp for ein ny diskusjon vedrørande arealformål i planområdet. Kommunen har stor forståing for at nokon blir opprørt over at det skal byggast ut i deira nærområde, men slik situasjonen er med store verneområder som omringer Hovden, er fortetting nødvendig. Det er viktig for Bykle kommune at alle får tilgang og muligheit til å bruke det Hovden har å by på. Ein campingplass i nærleiken av sentrum vil gi ein slik muligheit til fleire. Det understrekast også at fleire plasseringar har vært vurdert, men at den noverande plasseringa av campingplassen både er egna og i samsvar med det politiske ønskje i kommunen. Avslutningsvis oppfordrer kommunen alle til å delta i den pågåande planprosessen Gottstøyl caravan, men at innspela dreier seg om den pågåande planprosessen slik at ein får muligheit til å påverke det vidare planarbeidet. Med helsing Bykle kommune

Tallak Hoslemo rådmann Hanne Heieraas Evju Rådgjevar areal og plan

Postadresse: Telefon: 37 93 85 00 Bankgiro: 2835 20 00266Telefaks: 37 93 85 01 Skatt: 7855 05 09414

4754 Bykle Epost: [email protected] Org.nr: 958 814 968

Bykle kommune

Rådmannsstaben

Melding om vedtak

«MOTTAKERNAVN»«KONTAKT»«ADRESSE»«POSTNR» «POSTSTED»

Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato:2011/622-0 Sigrid Bjørgum, 37938500 143 04.11.2013

NY- 1.gongs høyring. Kommunedelplan for Hovden.

Rådmannen si tilråding:I medhald av plan og bygningslova § 11-14 vedtek Kommunestyret å legge kommunedelplan for Hovden fram til ny 1.gongs høyring. Frist for innspel er 20.12.2013.

Saksprotokoll i Kommunestyre - 30.10.2013

Behandling: Saka vart drøfta.Torvald Gautland (H) sa seg ugild i saka.Jarle Sørensen møtte som varamannDag Hovden (Ap) sa seg ugild i sakaAstrid Steensby møtte som varamannJan Dalen sa seg ugild i sakaSteinar Haugen møtte som varamannOle P Bruun sa seg ugild i sakaAnne Liv Homme Mork møtte som varamann------------------------------------------------------------------------------------------

Forslag frå Ragnhild Bjåen (Sp):Endre farge på område B2 til friområde/grønt med formål Bryggeanlegg

Framlegget falt med 5 røyster (Ragnhild Bjåen Sp, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 8 røyster ( Kay Jeiskelid H, Bjørn Einar Andersen H, Anne Liv H Mork H, Jarle Sørensen H , Nina Skiftenes U, Jon Rolf Næss Ap, Hans Blattmann Ap, Lars Erik Domaas Ap ) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Forslag frå Bjørn Einar Andersen (H) om å endre farge på område T2 til same farge som område FT3.

Framlegget falt med 5 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H,Nina Skiftenes U, Jarle Sørensen H, mot 8 røyster (Jon Rolf Næss Ap, Hans Blattmann (Ap),Lars Erik Domaas Ap, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Bjarte Haugsgjerd V, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp, som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Hanne.heieraas.evju

Tekst i maskinskrift

Vedlegg 1

Hanne.heieraas.evju




Forslag frå Hans Blattmann (Ap):Raudt område (T2) vert regulert til blått. FT3 til grønt.

Framlegget falt med 2 røyster (Hans Blattmann Ap og Ragnhild Bjåen Sp) mot 11 røyster(Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Jarle Sørensen H, Jon Rolf Næss Ap, Lars Erik Domaas Ap, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Bjarte Haugsgjerd V, Tor Hallvard Mosdøl Sp), som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Hans Blattmann (Ap):Område Hovden Høyfjellshotell regulerast til kombinert formål (KF)


Framlegg frå Hans Blattmann (Ap):Område KF6 vert regulera raudt slik som Hovden Badeland.

Framlegget vart vedteke med 7 røyster (Jarle Sørensen H, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 6 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Jon Rolf Næss Ap, Lars Erik Domaas Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Hans Blattmann (Ap) :Område KF1 vert regulert blått til næringsføremål.Framlegget vart vedteke med 7 røyster(Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Hans Blattmann Ap, Astrid Steensby Ap, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp, Jon Rolf Næss Ap) mot 6 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Jarle Sørensen H, Nina Skiftenes U, Lars Erik Domaas Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Jon Rolf Næss (Ap):Område KF2 –dagens regulering oppretthaldast.Framlegget vart samrøystes vedteke.

Framlegg frå Astrid Steensby (Ap):KF4 området ved skisenteret innsnevrast i sør slik at den gjev vegadkomst til resten av området.

Framlegget vart vedteke med 9 røyster (Anne Liv Homme Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap,Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 4 røyster (Kay Jeiskelid H, Lars Erik Domaas Ap, Jarle Sørensen H, Jon Rolf Næss Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Kay Jeiskelid (H):Område KF4 vert regulera blått

Framlegget vart samrøystes vedteke

Framlegg frå Bjarte Haugsgjerd (V):

Hanne.heieraas.evju

Utheving



Område Flatestøylåsen (KF område) vert endra slik:Området vert delt i to like store delar med kombinera formål i nord aust og den sørlegaste delen vert regulera til grønt.

Framlegget falt med 2 røyster (Bjarte Haugsgjerd V og Ragnhild Bjåen Sp) mot 11 røyster(Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Jarle Sørensen H, Jon Rolf Næss Ap, Lars Erik Domaas Ap, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap, Tor Hallvard Mosdøl Sp), som vart gjeve for rådmannens tilråding.

KF 5 utvidas med eit areal frå verkstad på skisenteret og langs vegen til Hovdenut.Samrøystes.

Førøvrig vart rådmannens tilråding samrøystes vedteke.

Vedtak:

I medhald av plan og bygningslova § 11-14 vedtek Kommunestyret med endringar nedanfor å legge kommunedelplan for Hovden fram til ny 1.gongs høyring. Frist for innspel er 20.12.2013.

Område KF6 vert regulera raudt slik som Hovden Badeland.KF 5 utvidast med eit areal frå verkstad på skisenteret og langs vegen til Hovdenut.Område KF1 vert regulert blått til næringsføremål.Område KF2 –dagens regulering oppretthaldast.KF4 området ved skisenteret innsnevrast i sør slik at den gjev vegadkomst til resten av området.Område KF4 vert regulera blått.

Med helsing

Sigrid Bjørgumrådgjevar



Arkiv: 143 Saksmappe: 2011/622-109 Sakshandsamar: Kay Christian Jørgensen/Sigrid Bjørgum Dato: 24.09.2013

Saksframlegg

Bykle kommune

Saksnr. Utval Møtedato

129/13 Kommunestyre 30.10.2013

NY- 1.gongs høyring. Kommunedelplan for Hovden.

Rådmannen si tilråding:I medhald av plan og bygningslova § 11-14 vedtek Kommunestyret å legge kommunedelplan for Hovden fram til ny 1.gongs høyring. Frist for innspel er 20.12.2013.

Saksprotokoll i Kommunestyre - 30.10.2013

Behandling: Saka vart drøfta.Torvald Gautland (H) sa seg ugild i saka.Jarle Sørensen møtte som varamannDag Hovden (Ap) sa seg ugild i sakaAstrid Steensby møtte som varamannJan Dalen sa seg ugild i sakaSteinar Haugen møtte som varamannOle P Bruun sa seg ugild i sakaAnne Liv Homme Mork møtte som varamann------------------------------------------------------------------------------------------

Forslag frå Ragnhild Bjåen (Sp):Endre farge på område B2 til friområde/grønt med formål Bryggeanlegg

Framlegget falt med 5 røyster (Ragnhild Bjåen Sp, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 8 røyster ( Kay Jeiskelid H, Bjørn Einar Andersen H, Anne Liv H Mork H, Jarle Sørensen H , Nina Skiftenes U, Jon Rolf Næss Ap, Hans Blattmann Ap, Lars Erik Domaas Ap ) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Forslag frå Bjørn Einar Andersen (H) om å endre farge på område T2 til same farge som område FT3.

Framlegget falt med 5 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H,Nina Skiftenes U, Jarle Sørensen H, mot 8 røyster (Jon Rolf Næss Ap, Hans Blattmann (Ap),Lars Erik Domaas Ap, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Bjarte Haugsgjerd V, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp, som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Forslag frå Hans Blattmann (Ap):Raudt område (T2) vert regulert til blått. FT3 til grønt.




Framlegg frå Hans Blattmann (Ap):Område Hovden Høyfjellshotell regulerast til kombinert formål (KF)


Framlegg frå Hans Blattmann (Ap):Område KF6 vert regulera raudt slik som Hovden Badeland.

Framlegget vart vedteke med 7 røyster (Jarle Sørensen H, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 6 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Jon Rolf Næss Ap, Lars Erik Domaas Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Hans Blattmann (Ap) :Område KF1 vert regulert blått til næringsføremål.Framlegget vart vedteke med 7 røyster(Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Hans Blattmann Ap, Astrid Steensby Ap, Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp, Jon Rolf Næss Ap) mot 6 røyster (Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Jarle Sørensen H, Nina Skiftenes U, Lars Erik Domaas Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Jon Rolf Næss (Ap):Område KF2 –dagens regulering oppretthaldast.Framlegget vart samrøystes vedteke.

Framlegg frå Astrid Steensby (Ap):KF4 området ved skisenteret innsnevrast i sør slik at den gjev vegadkomst til resten av området.

Framlegget vart vedteke med 9 røyster (Anne Liv Homme Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Bjarte Haugsgjerd V, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap,Ragnhild Bjåen Sp, Tor Hallvard Mosdøl Sp) mot 4 røyster (Kay Jeiskelid H, Lars Erik Domaas Ap, Jarle Sørensen H, Jon Rolf Næss Ap) som vart gjeve for rådmannens tilråding.

Framlegg frå Kay Jeiskelid (H):Område KF4 vert regulera blått

Framlegget vart samrøystes vedteke

Framlegg frå Bjarte Haugsgjerd (V):Område Flatestøylåsen (KF område) vert endra slik:



Området vert delt i to like store delar med kombinera formål i nord aust og den sørlegaste delen vert regulera til grønt.

Framlegget falt med 2 røyster (Bjarte Haugsgjerd V og Ragnhild Bjåen Sp) mot 11 røyster(Kay Jeiskelid H, Anne Liv H Mork H, Bjørn Einar Andersen H, Nina Skiftenes U, Jarle Sørensen H, Jon Rolf Næss Ap, Lars Erik Domaas Ap, Steinar Haugen Ap, Astrid Steensby Ap, Hans Blattmann Ap, Tor Hallvard Mosdøl Sp), som vart gjeve for rådmannens tilråding.

KF 5 utvidas med eit areal frå verkstad på skisenteret og langs vegen til Hovdenut.Samrøystes.

Førøvrig vart rådmannens tilråding samrøystes vedteke.

Vedtak:

I medhald av plan og bygningslova § 11-14 vedtek Kommunestyret med endringar nedanfor å legge kommunedelplan for Hovden fram til ny 1.gongs høyring. Frist for innspel er 20.12.2013.

Område KF6 vert regulera raudt slik som Hovden Badeland.KF 5 utvidast med eit areal frå verkstad på skisenteret og langs vegen til Hovdenut.Område KF1 vert regulert blått til næringsføremål.Område KF2 –dagens regulering oppretthaldast.KF4 området ved skisenteret innsnevrast i sør slik at den gjev vegadkomst til resten av området.Område KF4 vert regulera blått.

SAKSUTGREIING

Samandrag

Etter 1.gongs høyring med høyringsfrist 14.06.13 er det gjort så store endringar i plankart og bestemmingar at det må leggast ut til ny 1.gongs høyring.Dette gjeld:

Nye område som er kome inn i plankartet. Område som er teke ut / endra etter varsla motsegn. Arealpolitikk for næringsområde (blått-orange). Innspel frå Fylkesmannen.

Det er gjennomført drøftingsmøte med Fylkesmannen den 18.09.13. Det er også halde eit temamøte om næring den 15.06.13 med påfølgjande styringsgruppemøte, der dei største næringsaktørane fekk presentere seg og planane framover.For område 65 i kommuneplanen (referanseområde for kulturminne) er det gjennomført meklingsmøte med Fylkesmannen og Riksantikvaren.Styringsgruppa har hatt møte den 11.10.13, og med bakgrunn i desse og tidlegare drøftingar har rådmannen lagt fram si tilråding.For nye område er det gjennomført ei utvida konsekvensutgreiing (KU).



Bakgrunn for saka

Etter 1.gongs høyring med høyringsfrist 14.06.13 er det kome inn 24 innspel, desse har kome frå privatpersonar, organisasjonar og offentlege instansar. Fylkesmannen i Aust-Agder og NVE hadde motsegn til nokre områdar i planen. Alle innspel og motsegn er kommentera i tabellen under.Innspel frå: Innhald: Rådmannen si kommentar:

Lillehammer miljø på vegne av (Mosfjell, Strand og Væting)

Viser til kommunestyret sitt vedtak 28.06.12 om å vedta Kommuneplanen 2010-2022 med unntak av område 65(utan rettsverknad), dei stiller seg undrande til at dette ikkje visast i denne planen. Område 65 skulle vore “kvitt” eller område for fritidsbebyggelse.

Området 65 blir lagt med areal formål LNF, som resultat av mekling med Fylkesmannen. Området er båndlagt på grunn av kulturminner. Det skal igangsettes arbeid med å finne mulig erstatnings areal for referanseområde.

Agnes Fosse Hovden, Kari Hovden Hoslemo, Unn Hovden, Dag Hovden og Ingvild Hovden

Har ikkje kome med innspel tidligare i planprosessen på grunn av avklaringar rundt arv. Dei ynskjer å etablere og fortette 3 områder for fritidsbustader. Fortetting Djupetjønn, fortetting Fjellparken/Djupetjønn og nytt område for fritidsbustader i Breiveskaret.

Områda skal vurderast for skred/ ras/ flaum før ein eventuelt legg desse inn som nye felt for fritidsbustader. Det må også utgreiast tilkomst. Det skal ligge føre ei vurdering før vedtak i kommunestyret.



Hovden badeland & Spa I styringsgruppa sitt forslag til plan vart det lagt inn eit område (fritids –og turistformål) sør for Badeland mot Hovdehytta, dette vart i siste handsaming teke ut. Dei bed om at dette blir vurdert på nytt av kommunestyret og viser til behovet for ei muleg utviding og ekspansjon i framtida.

Område (KF6) for fritids- og turistformål i tilknyting til Hovden badeland leggast inn i planen og utvidast. Det vurderast som viktig å sett av areal for utviding av badeland og aktivitetar i dette område. Idrettsplassen blir noko mindre i areal av den grunn.



Uleberg ANS Det har kome inn fleire kommentarar til denne høyringa desse blir vurdera punktvis under.1. Næringsområde/

Caravanplass. Det ynskjeleg at Caravanplass blir på opprinneleg foreslått plass mellom aust for Fjellparken og ikkje på Tykkås (midtregionen).

2. Otrosåsen ski- og frtidsarenaUleberg visar til innsendt konseptskisse frå AS Sætersdalen (Otrosåsen cross country) Dei meiner at område FT1 heller bør lokaliserast til kjerneområdet for langrennsanlegget (deltakarlandsby med 1000 senger)Dei er også villig til å inngå forpliktande avtalar(utbygging) i samarbeid med AS Sætersdalen for realisering av “varme senger”. Område Hovden langrenssarena bør utvidast vesentleg og ha kombinert formål sportsanlegg og overnattingsanlegg.

3. Hovden Lodge. Uleberg ynskjer at området utvidast mot nord i retning det regulerte kommunaltekniske området.

4. Området FT5. Uleberg ynskjer

at området utvidast mot nord opp mot kote 900.

5. Flatestøylåsen vest. Viser til at det førelegg detaljplan for området, denne vil nå bli endra

1.Rådmannen vil oppretthalde område for caravanplass som ligg ved Tykkås i midtregionen jfr. Kommuneplan for Bykle 2010-2022. Sentralt på Hovden skal område Hegni også vurderas som Campingplass. Aktuelt område ved Fjellparken vil få reguleringsformål kombinert fritids- og turistformål.2. FT1 takas ut av planen og det leggas til rette for ei etablering av deltakarlandsby (KF7) i kjerneområde for idrettsanlegg/ridehall område, dette skal ikkje kome i konflikt med etablerte skiløyper og større arrangement. Område Røyrvikåsen leggas med reguleringsformål grønstruktur, område skal vidareutviklast med tanke på sommar/vinteraktivitet knytt til idrett, friluftsliv og tilhørande næring.

3.Område nord for Hovden Lodge (KF3) utvidas til kote 900, og blir område for fritids- og turistformål. Utbygging skal ikkje kome i konflikt med etablerte løyper og installasjonar.

4.Området FT5 (nå FT1) gis ei utviding mot nord opp til kote 900, dette vil bli ei framtidig kote-grense for alpinanlegget. I område skal det kun byggast utleige einingar.

5.Vert teke til orientering, det visast elles til kommunens krav om at etablering av



til 50/50 kalde og varme senger i tråd med føringane i denne plan.

6. Flatestøylåsen aust. Uleberg visar til innsendte konseptskisse for etablering av overnattingsanlegg i området. Dei ynskjer sterkt å utvide eksisterande blått område mot sør og vest.

7. Glattkøyringsbane i Hartevatn.Uleberg er sterkt imot etablering av glattkøyringsbane slik det er vist i forslaget, viser til at dette vil generere støy, sjenere friluftsliv, busetnads og viltet. Lokalisering bør være i sør-enden av vatnet.

8. Sentrumstomter. Uleberg meiner det ikkje bør være eit mål i denne planen å utrykke detaljar som høyrer heime i ein detaljplan. Når det skal utarbeidas ny sentrumsplan for Hovden bør dei grå areala aktiverast som byggeområde og ikkje vegareal. Parkeringsdekning vil kunneskje under bakken og ha bygningar i fleire etasjar for høgare utnytting av areala i sentrum.

9. FB2 (hytteteig vest for Otra) Uleberg ynskjer at område utvidas til også å inkludere (Gislefoss )og områda nordover. Det kan i detaljplan innarbeidas bru/klopp til øyar i vassdraget som ein del av ein sti langs Otra

fritidsbustader tilrettelagt for utleige vil gjelde for dette område.

6. Dette område gjerast mindre frå vest mot aust, dette for å sikre grøne areal i forbindelse med skule og barnehage samt at sentrale skiløyper blir sikra for framtida. Det gis heller ikkje rom for ei utviding mot sør.Område vil få kombinert formål.

7.Område for glattkøyringsbane leggast sør i Hartevatn, det vert sett av eit område kor det årleg kan søkas om inntil 10 arrangement.

8.Detaljar i kommande sentrumsplan vil ikkje bli skissera i denne planen, likevel vil det leggas føringar gjennom ulike beskrivingar av innhald og formål. Styringsgruppa ynskjer at område avsett til vegareal( ny RV9) skal leggast utanom sentrum og ikkje byggas ned for framtidig realisering av dette. Det vil bli lagt opp til høg utnytting av areala i sentrum.

9.FB2 hytteteig vest for Otra utvidas mot nord, det skal utarbeidas detaljplan for området og sikrast eit grønt belte mot Otra på 50 meter for det som er dagens elveleie.



AS Sætersdalen Det har kome inn fleire kommentarar til denne høyringa desse beskrivast og vurderast punktvis under.1. Næringsområde/Caravanplass.

Dei ynskjer ikkje at det etableras Caravanplass på Tykkås og visar til Ulebergs innspel om etablering av dette ved Fjellparken. AS Sætersdalen støtter dette forslaget og ber om at caravanplass på Tykkås takas ut av kommuneplanen.

2. B2 Hegni brygge. AS Sætersdsalen presiserar at dei eig mestedelen av område kor dette er planlagt og at dei ikkje er førespurt om denne ideen. Dei meiner område ikkje er egna pga trafikkstøy og nærføring til Rv9. Anna plassering bør vere vest for jarnvinnemuseet. Dei ynskjer at prosjektet takas ut, alternativt at det settast som hotelltomt.

3. Museumstomta ved Hovdebru. Dei trekker sitt innspel til planen med tanke på etablering av signalbygg og museum, men ber om at arealaopnast i neste planperiode med føremål heilblått.

4. Hestesportsanlegg. As Sætersdalen er svært positive til å avsette areal for slik anlegg, det har vore utarbeidd konseptteikningar for ein ridehall med tilhøyrande fasilitetar. Dette vil bli byggemeldt om kort tid.

5. Otrosåsen ski- og frtidsarenaDei meiner at område FT1

1.Rådmannen vil oppretthalde område for caravanplass som ligg ved Tykkås i midtregionen jfr. Kommuneplan for Bykle 2010-2022. Sentralt på Hovden skal område Hegni også vurderas som Campingplass. Aktuelt område ved Fjellparken vil få reguleringsformål kombinert fritids- og turistformål

2.Område B2 Hartevatn brygge oppretthaldas som område for bustadbygging, det skal i detaljplan gjennomføras vurderingar omkring støy og avkjøring frå RV 9.

Det vil ikkje bli aktuelt å etablere område for bustader vest for jernvinnemuseet.

3.Takast til etterretning, området sin bruk vil bli vurdera ved neste rullering av kommuneplanen.

4.Takast til orientering, området R1 er utvida i dette forslaget. Område skal detaljreguleras.

5. FT1 takas ut av planen og det leggas til rette for ei



heller bør lokaliserast til kjerneområdet for langrennsanlegget (deltakarlandsby med 1000 senger)Dei er også villig til å inngå forpliktande avtalar(utbygging) i samarbeid med Uleberg ans for realisering av “varme senger”. Dei meiner område Hovden langrennssarena bør utvidast vesentleg og ha kombinert formål sportsanlegg og overnattingsanlegg. «Varme senger/einingar» bør vere i stadion området, medan bueiningar perifert kan vere fritid («kalde einingar»). Matrikulert teig utgått frå 2/1 og 2/ i 2013 kan vere avgrensing.

6. Fortetting Otrosåsen.AS Sætersdalen visar til at på dette 800da store område er det i dag 100 hytter og dvs. 8da pr. fritidsbustad. Meiner dette er arealsløseri og at det er stort potensiale for fortetting. Dei visar til at heile område inkludera odden bør presenterast som utbyggingsområde.

7. Hovden kraftverk/ energianlegg. Område T1 er i forslaget satt til formål tjenesteyting med underformål museum. As Sætersdalen meinar at kommunedelplanen må avsetje areal til ENERGIANLEGG, sjølv om ikkje alle vilkår for utbygging er avgjort. Ved slik arealavsetjing signaliserer kommunen at det er ynskjeleg med energianlegget.

8. “Den gamle gard” Hotelltomt.Meiner plankartet for KDP er svært grovt og ikkje lesevenleg. AS Sætersdalen kan ikkje sjå at tomta

etablering av deltakarlandsby (KF7) i kjerneområde for idrettsanlegg/ridehall område, utan å kome i konflikt med etablerte skiløyper. Område Røyrvikåsen leggas med reguleringsformål grønnstruktur (G1), område skal vidareutviklast med tanke på sommar/vinteraktivitet knytt til idrett, friluftsliv og tilhørande næring

6.Det vurderast ikkje som kommunen si oppgåve å oreigne negative servituttar i Otrosåsen hyttefelt. Det er ikkje ynskjeleg å legge ut nye hytteområder i Otrosåsen område i denne omgang, da dette vil lett komme i konflikt med etablerte skiløyper. Tilkomst til område C18 må skje ved planfri kryssing av løyper.

7.Rådmannen ynskjer ikkje å legge område T1 til energianlegg, Område takas ut av planen. Det er Bykle kommune sin eigedom og ein eventuell etablering av kraftverk skal skje ved konsesjonsbehandling. Tilkomst til området vil kunne komme i konflikt med andre interesser i området.

8.Rådmannen imøteser endeleg grensejustering mellom partane, område vil bli avsett til hotellformål (D3).



der «Den Gamle Gård» stod er avsett til hotellføremål, slik det vart framsett innspel om. Underliggande kart syner matrikulert grunn, bytepunkta 1-15. Arealet må framstillastHeilblått.

9. Hytteteig ovafor StussliAs Sætersdalen meiner det ligg til rette for etablering av eller fortetting av hytter aust for Stussli og Austmannli, det er ynskjeleg med ei justering av planavgrensinga i planen for å få området inn i sin heilskap. Meiner det bør være plass til ca. 15-20 hytter med tilkomst gjennom Hovden Aust.

10. “Referanseområdet,Vidmyr” Område 65 i kommuneplanen for Bykle 2010-2022. AS Sætersdalen tolker det som uheldig og reiser tvil om det er juridisk korrekt at område ikkje er markert i denne planen. Område må i KDH må enten presenteras som utbyggingsområde for fritidsbustader eller som kvitt(ikkje avklara). Etter mekling og avgjersle må aktuelle føremål innteiknast i kommuneplan og kommunedelplan.

9.Det gjerast ikkje ei justering av plangrensa i denne planen for å kunne inkludera ei utviding/etablering av hytteteig aust for Stussli.

10. Området 65 blir lagt med arealformål LNF, som resultat av mekling med Fylkesmannen. Området er bandlagt på grunn av kulturminner. Det skal i gangsettas arbeid med å finne mulig erstatnings areal for referanseområde.



Anne Bjåen (Eldre i Fjellgarane)

Visar til at skal ein høyre på å ta hensyn til kva folk i Breive", Bjåen og Hovden ynskjer, så er det ingen tvil kva ein bør gjere - ein kan og må bygge eldrebustader, om dei eldre skal bli møtt med same godvilje som andre grupper på Hovden. Visar til at det er gledelig lesing i Kommunedelplan av dato 26.04.2013 at Eldrerådet – sine muntlege innspel er med“Ynskjer tilrettelagte leilegheiter bak Fjellgardstun”.

Tas til orientering, det er fokus i denne planen å legge til rette for ulike former for bustader. Det er ynskjeleg at bustader for eldre skal lokaliseras nær servicetilbod og sentrum.



Samarbeidutvalet v/ Fjellgardane skule

Samarbeidsutvalget å rette fokus på to saker.*Bevaring av grønne omgivelser i nærheten av skolen og barnehagen på Hovden og Trygg ferdsel på skulevegen. Samarbeidsutvale meiner at det i planen er det lite fokus på grøntstruktur i sentrumsnære omgivelser som er lett tilgjengelig for barn og unge. Samarbeidsutvalget ønsker igjen å be om en omregulering av blått område i Flatstøylåsen (HovdenHøyfjellshotell B5 og deler av blått område ovenfor Soltoppen) til grønt område. Ein konsekvens av utbygging i de aktuelle områda, vil være at barn må fraktes med buss for å få tilgang til aktivitetar i varierte og grønne omgivelser og naturområder. Områda har vore brukt av barn og unge i over 30 år.

*Bevaring av grønne omgivelser i nærheten av skolen og barnehagen på Hovden.Visar til at i Kommunedelplan Hovden Sentrum er det gjennomgående fokus på trafikksikkerhet. Det er positivtat det er to rundkjøringer i hver ende av Hovden Sentrum. Dette vil automatisk senke farten inn motsentrum. Videre er det positivt at det er lagt inn tre planfrie kryssingspunkter av Rv 9.Uansett om det blir ny trasé for Rv 9 bak Kiwi-bygget eller ei, er det viktig med planfrie kryssingspukter av Rv 9 og en sammenhengende og trygg skolevei.

Samarbeidsutvalget ønsker til slutt å bemerke at den høringsuttalelsen som ble skrevet sist, ikke erkorrekt gjengitt i dokumentet «Melding om vedtak datert 26.04.13 - Første gongs høyring-utlegging til offentleg ettersyn. Kommunedelplan for Hovden» (Ref 2011/622-81, arkivkode 143).Samarbeidsutvalget har også her bedt om at areal regulert til næringsvirksomhet (blått område) omreguleres slik at det vernes og

*Området Hovden høyfjellshotell FB 8 reduseras ikkje i storleik, men eit område ovanfor Soltoppen reduseras noko mot aust for å oppretthalde grøntareal og trase for skiløype.

Det er arbeidast aktivt for å få til planfrie kryssingar og sikker skuleveg på Hovden.

Tas til orientering.



at man hindrer framtidig utbygging.



Anne Bjåen, Malmvegen 1 Henvisar til side 6 i kommuneplanen(planbeskrivelsen) kor eit kart visar "Krav om felles plan"den nederste del merket med H810_O2

Den stimpla linja (planavgrensing for planlagt ny sentrumsplan) går langt inn på hennes eigedom Gnr. 2 Bnr 358. Hun ser på dette som svært negativt og aldeles ødeleggende for sin eigedom.Bjåen ber om ny vurdering av planavgrensing for sentrumsplanen, hun meiner denne bør gå rundt hennes eigedom.

Det er avsatt eit område for framtidig reguleringsplan for Hovden sentrum. Detaljar rundt dette vil bli vurdert i denne planen, den foreløpige avgrensinga er også lagt slik for å kunne etablere ei fullverdig rundkjøring i dette område.

NVE Norges Vassdrag- og energidirektorat.

NVE viser til at i planen er fare for skred vurdert og delvis ivaretatt. Det er gjort detaljerte utgreiing for ras og skred for 4 av områda. For dei andre skredutsette områda er det brukt aktsemdkarta frå skrednett for å vise potensiell fare for skred. Områda utsett for reell og potensiell skredfare er vist som omsynssoner.Kommunen har med dette gjort eit godt arbeid for å synleggjere faren, men det manglar føresegner tilomsynssonene. Til omsynssonene skal det vere føresegner som syner korleis tryggleiken skal ivaretakast.NVE viser til innspel i samband med kommuneplanarbeidet for Bykle 2010-2022. Innspel da var at områder der skredrapportane legg som føresetnad at skogen i området ikkje hoggast, må dette også tas inn i føresegnene. Kommunen bør også gjere ei vurdering om det er med nok areal

*Tas til etterretning. Dette vurderast nå som ivareteke ved at det i planens føresegn § 8 beskrivas; c. Faresone« Faresone H310 synar NVEs grove berekningar for snø og steinskred. Før tiltak kan settast i verk i desse områda, må skredfare og eventuelle sikringstiltak utgreiast nærare før området kan takast i bruk til utbyggingsføremål.I faresone H310_01, H310_02 og H310_03 er det utført ein detaljert skredutgreiing. Tiltak i desse områda må sikrast mot ras og skred før områda kan nyttast til



i overkant av dei skredutsette områda for å ivareta dette.

NVE har motsegn til planen med bakgrunn i at skredfaren ikkje er godt nok ivaretatt i planen.NVE vil kunne trekke motsegna når føresegner som ivaretar tryggleiken knytt til skredfare erinnarbeida i planen.

Kommunen har også vurdert flaumfare i samband med kommunedelplanarbeidet. Her er det også i planbeskrivinga gjort gode vurderingar, og vi ser at intensjonen er at tryggleiken mot flaum skal ivaretakast, men her manglar det også føresegner og omsynssoner. Det er områder i planen, blant anna B2, der det er pekt på at flaum er ei utfordring og flaumsituasjonen her må leggjast til grunn. Kommunen har brukt informasjon frå regulanten i området og fått nivået for ein IOOO-årsflaum. Det ser ut til at høgdene for HRV og LRV i planbeskrivinga er ein meter for høge.

For å ivareta tryggleiken mot flaumfare meiner NVE at kommunen må innarbeide omsynssone for flaum, som minimum for de områda der eksisterande eller ny bebyggelse er utsett for flaum. Kommunen bør bruke høgda for IOOO-årsflaum og tilknytte denne føresegn som ivaretek tryggleiken eller sette krav om nærmare utredning i samband med reguleringsplan.

NVE har motsegn til planen med bakgrunn i at flaumfaren ikkje er godt nok ivaretatt i planen.NVE meiner at områder utsett for flaum skal visast som omsynssone og at det knyttast til føresegn som ivaretek tilstrekkeleg tryggleik mot flaumfare, eller krav om vidare utgreiing i samband med reguleringsplan.

utbygging».

*Takas til etterretning. Dette vurderast nå som ivareteke, så langt det let seg gjere. Planens føresegn § 9 beskrivar; « I de utbyggingsområda som kan vere utsatt for flaum, skal flaumfaren og eventuellesikringstiltak utredast i reguleringsprosessen. Desse områda er B2, KF1, KF2, KF4 of TF3».



Barn og unges representant i plansaker / Linda Evensen

Barn og unge sin representant i plansaker har blitt informert og kontakta av Stussli velforeining m.fl, og stiller seg bak innspela til Stussli, Austmannli og samarbeidsutvalet ved Fjellgardane skule.Har ynskje om å spesielt fremheve følgende punkt som viktige:

1.Sikker skolevei med planfrie krysninger

2.Trafikksikkerheit generelt: -Rundkjøring på RV9 i begge ender av Hovden er viktig. Dette senker farten å signaliserer tettbebygd område. RV 9 -trasé bør ligge der den ligger i dag.\ utenom sentrum vil kunne gi høyere fart på trafikk som vil komme nærmere boligfeltene i Stussli. Viktig med planfrie krysningspunkter under RV 9 (uansett om man velger ny eller gammal trasé).

3. Behalde friområder/ omregulering til LNF rundt skole, barnehage, grendehus og stadion

4. Behalde LNF i området Røyrvikåsen/ langrennsarenaen.

1.Det er stort fokus i denne planen å legge til rette for sikker skuleveg, det er også ynskjeleg å få til planfrie krysninger.

2.Rådmannen ynskjer å legge trase for RV9 utenom sentrum, dette skal ikkje medføre økt trafikkfare for bustadfeltene.

3.Friområdene rundt skule, barnehage og grendehus vil aukas i nokon grad.

4. FT1(nå KF7) takas ut av planen og det leggas til rette for ei etablering av deltakarlandsby i kjerneområde for idrettsanlegg/ridehall område, utan at dette skal kome i konflikt med etablerte skiløyper. Område Røyrvikåsen leggas med reguleringsformål grønnstruktur, område skal vidareutviklast med tanke på sommar/vinteraktivitet knytt til idrett, friluftsliv og tilhørande næring



5. Beholde Hegni og sikre/ tilrettelegge området for allmenn bruk

5. Deler av område Hegni skal vurderas brukt til campingplass FT3, område vil i alle høve være tilgjengelig for allmenn bruk og være åpent for publikum. Stier i område og langs Otra skal opprettholdes.

Bykle ungdomsråd Ungdomsrådet stille seg bak innspillet fra barn og unge sin representant i plansaker.Rådet vil gjerne fremheve 2 punkt:1. Sikre Hegni til fritidsformål.

2. Sterkere involvering av ungdomsrådet i saker som dette, og som f.eks. da rådet var involvert i workshop i forbindelse med ny sentrumsplan i Bykle Kyrkjebygd.

1. Deler av område Hegni skal vurderas brukt til campingplass, område vil i alle høve være tilgjengelig for allmenn bruk og være opent for publikum. Stier i område og langs Otra skal oppretthaldas.

2.Rådmannen ynskjer å ha en sterkare deltaking frå ungdomsrådet i framtida, det vil bli lagt opp til dette.

Hovdestøylen borettslag 2/953

Borettslaget viser til høyringsutkast og fordelinga mellom varme og kalde senger. Dei ser på det som ein ikkje verdig likebehandling at eldre reguleringsplaner må forholde seg til ei 30/70% fordeling og nye planar får ei fordeling på 50/50%.

Vidare viser dei til utale frå høyringsutkastet “Turismen er den viktigaste næringsvegen i planområdet. Ein av hovedmålsetjingane meddenne kommuneplanen er å forsterke og vidareutvikle turisme som næring på Hovden” De meiner at dei gamle einingane (30 år) i borettslaget vil ikkje kunne medføre økt og forsterka utleievekst på Hovden, skal dette være truverdig og være en realistisk målsetting så må dette gjøres ved etablering av nye moderne hytter og leilegheiter. Hovdestøylen. Borettslag søker

Det var ikkje slik at det skulle skillas på eldre og nye reguleringsplanar, det var planlagt ei forfordeling på 50/50 for alle dei blå områda i planen. Det beror på ein misforståelse og har vore avklara på telefon.

Rådmannen ynskjer ikkje å omregulere burettslaget sine eigedomar til fritidsbustader eller kombinert formål fritid og utleige. Disse skal forsatt være utleige einingar, dette er endra frå 1. gongs høyring. Grunngjeving for dette er nærleik til hotellet og at hele området skal være satt av til hotell og utleigeeiningar.



derfor om at eiendommer (2/953) kan omreguleres til "kalde" sengerog at dette innarbeides i den nye kommunedelplanen for Hovden.

Sameiet Hovden appartments 1/113.

Sameiet Hovden Appartement og sameigarane protesterer på det sterkaste mot at området i planframlegget er lagt ut som næringsområde.Hovden Appartementshotell AS vart bygd på slutten av 1970 talet og det var hotelldrift på eigedomen fram til verksemda gjekk konkurs på midten av 1990 talet.Etter konkursen vart hotellbygget seksjonert til sjølveigarbustader og seld som fritidsbustader. Bykle kommune handsama søknaden om Seksjonering, og søknadane om konsesjon frå kjøparane til å erverva sjølveigarbustadane. Ved denne handsaming kjem det ikkje fram noko stad at kjøpar har plikt til å leige ut bustadane. Den gong låg eigedomen innanfor felt B11 i reguleringsplan for Hovden del 2, og B11 hadde som reguleringsføremål "hotell og turistformål". Innspel visar vidare til kommunestyre vedtak av 31.01.2003 som seier at området B11 skal gå frå blått til orange, men at detaljar skal avklarast i detaljplan. Sameige hevdar gjennom advokat at ei omregulering nå tilbake til formålet blått vil krevje ei oreigning, og at eit endra reguleringsformål ikkje gjev høve til å påleggja ei endring i den bruk av område som var lovleg før reguleringsføremåle vart endra. Sameige ber om at eigedommen får reguleringsføremålet “Fritidsbustader” i kommunedelplanen

Rådmannen har kome til at område skal få føremål fritidsbustad i kommunedelplan for Hovden.Grunngjevinga ligger i ei vurdering av tidligare vedtak/saksgang og at einingane har vore seksjonerte til fritidsbustader av kommunen.

Hovdegrend as v/ Hovden hytteservice

Deres innspel gjelder det regulerte sentrumsområde som er avgrensa av brua over Otra og ned til innkjørselen til Otrosåsen, der det

Rådmannen vil at dagens regulering for område(Hovden sentrum2006) blir lagt inn i



er betegnet eit boligområde medB1. De er nå i prosess med å arbeide gjennom en detalj plan for området og vil derfor gjerne ha muligheten til å jobbe videre på det reguleringsgrunnlag som i dag foreligger. De viser til at på det boligområdet som foreligger i dagens plan vil detmed den mest forsiktige sentrums utnyttelse vere plass til 200-300 leiligheter.Det blir da lagt opp til at ein bebygger 35% av grunnen med bebyggelse på to og ein halv til tre og ein halv etasje (80-100 % utnyttelse), og med eingjennomsnittlig leiligheit størrelse på 70-75 m2 (dvs. 400-600 personer) Hovdegrend as ynskjer å beholde skille mellom fritid og næring og å lage detaljplan etter dagens regulering (Sentrumsplan Hovden 2006).

kommunedelplan Hovden. Det skal være eit skille mellom næring og fritidsbustad bebyggelse. Det skal leggast opp til stor utnytting av areala avsett til bustad (B1)

Hovden Å v/ Per Arne Kjøstvedt

Meiner konseptet Hovden Å ikke er i salgbart dersom manskal legge til grunn at det kan etableres kafeer, kiosker, div. utsalg i sokkeletasjen. Bestemmelsen bør kunne gis en forståelse av at utleieenheter er næring god nok. De har ingen tro på at tunet, rommet mellom byggene 1,2,3 og 4, vil bli en kommersiell plass med butikker i gateplan inn mot tunet. Hovden Å mener prinsipalt: 1. etasje (gateplan) i bygg 1 som vender mot Otra-vegen kan ha krav omnæringsarealer, mens bygg 2, 3 og 4 som langt mer vender seg ned mot Otra kan være FRITID.Sekundært: bygg 3 og 4 har varme senger i sokkeletasjen. Blir dette en realitet i en revidert sentrumsplan vil de omgående realisere hele tunet «Hovden Å».

Detaljar for sentrum vil bli lagt gjennom prosessen for nye sentrumsplan.

Med torg vises det til “sentrums torget” og Otravegen, ikkje torg mellom bygga i område.

Detaljer for utforming av bygg i sentrum vil bli avklara i ny sentrumsplan.

Elektrorepratøren Installasjon A/S v/ Sven Are Svendsen.

Viser til innpel til planarbeidet og mener kommunen har konkludert med at han ”ynskjer å sleppe kravet om næring i l .etasje". Detteer ikke ordrett det han mener i sitt

Tas til orientering



innspill til planarbeidet, heller ikke det han ytret under folkemøtet på Hovden. Videre er det i planarbeidet beskrevet at det ikke skal legges til rette for nye, private fritidsboliger i sentrumskjernen inn mot torget. Viser til at det er referert til et indre torg; hvor er pr. definisjon dette?Det er foreslått hotell på kommunens tomt hvor Montèr står pr. i dag, og videre nordover tilbakeritomta”, som ligger tett inntil hans eiendom og spør hvordan vil dette defineres i forhold til sentrum under videre drøftelser i saken?Svendsen ber om at det i både privat- og næringssammenheng lyttes til oss som gjennom mange år har bygd ut og satset både krefter og økonomiske midler.Svendsen føler det for tiden er svært vanskelig å bli hørt.

Med torg vises det til “sentrums torget” og Otravegen, ikkje torg mellom bygga i område.

Dette område er avsett til hotell og fritids- og turistformål med utleigeeiningar, området ligger ikkje med sentrumsformål i denne planen men vil inngå i reguleringsplan for sentrum.


Knut Hovden / Hartevassbu Han viser til plankartet at området Hartevassbu er til tenkt boligformål. Som grunneigar og eigar av Hartevassbuser han problemer når eit boligområdet blir trekt så langt sør. Det vil kunne bli vanskelig/umuleg å drive utleie virksomhet i eit bustadfelt. Viser til at Hartevassbu en viktig aktør på utleie-markedet og dei siste årene har vi hatt opp mot 4000 gjestedøgn. Hartevassbu er ei storhytte med 40 sengeplasser og vi er de einaste på Hovden som har dette tilbudet. Hovden ynskjer at boligområdet ikkje strekker så langt sør at det omfatter Hartevassbu og dei omkringliggende fritidsbustadene.

Rådmannen trekker grensa for bustader lenger mot nord, ny grense vil kome med rundkjøring og avkjørsel til nytt bustadfelt i Hartevatn B2. Konflikt mellom nyetablering av bustader og allereie etablerte fritidsbustader kan bli aktuell, det vurderast også slik at kommunen har tilstrekkeleg areal avsett til bustader innan planområdet.



Stussli Velforening 1) FT1 og tillgrensende område regulert til Fritidsbustader i OtrosäsenOmrådet som er foreslått omregulert til Fritids- og turistformål samt område regulert til fritidsbustader bør forbli grøntareal/LNF. (Området er markert på vedlagt kart) Dette begrunnes med; Dette er sentrumsnære områder som er lett tilgjengelig for både barn, voksne og eldre, funksjonshemmede og funksjonsfriske, turister og fastboende. Kort sagt allmennheten. Ved å byggeut i dette området, mister det sitt særpreg, og blir et langt mindre attraktivt turterreng. I tillegg vil løypenettet bli berørt med kryssende veier og biltrafikk. I samla konsekvens av planforslaget, bør det under punktet Barn og unges interesser, markeres med 3 negative streker (ikke én som er skrevet inn).2) FT10/11Dette bør reguleres til sentrumsformål i likhet med omliggende arealer. (Området er markert på vedlagt kart)Begrunnelse: Sikre fremtidig areal til sentrumsformål. Det er naturleg med lik regulering i det samegeografiske området.3) GlattkjøringsbaneGlattkjøringsbane vinterstid bør ligge i der det allerede er et definert støvområde, eksempelvis inærheten av helikopterplass.4) Trafikksikkerhet-Rundkjøring på RV9 i begge ender av Hovden er viktig. Dette senker farten og signaliserer tettbebygd område.-RV 9 -trasé bør ligge der den ligger i dag. Vei utenom sentrum vil kunne gi høyere fart på trafikk somvil komme nærmere boligfeltene i Stussli.-Viktig med planfrie krysningspunkter under RV 9 (uansett om man velger ny eller gammel trasé)5) Bør ikke være ny vei til Breive med overgang/kryssing av Otra.

1. FT1 (nå KF7) takas ut av planen og det leggas til rette for ei etablering av deltakar landsby i kjerneområde for idrettsanlegg/ridehall område, utan at dette skal kome i konflikt med etablerte skiløyper. Område Røyrvikåsen leggas med reguleringsformål grønnstruktur (G1), område skal vidareutviklast med tanke på sommar/vinteraktivitet knytt til idrett, friluftsliv og tilhørande næring

2.Områda FT10/11 (nå FT2 og H2) skal regulerast i ny sentrumsplan men er lagt med formål Hotell/turistformål i denne planen fordi de skal avsettas til dette.

3.Glattkjøyringsbane vil bli lokalisert i sørenden av Hartevatn.

4. Planprosessen har hatt stort fokus på trafikktryggleik i denne planen, det leggas opp til planfrie kryssingar og rundkjøring sør og nord for sentrum.

Rv9 traseen vil bli lagt utenom sentrum, dette for å kunne skape eit bilfritt sentrum og derav ein tryggare trafikksituasjon på Hovden.

5.Rådmannen ynskjer å avsette trase for ny veg over



Det nye veiforslaget vil ha store konsekvenser for Iysløypenettet da den krysser eksisterende lysløype tre steder. I tillegg vil det komme en trafikkert veg i et attraktivt og sentrumsnært friluftsområde.Eksisterende veg (Otravegen) bør kunne brukes for å «sluse» trafikk til Breive og skisenteret fra sørutenom sentrum. Påpeiker at dette er eit dyrt prosjekt som det er vanskelig å se gevinsten av. Ein kan stenge dagens innkjøring til Breive og Skisenteret mellom sentrum og Otravegen. For å unngå gjennomgangstrafikk forbi barnehage og skole mot Breive fra nordsiden, bør en stenge forgjennomgangstrafikk etter avkjørsel fra barnehagen.

6) Område Flatstøylåsen (Hovden Høyfellshotell B5 og deler av blått område ovenfor Soltoppen) bør omreguleres til Friområde/LNF(Området er markert på vedlagt kart)Begrunnelse: Velforeningen viser til at det i planen er det for lite fokus på grøntstruktur i sentrumsnære omgivelser som er lett tilgjengelig for barn og unge. Flatstøylåsen har vært brukt av barn og unge til lek og aktiviteter inærmere 30 år. En konsekvens av utbygging i de aktuelle områdene vil være at barn (fra skole og barnehage) må fraktes med buss for å få tilgang til aktivitet i varierte og grønne omgivelser ognaturområder. Stussli Velforening mener derfor at det aktuelle området (blått område) måomreguleres til Friområde eller LNF. I Stortingsmelding nr 23., heter det blant annet: «Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne omgivelser med forbindelse til omkringliggende naturområder». Videre sies at i en turistkommune med press på utbygging og store Økonomiske interesser, kan det være greit å minne om de sentrale føringene

Otra for biltrafikk fra sør inn mot Breive og hytteområder vest for Otra. Ein eventuelt ny veg skal ikkje kome i konflikt med etablerte ski og lysløyper.

6.Deler av området ovenfor Soltoppen omregulerast til friområde, dette gjeras delvis for å auke friområda i tilknyting til skule og barnehage samt å sikre hovudtrase for skiløyper inn mot sentrum av Hovden.Rådmannen meinar det føreligg tilstrekkeleg areal tilknytt skule/barnehage.



der hensynet til barn og unge skal veie tungt i planprosesser. l Odelstingsproposisjon nr. 32Om lov om planlegging og byggesaksbehandling heter det blant annet: «Dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser.»

Stussli velforening har flere moment de er positive til:* Ny løypetrasé med overgang over Otra ved «Slaktebrakka». Gir et sammenhengende tur- og løypenett som vil være positivt.

*Omregulering til tjenesteyting ved Hegni (T2). Et område som bør være tilgjengelig for allmennheten.

*B1 er regulert til boligformål (men, man kunne godt regulert hele området inkludert detresterende lilla området til boligformål).

*At FT8 er tatt ut av planen. Dette er et potensielt utviklingområde for barneaktiviteter og benyttes i dag av barnefamilier til sosiale aktiviteter som grilling etc.

*At FT9 er tatt ut av planen. Dette er et attraktivt og sentrumsnært turområde og ligger innenfor 5O-meterssonen til vann og vassdrag. Tilkomst til nye bygg vil også gå i et område der barn leker og oppholder seg. (Idrettsbanen/skøytebanen)


*Det skal vurderas etablering av campingplass på Hegni. Området skal være tilgjengeleg for allmenta.

*Opprinneleg regulering “Hovden sentrum 2006” leggas nå til grunn i denne planen.

*Område FT8 / nå KF4 takas nå inn igjen i planen. Det område som eventuelt forsvinner med tanke på barneaktiviteter vil erstattes, og område KF4 gjøres noko mindre i bunnområdet.

*FT9/ nå KF 6 takas nå inn igjen i planen. Det vurderast slik at det er tilstrekkelig areal igjen for å opprethalde og utvikle område til ei plass for aktivitetar.



Aust-Agder fylkeskommune Plan- og naturseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune har vurdert planforslaget. De er i utgangspunktet svært positivt til at kommunen nå utarbeider en kommunedelplan for Hovden.* Et av hovedgrepene i planforslaget er å sikre muligheten til å kunne legge riksvei 9 utenom sentrum og å kunne skape et bilfritt torg der det i dag er riksvei. Dette er etter vårt skjønn et fornuftig grep. Selv om en ikke gjennomfører tiltaket med det første, så er det svært viktig å sikre muligheten til å legge riksveg 9 utenom sentrum.* Fylkeskommunen viser til at det planforslaget legges det til rette for boligbygging i form av to nye boligområder. De ser det som positivt at det legges opp til et variert botilbud, med blant annetkonsentrert bebyggelse og leiligheter nær sentrum. Eit av de nye boligområda er foreslått som en utfylling i Hartevatn B2. Dette vil medføre en markant endring av landskapsbildet og Fylkeskommunen anbefaler at kommunen nøye vurderer om det er riktig å satse på boligbygging her.*Fylkeskommunen viser til viktigheten av turismen for Hovden, og er svært positive til at planen legger til rette for å øke antallet utleieenheter. Videre vises det til at i planforslaget sies at i områder som er definert til fritids-og turistformål kan en ha en fordeling på inntil 50%

*Tas til orientering

*Tas til orientering. Område vil under regulering få en nøye vurdering.

*Tas delvis til etterretning, områder for fritids- og turistformål vil få eit kombinert formål. Det vil være vanskelig i denne planen å dele eit område i to å slik sette føring for kor fritidsbustadene skal ligge.



fritidsboliger. Fylkeskommunen anbefaler at planen omarbeides på dette punkt. Anbefalingen er at det på plankartet settes av egne "blå arealer" til turistformål ("varme senger") og at alle områder for fritidsbebyggelse vises gult på kartet. Dersom det i et område ønskes både "kalde og varme senger" bør området deles på planen i et blått område og ettgult område. Dette vil etter deres skjønn gjøre kommunedelplanen til et bedre styringsverktøy, og er bedre med på å sikre områder til turistformål i fremtiden.

*KulturminnevernSeksjon for kulturminnevern i

fylkeskommunen vil vurdere kulturminner spesielt vedutarbeidelse av nye reguleringsplaner på Hovden.

Dette skal avklaras i detaljplan av områda.

*Tas til orientering.

Arkitektkontoet JOB for Hovdestøylen og Hovden høyfjellshotell

Viser til at Hovden har i dag to hoteller som begge er i behov av en betydelig oppgradering og markedstilpassing for å tilfredsstille dagens krav. De meiner at eit markedstilpasset konsept er et leilighetshotell hvor enhetene kan leies ut enten som leiligheter eller hotellrom_ alt etter sesong og kundens ønsker. Dette krever store innvesteringer og meiner ei løsning på hotellenes problem ville kunnevære å slå sammen enhetene til eit hotell med likt antall senger som dagens to hoteller og la den enehotelltomten bli blå(næring) Hovdestøylen og den andre Høyfjellshotellet orange (fritidsbustad).

Høyfjellshotellet legges til området for fritidsbustader. Hovdestøylen skal fortsatt være regulert til næringsbebyggelse med underformål hotell. Det skal ved reguleringsendring lagas ein samla plan for begge områda. Det er ein forutsettning at det samla antallet varme senger oppretthaldas. Område FB8 Høyfjellshotellet vil få ei fordeling 50/50 fritidsbustader og fritidsbustader tilrettelagt for utleige. Det leggas gjennomføringssone på områda H810_03.

Stytingsgruppen CPP Hovden (Colorline)

CPP Hovden har utarbeidet en utviklingsstrategi for HovdenStrategien innebærer behov for 1000 nye varme senger de neste årene og inntil 3000nye varme senger innen 2027. Den økte kapasiteten skal fylles gjennom økt aktivitetsinnhold pådestinasjonen gjennom 3



aktivitetssentra: *CPP-gruppen mener det foreslåtte fordelingsprinsippet 50 % kalde senger og 50 % varme sengerer en forutsetning for å realisere potensialet for vekst i utenlandske gjester til Hovden.*Gruppen viser til at Hovden har behov for å utvikle arealer som er mer rettet mot skulder og sommer. Hovden har potensial til 3 aktivitetssentre.(1) Hegni egner seg godt med sin

beliggenheit i forhold til sentrum og vatn. Stedet bør utvikles med attraktive aktiviteter, og det bør prioriteres arealer til flere overnattinger i området rundt. (2) Det andre området er alpinsenteret, som er tett på natur, hvor type aktiviter i stor grad er gitt. Her kan overnatting og aktiviteter ligge i nærheten av hverandre. (3)Det tredje området er badeland og idrettsområdet som egner seg som sted for videreutvikling av lekeland og andre typer idrettsaktiviteter.Gruppen anbefaler at :*FT8( Alpinanlegget) tas inn igjen i reguleringsplanen som nytt næringsområde.

*FT9 (Badeland/Idrettsplass) tas inn i kommunedelplanen i en utvidet versjon.

* FT12 (Hegni) tas inn i kommunedelplanen som nytt næringsområde og utvides mot vest til Otra.Konseptskisse for dei ulike områdene følger saken.

Prinsipp for fordeling mellom kalde og varme senger (50/50) videreføres. I tillegg ynskjer kommunen å sette krav om at fritidsbustader (kalde senger) i sentrale områder skal være tilrettelagt for utleige (sjå planbeskrivelse)

Tas til orientering

Tas til orientering

Tas til orientering

*FT8 / nå omtala som KF4 legges inn i planen som et område med formål fritids-og turistformål, det legges til grunn prinsippet om 50/50 kalde og varme senger og her skal kalde senger være tilrettelagt for utleie. Det legges opp til høy utnyttelse av område. *FT9/ nå omtala som KF6 område tas inn i en noe utvidet versjon med formål fritids- og turist formål. (50/50)*FT12/ nå omtala som T2 og FT3. Område T2 utvidast noe, men ligg med formål offentleg tenester. Område inn mot vest og Otra FT3 skal kunne benyttas til park og aktiviteter for allmenn bruk. Det skal også vurderas brukt som campingplass.

Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen er særs positive til at kommunen prioritetar ressursar



for å utarbeide ein heilskapleg plan for Hovden. Men har disse kommentarar og varslar motsegn til områder i planforslaget, disse beskrivas punktvis under.

*Fylkesmannen visar til at det i forskrifta for konsekvensutgreiing skal være tilpassast plannivået og vere relevant i høve til dei avgjerdene som skal bli teke. Vidare at konsekvensutgreiinga som ligg føre i denne saka framstår som ei absolutt minimumsvurdering.*Fylkesmannen har ikkje merknader til fordeling 50/50 kalde og varme senger, men vil peike på at funksjonsdeling innan eit område har vist seg vanskeleg å handheve på sikt, også i regulerte område. De ber kommunenvurdere om det ikkje er meir teneleg å ha skilde områder for utleige og privat fritidsbusetnad.

*Fylkesmannen meiner vidare at i område med stort press på areala, anten det er til bustader ellerfritidsbustader, bør kommunen arbeide med klare og påreknelege strategiar for fortetting.

*B2 bustadområde. Fylkesmannen visar til at forslaget somer lagt inn i kommunedelplanen verker lita gjennomarbeidd, og at det ligg ikkje føre særlege vurderingar i høve til nærleiken til vegen, støy, stabilitet med vidare. Noko nærmare grunngjevingfor val av plassering og storleiken finn dei heller ikkje. Fylkesmannen tek atterhald om at vi vil kunneha innspel til dette når ein reguleringsplan vert fremma, og venter at kommunen blant anna legg til rette for positive tiltak for allmenta innan områder som skissert på synfaringa.*FT1 område for fritids- og turistformål ved langrenssarena/Otrosåsen. Fylkesmannen visar til nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og til at

Tas til etterretning, det vil i denne nye 1.gongs høyringa gjerast ytterligare vurderingar.



*Forslaget vurderas vidare i detaljreguleringsprosess, kommunen vil legge til rette for positive tiltak for allmenta i område.

*FT1 takas ut av planen og det leggas til rette for ei etablering av deltakarlandsby (KF7) i kjerneområde for idrettsanlegg/ridehall område. Område skal ikkje



konsekvensutgreiinga som er utarbeidd syner at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens for landskapet, og at turløypene vil bli mindre attraktive.Konsekvensutgreiinga syner vidare at området er kuppert, og at det vil vere vanskeleg å innpassefritidsbustader i det opparbeidde løypenettet. Og vidare at det vil påverke barn og ungesinteresser negativt. For turisme kjem tiltaket også negativt ut då utbygginga vil ha store negativekonsekvensar for løypenettet. Etter synfaring med kommunen er Fylkesmannen samd i dennevurderinga. Vi syner i samband med dette til retningslinene til kommunedelplan for tur- og skiløyper som er kome til etter ein lang og god prosess. Kor står det bland anna: «l nye byggeområder er detkrav om 30 meter grøne korridorar langs stiar og løyper» Fylkesmannen kan vanskeleg sjå at dette kan oppretthaldast i det aktuelle området som er langt og smalt. Av omsyn til friluftsliv og barn og unges interesser fremjer Fylkesmannen motsegn til område FT1.

*FT3 område for fritidsbustader for utleige ved skytebanen i sørenden av Hartevatn. Fylkesmannen visar til at det kjem fram at tiltaket ligg i støysonen til skytebanen.Vidare kjem det ikkje klar frem av planforslaget om tiltaket ligg i gul eller raud støysone jamfør Retningslinje for behandling avstøy i arealplanlegginga T-1442.

Fylkesmannen har difor motsegn til FT3. Motsegnet kan trekkjast dersom støyfagleg vurdering syner at tiltaket ikkje ligg i raud støysone, og det kan gjennomførast avbøtande tiltak i ei evt. gul støysone.

*FT4 og FT5. Områder for fritids-

kome i konflikt med etablerte løyper og arrangement. Område Røyrvikåsen leggas med reguleringsformål grønnstruktur (G1), område skal vidareutviklast med tanke på sommar/vinteraktivitet knytt til idrett, friluftsliv og tilhørande næring

*Ta til etterretning.FT3/ nå H1 Leggas med formål næring og underformål hotell, med forbod mot frådeling av utleie einingane. Ved at overnatting skal skje i forbindelse med deltaking i aktiviteter på anlegget, vurderast også tiltak mot støy som ivareteke.



og turistformål ved Hovden alpinsenter.Fylkesmannen viser til at områda utfordrar kote 860 meter over havet som fram til no har vore øvrebyggjegrense, og at utbygginga vil bli særs eksponert. Dei påpeikar at dette vil sette store krav til reguleringsplanen for å få ein forsvarleg utbygging som ikkje blir for dominerande i terrenget. Fylkesmannen kan akseptere at ein går høgare enn kote 860 i slalåmbakken, men føreset at dette ikkje nyttast som argument frå kommunen til også å byggje høgare opp på fjella andre stader der dette er meir problematisk, særleg i høve til villrein. Fylkesmannen ber kommune ut i frå den utbygginga som no er foreslått sette ei langsiktig grense for utbygging i slalåmbakken.

*Skibru over Otra nord for Hovden fjellstoge/ slakteplassen.Fylkesmannen viser til at det i kommuneplan for tur og skiløyper i Bykle er teikna inn ei skibru over Otra ved Børtemanns-bekken vest for Hovden sentrum og at kommunedelplanen for Hovden ynskjer kommunen at denne brua flytta rett nord for Slakteplassen. Dei har forståing for utfordringane rundt tidligare plassering, men påpeikar at ny plassering ligg mykje tettare på trekkområde for villrein. Fylkesmannen finn det vanskeleg å akseptere denne plasseringa bassert på ein enkel strek på eit kommuneplankart, da dette vil auke ferdsel og aktivitet i området. Fylkesmannen ber difor om at linja som syner skibrua blir teke ut av planen. Kommunedelplanen kan i alle tilfelle ikkje sjåast som eit samtykke til å byggje brua etterverneforskrifta.*Glattkøyringsbane på Hartevatn.Fylkesmannen visar til at forskrift om motorferdsel åpner ikkje for etablering av glattkjøringsbane på dispensasjon fra kommuneplanen. Dersom kommunen ynskjer å etablere ein glattkjøringsbane på

*FT4/nå KF2, FT5/ nå FT2 og KF3. Bykle kommune ynskjer å sette ei langsiktig grense for utbygging i slalåmbakken, etter vurderingar og innspel settast denne til kotemeter 900. Dei ulike områda skal detaljreguleras etter føringar i kommunedelplanen for Hovden.

*Rådmannen har i samarbeid og samtaler med Fylkesmannen kome fram til at ei løysningen skal detaljerast betre i nytt planforslag. Det settas vidare vilkår for gjennomføring:*Trase for skiløype skal på vestsida av Otra følgje elva ned til dagens løype for å unngå løyper nær trekkområde for villrein.*Detaljløysning skal behandlast etter lov om naturmangfold, og det skal søkas dispensasjon frå verneforskrifta for Vidmyr naturreservat.

*Etter samtaler med Fylkesmannen flyttas område for glattkjøringsbane (GB) ned til sørenden av Hartevatn. Det markerast eit område kor det kvart år skal



Hartevatn, må dette gjerast gjennom ein reguleringsplan. I ein slik planprosessen vil interessekonflikter og miljøkonsekvensar bli avklara. l tillegg vil kommunen kunne sette vilkår til bruk av banen. Banen vil uansett ikkje kunne brukast som eit tilbod for turister på Hovden. Om arealet er egna for føremålet må avklarast i kommunedelplanen, det må føreligge i støyutgreiing før det kan takas stilling til dette. Dei vil kome tilbake til om banen kan aksepterast ut i frå kva for konsekvensar ein reguleringsplanprosess syner at tiltaket vil får.Fylkesmannen fremmer derfor motsegn til glattkjøyringsbanen på Hartevatn.

*Fylkesmannen har ikkje merknader til desse områdane: FT2, T1, T2, FB 7, FB1, FB 2 og ny veg over Otra ved sentrum.

søkas om å få gjennomføre arrangement, det kan tillates inntil 10 arrangement årleg. Det vert knytt føresegn til dette i kommunedelplanen.

Tas til orientering

Statens vegvesen STV viser til at det i oppstart av arbeidet ble signalisert at Statens vegvesen ikkje så for seg at vegen vil bli lagt utanfor sentrum, og at det er var opp til kommunen å vurdere om dette er areal som dei vil setje av som ein framtidig korridor. Også at dei signaliserte at dersom riksvegen blir lagt om må kommunen velje ein tilkomst til sentrum. Ut i frå planprogrammet og arealplanen ser de at kommunen ikkje har tatt innspelet/ føringaom ein tilkomst til etterretning, det er blant anna skissert eksemplar på nytt kjøremønster i form av einvegsregulering. Dei visar til Statens vegvesen er opptatt av at det skal etableras vegsystem som er lett lesbare og forståelige for alle trafikkantar og meiner at ein del av desse prinsippa ikkje er tatt omsyn til i planen, dette vil dei komme attende til i neste planfase.STV registrerar at kommunen ynskjer å etablere fleire rundkjøringar, og legg opp til planfrie krysningar av riksvegen.Dei visar til tidlegare møte kor dei

Tas til orientering.Bykle kommune ynskjer å legge RV9 utenom sentrum dette for å gjøre Hovden sentrum bilfri og skape eit sentrum kor turister og fastbuande vil opphalde seg. Det vil framkomme i vidare detaljregulering av sentrum løysningar på tilkomst og kjøremønster. Det vil vidare bli lagt opp til planfrie kryssingar sør og nord for Hovden sentrum, dette for å auke trafikksikkerheit og for at ein ser føre seg ein framtidig auka årsdøgntrafikk og lokaltrafikk.



har sagt at det er tilrådeleg å krysse i plan med tanke på den årsdøgntrafikken som er på vegen, dette er prinsippa dei jobbar etter.

Dersom kommunen ynskjer å etablere bru/ kulvertar så vil ikkje Statens vegvesen motsetteseg dette, men kommunen kan ikkje forvente at dette er tiltak som vert gjennomført i statleg regi.Då dei ikkje har fått tilsendt tilstrekkeleg dokumentasjon til å foreta vurderingar av dei ulike løysingane er dette noko dei vil komme tilbake til i detaljreguleringa.

Tas til orientering. Når kommunen tar endeleg avgjerd på dette, vil det vere naturleg at ein også arbeider for å få statlege midlar til dette.

Hovden alpinsenter Hovden alpinsenter viser til Kommunestyrets vedtak for 1.gangsbehandling og utlegg til offentleg ettersyn der område FT8 og FT9 ble tatt ut. Hovden alpinsenter viser til med ref. uttalelse/ innspill fra CPP Hovden av 04.06.13 at de forstår det slik at dei nevnte områdene svarer til det område dei tidligere har sendt innspel på. De leser vurderingen fra kommunens styringsgruppe (som har vurdert innspillene) dit hen at de stiller seg positive til at områdene inngår i den nye planen. I så måte ønsker deres oppdragsgiver at de nevnte områder tas inn igjen i planen, slik CPP Hovden også foreslår. Bakgrunnen for dette har sammenheng med;1.Hovden Alpinsenter satser på å bli et helårs aktivitetssenter med bl.a. sommerski, sykling og barnas dyrepark. For at man skal få finansiert dette er man avhengig av en større utbygging av senger/ bomuligheter i område, for både utleige og salg. 2.Parkeringsforhold reduseres ikke, snarerer tvert imot de blir bedret ved at man beholder antall parkeringsplasser og bygger nye for utleiesengene.

3.Det presiseres at Hovden Alpinsenter kun har området rundt

Området FT8/ nå omtala som KF4 tas inn igjen i planen, område er noko utvida i forhold til det første forslaget og strekker seg lenger mot nord-øst og innbefatter Strand sin eigedom 2/71.Desse områda blir kombinert formål 50/50 fritidsbustader og fritids- og turistformål. Fritidsbustadane skal være tilrettelagt for utleige.

1.Det vil i område FT8 nå KF4 kunne etablerast fritidsbustader for utleige og salg, fritidsbustadene skal vere tilrettelagt for utleige. Område skal gis ei høg utnyttingsgrad.

2.Det vurderast ikkje som planfagleg riktig å opne for endring av formål på parkeringsareala. Tilstøytane områder rund skisenteret ynskjas utvikla først.

3.Det vil med dette forslaget til plan gis anledning til



dagens parkeringsplass til sin disposisjon, således hjelper det ikke for alpinsenterets del at områdene opp i bakken (FT4 og FT5) reguleres da disse ikke er i deres eie. Bueinheiter ved bunnstasjon i området vil gi mer effektiv drift på utleie.

etablering av bueiningar i områda KF4 og KF5 som skal regulerast saman med store områder i Hovdenut Alpin. (Gjennomføringssone H810_04)

Formelt grunnlagPBL § 11-14: «Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttale og eventuelt fremme innsigelse til kommuneplanen arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det fremgå hvordan virkningen av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt i vedtaket. Det skal også fremgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn.»

Vurderingar og konsekvensar

1. Nye område som er kome inn i plankartet.Område for bensinstasjon sør for Hovden N 1 (om lag vis a vis Hegni). Dette er lagt inn, då vi legg til rette for eit bilfritt sentrum, og då kan bensinstasjonen flyttast på sikt.Nye byggeområde for fritidsbustader på gnr.2 bnr.8. Desse tre områda er vurdert med omsyn til rasfare, og det vert lagt inn delar av to av desse områda, eitt sør-vest for Fjellparken og eitt vest for Djupetjønn. Område for 50:50 fritid/næring ved Tusseland KF 4 er gjort større slik at dette også omfatter Strand sin eigedom gnr.2 bnr.71.Tomta til gamle gard D 3, er lagt inn.Område G 1, Røyrvikåsen, er lagt inn som grøntstruktur slik at det kan vidareutviklast med tanke på sommar- og vinteraktivitetar med tilhøyrande næring.KF6 ved badeland er kome inn att, då rådmannen ser dette som viktig for utvikling av badeland.Det er regulert inn område til tenesteyting ved den nye dagparkeringsplassen på Hovden aust med tanke på fjellredning, løypekøyring og muleg ny brannstasjon.Hytteområdet i Breive er lagt inn som fritidsbebyggelse i samsvar med gjeldane disposisjonsplan.

2. Område som er endra, teke ut.Område til næring ved Røyvikåsen er flytta lenger vest KF 7 slik at det ikkje kjem i konflikt med løypene.(deltakarlandsby som vil kunne serve både skiarena og ridesenter)Område for hestesport ved Rørvikåsen R 1 er utvida slik at det dekker eit større område.Byggeområda i alpinsenteret er lagt opp til kote 900 moh etter avklaring med Fylkesmannen.Dette gjeld KF 2, KF 3, og FT 1.Området Hovdenut, som no er sett av til fritidsbebyggelse skal regulerast saman med KF 5 som er område for næring.Hegni ligg med offentlege formål T 2 og næring, FT 3, slik at etablering av campingplass kan avklarast i vidare detaljregulering.Hovdegrend, H 3 og FHK er lagt tilbake slik det er regulert i gjeldande plan, Hovden sentrum 2006. Område for kraftverksmuseum er teke.



Utviding av Austmannlii sørover er redusert, sjå plankart, slik at noko av det tenkte område for bustadbygging blir fritid, FB 9. Lykkestaden Aust, FB 2 blir utvida nordover.Grøntområde mellom barnehagen og Høyfjellshotellet blir noko utvida slik at skiløypa i sin heilskap blir liggande på det som er regulert grønt.

3. Arealpolitikk for næringsområde (blått/orange)Det er lagt opp til 50: 50 fordeling på ny område regulert til fritid/næring (blått/orange).Vi kan gjennom reguleringsplanproses og utbyggingsavtalar stille krav om at den halvparten som blir regulert til fritid, blir tilrettelagt for utleige.Hovden Appartementshotell og funksjonærbustaden blir til fritid (orange). Omregulering av Høyfjellshotellet til fritidsføremål skal regulerast i samanheng med Hovdestøylen.Nye område med kombinert formål: KF 1, KF 2, KF 3, KF 4, KF 6 og KF 7.Andre som er delvis utbygd og får kombinerte føremål er: Fjellstoga, Hovden Høyfjellssenter og Flatastøylåsen (to område).For alle nye reguleringar skal det inngåast bindande utbyggingsavtalar.

4.Drøftingsmøte med FylkesmannenFylkesmannen fremma motsegn mot skibru over Otra, næringsområde i Røyrvikåsen, næringsområde i Badstogviki og glattkjøringsbane på Hartevatn. Etter drøftingsmøte med Fylkesmannen får vi lov til å legge undergang under Rv 9 og skibru over Otra nord for Fjellstoga, dersom vi legg skiløypa sørover langs Otra, med minst muleg løype i Vidmyr naturreservat/trekksone for villrein. Det må søkast etter verneforskrifta/naturmangfaldslova. Område for glattkøyring på Hartevatn er flytta sør mot Hartevatn Industriområde og det er klausul på at det kan søkast om inntil 10 arrangement per år.Næringsområde ved skytesenteret skal vere for kommersiell overnatting som er knytta til aktivivtetar ved skytesenteret. Dette kan ikkje delast frå.

Når det gjeld motsegn frå NVE blir desse imøtekomne ved at det leggast ut omsynsoner med tilhøyrande føresegner i dei område det er fare for flaum og ras.

Bykle,04.10.2013

Tallak HoslemoRådmann

Vedlegg 1 Høyringsutkast planbeskriving, planføresegn Kommunedelplan Hovden 22.10.2013 2 Høyringsutkast plankart, Kommunedelplan Hovden 22.10.2013 3 1.gongs høyring-utlegging til offentleg ettersyn. Kommunedelplan for Hovden. 4 Høyringsuttale kommunedelplan Hovden 5 2013.06.05 Vedlegg høyringsuttale 6 Innspel område FT9 kommunedelplan Hovden 7 Høyringsuttale KDP Hovden - Uleberg ANS 8 2581øyringsuttaleKDPlan 9 Høyringsuttale KDP Hovden - AS Sætersdalen 10 2507HøyringsuttaleFramside 11 Innspel til kommuneplanen 12 Høringsuttalelse KDP - Samarbeidsutvalget Fjellgardane Skule 13 Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget Fjellgardane Skule til Kommunedelplan



Hovden Sentrum 14 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Anne Bjåen 15 Motsegn til kommunedelplan for Hovden 16 Motsegn til kommunedelplan for Hovden - Bykle kommune 17 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Bykle ungdomsråd 18 Dokument1 Høringsinnspill til Kommunedelplan for Hovden 19 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Barn og unges representant i plansaker 20 Dokument1 Høringsinnspill til Kommunedelplan for Hovden 21 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Hovdestøylen BRL 22 Hovdestøylen BRL - kommentarer til Kommunedelplan Hovden 23 Høyringsuttalese KDP Hovden - Sameiet Hovden Appartment 24 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Hovdegrend AS 25 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Hovden Å 26 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Elektroreparatøren Installasjon AS 27 Kart 28 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Knut Hovden 29 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Stussli velforening 30 Kart 31 Innspel Aust-Agder fylkeskommune 32 Kommundelplan Hovden; Høringsuttalelse 33 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Hovden Høyfjellshotell, Hovdestøylen og BRG

Eiendom AS 34 Høyringsuttalelse KDP Hovden - Styringsgruppen CPP Hovden 35 Motsegn - Kommunedelplan Hovden 36 Merknad til kommunedelplan for Hovden 37 Supplerende innspill KDH - Heggelund & Koxvold arkitekter AS

Melding om vedtak sendast:Partar i sakaAnnonseras i Fædrelandsvennen og SetesdølenGjerast offentleg på Bykle kommune sine heimesider www.bykle.kommune.no

REFERAT FRÅ MØTE MED HYTTEVEL I BYKLE KOMMUNE 04. APRIL 2012 Frammøte: Det møtte 43 personar frå 33 ulike vel. 51 vel var inviterte. Om det blir valgt ny leiar i vela, ber kommunen om å få tilsendt kontaktopplysningar på den nye. På spørsmål frå ordføraren, vart det bekrefta at dag og tid for dette årlege møte passa heilt greitt. Kontaktinfo – Bykle kommune: Rådmann Tallak Hoslemo – [email protected] Assisterande rådmann Inger Lise Grønsand – [email protected] Setesdal Brannvesen IKS [email protected] Destinasjon Hovden – 37939370 [email protected] Ordførar Jon Rolf Næss – [email protected] 1.konsulent / Webredaktør - [email protected] Rådgjevar areal og plan – [email protected]

Rådmann Tallak Hoslemo ønskja velkomen til møtet

Kommunedelplan Hovden - Alle dokument i saka ligg på kommunen sin nettside under ”Kommuneplanar – Kommunedelplan Hovden – undervegs». Høyringsfrist er 1. juni for merknad til planprogrammet og 15. juni:for innspel til planarbeidet. 3. mai kl 18:00 er det ope informasjonsmøte om planarbeidet i Hovden grendehus.

Adresseprosjektet m.m. - v/assisterande rådmann Inger Lise Grønsand: Møtet fekk ei orientering om arbeidet så langt. For å kunngjere ny adresse til hyttene i dei einskilde felta, ba Inger Lise Grønsand om hjelp frå hyttevel-leiarane. Møtet var positiv til dette. Leiarane har kontakt med sine medlemmer via epost. Dei får områdekartet digitalt tilsendt frå kommunen og sender dette så vidare ut til sine medlemmer. Nummer-plate til hytteveggen kan kjøpast på Hovden eller i nærmeste ”Jernia”. Det er viktig at dette vert sett opp snarast mogleg etter at adresse er tildelt.

o Spørsmål om GPS-punkt på Hovden? – Om du f.eks. er medlem av Norsk Luftambulanse,kan du laste ned ei lenke frå denne nettsida. Om du ringer 113 så ser dei kor du er hen/ringer frå. Anten du ringer 110, 112 eller 113 vert du sett vidare til riktig etat. (Google, Luftambulanse).

o Planinnsyn – På framsida av www.bykle.kommune.no kan du søkje opp planer, få fram plankart og tilhøyrande dokument.

o Andre nyttige opplysningar: Tannlegen, Hyttebyklar-sida m.m.

Setesdal Miljø og Gjenvinning – Rådmann Tallak Hoslemo orienterte på vegne av selskapet om nye søppelboder m.m. Sjå www.smg-eh.kommune.no Her ligg det oppdatert informasjon.

o På spørsmål om eigaransvar, vedlikehald, reinhald, drift ble følgjande opplyst: Bykle kommune vil eige bodane og kvart vel vil ha ansvar for å halde det ryddig inne og ute. Ytre bygningsmessig vedlikehald er Bykle kommune sitt ansvar

o Enkelte vel kjem til å sende inn søknad om å få behalde dei gamle søppelbuane for å kunne bruke dei til andre ting.

Destinasjon Hovden – Dagleg leiar Lasse Eidskrem orienterte om selskapet sine hovedoppgåver og gjekk også inn på dei store arrangementa: Hovden Touren (laurdag 17. mars), Color Line Setesdal Tour (laurdag 26. mai) og Setesdalsgildet (laurdag 29. september). Under HovdenTouren deltok 10% av innbyggjarane i kommunen som friviljuge hjelparar. Om nokon av hytteieigarane kunne tenke seg å vere med som friviljuge ved eitt eller fleire av desse årlege arrangementa, er dette berre flott!! Ta kontakt med www.hovden.com!

Setesdal Brannvesen IKS – Egil Kvitne varabrannsjef/leiar førebyggjande, orienterte om gjeldande lovverk, eigars ansvar, plassering av røykvarslarar, slokkjeutstyr, varsling samt krav til rømningsmuligheter ved brann. Det har vore registrert ein del feil med oppføring av piper og ildstader. Dette bør sjekkast ut – særleg gjeld dette avstand til brennbart materiale.

o Feiing – Setesdal Brannvesen har delt kommunen sine hyttefelt inn i 4. Leiarane frå nokre

av vela fekk med seg ei skriftleg orientering om feiing for å bringe dette vidare til

mailto:[email protected]







http://www.bykle.kommune.no/

http://www.smg-eh.kommune.no/

http://www.hovden.com/

http://www.e-h.kommune.no/setesdal-brannvesen-iks.4743657-152521.html

Hanne.heieraas.evju

Utheving

Hanne.heieraas.evju


Vedlegg 2

årsmøtet. Uka etter påske kjem brannvesenet opp og feier dei hyttene som har festa ein spesiell lapp om dette på hyttedøra. Gebyret for feiinga kjem på fakturaene frå Bykle kommune. Denne feie-ordninga vil brannvesenet følgje opp mot dei andre hyttefelta i kommunen.

Kommunedelplan for tur- og skiløyper v/rådgjevar areal- og plansaker Kay Christian Jørgensen. Sjå lenka: http://skisporet.no/austagder/hovden. Jørgensen orienterte om kva som er gjort av løypeplanarbeid i 2011 og 2012 samt synte prioriteringer framover i 2012 og 2013.

Løypene vart kommentert fleire gonger i løpet av møtet. Kommentarer og innspel vert lagt inn i referatet her:

o Hovden vart av VG i vinter kåra til Norges 8. beste langrennsstad. o Fleire av leiarane uttrykte seg positive til løypene, både med omsyn til kvalitet og

oppkøyring og at løypene er knytt saman i eit større nett av sløyfer. At løypene går i nærheten av hyttene er veldig bra og senker terskelen for brukedesse med familie og barn.

o Det vart frå fleire uttrykt positiv vilje til å betale ei fast årleg løypeavgift, slik at dette, saman med kommunens bidrag, vert eit reelt spleiselag.

o Folk vil opp på fjellet – det er også viktig å hugse på løypene på Hovden. o Løypa over Enden vart spesielt etterspurt. Det vart frå dagleg leiar i DH opplyst at

løypemaskinen ikkje kunne køyre på isen over Hartevatn pga forsikringskrav. Heile Enden-løypa er dessutan svært krevjande terrengmessig og det er ikkje lett å lage til ei forsvarleg, god løype her. Eit spørsmål om løypa kan køyrast med skuter og sporkall i dei mest travle vinterferie-weekends og i heile påska, vil bli formidla vidare til løypeansvarleg.

Ordføraran Jon Rolf Næss hadde ordet til slutt: o Langrennløyper og økonomi: Kommunens økonomi er ikkje som tidlegare og dette

har fått konsekvenser for fleire av kommunen sine tenesteområder. o I løpet av dei siste 3 åra har kommunen gjort investeringer for ca 5 millioner kroner i

løypemaskiner og anna utstyr. For 2011 var kommunen sine driftskostnader på løypene ca kr. 2,6 mill + mva. Frå hytteeigarane mottok vi i 2011 ca kr. 250.000.- i løypebidrag. Dette er for lite og ordføraren la vekt på betydninga av eit friviljug, men meir reelt spleiselag. Dette var det oppslutning for i salen. Ordføraren foreslo kr. 1000.- pr. år pr. hytte og oppfordra leiarane til å bringe dette vidare til årsmøter og medlemane og oppfordre alle til å være positive til dette.

o RV 9 – Politisk vert det jobba intenst for å halde trykket oppe for å få bedre vegstandard og ”gul midtstripe” frå Kristiansand til Hovden. Om forslaget i nasjonal transportplan for Rv 9 vert vedteken, er det å håpe at dei siste parsellane kjem på plass innan 2020. Hytteeigarane i Bykle kommune er ei viktig gruppe med stor påverkningsmulighet. Det er difor positivt om leiarane for vela, frå sin kant, kan øve jamnleg press og krav om standardheving av Rv 9.

o Ordføraren orienterte noko om rusforebyggjande arbeid i kommunen.

Han oppfordra også til meir bruk av P-kjellaren i Hovden sentrum. o Andre spørsmål / kommentarer frå salen: o Brøytekant / gangvegen v/Høyfjellshotellet – det ble bedt om at det her vert brøyta ei

opning for fotgjengarar/folk med ski på beina. o Det vart ytra ønskje om å flytte datoen for Hovden Touren da denne kolliderer med

Birken. Det var forståelse for synspunkta, men det vart opplyst at det tok 40 sekund, så var Birken fulltegna! Hovden ynskjer med sitt løp å vere eit alternativ til dette skirennet.

Ref: Astrid Steensby

http://skisporet.no/austagder/hovden

Postadresse: Telefon: 37 93 85 00 Bankgiro: 2835.20.00266Telefaks: 37 93 85 01 Skatt: 6345.06.09414


Bykle kommuneRådmannsstaben

Liste

Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato:2010/40- 49 Inger Lise Grønsand 061 22.04.2013

37938500

Referat frå Påskemøtet 2013

Vedlagt følgjer referat frå påskemøtet 2013 og ei liste over dei hyttefelta som har bom/ikkje har bom. Dersom nokre hyttefelt ikkje har kome med tilbakemelding vedrørande bom ennå,vil vi gjerne ha inn opplysning om dette så snart som råd. Denne opplysninga kan du sende til [email protected]

Med helsing

Tallak Hoslemorådmann

Inger Lise Grønsandassisterande rådmann

Hanne.heieraas.evju


Vedlegg 3

Referat frå Bykle kommune sitt «påskemøtet» onsdag 27. mars 2013med leiarar av hyttevel i kommunen.

Tilstade: Ordførar Jon Rolf Næss, rådmann Tallak Hoslemo, assisterande rådmann Inger Lise Grønsand, tenesteleiar teknisk drift og eigedom Sigbjørn Fossdal, rådgjevar areal og plansaker Kay Christian Jørgensen, 1.konsulent Astrid Steensby. Setesdal Miljø og gjenvinning: Svend Aage Petersen Setesdal Brannvesen: Egil Kvitne. Norsk Luftambulanse v/Lilly Ann Elvestad. Hovden Løypekøyring: Jan Mielke. Det møtte 63 representantar frå 46 hyttevel/sameige. Presse: Setesdølen og NRK Sørlandet.

Alle fekk utlevert program. Dette og referatet ligg her: www.bykle.kommune.no/hyttebyklarEr det ny leiar i velet etter årsmøtet? Send kontaktinfo til: [email protected]

Xxxxxxxxxxxxx

Rådmannen ønskte alle velkomne.

Norsk Luftambulanse v/ Lilly Ann Elvestad: NLA hadde sin påskeberedskap på Hovden i år og presenterte sin organisasjon for møtet.

Kommunedelplan Hovden v/rådmann Tallak Hoslemo:

Planen skal til 1. gongs handsaming i kommunestyret 25.04 og deretter til høyring i 6 veker.

Adresseprosjektet v /assisterande rådmann Inger Lise Grønsand: Møtet fekk ei orientering om prosjektet. Når du får varsel om ny adresse ber vi om at du snarast kjøper inn og fester det nye nummerskiltet på hytteveggen. Oppdatering i kartdatabaser skjer 2 gonger pr. år, neste gong 1.7.2013. Sjå våre nettsider under artikkel «Adresseprosjektet». Her finn du informasjon om alle parseller og tilhøyrande kart. Når du vender deg til kommunen ber vi om at de alltid bruker matrikkelnummeret (gnr/bnr) på hytta/eigedomen og ikkje berre gatenummeret. Spørsmål om skilt: Vi anbefaler å kjøpe typen: 150-25 Husnummerskilt. Alu m/refleksfolie 150 x 150 - kvite skilt med sorte tall og refleks. Einar Torjussen og Jernia m.fl. kan levere desse. Skilt for heile hyttefeltet: Store frittståande skilt er søknadspliktige. Vert skiltet festa på ein vegg innafor feltet, er dette ikkje søknadspliktig.

Bommar i hyttefelta v/assisterande rådmann Inger Lise Grønsand.

Alle vela vart oppmoda om å sende inn opplysningar om det er bom i feltet eller ikkje, saman med

teknisk informasjon. Når vi har fått inn desse opplysningane, vil vi sjå om det er mogleg å finne

felles løysingar og tek då kontakt med alle vela.

Setesdal Miljø og Gjenvinning v/ leiar Svend Aage Petersen:

Møtet fekk ei orientering i henhold til programmet. Kildesorteringa startar 9. april.

Spørsmål: Hentefrekvens i travle tider/høgsesong/jol og påske: Når det er høgtid blir det kjørt så

ofte SMG finn det nødvendig. Rydding i bodene: Ligg det avfall utanfor boden, ber SMG om at

dette vert lagt inn i denne. Når bodene blir avlåst vil berre dei som har tilgang til bodene komme

inn. Det er heilt vanlig husavfall som skal inn i bodene. Må det være nøkkel? Dette er for å hindre

at tilfeldige legg inn avfall i boden og for å kunne halde god orden og system. Fleire meinte at

Hanne.heieraas.evju

Utheving

ordninga med kodenøkkel var tungvint. Kva med systemnøkkel - i staden for kode? I forbindelse

med utleie kan det oppstå problem - men dette må utleigaren gi beskjed om til dei han leigar ut til.

Systemet vi no prøver er i bruk i andre kommunar og har vist seg å fungere. Det dreier seg og om

kostnader knytt til dette. Dersom dette etter ei tids bruk viser seg ikkje å fungere, må vi ta ei ny

vurdering. Kurver for biologisk avfall ligg i bodene – det same gjeld bioposer og det skal alltid ligge

nok poser i boden. Kontainere vert no fjerna i heile kommunen. Dette vil føre til at stort avfall blir

levert direkte på gjenvinningstasjonane.

Vatn og avløp:

Tenesteleiar for teknisk drift og eigedom Sigbjørn Fossdal orienterte om nye reviderte forskrifter om

vass- og avløpsgebyr, netteigars ansvar for drift- og vedlikehald av privat VA-nett samt betingelser

for eventuell kommunal overtaking av privat utbygd VA-nett.

Spørsmål: Kva med vassmålar? Innstallering av vassmålar er frivillig og du betaler for det du bruker. Hytter i et sameige - kvem skal da stå som kontaktperson. Dersom leietakar ikkje betalar, må vi gå på eigar. Ønskjer å legge inn en hovedledning på Ørnefjell. Er det først når du knytter hytta til ledningen at regningen løper? Svar: Ja. Vi treng mindre dimensjon enn 32 mm. Går det an å vurdere tynnere vannledning, f.eks. 10 mm dimensjon? Svar: 32 mm er minste standard dimensjon på stikkledning fram til hyttevegg. Det er nødvendig å dokumentere kven som er netteigar av det private ledningsnettet i feltet. Kostnader ved å få verifisert og sett i stand nettet er det netteigar / grunneigar /hyttefeltet som må betale. For å lage eit kostnadsoverslag kan vi hjelpe til så langt vi har kapasitet. Kvifor er det fastsett at kommunal overtaking av privat utbygd VA-nett skal vere vederlagsfritt? Svar: Kommunen ønskjer ikkje å overta privat VA-nett, men opnar for å kunne gjere det etter søknad/ynskje frå netteigar. Kommunen overtek i tilfelle driftsansvar for VA-nettet for framtida.

Setesdal Brannvesen v/Egil Kvitne, leiar førebyggande avdeling. Møtet fekk ei orientering om brannsikring m.m. – sjå programmet. Kvitne hadde dessutan med seg varsel om feiing til alle hyttefelta på austsida av Rv 9 frå Nordli til Bjåen. Setesdal Brannvesen stiller denne påska med stand v/dagparkeringen og på Skisenteret.

Eigedomsskatt for hus og hytter.

Kort orientering frå ordførar Jon Rolf Næss. Deretter kommentarar frå rådmann Tallak Hoslemo.

Bykle kommunestyre har gjort vedtak om å utgreie fordelar og ulemper ved ei evt. innføring av

eigedomsskatt. Kommunestyret vil drøfte saka tidleg hausten 2013.

Spørsmål / kommentarar/svar:

Det kom kommentarar frå enkelte deltakarar om at det ikkje er ønskjeleg med eigedomsskatt.

Bykle kommune sin løypeplan – v/rådgjevar i areal og plansaker Kay Christian Jørgensen

Det vart orientert om planen og om diverse nye prosjekt og vedlikehaldsoppgåver på eksisterande løyper. Spørsmål/svar: Kva med ei lysløype nord for "Markens" på østsida? Vi ønsker å etablere ei rundløype bort til Børtemannsbekken og tilbake - det er begynt med fundamentering. Det er på veg men det blir ikkje denne vinteren. Kan det leggjast til rette for ei tidlegløype opp til Hartevasstjønn i tillegg til langrennsarenaen? Vi er i gong, men vi kan ikke love når dette er ferdig. Hoslemo vel: Kva med tidsperspektivet på løypa opp Hoslemoskaret? Til våren skal vi vurdere dette og sjå i terrenget kva som må gjerast her, men vi kan ikkje gje nokon lovnad på tid for gjennomføring.

Det daglege arbeidet ved løypekjøyrar Jan Mielke /svar på spørsmål: Jan Mielke har hatt jobb som løypekøyrarer på Hovden i 6 år. Saman med 3 andre løypekøyrarar har han i oppgåve dagleg å vedlikehalde løypenettet. Dette gjer dei med 5 tråkkemaskiner; 3 på Hovden, 1 i Bykle og 1 i midtregionen. I tillegg brukar dei skuter, sporleggjar og trommel. I starten av sesongen produserar dei kunstsnø i langrennsarenaen (avhengig av temperatur), merker løypene etter kvart som snøen kjem og sett ut stikk og skilt i alle løypekryss. Det dreier seg om ca 350 skilt. Dei melder frå om dagens løypetilbod tidleg om morgonen og er synlege gjennom www.skisporet.no Der kan alle sjå kor maskinene er til ei kvar tid. Værforhold avgjer rekkefølgene/tilbodet for neste dag. Dei prøver å vere ferdige før kl 11:00 kvar dag. Seint på sesongen vert løypene køyrt på kvelden då dette gir best sporkvalitet. Enden-løypa vert ikkje køyrt regelmessig. Det er kvaliteten på isen og snøforhold over Enden som avgjer dette. Av sikkerhetsmessige årsaker, vert tråkkemaskinane ikkje brukt over isen. Difor vert siste del inn til Sloaros og løypa over Hartevatn og Enden køyrt med scooter og sporleggar. Det er ikkje mogleg å komme inn i Vesterdalen med maskin før det blir bru eitt eller anna sted. Framover skal skiltparken oppgraderast og fornyast og det skal settjast opp skilt der dette manglar i dei nye løypene. Sommerarbeidet består av søppelplukking/rydding / tynning.

Innlegg frå ordførar Jon Rolf Næss og svar på spørsmål. Eigedomsskatt på hus og hytter. Kommunestyret beslutta å utrede dette fordi kommunen ynskjer å være føre var. Målet var å få kartlagt og vurdert fordeler/ulemper ved eventuell innføring av eigedomsskatt. Kommunen sin økonomi vil framover ikkje være like sterk som tidlegare. Realverdien på skatt frå kraftverk vert redusera og vi må justere gapet mellom utgifter og inntekter. Kommunen har for lengst starta en gjennomgang av alle tenestene for kritisk å vurdere kva slags nivå vi kan/må legge oss på framover.

Løypekøyringa. Dette er ei kommunal (kan-)oppgåve og vi nytter vårt eige selskap; Hovden Løypekjøring AS. Andre kommuner har valgt andre løysingar. Vi har ein godkjent løypeplan og har store ambisjoner på tilbud og kvalitet. Når vi no gjekk inn for å heve avgifta til kr. 600.- pr. eining, var det på bakgrunn av dei store kostnadene vi har med dette. I 2012 var driftsbudsjettet vårt på rundt 3 millionar: Maskiner, diesel, løn, skilt, lys, produksjon av kunstsnø m.m.

Vi takker for løypebidrag som vi har mottatt frå enkeltpersonar og hyttevel. Dette utgjer pr. 22.04.2013 kr. 477.775.- inkl. mva. Avgifta er frivillig og Bykle kommune vil fortsatt dekke hovudddelen av kostnadane, men vi ber allikevel om god drahjelp frå hytteeigarane.

Ref. Astrid Steensby – 22.04.13

Hanne.heieraas.evju


Vedlegg 4

Faun rapport 013 - 2015 Oppdragsg jevar : Bykle kommune

Ny kommunedelplan for Hovden, felt FT 4

Registrering og vurdering av biologisk mangfald,landskap og friluftsliv

- me arbeider med natur

Hanne.heieraas.evju


Vedlegg 5

Faun Naturforvaltning AS 1

Føreord Denne rapporten er laga på spurnad frå Bykle kommune ved rådgjevar Hanne Heieraas Evju. Under arbeidet med rapporten har Kirsten Leira ved Destinasjon Hovden gitt informasjon om viktige friluftsinteresser. Fyresdal den 25.6.2015

Helge Kiland Framsidefoto: Utsikt mot Hartevatn. Foto Helge Kiland


Faun rapport 013-2015:

Tittel: Ny kommunedelplan for Hovden, felt FT 4. Registrering og vurdering av biologisk mangfald, landskap og friluftsliv

Forfattar: Helge Kiland

ISBN 978-82-93373-28-5

Tilgang: Fri

Oppdragsgjevar: Bykle kommune

Prosjektleiar: Helge Kiland

Prosjektstart: 1. juni 2015

Prosjektslutt: 1. juli 2015

Revidert

Emneord: Arealplan, reguleringsformål, biologisk mangfald, landskap og friluftsliv, verdi og konsekvensar

Samandrag: Eit felt på 28 daa er planlagt regulert til caravanplass. Verdien for biologisk mangfald er vurdert som liten og konsekvensen av inngrepet er også vurdert som liten dersom Gåttstøylbekken blir halden urørt der han meandrerer like aust for feltet. Ei skiløype mellom feltet og Hovden fjellpark er viktig for sambandet mellom skianlegga. Elles er også verdi og konsekvens for friluftsliv vurdert som liten. Området er konkavt og plassert imellom tett utbygde område medan inngrepet er relativt stort. Dei landskapsmessige verknadene er derfor vurdert som middels.

Dato: 25.6.2015

Tal sider: 22

Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL

Internett: www.fnat.no

E-post: [email protected]

Telefon: 35 06 77 00

Telefaks: 35 06 77 09

Kontaktopplysningar forfattar: Namn: Helge Kiland

E-post: [email protected]

Telefon: 35 06 77 03/916 32 615

Telefaks: 35 06 77 09

http://www.fnat.no/




Innhald

Samandrag .................................................................................................................................. 4 1 Innleiing .................................................................................................................................. 5 2 Utbyggingsplanar og influensområde ..................................................................................... 6

2.1 Utbyggingsplanar ............................................................................................................. 6 2.2 Influensområdet ................................................................................................................ 6

3 Metode ..................................................................................................................................... 8 3.1 Eksisterande datagrunnlag ................................................................................................ 8 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering ............................................ 8

3.3 Feltarbeid .......................................................................................................................... 8 4 Resultat .................................................................................................................................... 9

4.1 Kunnskapsstatus ............................................................................................................... 9 4.2 Naturgrunnlaget ................................................................................................................ 9

4.2.1 Klima ......................................................................................................................... 9

4.2.2 Berggrunn ................................................................................................................ 10 4.2.3 Kvartærgeologi ........................................................................................................ 10 4.2.4 Landskap ................................................................................................................. 10

4.2.5 Kunstig påverknad ................................................................................................... 12 4.3 Raudlisteartar ................................................................................................................. 12 4.4 Terrestrisk miljø ............................................................................................................. 12

4.4.1 Verdifulle naturtypar ............................................................................................... 12

4.4.2 Karplantar, mosar og lav ......................................................................................... 12 4.4.3 Fuglar og pattedyr ................................................................................................... 14

4.5 Akvatisk miljø ................................................................................................................ 15

4.6. Friluftsliv ....................................................................................................................... 17 4.7 Verdisetjing .................................................................................................................... 18

5 Verknader av tiltaket ............................................................................................................. 20 5.1 Omfang og konsekvens .................................................................................................. 20

5.1.1 Landskap ................................................................................................................. 20 5.1.2 Biologisk mangfald ................................................................................................. 20

5.1.3 Friluftsliv ................................................................................................................. 21

6 Kjelder ................................................................................................................................... 22


Samandrag Bakgrunn Eit område kalla FT 4 er føreslege regulert til bruk som caravanplass med heilårsoppstilling av vogner. Kommunen ønskjer å få vurdert moglege verknader for landskap, friluftsliv og biologisk mangfald. Metode NVE rettleiar 3/2009 - «Dokumentasjon av biologisk mangfald ved bygging av småkraftverk (1-10 MW)» revidert utgåve, er nytta som mal for rapporten. Det er vidare nytta nasjonale rettleiarar for vurdering av landskap og verdisetjing av område for friluftsliv. Verdi for temaet og omfang av inngrepet er kombinert i eit diagram for å få fram konsekvens. Det er utført feltarbeid i området 19. juni 2015. Heile området mellom Fjellparken og Dyregrendi er undersøkt. Verdi for landskap, friluftsliv og biologisk mangfald Den landskapsmessige verdien av området er vurdert som middels. Det er her lagt vekt på Gåttstøylbekken og at området skil seg ut som urørt i høve til dei intensivt utbygde områda omkring. Verdien for friluftsliv er også vurdert som middels, her særleg på grunn av den viktige skiløypa i utkanten av området. Både flora og fuglefauna er undersøkt. Det er ikkje funne naturtypar eller artar som er sjeldne eller særleg kravfulle. Verdien for biologisk mangfald er derfor vurdert som liten/middels stor. Konsekvensar Kombinasjonen verdi og omfang gjev middels negativ konsekvens for landskap, liten negativ konsekvens for biologisk mangfald og liten negativ konsekvens for friluftsliv dersom det blir teke tilstrekkeleg omsyn til skiløype og bekk med kantsone.


1 Innleiing Arbeidet med ny kommunedelplan for Hovden tok til hausten 2011. Ei av målsetjingane med planen er å vidareutvikle Hovden som turistområde. Det finst i dag omkring 2000 hytter i planområdet og det er godkjent reguleringsplanar for nye hytter, mellom anna i Dyregrendi. Kommunen ønskjer å få fleire plassar for utleige (varme senger). Det er i planen sett av to område til campingplass og desse områda er omtala i ei eiga konsekvensutgreiing som ligg ved kommunedelplanen. Om felt FT 4 står det at området ligg nær den overordna grøntstrukturen på Hovden, med ei populær skiløype vest for området. I avgrensinga av området skal det vera teke omsyn til løypa og til Gåttstøylbekken. Det er krav om at bekken og myrane omkring blir nærare vurdert.


2 Utbyggingsplanar og influensområde 2.1 Utbyggingsplanar

Figur 1. Det undersøkte området markert med raud strek. Planområdet FT 4 er vist med blå farge.

2.2 Influensområdet I tillegg til planområdet FT 4 som er 28 daa stort blei heile området mellom Hovden fjellpark på vestsida og Dyregrendi hytteområde på austsida undersøkt.


Figur 2. Kart som viser området med Gåttstøylbekken. Frå www.arealis.no.

http://www.arealis.no/


3 Metode 3.1 Eksisterande datagrunnlag Naturtypar og eksisterande og føreslegne verneområde, verna vassdrag og kulturminne er lagt inn i Naturbasen (www.naturbase.no). Det er også søkt i Artskart (www.artskart.no), der alle registrerte artar etter kvart er lagt inn. I tillegg er det også gjort søk i Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no), som inneheld observasjonar fram til dags dato. Dei observasjonane er ikkje kvalitetssikra. Kjemiske og biologiske data for vatn er henta frå www.vannmiljo.no. Informasjon om vasstype, karakterisering og påverknad er elles henta frå www.vann-nett.no.

3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering Som grunnlag for vurdering av verdifulle naturtypar er det nytta DN handbok 13 (2007) og 15 (2000). Handbok 140 (Statens vegvesen 2006) er nytta som metodegrunnlag for å vurdere verdiar og ringverknader for biologisk mangfald. Det er elles gjort bruk av oppdatert raudliste for truga artar (Kålås mfl. 2010) og truga naturtypar (Lindgaard og Henriksen 2011). Landskap er vurdert i samsvar med Metode for landskapsanalyse i kommunedelplan (Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren 2011). Friluftsliv er vurdert etter Rettleiar M 98-2013 frå Miljødirektoratet. Rapporten elles følgjer malen som er gitt i rettleiar frå NVE (Korbøl, Kjellevold og Selboe 2009).

3.3 Feltarbeid Feltarbeid er utført 19.6.2015, med fugleregistrering frå kl 05 om morgonen. Syngande hannar blei notert. Seinare på dagen blei i tillegg vegetasjon og vegetasjonstypar registrert. På grunn av den seine våren (det låg ennå att litt snø i området), var det lite føremålstenleg å utføre noko registrering med vekt på dekningsgrad av dei ulike artane, som ved t.d. point intercept metoden. Landskapet blei registrert med fotografering frå ulike vinklar.

http://www.naturbase.no/

http://www.artskart.no/

http://www.artsobservasjoner.no/

http://www.vannmiljo.no/

http://www.vann-nett.no/


4 Resultat4.1 KunnskapsstatusI Artskart har Peter Hermansen lagt inn fugleobservasjonar frå mars – april 2014. Terje Sødalhar lagt inn sommarobservasjonar frå 2009 – 2012. Kristansand naturmuseum har lagt innomfattande artslister frå fleire informantar. Det er stort sett vanlege trivielle artar som erregistrert. Mange av fuglane er ikkje typiske fjellfuglar men er vanlege i litt urbaniserteområde. Nokre av dei mest interessante er b låstrupe og strandsnipe. Men det er usikkert omdei har hekka i området.

Det er funne enkelte noko næringskrevjande plantar, som fjelltistel, dvergjamne, gulstorr,tvibustorr, tranestorr og skavgras. Nokre av registreringane kan godt vera frå utanom detområdet som blei undersøkt, i det koordinatane for registreringa tydelegvis omfattar eit størreområde. Enkelte av funna er sannsynlegvis feil, som til dømes dvergtistel og taggbregne.

4.2 Naturgrunnlaget4.2.1 Klima

Figur 3 . M iddeltemperatur og nedbør som normalt for værstasjon Hovden - Lundane. Frå e - klima,www.met.no .

I skianlegget er det i vinter målt nær 2 m med snø. Snøen forsvann ikkje før i slutten av mai.Vanleg årsnedbør er rundt 1000 m m.

http://www.met.no/


4.2.2 Berggrunn Berggrunnen består av granitt. Nord for Godtstøyl er det meir basiske bergartar (matabasalt og amfibolitt/glimmerskifer).

4.2.3 Kvartærgeologi Lausmassane er morene med litt bart fjell og ei breevlvavsetning heilt i kanten sør i området.

Figur 4. Kvartærgeologisk kart. Frå http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/.

4.2.4 Landskap Området tilhøyrer dal og fjellbygdene i Telemark og Agder (http://kilden.skogoglandskap.no.) Landskapet er kjenneteikna av blandingsskog, fleire små og veldefinerte landskapsrom og mange mindre og ofte avsidesliggande gardsbruk (Puschmann 2005).

http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/

http://kilden.skogoglandskap.no/


Tabell 1. Skildring og tolking av landskapskarakter

Tilhøve ved landskapet

Skildring Verdi for landskapskarakteren

Innhaldet i landskapet

Landformer

Del av eit større fjellandskap med Hovdenuten som eit markert innslag i vest og rolegare landformer i aust. Småkupert morenelandskap i sjølve influensområdet

Middels

Vatn Meandrerande bekk gjennom området i aust. Nokre mindre dammar

Stor

Vegetasjonsdekke Nordboreal vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. Røsslyng-krekling fjellbjørkeskog i mosaikk med fattigmyrar

Middels

Arealbruk og busetnad

Området er omgitt av hytter og turistanlegg på alle kantar så nær som i nord der det er ein liten opning mot fjellet

Stor

Kulturhistorie Kolgroper etter jernvinne Liten

Kulturelle referansar

Ingen kjente Liten

Romleg-estetiske tilhøve

Konkav form. Mosaikkprega med Gåttstøylbekken som sentralt element. Naturleg vegetasjon og landskapsform

Middels

Endrings- og vedlikehaldsprosessar

Aktive naturlege prosessar

Gåttstøylbekken meandrerer i landskapet Middels

Landbruk, anna utmarksbruk

Ingen Liten

Bygge- og anleggsaktivitet

Nye hytter under bygging både i Hovden fjellpark og opp mot skisenteret

Stor

Samanhengar og brot

Geografiske og romlege

Området er delt i frå landskapet omkring med vegar, hytter mv.

Stor

Funksjonelle samanhengar

- -

Historiske - -

Nykelelement

Naturskapte Gåttstøylbekken Middels

Menneskeskapte - -


Figur 5. Utsikt over planområdet frå nord

4.2.5 Kunstig påverknad Området er omringa på alle kantar av hytter, vegar og turistanlegg. Men det er ingen tydelege teikn til inngrep i planområdet FT 4 eller i influensområdet ikring. Noko forsøpling i form av bygningsplast og grunnmursplast i bekken og nokre restar etter emballasje, ølboksar mv som kan ha kome frå fjellparken.

4.3 Raudlisteartar Ingen raudlisteartar er påvist.

4.4 Terrestrisk miljø

4.4.1 Verdifulle naturtypar Ingen naturtypar som skal registrerast etter DN-handbok 13 er påvist.

4.4.2 Karplantar, mosar og lav Den dominerande vegetasjonstypen er røsslyng-kreklingfjellbjørkeskog med enkelte gamle furutre. Denne vegetasjonstypen dekker all fastmarka i området. Myrane er fastmattemyr og stear, i hovudsak som mindre flekkar kring Gåttstøylbekken. Myrane er fattige, med unntak av eit lite stykke på austsida av bekken i sør der det syntes å vera meir mellomrike tilhøve. Her blei det registrert bjønnbrodd og svarttopp. Elles er myrane dominert av blåtopp og bjønnskjegg, torvmyrull og diverse torvmosar. Det blei ikkje funne andre meir kravfulle moseartar.


Figur 6. Grynraudbeger

Figur 7. Enkelte større furutre finst i området


Figur 8. Gammalt låg av furu

4.4.3 Fuglar og pattedyr I tabell 1 er det ført opp fuglar og pattedyr som er høyrt eller observert med observasjonspunkt i influensområdet. Tabell 2. Artsliste fugl og pattedyr, med kommentar

Art Kommentar

Skjor Høyrt frå hyttefelt

Kjøttmeis Minst 2 syngande hannar, den eine utanfor området

Granmeis Syngande i influensområdet

Svartmeis Ein syngande utanfor området

Lauvsongar Minst 2 syngande hannar

Bokfink Høyrt syngande frå utsida av området

Kråke Høyrt frå utkanten av området

Gauk Høyrt på ganske lang avstand

Raudstjert Truleg 2 revirhevdande hannar

Gråtrost Observert i området

Gråsisik Fleire streifa omkring/song i området

Måltrost Høyrt syngande på god avstand

Raudvengtrost Syngande frå skianlegget (Alpine lodge)

Ramn Høyrt ropande i Hovdenuten

Raudstilk Eit par hekkande i liten pytt nordvest i området

Laksand Eit par observert i dam knytt til Gåttstøylbekken i sørenden av området


Rype Lort observert fleire stader i området

Hare Eit individ sett. Mykje lort

4.5 Akvatisk miljø Gåttstøylåi meandrerer gjennom austlege delen av området. Bekken er ca 1 m djup og eit par meter brei, med enkelte større loner innimellom. Det dominerande botnsubstratet er silt og finsand, men delar av bekken har også innslag av grus og stein. Det blei observert aure i bekken. Enkelte pyttar og småtjønnar utan direkte tilknyting til Gåttstøylbekken finst også. Nokre av dei kan kanskje tørke inn om sommaren.

Figur 9. Gåttstøylbekken


Figur 10. Dam i sørenden av området

Figur 11. Gåttstøylbekken meandrerer fleire stader


Figur 12. Myrområde med Gåttstøylbekken til venstre. Utsikt mot Hovden Fjellpark

4.6. Friluftsliv Noko forsøpling kan skrive seg frå rasting i området på vinteren. Bortsett frå i periodar med dårleg vær står ikkje området fram som noko spesielt attraktivt til vinterbruk. Ingen tydelege merke etter stigar og ferdsel elles om sommaren blei registrert. Området kan ha ein viss verdi som nærturområde, og her er spesielt bekkar og dammar sentrale element. At det finst fisk i bekken er positivt for born på dei næraste hyttene. Frå Langrennsarenaen blir det kjørt opp løype til alpinsenteret. Løypa er ca 3 km lang med start ca 775 moh og endepunkt 809 moh. Høgaste punkt i løypa er 836 moh. Løypa gjeng i ytterkanten av planområdet forbi Hovden fjellpark og blir fyrst og fremst nytta som eit samband mellom skianlegga og ein tilkomst til det andre løypenettet på Hovden. Kristiansand orienteringsklubb (KOK) hadde for nokre år sidan turorienteringspostar i området, men mange av brukarane syntes terrenget ikkje var framkomeleg nok (Kirsten Leira, Destinasjon Hovden).


Figur 13. Utsnitt frå løypekart for Hovden. Frå www.skisporet.no

4.7 Verdisetjing Området er vurdert å ha middels landskapsmessig verdi. Tabell 3. Verdisetjing landskap

Verdikriterium Grunngjeving

Mangfald og variasjon ** Mosaikk mellom fastmark og myr. Morenehaugar og bergryggar

Kontinuitet *** Aktiv naturleg prosess knytt til Gåttstøylbekken

Heilskap og samanheng * Noko samanheng nord-sør

Brot og kontrast ***** Området skil seg markert ut i frå intensive utbyggingsområde ikring

Tilstand og hevd ** Bare naturtilstand

Inntrykk ** Noko gøymt, blir lagt lite merke til

Lett å lese ** Morenelandskap

http://www.skisporet.no/


Høyre til og identifisere seg med

* Betyr lite i dag

Samla verdi: Området er ein rest av eit landskap nede i dalen som er sterkt forma av hytter og turistanlegg. Blikkfanget i landskapet er Hovdenuten og fjella i nord. Området blir i den samanhengen lagt mindre merke til

Verdien for biologisk mangfald er liten/middels. Det er bare funne vanlege artar. Ingen sjeldne eller truga artar er påvist.

Verdivurdering Liten Middels Stor |---------------|---------------|

Verdien for friluftsliv er vurdert etter ein poengskala der området kjem i kategorien viktig friluftsområde, hovudsakleg på grunn av skiløypa i kanten av området. Tabell 4. Verdisetjingskriterium for friluftsliv, poengskala frå 1 til 5.

Tema Vurdering Poeng

Brukarfrekvens Middels (stor vinter, liten sommar)

3

Regionale og nasjonale brukarar Regionale og lokale brukarar 3

Opplevingskvalitetar Litt (vinter), noko (sommar) 2

Symbolverdi Ingen 1

Funksjon Korridor for løype mellom skianlegg

4

Eigna til bruk Ganske god 4

Tilrettelegging Oppkjørt skiløype, elles ikkje tilrettelagt

2

Kunnskapsverdiar Ganske få (Gåttstøylbekken, kolgroper)

1

Lydmiljø -

Inngrep Ganske fritt for inngrep 4

Utstrekning Stort nok 4

Tilgjenge God 5

Potensiell bruk Ganske lite potensial 2


5 Verknader av tiltaket 5.1 Omfang og konsekvens 5.1.1 Landskap Inngrepet er ikkje visualisert i form av kart, bilete eller tridimensjonale modellar. Oppstillingsplassar for vogner blir planert ut i ulike nivå tilpassa grunnforma i terrenget. Omfattande infrastruktur i form av vegar, elektrisitet, internett mv. vil også sette sitt preg på området. Myrar og andre forsenkingar i området blir fylt igjen. Gåttstøylbekken blir teken vare på og får høve til å ha ein naturleg meandrering som i dag. Tiltak mot flaum blir vurdert. Tabell 5. Skjema for vurdering av konsekvens

Utbyggingsføremål: Reiseliv Verknad for landskapskarakteren i delområde FT 4 med Gåttstøylbekken

Reguleringsføremål FT 4: Caravanplass for heilårsbruk

Landskapskarakter: Konkavt område, småkupert utan markante landskapstrekk men med Gåttstøylbekken som eit viktig element

Verknad på landskapskarakteren: Landskapet innan utbyggingsområdet FT 4 vil endre karakter i stor grad Direkte arealinngrep: Planering av oppstillingsplassar og infrastruktur Nærverknad: Vognene vil vera lett synlege frå hyttene ikring, særleg frå Hovden fjellpark. Synleg fjernverknad: Tiltaket vil også bli lett synleg frå alpinanlegget i nord. Ringverknad: Ikkje vurdert Konklusjon: Campingvogner blir lett synlege og kan ikkje på same vis som med hytter kamuflerast med torvtak og tømmerkledning, til dømes. Men dersom ein fyrst skal ha eit slikt område er det vanskeleg å finne noko i nærleiken som høver betre. Påverkingsgrad: Stor negativ

Verdi: Middels verdi

Konsekvens av utbyggingsføremålet: Middels negativ konsekvens

Tilråding til planen:

5.1.2 Biologisk mangfald

Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. |----------------------|---------------------|----------------------|----------------------|

Kombinasjonen av verdi og omfang får den samla konsekvensen av tiltaket til å bli liten negativ for biologisk mangfald.


Figur 14. Gradering av konsekvens. Frå metoderettleiar for landskapsanalyse (Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren 2011).

5.1.3 Friluftsliv Caravanområdet er planlagt slik at det skal gå klar av skiløypa. Vognene vil nok kunne redusere opplevingsverdien ved å gå i skiløypa noko, men opplevingskvaliteten er ikkje hovudmotivet for bruken av løypa. Særleg for hyttene i Dyragrendi bør Gåttstøylbekken ha kvalitetar som stimulerer ungar til leik og bruk av nærområdet.


6 Kjelder Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk

mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006, oppdatert 2007. www.dirnat.no. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren 2011. Landskapsanalyse. Framgangsmåte

for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. – NINA Temahefte 12: 1-279. Korbøl, A., Kjellevold, D., Selboe, O-K. 2009. Kartlegging og dokumentasjon av biologisk

mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. NVE veileder 3/2009.

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Trondheim.

Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.

Miljødirektoratet 2013. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Veileder M98-2013. Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45

landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Statens vegvesen 2006. Håndbok-140 for konsekvensutredninger, del II a. Revidert utgave. Digitale kjelder Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/ Naturbase: www.naturbase.no Berggrunn og lausmassar: www.arealis.no Lokalitetsdatabase for skogområde: http://borchbio.no/narin/ Vann-nett: http://vann-nett.nve.no/innsyn/ Vassregistreringar: http://vannmiljo.klif.no Nedbørfelt og hydrologi: www.nve.no Meteorologisk Institutt: www.met.no Landbruk: http://kilden.skogoglandskap.no/ Kontaktpersonar Kirsten Leira, Destinasjon Hovden

http://www.dirnat.no/

http://www.artsdatabanken.no/

http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx

http://www.naturbase.no/

http://www.arealis.no/

http://borchbio.no/narin/

http://vann-nett.nve.no/innsyn/

http://vannmiljo.klif.no/

http://www.nve.no/

http://www.met.no/

http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=SATSKOG

Documents

SVAR PÅ KLAGAR TIL VEDTEKEN KOMMUNEDELPLAN FOR …bykle.custompublish.com/getfile.php/3129116.2245... · Telefaks: 37 93 85 01 Skatt: 7855 05 09414 4754 Bykle Epost: [email protected]